Budskapsmenigheten

Spørsmål & Svar.

Jeffersonville, IN., USA, den 29. juli 1953.

Spørsmål nr. 1:

Hvordan ble mennesket skapt?………..                                               side  3-14

Spørsmål nr. 2:

Skapte Gud mannen og kvinnen,) og dannet så Adam og Eva?           side 15-19

Spørsmål nr. 3:

Hvor drog Kain hen for å finne konen sin?                                        side 15-19

Spørsmål nr. 4:

Skal det være lørdag eller søndag?…… s                                            side 19-25

Spørsmål nr. 5:

Vil jødene få en mulighet til å bli frelst etter at

Hedningenes tid er forbi?……………                                                   side 25-29

Spørsmål nr. 6:

Tror du at jødenes tilbakevendelse til Palestina er en fullbyrdelse av

Bibelens profeti?………………….                                                                  side 29-32

Spørsmål nr. 7:

Solen skal formørkes, månen skal ikke gi sitt lys,

og stjernene skal falle fra himmelen.

Skal dette skje før eller etter opprykkelsen?………………………             side 32-38

Spørsmål og Svar.

Jeffersonville, IN., USA., den 23. desember 1953.

Spørsmål nr. 102:

Vær så vennlig og forklar Rom. Kapittel 7 vers 25.                            side 38-42.

Spørsmål stillet til Bror Branham, i Branham Tabernakel,

Jeffersonville, IN., USA, den 29. juli 1953.

INNLEDNING.

Skulle noen ha et spørsmål, samme hva det er, som de ønsker å levere inn, ja-, da skal dere bare komme strake veien hit opp med dem. La et eller annet barn bringe det hit opp, eller hvordan dere nå skulle ønske å gjøre det. Vi kan kanskje finne ut av det hvis vi om en stund kan bli ferdige med disse. Jeg har her noe slikt som seks spørsmål på denne siden, og så har vi to til over på denne siden her.

Grunnen til at vi gjør dette er for å få klarhet i hva det er som opptar folket; hva de tenker på. Og det er det som skaper en god, sterk Menighet.

Du blir nødt til å ta deg tid til det. Det blir på samme måte som når du blir nødt til å kjemme ut alle krokfrøene (anm.: tistlene), og få alle de der tingene av veien slik at du kan kjøre stødig. Så det er nå grunnen til at vi av og til har kvelder viet spørsmål for å finne ut om tingene.

Hvis dere har noen spørsmål, så åpnet jeg på en måte opp på vidt gap for dem nå for vanligvis pleier jeg å si: “Skulle det være noen som ønsker å stille et spørsmål når det gjelder Skriften, da spør om det.”

Takk skal du ha, Bror.

Hva som helst som angår Skriften, så bare spør. Skal vi? Og vi skal besvare dem. Men så hender det seg at en og annen tar seg en tur innom til meg og sier:

“Bror Bill”. (og de stiller meg et spørs­mål)…”Tror du at hvis… at hvis herr X gjorde”. ..(og da nevner vedkommende en eller annen bestemt ting)…”er da det Kristendom?” Vel-, det der er å gå litt for vidt med det.

Men jeg svarte: “La dem få greie på spørsmålet ditt i kveld.” Dere skjønner, på den måten er det i orden. Nettopp slik kan vi få rede på om der er blitt drevet litt for vidt med en ting her.

Dere, i kveld føler jeg meg i fin form. Var ute i solskinnet i hele ettermiddag og slo gressplenen. Så jeg kjenner meg virkelig i god form. Glem ikke nå at vi ganske snart kommer til å ha et møte. Det skal være på stadionet i Chicago fra den 23. august til den 5. september. Gjør regning med å få en stor stund med Herren der. Det averteres allerede overalt nå, og alle de forskjellige avisene kommer til å dekke møtene med sine referater. Og vi venter oss en stor stund der.

Nå har jeg fått en, to, ‘tre, fire, fem, seks spørsmål, tror jeg, på en side her, og det synes som om de på en måte vedrører den samme tingen langt tilbake i Skapelses beretningen. Først kommer 1. Mosebok Kapitel 1, vers 26. Altså Kapitel 1 fra det 26. verset og til det 27., 1-,ror vedkommende … hvor de spør hva som menes med…; unnskyld meg, jeg mener, hvor de stiller et spørsmål. Vi skal lese det først. De har uthevet det her. Hvis dere gjerne vil følge med i det fra begynnelsen av, er det helt fint.

SPØRSMÅL NR. 1:

“DET SIES I 1. MOSEBOK KAPITEL 1, VERS 27: ‘OG GUD SKAPTE MENNESKET; TIL MANN OG KVINNE SKAPTE HAN DEM.”

Ser dere det?

Det neste spørsmålstilleren gjør er å henvise til 1. Mosebok kapitel 2, vers 7 hvor det sies:

“HAN DANNET MENNESKET AV JORDENS MULD.” Det er på et annet sted.

Jeg skal lese det alt sammen slik at vi kan få et samlet hele for at dere skal kunne se sammenhengen i det.

Det første punktet i dette er at:

“GUD SKAPTE MENNESKET; TIL MANN OG KVINNE SKAPTE HAN DEM”

Han skapte mennesket til mann og kvinne.

Nå, det tror jeg er det første punktet. Spørsmålstilleren spør:

“NA SIES DET I 1. MOSEBOK KAPITEL 2, VERS 7 AT HAN DANNET”…(ordet ‘dannet’ er under­streket)…”MEN      FØRST       SKAPTE HAN” … (ordet ’skapte’ er understreket)… “ALTSÅ, HAN DAN­NET MENNESKET AV JORDENS MULD, OG BLÅSTE LIVET’ s ÅNDE I HANS NESE”. ..osv. “HVOR ER SA FORSKJELLEN, RETTERE SAGT, HVOR FINNER VI FORBINDELSEN MED DET FORANGÅENDE BIBELVERSET?”

Om dere har fått skrevet ned 1. Mosebok kapitel 1, vers 26-27, og 1. Mosebok kapitel 2, vers 7; så rører dette ved meget ømtålelige ting, og jeg … jeg kan kanskje ikke… dvs., jeg har bare min egen oppfatning av dette, så jeg vil gi den til dere på den måten jeg føler på meg at det er. Og hvis dere ser annerledes på det, vel-, da sier jeg ikke noe til det.

Jeg vil gjerne få komplimentere Bror Neville for de gode svarene han gav på spørsmålene her. De er helt fin-fine.

I 1. Mosebok kapitel 1, vers 26 skapte Gud men­nesket i Sitt Eget Billede, og om du har lagt merke til…; vel-, vi skal slå opp på Skriftstedet så dere kan lese det 26. verset. Hvis dere vil lese sammen med oss, ville vi bli glade på deres vegne over at dere vil gjøre det, og at dere kan sjekke meg.

“Og Gud sa: ”La oss skape mennesket i vår billede, etter vår lignelse, og la dem råde over fiskene i havet, over fuglene i luften, over dyrene på jorden, og over alt kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i Sitt Eget Billede, i Guds Billede skapte Han det, maskulint og feminint skapte Han dem.”

Nå, det der har jeg hørt diskutert mange ganger, og rundt omkring i hele verden har diskusjonen over den saken oppstått. Legg nå så merke til hva Han gjorde i 1. Mosebok kapitel 2, vers 7. God, her er det.

“Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld, og blåste Livets Ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.”

Nå, hva slags formingsprosess… vel-, vedkommende som spør sier:

“HVILKEN FORBINDELSE, ELLER SAMMENHENG, ER DER MELLOM 1. MOSEBOK KAPITEL 1, VERS 26, OG 1. MOSEBOK KAPITEL 2, VERS 7? SKAPTE GUD 2 MENNESKER, OG HVEM AV DEM ER MANNEN, OG HVEM VAR…; HVA SLAGS SLEKTSKAPS FORBINDELSE ER DET HER? HVORLEDES HENGER DET SAMMEN MED SKRIFTEN?”

SVAR:

Nåvel. Hvis dere vil legge nøye merke til hva som sies i 1. Mosebok Kapitel 1, vers 26, la oss da for det første gjenta de aller første Ordene i Skriftstedet hvor Gud sa: “La oss…” Nåvel. “La oss skape mennesket, helt i vårt billede.”

