VANNDÅP
Ved:
Bror Wi11iam M. Branham
i Jeffersonville, IN., U. S. Å.,
1. Påskedag, søndag morgen den 29. mars 1959.
§1. … og alt som vi gjør er abso¬lutt nødt til å være basert på Skriften.
(Blankt område på lydbåndet. Red.) “… Katolske Kirken,” sa han, “det med din oppriktighet?” “Vel,” sa jeg, “jeg er katolikk.” Han sa: “Ja?”
§2. “Vel,” sa jeg, “nå, i samsvar med den Katolske Kirkens lære grunnla Jesus Kristus den Katolske Kirken, og apostlene var de første prestene Hans, og Peter var den første paven. Det der er i over¬ensstemmelse med den Katolske Kirkens lære, og at denne Bibelen ble skrevet av den første Katolske Kirken; nåvel, og deretter har den Katolske Kirken makt til å forandre alt de ønsker fordi, de er Kirken.” §3. Og jeg sa: “Siden de aller første tider har dere forandret alt. Dere har satt bestenkning eller overøsing i stedet for neddykking. Dere satt hellig altergang i stedet for den Hellige Ånd.” Og jeg sa: “Jeg er bare en av de gammeldags’ katolikkene som stod sammen med den opprinnelige Troen, Som står.” Jeg sa: “Den forunder¬lige tingen er at Peter, ved å være den første paven, sa: ”Der er ingen annen mellommann mellom Gud og mennesket enn Mannen Jesus Kristus.” Og i dag har alle dere jomfru Maria og St. Cecilia, og på hundrevis av kvinner som er døde m.fl. til å gå i forbønn. Det har skjedd noe mellom den første paven og denne paven, ser dere, hvis det ikke endres på eller forandres.”
§4. Jeg sa: “Så ennå en gang, hva gjør dere med den hellige Paulus, som var den første katols-ke Menighets store hellige, som sa: ”Om en Engel fra Himmelen forkynner noe annet Evange-lium enn dette som allerede har vært forkynt, la ham være forbannet?” Og jeg sa: “Hva med Jesus Som grunnla den katolske Menigheten?” Han sa: “Om noe menneske vil ta et hvilket som helst Ord ut av denne Bibelen, eller føye noe til Den, den samme skal bli tatt ut … (hans del).. av Livets Bok.” Derfor, alle ting som vi gjør er absolutt nødt til, etter min men¬ing som en Bibel troende, å være basert på den Hellige Skrift. Alle åpenbaringer, alle visjoner, alt er absolutt nødt til å være alvorsfullt basert på Skriften for Den er fundamentet som vi hviler på som, “Så Sier Herren.”
§6. 1 Den Hellige Skrift finner vi ikke noe sted hvor de noen gang bestenket eller øste, eller inn¬viet små barn på den måten. Men i Skriften finner vi at de brakte små barn til Jesus for at Han skul¬le velsigne dem. Og Han tok dem opp i Sine armer og sa: “La de små barn komme til Meg, og hindre dem ikke, for av sånne er Himmelens Kongerike.” Og Han velsignet de små barn. Og det er hele Skriften slik det står skrevet om det. Det er veien vi forsøker å gå videre på. Nå, hvis …¬
§7. Som i Metodistkirken og i Nasa¬reerkirken, og mange andre menig¬heter som har—; jeg tror ikke Nasareerkirken gjør det. Metodist¬kirken gjør det, og mange av de andre, dvs. de evangeliske tenk¬erne, som døper små barn ved å be¬stenke dem.
§8. Nå, helt i orden en hvilken som helst form du Ønsker å innvie dem på, men bare slik at du ser at vi ikke slår vann over dem. Vi legger bare hendene på dem etter som vi forsøker å følge vår Herres eksempel. Og det er måten vi Øns¬ker mødrene skal forstå det, hvor¬for vi ikke bestenker med vann, fordi vi ikke har noe Skriftsted på det. Vi har ikke Skriften på å bestenke voksne eller barn med vann.
§9. Så barnet er altfor ungt til å bli døpt. Og dåp er den ytre uttrykksmåten på at en innvendig Nådens gjerning er blitt gjort. Og barnet kan ikke gi uttrykk for det fordi der ikke har vært gjort noen innvendig Nådes gjerning, ser dere, fordi det er bare et spedbarn.
§10. Det er foreldrene, som ved å bringe spedbarnet til Gud, Som gav dem barnet, gir det til-bake til Ham i innvielse. Så, det er slik vi gjør det her.
§11. Nå skal vi bringe noen små barn til innvielse. Jeg vil be Søsteren her om hun bare vil gi oss en liten akkord på pianoet av “Bring dem inn;” Søster Gertie, tror jeg, eller hvem nå den unge damen er her.
§12. Og så, like før vi gjør det, la oss ha et ord i bønn for mødrene og folket som bringer sine kjære små hit.
§13. O Herre, vi er virkelig et privilegert folk, som lever i et land hvor vi fremdeles har fri ad-gang til å dyrke Gud, der hvor vi har regjer¬ingen som beskytter oss og gir oss denne Gud gitte arven, at vi ikke må gå i overensstemmelse med en statskirke eller et eller annet diktator for-billede, men vi kan komme til Deg på den måten at vi er over¬beviste i våre hjerter. Vi ber om at dette vil vare lenge, inntil Jesus kommer, om det så er på Din tilveiebrakte måte.
§14. Og nå bringer mange mennesker sine små barn, dag etter dag, uke etter uke, etter som Du gir dem til deres fars og mors armer og om¬sorg. De bringer dem, Herre, til oss, som eldste, her i Menigheten. Og vi, gjennom bønn, kommer med dem til Deg. Jeg ber, Gud, at Du denne formiddagen vil ta hver og en av disse små kjæledeggene og innvie deres liv til Deg. Velsign hjemmene som de kommer fra. Må deres far og mor bli så brennende for Deg at barna blir oppdradd i Kristne hjem for å tjene Deg alle deres livs dager. Rens oss denne formiddagen, Herre, mens de kommer frem med disse små, uskyldige lammene, selv¬este blomsten i deres hjerte. Men de ønsker de skal ha Evig Liv, og de ber Deg, 0 Gud, å beskytte dem og bevare dem, og lede dem inntil de blir gammel nok til at vi kan tale til dem, og overbevise dem, til å ta imot Herren Jesus, og ta imot Evig Liv. Vi gjør dette til Guds Ære, i overensstemmelse med Hans Ord, i Hans Sønns Navn, den Herre Jesus. Amen.
§15. Nå mens mødrene bringer, og fedrene, bringer sine små opp hit for innvielse, vil Søste-ren spille. Bare kom med de små barna, og stå rett her ved alteret, her ved disse som allerede er blitt innviet. Godt.
§16. Straks etter dette møtet vil vi ha dåpsmøte. Og mens de kommer frem med dem, må jeg få gjøre kjent: “Vær sikker på å få deres kjære her nå, denne ettermiddagen til kl. 18; mellom 18 og 18.30 vil de dele ut bønnekortene; og møtet vil begynne klokken kl. 19 eller 19.30, an-tar jeg.
§17. Godt. Kom bare rett opp, og nært hen til med de små, om dere vil. Jeg ser at mødrene tar frem fotografi¬apparatene her ute. Dere vet hvor¬dan mødre tenker på sine små.
§18. Hvor mange elsker små barn? Å du og du! Jeg pleide å høre disse små synge: “Jesus els-ker de små barna i ver¬den.”
§19. Er det deg som er Søster Grimsley? (Søster Grimsley sier: “Ja. Ja, dette er det vesle bar-nebarnet mitt.” Red.) Barnebarnet ditt. Jeg vet ikke om Meda har kommet til møtelokalet ennå eller ikke. Vi leste i en avis for en tid siden, og hun ringte til meg og fortalte at en Søster Grimsley var død her i byen. Og vi ble forbauset. Og så, når jeg kommer hjem, og gikk til mø-tet den søndagen, satt du her i salen, og jeg sa: “Vel, hun er den mest lev¬ende døde kvinnen jeg noen gang har sett.” Så det må ha vært en annen fru Grimsley. (”Det er riktig.”) Ja, frue.
§20. Nå vil jeg be Bror Neville, og noen av de eldste, om å komme frem nå, og stå med her i innvielsen. Om—. Noen. av dere for¬kynner brødre der, og eldste, kom frem hit, Brødre, og Bror.
§21. Nå, hver og en av dere mødre og fedre, og besteforeldre, kommer til Gud med disse små, dyrebare juvel¬ene som Gud har gitt til dere til innvielse ved å innvie dem til Gud Som gav dem til dere. Må Hans Nåde og Barmhjertighet alltid være med dere, er min bønn.
§22. Er Bror Collins i nærheten? Eller Bror, dvs. … (Bror Neville sier: “Jeg ser Bror Collins.” Red.) La han komme frem, om han vil, her far denne handlinsen. Han er en av våre hjelpepas-torer i menigheten, og vi ville gjerne ha ham her i bønn sammen med oss, om mulig.
§23. Nå, vet dere, noen ganger … Disse små praktiserte aldri dette, så de er bare ny. Og noen ganger vræler og skriker de, men det gjør dem bare til gode spedbarn; gjør det ikke? Så vi merker oss ikke det. Så hvis de skriker, eller hva det enn er, husk på at det forstyrrer ikke i det hele tatt. Jeg kunne tenke meg at noen av de små, som ble brakt hen til Herren Jesus, på en måte skrek litt også, vet dere, fordi det er alltid på den måten. De små spedbarna, de blir for-uroli¬get når de blir flyttet på, og noen har sittet her i den varme solen. Så, vi legger ikke mer-ke til det. Godt. Vi vil komme frem.
