Budskapsmenigheten

Ting som skal Komme.

Et Budskap

ved

William M. Branham,

forkynt i San Bernardino, Cal., den 5. desember 1965.

Bror Boone og menigheten – dette, for meg å være tilbake i San Bernardino igjen, er sannelig et stort privilegium. Dette stedet holder på mange minner fra forgagne dager, og, å få høre at besøket her frem­deles har en levende på­virkning, ja, det gjør en glad over at Herren ledet oss denne veien for flere år siden. Jeg var ute på parkerings­plassen nu nettopp. Mens jeg forsøkte å huske en av begivenhetene som fant sted, var der en fru Isacson, som hadde vært min oversetter i Finland i en finsk kam­panje, og hun kom hen til bilen akkurat da jeg skulle dra avsted. Hun sa: “Du er Finlands Røst.”

Jeg undrer meg bare på om fru Isacson bor rundt om­kring her. Jeg vet ikke rik­tig. Hun er vel ikke til stede her i kveld , antar jeg , fru May Isacson, og hun er fra Finland. Dessuten dukket det opp en annen usedvanlig ting i mitt sinn. Det var en liten serveringsdame i en restau­rant hvor jeg spiser; et eller annet sted i nærheten av det de kaller “The Antlers Hotell.” Nu tror jeg det er rett , og den vesle damen – jeg ba sammen med henne. Hun er en søt liten dame , men hun var , ikke en Kristen. Jeg hadde invitert henne til møtet. Og, hun hadde mistet et barn, og jeg tror at hennes mann –. De var separert, og vi ba om at hun måtte gjøre opp med sin mann, eller, at de måtte gjøre opp sammen.

Så jeg bare undrer meg på om den vesle damen kunne være til stede, skjønner dere. Og så en annen begivenhet som fant sted.

Det var et barn som hadde dødd , og som omtrent i en dags kjøring var blitt brakt fra et eller annet sted. Det lå i morens armer , og det ble brakt tilbake til liv. Er den personen til stede her? Og det kom, tror jeg, fra staten opp denne veien, rundt omkring her. Den lig­ger ovenfor her. Og den vesle moren hadde kjørt hele natten lang, og faren. Og den vesle moren satt der sorgfull og holdt på det døde legemet til det lille barnet deres, og jeg tenkte: ‘For en tro. Hvis jeg var den største hykler i verden, ville Gud ha belønnet den morens tro.”

Jeg holdt det lille barnet i hendene mine på denne måten, og da jeg ba, ble det varmt, og det begynte å bevege seg, og åpnet de små øynene sine. Jeg gav det tilbake til moren. Så, de var fra et eller annet sted. Jeg tror ikke de var pinsevenner, skjønt de var bare …, jeg tror det var en menighet fra… Jeg vet ikke engang om de var Kristne eller ikke. Jeg spurte dem ikke.

Jeg ble bare så oppløftet over at det lille barnet ble brakt tilbake til liv igjen. Siden den gangen , Bror Boone , har mye vann rent nedover elven , men vi tjener fortsatt den samme Gud Som forblir den samme i gar, i dag , og i all Evighet. Når jeg ser meg rundt, og ser Bror Leroy Kopp sitte der, er det første gangen jeg har sett ham på lang tid.

(Bror Branham snakker litt med Bror Kopp. – Red.)

Paul, det er riktig. Leroy var din far. Det er riktig. Å du og du, Russland. Vel, jeg vet at når denne tapre soldaten er der, er han der i Kongens tjeneste. Så jeg er unektelig glad over å få være her, og til å høre denne unge forkynneren si at han ble inspirert ved den tjenesten som vi hadde mens vi var her. For en stor glede det er. Og jeg stoler nu på at ved å vite at vi fikk …

Folk står, og vi skal ikke holde på for lenge. Vi husker disse svære helbredelses­møtene. Nu forstår jeg at der er en Broder, et eller annet sted her i nabolaget, som holder en helbredelses kampanje. En Broder Leroy Jenkins. Jeg tror det stem­mer. Så jeg er veldig takk­nemmelig, og jeg setter min lit til at Herren velsigner ham og gir ham et stort, stort møte. Å du og du. Jeg føler meg virkelig beæret i kveld over å få komme inn i en menig­het som dette. Jeg føler det alltid bedre i et menig­hetslokale enn hva jeg gjør i disse auditoriene. Nuvel, jeg har ingen ting imot auditoriene, men dere skjønner, det kan kanskje være overtro, men det ser bare ut for meg som det er en Sannhet.

Dere skjønner at når man går inn i disse auditoriene hvor der er showmessige kamper , og bryting , samt kvinnelige avkledningsscener med mer , synes onde ånder å henge rundt om på de stedene. Nu kan det kanskje se ut som overtro , men det er det ikke. Men når man kommer inn i et menighetslokale, jeg mener da inn i en Åndelig forsamling , synes det som at man føler seg mer fri , slik som her. Der er Noe , Guds Nærvær er der. Det later til å være anner­ledes. Jeg vet ikke hva virkning bygningen har, men det er hvor folket er forsamlet. Selvfølgelig er de samme menneskene på det andre stedet, men da er det i disse syndige lokalene. Kanskje det bare er meg som tenker slik , men i alle fall er jeg glad over å få være her i kveld. Og nu ønsker vi ikke å opp­holde dere for lenge på grunn av de som må stå. Og i morgen kveld skal vi til et annet sted her. Jeg vet ikke engang hvor det er. Det er her i nærheten. Orange Show Auditorium , for møtene i morgen kveld.

På en rundreise forkynner jeg for Forretningsmennene (Full Gospel Business Mans gruppe) som jeg har hatt det privilegium å forkynne for rundt om i hele verden. Så jeg ble invitert over hit av en kjær venn i blant dem , og vi er glad over å få være i denne menigheten i kveld. Før vi åpner Bibelen …

Enhver, som har fysisk styr­ke, kan åpne Den på denne måten ser du? Men den Hellige Ånd må til for å åpne Ordet for oss, åpne vår forståelse, og åpenbare Skriftstedene. Jeg tror på Bibelen. Jeg tror Den er Guds Ord. Og jeg tror at verden , eller menneskene i verden , en dag skal bli dømt ved dette Ordet. Nu kan det synes merkelig. Der er mange som er uenige i den oppfatningen. Jeg snakket med en svært så lojal venn av meg for ikke så lenge siden, som er katolikk, og han sa: “Gud vil dømme verden i samsvar med den Katolske Kirken.” Hvis det er så, hvilken Katolsk Kirke? Ser dere? Hvis Han dømmer den ut ifra Metodistene, hva da med Baptistene? Ser dere? Og, om Han dømmer den i samsvar med en, er den andre fortapt. Så det er for mye forvirring der. Men vi må gå til Den for å finne vår sanne uttalelse, og Bibelen sier at Gud vil dømme verden ved Jesus Kristus, og Han er Ordet.

Johannes Evangelium 1: “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud , og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød , og tok bolig i blant oss.”

Og Hebreerne 13,8 sa: “Han er den samme i går , i dag , og i all Evighet ,”

Og jeg tror det er Sannheten. Nu tror jeg at Gud i begyn­nelsen, ved å være den uen­delige Gud, er Han endelig og… eller uendelig, rettere sagt, og vi er de endelige. Hans Sinn er så mye større, og vi i våre små begrensede sinn, kan ikke forstå Hans store, ubegrensede visdom. Men derfor, når Han uttaler noe, kan det kanskje synes svært fremmedartet for oss å høre Ham si en bestemt ting i Skriften. Men det er nødt til å skje. Jeg tror at Hans Ord aldri vil forgå. Derfor tror jeg at den Gud Som vet at vi i våre små, begrensede sinn ikke kunne tolke Hans store Sinn, da tolker Han Sitt eget Ord. Han trenger ikke noen tolk. Han tolker Sitt eget Ord ved å stadfeste Ordet i Dets rette tid. Jeg tror at Gud i begyn­nelsen … At Noa var Ordet for Hans Budskap for den tiden.

Nuvel. Senere hen , etter det , kom Moses. Nu kunne ikke Moses ha tatt Noas Ord. Han kunne ikke bygge et skip og seilt dem nedover Nilen , ut av Egypten til det lovede Land osv. Hans budskap ville ikke fungere på Noas tid. Det var den delen av Guds Ord Som ved Moses ble stadfestet for å være Sann­heten. Heller ikke kunne Jesus ha hatt Moses’ Ord. Og Luther kunne ikke ha håndhevet den Katolske Kirkens ord. Og Wesley kunne ikke håndheve Luthers ord , og Pinsevennene kunne ikke ta Metodist – ordet. Ser dere? Menigheten vokser. Hver tid har fått tildelt sin plass i Skriften. Så Gud åpenbarer Sitt Ord ved den Hellige Ånd ved Selv å tilkjennegi og stad­feste Det idet Han viser at det er Hans Ord Som skjer på den tiden Det er lovet. Jesus sa det. Han sa: “Dersom dere ikke kan tro Meg, tro de gjern­inger jeg gjør” For de vitner om hvem Han var , ikke sant ? om noen hadde kjent Skriften. Nu kom Han så underlig, så fremmedartet, at Folket ikke ønsket å tro Ham fordi Han, Som var et menneske, gjorde Seg Selv til Gud. Så Han var Gud, legemlig. Gud var inne i Kristus idet Han forsoner verden med Seg Selv, og ingen mann kan gjøre disse gjerningene uten at Gud er med ham slik vi vet Nikodemus sa at det Høye Råd trodde det. Nu vet vi at det Ordet der­ Om de hadde kjent Ordet Han sa: “Dersom dere hadde kjent Moses, hadde dere kjent Meg, for Moses skrev om Meg.”

Hvis de hadde sett tilbake i Skriften, og sett hva den Salvede skulle gjøre, da ville de ha kjent Ham p.g.a. stad­festelsen, at Gud, gjennom Kristus forlikte verden med Seg Selv, og fikk alle Løft­ene, Som gjaldt den Salvede, til å skje, de som Han skulle gjøre. Jesus bar vitnesbyrd om det Ordet idet Han fikk Ordet til å leve for den tiden. Og jeg tror det er den sam­me tingen vi lever i, i dag. Gud bærer vitnesbyrd om Sitt Ord ved å stadfeste det Han sa Han ville gjøre. Nu vet vi at dette er Frel­sens dag som Gud kaller mennesker ut fra verden til. Fra et liv i synd til et Liv i tjeneste. Og som Gud , i den tiden , har øst ut Sin Ånd ifra det Høye , skal vel­dige tegn og undere følge tjenesten , i denne tiden. Dette er når det første og det siste regnet faller sam­men. Og vi vet det er forut­satt at der skal skje store tegn og under som i mange store konfesjoner blir forkas­tet. Men jeg er meget takk­nemmelig for disse åpne dørene som jeg har hatt å gå til , og den inspirasjonen det har gitt til unge menn som deres pastor her , det som fikk dem til … Etter som jeg begynner å bli gammel , og vet at mine dager er talte. Og jeg vet nu at disse unge menn kan ta dette budskapet og føre det videre inntil Herrens Komme , hvis Han ikke kom­mer i min generasjon. Da jeg håper på å få se Ham , ser jeg daglig etter Ham , og våker , og holder meg selv rede for den timen. La oss nu, mens vi bøyer vårt hode, tale til Forfat­teren før vi leser Hans Bok.

Himmelske Far, vi er takk­nemmelige til Deg over å få være i live i kveld , over å få komme tilbake til denne store byen som ligger her med et panorama av fjell omkring. Og når vi ser opp­over, ser vi snøen med appelsinblomstene i blom­string på samme tid. Hvilken storslått jord Du har gitt oss å leve på. Og hvor vi ser at mennesket har grepet forstyrrende inn , og som det har tedd seg i denne verden. Det gjør oss skam­full over oss selv , Far. Vi er her i kveld for å for­søke å gjøre bruk av vår innsats , for å forsøke å gi mennesket en anledning til å se denne store tingen som Gud har gjort , og vet at der er noe større , nettopp hinsides. Måtte vi få se hen til det i kveld , Far , mens vi vender oss til Ditt Ord , og leser Det. Vi kan lese Det, Far, men la den Hellige Ånd åpenbare Det for oss gjennom Åpen­baring, for vi ber om det i Jesu Navn, amen.

Nuvel. Dere, som kanskje liker å gjøre notater, leser Skriften sammen med forkynneren slik man vanligvis leser Den. For mange år siden pleide det å være slik at jeg ikke behøvde å skrive ned Skrift­stedene mine osv., men jeg er blitt litt eldre siden den gangen. Dere skjønner, jeg passerte bare 25 år ganske nylig for 25 år siden. Så det gjør det litt vanskelig. Men jeg forsøker fortsatt å holde meg til alt jeg vet jeg må utføre i Hans Ord inntil Han kaller meg hjem. La oss nu vende oss til Johannes Evangelium , det 14. kapitel. Et meget vel­kjent Skriftsted Som vi Øns­ker å lese i kveld for å trek­ke ut av dette en bakgrunn , om Herren vil. Nesten alle kjenner dette. Det ser ut for at det mange ganger blir brukt i begrav­elsesseremonier. Hvis der noen gang var en tid hvor jeg gjerne ville forkynne en begravelses seremoni, skulle det være til denne verden. La den dø, og bli født på ny. Johannes Evangelium 14, 1-7. Jeg tror jeg har merket det av her nede.

1. La ikke eders hjerte forfer­des. Hvis I tror inne i Gud, tro inne i Meg.

2. I Min Faders Kongerike er der mange Palasser. Hvis det ikke , var så , da hadde

Jeg sagt eder det. Jeg går bort for å berede eder et sted,

3. og når Jeg går bort, for å berede eder et sted, kom­mer Jeg igjen, og vil ta eder til Meg forat hvor Jeg er skal også I være.

4. Hvor Jeg går, vet 1, og veien kjenner I.

5. Tomas sier til Ham: ‘Herre. Vi vet ikke hvor Du går hen, og hvorledes kan da vi kjenne veien?

6. Jesus sier til ham: ‘Jeg er Veien, Sannheten og Livet; intet menneske kommer til Faderen uten ved Meg.

7. Hadde I kjent Meg, da skulle I også ha kjent Min Fader, og fra nu av kjenner I Ham, og har sett Ham.

Måtte Herren legge Sin vel­signelse til opplesingen av Sitt Ord, og de gangene vi ønsker å henvise til Det igjen i sin tid etter hvert som vi fortsetter, selv om vi bare ønsker å undervise lite granne for menigheten. I går kveld var jeg i Yuma , Arizona , hvor mitt hjem nu… Da jeg var her sist, bodde jeg i Jeffersonville, Indiana. Og nu har jeg vært i Ari­zona på grunn av en visjon som sendte meg dit for noen få år siden. Og vi er bosatt der. Nu har ikke jeg noen menig­het der. Broder Green , vår Broder her sammen med oss , har etablert et taber­nakel der hvor en av menig­hetene til “Guds Forsamling” lå , den som lå innover mot byen. De slo seg sammen, og jeg tror de alle gikk sammen med Bror Brock og med Bror Gilmore. Og de etterlot seg, helt tomt, dette menighets­lokalet, og Bror Pearry Green fra Texas, som er en medarbeider for oss, flyt­tet inn og overtok stedet. Vi er glad over å få vite at Bror Green har åpnet dette menighetslokalet som var stengt. Og i går kveld , da jeg talte i Yuma for de Kristne For­retningsmennene, talte jeg over temaet “Bortrykkelsen.”

Nu kunne det ha vært et underlig emne å tale over på en bankett, men omtrent alle der var kristne. Og det er slik det er på disse kam­panjene, slik som dette, dvs. i en menighet. Jeg kunne si: “Nuvel, hvor mange av dere er Kristne?” Sannsynligvis ville hver enes­te hånd bli løftet som et tegn på at du er en Kristen. Og derfor , hvis vi er Krist­ne, tenkte jeg, vi på en måte burde bli underrettet på for­hånd. Vi må ikke bare gjette oss til det; vi blir underrettet om hva vårt bestemmelsessted skal bli. Og der­for ønsker jeg å tale over det i kveld. Og emnet skal være: “Ting Som Skal Kom­me.” Og nu , idet jeg i går kveld talte over “Bortrykkelsen,” da ønsker jeg i kveld å tale over dette emnet slik at jeg kunne knytte det sammen med gårsdagens budskap. Nuvel. Der skal bli en Bortrykkelse. Vi vet det. Det blir i den forestående fremtid. Nu taler Jesus her om at “Han er gått i forveien for å berede oss et sted. La ikke eders hjerter bli forferdet.” Ja, Han snakket til jøder. Han sa: “Nu trodde dere på Gud , tro også på Meg. Slik som dere har trodd på Gud , tro på Meg , for Jeg er Guds Sønn” ikke sant?­ og Gud. Med andre ord: “Jeg og Min Fader er ett. Min Fader bor inne i Meg , og hva dere ser Jeg gjør , det er ikke av Meg , det er Faderen Som bor inne i Meg. Han gjør , gjerningen.”