Ordet “vårt” sier oss at Han taler til noen. Han taler til en eller annen person og sa: “La oss skape mennesket, helt i vårt billede, etter vår lignelse, og la dem råde over dyrene på jorden.”

Hvis du i Skapelsesverket merket deg den første tingen som ble skapt, da var selvfølgelig det lys. Det ble til som et resultat av Skapelsesverket, og det siste som ble skapt, ja-, hva var det?

En mann.

Og kvinnen ble til, etter mannen.

Godt. Det siste som ble skapt i Guds Skaperverk var men­neskeslekten. Men da Gud skapte Sitt første menneske, om du la merke til det, skapte Han det i likhet med Seg Selv. Det ble skapt i Guds Billede. Og hva er Gud? Hvis vi nå kan finne ut hva Gud er, kan vi finne ut hva slags menneske Han skapte.

I Johannes’ 4. kapitel skal vi lese om dette; der hvor Jesus taler med kvinnen, om dere vil være så vennlig å slå opp på det. Siden jeg ikke hadde så god tid, ble det bare ikke til at jeg skrev ned svaret. Derfor blir jeg nødt til. å sitere det ved hjelp av hukommelsen. Slå nå dere opp på Joh. 4 så skal jeg se om jeg kan finne det her. La oss begynne på det 4. kapitlet omkring det 14. verset:

“Men den som drikker av det vannet Jeg vil gi ham, skal aldri tørste, men det vann Jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til Evig Liv.

Kvinnen sa til Ham: ‘Min Herre. Gi meg dette vann som jeg… ikke kom hit for å dra opp.”

Jesus sa: ”Gå avsted og kall på din mann.”

Kvinnen svarte: …

Jeg tror vi må se litt lenger nedover i versene enn dette for å finne det jeg vil dere skal se. Jeg kan kanskje finne det selv litt lenger nede. Nei…; se hva det 23. og 24. verset sier.

“I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene; men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i Ånd og Sann­het, for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.”

Nå, det var det neste verset jeg ville ha tak i. “Gud er Ånd, og de som tilber Ham er absolutt nødt til å tilbe Ham i Ånd og Sannhet.”

Hvis Gud skapte et menneske i Sitt Eget Billede, og helt i likhet med Seg Selv, hva slags menneske skapte Han? Et menneske som ånd.

Om du la merke til det, så, etter at Han hadde brakt hele Universet inn i eksistens, og skapt mennesket som ånd, kan du som stilte spørsmålet, ved nærmere lesing av dette, nå se at Gud gav til det mennesket myndighet til å råde over dyrene, og fiskene, og alt ellers, men at det var i den skapergjerningen Han gjorde oppe hos Seg hvor Han skapte et menneske helt i Sitt Eget Billede for å lede dyrene, lede markens dyr, akkurat slik som den Hellige Ånd leder den troende i dag? Skjønner du dette? Han var med andre ord Adam; det første mennesket innen de laverestående Guds skapninger. Den første Skap­ningen var Gud Selv. Så, ut ifra Gud kom Ordet, Logos, Som var Guds Sønn. Deretter, ut ifra Logos Som var Ordet, fremstod Mannen, for i Joh. 1,1 står det:

“I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble til kjød og bodde iblant oss.” Å du og du.

Jeg fikk et vakkert billede i tankene akkurat nå. Om dere kan, ta en liten tur med meg. Jeg tror jeg har snakket om det tidligere med unntag­else av at jeg ikke har fått dette plassert slik at dere kan være sikre på å få se det.

Nå, la oss ta en liten tur, og for en kortere stund gå langt tilbake i tiden.

Tenk nå ikke på hvor varmt det er, men la oss ha sinnet vårt innrettet på hva vi skal tale om, og tenke på …

La oss gå noen hundre millioner år tilbake i tiden, før der i det hele tatt var en stjerne, en måne, eller noe som helst i Universet. Under de daværende omstendigheter var der en endeløs, uopphørlig vedvarenhet da der ingenting var. Alt var bare uten ende, et rom… (anm.: en sfære.)… uten begynnelse eller slutt. Og alt uten ende, og uten begynnelse eller slutt, er Gud. Der, i Opphavet, var Han. La oss nå gå helt frem til   gelenderet … (anm.: på kanten av dette utsiktspunktet)… for å se at disse tingene skjer. Nå. “Intet menneske har noen gang sett Faderen.”

Intet menneske kan se Gud i Hans egentlige skikkelse fordi Gud ikke har hva vi mener med skikkelse da Gud er Ånd.

Ikke sant? Fint.

“Intet menneske har sett Faderen, men Faderens enbårne Sønn har vist klart hvem Han var.”

Ser du dette? Nåvel.

Men legg nå merke til at der ingenting er; der er ikke noe annet enn et ubegrenset rom. Der er ikke lys, der er ikke mørke, der er ikke noe som helst. Det viser seg at der ikke er_, noe som helst. Men inne i det er der et veldig, overnaturlig vesen, Jehova Gud, Som strekker Seg over dette ubegrensete rom i alle dets områder av hele dets endeløse, uopphørlige vedvaren­het. Han var fra Evighet av. Fra Evighet av er Han Opphavet til Skaperverket. Det der er Gud.

V i kan ikke se noe, vi kan ikke høre noe, der er ikke en bevegelse av et atom i sirkulasjon; ikke noen ting. Ingen luft, ikke noe, men likevel er Gud der.

Det der er Gud. La oss nå være på utkik i noen minutter. Intet menneske har sett dette; altså det som er Faderen, det som er Gud Som Faderen. Bit dere merke i det. Så, etter en stund begynner jeg å se et lite, Hellig Lys Som begynner å ta form som en strålende Lys ring, som en glorie. Du kan bare se Den med Åndelige øyner. Men, se nå, hele Menigheten, mens vi skuer utover. Vi står henne på kanten, ved et svært gelender, og ser på hva Gud gjør, og, vi skal komme til bunns i dette spørsmålet, og dere skal få se hvorledes Han legger frem svaret på det. Nå, ingen har sett Gud. Så den eneste tingen vi nå begynner å se med Åndelige øyner er at vi begynner å få øye på et lite, strålende Lys Som formes langt der ute. Hva er Det? Av bibellesere ble det kalt for “Logos” eller “Den Salvede”, eller “Salvelsen”, eller som jeg skulle til å si, den delen av Gud Som begynner å utvikle Seg til noe så menneskene kunne få en spesiell oppfatning av hva Han var. Det var et lite, ydmykt Lys Som beveget Seg. Det var Det Som var Guds Ord. Det var Gud Selv Som gav fødselen til denne Sønnen Som var, før der til og med var et atom i, eller “luft” til å skape et atom. Du skjønner, Jesus sa: “Herliggjør Du Meg, Fader, hos Deg Selv, med den Herlighet Jeg hadde hos Deg før Universet ble til.” Ser du dette? Det går langt tilbake i tiden. I Joh. 1. sa Han:

“I begynnelsen var Ordet, og Ordet var Gud; og Ordet ble til kjød og bodde iblant oss.” Gud gikk så lavt ned at Han kledde Seg i kjød. Legg nøye merke til hvordan Han gjorde det. Nå går vi tilbake til den gangen denne lille, strålende Lysringen viser Seg. Vi kan nå likevel ikke se noe ennå; unntatt med øyner som ser det Overnaturlige kan vi se en strålende Lys ring Som holder Seg svevende der ute. Det er Guds Sønn Som “Logos. Nå kan jeg se Ham liksom et lite, lekende barn foran Faderens dør med hele Evigheten. Ikke sant? Og så, i Sitt særegne Tanke og Viljesliv begynner Han å tenke på hvordan tingene skal være, og jeg kan høre Ham si: ”LA DET BLI LYS.” Og da Han sa det, brast et atom, og solen kom inn i eksistens. Hun dreiet rundt sin akse i ca flere hundre millioner år og dannet slagg, og hun brente og brenner fortsatt i den formen hun har i dag, og knuser frem­deles atomer. Hvis atombomben noen gang skulle bli gitt fritt løp, ville atomkjeden ta… Denne jorden ville bli som solen der borte, og slå ut i et flammende inferno. Om du kunne ha stått på en annen planet og sett på det, og om kjeden noen gang skulle bli gitt fritt løp, ville denne jorden med sine brennende atomer se ut som en annen sol. Da ville den bare begynne å dreie og svirre rundt og rundt på en måte som dette. Disse flammene på billioner av varme­grader Fahrenheit, som slår ut fra solen, når på millioner og atter millioner av kilometer utover. Iaktta nå dette. Det er vakkert. Han skapte solen: Og så, vet du hva? Et svært, glødende slaggstykke, som veiet noe sånt som..; ja, nesten som denne jorden, falt av, og for avsted som om det var blitt slynget utover.