§24. Og hva er dets navn nå? (Søster Grimsley sier: “Etienne Renee Bennett.” Red.) Tina Re-nee Bennett. Lille Tina Renee Bennett; beste¬moren kommer med det til innvielse. Det er san-nelig et yndig, lite barn. La oss be.
§25. herre de bringer til Din tjeners hånd dette lille, yndige barnet, som vi ber over idet vi innvier det til Deg. Gud, velsignet dette lille barnet, og må det leve og tilbe Deg. Velsign dets for¬eldre og dets besteforeldre. Og, Herre, hvis der blir en dag etter denne, må det bli en stor tjener for Deg. Innvilg det, Herre, når vi nå legger det frem for Deg. I Jesu Navn, ta imot det. Amen. Herren velsigne deg, Søster.
§26. (Bror Branham fortsetter i elleve minutter med å innvie åtte barn til, til Herren. Red.) Mange takk, Brødre.
§27. Å, jeg vet ikke, men der er noe med disse små ungene som bare får en til å kjenne seg riktig til pass. Dere vet, vi har …
§28. Jeg har en liten venninne her. Hun er forlegen (blyg). Jeg kaller henne “Cookie.” Hun er nede ifra Georgia hvor jeg nylig reiste ned for å ha ferie sammen med pappaen hennes for å gå på fiske. Og grunnen til at jeg kaller henne “Cookie” var at etter at hennes mor hadde noe slikt som 2 eller 3 store oksekoteletter stekt til meg når jeg kom hjem, og jeg hadde spist inntil jeg ikke kunne klare mer, den der fine Sydstats kokekunsten, så kom hun med en håndfull små¬kaker, og jeg måtte spise dem også. Ø, jeg kalte henne for “Cookie.” Hun er en prektig pike.
§29. Alle disse små; elsker alle dere Herren? Å, det er flott! Av og til forkynner jeg bare for små barn, vet dere. Hvor mange var her da jeg fortalte beretningen om vesle Moses? Dere husker den lille “båten,” vet dere, som dette lille spedbarnet lå gjemt i her. Husker dere det? Og alle dere kom frem, rundt alteret, og — og innviet deres liv til Herren Jesus. Nå, i dag feirer vi Hans Oppstand¬else. Elsker dere Ham fremdeles?¬ Alle dere som elsker Ham, løft hendene deres, dere smågutter og småpiker her. Å, fint! Det er fint, 100 %! Og jeg tror det også, av hele mitt hjerte, at de elsker Ham.
§30. Nå kommer vi, akkurat nå, til dåps tjeneste; vi vet aldri akkurat hvor mange som vil døpe seg. Det er en del av Evangeliet. Oppstandelsesbudskapet var: “Gå ut i all verden og forkynn Evan¬geliet til enhver skapning. Han som tror og er døpt skal bli frelst, og han som ikke tror, skal bli for¬dømt. Og disse tegn skal følge dem som tror,” som det ble forkynt denne formid-dagen for oss, ut ifra Markus 16. Nå skal vi lese noen Skrift¬steder til vanndåpen. Nå, der er mange mennesker, og menigheter, som bestenker folk med vann. Mange av menighetene tror på det. Og det er deres måte; nå, og det er helt sikkert, mange be¬stenker folk med vann, bare øser det på. Tar vann opp, og heller det ut over hodet på dem. Vel, det er selvsagt bra, ser dere. Det er en innvielse. Det er et uttrykk for at en innvendig Nådens gjerning er blitt gjort. Så, jeg har ikke noe å si imot det, ser dere.
§32. Men i Den Hellige Skrift ble de døpt ved neddykking i vann. Så derfor, ved at jeg er en gammeldags katolikk, gjør jeg best i bare å gå veien som den gammeldags’ Menig¬heten gikk, vet dere, ved å bli neddykket, dekket helt over.
§33. Jesus ble fullstendig bortfor¬seglet. Han ble lagt ned i jorden, og en stor stein ble rullet fram foran graven. Begravet, bar Han syndene våre langt bort. Derfor tror vi på det. Hva and-re gjør, det får bli deres sak; vi har ingen meningskamp med dem. Men, når det gjelder oss selv, tror vi på å bli neddykket.
§34. Og nå gjør vi denne neddykkingen i overensstemmelse med de første apostoliske lære-setningene i Menigheten. Noen av dem som neddykker, endog i dag, kom bort fra den aposto-liske Tros begynn¬elsesritual. I begynnelsen, den første dåpen som noen gang var, døpte ifølge Pinse, og som var å bli døpt i “den Herre Jesu Kristi Navn.” Og hver dåp etterpå, hver eneste en, var å bli døpt i den Herre Jesu Kristi Navn.
§35. Og noen av folket, om et Øye¬blikk skal vi lese det, som ble døpt ved neddykking av Dø-peren Johannes, var bare henimot omvend¬else; ikke for syndenes tilgiv¬else. Og de måtte nød-vendigvis kom¬me og bli døpt om igjen i Jesu Kristi Navn for å få den Hellige Ånd.
§36. Nå, i dag, har vi satt Apostlenes Gjerninger– eller Matteus 28,19 hvor Jesus befalte Sin Menig¬het: “Gå derfor dere ut i all ver¬den idet dere lærer dem å holde alle de tingene jeg har lært dere idet dere døper dem i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn,” i stedet for der hvor Peter, ti dager senere, befalte dem: “Bli døpt i Jesu Kristi Navn.”
Og ingen, ingen i Bibelen, ble noen gang døpt i Faderens, Sønnenes, og den Hellige Ånds Navn. Det finnes ikke i Den Hellige Skrift ingen noen gang var døpt.
§37. Og så ville noen nå si, ser dere, det var ordinert siden den Katolske Kirken, troen til vår–, dvs. “Faktum om vår tro,” i den katolske boken “Fakta om den katol¬ske tro,” sies det at “Pro-tes¬tantene anerkjenner vår dåp.” Det Katolske bispedømmet døpte i om¬trent seks … omtrent 14. århundre, døpte et menneske ved å bestenke ham i “Faderens, Sønnens, den Hellige Ånds Navn,”
men der er ikke et Skriftsted for det. Menigheten Wesley kom ut, og Luther, med den samme tingen fra den Katolske Kirken. Noen av dem har fremdeles den Katolske kate¬kismen; noen bærer med seg frem¬deles de apostoliske Trosartiklene osv. som kom ut fra den Katolske Kir-ken. Så, hvis Gud gjør en Kristen ut av et menneske på den måten der, så har ikke jeg noe i¬mot det.
Dere forstår.
Men, når det angår meg, er jeg absolutt nødt til å være en gammel¬dags katolikk. Jeg er abso-lutt nødt til å stå sammen med hva den første Menigheten gjorde. Og jeg er abso¬lutt nødt til å døpe i samsvar med den måten den første Menigheten døpte på, i “den Herre Jesu Kristi Navn.” Og nå forsøker vi å over¬holde det.
§39. Nå, for at jeg måtte si dette, i Matteus 28,19, Jesus sa: “”Gå der¬for dere, lær alle folke-slag, døp dem inn til Navnet til Faderen, og til Sønnen, og til den Hellige Ånd.”
§40. Godt. Nå, ett av dem. Han sa aldri: “I Faderens Navn, i Sønnens Navn, i den Hellige Ånds Navn.” Han sa: “I Navnet,” entall. Store lærere som Scofield og de, og i den originale greske, alt, i alle oversettelser er det “i Navnet.” Ikke “navnene,” eller “i Faderens Navn, i Sønnens Navn. Det er “i Navnet” til Faderen, Sønnen, og den Hellige Ånd!
§41. Vel, “Far” er ikke noe navn, heller ikke er “sønn” et navn, og
heller ikke er “Hellig Ånd” et Navn. Det er titler som følger et Navn. Se, der er ett Navn! Så i så fall er åpenbaringen, som vi for¬øker på å bringe deg, absolutt nødt til å ha vært den samme åpenbar¬ingen som apostlene hadde da de stod sammen med Ham, og lyttet til Ham, når Han gir dem befalingen.
Er, eller annen sa: “Vel, jeg bryr meg ikke om hva apostlene gjorde. Jesus sa dette!
Hvis apostlene ikke adlød Ham, da er Den Hellige Skrift gal. Du må nødvendigvis gjøre Skriftstedene fullkommen ellers er de ikke noe. Det gjelder at ethvert Ord er rett ellers er ikke noen av dem rett. Jeg vet ikke hvilket skulle være rett hvis de ikke alle var rett. Hvis en del av Det ikke er inspi¬rert, da kunne ikke resten av dem være det. Men der er ikke en indre uover-ensstemmelse i Den Hellige Skrift.
§44. Så hvis Peter sa: “Vend om, og bli døpt, hver eneste en av dere, i Jesu Kristi Navn,” ble alle ifølge det der døpt i Jesu Kristi Navn, og Jesus sa: “Gå, døp i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn,” da blir det den skjære, indre motsigelsen. Ser i hvert fall slik ut. Men det er ikke det, om du bare ville forstå.
§45. Husk på at Den Hellige Skrift er skjult for de vises og forstandiges øyner. Visste du det? Og til å bli åpenbart. Skriftstedene motsies ikke Seg Selv, Den gjør bare Seg Selv kjent.
§46. Nå, om dere vil bla tilbake.
Hvis du leste en historie, og du sa f. eks: “Johannes og Maria levde lykkelig til sine dagers ende.” Som noen av dere er vi alle skyld¬ige i å lese fortellinger. Og hvis de ikke visste hvem Johannes og Maria var, den eneste tingen du kunne gjøre var å bla tilbake til begynnelsen av boken, og lese den igjennom, for å finne ut hvem Johannes og Maria var.
