Et Budskap av William M. Branham
i
Shreveport, LA., den 29. november 1963.
§ 1. 001. La oss be. Himmelske Fader. Vi er Deg takknemmelig i kveld, at Du fortsatt er den store “Jeg Er”, og ikke “Jeg Var” eller “Skal Bli”. Du, vår Gud, er nytid, og Du er den samme i går, i dag, og til evig tid den uforan¬derlige Gud. Vi takker Deg fordi vi har dette privilegiet til å vite dette som er oss blitt åpenbart ved Den Hellige Ånd. Og Han har forseglet oss inne i Guds Kongerike sam¬men med Seg, ved Tegnet Som Han overlot til oss. Vi er så takknemmelige for Det. Velsign oss i kveld mens vi venter på Deg. I Jesu Navn vi ber. Amen. Vær så god, sitt.
§ 2. 002. Jeg må bare legge noen få av disse lommetørklær til side her bare… Vi skal be for de syke de kveldene som gjenstar, om Herren vil. Vi skal gjøre det. Imidlertid fortalte jeg Billy at han var litt for sen i kveld, og han rakk ikke å gi ut bønnekortene. Men allikevel tenkte vi at vi kunne gjøre det, kanskje mens jeg holdt på med å kalle frem til alteret, eller noe annet; vi kunne gjøre det.
§ 3. 003. Kjenner alle seg i fin form? Det er fint. Jeg er sannelig glad over å høre det. Nu tror jeg det er blitt kunngjort at Forretningsmennenes frokost er i mor¬gen. Jeg tror de har kunngjort tiden osv. La oss nu være forberedt på alt hva Herren vil vi skal gjøre. Vi er klar over at dette er kvelden hvor alt mulig kunne skje, så vi ønsker å være forberedt på det, og kvikt komme oss inn i Budskapet. Så i morgen får vi en riktig travel dag. Og søndag, da, på søndag formiddag tror jeg at jeg skal tale her når søndags¬skolen er slutt; søndag for¬middag, og også søndag kveld. Så dere er invitert til alle disse motene. Selvfølgelig, dersom du har en forplikt¬ende stilling et alter annet sted, at du skal være der, vel, vi vil selvfølgelig ikke at du holder deg borte fra den.
§ 6. 004. Jeg har en vielse til en eller annen tid enten i mor¬gen eller i overmorgen; søn¬dag formiddag, ja. Jeg må vie et par fra mitt tabernakel, og så forventer vi også å se dette. Og be nu for oss mens vi gjør oss umak med å lese, akkurat nu, noe av Guds Ord, og komme kvikt inn i Budskapet. De ville ha meg til å komme tidlig på grunn av alle de som står. Og så skal vi lese fra Esaias det 7. kapitel. Jeg ønsker å lese, og begynner med det 10. verset:
10. “Og Herren ble ved å tale til Akas og sa:
11. Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høye der oppe!
12. Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noget og ikke friste Herren.
13. Da sa han: Hør da, I av Davids hus! Er det eder for lite å trette mennesker siden I også tretter min Gud?
14. Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel.”
Dersom jeg skulle gi dette emnet en tittel, det som det skal tales en stund over i kveld, ifølge noen no¬tater jeg skrev her i etter¬middag, da vil jeg tale over emnet: Super Tegnet. Dere vet at dette er en super tid; alt er supert. Og vi ser forgrenete lyn på en overskyet nattehimmel som uten tvil meddeler at det kan være lys i mørket. Vi er klar over det.
§ 10. 005. Gud visste om enden fra begynnelsen av. Derfor kunne Han planlegge alle ting slik at det nettopp skulle tjene til Hans ære. Og det gir oss mot å vite at hva enn som skjer så er det Gud Som gjør alt. Klokken går bare helt nøyaktig riktig. Noen ganger blir vi utslitte, nevrose. Vi får hastverk. Vi tenker: “Å, vi må gjøre dette eller det der.” Men husk på at Guds klokke vil alltid være på minuttet. Alle disse tingene må nødvendigvis være på denne måten. Det må alt sammen skje etter Hans store vis¬dom, Hans forutvitenhet, fordi ved forutvitenhet kunne Han forutbestemme. Ikke ved Hans ønske, men ved Hans viten. Gud forutbestemmer ikke ut ifra Sitt ønske. Han er ikke villig til at noen skulle gå fortapt, men ved Hans forutvitenhet visste Han hvem som skulle godta det, og hvem som ikke ville. Derfor kan Han få alt til å virke i samsvar med Sitt store tids ur som tikker og går fordi Han kunne forutsi enden fra begynnelsen av. Og derfor visste Han at vi skulle leve i disse dager. Han visste at dette skulle bli vår dag. Han hadde Planer for denne dag. Han har hatt planer for hver eneste dag, og aldri har en av Hans planer noensinne sviktet. Han er alltid i tide.
§ 13. 006. Og dette er hva vi kaller en super tidsalder. Alt som du ser nu i disse dager må være supert ellers vil det ikke fenge dersom du ikke har noe supert fordi det er en super tidsalder. De har hatt sin tid, og den har de hatt. Nu har de fått en super tid på grunn av alt vi ser. Du kan ikke lenger gå ned til butikken på hjørnet og finne deg, slik som du pleide å gjøre det, en svær, rund ost som lå der. Og den måten de gamle hjørnebutik¬kene pleide å være på, om du fikk maten aldri så god, så ønsker enhver å gå til et stort, stilig “air condition” marked, kalt su¬permarked. De må gå dit, til og med om de betaler mer for maten sin. De vil heller gå til supermarkedet. Det er riktig, fordi det er supert. Ser du? Alle ønsker seg noe supert.
§ 15. 007. Og i dag kan du ikke ta deg en vanlig bil. Den gamle T-modellen ville blitt “overkjørt” der ute på gaten nu. De har en superbil nu. Ford måtte lage dem en superbil. Chevrolet måtte lage dem en superbil. Resten av dem, som forventer å være med i kappløpet, måtte lage en superbil. Alt er supert, supert, supert. Etter en stund kom vi til luftfartens tid. Nu hadde de propell fly. Da, for du visste av det, kom de med et jetfly. Og nu har de et superjetfly. Ser du, det må være noe som er supert. Dersom det ikke er det, er det ikke tidsmessig. Alt i denne tids¬alderen må være supert.
§ 17. 008. Vi pleide å ha de gamle landeveiene som vi pleide å reise på. Nu har vi fått superveier. Der må være fire eller fem filer i en retning, og fire eller fem filer i motsatt retning ellers blir du kjørt ned. Ser du? Du blir nødt til å ha det fordi dette er tiden for det som er supert, supertiden. Alt er på superplanet. Vi tror til og med at vi har supermennesker, eller, noen mennesker tror at de er super, og de forsøker å handle på den måten, uan¬sett. En super menneskerase. En menneskerase ønsker å herske over andre. Superkirker, kirkesamfunn i superstil, alt ender opp i det supre. Dersom det ikke er supert, vel-, da er det ikke noe.
§ 20. 009. Jeg tror til og med at kvin¬nene får den moderne tidens superklær. De gammeldags’ skoene hadde skikkelig lær. Du kjøpte dem for omtrent 3 dollar paret. Den beste sor¬ten hadde mer lær enn et dusin har i dag som du be¬taler 25 dollar for. Men det må være super¬sorten, vet du, med heler slik som dette, og uten ta. Men det er supert. Du skjønner, det er tingen. Du må nesten ha super¬former for å gå i dem, ser du. Det er riktig. Alt er blitt vanvittig for meg, ser du, men det er tiden for det som er supert. Det er en super tid.
§ 21. 010. Alle disse tegnene er merket på et andelig mørke. Alle disse tingene som vi ser, skjer i det supre, supre, supre. Om vi bare visste! Vi har hastverk. Vi er nødt til å nå frem dit, og hva gjør vi når vi kommer der? Vi pleide å gå hjem fra arbeid. Normalt sett måtte barna gå til skolen, men nu har de en buss som kom¬mer og henter dem ved døren, og bringer dem frem og tilbake til skolen, og så betale en halv million dollar for en gymnastikksal for å gi dem litt mosjon ellers dør de. Vel, de pleide å få det ved å gå til skolen. Supertid! Nu, er ikke det riktig? Til og med menighetene må ha. De har ikke nok aktivi¬tet seg imellom. De må ha et rom hvor de alle sammen kan leke, og hoppe opp og ned. Det pleide å være Ånden som fikk dem til å gjøre det, men nu må de komme seg dit. Det blir på en måte en supertid. Du ser, det leder alt sam¬men til et andelig mørke, en sterk tid, som vi lever i.
§ 22. 011. Du vet, Hans folk, Guds folk i Bibelen er alltid blitt advart av Gud til å se etter tidens tegn. Jesus, da Han var på jorden, sa Han til Fariseerne på Sin tid: “Dere blinde Fariseere. Dere går ut om kvelden og ser, og dere ser at himmelen er klar og rød.” Han sa: “I morgen, vil dere si, skal det bli en fin dag.” Og Han sa: “Så går dere ut, og det ser mørkt og tru¬ende ut; da, i morgen, vil det bli dårlig vær.” Han sa: “Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde.” Han sa: “Dersom I hadde kjent Meg, skulle I ha kjent Min dag. Dersom I hadde kjent Moses,” sa Han, “ville I ha kjent Meg fordi Moses skrev om Meg.”
§ 23. 012. På annen måte, som jeg har sagt, skulle de ha visst at Skriften, som absolutt var nødt til å oppfylles på den dag, var i ferd med å gå i oppfyllelse, og de visste det ikke. De hadde festet sine blikk så meget på sine tradisjoner og ting ellers inntil de ikke kunne se selve Skriften idet Den ble åpenb¬art fremfor dem. Jeg ville sammenligne denne menighetstiden med den der, at, til og med noen ganger iblant fine mennesker, mis¬lykkes de i å se det. De går bare sin vei. Og ærlig talt, det ville ta motet fra meg om jeg ikke visste hva Jesus sa hva Han gjorde med det, at: “Intet menneske kan komme unntatt Min Fader drager ham, …” og, “alle dem som Faderen har gitt Meg, vil komme.” De vil aldri bli i stand til å se Det. Han sa: “Vel talte Esaias om eder og sa: I har øyner, og kan ikke se; orer og kan ikke høre.” Det er et sørgelig syn, men det er måten de var på.
§ 25. 013. Og nu finner vi så å si at den samme tingen eksisterer i dag når vi vet at vi lever i en time av tett mørke skal dekke jorden og men¬neskene. Og vi finner at alle disse supertidens moderne presta¬sjoner osv., som vi lever i, er bare tegnet på tett mørke på det andelige område. Vi er i Laodikea menighets¬tid hvor de er bare lunken. De kunne gå til kirke, og det gjør folk, og det synes som om de har en iver etter å gå til kirke, men å vite noen ting om Ånden, tiden som de lever i, da er noen av dem så blinde som de kan bli angående de tingene. Uansett hva Gud ville gjøre, og hvor godt det ville bli bevist ved Hans Ord, frem¬deles kan de bare ikke se det. Jeg undres på om det ikke er nesten akkurat det som Han sa: “Vi har øyner, men vi kan ikke se.” Vi burde se oss omkring, og se at alle disse tingene som skjer er et tegn på at enden er for hånden fordi dette er de tingene som var forutsagt skulle være på den tiden.