Så gir dette “Logos”, Guds Sønn, nøye akt på det. Han lar det fare avsted i ca 100 millioner år, og så stopper Han det. Deretter fyker et annet stykke av, og Han lar det fare avsted i millioner av år. Så stopper Han det. Vi står nå og ser på at det hele kommer inn i eksistens. Nå har Han noe i tankene Sine. Og hva er det så Han gjør? Han skriver Sin første Bibel. Den første Bibelen, Som mennesket noen gang så på, var stjernebilledet Dyrekretsen. Og det er fullkomment; det passer helt inn med denne Bibelen her. Begynnelsen på Dyrekretsen starter med Jomfruen. Er det riktig? Det siste i Dyrekretsen, hva er det? Stjernebilledet Løven. Når det gjelder Jesu første Komme, kom Han ved en Jomfru. I Sitt annet Komme, kommer Han Som Løven av Juda Stamme. Ikke sant? Ved Sin Kraft fikk Han det hele inn i sine respek­tive områder av Universet, som f.eks.: “Krepsen” (Krepsperioden)…(anm.: på amerikansk: “Kreft­perioden”)…, og så alt det andre. Nå. Han plasserte det alt sammen på himmelen, og anbrakte det hele slik som det er, alle disse himmellegemene, stykker av solen satt inn i sine respektive posisjoner. Når nå vitenskapen prøver å finne meteorsteiner som faller av, da beviser ikke det at Gud har feil. Det beviser for meg at Gud er Ham Som nettopp har rett. Du skjønner, det gjør det så meget mer realistisk for meg. Nåvel. Vær nå obs på alle disse klodene som henger der ute, langt borte fra den varme solen for idet de for avsted igjennom rommet, fikk de sin faste form. Og, for det første, vet du, så begynte det akkurat som et isberg, her. Nå, det var slik denne jorden kom inn i eksistens, nemlig som et veldig svært slaggstykke som falt av, og for avsted, ut i rommet. Inne i dypet av den er den nå ikke noe annet enn en brennende vulkan, helt og holdent, som roterer rundt sin egen akse. Den har sine utbrudd, og det som bryter ut er vulkansk. Vitenskapen påstår at … at denne jorden, skorpen på toppen av den, der hvor vi lever, er nesten å ligne med tykkelsen på et avskrellet skall fra et eple. Nå er den ca 40.225 km i omkrets, muligens er den… (og det er tilnærmel­sesvis)… ca 12.800 km tykk. Tenk deg nå bare at det der inne er som en brennende vulkan. Og, to tredje­deler av jorden, mer enn to tredjedeler av den, ligger under vann, og en tredjedel av den er land; omtrent en tredjedel. Ta nå bare en titt på den skorpen som vi lever opp på. Den er full av farlige eksplosiver. Gass, bensin, olje, alt mulig. Er det riktig? Og to tredjedeler av jorden, mer enn to tredjedeler av den, er vann. Hva er den kjemiske formelen for vann? To deler hydrogen og en del oksygen; rene dynamitten. Der er nok elektrisitet i ethvert rom til å skille varmen fra kulden, og det vil lage nok elektrisitet til å sprenge et rom. Med nok atomer i et sprenglegeme på størrelse med en golfball kan du blåse New York vekk fra jordens overflate. Og mennesket, som vitter­ligen sitter oppe på en helvedespotte, slår seg selv på brystet, trosser Guds Ord, og sier: “Der finnes ikke noe slikt som helvete.” Jeg fikk et spørsmål om det her for en liten stund siden, og vi skal komme til det.) Du sitter på en svær potte av det hver dag, og mens du er her nå, sitter du midt opp på den, og helvete ligger rett under deg. Men nå, da Jesus begynte å forme denne jorden, var den ikke noe annet enn en svær “ball” dekket av is. Legg nøye merke til den lille, strålende Lysringen der ute. Nå kan jeg se at Den beveger Seg henimot jorden, svever over toppen på den, og begynner å flytte den over hit, nærmere solen. Og da isen begynte å smelte, begynte veldige store isbreer å skjære seg vei gjennom den nordlige delen av landet og beveget seg nedover. Og da det skjedde, skar de ut Kansas, Texas, og alle de landområdene der, og fortsatte videre ned i Mexico­gulfen. Og vet dere hva? Det første som skjedde deretter var at hele jorden ble dekket med vann. Og så, ut ifra vårt billede i Bibelen, går vi nå videre i 1. Mosebok kapitel 1. Vi går videre i Bibelen nå. “Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp.” Er det riktig? “Og Guds Ånde svevet over vannene.” Han skilte nå vannet fra, fikk opp fjellene og land­områdene, og tørket dem. Han skapte vegetasjonen og alt ellers. Han formet månen, og satte dens grenser i havet slik at det ikke kunne flyte vilt omkring. Han fikk bundet alt dette til hverandre, og skapte alle de andre tingene; alt dyreliv, fuglene, biene, ape­kattene, og uansett hva det var satte Han det her på jorden. “La det råde over markens dyr, osv.” Nå, dette mennesket ledet dyrene og alt ellers, akku­rat slik som den Hellige Ånd leder en ekte og sann troende i dag. Guds Røst …. menneskets røst heller… kunne tale, og kalte på dyrene og fikk dem til å gå f.eks. henover denne veien. Kalte på fårene, og fikk dem over til f.eks. denne gressgangen; kalte på fiskene, og fikk dem f.eks. over til et annet vannområde. Du skjønner, det hadde myndighet. Alt ad­lød det. Men så var der ingen til å dyrke jorden, og så dannet Gud en mann av jordens støv. Nå, følger vi med? Han dannet en mann av jordens muld, og plasserte denne overnaturlige ånden. Nå, der la han. Jeg kan danne meg mange billeder av det. Jeg kan se Adam stående. La oss se det på den måten; å se ham stående liksom et tre. Gud hadde dannet ham. Han var så livløs som han bare kunne være. Tærne hans var akkurat som røtter som stakk ned i jorden. Og Gud sa: Og så var det at dette spørsmålet ble reist:

“HVEM ER DET SOM ER “OSS” I SKRIFTSTEDET: “LA OSS SKAPE MENNESKET, HELT I VÅRT EGET BIL­LEDE?”

“La der bli…” ;(eller rettere sagt) …”Han pustet Livets Ånd inn i ham,” slik at det gav et sett i ham, og han visste at dette var ham selv. Det er Far og Sønn.

Hvis nå et menneske ble skapt til noe i likhet med det lille, Hellige Lyset der i det fjerne … (Som er et Åndsvesen)… eller noen ting som lignet på Det, da kunne ikke det Åndsvesenet sees. Derfor manifesterte Han Seg, rettere sagt åpenbarte Seg, litt mer, for å skape 3 uttrykksmåter ved Fader, Sønn, og Hellig Ånd. Og her var det Gud Som ville åpenbare Seg i alt dette: “La oss skape mennesket”, som var Hans sønn, Hans barn, som: “mennesket i Vårt Eget Billede”. Det var et overnaturlig vesen, og: “Han blåste Livets Ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.” Nå begynner han å fungere; nå begynner han i sitt virke. Og deretter tok Gud et stykke av siden hans, et ribben, og formet en kvinne. Nå, hvor fikk Han den kvinnelige ånden fra? Ser du dette?

I 1. Mos. 1,26 sa Han: “La oss skape mennesket i vår billede, etter vår lignelse…

og i vers 27: “… skapte Han dem maskulin og feminin.”