§47. Hvis Jesus befalte dem til å døpes i “Navnet” til Faderen, Sønnen, den Hellige Ånd, og Faderen ikke er et Navn, og Sønnen ikke er et Navn, og den Hellige Ånd ikke er et Navn, var det best vi gikk tilbake for å finne ut hvem “Fader, Sønn, og Hellig Ånd” er, og hva Dens Navn er.
§48. Så hvis dere vil bla tilbake, sammen med meg, til det 1. kapit¬let hos Matteus, slik dere ville ha gjort det med enhver bok, sa Den nå, og begynn med stamtavlen. Den sa: “Nå, Jesu Kristi fødsel var på denne måten. Da Hans mor Maria var gift med Josef,” med andre ord “tro-lovet,”
§49. så ønsker nå jeg–å vise dere hvordan.
Se her.
Vi vil si at denne er Sønnen Jesus, denne er Faderen, denne er den Hellige Ånd.
(Bror Branham viser tre ting for å illustrere. Red.)
Nå, enhver vet, og Jesus sa, Gud var Hans Far.
Tror dere det?
(Forsmalingen svarer: “Amen.”) Vi må det!
Jesu Kristi Far var Gud. Nå siterer jeg Skriften. Matteus 1,18:
“… med Jesu Kristi fødsel gikk det således til. Da Hans mor Maria var trolovet med Josef, vis-te det seg, før de var kommet sammen, at hun var frukt¬sommelig ved den Hellige Ånd.”
§50. Så hvem av disse er Hans Far?
“og hun skal føde en sønn, og du skal kalle Ham Jesus.”
Merk dere, hun var–¬
“Men Josef, hennes mann, som var rettferdig, og ikke ville føre skam over henne, ville skille seg fra henne i stillhet.”
“Mens han nu grunnet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru til deg, for det som er av¬let i henne er av den Hellige Ånd.”
§51. Vel, hvordan kunne Gud være Hans Far hvis den Hellige Ånd er Hans Far? Da hadde Han hatt to fedre, og hva slags barn ville Han da ha vært? Der er ikke to. Den Hellige Ånd og Gud er samme tingen. Ser dere?
“og hun skal føde en sønn, og du skal kalle Ham Jesus; og alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som ble talt av Herren ved pro¬feten, som sier: … en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og Han skal kalles Immanuel, som er …(hva?)… Gud med oss.”
§52. Nå, her er Sønnen. På dagen for
Hans dåp i Jordan vitner Johannes om at han ser Guds Ånd Som en Due Som kommer, og er over Ham. Jesus sa: “Det er ikke Meg Som gjør gjerningene; det er Min Far Som bor inne i Meg.”
§53. Nå, “Far, Sønn, og Hellig Ånd” har ett Navn; de tre titlene har det, og hva sa Bibelen at Navnet var?
(En eller annen sier: “Jesus.” Red.)
Jesus!
Så det er absolutt nødt til å være åpenbaringen apostlene hadde, for det er måten de døpte på. “Far, Sønn, og Hellig Ånd” er ikke et Navn; ingen av dem er Navn. Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn er “Herren Jesus Kristus.” Det er Navnet til Faderen, Sønnen, og den Hellige Ånd.
§54. Nå skal ‘jeg lese noen Skrift¬steder, rett før vi døper. Jeg Ønsker å lese først om den første anledningen til vanndåpen, og den finnes i Apgj. det andre kapit¬let, Peter på Pinsefestens Dag. Han hadde forkynt.
“Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, Brødre?
Peter sa da til dem: Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi Navn til syn-denes for¬latelse, så skal dere få den
Hellige Ånds gave.
For Løftet hører dere til og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.”
§55. Så neste gang der er en ned¬tegnelse om dåp er når Filip, to dager etterpå, drog ned til Sama¬ria. Dem var jøder, så når—. Der er bare tre folkeslag på jorden. Det er Kam, Set, og Ja-fets folk. Jøder, Hedninger, og, halvt jøde og hedning, Samaritanere. Da Filip drog avsted og forkynte for Samaritanene, her er hva som finner sted.
Denne Simon, trollmannen, forhekset folket ved trolldom.
“Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds Rike og Jesu Kristi Navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner.” (KJ.: Men når de trodde Filip, i¬det han forkynner de tingene som hører til Guds Kongerike, (og) i Jesu Kristi Navn, ble de døpt, både menn og kvinner.)
§56. Neste gang der tales om dåp er å finne i Apgj. 10,44 til 48, i Kornelius’ hus, Hedningen. Der er jødene i Jerusalem, Filip i Sama¬ria, og her er Peter sammen med Hedningene.
“Mens Peter ennå talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. Og alle de troende av omskjærelsen,” ..(jøder).. “som
var kommet med Peter, ble for¬ferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over Hedningene; for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, ..–og han bød dem.. – de som har fått den Hellige Ånd lik¬som vi? Og han bød at de skulle døpes i Jesu Kristi Navn.”
Ser dere?
Ba for dem–¬
§57. Neste gang der tales om dåp er i Apgj. 19 hvor de traff på Johannes’ disipler. Dette er Paulus, og hør godt etter.
Apgj. 19.: “Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde vandret gjennom de øvre land¬skaper. Der fant han noen di¬sipler, og han sa til dem:”
§58. …Vær på vakt nå. De var di¬sipler, de var troende, Kristne. … “Han sa til dem: Fikk dere den Hellige Ånd da dere kom til tro¬en?” ..(KJ.: Fikk dere den Hellige Ånd etter at dere trod-de?).. “De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kom¬met.” (KJ.: Vi har ikke så meget
som hørt om der er noen Hellig Ånd)
§59. Merk dere hva han spurte dem om. Lytt til dette så absolutt nødvendige spørsmålet som denne apostelen stillet.
Ser dere?
Han sa da: “Hva dåp ble dere da
i0
døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp.”
§60. Nå kunne jeg denne formiddagen tenke meg; om en eller annen, noen av oss, hadde vært døpt av den samme mannen som døpte Jesus Kristus, ville vi tenke vår dåp var vel forankret. Ville dere ikke tenke slik? Men her er Paulus som sier de ikke er. I det samme vann¬hullet, av den samme mannen som døpte vår Herre, fordømmer Paulus den dåpen nå fordi den ikke var i Jesu Kristi Navn.
Nå, hør etter.
“Og han sa: Hva ble dere da døpt til?”
§61. Om dere nå ønsker å slå det opp i det greske, sa det: “Hvordan ble dere døpt?”
Ser dere?
“De sa: Med Johannes’ dåp. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvend¬elses dåp idet han sa til folket at de skulle tro den som kom etter ham, det er på Jesus.”
§62. Dere la merke til at denne selv-samme flokken hadde vært døpt i Jordan med Jesus Kris-tus.
“Da de hørte dette, lot de seg døpe om igjen til den Herre Jesu Kristi Navn, og da Paulus la hend¬ene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske Ord.”
§63. Nå, denne samme Paulus sier her, i Galaterbrevet, dette er grunnen til at jeg henger meg fast i det, Galaterbrevet det 1. kapitlet og det 8. verset. Hør etter. Jeg skal be¬gynne på det 6. verset idet han taler til Galaterne: “Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham Som kalte dere ved Kristi Nåde, til et annet evangelium, skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer dere, og … hindre Kristi Evangelium. Men selv om vi eller en engel fra Him¬melen,” …det være seg prest, pave, forkynner, hva det enn er … “men selv om vi eller en engel fra Him¬melen forkynner for dere et annet evangelium enn det som vi har for¬kynt for dere, ham være forbannet!” Som vi før har sagt så sier jeg nu igjen: “Om nogen forkynner for dere noe annet evangelium enn det som dere har mottatt, ham være forban¬net.’”
§64. “Om vi skulle ta ett Ord bort fra Bibelen,” …Åpenbaringen 21 eller 22… og “eller legger en ting til Det, med vilje, det samme skai taes ut av Livets Bok, for oss.”
Derfor er Den mine meninger.
§65. Ingen ringeakt mot mennesker som ønsker å bli bestenket, overøst eller neddykket i “Fa-der, Sønn, og Hellig Ånd.” Det er opp til deg, be¬visst, min kjære Bror, Søster. Jeg ville ikke være uenig med deg, jeg bare, jeg bare—; man er — man er Guds tjener.
§66. Men for meg, jeg er absolutt nødt til å være trofast og sann mot Bibelen. Derfor befalte Paulus folk som hadde vært døpt på noen annen måte utenom Jesu Kristi Navn, og bød dem å komme og bli døpt om igjen i Jesu Kristi Navn.
For å kunne forkynne det samme Evangeliet, er jeg nødt til å gjøre den samme tingen for å anspenne og for å overbevise folk på nytt. For¬lat aldri menigheten din; hold deg til din pastor. Gjør alt hva du kan i din egen, lokale menighet, men følg Bibelveiledningen! Derfor tror vi, denne formiddagen, at Jesus er kommet. Og når jeg står den dagen—.
§67. Nå, kanskje trosbekjenn¬elses bok kunne være passende. Jeg kan ikke overse det. Den kunne være passende. Men, og kanskje den Katolske Kirken virkelig har den autoriteten. Jeg vet ikke. Og om dere katolikker her, og dere tenker deres kirke har den autoriteten, så sier de at Denne er den originale Boken. Så hvorfor ta det som noen av nåtidens menn sa når Kristus, Grunnleggeren av deres kirke, gav Denne oppdraget, når deres første pave gav fullmakten til Denne? La oss følge Bibelen, for jeg tror Den er Sannheten!