Gud var inne i Kristus, og forlikte verden med Seg Selv. Det var lett for disse jø­dene, som var blitt lært i generasjoner, til å tro at det fantes en stor, over­naturlig Gud. Men å tenke at Gud var kommet ned, og at Han tilkjennegav Seg gjennom Personen i Sin Sønn Jesus Kristus, at Gud tok bolig i et Legeme av kjød, det ble litt for meget for dem å forstå. Men Han sa: “Slik dere nu har trodd på Gud , tro også på Meg , for i Min Faders Kongerike er mange Palas­ser, og Jeg går bort for å berede eder et sted.” Jesu Liv var bestemt til å ende her på jord. Han hadde vist Folket, og bevist for dem ved store tegn og under, og Bibelens omtale om Ham Selv, Som Han had­de henvist til, at Han var Jehova manifestert i kjød, og tydelig beviste Han at Han var Gud. Nu sa Han: “Når dere ser Mitt Liv ender, ender Det i en bestemt hensikt, og “Jeg går bort for å berede eder et sted for at der hvor Jeg Er, der må også I være.”

Jesus forteller derfor Sine disipler at dette Livet ikke ender med døden. Dette sies nu å være en begravelses tekst. Husk at døden ligger rett foran oss , og vi vet ikke om der kan være noen i denne bygningen her i kveld som i dette fysiske livet ikke vil gå ut herifra lev­ende. Så uvisst er det. Fem minut­ter fra nu av kunne det hende at unge, sunne unge mennesker i denne bygningen kan bli et lik, fem minutter fra nu av. Det er sant.

Og igjen kunne det hende at fem minutter fra nu av ville vi, hver eneste en, være i Herligheten. Vi vet bare ikke. Det er i Guds hender. Jesus sa at Han visste ikke Selv når den tiden ville bli , men det var bare i Faderens hånd. Nuvel. Men Han fortalte dem at etter døden er der et Liv, for: “Jeg går og bereder eder et sted,” dvs., til å ta imot dem på. Det viser at, ved å tale til dem, var der et Liv etter at dette livet er endt. For en trøst det burde gi oss alle sammen , å vite at etter dette livet er over , er der et Liv Som vi går inn i. Og etter som man blir eldre , blir det mer av en realitet for en. Og man begynner å se at ens livs dager begynner å nærme seg slutten. Da begynner det å… da begynner man å “pakke sammen” mer , gjøre seg rede for den store begivenheten. Det er en fortsettelse av dette selv-samme livet , men i en annen verden , et annet sted. Fødselen din her var planlagt på forhånd. Jeg antar dere tror det. Enhver av dere vet at vår fødsel var plan­lagt på forhånd. Visste du at din eksistens her aldri hadde sin opprinnelse i bare en myte eller en tanke ? Alle ting var forut planlagt av Gud fra før Universets grunnleggelse av, om at du skulle være her. Den uendelig Gud visste. For å være uendelig måtte Han vite om hver eneste loppe som noen gang kom til å være på jorden, og hvor mange ganger den ville blinke med øyet sitt. Det betyr “å være uendelig.” Ser du? Våre små sinn kan i det hele tatt ikke trenge inn i hva “uendelig” betyr. Den uendelige Gud visste alle ting. Derfor er der ikke noe som er ute av balanse. Hvis vi kjenner Guds Ord , vet vi hvor vi lever. Vi kjenner tiden som vi lever i. Vi vet det som ligger foran oss. Vi ser hva vi har kommet igjennom. Og Guds Bok er Åpenbaringen av Jesus Kristus, Hans gjern­inger gjennom tidene, like til Åpenbaringsboken, og deretter Hans Løfter Som skal komme. Så alle Hans Løfter er san­ne. Gud kan ikke tale Ord uten at De blir stadfestet. Hvert eneste Ord, Som Han sier, må nødvendigvis gå i oppfyl­lelse fra før Universets grunnleggelse av. Noen mennesker blander noe sammen i 1. Mosebok når de sa: “Gud gjentar Seg Selv.” Nei, det er bare din misfor­ståelse, skjønner du. Gud sa ved begynnelsen: “La det bli! La det bli! La det bli!” Jorden var bare mørke, i et kaos. Selv når Han sa: “La det bli lys,” kunne det kanskje ha gått på hundrevis av år før lyset noen sinne viste seg. Men når Han talte det, må det nødvendigvis skje. Det er absolutt nødt til å være på den måten. Ikke sant?

Og Han talte Sitt Ord. De frøene var under vannet, og når Han tørket jorden, spirte frøene. Det Han sier er absolutt nødt til å gå i oppfyllelse. Han sa ved profetene , og jeg henviste til det i går kveld , og vi tar som eksem­pel Esaias. Han sa: “En jomfru skal bli fruktsommelig.” Hva ville du tro om en mann som hadde respekt blant folk , som ville si et Ord Som det der: “En jomfru skal bli fruktsommelig?”

Men fordi han, en profet, som er en refleks av Gud, han er laget slik at han ikke kan tale sine egne ord. Det må nødvendigvis være Guds Ord Som han sier. Han er akkurat som en refleks, og han er Guds talerør. Så derfor sa han: “En jomfru skal bli fruktsommelig.” Han kunne sannsynligvis ikke forstå det, men Gud hadde talt det gjennom ham ‘fordi Han lovet at Han ikke ville gjøre noe før Han åpenbarte det for Sine tjenere, profet­ene. Så, når han sa det, gikk det 800 år før det noen gang skjedde. Men det måtte skje. Til slutt ankret disse Guds Ord Seg i en jomfrus liv­mor, og hun unnfanget og fødte Emmanuel.

“For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Og Hans Navn skal bli kalt Rådgiver, den mektige Gud, Freds­fyrste, den Evige Fader.” Det måtte nødvendigvis være på den måten for Gud hadde talt det gjennom munnen på Sin profet. Og alle Guds Ord må fullbyrdes. Derfor vet vi at Jesus har gått for å berede et sted til å ta imot et Folk på , til Seg Selv. Hvem de menneskene enn er , så håper jeg at vi utgjør en del av de folkene i kveld. Hvis ikke det er til­felle, min venn , har Gud laget en vei , en betingelse , slik at du kan bli inkludert i det der , om du vil. Du ber , i en uavhengig moralsk tilstand , du kan handle på den måten du ønsker. Men merk deg nu at i denne verden, som nu skal komme. Der er en verden som skal komme , akkurat som din fødsel her , for jeg sa du var gjort rede for det. Gud visste at du skulle komme hit. Og nu vet dere til og med ting som deres foreldre har gjort. Nu tenker folk at det ikke blir straffet fra slektsledd til slektsledd , men det blir. Over i Hebreerbrevet, og jeg tror det er omtrent i det 7. kapitel, taler Paulus, skribenten som jeg tror det var, taler her om en stor begivenhet som skjedde med Abraham, at han betalte tiende til Melkisedek når han vendte tilbake fra ned­slaktningen av kongen. Og nu sa Han at Levi var i Abrahams lender , da han møtte Melkisedek, da han kom fra nedslaktningen av kongene. Og da regnet han det som at Levi betalte ti­ende også , da han var i Abrahams lender , hans tipp oldefar. Og Han straffer folkenes synder på deres barn , fra generasjon til generasjon , som ikke vil holde Hans Ord. Som dere ser var vi alle på forhånd planlagt av Gud. Ingen ting hender ved en tilfeldighet os Gud. Han vet alt om det. Det er alt sammen planlagt på forhånd, planlagt i mange genera­sjoner tilbake så du kunne være her i kveld. Visste du det? Bare tenk deg at du en gang, og jeg gjentar dette, at du en gang var i din far, i genen til din far. Nu kjente ikke han deg på den tiden. Heller ikke kjente du ham på den tiden. Men, ser du, så ble du plantet i jordsmonnet i din mors livmor gjennom hellig ekte­stand, og så ble du til en person lik din fars uttrykte bilde. Da blir det felles skap. Den eneste måten du nu kan bli en Guds sønn eller datter på er fordi du nødvendigvis må ha Evig Liv. Der er bare en form for Evig Liv , og det er Guds Liv. Bare en form på Evig Liv. Det var Gud. For å være en Guds sønn der , måtte du alltid være inne i Ham. Din Livs genen , ditt Åndelige Liv i kveld , var inne i Gud Som Faderen før det endatil fantes et molekyl. Ser du dette? Og du er ingen ting annet enn Livs genens tilkjenne­givelse Som var i Gud Som en Guds sønn. Nu kommer du til uttrykk , etter at Hans Ord har kommet inn i deg , for å lyse opp denne tiden. Du gir uttrykk for Guds Liv inne i deg , fordi du er en Guds sønn eller en Guds datter. Derfor. Får du fatt i hva jeg mener? Skjønner du det? Du er nu inne i… nu er du skapt… du sitter i denne menigheten i kveld fordi din plikt ‘Gud å gi ut­trykk av Gud til denne nasjonen , og dette folket , og dette nabolaget som du omgåes med. Hvor du enn er så visste Gud at du ville være her fordi du må være en av Hans gener eller Hans Egenskaper. Du måtte være det. Hvis du noensinne … Om du har fått Evig Liv, da var det alltid Evig Liv. Og Gud visste , fra før Uni­versets begynnelse av , at du ville være her. Og når Ordet, eller vannet, vask­ingen ved Ordets Vann falt på deg , kom du til uttrykk som en person. Nu har du samfunn med din Far , Gud­ akkurat slik som du har det med din jordiske far. Skjønner? Dere er Kongens borgere. Ikke borgere , men dere er barn; den levende Guds søn­ner og døtre hvis det har seg slik at det Evige Liv bor inne i dere. Så , dersom Jesus var Guds Fylde åpen­bart, var Han Guddommens Fylde , Legemlig. Derfor , da Han kom til jorden , og ble åpenbart i kjød , var. dere her , inne i Ham , for Han var Ordet.

“I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud , og Ordet var Gud. Og Ordet ble til kjød , og bodde i blant oss.”

Ordet ble til kjød. Derfor vandret dere med Ham fordi , dere var inne i Ham når Han vandret på jorden. Dere led sammen med Ham , og dere døde sammen med Ham. Dere ble begravet sammen med Ham , og nu er dere oppreist sammen med Ham , og gav til kjenne Guds Egenskaper idet vi sitter på Himmelske steder , allerede oppreist , oppstått til nytt Liv , og sitter på Himmelske steder i Kristus Jesus.

Å, det betyr så mye nu om dagen , menighet. Det betyr så mye for oss å se oss plassert stillingsmessig i Jesus Kristus. Dersom vi nu er de Egenskapene i Gud , kan vi ikke leve av trosbekjennelser. Vi kan ikke leve av konfesjonisme. Vi er absolutt nødt til å leve av Ordet fordi Bruden er en del av Brudgommen; akkurat som enhver hustru er en del av sin ektemann. Derfor er vi absolutt nødt til å være den Ordbruden.

Og hva er den Ordbruden? Manifestasjonen for denne time , Bruden. Ikke en tros­bekjennelse eller en konfe­sjon, men en levende Åpen­baring fra Gud , en levende Guds Egenskap , Som viser verden Guds Egenskaper i form av en Brud Som der skal gies uttrykk for i denne time som vi lever i. Martin Luther kunne ikke gi uttrykk for de Egenskap­ene Som vi uttrykker, Opp­standelsen, som hvetekornet som gikk ned i jorden fordi det var i begynnelsen. Nu skal vi nevne dette på nytt. Dere har muligens lest den der boken som den tyskeren som gjør narr av meg i, og som sa jeg var fanatikeren av alle fanatikere. Han var så absolutt imot alt som kalles Gud, og holdt til og med ap med Gud, og sa: “En Gud Som kunne åpne Rødehavet og ta Sitt Folk ut, og så sitte med hendene Sine over magen Sin og la alle disse menneskene dø og lide gjen­nom den mørke tidsalder, og disse små barna som ble ett opp av løver … Dere skjønner, hele Pro­grammet, hele Menigheten, er bygget på Guddommelig Åpenbaring. Jesus sa i Mat­teus Evangelium det 16. kapitel: “Kjød og blod har ikke åpen­bart dette for deg, men Min Fader, Som er i Himmelen, har åpenbart dette for deg.”

Hva var det? En Åpenbaring om hvem Han var. “Og på denne Klippe vil Jeg bygge Min Menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over Den.” Ser dere?

Åpenbaringen av Jesus Kris­tus i denne time; ikke hva Han var i en annen tid, men hva Han var nu. Bibelen gir uttrykk for at Det vokser til full skikkelse inne i Bruden. Derfor , hvis Kristi hvetekorn måtte falle i jorden , da måtte Bruden falle i jorden igjennom den mørke tidsalder. Ethvert korn som går ned i jorden er absolutt nødt til å dø ellers kan det ikke produsere seg selv; reprodusere seg selv. Og den ekte Menig­heten, Som Han grunnla på Pinsedagen ved å sende den Hellige Ånd , måtte lide mar­tyrdøden, og gå ned i stø­vet, ned i jorden i den mørke tidsalder for å bringes frem igjen på Luthers tid , og utvikler seg til Jesu Kristi Bruds hele skikkelse. denne siste tid Ser du? Der er på ingen måte … Derfor vil Bruden, i Bortrykkelsen, komme frem , og der er det alt sammen støttet og planlagt av Gud på for­hånd. Fra begynnelsen av kjente Han hvert eneste menneske , hvert sted , hvem som ville konsentrere seg om det hele. Det er alt sammen planlagt på forhånd. Gud visste det ville bli her , og når Han gjorde det på den måten slik at når vi forstår hva det dreier seg om , har Han gått for å be­rede oss et sted. Og når vi kommer dit , vil det alt sammen være lagt til rette, akkurat som denne kvelden til og med er det; slik denne timen er lagt til rette på forhånd. Denne…

Hans store forutvitenhet forteller Ham alle disse tingene på grunn av forut­vitenhet. Han er Allesteds Nærværende fordi Han er Allvitende. Allvitende fordi Han er Allesteds Nærvær­ende. Derfor, på grunn av Hans forutvitenhet, kan Han ikke bare være som en vind over jorden fordi Han er en Person. Han er bare ikke en myte (et sagn), Han er en Person. Han bor; Han bor til og med i et hus. Han bor på et sted kalt Himmelen, og derfor, ved at Han er Allesteds Nærvær­ende, er Allvitende, da Han vet om alle ting, så er Han Allesteds Nærværende fordi Han vet alle ting. Nu vokste du , fra din fødsel av. Da du ble født , og brakt inn i denne verden , visste Gud at du ville komme til å være her på denne jord , og fra fødselen av vokste du til modenhet. Ting som synes så fremmed for deg i din unge kvinnelighet, og unge gutte dager , som barn , synes svært virkelige nu. Du kunne ikke forstå det da du var et barn , men etter som du nu blir voksen , begynner du å forstå, og bli klar over, at alt var bare ordnet helt rett; og det be­tyr virkelig noe for deg nu.

Slik er det i din Åndelige fødsel. Du gjør ting som du ikke forstår når du er et lite barn og kom til alteret, og gav ditt liv til Kristus. Du gjør slike merke­lige ting. Du undres på hvor­for du gjorde det. Men etter en tid, når dere modner, da, som modne Kristne, for­står dere det. Ikke sant? Du ser noe som utvikler seg, og du vet hvorfor du måtte gjøre det. Din naturlige fødsel er en billede på din Åndelige, at den passet for deg. Etter hvert som du vokste i dette Livet, passet hver eneste ting riktig inn, fordi du var skapt til det. Var det ikke en merkelig ting den kvelden da du vaklet inn på misjonslokalet, på teltmøtet, eller det vesle møtelokalet et eller annet sted på hjørnet, og noe som en forkynner talte over i et spesielt emne, og du falt simpelthen rett ned ved alteret? Ser du? Ser du? Gud visste det fra før Uni­versets grunnleggelse av. Ser du? Det så merkelig ut for deg, hvorfor du gjorde det den gangen , men nu forstår du. Du visste hva som hendte, og det passer så til deg i dette livet , og det vil det også gjøre i det Livet Som skal komme. Denne verden og dets liv synes å utvikle seg etter hvert som du modner. Alt synes å passe helt til deg.

