PARADOKS #1
“BRODER BRANHAM HADDE ET BUDSKAP SOM VAR FRA GUD”
Forkynt Av Broder Lee Vayle
11. mars 1984
Det er sannelig et privilegium å få komme inn i Ditt hus. Det Du har gitt oss, for at vi skal tilbe i det, så vi kan bli kjent med Ditt Ord. Vi priser Deg for det. Herre. Vi ber om at Du vil ta enhver tanke til fange til den Allmektige Guds ære. Slik at Ordet skal settes pris på, slik at Det skal nytes og suges inn. Og slik at Det skal svelges ned på en slik måte at Guds Ord blir kjød og menneskekjød blir Guds Ord.
Vi vet at disse er store hemmeligheter, disse er ting som vi ser inn i. Og vi tror også. Herre, Det forgår i blant oss. Vi takker deg for Nåde og Herlighet denne formiddag. Vi er lykkelig over å over gi oss til Deg. I Jesu Navn, vi ber Amen. ( Sitt ned)
l¤ Vi går nå inn i Budskapet “Paradoks” og det vil ta ganske lang tid å gå igjennom det. Jeg skal begynne på side 2.
Og Broder Branham sier: “Jeg pleier vanligvis å tale lenge, men jeg har satt opp Skriftstedet mitt og notatene mine slik at jeg ikke skal tale for lenge. Jeg ønsker å be for de syke mens jeg er i Phoenix.”
(Vayle) Nå dette er selvfølgelig i Phoenix, i januar 1965.
2¤ Nå, emnet er selvfølgelig “Paradoks”. Og dere vil legge merke til, endatil før han leser noe Skriftsted som har tilknytning til emnet, eller for å benytte det som en tekst eller i en sammenheng, så begynner ham på innledningen. Og i denne innledningen sier han:
*(13) (Branham) “Nå, det Budskapet som Herren har tildelt meg – noen ganger blir, vet du, disse tingene temmelig ømtålige. Og slik har det vært i alle tidsaldre. Og jeg har gjort mitt beste i å stå med Det. Dette er noe. Og hvis jeg ikke talte den tingen som Gud sa jeg skulle si, og det var, og det ikke var av Gud, da ville Han… så ville det ikke være i Ordet. Men hvis det er i Ordet, og er et løfte for denne time, da føler jeg at jeg gjør det som er rett. Fordi jeg bare prøver å holde det Han har lovet for denne time.
*(14) (Branham) 0g når du mange ganger kommer på tvers av en eller annen i deres teologi, da får de deg fort i vrangstrupen. Men det var ikke slik det skulle være. Jeg forsøker på å… Jeg finner vennene mine blant dem som kommer fra alle disse forskjellige konfesjonsmenighetene, o.s.v. , men jeg får aldri de brødrene i vrangstrupen. Nei, du og du, jeg går til deres menigheter, overalt hvor de lar meg komme, og taler. Men vi burde ikke få hverandre i vrangstrupen på grunn av disse små oppfatningene.
*(15) (Branham) Men vet du, hvis jeg sa noe annet enn det som er i mitt hjerte, ville jeg være en hykler. La det være langt fra meg! Kanskje jeg må møte Ham en dag som en synder, men jeg ønsker sannelig ikke møte Ham som en hykler. Jeg ønsker å være sann. Og dersom jeg bare sa : Vel, jeg skal hoppe over dette, for resten av dem tror det der og dette der. Ja, hva slags person ville jeg da være? Da kunne dere ikke ha noe tillit til meg, og jeg kunne ikke ha tillit til Gud eller meg selv, når jeg så lett gikk på et kompromiss.”
* (Dette er paragrafer som Broder Vayle leser fra i Branhams hefte- o.v.s. )
3¤ (Vayle) Nå, la oss begynne på det igjen. Han sa: “Nå, med det Budskapet som Herren har tildelt meg, og forkynnelsen av Det, blir disse tingene temmelig ømtålige. Slik har det vært i alle tidsaldre.”
(Vayle) Nå, han henviser naturligvis til det faktum, at vi begynner der tilbake i tiden etter at det ble mørkelagt i den Romersk Katolske kirke, noe som varte i 400 år, helt til Luther kom. Og akkurat i det minutt da Luther brakte fram Ordet om rettferdiggjørelsen ble det veldig ømtålig. Det ble stikkende. Og det forårsaket at mange, mange, mange hundre tusen døde. Det førte med seg en fryktelig død. Og de døde til og med før det, slik det var tilfelle med Antipas i Åpenbaringen 2:13.
Ap 2: 13 «Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Og du holder fast ved Mitt navn. Du fornektet ikke Min tro, heller ikke i de dager da Antipas var Mitt trofaste * vitne, han som ble slått i hjel hos dere, der hvor Satan bor.»
* (Martyr. K. J. V.))
4¤ Nå, også under Wesley var dette veldig ømtålig fordi han kom ut fra Luteranere, og de gjorde sitt beste i å forfølge dem og ødelegge dem. Og så kom Pinsevennene ut av Wesleyanerne, og da rottet selvfølgelig Luteranere og særlig Wesleyanerne seg sammen for å ødelegge dem. Det var svært ømtålig. Og nå henviser Broder Branham selvfølgelig til det faktum, at han bringer noe som er ømtålig, fordi det går imot deres lære. Dette plasserer ham rett ved siden av Luther og ved siden av Wesley, selvfølgelig. For hver av dem hadde det samme problemet på sin tid. For folket kommer ikke til å like det, spesielt siden Pinse-ismen (Pinsevenneopplegget)) er basert på følgende opplegg:
«Halleluja, vi har aldri hatt noen leder. Jo daq. Jo daq. Denne tingen bare datt HELT åpen og tydelig rett i fanget på oss, vi vet alt. Og det var ingen som stod i spissen for det.»
(Vayle) Selv om det faktisk er Charles Parham som mer eller mindre er faren til denne avvikelsen (villfarelsen)) som finnes i det landet som kalles Pinsebevegelsen.
5¤ Nå, han sier: “Det Budskapet som Herren har tildelt meg i denne tidsalder, er et ømtålig ett.”
(Vayle) Så det synes temmelig klart, at det autorative opplegget (oppfatningen)) til konfesjonsmenighetene, som er Protestantene, tilsynelatende får en masse respekt for det grunnleggende. Og derfor har troende, i den betydningen av Guds nåde, kommet opp med det som skal være endetids forståelsen av denne tidsalder. Det som folket mottar som en prediken om et løfte, noe de aksepterer, de som tror på det grunnleggende. Dette som har med Herrens komme å gjøre: Som omfatter Bortrykkelsen, Dommen, Befrielsen av Israel, Nederlaget til antikrist. Oppstandelsen av de rettferdige, og et Tusenårige Styret av Kristus i Menigheten sammen med Israel som kobles inn i en stor målestokk (med det menes: At de skal bli ført tilbake til det stedet hvor de alltid har håpet at de skulle få være, for at de bokstavelig talt skal kontrollere verden fra det området som kalles Palestina, og spesielt fra Zionfjellet hvor det skal foregå store ting med Kongenes Konge i blant oss).
6¤ Nå, blant de troende, er det på alle disse punktene uenighet på nesten hvert punkt. Men imidlertid, fordi de er enige om det grunnleggende, så eksisterer det en politisk hensiktsmessig harmoni blant dem. Men den er ikke åndelig, den er bare hensiktsmessig.
Nå, Broder Branham sier: “Ting blir temmelig ømtålige.”
(Vayle) På bortrykkelsens kassetten sa han: “Virkelig rart.”
7¤ (Vayle) Nå, la oss gå til Apostlenes gjerninger 23, 6-9, og vi skal se at det var DETTE øremerket de hadde, de som levde der i tidsaldrene. Det kan ikke være på noen annen måte. Slik var det begynte, og alle og enhver som har så mye som har 5 gram evner til lese skikkelig om hva som har foregått ned gjennom tidsaldrene, vet at dette er sant.
Apgj. 23: 6
6 «Da nå Paulus visste at den ene del av dem var saddukeere og den andre del fariseere, ropte han ut i Rådet: Brødre! Jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Det er for håp om de dødes oppstandelse at jeg står her for retten!
7 Da han sa dette, ble det strid mellom fariseerne og saddukeerne, og hopen delte seg.»
(Vayle) Nå, den der var veldig lett. Du må splitte opp en gruppe på grunn av et enkelt prinsipielt standpunkt. For er det, eller er det ikke en oppstandelse? Jo da, flokkene splitter seg her, naturligvis. Greit.
Apg23:8-10
8 «For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ikke noen engel eller ånd, en fariseer en lærer begge deler.
9 Det ble nå rop og skrik, og noen skriftlærde av fariseerpartiet stod fram og tok uenigheten opp. De sa: Vi finner ikke noe ondt hos dette mennesket! Tenk om det var en ånd som talte til ham, eller en engel?