§ 26. 014. Jeg ønsker at dere skal legge merke til Guds Ords uforanderlige sammenheng og Hans gjerninger. Han for¬andrer aldri Sitt program, ser du. Han forandrer aldri Sine veier. Akkurat så full¬kommen er Skriften i full¬kommen uavbrutt sammen¬heng. Alt hva Gud gjør er i uavbrutt sammenheng med det som Han har gjort. Ikke sant? Og det som Han gjorde først, betyr at andre gangen vil Han gjøre det på samme mate. Og bare for å bevise det for dere har Han laget lover for jorden. Og Han har bestandig gitt Sitt folk et tegn for hendelsen inn¬treffer. Nu har Han alltid gjort det, og Han vil alltid gjøre det, fordi Han er den u¬foranderlige Gud. “Jeg Er Gud,” sa Han, “Jeg forandres ikke.” På den måten Han i begyn¬nelsen fastsetter Sitt pro¬gram, det er måten det er på i hver menighetstid. Han forandrer det aldri.
§ 28. 015. Når Han satte jorden til å rotere på et 24 timers grunnlag kunne vi ha sommertid, og alle slags tider, men det forandrer aldri jordens om¬dreining. Hun gjør en hel omdreining, går helt rundt, hver 24. time, og forandrer aldri årstiden. Gud har vår, sommer, vin¬ter, helt nøyaktig som det alltid har vært. Det var måten Han gjorde det på først, det er måten Han gjør det på hver gang. Den uavbrutte sammenhengen av Hans lover, og av Hans Ord, og av Hans gjerninger, hvordan det alt sammen bare går fullkomment over i hver¬andre! Derfor, om vi kunne se det som var, kan vi vite det som er, og det som skal bli. Du kan basere dine tan¬ker på det fordi Skriften sier: “Han er den samme i går, i dag, og til evig tid.”
§ 30. 016. Merk dere at før våren kommer, gi da akt på noen av Hans lover. “Når dere ser trærne skyter knopper,” sa Han, “vet dere at sommeren er nær.” Våren er et tegn på inn¬ledningen til sommeren som kommer. Det er en Lov. Det skjer alltid på den måten. Dere har ingen som¬mer, og så, omtrent på den tiden det blir vinter, da spretter løvet ut. Nei, dere får bladene først fordi det er en innledning på Hans naturlover at våren kommer. Det slår aldri feil. Når dere ser trærne begyn¬ner å mykne rundt barken, og de små knoppene begyn¬ner å skyte ut, vet dere at det er et tegn på at våren er her, er på vei inn.
§ 31. 017. Når dere ut på ettersom¬meren ser, før vi har frost med mer, at løvet faller fra trærne, sier dere: “Vel, høsten er nær.” Hvordan vet dere det? Fordi løvet faller. Naturen gjør seg klar for det. Hvert år er det, det samme. Han gir oss også et tegn når det blir værforandring. Dere kan gå ut og iaktta det, slik Han sa det: “Når dere ser at himmelen er rød og mørk, vil det i morgen bli dårlig vær.” Og Han forandrer det aldri. Han varsler oss alltid. Du kan “ta og føle på” at luften begynner å bli fuktig lang tid i forveien, før stormen, og se hvordan hele naturen er innstilt på det. Det er et tegn.
§ 33. 018. Som jeg ofte har sagt: “Hvis der ikke var noen Bibel, ville jeg vite at der var en Gud bare ved å iaktta den måten naturen arbeider på. Det er Hans Lover. De er alle i uavbrutt sammenheng med hverandre. Hans Ord er i uavbrutt sammenheng, Det kan ikke slå feil. Hans tegn er i uavbrutt sammen¬heng med tiden. Tegnene stemmer med Bi¬belen. Tegnene er rett her i marken. Tegnene er rett her på him¬melen. Tegnene er rett her på jor¬den. Tegnene er rett her i menig¬heten, og vi kan se omkring i menigheten i dag og ser at tegnet på Hans Komme er helt riktig.
§ 34. 019. Hvordan det for eksempel virker på naturen. Jeg har vært oppe i skogene i nord hvor jeg har vært på jakt, endog før vi hadde en kuldeperiode forlater små ender Louisiana, drar dit opp og bygger sine reder, og klekker ut sine små. Bare la den første lille, kalde brisen komme ned fra den der fjelltoppen når snøen dekker fjellene, flyr de små endene, som aldri har vært borte fra det tjernet, der¬ifra, og kommer den stra¬keste veien tilbake til Loui¬siana som de kan komme. Det er en natur, ser dere, naturlovene. De gjør det hvert eneste år. Og la så solen, som den første tingen vet du her nede i Louisiana, begynne å varme voldsomt her nede i Louisiana, legg da merke til at alle kommer sammen for å sverme igjen og drar rett tilbake til fjellene i¬gjen.
§ 35. 020. Se på gjessene her i Texas, hvor mange av dem går. Jeg har vært med på den tiden at vi måtte stoppe bilen på veien. De bryr seg ikke om et menneske. De tenker på å reise. Det pågår en vekkelse for dem, for dem alle sammen. Aldri har du hørt på make til en spe¬takkel. Det er verre enn Pinsevennene når de kommer sammen. Ikke sant? Hva er det? Det er naturlovene. De, ser du, de kommer sammen hvert år. Da sver¬mer de, og så drar de sin vei. Når endene drar, og gjessene drar fra Texas, er sommeren på vei. Det er riktig. Og når de drar fra det nord¬lige Britisk Columbia, er vinteren på vei. Hør gjessene når de flyr forbi idet de skriker på den måten de gjør det når de drar sørover. Jeg kan, høre på dem og gråte fordi jeg ser Gud leder dem. Hva er det som leder dem gjennom den veiløse luften når det ikke er noe annet enn et dumt dyr? Hva er det som gjør det? Når jeg hører ham drar skri¬kende nedover, lederen der ute som på en måte velger sin kurs, kanskje han aldri har fløyet på sin vei til Louisiana før, men, han vil komme frem. Vær ikke bekymret for det. Han har noe inne i seg som forteller ham hvor han skal dra hen. Han setter i vei på sin flytur; han leder flok¬ken, og hele svermen følger etter. De har kanskje aldri vært her før, men han vet helt nøyaktig hvor der er ris på rismarkene fordi han har fått noe som leder ham. Det er en natur. Da, om våren, når det er fint og varmt her nede om vinteren, vil han dra rett tilbake igjen. Hvorfor? Det er naturen som uttryk¬ker seg selv. Det er Guds Lover.
§ 38. 021. Tegnene Hans går alltid for¬ut før hendelsene Hans, ak¬kurat slik som det gjør der. Når dere ser gjessene drar, og dere ser knoppene skyter frem, og ser bladene faller av, er det, ser du, naturens uavbrutte sammenheng som går jevnt over i hverandre. Guds naturlover går i hver¬andre, og Han går forut før Sine hendelser. Det har alltid vært slik, og det har aldri slatt feil, og det vil aldri slå feil. Hvis vi bare følger Guds Ords uavbrutte sammenheng, vil vi heller aldri mislykkes. Hvis vi ikke tar den moderne tids retning, å forsøke på å introdusere noe annet inn i det, men bare følger den uavbrutte sammenhengen i Det for denne menighets¬tiden, gi akt på det som skjer. Vi skal dra rett hjem også en av disse dagene. Det gjør alltid det, og Det tar aldri feil.
§ 40. 022. Profeter er hovedtegnet. Guds Hovedtegn er en pro¬fet. Nu skal jeg tale noen få minutter over det. De er Hans Ord manifestert for den tiden, og det er grunnen til at en profet all¬tid er Guds Hovedtegn. Han har aldri sendt en Dom over jorden uten å sende en pro¬fet først. Bare se, og under¬søk Skriften. En profet er Guds Hoved¬tegn til Sitt folk, at Han har sendt denne personen, denne spesielle personen lik Noa, lik Moses og Elias og profetene. Han sender dem for å manifestere Ordet for den tiden for å gi Sitt folk et varsel. Akkurat på samme måte som Han sender er kulde¬periode på endene for å drive dem fra nord til syd. Uavbrutt sammenheng i na¬turen, uavbrutt sammenheng i Ordet, Han svikter aldri i å gjøre det. Hvis det må kaldt vær til for å drive dem nedover, må det kaldt vær til for å drive dem ned¬over neste år. Hvis det må varmt vær til for å drive dem tilbake, må det varmt vær til for å drive dem til¬bake neste år.
§ 42. 023. Og når Gud blir rede til å sende Dom, før Han sen¬der Dom sender Han en pro¬fet for å manifestere Sitt Ord, stadfeste Ordet for den tiden. Han gjorde det i alle de andre tidene, Han lovet å gjøre det i denne tiden, og Han vil gjøre det i denne tiden uansett hva folk sier om det. Han vil gjøre det likevel fordi Han ikke kan bryte Sin kontinuitet. Det er måten Han planla det på. Han gjør det alltid på samme måte. Han svikter aldri Han gjorde det på samme måte som Han gjorde det første gangen.
§ 43. 024. Som det var med Døperen Johannes. Nu var det 400 år fra Malakias til Johannes uten en profet. Der hadde ikke vart noe tegn, en gammeltestamentlig profet over et så langt tidsrom noen gang, unntatt Dom¬mernes tid. Hva var i veien? Hvorfor hadde de ikke en profet i løpet av den tiden? Der var ikke noe Ord gitt for den tiden. De måtte vente inntil den rette tiden var inne for det. De måtte vente. Profetien i Malakias, som var Malakias 3, sa: “Se, jeg sender Min budbærer foran Mitt Åsyn; han skal berede Min vei fremfor Meg.” Nu var det Malakias profeti om Herren Jesu Komme. Ingenting skulle finne sted i mellomtiden så menigheten ble bare sløv, og gikk sin egen vei inntil timen for Løftet nærmet seg.
§ 44. 025. Og da tiden for Løftet nærmet seg, brakte Gud, på en over¬naturlig måte, Johannes til jorden. Han var en mann født av en kvinne, selvfølgelig, og vi vet at hans mor het Elisabeth, og hans far het Sakarias. De var gode mennesker, og faren hans var prest. Det var en skikk for den tidens gutter å overta gjerningen etter sin far, men vi er lært at etter sin fars død da Johannes var 9 år gammel, drog han inn i ødemarken og blev der alene inntil han ble 30 år. Du ser at hvis han hadde vendt seg til det som hans far hadde, ville de ha fått ham så tilrotet at han ikke ville ha visst hvordan han skulle se selveste Messias når Han kom. Han ville aldri ha kjent Ham. Men han ble værende i ødemarken. Hvis han ville ha gått på preste¬skolen i sin fars tanke¬retning, da ville hver eneste en av dem ha sagt: “Nu Johannes, vi forstar at du skal være den som vil kjenne Messias når Han kommer. Tror ikke du nu at Broder N. N. passer nøyaktig inn i billedet? Hva med Kaifas, Ypperstepresten vår i dag. Tror du ikke at han er bare en vidunderlig mann?” Med alt dette der inne i hans hellige sinn ville han aldri ha vært i stand til og tenkt det rett. Han gikk ut i ødemarken og ventet! Hans oppgave var altfor viktig til å ha med utdannelse å gjøre. Hans oppgave var altfor vik¬tig til å ha med teologi å gjøre. Han måtte nødvendig¬vis gjøre Messias offentlig kjent, og han forholdt seg avventende i ødemarken.