Jeg tror ikke på at en per­son kom til å være her ved en tilfeldighet. Tenk nu bare på at når du kom til verden måtte alle ting være lagt til rette for deg på forhånd. Jeg forstår nesten ikke hvor­dan vi kunne tenke at en Gud , Som kunne legge alle disse gode tingene til rette for oss , at vi ikke skulle kunne sette vår lit til Ham ? At , hvis Han brakte oss inn i dette kaos , som vi er i nu , og la de gode tingene i livet her til rette for oss , hvor meget mer kan vi ikke stole på at Han skal legge de tingene som skal komme , til rette for oss , ser du ?, de Evige Tingene? Det ser , sier jeg , virkelig rart ut.

Og jeg tenker ikke på at Himmelen er et sted som min mor pleide å fortelle meg om. Jeg tror menig­heten har vokset fra å tenke på at det pleide å være slik. For hundre år siden eller to tenkte jeg de gamle pleide å tro at hver eneste en som døde gikk opp til Himmelen, og , hadde en harpe , og satt der oppe på skyene og spilte på harpe. Nu visste de at der fantes et sted kalt Himmelen, men de …

Hvis det var slik, ville alle musikerne ha en fordel fremfor oss. Ikke sant? Men det er ikke den sorten av et sted. Det har ikke med å spille harper i det hele tatt. Jeg tror ikke Bibelen lærer det. Men det var en opp­fatning de hadde før Ordets Fylde kom inn i eksistens , det vil si åpningen av de Syv Segl som er lovet oss i denne tiden slik at vi da kan forstå. Jeg tror at Himmelen er et virkelig Sted akkurat på samme vis som dette er et virkelig sted , ser du?­ For Gud begynte med vår Åndelige vekst på dette stedet. Og jeg tror at Him­melen er et Sted like så virkelig som dette , hvor vi ikke sitter der i all Evighet og bare sitter der på sky. Vi klimprer ikke harpen vår fra nu av og i all Evighet, men vi drar til et virkelig Sted hvor vi skal gjøre ting der hvor vi skal leve. Vi skal arbeide, vi skal glede oss, vi skal en på leve. Vi går til et Liv , til et virkelig Evig Liv. Vi går til en Himmel , et Paradis , akkurat slik som Adam og Eva arbeidet , og levde, og spiste, og gledet seg i Edens Hage før synden kom inn. Vi er på vei tilbake dit igjen. Det går rett til­bake. Den første Adam førte oss bort på grunn av synd. Ved Rettferdighet bringer den andre Adam oss tilbake igjen , og rettferdiggjør oss , og fører oss tilbake , inn. Til dere som tar imot lyd­båndene. Budskapet om Rettferdiggjørelse vil jeg at dere skal ta imot. Tar dere virkelig imot lyd­båndene? Gjør dere det for å gripe tak i ting? Jeg snakket om det her for en tid siden. Se hvordan dine jordiske foreldre la alle ting til rette for ditt komme, før du kom hit, og før de visste du kom. Tenk akkurat på det nu. Dine jordiske foreldre er bare en forbillede på et Himmelsk Opphav. “Dersom vi vet å gi gode gaver til våre barn, hvor meget mer vet da din Him­melske Far at Han skal gi gode gaver til Sine barn.” Jesus talte disse Ord. Se, de gjorde rede for ditt komme. De laget en liten vugge eller anskaffet små støvler og små klær m.m. De gjorde alt klart for ditt komme , forberedte det før du noen gang kom til jorden. Jesus har gått for å gjøre klart for vårt komme dit. Vær våken nu. I Min Faders (Hus) Kong­erike er der mange palas­ser.” Dvs., la oss …

Jeg mener ikke å legge til Ordet eller trekke fra Det for vi skal ikke gjøre det. Åpenbaringen 22 sa: “Hver den som vil legge til ett ord eller ta ett Ord ut av Det … ”

Men la meg bare komme med dette som et … ikke som et tillegg, men bare for å komme med et poeng. “I Min Faders Hus er mange slags palasser.”

Jeg tror ikke at når vi kommer til Himmelen vil vi alle være … at alle gan­ske enkelt vil se helt like ut. Jeg tror ikke at alle vil være blond eller mørk­håret, eller små , eller stor , eller at alle er kjemper. Jeg tror at Gud er en vari­asjonens Gud. Jorden beviser det. Han har store fjell og små fjell. Han har sletter. Han har ørkener. Han har forskjellige ting fordi Han skapte det på den måten, Han ønsket det. Og Han skapte årstiden. Sommer, vinteren vår, høst. Han skapte årstiden. Det viser at Han ­er variasjonenes Gud. Han skapte dere forskjellig. Noen mennesker er brautende, og noen er virkelig dogma­tiske, (dvs.: trangsynte). Noen er edle, og noen er snille. Og du finner simpelt­hen alle slags mennesker i Hans Kongerike. Du, se på hellige Peter , og sett ham i relasjon til An­dreas. Du skjønner , Andreas er bønnekjemperen som bare oppholdt seg på sine knær hele tiden. Og apostelen Peter var en av disse som var i fyr og flamme , og som forkynte osv. Og Paulus hadde en mer lærd måte å være på , mer profetens måte å være på eller noe lignende til det , og var av­ventende. Og, ser du, Moses skrev de fire første Bøkene av Det Gamle Testamentet. Resten av det var Lovene, og Kongebøkene, og Salmene, osv, og det som noen skrev av Profeten. Men Moses skrev Lovene, de fire første Bøkene av Bibelen 1. Mosebok, 2. Mosebok, 3. Mosebok, 5. Mosebok. Og deretter skrev-Paulus Det Nye Testa­mentet. Det er riktig.

Matteus Markus, Lukas, og Johannes skrev ned handling­ene fra det som hadde fun­net sted osv, og Paulus at­skilte Lov og Nåde, og satte det på sitt sted. Ser du? Han var skriveren av Det Nye Testamentet. Han gav oss Det Nye Testamentets Skrifter; plasserte Guds Ord på Sin rette plass. Merk deg nu: “Mange , mange palasser , mange slags palas­ser,” akkurat som mange slags åser , akkurat som mange slags elver , kilder , innsjøer , som var her straks du kom hit fordi din Him­melske Faders Godhet plasserte dem her , fordi , noen mennesker liker fjell , noen mennesker liker vann , noen liker ørkener. Så du forstår ditt komme. Han kjente din natur , og hva du ville bli. Derfor gjorde Han det bare på den måten slik at du kunne glede deg over det. Ah, jeg synes det er en underbar Far. Han skapte det slik. jeg er glad over at Han skapte fjell. Jeg elsker, jeg liker fjell, og, jeg liker det. Der andre sier: “Å, jeg orker ikke alle disse” der må Han ha tømt ut sementblanderen sin. Vel, Han tømte den så jeg kunne glede meg over det, skjønner du. Og så sier du: “Jeg liker slettene hvor jeg kan se langt avsted.”

Vel , to forskjellige naturer , men vi er begge Kristne. Men Faderen visste at du ville være her , og laget alt til på forhånd for deg før du kom hit, amen! Ditt første komme hit. Han hadde det rede for deg da du kom hit. Er det ikke vidunderlig å tenke på hva Han har gjort ? Nuvel.

Men husk nu at disse er bare timelige gaver i en forbillede. Nu vet vi at Moses, under byggingen av tabernakelet i ødemarken, dvs. utarbeid­elsen av det, sa, at han gjorde alt sammen slik han så det satt opp i Himmelen. Stemmer? Så de jordiske tingene gir bare uttrykk for hva de Evige tingene er. Og dersom den jorden , som vi lever på i dag , er så storslagen , siden vi elsker den , og els­ker å leve , og å ånde i luf­ten, og se blomstene og ting , hvis - om det der - om det er måten å gi ut­trykk f or det på , da mani­festerer en som dør bare en annen en som er Evig. Når man ser et tre idet det kjemper, suger, anstreng­er seg for å leve, betyr det at et eller annet sted er der et tre som ikke behøver å gjøre det. Når man her ser et menneske som kjem­per for å leve, noen på et sykehus eller i en sykeseng, eller i en ulykke, som kjem­per imot, og med døden ral­lende i strupen deres idet de kjemper, gråter og skri­ker etter liv, hva betyr det? Der er, et eller annet sted, et Legeme Som, ikke kjemper og roper etter det. Skjønner? Det gjør bare ikke det. Nu er de, disse tingene, midlertidige gaver; gir bare uttrykk for at der er ting hvor der er en Evig ting, det som er de Evige ting som Jesus har gått bort for å berede for oss. Nu gir de bare uttrykk for at der er et større av samme sla­get fordi disse er samme sorten. Husk Bibelen sa: “Dersom vår bolig, dette jordiske tabernakelet, forgår, opp­løses, har vi Ett som alle­rede venter.” Akkurat som et bitte lite barn. Dets små muskler vrir og vender på seg inne i moren. Ikke sant? Og legg nu merke til dette. Du kan ta en kvinne om hun er aldri så dypt falt. Men når hun skal bli mor , kommer der en godhet over henne , en stund før barnet blir født. Oppholder du deg i nærheten av henne , er der alltid noe der. Hun er mer ømhjertet. Hvorfor?

Der er en liten engle ånd som venter på å ta imot det naturlige legemet. Akku­rat, så snart som det er født, går livets ånd inn i det. Gud ånder den inn dit, og det blir til en levende sjel. Nuvel. Så snart dette barnet er blitt født, er det åndelige legemet der for å motta det. Og når nu dette legem­et er født her på denne jord, slik barnet kom mer, er der også et udødelig Legeme Som venter på å få ånden tilbake, inn i Seg Selv igjen. Å du og du for en kolossal ting! Vi er nu inne i Kristus Jesus. Amen!, spedbarn, spedbarn i Kristus , Guds barn , som venter på den hele og fulle utfrielse ved vår Herre Jesu Kristi Komme for å ta oss opp til Seg Selv når legem­et, dette dødelige , skal i­klees udødelighet. Likheten, alle ting som Han gjorde, gir uttrykk for de ting som skal komme. Akku­rat slik som legemet Han gir deg her. Nettopp dette legemet, som Han gir deg til å leve i, gir uttrykk for at der er, et uendelig meget bedre, som skal komme. Skjønner? Om vi bærer, eller har båret, billedet av det jord­iske, skal vi også bære Bil­ledet av det Himmelske Som, i dette som skal kom­me, ikke inneholder noe ond­skap. Nu inneholder dette ondskap, sykdom, død, sorg. Jeg har , her for ikke så lenge siden , gitt uttrykk for da jeg talte over “For­vandlingen ved Guds Ord” , at denne kroppen , som har ondskap i seg samt hele denne moderne sivilisasjonen som vi lever i, er av djev­elen. Tror du ikke det? Bibelen sier det er slik med denne verden, med enhver regjering. Vi ønsker ikke å tro det, men Bibelen slår det helt tydelig fast at hver eneste regjering, ethvert kongerike på jorden eies av djevelen og styres av djevelen. Jesus bie av Satan ført opp, og han viste Ham alle kongerikene som fantes i verden, og de som skulle komme, og enda mer, og Satan hevdet at de var hans. Jesus diskuterte ikke det med ham fordi han er denne verdens gud. Ser du dette?

Og han sa: “Jeg vil gi dem til Deg hvis Du faller ned og tilber meg.” Ser du? Han forsøkte å gi dem til Jesus, uten offer. Skjønner? Det var en handel han ville gjøre med Ham. Men verden hadde syndet , så syndens straff var døden , og Han måtte dø. Det var derfor Gud ble åpenbart i kjød så Han kunne ta døden på Seg for å betale straffen. Der er ingenting som skal vende tilbake. Det er ikke øremerket. Det er helt utvunget betalt. Hele gjelden er betalt. Det tilhører Ham nu. Og vi er Hans Kongerikes delegater, som er samlet her i kveld , i Jesu Kristi Navn , vår Konge , idet vi sitter på Himmelske steder. I denne verden , som vi lever i nu , gjelder det utdannelse. Jeg vil bevise for deg at utdannelse , vitenskap , sivili­sasjon, og alle disse tingene som vi tilsynelatende gleder oss slik over i dag , er av Satan , og skal forgå. Du sier: “Bror Branham, den siviliserte verden?” Ja, min herre! Denne siviliserte verden kom ved Satans hjelp. 1. Mosebok 4 beviser det. Kains sønn ser du startet denne sivilisasjonen ved å anlegge byer og konstruere redskaper osv. Og sivilisa­sjonen kom ved kunnskapenes hjelp.

Kunnskap er det som Satan solgte til Eva i Edens Hage , og som fikk henne til å overtre Guds Bud. Så der skal bli en sivilisasjon i den verden vi går til, men det kommer ikke til å bli denne form for sivilisasjon for i denne sivilisasjonen har vi sykdom, sorg, lyst­begjær, død. Hver eneste ting i denne sivilisasjonen er galt. Men i den sivilisa­sjonen der, skal der ikke være noen av de tingene. Vi trenger ikke vitenskap. Vitenskap er i alle tilfeller en forvrengning av det opp­rinnelige. Skjønner du dette? Man splitter et molekyl for å splitte et atom, og gjør slik og slik for å sprenge dere i luften. Tar du krutt, og smeller av, drepes et eller annet. Du tar bilen, og tar bensin ut av jorden, og materialene ut av jorden for å løse opp fiberne så det kan eksplodere, og raser nedover veien i 150 km i timen og dreper en eller annen. Skjønner? Å, så nervøse, så presset, så jaget; vi er nødt til å streve, og blir narret.  Å, se, det er alt sammen av djevelen. Guds Kongerike vil ikke ha biler, fly, eller noen vitenskapelig innsats. Nei! Det vil ikke ha noen utdan­nelse i det hele tatt. Det vil bli en utdannelse så høyt hevet over denne at denne tenkes det ikke på engang. Du skjønner, utdannelse, denne verdens sivilisasjon, alt dette, kommer fra Satan. Om du nu sier: “Bror Bran­ham, hvordan kan da du lese? Du, akkurat på samme måte som: “Hvorfor går jeg med klær nu?”

I den sivilisasjonen som skal komme var det, som det første, at de ikke trengte noen klær; de var tilhyllet. De hadde ingen grunn til å ha klær på seg for de visste ikke at de var nakne. Nu er dere klar over at vi vet vi er naken. Derfor bor synden her, så vi må nødven­digvis gå i klær. Men det var ikke slik i begynnelsen. Det var ikke noen synd da. Skjønner? Den samme tingen finnes når det gjelder den sivili­serte verden. Vi leser, og vi skriver, alle sammen. Vi gjør det, men tilpass deg aldri det der. Gjør ikke det der til din gud, for det er en kommunismens gud. Ikke sant? Det er ikke av Jesus Kris­tus. Jesus Kristus er ved tro, ikke det du kan bevise, vitenskapelig, men hva du tror. Jeg kan ikke vitenskapelig bevise for dere i kveld at det i denne bygningen finnes en Gud. Men likevel , jeg vet at Han er her; men ved min tro stadfestes det. Abraham kunne ikke viten­skapelig bevise for dere at han skulle få et barn med den kvinnen som var nærpå 100 år gammel , men hans tro stadfestet det. Skjønner?