10 Uenigheten ble nå så voldsom….»
(Vayle) Og uenigheten ble så heit med stakkars kjære Paulus i deres midte, at de tenkte han kunne bli drept, så de førte ham bort. De tryllet ham bort. Nåvel, det er ikke så galt. Men når man kommer til et sted hvor Protestantene er splittet opp i ca. 400 grupper, og minst et par dusin av dem er hovedgrupper, og man finner en mann som kommer fram ved endetiden – ja om det da virkelig er tilfelle at det kommer fram en mann – som kommer slik Kristus kom fram, og stod og kastet en bombe i hode på dem ved å fortelle dem at omtrent alt de lærte var galt. I virkeligheten hadde de ikke rett i noe, skjønt noen av navnene de hadde var svært riktige. For dette her er jo sant: Det andre komme. Tilsynekomst, guddommelig helbredelse, født på ny, dåpen med den Hellige Ånd, rettferdiggjørelse, helliggjørelse, vandring, lys (helt klart), sannhet. Nesten alle temaene deres var riktige, men ikke det som var inne i dem. Det var som Kristus sa om folket der tilbake på Hans tid, at de var graver. Det så forferdelig fint ut på utsiden, men de var fulle av døde menneskers ben.
8¤ Har dere noen gang sett de gravene de har? Reis ned til Louisiana. Der kan de ikke begrave dem nede i jorda, fordi det er for mye vann. Så man drar til noen av disse stedene og besøker noen av disse mausoleer, de er så vakre som et hus. Om du ønsker å krype inn i et av de bygningene som ligner på et skall sammen med resten av bena, så er det greit nok. Men jeg oppfatter ikke dette som noe godt.
9¤ Nå, lytt! Han sier: “Budskapet…” ((Og så setter han i gang.)) “Det Budskapet som Herren har tildelt meg.”
(Vayle) Nå, det er temmelig mye stolthet i det, sier du kanskje? Nå, det kommer veldig fort til å berøre en eller annen. Fordi han forteller deg at han har noe som ingen annen har:
”Herren har tildelt meg.” Og han sier: Det kommer til å bli temmelig ømtålig, det som jeg har å si.
(Vayle) Nå, la oss simpelthen lese på det Budskapet.
(Branham) “Jeg har forsøkt å stå med Det. Og hvis jeg ikke talte den tingen som Gud sa jeg skulle si….”
(Vayle) Nå, NUMMER l: Han forteller dere at Gud sa noe til ham. Han sa ikke han leste det i Bibelen. Han sa: Gud fortalte ham.
10¤ (Vayle) Nå, spørsmålet kommer: «Hvordan vet du at det er Gud?» Og når du snakker om dette med å høre, hvordan kan du da vite at det var GUD som sa du skulle si det. Hva snakker du om?
(Branham) “Nå, hvis jeg ikke taler den tingen Gud sa jeg skulle si.”
(Vayle) Sa han ikke at han leste det? Nei, det sies (i talen)): HAN sa til ham, at han skulle si det.
(Branham) “0g om det ikke var av Gud.”
(Vayle) Nå, legg merke til hans forsvar.
(Branham) “… da ville det ikke være i Ordet.”
(Vayle) Nå, han sa om det ikke var av Gud, da ville det ikke være i Ordet. Så derfor, om det var av Gud, ville det være i Ordet. Ok.
11¤ Nå, det treffer *Joe Smith ganske hardt – den der Mormon tullballet (grisevasken)).
Åh, gutten min, hvor de sprer seg. Nåvel, alt som har polygami i seg vil spre seg voldsomt fort. Du forestiller deg at du kan ha Gud og dine lyster også, du er liksom sprø oppi nøtta di. Jada! Forkynn det, Broder Vayle! Nåvel det er stemmer også. Jeg er ikke så skarp i hodet, men jeg er ikke dum heller.
*(Josef Smith, var stifteren av Mormonerkirken, og han utga seg for å være en profet))
12¤ (Branham) “Hvis det ikke var av Gud, ville det ikke være i Ordet. Hvis det er i Ordet, og er et løfte til denne time.”
(Vayle) Hva om det er i Ordet, og er et løfte til en annen time? Nåvel, hva er det som får Broder Branham til å sette seg selv opp som et tids ur. Og dette som kommer her, kommer de heller ikke til å like:
(Branham) “Det er i Ordet, og det er et løfte til denne time, så da kjenner jeg at jeg gjør det som er rett. Fordi jeg bare forsøker å holde det Han lovet for denne time.”
(Vayle) Det er greit. Legg merke til! Det som Gud sa, og det som Gud sa er i Ordet, og Det er et løfte som Han sa, som er i Ordet. Og Det er for denne time, og han holder seg til Det. Det er akkurat Åp. 3, 14 og 22.
Åp 3:14
14 «Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: »
Åp 3:22
22 «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!»
13¤ (Vayle) Det er bra. Dette er noe som allerede er skrevet, som må bli talt av denne budbærer, fordi Den sier i vers 22:
««Den som har et øre, la han høre hva Ånden sier….» (K.J. V.))
(Vayle) Nå, dette er noe som utvilsomt er Åp. 10, 1-7.
Åp 10:1-3
1 «Og jeg så en annen mektig Engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky, og regnbuen var over Hans hode. Hans ansikt var som solen, og Hans føtter som Ildsøyler.
2 l hånden hadde Han en liten, åpnet bok. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden.
3 Og Han ropte med veldig røst, som når en løve brøler. Da Han hadde ropt ut, talte de sju tordner med Sine røster.»
(Vayle) Nå, den høye røsten var ikke et løvebrøl, det var en høy røst som når en løve brøler. Så dette er tydeligvis ikke løven, løven av Juda stamme. Men den taler tydeligvis med den samme styrke og med de samme ord som en løve. Husk! Den første tidsalder hadde en løve, det var syv tordner som uttrykket (uttalte)) med Sine røster.
Åp 10:4-7
4 ««Og da de sju tordener hadde talt, ville jeg til å skrive. Men jeg hørte en Røst fra himmelen som sa: Sett segl for det som de sju tordener talte, og skriv det ikke!
5 Og Engelen som jeg så, som stod på havet og på jorden, løftet Sin høyre hånd mot himmelen,
6 og Han sverget ved Ham som lever i all Evighet, Han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det: Nå er tiden omme!
7 Men i de dager når den sjuende engelens røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal også Guds hemmelighet bli fullbyrdet…»
(Vayle) Det er bra. Der har dere det. Den Syvende Menighetstids budbærer taler som om han tydeligvis har hørt fra den Ene Mektige som kom ned. Og ved den tid, skulle Guds hemmeligheter være ferdige (fullbyrdet)). Med det menes: At de er fullførte, pusset opp, fullendte. «Det som er fullkomment er kommet.» Ikke se etter noe annet! Og dette vil gjøre Evangeliet ferdig, de gode nyhetene til Evangeliet, slik som Gud forkynte for Sine tjenere profetene. Så dette vil være en profet. Og han vil bringe det som allerede har blitt kunngjort, det som allerede har blitt lagt frem. Det vil ordne opp med hele saken. Alle hemmelighetene vil bli behandlet.
14¤ Og naturligvis, nå kommer vi litt på forskudd, fordi jeg skal vende tilbake senere. Dere vet at – at Åp. 10: 1-7, henviser til det Peter kaller den Herre Jesu Kristi komme. Og han sier vedrørende Den, at vi var øyenvitner til et forbilde av denne begivenheten i en visjon. Men nå skal den virkelige tingen Fremvises.
2Pet 1:19-20 «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som et lys som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og dagstjernen (morgenstjernen)) går opp i deres hjerter.
20. For dere Vet først og fremst dette……
(Vayle) Nå, her er det som dere ser etter, FØR det kan bli en fullbyrdelse av det kommende kongeriket.
(20)) «FØR et lys kan lyse på et mørkt sted, FØR dagstjernen (Morgenstjernen)) kan gå opp i deres hjerter, VIT dette.»
(Vayle) Nå, dette er hva dere hva dere må VITE:
(20))««At intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning ,»
(Vayle) Når det dreier seg om denne tiden. Men det skal komme frem på den måten som profetien kom.
(Vayle) Nå, lytt! Idet dere VET DETTE:
(20)) «At intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning.»
(Vayle) Dette kan ikke bli løsrevet ut av sin sammenheng. Dette må være i en sammenheng.
Nå, Den sier : At «tydningen» er det samme som «givingen av det,» dette som er:
(21)) «de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.» (Pet l: 21.))
Og husk! På Forklarelsens Fjell {Forvandlingens Fjell.)) fikk Peter og dem som var sammen med ham, en vurdering (en informasjon)) om det faktum, at: (Matt 17: II)) «Elias må sannelig komme først.» (K. J. V.))
15¤ (Vayle) Det er bra. Vi vet at dette også er: l Tess 4:16 ««For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop…»
(Vayle) Vi vet Det er også: Ef 1:17 «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings And inne i Kunnskap om Ham,
18 og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige,
19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.» (K.J. V))
(Vayle) Det er også Mal. 4: Mal4:1-6
1 «For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.
2 Men for dere som frykter Mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under Sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.
3 Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dag Jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud.
