Budskapsmenigheten

T E G N E T #2

Tale av William Marrion Branham

1. Sept. 1963 Jeffersonville – Indiana – U.S.A.

§1. God morgen, alle sammen. Jeg er glad for å være her igjen i Herrens tjeneste denne formiddagen. Vi visste ikke om vi kunne komme tilbake eller ei, men Herren banet veien så vi kunne komme til dette møtet. Vi forventer store ting i Ordet i undervisningen i for¬middag. I kveld skal vi ha et helbredelsesmøte og der¬etter Nattverd.

§2. Jeg tror at vi har et spedbarn som skal velsignes. Bror Neville fortalte meg nettopp at noen ønsket å få barnet sitt velsignet. Hvis de vil bringe barnet hit, og vår bror eller noen annen vil holde seg ved orglet eller pia-noet. Om de vil komme med barnet, så skal vi først ha barnevelsignelse, slik at vi så fort som mulig kan gå rett inn i Ordet.

§3. Fordi det viktigste er, å få ut Herrens Ord. Vi er svært takknemlig for å møte dere alle her i dag, på dette møte.

(Så følger barnevelsignelsen.)

§26. Hvor mange av dem som det ble bedt for sist søndag, merker resul-tatet og kjenner at dere er blitt helbredet? Løft opp hendene de som ble bed for. Du store min, nesten alle sammen.

(Bror Neville og Bror Branham snakker med hverandre.)

§28. Noe holder på å skje som jeg skal fortelle dere om senere. Det er noe som er herlig og underbart, og vi skal snakke om det på et annet møte. Det er noe som nå begynner å skje, og vi er så takknemlig for det.

§29. Jeg var nede i Kentucky, noe som jeg gjør hvert år, hos noen av mine venner. Det er ikke bare for å gå på ekornjakt, dere kjenner til det. Vi hadde en herlig tid, og vi er takknemlig til Herren for det.

§31. Etter dette møtet må jeg reise hjem. Etter en tid kommer jeg så til-bake, når jeg skal til New York for å ha et møte der. Hvis vi har en mu-lighet til å stanse litt, skal vi med glede ha en sammenkomst her i Taber-naklet.

§33. Deretter må jeg komme tilbake for å dra til Shreveport. Og da drar jeg hjem og skal prøve å være her over helligdagene, om Her¬ren vil, og bringer så familien tilbake igjen. Deretter nærmer møtet i Phoenix seg, i januar. Det er det møtet som De Kristne Forretningsmenn holder hvert år. Omtrent en uke eller ti dager før møtet skal jeg forsøke å få leie den store bygningen som ‘Jesu Navn’ folket har der; den brukes av bror Gar-cia, denne spanske broderen. Han har slik en prektig, stor bygning. De har nettopp fått den byget. Den rommer flere tusen mennesker, den er helt ny, og de har en liten forsamling. De fortalte meg at jeg kunne leie den hva tid jeg enn ønsket. Is¬tedenfor å dra fra menighet til menighet gjennom hele dalen, tror jeg at jeg vil konsentrere det hele i en stor sammenkomst, og holde (møtet) der.

§34. Vi skal se om vi kan leie den kirken og holde De Kristne Forret-nings¬menns møte der. Inntil utenlandsreisen er ordnet, skal vi prøve å sette opp møter for jan., febr. og mars gjen¬nom sørstatene. Be for oss. Vi elsker dere, det vet dere. Vi forventer mektige, store ting som Herren skal gjøre, mer enn vi kan gjøre og til og med kunne tenke oss, til. Vi tror at vi skal få et stort helbredelsesmøte i kveld. Jeg skal ikke tale så lenge, ettersom det skal være Nattverd. Etter ca. tjue, tretti minutter skal vi ha en bønnekø, og straks deretter blir det Nattverd. Det er for hver tro-ende, for hver den som tror.

§37. Før jeg nå skal lese fra Skriften, vil jeg gjerne at vi skal bøye hodet vårt et øyeblikk. Jeg vil spørre bror Lee Vayle om han vil lede oss i bønn og be Gud om å velsigne Sitt ord. Bror Vayle, vil du gjøre det?

Her bad bror Vayle.

§38. Nå skal vi i alvor og med ærbødighet gå inn i Ordet. Jeg ønsker å lese fra 2. Mos. 12 denne formiddag, det 12. og 13. vers. Hør nå godt et-ter. Og dere skulle lese hele dette 12. kapittelet før Nattverden i kveld. For akkurat det 11. verset handler om forberedelsen til reisen og om Nattverden som de hadde før reisen tok til. Vi ønsker nå å gå med stor ærbødighet inn i det. Vi leser det 2Mos 12:12f

12. For Jeg skal gå gjennom landet Egypt den natten, og Jeg skal slå alle førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr. Jeg skal holde Min dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.

13. Blodet skal være til et tegn for dere på husene der dere er. Når Jeg ser blodet, skal Jeg gå forbi dere. Plagen skal ikke komme over dere og ødelegge dere når Jeg slår landet Egypt.

§39. Må Herren velsigne Sitt hellige Ord. Nå ønsker jeg å ta en tekst fra det, bare et lite ord på seks bokstaver: Tegnet. Jeg ønsker å tale, eller, holde undervisning over ordet Teg¬net. Bibelen sier her: “Og blodet skal være til et tegn for eder.” Vi ønsker å ta dette ord ”Tegnet” for oss.

§41. Nå vet jeg ikke; når jeg ser klokken som går … og jeg har notert mange, mange Skriftsteder her. Så vet jeg at jeg ikke kan være sammen med dere på en stund, og hva vet vi om ikke dette er siste gangen at noen av oss får se hverandre. Så, la oss prøve å nærme oss Ordet så ær¬bødig som vi kan. Jeg vet at det er vanskelig. Herren har gitt oss en nydelig formiddag for dette møtet, al¬deles nydelig. La oss nå konsentrere oss om alt som vi skal tale over, slik at hvis det er noe som Herren vil la dere få vite, vil det bli gitt.

§42. Vi står ikke her for bare å bli sett. Vi kom heller ikke hit bare for at andre kunne se hva slags klær vi har på oss. Men vi er her av én grunn, som vår bror ba om i sin bønn: “Vi er her for å høre Ordet. Ordet som kommer til oss.” Vi ønsker Det, fordi det er det eneste som kommer til å bety noe for oss, alt som viser seg å være virkelig, alt som kommer til å hjelpe oss.

§43. Vi er et døende folk. Alle mennesker er på vei til evigheten. Det er bare denne tiden som vi har fått for å bestemme oss for hvilken vei vi vil slå inn på. Veien ligger foran oss. Vi kan velge en av begge retningene. Det er slik Han stilte Adam Og Eva foran valget, og slik gjør Han med oss.

§44. Vi må huske på at uansett hva vi gjør eller hvor suk¬sessfull vi enn er i livet, uten Kristus har vi tapt totalt alt. Men hvis Han har er alt det vi lengter etter, da ville vi være de dummeste mennesker som finnes hvis vi ikke skulle ta imot Det og nære Det. Ikke bare ta imot Det, men du kommer til noe som er enda større. Ikke legge Det på hyllen, etter at du har fått Det. Det må tas i bruk.

§45. Ellers ville det bli på samme måten som hvis du skulle gå til en lege for å få en medisin og du så setter medisinen på hyllen. Hvis du går for å få tak i medisinen, da må du ta medisinen. Hvis du er plaget av en syk-dom og en bestemt medisin skal kunne hjelpe deg, da må du ta den han gir deg. Og du må ta den nøyaktig slik som han foreskriver, for av og til kan bare noen minutter gjøre stor forskjell når det gjelder måten å ta me-disinen på. Hva vet vi, om ikke bare et øyeblikks beslutning nå i dag kan avgjøre ditt evige bestemmelsessted? Du må mot¬ta Det slik som Han legger det fram for deg. Et tegn. “Blodet skal være til et tegn for eder.”

§47. For det første: Hva er et tegn? Dette ord er alminnelig brukt blant oss engelsktalende, og spesielt i vårt land, Amerika. Ordboken sier at et tegn er et bevis, det er et beviset på at billetprisen som er forlangt er blitt betalt.

§48. Slik som et tog, eller buss. Du går og kjøper en billett, da får du et bevis. Og dette beviset kan ikke brukes til noe annet enn akkurat denne linjen. Det er et tegn for jernbaneselskapet at du har betalt for turen. Det er et tegn, og du kan ikke bruke det til noe annet. Det gjelder ikke for noen annen linje. Det gjelder bare for ”denne” linjen, og er derfor et tegn.

§49. Og det som vi snakker om, det vi begynte med, er at Gud sa til Isra-el: ”Lammets blod er et tegn for dere.” Israels slaktede, var Tegnet som Jehova krevde. Det måtte være Blodet. Gud ordnet et tegn og gav det til Israel. Noe annet tegn utvirket ikke noe, det kan ik¬ke bli kjent igjen.

§50. Dette er dårskap for verden, men for Gud er dette den eneste veien. Dette tegn er det enes¬te Han krever. Det må være der, og du kan ikke ha tegnet med mindre reisen er betalt. Da er du eieren av ”Tegnet” som gir deg det privilegium at du får fri gjennomreise. “Når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi.” For et privile¬gium, å vite at du bærer ”Passet” inni deg: ”Når Jeg ser Blodet, vil Jeg gå deg forbi.” Det er det eneste som Han vil anerkjenne. Det finnes ingenting som kan tre istedenfor, ingen erstatning, ingen denominasjon, ik¬ke noe annet, men bare Dette. Gud sa: ”Bare Det vil Jeg se etter.”

§51. Uansett hvor rettferdige de var, hvor gode de enn var, hvor høy ut-dannelse de hadde, hvordan de gikk kledd; Tegnet var den eneste tingen. ”Når Jeg ser Teg¬net, skal Jeg gå deg forbi.” Blodet var tegnet på at Jeho-vas krav var blitt oppfylt; at det var blitt gjort. Blodet representerte Teg-net. Blodet var Tegnet. Iste¬denfor den troendes liv, hvorom Gud talte da Han sa: “På den dag du eter av det, skal du dø” Og da ble livet av en stedfortreder tatt, istedenfor livet til den troende. I Sin nåde godtok Gud en erstat¬ning for den fordervede personens liv. Når Hans barn hadde be-smittet seg med synd ved å tvile på Ordet, da skaffet Gud, som er rik på miskunnhet, en erstatning til veie, og det var noe som måtte dø i dets sted. In¬tet annet kunne utvirke noe.

§53. Derfor virket det ikke med Kain sine epler og ferskener, etc. Det måtte være liv som hadde blod i seg; og livet hadde gått ut av offeret. Blodet var tegnet på at Guds Befaling var blitt utført. Hva forlangte Gud? Livet. Blodet viste til at det måtte gis et liv, så blodet var tegnet på at livet var gitt, at noe hadde dødd. Guds krav var at et liv skulle bli gitt og at blod skulle utgytes. Blodet var tegnet på at livet var gytt ut. Blodet representerte tegnet på at dyrets liv var blitt tatt, det som Gud hadde talt om.

§54. Den troende tilbeder var identifisert med sitt offer ved tegnet. Nå vil jeg ikke oppholde meg for lenge med disse små anførsler, enda en kunne vie hele møtet til bare en av dem, men jeg vil gjerne stanse her et øye-blikk for å bringe til uttrykk at den troende måtte være identifi¬sert med offeret sitt, Skjønner? Det dreide seg ikke bare om of¬feret som ble brakt et eller annet sted, men han måt¬te også bli identifisert med det. I virke-lighet måtte han først legge sine hender på det for å identifisere seg med offeret sitt, og det var plassert på en slik måte at han kom til å stå under blodet. Det måtte væ¬re over ham, som da var tegnet på at han hadde gjort seg selv i ett med offeret; at han var skyldig, og blodet beviste at noe som var uskyldig, hadde inntatt hans plass.

§55. For et vidunderlig bilde! Å, han var en som var gjen¬løst! Rettfer-dighet var blitt utøvet, og Guds hellige rettferdighets krav var blitt opp-fylt. Gud hadde sagt: ”Nå krever Jeg livet ditt.” Da så hans liv hadde syndet, trådte noe som var uskyldig inn i hans sted. Det var et levende vesen med blod i seg, og ikke noe eple eller fersken. Dette burde gjøre ”Slangens ætt” tydelig for enhver, at det var blod, og dette blodet som ikke kunne komme ut av en frukt, kom ut av et uskyldig stedfortreder. Livet var gått ut av det, og blodet var et symbol på at dyret hadde dødd, og blodet hadde flytt ut av det, i hans sted.

§56. Tilbederen som hadde plassert seg under blodet, viste derved til at han var med i forløsningen; at han identifiserte seg med offeret, og blo¬det var tegnet på det.

§57. Hvor vidunderlig! For et bil¬de det er! Det er et perfekt forbilde på Kristus. Helt nøyaktig. Slik er det i dag med den troende som står under det utgyte Blodet, og som er identifisert med Offeret, det er så fullkom-ment som det kan bli. Så ser dere at dyret som døde var et lam, som er det mest uskyldige vesen vi har, går jeg ut fra. Da Gud ville identifisere Jesus Kristus med et offerdyr, brukte Han et lam. Og da Han ville identi-fisere Seg selv, brukte Han en fugl, en due. Duen er det mest uskyldige og rene av alle fugler, og lammet er det mest uskyldige og rene av alle dyrene.

§59. Jesus ble døpt av Johannes: ”

16 Da Jesus var blitt døpt, kom Han straks opp av vannet. Og se, himme-len åpnet seg for Ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over Ham.

Hvis Hans natur hadde vært som en ulv eller hvil¬ket som helst annet dyr, da kunne duens natur ikke ha forent seg med den. Duens natur kunne ikke ha forent seg med en hvilket som helst dyr, unntatt lammet. Og det var disse to naturene som kom sammen. For de kunne komme overens med hverandre.

§60. Ser dere nå forutbestemmelsen? Han kom som et lam, ble født som et lam, vokste opp som et lam. Skjønner. Det er derfor at bare denne type av en sannferdig Ånd som kan ta imot Ordet, som er i stand til å motta Kristus. De andre prøver seg på det. De prøver å få Den, og prø¬ver det med Guds Ånd på en ulv, skjønner, sint, ond, ussel. Den Hellige Ånd vil ikke bo der, det kan Den ikke, og Den flyr straks bort.

§62. Hva ville ha skjedd hvis denne Duen hadde kommet ned, og det istedenfor et Lam hadde vært noe annet dyr? Da ville Den med engang ha fløyet bort igjen. Men da Den fant den naturen som Den kunne forene seg med, da ble de Ett. Og da ble Lammet ledet av Duen. Og legg, merke til at Den ledet Lammet til slakting. Lammet var Duen lydig. Det var det samme hvor hen Det ble le¬det, Det var villig til å gå. Når Gud i dag le-der til et liv i fullkommen overgivelse og tjeneste for Ham, da undres jeg på om ikke vår ånd kommer i opposisjon mot Ham av og til. Det får oss til å undres litt på om vi er som lam …

§65. Et lam er lydig, det er selvoppofrende. Det krever ikke noe for seg selv. Du kan legge det rett ned og klippe ullen av det, som er det eneste det har, og det sier ingenting om det, men det ofrer ganske enkelt alt det har. Slik er et lam. Det gir bort alt, seg selv og alt det er.

§66. Slik er en ekte kristen. De ofrer seg selv og bryr seg ikke om det som er av verden men de gir alt de har til Gud. Kristus var et fullkom-ment Lam. I Egypt ble blodet av et naturlig lam utgytt, og det represen-terte et Tegn. Hva representere da Blodet av dette Lammet? Det er Teg-net på at vi er døde i oss selv og at vi er blitt i ett med vårt offer. Da blir Lammet og Blodet til ett med personen; Ofret og den troende. Du blir identifisert i ditt liv ved ditt Offer. Det avgjør hva du er.

§68. Blodet var på den tid et tegn på identifikasjon. Blodet var et tegn på at tilbederen hadde slaktet lammet og akseptert lammet og anbrakt tegnet på seg selv, som han ikke skammet seg over. Han brydde seg ikke om hvem som så det. Han ville at alle skulle se det. Og det ble slik anbrakt at enhver som gikk forbi, kunne se det¬te tegnet.

§69. Dere vet at mange mennesker vil være en kristen, men de vil være det i det skjulte slik at ingen vet at de er kristne, de som de omgåes med. Noen tenker: “Ja, jeg vil nok være en kristen, men jeg vil helst ikke at ”den og den” får greie på det.” Men slikt er ikke kristendom. Tegnet på Kristendom må framvises i det offentlige livet, på kontoret, på gaten, i menigheten, når det er vanskeligheter, eller hvor det ellers kan være. Blodet er Tegnet, og Tegnet må bli anbrakt; uten det er Pakten uten virk-ning.

§71. Blodet var et tegn eller en gjenkjennelse, som identifiserte at denne personen var blitt gjenløst. De var allerede gjenløst før det i det hele tatt skjedde noe. De anbrakte blodet ved tro. Før det skjedde i virkeligheten, ble Blodet ved tro anbrakt, i det de trodde at det kom til å skje. Skjønner? Før Guds vrede gikk over landet. Før det, måtte, blodet blitt anbrakt. Det ville ha vært for sent etter at Guds vrede allerede hadde kommet ned.

§72. Nå har vi her en lekse som dere kanskje skulle ha i tanke¬ne et øye-blikk. Se: Før det skjedde! For det kommer en tid hvor du ikke mer kan være i stand til å få Blodet anbrakt!

§73. Lammet ble drept ved aftenstid, etter at det hadde vært gjemt i 4 da-ger. Da ble lammet slaktet og blodet ble anbrakt ved aftenstid. Får dere tak i det? Det var ikke før ved aftenstid at tegnet kom fram.

§74. Og vi lever i aftenstiden for vår tidsalder. Dette er Menighetens af-tenstid. Det er aftenstid for meg, for mitt Budskap. Jeg er døende; jeg holder på å gå bort, jeg holder på å forsvinne ved Evangeliets aftenstid. Vi er nå kommet gjennom rettferdiggjørelsen og så videre, men dette er tiden hvori Tegnet må bli anvend. Jeg fortalte dere sist søndag at jeg hadde noe som jeg ville tale om til dere, her er det. Tiden er kommet hvor vi ikke kan leke med Det lenger. Det må bli gjort. Hvis det noen gang skal bli gjort, da er det nå, fordi vi ser at vre¬den er i ferd med å gå gjennom landet, og alt som ikke er under Tegnet, vil forgå. Blodet har identifisert deg.