§ 47. 026. Merk dere hans forkynnelse. Hans forkynnelse var ikke den tidens teologiske morallære. Du legger merke til at det var den ikke. Hva talte han om? Øksen ved treet, slanger? Dere skjønner, det var alt han visste. Han vokste opp i ødemarken. Det var hva han visste: Slanger, og trær, og økser, osv. Og det var natur det som hans Budskap var basert på. Da han sa: “Ormeyngel av en generasjon som dere er. Hvem lærte eder å fly fra den kommende vrede? Tenk ikke at I har Abraham til eders far for Gud er i stand til å oppvekke barn til Abraham av disse steiner.” Og også: “Øksen ligger alle¬rede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt hugget ned og kastet på ilden.” Han sa: “Jeg døper eder med vann til omvendelse; men Han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, Ham hvis sko jeg ikke er verdig, til å bære. Han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; han har Sin kaste skovl i Sin hånd, og Han skal rense Sin lave og samle Sin hvete i laden, men agnene skal Han brenne opp med uslukkelig ild.” Amen. Det finnes et menneske.
§ 48. 027. En virkelig profet. Han hadde fått et tegn, som han var nødt til å iaktta, og da han så Messias, var han så sikker på at Han skulle komme på hans dag. Han var helt sikker … Å, om menigheten bare ville komme i sin rette stilling; om den bare kunne kjenne sin plass i Denne time! … for, ifølge Skriften var han den som skulle introdu¬sere Messias, og han visste at Han måtte være på jorden i dagene for hans profeti. Derfor holdt Han seg i nær¬heten av der hvor han for¬kynte, så meget at han sa: “Midt iblant eder star Den I ikke kjenner;” En iblant dere, rett nu. Han visste det ville. Han var der. Timen var for hånden. Han visste det.
§ 49. 028. En dag så han, mens han kom ned fra himmelen, og han så et Lys, likesom en Due, komme ned fra himmelen, og den Ene Som Det lyste på. Han sa: “Jeg vitner om at Denne er Guds Sønn.” Han så Den, for Han fortale meg ute i ødemarken: “Den du ser Ånden komme ned og bli over, Han er Den Som døper med Den Hellige Ånd og Ild.” Han var en mann sendt fra Gud, opplært av Gud, og virket for Gud, inntil Gud og han ble… Han var profeten, og Ordet kom til ham i vannet slik som jeg sa det her forleden kvelden. Han var Guds Ord i tiden for Malakias profeti. Mala¬kias sa der ville være en slik person, og Johannes kom på scenen, en profet, for å oppfylle Herrens Ord for den tiden. Han, var tegnet til Israel hvis de bare kunne ha kjent tegnet. Til og med disiplene sa: “Hvorfor sier da de Skrift¬lærde at profeten er absolutt nødt til–, at Elias er abso¬lutt nødt til å komme først?” Han svarte: “Han er allerede kommet, dere kjente ham ikke.” Gud gjør det på en slik en¬kel måte, nettopp for å samle opp den utvalgte Sæden, slik at de andre aldri ser det. Det er Sannheten.
§ 53. 029. Hvor mange vise menn var det i Babylon som studerte astronomi som visste at, da disse tre vise menn var kjent med at når disse tre stjernene kom på linje med hverandre i dette solsy¬stemet, at det var et tegn på at Messias var på jorden? De visste det. De trodde det. Og de var de eneste som så stjernene. De andre så dem ikke. De var i sin rette stilling i forhold til hverandre, men de så dem på den måten Gud hadde vist dem for dem. Det er den måten Evangeliet er på i dag. Det kan bare sees på den måten som Gud viser det for dere, og hvis det er vist for deg utenom Bibelens uavbrutte sammen¬heng, da er det ikke Gud Som sier det til deg. Amen. Dere kan ikke få Bibelen til å lyve. Det er Guds u¬feilbarlige Ord, og Det må stemme med den uavbrutte sammenhengen i resten av Hans Ord. Det kan ikke si kun dette på ett sted, og at dette er noe annet på et annet sted, og gjør dette, det er ikke tilfeldig. Han treffer målet hver eneste gang, Ordet gjør det, så dere er nødt til å få det i en uavbrutt sammenheng med resten av Ordet. Derfor har Hans måte i Ordet alltid vært å sende en profet forut før den tiden, før Han stadfester Sitt Ord.
§ 55. 030. Nu kunne vi et øyeblikk tale om: “Hva er en profet?” I den engelske terminologien nu –, ifølge den engelske terminologien om det, menes det en “forkynner.” Vel, det er den engelske måten det uttrykkes på. Men på hebraisk kalles det en “seer”. Og seeren var den som hadde tolkingen av det skrevne Ord, og han forutsa ting som skulle komme. Og når han talte om de tingene som skulle komme, og beviste at han var en seer, da visste han. De visste at han hadde den rette tolkingen av Skriften fordi Gud, igjennom ham, manifesterte den nedtegnede Skriften for den tiden. Amen. Vær ikke sløve. Vakn opp! Det var den enkle identifika¬sjonen: “En seer, en forut¬sier, og en som gjør det kjent forut.” Og den eneste måten de visste at han fikk den riktige tolkingen av Skriften på, var fordi det han sa, skjedde. Da visste de at han var kalt av Gud for Gud sa det, og da mer¬ket de seg at Det gjorde det. Det kom rett tilbake i uavbrutt sammenheng med Ordet for den tiden.
§ 57. 031. Jesus sa: “Ransak Skriftene!” Når de så han kunne avsløre tankene som var i deres sinn, og de kalte Ham Beelsebul, sa Han: “Ransak Skriftene. Det er de som vitner om Meg.” Skriftens uavbrutte sammen¬heng faller fullkomment sammen med tegnet i tiden! Han var Guds tegn i tiden. Han var manifestasjonen av det skrevne Ord, og kun¬ne også forutsi hva som skulle skje, og de kunne ikke benekte det. Han var super¬tegnet i tiden. Sannelig var Han det.
§ 58. 032. Legg merke til den uavbrutte sammenheng i Hans ufor¬anderlige Ord, også Den Hel¬lige Ånd. Jesus sa: “Når Den Hellige Ånd er kommet over dere, vil Han minne dere på, eller, åpenbare disse tingene som jeg har fortalt dere, og vil også vise dere ting som skal komme.” Nu, Bibelen … Folk sier i dag: “Det er ikke en slik ting som en profet, i verden.” Vel, hva er det Paulus inn¬setter i Menigheten?
“Der var forut apostler, pro¬feter, lærere, pastorer, og evangelister.” Ja visst er de der. Den Hellige Ånd er pro¬feten. “Når Han, Den Hellige Ånd er kommet over dere, vil Han åpenbare, eller lære dere, vise dere.” Disse tingene som jeg har fortalt dere har alle vært i en gate. Dere forstår dem ikke nu fordi det ikke er for deres tid nu. Men når Den Hellige Ånd er kommet, vil Han gjøre disse tingene levende, rett etter Løftet. Ikke bare det, men Han vil vise dere ting som skal komme.” Ære til Gud, til Den uav¬brutte sammenheng i Guds Ord, Guds Løfte, Guds Ånd. Vi lever i den time hvor vi ser menighetstidens profe¬tier utfolde seg, oppfylles. For en stor tid vi lever i! Den Hellige Ånd skulle vise ting som skulle komme.
§ 63. 033. Mennesket har alltid forsøkt å oppnå og lage seg selv et navn ved å lage seg et supertegn. Hva får en mann til å gjøre seg selv til noe supert over den andre? Hvorfor gjør han det? Fordi inne i ham er han en natur. Av naturen er han en synder, men i skikkelse er han en fallen Guds Sønn. Hvorfor bygger han for seg selv slikt et vakkert hjem ved stadig å gjøre det bedre? Fuglen lager ikke sitt hjem noe annerledes. Jordsvinet lever fremdeles i jorden slik det gjorde det for 1.000 år siden. Ser dere? Fuglen bygger fremdeles et rede slik den gjorde det for 1.000 år siden. Skjønner? Mennesket forsøker å gjøre det bedre. Hvorfor? Han er en fallen Guds Sønn. Der er noe inne i ham som forteller ham om at der er et palass som er enda vakrere, og der er noe inne ham som forsøker å finne det; det søker etter det. Åh, om vi ser på noen av disse hjemmene i dag, hva ville de være på den andre siden? Når en fallen natur kan ut¬fore en ting som dette, hva vil det da bli? Men det er naturen hans på innsiden av ham som får ham til å gjøre det. Selv om han er falt, forsker han å få til noe inne i seg. Han forsøker å gjøre det. Det har vært slik fra begyn¬nelsen av.
§ 66. 034. Adam forsøkte å lage en super religion uten en for¬soning. De forsøker frem¬deles å gjøre det. En super religion, lager en religion, slik at han kunne leve på en hvilken som helst mate han ønsket uten en forsoning, og fremdeles ha et dekke. Han forsøkte å gjøre det i begynnelsen, og han forsøker fremdeles på å gjøre det. Men Guds tilveiebrakte måte var en forsoning, og det vil aldri virke på noen som helst annen mate. Det er nødt til å komme tilbake til en forsoning. Nimrod forsøkte å bygge et supertårn, et religiøst tårn om der ville være noen som ville … Et lite tårn kunne kanskje ha vært ca 10 meter høyt, men han ønsket å lage noe supert, noe som var større, så han bygget seg et tårn. Det var i hans tid.
§ 69. 035. Nebudkadneser ønsket å bygge en super by. Han tok mønsteret ut fra det Him¬melske, hengende haver, elven Eufrat ved Tronen, akkurat som Livets Vann, Livets Vann Som renner ved Guds Trone. Han forsøkte å bygge en super by. For noen få år siden forsøkte De Forente Stater å bygge et superskip. Da de bygget det, sa de: “Det ville aldri synke. Det kunne ikke senkes.” Gud plasserte Titanic på havets bunn. Det viser at menneskets prestasjoner aldri vil bidra til noe. Det som er inne i ham er støv alt sammen, og det skal gå tilbake til støv. I dag forsøker Russland å oppfostre en super viten¬skapsmann som kan lage noen vitenskapelige ting for å erobre verden.
§ 72. 036. For ikke så lenge siden trodde Frankrike at de fort¬satt kunne ha sine kvinner, vin, og stor tid. Så de byg¬get seg hva de kalte en Maginotlinje. De hadde sine kanoner rettet mot erke¬fienden Tyskland. “Dersom de noensinne kom¬mer denne veien–! Vi ønsker bare å leve slik vi ønsker det. Og vi bygger en stor, super festningslinje av betong her ute, og sikter inn våre ka¬noner. Dersom de noensinne kom¬mer, skal vi trykke på en knapp, fyre av alle sammen, og blåse dem tilbake til Tyskland.” Tyskland marsjerte rundt den, og kom inn baken til. De glemte. Slik har vi glemt! Gud, med Sin mektige hånd, viser at denne verden ikke kan holde stand, men de ønsker et Supertegn. De bygget seg en Maginot¬linje, og Tyskland marsjerte rett opp bak den fordi de glemte at de kunne ha satt kanonene sine på et kanon¬tårn slik at de kunne snu den helt rundt og skyte den andre veien. De glemte det. Det er akkurat hva menig¬heten glemmer i dag. De har en super menighet. De har en super konfesjon. De har supert oppdressete mennesker. De har alt de ønsker, og superforkynnere med superut¬dannelse. Men dere glemmer at Guds Ord aldri kan slå feil. Det er nødt til å komme på den måten Gud sa Det skulle komme. Der er ingen måte å komme forbi Det på.