4 Kom i hu Mose lov, Min tjeners lov, den jeg gav ham på Horeb for hele Israel, både lover og bud!
5 Se, Jeg sender dere Elias, profeten…
6 …. skal vende fedrenes hjerte til barna, så Jeg ikke skal komme og slå landet med bann.»
(Vayle) Det er det umulig for dem å tro. De vil ikke tro Det.
16¤ (Vayle) Greit. Broder Branham sier: “Budskap! Budskap! Jeg har et Budskap som er ved endetiden.” Og han sa: (Branham) “Det kommer til å bli tilbakevist.”
(Vayle) Nå, du vil legge merke til at han bønnfaller dem om å ikke tilbakevise ham, og ved å begrunne det med sitt eget moderate holdning appellerer han til deres respekt.
(Branham) “0g når du mange ganger kommer på tvers av en eller annen i deres teologi, da får de deg fort i vrangstrupen. Men det var ikke slik det skulle være. Jeg forsøker på å… Jeg finner vennene mine blant dem som kommer fra alle disse forskjellige konfesjonsmenighetene, o.s.v. , men jeg får aldri de brødrene i vrangstrupen. Nei, du og du, jeg går til deres menigheter overalt. De lar meg komme og tale. Og vi burde ikke få hverandre i vrangstrupen på grunn av disse små oppfatningene. ”
(Vayle) Nå, dere legger merke til at han sier: “Små oppfatninger.” Noe som betyr at de ikke vil mistro ham vedrørende hovedlærer, men de vil avvike fra det med deres tankegang. Og når de gjør det, så la oss forstå dette: At selv om han var veldig moderate med dem for å oppnå deres respekt, for at de skulle lytte til ham. Så er det ikke mulig at Guds Ord kan forandres, selv ikke et eneste Ord. Så blir et Ord forandret, da har det Løftet ingen virkning lenger. Da virker det bare ikke lenger.
17¤ (Branham) “Men vet du, hvis jeg sa noe annet enn det som er i mitt hjertet.”
(Vayle) Nå, bønnfaller han dem med sin oppriktighet, og han bønnfaller dem for å få frem deres oppriktighet.
(Branham) “Men vet du, hvis jeg sa noe annet enn det som er i mitt hjertet, ville jeg være en hykler. La det være langt fra meg. Kanskje jeg må møte Ham en dag som en synder, men jeg ønsker ikke møte Ham som en hykler.”
(Vayle) Nå legg merke til dette! Han ydmyker seg helt dypt ned.
(Branham) “Men jeg ønsker sannelig ikke møte Ham som en hykler. Jeg ønsker å være sann. Og dersom jeg bare sa : Vel, jeg skal hoppe over Dette..”
18¤ (Vayle) Nå, legg merke til! Her oppe sa han:
*(14) (Branham) “Men vi burde ikke få hverandre i vrangstrupen på grunn av disse små oppfatningene. ”
(Vayle) Nå følg med!
*(15) (Branham) “Men vet du, hvis jeg sa noe annet enn det som er i mitt hjertet, ville jeg være en hykler. La det være langt fra meg. Kanskje jeg må møte Ham en dag som en synder, men jeg ønsker sannelig ikke møte Ham som en hykler. Jeg ønsker å være sann. Og dersom jeg bare sa : Vel, jeg skal hoppe over dette, for resten av dem tror det der og dette der. Ja, hva slags person ville jeg da være? Da kunne dere ikke ha noe tillit til meg, og jeg kunne ikke ha tillit til Gud eller meg selv, når jeg så lett gikk på et kompromiss.”
*(16) (Branham) ” Enhver må ha noe som de er sikre på. Og det er bare det som er grunnlaget for din tro, dette at du har visshet. Men inntil du er sikker, dersom det er et spørsmål, skal du bare la det ligge til du har fått visshet.”
(Vayle) Nå snakker han om et Budskap som han må være sikker på. Han sier:
(Branham) “Det ble sagt til meg. Det er i ordet. Det er for denne time. Så jeg holder meg fast i Det.”
Vayle) Nå, han sier:
(Branham) ” Dere ville ikke ønske at Jeg er en hykler ved at jeg prøvde å forkynne på en slik her, til en eller annen, så det skulle behage folk. Men samtidig er jeg invitert til deres menigheter, for jeg får dere ikke i vrangstrupen. Men vær så snill, forvent ikke av meg at jeg bare skal forkynne noe som passer inn, når jeg ikke kan gjøre det! Til og med disse små punktene må jeg forkynne om, slik at hele tingen faller på plass.”
19¤ Han sier: (Branham) “Nå, det Budskapet som Herren har tildelt meg.”
(Vayle) Greit. La oss gå til l Joh. l:5. Johannes snakker om et Budskap:
(1 Joh. 1:5.)) «Og dette er derfor budskapet..»
(Vayle) Legg merke til det!
(l Joh. 1:5.)) «Og dette er derfor budskapet vi har hørt av ham…»
(Branham) “0g hvis jeg ikke talte den tingen som jeg hørte fra Gud.”
(Vayle) Gjør hva dere vil med Det. Et Budskap er derfor noe som blir hørt.
20¤ 2 Tess 2:13 «« Men for dere, brødre, som er elsket av Herren, – for dere skylder vi alltid å takke Gud, fordi han fra begynnelsen har utvalgt dere til frelse, ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten »
(Vayle) Nå.
(2 Tess 2:13)) « Men for dere, brødre, som er elsket av Herren, – for dere skylder vi alltid å takke Gud, fordi Han fra begynnelsen har utvalgt dere ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten »
(Vayle) Som er det samme som høringen av Ordet.
21¤ (Vayle) Å høre Ordet. Nå, legg merke til det: Å høre Ordet! Nå, den samme forståelse….. Jeg leser i l Tessalonikeme….Jeg må komme tilbake til l Tessalonikeme, men det er om akkurat den samme tanken. Men jeg skulle lest den først. Unnskyld.
1 Tess 2:13:
««Derfor takker vi også alltid Gud for dette: Da dere fikk det Ord ((Dette er høringen av Ordet som er Guds Ord.)) som vi forkynte, tok dere imot det.»»
(Vayle) Det står det samme over her i 2Tess 2,13. Det er den samme forståelsen (av det)).
Nå, i Hebreerne 4: 2 ««For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem. »
(Vayle) Det er dette å høre Ordet.
Nå, når du bruker dette « å høre Ordet, » er det ensbetydende med at det er et Budskap. Det er Noe som blir hørt. Nå, det er egentlig det, det betyr på Gresk. Dette med å høre Ordet betyr at det er et Budskap.
Nå, l Tess 2:13 og Heb 4:3, baserer man seg særlig på ordet ««høre». Det er derfor det kalles for å høre et ord.
««Høre» på Gresk, innebærer tanken om en sanselig oppfatningsevne, som egentlig er «høringen» av det. Det betyr: Det kan faktisk bli hørt. Det betyr også: Å oppfatte, å sjeldne hva det virkelig dreier seg om. Så dette er mekanikk og dynamikk samlet, og illustrasjonen finner man i
Apgj. 17: 20 «For underlige ting bringer du oss for øre! Vi vil derfor gjerne vite hva dette skal bety.»
(Vayle) Nå, de hørt hva som ble forkynt, men de forstod ikke hva som ble sagt. Nå, så dette ordet, hørelsen av ordet. Budskapet, har inne i Seg to tanker. Folk kan høre det med sine ører, men det kan hende de ikke forstår Det. Dernest er det disse som vil få mekanikken, og deretter vil de få dynamikken, som Broder Branham kalte det.
22¤ (Vayle) Ok. Nå, la oss gå til 2Tim 4: 3-4
2Tim 4: 3-4
3 «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.
4 De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.»
(Vayle) Nå, det er ikke det at de ikke kan høre, som om de var døve. De vil ikke høre. De lukker igjen sin ører for ikke å sjeldne det.
Heb5:11
11 «Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å utlegge, fordi dere er blitt sløve til å høre.»
(Vayle) Det ordet sløve betyr egentlig: Ørene er sløve. Akkurat som når du er i ferd med å bli døv. Greit. Derfor benyttes det også med denne forståelsen. En ting som blir hørt, et budskap, eller en belæring. Det er det vi ser på.
23¤ Nå, det jeg forsøker å få deg til å forstå, er at Broder Branham sa: Jeg har et Budskap. Det var noe som jeg ble sagt, noe som jeg hørte, noe jeg forstår. Nå er turen kommet til at jeg snakker til dere, og dere lytter til meg. Dette er det som har gått oppover gjennom tidsaldrene, og jeg er en del av det. Så jeg forteller dere noe. Nå lytter dere til meg, men det er ikke nødvendig for dere å tro at dere forstår det eller får tak i det. Jeg lærer dere noe. Og idet du hører på ham, får du tak i noe.
24¤ Nå, la oss gå til Joh. 12: 38-40.
Joh 12:38-40
38 «Det var for at dette ord hos profeten Esaias skulle bli oppfylt – som han har sagt: Herre, hvem trodde det budskap vi hørte? Og hvem ble Herrens arm åpenbart for?