§75. Legg merke til at livet av et dyr ikke kan gå inn i et menneske. Da blodet ble utgytt, gikk livet også ut, selvfølgelig, fordi det er en ”enhet.” Og da livets blod var gått ut av dyret, livet er noe annet enn blodet… Blodet er det kjemiske stoffet som bærer livet, men selve livet er noe an-net enn blodet, men livet er inni blodet. Livet som hadde vært i dyret, kunne ikke komme tilbake på tilbederen. Når han hadde utgytt lammets blod, kunne han bare anbringe det kjemiske stoffet som inne¬holdt livet; men nå var livet gått ut av det og kunne ikke vende tilbake.

§76. Det kunne ikke komme tilbake i et menneske fordi dyrelivet ikke har noen sjel. Et dyr vet ikke at det er nakent, det kan ikke fatte hva synd er. Det vet ingenting om det. Derfor er det nok et levende vesen, men ikke noen levende sjel. Dyrelivet kunne derfor ikke komme tilbake og inn i mennesket, for¬di dets liv ikke hadde noen sjel. Her dreier det seg om 1ivet, om blodet, og om livets sjel. Sjelen er livets natur, og slik sett har da et dyr ikke noen bestemt natur. Det var et dyr. Derfor var blodet bare tegnet på at livet var gitt.

§77. Men i denne herlige situasjonen, under denne Pakten er det forskjell mellom Blodet og Livet. Nå er Tegnet for den troende den Hellige Ånd, ikke blod, som er et kjemisk stoff, men Guds Hellige Ånd. Det er Tegnet som Gud krever av Menigheten i dag. Gud må se dette Tegnet. Han må se det i enhver av oss.

§78. Derfor, nå mens kveldskyggene nærmer seg og vreden fra det høye er i ferd med å gå ut over de ugudelige nasjoner, over dem ”vantroende troende,” over de professorer som ikke eier noen ting av disse tingene. Jeg har prøvd å være som en åpen bok for dere og å leve rett i blant dere, slik at dere kan se hvordan det er, før jeg sa disse tingene. Nå, lever vi i skyggene, og vreden er i ferd med å slå til, og Gud krever et Tegn på at du, du selv, har mot¬tatt Hans Tegn: Den Hellige Ånd. Det er den eneste måten; det er det eneste bevis for Gud for at Han vil la vreden gå forbi oss, fordi det er Jesus Kristi fullstendig Liv som er kommet tilbake i den troende.

§79. Livet av et dyr kunne ikke vende tilbake. Derfor skulle det strykes blod på døren, på den øverste dørkarmen og på stolpene, for at enhver som gikk forbi, hele offentlig¬heten, som gikk forbi huset, kunne vite at det var et tegn på denne døren. Blodet pekte på at ved denne døren var et liv avgått ved døden! Amen.

§80. Det er på denne måten det må være med enhver troende i dag; han må være fylt med den, Hellige Ånd, som er Tegnet på Lammets Blod. Livet som var i Lammet, er kommet tilbake. Det er på en slik måte of-fentlig forseglet i den troende at hver den som kommer forbi, som snak-ker med deg, eller som har forbindelse med deg, kan se at Blodet er blitt anbrakt. De kan se at Tegnet på Livet som var i Blodet, er i deg. Da er du trygg for vreden. Det er hva det dreier seg om, ikke om medlemskap.

§81. Et dyrs liv kunne ikke komme på den troende, fordi det var av et dyr; men det brakte bare bevissthet om at det skulle komme et fullkom-ment Offer. Og hvordan kunne det bli et mer fullkomment Offer enn at Gud selv ble Sonofferet? Da Gud ble kjøtt og utgjøt Sitt eget gud¬dommelige Blod, var det den eneste mulighet for at Guds Liv noen gang kunne komme tilbake.

§83. Fordi enhver av oss er født gjennom sex, er livet av verden der inne, og det kan ikke holde stand, fordi det er av verden. Det er allerede dømt og for¬kastet. Det kan ikke lappes, det går ikke. Det finnes ingen mulighet til å stryke det glatt. Det finnes ingen mulighet til å forbedre det. Det må dø!

§84. Og det sted¬fortredende, Jesu Kristi Liv, må komme inn i deg. Det er den Hellige Ånd, Guds Tegn på at du har mottatt Hans Sønn Jesu Kristi Blod.

§85. I Luthers dager var det gjennom ”Tro.” I Wesleys dager var det Blodets kjemiske sammensetning. Men vi er nå i de siste dager hvor Tegnet blir forlangt. Dette til sammen utgjør hele Enheten for Bortryk-kelsen. Skjønner?

§86. Når en mor bringer et barn til verden, kommer det vann, blod og ånd. Det første som kommer ved en normal fødsel er vannet, det andre er blodet, og deretter kommer liv¬et.

§87. Fra vår Herre Jesu Kristi legeme kom det vann, blod og Liv. Og slik er hele Menigheten. Bruden dannet gjennom rettferdiggjørelse, helliggjø-relse og dåpen i den Hellige Ånd, som er Tegnet.

§88. Som det står om i Heb. 11: ”Alle de som flakket omkring i få-reskinn, i geiteskinn og alt det de gjennomgikk, men ennå oppnådde de ikke fullendelsen uten oss.”

§89. De kan ikke stå opp uten oss, denne tidens Menighet, som har mot-tatt Tegnet på den Hellige Ånds Dåp, beviset på at Blodet er utgytt og at de Hellige Ånd er over Menigheten; de kan ikke stå opp uten oss. De er avhengige av oss, for Gud lovet at Han skulle ha Det, og noen kommer til å være der! Jeg vet ikke hvem det kommer til å være, men noen kom-mer til å ta imot Det! Det er bare en ting som jeg er ansvarlig for: At jeg forkynner Det! Det er Guds sak å lete opp denne forut¬bestemte ætten! De kommer alle til å være der hver eneste én. Både den ene og den andre fra ”vannets tids¬alder”, ”fra blodets tidsalder” og nå ”Tegnets tidsal¬der,” fra den Hellige Ånd.

§90. Og husk at Israel måtte gå gjennom mye, men det var af¬tenstid da tegnet ble satt som krav, det var ikke om morgenen, ikke i de 4 forbere-delsesdagene da lammet var gjemt.

§91. Israel visste at noe ville komme til å skje, Luther visste det, Wesley visste det, Finney, Knox og Calvin visste det. Men det er ”dette.” De visste at det ville komme en tid da disse tingene ville skje. De levde ikke lenge nok til å se det, men de så frem mot det.

§92. Israel visste at noe ville komme, og det var ved aftens¬tid at blodet av lammet, tegnet, ble strøket på dørstolpen. Men det hadde allerede vært gjemt til det.

§93. Det hadde vært Lammet hele tiden. I Luthers tid var det Lammet, i Wesleys tid var det Lammet. Men nå er det Tegnets tid, da hvert hus må være under Tegnet. Hvert hus som er av Gud, må være under Tegnet. Alle som er inne i huset må være under Tegnet. Guds Hus er Jesu Kristi Legeme. Og ved en Ånd er vi alle døpt inn i det¬te Tegnet og blitt del av Det. Gud har sagt: ”Når Jeg ser dette Tegnet framvist, skal Jeg gå deg forbi.” For en tid vi lever i! Å, du og du.

§94. Blod identifiserte den troende den gangen; for livet hadde gått ut av det, det kunne ikke komme tilbake. Han måtte ha en kjemisk sammen-setning, som han kunne bruke på samme måten som ma¬ling, blod, noe kjemisk, som viste til at det hadde gått liv ut av det.

§95. Nå er det Ånden selv som er Tegnet. Det er selve den Hellige Ånd som er Tegnet, og ikke Blodet. Blodet ble utgytt på Golgata, det er sant, men selve Blodet gikk tilbake til elementene som det var blitt formet av føden som Han levde av. Men, ser dere, inne i denne blodcellen var Livet som fikk denne cellen til å utvikle seg. Det kjemiske stof¬fet har ikke noe liv i seg, og derfor kunne det ikke bevege seg. Men da Livet kom inn i Blodets kjemiske bestanddeler, dannet Det en celle. Det dannet sin egen celle, og så stadig flere, celle etter celle. Det ble til en Mann, og denne Mannen var Gud i kjøtt, Emmanuel. Men de kjemiske bestanddelene gikk til Det, da dette Livet kom tilbake, dog er Tegnet den Hellige Ånd over Menigheten, slik at de kan se Kristus.

§96. Det må være slik, fordi en kvinne og hennes mann blir ett. De blir ett, og Bruden og Kristus blir ett. Brudens tjeneste er den samme som Kristi tjeneste. Dere husker vel: Apgj. 1:1

1. Det første skriftet skrev jeg, Teofilus, om alt det Jesus begynte både å gjøre og lære,

Han gjør det fremdeles! Hans død stanset ikke Ham. Nei, min herre. Han vendte tilbake, ikke en ”tredje person,” men den samme Personen vend-te tilbake i form av den Hellige Ånd, som fortsatt arbeider. Og fortsetter slik som Apgj. sa oss: “Je¬sus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.”

Det er Tegnet, det er beviset.

§97. Da Peter og Johannes gikk gjennom tempel døren, som kal¬les ”den Fagre,” lå der en mann som var vanfør fra mors liv av. Han (Peter) sa: “Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg deg: ”I Jesu Kris-ti, nasa¬reerens navn, stå op og gå!”

Folk snakket med dem og visste at de var uvitende og ulærde mennesker, men de la merke til at de hadde vært sammen med Jesus. Se, Tegnet var der, synlig! ” … men det jeg har …” De så denne stakkars, elendi¬ge bro-deren som lå der, vanfør, deformert, men det samme Liv som var i Kris-tus, var i dem: ” men det jeg har!”

§98. “I mitt navn skal dere drive ut onde ånder” ikke ”Jeg,” men dere. “Da kan I si til dette fjell,” ikke ” Jeg,” men “kan I si til dette fjell.”

§99. Å, bror, timen da dette Tegn skal gjøres synlig er nær. Vi kan se Det. Vi vet at vi er nær avlutningen, på grunn av mange forskjellige bud-skap, tegn og under. Nå kommer vi tilbake til hva Menigheten er nødt til å gjøre: Tegnet må bli tatt i bruk. “Når jeg ser blodet, skal jeg gå eder forbi. “Inntett annet vil virke. Det er absolutt nødt til å være blodet. Nå er den Hellige Ånd vårt Tegn fra Gud.

§100. En stor teo¬log, en lærd baptistbroder, som var en fin mann og som hadde en fin karakter, kom en gang til meg: “Bror Branham, du snakker så mye om den Hellige Ånd, men det er jo ikke noe nytt. Vi har gitt un-dervisning om det gjennom århundrer.” Vel, jeg … Vi har mottatt den Hellige Ånd.

§101. Når mottok du Den?

§102. Da jeg kom til troen. Fordi jeg visste jo at dette var baptistteologi: ”Når man kommer til troen, får man den Hellige Ånd.”

§103. Jeg sa: ”Paulus talte en gang til en gruppe baptister i Apgj. 19. En Baptist pastor, som var blitt omvendt under Jo¬hannes forkynnelse, bevis-te ved Bi¬belen at Jesus var Kristus (Apgj. 18, 24-28).

§104. Da Pau¬lus kom til Efesus, etter at han hadde vandret igjennom de øvre landskaper fant han noen disipler, og han spur¬te dem: “Fikk dere den Hellige Ånd da dere kom til troen?” De sa: “Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet.” Han spurte dem da hvordan de var blitt døpt. De var ikke blitt døpt i Jesu Kristi navn, det ofrede lamm. De var fremdeles ikke blitt identifisert med Ham i det hele tatt. De bare trodde det, på samme måten som med medisinen som ble satt på hyllen uten å bli tatt. Da befalte han dem til å la seg døpe om igjen i Jesu Kristi Navn.

§105. Da det ble gjort, kom Tegnet over dem. De ble identifi-sert/gjenkjent ved gjerningene og tegnene fra den Hellige Ånd. De talte i tunger, pro¬feterte og opphøyet Gud. De var blitt identifisert med sitt Of-fer.

§106. Og den Hellige Ånd er vårt identitetsbevis. Det er Det på som identifiserer oss som Kristne. Noe medlemskap i en kirke beviser ikke det, ikke din forståelse av Bibelen eller hvor mye du vet om Bibelen, men hvor mye du vet om Opphavsmannen, hvor mye Han lever i deg. Dit jeg er forsvunnet. Du er ikke mer. Du betrakter deg selv som død, og det er Tegnet som lever i deg, det er ikke ditt liv, men det er Ham.

§107. Paulus sa: ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg … ” (Gal. 2:20). Han levde et annet liv da enn han gjorde før. ”Det er ikke lenger jeg, men Kristus.” Det er det identifiserte Tegnet som Gud krever, at vi er identifisert med vårt Offer, vår Frelsers Liv inni oss, den Hellige Ånd.

§108. Å, for et positivt tegn! Det kan ikke være noe flere tegn. Å du og du, om dere bare kunne gripe det. Om jeg bare hadde makt denne for-middag til å uttrykke det i ord og få det inn i deres sjel; ikke deres ører, men i deres sjel om dere kunne se garantien i det. Det gjør dere så av-slappet.

§109. Hvis du hadde begått en forbrytelse og ble stilt til ansvar for lan-dets domstol. Og du visste at dersom de fant ut at du var skyldig, ville du bli dømt til døden. Hvis du kom til å havne i den elektriske stol, gass kammer, eller hva for en offentlig henrettelse det nå ville bli brukt, du ble kanskje hengt, lynsjet eller noe slikt, hva enn straffen var. Du vet at du var skyldig. Du vet at du var skyldig og du må død om du ikke får tak i en sakfører som kunne representere deg, og som kan få deg ut av denne saken. Du ville da ta den beste sakføreren du kunne få tak i.

§110. Og hvis du da fikk en god, gløgg sakfører, da ville du kunne slap-pe av litt, fordi du hadde fått deg en forsvarer. Men fremdeles ville det være et spørsmål om denne sakføreren kunne makte å få dommeren eller juryen til å forandre mening. Om denne sakføreren med sine kloke inn-legg, og med sin kjennskap til loven skulle kunne få dem til å forandre sin mening; om han kunne føre saken og bevise at du skul¬le få leve. Men så ville fremdeles, på tross av hans store autoritet og store taler som han ville holde, og inn¬trykket som han ville gjøre på juryen eller dommeren, spørsmålet vil oppta dine tanker: Kan han greie det? Selv om du kanskje kunne slappe av litt.

§111. Men i dette tilfellet har Dommeren selv inntatt vår plass. Gud ble menneske. Det fantes ingen sakfører som kunne gjøre det. Vi kunne ikke ha funnet en eneste én. Moses, Loven og profetene? Ingen kunne gjøre det. Da ble Dommeren selv både Jury, Forsvarer og Dommer, Han tok lovens straff i Sine Egne Hender og betalte prisen; Han Selv. Hvor mye mer sikker kunne vi bli. Og sendte Hans Eget Liv tilbake på oss som et Vitne om at Han har akseptert det. Hvor trygt!

§ 112. Ja, selv om jeg vandrer gjennom døds skyggens dal, vil jeg ikke frykte for ondt for Du er meds meg.”

§113. “Da Han ble både Dommer, Jury, og Sakfører, talte Han vår sak. Vi ble funnet skyldige ifølge Hans egen Lov, og Han kom og tok den skyldige personens plass som var i Helligdommen. Han tok hans synd, tok den på Seg Selv, døde, betalte Prisen, utgjød Sitt Blod, og gav tilbake Sitt eget Tegn, Sitt eget Liv.”

§114. Det er grunnen til at vi er fullkomne. Saken er avsluttet. Den tro-ende er uten synd. Å Gud, har nåde, om folket bare kunne se at saken var ferdig. ”Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.” Der står saken. Saken er avsluttet. Det er fullbrakt. Vi er i trygghet med Tegnet anbrakt. Når døden banker på døren, har den ingen makt lenger. Skjønner?

§115. Tegnet er der. Dette Tegn er det eneste som nå blir anerkjent. Han gjorde det slik at Tegnet kunne komme. Tegnet var Guds Liv.

§116. Da Gud skapte det første menneske, gjorde Han ham til en sønn. Og sønnen var så fordervet at han lyttet til sin hustru, istedenfor til Gud. Kvinnen hadde hørt på djevelen istedenfor på mannen sin. Da de gjorde det, ble de begge fordervet, og slik begyn¬te forurensningen. Gud visste at hvis de gjorde det, da kom de til å bringe barn til verden. Frukten midt i haven kunne ikke røres. Og da det skjedde, brakte de denne synden over seg selv, og derfor ble hele menneskeslekten deretter født i synd. (Salme. 51:7) Det fantes ingen vei til å komme ut av det.

§117. Da kom Gud ned. Der var bare en mulighet til å få ham til¬bake igjen. Det var å fa ham tilbake igjen som sønn. Men hvordan kan Han gjøre det, når Hans egen Lov sa: ”Han er *Dømt?” Da ble Faderen Selv en av oss. Det var det egentlige Lammet. Det var hensikten som Han hadde…

*Det engelske ord ”condemned” er brukt her, og i ordboken står det: ”dømme (spesielt til døden)”

§118. Det er grunnen til at lammet i slik en grad ble identifisert i Edens Hage, fordi Han visste at Lammet og Duen en dag ville møte hverandre. På denne måten visste Han at gjennom dette, (Gud i menneskelig kjøtt. Se §117. ovs.), at da kan vi alle være samlet. Og Han var villig til å bringe et slikt offer. Når nå Tegnet kan bli anvend, er vi ikke fremmede og utlendinger lenger, men vi er sønner og døtre av Gud. Både Adam og Eva, menn og kvinner, sammen forent er vi sønner og døtre av Gud i Je-sus Kristus; gjennom Hans store Offer.