§ 76. 037. Siden hen var det Tysklands tur. De tenkte det var en god ide, så de ville ordne det slik at de kunne svinge kanonene sine den andre veien. Så de bygget seg en for¬svarslinje kalt Siegfried¬linjen, men de amerikanske kvartalsbombene blåste dem vekk. Ser du? De forsøker å lage et eller annet supert, supert, hele tiden. Menighetene i dag ønsker sine supersamfunn. Vi har forsøkt over en lang tid. Metodistene tar alt, Bap¬tistene tar alt. Så kommer Pinsebevegelsen med i kappløpet, og de tar alt. Katolikkene forsøker å ta alt. Så de ser at en liten spredt gruppe ikke kan gjøre det. Men la dem komme sammen. Å-, hvor bibelsk det later! “Før oss sammen! Før oss sammen, og da skal vi gjøre det. Vi skal jage kom¬munismen ut i havet.” De vet ikke at Gud har oppreist Kommunismen for å be¬seire dem. Det er et stort ord for en forkynner å si, men jeg blir så syk av å høre dette: “Kommunisme, kommunisme!” Dere kjenner Kommunismens tegn, men tiden dere lever i vet dere ingenting om. Vet dere ikke at Gud lovet å gjøre det? Det er på samme måte som når han begynte å oppreise Nebud¬kadneser for å ødelegge Israel fordi de ikke vandret på Hans vei. Bibelen lærer tydelig det, og dette er timen for at det skal skje.
§ 79. 038. Vi finner ut om alle disse tingene i tiden vi lever i. Ingenting er skjult. Det er noe som Gud har åpenbart i Ordet, men folk er altfor blinde til å se det. I dag tenker vi: “Nuvel, der¬som alle vi kan komme sammen i den enheten som er, eller, i et råd, så er der sikkerhet i et mangfoldig råd.” Det er sant, men hva slags mangfoldighet søker dere råd i? Hvordan kan dere vandre sammen? Hvordan kan man føre disse konfesjonene sammen? Noen av dem troende, og noen van troende, og noen hykler troende. Hvordan kan dere føre dem sammen og vandre sammen? “Hvordan kan to vandre sammen uten at de er enige?” Det star også skrevet. Se nu her hva de gjør. De lager en mangfoldighet for seg selv.
§ 82. 039. I Bibelen gjorde de en gang samme tingen da Akab var i vanskeligheter, og Akab sendte bud etter Josafat til å komme ned fra Judea for å finne ut om han ville la hæren hans komme for å hjelpe ham til å utkjempe slaget. Og Josafat, en tro¬ende uten forbindelse med sin Gud, gikk dit ned og sa: “Ja.” Han sa: “Der er et stykke jord der oppe som tilhører oss. Det er vårt. Gud gav det til oss. Profeten Josva tiltelte oss det området, og nu er vi klar over at det tilhører fienden. Fienden dyrker hvete der som skulle fylle magene på oss Hebre¬ere, og nu overtar de det sammen med fienden.” Han sa: “Skal vi dra dit opp? Vil du dra opp dit sammen med meg?” Nuvel, uten at Josafat tenkte seg om, sa han: “Ja, selvfølgelig. Mine strids¬vogner er dine stridsvogner. Min hest folk er din hest ¬folk. Mitt fotfolk er ditt fotfolk. Vi er brødre. La oss være enige. Vi vil inngå en avtale, og vi skal dra dit opp.” Da slo det ham: “Vi skulle ha søkt Gud for at.” Å du og du og du! For dere slutter dere til den tingen der, er det best dere søker Gud først. Det er best dere finner ut om det på forhand, for dere kaster menigheten inn i et Babylon som det der. Dere er nødt til å gjøre det, eller ta dyrets merke. Men sett i gang.
§ 86. 040. Akab sa: “Selvfølgelig burde jeg ha tenkt på det. Jeg har 400 Hebreerprofeter nede her på presteskolen, de beste som er i landet. Der er ingen bedre noen steder. Vi skal gå og hente dem.” Og opp kom profetene, og, de profeterte alle sammen. Selvfølgelig var de nøyaktig med på den rette tanken, tenkte de. De sa: “Selvsagt tilhører det Israel. Dersom Gud gav det til Israel, tilhører det Israel.” Men Gud gir dere disse ting¬ene på betingelser. Det er hva jeg tror om Åndens gaver i menigheten i dag. Så mange sier at det trenger å være med der, men det vil bare komme inn dit ifølge betingelser.
§ 89. 041. En kjent forkynner sa til meg for ikke så lenge siden: “Hvorfor slutter du ikke med å hakke på kvinner og menn om bade det ene og det andre? De betrakter deg som en seer eller en profet. Hvorfor lærer du dem ikke å motta Den Hellige Ånd og store gaver?” Jeg svarte: “Hva ville de gjøre med dem?” Han sa: “Du burde lære dem bedre ting enn å forsøke å fortelle dem hvordan de skal klippe håret sitt og hvordan de skal kle seg osv. På den måten der. Du skulle ikke gjøre det.” Jeg svarte: “Hvordan skal jeg lære dem algebra når de ikke engang vil høre på deres ABC?” Ser dere? Hvordan skal dere gjøre det? De får det… Gud gir disse gavene ifølge betingelser.
§ 92. 042. Og det landet tilhørte Israel på de betingelsene at Israel var tro mot Gud.
Men se for en frafallen de hadde der til pastor som bare tillot at avgudsdyrkelse og alt mulig annet fikk inn¬pass. Men profetene som tenkte at det som tilhørte Gud, tilhørte Israel, var en gave til Israel, de burde eie det. Det er den samme tingen som skjer i dag. Men husk. Når de alle profeterte i samdrektighet, og en av dem, jeg tror det var Sede¬kias, som laget seg et stort, svært sett med horn av jern, han sa: “Du skal ta disse, og med dem skal du skyve syrerne loddrett ut av lan¬det.” Og det passet bare ikke denne religiøse, gode, moral¬ske mannen Josafat. Han sa: “Vel, har du ikke en til?” “En til, når vi har 400? Fire hundre i samdrektighet sier: ”Vi vil ha Kirkenes Råd. Vi vil gjøre akkurat det.” Ser dere? De var alle enige. Han sa: “Hver eneste en var i full overensstemmelse med hverandre. Hvorfor set¬ter du ikke da i gang, og går bare videre opp sammen med meg?” Han sa: “Er der ikke bare en til som du kunne samråde deg med om dette som har kontakt med Gud?” Han sa: “Ja, der er, men vær du sikker jeg hater ham.” Det var det. “Å, kongen skulle ikke si så,” svarte Josafat. ”La oss gå og rådspørre ham, og se hva det blir til.” Han sa: “Der er en, ja, jeg kjenner ham, Jimlas Sønn, Mika, men jeg hater ham. Han kaster alltid forbannelse på meg. Han forteller meg at jeg alltid har galt, og at helvete venter på meg. Jeg til og med hater å høre ham for¬kynne. Ingen av de andre forkynnerne vil ikke engang ha ham inn i deres møte¬lokaler. Vi har for lenge siden sparket ham ut av sammenslutningen. Jeg vet ikke engang hvor du kunne finne ham.” “Å,” svarte han, “kongen skulle ikke si så.” La oss gå og hente ham.”
§ 100. 043. Så en av gruppene gikk for å hente ham. Han sa: “Nu, Mika, har du en sjanse til å få medlems¬kortet ditt tilbake igjen hvis du vil si den samme tingen de sier. Du skjønner, hvis du bare vil gjøre det, om du vil være enig med oss, at vi alle skulle slutte oss til Rådet, og alle går inn sammen, vil vi bare …, vil du bli en av oss.” Å dere, men Gud har alltid noen som vil stå sann. Han svarte: Så sant Herren lever, hva min Gud sier bare det vil jeg tale.” Amen. Det var tegnet til Josafat. Dere kjenner til hvordan beretningen er. Og han sa: “Ja, Gud sa!” Selv om 400 i Rådet var imot ham, allikevel holdt han stand. Og det var et tegn for Josafat. Og Josafat ville ikke dra dit ut.
§ 103. 044. Så vi er klar over hvorledes utfallet ble fordi den mannens ord var nøyaktig på linje med profetens ord som var blitt profetert for Akabs tid, fordi han tok
den rettferdige Nabot og drepte ham, og de tingene Gud fortalte ham gjennom profeten Elias at: “Hundene vil slikke opp ditt eget blod.” Det er riktig. Og det som skulle finne sted, og hvordan de ville ete Jesabel. Han profeterte. Det var Ordet, og Mika var den som kunne få det til å skje. Amen. Han var en profet tegn for den tiden om de bare hadde hørt på ham. Det feiler aldri. Gud sender alltid Det.
§ 105. 045. Alle ønsker alltid et tegn. Det ventes av oss at vi skal se etter tegn. Det er riktig. Men religiøse … bibelske tegn; ikke religiøse tegn; bibelske tegn. Alle skulle se etter et tegn, og de visste at dette ville være en super dag, Gud Som ser slutten fra begynnelsen av. Så, Han sa: “Jeg skal gi dem et tegn, et Supertegn. Jeg skal gi dem et Evig Tegn.” Amen. “Jeg skal gi dem et som aldri vil slå feil og aldri forgå.” Amen. De ønsker et tegn, og jeg skal gi dem et, et Supertegn.” Han kom ikke i verdens glit¬ter og glans, den måten de ventet at han skulle komme på. Men hva var det Han sa? “En jomfru skal unnfange.” Amen. Det var et tegn. Det var et Supertegn. “En jomfru skal unnfange.” Amen. Et supert, et Supertegn. Ikke et naturlig tegn, men et Supertegn; en jomfru som unnfanger, ser dere, et overnaturlig Tegn. Overnaturlig! Det var et Supertegn, for en jomfru hadde aldri gjort det for, men: “Hun skal unnfange.” Hva skulle det være? “Hans Navn skal kalles Im¬manuel.” Hvordan skal det skje? “Gud og mennesket vil bli til ett.” Det er Supertegnet.
§ 109. 046. Å Gud, om verden bare kunne se det, at Gud og mennesket er ett! Supertegnet var det første Mennesket Som Gud kunne komme inn i. Alt det Gud var, øste Han inn i Kristus. Og alt det Kristus var, øste Han inn i Menigheten. Supertegn, Gud og mennesket sammen, det skulle være Supertegnet i den siste tid når hele Bibelen skulle gå i oppfyllelse i de siste dager. Et Supertegn: “En jomfru skal unnfange.” Og denne unnfangelsen, når Den er frembrakt, vil Gud bli manifestert i kjøtt, et Supertegn. De tror det fremdeles ikke, men det var, uansett. Det er fremdeles et Supertegn.
§ 111. 047. Merk dere, Supertegn. De har supermannen i dag. De har fantasibilleder når det gjelder supermennesket, og alle disse andre sortene med superting. Men menigheten har fått et Supertegn, Gud tilbake i Menigheten, manifestert i menneskelig kjøtt. Gud forent med mennesket, Hans sikre Supertegn! Legg merke til det Evige Tegnet, et ufeilbarlig Tegn. Det vil aldri feile. Mennesket og … Ordet og mennesket blir i ett med hverandre. Når Guds Ord og mennesket blir i ett med hverandre, slik som Johannes i det 1. kapitel sier: “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble til kjøtt og bodde iblant oss, ” det er Supertegnet. Å dere, hvis det var Supertegnet for den tiden, når den samme Ånden som var på Jesus Kristus kommer inn i Hans Menighet for å manifestere det skrevne Ord for i dag, er det fremdeles Supertegnet.