39 Derfor kunne de ikke tro, for også dette har Esaias sagt:
40 Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem.»
(Vayle) Nå, dere legger merke til i det der, at disse menneskene helt positivt så hver eneste ting, og de hørte hver eneste ting. Men det betydde ikke det for dem som det skulle ha betydd. Nå, la oss gå til
25¤ Matteus 13:10-17:
10 ««Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser?
11 Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.
12 For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har.»
(Vayle) Nå, han har ikke noe sted dypt der inne til Ordet og får ikke tak i Ordet, så han mister alt.
Matt 13:13-15:
13 «Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.
14 På dem blir Esaias profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne.
15 For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt,»
(Vayle) Ser du, de begynner å bli døve.
«« og sine øyne har de lukket til,» (Vayle) De begynner å bli blinde.
15 « så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og bli omvendt så jeg kunne få lege dem.
16 Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.»
(Vayle) Der har der skjelningen, ser du.
16 «Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. »
(Vayle) Greit. Så, Broder Branham, hadde et Budskap. Og ifølge visjonen var han over her i Heb 6:1. Nå, den visjonen var etter Ordet. Heb 6:1-8
1 «La oss derfor gå forbi den grunnleggende læren om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom.
3 Og det vil vi gjøre, om Gud tillater det.
4 For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige And,
5 og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, 6 og så faller fra, de kan umulig igjen fornyes til omvendelse, siden de på nytt korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham offentlig til spott.
7 For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som den dyrkes for, får velsignelse fra Gud.
8 Men bærer den torner og tistler, da er den unyttig og forbannelsen nær, og det ender med at den brennes. »
(Vayle) Nå, du legger du merke til i dette her: At de går videre til det fullkomne. Og ved denne tid legger de ikke grunnvoller mer, de går videre til det fullkomne. Så derfor trenger du ikke bekymre deg for de ting. Du kan simpelthen legge de på hylla.
Nå, hva er det som mangler ved endetiden? De Syv Tordner. Og når du får alle de Syv Tordner i under åpningen av de Syv Segl, har du fått alt. Så derfor på denne spesielle tid, så var Broder Branhams visjon om en mann som gikk ut og sådde. Og sædfrøet kom opp og han visste med en gang: At det der var hvete, og det der var ugress, fordi det var innhøstningstid.
26¤ Det er greit. La oss gå tilbake til Matteus 13 i lyset av Hebreerne 6: Matt 13: 3-9. 18-23.
3 «Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5 Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6 Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll.
9 Den som har ører, han høre! »
27¤ (Vayle) Det er greit. La oss gå til 18 og 23 vers for å få tydningen:
18 « Så hør da dere lignelsen om såmannen:
19 Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde »
(Vayle) Nå, dette har allerede funnet sted under Kristus. Nå, må det hende igjen.
19 « og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien.»
(Vayle) Det er greit. Dere legger merke til dette her, om det er noen som hører Ordet og ikke forstår, kommer den onde og røver det som er sådd. Dette er den som mottar frøet ved veien. Greit. Det som skjedde her var at det fantes ikke et sted der det Ordet kunne slå rot. Han hadde ikke et sted for Ordet.
20 « Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det,
21 men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.»
(Vayle) Nå, den mannen har ingen sæd i seg. Han er ikke sæd, for det er ingenting som kan holde seg til det Ordet.
22 «Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.»
(Vayle) Det kan være den uforstandige jomfru. Nå, broder Branham advarte oss , mot å være det sorten, akkurat her.
23 «Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll.»
(Vayle) Nå husk på! Det er fruktord og ordfrukt, og det er basert på en forståelse. Så denne Bruden vil ved endetiden være et hundre, seksti, og sytti foll. Hun vil ha Ordet, og hun vet hva som skal utføres med Det. Det er derfor vi snakker om ånd, kjærlighet, og Ord. Og viser at frukt som er utenom Ordet, og nådegaver som er utenom Ordet— selv om de har begge deler innenfor der — kan begge deler bli fremvist ved disse folkene som er falske.
Vi fant ut at kjærlighet gikk bort, slik at det kunne bli levd et liv som kommer til bringe den frem. Og dere finner ut: At det er ett som er med Ordet. Nå, det er ikke så vanskelig å forstå. Det er lett. Det er bare så vanskelig komme seg ut av veien.
28¤ Nå, ved endetiden ser du hva Broder Branham står opp imot i forkynnelsen av dette Budskapet. Det skal være en fullstendig tilbakevending til den Herre Jesu Kristi dag: En såmann gikk ut for å så. Og Han sier: ««Hør, dere hyklere. Dere vet dere er Abrahams sæd, men dere er sannelig ikke hans barn.» Han sa: ««Jeg skal fortelle dere grunnen til at dere hater meg. Det er ikke noe sted i deres hjerter for Mitt Ord.»
(Vayle) Nå, det finnes disse som ikke har Det. Nå, det er disse ved den gamle steinete veien der. Himmelens fugler bare kom å slukte, slukte, slukte, slukte i seg frøet. Det er en stort scene Det er et sirkus. Det er en masse tullball (grisevask)}. Du ser, de kommer og de går, og de er ikke sæd fra førstningen av. Der har man de etterlignigs-troende som bare henger omkring og lager problemer for dere.
29¤ (Vayle) Så tror jeg vi har en klasse nr. 3. Jeg tror faktisk at det er de uforstandige jomfruer. Herrens Ord kom til de uforstandige jomfruer. Hva sa de? Se på denne tingen her. De sa alle sammen: ««Ah, se på denne tingen her.» Og de uforstandige jomfruer sa: ««Nå, bare et øyeblikk. Vet du, det er det vi står for. Halleluja.» Åh, de sier: ««Det er rett. Det er rett. Det er rett.»
Men de kan ikke ta presset. De vil innrømme realiteten og sannheten, men deretter vende seg bort.
30¤ Så har du disse som kan ta presset, fordi de er sæd fra begynnelsen av. De har en plass for Det. Så det blir en guddommelig forening. Og de går bare rett videre. De vil bære et hundre foll. De vil bære seksti. De vil bære tretti.
Slik som Broder Branham sa: “Den lille vaskedama, har fått en til to lydbånd, hun klarer det fint.”
(Vayle) Men dere legger merke til i dette her, så det dreier seg om at Ordet bringer frem Frukt i mennesket, Størrelse på det Liv som befinner Seg i mennesket. Nå, ikke la det floke seg til vedrørende manifestasjonen. Vi snakker om mennesker.
(Slutt en på første side av kassetten)
31¤ Nå, Den sier at ved endetiden, skal disse folkene (nå, la oss ta en titt på Det), kommer disse falske salvede til å være en temmelig farlig flokk, og Broder Branham må stå der og plukke dem ut (avsløre dem)). Guds Ord har nå full virkning som Dommeren:
(Heb 6:4-6)) «For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd,
(5)) og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,
(6)) og så faller fra, de kan umulig igjen fornyes til omvendelse….»»
(Vayle) Det er denne Elias som står her og forteller alt det som hendte, og selveste visjonen til Peter blir oppfylt nå (da han var på Forklarelsens Berg)), for Guds rike kommer fullt ut til syne, og alt er rede for oppstandelsen og Forvandlingen, rett her. Og så avviser de det helt.
32¤ De vil på nytt korsfester Guds Sønn for seg. Nå, hvem kan gjøre det? Israel kan ikke gjøre det, for når Han kommer Tilsyne, mottar de Ham. Men i Matteus 12 når Han kommer til Hedningene, hater de Ham, og de prøver å korsfeste Ham:
(Heb 6:7-8)) «For den jord som drikker regnet… og bærer grøde til gagn»
(Vayle) Hva er den jord? Det er oss – mennesker. De er lager av mulm (jord)).
(8)) «..som ofte faller på den. »
(Vayle) Vil den bringe fram urter (grøde))? Vil den bringe fram hvete? Vil den bringe fram en opprinnelig skapning? Nå, følg med!
(l Mo 1:24)) «Og Gud sa: La jorden bringe frem.»
(Vayle) Bring frem hva? Fra den sæd (frø)) som var der. Det vil bringe fram fra denne jorden. Følger du meg i det jeg sier? Den sanne sædmanifestasjonen er Kristi legemer herliggjort. Resten av dem
33¤ Ok! Et Budskap. Godt. Vi kan ikke stoppe her. Vi går tilbake dit hvor jeg tok dere for en stund siden, som er l Peter. Vi starter med 2 Peter for å begynne med endetiden. Peter sa:
««Mine elskede! Dette er det andre brevet jeg skriver til dere.»
(Vayle) Det andre. Ok.
Det er starten på kapittel 3, som ikke er noe annet enn en fortsettelse av kapittel 2, som sier:
««Ved den tid når denne profeten kommer frem- »
(Vayle) Når den visjonen som han har hatt blir til visshet ved å bli virkeliggjort: Dette om at det blir masse falske lærere der, ettersom det var falske profeter der.
(Vayle) Nå, de falske profetene var Korah, Datan, og Abiram, den gjengen der, fordi dette er Utvandringen.