Han skapte den djerve ånden for mannen, og Han skapte den sarte, lille, fintfølende og feminine ånden for kvinnen. Så når du ser en kvinne som ter seg som en mann, da har hun kommet skjevt ut å kjøre, helt fra skapelsen av, ser du. Ikke sant? Godt. Hun er ment å…

Jeg regner det for en skam at kvinnen har mistet sin fine, feminine mentale holdning. Det er et skjensel. Jeg sier til dere at det er litt av et skjensel. Dere skjønner, jeg skal si dette. Nå taler jeg ikke om dere kvinner som er til stede her, men selvsagt gjør det vondt å høre. Det gjør bare det. Men hør nå. La meg få spørre dere om noe.

Pleide det ikke å være slik at når en mann snakket til en kvinne var de så feminine at de rødmet? Hva? I alle tilfeller, hva er det å rødme? Det er så lenge siden jeg har sett det at jeg ikke en gang ville vite hva det er om noen kvinner rødmet. De har ikke fått noe av den edelheten, av den fine, feminine ånden. De er bare… De kan… De går kledd liksom menn. Klipper håret sitt kort liksom en mann. Røyker som en mann, drikker som en mann, banner som en mann, avgir stemme som en mann, arbeider som en mann, og blir røffe og tarvelige. Å du slette tid.

Det der bare viser hvor langt ut der har kommet å kjøre. Det er akkurat slik det er. Den lille, dannete og fine kvinnen, henne ser du ikke stort til. Hun er en person som er vanskelig å finne. Er ikke det riktig? Jo, det er sannheten. Så en kvinne var ikke ment å skulle reise seg, stor og brysk, og handle som en mann, fordi, hun er meget fin. Gud skapte henne slik. Jeg kan bevise det ved hjelp av Skriften. Så mine herrer, det er helt riktig. Og … men selvfølgelig, her setter vi streken for denne saken, men jeg ønsker ikke å få altfor mange bort fra dette spørsmålet. Men, ser dere, her skapte Han Sitt første menneske, og det var i Sitt Eget Billede. Og så, til og med før der var en stjerne, visste Gud at denne jorden skulle komme inn i eksistens. Og Han visste, fra før Universet noen gang fikk sin begyn­nelse, at jeg skulle være William Branham som forkyn­ner Det Glade Budskap fra talerstolen, og at du skulle være den som sitter og lytter til Det. Halleluja. Nå, det er der mange blant Kalvinistene, som tror på læren om Frelse ved gode gjerninger, roter seg aldeles bort. Ikke sant? De sier: “Hvorfor ble noen bestemt til å gå fortapt?” Gud er ikke villig til at noen skal gå fortapt. Han ønsker ikke at noe menneske skal gå fortapt, men dog, ved å være Gud, vet Han at der er noen som ikke vil ta imot Det. Du skjønner, Han er nødt til å vite slutten fra begynnelsen av, for å være Gud. Må Han ikke? Han visste at Han ville komme til å få bruk for noen kvinner så Han skapte deres ånd rett der. Bibelen sier i 1. Mosebok 1,26 at Han gjorde det. Han skapte han … ham, mennesket, i den forutgående åndelige formen, og det var både maskulint og feminint. Amen. Ser du dette? I en forutgående, åndelig form skapte Han kvinnen og mannen før de noen gang ble dannet av jordens muld. Og så dannet Gud mennesket av jordens muld; ikke i Sitt Eget Billede da, for dette legemet er ikke i Guds billede. Dette legemet er i dyrs lignelse. Kan jeg ta av meg jakken? Det begynner å bli så varmt her oppe. Jeg har en skjorte på meg som der er en liten rift i, men dere legger vel ikke merke til den. Ja det var bare det at Jessie kom ikke etter skittentøyet, så …   Men hør nå her. Vi har et emne for oss her på talerstolen som betyr langt mere enn en liten rift i en skjorte. Ikke sant? Det betyr Evig Liv. Nå, menneske, merk deg dette. Fra begynnelsen av visste Gud at Han skulle ha både menn og kvinner. Han visste at Frelseren ville komme hit så derfor måtte Han bringe Jesus, og at Han ville bli korsfestet. Og Jesus, da Han var her på jorden, fortalte Han sine disipler at: “Han til og med kjente dem fra før verdens grunnvoll ble lagt,” fra før Universet overhode var kommet inn i eksistens. Og Gud sa likeledes, rettere sagt Paulus, idet han taler i Galaterbrevet. Han sa at Han forutbestemte oss, og kalte ‘oss inne i Seg før Universet noen gang ble til. Tenk på det. At Gud… Enhver vil gjerne høre hva Skriften sier om det; så rekk hendene i været. Det går helt i tråd med spørsmålet. Vær med meg i Galater­brevet, det første kapitlet. Hør hva som sies her. Jeg mener ikke i Galaterne, jeg mener Efeserbrevet. Hør nå godt etter hva Gud sa. “Paulus, ved Guds Vilje Kristi Jesu apostel, til de Hellige i Efesus, og til dem som er fulle av tro inne i Jesus Kristus. Nåde være med dere, og Fred fra Gud vår Far og den Herre Jesus Kristus. Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Fader, Han Som har velsignet oss med all Åndelig velsignelse i Himmelen i Kristus Jesus.” Nå, her står det. Legg merke til det. “I overensstemmelse med at Han utvalgte oss i Seg før verdens grunnvoll ble lagt.” Whew. Å hvor veldig det er. Det der er da godt vel? Er det ikke? Nei, det er ikke bare godt; det er så langt mere enn det. Det er vidunderlig herlig. Før verdens grunnvoll ble lagt kjente Gud Orman Neville, og visste at han skulle forkynne Det Glade Budskap. Er ikke det underbart? Var utvalgt, skjønner dere, for han er et Menighets­lem, og Gud visste at Han skulle ha den Menigheten. Og Han sa; altså Paulus, når han taler til Menigheten i Efesus: “Han har utvalgt oss i Seg Nå, vi er alle lemmer av Kristi Legeme. Er det riktig? Og Gud, før Universet noen gang ble til, utvalgte Han deg og meg i Seg, til og med før Universet ble skapt. Å hvor veldig det er. Å du store tid. Er det ikke vidunderlig vel?