§ 114. 048. Menigheten kan ha tegnet fra Rådet. Alle de kommer sammen til en falsk verdens¬fred, og det er alt de ønsker å være. Baptisten kan si: “Vi fikk en million flere i 1944.” Metodistene kan komme med et hvilket som helst skryt de måtte ønske, om de er Enhetsfolk eller Tre¬-enighetsfolk, hva enn de måtte være. Men Supertegnet er; frem¬deles forblir Gud alltid tro mot det Supertegnet der. Det er Gud inne i mennesket Som manifesterer Sitt skrevne Ord. Hans Ord: “Når Den Hellige Ånd er kommet over dere, skal Han åpenbare disse tingene, vise dem for dere, og vil vise dere tingene som skal kom¬me.” Hebr. 13,8: ”Jesus Kristus den samme i går, i dag, og til evig tid.” Helt nøyaktig slik.
§ 116. 049. Han var Abrahams Super Sæd, Super Sønn. Abraham hadde en Sønn som han avlet gjen¬nom sitt naturlige kjøtt. Det var Isak. Så hadde han en annen Sønn, og den Sønnen var ved tro. Det var Jesus. Han var Abrahams Sønn, Davids Sønn; Guds Sønn. Han forut¬sa det i visjonen, tro på Hans lovede Ord, for å fremvises i disse siste dager. Abraham, vi er forutsatt å være Abrahams Sæd. Der¬som vi er døde i Kristus, er vi Abrahams Sæd, og arvinger sammen med Ham, i samsvar med Løftet. Hvorfor var nu dette Supertegnet gitt til Abraham? Fordi det skulle frembringe Supertegnet i de siste dager. Det er nødt til å komme til syne.
§ 117. 050. Gud viste Abraham endetiden fra begynnelsen av, og hva som skulle finne sted. Gud manifestert i Mannen, Sin Super Tro Sønn. Mennesket kunne ikke ødelegge denne Sønnen. De kunne Ødelegge Isak, de kunne ødelegge Jakob, og deres etterfølgere. Men denne Super Sønnen kunne ikke bli ødelagt, Abra¬ham, Abrahams Sæd, denne troen, som ikke er den na¬turlige Sæden, men troen som Abraham fikk, ikke på grunn av omskjærelsens lov, men ved tro på Ordet, Abrahams Super-Tro Sønn Som var Jesus Kristus. Nu døde alle hans andre sønner, men denne Sønnen kunne ikke bli drept. Han ble drept, men kunne ikke fortsette å være død. Graven kunne ikke holde på Ham. “Han er den samme i går, i dag, og til evig tid.”
§ 118. 051. Legg merke til 1. Mosebok 22, 16 og 17, oppe på fjel¬let, hvor Gud viste Abraham å gå, der så han en vær ute i ødemarken som satt fast med hornene sine.
Legg nu kvikt merke til at etter at han tok Isak og bandt ham som var hans naturlige Sønn, og la ham opp på alteret for å ta hans liv, da han så begynte å skulle ta hans liv i lydighet til Guds Kjærlighet, skjedde det noe da han gjorde det. Han hørte en Røst som sa: “Abraham, legg ikke din hånd på gutten, for jeg vet at du elsker Meg.” Og da hørte han en vær breke, som med hornene sine hang fast i ødemarken bak ham; og han gav stedet navnet: “Jehova-jireh” (dvs.: “Herren ser”).
§ 119. 052. Legg merke til at Gud sa: “Og din Sæd,” Abrahams Sæd nu, “skulle herske over fiendens porter.” Han skulle ta portene, herske over portene. Han lovet det. Nu gjorde hans naturlige Sæd akkurat det. All Abrahams naturlige Sæd var pro¬fetene, som kom etter ham. Der var Moses, Abrahams Sæd, og når han gjorde det, kom han i sin tjeneste til porten. Han kom til Rodehavets port etter å ha lært Israels barn om Lofteslandet Som Gud hadde lovet. Han var Guds profet. Han var blitt manifestert fremfor folket som Guds profet. Gud skapte, ved ham. Gud gjorde alle slags tegn og under ved ham, og han stod kun helt sammen med Guds Ord fordi han søkte Gud først. Og han kjente sin stilling, han visste han var født for den tiden for å manifestere Guds Ord i den timen. Og så, rett der i sin tjenes¬te, kom han opp imot noe som han ikke visste hva han skulle gjøre med. Det var Rødehavet. Vel, hva skjedde? Abrahams Sæd var gitt Løf¬tet om å herske over fiendens porter. Så når Rødehavet ble en port han ikke kunne komme igjennom, kom Gud på scenen og tok porten, og gikk avsted med den, og Moses gikk tvers over, havet på tort land. Hans Sæd beseiret porten.
§ 121. 053. Hebreerbarna beseiret port¬ene i den sterkt opphetede ildovnen som ikke engang kunne brenne dem. Daniel seiret over fiendens porter foran løvenes munner slik at de ikke kunne åpnes for å ete ham. Samson, en gang fanget i en flokk mennesker hadde stengt ham inne i byen. Og når han ble det, da trakk han disse store, svære port¬ene ut av fjellfundamentet, tok dem på skuldrene sine og gikk opp på toppen av fjellet. Hvor var han henne? Han var fremdeles i pakten; hårlokkene hans hang frem¬deles på ham. Løftet var der fremdeles, og: “han skal herske over sine fienders porter.” Amen. Ja visst, uten tvil. Alle disse fine troens krigere døde. De døde alle.
§ 124. 054. Da kom Abrahams Supersæd på scenen, den Kongelige Sæden, den Kongelige Supersæden, Jesus Kristus, Som var Abrahams tros Sønn, som han så ved tro gjennom et Guds Løfte om at han skulle velsigne alle, verdens mange nasjoners far. Hans Supersæd kom på scenen. Hva gjorde disse andre? De seiret over løvenes por¬ter, ildens porter, havets porter, byens porter, og over alt hvor de kom var de i stand til å seire over portene fordi de var lovet det. Men når det kom til døden, måtte de alle dø.
§ 126. 055. Her kommer nu den Konge¬lige Sæden til. Ikke bare seiret Han over fiendens porter, men Han seiret over dødens, helvetes, og gra¬vens porter, og stod opp på den tredje dag og åpnet opp for veien; flerret for¬henget fra øverst til nederst, og laget en vei for hver eneste mann og kvinne som ønsker å komme til Ham, kunne komme. Han seiret over portene. Ikke bare gjorde Han det, men de som hadde dødd i tro: “Han bortførte fanger, får opp i det Høye, og gav men¬neskene gaver.” Det er Abrahams Supersæd. Det er den Kongelige Sæden, Jesus Kristus, Supertegnet. Husk på at det var, Jesus som var, et evigvarende Tegn, et overnaturlig, evigvarende Tegn. Han stod opp fra de døde, de kunne ikke holde Ham. Døden, helvete, og heller ikke graven kunne holde Ham. Hebreerne 13,8, som jeg sa: “Han er den samme i går, i dag, og til evig tid,” for å vise dette Supertegnet i denne tiden. Merk nu.
§ 128. 056. La oss bare for et øyeblikk ta Abrahams vei, en forbil¬lede på hans Sæd, Abraham, profeten. Vær på vakt nu. Gud hadde talt til ham på mange måter etter at han hadde forlatt byen Ur i Kal¬dea. Han hadde reist avsted, og Gud hadde vist ham mange store tegn, vist Seg for ham, vist ham alle slags ting som skulle skje, fortalte ham det som skulle finne sted. Alle disse tingene had¬de Han fortalt ham. Men før han fikk sin lovede Sønn, stod han nær portene til Hedningene, rett overfor Sodoma. Og like før han fikk sin Supersønn, eller sin Sønn som skulle bli født som en Supersønn, selvfølgelig, for han fikk ham – ikke den Kongelige nu – men før han fikk ham fikk han Supertegnet. Hva var det? Gud kom ned til ham i form av en Mann. Legg merke til at den Mannen Som snak¬ket med ham, Han stod ved teltet hvor han var, og gjen¬nomforte et Supertegn. Og da hans Supersønn kom på scenen, utforte hans Supersønn det samme Tegnet for å vise at Han var Abrahams Supersæd. Fred være Gud! Og Han lovet den samme tingen i de siste dager. Ser dere hva jeg mener? Abraham før… rett for den lovede Sønnen kom – som vi nå venter på, Abrahams Sæd, den Kongelige Sæden, så var det andre den natur¬lige Sæden. Dette er den Kongelige Sæden. Da den naturlige Sæden fikk sitt Tegn, forkastet de det, de har, vil… Ingen¬ting annet enn den Kongelige Sæden, konfesjons Sæden vil fremdeles forkaste Det igjen. De har alltid gjort det.
§ 132. 057. Men, legg nu merke til; hva slags tegn var det? La oss nu bare se etter for å se hva Supertegnet var. Der var en Mann, tre av dem, som kom. Og la dere merke til at da Abraham så 3 menn som kom, gikk han ut, og han sa: “Min Herre, vil Du gå meg forbi? Kom inn og sitt ned. La meg hente lite granne vann til å vaske Dine føtter i. Og ta et stykke brød, og gå da i gang med det som dere har for dere.” Han så tre som kom, og kalte de tre, En, “Herre.” Lot, den nominelle menig¬heten der nede i Sodoma, han så to som kom, og han sa: “Mine herrer.” Abraham visste “disse tre er en.” Av dem var der i virkelig¬heten bare En. Merk dere at to av dem drog ned til Sodoma, og den Ene holdt Seg hos ham. Han sa: “Min Herre.” Legg merke til den Ene som oppholdt Seg hos ham, Abra¬ham som er en forbillede på de utkalte, ikke i So¬doma, men for de utvalgte for den timen. Husk nu på at Hedningene var gjort klar til å bli brent, akkurat slik som det er nu. Hedninger verden skal bli ødelagt ved ild. Vi vet det.
§ 136. 058. Legg nu merke til Supertegnet. Gud kom ned i en Manns skikkelse, og utførte et Tegn med ryggen Sin vendt mot teltet, og spurte hvor Sara var. Og “Abraham sa: “Hun er i teltet bak Deg.” Og Han sa: “Jeg kommer for å se til deg i samsvar med “tiden for liv.” Merk dere det der “Jeg,” – ser dere – “Jeg skal se til deg.” Og merk dere nu at Han ikke kalte ham for Abram. Bare noen få dager før det var han Abram. Men Gud, i Ånden, forandret hans navn idet Han talte til ham. Men her er Gud i kjøtt, og hadde nettopp spist kalv som Abraham hadde drept, og drikker melk fra kua, og at brød. Tenk på det. En Mann med støvete klar, skitne føtter, amen, Gud! Dere sier: “Det der var ikke Gud.” Abraham sa det var. Han sa: “Han var ”Elohim,” den Ene Som skapte himlene og jorden, den alt i alt selv¬eksisterende Ene, Gud i menneskelig skikkelse. Amen. Og Han utforte et Tegn for Abraham for å la ham få vite at Hedninger verden var ved enden. Og Han var den Supersæden. Han sa: “Hvor er Sara?” Han svarte: “Hun er i teltet bak Deg.” Han sa: “Jeg kommer til å se til deg i samsvar med ”tiden for liv.” Og Sara gjorde noe. På en måte lo hun. Han sa: “Hvorfor lo Sara ved å si: ”Disse tingene kan ikke være slik?” Han så tankene som var i Saras sinn, i teltet bak Seg. Og, han visste at det var Gud. Hør nu.
§ 142. 059. Jesus, da Han kom på jor¬den, var Han den Supersæden. Og da Han kom, erklærte Han for folket den selv samme tingen. Er det riktig? Idet Han nu visste at denne endetiden skulle komme, sa Han: “De tingene som jeg gjør skal dere gjøre på samme mate, fordi Gud sa: ”Jeg skal gi dere et Evig, evigvarende Tegn.” Amen. Der er Supertegnet.