(2Pet 2: 1)) «Og disse lærere vil føre inn sine vranglærer som fører til fortapelse. »
(Vayle) Dette er endetiden, tiden med flommen. Sodoma og Gomorra, Bileam, Moses, hele greia. Og dere legger merke til, at han snakker om de falske salvede.
««De kommer til å vende tilbake som hunder til spyet, og som sugger tilbake til å velte seg i sølen, »
(Vayle) Fordi de aldri hadde vært fra begynnelsen av. Nå advarer ham folket, og han sa:
(2 Pet. 3:1-18)) «Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse…»
34¤ (Vayle) Så derfor, begynner temaet ved endetiden – hvor Broder Branham kommer med sitt Budskap – over her i l Peter. Nå, la oss bare se hva han sier i 2. Pet 1:10-12. 14:
10 «Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble,
11 for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.
12 Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere. ((Som er fremfor dere, rett nå.))
14 Jeg vet jo at Jeg snart må legge ned mitt tempel, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg.»
(Vayle) Vel, han sa: ««For det var ikke eventyr vi fulgte, da vi fortalte dere disse ting i det første brevet.»
(Vayle) Men han sa: ««Jeg så den visjonen som gikk forut for det.»
(Vayle) Profeten vil komme, han vil opprette det. Og når han gjør det ««vil Dagstjernen stå opp i deres hjerter.» Greit. Forståelsen vil komme på denne tid fra Lyset som blir spedt utover ved det stadfestede og manifesterte Ordet til den Allmektige Gud. Greit.
35¤ Så derfor er vi over her i l Peter. Og vi skal gjøre slik vi har gjort tidligere, vi skal lese fra Wuest Oversettelsen (en bibeloversettelse)).
1 Pet 1:3 «La Gud og Faderen av vår Herre Jesus Kristus blir lovpriset som presset oss til å gjøre,»
(Vayle) Som Gud tvang, bokstavelig talt presset til å gjøre det. Gud overtok. Det er akkurat som en bil blir presset fremover ved bensin. Med en gang den kommer til forgasseren i motoren, tenner gnisten den. Gud påtvinger.
(l Pet 1:3)) «Som ved Sin store miskunn har fått oss til å bli født på ny, så vi har et levende håp. Dette levende håp har blitt en realitet gjennom mellommanns virksomheten ved Jesu Kristi oppstandelse ut ifra de døde.»
(Vayle) Nå, Han kunne ha brakt ut hver eneste en sammen med Ham, for så vidt, når det dreier seg om Hans evner og allmakt. Men det ville ha blitt et rot, fordi allmakt må bøye seg for allvitenhet, som legger frem alle hensiktene til Gud.
36¤ Jeg vil at du skal legge merke til dette! Guds plan ville aldri ha virket, om det ikke fantes en «Oppstandelse Ut Ifra,» som betyr at bare noen av de døde blir oppreist.
Med andre ord: Han tar noen med, og andre blir latt tilbake, til det kommer et annet tid.
««Han tar En,» (Matt 24)) og så fører Ham deretter i neste omgang ut noen. Men resten av dem blir der de er. «Det resulterer i at de mottar en arv,»
dvs.: Noe som noe som du har i kraft av din fødsel, noe som både:
l Pet 1:4-5)) «Ikke kan forgå, eller er urent og vil svinne hen.»
(Vayle) Nå, ditt håp vil ikke svinne hen. Og derfor, det som er knyttet til ditt håp, kan ikke svinne hen. Med andre ord: Ord og gjenstand blir ett.
37¤ (IPet 1:4-5)) «..til en arv som er …»
(Vayle) Og vi skal snakke om en arv på en annen dag i fremtiden.
«« ..til en arv som er oppbevart og nå blir passet på i et ««bankhvelv» for dere i Himlene – dere som konstant ved Guds makt blir passet på ved hjelp av tro til DEN FRELSE som er ferdig til å bli åpenbart i den siste sesong,»
(Vayle) som er *epokeaktig og strategisk i sin betydning. Vi gikk innpå det der sist, gjorde vi ikke?
* (Hvilket betyr: Den innleder en ny epoke, en ny tidsalder))
38¤ Greit. Det ordet sesong betyr: En fastsatt tid eller en riktig tid. Nå, denne siste sesongen er en den siste spesielle tiden, eller den siste definerte tiden. Det er nøyaktig den tiden der Gud med Sin visdom for øye, har lagt frem på rettmessig måte hvordan Han må gjøre ting. Og dette er den tiden når Han skal utføre denne presise formålstjenlige profetisk begivenhet.
Nå, legg merke til, at denne arven, denne som har blitt fullbyrdet ved Hans ««oppstandelse ut ifra» – den som vi nå har del i – er i en ««sesong for åpenbaring.» Således kan man ikke skille mellom denne sesongen og dets åpenbaring – for Det er jo Den samme som gjør kjent for oss at Den er her. Det er hva Peter sa, og han forteller dere: At åpenbaringen av det skjer når Elias kommer, og dette begynner å sette folket i den sesongen, og sesongen sammen. Og så forstår de den timen og Dets hemmeligheter.
Nå, legg merke til, at dere kan ikke ha tro for dette. Det er helt umulig, uten at det er timen. For du ser, håp betyr: Inderlig forventning. Og den inderlige forventning som vi har, er at Kristus har blitt oppreist fra de døde – Han er ved Faderens høyre hånd. Og alt dette blir bevart for oss der til den bestemte tid for det håpet. Det er som en epoke, og Det er som en strategi – Og vi er i Det. Vi bare vet dette etter at det har blitt en kjensgjerning slik det ble åpenbart av profeten.
39¤ Nå, vi fant sikkert og visst ut hva «epokesaktige» var, det betyr at det tilhører en epoke, eller epoker, og at det dreier seg om det som er en epokes natur:
Dette som har å gjøre med at det er en spesiell tid som markerer seg ved dets karakter som skiller det ut fra de andre tidene. Det er begynnelsen på en hvilken som helst periode i historien som skiller seg ut fra andre tider eller noe lignende, eller (det kan være)) et tidspunkt, som skiller seg ut ved en spesiell begivenhet eller den situasjonen som eksisterer der og da.
Okey, «den situasjonen som eksisterer der og da» er «å være tilstede på den skueplassen der vi skal motta denne arven.» Der er noe som Han anskaffet oss, som er oppbevart og som venter, og det er den siste sesongen. Det er ikke mer. Det er strategisk. Det er selvfølgelig strategisk, for «strategi,» betyr strategisk. Som betyr: En generals forhold, eller en generals funksjonstid. «« Som er krigsskueplassen for eller den kunst arten som består i å kombinere og anvende krigsmidlene gjennom planlegging og dirigering av en store militær operasjon som er i full sving.» Dette er Skriftstedet for denne time, den epokesaktige sesong:
(l Tess 4:16)} «Herren steg ned fra himmelen med et militær kommandorop,»
(Vayle) For å få alt sammen i orden. Greit. Det er sesong for en militær operasjon. Og militære operasjoner krever bestandig at det kommer til en konfrontasjon, eller hvorfor har vi dem ellers?
40¤ Nå derfor er Ropet, som er Budskapet, et konfrontasjonsbudskap. Stemmer!
Nå når vi har for oss dette med den siste sesongen – husk da på: ««Åndelig mat i rett tid» – på en fastsatt tid, som er den riktige tiden i den siste sesongen, i den siste sesongen her borte. Husk da dette er «regnet som faller bare engang for alltid.»
Jorden får syv fullstendige utgytelser av Ordet: En for hver menighetstid. Og ved endetiden er det et modningsregn. Det senregnet er et modningsregn. Greit. Nå la oss forstå det, for vi driver ikke med å lure oss selv. Det står over her i
Jakob 5:7 «Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter med lang tålmodighet på den, inntil Han har fått tideligregnet og senregnet.»
“”Inntil Han…….”
(Vayle) Husk Jesus Selv sa: ««Jeg vet det ikke når det er og Jeg har ikke den autoriteten. Den er i Min Faders hånd.»
(Vayle) Nå når dette blir gitt til Ham blir det til senregnet. Han ble gitt det førsteregnet (tidligregnet)). Men tider og sesonger er bevart i Faderens hender.
41¤ La oss gå til Apostlenes gjerninger. (Apgj. 1:6)) «Vil du gjenreise riket for Israel?
( 7)) Han sa til dem; Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av Sin Egen makt.»
Han sa: “Dere vet ikke når det er, og Jeg vet ikke når det er. Men Jeg venter. ”
(Vayle) Han iakttok alle menighetstidene mens de gikk fremover med en lang tålmodighet. Vet dere hvorfor Han hadde tålmodighet? Fordi Han ikke ville miste en av dem. Han har ikke bare tålmodighet, men lang tålmodighet. Og lang tålmodighet er det som foregår nå, det har gått langt over tiden. Nå har Han mottatt Det. Ikke sant? Han tok Boken, ikke sant? Han kom ned. Hva gjorde Han? Han ga det senregnet, det tideligregnet – den perioden med det senregnet, var det jeg skulle ha sagt. Greit. For husk, at tideligregnet må falle igjen! Det er tideligregnet, senregnet, og både tideligregnet og senregnet skal falle i den perioden. Greit.