Så var det da det første mennesket. Han skapte det første mennesket helt i Sitt Billede, og vi vender tilbake til det Billedet. Det er riktig. Vi vender tilbake til vårt første skapte billede. Da Gud skapte meg, William Branham, var jeg i eksi­stens fra før verdens grunnleggelse av. Han skapte mitt vesen, eller rettere, min ånd, og jeg hadde ingen anelse om noen ting av det så vidt jeg vet. Men jeg var der. Å, jeg— jeg tror ikke du får tak i det. Men bare et lite øyeblikk nå. Jesus fortalte Sine disipler at “Han kjente dem fra før verdens grunnvoll ble lagt”, og Paulus sier at “Han utvalgte oss inne i Seg før verden begynte.” Men det var jo en bestemt del av meg, og av Orman Neville, og resten av alle dere her som er i Kristus Jesus fra før Universet noen gang begynte. Og her er også min analyse av det. Jeg tror at folk som har denne Ånden, rettere sagt Ånden, er en del av disse englevesener som roterte ut ifra Gud, og som fra begynnelsen av aldri falt, men motstod Djevelens løgn, oppe i Himmelen. Og to tredjedeler av verden ligger i synd, og mer enn det, etter som to tredjedeler av englene ble sparket ut, og de demon ånder der kommer inn i folk, og tar bolig i legemene deres. Skjønner dere hva jeg mener? De er onde ånder som en gang var, og de lever fortsatt og kommer seg inn i folk og gir dem en natur. Jesus kastet syv av dem ut av Maria Magdalena, nemlig: Stolthet, Skryt… (stor i seg selv, vet dere), urenhet, skittenhet, vulgaritet, det å være like god, helst bedre enn andre, gjenstridighet; det var alle disse tingene, vet dere. De var ånder, skapt langt tilbake i tiden da Gud, ut ifra det punktet i Sitt Skaperverk, begynte å skape mennesket i Sitt Billede. Han skapte de overnaturlige vesener eller åndene. Deretter satte Han mennesket inn i jordens muld; han som ble den første mannen; Adam. Mennesket ble skapt i Hans Billede, den synlige mannen ble skapt i et dyrs lignelse; disse menneskelegemene er skapt i dyrs lignelse. Vi fikk en hånd lik hånden til en apekatt, og en fot som ligner på foten til en bjørn. Ta en liten bjørnunge, flå den og ta skinnet av den, og plasser den ved siden av et lite pikebarn, og se så forskjellen. Hø. Bror, vær sikker på at du må se svært så godt etter. Hele mellomgulvet, beskaffenheten, er nesten det sam­me; måten det er laget på og formen på det, og alt ellers er på prikken make. Det er i dyrelivets lign­else for han ble skapt til noe som i noen grad kan sammenlignes med et dyr fordi det var hans oppgave å lede dyret. Og hvis den Hellige Ånd ikke er i et menneske, er det lavere enn dyret, det er verre enn dyret. Det er en hard ting å si, men tar du en mann som ikke er født på ny i sitt utanke, følelses og viljesliv, og uten den Hellige Ånd til å dirigere tankene hans og ting som hører inn under det, han vil rive et barn ut av morens armer og voldta henne på grunn av dyrisk lyst. Det er helt nøyaktig slik. Og en kvinne da som har kommet galt avsted. Du, ta en vanlig grisepurke eller en vanlig tispe. Vi har gitt henne alle slags navn for… moralen hennes er som valpene hennes, og purkens som grisungene hennes. Og en tarvelig kvinne med et dårlig rykte er bare motby­delig hele tiden. Akkurat hva hun er. Så husk på at er du utenfor Kristus kan seksualmoralen din droppe til å komme under en bikkjes; og det er helt riktig. Hunden må ikke gå i klær for å dekke seg til; heller ikke noe annet dyr. Det var mennesket som falt, ikke livet hos dyret. Men, hele dyrelivet, ved at det var blitt underlagt mennesket, ble lydig mot det fordi mennesket var dets leder, og dets øverste leder. Og, hvert eneste ett av jordens dyr frykter et menneske. En eller annen gang var der en eller annen som spurte meg om hvordan det var å gå på jakt. Han sa: “Er du redd for det?” Å nå. Ethvert dyr, som noen gang ble skapt, frykter et menneske fordi det var nødt til å være slik fra begynnelsen av, langt tilbake i tiden. Ikke sant? Ja visst har det seg slik at løper du, vil det løpe etter deg. Det er riktig; det være seg hunden eller et hvilket som helst annet dyr. Det stemmer. Nå. Men merk dere nå dette mennesket da det kom hit ned. Se nå her fordi dere sier: “Hva nå så med det da, Bror Branham?” Her skal dere få Gud inn helt nøyaktig; og mellom “Jesus alene” og “treenigheten” skal dere nå få ting­ene helt rett. Hør nå. Da Gud kom hit ned, da Han åpenbarte Seg, åpenbarte Han Seg helt inntil Han kommer til dette mennesket. Nå, mennesket syndet ikke i sin ånd, men i sitt legeme på grunn av lyster og lidenskap. Så da det syndet, skilte det seg fra sin Skaper. Så kom Gud, Ordet, selveste Skaperen Som skapte det, ned, og skapte Seg i menneskets lignelse. Mennesket ble skapt i Guds Bil­lede for deretter å bli dannet i dyrets lignelse, og det falt. Og Gud kom ned i menneskets lignelse, i Mannen Kristus Jesus, for å gjennomgå lidelsene. Gud kunne ikke kjenne smerter som Ånd. Hvordan skulle Han kunne kjenne legemlige smerter som Ånd? Han kunne ikke det. Derfor åpenbarte Gud Seg, og skapte Seg i men­neskets lignelse for å utfri det fortapte mennesket. Ikke sant? Så Gud led legemlig.

I 1. Timoteus 3,16 tales det om at “uten argumentasjon, stor er Guddommens Hemmelighet. For Gud gav Seg Selv klart til kjenne, legemlig, sett av Engler, forkynt om, korsfestet og trodd på, og tatt opp til Faderens høyre hånd.”

Er det riktig? Gud Selv kom ned, levde i en Manns skikkelse og gjen­nomgikk fristelser. Inne i Kristus var Gud, Han Som bringer menneskeslekten inn i harmoni med Seg Selv. Ser du hva Kjærlighet er? Kjærligheten hos Gud. Godt. Nå tror jeg det der skulle gi klar beskjed om dette med mann og kvinne. Nå, en kvinne er …; la meg få dette til å trenge riktig godt inn slik at dere kan se det. Kvinnen er underlagt ektemannen sin. Bibelen sier at “En mann skal styre over sin kone. Men hvor de har forandret på det. Kvinnen styrer over mannen: “Nå Jonny. Du holder deg hjemme. Du får ikke gå ut.”

Og det som avgjør saken er når mannen svarer: “Jada s katten min.” Skjønner?

Men la meg fortelle deg en ting, mannen min. Du skal bli nødt til å svare for din kone, men din kone skal aldri bli nødt til å svare for deg. Du er den som leder kvinnen, og Gud er DEN Som leder mannen. Derfor sa Han: “La mannen klippe håret sitt for Kristi skyld, og la kvinnen beholde sitt hår; for hvis hun klipper håret sitt, vanærer hun sin ektemann.” Ser du dette? Ser du hva jeg mener ut ifra det som Skriften sier? Jeg var oppe i litt av en situasjon om den saken nede i Shreveport forrige dagen. De talte om kvinnene, og om kvinnene skulle gå med langt hår. Jeg sa: “En kvinne som klipper håret sitt, hennes ektemann hadde en rett, og en bibelsk rett, til å skille seg ifra henne.” Det er det som er riktig. Det er hva Bibelen sier. Det er akkurat slik. Å du store all verden. Helligånd kvinner satt der på møtet akkurat slik de var blitt lært. Det er alt som kan sies om det. Ser dere dette? Ja, og det var bare på en måte som var moralsk uforpliktende, for hvis de …; hvis de skulle ville klippe det, hvis der er noe så gale fatt at de måtte klippe håret sitt, da sa Han: “La dem ta en barberkniv, og rake det av seg alt sammen, og gjør det slik at det blir helt glatt.” Det er bedre du kommer på den måten. Riktig. Det er hva Skriften sier. Og Den sier: “Hvis hun klipper håret sitt, vanærer hun ektemannen sin; og en kvinne som er vanærende får en lovlig rett til å bli skjøvet til side og skilt.” Men nå kan ikke han gifte seg igjen. Men han kan skyve henne fra seg i skillsmisse. Det er riktig. Det er Skriften. Å Bror. Hva vi trenges noen kvelder med spørsmål og svar. Ja visst gjør vi det. Det står i 1. Kor. det 14. kapitlet hvis du ønsker å lese det. Godt. Nå, denne kvinnen…;      Gud skapte mennesket maskulint og feminint. Skjønner dere hva Han gjorde? Han skapte mennesket. Han skapte. Godt.

Det var det første spørsmålet: “SKAPTE HAN DEM… osv.” Det var i 1. Mos. 1,26. Og i 1. Mos.2,7 står det at “Herren dannet mennesket av jordens muld, og blåste Livets Ånde i hans nese.” Og spørsmålet gjaldt:

“HVA ER FORSKJELLEN, ELLER RETTERE SAGT, HVA ER FORBINDELSEN MED DET FORANGÅENDE BIBEL­VERSET? HVILKEN TILKNYTNING HAR DET FØRSTE MENNESKET TIL DET ANDRE MENNESKET?”