§68. Mens vi nå forbereder oss, øns¬ker jeg at de som skal døpe seg kommer frem, og står her oppe så vi kan vise verden at vi tror det.
“Jesus, levende elsket Han oss. Dø¬ende, frelste Han oss. Begravet,
bar Han syndene våre langt bort. Oppstanden, rettferdiggjorde Han frivillig for all tid. Tror Han en eller annen dag kommer idet vi ven¬
,, ~Jter på den vidunderlige dagen!”
§69. Og, dere kommer denne formid¬dagen for å bekjenne det. Den synden, ?.som jeg forkynte om denne morgenen verdens synder, er blitt fordømt og drept, og dere er ikke lenger en tjener for den tingen, men den er død. Og dere kommer for å bli begravet i Navnet til Ham Som døde for dere, og drepte synd for dere, og oppstod for deres rett¬ferdiggjørelse. Og dere blir gjort fullkommen inne i Ham; ikke i noen menighet, ikke i Branham Tabernakel, ikke i søs-termenigheten, men dere gjøres fullkommen og trygge inne i Jesus Kristus!
§70. La oss be. Herre, dette synes noen ganger å være hardt for jeg vet jeg har dyrebare ven-ner her av den Katolske tro, og noen fra den Wesleyanske Metodismen, og uten tvil mange av treenighetens ytterlighet.
§71. Vi tror, Herre, at Fader, Sønn, og Hellig Ånd er den samme Gud, men tre tjenester som Himmelens Gud tjente i; en gang for jødene i Faderskapet, en gang i kjød som Sønneverdig-heten, og nå i den Hellige Ånd inne i Menigheten. Ikke tre guder. Vi tror ikke det, Far, for Du kan ikke fornekte Ditt Eget Ord når der ikke er noen annen Gud enn Deg. Du sa: “Jeg er Her-ren din Gud, du skal ikke ha andre guder.” Og vi tror, Herre, at denne ene, sanne Gud levde i tre forskjel¬lige, fastsatte forordninger. Under Loven, under den Kristne forordningen da Kris-tus var på jorden i et Legeme av kjød som ble født av jomfru Maria, døde, opp¬stod, og har gjenløst oss, Menig¬heten, og nå i form av den Hellige Ånd, Vitnet på Oppstandelsen, Som le-ver inne i våre liv. Tilgi oss våre synder.
§72. Og jeg ber, at Du vil velsigne hver eneste person her, uten hen¬syn til menighetstilknyt-ning eller konfesjon. De er mennesker som lever og spiser, og elsker, og ønsker å dra til Himmelen. De er lik på oss, alle sammen. Og vi forsøker ikke på å vanære noe eller noen gjerning, som noen har gjort i Ditt Navn, men vi forsøker bare å komme med et håpets frem-stilling som ligger inne i oss, basert på Ditt Ord, Ditt Ord er Sannhet.
§73. Så vi ber, Far, at om der er noen her som Du skulle ønske å ha døpt om igjen, la dem komme frem. Og de som aldri har kommet med en Kristen bekjennelse, som kommer nå for å bli døpt i Navnet til deres oppstandne Herre, for en vidunder¬lig time å gjøre det på, på en Pås-kemorgen.
Hva får det til å bli dåp? Fordi der var en Påske. Innvilg, Herre, at hvem som helst som kom-mer må bli velsignet og fylt med den Hellige Ånd, etter som de så ønsker. For vi ber om det i Jesu Navn. Amen.
§74. Nå, de som har kommet for å døpe seg, vil dere bare reise dere så vi kan få en generell oppfatning av hvem som skal døpe seg.
Der vil være en, to, tre, fire, fem, seks, syv, otte, ni, ti, elleve, tolv, tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten.
Atten av dem. Godt.
Jeg fikk deg der baken til med, Søsteren i bakgrunnen.
Nå ønsker jeg alle dere, om dere vil, å komme rett frem hit et øye¬blikk.
Vil dere?
§76. Vil du spille for oss, Søster: “Jeg kan høre min Frelser kalle.” Rolig, slik du kan det; svakt.
§77. Og jeg ser, etter som jeg kjenner menneskene som kommer ned¬over i køen, så ser jeg folk uten¬bys fra, fra menigheter som sanne¬lig tror at jeg var bare lite granne utenfor med å døpe folket—; vil dere flytte dere litt over hit denne veien, Brødre, så disse baken til her…, ja; … med å døpe dem i Navnet til Herren Jesus. Men jeg har sannelig forsøkt å gjøre det så klart som jeg vet å kunne gjøre det. Ikke sant?
§78. Nå, dette er en fin flokk menn¬esker. Jeg vil dere skal snu dere til forsamlingen, slik som dette. Fint.
§79. Disse menneskene som står her, har kommet på det grunnlaget at de tror at Jesus Kristus er Guds Sønn; at Han var — led under Pontius Pilatus, og ble korsfestet
på Golgata. Døde, ble begravet, og oppstod på den tredje dagen i tri¬umf over døden, helvete, og graven, og steg opp i det Høye og sitter ved Majestetens høyre hånd for å gå i forbønn med deres bekjennelse. De har nå vist for dere at de tror i fullt alvor, av hele sitt hjerte, og har be-kjent syndene sine for Gud, og er overbevist om at Jesus er Gud ’s Sønn og har tatt imot Ham Som per¬sonlig Frelser.
§80. Hvis det har seg slik, løft hendene deres, alle dere som står rundt her, slik som dette. Bare løft den.
§81. Mange av dem har derfor vært Kristne i en lang tid. Noen av dem har vært døpt i Fade-rens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn. Og i dag er de overbeviste om at — at Den Hellige Skrifts og den apostoliske måten for dåp er i den Herre Jesu Kristi Navn. Og de har kommet, ved å tro dette, og har tatt imot det og omfavnet dette, og vil tenke at det er Sannheten fordi den Hellige Skrift lærer det.
§82. Hvis sånne står i køen, vil dere løfte hånden deres, dere som har vært døpt i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn, og nå tror på Herren Jesus Kristus.
Mange takk.
§83. 0 Herre, Himmelens og jordens Skaper, Opphavet til Evig Liv, her står menn, kvinner, gutter og piker som jeg skal lede hit til Påskegraven. O Gud, en eller annen dag, kan¬skje til og med i denne dag, blir jeg nødt til å stå sammen med dem
ved Rettens skranke i Dommen. Og når den store Mesteren kommer frem i Sine fornemme, kongelige klær, som en forkynner av Evangeliet er jeg nødt til å stå foran denne åpne Bibelen og avgi regnskap for hva jeg har lært folket. Jeg gruer meg for, i respekt, gudfryktig re¬spekt, for at jeg skulle lære noe som var galt, og så alt som jeg har gjort skulle bli kastet bort. For, Du sa: “Om Himmel og jord skal forgå, skal ikke ett av Mine Ord forgå.” Og Du har sagt: “La alle menneskers ord være gale, og Dine være rett.”
§84. Derfor, Herre, som Din tjener i dagene som har gått, nøder jeg dem til å komme og bli døpt om igjen; at jeg måtte si det på den dagen at: “Jeg har gjort alt som jeg vet å kunne gjøre, ansikt til ansikt med kritikken, og mye mer, men forsøkte å leve trofast med denne Bibelen.”
§85. Innvilg, Herre, at deres liv vil bli beriket og velsignet, og må de ikke mangle noe. Må den Hellige Ånd komme over hver eneste en av dem som ennå ikke har tatt imot Ham. Må dette bli en Oppstandelsenes stund, at denne flok¬ken vil bli gjenopplivet, og denne menighe-ten vil bli forandret med Kraften fra den oppstandne Jesus. Måtte vi gå fra dette lokalet i dag og si; “Brente det ikke i våre hjerter mens Han snakket til oss henover veien.” Innvilg det, Far. Som Din tjener, sammen med disse avgjørende tingene, går vi frem nå for å adlyde Dine Bud. I Jesu Kristi Navn, Din Sønn. Amen.
§86. Når det gjelder kvinnene, tror jeg de skal gå til dette rommet. Er det riktig?
(Bror Neville sier: “Det er riktig.” Red.)
Her over, hvor det skal gjøres forberedelser, vil menighetens kvinner ta sine plasser, her sam¬men med disse kvinnene på min høy¬re side. Mennene skal gå til denne siden, som er den venstre siden. Og Doc, om han vil, sett lysene på over dåps bassenget så enhver vil bli i stand til å se dåpshandlingen. ¬Og Bror Neville vil lede sangen for meg, om han vil. Og vi vil … (Bror Neville innstiller mikrofonen riktig. Blankt område på lydbåndet. Red.)
§87. …at hun drog ned, hennenfor Corydon, til en kvinne med kreft som ikke var annet enn en skygge av en kvinne. Og spilte lydbåndet for henne fra et av møtene, og kvinnen er totalt ut-fridd; er ute i hagen og raker løv. Doktorene kan ikke finne noe av kreften hennes.
§88. For noen dager siden satt det en kvinne her i en liten forsam¬ling. Jeg spurte og sa: “Vi fikk ikke en sjanse til å gi ut bønne¬kort, så jeg vil ganske enkelt spørre: “Hvor mange her har aldri vært på mine møter før? Mange løftet hendene sine. Den store Hellige Ånd svevde hen-over stedet og begynte å avsløre folkets tanker og hva de skulle gjøre.