Trengte ikke noe vitenskap­elig bevis. Men du vet, dok­toren kunne ha sagt at “denne gamle mannen er sinnssyk. Han står her utenfor og sier at han kommer til å få et barn med den kvin­nen, der. Han er 100 år gammel og hun er 90.” Men, ser du , Gud sa så. Derfor trenges det ingen vitenskap. Det må tro til for å tro Guds Ord. Ikke vitenskap. Så våre skoler og ting er et skryt. Gud sa aldri: “Gå ut og begynn med skoler,” eller endatil å ha bibelskoler. Visste du det? Han sa: “Forkynn Ordet.” Helt riktig. Vårt utdannelses system har ført oss lengre bort fra Gud enn noe som helst annet jeg vet om. Det stemmer! Lengre bort fra Gud! Ikke det å bygge skoler og sykehus m.m. som var for verden, og de som tilhører den. Jeg har ikke noe imot dem. De fullfører sin del, men det er fortsatt ikke der. Bygger vi et aldri så godt sykehus, og praktiserer med den beste legevitenskapen vi hadde, så dør der allike­vel tusenvis daglig. Men priset være Gud , i Guds Kongerike er der ingen død , der er ingen sorg! Amen! Der er ikke behov for disse tingene som er av verden! Men vi har gått imot denne tingen , og over til Guds virkeligheter. Å hvor hardt vi strever i forsøk på å finne ut av ting ved hjelp av vitenskapen. Og jo mer vitenskapelig vi blir, dess mer død bringer vi over oss selv. Vi kjemper en tapende kamp her. Så bli løst fra det og i tro , tro Jesus Kristus , Guds Sønn i kveld , og ta imot Ham. Han er Personen. Hva er det vitenskapen lager til for deg?  Mer død. Det er rett. “Sputnik”, og alle disse ting­ene skytes opp, og alle disse tingene som sprer død m.m. over jorden, ikke se på det. Løft blikket høyere enn det, se mot Himmelen. Se hen til…

Jesus sitter ved Guds høyre hånd i kveld , og lever for å gå i forbønn på vår be­kjennelse i det som vi tror Hans Ord er , Sannheten. Nu finner vi at dette livet inneholder all slags ondskap, så, derfor vil ikke det neste livet ha det. Dette har lys­ter og sykdom, død, fordi, hva er det? Det er ikke det huset Han har gått for å berede. Dette er et pest­hus. Hvor mange vet hva et pest­hus er? Ja visst. Vel, det er hva du lever i. Et pesthus er hvor man plas­serer alle de syke mennesk­ene. Ja, det er akkurat hva syn­den har gjort med oss , plassert oss i et jordisk pesthus. De ville ikke slippe noen andre inn dit fordi der var alle slags basiller som svevde omkring der inne, og folk ville bli smittet av disse basillene og bli syke selv. Og synden førte oss inn i djevelens pesthus. Men det andre kalles min Fars Hus. “Jeg går for å berede eder et sted,” tar dere ut fra dette pest­huset, og bringer dere til “Min Fars Hus.” Amen! Sånn går det! Ta meg ut fra dette gamle, jordiske pesthuset. Han har gått for å berede et sted, et fullkomment sted, hvor intet ondt eksi­sterer. Ingen sykdom, ingen alderdom, ingen død. Det er et fullkommet Sted Som oppfordrer deg til å komme til den Fullkommenheten. Du må nødvendigvis være fullkommen for å komme dit. Bibelen sier så. Jesus sa: “Derfor skal I være fullkommen slik som eders Himmelske Fader er full­kommen.” Og det er et fullkomment Kongerike, så det er absolutt nødt til å være et fullkom­ment Folk Som kommer, fordi, dere nødvendigvis må underkaste dere for å bli gift med en fullkommen Guds Sønn , og dere er abso­lutt nødt til å være en full­kommen Brud. Så hvordan kan man gjøre det gjennom noe annet enn det fullkomne Guds Ord , Som er Atskillelsens Vann , Som vasker bort syndene våre. Amen! Det er riktig. Jesu Kristi Blod, tenk på Det! Det dryppende, blodige Ordet. Amen. Blodet, Guds Ord blør Blod til å vaske Bruden i. Amen! ja, min herre! Hun står fullkommen, som ren Jomfru. For det første har hun aldri syndet. Amen! Hun ble fanget inn i det. Ser du dette? Der er Faderens Hus Som Han har gått for å berede. Dette, kom ved sex og fra fallet. Og, det er absolutt nødt til å falle, sammen med fallet. Uansett hvor mye du lapper på “den gamle tingen” kommer den til å falle så allikevel. Hun er ferdig, fordi hun er dømt. Fordi Gud sa så er det ute med henne! Gud kommer til å ødelegge det. Han sa så. Det blir en fornyelse av hele tingen. Tror du det?

Den gangen , da jorden hadde sin fødsel , da Gud i begyn­nelsen trakk vannet tilbake fra jorden , akkurat slik Han tar vannet bort fra morens livmor , ble en jord født. Ja! Og mennesker begynte å leve på den da Gud satte dem der. Og så begynte de å synde. Og den ble døpt ved ned dykkelsen i Noas dager. Deretter ble den hellig­gjort ved at Skaperens Blod dryppet ned på den. Og nu er det slik du kom­mer, gjennom Rettferdiggjørelse for å tro Gud. Du ble døpt til omvendelse , dvs. til syndenes forlatelse. Du bekjente dine synder fremfor Gud , og Han tilgav deg dem. Og du ble døpt for å vise at du var blitt tilgitt idet du bekjente for folket , og viste verden at du tror at Jesus Kristus døde for deg. Han tok din plass , og nu står du i Hans sted. Han ble deg slik at du måtte bli Ham. Deretter renset Guds helliggjørende Kraft alle uvanene ut av ditt liv. Du pleide å røyke, drikke, gjøre ting som ikke var rik­tig; forteller løgner, og så videre. Deretter kommer den helliggjørende Kraften i Jesu Kristi Blod inn i ditt liv, Den Som tar alt bort fra deg. Hvis du kom til å si, eller å gjøre et eller annet galt, si da straks: “Vent et øyeblikk. Tilgi meg. Jeg mente ikke å si det på den måten!” Skjønner?

Djevelen har satt en felle der, men du har Nåde til å komme tilbake hvis du er en virkelig Kristen, og si: “Jeg hadde galt.” Ja! Så derfor…  Nuvel. Den neste tingen du mottok var Dåpen i den Hellige Ånd og ild. Når dette 1000-års rike er forbi , kommer Gud til å gi jorden en Ilddåp. Alt sammen kommer til å ek­splodere. Himmelhvelvingen og jorden skal stå i brann. Det sa Peter. Alt sammen skal gå igjennom en Ilddåp , en renselse av hele tingen. Deretter skal det bli en Ny Himmel og en Ny Jord. Det blir når Rettferdigheten rå­der. Det er hvor vi er. Vi har gått over fra å være dødelige vesener , fra å være vesener bundet av tid , til å bli udødelige skapninger da Guds Ord opplyste våre sjeler , og vi ble Guds søn­ner og døtre med Egenskap­ene,   Guds Gene , inne i oss for å bli Gud Faders sønner og døtre i Himmelen idet Den roper: “Abba, Fader! Min Gud , min Gud!” i min Fars Hus. Nu er den gamle verden absolutt nødt til å bli tilintetgjort fordi den kom gjennom sex. Den kom på grunn av ulydighet i begyn­nelsen. Og vi ble født her på grunn av sex, på grunn av fallet, og det er absolutt nødt til å gå rett tilbake til fallet. Men Det Som Han nu legger til rette for dere, kan ikke falle fordi Han gjør det så… ??? … Enn om vi måtte være i et slikt legeme vi har nu? Er dere ikke glade over at der er noe slikt som død? Er ikke det rart? Men la oss nu f.eks. si at jeg for noen få år siden var en liten gutt, og, nu er jeg en middelaldrende mann. Jeg har en venn som sitter der henne, herr Dauch, og han ble 93 år for noen få dager siden. Se på ham nu. 40 eller 45 år til, og det ville ha vært meg. Vel, legg nu 40 år til på hans alder. Hva skulle det da bli til? Jeg er glad der er noe som tar meg ut av dette pest­huset. Der er en åpen dør, og den kalles død. Jesus står ved den døren. Amen! Han leder meg over elven! Han tar meg gjennom den døren. Det er en stor dør der borte som kalles død. Og hver gang ditt hjerte slår, er du ett slag nærmere den. Og en dag er du absolutt nødt til å komme til den døren. Du er absolutt nødt til å komme dit. Men når jeg kommer dit, ønsker jeg ikke å være en feiging. Jeg øns­ker ikke å skrike, og trekke meg tilbake. Jeg ønsker å komme til den døren, og innhylle meg i Hans Rett­ferdighetskledning. Ikke min, Hans!

Ifølge dette vet jeg at jeg kjenner Ham i Hans Opp­standelseskraft at, når Han kaller, kommer jeg ut ifra de døde, ut av dette pest­huset, for å være sammen med Ham. Hvor enn dette legemet kunne falle, hvor enn det måtte havne, hva det enn blir så vil jeg kom­me ut en eller annen dag fordi Han lovet meg det, og vi tror det. Ja, min herre! Han skaper Ett Som ikke kan falle. Legg merke til , i verden i dag , hvordan en mor , som venter et barn , har et sterkt legemlig behov etter spesiel­le ting. jeg taler, antar jeg og håper jeg, til alle voksne som vil forstå. Hvis moren, ved barnefødsel, mangler noe i sitt legeme, begynner hun å få en sterk trang etter bestemte ting. Jeg husker vi vokste opp i slikt et fattig hjem at vi som barn hadde knapt noe å spise. Mange av dere hadde det likedan. Så det ble slik at før barnet skulle bli født, ville mor ha trang etter et eller annet, og pappa ville gjøre alt han kunne for å skaffe henne det. Du ser at legemet hennes tren­ger kalsium, vitaminer m.m. som man trenger for å bygge det opp, vet du. Der trenges forskjellige næringsstoffer til barnet som ventes, og at foreldrene prøver på å få tak i det, så barnet kan bli født så fullkomment og tilfreds som mulig. Se hvordan dine foreldre vil gjøre det. Når noe trenges, gir mor uttrykk for det. Ikke sant? Slik er organismen hennes laget. Du forstår at når der trenges noe til barnet som ventes, begynner moren å få trang etter ting. Stopp nu et øyeblikk. Hvorfor har vi vekkelser? Hvorfor kommer vi sammen på møter? Hvorfor irettesetter jeg all­tid folket? Hvorfor roper jeg ut mot dere Pinsevenn­kvinner om å slutte med å “male” dere, og å gjøre bruk av “make – up”, og å klippe og permanente håret deres, og slike ting? Hvorfor sier jeg det? Fordi de gammeldags’ Pinse­vennene pleide ikke å gjøre det. Den ekte bibelske måten er ikke å gjøre det. Dere går i disse shortsene, og klær som hører mannen til. Vet dere Biblene sier at det er en avskyelighet for Gud? Men vi tillater det! Hvorfor holder den Hellige Ånd på med å rope det ut? Han vet det er noe som mangler der. Vi er absolutt nødt til å være i den fullkomne Jesu Kristi Skikkelse. Vi er abso­lutt nødt til å være Guds sønner og døtre. Vi er abso­lutt nødt til å føre oss som Guds Barn! For lenge siden ble en liten historie fortalt. Jeg la merke til at en farget Bror satt der baken til i salen. I Sydstatene var det slik at nå de hadde slaver der, når slavehandelen pågikk før frigjøringsproklamasjonen, og de gikk og kjøpte de menneskene på samme vis som de ville gjøre det ved kjøp av bil hos en bruktbil­forhandler da fikk de til og med et bevis med som gjaldt eiendomsretten ved kjøpet.

En gang kom en oppkjøper , en mellommann. Han gikk omkring på disse store plan­tasjene og kjøpte slaver. Han kom til en bestemt , stor plantasje hvor de hadde mange slaver , og han ønsket å se hvor mange de hadde. Og alle var ute og arbeidet. De var bedrøvet , de var borte fra sine hjem. De kom fra Afrika. De var blitt brakt over hit. Boerne hadde ført dem hit , og solgt dem som slaver , og derfor var de bedrøvet. De visste de aldri kunne komme tilbake til sine hjem igjen. De måtte leve og dø i landet.

Og, de hadde… mange gan­ger ville de bære pisker med seg, og de pisket dem. De var eierens eiendom, og han gjorde med dem som han ville. Og han bare… Om han ville drepe ham så drepte han ham, og hvis han… Hva det enn var så bare gjorde han det. Det er slaveri. Akkurat som Israel, og mange andre nasjoner, som var blitt ført inn i slaveri. Og de ville ta disse stakkers slaver…

De ble bare brukt som tjenestefolk. Som dere skjønner gråt de, og var bedrøvet hele tiden. Men man la merke til en av slavene, en ung mann. Han hadde brystet ut, og hodet sitt oppreist, på denne måten. De behøvde aldri å piske ham, behøvde aldri å fortelle ham hva han skul­le gjøre. Derfor sa mellom­mannen: “Jeg ønsker å kjøpe den slaven der.” Han svarte: “Han er ikke til salgs.” Han sa: “Jeg skulle like å kjøpe ham.” Han svarte: “Nei, han er ikke til salgs.” Han sa: “Er han sjefen for de andre?” Han svarte: “Nei, han er ikke sjefen. Han er en slave.” Han sa: “Kanskje du gir ham annen mat enn alle de an­dre?” Han svarte: “Nei, de spiser alle sammen der ute i mat­salen.” Han sa: “Hva er det da som gjør den karen så mye an­nerledes enn de andre?” Han svarte: “Her er en ting. Jeg også undret meg over dette en stund, men den karen der er en utlending fra Afrika, men i Afrika er faren hans stammens konge. Og enda han er en utlending borte fra hjemmet, oppfører han seg som en kongs sønn. Han vet at tvers over hele landet er faren hans stammens konge. Og nu legger han bånd på seg selv fordi han vet at han er sønnen til en konge. Ah, Bror og Søster , i denne verden dere og jeg lever i, la oss oppføre oss som Guds sønner og døtre. Vi er utlendinger her , men vår oppførsel skulle være i sam­svar med Guds Bud , at vi er Guds sønner og døtre. I vår atferd skulle vi handle og gjøre alt i henhold til Loven Som Gud la ned. Og det er en avskyelighet for en kvinne å ha på seg klær som er mannsklær. Det er galt og syndig for henne å klippe håret. Bibelen sa så. Ingen vanlig ting for henne til endog å be.

Hør nu. Hva sier dere så til dette? En ville ha tak i meg. En stor, velkjent forkynner sa for ikke så lenge siden: “Bror Branham, kom. Jeg ønsker å legge hendene på deg. Du kommer til å øde­legge din tjeneste.” Jeg svarte: “Hva?!” Han sa: “Skjeller de men­neskene ut på en slik måte som det der!” Jeg svarte: “Jeg sier…” Han sa: “Å, jeg tror det. Jeg er også Pinsevenn. Jeg tror at kvinnene ikke skulle gå med kort hår, at de ikke skulle gå i langbukser og disse tingene på den måten de gjør det, og maler seg i ansiktene. De skulle ikke gjøre det, men” sa han, “Gud kalte deg til å be for syke.” Jeg svarte: “Han kalte meg til å forkynne Evangeliet! Stemmer?” Og han sa: “Jeg tror det.” Men så sa han: “Du tror at…” Jeg svarte: “Se nu her hva du har fått. Alle disse store programmene, TV og alt mulig annet. Jeg har ingen annen enn Gud a stå til an­svar for. Det er rett! Jeg har ingen andre å stå til ansvar for enn Gud.” Han sa: “Du kommer til å ødelegge tjen­esten din.” Jeg svarte: “Enhver tjeneste som Guds Ord ødelegger burde bli ødelagt. Det er riktig. Helt sikkert. Det er nøyaktig slik” Han sa: “Vel, du er i ferd med å ødelegge den.” Jeg svarte: “Hvem skulle fortelle dem det da? Ikke sant? Noen er nødt til å si det. Noen må nødvendigvis stå for det som er sant uan­sett hvor mye vondt det gjør.” Og venner , som Kristne , om et folk som tror vi er på vei til Himmelen, den Hellige Ånd vil Selv prege oss i Guds Ord. Han sa: “Vet du hva du burde gjøre? Folk mener du er en profet. Du burde undervise disse kvinnene i hvordan de skal ta imot pro­fetiske gaver og slike ting, større og høyere ting, i ste­det for små ting.” Jeg svarte: “Hvordan skulle jeg klare å undervise dem i algebra nor de ikke engang vil lære sin ABC; når de ikke vil gjøre de vanlige tingene, de naturlige ting­ene. Hvordan skal man for­telle dem om høyere ting når de ikke vil begynne fra –. Dere ønsker å komme til toppen av stigen før dere begynner på det første. Det er årsaken til at dere fal­ler!” Ser dere?

Begynn fra bunnen av, å klatre videre oppover etter som Gud leder dere oppover. Skjønner? La livet ditt alltid komme i harmoni med Det. Følg hver bit av Ordet Som Gud har bestemt for deg å gjøre. Tenk nu på hvordan Gud… Vi skulle oppføre oss, og handle som Kristne. Vår at­ferd skulle være som Kristne fordi vi er utlendinger her. Dette er ikke vårt hjem. Nei, vi ble bare satt her midlertidig. Vi er nødt til å reise; hver eneste en av oss gjør det. Tenk nu om Gud i Sin Nåde har moren… Før barnet blir født har det en trang etter noen vita­miner, og moren sier disse ordene: ”Pappa, jeg ønsker en gul melon eller en vann­melon. Jeg ønsker et eller annet som ikke er å få tak i.” Vel, han vil gjøre alt han kan for å få tak i det fordi han vet at han ønsker at barnet hans skal bli født så fullkomment som det på noen måte kan bli. Ikke sant? Han vil gjøre alt han er i stand til å gjøre for å få tak i det. Hvor meget mer er da ikke Han i stand til å få tak i det? Han er en Skaper!