Det første mennesket er det andre mennesket mani­festert, legemlig, med 5 sanser. Ikke sant? Akkurat nå kan du ikke berøre Gud med hendene dine, sånn som dette, og du kan ikke se Gud med øynene dine. Han gav det ikke til deg for at du skulle kunne gjøre det. Har du noen gang hørt et Hellig og kjært menneske som ligger på sitt siste si: “Der er mor. Jeg har ikke sett henne på mange år” Har dere noen gang hørt det når folk… Hør nå hva det er. Dette jordiske synet svinner hen, og det overnaturlige synet setter inn. Skjønner? Og så er det noen ganger sånn, hvis Gud gjør det slik, at vi ser visjoner rett foran oss ved at det naturlige synet svinner bort, og… vi ser helt skikkelig for der er et syn… (anm. En visjon)  rett foran oss, som viser de overnaturlige tingene fra Gud. Skjønner dere hva jeg mener? Nåda. Hør nå her. Når dette jordiske tabernaklet… vel, noen av dere menn og kvinner her begynner å bli gamle. Hør nå. Når dette jordiske… jeg tenker på gamle far der henne på 92 år. Når dette jordiske tabernaklet opp­løses, er der et åndelig Menneske, et åndelig legeme, som venter på oss; et som aldri kan oppløses. Jeg skal se dere i det. Jeg skal gå over… jeg kan ikke berøre Bror Neville der over hinsides fordi apostelen Johannes så dem, og de var sjeler, under Alteret, som ropte: “Hvor lenge, Herre; hvor lenge?” Vet dere hvor­for? Vi gjennomgikk det i Åpenbaringsboken. Fordi de, i de legemene der, ønsket å vende tilbake til jorden, og bli kledd i jordiske menneskelegemer. De ropte: “Hvor lenge, Herre?” Nå, de kjente hverandre, men de kunne ikke tale til hverandre og håndhilse på hverandre… å omforlatelse, de kunne snakke til hverandre, men de kunne ikke hånd­ hilse på hverandre osv. For å bevise hva jeg sier, har jeg billedet på det her. Da heksen i Endor manet frem Samuels ånd, så Saul ham og kjente ham igjen som Samuel. Og Samuel kjente igjen Saul og sa: “Hvorfor kalte du meg ut av min hvile? Var det for å se at du er blitt en fiende av Gud, og at Gud forlot deg?” Er det riktig? Og der stod gamle Samuel med profetkappen sin på seg, og han så på ham. Han var i Ånden. Heksen så ham, og falt til jorden og sa: “Jeg ser guder stige opp av jorden.” Samuel sa: “Hvorfor forstyrrer du meg?” Saul svarte: “Vel, jeg ønsker å vite hvorledes slaget kom­mer til å gå.” Han svarte: “I morgen skal du dø i slaget, og dine sønner likeledes, og på denne tiden i morgen kveld skal du være hos meg.” Ser du dette? Godt. Samuel var ved bevissthet, og han så ut akkurat som han var da han var her på jorden; for heksen som stod og så på ham, og for Saul. Hør nå. Mange ganger… Hva med pappa eller mamma da de lå for døden, og så sine kjære stå der? De gjenkjente dem. Men det er i det overnaturlige legemet. Men her er så den vidunder­lige delen av det. Ved Jesu tilbakekomst i Oppstandel­sen skal det ikke være det legemet. Det legemet, det overnaturlige vesenet som Gud skapte i begynnelsen, skal vende tilbake til jorden for å få et annet legeme, ikke født av kvinne, men skapt av Gud…(Halleluja)… for aldri mer å bli gammel eller å få en rynke, aldri mer å få grått hår på hodet ditt. Å være fullkommen, i all Evighet. Halleluja. A Bror, det der skulle få meg til å rope i fryd på en kvelende varm kveldsstund. Ja så visst.

Å, denne legemlige kledningen her skal jeg legge av og oppstå, og gripe tak, i den evigvarende seiers­prisen. Hva i alle dager har vi å være bekymret for? Der har vi hele Planen. Den ligger rett der om hvordan Gud skapte meg i begynnelsen. Den ligger rett der. Jeg kom hit ned på jorden, tok min plass som forkynner av Det Glade Budskap; eller du, som en mann eller en kvinne, til frelse, for deretter lever du livet ved Guds Nåde. Halleluja. Og den samme Ånden Som var i begynnelsen over hinsides, reiser herifra. Jeg skal tilbake til bevisstheten om å vite at jeg har vært her …Halleluja… og så vente under Alteret i hvile, velsignet i all Evighet. Og så, når jeg vender tilbake til jorden, fyller jeg legemet mitt slik det var på sitt aller beste, før døden noen gang slo det. Døden begynner å merke deg i 22 – 23 års alderen ved at du begynner å svekkes. Du er ikke den mannen eller den kvinnen du pleide å være. Etter at du har nådd de ca 25 år, er der noe som setter inn. Rynker begynner å vise seg under øynene dine. Du klarer ikke å gjøre vaskearbeidet ditt slik som du pleide. Når du er 30, kan du merke adskillig mer til det. Vent til du kommer opp i 44-års alderen, slik som jeg, da får du virkelig kjenne det. Men… Å Bror, vent til jeg kommer til de 80, 90, og står der og hviler meg på stokken. Hva betyr det? Gud har bare satt en til å løpe i et kappløp, men en eller annen vidunderlig dag… det blir når døden setter inn. En gang var jeg rett i skuldrene med hodet fullt av svart hår, og ingen rynker under øynene. Og se på meg nå. Innskrumpet, med lutende skuldrer, begynt å bli feit, med rynker under øynene mine, og skallet. Ja, se hva Døden har gjort med meg i de siste 20 årene. Døden gjør det der. Vent til jeg blir 80, om Gud lar meg få leve, og se hva jeg likner på da. Står på denne måten, og lener meg til en god gammel stokk, og står et eller annet sted skjelvende, liksom dette. Men, halleluja, på en eller annen vidunderlig dag skal døden ta hele sitt bytte. Da, når jeg oppstår i Oppstandelsen, skal jeg bli til hva jeg var, det som Gud gjorde meg til på mitt aller beste her på jorden, i et legeme ikke blitt til ved fru Branham eller herr Branham, men skapt ved Gud Selv; fri for fristelser, fri fra synd, fri fra alt ellers for aldri å bli syk eller få hjertesorger mere. Å du veldige Gud. Da skal jeg på nytt gripe tak i hånden til min lille kone, og på den måten vandre ned igjennom Guds Para­dis. Du skal gjøre akkurat det samme. Ikke som den gamle, gråhårete kvinnen du bringer rundt med deg i kveld, henne som du kaller for din kone, men hun skal være likeså vakker som hun var den dagen du stod foran alteret og ble viet til henne. Halleluja i. Whew. Det der er mer enn nok til å få en kar til å rope i fryd. Er det ikke? Ikke sant? Godt. Der er forbindelsen. Gud er bestemt. Når Gud tar Sin beslutning om å gjøre noe, da er det nødt til å skje. Satan ødela dette billedet ved hjelp av seksuelt begjær igjennom kvinnen til å føde barn. Han fordervet og ødela det. Men bare klem i vei, det er i orden. Denne boligen er for å plukke dem opp, fordi, den eneste tingen dere gjør i dette livet er å ta med dere skikkelsene deres, bildene av dere, med andre ord hva dere er. Hvis du er rødhåret nå, skal du bli rødhåret da. Hvis du har sort hår nå, skal du ha sort hår da. Skjønner? Du skal bli slik du var på ditt aller beste. Og hvis du … Satan brøt dette billedet, så, du fikk ikke en gang… Det Gud bestemte at du skulle være, det skal du også bli. Å hvor praktfullt det er.

SPØRSMÅL NR. 2.:

“I 1. MOSEBOK 2,18-21 STÅR DET AT GUD BYGGET EVA AV ADAMS RIBBEN. SKAPTE GUD MANNEN OG KVINNEN, OG DANNET SÅ ADAM OG EVA?”

SPØRSMÅL NR. 3.:

“GIKK KAIN TIL DEN EKTE SKAPNINGEN AV MANN OG KVINNE FOR Å FINNE SEG EN KONE?”

SVAR:

Nå. La oss nå… jeg vet ikke riktig, men vedkom­mende som skrev dette er muligens til stede her. Nåvel. Da Gud… I det første spørsmålet her, i 1. Mos. 2,18-21:

“SKAPTE GUD MANNEN OG KVINNEN…”?

Nei,   jeg… jeg; … da du kan lese om det her i Kap. 2,18-21, merk deg da: “Og Gud Herren sa: ”Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil gjøre ham en med­hjelp.” Og Herren dannet av jorden alle dyr, osv.”

Gud tok Eva fra Adams side og dannet henne. Kvinnen har ett ribben mer i sin anatomi og bendannelse i dag enn mannen, fordi, ett ribben ble tatt fra Adams legeme. Adam var allerede blitt dannet og levde, men han var helt alene. Da sa Gud: ”Det er ikke godt at mannen skal leve alene.” Så disse prestene osv., som er nektet retten til å ta seg en kone, vel-, Romerkirken kan gjøre hva den vil. Den er dem, og de utgjør den som skal svare for det. Ikke meg. Vel, jeg ble ganske nylig spurt av en mann om følgende: “Hva mener du om prester? Hva synes du om den unge presten her i byen som drog avsted og giftet seg med den kvinnen her, den Jefferson­ville piken?”