Det satt et lite barn der fra et eller annet sted i Georgia med en hudsykdom, fra det var født av. To dager senere, dvs. noen få dager senere ringte en eller annen og sa: “Hudsykdommen var i ferd med å for¬svinne fra barnet.”
§89. En kvinne som sitter her, og som skulle opereres i siden for en stor ondartethet, skulle opereres den påfølgende tirsdag. Det der var på søndag. Hun kom sammen med Rosella Grif-fith, en tidligere alkoholiker. Og da denne kvinnen ‘kom, og den Hellige Ånd begynte å fortel-le henne hvem hun var og hvor hun kom fra, sa Den: “Du kunne kan¬skje tro at Rosella fortalte oss det.” Deretter så den Hellige Ånd til at barnet hennes ble brakt ut av forsamlingen, og for-talte henne om barnet og sa: “Så Sier Herren, svulsten er borte.”
§90. Og tirsdag morgen, da hun ble brakt inn til undersøkelse dvs. til operasjon, mens alle spesialistene, fire av dem tror jeg, kom sammen, begynte de å kjenne etter hvor klumpen var, og så var den der ikke. De tok røntgenbilder og inn¬kalte andre doktorer, og så fikk hun klærne på seg igjen og sendte henne hjem. Der var ikke noen ting i det i det hele tatt.
Gud er fremdeles Gud!
Tap ikke troen, fortsett bare med å tro. Godt.
§91. Be for meg, alle sammen, mens vi drar til California til møtene der nå. Vi kommer til å være vekke i noe slikt som mellom ti til femten dager i Ageles Temple hvor vi begynner den tredje.
92. Så drar vi derifra for å ha en kveld sammen med de spanske i et auditorium i Los Angeles den 16. Den 17., 18., og 19. er vi på flåtebasen i San Diego.
§93. Og så drar vi derfra til San Jose. Det er 30 miles (ca 45 km.) fra Oakland fordi vi ikke kunne få arenaen som vi hadde i fjor. De skal ha skøyte konkuranse der. Og vi fikk ut¬stillingsområdet som vil ta kanskje 20.000 mennesker, antar jeg. Og de har 61 Full Gospel menigheter på¬tegnet til møtet. Og således venter vi å få en stor stund der om ca. to uker.
Herren velsigne dere. Og be for meg nå.
§94. (Bror Neville sier: “Jeg Ønsker bare å komme med denne lille kunn¬gjøringen, at noen av Brødrene våre skal ta vekk skilleveggen til rom¬met der baken til til i kveld. Vi vil bli i stand til å få plass til ett hundre mennesker til.” Blankt om¬råde på lydbåndet. Red.)
(Forsamlingen synger: “Jeg går til det lovede Land,” mens Bror Branham og folket forbereder seg til vann¬dåpen. Blankt område på lydbåndet. Red.)
(Ved å begynne her, snakker Bror Branham med hver kandidat angående dåpen mens for-henget til dåps bass¬enget er trukket for, men disse bruddstykkene er utelatt i boken her fordi det ikke er mulig å høre
(særlig mye av samtalene. Red.)
§95. Dette er fru Kennard. Og til folket i Menigheten her er dette Søster Opal Weavers datter.
§96. Og alle dere kjenner Opal Weaver, og det som har funnet sted i hennes liv. Hun var rett og slett et skjelett, med kreft. Doktorene hadde oppgitt henne. Og fru Weber ved siden av, som er en slektning av henne, hun spurte meg en dag da jeg kom vestfra til et møte, om å dra dit ned og besøke fru Weaver. Fru Weaver sa: “Bror Branham, jeg er ikke verdig til at en Kristi tjener kommer inn i mitt hus fordi, jeg er en synder.” Og hun snakket ikke altfor meget om Gud¬dommelig Helbredelse, men hun snakket om syndene sine. Hun Øns¬ket ikke møte Gud som en synder. Og der hadde hun gitt sitt liv til Gud, og kom til dette bassenget så vak-lende og ustødig, med tynne, små ben og armer, inntil hun så ut som et skjelett som gikk ned i dette vannet for å bli døpt i Jesu Kristi Navn. Hun står der og grå¬ter nå mens hun ser datteren sin gå gjennom den samme dåpen som hun hadde.
§97. Du står der, gjør du ikke, fru Weaver? Vil du komme frem? Bare så de kan se hvordan hun ser ut nå. For mange år siden var hun et skjelett på noe slikt som 40 pund (ca. 18kg.). Og dette er datteren hennes som stiger ned i samme bassenget, i Jesu Kristi Navn. 98. Gud velsigne deg, Søster Kennard. Du legger bare armen din rett rundt på denne måten, Søster Kennard. Grip rundt min arm. Sånn ja. Nå, det er i orden. Se bare rett opp, på denne måten. La oss nå bøye våre hoder.
§99. O Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, det Evige Livet’s Opphavsmann, og Give-ren av hver eneste god gave. Da denne kvinnen har kommet denne formiddagen, er hun klar over at Du har oppreist hennes mor fra dødens skygger ved at hun adlød Deg i vanndåpen, slik hun på dødsleiet lovet hun ville gjøre. Hun kommer denne formid¬dagen da hun vet hun bare har vært bestenket, og var ikke til¬freds med at det var den apostol¬iske dåpen. Hun kom-mer nå for å opp-fylle det dype ønsket i sitt hjerte, og Guds befaling. Derfor ber jeg, Far, at Du vil fylle henne med den Hellige Ånd. Og la henne leve et langt liv, lykkelig, og være Deg til tjeneste.
§100. Og på din bekjennelse av din tro og din innvielse til vår Herre, døper jeg deg, min els-kede Søster, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.)
§101. (Bror Branham snakker med en som skal døpe seg. Red.)
Søster Belvin, Maria, i nærheten av Battle Creek, Michigan, som kommer for å bli døpt om igjen, i den Herre Jesu Navn.
§102. Folket … Grunnen til at vi var litt avvent¬ende selv om varmeelementet har vært i dette vannet en stund, er bunnen i bassenget fremdeles isende kald. Og det er årsaken til at vi lar dem bare komme for å bli vant med vannet. Og jeg ber dem, bare bring dem nettopp slik at de stadig kommer en ad gangen ned i, hele tiden.
§103. Så om du nå bare vil legge armene dine rundt min, Søster Belvin, slik som dette; hen-dene dine i kors. Det er tingen. Fint. La oss nå be.
§104. Mest Rettferdige, Himmelske Far, Opphavsmannen til Evig Liv, Giveren av enhver god gave, send Din velsignelse over denne kvinnen som kommer hele veien fra Michigan for å gå med Din Sønn i dåpen denne formiddagen i dette is bassenget. O Herre, hør Din tjener’s bønn. Og jeg ber at Du vil fylle hennes liv med Din Kraft, gode ting fra Him¬melen. Og, som jeg dø-per henne med vann, fyll henne med den Hellige Ånd og Kraft for Din tjeneste. Inn¬vilg det, Evige Gud. Etter som Du har befalt oss til å gå ut i all verden og vinne disipler av alle folke-slag ved å døpe dem i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn, og lære dem å holde alt hva Du har befalt;
§105. derfor, med bekjennelsen av din synd, og din tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min els-kede Søster, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.)
§106. (Bror Branham taler med en som skal døpe seg. Red.)
Her er en fin ungdom, Joseph Blade. Denne lille gutten har spilt for så mange som 150.000 mennesker. Han kommer for å bli en liten for¬kynner. Og han har kommet for å bli døpt i Jesu Kristi Navn, ikke ved overtalelse av sin far, sin mor, men ut ifra sin egen overbevisning kommer han. Han blir nødt til å spille et eller annet sted her i Indiana i kveld, men ønsket å vente inntil dette har funnet sted fordi, han er overbevist om at dette er rett. Det står skrevet i Den Hellige Skrift: “Et lite barn skal lede dem.”
(La oss bøye våre hoder…(Ta tak i Bror Branhams arm. Det er måten, unge mann, rett her.)
La oss be.
§107. Herre Gud, det står skrevet: “La de små barn komme til Meg.” Her er en liten Joseph. Når jeg tenker på det navnet, tenker jeg på min egen, lille gutt. Jeg ber om at Du vil velsigne lille Joseph, fyll hans liv med den Hellige Ånd, Herre. Form ham, gi ham hans hjertes dype ønske, la han bli en forkynner av Evangeliet. Gi ham suksess i alt som han gjør. Og på Din befaling, Herre, etter som Du har befalt oss til å gå ut i all verden og vinne disipler ved å døpe dem i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn, og lære dem å holde alt hva Du har be-falt;
§108. og på bekjennelsen av denne lille guttens synder, og hans tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min lille Bror Josef, i Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Broren ved full neddykking i vann. Red.) Amen.
§109. Hva er ditt navn, Søster? (Søsteren svarer: “Myers.” Red.) Myers, Søster Myers. Ah, Søster Downing, her, bare kom ned i vannet.
Disse menneskene er fra Tennessee. 110. Dette er Søster Myers som kommer fra Memphis, Tennessee, for å møte Sin Herre i dåpen denne formiddagen. Jeg antar du har vært døpt en gang — (”Ja.”) –som barn. Og nå kommer du for å bli døpt i den Herre Jesu Kristi Navn. Om du bare vil holde fast i armen min, Søster Myers, så tror jeg–; om du kanskje vil legge begge hendene over. Jeg tror at kvinnen som for en stund siden … Det er fint. Det var bedre. La oss bøye våre hoder.