Tenk på hvor egnet Han er til å berede oss et Legeme Som lever slik som Hans eget Herlighetslegeme, hvis vi ønsker å leve. Der er noe inne i oss som roper etter å få leve. Og der er noe inne i oss som roper etter å gjøre rett. Da vil Gud gi et kall til en eller annen, til å stå på podiet eller en prekestol, som vil forkynne den abso­lutte Sannhet. Hvorfor? Ser du? Det viser deg. Hvis du da er et ekte Guds Barn, be­gynner du å rope: “Ta det bort fra meg. Omskjær meg fra dette. Ta disse tingene bort fra meg.” Hvorfor? Det trenges for ditt Him­melske Hjem, Som du går til, dit hvor Han har gått for å berede et sted. Du er nødt til å være en virkelig Kristi Ordbrud. For noen få kvelder siden talte jeg over offeret i dagene for forsoningen. Jeg forkynte om hvor det eneste stedet Gud … den eneste Menigheten Gud vil møte et menneske i, og, det vil si, Han sa det var det ste­det Han satte Sitt Navn på. Han sa: “Jeg vil ikke møte dem på noe annet sted enn det stedet, enn den porten Jeg satte Mitt Navn på. Nu møter Han deg ikke i en Metodistport, i en Bap­tistport, eller Porten til Pinsebevegelsen; ikke i noen av dem, men Han satte Sitt Navn på Sin Sønn. Han sa: “Jeg kommer i Min Fars Navn.” Ethvert barn kommer i sin fars navn. Jeg kom i navnet til en Branham fordi min far var en Branham. Og du kommer i ditt navn fordi det var din fars navn. Og Jesus , Sønnen, kom i Farens Navn. Og Han sa Han satte Sitt Navn… I denne Porten Som Jeg set­ter Mitt Navn på, inne i Den var Offeret.” Og det eneste stedet du noen gang vil finne felles­skapet med og tilbedelsen av. Gud, er i Jesus Kristus. Du sier: “Vel, jeg hører til menigheten.” Det gjør ikke en eneste ting annerledes. Du er nødt til å være inne i Kristus! En spesiell forkynner, fra en konfesjonsmenighet, sa til meg her forleden kveld: “Herr Branham, hør her. Jesus sa: ‘Hver den som tror, sa Bibelen, hver den som tror at Jesus er Guds Sønn er født av Guds Ånd.” Og jeg svarte: “Sier ikke Bibelen også at intet men­neske kan kalle Jesus “den Salvede” uten i den Hellige Ånd?” Ser du? Du kan ikke få Bibelen til å lyve. Det er nødt til å gripe rett inn i hverandre , så du er absolutt nødt til å bli født på ny av Guds Ånd inne i deg , Den Som gir uttrykk for vitnet om deg selv at du vet at Han er Guds Sønn. Og så , hvis du er i en del –, hvis du er et Guds Barn , inne i Guds Ord , hvordan kan du da fornekte Ordet? Hvordan kan den Hellige Ånd få deg til å tro en trosbekjennelse, at du nødvendigvis må gjøre noe slikt som det når Bi­belen sa noe annet ? “Vi må nødvendigvis slutte oss til en menighet , og gjøre snart det ene og snart det andre.” Når Bibelen tydelig forteller deg hva som skal gjøres? Ser du ? Og så , når du ser det , hop­per du rett inn i Det , og får det rett sammen med Det. Så fortsetter du bare å vokse opp , og kom opp akkurat som en spire idet den kommer inn i en mors livmor sammen med egget. Og når det lille egget be­gynner å utvikle seg , og begynner å utvikle celler , utvikler det ikke en men­neskecelle, og så en hunde­celle, og sa en ku celle , den utvikler alle som menneske­celler. Og når et Guds Barn , når Det er forutbestemt , –. Det er et mislikt ord å bruke , men jeg er nødt til å bruke Guds Bibel. Guds forutvitenhet kunne forut­bestemme, få alt til å tjene til Hans Ære. Når den forutbestemte Seden, Som du skulle bli , og Gud kalte deg , og den lille Ørnesæden der inne hørte Guds Ord , vil Den bygge på toppen av Det et Ord opp på toppen av et annet Ett , og Ett opp på toppen av et annet Ett opp på toppen av et annet Ett. Den vil ikke blande Seg med noen som helst trosbekjen­nelse. Merk deg nu at inne i disse portene skulle de hver eneste dag spise ny koscher (koscher = riktig føde.), og der skulle ikke finnes noen surdeig i blant dem i løpet av de syv dagene. Er det riktig ? Dessuten de syv menighets­tidene. Ingen annen surdeig , ingen trosbekjennelse ingenting annet lagt til. Det må abso­lutt være usyret brød. Ingen surdeig skal finnes i blant dere i det hele tatt, bare gjæret, Ordet Selv. Det er det Eneste , og det Ordet er Gud. Og Gud ble til kjøtt i Personen Jesus Kristus Som er Porten. Der er Porten jeg møter deg i, i tilbedelse , når du følger Guds Bud. Derfor, hvis du i kveld bare kom og sa: “Jeg gir mitt liv til Jesus Kristus ,” og du ikke har mottatt den Hellige Ånd , kom inn i Den! Du er absolutt nødt til å gjøre det! Du er absolutt nødt til å vokse inne i Den! Be Gud om å stable Ord opp på Ord på den måten inntil du blir til den hele og fulle skikkelse av en Guds sønn eller en Guds datter. Ved å ta de tingene som er av verden… Johannes sier: ‘Dersom du elsker verden eller tingene som er av ver­den, er det fordi Guds Kjærlighet ikke engang er inne i deg.”

Du er blitt bedratt. Du har verdens kjærlighet der inne, og den har bedraget deg. Djevelen har, ved å stable opp ting der, og viser –. Se nu , du kan ikke - du kan ikke ta ett Guds Ord ut av Bibelen! Hva var årsaken til den første synd ? Ikke akkurat en stor , endefram , blank løgn , men fordi Eva misfor­stod ett Ord , og det var noe djevelen gjorde med henne. Ett Ord brøt kjeden , og Eva nektet på å ta imot ett Ord. Det var begynnelsen på Bibelen. Jesus kom midt i Bibelen. Han sa: “Mennesket skal ikke leve av brød alene , men av hvert Ord Som går ut av Guds munn.” Det er Guds Ord i Sin Hel­het. Tror du det er Åpenbaringen av Ham , Guds Ord i Sin Helhet ? Dernest, i Åpenbaringen 22, kom Jesus til Johannes på øya Patmos, og Jesus sa: “Jeg, Jesus, har sendt Min engel for å vitne om disse ting.” Skjønner? “Den som vil trekke ett Ord fra Det eller legge ett ord til Det, hans del skal Jeg ta ut av Livets Bok.” En hel del av dem sier: “Vel, jeg tror Jesus Kristus er Guds Sønn.” Det er helt i orden. Legg så resten av det til Det. Du sier: “Jeg er blitt rettferdiggjort. Jeg gir hånden min til forkynneren på det. Jeg tror på Jesus Kristus.” Da er du nødt til å bli født på ny! Du er absolutt nødt til å bli fylt med den Hel­lige Ånd! Skjønner du? Bare fortsett med å legge til etter som du går videre. Du vokser inn i skikkelsen av en Guds sønn , og datter. Du store min! Gud er i stand til å bearbeide oss, og til å gi oss den brennende trangen i våre liv til at vi ønsker å se noe. Hvor mange her inne ønsker mer av Gud? ja, men det viser jo at der er mer å få for deg. Ikke sant? Du tørster inderlig etter det. Dine små fødselssmerter kommer frem. Stemmer? Dere trenger mer slik at vi kan bli lykkelige og frie, og fullkommen. Vi er nødt til å bli det, slik som den vesle – vesle Livsspiren i Guds Bryst; livsspiren er Som er inne akkurat som i morens. Gud vokser og er på vei, og har gått for å berede oss et Sted, det Evige Ste­det hos Ham Selv. Ikke et sted hvor du er i et pesthus, og dør sammen med synd, hor, og verdens umoralskhet her. Hvis ditt sinn er i det, viser det at det aldri har kommet i kontakt med Gud. Stemmer? Du har fått deg inn i en stemning. Du har fått et mentalt fantasifoster. Du bare slutter deg til en menighet og sier: “Vel , jeg tilhører denne. Min mor til­hører den.” Det var kanskje helt i sin skjønneste orden på din mors tid , men vi lever i en annen tid. Wesleys budskap ville aldri….

Han kunne ikke bare ta Luther. Luther trodde rettferdiggjørelse, men Wesley hadde helliggjørelse. Pinsevennene kom med. De kunne ikke ta bare rettferdiggjørelse og helliggjørelse. Det var timen for gjeninnsettingen av gavene. Nu går vi derifra. Ser du? De tre stadiene av vinranken kommer opp. Det første er et lite blad; Luther kommer opp i Reformasjonen. Godt. Det var stilken. Følg med naturen. Gud og naturen virker i en uavbrutt sammenheng fordi, Gud er i naturen. Så kom­mer deretter kvasten, blom­sterstøvet – Metodisttiden. Deretter kommer Pinseven­nene. Å-, du store min. Det er bare så fullkomment! Ser du? Akkurat make til hvetekornet. Ser ut som om det er en fullkommen hvete et fullkomment hvetekorn. Åpner man det opp, er der ikke noen hvete i det hele tatt! Det er et skall, den ytre delen er en bærer av det, men det livet fortsetter videre. Skjønner? De, der tilbake på Luthers tid, bortsett fra Luther som Livet kom ved, Det drog sin vei, laget en konfesjon av det. Og, for det første, vet dere, var det at det bare ble en trosretning hvis endelikt er å bli brent. Ser dere? Stilken tørker opp. Den var bare en bærer. Noen av dem prøver fortsatt på å stå døde i den der gamle bærestilken, og vet ingenting om Gud. De sier: “Hør her, vi er et blad. Vi var en Lutheraner.” Det er riktig, men se hvor det er henne nu. Ser du? “Vi var Metodister,” og til og med “vi var en Pinse­venn Menighet.” Men se på Pinsebevegelsen hvor kald og formell den er blitt. Hvordan alle går sin vei. Ser du? Hva er den? Den var en bærer av den ekte seden. Stemmer? Alle disse andre var bærere, men gikk over i konfesjon­ismen.

Om du sier: “Jeg er Pinse­venn,” så betyr ikke det mer for Gud enn om du sa du var en Romersk Katolsk, eller en jøde, eller hva du enn kunne være. Du er nødt til å bli født! Det Livet Som kom gjennom den bæreren der –, bli ikke værende i stilken! Bli ikke værende i frøet! Gå rett videre til den fullkomne delen. Husk nu på at hver eneste reformasjon vi hadde med disse Lutheranerne med flere så organiserte de seg etter 3 år. Det er rett. Hver eneste vekkelse brakte med seg en organisasjon etter 3 år. Tenk på hvor lenge dette har foregått. Noen og tye år, og enda ingen organisa­sjon! Hvorfor? Det er Seden Som kommer, Som på denne måten former Seg under skallet. Nu ligger den synlig. Den er nødt til å ligge i solen for å modnes til det herliggjorte hvete­kornet, make til det Ene Som gikk inn i den første, den ekte Menigheten, Som gikk ned først. Det kommer rett tilbake opp igjennom stilken for å komme ut som en Menighet igjen. Når skur­treskeren kommer for å plukke Den opp, vil det Livet Som gikk ned i Luther, det Livet Som gikk ned i Metodisten, det Livet Som gikk ned i Pinseven­nene, komme inn i kornet. Og det vil alt sammen gå rett inn i kornet og kommer ut idet Det danner det full­komne Jesu Kristi Legeme. Akkurat som solen står opp en morgen. Du kan ikke se på noen natur uten at den vitner om Gud. Du trenger ikke engang en Bibel for å vite at der er en Gud. Den vesle solen fødte et lite, skrøpelig barn. Ca. kl. 07 begynner det på skolen, og 10 eller 11 er det ferdig med skolen. Kl. 12 når det sin fulle manndom, og klok­ken 15 om ettermiddagen blir det gammelt. Kl. 19 eller 20, -17 eller 18- om ettermiddagen blir det krok­rygget, det dør. Er det slutten på det? Nei. Det oppstår neste morgen på nytt til liv, død, begrav­else, oppstandelse. Se på bladene som kommer på treet. De springer ut som gode, fine blad, gir skygge, og bringer sin frukt. Før man vet ordet av det, vet du, kommer høsten. Det rammes av død, og det ren­ner loddrett ned gjennom til roten, og til jorden igjen. Er det slutten på det? Neste år kommer det tilbake for å vitne. Og, der er et vedvarende liv. Men, Bror og Søster, vi har Evig Liv. Vi har Evig Liv ved den Ene, Store, Som kom og har gått, og er i stand til å berede oss et Legeme. Og disse smertene, som har med veksten å gjøre, kjenner vi, når dere kvinner kjenner dere fordømt for det dere gjør, og dere menn holder dere til et seminar, trosbekjennelse m.m. så liker dere alle sammen å si: “Jeg sier denne trosbekjennelsen. Jeg gjør dette.” Men der finnes Noe , rett her nede , når dere ser blin­des øyne bli åpnet , de døve , de blinde , alle de tingene som ble lovet , og ser Ordet bli forkynt i Dets Kraft , ser en prostituert fra gaten bli gjort til en dame , og ser en fyllik komme ut av det og bli en ekte Guds hellig , å, du store min! Ser du ? Der finnes Noe , et Liv der inne , og du be­gynner å føle: “Vel , kanskje jeg ikke skulle ha gjort det.” Men, ser du, det dreier seg om at det er noe ditt Legeme hinsides trenger. Kom an igjen! Men Gud har vitaminer , rett her inne , til hver bit av det Legemet Jesus har gått for å berede Stedet for , inne i Guds Bryst. Ja du! En liten Livsspire, en Guds sønn , en liten Guds sønn eller datter. Jesus ba bare om en ting i Sin bønn til Faderen. Vet dere hva den var? En ting, etter all Sitt offer Som Han gjorde her på jorden. Det livet Han hadde levet, den stien som Han hadde vandret, Han ba om bare en ting: “At hvor Jeg Er skal de også være.” Han ba om vårt fellesskap. Det var den eneste tingen Han ba Faderen om i bøn­nen. Ditt vennskap i all Evighet. Dersom dere vil lese dette i Johannes Evangelium 17, og det 24. verset, hvor mye skulle ikke vi ha et sterkt ønske etter Ham? Når Han… Hør nu etter. Hvis dere virkelig er født av Guds Ånd, da betyr det alt for dere. Ikke sant? Se, det er ikke en bok med regler. Dere lever ikke ved noen lover osv. , dere lever på grunn av Guds Nåde , Guds Ånd. Jeg har ofte sagt dette: “Som en misjonær reiser jeg til oversjøiske land. Enn om jeg hadde tatt min kone og mine barn inn: ‘Hør nu her, barn. Hør her, fru Bran­ham. Jeg er din mann! Du skal ikke ha noen andre menn mens jeg er borte! Dersom du har, skal jeg flå deg når jeg kommer hjem igjen!’ Ser dere? og tram­per med foten min: ‘Barn, hør hva jeg sier! La meg ikke høre om en overtredelse fra dere!”‘ Ser du? Ville ikke det være litt av et hjem? Nuvel. Enn om hun ville svare: “Ja vel, du også, min herre. Jeg skal si deg en ting, herr Branham. Jeg er din lovlig ekteviete hustru. Du skal heller ikke ha noen andre kjærester mens du er ute.” Ville ikke det være litt av et hjem? Ja, det ville sanneligen være litt av en ting. Vi gjør ikke det. Jeg elsker henne, og hun elsker meg. Når hun vet jeg drar avsted, vet hun at jeg ikke drar avsted uten at Herren kaller meg til å reise. Vi kneler ned på gulvet, samler barna rundt oss, og vi ber. Jeg sier: “Kjære Gud. Ta vare på min lille livsled­sagerske, mine barn.” De sier: “Gud, ta vare på pappa mens vi er borte -­mens han er borte.” Og så, når vi reiser, enn om jeg gjorde noe galt der borte? Enn om jeg syndet, gjorde noe galt, og jeg kom tilbake og gikk til min kone. Stod der og så på hennes rynkete ansikt og hennes hår som er begynt å bli grått, og jeg gikk hen til henne og sa: “Skatten min. Jeg vil si deg noe. Du vet jeg elsker deg.” “Bill, jeg vet at du elsker meg.” “Jeg skal fortelle deg hva jeg gjorde. Jeg tok en kvinne hjem.” Så ville jeg si: “Vil du tilgi meg for det?” Jeg tror hun ville. Jeg tror virkelig det. Men ville jeg gjøre det? Når jeg står der og ser de hårene som er begynt å bli grå, og vet at hun stod mel­lom meg og publikum, og vet hvilken ekte hustru hun har vært, kunne jeg gjøre det? Jeg ville heller dø enn å såre henne. Jeg ville. Og hvis det skjer i fileo kjærlig­ het til min hustru, hvor meget større er min Agape kjærlighet til Gud. Å, jeg ville ikke gjøre noe for å såre Ham. Så visst ikke. Jeg elsker Ham. Jeg ønsker å gjøre alt som Han ønsker jeg skal gjøre. Jeg ønsker å ha å gjøre med hvert et Ord Som Han sa. Uansett hva verden sier, de vil ikke komme til å tro det i alle fall. Jeg ønsker å vite hva Han sa jeg skulle gjøre. Og hvis jeg mangler noe, vil jeg at Han skal gi det til meg, og leve for Ham idet vi holder oss borte fra ver­den. Dette gamle jordiske le­gemet her er nødt til å, ­det er et … La meg si dere: “Dette jor­diske legemet, som dere har så høye tanker om, som dere former etter Hollywood som ikke vil være her stort lenger; dere er så nær det. Dere husker dere hørte pro­fetien ikke sant?, som Her­ren gav meg. Den går under! Ja, min herre. Merk dere det. Den skal. Bare vent, så skal dere få se. Nuvel. Han har en nu aldri fortalt meg noe galt. Og jeg tar det til en hvilken som helst som ønsker å si sin mening. Jeg vet ikke når og hvor, men hun er ferdig. Dom henger over den. Der finnes ikke noen forsoning for den; det er forbi. Skjønner dere? Legg nu merke til dette. Lev for Ham idet vi holder oss selv borte fra verden. Hør nu! Noen av dere Søstere ser på fjernsyn, og dere går hit ned. Dere unge kvinner, dere er unge! Jeg vet det, men dere er Kristne. Ikke sant? Dere er annerledes. Dere ønsker ikke å være lik med verden. Dere elsker verden. Ikke bare dere unge, men noen av dere eldre. Ikke sant? Å nå, hva er grunnen til det? Dere ser på fjernsyn. Dere går ned til butikken, og dere ser disse korte, fæle klærne som kvinner går med, og som er ugudelige. Vet dere hva som kommer til å hende på Dommens Dag? Du kan være så dydig mot din mann som det går an å være, men på Dommens Dag skal du komme til å måtte svare for å begå hor. Jesus sa: “Hver den som ser på en kvinne for å be­gjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.” Hvem har skylden? Dere. Ser dere? Dere frembød dere selv i de shortsene og buksene. En eller annen kvinne sa til meg for ikke så lenge siden: “Jeg bruker ikke shorts, Bror Branham. Jeg takker Herren for det. Jeg går i bukser.” Jeg svarte: “Det er verre. Det er verre.” Det er riktig. Man kan nesten ikke engang få kjøpe en kjole til en kvinne. En kvinne sa: “Vel, du sa sannheten. Man kan ikke; man kan ikke få den kjøpt.” Men de selger fremdeles meterstoff, og har syma­skiner. Ikke sant?, så der er i det hele tatt ingen unn­skyldning. Ikke sant? Det viser bare , Søster , at jeg er din Bror , og jeg er en Kristi tjener som blir nødt til å svare ved Dommens Rettsskranke for det jeg sier her i kveld. Forstår du? Du kommer til å stå skyldig for hor fordi Guds Kjærlig­het har lekket ut av ditt hjerte. Du går fremdeles på møter. Du kunne kanskje fremdeles danse i Ånden, og du kunne kanskje til og med tal– i tunger. Og de tingene er fin-fine, men det er ikke tingen likevel. Slettes ikke! Husk Bibelen sa: “I de siste dager skal det komme falske Kristus-er.” Ikke falske Jesus-er. De ville ikke kunne gå med på det. Men falske Kristus-er, falske salvede. De er absolutt sal­vet av Ånden, av den Hellige Ånd, og allikevel falske. Ser du dette? Der er 3 personer av deg. Det utvendige er kroppen. Du har 5 sanser. Du kontak­ter ditt jordiske hjem med dem. Det innvendige er en ånd. Det er 5 sanser der. Kjærlighet, samvittighet osv. du kontakter, men innsiden av den er sjelen.