§119. For at det ikke skal være noen feil: Sæden til dette livet, som må plantes i dette jordiske legemes jord, er en forgjengelig sæd. Og hvis der er et forvrengt liv i sæden, ødelegges det sammen med sæden. Men nå har Han lagt det Evige Liv ned i det og identifisert det som Sin eiendom. Derfor skal Han i oppstandelsen vekke det opp igjen; ingenting av det skal gå fortapt. Ser dere hva jeg mener?

§120. Der er det. Det kan ikke forgå nå lenger. Livet er over det. Det er et Tegn som ligger over dette lille legemet, over den personens sjel. Der ligger et Tegn der og det er Den Hellige Ånd, som viser til at den tilhører Gud. Det er Hans. ”Når Jeg ser Tegnet, skal Jeg gå deg forbi.” Et positivt Tegn, Den Hellige Ånd er vårt Tegn. Når du har mottatt Den Hellige Ånd har du gått over fra døden til Livet. Det er alt, fordi Livet er i deg. Du kan ikke mer forgå.

§121. Bibelen så: “Hver den som er født av Gud gjør ikke synd, fordi hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.”

Hvordan kan han synde, når Gud, som er uten synd, er inni ham! Når han er in i Gud som er uten synd, hvordan kan han da synde? Det er det samme hva han har gjort, Blodet skjuler ham. Han er en ny skapning nå. Hans ønsker og ambisjoner er av Himmelen fordi han er blitt forvandlet fra et krokfrø til et hvetekornet. Hans begjær er ikke de samme som de engang var og han viser det.

§122. Dere sier: “Å, jeg tror det”, og du fortsatt synder, da er du forført. Skjønner. Fordi det ikke kan framvise noe annet enn Tegnet.

§123. Israel ble befalt å bli under blodet til de fikk ordre om å dra ut. “Gå ikke bort fra det!” Hvis de først var kommet under det tegnet, var forseg-let der. ”Gå ikke ut.” De ble der helt til midtnatt, og basunene ble hørt. Og først da det ble blåst i basunene og de gamle bukkehornene, marsjerte hver av dem ut med sin proviant på vei til det lovede landet.

§124. Slik gjør mannen eller kvinnen som er fylt med den Hel¬lige Ånd. Han er forseglet og trygg for alt ond og all fare. Hele hans 1iv viser det han er. Hvor som helst han går, hva slags forretninger han enn gjør, hvem han enn snakker med, om han kommer i kontakt med kvin¬ner, om han kommer kontakt kjente. Tegnet er der. Amen. Når døden nærmer seg: ” … frykter jeg ikke for ondt; for du er med meg … “, da er dette Tegnet der. Når oppstandelsen kommer, da vil Han være der. Jesus sa det. ”Når Jeg ser Blodet, Tegnet, da vil Jeg gå deg forbi.” Å, husk at hvis dette Tegnet ikke ble vist fram (i Egypt), da ville selve pakten ha blitt erklært ugyldig. Det er sant. Der var ingen pakt så lenge ikke Tegnet var der. Tegnet var beviset på pakten. Gud hadde gjort en pakt med dem, det er helt sikkert, men uten Tegnet hadde det ingen virkning.

§126. Der kunne ha vært mange jøder som kunne si: “Se her, jeg har ikke noe blod ved min dør, men la meg få si deg noe: Jeg er en jøde som er omskåret; jeg er en av de omskårne.” Man det betydde ingenting. ”Når; Jeg ser blodet; når Jeg ser Tegnet” Du vil kanskje si: “Jeg er baptist, lu-theraner, metodist.” eller hva du nå vil være, men: ”Når Jeg ser Tegnet”

§128. Du kan si: “Jeg er en troende. Min mor var medlem i denne kir¬ken; min far var medlem i denne kirken; jeg har vært medlem siden jeg var et barn.” Det betyr ingenting. Jeg stjeler ikke, jeg gjør ikke ”slik” … (osv.) Det betyr ingenting. Jeg hører til Branham Tabernaklet, jeg gjør ”så og så” Jeg tror hele ordet.

§129. Disse kunne jødene si: ”Jeg tror Jehova.” Men da ville de ha lyttet til Budskapet for den tid, hvis du hadde gjort det. Så absolutt. De hadde mange budskaper, men dette var Budskapet til den tid. ”Jeg tror Budska-pet til denne tid.” Blodet ble anvend på kveldstiden. De kunne ha sagt: “Jeg er en jøde.”

§130. Folk sier i dag: Jeg er en kristen. Jeg kan vise deg hvor lenge jeg har vært medlem. Bare vis meg når jeg har stjålet noe; når jeg ble innkalt for retten. Vis meg når jeg var utro i ekteskapet. Alt dette har jeg holdt. Bare vis meg … ” Det betyr ingenting! Det samme hva han har gjennom-gått: Pakten er uten virkning. Du kan si: ”Jeg er en Bibelstudent.”

§131. Jeg bryr meg ikke om hva du er. Uten denne Pakten er Guds vrede over deg. Det er sant! Du kan ikke komme bort fra det, dine synder vil fange deg og avsløre deg. Hva er synd? Vantro. Når du ikke har trodd Budskapet. Når du ikke har trodd Ordet. Når du har tvilt på selve Teg-nets vitnesbyrd. Når Det har identifisert seg selv midt iblant oss og du har tvilt på det. Du kan tvile på det så mye du vil, det blir gjort synlig li-kevel. Du kan si: “Jeg tror det; jeg tror det. Jeg tror at det er sannheten. Jeg aksepterer det som Sannheten.” Det er vel og bra, men Det må være synlig.

§133. Den ene jøden kunne stå der med hånden i blodet av lam¬met som lå der og blødde, og han kunne si: “Dette er Jehova.” Så kunne en prest stå der og si: “Ja, jeg tror at det er sant” mens det ikke var malt på huset hans. Fordi han ikke ønsket å være identifisert med ”denne gruppen der”. Å, nei, disse fanatikere med blod på dør¬en. Han ville ikke ha dette kjen-nemerke; uansett hvor mye prest han var. Hvor mye han visste om Ordet, hvor god hans oppdragelse enn hadde vært, hvor mange gjer¬ninger han hadde gjort, hvor mye han hadde gitt til de fattige, hvor mye han hadde ofret.

§135. Paulus sa: ”Om jeg gir mitt legeme til å brennes som et offer og gir all mitt gods til de fattig, og om jeg har tro til å flytte fjell osv., taler med menneskers og englers tunger, og alle de andre tingene, så er jeg ingen-ting så lenge Tegnet ikke er anvend. Inntil dette Tegnet.” Jeg skal tale om i kveld, kjærlighet. ”Jeg er ingenting så lenge ikke dette Tegnet er tatt i bruk.”

§136. Jeg bryr meg ikke om du har drevet ut djevler, helbredet de syke ved å be i tro; du kan ha gjort alle de tingene, men så lenge dette Tegnet ikke er der, er Guds vrede over deg. Du kan være en troende. Du kan stå på talerstolen og forkynne Evangeliet …

“Mange skal si til mig på hin dag: ”Herre, Herre, har ikke vi talt profe-tisk ved ditt navn. Og forkynt i Ditt navn. Og drevet ut onde ånder i Ditt Navn?” Det er både, metodister, baptister, eller pinsevenner. Jesus sa: ”Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett”

§137. ”Men når Jeg ser Tegnet, skal Jeg gå dere forbi.” Dette er Guds krav i denne tid. Endetidens Budskap er: Å ta Tegnet i bruk. Satan tatt i bruk alle slags forfalskning¬er, håndhilsning og bestemte opplevelser og alt mulig. Glem det. Timen er kommet for selve Tegnet, og ikke noen forfalskning eller gjør seg selv til troende, eller noe annet etterligning. §139. Timen er her nå, hvor Tegnet Selv er blitt identifisert. Han Selv midt iblant oss og beviser at Han er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Og Han er i full overensstemmelse med Ordet. Det må vises. En mann som sier at han har Tegnet og så fornek¬ter dette Ordet: hva er slikt for noe? Man kan ikke gjøre det. Tegnet må være der. “Blodet skal være til et tegn for eder.” I dag er den Hellige Ånd, Livet som var i Blodet, til et Tegn for dere. Jeg kommer fram til det om et øye¬blikk. Den Hellige Ånd er Tegnet. Saken er avgjort.

§140. Og Husk at det har ingenting å si hva du er, hvor god du er, hvor ofte du har danset rundt, hvor mange kir¬ker du har vært medlem av, hvor mye godt du har gjort, det betyr ingenting hvis Tegnet ikke er anbrakt. Det er aftenstid nå. Dette kan ha virket bra på Luthers, tid. Det kan ha virket bra på Wesleys tid. Men det ¬virker ikke nå. På den tid (Israel i Egypt) var det i orden da lammet ble gjemt. Det var noe annet for dem som døde før blo¬det var blitt strøket på dørstolpene. De gikk fri fordi de hadde god samvittighet. Hvis de var forutbestemt, ville de ha mottatt det. Hvis de ikke var det, så ville de ikke. Det er det hele. Det er ganske en-kelt Gud. Han rettferdiggjør den Han vil, Han miskunner Seg over den Han vil, og Han forkaster den Han vil. Han er Gud. Det er det hele.

§143. En jøde kunne tydelig bevise at han var en troende fordi han var omskåret. Mange mennesker kan ta denne Bibelen og si: “Jeg er en tro-ende, for Jesus sa at vi er frelst ved troen; jeg er en troende, men denne dåpen i den Hel¬lige Ånd er nonsens.” Da er Tegnet ikke der, det er det samme hvor mye han tror, det blir ikke tilregnet. På samme måten som jøden som var omskåret og som sa: “Jeg er en jøde, men hvorfor skal jeg gå dit og oppføre meg som disse fanatikerne? ”

§146. Moses gikk gjennom gatene og ropte: “Budskapet er kommet. Det skal skje at dere ved slutten av den fjortende dag (i denne måned) skal komme sammen og slakte lammet. Hele forsam¬lingen skal være med når det slaktes og legge hendene på det og identifisere seg med det. Blodet skal stry¬kes på det øverste dørkarm og på begge dørstolpene, og når Gud da ser blodet, skal Han gå dere forbi, for det er et tegn på at dere har ak-septert lammets død som Han har beredt for dere.” Da var det blodet som var Tegnet. Nå er det Ånden som er Tegnet.” Men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. Etter at Blodet var blitt utgytt, ble Tegnet sendt ned på pinsefestens dag som et fremfarende, veldig vær.

§148. Det var temaet til enhver apostel. Har dere fått den Hellige Ånd et-ter dere kom til troen? Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få den Hellige Ånds gave, for det er et Tegn, amen, at dere er gått over fra døden til Livet. Slik er det. Da den jødiske Menighet forsvant, overtok Hedningene det, så fordreid som den var. Nå kommer de ut (av falske doktriner etc.) for å bli dannet til et folk av hedninger for Hans navns skyld, Bruden. (Apgj. 13:14.)

§149. Ser dere hva jeg mener? Ser dere hva Skriften taler om her? Hvis Tegnet ikke var synlig, var pakten ute av kraft. Det må være slik, for hvis du sier at du tror, og du ikke følger Ordets anvisninger, da tror du ikke likevel. Selv om du er ”omskåret,” selv om du er et medlem; selv om du er døpt, om du har gjort alle disse tingene, så er det fremdeles ikke, Teg-net, den Hellige Ånd.

§150. Denne fine, lærde mannen som jeg snakket om for en stund ¬siden, sa til meg: “Billy, Abraham trodde Gud og det ble regnet ham til rettfer-dighet. Hva mer kunne mannen ha gjort enn å tro Gud?”

§151. Jeg sa: Det er sant, dokter. Slik er det; for så langt som du er kommet, er du korrekt. Så lenge de tolv speiderne, som var sendt ut for å utspeide Kanaans land, fortsatte mot landet, vant de terreng, men da de nådde grensen, tapte de motet og viste det fra seg.

§153. Dere, baptister, har nok rett så langt som dere er kommet, men fikk dere den Hellige Ånd da dere kom til troen? Legg merke til at Gud aner-kjente Abrahams tro. Han trod¬de Gud, og det ble regnet ham til rettfer-dighet. Det er sant. Men da gav Gud ham omskjærelsens segl som et tegn. Ikke det at omskjærelsen hadde noe med hans sjel å gjøre, men det var et tegn på at Gud hadde anerkjent hans tro.

§154. Og Han gir oss den Hellige Ånd som et Tegn på at Han har aner-kjent oss som troende. For det står skrevet: “Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave! For løftet hører eder til.” Kommer til poenget nå. Det betydde ikke noen ting om jødene kunne bevise at de var blitt omskåret. Tegnet måtte vises. Hvis tegnet ikke var der, da var pakten uten virkning.

§156. Vi har det samme nå. Uansett hva du gjør, uansett hvor god du er til å legge ut Bibelen, du kan være Bibellærd, du kan si: “Jeg er en troen-de”, o.s.v., men Tegnet må være der. Du sier kanskje: “Jeg er en bra, mann, bror Branham.” Noen kan si: “Det finnes ingen¬ting å utsette på denne mannen. Jeg har aldri i mitt liv sett ham gjøre noe som var galt.” Det har ingenting med Gud å gjøre. Det finnes ett krav, og det kan du ikke oppfylle uten at lammet først døde. Før kunne ikke blodet strykes på dørtreet for å vise Tegnet. Og blodet var et sikkert tegn på at lammet var slaktet, at det ikke var noen påtatt tro, men at lammet virkelig var slaktet.

§159. Den Hellige Ånd er et positivt Tegn på at ditt Lam døde, og at du har mottatt Tegnet, for Hans Liv er inni deg. Da er det ikke noe ”gjør-som-man-tror,” ikke noe som er påtatt, ikke noen imitasjon. Det er virke-lig der. Du vet det; verden vet det. Tegnet er der.

§160. Det er det samme hvor god en person er. Det kan være en som har studert Bibelen, det kan være et godt kirke¬medlem. Det kan være hoved-personen i en denominasjon eller i det romerske pavevelde. Hvem det enn er, så gjør det ingen forskjell. Enhver som studerer Bibelen vet at Is-raels reise til det lovede land er et nøyaktig bilde på Menigheten. Den er nå på reise dit.

§162. Men da det ble aftenstid og reisen skulle begynne, kom det fram et alvorlig krav. Uansett hvor mye jøde en hadde vært, hvor dyktig han enn hadde tatt vare på avlingen sin, hvor god han enn hadde vært mot naboe-ne, vært et godt medlem, betalt tiende, alle disse tingene var bra, det var helt i orden, han kunne være anerkjent blant sitt folk som en god mann, men uten blodets tegn omkom han.

§163. Å, må Gud hjelpe meg, til å slå det fast slik at de forstår det, både de tilstede værende og de som lytter til lydbåndene. Du kan ha forkynt Evangeliet, du kan ha dre¬vet ut djevler, du kan ha talt i tunger, du kan ha lov¬prist Gud, danset i Ånden, men uten Tegnet … Du kan si: “Kunne det skje med meg?”

§165. Paulus sa at det kunne. Om jeg taler med menneskers og englers tunger, om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier og gir mitt legeme til å brennes som et offer, har tro til å flytte fjell og alle disse tingene, så gagner det meg fremdeles ikke noe. Stol ikke på dett Det er Tegnet det kommer an på. Det har ingenting å si hvor mye du har gjort, hvor god du er. Når Guds vrede går ut, da blir bare Teg¬net anerkjent.

§166. Det er et Bevis på at en pris som ble forlangt er blitt betalt. Denne prisen var Jesu Kristi Liv, og Han gav Livet Sitt og sendte Sin Ånd ned over deg som et Tegn På at du er blitt mottatt. Du bærer Tegnet med deg, dag og natt, ikke bare på søndagene, men hele tiden; du har Tegnet. Blo-det skal være et tegn for dere. Kanskje sier du: “Jeg er en troende. Jeg tror.” Det er i orden, men hvis du avviser Tegnet, hvordan kan du da være en troende? Det taler imot deg, imot ditt eget vitnesbyrd. Å være en bibelstuderende, en god per¬son, kirkemedlem, eller hva du enn er, det betyr ingen¬ting. Kanskje var din far en predikant og din mor en hellig person. Det er i orden; de må stå til ansvar for seg selv.

§169. Enkelte mennesker prøver å gjøre Gud til en feit, gammel, tjukk og godslig bestefar, med en del barnebarn, slike som Ricky og Elvis, og sier: ”Han gjør ingen fortred.” Men Gud er ikke slik. Han har ingen bar-nebarn. Han er en Far. Du må bli født på ny. Han er ikke veik og bløt. §171. Han er en dommens Gud. Bibelen taler om at Han er det. Hans vrede er forferdelig. Tramp Det bare ikke under dine føtter og samti¬dig forvente at Guds godhet en dag skal ta deg med din synd inn i Himme-len. Hvis Han skulle gjøre det, da måt¬te Han ha sett gjennom fingrene med alt her, og måtte har tatt imot Eva. Du må tro Hans ord, ellers går du til grunne og hvis du tror Hans Ord, da skal Tegnet være over deg.

§172. Døden kunne slå til hvert øyeblikk den natten i Egypt. Det var en fryktelig tid, med alle deres seremonier, fest og fastedager, men nå hadde Gud besøkt Egypt. Gud hadde vist dem Sine store tegn og under, midt iblant dem. Hva betydde det? La oss stanse her et øyeblikk. Gud hadde vist dem Sin nåde. Han gav dem en sjanse. De kunne ikke fornekte det, men de sa: “Å, det er ingenting å bry seg om. Det er bare tull. Det var bare noe som foregikk der oppe ved fossen. Et stykke rød leire har løs-net, og det har gjort elven og sjøen rød.” Så kom hagl¬et; deretter kom froskene. Gud hadde ordnet et sted hvor Han kunne legge Sine ord i en profets munn. Når profeten talte, da skjedde det. De så det, og de kunne ikke fornekte det.

§175. Det Moses ba om, det fikk han av Gud, fordi han bare talte Guds Ord. Gud hadde sagt: “og du skal være en gud.” Moses var en gud for dem. De så ingen forskjell, så Han sa: “Se, jeg har satt deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.” Ser dere? Du skal være som en gud. For Jeg skal bruke din stemme, og Jeg skal skape med deg. Jeg skal tale, og fol¬ket vil ikke kunne fornekte det, fordi det skal skje umiddelbart. Det du sier skal skje. Å, du og du. Her er det. ”Jeg skal vise deg disse ting.” Og egypterne så det. De så det rett for aftenstid, eller rett ved aftens tid. Han viste dem Sin godhet. Han viste dem at Han kunne ta det vekk igjen, gjenopprette det.