§ 143. 060. Se på menighetens spor. Det kom opp gjennom Luther, Wesley, Pinsevenner, konfe¬sjoner. Vi har hatt Åpenbaringer og alle slags andre ting. Vi har hatt tungetale, vi har hatt helbredelsens nådegaver. Vi har alt mulig manifestert. Men, hør, rett i endetiden, før brenningen og ødeleg¬gelsen, viser Supertegnet Seg rett på scenen igjen fremfor oss på en hemmelig¬hetsfull mate, amen, Gud Selv. Ikke et menneske, men Gud manifestert, et Supertegn, et evigvarende Tegn, et Evig Tegn, et Supertegn, Gud manifestert i kjøtt! Samme Tegnet som Hans Sønn gjorde; Hans Supersønn lovet det samme i ende ¬tiden: “Som det var i Sodomas dager, slik skal det bli ved Menneskesønnens Komme.” Supertegnet skal vende tilbake.
§ 145. 061. Vi har hatt alle disse andre tingene. Veien som Abrahams Kongelige Sæd er kommet på er den samme veien som Abraham kom på. Men rett før ødeleggelsen av verden, er Supertegnet absolutt nødt til å komme frem igjen, et Evig, evig¬varende oppstandelsestegn som beviser at den Kongelige Sæden ikke kunne bli drept slik som Daniel, og slik som de andre profetene ble det. Graven kunne ikke holde på Ham, fordi Han … De andre, overvant fiendens porter, slik som ild, og løven, og sverdet, osv. De overvant det. Men denne Kongelige Sæden vant over døden, helvete og graven. Ingenting kunne holde Ham. Hvorfor? Han er et evigvarende Supertegn! Hva er et Supertegn? Jesu Kristi Oppstandelse. Etter å ha vart død i to tusen år står Han fremdeles i vår midte, det samme som Han gjorde den gangen idet Han manifesterer Seg Selv i Sin Menighet, i menneskelig kjøtt. “Han er den samme i går, i dag, og til evig tid.” Amen.
§ 147. 062. “En jomfru skal unnfange.” Og fra den tid av vil Gud og mennesket være ett, forent sammen; et evig¬varende, Evig Tegn, et Supertegn. Han lever, Han lever, Kristus Jesus lever i dag. Kan hende du spør meg, hvordan vet jeg Han lever, Han lever i mitt hjerte. Jeg ser Ham iblant oss. Alle av Hans utvalgte Sæd vil se det. Ja, min herre. De utvalgte på Hans tid så det. Den forutbestemte er nødt til å se det. Midt i all vantro, trodde de det likevel. De satt rett iblant van troende, og bekjente det likevel offentlig: “Ja, Du er Guds Sønn, Israels Konge.” Å du og du! Rett inne iblant tusener av van troende var der en mann ved navn Simon Peter som forlot …” Og Han sa: ”Ditt navn er Simon, og du er Josefs Sønn.” Hva var det? Det var Supertegnet. Der var Profeten, og Han står der. Der var Supertegnet, og Simon Peter aksepterte Det uansett hva de andre sa. Den store, barske typen av en kraftkar ble til et mykt lam fremfor Gud.
§ 151. 063. Merk dere nu. Der var Natanael, en lærer, en virkelig lærd mann som trodde Gud. Og Filip reiste over til byen hans, og brakte ham med seg tilbake og kom med ham. Og da han kom dit der Jesus stod, sa Jesus: “Se, det er en ekte israelitt som det ikke er svik i.” Han svarte: “Mester, når kjente Du meg? Dette er forbausende. Jeg har hørt mine tipp – tipp – tipp oldefar snakke langt tilbake i tiden om den og den, og den og den. Jeg har aldri hørt om det i mitt … Hvor¬dan kjente Du meg?” Jesus sa: “Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.” Et Supertegn! Amen. Prestene og Rabbinerne var det slutt med. Der var Guds Evige Supertegn.
§ 154. 064. Ja. Han måtte gå via Samaria. Husk på at der er tre men¬neskeraser. Kam, Sem, og Jafets folk. Han gikk veien om samaritanene. Det kom en liten kvinne til brønnen for å hente noe vann. Straks Jesus talte til henne sa Han: “Gi meg noe å drikke.” Hun svarte: “Du har jo ikke noe å dra opp med,” osv. Og samtalen fortsatte. De snakket om raseproblemet m. m. Etter en stund sa Han til henne: “Gå avsted og kall på din mann, og kom så hit.” Nu tenkte hun: “Denne man¬nen forsøker å lure meg.” Ser du? Og sa: “Jeg har ingen mann.” Han sa: “Du har hatt fem menn, og den du nu har er ikke din mann. Der talte du sant.” Supertegnet!
§ 159. 065. Hør på henne. “Herre, jeg ser at Du er en Profet,” et Supertegn, en manifestasjon av Ordet for den tiden. Merk dere nu. “Du er en Profet, men jeg ser ikke i Bibelen at der skal være en profet på denne tiden. Men vi venter på Messias, og når Han kommer, vil Han manifestere Guds lovede Ord Som skal være Ham.” Den stakkers, vesle kvinnen visste mer om Gud enn halv¬parten av den tidens prester og det nivået de stod på. Hvorfor? Hun var forutbestemt til det. Når det Lyset traff den, kom den Sæden til Liv. Dere kan ikke skjule Det. Nei. Se på Natanael. Han brydde seg ikke om hvem som stod der. Han stod rett foran presten sin og alle andre, og sa: “Mester, Du er Guds Sønn. Du er Israels Konge Som vi venter på.” Han så Supertegnet. Midt i alle de problemene denne lille kvinnen var inne i, løp hun ned gjennom byen og sa: “Kom og se en Mann Som har sagt meg alt hva jeg har gjort. Er ikke dette selveste Messias? Er ikke det som vi venter på?” Supertegnet!
§ 163. 066. Husk nu på at Hedningene fikk Det aldri den gangen, men de må få Det, fordi Gud ikke kan forandre på Sitt uavbrutte sammenheng. Han må det. Husk på at Han lovet det. Han sa Han ville gjøre det. Han lovet at Han ville gjøre det. Og i de siste dager ville Han gjøre det. Jesus sa således: “Som det var i Sodomas dager, så skal det bli ved Menneskesønnens Komme.” I de siste dager er vi lovet ifølge Malakias 4 at i de siste dager ville én stå frem som skulle forsøke på å bringe tilbake, og riste vekk all den kulden og alle deres tradisjoner og ting ellers, og gjenopprette folkets tro til de apostoliske fedrenes tro igjen til det opprinnelige Ordet.” Ja. Dere sier: “Det var Elias i Johannes.” Å neida, ikke det. Elias på Johannes’ tid var Malakias 3: “Jeg sender Mitt bud, og han skal rydde vei for Mitt Åsyn.” Fordi, like etter at denne profeti gikk ut, ble hele verden brent opp. 2.000 år har gått, og hele verden er ikke brent opp. “Og de rettferdige skal gå ut på støvet av asken til de ugudelige.”
§ 166. 067. Bror, Søster, vi lever i su¬permarkedenes dager, super¬jetflyene, super ekspress¬veier, superveddeløp, alt mulig ellers supert. Og det er et supertegn! Vi har hatt tegnet på reli¬gion. Vi har hatt vekkelsenes tegn. Vi har hatt fellessamlingens tegn. Vi har hatt tungetalens tegn. Vi har hatt tegnet på at de syke ble helbredet. Vi har hatt alle disse tegnene, men allikevel finner vi i Bibelen at det siste Tegnet, for den lovede Sønnen ankommer, er et Supertegn. Jesus sa: “Som det var den gangen, for den lovede Sønnen kommer igjen, ville Supertegnet komme tilbake til jorden igjen.” Jeg erklærer for dere i kveld, i Jesu Kristi Navn, Det er på jorden nu. Ikke bare det, men Det er rett her iblant oss i kveld, Den Hellige Ånd, Guds Supertegn, den oppstandne Jesus Kristus. Det kan ikke feile. Det er et Evig Tegn. Det kan aldri forandres. “Himmel og jord skal forgå men DET skal aldri for¬andres.” Det er et Evig, evigvarende Tegn, Gud manifestert i menneskelig kjøtt ..?..
§ 168. 068. Gud gjør Seg Selv kjent i men¬neskelig kjøtt. Tror dere det er Sannheten? (Forsamlingen sier: “Amen.”) Av hele deres hjerte, tror dere det? (Amen.) Kryp ikke inn i skallet slik som en skilpadde gjør det. Hvis der er noe av en skil¬padde i dere, ta skallet bort. La Den Hellige Ånd komme inn. Steng dere ikke inne i en eller annen trosretning eller konfesjon. Bror, Søster, timen er kom¬met. Jeg tror Gud har gjort så meget som Han skal gjøre. Den neste tingen er for menigheten å gå til handling ellers går vi fortapt. Jeg spør bare hvem som helst om de vil motsette seg at det er slik. Jeg har spurt om det rundt omkring i verden, og ikke en gang har noen, noen gang forsøkt på det. De vet bedre. De vet bedre fordi Det er Ordet, og Gud beviser at Det er Hans Ord. Så hvorfor ikke akseptere Det? Amen. Hvis det er timen, utsett det ikke altfor lenge.
§ 170. 069. Mange mennesker ønsker å ta imot Jesus. De tenkte at de ville gjøre det, “på en annen beleilig tid,” som en sa det. De ønsker å ta imot Kristus, men de utsetter det altfor lenge. Noen forsøker å få Ham bort fra sine hender, og forsøkte å vaske det av med vann, skyve problemet over på noen andre, men det gav motsatt virkning. Det er på deres hender i kveld, kastet rett tilbake i fanget deres! Hebreerne 13,8 forblir, uan¬sett hvor mange Kirkeråd vi har, fremdeles som ”Jesus Kristus den samme i går, i dag, og til evig tid. De gjerningene som jeg gjør …” Hvis Hans Liv er inne i dere, vil Det manifestere Jesus Kristus. Amen.
§ 172. 070. Nu kan ikke alle dere være den Ene, men dere kan være en del av det, med deres tro. Alle de kunne ikke være en Jesus mens de var på jor¬den, men de kunne tro Ham og akseptere Budskapet. Der var en Moses, en Elias, en Noa, og videre nedover. Det har alltid vart slik, men de andre kunne akseptere Det. Og de ville ikke ha hatt noen tjeneste hvis der ikke hadde vært noen til å tro Det. Jesus ville ikke ha hatt noen tjeneste uten at noen trodde Det. Paulus ville ikke ha hatt noen tjen¬este uten at noen trodde Det. Den Hellige Ånd har ikke noen tjeneste ved Ordet i dag med mindre noen er villig til å komme seg vekk fra sine trosartikler, og komme tilbake til Ordet igjen uten hensyn til hvor vel Det er her og hvor realistisk Det er her. Det er her nu. Jeg vet Det er her. Jeg kjenner Det. Jeg vet Det er her. Ordet sier at Det er her: “Hvor som helst to eller tre er samlet i Mitt Navn, der er jeg midt iblant dem.” O g jeg tror virkelig at Han er her, “den samme i går, i dag, og til evig tid.”