§111. 0 Herre Gud, Som oppreiste Jesus fra de døde, og har gitt oss vitnesbyrdet på det ved den Hellige Ånd, vi står her i denne iskalde graven denne formiddagen ved å vite dette at så sikkert som Jesus kom ut fra graven, så skal vi oppstå på den dagen. En eller annen dag, om Jesus lar vente på Seg, skal vi gå til en gjørmete grav, jord vil bli skuffet over oss. Men der er ingen grav som kan holde oss. Jesus gav Løftet: “Han som tror og er døpt, skal bli frelst.” Denne unge kvinnen kommer i dag med et helt innviet hjerte idet hun tror Du vil gjøre dette for henne. Derfor, Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, og Opphavsmannen til Evig Liv, send Din velsignelse over henne mens jeg oppfyller befal¬ingen som Du gav oss å gjøre.
§112. På bekjennelsen av din tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min elskede Søster, i Jesu Kristi Navn. Amen.
(Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.) Gud velsigne deg, Søster.
§113. (Bror Branham snakker med en som skal døpes. Red.)
Dette er Søster Downing, også fra Memphis, Tennessee. Gud har vært god mot denne famili-en, hvordan Han har vært mot hennes mor som har hatt en lang sykdomsperiode. Dette er en av min kones beste venner. Og hun kommer i dag, ikke på grunn av overtalelser, men hun kommer på grunn av overbevisning, at hun ønsker å døpe seg om igjen, i Jesu Kristi Navn; velsignet være denne kvinnen.
§114. Jeg Ønsker å si dette. Jeg ville heller gi en person en liten knopp nå enn en hel krans etter at de er borte. Jeg har vært oppmerk¬som på denne kvinnen i mange år, helt fra jeg kom inn i tjenesten.
Og denne kvinnen, som jeg kjenner bakgrunnen til, hva hun har vært og hva hun har gjordt, så har hun hatt et hjerte fullt av vanskelig¬heter, men hun har vært et av eksemplene på Kristen-dom. Jeg er. glad jeg kan si det denne formid¬dagen. For meg er hun enestående som en inn-viet Kristen. Jeg er så glad jeg kan si det om henne før jeg døper henne i Navnet til hennes Herre.
§115. Hold hendene dine på en hvil¬ken som helst måte du ønsker å gjøre det, Søster Downing. Tvers over her vil være fint. Klem fing¬rene sammen slik som dette. Jeg tror det vil gjøre det lettere for deg å komme opp igjen på en bedre måte.
§116. Allmektige Gud, Himmelens og jordens Skaper, og Opphavsmannen til hver eneste god gave, og Opp¬havsmannen til Evig Liv, Du har befalt oss til å gå ut i all ver¬den og vinne disip-ler fra alle folkeslag. Dette, Herre, har vi gjort i ærbødighet. Og jeg ber at Du vil ta imot den-ne kvinnen, ut ifra overbevisningen i hennes hje¬rte etter at hun har en gang vært i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn. Ikke fordi jeg har sagt det, men fordi hun er overbevist om at det er Din apo¬stoliske og Din originale, første dåpsmåte, slik den første Menig¬heten døpte. Hun kommer slik Paulus fra gammelt av sa. Og Gud, jeg ber at Du vil ta imot
henne. Og jeg vet Du vil, og gjør livet hennes 1ykkelig nå. Gi henne det dype Ønsket i hennes hjerte.
§117. Og på bekjennelsen av tro på Jesus Kristus, og på din innvielse til Ham, døper jeg deg, min elskede Søster, i vår Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.)
§118. (Bror Branham taler med en som skal døpes. Red.)
Dette er Henry Blade, en ung mann som kommer for å bli døpt i den Herre Jesu Kristi Navn. Er du bror til den vesle karen som nettopp ble døpt? Spiller du også? En til av orkesteret som spiller den musikken som er ettertraktet overalt. En eller annen fortalte meg for en stund siden at de spiller for store forsamlinger, overalt. Og han har kommet, ut ifra overbevisning, for å bli døpt i Navnet til hans opp¬ståtte Herre. Vær vennlig å komme over hit Bror Blade. Du plas-serer bare begge armene dine slik som dette, rundt min arm. Riktig. La oss be.
§119. 0 Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, og Opphavsmannen til Evig Liv, og Give-ren av all god gave, send Din velsignelse over denne unge mannen som jeg døper i Din Sønns Navn. Innvilg det, Herre.
§120. På bekjennelsen av dine synder, og din tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min elskede Bror, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Broren ved full neddykking i vann. Red.)
Nå, den lille ungdommen der, vel¬sign ham!
§121. Hva er navnet ditt? (Broren sier: “Myers.” Red.)
Hva? (”Myers.”) Myers. Dette er lille Bror Myers. Hvor gammel er du? (”Ti.”) Ti. Noen ville kanskje si: “Hvorfor døper du denne lille gutten?”
§122. Jesus sa: “La de små barn komme til Meg, og hindre dem ikke, for av slike er Guds Kongerike.” La dem komme! Denne lille gutten Ønsker å bli døpt. Jeg tror de måtte gå ut og få klær til ham, eller noe slikt, for å bli døpt. Han er overbevist. La oss be.
§123. Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, Opphavsmannen til Evig Liv, og Giveren av enhver god gave, send Dine velsignelser over dette barnet som kommer til Deg denne formid-dagen i denne is¬kalde graven. Som jeg døper ham med vann, fyll ham med den Hellige Ånd.
§124. På bekjennelsen av hans synder, og hans tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min lille Bror, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Broren ved full neddykking i vann. Red.) Velsign hans lille hjerte!
§125. Godt, Søster Ungren. Denne damen her har vært et seierstegn på Guds Nåde. Dette er fru Ungren, mor til Downing piken, og til piken som var før henne som nettopp ble døpt. De kommer alle sammen fra Memphis, Tennessee. De har vært våre venner i årevis. Og hun kom¬mer fra en treenighetsmenighet nede i Memphis, Tennessee. Jeg ville ikke si til Søster Ungren, eller noen i det hele tatt, om ikke å gå til den menigheten. Selvsagt, du går til din egen menighet. Det er i orden. Men, hun gjør det ikke fordi hun har noe i¬mot menigheten sin; hun gjør dette fordi hun er overbevist ved Evangeliet at dette er apostolisk dåp. Gud velsigne deg, Søster Ungren. Hun har vært syk ved å gå gjennom en tid av sitt liv som ikke har gjort henne noe godt.
§126. Og Søster Weaver, etter som du står her, og et vitne at det–, og mange av dere som vet det når dere blir døpt på ny, i Jesu Kristi Navn. Noen av dere der ute med kreft og ikke kunne bli frisk, når dere ble døpt om igjen, i Jesu Navn, forlot kreften dere. Fru Weaver er en av dem. Og damen på andre siden av gaten er en av dem som det gjorde det på. Og jeg har tillit til Gud at dette vil bli slutten på din lidelse, Søster, fordi du har adlydt Guds Bud.
§128. Om du nå bare vil legge armene dine rundt min, på en hvil¬ken som helst måte du skulle Ønske å holde den.
La oss be. Fint.
§129. Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, her står Din tjener, og hun har vært syk over en tid, men, Herre, hun står her i dag i dette bassenget for å bli døpt i Jesu Kristi Navn. Herre, jeg har elsket disse menneskene, og har konstant bedt for dem, at de skulle få se dette store Lyset. For, jeg tror, Herre, av hele mitt hjerte, det er veien Du har ordi¬nert oss til å gå. Jeg ber om at Du vil helbrede Søster Ungren nå. Må ethvert spor av sykdom bli til¬bake i dette bas-senget. Må hun oppstå til ny helse og i Kraften fra Kristi Oppstandelse.
§130. På hennes vitne og hennes be¬kjennelse, og hennes tro på Guds ord, døper jeg deg, min elskede Søster, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.)
131. (Bror Branham snakker med en som skal døpes. Red.)
Dette er Bror Bert Maine, radio og nyhetskommentatoren, nyhetsformid¬leren for radiostasjo-nen, og som er overbevist om at vanndåpen i Jesu Kristi Navn er korrekt. Har du vært døpt før, Bror? Han har vært døpt før i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn, men over-bevist ved å lese Ordet at dette er hva han skulle gjøre. En mann av hans kaliber og profesjon kommer rett til vannet for å Ønske at Gud velsigner ham, og til å gi ham hva Han har for ham i livet. Må Gud velsigne denne Hans lojale tjener.
§132. Kom rett opp hit, Bror Bert; legg armene dine rundt min, denne rett her. Slik ja. La oss be.
§133. Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, og Opphavsmannen til Evig Liv, og Giveren av enhver god gave, send Din velsignelse over denne Broren. Og, etter som han kommer her som et vitne på Din Nåde, en leser av Ditt Ord, er han overbevist i sitt hjerte åt dette er tingen å gjøre fordi det er et oppdrag i Din hellige Menighet. Det er det originale. Og, Herre, vi Øns-ker å følge budene fra dem som vandret, og tar den trange veien som apostlene har tråkket. Kanskje forfølgelse, kanskje det blir hjertesmerter, kanskje det blir sorger, vi vet ikke hva det inne¬bærer, men Herre, så lenge som Du leder, vet vi det vil bli rett. Velsign vår Bror, fyll Hans liv med den Hellige Ånd, og innvi ham selv til Kristi tjeneste.
§134. Derfor, på bekjennelsen av din tro og din overbevisning om dette som du er i ferd med å gjøre nå, min elskede Bror, døper jeg deg i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen.
(Bror Branham døper Broren ved full neddykking i vann. Red.)
§135. (Bror Branham snakker med en som skal døpes. Red.)