§177. Magiker prøvde å gjøre det samme, de var imitatorer. Slike treffer man alltid på. Jannes og Jambres var der. Men da det kom til den vir¬kelige tingen, da hadde de det ikke. Det er sant. De fulgte etter en liten stund, men så ble deres uforstand åpenbart for alle.

§178. Og sier ikke Bibelen at det samme vil skje igjen i de siste dager? “Som Jannes og Jambres stod Moses imot,” deres ufor¬stand ble åpenbar for alle, og slik skal det bli igjen. Men¬nesker som er fordervet i sitt sinn og som står Sann¬heten imot. De har kanskje forsamlinger og store ting, store, svære og blomstrende saker, men timen vil komme til slutt.

§179. Stå fast med Tegnet! Det er hva Gud vil vi skal gjøre. Hold dere til Hans, Ord, gå ikke bort fra det. Hold dere nær til det. Slik sier Bibelen. Døden slo til etter at Gud hadde vist dem nåde og latt dem få se krefter og tegn.¬ La oss ikke se på klokken på en stund, men la oss tenke litt på det som Han fordum lovet skulle skje i de siste dager. Jeg undres på om vi ikke skulle undersøke oss selv.

§182. Gud gjorde alle de tingene, men de var fremdeles ikke villig til å omvende seg og å tro budskapet for den tid. De ville fremdeles ikke gjø-re det, enda de var blitt kjent med det, og det var blitt vist dem tydelig. Og når en ser slike ting finner sted, da er det et tegn på dommen som nærmer seg. Dommen følger slike ting. Det har dem alltid gjort, og dette blir ikke noen unntak. Dom følger etter nåde. Når nåde er tilbakevist, da blir det ikke noe annet igjen enn dom, det vil alltid følge.

§184. Dette er bildet. Alt som hender i den åndelige verden, er et tegn fra Gud. Vær oppmerksom på det, og legg godt merke til det. Alt som skjer i det åndelige, enhver hendelse, er et tegn. Det er ingen tilfeldighet at vi er her. Disse hendelsene skjer ikke tilfeldig. Det er et tegn. Det er et tegn for at vi helst bør komme oss i sikkerhet så snart som mulig. Noah var et tegn til sin generasjon, Elias var et tegn til sin generasjon og det samme var Johannes til sin ¬generasjon. Budskapet til denne tid er også et tegn. Legg merke til det og se hva det frambringer. Det er et tegn; alt har sin betydning. Et slikt Budskap som dette kunne aldri ha kommet på noen annen tid. Det kun¬ne ikke ha kommet i Luther sine dager, ikke på Wesleys tid og heller ikke i pinsevekkelsens dager. Det kunne det ikke. Det har aldri hendt noe slikt før. Men det var gitt løfte om det i Bibelen. Vi er ved enden. Det kunne aldri ha hendt før nå. Og det skjer som et tegn. Lurer på hva et tegn er for noe?

§186. Å, kjære folk, min bror, søster, skynd deg under dette Tegnet. Ikke noe annet kan erstatte Det. Gjør ikke det. Absolutt ikke. Bare ikke gå et-ter en innbilning men hold deg i ro helt til du vet at du har fått Tegnet. Til dette sinn som var i Kristus også er i deg. Til all verdslig non¬sens er forsvunnet, og Han er blitt hele ditt hjertes lengsel. Da vet du at det fore-går noe. Jesus sa: “Disse tegn skal følge dem som tror,” ikke dem som gjør som de tror, men dem som tror. Vi vil ikke ta noen sjanse, det må dere ikke gjøre.

§187. Budskapet til denne tid er et tegn for menighetene. Det er et tegn for menneskene. Får dere tak i det? Jeg håper at det også blir forstått der hvor disse lydbåndene blir sendt, til andre deler av verden. Denne tids tegn er her. Det er et Tegn som må bli synlig, noe som ikke kunne ha kommet i noen annen tid.

§188. Legg merke til hvordan Gud forbereder denne timen. Som vi vet så sier Bibelen: “Alle disse ting skjedde som forbil¬leder for oss.” Da Gud skulle la dommen gå ut over Egypt, gjorde Han en forberedelse først. Hva var det første Han gjorde? Han forandrer aldri på Sin ordning.

§189. Den første forberedelse Han gjor¬de var at Han sendte en profet med et budskap til Sitt folk.

§190. Det neste Han gjorde var å stadfeste denne profe¬ten: Han sendte en Ildstøtte for å stadfeste det.

§191. Det tredje Han sendte var Tegnet. Slik er det. Hva betydde Teg-net? Visshet.

§192. Først kom Hans profet med Budskapet. Han identifiserte Seg Selv ibland… med en Ildstøtte sammen med Sin profet; deretter sendte Han et Tegn for å komme under dette blodet. Det var blodet som vitnet om at de hadde akseptert stedfortrederens død i ditt sted. Så var Blodet Tegnet Han så etter, at du hadde hørt Budskapet, du trodde på Ildstøtten og at du hadde akseptert stedfortrederen, som Han hadde beredt for deg. Da var du under Blodet, det kjemiske stoffet som inneholdt Livet som ble gitt for deg. Å du og du, hva en fullkomment eksempel, skjønner? Du er un-der Blodet.

§193. Og nå er du under Ånden, under den Hellige Ånd. Du tror Bud¬skapet til denne tid. Du tror på kraften, Ildstøtten. Dere tror det og dere gjør det.

§194. Se her, bare å tro Det er ikke nok. Nei å nei. Å gå rundt om¬kring der Det er, er ikke nok. Det kan gjøre deg enda verre. For: “Den som alt-så vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.” Jesus talte om disse ”grenselandtroende” i Heb 6:4-6:

4 For dem som en gang har blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd

5 og har smakt Guds gode ord og kreftene fra den kommende tidsalder,

6 for dem er det umulig å bli fornyet til omvendelse igjen, hvis de faller fra. For de korsfester Guds Sønn for seg selv på ny og stiller Ham åpen-lyst til skamme.

Heb 10:29

29 Hvor mye hardere straff tror dere ikke den skal bli funnet verdig til, som har trampet Guds Sønns blod under fot, vanhelliget paktsblodet som han ble helliget ved, og spottet nådens Ånd, … blodets kjemi der helliget dem. Det er ikke Tegnet. Blodet er ikke Tegnet nå. Livet er Tegnet.

§196. Livet kunne ikke komme tilbake der, fordi det bare var et dyr. Det blodet som ble brukt da, var tegnet for den tid. Det måtte bokstavelig strykes på døren, men nå er det den Hellige Ånd. Vi kommer straks fram til det, for å be¬vise det. Det er Livet som er Tegnet.

§197. Ditt liv er borte, du er død, og ditt liv er død. Du er skult i Gud gjennom Kristus og forseglet der inne ved den Hellige Ånd. Dette sinn som var i Kristus, er nå i dere, og Kristus og Bibelen, Ordet er det sam-me. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud. Da er du gjort lik med Ordet, Gud og Kristus. “Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hva I vil, og I skal få det.” Skjønner?

§198. Gud la kraften direkte på leppene til Moses for at han kunne gå ut med Sitt Ord og tale. Han talte, og froskene kom. Han talte, og froskene forsvant. Han talte, lus kom. Han talte, lus forsvant. Amen! Beviset ble krevet av hele Israel. Av hele Israel ble tegnet krevet, og når Jeg ser teg-net, skal Jeg gå de¬re forbi. For en veldig forsikring!

§200. Israels utgang fra Egypt er et bilde på det som skjer dag. Israel var et bilde på Menigheten, og Israel representerte Bru¬den. Og slik som Isra-el kom ut av Egypt, slik går Bruden ut av kirken. Det må være ett eller annet som den må komme ut av, og den er nødt til å komme ut. Hvis det-te er et bilde. Kirken er i ”Egypt”, i verden og i synd og de bryr seg ikke i det minste om Tegnet. De tror det ikke engang. Men Israel elsket det, for det betydde deres redning. Å, det burde fylle våre hjerter med glede. §201 Ta Det i bruk, Menighet. Ikke ta feil nå. Vil dere nå? La ikke solen gå ned. Ikke hvil verken dag eller natt. Ta ingen risiko. Det går ikke, barn! Det går ikke. Dere må absolutt ha Tegnet. Du vil kanskje si: “Jeg tror. Ja, jeg tror Budskapet.” Det er i orden. Det er fint.

§203. Men du er nødt til å ha Tegnet. Hører dere, Branham Tabernacle? Du er nødt til å vise Tegnet. Uten det er all din ”tro” forgjeves. Du lever et fint liv, du lytter til det som Ordet sier, du går på møter, du prøver å leve rett. Det er bra alt sammen, men det er ikke hva det dreier seg om. ”Når Jeg ser blodet,” det er Tegnet. Og Tegnet her er ikke…

§204. Han måtte virkelig se det kjemiske sammensetning, fordi livet var gått ut, livet var gått ut av det, det var et dyr.

§205. men her var det Hans eget Liv som var i Blo¬det, og det kjemiske stoffet var bare et symbol, et tegn på helliggjørelse. Men nå er det selve Livet som er Tegnet. Uten ”omskjærelsen”, uten Tegnet, er du ikke en-gang med i Pakten. Alt dette hører sammen. Hvis du sier at du er omskå-ret ved Ordet, og bare ved det, da tror du Ordet. Og hvis du tror Ordet, da må Tegnet komme, for Han har sagt: “Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu, Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave” her er det. Å, du og du.

§206. Vær så god. Legg merke til hvordan Hans ”løftesland¬folk” ble for-beredt.

For det første hadde Han et folk som Han hadde beredt et land til. Så forberedte Han dette ”løftesland-folket.” Men det var bare for dem som var forutbestemt til dette lo¬vede landet, i dag Bruden. Hvordan gjorde Han det, Han sendte en profet med et Budskap, identifiserte ham ved en Ildstøtte og et tegn så de kunne være trygge på at det var rett. Det var til trøst.

§207. Israels utreise av Egypt er forbilde på Menigheten av i dag, som kommer ut fra denominasjonene. Jeg mener Bruden. Med noen av de uavhengige kristne er det like galt som med de denominasjonskristne, og av og til er de verre. Jeg snakker om Tegnet som er gjort synlig. Tegnet stemmer overens med hvert eneste Ord. Det må være slik for¬di det er Ordet. Det er Livet som er i Ordet. “De ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv” sa Jesus.

§209. Da Moses begynte sin virksomhet med Israel i Egypt, med store tegn, da samlet Israel seg raskt i Gosen, der hvor de var født, for de viss-te at noe kom til å skje. Å, for et forbilde det er!

De kommer fra øst og vest,

de kommer fra syd og nord.

Skal sitte til bords med Jesus en gang,

og høre Hans velkomstord,

Ja skue Hans skjønne trekk,

bli mettet av salighet.

Der ta del i sang og spill i himlenes herlighet.

De kommer fra stormfullt hav.

De kommer fra torn’ full vei,

de kommer fra berg,de kommer fra dal,

de kommer o, Gud, til Deg.

Å kledes i bryllupsskrud

og møte sin Brudgom skjønn

Han som hist på korsets tre dem vant som seierslønn.

§210. Tegnet vises. “og Jeg skal oppreise ham på den yt¬terste dag” Det er sikkert, vi er i disse siste dager. Folket samlet seg i Gosen. De var fer-dig. De forsto at det ville skje noe. Det var med dem som f.eks. med en-der, de samler seg når tiden til å trekke nærmer seg. Når biene skal til å sverme, er det et instinkt som drar dem. Slik drar den Hellige Ånd men-neskene sammen

§213. Å, da timen kom at Guds veldige vrede skulle falle, alle … Det kom to ender, en han og en hun. Det kom to gjess, han og hun. Så kom det to hester, han og hun. Det var noe som dro dem, de som var forut-bestemt. De an¬dre omkom! Å, resten av dem omkom! Men de som følte dette draget til å gå inn, de visste at arken var gjort i stand. Det var et tegn på at det ville komme regn. Det var det samme hvordan det så ut og hva andre mennesker tenkte, de kjente at noe inni dem som sa: “Skynd deg inn, gå inni For det er det eneste sted som kommer til å være trygt.” Gud hadde forberedt en profet. Han sendte arken som et tegn, og sa: “Gå dit inn.” Regnet kom, etter at de var gått inn i arken, to og to, av alle dy-rene. Og alle som ikke var i arken, omkom.

§215. Alle som ikke var i arken omkom. Alle som ikke var under blodets tegn omkom. Alle sammen. Og alle som er uten den Hellige Ånds tegn skal omkomme!

§216. Det er det, samme, enten det gjelder gode og trofaste kirkemed-lemmer. Det var en hel del av dem i Noahs dager; det var en hel del av dem på Moses sin tid, men enhver som unn¬lot å vise blodet som et tegn, omkom. De som mislykket i å komme inn i arken, omkom. De som ikke lykkes i å komme inni Kristus, fordi Han er Arken.

§217. 1. Kor. 12:13 sier: “for vi er alle døpt med en Ånd til å være ett le-geme.” Det hemmelighetsfulle, ikke i menigheten, men det hemmelig-hetsfylle ikke i denominasjonene, men det hemmelighetsfulle Legemet til Jesu Kristus. Ved en Ånd. Vi er alle senket ned i Hans Blod. Da er Teg¬net på døren, for da er du i Kristus. Og Han var Den som var ditt Of-fer. Han som stilte opp for dommen. Og når Gud ser på det, da kan Han ikke gjøre noe. Da er du så trygg som du kan bli, fordi Gud Og Kristus er den samme Per¬sonen. Det var Ånden som ble kjøtt og bodde iblant oss. Der er Gud selv, med dere, Hans egne barn, inni Hans Legeme. Der er det! Ikke blodets kjemiske stoff, men Ånden. “Jeg skal gå eder forbi.”

§218. De samlet seg fra hele Egypt til dette ene stedet for å komme un-der dette Tegnet. På samme måten kom de nå ut fra metodistene, baptis-tene, lutheranerne, pinsebevegelsen og alle andre denominasjo¬ner, for å samle seg under Tegnet. Det er på samme må¬ten nå som det var da. Det var Ildstøtten som gjorde Seg kjent for dem. Den ene fortalte den andre, som fortalte den neste, og slik gikk det fra den ene til den andre, og så begynte de alle å komme. De begynte å kom¬me, for de gav akt på Guds tegn. De sa: “Dommen er forestående.” Så sa profeten: “Jeg har hørt fra Gud at det skal være et tegn. Dere må stryke blodet på dørstolpene. Og det skal være et tegn, for døden står ferdig til å slå til.”

§222. La meg, som Hans tjener, få si dere: ”Uten at Tegnet er på døren i dag, kommer den åndelige død til å slå til. Alle kirker holder på å gå til-bake til Kirkenes Verdensråd. De går alle tilbake til katolisismen, og bare de sanne, gjenfødte holder seg utenom! Husk, ikke dere pinsedeno-minasjonene, fordi dere allerede er gått inn, derfor er de død! De ofret. De gikk tilbake. De har satt Ham utenfor. Han ser etter Tegnet. Fordi det eneste de stolte på var tungetale.

§224. Sett ikke deres lit til å tale i tunger, eller hva annet, men la det være selve Tegnet: Personen Jesus Kristus, Hans Eget Liv inn i deg. Slik at ikke bare det ene eller det andre er omskåret, men ditt hele vesen er blitt omskåret, og du og Kristus er blitt ett. Da er Kristus inni deg, og Hans Liv leves gjennom deg. Fra hele Egypt kom de sammen. La oss nå se på hva de gjor¬de da tiden nærmede seg. Vi er blitt befalt å gjøre det samme ettersom vi ser tiden nærmere seg. Visste dere det? Gi akt på hva profeten sa.

§226. La oss lese i Hebr. 10 fra det 26 til29:

26 For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått erkjennelse av sannheten, da gis det ikke lenger noe offer for synder,

27 men bare en viss, skremmende forventning om dom og en brennende nidkjærhet som skal ødelegge dem som står imot.

28 Enhver som har brutt Moseloven, skal dø uten barmhjertighet på to eller tre vitners utsagn.

*29 Hvor mye hardere straff tror dere ikke den skal bli funnet verdig til, som har trampet Guds Sønns blod under fot, vanhelliget paktsblodet som han ble helliget ved, og spottet nådens Ånd?

Ånden som kom gjennom Blodet. Predikant, menighetsmedlem, gode menn, menn med en høy moral, hva dere enn er: Dere vet at det var Gud som tok bort trangen til sigaretter. Kvinner: Dere vet at Gud tok bort trangen til å gå i korte og lange bukser og å ha kort hår og alle disse ting-ene. Dere vet at Han gjorde det. Men hvis dere da snur om igjen og be-gynner på ny med det, da ringeakter dere Paktens Blod, som om det skul-le være noe vanhellig.

*(Eng. bibelovers. Av Heb 10:29.) selv om dere ble helliget ved det og er blitt brakt så langt…)

§229. Da er det på samme måten som det var med speiderne. Da folket kom til grenseområdet sa de, etter at de hadde kastet et blikk inn i landet: “Tja, vi vet at landet er der, men motstanden er for stor, vi er som gress-hopper i deres øyne.” De omkom i ørkenen. Grenseland troende.

§230. Du må ikke bare si: ”Jeg tror Budskapet,” og så ikke gå lenger, men du må adlyde Budskapet! Bli ett med Kristus. Du kan si: ”Jeg tror hver et Ord du sier Bror Branham.” Det er fint, men det er fordi du er i stand til å lese. Men du må ta Budskapet. Du må få det inni hjertet at du må ha Tegnet. Det samme Liv som var i Kristus, må være i deg. ”Når Jeg ser det vil Jeg gå deg forbi.”