42¤ Vi kjenner den perioden vi er i. Her er den: (Jak 5:7-9)) «Vær tålmodige, brødre, og styrk hjertene,» ((Peter sa samme tingen.))
(8)} « for Herrens Nærvær nærmer seg!» (( Legg merke til dette!))
(9)) «Klag ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli fordømt. Se, Dommeren står for døren.»
(Vayle) Nå det fortelles deg rett her: Ikke kav deg opp. Ikke prøv å tenke dette ut. Bare vent på Den, du, for Dommeren står ved døren. (Åp 3:20)) «Se, jeg står for døren og banker.»»
(Broder Vayle banker på prekestolen.)
««Ved tiden for senregnet, bring meg tidligregnet, kom inn og ha nattverd ham, og ham med meg, i Sønnens Nærvær, den endelige modningen.»
Husk! Det er helt nødvendig å ha senregnet for å modne komet. Det stemmer. Komet kan bare modne på senregnets tid, og senregnet må bringes tilbake igjen for å gjennomføre den siste finpussen, for å modne den i solen. Nå står Han der som Dommeren, kasteskovlen er i Hans hånd.
43¤ (Vayle) Nå. (l.Pet 1:5-7}} «I den sesongen skal dere konstant fryde dere med en fryd som uttrykker seg i en seirende begeistring. Skjønt dere for en liten tid, på den nåværende tid, om det muligens er behov for det: Har blitt sorgfulle midt oppi mange forskjellige slags prøvelser, for at GODKJENNELSEN av deres tro – den tro som ble undersøkt ved prøvelse med det for øye å bli godkjent, og den godkjennelsen er mer dyrebar enn godkjennelsen av gull som forgår, selv om gullet blir godkjent ved ildprøvelse …
GODKJENNELSEN AV DERES TRO måtte bli oppdaget etter å ha vært undersøkt under lupen for at den skulle resultere i lovprising og herlighet og ære ved tiden for åpenbaringen av Jesus Kristus.»
(Vayle) Nå, dette forteller dere noe her: At tilsynelatende fantes ikke «åpenbaringen av Jesus Kristus » på den tid da dette ble skrevet. Han skulle komme.
Nå husk! Broder Branham sa: “Johannes så ham som Dommeren.” Her er Han rett inni Skyen. (Broder Vayle peker på bildet av Skyen.)
(l Pet 1:8-9)) « Ham elsker dere på grunn av Hans dyrebarhet, enda dere ikke har sett Ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser Ham. Og dere fryder dere med en usigelig
(( en fryd som ikke er mulig å uttrykke)) og herliggjort glede,
(9)) i anledning av at dere vinner fram til enden for deres tro: (( som er den avsluttende)) sjelenes frelse.» (Vayle) Nå, den avsluttende sjelens frelse? Hva er det? Nåvel, avsluttende er avsluttende. Det vil være den siste tid. TEGNET. Hemmeligheten. Hele den beseglingen inn i den siste tid.
Åp 10:7
7 «Men i de dager når den sjuende engelens røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal også Guds hemmelighet bli fullbyrdet, slik som Han forkynte for Sine tjenere profetene.»»
44¤ (Vayle) Nå. (l P et 1:10-11)) « Om denne frelse gjennomførte profetene en omfattende gransking og ransaking, de som profeterte om den spesielle nåde som var skjebnebestemt til dere.»
(Vayle) Husk nå på! ««Den nåde som var skjebnebestemt til dem.»
(Vayle) Det er det Han snakker om. Om den siste sesongen, den epokesaktige eller strategiske sesongen. Nå. «Idet de ransaket hvilken sesong det gjaldt, eller hva slags karakter den sesongen hadde, eller det Kristi Ånd i dem viste fram til ((viste tydelig frem til)) når Han forut vitnet om Kristi lidelse og den herlighet som skulle komme etter lidelsene.»
(Vayle) Nå, legg merke til hva Han sier her. Alle og enhver ønsker bare å la deres tanker gå dit deres tanker går. Nå, jeg ønsker ikke at dere skal la deres tanker gå dit deres tanker går, fordi det ikke er så veldig klokt av dere. Ikke i Lys av denne Åpenbaringen. Pass du på hvert eneste Ord! Nå, folk som leser dette, de sier: ««Jada, du ser disse profeter, de visste om det første komme og korsfestelsen, og de kunne ikke plassere det.»
(Vayle) Det er ikke hva som Den sier her. Det var oss de ikke kunne plassere! Ved tiden for denne åpenbaringen av korsfestelsen. Det kunne de sannelig ikke! Gud holdt det skjult til dette øyeblikk. Jesus visste det ikke. Han sier at Han ikke gjorde det .
45¤ (Vayle) Nå. {IPet 1:10)) «Om denne frelse…» (Vayle) Hvilken frelse? Den nåværende. På denne tid. 1P et 1:10)) «Den avsluttende sjelens frelse.» (Vayle) Vel du sier:
««Blodet har blitt utgytt. Hva er det som må til? »
(Vayle) Vet du, ingen kunne finne ut av det. Nå, disse mennene studerte Skriften på samme måte som folk gjør akkurat i dag. Så nettopp på den viset som disse på Kristi dag aksepterte Skriften som Guds Ord, men ikke kunne plassere Skriften inn i Dens tid og deres stilling til Den og inne i Den, slik gjør de også i dag.
Det er en spesiell nåde som er skjebnebestemt til oss i den epokesaktige, siste sesongen, som er l Tess 4:16.* Men av seg selv gransket de sesongene og dets karakter. De ville plukke den ut. De ville øremerke den. De trakk sine konklusjoner og de foretok en tolking av den. Det ligger masse ting i det som du kan plukke ut og øremerke og du tenker at nå har du riktig løsning på det. Og hver gang så kommer du frem med en Sodoma og Gomorra situasjon.
Nå, hva er en Sodoma og Gomorra situasjon? Billy Graham og Oral Roberts som forkynner korset og blinder deres øyne. Det er hva den er. De er ikke i det hele tatt klar over Elohim og profeten. Den epokesaktige sesongen med Guds nåde forlanger Nærværet, som alle sammen gjør den feilen at de ikke ser, utenom noen få.
*( l Tess 4:16 16 For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels rost og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.))
46¤ Nå, Peter starter her, og sier klart ifra, og han sa at disse folkene kunne ikke finne ut av det. Og fortsatt kan de ikke finne ut av det, fordi de tenker at forkynnelsen av korset kommer til å få dem ut av Sodoma og Gomorra. Det får dem ikke ut av Sodoma og Gomorra. Det kan ikke det, fordi de er blinde.
Nå, øye og øret er den ene og samme tingen. Deres øyne har blitt blinde. Deres ører har blitt døve. Så det er ikke mulig for dem å få tak i sannheten. Og derfor er det slik, at Blodet som står der, gagner dem ingenting. Og nå begunstiger Blodet bare Bruden, og venter på de hundre og fire og førti tusen.
Nå lytt! Hedningene har vært blinde alle disse årene mens de har dratt ned til Israel og forkynt en korsfestet Kristus. Glem det! For de kommer inn i det Femte Seglet ved utvelgelse! Nå, si det til noen utenom oss, vet du, da ler de og spytter deg i ansiktet. Det stemmer. Og de samme folkene som tror på suverenitet, der Gud utvalgte en før verdens grunnvoll og forlot den andre. Har ikke nok åndelig vett til å forstå tilintetgjørelsen. Si meg, hvorfor ville Gud la noen leve, og leve, og leve? De er så totalt blinde.
47¤ Nå, de kjente ikke sin tid. Og Peter sa det er en nøkkel til hele tingen. Han sa det er best du er på utkikk etter den profeten som kommer med åpenbaringen. Og han sa:
««At det er Lyset som kommer til å lys på et mørkt sted, og det kommer til å gå opp i deres hjerter, »
(Vayle) Og det er Efeserne: (Ef. 1:18)) «og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er i de hellige,» og hva Hans navn gjør i de hellige.
(Vayle) Og Hans navn er ikke noe annet sted enn i Hans Eget Legeme.
48¤ Greit. Han er hodet. Nå. (l Pet 1:12)) «Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som bekjentgjorde dere de glade nyheter. » (Vayle) Nå, hva er det? Det er korset, denne delen: (1. Pet 1:12)) « Dem som bekjentgjorde dere de glade nyheter ved Den Hellige Ånd Som ble sendt ned med et oppdrag fra himmelen de ting som englene trakter etter å skue inn i.»
(Vayle) Dette som de hadde et lidenskapelig ønske om å dale ned for å se inn i. De kunne ikke gjøre det.
Men nå, hva hendte? De kom. Englene kom. Syv engler. Nå, de bringer Ordet. Nå, vet de:
(1. Pet 1:12)) «Ved at dere derfor har fått alt ut av veien som vil hindre sinnets frie handling.»