Husk, regnet faller på de rettferdige og de urett­ferdige. Det samme regnet som får et hvetekorn til å vokse, får også et krokfrø til å vokse. Ikke sant? Hva betyr det? På innsiden av det frøet er en natur, og den naturen gir seg selv til kjenne. Det kan stå, rett der, i samme åkeren, sammen med ugres­set. Ugresset og hveten står sammen og fryder seg akku­rat like meget. Med heng­ende hoder hungrer de etter vann. Og når regnet kom­mer, kan krokfrøet juble like så høyt som hveten. Men på fruktene skal dere kjenne dem. Stemmer? Kristne. Det kan hende jeg aldri ser dere igjen. Det har gått år siden jeg var her. Kan hende ser jeg dere aldri igjen. Foren dere med Guds Ord! Se deg i speilet som en liten gutt, som hadde vært ute på landet, gjorde en gang. Han hadde aldri sett et speil. Han kom til sin tantes hus. Han begynte å gå opp trappetrinnene. Han så et speil, han så en liten gutt i speilet. Han fortsatte oppover mens han ser. Og han vinket, og den vesle gutten vinket. Og han fort­satte med å se. Han hadde aldri sett seg selv i et speil. Så da han kom tett nok opp til det, snudde han seg og sa: “Jammen, det er jo meg, mamma!” Hvordan ser du ut i Guds speil ? Reflekterer det en Guds datter eller en Guds sønn ? Er der noe som du hører som gjør at du hater den mannen som sier det , eller er der noe som trekker og sier: “Jeg vet at den mannen har rett fordi det står i Skriften.” Da er det vitaminene som er forordnet til å være der, og som trenges til dette legemet, et hus, som det andre kommer til å trenge når du kommer der, ser du?­ Hvis vi har båret dette i det jordiske huset. Husk nu at vi tenker så meget på dette legemet. Vi tar så mange klær på det. Vi gjør så mange ting som er unødvendige, for­andrer, legger om, skifter, og alle disse tingene, og det vedgår bare alle og en­hver. La bare en eller annen starte noe. Maler du trappen din rød, merk deg da at Ola gubben maler sin rød. Du skifter fra en Chevrolet til en Ford, og de kan bare ikke klare å stå imot. Det er en tid man etteraper hverandre i. Kommer en kvinne til menigheten med en spesiell hatt på, legg da merke til at alle kvinnene får tak i den, spesielt pastorens kone. Ikke sant? Legg bare merke til hva som skjer. Nu er det sant. Det er den absolutte Sann­het. Det er etterapings­timen. Bror, det burde være etterligningstime for… Alle de tingene er for en hensikt. Jeg bryr meg ikke, om ikke jakken min passer til buksen, og jeg har ikke noen lett stund når min hustru eller min svigerdatter, eller en eller annen skal fortelle meg hva slags slips jeg skal gå med til det. Jeg bryr meg ikke, om de ikke passer til hver­andre i det hele tatt. Jeg vil at min opplevelse skal passe til Guds Ord. Det er tingen! For det er Dette jeg har som mål å leve etter. Ikke nede på hjørnet med Ola gubben sin, men hinsides i Herligheten hvor Jesus har gått for å berede oss et sted. Ja, det ønsker vi. Ja, min herre. Avhold deg fra hele dette jordiske taber­nakelet her. Du vet hva det er? Dette legemet er som et gammelt overtrekk som du går i. Et overtrekk som du går i en eneste gang. Men nu har du et som er meget bedre. Du bruker ikke det gamle mer. Hva gjør du? Du henger det inn i et klesskap for du har et som er bedre. Du har fått et bedre overtrekk. Det er mer tidsmessig enn det du brukte å gå i, og som er utslitt. Hva? Det er den kledningen der. Du. er på innsiden av den. Husk, den kledningen gjorde bare: hva for noe? Den bar ditt billede. Stemmer? Men nu trenger du den ikke lenger. Du hengte den vekk. Den er en fille. Og det er slik dette gamle legemet er. Det bar billedet av det Himmelske. Likevel er det ikke deg. Du er på innsiden av det legemet. Du , Guds Ånd , er på innsiden av det legemet. Det er Den Som gjør at det utvendige kom­mer inn i underkastelse , fordi , det innvendige kontrol­lerer det ved å bringe ditt Innvendige, du , deg selv , din person i samsvar med Guds Ord. Dette legemet er bare et gammelt over­trekk, og hva skal du en dag gjøre med det siden du bare var i det klesplagget for en tid ? Det , dette legemet , er lik den jordiske kledningen. Ditt egentlige selv er på innsiden av dette gamle overtrekket som dere kaller William Branham, eller , Susie Jones , eller hvem det nu enn er. Ikke sant? En dag skal det henge i jordens minnehall til minne om deg. Du legger det vekk, der borte i graven, og noen vil sette opp en gravstein med: “Her ligger pastor den og den, eller, John så og så, eller, en så og så.” Det vil ligge der som et minne om deg. Folk ser deg bare i dette, og hva du var, ditt egentlige jeg, er på innsiden av dette. Men selv­este det gamle overtrekket bar bare billedet av det Himmelske. Å folkens, har dere bestilt plass for bytte av overtrekk? Har dere bestilt plass til Himmelen? Husk, dere er absolutt nødt til å ha reser­vert plasser. Dere kan ikke komme inn uten dem. Jeg snakker til dere i et mo­derne språk nu. Men dere vet at hvis dere går til hotellet og sier: “Vel, jeg hadde –.” “Reserverte dere plasser? Vel, jeg beklager. Alt er fullt.” Og dere er ute i kulden fordi dere unnlot å reservere plasser. Og hvis dere har kommet til slutten på deres livs reise uten å ha bestilt plasser, vil det ikke være noen til å møte dere. Dere må nødvendigvis stige av og inn i en mørk, tilsyne­latende endeløs, tid hvor der vil være hyl, gråt, jam­mer, og tenders gnissel. Dere blir absolutt nødt til det. Dere kan ikke komme inn i Staden fordi dere ikke har ordnet med plasser. Dere er absolutt nødt til å ha dem for å komme inn i denne Byen hvor Jesus har gått for å berede eder et Sted. Husk, dere er absolutt nødt til å ha plassbestilling­ene, og Frelsens Drakt på. Dere kan ikke –. Jeg har et Skriftsted i Matteus her. Jeg merker meg Skriftsted­ene. Matteus 22, 1-14. Jeg har ikke tid til å lese det fordi det begynner å bli altfor sent. Jeg har talt altfor lenge til dere. Men husk. Kongen sendte bud, og gjorde i stand et Aftens­måltid. Han slaktet alle Sine okser, tilberedte Sine gjø­kalver og alt mulig, og had­de tilberedt et stort måltid. Og Han sendte bud, og ba mange om å komme. En sa: “Vel, Du vet, når alt kommer til alt tilhører jeg dette, og jeg festet meg ved dette. Og, jeg ble nødt til å gå til gården min,” og en gjorde mange ting. Og Han sendte bud igjen, og de behandlet dem gru­somt. Og til sist … det var den jødiske generasjonene Jesus talte til; de hadde noe annet de måtte gjøre- …så til sist sendte Han Ham og sa: “Gå, ikke bare akkurat og nød dem. Gå ut på gatene, og veiene, og overalt, og driv dem til å komme inn.” Og etter det, bestemte Han at Bryllupsmåltidet Hans skulle tilberedes. Det skal være gjester der. Og Han fant en mann der inne uten Bryllupskledning på. Han Ønsket a holde på det gamle overtrekket. Og hør hva Han sa: “Venn. Etter at jeg har invitert deg til Mitt Bryl­lupsmåltid, innbød jeg deg, og gav deg en innbydelse til å komme.” Og, om du noen gang har vært i Orienten, noe jeg har forkynt mange ganger, blir bryllupsmåltidet frem­deles holdt akkurat på den måten det var. Brudgommen har så og så mange gjester som han skal ha. Muligens Bror Kopp har sett det i India. Stemmer? De har bare så og så mange gjester som han skal be. La oss si han skal innby 30 gjester. Nu må i så fall brudgommen skaffe til veie bryllupskledningene deres. Han må anskaffe dem. Der­for står det en mann ved døren, og du kommer frem med din innbydelse. Og han gransker den innbydelsen, og lar deg få en kledning på, en bryllupskledning på. Noen av dem er rike, noen av dem er fattige, og noen av dem er annerledes. Men de ser alle like ut rår de får disse bryllupskledningene på. De ser ens ut alle sam­men. Og dere må nødvendig­vis være ens alle sammen. Du skal f.eks. ikke være slik: “Jeg er Metodisten, over her. Jeg er Presbyteri­aneren, over her.” Å nei da. For det første kommer du ikke inn. Ser du? Du er nødt til å komme gjennom Døren. Jesus sa: “Jeg er Døren til innhegningen for fårene.” “Men, jeg er Pinsevenn. Jeg er ditten, og jeg er datten.” Det betyr ingen ting. Du kommer gjennom den Døren der, og hvis du kommer gjennom den Døren, får du Bryllupskledningen. Og når Han sa til denne mannen: “Hvorledes kom du inn hit, venn?” Ser du? Det viste seg at han kom inn en annen vei. Han var kommet inn gjennom et vindu, kommet seg inn bak­veien, men ikke gjennorn Døren. Ikke gjennom Døren; den veien Jesus kom, gjen­nom Selvets Offer ved å gi alt ditt til Gud idet du vandrer til Golgata og blir korsfestet med Ham, og opp­står igjen for å bære Hans Offerkledning og død til tingene av verden. “Dersom I elsker verden , eller de ting som er av ver­den er Guds Kjærlighet ikke engang inne i eder.” Stemmer? Hvis dere fremdeles har kjærlighet til verden, og ønsker å oppføre dere som verden, og gjøre som verden, prøver dere å — at dere ennu er –. Dere er i Menigheten, men dere er et krokfrø på åker­lappen sammen med hveten. Roper sammen med de an­dre, gleder dere sammen med de andre, og all Åndelig velsignelse er rett på dere. Du sier: “Vel, jeg profe­terer.” Det gjorde Kaifas også. Det gjorde Bileam også. Det be­tyr ikke noe. “Jeg har Dåpen i den Hellige Ånd.” Det har fremdeles ingen ting med det å gjøre. Det i er bare en midlertidig gave for deg. Den egentlige gaven er din sjel , nede der inne, vet du, som ble født av Gud , og Som kontrollerer hele tingen for Guds Ord og Guds vilje. Og der vok­ser du opp. Skjønner? Da er du en Guds sønn , og , en Guds datter. Du er et Guds barn , og disse ting­ene at du vokser opp. Nu slik som med moren. Du er i jordens indre, og forsøker på å komme frem. Du er en Guds sønn , og du kommer frem , og du ser Ordet si: “Jeg skulle gjøre dette , jeg skulle bli født på ny.” “Vel, jeg hører til en menig­het.” Det betyr ikke en eneste ting. Forstår du dette? “Jeg er Metodist, min mor er.” Det var godt for din mor. “Ja, men jeg er Pinsevenn. Jeg hører til …” Hvis du ikke kommer i sam­svar med Ordet, er der noe som er galt. Skjønner? Da ser du at din egentlige far ikke er Gud, ikke sant?­ fordi den egentlige begyn­nelsen inne i din sjel, før der endog fantes en ånd, så var det sjelen din. Den sjelen kom ikke fra Gud, derfor var den for det første ikke en Guds Spire. Du er bedratt. Du er i en åkerlapp med ugress , og bærer verdens vitnesbyrd som er ugressets idet det kommer frem og opptrer som verden , og els­ker tingene av verden , fordi Guds Kjærlighet ikke er inne i deg. Og nu skal det være falske salvede i de siste dager. Ikke falske Jesus-er de ville ikke tåle det, men falske salvede. De er salvet. Ja du! Men de er antikrist. De er salvet av Ånden til å gjøre de tegn og under som Kris­tus gjorde, men de vil ikke komme i samsvar med Hans Ord. Ser du det? “Mange skal komme til Meg på den dag og si: ‘Herre, har ikke jeg talt profetisk, og drevet ut djevler i Ditt Navn?” Han skal svare: “Vik bort fra meg, dere som gjør u­rett. Jeg har aldri kjent dere.” “Jeg var Pinsevenn, Herre. Takk og lov, Gud! Jeg ropte, jeg talte i tunger, og jeg la hendene på de syke og helbredet dem. Kastet ut djevler.” “Vik bort fra Meg, dere som gjør urett. Jeg har aldri kjent dere.” Ser dere hva jeg mener? Å-, små barn. Kjenner dere trangen etter den vitaminen i kveld , dette Noe , er der et Legeme Som venter hin­sides. Der er et Legeme Som venter på å bli mot­tatt. Dere blir ikke bedratt! Bli ikke bedratt! Djevelen er en bedrager. Nettopp Bryllupskledningen; dere er absolutt nødt til å kle dere i Den. Det er absolutt nødt til å være slik. Vi er nu i Aftentimen. Det jordiske legemet er nu rede til å bli oppløst, og vi gjør oss i stand til å gå inn i det Himmelske. Og vi kjen­ner nu dette forunderlige kallet fra Gud til å gå til dette veldige Eden. Og før vi kan bli født her, skriker våre små legemer etter noe som nødvendigvis måtte skaffes til veie ellers ville vi være et plaget barn her hvis det ikke var slik. Gud har ingen plager der op­pe. De, Bruden, hver eneste en, er fullkomment i sam­svar med, og helt nøyaktig slik Brudgommen var Ordet manifestert i Dets rette time. Barn, måtte Gud innvilge hver eneste en av dere det i kveld. Der er en Himmel å gå til. Der er et helvete å holde seg borte fra. Nu vet mange av dere at Herren har gitt meg visjon­er; på tusenvis av dem. Den største tingen … Jeg pleide å frykte døden. For omtrent 3 år siden leste dere i de Kristne Forretningsmennenes blad “Bak tidens forheng.” Jeg er klar over at jeg kan­skje ikke kommer til å leve denne kvelden til endes. Jeg ser dere kanskje aldri mer i mitt liv her. Men dette er sant. Jeg vet ikke om jeg skal kalle dette en visjon eller hva det skal kalles.