§232. Når vi i dag ser de store endetidens tegn på jorden, da vet vi at det er slik. Dere ser, jeg har ventet, lenge med å bringe dere dette Budskapet. Dere har sett endetidens tegn. Jeg har forkynt det for dere og på alle må-ter bevist for dere det Kristus har sagt. Er ikke det sant? Dere erkjenner det. Vi lever i ende¬tiden, og jeg kan ikke se noe som ennå står igjen. Du vil kanskje si: “Hvordan er det da med dyrets mer¬ke?” De som avviser den Hellige Ånd har allerede dyrets merke. Straffen kommer senere.

§234. Når de lot basunen lyde i Israel for å innlede jubelåret, da var alle mann… Har dere lagt merke til at Kristus leste dette? Luk 4:18f

18 Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet,

19 for å rope ut et nådens år fra Herren.

Han leste bare det halve verset (av Es. 61:2), fordi det var bestemt for denne tid. Resten leste Han aldri. Han lå vekk Bokrullen, fordi den andre delen var bestemt for denne tid. Han leste bare den delen som var be-stemt for Hans dager.

§235. Dette er hva Han gjør i dag. Dette er hva Han taler til Menigheten i dag, gjennom den Hellige Ånds salvelse. Timen er kommet, tiden er inne. Ta imot Det, folk. Ta imot Det. Pass på! Vi ser de store endetids hendelsene, de røde blinklysene overalt, også i naturen. Tiden er nær. Vi ser blinklyset over kirken, den er forkastet; den er i verden. Vi ser det på skyene, på havet, over na¬sjonene, på solen, månen og stjernene.

§237. Og vi ser ende¬tidens tegn: Den Hellige Ånd som kommer tilbake over folket. Som det var i Lots dager, da den Hellige Ånd virket gjennom menneskelig kjøtt, det var Gud, manifes¬tert i kjøtt (1. Mos. 18.), Jesus sa at det ville bli på samme måten i de siste dager. Gud ville manifestere Seg i Sin Brud og vise de samme tegn. Og vi ser det. Vi ser den samme Ildstøtten. Til og med vitenskapen har tatt bilder av det. Vi ser at endeti-dens tegn er her. Vi vet at det er her.

§238. Når dere da ser det, og dere ikke tror meg, tro da på teg¬nene! Tro Ordet! For det vitner om hva jeg forteller dere. Hvis jeg ikke fortalte Sannheten ville det aldri blitt stadfestet. Gud svarer aldri på en løgn. Gud taler Sannheten. Og disse Ord stadfester at jeg forteller Sannheten. De vitner om Budskapet som jeg forkynner. Ikke bare Engelen, som den gang der nede ved elven sa: “Ditt Budskap skal gå i forveien for Kristi annet komme”, selve gjerningene. Hvis dere, ikke kan tro at denne Engel fortalte Sannheten, tro da gjerningene, for Bibelen sier at disse ting skul-le skje ved endetiden. Og de vitner. De taler høyere enn mine ord, eller hvilken som helst sine ord. Det er Hans Ord, som vitner om denne tid.

§239. Og vi ser disse store, forferdelige endetids tegnene som kommer over menneskene, og tidens tegn over jorden. Vi ser nøden iblant folke-ne. Vi ser Israel i sitt hjem¬land. Deres symbol, den sekskantede davids-stjernen vai¬er, som er det eldste symbol, det eldste flagget i ver¬den. De er blitt en nasjon med sin egen regjering, det er det selvstendig folk. De er medlem i Folkeforbundet, og de er med i F. N. De har sin egen valuta, de har alt. Jesus sa: “Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer” Og husker dere at den samme kvelden som Israel ble en nasjon, viste Herrens Engel Seg for meg. Der befinner vi os nå.

§241. Alt er blitt be¬vist å være en nøyaktige Sannhet. Jeg har ikke løyet for dere. Jeg har fortalt dere Sannheten. Gud har stadfestet at jeg har for-talt dere Sannheten. Husk på at jeg er deres bror, jeg er et menneske, et vanlig menneske som dere alle, men noen må bringe det fram, noen må si det. Det var ikke mitt valg, men det var Hans valg. Og jeg har fortalt dere Sannheten, og Han har stadfestet at det er Sannhet. Og vi ser disse ting¬ene på jorden i dag. Å, folk, dette er den siste timen. Få dette Tegnet, så fort som mulig, eller: Kom inn i Tegnet, gå inn i det! Vi ser disse store Tegn i vår tid som advarer oss: “Tiden er nær!”

§243. Å, ta dette alvor¬lig. Vi bør elske hverandre. Vi skulle virkelig els-ke hverandre. Si aldri noe vondt om, eller imot hverandre. Hvis noen gjør en feil, be da straks for ham. Vi står alle sammen, med Gud. Vi er brødre og søstrer. Å, lev et hellig liv. Lev som Guds døtre. Lev som Guds sønner. Lev i godt forhold, vennlige og ydmyke. La ikke noe vondt få komme inn i ditt hjerte eller inn i dine tanker; bare vis det bort. Hvis slikt banker på din dør, da skal du bare sende det vekk; bare vis Tegnet ditt. Gå bare videre og si: “Jeg er under Blodet.”

§245. Den kvelden var det mange kvinner som ble invi¬tert: “Hallo, Lilly, kom igjen, vi skal ut i kveld, på fest.” Nei, nei! Jeg er under blodet. Jeg er under tegnet og blir her. Min kjærlighet er for min Skaper. Dø¬den fa-rer gjennom landet i kveld. Døden er i landet, i dag. Dommen venter, det henger i luften: Atom, og vannstoffbomber og alle slags, katas¬trofer ven-ter nasjonene.

§248. Og Gud beveger Sin Menighet framover og viser den alt. Vi har nå allerede i lang tid “gjemt” Lammet, og gitt akt på hva Han gjør; vi har lagt merke til Hans natur og alt, men nå må Tegnet bli synlig. Det må taes i bruk. Det er det eneste. “Uten at nogen blir født av vann og Ånd kan han ikke komme inn i Guds rike.” Dere burde elske hverandre. Tro-ende burde skille seg ut fra verden. Vær ikke likegyldig med dette. Og dere som lytter til dette lydbåndet, dere kvinner og dere menn, hør på meg et øyeblikk: Hvis dere noen gang har trodd meg, tro meg da nå.

§250. Det er tid til å slutte med å vimse omkring. Tro Bibelens Budskap. Tro Jesus Kristus; elsk hverandre, hedre og respekter hver¬andre. Dere menn: Respekter deres hustru, deres hjem. Bring hele huset sammen, for dere husker at dette lammet var for hele huset og ikke bare for én. Hele huset måtte bringes inn, alle måtte bringes i huset. Vi burde elske hver-andre, og troende burde skille seg t fra verden.

§251. Husk at de ikke bare hadde samlet seg for å snakke om ”Budska-pet” De var kommet sammen for å stryke blodet på dørstolpene, for å vise tegnet.

§252. Det er hva dere må gjøre. Pastor Neville, og denne forsamlingen, eldste, menighetstjenere, dere brødre: Tiden er inne til å legge all dår-skap som er av verden til side, det er tid til å legge alt annet til side. Vi har sett nok nå, og vi er overbevist, så absolutt. Og Tegnet må nå gjøres synlig. Uten Det omkommer vi. Dette er det eneste. Kom ikke bare sam-men og si: “Jeg tror det”, men dere må gå under det, gå inn i det. Hvor-dan skal det skje? “for vi er jo alle døpt med en Ånd til å være ett lege-me” La alle nå tro av hele hjertet. Gud var ikke ansvarlig for de som ikke var under blodet. Bare tro. Gå under det.

§255. Da Israel skulle samles, sa de ikke: “La oss ta en tur til Gosen i dag. La oss kjøre til Gosen. Dere kan ta kamelen, så tar vi oksekjerren, og så skal vi ta Jensens og Goldbergs med oss. Og vet dere hva? Moses skal tale i dag.” Det var ikke det. Nei. Bror, det var for å komme under blodet. Helt sikkert. Det var ikke for å snakke om det, men for å komme under det. Flere av dem kunne si: “Vet du hva, Goldberg, jeg tror faktisk at det er sannheten. Ja, bror, jeg tror at det er Sannheten. Jeg vet at det er Sannheten.” “Levinski, hva mener du om det?”

§258. Det er absolutt Sannheten. Jeg så kraften fra Gud Jehova, da Han talte. Jeg så disse froskene komme inn i landet. Jeg vet at det ikke skjed-de før han sa det, og jeg vet at dette er Gud Jehova. Dette var fint alt sammen. Er du omskåret? ”Ja!” ”Er du en troende?” ”Ja!”

§259. Men så hørte han pastor Moses tale den dagen: “Du må komme under blodet, for Gud sa at blodet er et tegn.” Det er et tegn. Uansett hvor mye du tror, hvor mye om¬skåret du er, det er en pakt som Gud gav Abraham osv., det er en pakt, men du må komme under blodet. Det er et tegn. For Han sa: ”Når jeg ser blodet, skal jeg gå eder forbi. Israelitt, el-ler ikke.” Det betyr, denominasjonsmedlem eller ikke, det gjelder for begge, du må komme under Blodet. Det er det samme hva du er: Meto-dist, baptist, presbyterianer, pinsevenn, uavhengig, hva du enn er, det er personlig; du må komme under Blodet. Du må ikke bare snakke om det, men du må motta det. Hør på meg, hør på meg! I Herrens navn: Hør på meg! De måtte komme under blodet. Han var ikke ansvarlig for noen person som ikke var under blodet. Gud gjorde det klart at alle som ikke var under blodet, skulle om¬komme.

§262. Får jeg bruke Hans Ord? Alle som ikke er i Kristus skal omkom-me. Hvordan kommer du i Kristus? 1. Kor. 12.

12. For vi er jo alle døpt ved en Ånd … ”

Ikke ved en hånd¬hilsing, ett medlemskap, en denominasjon. De prøver å lage det slik. De kan nok gjøre det, men med én Ånd er vi alle døpt til å være ett legeme. Om så en engel fra himmelen forkynner noe annet, han være forbannet, sa Paulus. Det er Budskapet: Kom i Kristus. Se her: Gud var ikke ansvarlig for noen som var utenom tegnet. Og Gud er ikke an-svarlig for noen person, det være stor eller liten, populær eller upopulær, rik eller fattig, trell eller fri, mann eller kvinne. Han er ikke ansvarlig for noen som ikke er under paktens Tegn. Han er ikke ansvarlig.

§266. Du kan si: “Å, Herre, jeg gjorde ”det,” jeg drev ut djevler, Herre, jeg gjorde ”det,” jeg forkynte Evangeli¬et. “Jeg har aldri kjent eder. Vik bort fra mig, I som gjor¬de urett!” Han erkjenner bare Tegnet. Hører dere Det? Si da: Amen. Da ligger ansvaret på dere. Jeg satt i skogen forleden, og guttene ble forundret og sa: ”Nå er det gått to dager og du hat ikke skutt…” Jeg hadde ikke engang skut en ekorn. De sa: ”Hva er i veien?” Skjønner det var akkurat det. Han så: ”Plasser Det på dem, på menighe-ten.” Han Sa: ”Du har talt og talt til Meg angående dette.” Skjønner? Nå ligger Det på din skulder.

§271. Han kommer ikke til å er¬kjenne noe annet enn den Hellige Ånds pakt. Og du kan ikke motta denne pakt, uten at du er frelst, helliget og deretter døpt inn i legemet. Du kan nok ha en etterligning, du kan nok føle deg bra og hoppe opp og ned, tale i tunger og danse i Ånden, men det har ingen¬ting med saken å gjøre! Lytt, i Herrens navn! Gud erkjenner ikke det. Hedning¬er gjør det samme. Trollmenn gjør det også. Du kan si: “Jeg er en lærd mann. Jeg gjør både dit og dat.” Han bryr seg ikke om hvor lærd du er. Djevelen er også lærd.

§274. Men Han anerkjenner bare Tegnet. Dette er Bud¬skapet for denne timen! Dette er Budskapet for denne dagen! Dette er Budskapet for den-ne tid! Motta det i Jesu Kristi Navn! Ikke noen erstatning som djevelen kan gi deg på samme måten som en uekte kjærlighet som en mann har til en annen kvinne ved siden av sin egen kone, eller som en kvinne har for en annen mann, noe slikt er skammelig. Slikt er ikke ekte kjærlighet, men det er djevelen. Det er hans gjerninger. Det er noe som han har ruget ut istedenfor det ekte. Eller å drikke for å føle seg vel. “Jeg føler meg så nedfor; jeg går ut og får meg en dram, så glemmer jeg det hele.” Slikt er døden.

§276. Gud er din glede. Gud er din styrke. Å kjenne til Bud¬skapet; å kjenne Sannheten, det er nok for oss. Han er mitt alt. Alt jeg trenger, er i Ham. Det er vår styr¬ke. Min hjelp kommer fra Herren. Dere, kristne, se opp til Ham for deres glede. Se opp til Ham for deres styr¬ke, se opp til Ham for lykke. Han er min fred. Han er, min glede. Han er min kjærlig-het. Han er mitt liv. Det er Pakten, Tegnet på døren. Han er ikke ansvar-lig for en eneste person som ikke er under Blodet, uansett hvem det er. Og husk at hele familien var brakt sammen. Du kan si: “Min far er en predikant, min bror, min pas¬tor, min …. ” Det kan være sant, men hva med deg? Husk at de var ba¬re i sikkerhet hvis tegnet var der. Hvis en mann var inni huset og sønnen var på gaten, da var sønnen i fare. Da ville han omkomme, men hans far var i sikkerhet. Eller hvis sønnen var i huset og hans far var ute, da ville hans far omkomme. Bare tegnet gjel-der. ”Når Jeg ser Tegnet skal Jeg gå deg forbi.” Det er den eneste tingen.

§281. Du vil si: “Min sønn er en predikant.” Dere, mødre, kan si: “Jeg har den fineste gutten, eller den fineste jente som finnes. Jeg skal si deg at de er så kjekke! De er fylt med den Hellige Ånd, og slik en kjærlighet, de er så lydige, jeg har aldri sett maken.” Men hva med deg, mamma? §282. Du kan si: “Min mor er det snilleste menneske i verden. Jeg er viss på at hun går til Himmelen når hun dør, for hun har virkelig fått Tegnet, bror Branham.” Men hva med deg, unge dame? Hele familien må bli brakt under det.

§283. Er dere trette? Jeg skal avslutte om et øyeblikk. Jeg kunne ha slut-tet her og fortsatt i kveld, men hvis dere vil vente litt til, så skal jeg skynde meg. Jeg ønsker å plassere dette rett. Jeg tror det er best å ta det nå mens dere er under salvelsen.

§284. Det er bare når Tegnet blir vist frem! Da må hele famili¬en komme under dette Tegnet, Blodet. Pappa og mamma, jeg vet hvordan det føles. Jeg har selv barn, jeg må se til at de blir frelst. Jeg taler til meg selv i dag. Jeg har brødre, jeg har en søster, jeg har dem som jeg elsker. Jeg ønsker å se også dem frelst, men husk, uten at Tegnet blir vist, går de til grunne. Da finnes det ikke noen oppstandelse for dem. Det er sant. Da er de fortapt. Det er bare sikkerhet i Tegnet.

§285. Se på Josua, jeg skulle ønske vi hadde tid til å lese det, men dere kan notere det: Josva 2. Det handler om skjøgen Rahab, hun som var av hedensk ætt, men som var en troende. Å, jeg skulle ønske at klokka var bare ni nå! Jeg ville da ha gått gjennom det og latt dere se hvordan det var der den gangen. Leg merke til denne hedenske skjøgen. Hun var en troende. Hele hennes familie måtte stille seg un¬der denne skarlagenrøde tråd, dette tegn. De måtte alle holde seg under det, ellers ville de gå til grunne. De hadde hørt om Guds vrede, de hadde hørt om tegnene som ble framvist og om Guds mirakler som ble gjort iblant Hans folk, og de måtte motta det Hun måtte ta imot det. Guds ødeleggelses¬engel var i ferd med å komme. De visste det. Josva var denne engel. De sto for tur. Det samme i dag, enhver nasjon i verden står for tur for å motta Guds dom.

§289. Denne skjøgen hadde hørt det. “Troen kommer av å høre.” Hun sa: “Alle landets innbyggere forgår av angst for eder.” Og slik var det. Da speiderne kom, de som var utsendt for å treffe forberedelsene, viste hun dem ære, for hun ønsket, å bli frelst. Hun sa: “Jeg vet at deres Gud er den sanne Gud, og jeg har hørt hvor store ting Han har gjort. Jeg vet hva Han gjorde med Og, og jeg vet hva Han gjorde med de andre fol¬kene. Jeg ser at de som mottok Ham ble frelst, og de som ikke har mottatt Ham er blitt ødelagt. Og jeg øns¬ker å leve.” Her er det: ”Jeg ønsker å leve”

§291. Legg merke til at ¬man også i Jeriko hadde hørt hva Gud gjorde, men de ønsket ikke å motta advarselen. På samme måten finnes det ikke en denominasjon eller kirke i dette¬ 1andet som ikke har hørt hva Gud gjør. De vil ikke ta imot advarselen. Hans store makt og tegn er blitt gjort synlig ved det Han har gjort. Han lot dem gå rett gjennom det Røde Hav som om de gikk over tørt land. Han skapte ting, Han lot det komme fros¬ker, lus, lopper. Han skapte dem ved Sitt ord, gjennom Sin profet. Det var ingen hemmelighet. De visste det.

§294. Og Rahab sa: “Jeg har hørt om dette, og jeg ønsker ikke å gå til grunne sammen med disse van¬troende.” De visste at dommen måtte følge fordi alt var i den rette tilstand for det. Hun visste det. Så banet de en vei for henne så hun kunne unnslippe det. De an¬dre må ha trodd at deres egen store Jeriko denominasjon var i stand til å motstå Guds vrede. De-res egen store denominasjon. Det er hva mange tror i dag. “Å, slik gjør Gud helt sikkert ikke.” Det samme sa Satan til Eva: “Å, Gud gjør ikke det.” Men Han gjør det, fordi Han hadde sagt det, og det er Hans Ord.

§297. Han sa: “Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike”

Og: “Disse tegn skal følge dem som tror.” Og “Der¬på skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har inn¬byrdes kjærlighet.” Og så videre.

§298. Hva var det som skjedde? De var innesteng; “Ingen vekkelsesmø-ter her, takk!” “Vår denominasjon støtter ikke opp om slikt” “Vi vil ikke ha den slags greier hos oss.” “Jeg forbyr dere å gå på slike møter.” Jeri-ko, helt på linje med de fordømte!