(Vayle) Det er alle disse som man har på forhånd – regn dem som skam. Ikke bli oppskaket. Vær rolig. Vær rolig og fattet i din ånd. Nå, det er bare en måte du kan bli rolig og fattet på, det er ved at du legger bort alle de oppfatningene du har på forhånd og alt det bosset som ligger der som gjør dere oppjaget. Og dere kan gjøre det, for åpenbaringen har blitt stadfestet.
49¤ Jo daq, jeg forkynner så hardt at mesteparten av tiden har folk ikke noen begrep om hva som er i mitt hjertet. Jeg har lært å være hard, og det innrømmer jeg. Men det er visse ting som får meg til å gråte innvendig, fordi jeg vet det ingen vits i å si det til folket. Med mindre Gud gjør noe for deg og meg. Jeg ønsker at dere skal forstå, at jeg tror ikke et øyeblikk på muligheten for at ro og rolighet og fattethet ved ånden kan komme over folket. Det er om disse Broder Branham sa: “De er så opptatt med alt mulig at de ganske enkelt ikke kan ta seg tid med dette Ordet.”
(Vayle) Det treffer nesten alle av oss, men det treffer noen av oss mye mer enn andre. Ah, alt er bare mer viktige enn dette. Men du tar feil. Jesus sa: (Joh. 6:63.)) «De Ord som Jeg taler, er Ånd og er Liv.» (K J. V.))
(Vayle) Og De akkurat De ordene som Broder Branham ble fortalt. Og jeg bryr meg ikke om de kom ut av munnen på en uvitende eller ut av Bileams esel. Det er likevel Guds Ord.
50¤ Nå lytt! (l P et 1:13-16)) “Vær rolige, fattet, og sett deres håp fullkomment, fullt, uforanderlig, uten tvil og fortvilelse, til den nåde som blir brakt til dere ved <begivenheten med åpenbaringen> av Jesus Kristus.”
(14)) Som lydige barn som ikke utrykker noe utvendig, som er påtatt og ikke kommer fra ditt indre vesen.»
(Vayle) Det var det jeg sa for en stund siden: Det finnes ingen måte det kan skje på, om Det som får det til å skje ikke befinner Seg innvendig, som et Guds barn, og det ikke er representativt for det. Da uttrykker du deg etter det mønster som du tidligere har uttrykket deg etter ved uvitenheten i dine lidenskapelige begjær.
(15)) Men etter det mønstret som er fra Ham som kalte dere. Den Hellige, bli likeledes dere selv hellige personer i all salgs adferd.
(16)) For det er skrevet og står på trykk: Dere skal være hellige enkeltmennesker, for Jeg Selv er Hellige.»
(Vayle) Nå, dere vet hvor Broder Branham sa det kom fra: Fra den fullkommengjørelsen som kommer fra Matteus 5:48* og den fullkomne identifikasjonen som Paulus talte om: ««Vi har blitt Guds rettferdighet ved vår forening med Ham.» *(Vær da fullkomne, liksom deres Himmelske Far er fullkommen.))
51¤ (Vayle) Nå, det dreier seg ikke bare om mekanikken. Det er dynamikken.
(1. Pet l: 17 )) «Og med henblikk på den kjensgjerning, at Ham dere påkaller som Fader, er Ham som dømmer, » (Vayle) Nå ser du, der har du dommeren din igjen.
(l 7)) «ikke utefra en partiskhet som er basert kun på det ytre utseende. »
(Vayle) Nå, der her dere hele tingen, rett der. Hvorfor holdt profeten uavlatelig på å si: (Branham) “Dere kan ikke la dette med frukt være det man skal gå etter. Dere kan ikke gå etter en fremvisning av kraft?” (Vayle) Det kan dere simpelthen ikke gjøre. Fordi alle og enhver kan frembringe det ved endetiden.
(17)) «Men hver enkelt skal i overensstemmelse med den gjerning de har, være upartisk,» (Vayle) Nå, der igjen.
(l7)) « ved å finne sin plass med en sunn alvorlig forsiktighet. Få orden på din adferd i løpet av den tiden du bor i utlendighet.»
52¤ (Vayle) Broder Branham sa at en kvinne som var i hans nærvær en dag liksom gråt, for at hun ikke hadde fått utrettet noe særlig. Og han sa: “Ja vel, men du oppfostret dine barn.”
Hun sa: «Ja.» (Branham) Han sa: “Det er nøyaktig hva Gud ville du skulle gjøre.”
(Vayle) Nå skal jeg fortelle dere noe. Jeg tviler på om det er en søster som sitter her denne morgen som forstår hva jeg sier. For du er fortsatt tilbake der hvor du ikke skulle ha vært. Du tror fortsatt ikke hva profeten sa. Det er det som kvalifiserer en kvinne. Det å skulle være noe som er høyt og mektig…
For Guds skyld, lytt! Vi tror ikke på noen Amy Semple Mac Pherson og Reba Crawfords, og Evangeline Booth (store kvinneforkynnere)) – som var så opphengt i dette navnet hun hadde, at da hun giftet seg med Clibbom, måtte hun kalle seg Booth-Clibbom. Så jeg antar vi har en Vayle-Jesus, eller en Hvit-Jesus. Eller kanskje en Evans-Jesus. E’kke* det svært!!!!!
Og som han (Branham)) sa til en mann som var bonde: “Jada,” sa han: “Du har gjort det som var meningen du skulle gjøre.” Han sa: “Hold på helt til endetiden, om du spikrer, så bare spikrer videre..”
(Vayle) Men nei da, folk kan bare ikke få nåde inn i hodene sine til å forstå hvor Gud plasserer folk inn i Legemet.
53¤ Jeg gjør ikke dette for å oppnå noen personlig gevinst. Jeg bare forteller sannheten. Jeg oppdaget hva lykke kunne være, da jeg ble klar over at jeg ikke var kalt til å være noe annet enn det jeg var kalt til. Ah jada, det finnes områder som er knalltøffe. Hvis du ikke vil gjøre en dumt esel ut av deg, ved deg selv, så kommer det noen bort og hjelper deg. To ugler kan gjøre mer ut av det enn en ugle. To muldyr kan gjøre mye mere grovarbeid enn det et muldyr kan. Og de kan likedan lage dobbelt så mye ugagn. De kan være dobbelt så harde håndtere. …?… Det er ikke mange som får tak den der, men det er greit. Kanskje det var meningen at de ikke skal det. Kanskje jeg ikke fikk tak i det.
54¤ Greit. Lytt! (Pet 1:17)) «Med en sunn og alvorlig forsiktighet få orden på din adferd i løpet av tiden du bor i utlendighet.»
(Vayle) En borger lever aldri for det nåværende blant de ufrelst på jorden, som er et territorium som er falt og blir regjert av denne verdens gud.
(l Pet. 1:18)) «For dere vet at det ikke var ved forgjengelige ting, små mynter av gull eller sølv, dere ble satt fri en gang for alltid – ved løsepenger fra og bort fra den måten som dere levde et forgjeves liv på, som ble overlevert fra generasjon til generasjon, »
(Vayle) La dere merke til, at denne organisasjonen har vært virksom i Syv Menighetstider?
Den satte i gang langt tilbake i tiden med nikolaittenes gjerninger.
(19)) «« men med det dyrebare, høyt ærede Lammets Blodet, som er uten flekk og lyte, Kristi Blod.
(20)) Han som jo ble utsett til dette på forhånd, før universets grunnvoll ble lagt, og ble synlig Fremvist ved de siste år som var igjen av tidene, for deres skyld,
(21)) som gjennom Ham er troende i Kristus og En som oppreiste Ham <ut ifra> iblant de døde og ga Ham Herlighet, slik at deres tro og håp skal være i Gud.»
(Vayle) Merk dere at den Fremvisningen fant sted i fortiden. Nå, skal den finne sted igjen.
(Pet 1:22)) «Ettersom dere ved hjelp av deres lydighet mot Sannheten har renset deres sjeler.»
(Vayle) Lytt nå! Det er Noe ved siden av Blodet. Skjønner dere?
(Pet 1:22)) «Ettersom dere ved hjelp av lydigheten mot Sannheten har renset deres sjeler.»
(Vayle) Nå, lydighet mot Sannheten er ikke det at du arbeider fram noe, for da er det ikke nåde lenger. Lydighet er slik at du bare har din egen tro.
(Pet 1:22)) «Dette som ikke resulterer i en påtatt, men i en ekte hengivelse og godhet mot brødrene.»
(Vayle) Dere skjønner, de som tror dette Budskapet, d. v. s:
De som ..?.. og tror riktig på Det, de kan ikke hjelpe for at de ikke elsker hverandre.
55¤ Lytt nå!
(1P et 1:22)) «Ettersom dere ved hjelp deres lydighet mot sannheten har renset deres sjeler.»
(Vayle) Stemmer det? Dere må legge bort hver eneste ting fra deres sinn som er fra de religiøse menighetene, fra de budskap som gikk på forhånd, og det som støtte opp om de religiøse menighetene, alt sammen. Dere må føre dette i sentrum som er rett her:
Denne time som dere ser hele tingen fastbundet her! Legg nå merke til dette!