§ 175. 071. Åh, om jeg kunne få dette lille tabernakelet…; jeg elsker dere, og jeg tror ikke det er et menneske på denne jord som jeg kunne si jeg elsker mer enn Jack Moore, og det er riktig, unge Brown, og Lyle, og disse mennene her. Jeg leste en artikkel i dag som Anna Jean skrev. Jeg var i ferd med å be hennes tillatelse til å få det trykket om igjen, de pene tingene som de kan si. Og se tilbake, om dere ikke våkner opp snart, kommer det til å bli for sent. Life Tabernakel, jeg er del av dere, og det er grunnen til at jeg roper ut. År etter år finner jeg at det kjølner av. Dere kunne kan¬skje ikke merke det. Dere lever rett oppe i det, men stå i tjenesten og vend så tilbake med minnene fra året før. Fortalte ikke jeg det til dere i det lille teltet en kveld: “Fra denne time av”? Hva sa jeg om Shreveport da den kvinnen gav til meg den der skitne omtalen den gangen?
§ 176. 072. Husk hva jeg sa den gangen om De Forente Stater for 3, 4 eller 5 år siden, som kom igjennom alle avisene? Jeg sa: “Dette året vil De Forente Stater akseptere Evangeliet ellers vil de aldri gjøre det.” De har vært i det nedadgående siden den gang. Og der vil aldri bli en stor vek¬kelse i Amerika mer som det. Hvis dere tror at jeg er en profet husker dere at det er Herrens Ord. Bare merk dere og se om det ikke er døende. Menighetene er døende. De smuldrer bort, og det smerter meg inn¬vendig å vite at menn og kvinner, som jeg elsker mer enn mitt eget liv, har jeg gitt mitt liv for.
§ 177. 073. Jeg er kommet iblant dere som deres Bror; ikke som deres Gud; deres Bror. Ikke som deres fiende, men som deres Bror! Jeg har fortalt dere Sann¬heten, og Gud har erklært det samme med hvert eneste ord jeg har forkynt. Han har erklært det til å være helt nøyaktig Sannheten. (Forsamlingen sier: “Amen.”) Så hvorfor ikke akseptere Det, Bror/Søster? I Jesu Kristi Kjærlighet, hvorfor aksepterer dere Det ikke? Om dere bare vil tro at Det er Sannheten, aksepter Det bare for å være Sannheten. Det er alt jeg ber dere om å gjøre.
§ 178. 074. La oss bøye våre hoder et øyeblikk bare. Jeg skal stoppe der ved de notatene, rett der. Jeg sa jeg skulle kalle frem til alteret, og la Billy Paul dele ut bønnekort. Vi hadde ikke noen bønnekort i kveld. Det ble altfor sent til å dele dem ut. Jeg glemte løftet mitt. Jeg skal ha ham med meg her i morgen kveld omtrent kl. 6. Vi behøver ikke bønnekort, uansett. Jeg har alltid forsøkt å få dere bort fra den tradisjonen med alltid å legge hendene på, slik som Jødene gjorde det. Jairus sa: “Kom og legg hendene Dine på min datter, og hun vil leve.” Romeren sa: “Bare tal Ordet.” Det var Hedningens måte å tro Ordet på. Hvis jeg har fortalt dere Sannheten, hør nu, på denne utfordringen, hvis jeg har fortalt dere Sannheten, da er jeg nødt til å stå her på dette podiet fremfor dere og fortelle dere dette. Hva godt gjør det å fortelle dere det hvis Gud ikke er i Det? Og hvis det er Guds Sann¬het, er Han forpliktet til å bakke Det opp. Han er nødt til å bakke Det opp. Han lovet at Han ville.
§ 180. 075. Men skal vi sitte som om vi er følelsesløse? Har Ånden..?.. Er det “Ikabod” som er på Life Tabernakel? (dvs.: er Herligheten veket fra Life Tabernakel?) Er det blitt skrevet tvers over Taber¬nakelet? Er det blitt skrevet tvers over de menighetene jeg har besøkt over hele landet? Er det så mørkt og tett der nu at der er “en her og en der, at jeg vil ta en ute på marken, og kanskje en over på den andre, siden av jorden, og at jeg vil ta en der?” “Som det var i Noahs dager hvor 8 sjeler ble frelst ved vann, så skal det skje ved Sønnens Komme.” Har vi nadd frem til det punket?
§ 181. 076. Har Jesu Kristi tjenesten i denne tiden vært mønsteret på den tiden Han var her, da Han forkynte her først? Når Han var en ung galileisk profet ønsket alle Ham inn i sin menighet når Han hel¬bredet de syke, og alt det andre. Men da Han begynte å profetere og irettesatte dem, og kalle dem for en flokk av ormer, akkurat da be¬gynte det å gå nedover, og til slutt forte det til Hans korsfestelse, politisk mord. Men husk på at Han hadde en annen tjeneste. Han for¬kynte for de evig fortapte og fordømte som ikke om¬vendte seg i den tiden de hadde en anledning til å omvende seg. Vil den tjeneste vende til¬bake på den måten at tjenesten vil fortsette med å gå videre til de fortapte og fordømte menneskene hvor der ikke er noen barm¬hjertighet som kan fåes for dem? Tenk på det. Enn om det kunne. Dere sier: “Er det slik, Bror Branham?” Jeg vet ikke. Det kan være senere enn vi tror. Hvis dere ser skyggen av noe, vet dere hva det vil være når det er der. Dere hadde hendene deres løftet, og dere så fire fingrer, fem fingrer. Hva nu din hånd enn var ville den være når det negative, det er det som er skyggen, ble positivt.
§ 185. 077. Tro, venner. Åh, måtte Gud hjelpe dere! Å du og du hvor mange ganger… Dere har kjøpt dresser til meg. Nu har jeg fra før av presanger, bokser med sukkertøy, span med sirup. Dere har gitt til min familie handklær, klær til mine barn. Dere har gitt meg mat. Dere har gjort alt mulig som dere kunne gjøre, og la meg nu gjøre noe for dere. Åh, om Gud bare på en eller annen måte kunne bryte inn, rett nu! Til dere ovenpå, nedenunder, hvor enn dere er, på bal¬kongen, hvis ikke Gud bakker opp hva jeg sier, da har jeg løyet. Men om Han vir¬kelig bakker det opp! Jeg vet dere har sett en mengde kjøttlige etter¬ligninger, men det burde få den ekte tingen til å skinne bedre for dere. Bare ha tro, og tro.
§ 187. 078. Der er selvfølgelig ingen bønnekort i lokalet. Hvis der er, løft hånden din hvem som enn har fått et bønnekort fra dette motet. Ser dere? Der er ikke en eneste en. Men der er syke mennesker som sitter her, og om Den Hellige Ånd, rett her på dette podiet, vil åpenbare og gå gjennom denne for¬samlingen og rundt gjennom her til dere mennesker …; merk dere hva Bibelen sa. Hva er Supertegnet? Er Ordet manifestert i hver tid. Er det riktig? Vel, hvorfor kunne de ikke tro Jesus når Hebreerbrevet 4 sa at: “Guds Ord er kvikkere, kraftigere enn et tveegget sverd som trenger igjennom inntil det kløver …” Det er når Det blir forkynt i Dets Kraft. Det skjærer til høyre og venstre, tveegget, skjærer begge veier. Hva er det? “Skjærer loddrett inn til benets marg.” Og hva ellers gjør det? “Dommer hjertets tanker og råd.”
§ 189. 079. Jesus står der, og Hans pro¬feti skjærer de der religiøse menneskene i stykker og kalte dem “en flokk djevler” på folk, og ropte for deres benådning da, de korsfestet Ham. Som Bror Jack engang sa da han kom med en be¬merkning: “Hans eget barn ropte på Hans Blod.” Det er riktig. Han forsøkte å redde dem fra et djevelens helvete, og da de så den Åndelige bedømmelsen som pågikk, hvorfor visste de ikke da at det var Guds Supertegn? Av samme grunn vet ikke menigheten det i dag. Men når som helst Lyset treffer den forutbestemte Sæden, vil den komme til Liv. Ja, virkelig, dere kan ikke holde det igjen.
§ 192. 080. Solens stråler der oppe, solen; har kontroll med alt botanisk liv. Når en Sæd lig¬ger der, og når solen treffer den, vil den komme til liv. Ja, min herre. Og Guds Sønn er Kontrol¬løren av alt Evig Liv, og hvis du har en Livets Sæd inne i deg, Bror, når Sønnen treffer der, og viser deg hva Han er, kommer den til Liv. Der er ingen måte å holde Det borte fra den. Tror dere nu? Bare tro. Ha tro til Gud mens vi ber i ærefrykt.
§ 195. 081. Himmelske Far. Her, fremfor meg, ligger en hel del tøy av forskjellig slag og lomme¬tørklær. Å Gud, alle tror. Du er en helbreder. Ja visst. Alle fullevangeliske men¬nesker tror Deg på den måten. Du er en helbreder, og Du er så god og barm¬hjertig mot dem. Rett der i timene før Din korsfest¬else, da helbredet Du frem¬deles, satte den romerske hovedmannens øre tilbake på plass, som Simon hadde hugget av med sverdet sitt. Fienden som kom for å gripe Deg, så var Du fremdeles god og barmhjertig til å helbrede. Du gjør fremdeles den samme tingen. Men, Herre, kan folkets øyer åpnes til å se hva vi forsøker å fortelle dem, at det er endetiden!? Jeg ber, Gud, jeg ber i Jesu Navn, la det skje i kveld, Herre. La Life Tabernakel ta dets navn til seg i kveld, Liv, Evig Liv. Hele den gruppen som er under dets mørke her i kveld, måtte Liv komme i overflod.
§ 197. 082. Etter at Ordet er fremlagt her, akkurat så enkelt som det kan bli, tidens Løfte, Du lovet Det i denne dag. Vi er klar over det, Herre. Og vi er Abrahams barn som har vokset frem helt nedenifra slik som Abraham gjorde det, fra det å reise over og bekjenne ved å komme inn i et fremmed land. Vi gjorde det. Vi hadde visjoner og Åpenbaringer, og alt mulig fra Gud. Hvor¬dan Han har talt til oss, og helbredet oss, og gjort de samme tingene for oss som Han gjorde for Abra¬ham! Men i endens tid, rett før den lovede Sønn, da viste Gud hva endens tid skulle bli ved Supertegnet. Og så kommer Supersæden, Jesus Kristus, Troens Sæd, ned og gjør den samme tingen i Jødenes ende tid som de gjorde der i den ende¬ tiden. Og nu, ved slutten på alle ting, lovet Han å komme igjen: “Som det var i Noahs dager, og i Sodomas dager; de gjerningene som jeg gjør, skal dere også.” Hvis Hans Liv er inne i oss, reflekterer Det Ham. Det reflekterer Byggeren, Skaperen av produktet; Hans gjerning reflekterer alltid Ham, Ham Selv. Og Gud ble reflektert inne i Kristus. “Hvis dere ikke kan tro Meg, tro gjerningene.” Og nu ber jeg, Gud, om at Du vil helbrede hver eneste en av disse jeg ber over i oppriktighet. Helbred dem, Herre, innvilg det.
§ 202. 083. Og nu, kjære Himmelske Far, her star jeg. Jeg er klar over at jeg ikke kan være her omkring så altfor mye lenger, og jeg ser at mitt naturlige liv svinner hen. Hjelp i kveld, Herre, denne ene gangen. Ennu en gang, Herre, innvilg det at folket vil glemme fortiden nu og “jage mot målet til den seierspris som Gud har kalt oss til i Kristus Jesus.” Innvilg det, Herre. Jeg ber Deg om å gjøre noe som kommer til å bli en vanskelig ting, Far. Jeg er klar over det. Men jeg vil be Deg om å la Jesus komme inn i oss. Og, Far, bare å salve meg ville ikke gjøre så mye godt for denne forsamlingen med mindre Du salver dem også. Vi er ett sammen. Og salt’ dem med tro, at noen her … Der er sikkert noen som har nok tro til å gjøre det, liksom kvinnen som berørte Hans kledebon. “Og Han er Ypperstepresten rett nu, Som kan ha medynk med våre skrøpeligheter,” for å vise at Han fremdeles er Supertegnet, Gud i men¬nesket, Gud Som virker gjen¬nom mennesket, de ulærde og de som vil glemme seg selv, og bare la Ånden virke gjennom dem.