Dette er Søster Skaggs. Har du noen gang vært døpt før, Søster Skaggs? Vært døpt før i Fade-rens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn. Hun kommer denne formid¬dagen, denne kvinnen, for å gi sitt innviede liv til Herren Jesus for å følge Ham i apostolisk dåp. Herren velsigne deg, Søster Skaggs. Vil du komme denne veien, bare litt nærmere; legg armene dine akkurat på den måten du Øns¬ker å holde min. La oss bøye våre hoder.
136. Allmektige Gud, Himmelens og jordens Skaper, og Opphavsmannen til Evig Liv, og Gi-veren av enhver god gave, send Dine velsignelser over denne Din unge tjenerinne. Jeg ber at Du vil fylle hennes liv med Guds barmhjertighet og vel¬signelse idet Du innvier hennes sjel til Deg, Herre, og fyller henne med Din Ånd og Kjærlighet.
137. På din tros bekjennelse, min elskede Søster, døper jeg deg i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.) Amen.
138. (Bror Branham snakker med en som skal døpes. Red.)
Dette er Bror Henry B. Johnson. Han kom hit forrige Påske for å bli døpt, og hadde ikke tøyet sitt med seg; og han har ventet et år på å bli døpt i Jesu Kristi Navn. Gud velsigne denne prek-tige Kristi tjener!
Kom frem hit, Bror Johnson. Legg bare armene dine rundt min her, på en hvilken som helst måte du vil, for å kunne reise deg igjen på beste måte. Slik ja. La oss be.
139. Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, og Opphavsmannen til Evig Liv, Giveren av enhver god gave, send Dine velsignelser over dette ventende hjertet. Ah, når Du ser ham komme opp fra dette vannet, må Din Hellige Ånd Som svevet over vannet, som det aller førs-te må Den virke inn på ham. Hellige hans liv, O Gud, for Deg en tjeneste.
§140. På bekjennelsen av dine synder, og din tro på Jesus Kristus, døper jeg deg, min elsk¬ede Bror, i den Herre Jesu Kristi Navn. (Bror Branham døper Broren ved full neddykking i vann. Red.) Priset være Herren!
§141. (Bror Branham snakker med en som skal døpes. Red.) Dette er en annen liten pike fra en av … Søster Dawnings dat¬ter, lille Jo Ann Downing. Er det riktig, Søster? (Søsteren svarer: “Ja.”) Hvor gammel er du? Omtrent—. (”Fjorten.) Fjorten. Hun er bestevenninne med min lille pike Rebekka som står her og ser på at hun blir døpt i den Herre Jesu Navn. Vi er så gla-de i dag over å se lille Jo Ann med en overbevisning; disse tenåringsbarna, når denne verden er full av synd og forderv¬else, å se dem ta deres valg med Jesus Kristus. Gud velsigne denne unge piken. Hold hendene dine som du allerede gjør det. La oss be.
§142. Allmektige Gud, Himmelens og jordens Skaper, og Opphavsmannen til Evig Liv, send Dine velsign¬elser over denne unge kvinnen. Som jeg døper henne i vann, ber jeg om at Du vil fylle henne med den Hellige Ånd. Innvilg at hennes unge liv vil bli til en — en velsign¬else for Deg, Herre. Innvilg det. Og tal til henne, og lev inne i henne, og virk gjennom henne, Herre, gjennom Guds Kraft.
§143. På din bekjennelse av Guds Sønn døper jeg deg, min elskede Søster, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen.
(Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.)
§144. (Bror Branham snakker med en som skal døpe seg. Red.)
Sharon Myers, en annen ung kvinne kommer nå idet hun innvier sitt liv til Kristus. Har du noen gang vært døpt, Sharon? Nei. Dette er første gang hun blir døpt. Må Herren vel¬signe denne unge kvinnen, og fylle hennes liv med Guds godhet og barm¬hjertighet.
§145. Kom bare rett hen hit, Søster Sharon, og legg bare armene dine slik som dette, vennen min, under¬ ifra, tror jeg; på denne måten vil det være best. På en hvilken som helst måte bare slik at du kan holde den slik, slik som dette, denne her. La oss be.
§146. Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, Opphavsmannen til Evig Liv, og Giveren av enhver god gave, send Din barmhjertighet over vår Søster her. Og må hun leve og være et ek-sempel på sann Kristendom i naboskapet som hun kommer fra. Innvilg det, Far. Og da Du har be¬myndiget oss til “å gå ut i all ver¬den og lære alle folkeslag idet dere døper dem i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn, og lærer dem å overholde alt det Du har befalt oss,” inn-vilg det, Herre, at denne unge piken vil få de velsignelsene som Du har lovet.
§147. På bekjennelsen av din tro, og — og på din innvielse til Guds Sønn, døper jeg deg, min elskede Søster, i Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.)
§148. (Bror Branham snakker med en som skal døpe seg. Red.)
Bror Sumner. Hvor kommer du fra, Bror Sumner? (Broren sier: “Georgia.”) Langt nede fra Georgia kommer han denne formiddagen. “Har du noen gang vært døpt før, Bror Sumner?” Han har vært døpt før i Fader, Sønn, og Hellig Ånd. Overbevist om at dette er Sannheten kommer han denne formiddagen hele veien fra Georgia for å bli døpt på ny, i Jesu Kristi Navn, denne Påskemorgenen idet han bekjenner sin tro på Guds Sønn. Kom hit over denne veien, Bror Sumner, og legg armene dine rundt min. La oss be.
§149. Herre Gud, som jeg døper ham med vann ber jeg om at Du vil fylle ham med den Helli-ge Ånd og Ild. Denne unge mannen; et hellig liv, Herre, send ham ut på misjonsmarkene et eller annet sted for å gjøre Din gjerning.
§150. Og på bekjennelsen av hans tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min elskede Bror, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Broren ved full neddykking i vann. Red.) Gud velsigne deg, min prektige Bror.
§151. Du er Søster …? (Søsteren svarer: “Sumner.” Red.)
Er det mannen din? (”Ja.”) Vel, det var fint! Jeg stoler på at Gud vil velsinge. Dette er Søster Sumner, forstår dere. Det var hennes mann som nettopp ble døpt for bare et Øyeblikk siden. Vi lar folket stå noen minutter så de kan bli vant med vannet. vel, Søster Sumner, om du bare vil legge armene dine rundt min. Om du bare vil bytte om denne; slik Søster Sumner vil det være bedre. La oss be.
§152. Herre Gud, likeledes kommer Søster Sumner nå for å følge vår Herre og Frelser i dåp idet hun kommer som den eneste etter sin mann. Hvor passende det er! Jeg visste det ikke. Men, å vente inn¬til den timen, det er absolutt nødt til å ha vært Din forordnede vilje, Herre, og Din måte å gjøre ting på, at hun skulle følge mannen sin også for han er eksemplet for henne. Og jeg ber at Du vil velsigne henne og hellige livet hennes. Og må de leve lenge, leve lykke-lig sammen, og oppdra sine små og tjene Deg. Etter som hun nå kommer for å bli døpt, ber jeg om at Du vil gi henne hennes hjertes dype Ønske.
§153. På bekjennelsen av din tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min els¬kede Søster, i vår Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.)
§154. (Bror Branham snakker med en som skal døpe seg. Red.) Dette er hustruen til en av mine meget kjære hjertevenner, Bror Fred Sothmann fra Hughton, Saskatchewan, Canada. Søster Sothmann, hun er en meget kjær person, helliget kvinne, en virkelig mor, en sann kone og kjæreste til min venn, Fred. Jeg ber om at Gud velsigner Søster Sothmann, og gir henne all mulig slags gave som hun Ønsker.
§155. Du kan legge armen din rett her. Jeg tror denne ville være best. Søster Sothmann, ta den, nettopp slik. Så denne på under¬siden, slik. La oss be.
§156. O Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, jeg er helt sikker på at Du står et eller an¬net sted på dette stedet her denne formiddagen og ser på dette, for intet menneske kan gjøre noe i Ditt Navn uten at Du vet om det. Du ser denne kvinnens tro, og hennes innvielse. Jeg ber om at Du vil velsigne henne og Bror Fred, sammen; må de leve lange og lykk¬elig liv idet de tjener Deg. Inn¬vilg det, Herre. Og som hun har kommet nå med et fullt overgitt hjerte, og innvielse, for å bli døpt i overensstemmelse med måten som apostlene ble døpt på, på den må-ten de virkelig døpte på.
§157. Derfor, på hennes bekjennelse av sin tro på Guds Sønn døper jeg deg, min elskede Søs-ter, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.)
§158. (Bror Branham snakker med en som skal døpe seg. Red.) Søster Doris Hudgins. Hvor kommer du fra, Søster Hudgins? (Søsteren svarer: “New Albany.”) New Albany. Hun kom-mer denne formiddagen for å bli døpt i Navnet til sin Frelser. Må Herren, Himmelens Gud, velsigne henne og gjøre en velsignelse for henne i New Albany som hun skal re¬turnere til.
§159. Legg, legg denne armen under, slik som dette, på undersiden. Fint. Hold den lille søste-ren rett der et øyeblikk til jeg får døpe henne. Det er ganske kaldt for en liten pike. Er det din lille søster? (Søsteren sier: “Ja.” Red.) Å, det er veldig fint. Bare et øyeblikk; vi skal ta oss av det. La oss be; vil du?
§160. Allmektige Gud, Himmelens og jordens Skaper, og Opphavsmannen til Evig Liv, og Giveren av alle gode Andelige og fysiske gaver. Gi denne kvinnen god helse, styrke, lykke, og all den Åndelige velsign¬elsen Du har i vente for henne. Gud er ikke villig til at hun skal mang¬le noe i noen ting. Og jeg ber at Du vil innvilge det, Herre, for henne, etter som hun inn-vier seg selv ved å følge Deg til denne iskalde graven denne formiddagen. Gud, innvilg det.