Dere husker kanskje han som var prest i den Irske menigheten. Jeg har glemt hva han het. Jeg svarte ham og sa: “Du, han hadde like stor rett til å gifte seg som jeg har. Det er den måten jeg ser det på. Den eneste tingen jeg tror han gjorde galt i var, at han burde ha gått til menigheten og sagt opp jobben sin, og deretter gått og giftet seg med den piken i stedet for bare å stikke av, slik han gjorde det.”

Nå, dere husker da dette skjedde for et par uker siden her i Jeffersonville. Det var den Irsk – Katolske presten her nede. Han er en ung mann, og han har en kjæreste her. Dere skjønner, menigheten gav ham et riktig stort kjærlighetsoffer fordi han skulle over i et annet prestegjeld. Han skulle reise over til en eller annen menighet i Indianapolis. Så han tok kjær­lighetsofferet, jenten, og hele greia, og drog avsted og giftet seg, og de hørte aldri mere fra ham. Vel, han hadde rett til å gifte seg, men han hadde ingen rett til å gjøre det på den måten. Han skulle ikke ha gjort det slik. Han skulle ha gått til menigheten og sagt: “Hør litt. Jeg sier opp tjenesten min som prest. Jeg skal gifte meg, og det avgjør saken.”

Men så var det at Gud skapte Eva, skapte Adam og Eva på samme tid. Den eneste tingen Han skapte da var den overnaturlige, nemlig Adam og Evas ånd; mannen og kvinnen. Deretter dannet Han, og satte inn i jorden muld her, Adam; og det var ikke godt for mannen å være helt alene. Dere ser at det er Guds skildring som utfolder seg hele tiden. På denne måten kommer alt sammen på sin rette plass, og folder seg bare ut, og springer ut igjennom 1.000-års riket, over i det frem­tidige, og strake veien videre inn i Evigheten. Det er nettopp Guds skildring som folder seg ut, Gud Som åpner opp Seg Selv. Her er det at Gud manifesterer Seg inne i Kristus Jesus. Det viste hvem Han var. Hva var Jesus? En mann i smerte, velkjent med sorg, og Den Som bare elsket. Til en prostituert sa Han: ”Hvor er dine ankla­gere?” Jeg har ikke noen, Herre.” “Heller ikke Jeg anklager deg. Gå, og synd ikke mere.” Utkjørt og trett etter å ha gått nesten 5 mil den dagen, igjennom ødemarkens sand og ting forøvrig, da var det at enken i Nain kom, og hennes eneste sønn som lå død. Han stoppet begravelsesprosisjonen, la Sine hender på ham og sa: “Stå opp.” Og gutten, som var død, stod opp igjen. Det der… det der er vår Herre Jesus. Og slik var vår Herre Jesus. Aldri var Han altfor utmattet, aldri altfor trett, til å gjøre noe godt. Nåvel. Nå har vi en annen ting her.

“GIKK KAIN TIL DEN EKTE SKAPNINGEN AV MANN OG KVINNE FOR Å FÅ SEG EN KONE?”

Nå, der har vi et ganske vrient spørsmål, men hør nå godt etter.

Jammen, jeg har jo sett… dere har jo sett at folk setter inn i avisen: “Hvor fikk Kain sin kone fra?” Jada, jeg pleide å si det. Og jeg lærte aldri at der var et brennende helvete før 4 år etter min omvendelse. Jeg måtte se det i Skriften. Hvis jeg ikke vet, vil jeg ikke si noe om det. Ikke sant? Men så var det dette da:

“HVOR FIKK KAIN SIN KONE FRA?”

Nå, det etterfølgende er analysen på dette spørsmålet her:

“GIKK KAIN TIL DEN EKTE SKAPNINGEN AV MANN OG KVINNE FOR Å FINNE SEG EN KONE?”

Nåvel. Nå, en av de første… Dere har alle hørt om helbredelsen av denne fru de Ark forrige kvelden, og om hvor Gud velsignet henne, og alt mulig. Hun lå døende, og de kom sånn omkring kl. 2 om morgenen. Og så… nå det var slik jeg kom… Gutten hennes, George, var et medium, Ed også. …(De ble helbredet)… Og jeg hørte en diskusjon der en gang om hvor Kain fant konen sin. Vel-, den som førte an syntes å være best i sine argumenter. Han sa: “Jeg skal si deg hvor Kain fant konen sin. Kain drog avsted og giftet seg med en stor og svær hun ape. Og fra den apen kom den fargete rasen inn i eksistens. Merk dere at hodene deres er på en måte spissbuet, på samme viset liksom… liksom apen er det, i hodet.” Vel, jeg stod nå bare der. Jeg var bare 2 måneder gammel i Evangeliet. Så jeg sa: “Jeg ønsker ikke å være uenig med deg fordi jeg bare er en nybegynner og ble frelst gan­ske nylig. Men hvis det har seg slik som du sier, da ville denne rasen ha opphørt å eksi­stere da syndfloden kom, den gangen verden ble tilintetgjort med vann fordi Noah og hans familie var de eneste som var i Arken. Det var de eneste personene som var i Arken. Den fargete rasen ville ha opphørt å eksi­stere hvis det var slik.” Derfor sa jeg: “Nei du. Den menneskerasen har aldri fått sin opprinnelse slik. Nei, de fargete kommer fra samme treet som oss, og som hvert eneste menneske kommer fra. Det er fra det samme treet. Der er ingen forskjell. Helt nøyaktig slik er det. En er kanskje gul, den andre brun, en annen svart, og atter en annen hvit. En er blek gul, og en annen rød, akkurat slik som det der, men vi er alle skåren av det samme treet. Det der er kun den fysiske delen av det.” Det stemmer helt. “Men de er også mennesker, skapt av Gud.” Merk dere det. Her for ikke så lenge siden stod jeg sammen med noen doktorer i Louisville og snakket om Afrika, spesielt om kannibalene og en kvinne iblant dem som hadde tatt et spedbarn som hun på en eller annen måte hadde slått i hjel, og hvordan disse stakkers mennesker fant dette barnet bundet fast til et lavstammet tre hvor det over noen dager var begynt å gå i forråtnelse, ser dere, inntil det var blitt sånn passe råttent før de åt det. Når det gjelder slike ting, lar de det råtne en kort tid for at det skal bli mykt. Tro ikke det er så fryktelig når det gjelder kannibaler. I England bruker de den samme metoden. De dreper fasaner, og henger dem opp i trærne inntil fjærene faller av dem. Så eter de dem. Den stammen der er moderrasen til det angelsaksiske folket i England. Dere behøver ikke å reise til Eng­land. Det er mer enn nok å reise ned til Sydstatene, og du vil finne akkurat det samme. Ja selvsagt gjør dere det. Hvem som helst som kan ete i seg en snegl eller en klapperslange, kan ete i seg hva som helst ellers.

Så… nåja.

Merk deg nå det. Jeg vet hva som skjer. Men her er det som skjedde. Den fargete rasen har ikke noe med dette å gjøre. Kain… Nå vil jeg gjerne at du skal følge nøye med. De sa at “Han bosatte seg i landet Nod.” Nå, Kain var i Eden, og Edens Hage lå øst i Eden. Stemmer det? Edens Hage var øst i Eden, på den østlige siden av Eden. Og Kjerubene, og Livets Tre, stod plassert ved Hagens østre port, og det er der jeg tror Kain og Abel gjorde sine offerhandlinger. Og det er det flammende sverdet ikke ville la noe mer, fra østsiden av porten. Er over at Jesus skal komme fra Øst. Alt der Kjerubene med dem få komme inn dere klar kommer… Sivilisasjonen begynte i Øst, og gikk mot Vest, inntil den ruller over og rundt og griper tak i seg selv igjen. Vi er på den vestlige halvkulen; det er den østlige. Østen har den eldste sivilisasjonen. Kina har den eldste i verden slik det er kjent av historikerne i dag. Øst. Å hvor vi i timevis kan dvele ved disse spørsmålene. Bare på ett kan vi gjøre det, men da ville jeg ikke kunne få besvare de andre. Men merk dere nå at her er …; hvor mange vil vite hva vi tror om Kain? Hvem hans kone var, og hvor hun kom fra? La oss se. Godt.