En morgen, her for ikke så lenge siden, hadde jeg nettopp våknet. Jeg var kommet hjem fra en møte­serie, og min kone lå der og sov. Jeg sa: “Vennen min, er du våken?” Hun bare sov videre. Jeg visste vi måtte stå opp for å få barna av­sted til skolen. Og jeg la hendene mine bakover, slik, ­og jeg sa: “Vel, si meg, Bill Branham, vet du at du har passert de 50? Hvis du skal gjøre noe for Herren er det best du skynder deg fordi, du har ikke altfor lang tid igjen.” Jeg tenkte: “A du og du, jeg håper jeg kan få leve til å se Herren Jesu Kom­me.” Jeg har bestandig hatt det i tankene at når vi dør skul­le jeg se, som Broderen her ville si: “Hei! En kveld for­kynte du i menigheten min nede på jorden, Broder Bran­ham.” Men han er en ånd. Jeg kunne ikke håndhilse på ham fordi hende hans råtnet bort der ute i grav Mine også. På en måte pleide jeg å tenke slik. Men den morg­enen, da jeg kjente at Noe kom over meg, tenkte jeg vanligvis som når en visjon kommer, og jeg så, og jeg så, og tenkte: “Du og du, hva er dette? Og jeg så svære, grønne åser, og unge kvinner som kommer overalt fra i antall på titusener, og hundretusener. Og alle de kom barbente med hvite kapper på, og med langt hår hengende nedover ryg­gene sine, og de roper: “Bro­ren vår!” Jeg tenkte: “Dette er nu forunderlig.” Og jeg snudde meg rundt, og så meg til­bake. Og der, rett der, lå jeg. Og der var min kone som lå i sengen. Og jeg sa: “A ja. Vet du hva? Jeg døde.” Jeg sa: “Det må være det som har skjedd. Jeg har dødd.” Og jeg sa: “Jeg har kanskje hatt et hjerteslag, eller noe slikt noe. Jeg har dødd. Der ligger legemet mitt.” Jeg bare lå der med hendene mine bakover på denne måten vet du akkurat som en livløs. Jeg tenkte: “Vel, det er ikke 20 fot, litt over 6 meter, fra meg.” Og jeg stod der og så, og jeg tenk­te: “         Det er mim kone Alt­ sammen er der, Der henger skjorten min på. sengestolp­en.” Og jeg tenkte: “Her er jeg:” Og jeg så meg rundt igjen, og disse kvinnene kom alle sammen, og de var… ­og da jeg så i den andre: retningen, kom mine Brødre, ekte alle sammen, og alle sammen så ut til å være unge menn. De ropte høyt: “Vår dyrebare Broder!” Nei, jeg visste ikke hva jeg skulle tenke. Jeg tenkte: “Dette er for­underlig.” Jeg så meg tilbake, og jeg var ikke en gammel mann. Jeg var ung. Og jeg tenkte: “Dette er en forunderlig ting. Er dette en visjon?” Jeg måtte bite meg i fing­eren, og jeg tenkte: “Nei. Det er ikke den slags visjon jeg har hatt.” Og så var der Noe Som be­gynte å snakke til meg der oppe og sa: “Du har kommet inn sammen med ditt folk.” Og jeg tenkte: “Sammen med mitt folk. Er alle disse Branhamere?” Han sa: “De er dine omvendte til Kris­tus.” Og disse kvinnene. Du vet jeg er bestandig blitt holdt å være en slags… De kaller meg kvinnehater men det er jeg ikke skjønner dere?, for jeg tror –; skjønner dere? Jeg liker ikke umoralskhet, uanstendighet. Jeg liker vir­kelige, ekte, Søstere. Hvis det er slik, er det i orden. Jeg fikk noen skuffelser, som satt sine merker, da jeg var en ungdom, som på sett og vis gjorde meg slik. Jeg vet om ting som hendte som på et sett og vis gjorde meg slik. Men det var alt sammen Guds forberedelse og forming av meg for denne tiden. Ser du? Nu tror jeg der ikke er noe som er finere enn en virkelig ekte Søster. Hvis Gud kunne gi en mann noe som var bedre enn Frelse, gav Han ham en hustru. Ikke sant? Og så , hvis Han kunne gi noe som var bedre , ville Han ha gjort det. Og da å se noen av dem snu helt rundt , og ikke engang opp­fører seg som en hustru , illojale mot sine ekteskaps­løfter og med ektemennene sine likeledes , husk da på at dere er bundet til hver­andre så lenge som dere lever. Hva Gud sammenføyet på jorden , er sammenføyet i Himmelen også. Skjønner? Og så, da jeg så det, løp disse kvinnene frem og slo armene sine rundt meg, og klemte meg, og kalte meg Bror. Nu var de kvinner, men der kan aldri være synd på det Stedet. Ikke sant? De var kvinner, men se nu det som skapte oss. En kvin­ne med en kjertel, en feminin kjertel, og en mann med en maskulin kjer­tel; det er for å sette barn i verden. Der skal det ikke være noe slikt. De skal alle være samme kjertel, men de skal likevel være i sitt jordiske billede, det som de hadde her, og det skal også være der. Men der vil aldri kunne være synd. Dere skal alle være ens. Det vil aldri bli noen barn født der. Ser du? Det stemmer. Det vil alt sammen bli på den måten. Og jeg så på disse kvinnene. Og de, disse Brødrene, løftet meg opp, og satte meg opp på et sted. Jeg sa: “Hvorfor gjorde dere dette?” Han svarte: “På jord var du en leder,” og sa: “Disse er Folket.” Og deretter kom en kvinne hen, og hun sa: “Vår dyre­bare Broder.” En ubeskrivelig vakker kvin­ne. Da hun gikk forbi, sa denne Røsten lette – Noe ­sa: “Husker du ikke henne?” Jeg svarte: “Nei.” Den sa: “Du ledet henne til Kristus da hun var over nitti. Kan du ikke forstå hvorfor hun sier: ‘Dyrebare Broder?` Og jeg sa: “Vel, går dere?” Og de sa: “Nei, vi venter her.” Jeg sa: “Ja vel, hvis jeg har kommet over hinsides, ønsker jeg å se Jesus.” De svarte: “Du kan ikke se Ham nu.” Dette gjelder Skriftstedet som sa: “Sjelene under alteret.” “Han er bare litt høyere oppe. En dag skal Han vende tilbake. Vi skal dra tilbake til jorden. Vi verken spiser eller drikker her.” Og jeg sa: “Mente jeg virke­lig at jeg var redd for dette?” Men dette er jo –; der fin­nes ikke ord til å si det med, venn. Det er et —, ordet “fullkomment” vil ikke komme opp imot det. “Ed­elt,” “Storslagent;” der er ikke noe i det engelske språ­ket som jeg kjenner til, der finnes ikke ett ord i det hele tatt, som noen gang kunne gi uttrykk for hva det er. Det overgår alt hva jeg kjenner til. Der var Han. Der var ingen sykdom, ingen sorg. Du kunne ikke dø, du kunne ikke synde. Det var bare fullkomment, helt og holdent fullkomment. Venner, dere må absolutt ikke, absolutt ikke, gå glipp av det.

Husk og at da jeg var liten gutt , så jeg et syn av hel­vete; som en liten gutt. Og dere vet hvordan damene i dag , rettere sagt , kvinn­folkene, en dame ville ikke gjøre en slik ting som det­, maler øynene sine så de ser ut som en ulvs, eller noe i likhet med det , og dette blå stoffet som de har under øynene sine. Jeg har sett det. Jeg sank. Som liten gutt var jeg blitt skutt , og jeg lå døende på et sykehus. Og jeg hadde alltid visst at der var en Gud. Jeg minnes den første bønnen jeg noen gang for­søkte å be. Den eneste tingen jeg kunne si… Jeg har aldri fortalt dette tidligere; men jeg kjenner at jeg bør fortelle det nettopp nu. Jeg var skutt, og jeg lå døende på marken, og den eneste unnskyldnings­grunnen jeg kunne ha for Gud var at jeg sa: “Du vet, Herre, jeg har aldri begått hor.” Ser du? Som en liten unggutt på ca. 15 år, hadde jeg prøvet å leve rett. Og jeg sa: “Jeg har levet rent.” Og det var alt jeg kunne si. Det var alt jeg kunne tilby Ham. Og da idet jeg ligger der da, når jeg som…- gikk doktoren virkelig fra meg, og jeg kjente at jeg sank inn i et tilsynelatende tidløst mørke, og det så ut som om—. Og, jeg skrek etter pappa: “Å, pappa, hjelp meg!” Det var ingen pappa der. “Mamma, hjelp meg!” Det var ingen mamma der. “Gud, hjelp meg!” Det var ingen Gud der. Det var bare et endeløst, fryktinngytende, ååh, mare­ritt. Et brennende, flam­mende helvete ville være en “fornøyelse” å være i sammenlignet med det der. Og idet jeg falt ned igjen­nom det der, tenkte jeg: “Aåå, nei,” om igjen, og om igjen, på den måten. Og jeg kom inn på et sted. Røyk, mørke, sykdom, ååh­ for en følelse. Og det var død for meg. Og jeg kunne se de kvinn­folkene, med den sorten av malte øyner, slik som det der, komme hen til meg. Husk nu på at det var for 45 år siden, i all fall ca. 40 år siden. De stønnet Øøh — Øøh -­Øøh mens de gikk. Jeg sa: “Skal jeg være her for bestandig?” “Alltid.” Jeg sa: “O Gud, om Du vil la meg få komme ut her ifra, skal jeg aldri skamme meg over Deg igjen, Jeg skal aldri skamme meg. Gud, vær så snill. Gi meg en sjangse.” Og før jeg visste ordet av det, kjente jeg at jeg kom ut av det. Og doktoren ble fryktsom for hjertet mitt slo bare 17 ganger i minut­tet. Jeg hadde til og med blødd meg nesten tom for alt blodet mitt og all ting. Jeg lå i mitt eget blod. Og jeg har undret meg over at det en vakker dag kunne skje. For omtrent to år siden, da jeg flyttet til Tucson, var jeg med min kone nede på J.C.Pennys. Og jeg satt der og ventet, sånn dere vet, med hodet mitt bøyet, for dere vet hvordan det er med damer. De tar seg tid med å handle. Og jeg satt der med hodet mitt bøyet, på denne måten, og en rulletrapp var på vei opp­over. Og der kom noen av de der kvinnene opp, og de hadde den der “vannhode – frisyren”, den som de pleier å gå med, vet dere. De kom opp, og hadde den der øyenmalingen på seg, slik dere vet det, og de tal­te spansk. Og jeg kom til å tenke på det alt sammen, synet. Der var det der “Øøh — Øøh — Øøh. Bror, Søster. La meg fortelle dere noe. Det kan synes pussig nu, men kommer dere en gang dit, er det en alvor­lig ting. Dere, gå aldri den veien! Meg som en gammel mann, en forkynner; jeg har forkynt verden rundt, har millioner av venner, men jeg vet jeg er nødt til å stå med dere hinsides. Kom dere bort fra tingene av verden. Og hvis der er noe inne i dere, at dere fremdeles ønsker å opp­ føre dere slik som dere har båret dere ad, da har dere tingene av verden inne i dere. Husk, dere er ikke Gud Sine. Dere er bare et menighetsmedlem inntil det kallet at Dypet kaller på Dypet. Ser dere det? På samme måte som før der var en finne på en fisk’s rygg, måtte det først finnes vann for den å svømme i. Ellers ville den aldri fått en finne. Før der fantes et tre, som kunne vokse på jorden, måtte der nød­vendigvis være en jord ellers ville der ikke ha vært et tre som kunne vokse på den. Der ville ikke være en grunn til å få treet, og for å gjøre dette. Før der er et Skaper­verk, må der være en Ska­per. “Velsignet er de som virkelig hungrer og tørster etter Rettferdighet.” Der er noe i det. Du løftet hånden din for en stund siden: “Jeg ønsker mer av Gud.” Du skjønner, der er noe som har et behov. Og hvis du elsker verden …og går den veien… tingene av verden, da vil du gå verdens vei, og du vil være i fallet. Ser du ? Kom ut! Dere er Kongens sønner og døtre; Kongen. Bli damer og gentlemen. Vandre som Kristne, lev som Kristne, opptre som Kristne. Husk på at jeg skal møte dere ved Rettsskranken i Dommen med disse be­merkningene. Forstår dere? Se i speilet ditt i kveld og se: “Hvilken vei går jeg ? Bereder Jesus et Sted for meg , et Legeme ?” Det Legemet er fullkom­ment, det Legemet vandrer ordentlig. Det er en sønn eller datter fremfor Gud , og er jeg i fødselsveer her inne for å bli født inn i det Legemet der ? Hvis jeg fremdeles elsker verden , viser det meg at jeg ikke har noe Legeme der. Jeg er bare et menighetsmedlem. Jeg var ikke en Guds Spire. Jeg er ikke det. Han er ikke min Far.” Han sa: “Hvis dere ikke tåler tukt, det er hva du får nu, da er dere uekte barn , og ikke Guds barn.” Er ikke det riktig? Sier Bibelen dette? Hvis dere ikke tåler Guds refselse når dere ser Skriften retter dere opp , og dere sier: “Å nå , jeg vil ikke høre på det stoffet der. Jeg er en kristen , jeg gjør hva …” Helt i orden. Bare fortsett. Ser dere ? Det er ett sikkert bevis på at du ikke er et Guds barn. Men et ekte Guds barn hungrer og tørster. Hvorfor? Hvis der er noe inne i ditt hjerte som forteller deg at du ønsker det, og trenger det, da viser det at der er noe som pulserer, som for­søker å trekke deg dit. Der er et Legeme der Som dette er en billede på her. Hva bruker du dette til?

For å opphøye djevelen, ver­den, moter og ting, eller ser du henimot Himmelen? Og der er noe der oppe; du herlig-gjør Gud med ditt liv. “I Min Fars Hus (Kongerike) er mange palasser. Hvis det ikke var slik, ville jeg ha fortalt eder det. Og jeg vil gå og berede eder et Sted, og kommer tilbake for å ta eder til Meg. Der hvor Jeg Er, der må I også være;” ting som skal bli dis­se tingene, som er nu, er bare potensielle idet de roper på tingene som skal komme. La oss be. Tenk alvorlig. Vil du, kjære, Kristne venn? Tenk virkelig alvorlig bare et øyeblikk. La oss bare være virkelig helt stille et øyeblikk bare. La den Hellige Ånd tale. Nu sendte Herren Jesus meg for lenge siden til dere Pinsevenner. Her er en av deres unge menn som har kommet opp for å være deres pastor og sa at som et resultat av tjenesten har han sett Herren Jesus åpne de blinde øyner, og får, sa han, sykdommen “vann i hodet” til å skrumpe helt inn. Jeg har fremdeles helbredelsestjenester, men jeg er klar over at jeg har bedt for mange mennesker som var meget syk. De ble hel­bredet. Herren svarte på bønn, og helbredet de syke. Men noen av de menneskene, skjønner dere, som ble hel­bredet, har allerede avgått ved døden. Og uten hensyn til hvor syk du er , hvis du blir helbredet , skal du dø likevel. Men den sjelen , min dyrebare Bror , den sjelen , min dyrebare Søster , vil dere ikke tenke på den ? Den er Evig. Hvis Guds Kjærlighet ikke er der inne , er der ikke noe som drar. Vil du ikke spørre Gud: “Å Gud , begynn med meg på nytt i kveld. Jeg elsker Deg , Herre. Jeg ønsker å elske Deg. Der er noe i mitt hjerte som forteller meg at jeg er abso­lutt nødt til å leve nærmere Deg. Jeg ønsker å komme , akkurat nu , Herre , og gjøre det.” Dersom den personen eller de personene er i denne salen, eller utenfor denne bygningen, ber jeg deg, som en Kristi tjener, i Jesu Kristi Navn: “Vil du bare, med bøyet hode, løfte hån­den din til Gud, og si så meget: ‘Gud, dra meg nær­mere, nærmere, kjære Gud. Jeg ønsker å stille meg soli­darisk til alt som Du har i Ditt Ord.” Løft hendene deres nu. Vær bare helt ærlig. Tenk nu litt. Sier du: “Å , jeg har gjort dette: ‘Jeg har fryderopt i Ånden. Jeg har talt i tunger. Men hør nu. Der er noe som mangler i mitt liv. Jeg ser i Guds Ords Speil. Jeg vet der er noe. Jeg går på møter , men jeg er ikke det jeg skulle være.” Ser dere? Det viser noe.