§ 204. 084. Der er små kvinner, som sitter her inne, som kanskje lider av den samme tingen som den kvinnen hadde. De av Simon sine sitter her inne i kveld, Herre, Som om det var Jonas’ sønner. De sitter her. Hjelp nu, Herre, slik at folket kunne vite det. Og svar på min bonn som jeg… Ikke på grunn av følelser. Jeg vet jeg er følelsesmessig, men jeg er foruroliget, Herre, ettersom jeg ser tingene går på den måten de gjør det. Det bedrøver meg at… La folket komme tilbake til Ordet, og glemme alle disse fantastiske tingene i tiden, verdens meninger som er så godt likt; å kom¬me tilbake til Ordet, Ordet Som er manifestert for den tiden vi lever i nu. Innvilg det, Herre.
§ 205. 085. Og mens vi har våre hoder bøyet, ønsker jeg at hver eneste en av dere ber helt enkelt. Bare hold hodene deres bøyet, og bare fortsett med å be, og si: “Herre, hjelp meg nu.” Og har du noe i ditt sinn som du ønsker å be for, og om Herren Jesus frem¬deles lever, da med sikker¬het, venner, ville det være Supertegnet. Og noen mennesker har sagt: “Å-, der er ingen tvil om at det kan bli gjort. Bror Branham har en stor gave fra Herren. Og jeg tror, når han er under Salvelsen, er han Herrens profet, men hør ikke på hans lære.” Ville nu noen som skulle være en lærd gjøre eller si det når det er selveste Tegnet på at Læren er riktig ifølge Bibelen?
§ 207. 086. Og hvis du er en synder, venter dåps basseng på deg der. Hvis du aldri har vært døpt i vår Herre Jesu Kristi Navn for tilgivelse av dine synder, venter dåps basseng på deg. Hvis dere ikke har mottatt Den Hellige Ånd ennå, er dere absolutt nødt til å ha Tegnets tegn på dere ellers vil dere ikke komme gjennom Porten. Dere er absolutt nødt til å ha Kristi Liv inne i dere. Nu ber dere, og spør Gud om å hjelpe dere mens vi nu ber. Og Søstrene med musikkinstrumentene: “Bare du tror.” Tenk bare på at Jesus kom¬mer nedover bakken. Bare dann dere en tankebillede, og se Ham komme inn døren og gå hit ned, og står oppe på talerstolen her og sier: “Barn.” Bare dann dere en billede av det i deres sinn nu. Og la nu hver eneste en være virkelig ærbødig, og hold dere helt stille og be. Bare fortsett overalt med å be og si: “Herre Jesus, vær barmhjertig med meg. Herre, jeg tror.”
§ 211. 087. Gud Fader, de er stille nu. I dette alvorlige øyeblikk tror jeg at Du er her. Jeg tror, at den store Ildstøtten, Som ledet Israel gjennom ødemarken, Som ble mani¬festert i kjøtt, Han sa Han var det. “Før Abraham var, Jeg Er. Jeg kommer fra Gud, og jeg går til Gud.” Etter Hans død, begravelse, Oppstandelse og Himmelfart, måtte Paulus Ham på veien da han gikk til Damaskus. Et veldig Lys slo ham ned. Den Hebreeren der ville aldri ha kalt Ham for “Herre” hvis han ikke visste at det var den samme Ild¬støtten: “Hvem er Du, Herre?” Han svarte: “Jeg er Jesus.” Og Du er her sammen med oss i kveld, det samme Livet inne i oss. Jeg takker Deg for Det, Fader. La det nu bli kjent at jeg har fortalt Sannheten, og at jomfruens unnfangelse var for å bringe mennesket og Gud sammen. Det er det samme Tegnet Som er iblant oss i kveld i endetiden, Supertegnet. La det bli slik en gang til, Fader. Jeg ber gjennom Jesu Kristi Navn.
§ 214. 088. Fortsett nu bare med å be. Nu tar jeg i Jesu Kristi Navn hver eneste Ånd her inne under min kontroll. Om dere nu ønsker å be, fortsett da med å be; om du ønsker å se opp, gjør hva du enn ønsker å gjøre nu. Hold fast på vitnesbyrdet ditt, hold fast på din tro hvis du ber. Jeg ser rett foran meg nu, her i midtgangen, en liten dame, kvinne, som sitter rett der bak, som nettopp løfter på hodet sitt, i midt¬gangen her langt der baken til. Hun har en rygglidelse. Ja. Tror du at Gud vil helbrede ryggen din? Gjør du? Fint. Det var det du ba om. Er det riktig? Løft opp hånden din. Begge to er helbredet etter¬som damen ved siden av henne hadde en rygglidelse også fordi hun også løftet hånden sin. Jeg så Den gikk fra henne til henne. Nu kjenner jeg ikke dere. Gjør jeg? Ingen av dere. Men det var det som var riktig. Hvis det er riktig, løft hånden din. Nuvel, er det Supertegnet?
§ 216. 089. Her, rett bak denne side¬oppgangen, på denne siden nesten helt bak, er der en liten kvinne som nesten ikke kan svelge. Der er et eller annet galt med svelgingen hennes. Hun kan nesten ikke svelge. Men hun tror. Hun er utenbys fra. Vil du tro, Søster, at du vil bli slik at du kan svelge? Vil du ta imot din helbred¬else? Løft opp hånden din hvis du vil … Fint. Nu kan du bli helbredet. Nu, hvis det er slik at jeg er en fremmed for deg, vift med hånden din slik som dette. Det er riktig, ser du. Men det var hva det var; hun satt der nettopp da og forsøkte å svelge. Nuvel. Svelg nu, og du kan svelge slik du skal. Se om det er slik.
§ 217. 090. Tror dere at Herrens Engel er her? Tror dere Det, Supertegnet? Til alle dere i bygningen, og til dere her i nærheten så vil jeg snu ryggen til bare for at dere skal få vite på en hvilken som helst måte at det er Herren Jesus. Jeg vil snu ryggen til. Og noen av dere, be. Tro. Hvis dere tror at jeg ser på dere for å lese tankene deres eller noe slikt noe, skal dere bare tro når Han kunne fortelle hva Sara ba om, eller hva hun gjorde i teltet bak Ham, fordi Gud ble manifestert i et kjøtt¬legeme, et menneskelig legeme, som åt, drakk. Et Tegn! Jeg fortalte dere at det var et Supertegn.
§ 218. 091. Ja, her kommer en mann opp foran meg nu. Han star rett bak meg. Han er rett bak her. Han holder på å bli blind. Hans navn er MaClusky. Hvis han vil tro av hele sitt hjerte, vil Gud helbrede ham. Reis deg. Jeg har aldri sett mannen i mitt liv. Tro, min herre. Hva med dere over der henne? Vil dere der borte tro? Tror dere av hele deres hjerte? Dere, be. Jeg ser en kvinne, og hun lider av et eller annet. Hun tror det er epilepsi fordi hun besvimer. Hun kommer fra sydøst. Hun er fra Florida, og hennes navn er fru Kinney. Hvis du vil tro, fru Kinney, og reise deg opp, vil du bli helbredet for dine anfall av bevisstløshet. Reis deg opp. Jeg har aldri sett kvinnen i mitt liv. Hun er en totalt fremmed. Spør henne. Tror dere Han er Supertegnet? Hva med dere i denne sek¬sjonen. Tror dere?
§ 222. 092. Rett over her er der en kvinne som lider, og hun er på grensen til et nervøst sammenbrudd. Hennes navn er fru Jones. Hvis hun vil tro av hele sitt hjerte, kan hun bli hel¬bredet. Fru Jones, hvis du vil tro, reis deg og tro at Jesus Kristus gjør deg frisk, kan du bli helbredet. Hun er helt fremmed for meg. Jeg har aldri sett henne i mitt liv. Gud vet at det er sant. “En jomfru skal unnfange og føde en Sønn, og Han skal ha Navnet Emmanuel, som utlagt er: ”Gud med oss!” Gud, her inne i oss, Guds Supertegn! Tror dere det? (Forsamlingen svarer: “Amen.”) Vel, vi er i endens tid. Hvis Han er her, hvorfor tar dere ikke imot Ham nu? Ser dere det som skulle skje? Ser dere hva som skulle finne sted? Rett nu skulle hver eneste person bli fullstendig hel¬bredet. Der er En, der er et Noe her til å gjøre det. Alle vet det.
§ 225. 093. Gud i Himmelen vet at jeg ikke kjenner noen av disse menneskene. De er fullsten¬dig fremmed. Spør dem, og fins det ut. Jeg vet ingen ting om dem. Jeg vet ikke hvem de er, hvor de kommer fra, eller noe som helst. Men om dere vil ta mitt ord for det, hvis det er sant, vil jeg si til dere rett nu at Den Hellige Ånd sirk¬ler rundt dette stedet akku¬rat nu. Lyset er bare rundt omkring alle steder her. Hvis nu Ordet er riktig, og Ordet manifesteres fremfor dere, hva er i veien for at vi ikke tar imot Det? Hva er så det neste, Bror? Du er også i vanskeligheter, et eller annet med … Ja, det er din kone. (En eller annen sier: “Ja, min herre.”) Det er riktig. Bare et øyeblikk til jeg ser hva det er. Du har bekjent det. La det bli med det. Jeg utfordrer deg til å tro Gud, Supertegnet, rett nu! Den eneste tingen jeg vet om den gutten er at jeg handhilste på ham. Jeg kan ikke si dere navnet hans, rett nu. Men det er nøyaktig det som var galt. Jeg visste det ikke. Jeg var der den dagen han ble gift, men noe har skjedd. Jeg ønsker ikke å si det her.
§ 229. 094. Men, nuvel, tror du ikke Gud? Han sa at dette Supertegnet skulle finne sted. Hvor mange ønsker å se Ham? La oss se hånden din, og si: “Jeg, jeg vil tro Ham.” Amen. Nedenunder, hvor enn dere er, oppe på balkongen, husk Guds Supertegn, Løftes ord, er blitt manifestert rett fremfor dere her i denne dag. Jesus leste Skriften, snudde seg og sa: “I dag er denne profeti opp¬fylt midt iblant dere.” Jeg sier, i Jesu Kristi Navn, at ende tidens Tegn er i denne dag manifestert frem¬for dere. Hvor mange er syke? Løft hendene deres. I Jesu Kristi Navn, i Hans Nærvær, hvis dere kan tro. Hva dere har sett å være Sannheten, og som kommer fra Gud, ber jeg dere i Jesu Kristi Navn om å reise dere og ta da imot Den og si: “Jeg vil ta imot Den. Den vil avgjøre det for meg. Jeg tror.” Jeg bryr meg ikke om hvor dere er henne. Det er godt. Løft hendene deres nu. Gi nu bare Gud all Ære. (Noen sier: “Lommetørklær?”) Jeg har allerede bedt over dem. Stå der, og bare lovpris Ham, Supertegnet, Supertegnet, midt iblant dere, rett der, Guds Supertegn for den siste tid! Amen.
Denne talen er oversatt av Petrus van der Geest
Korrigert av: Magne Espeland