§161. Og i og med vedkjennelsen av din tro døper jeg deg, min elskede Søster, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.) Priset være Gud!
§162. (Bror Branham snakker med en som skal døpe seg. Red.) Lille Mary Alice Blade. Hvor gammel er du, vennen min? (Søsteren sier: “Elleve.”) Elleve år gammel. Må Herren velsigne dette lille barnet, gi til henne oppriktig¬heten og Ønsket, det oppriktige, dype Ønsket i hennes hjerte, er min bønn. Kom her. Mary Ellen … (”Alice”) … Mary Alice. All right, Sir. La oss be.
§163. Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, og Opphavsmannen til Evig Liv, og Giveren av en¬hver god gave, send Dine velsign¬elser over dette barnet her ved livets vendepunkt. Må vi, hun, fortsette på denne veien som leder til Liv. Innvilg det. Da hun har kommet denne formiddagen idet hun bekjenner sine synder, og bekjenner at hun har tro på Jesus Kristus Som døde for å frelse henne fra syndene, går hun til dette iskalde bassenget for å bli døpt i Navnet til sin Frelser. Innvilg det, Herre, at den Hellige Ånd vil sveve over vannet når hun kommer opp her¬ifra, og foreta Seg noe på hennes hjerte, og aldri forlate henne fra nå av gjennom all Evighet. Innvilg det, Herre.
§164. På bekjennelsen av dine synder, og din tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min elskede Søster, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddyk-king i vann. Red.)
§165. (Bror Branham snakker med en som skal døpe seg. Red.)
Dette er lille Darlene Wilcoxson er fra Kentucky. Hun kommer denne formiddagen i bekjenn-elsen av troen på Gud ’s Sønn for å bli døpt i vår Herre og Frelsers Navn, Jesus Kristus. Må Gud velsigne dette. Jeg elsker å se disse tenåringsbarna komme inn fordi, hvis der blir en dag i morgen, vil dette bli morgen¬dagens arbeidere. Og helt riktig, en elskelig liten dame, akkurat i den alderen Satan kunne undergrave hennes lille liv, og gjøre henne til en — en vanære. Hun har tatt den riktige veien. Hold deg på den, Darlene, inntil Jesus setter deg fri. Bare legg hån-den slik som dette. Og, jeg tror, Darlene, det er best du gjør det slik som dette, vennen min, og så over slik som det. Det er fint. La oss be.
§166. Barmhjertige Gud, Som skapte Himmel og jord, og gav alle ting frivillig gjennom Jesus Kristus, vi takker Deg denne formiddagen for det privilegium som vi har til å lede disse barna til Deg. 0 nådige Gud, fyll dette lille livet, og må djevelen ikke røre henne! Og må hun bli Din tjener alle sitt livs dager. Innvilg det, Herre. Etter som hun begynte denne formiddagen ved å stå i denne iskalde graven ved å gå ned her idet hun tror at Jesus Kristus døde for hennes syn-der, så gjør hun en offentlig bekjennelse om det nå. Skriv hennes navn, ikke bare på dette dåps¬arket, men må det være i Livets Bok. Må hun stå frem på den dagen, skinnende som gull. Innvilg det.
§167. På bekjennelsen av dine synder, og din tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min elskede Søster, i Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.)
§168. I orden. Hva er navnet ditt? (Søsteren sier: “Emily Blade.” Red.)
Emily— (”Blade”) …Blade. For en søt, liten pike dette er; vesle Emily Blade. For en tro … (En eller annen sier: “Blade.”) Blade; å, du er en av …; det var din søster som nettopp ble døpt. Hun er en liten venn.
§169. Hvorfor …, en eller annen sa til meg en gang. Han sa: “Bror Branham, hvorfor døper du barn?”
§170. Jesus sa: “Tillat små barn å komme til Meg.” Dvs. “tillat,” altså “la” dem komme. Sa: “Vel, hun vet ikke hva hun gjør.
§171. Hun ville vite at hun gjorde galt. Ville hun ikke? Tror du det barnet ikke ville vite når hun gjorde noe galt? Hvis hun er gam¬mel nok til å vite når hun har gjort galt, er hun gammel nok til å vite når hun har gjort rett. Enn om noe skjedde med henne, og jeg hadde utelukket henne fra det, da ville det blodet være på mine hender på Dommens Dag. Ja, min herre. Uan-sett hva alder de er i, når de ønsker å komme, la du dem komme.
§172. Elsker du Jesus? Vil du tjene Ham? Vet du hva dette bassenget innebærer denne for-middagen? Det er hvor Han døde, ble begravet, nede i denne virkelig kalde graven, men Han opp¬stod igjen; Gud brakte Ham opp. En eller annen dag, vennen min, skal du komme frem også. Du elsker Jesus, og tjen Ham alle ditt livs dager. Nå, la oss be.
§173. Herre, det står skrevet: “La de små barn komme til Meg, og hindre dem ikke, for av sli-ke er Himmelens Kongerike.” Jeg ber om at’ Du vil velsigne dette lille barnet. Etter som jeg døper henne med vann, døp Du henne med Ånden, Herre. Hun har kom¬met, hun tror, hun har kommet av egen vilje, og jeg døper henne i samsvar med Ditt Ord.
§174. På bekjennelsen av hennes synder, og hennes tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min els-kede Søster, i den Herre Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.)
§175. Hvordan klarer du deg? Hvordan klarer du deg, vennen min? Fint? Hva er navnet ditt? (Søsteren sier: “Emily Robison.” Red.) Dobson? (”Robison.”) Robison. Dette er vesle Søster Robison som kommer for å bli døpt ved full neddykking i Navnet til hennes Frelser, Herren Jesus. La oss bøye våre hoder nå mens vi ber. Plasser armene dine rett her, venn.
§176. 0 Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, og Opphavs¬mannen til Evig Liv, og Give-ren av enhver god gave, send Dine velsignelser over den lille damen. Da hun kommer denne for¬middagen idet hun bekjenner sine synder og tror på Guds Sønn, innvilg, Herre, at hun skal bli fylt med den Hellige Ånd. Og må hun ta den riktige veien, og fortsette videre på den inntil hun er fri fra dette livet. Inn¬vilg det, Herre. Gi henne vel¬signelsene i hennes liv.
§177. Nå, på bekjennelsen av dine synder, og din tro på Guds Sønn, døper jeg deg, min elske-de Søster, i Jesu Kristi Navn. Amen. (Bror Branham døper Søsteren ved full neddykking i vann. Red.) Amen. Amen. Priset være Herren!
§178. (Bror Branham snakker med en som skal døpe seg. Red.) Den vesle piken som stod her akkurat nå for å bli døpt, hun Ønsket å bli døpt, men hun var redd vannet var altfor kaldt for henne. Og så sa hennes mor …. Vel, hun spurte meg hva jeg tenkte. Jeg sa: “Om hun kanskje ville bli redd, vil ikke jeg Ønske å skremme henne.” Ser dere?
Og hun var meget liten, uansett. Men hun snakker om at hun Ønsker å bli døpt så hun tenkte hun ville vente til neste dåp; kanskje vannet ville være litt varmere. Så det der er veldig snilt, og moren; og vi ber at Gud … La oss be for den vesle piken.
§179. Herre Jesus, vi takker Deg for den lille tingen der. Og det er en Det skulle være en iret-teset¬telse for eldre mennesker, å se at når det vesle hjertet er tandert og ungt, Ønsker hun å komme. Så lite, Herre, viser at Du kan behandle et hjerte når det blir ydmykt og en¬kelt. Må det være et eksempel, Herre, at Du kan behandle folk. Og jeg ber om at Du vil være med den vesle piken, og hjelpe henne. Må hun bli eldre, og sterkere og større, til dit hvor hun kan bli døpt i Din Sønns Navn. Innvilg det, Far.
§180. Og nå til disse, Gud Fader, som er blitt døpt, mens jeg frem¬deles blir værende i vannet. Og Din Ånd har vært her; vi så disse småpikene og disse små guttene reise seg med hendene i været idet de herlig-gjorde Deg. Vi er så takknemlig for dette å vite at den Hellige Ånd er nær. Herre, velsign. Velsign dem som har stått og ventet, fedrene og mødrene, de kjære; ek-temennene, døtrene, mødrene og hva mer. Jeg ber om at Du vil velsigne dem alle sammen.
§181. Og nå, Far, ber jeg om at Du vil gi oss hvile denne ettermid¬dagen. Og hjelp meg etter som jeg går inn på avsløringslinjen denne ettermiddagen og kvelden som den Hellige Ånd vil … Etter at vi har gjort disse ting¬ene må det bli den største triumfen vi noen gang har hatt i Ta-bernaklet i kveld. Må det være en u-utsigelig Kraft her inne i Taber¬nakelet, til å helbrede alle de syke og plagede. Innvilg det, Herre.
§182. Vi ber og innvier oss selv. Og jeg står i dette, denne våte graven denne formiddagen; jeg innvier meg selv igjen til Deg, Herre. 0 Gud, hvis der er noe inne i meg Du kan bruke, ta det. Bror Neville, og alle oss sammen, som forkynnere eller diakoner, som medarbeidere i Evangeliet, vi innvier oss selv til Deg, 0 Gud. Bruk oss, Herre. Gi oss en ny oppstandelse i våre hjerter, gjennom erfaring. Send oss ut, salvet med den Hellige Ånd slik at vi kan gjøre den levende Guds gjerning. Vi ber om dette i Jesu Navn. Amen.
Jeg overgir møtet til Bror Neville.