Hvis du nu kan se på deg selv, og ser at du ikke står solidarisk til Guds Ord, og at der ikke er noe der inne som vil få din hånd til å løfte seg, da vet du at der er noe galt. Du har … Mor pleide å si: “Du kan ikke få blod fra en kålrot fordi der ikke er noe blod i den.” Ikke sant? Tenk virkelig alvorlig over det. Dette kunne være din siste anledning. 30 eller 40 hender har vært løftet i denne lille flokken, selv fra prester. Vær bare dypt ærbødige et øyeblikk. Tenk nu på hva som muli­gens kan skje. Kjære bud. Jeg kan kanskje bli drept i en ulykke i kveld. Jeg kan kanskje dø av hjerteslag. En eller annen morgen må jeg kanskje ringe til doktoren , og han kom­mer, og pulsen varsler om at noe er galt. Jeg er fer­dig, og jeg presser kinnet mitt mot puten og sier: “Å Gud, Å Gud, Å Gud!” Skjønner? Det hjertet slår sitt siste slag. Du kommer til den store Døren. Du vil aldri komme ut uten at du er født på ny av Guds Ånd. Du vil aldri komme ut uten at der er noe inne i deg , etter at du er født av Guds Ånd, Som hungrer og tørster etter å få gå videre med Gud. Det er absolutt nødt til å være slik. Ikke sant? Du er et barn av jord, av det innvortes jordiske, som fremdeles venter på å bli født inn i Guds Kongerike for Han har gått for å be­rede et annet Legeme for deg. Det er et fullkomment Legeme. Tenk riktig dypt nu, og la oss be sammen. Kjære Gud. Siden jeg vet det, er dette paginert (for­synt med sidetall) i Boken “den store Nedtegnelsen.” Vi har tullet oss bort i vi­tenskap, Herre, nok til å vekke oss opp til virkelighet­ene, til å vite at ethvert skritt vi tar går rundt og rundt verden i samme stund som vi tar det. Vi har fått det gjennom fjernsynet. Vi er klar over, Far, at televi­sjonen ikke produserer en billede. Det bare kanaliserer bølgene inn i et rør som frembringer billedet. Til og med fargen på klærne som vi har på oss , vises på grunn av eterens bølger i luften. Den bølgen går rundt ver­den. Så hvordan er våre Søstere med de klærne på idet de opptrer på den måten , og hungrer til og med ikke sminkete ansikter , kort­klippet hår. Forkynnere som ville gå til teologien på et eller annet seminar , og tar tingene fra menneskers ord som bevirker at , de ved sine tradisjoner gjør Guds Bud uten effekt for folket. Ved sine tradisjoner sier de at de skulle tilhøre en konfe­sjonsmenighet, og det er alt. Å Gud , er de klar over at ethvert ord vi sier er tatt opp på “lydbånd” , noe som er vitenskapelig bevist, og at det begynner når vi begynner livet her på jord ? At det slutter når vi dør , og at det er lagt i Guds Album for å bli tilbakespilt igjen i Dommen?

Hvordan skal vi komme unna det, Guds fordømmelse, hvis tingen er blitt fremlagt så klart fremfor oss, og likevel sier nei takk til det? A, kjære Gud, disse ordene dør aldri, de fortsetter bare stadig videre. Lydbåndet vil bli avspilt på Dommens Dag. Du så de hendene som ble løftet, Far. Det vil vise seg, nettopp der, på Dom­mens Dag. Også hva deres hjerter tenker skal være der på Dommens Dag. Fader Gud, Nu spør jeg Deg, som Din tjener, og jeg ber om at Du vil ta all tirett­ferdigheten bort fra Ditt folk. Urettferdighet “noe vi vet vi skulle gjøre, og ikke gjør det.” David sa: “Hvis jeg unnfan­ger urettferdighet i mitt hjerte, vil ikke Gud svare meg på min bønn.”

Jeg ber , Gud , at Du vil ta vår urettferdighet , fordi Ditt Ord er Ditt Speil Som av­slører oss om hvor tilkort vi har kommet til å være Kongens sønner og døtre. Far , jeg ber om at Du vil gjøre det i kveld. Og’ gjør det til et alter , fordi det sitter fullt av mennesker ved alteret. Og gjør det alteret , der i stolen hvor de sitter , gjør det hjertet deres til alteret. Måtte ver­den forsvinne fra enhver Bror/Søster her inne. Og må den der lille Livsspiren, den der Guds Gene Som vi nettopp talte over , den der Egenskapen Som kom ned fra Gud og er blitt manifestert her , for å ære og herlig-gjøre Gud – Gud , driv verden vekk fra dem. De andre kan jeg ikke be for , Herre , fordi sykdommen er til død , og der er ingen­ting der som får dem til å handle. Men de som kan handle , og vet at det er galt , rens deres hjerter og sjeler i kveld , Far , og må de bli fylt med Din Ånd, og vandre i Ditt Lys. Velsign denne kjære , unge , friske , kraftig utseende pastoren her , Herre , denne unge mannen , influert, som han sa , av hva han så Du gjorde. Denne fine , unge mannen , O Gud , sett hans sjel i brann. Innvilg det , Herre. Må han være en ekte hyrde i fortsetningen, hele tiden , til å fø flokken som den Hellige Ånd har satt ham til å være forstander over. Innvilg det , Herre. Må han ikke vende verken til høyre eller venstre , ikke på noen måte for noen lære , heller ikke noe annet enn det uforfalskede Guds Ord Som kommer fra hans munn , og bare Det. Velsign ham , Gud , ham og hans kjære , og hans lille menighet her. Vær med dem alle , Fader. Jeg overgir dette til Deg , Fader. Seden er blitt sådd. Måtte Den falle på den seden som var ordinert til Liv , og at der vokser store og sterke Kristne for denne menigheten her , og de i andre menigheter , hvor de enn kommer fra. Innvilg det , Herre. Jeg overgir det til Deg i Jesu Kristi Navn , Guds Sønn. Og , Fader , Han ble såret for våre overtred­elser, knust for våre urett­ferdigheter, renselsen til vår Fred er på Ham, og ved Hans sår fra piskeslag­ene ble vi helbredet.” Jeg så for noen minutter siden en stakkers , nervøs kvinne som gikk ut døren. Og , O Gud , hvilke store ting som har vært gjort i hennes egen familie. Hvor Du har manifestert Deg Selv. Gud , jeg ber for den kvinnen. Ta bort alt det som var i fortiden av hennes liv , Herre , og helbred henne i kveld. Vil Du , Herre ? Ta henne til Deg. Jeg ser små barn som sitter her , Herre , og som trenger helbredelse , og andre. Jeg ber om at Du vil helbrede dem , Fader. Innvilg det. Måtte Din store helbredelseskraft komme og helbrede oss både på legeme og sjel. Og nu, til dere nu som er i menigheten her, og uten­for, som trenger helbredelse, ønsker jeg at dere skal løfte hendene deres og si: “Jeg trenger helbredelse, Bror Branham.” Ser ut som om alle trenger det. Godt. Ville dere tro at jeg er en Kristi tjener, si: “Amen.” (Forsamlingen svarer med: “Amen.”)

Da vil jeg at dere skal legge hendene deres på hverandre. Legg bare hendene på hver­andre. Dere, her inne og utenfor ­løftet hendene deres. Dere løftet hendene deres på at dere var troende i Gud. Jesus Kristus sa i Sin be­faling til Menigheten: “Gå dere ut i hele verden; han som tror og er døpt skal bli frelst; han som ikke tror skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: ‘1 Mitt Navn skal de kaste ut djevler. De skal taler i nye språk; tar de opp slanger eller drikker dødelige ting, skal det ikke skade dem, og hvis de legger sine hender på syke, skal de bli helbredet.”  Nu sa Jesus det. Husk, Han sa det! Det er nødt til å være slik! Han ville ikke ha sagt det uten at det ville være noen som grep det Ordet. Akkurat som med jomfru Marias livmor som kunne gripe Livs­spiren: “En jomfru skal unn­fange.” Slik som et palmetre kunne bli skapt, og et eiketre, på en åsrygg. Hans Ord gjorde det. Hans Ord kan gripe inn i ditt hjerte akkurat nu. “Jeg er en troende , Herre. Denne mannen eller kvinnen , som jeg holder mine hender på , lider. Jeg ber ikke for meg selv fordi de ber for meg. Jeg ber for henne , eller , for ham. Og , O Gud , helbred ham , helbred henne. Og jeg er en troende , og nu er vi samlet. Vi er net­topp blitt lært at vi var med Kristus da Han vandret her på jorden , for vi er del av Hans Ord. Vi led sammen med Ham , vi blødde sammen med Ham , vi døde sammen med Ham , vi ble begravet sammen med Ham , vi opp­stod sammen med Ham , og vi sitter sammen på Himmelske steder i Kristus Jesus , den store Kongen Som sitter her midt i blant oss. Og jeg er en sønn eller en datter av denne Kongen, og jeg har lagt min hånd på en Kongssønn eller en kongsdatter som ber for meg , og jeg ber for dem. Nu , Herre , svar min bønn , og helbred denne Guds sønn eller denne Guds datter. La oss sammen be for hver­andre.”

Herre Jesus, vi kommer yd­mykt og bekjenner vår urett. Vi kommer og bekjenner at vi er verdige til sykdom og død og sorg , men vi tar imot Din forsoning for våre synder og vår sykdom. Og disse Guds sønner og døtre , som sitter her i kveld og hører Ordets irettesettelse , og som løfter sine hender og ønsker en nærmere van­dring, legger sine hender på hverandre nu fordi de tror at Ditt Ord er sant. De tror at vi er nu oppstått med Kristus , og sitter på Himmelske steder sammen med Ham. De har lagt sine hender på hverandre idet de ber for hverandre. Du sa at troens bønn skal frelse den syke , og Gud skal reise ham opp; og hvis han har begått noen synd , skal det tilgies ham. Bekjenn deres feil for hver­andre, for at dere måtte bli helbredet, for den Rett­ferdiges virkningsfulle og brennende bønn har veldig stor Kraft. O Evige Gud , hør Din tjen­ers bønn. Og nu står det skrevet atter: “Hvis folket , som er kalt ved Ditt Navn , vil komme sammen og be , da vil Jeg høre fra Him­melen!” O Gud , hør fra Himmelen dine barns bønn i kveld. Send den Hellige Ånd ned , Som en fremadfarende vind på denne tilhørerskaren. Og vi bringer disse mennes­kene frem for Gud. Satan , du er beseiret. Du er et beseiret vesen. Jesus Kristus seiret over deg på Golgata. Du har ingen makt. Du er en bløff. Det kaller vi din hånd i kveld. I Jesu Kristi Navn , kom ut av disse men­neskene her. Du sykdom og vemmelse , og i Jesu Kristi Navn , Guds Sønn , kan de gå fri. Halleluja! Kjenn Guds Herlighet. Kjenn svaret på din bønn! Tror du Gud svarte personen som sitter ved siden av deg ? Hvor mange tror det? Løft hånden din. Der er dere! A, vidunderlig. Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, (Med hendene dine oppstrakt, syng det for Ham av hele ditt hjerte.) Fordi Han først elsket meg. (Mener du det av hele ditt hjerte nu?) Og kjøpte min frelse, på Golgata tre. Hvor mange av dere kjenner at Gud har tilgitt din urett­ferdighet, de tingene du har begått? Og fra denne kvelden av lover jeg , O Guds Lam , å vandre rettskaffent. Jeg vil vandre til ære for det Navn som jeg er kalt , en Kristen , lik Kristus. Jeg løfter hendene mine , Gud. Jeg innvier meg på nytt til Deg i kveld. Jeg vil van­dre i Lyset. Amen!

Sang.

Nu hør mens jeg ber, Ta all min synd avsted, La meg fra denne stund, helt ut bli Din.

Mens mørk forvirring rår, Smerter, hvor enn jeg trår, Vær Du min guide. By mørke snu til Dag, Tørr sorgens tårer av, Hjelp meg ei vandre fra Din side Gud. A du og du! Dere vet, jeg er bare en gammeldags mann. Jeg liker…

Jeg tenker alle de der nye grådig, oppslukende, gifttann svingende rocken roll etter­ligningene kommer ikke på millioner av kilometer opp imot disse. Den Hellige Ånd, Som be­rørte pennen til de gamle poetene som skrev de sang­ene, begynner å skrive. A du og du! Jeg tenker på Eddie Pruitt, og alle de store, Fanny Crosby: Gå meg ei forbi min Frelser Hør min ydmyke bønn, …

En gang prøvde de på å få tak i henne. Hun gjorde ikke som Pinsevennen Elvis Pres­ley, å selge sin førstefødselsrett for en rett med Cadillacs. Kom til henne og ville ha henne til å skrive verdslige sanger. Hun svarte: “Ingen­ting kan få meg til å gjøre det.” Vedkommende sa: “Jammen, du er blind. Når du kommer til Himmelen, hvordan skal du …” Hun snudde seg, og under inspirasjon sa hun: “Jeg skal kjenne Ham, Jeg skal kjenne Ham, Og gjenløst skal jeg stå der hos Ham. Jeg skal kjenne Ham, Jeg skal kjenne Ham, Hvordan? Ved naglemerkene i Hans hånd. Ellers, hvis jeg ikke ser Ham, skal jeg kjenne Hans hender. Jeg skal kjenne Ham, Jeg skal kjenne Ham, Og gjenløst skal jeg stå der hos Ham. Jeg skal kjenne Ham, Jeg skal kjenne Ham, Ved naglemerkene i Hans hånd. Får ikke det dere til å elske Ham? Gått for å berede oss et Sted. “Og dersom jeg går, og be­reder et Sted, vil Jeg kom­me tilbake for å motta dere til Meg Selv.” Små barn i fødselssmerter nu , adlyd Guds Bud , og pastor her. Hvis ingen av dere er blitt døpt, vil vannet være rede og medlemskap i menig­heten; eller hva dere enn Ønsker å gjøre, eller hva dere enn gjør. Hvis dere ikke har Dåpen med den Hellige Ånd, er dette kvel­den til å motta Den. Tror dere ikke det? “å,” sier dere, “Broder Bran­ham, det er sent. Du har talt altfor lenge.” Paulus forkynte en kveld det samme slags budskap hele natten, og en liten – en ung mann falt ned fra stokkverket og slo seg i hjel. Og Paulus, til de grader salvet med det samme slags budskap, la sin kropp over ham, og livet kom tilbake i ham. Han er fortsatt Jesus Kris­tus, den samme i går , i dag , og i all Evighet. Elsker dere Ham ikke? La oss bare en gang til, med hendene våre oppstrakt: “Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham…” Hvor er pianisten? Jeg … Der ja. Om du vil, Søster, hvem du enn er, gi oss en liten akkord, om du vil. Hvor mange elsker Ham? Bare løft hånden din og si: “Jeg elsker Ham virkelig. Jeg bare elsker Ham av hele mitt hjerte. Jeg elsker Ham.” La oss nu bare synge det til Guds Ære med Øynene våre lukket , og våre hender løftet mot Himmelen: “Jeg elsker Ham, Jeg elsker Ham …” Vi vil tilbe Ham. Når Du forkynner og be­skjærer, og river opp, og trekker slik som det, er det­te Balsam Som Gud heller inn. Den bare leger. Der finnes en Balsam for sjelen i Gilead. La oss synge den nå. Gi oss en akkord på den. Jeg elsker Ham, Jeg elsker Ham, Fordi Han først elsket meg, Og kjøpte min Frelse, på Golgata tre.

Og hvis … “På dette vil alle mennesker kjenne at dere er Mine di­sipler, når dere har Kjærlig­het for hverandre.” Det er riktig. Hvis vi ikke kan elske hver­andre som vi jo ser, hvordan kan vi da elske Gud Som vi ikke kan se? Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, Fordi Han først elsket meg, Og kjøpte min Frelse, på Golgata tre.

Denne tale er oversatt av:

Bernt E. Eriksen, Chr. S. Viken, Magne Espeland.