( l Pet 1:22) «Dette som ikke resulterer i en påtatt, men i en ekte hengivelse og godhet mot brødrene. En hengivenhet og godhet…»»
(Vayle) Det er den fileo kjærligheten, ser du, som springer frem av deres hjerter på grunn av den gleden det bringer dem.
(Pet 1:22) « Elsk hverandre fra hjertet »
(Vayle) Nå, kommer du inne i agapo kjærlighet her.
(Pet 1:22) « med en intens gjensidig kjærlighet som springer frem fra deres hjerter på grunn av verdsettelsen av brødrenes dyrebarhet. »
(Vayle) Skjønner du? (Efeserne 1:1)) « .. og at deres hjerters øyne blir opplyst, så dere kan forstå hvilket håp som er i Hans kall og hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige,»
(Vayle) Nå, står du rett med Kristus. «« Som er Guddommelig selvoppofrende i sitt vesen.»
Som er villig til å ta skylda på seg og ikke bringe det utover. Nå, du må stundom legge skylda der hvor det er rett legge den. Men med andre ord: Du er i stand til å skjelne, men du må være på vakt.
56¤ (1. Pet 1:23-24)) «Ettersom dere har blitt avlet på ny, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig sæd ved Guds Ord, som lever og blir for Evig.
(24)) For alt slags kjød er som gress, og all slags herlighet er som blomsten på gresset.»
(Vayle) Det stemmer. Men det er en Herlighet i Ordet som er annerledes. Og husk!
Det er en herlighet med oppstandelsen, fordi det er en herlighet for det fysiske legeme, og det er en herlighet med et åndslegeme, og det er en herlighet med et herliggjort legeme. Det er en herlighet med solen, og det er en herlighet med månen. Og vi har kommet selveste det området, som har den største herligheten av alt, dette som herligheten av Hans Nærvær som skal oppreise de døde. Og her er han, profet i Sine Egne Ord, det er i Guds Egne Ord, ikke profetens ord.
57¤ (1. Pet 1:24-25)) «Gresset ble bearbeidet til å visne bort, blomsten falt av.
(25)) Men Herrens Ord består til Evig tid.»
(Vayle) Nå, det sies dere rett der, at Det ikke kommer til å mislykkes.
Nå, en masse mennesker har en oppfatning, de sier: Du vet, dette Budskapet kunne gå vekk. Det kommer ikke til å gå vekk. Det er et ««EN GANG FOR ALLTID BUDSKAP,»
{Heb 6)) og det finnes ikke et annet Budskap som skal komme eller kan komme. Når vi snakker om: Om Dette ikke er Det, så er det ikke noe med noe annet. Hvor skulle vi da gå? Og det er akkurat hva vi sier: Enten er Det Dette, eller er det ikke noe annet, PUNKTUM.
58¤ Så hva er det? Dette er Det – for du kan ikke kikke ut dit og vite noe annet enn at det er en Gud. Du kan ikke se den mannen virke under den Hellige Ånd og ikke vite at det er en Gud. Og du kan et eneste øyeblikk på dagen ikke vite annet enn at når den mannen har denne identifikasjonen (bekreftelsen)), så kan Ordet være der. Så det er som jeg sa: Denne karen snakket med James Mayfield i flere timer.
Så sa han: «Nåvel, James, hva kommer til å skje om du tar feil?» ««Ja,» han (James) sa: « Jeg går til helvete hvor Broder Branham er, og du vil gå til himmelen hvor den og denne er. »»
(Vayle) Og mannen er en horebukk, så det er ikke mulig at han kommer til å være der. Du sier: Broder Vayle, jeg tenkte at du virket ved nåde?
(Vayle) Når ga nåde deg noensinne rett til å være en horebukk?
Jeg tenkte nåde… Jeg tenkte ikke at vi måtte være opptatt med det med opphøyethet. Jeg tenkte vi hadde noe større enn det med opphøyethet.
(Vayle) Det kan låte fremmedartet for deg, men bare tenk på hva jeg har forkynt.
59¤ (1. Pet 1:24-25)) «Gresset ble kalt til å visne, blomsten falt av.
(25)) Herrens Ord blir til Evig tid. Og dette er det Ordet som ble forkynt til dere ved kunngjøringen av de gode nyhetene.» Nå, bare et øyeblikk. La oss gå tilbake dit en gang til, og så er jeg ferdig. Åpenbaringen l0, og Den sier:
(10:7)) «Men i de dagene med røsten til den Syvende Menighetstids Budbærer, når han skal begynne å forkynne, for å bringe sitt budskap til å lyde inne i dere her, da skal Guds hemmelighet bli fullkommengjort og avsluttet og pusset opp, slik som Gud har kunngjort de gode nyheter ved Sine tjenere profetene.»
Det er alt sammen over. Og på den tid kan du umulig være en som spiller du har det, fordi sannheten har kommet. Og hva du ser – er hva du får!!! Det var en interessant tanke. Jeg håper at du grep tak det på andre vis enn det. Jeg ønsker ikke holde dere i bukse seler, vet du, men tingen er, at jeg allikevel kommer til å forlate dere.
60¤ Greit. Han sa: (Branham)”Jeg har et Budskap. Jeg skal lese det en gang til. Han sa: (Branham) “Og nå, det Budskapet som Herren tildeler meg – ting blir noen ganger temmelig ømtålige. Slik har det vært enhver tidsalder. Jeg har prøvd så godt jeg kan å stå med Budskapet. Og hvis jeg ikke taler det Budskapet, den tingen som Gud sa meg – hvis det Budskapet ikke var av Gud, da ville det ikke være i Ordet. Hvis det Budskapet er i Ordet, og er et løfte for denne time, så vil jeg kjenne jeg gjør det som er rett, fordi jeg bare forsøker å holde det som Han lovet for denne time”
(Vayle) Med andre ord: Broder Branham holder det Ordet, holder det løftet for denne time – han var den eneste som kunne si helt nøyaktig hva Det var, og bringe Det rett tilbake. Du og jeg står å sier: Det er Det. Om det ikke var for Elias, kom jeg til å brenne opp. Elias vendte hjertene tilbake.
61¤ Alt sammen er lagt fremfor oss. Hvor skal dere gå til? Nå når vi har kommet frem til ette tidspunkt kan dere se hvorfor Broder Branham sa: “Hør, jeg har denne ene frykten: Det kommer til å bli for mange steder å gå til, for mange ting å gjøre, for mange jobber å ta seg av, for mange tillokkende ting, steder å se, tanker å tenke, musikk å høre, kultur på kultur, slik at jeg kan miste forståelsen som (betyr?)) liv.”
(Vayle) Det er hva han sa. La oss stå opp!
Himmelske Fader. Vi vet at profeten sa mens han forkynte slike budskap, som ble hugget ut av en profet: At profeten måtte komme med noen djerve bank, for å begynne å banke steinen helt til den begynte å dannes og formes. Og det har blitt etterlatt oss noen veldige alvorlige bankeslag. Den delen med lærer og trosbekjennelser som forsvinner. Herre, har vært herlig, og vi elsker å se den forsvinne. Men vi er litt lik Israel, Herre, når mannaen kom ned, blir vi ikke da lei mannaen? Ved at vi ikke hadde forståelse i denne time. Kristus og Ordet er ett. Hjelp oss. Herre, å være mer oppriktig! Kanskje Du må bruke klubba på meg. Fader. Jeg er kjenner til det. Jeg har blitt klubba ned før, og det er bra. Kanskje vi blir fjernet herfra på grunn av ulydighet. Jeg vet ikke. Men jeg vet en ting: Jeg skal sannelig ikke forsøke å dukke unna.
Men jeg vil si: Herre, det som profeten sa var så visst helt sant, fordi det er bare så mye, så mye av alt. Og så lite, så lite med at vi bare er nøyaktig hva vi er i den plassen som vi er utenom med det Ordet. Og det er det som utgjør forskjellen på det. Og når det gjør det, så vet vi at vi ikke leder Ordet, men Ordet leder oss. Og dette er den dårlige delen av det: At
vi ikke er nok inne i Den. Vi elsker å tenke på det Ordet, og vi tenker på Det. Vi setter pris på det. Men, Fader, vi bare lengter etter å være mer ekte, være ‘ett med det Ordet på en måte som ikke har vært tidligere.
Vi takker Deg, Herre, for hvert eneste mål av nåde som har blitt skjenket oss. Vi takker Deg, Herre, for hvert eneste gjensvar som kommer fra hver person i hvilket som helst mål. Og vi overveier våre egne gjensvar som er sammenlignbare, rettere sagt, sammenlignes med det mål av nåde som er gitt oss i Ordet, og alt som er utøst over oss. Vi vet at i oss selv er vi
langt vekk i oss selv, fra det vi ønsker å være. Ved å ser hen til nåde at vi er i Deg Selv og Du er i oss, får vi oss selv ut av veien. Gud hjelp oss å gjøre det! Det er så mye å gripe tak i, og vi vil gripe tak i Det.
Fader, hjelp oss nå å være i en posisjon… (Kassetten går ut.)
Oversatt av Bernt Egil Eriksen.