§299. Men der må ha vært noen som hadde klart å komme seg inn med noen lydbånd til den forutbestemte ætten. De slapp inn i huset hennes og spilte noen lydbånd, og hun gjorde sitt hus til en kirke for Budskapet. Dere vet, slike finnes det fremdeles! Budskapet når fram til den forut-bestemte sæden uansett. Vi vet vel ikke på hvilken måte det kommer dit, men det gjør det nå i alle fall, slik at den rettferdige ikke skal omkom¬me med den urettferdige. Gud drar omsorg for det i dag. På en eller annen måte slipper Det inn. De vet ikke hvordan det skjer, selv om de ikke vil støtte det; men det finnes noe sæd der ute som er for¬utbestemt.

§301. Alle som kjenner litt til Bibelen, vet at denne skjøgen var forut-bestemt. Det var hun helt sik¬kert. Bibelen sier at hun ikke gikk til grunne sammen ned de vantro. Det stemmer. Hun trodde Budskapet for den tid, og Gud gav henne et tegn gjennom Sine budbærere. De sa: “Ta en skar-lagenrød tråd og bind det fast i vinduet som du firet oss ned igjennom. Og husk at hvis du ikke binder snoren i vinduet og lar den henge der, da anser vi oss løst fra vår ed. Hvis du ikke gjør det, da har vi intet ansvar. Å, du og du. ”Rahab, gå ut og fin fram til alle som er forutbestemt her; let dem fram som har det forutbestemte sæden. Hent, din far og mor. Vi er selv nettopp kommet ut av Egypt under dette soningstegnet, og vi vet at alt som ikke var under tegnet, gikk til grunne. Rahab, jeg gir deg et merke. Det er et tegn. Og jeg sier deg i Herrens navn dersom du framvi-ser dette (tråden), da kjenner Jeg til det. Jeg er kjent med ”bud¬bæreren.” Jeg kjenner vredens engel, Josua. Han er Guds ødeleggende budbærer. Jeg er kjent med ham, og han vet at der må være et tegn. Jeg forsikrer deg ved en ed (at du vil bli spart). Gud svor også at alle de som ikke var under tegnet ville omkomme, og de som var under det, skulle leve.

§303. I dag gjelder samme ed, samme tingen; ”Jeg vil ikke la dere gå til grunne sammen med dem som ikke tror Budskapet.” Hun hadde hørt om alle gjerningene som var blitt gjort, og hun trodde det. Men hun, og hen-nes far, noen brødre osv. var de eneste i hele byen som trodde. Ser dere hvor få de er? Bare en her og en der. En li¬ten familie vil komme ut fra en landsdel. Nå snakker vi om fakta! Det er som å se skyggen før du ser den virkelige tingen. Hvis du ser skyggen da vet du hva den virkelige tingen kommer til å ligne. Hans makt var blitt vist; nå sto dommen for døren. De måtte tro for å bli reddet.

§307. Og disse karene (speiderne) gikk inn der, disse ”budbærerne,” og de fant denne for¬utbestemte sæden som trodde. Hun brukte huset sitt som en kirke til å motta disse ”budbærerne.” De fikk ikke komme i de andres kirker! Nei! De vil ikke la deg få komme inn heller. De viser deg døren hvis du nevner noe. Hun fikk alle i byen som ville tro, under tegnet. Det er akkurat hva vi burde gjøre i dag. Hvis du øns¬ker noen av dine kjære frelst, da er det best at du får tak i dem, nå er tiden inne.

§310. Da Guds vrede gikk over denne store byen, var det tegnet som trygget hennes hus. Tegnet var på hennes hus da byen ble jevnet med jorden. Hvordan? Josva var Guds budbærer. Og Gud anerkjente Sin bud-bærers Budskap. Amen! Det ble bevist. De anerkjente Budskapet. Han anerkjen¬te Sin budbærers Budskap, og da byen styrtet sammen, var Ra-habs skarlagenrøde tråd på ”døren.” Alle de an¬dre gikk til grunne. Øde-leggelsesenglene ødela alt som var der i byen. Ikke en ting ble latt tilba-ke. Der var en som tok noe av sakene ut av denne ”denominasjon” og han omkom ved det. De tok alt og ødela det. “Forbannet for Her¬rens åsyn være den mann som tar seg fore å bygge opp igjen denne by Jeri-ko!” “Når han legger dens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn” osv. Gud forbannet den. Denne store byen som forkastet nådens og miskunnhetens Budskap og trodde at den var i trygghet …

§312. Mange mennesker tror i dag at de er trygge fordi de til¬hører en kirke. Bare ikke tro på slikt nonsens. Det er Blodet som skal være et Tegn for deg. Og nå er Ånden ditt Tegn, Livet som var i Blodet.

§314. Bare tenk på det: Det samme tegnet som de brukte i Egypt (rødt), det samme tegn på liv brukte Gud også i Jeriko som et symbol (rød tråd).

Josva, et fullkomment bilde på Jesus, var tro mot dette tegnet som hans budbærere hadde forkynt. Og da speider¬ne fortalte Josva om denne røde tråd, sa Josva: “Rør ikke det huset eller noe som er inni der. Det er for¬beholdt Herren.” Amen! Hun var en hedning, en skjøge, en gatepike, men hun hørte, hun trodde, og hun hengte tegnet i vinduet. Uansett hvor dypt du er falt i synd, eller hva du enn har gjort, det har ikke det minste med det å gjøre. Du mottar Tegnet, det er for deg. Hvis du føler i dit hjerte at noe drar, da er det for deg; bare du vil mot¬ta Tegnet.

§317. Josva, det betyr Jehova-frelser. Også Jesus betyr Frel¬ser. Josvas budbærere kom tilbake og sa: “Vi har adlydt dine befalinger. Vi fant en kvinne som trodde ”da vi spilte lydbåndene for henne!” Og vi fortalte at alle som ville gå under det røde tegnet, ville bli frelst. Nå har vi preket om det, Josva; vil du innestå for det?” Har jeg ikke sendt dere for å gjøre det? Amen!

§319. Og da byen begynte å skake, ble Rahabs hus ståen¬de. Da Josva gav signalet til å ødelegge hele byen, gikk de rett inn, mens Rahab og hennes folk og alle de¬res eiendommer, var inne i huset i trygg¬het. Amen. De holdt seg ganske enkelt der og behøvde ikke engang se ut gjennom vin-duet. De kunne lese Skriftene mens slaget var i gang. Hun holdt seg til dem og opp¬vartet hærens general, levde hederlig, kom til Betlehem, og de fikk tildelt sin arvelodd. Så brakte hun fram en berømt sønn (Boas), som igjen frambrakte en berømt sønn, så kom den neste osv. inntil den Store berømte Sønnen kom. Det gikk hele veien gjennom Boas, Obed, Isai, David. Det stemmer. Fordi skjøgen Rahab trodde budbæreren og mottok tegnet, ble hennes hus reddet. Ellers ville hun ha omkommet der hvor hun var.

§321. Hør nå nøye etter. Å, ser dere det? Alle som var under, Det i Egypt, ble frelst. Alle som var under Det i Jeriko ble frelst. Og alle som er under Det i dag, skal bli frelst. Dette blødende lammet var et bilde på Jesus Kristus. Det står i Hebr. 13, 10-20. Jeg har ikke tid til å lese det. Skriv det ned. Jeg var i ferd med å lese det. Det er kalt ”Det evig pakt.” Jesu Kristi Blod er kalt ”det evig pakt.”

§323. Hvorfor ble det ikke kalt for en pakt som aldri tar slutt? Fordi det ikke skulle vare for alltid. Når vi er forløst fra jorden da er alt over. Det er en ”evig”, pakt som betyr at det er for et bestemt tidsrom. (altså: Ikke evig som vi forstår det på norsk), og det kommer aldri en annen pakt mer. Det blir aldri en annen pakt mer. Når tiden er ute trenger vi ingen pakt lenger. Men inntil da trenger vi Pakten.

§324. Bare husk at Hebr. 13:10-20 forteller oss om denne pakten, Guds Blods paktsløfte, som frigjorde oss fra synd. Amen! Det er ingen synd i Ham. Ingen synd, intet ego, ikke noe kjødelig. Tilber Ham, og vis fram Hans lovede kraft! Guds Blodforpliktede, Tegnforpliktede, pakts folk har Jesu Kristi Ånd her inne, “Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjer¬ninger jeg gjør,” disse viser fram pakten. Skjønner?

§326. Det Nye Testamente. Testament betyr ”pakt.” Det stemmer, ikke sant bror Vayle? Testament betyr pakt. Det Nye Testamente betyr, ”Den Nye Pakt.” Det Gamle Tes¬tamente er den gamle pakten med lammet; li-vet av det kunne ikke komme inn i den troende. Det Nye Testament var Guds Lam, og Hans Liv kommer tilbake i oss. Blodets Liv. Skjønner. I det Nye Testament er Blod Liv., skjønner? Livet kommer fra Lammets Blod, som betyr Det Nye Testamentet, den nye pakt.

§327. Etter de dager vil Jeg skrive Min Lov på deres hjertets kjøttavler. Ikke på steintavlene, og blod av et lam, da du måtte si: ”Ja, jeg har blodet her, men hva gjør det?” Men på deres hjertets tavler, skjønner? En Ånds pakt skal jeg opprette med folket.

§328. Og Det framviser Hans makt. Joh. 14,12 sier: “Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør.” Det Nye Testamente, en ny Pakt, nytt Liv. Det viser oss at Jesus har oppfylt alt det som Gud krevde for oss, for å gjøre oss til sanne Guds sønner og døtre under Blo-det hvor det ikke finnes fordømmelse mer.

§330. Ro¬merne 8,1 sier: “Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke vandrer etter kjødet men etter Ånden;” Her står ikke; ”for dem som tror på,” men, for dem som er i Kristus Jesus. “De ord som jeg har talt til eder, er ånd og liv.” Skjønner? Å, jeg kunne ta et emne ut fra det og tale noen timer over det, men vi hopper over dette. §331. Det er ingen fordømmelse nå mer, vi er fri fra synd, fri fra verdsli-ge bekymringer. Hvorfor ingen fordømmel¬se? De er ved en Ånd døpt inn i ett Legeme. Du er under Lammets Blod, og Himmelens Gud har mottatt deg. Hans Liv er inne i deg, og dere er sønner og døtre av Gud. Din ka-rakter er Guds karakter. Hvordan? En liten svek¬ling? Nei, Gud er en dommens Gud. Han er en Gud som viser oss til rette. Det må være i overensstemmelse. Noen annen karakter kan ikke virke noe. Det er den slags karakter du er, fordi du er din Fars karakter.

§333. Pass på! Livet ble tatt først, for å få blodet, skjønner? Livet selv ble tatt. Livet som ble tatt får å få tak i blodet. Blodet ble tatt i bruk, men livet kunne ikke komme inn i mennesket fordi det var et dyrs liv.

§344. Men nå var det istedenfor et vanlig menneskelig vesen, et super, super, super menneskelig Vesen. Og det gjør oss, nå ikke bare mennes-kelige vesener, men til sønner og døtre av Gud på grunn av det super, super, super Liv som var i Ham, og Det kommer over deg og forandrer deg fra en verdslig synder, fra en denominasjons kirkegjenger til en ny-født kristen, fylt med Ånden, og Guds Liv stråler ut fra deg som gnistene fra ambolten. Mens du vandrer fylt med iboende kraft, kjær¬lighet, sakt-modighet, blidhet, og den Hellige Ånd taler gjennom deg. Å du og du! Her har du det. Hvordan skjer det? Du lytter til Bud¬skapet, gir akt på Ildstøtten, og du har den salige visshet: jeg er gått over fra døden til Li-vet. Derfor er det ingen fordømmelse lenger.

§335. dersom vårt hjer¬te ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud … Men hvis det er synd i vårt hjerte, da fordømmer det oss, og da er det bedre at du ikke begynner i det hele tatt. Du må være fri fra synd, og den eneste måten du kan bli fri fra synd på er å komme til Ham. Kristus er det eneste som dekker over synden.

§336. Husk, Paktsblodet. Paktsblodet blir ikke gjenkjent uten Tegnet. Du blir ikke. Du kan ikke. Du kan si: ”Vel jeg er blitt renset/helliggjort fra visse ting,” men det er ikke Tegnet. Kristi Ånd over (eller inni.) deg, er Tegnet. Tror det.

§337. Se, Ordet garantere oss et løfte, jeg har skrevet opp alle disse teks-tene, og det synes som jeg kunne preke hele dagen over alt dette. Ordet gir oss en garanti om et løfte fordi Ordet er et løftet i seg selv, og Ordet er Gud, og det hører oss til. Vi blir Ordet, og Ordet blir oss. “Dersom I blir i mig og mine ord blir i eder, da bed om hva I vil, og, I skal få det.” Da blir det en eneste stor familie. Skjønner? Det gir oss sikkerhet. Hvor-for? Fordi det er en del av oss. Det blir en del av oss. For en tekst! Det overbeviser oss om et løfte.

§338. Tegnet er et tegn på at kjøpet er gjort og godtatt. Du kan ikke få noen jern¬banebillett før du har betalt prisen. Og den eneste måten du kan betale prisen på? er: betal den! Det stemmer. Hva for noe? Bare betal, det er det hele. Bare tro, aksepter det. Fullstendig lydighet ti1 hele Ordet fra Gud gir deg rett til Tegnet. Full lydighet. Ikke bare delvis, så langt som din denominasjon går, men hele Ordet. Fullstendig lydighet til Ordet som er Kristus, bringer deg inn i Kristus.

§339. Hva om du var helt inne, men føttene dine hengende utenfor? Hva om du var inne, men hendene dine hengende utenfor? Hva om vi nesten er helt inne, men hjertet henger utenfor slik at hjertet fremdeles er i ver-den? Slikt gjør vi ikke.

§340. Total, fullstendig lydighet gjør deg og Ordet til ett. Du tror Det, hvert eneste Ord. Og hele Ordet er in i deg, da kan du bare vente og se, Det begynner å virke gjennom deg.

§341. Da går du ikke lenger sammen med slike som lever som de vil. Du er en kristen! Det er det samme hva andre sier, det vil ikke berøre deg, du er i Kristus. Du er så trygg som du kan bli.

§342. Når døden banker på døren, da får den ikke fatt i deg i det hele tatt. Hvorfor ikke? Fordi du trer ut herifra og inn dit.

§343. Alder¬dom betyr ingenting. Du er gått forbi det som heter alder-dom, du er inne i Evigheten fordi du er i Ham. Han er Evig. Det betyr ingenting om du enten er ung, gammel, middelaldrende eller hva du er. Om du er pen, stygg, liten, tjukk, det gjør ingenting.

§344. Da går du ikke omkring alle de andre ting¬ene. Du er kommet deg vek fra det. Du er død, ditt liv er skjult i Gud gjennom Kristus. Du er for-seglet med den Heldige Ånd, og du vandrer i Kristus. Det eneste du ser er Kristus. Det er det hele. Det er ikke noe annet du lengter etter. Ikke til å undres over at vi synger:

La min vei være kjærlighet, hver dag;

Mens jeg vandrer sammen med den Himmelske Duen.

La meg alltid gå med en sang og et smil;

La min vei være kjærlighet, hver dag.

§345. La meg være en bror. La meg leve som et eksempel som Kristus sa at en mann skulle være. La meg være en bror for en bror, la meg være en bror for en søster. La meg være en Herrens tjener for Herrens tjenere, la meg være et eksemplenes eksempel. La meg få vise verden at dette Ord er Kristus. Og den eneste måten jeg kan gjøre det på, er å komme inn i Ham, fordi jeg ikke kan gjøre det av meg selv, og dere kan ikke gjøre det. Men ved at jeg og Ordet blir ett, lever Ordet synlig gjennom meg. Når Han har fatt full kontroll over dere, slik at dere kan leve ut hele Or-det, da er dere et vandrende brev som er skrevet av Kristus, for å leve ut ethvert Ord.

§346. Om Han kommer på denne måten: ”Jeg ønsker å gjøre dette,” og dere sier: ”Nei, nei, jeg tror ikke det,” da er dere ikke i Ordet enda.

§347. Nå vær helt på vakt nu: Fullstendig lydighet til hele Guds Ord gir oss retten på Tegnet. Og når vi ber, da må vi presentere Tegnet sammen med vår bønn.

§348. For hvis du sier: “Jeg ber, Herre, men i grunnen så har jeg ik¬ke … ” Det gjør du bare ikke. Da kan du like så godt bare stoppe. Få Tegnet først, fordi det er bare Tegnet Han anerkjenner. Skjønner?

§349. Når vi ber, da må vi har tegnet. ”Herre jeg har lydt Deg i alt. Jeg har omvendt meg, fra mine syn¬der. Jeg kjenner at Du har tilgitt meg. Jeg har blitt døpt i Jesu Kristi navn; den Hellige Ånd er over meg. Nå trenger jeg ”dette” til Din ære. Herre, jeg ber om det. Og nå er det mitt.” Da er det noe som blir forankret her inne! Det er tingen. Da er det hele over, og det er en avgjort sak. “Jeg ber om dette. Jeg ber om å få det. Jeg trenger det. Jeg ønsker å ha det til Din ære.” Skjønner? Vel det er det hele. Da gir Han deg det, og du vet at det er ditt. Det er slik det er når det gjelder våre barn osv. Vi bruker Blodet. Vi tror det, og det er det hele.

§350. Hva gjør Han da? Når du kan presentere Tegnet sammen med din bønn, da viser det seg at du er kommet fram til fullstendig lydighet til hele Guds Ord. Når du har fått Tegnet, viser det at du adlød hvert ord, og da er du og Ordet ett. Du bare ber om tingen som du er. Skjønner?

§351. Hvis jeg sier til denne: “Hånd, du adlyder meg og gi meg dette lommetørkleet.” Da gjør den det. Hånden adlyder meg. Hvorfor? Den er en del av meg.

§352. Når så du og Ordet blir ett, da hører hvert løfte deg til. Ære være Gud! Hvert et løfte er ditt. Det adlyder deg. Men du er på vakt for hva du vil gjøre. Du stikker ikke din hånd i ilden bare for å se om du kan gjøre det. Nei, nei. Men hvis det er noe inni ilden som jeg må ta ut, da vil den adlyde meg. Det stemmer. Du er forsiktig med hva du gjør.

§353. Det er grunnen til at den Hellige Ånd virker så sparsom¬melig. Dere skjønner hva jeg mener. Fordi en ekte Gods tjener gjør seg ikke viktig med Det; han lager ikke noen forestilling.

§354. Når vi ber, da viser vi fram Tegnet, og det beviser at vi har vært lydige.

§355. Paulus forteller oss at ”Blodet taler.” Nå vet vi jo alle at selve blo-det ikke kan snakke. Det er en kjemisk sammensetning. Er det riktig? Hvor mange av dere vet at blod taler? Om dere ønsker å skrive det ned, 1. Mosebok 4:10. Gud sa: “Hva med din bror?” Han sa: ”Hans blod ta-ler til meg fra jorden.” Amen. Er det riktig? Hans Blod taler. Halleluja! Gud sa: “Hva med ham?” Kain sa: ”Er jeg min brors vokter?”

§356. Gud sa: “Hans blod klager høylytt. Hans blod er et høy lytt klage.”

Det er et tegn. Det var et tegn på at han var blitt slått i hjel. Og hans blod ropte ut imot ham.

§357. Hvis du har fått det som står i 1. Mos. 4:10, da kan du lese: 1. Hebr. 12:24, som taler om Jesu Blod som taler bedre enn Abels blod.

§358. Se, Abel var en rettferdig mann. Han døde; han døde som en uskyldig menneske fordi han var i veien. Han var i veien, fordi han sto ved den sanne åpenbaring. Det ropte ut. Abels rettferdige blod ropte ut mot Kain.

§359. Men Jesu Kristi Blod ikke bare ropte ut, men Det kjøpte oss tilba-ke. Amen. Det taler bedre. Det gjør oss til sønner og døtre. Det skjuler oss for Guds vrede. Abels blod kunne ikke skjule Kain, men det kan Jesu Blod. Amen.

§360. Så, Kain kommer fram i dag også, om du har vært en forfølger av Ordet ved å si: “Miraklenes tid er forbi. Disse ting er bare nonsens.”

§361. Det roper ut, skjønner du? Jesu Blod roper ut at Han har tilgitt oss ved Det, hvis du bare vil akseptere Det. Jeg skulle ønske at vi kunne gå litt videre med det: ”Blodet som taler bedre.”

§362. Tro for sikkerhet. Anvend så Tegnet, skjønner. Her er det du øns-ker å tro: Du ønsker sikkerhet for deg selv. Så tar du imot sikkerhet i tro, deretter bruker du Tegnet på hele familien. Du sier: ”Hvordan kan jeg gjøre det?” ”Du må kreve det! Hvis det virker for deg, da b1ir du og Or-det ett. Amen! Amen! Skjønner? Du skjønner, Det virker for dere begge to. Du og Ordet er ett, anvend Det så for dine barn, anvend Det for dem du elsker.

§363. Slik som Rahab gjorde. Hun anvendte tegnet for sin far; hun an-vendte det for sin mor; hun anvendte det for sine brødre og søstrer og fikk dem inn alle sammen inn.

§364. Bruk Det, og si: “Herre, nå kommer jeg for å få tak i min sønn. Nå kommer jeg for å få tak min datter. Jeg krever henne av deg. Satan, slipp taket på henne. Jeg kommer etter henne; jeg bruker mitt Tegn, Den Hel-lige Ånd, som bor i meg, ta Du min datter der borte. Jeg går til henne nå med Din salvelse over meg!” Han vil gjøre det. Amen.

§365. Det er hva de gjorde i Egypt. Det er hva de gjorde i Jeriko.

§366. Hvis dere Ønsker å lese om et tilfelle til: Apgj. 16:31. Der sa Pau-lus til fangevokteren: ”Tro! Jeg er budbærer for denne tidsalder.” Tro på den Herre Jesus Kristus, og du og ditt hus skal bli frelst. Stemmer det? Ha tro for ditt hus. Bring dem alle under. Nå har du sett himmelens Gud gjøre et mirakel. Det er før dommen. Tror du det? ”Ja, hva kan jeg gjøre?”

§367. Han sa: ”Stå opp og la deg døpe!” Paulus tok ham utenfor og døpte ham, og sa: “Tro nu på den Herre Jesus Kristus, og du og ditt hus skal bli frels!”

§368. Tro hva? Tro Herren Jesus Kristus for ditt hus. Anvend Tegnet på ditt hus.

§369. Hva gjør du så når du anvender det på ditt hus? Kast alt søppel ut av døren. Ta alle de korte skjørtene, spillekortene, sigarettene, fjernsyn og hva mer, og spark det ut døren, når du anvender Tegnet. Jeg tåler det ikke. Få alt vekk. Alle dansekvelder og fester, all rocken roll, vulgære tidskrift¬er, og alt dette som er av verden, spark det ut av dør¬en, og si: “Stedet her skal gjøres rent!”

§370. Slik som Jakob gjorde. Han sa til sin kone og alle de andre: “Vask klærne deres, osv. Ta bort de gudene der.” Amen.

§371. Vet dere hva Josva sa før de gikk over elva? “Hellige eder! For i morgen vil Herren gjøre underfulle ting iblant eder.” Amen. Han gjorde seg rede. De anbrakte tegnet. Amen. Slik var det.

§372. Gjør deg rede. Anvend Det. Tro det. Rensk opp. La dine barn, la din familie, la de du er glad i se Det i deg. Det kommer ikke til å slå feil.

§373. Så anvend Tegnet i bønn med overveielse, med tro. An¬vend Det med en slik kjærlighet osv., inntil du vet du at det kommer til å skje. Det er det hele. Anvend det i tillit med tro på at det kommer til å hjelpe. Når du snakker til dette barnet, når du snakker til din mann, til din kone, til den du er glad i, tro at det kommer til å ha sin virkning. Hold fast ved dit standpunkt og si: “Herre, jeg har gjort krav på dem, de er mine. Jeg skal ha dem for Deg.”

§374. Ta Det i bruk, skap denne, atmosfæren rundt deg, så de komm¬er rett inn i Det. Skjønner? Å du og du, når du har fått Tegnet, da skaper du en ånd rundt deg, en kraft, slik at folk kan se på din vandel at du er en Kristen. Da elsker de deg og hører når du sier noe til dem. De tror ditt ord og hol¬der seg til det du sier. Slik er det.

§375. Anvend Tegnet; vandre så med Det. Gjør krav på ditt hus. Du må gjøre det nå. Det er kveld. Nå har dere hørt på i lengre tid, og nå er det kveld. Nå er tiden inne til å anvende det. Guds vrede kommer en av disse dager til å slå ned, og da kan det være for sent. Anvend Tegnet i fortro-lighet.

§376. Om du ønsker å lese det, les det her. Skriftstedet som jeg har skre-vet ned her er i *Ef. 2:12. Når du leser det da står der: “At vi ikke tjener døde gjerninger, men vi tjener en levende Gud med levende gjerninger.”

*I Bibelen står:

Ef 2,10 For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem.

Amen. Å du og du. Vi tjener ikke med døde gjerninger, men vi tjener den levende Gud med levende gjerninger. Amen. Tror dere på levende tegn? Dere kan også notere Hebr. 9:11-14. Levende tegn og levende gjerninger. Anvend det. Heb. 9:13f

13 For om blodet av okser og bukker og asken av en kvige helliger til kjødets renhet når det blir stenket på de urene,

14 hvor mye mer skal ikke da Kristi blod, Han som ved en evig Ånd bar Seg Selv fram uten lyte for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjer-ninger så dere kan tjene den levende Gud?

§377. Ikke døde trosbekjennelser: “Jeg skal ta sønnen min med til kirken og få ham til å skrive seg inn”

§378. En fin kristen, som er en god venn av meg og en gammel kamerat, kom hit og ble døpt. Da sa hans mor: “Jeg skulle ønske du hadde gått til en større kirke hvis du hadde tenkt å døpe deg!” Men han ville ikke ha døde trosbekjennelser og slikt.

§379. Vi tjener ikke med døde trosbekjennelser og vi tjener ikke døde guder. Vi tjener den levende Gud som utgjød ¬Sitt Blod der tilbake, og Tegnet er blitt anvend for oss, slik at vi også lever. Amen.

§380. Tjen ikke døde trosbekjennelser! De fornekter til og med slike ting som ”Tegnet.” Så sier de at miraklenes tid er forbi. At det ikke finnes noe slikt som dåpen i den Hellige Ånd. Hvorfor skulle man slutte seg til noe slikt? Gjør bare ikke det.

§381. Anvend Tegnet, og tjen så den levende Gud med levende gjernin¬ger, levende tegn. Tegn som: Å helbrede de syke oppreise de døde, for-utsier ting, taler i tunger, tydninger som hver gang er helt rette, profetisk tale, å si at noe vil skje, og tegn som vises i himmelen over og nede på jorden, tegn og under. Amen. Nøyaktig som Bibelen sa det ville komme til skje. Tjen den levende Gud. Anvend Tegnet.

§382. Gå ikke til disse menighetene, og slutt dere ikke til de gamle døde gjerninger og ting som det, fordi de ikke tror engang på slike ting som tegn, men vi som tror. Amen! Vet at det …. De sier: “Det finnes ikke noe slikt som et tegn. Å, det er nonsens. Det er bare galskap hva de snakker om. Men det finnes ikke noe slikt. Hva med kvinnene der borte, hvorfor kler de seg akkurat slik? Hva har nå deres hår å…?” Det har det. Bibelen sier det. “Hva har håret med det å gjøre?” Bibelen sier det.

§383. Det er hele forskjellen. ”Rør det ikke, gjøre ikke, smak ikke.” Han er Gud, skjønner? Det betyr noe.

§384. Nå tenker de at det er galskap, men vi som tror og kjen¬ner til Sannheten, vi vet at det dreier seg om Hans Levende Nærvær, fordi Det gjør de samme tingene som Han gjorde da Han var på jorden. Amen.

§385. Men de sier: “Å, de bare innbiller seg at de ser denne I1dstøtten.” Å, nei, Å, nei. Vi innbiller oss ikke noen ting.

§386. De tenkte det samme om Paulus også. Egypt tenkte¬ at Israel inn-bilte seg Det, men Det førte dem til det lovede land. Ja sir! Vi gjør ikke…

§387. Dere vet at Hebr. 13:8 sier: Jesus Kris¬tus er i går, i dag og til evig tid den samme. Det er ingen innbilning.

§388. Når jeg noterer disse Skriftstedene, vet jeg hvor Skriftstedene be-finner seg. Derfor finner jeg fram til dem med engang.

§389. Vet at det er Hans Levende Nærvær, fordi Han gjør det gjennom den samme Ånd. Hvis det blir ledet inn i en eller annen trosbekjen¬nelse eller denominasjon, da vil vi forstå med engang at det ikke kunne være fra Kristus. Stemmer det? Hvis jeg hadde ledet dere i en eller annen tros-bekjennelse eller slikt, da måtte jeg ha vært sendt fra en eller annen de-nominasjon. Men jeg bringer dere ikke en eller annen trosbekjennelse; jeg underviser dere ikke konfesjonslære. Jeg lærer dere Guds Ord, som er Jesu Kristi åpenbarte oppstandelses Kraft, ikke bare manifestert for meg, men for enhver som vil ta imot. Skjønner?

§390. Du er min bror. Jeg er ikke en stor person og du en liten. Vi er alle små personer i Gud. Vi er Hans små barn. Vi vet ingenting om det vi burde vite, men Han lar oss få vite det Han vil, og vi er takknemlig til Ham for de velsignelser av Ham som vi kjenner til. Jeg holder det ikke for meg selv, jeg ønsker å dele det med dere. Skjønner? Jeg ønsker dere in i Det, og jeg ønsker at dere skal ta imot dette Tegnet. Mange av dere, de fleste har allerede gjort det. Men dersom noen av dere ikke har gjort det ….

§391. Dere skjønner, jeg taler inn på lydband også. Jeg taler ikke bare til denne Menigheten, vi er vel alle kommet ut, antar jeg. Men det er kan-skje millioner som kommer til å høre lydbåndet. Det er en tjeneste. Noen slipper kan¬skje inn i Jeriko med et lydband, skjønner dere. Vi ønsker å nå denne forutbestemte sæden, før vreden bryter Løs.

§392. Vær klar over at det er den levende Guds Nærvær, som bevi¬ser at Gud har reist Ham opp i overensstemmelse med Sitt løftes Ord. “En nu en liten stund og verden ser mig ikke len¬ger. Jeriko, Egypt, dere ser meg ikke mer. Men likevel skal dere se Meg, fordi Jeg…” ”Jeg” er et person-lig pronomen som alltid henviser til den som taler. “Jeg skal være med dere, Jeg er Tegnet. Min oppstandelse er Tegnet. De gjerninger som Jeg gjør skal identifisere dere, skal identifisere Meg i dere.”

§393. Slik som det var i Lots dager, således skal det bli ved Menneske-sønnens Komme, når Aftentidens Budskapet går ut.

§394. For mot aftens tid skal det bli lys. Så omkring ved aftens tid skulle det bli lys. Lovet være Gud! Det får meg til å føle det som om jeg kunne løpe gjennom en hel skare og springe over en mur! “Mot aftens tid, da skal det bli lys.” Det er sant. Profeten sa det slik.

§395. Og: “Jeg skal være med eder alle dager inntil verdens ende” Jeg skal være med i den lutherske tidsalder; Jeg skal være med i Wesleys tidsal¬der; Jeg skal være med i pinsevekkelsens tidsalder. Men akkurat ved aftens tid skal det bli lys. Denomina¬sjonene vil dø hen, og da skal Tegnet anvendes. Alle disse som var oppriktige i hjertet ned gjennom menig¬hetstidene, kunne ikke bli fullkommengjort uten dere. Men i dere…

§396. Det er hodet som må gå for å ta foten; Det er hodet som må gå for å ta hånden, det er hodet som må gå for å ta hjertet. Det er hodet som må gå for å ta munnen. Skjønner? Skjønner, hodet må gå.

§397. Og vi er ved den tiden nå, hvor Tegnet ble anbrakt på den øverste dørkarmen og på dørstolpen. ”Og når Jeg ser Blodet som er et tegn, skal Jeg gå deg forbi.”

§398. Jeg skal gå fort nå, så fort som jeg kan. Det tar ca. fem til ti minut-ter, da er jeg ferdig.

§399. Det beviser at Gud oppreiste Ham fra de døde. Tror dere det? Han lever iblant oss i dag. Og denne ”Jeg” er Kristus, som er med oss. Det er fullendelse, som betyr: ”Verdens endelikt.” Ifølge Hans løfter: ”Er Jeg der til verdens ende.” Han lovet det. ”Og de gjerninger som Jeg gjør skal også dere gjøre.” For oss er det ikke noe nonsens. Det er Tegnet. Det er Teg¬net.

§400. Vi akseptere denne Hellige Blods Offer. Vi aksepter Hans Of¬ferblod. Han som gir oss Livet, Tegnet, et Segl på Hans løfte. Ef. 4:30 sier: “og gjør ikke Guds” blod? Nei. “gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl.” Som dere er i Pakt med. Dere har en avta-le. Dere har. Et Tegn, den Hellige Ånd skal være Seglet. Når noe er for-seglet på innsiden av et segl, da skal det ikke brytes. Dere kan ikke bryte Det. Ikke Guds Segl, nei. Skjønner? “Gjør ikke den Hellige Ånd sorg, Han som I har fått til innsegl til forløsningens dag,” når legemet er stått opp.

§401. Det er en sæd, et tegn på at sæden er blitt befruktet med, Evigva-rende Liv, *”Zoe” ”Mitt eget Liv,” og Jeg skal, reise det opp på den siste dag. Mens du da vandrer videre, har du den tillit at Kristi Liv er inne i deg, og at du er i Ham. Vi er alle døpt ved én Ånd i ett legeme og forseg-let med den Hellige Ånd iblant de troende, slik som her, inntil den dag da Jesus reiser oss opp. Å, du og du, gjør Tegnet synlig. Det er hva det betyr for oss. Vi forventer Livet fra Offeret, og da skjer det. Og Det vil gi oss Tegnet, som er Seglet inntil … Deltar med Dette. Hvor stort det er å få være med! Døpt ved en Ånd inn i dette ”mytiske” Legemet, Jesu Kristi mystiske Legeme.

*(”Zoe.” = Guds Liv. Evigvarende liv, uten begynnelse eller slutt. Ovs.)

§402. Se, den Hellige Ånd sa: “Du sier dette feil.” En dum¬rian som meg; men Han sa: ”Du sier dette feil.” Jeg trodde det var ”mytiske”, men det er mystisk. Jesu Kristi mystiske (hemmelighetsfulle) Legeme. Det er ikke akkurat noen doktergrad vi trenger, men vi trenger den Hellige Ånd. Det er Ham det kommer an på. Dette kan muligens ha støtt en eller an-nen lærd mann, men jeg håper at han i tilfelle forstår det på den rette må-ten. Det må ha vært for ett eller annet, ellers ville Han ikke ha sagt det. Han er her rett nå. Han er her rett på ta¬lerstolen. Han er der ute. Det er Ham! Skjønner? Å du og du.

§403. Og i Ham er ingen død. I Ham er ingen sorg. Han blir ikke trøtt, I Ham er ingen synd. I Ham er ingen sykdom. I Ham er ingen død. Og vi er i Ham. Hvis Satan prøver å legge noe på deg, som sykdom, da skal du bare ta ditt Tegn og ta Det i bruk! Ta ditt Tegn og anvend det, at du er en kjøpt og betalt eiendom av Jesus Kristus. Tegnet er beviset på at billetten er betalt. Hvis djevelen sier: “Når du dør, da går du for¬tapt,” da sier du: “Du tar feil! Jeg er en kjøpt og betalt eiendom. Jeg har Tegnet!” Hva er Tegnet?

§405. Han (djevelen) vet hva det er. Du behø¬ver ikke engang å spørre ham. Han vet hva det er. Hvis du skulle snakke med noen av disse predi-kantene, da ville de kanskje begynne å argumentere med deg. Men ikke Satan. Han vet bedre. Å, han fristet Jesus, to eller tre ganger men han tok feil! Satan vet hva du snakker om. Men bare vis ham dette Tegn, og han flyr fra deg. Fordi du er en forseglet eien¬dom. Han kan ikke bryte det opp for å få inn noe som ikke er rett. Du skal si: “Holdt dine hender borte fra meg. Jeg er forseglet!” Ja, du er en forseglet eiendom. Du er kjøpt og betalt. Hold Tegnet over din klippefaste tro på Hans løfte, og du kan bare se at han må forsvinne. “En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.” (Jak. 5,16). Ta Tegnet. Derfor har du fått det. Satan er der for å friste deg. Han var i Egypt for å friste.

§407. På samme måten med Rahab, da denne skjøgen hengte denne ulltråden ut gjennom vinduet, da var der sikkert noen av soldatene som flirte og drev ap med det, kan jeg tenke meg. “Se på denne rare kvinnen der. Hun er ikke helt i orden. Se hva hun har der, ha! Ha! Ha! Har dere hørt slikt? Forstander Jansen sa at slikt ikke finnes … ” Men det gjorde det, for Guds budbærer hadde brakt budskapet og bedt henne å gjøre det. Kan ikke dere tenke dere til at egypterne sa noe slikt som: “Se på denne fanatikergjengen som har blod på dø¬ren …” De må få seg en hel jobb med å vaske det bort igjen. Alle de store, fine husene, og så har de smurt blod på dem. Å, hva en forferdelig stank. Jeg vedder på at det blir forfer-delig om noen dager. Og så har det ikke noen mening. Vet du hvorfor? Fordi ”den og den” hellige fader sa det.”

§ 409. Men det har en mening for oss som tror. Husk bare på at det er din klippefaste tro, som du har fått i dette Ord. Du er ikke lenger slik som Eva. Du er ikke som disse tvilerne som har inngått et kompromiss med satan, men du holder deg til hvert Ord fra Gud. Eva sa: “Men Herren sa … ” Satan svarte: “Du skjønner at Gud vil ikke gjøre noe slikt med en person som er så fin som deg. Du er jo så nydelig!” Å, ja, Han gjør det; for Han sa det.

§411. “Men min far var en predikant, og jeg har vært predi¬kant.” Det kan ikke jeg noe for. Uten Tegnet er du fortapt. Vreden er over deg, hvis du ikke har Tegnet. Det er det hele. Han sa at Han ville gjøre det. Og da står det fast. ”Å, jeg tror at miraklenes dager er forbi … ” Men Han sa at de ikke er forbi: ”Jeg er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.” Og det er akkurat hva Han beviser. Vi kjenner til det, men ”de” tror ikke det. Men vi tror. Vi vet at det er Sannheten. Når vi er i Ham, blir vi en del av Ordet, og da tar vi Tegnet, Ånden, over Løftet: “Jeg er Herren, din lege.” Forbered deg nå på helbredelsesmøtet i kveld. (”Fortvilelse” Neste hef-tet) Ta Tegnet og hold det over Ordet, over din klippefaste tro på dette Ord og det får sykdommen til å forsvinne, for i Ham finnes det ikke slikt. Jeg skulle ønske jeg kunne vitne litt om noen av de tin¬gene som jeg har sett bare i de siste få ukene. Da kun¬ne jeg ha vitnet!

§417. Dere vet at Johannes sa at hvis alt Jesus gjorde skulle skrives opp, da ville ikke hele ver¬den romme de bøker som da måtte skrives. Om jeg bare skulle skrive alt det jeg har sett Ham gjøre i min egen virksomhet, kunne det ikke engang stables opp på denne plattformen her, hvis jeg skulle ha skre¬vet opp alle detaljene av det jeg har sett Han har gjort i min egen virksomhet. Han hadde større suksess i min tjeneste enn Han hadde i Sin egen tjeneste. Men husk nå på at det var Han som hadde suksess, ikke jeg! Det var ikke meg, men Han. Ære være Gud! Halleluja!

§419. Han hadde mer suksess i Jeffersonville enn Han hadde i Na¬saret. Det gjorde Han. Det var en dårlig by, på samme måten som Jeffersonvil-le, og Han kunne ikke gjøre mange undre der, men her gjorde Han det. Amen. Han kunne få et gjennombrudd her til slutt og fikk det gjort. Vel måtte Han kanskje la folk fra andre plasser få komme hit, men Han gjor-de det. Han hadde større suksess akkurat her enn i Kapernaum eller Na-saret. Han gjorde flere mirakler akkurat her i dette Tabernaklet enn Han gjorde under hele Sin virksomhet på jorden. Det er sant at Han gjorde det. Og hva med det som Han har gjort ellers verden over? Men det er hva Han gjorde. Jeg sa ikke at jeg gjor¬de det, for det var ikke meg. Jeg har bare elsket Ham og overgitt meg til Ham. Jeg sa hva Han sa, og den Hel¬lige Ånd vendte seg til folket, de trodde det Han sa, og da gjorde Han verket, det er det hele. Hvis Han kan få oss alle til å tro. Hva kunne Han ikke gjøre akkurat nå hvis Han kunne få oss alle til å tro? Da ville det ikke finnes en eneste svak person mer i lan¬det. Hvis Han kunne få enhver til å tro, da ville alt være over.

§422. Bare hold ditt Tegn over din faste tro på Hans løftes ord, og satan skal forsvinne. Gud gav verden en gang et annet tegn. Det var en regn¬bue. Husker dere? Han har alltid siden vært trofast mot dette tegnet. For Han gav det som et tegn, og i alle disse tusener av år har Han aldri sluttet å vise dette tegnet. Hvorfor? Han respekterer det. Han gav verden et tegn på at Han aldri ville ødelegge jorden med vann mer. Og siden den dag har Han stadig vist det. Det er noen elementer i luften som danner denne regnbu¬en. Når det regner og solen skinner, da blir den synlig. Solen får regnet til å fordampe, og så lar Han regnbuen komme fram for å bevise at det aldri vil kunne falle nok regn til å ødelegge jorden igjen. Det er Hans pakt; det er et tegn. Han sa: ”Det gir Jeg dere som et tegn.”

§425. Han respekterte Sitt tegn. Han respekterte Sitt tegn i Noahs dager. Og Han viser det fremdeles. Han respek¬terte Sitt tegn i Egypt. Han re-spekterte det i Jeriko. Han respekterer Det i dag. Han respekterer alltid Sine tegn når de blir vist. Han har elsket å vise dette tegnet gjennom alle disse tusener av år. Han glemmer det aldri. Han glemmer al¬dri Sitt tegn. Uansett hvor mye verden enn forandres, regnbuen er der fremdeles. Han respekterer tegnet. Det samme gjør Han nå; Han respekterer Sitt Tegn.

§427. Det er det samme hvor mye kirken forandrer seg, eller hvor mye den gjør ellers, så respekterer Gud fremdeles dette Tegn og bare Det. Det viser oss at Han aldri slutter med å stå bak Sine gjerninger, og det Han sier. Vi setter pris på det. Jeg gjør det.

§428. Han venter av oss at vi viser fram Hans Tegn med vår tro, til satan og alle hans vantroende kultuser. (grup¬per som følger en manns ideer) og denominasjoner, som bevis på at vi tror at Guds løfte er sant, og at Han skal gjøre det Han har lovet; det er Menigheten. Ikke noe rart at de ikke kommer noen vei; de kommer al¬dri lengre enn én eller annen denomina-sjon og formes til en gruppe oppussede, polerte mennesker, intellektuel¬le, lærde, som aldri kommer noen vei. For det eneste de viser er: “Jeg er en metodist.” “Jeg er en presbyterianer.” Det er det hele.

§430. Men troende tar imot Tegnet. Og det som Jesus begynte å gjøre i Galilea, fort¬setter Han å gjøre nå ved på ny å åpenbare den Hellige Ånds Tegn i Menigheten. For det var ikke ”apostlenes gjerninger,” men den Hellige Ånds gjerninger i apostle¬ne, og det var et Tegn.

§431. Det står om Peter og Johannes at de måtte gjemme de, siden de hadde vært med Jesus. Dette var etter at den vanføre mannen var blitt helbredet ved ”Den fagre porten.” Og de fikk vite at de var ulærde menn. Kan hende de brukte å si “eg”, “mi”, “ikkje” osv., og de visste vel ikke så mye om grammatikken, og heller ikke om de forskjel¬lige uttrykk i Skrif-ten, men de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus. Tegnet var synlig på dem fordi den samme Ånd som var i Ham før korsfestelsen, var i dem etter at Han var oppstanden. Amen!¬

§432. Dette får Ham til å være som det står i Hebr. 13:8: “Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.” Derfor vet vi at Han lever. Og hvordan vet vi at vi lever? Fordi Han lever. Og vi vet at vi lever fordi vi er lik Ham og er i Ham. Han sa: “Jeg lever og I skal leve.” ”… og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet.” Hvis vi dør i oss selv og blir levendegjort i Ham, da lever vi i all evighet. Når da Hans Liv er i oss, er det som med vert annet liv, det viser hva slags liv det er. Og vårt liv viser hva Han var. Og det gjør Ham i går, i dag og til evig tid den samme.

§433. Hvordan kan noen fornekte det? Ser ikke dere de døde gjerninger? La oss tjene den levende Gud ved Livets Pakt som ble gitt ved Jesu Kris-ti Blod. Mens vi nærmer oss avslutningen … Å vise Tegnet på Hans nåde og Hans kjærlighet. Nå, uten at dette Tegnet blir gjort synlig…

§434. Hva er et Tegn? Det er et bevis på at skylden er be¬talt; at den for-langte prisen er blitt betalt. Prisen for vår Frelse var døden, og det kunne bare Kristus be¬tale. Det kunne ikke en denominasjons ånd, heller ikke en paves ånd eller ånden til et eller annet menneske eller helgen; men Jesu Kristi Ånd i Menigheten er Teg¬net på at skylden er blitt betalt. Han har oppfylt alle, krav som Gud har stillet, og nå er Han og vi ett.

“På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder.” §435. Vis Tegnet, Beviset på Hans oppstandelse, som vitner om at Han var reist opp for vår rettferdiggjørelse, og at vi er oppreist med Ham. Og nå sitter vi med Kristus i det Himmelske Riket, i Tegnets fellesskap. Is-rael behøvde ikke å engstes da fortvilte skrik hørtes i gatene. Bare de var sikre på en ting: At blodet, Tegnet, var synlig.

§437. Det er det eneste vi må bekymre oss for, akkurat nå. Vi kommer til å få vanskeligheter, venner. Det blir ikke lenge før vi får dem. Dere vet det. Vær sikre på at dere viser Tegnet. Og Tegnet er den Hellige Ånd. “For ved en Ånd er vi alle døpt til ett Legeme og er blitt delaktig i Hans herlighet,” på vårt land, vårt hjem og gå så fremover til det Lovede Land.

§438. Elsker dere Ham? Tror dere Tegnet? Hvor mange vil si: “Å, bror Bran¬ham, be for meg at jeg må kunne komme under dette Teg¬net” … La oss bøye våre hoder:

Herre Jesus, Du som er den Herligeste. Da verden var i synd og ingen kunne hjelpe, viste Gud ved et bilde at det skulle komme et Tegn som ville ta bort synden. Det skulle ikke bare dekke over synden, men ta den bort. Og Jesus kom i den rette tid og utgjød Sitt Blod, gav Sitt eget liv, og gjorde soning for våre synder. Deret¬ter ble Han presentert i form av den Hellige Ånd, som nå er et Tegn som Menigheten må ha inntil Han kommer. For apostelen Peter sa at “løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.”

§440. Herre, ved Din nåde og hjelp gjør jeg krav på enhver som hører dette Budskap. Jeg krever dem for Gud. Jeg ber Deg om det, Herre, for dem som er her og for dem som kommer til å høre lydbåndet. Hvis det finnes en sæd, ett eller annet sted, som er forutbestemt, Herre, til å høre Ordet for denne siste tid, må de komme nå, stille og ydmyke og legge seg selv ned ved korset som et trofé til nåden fra Gud som har kalt dem. Må de da bli fylt med den Hellige Ånd og synliggjøre Tegnet av Jesu Kristi Liv i (kraften) av Hans oppstandelse, så lenge de skal være her på jorden. Gi oss det, Herre. Kanskje har jeg ikke sagt disse ordene på den rette må¬ten, Herre, og hvis det er slik, ber jeg om at den Hel¬lige Ånd må ta disse ordene og gi dem slik som de skulle, ha vært gitt, så menneskene kan forstå og motta det uten hat, og at de må vite at kjærligheten er rett-ledende. Og må de bli klar over at det er p.g.a. tiden vi lever i, Herrens nære gjenkomst og de store, røde blinklysene over hele jorden som for-teller at tiden er nær. Må folket motta den Hellige Ånd denne dag. Jeg ber om det, og la meg presentere dem til Deg i Jesu Kristi navn. La dette være et Tegn for oss så lenge vi lever, for Du har lovet at det skulle være slik. Det er lett å be om det fordi Du lovet at det skulle være slik, og jeg vet at det skal skje. Vi ber i Jesu navn. Amen.

La oss holde vårt hode bøyet et øyeblikk, og tro. Nå har jeg bedt for dere så godt som jeg kan, med opprik¬tighet og med alt som er i meg.

§444. Vet dere hva? Jeg er klar over at det er ved deres tiende og ofring-er at jeg lever. Det er ved deres hjelp til denne kirken at jeg kan ha noen å preke for. Det er deres kjærlighet, deres ”amen”, deres fellesskap, deres vennlige ord, som hjelper når jeg går i verden og reiser til de forskjel¬lige stater i dette landet. Det er deres ord som hjel¬per å bære ut Budskapet. Det er dere. Med Kristus er vi medarbeidere i dette arbeid. Vi er brødre og søstere, og Han er vår Konge. Hvor jeg er, skulle jeg ønske dere også var. Jeg reiser på kryss og på tvers gjennom landet for å tale noen ganger til dere. Jeg lengter etter å møte dere her søndags formiddag. Jeg er glad i dere, og det har jeg alltid vært. Av og til, må jeg tale riktig skarpt, men det er for å rettlede. Det er fordi jeg er glad i dere. Jeg vil ikke at dette skal gå dere forbi. Dere må ikke gjøre det. Bare ta imot det, stille og yd-mykt; la det gå dypt inn i hjertet. Si: “Herre Jesus, ta nå alt bort i meg som ikke behager Deg og hjelp meg å legge av meg all min stolthet og alt som ennå er av meg selv. All nonsens, all vantro som er i meg, jeg vraker det nå, Herre. Jeg sparker det rett og slett ut. Og la den kjærlige, Hel¬lige Ånd komme inn i meg, som en due fra Gud. Jeg vil leve evig, Herre, vil Du hjelpe meg nå? Gi meg det Gud.”

§446. Mens dere ber, skal vi synge lavt sammen: “Jeg elsker Ham”. Husk bare: Det kommer ved kjærlighet, for Han er kjærlighet. Imens skal jeg legge hendene på disse lommetørkler, slik at de kan få dem før det blir natt. Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, Fordi Han elsket meg først; Og be-talte min frelse, På Golgata treet. Gi deg over til Ham. Elsk Ham. Se hva Han har gjort for deg. Det er ved kjærlighet; kjærlighet leder oss til ly-dighet; kjærlighet leder oss til forlovelse, kjær¬lighet leder oss til ekte-skap, og vi er nå på vei til Lammets Bryllupsnattverd. Jeg hører min Frelser som kaller, at Han elsker meg også. Hvis du merker at noe riktig kjærlig kommer inn i deg, da er det er den Hellige Ånd.

S A N G

§449. Jeg løfter også mine hender opp, mens musikken spiller; hvis jeg har syndet, hvis jeg har gjort noe galt, betyr min hånd oppløfttet til Deg, Herre, at jeg angrer meg. Min hånd oppløfttet til Deg, Herre, betyr at jeg ikke ville gjøre det. Jeg vet at jeg skal dø, jeg må forlate denne verden i denne fysiske skikkelsen. Jeg ønsker å møte Deg. Min oppløftede hånd betyr: Ta den, Herre. Fyll meg med Ånden. Gi meg Tegnet på Din kjær-lighet i meg, den Hellige Ånd, som får meg til å leve et saktmodig og vennlig liv. La meg få leve det Liv som var i Kristus, at mitt hjerte må brenne for an¬dre slik at jeg nesten ikke kan hvile verken dag eller natt før jeg har nådd alle de jeg kan nå. Jeg vil være som de budbærerne i Jeriko; jeg vil gå til enhver per¬son jeg kan og se om jeg kan bringe dem inn un-der Blo¬dets Pakt, under Lammets Blod, for at de må få Tegnet. Blodet renser. Ånden er Tegnet på at Blodet er blitt mottatt. Ånden kan ikke komme før Blodet er blitt mottatt. Når Blodet er blitt mottatt, da blir Ån-den sendt til deg som et Tegn på at din tro på Blodet er anerkjent. Da er billetten din betalt. Da er alt over. Da er saken oppgjort. Du er en kristen. Du er en troende. Kristus er i deg, og du er i Kristus.

SANG

§452. Med hjertene bøyet framfor Gud nå, skal deres pastor, bror Nevil-le, avslutte møtet. Husk på helbredelsesmøtet i kveld. Kom tidlig. La oss begynne kl. 7, da kan jeg komme på plattformen k1.7.30. Er det i orden, bror? Så skal vi ha nattverd i kveld. Dere er inn¬budt. Hold dere til dette. La ikke dette Budskapet gå ifra deg. Husk: La aldri dette Bud¬skapet gå fra deg! Blodet skal være Tegnet på at Livet er gitt. ”Når Jeg ser Tegnet, skal Jeg gå deg forbi.” Den Hel¬lige Ånd er et Tegn på at Blodet er blitt mottatt i ditt hjerte. Hvis ikke det er blitt mottatt kommer ikke Teg¬net. Hvis dere forstår dette, si da: ”Amen.”

Blodet må først bli mottatt. Deretter kommer Tegnet. Det er Beviset på at gjenløsningens Blod er blitt mot¬tatt, og din reise er betalt.

Gud velsigne dere.