Jeg skal fortelle dere hva Kain gjorde, og det er det eneste fornuftige svaret dere kan forestille dere. Kain giftet seg med sin egen søster. Han kunne jo ikke annet for den gangen var der bare en eneste kvinne på jorden. Bibelen meddeler oss om 3 som ble født som var Kain, Abel, og Set. Det er sjelden Bibelen meddeler pikefødsler. Dere vet jo det. Nå, jeg henger meg visst litt meget opp med kvinnen i kveld, men hør nå. Verden tilber kvinnen, men kvinnen var Djevelens redskap i begynnel3en. Og det beste redskapet den karen har fått er en troløs eller en uærlig kvinne av i dag. Hun vil sende flere forkynnere til helvete enn alle disse gaukebulene som finnes i hele verden. Få du fatt i et lite jåla av en jentunge med en sigarett dinglende i den ene munnviken, med håret sitt satt opp på en dreven og forførerisk måte, og med store og lange øyenvipper som blunker opp og ned; å du slette tid, og med en slags nett, liten legemsbygning, pass deg for hva hun vil gjøre. Hør her predikant, det er best du dekker deg selv helt og fullt med Jesu Kristi Blod. Ja så riktig. Kom så ikke og fortell meg at: “Jeg er jo mann.” Jeg har sett så mye av det nå. Vær på vakt her. Det beste du kan holde ditt sinn innrettet mot er Jesus Kristus, og la tankene dine bli rene. Akkurat slik Paulus sa det her: “Og dere vet at vi har makt til å lede en Søster. Jeg har makt til å gjøre det, men jeg vil ikke.” Skjønner dere? Han ville ikke gjøre det. Han sa: “Jeg vet at tjenesten skulle lekre ved dere … deres … Sett ikke munnkurv på oksen som tresker kornet.” Dere skjønner, at, fordi vi er forkynnere tenker vi … (ikke du og jeg, jeg sier ikke det, Bror)… men noen ganger tenker vi predikanter på at de er litt av en kar, større enn legfolket i menigheten. Dere er ikke større, og dere er ikke mere i Guds øyne enn den drukkenbolten som ble omvendt for en time siden. Det var en ting som reformatorene aldri renset, nemlig disse. Jeg vet jeg undertegnet mitt navn med pastor foran. Der lå tingen. Og det er vanlig, nettopp en sedvanlig ting idag, men det skulle ikke gjøres. Pastor, Biskop, Doktor, og alle disse tingene er menneskelagede tit­ler, og det er bare tøv. I Bibelen var de Peter, Jakob, Paulus, Johannes, og slik var det med resten av dem. Paulus sa: “Nå, jeg vet at jeg her forkynner Det Glade Budskap, og det er min plikt.”

Jeg er en forkynner, og han var en forkynner, og Bror Neville er en forkynner. Men det … det er vår tjeneste til å være en forkynner. Vel, det er akkurat hva vi er foregitt å gjøre. “Men la meg gjøre noe”, sa Paulus, “som overstiger det der. Nå har jeg rett til å ta imot penger”, sa Paulus, “men jeg skal lage telt bare for å vise dere at jeg … jeg kan gi offer.” Han sa: “Det er ærefult. Giftermål er rettskaffent blant alle, seng­ene ubesmittet. Det er godt for en mann å være gift.” Han sa: “Jeg fikk en rett til å gifte meg. Nå, jeg… jeg kunne gifte meg; jeg har en lovlig rett til å gifte meg. Men jeg vil bare ikke gifte meg. Jeg ønsker å bringe et annet offer til Herren.” Ser dere dette? Så han sa. “Enhver kjenner sitt kall. La ham gjøre som…; noen er evnukker for Guds Ords skyld osv.” Vi ønsker å gjøre noe utover tjenesten. Og hvis du virkelig er født på ny av Guds Ånd og sier: “Det er min plikt å gå på møtet, så jeg antar at jeg må gå”, ååh du slette tid. Vel, jeg ønsker å gjøre noe mer enn det. Jeg ønsker å vinne noen sjeler for Kristus. Jeg vil gjøre noe. Jeg vil gjerne besøke de syke, eller gjøre noe for Ham. Det er min plikt å tale ved begravelser, det er min plikt å forkynne Det Glade Budskap, det er min plikt å be for syke. La meg gjøre noe annet; la meg komme ut og gjøre noe hvor Gud vil ære meg igjennom det. La oss vende tilbake til Kain. (Blankt område på det originale lydbåndet.-Red.) For, Eva var den eneste kvinnen som var skapt av Gud; så hvis hun ikke hadde døtre, da ville menneskeslekten ha opphørt å eksistere når Eva, som den eneste kvinnen, døde. Stemmer det? Der ville ikke ha vært flere kvinner. Så hun måtte nødvendigvis ha døtre. Og Kain giftet seg med sin egen søster, for han måtte, siden der ikke fantes andre steder som noen kvinne kunne komme fra. Og det var lovlig i de dager, selv for Abraham, og til og med så langt som til Isak. Isak giftet seg med sin egen kusine etter blodet, og Abraham giftet seg med sin egen søster, blods-søster. Der er forskjellige mødre, men opphavet er det samme. Og sædsellen kommer fra mannens kjønnsliv, og Sara fødte underbare Isak. Stem­mer det? Så den gangen, i begynnelsen, var der ingen på jorden. Alt det der stod som forbilleder,   og viser at … og her har du det, Bror. Rebekka er forbilledet på Menig­heten, og Isak er et forbillede hos Bruden, Kristus. Riktig? Og du er nødt til å være Blodsbeslektet. Halleluja. Amen. Blodsbeslektet. Så Kain giftet seg med sin søster, og det er da de drar over og bosetter seg i inn i Nod. Vi ville ha kommet inn i et dypere gående emne hvis vi gikk enda litt lenger; og jeg er glad for at du ikke gikk lenger i ditt spørsmål enn dit. … (Som for eksempel ”Hvor kom kjempene fra som levde i landet på  den tiden?” Josefus, og forskjellige andre, kommer med mange påstander om den tingen). Amen. Hvis jeg ikke fikk gitt svaret riktig til deg, lever det da inn igjen søndag morgen. Er det OK?

SPØRSMÅL NR. 4.

“VIL DU FORKLARE OM SØNDAG ER DEN FØRSTE DAGEN I UKEN, OG OM DEN SYVENDE DAGEN ER LØRDAG? KRISTNE GÅR TIL KIRKE PÅ SØNDAG, DEN FØRSTE DAGEN I UKEN. SKULLE DE GÅ PÅ LØRDAG, UKENS SYVENDE DAG?”

SVAR:

Nåvel, kjære venn, hvem det nå enn var som spurte. Det der er et godt spørsmål. Det er et velkjent spørsmål som i vår tid har vært debattert blant tusener av studerende, men la meg i kveld bare få gi min fremstilling av det. Det er alt jeg kan gjøre, skjønner du. Hvis jeg ikke har rett, nå ja, bær over med meg. Gud vil tilgi meg om–om jeg gjør det galt. Nå. Så langt som det gjelder Loven var Syvendedagsadven­tismen den første jeg studerte. Ja, det var slik det var. Det sitter kanskje en Syvendedags Adventist her nå. Det var Syvendedagsadventismen jeg først begynte å sette meg inn i. Da de kom og fortalte de meg at lørdag var den syvende dagen, så var det i samsvar med den jødiske kalenderen. Den romerske kalenderen stemte ikke overens med den jødiske, og, at lørdag egentlig skulle være søndag. Nå, de fikk meg inn i noe som jeg tenkte var rett. Så lenge jeg leste deres litteratur, gikk jeg helt inn for det, 100, men en dag fikk jeg fatt i en Bibel, og jeg så da at det var annerledes. Nå, lørdag er sabbatsdagen i overensstemmelse med ukens tidsrom. Nå vet ikke vi. Det har vært forandret, og vi har fått så mange forandringer at man ville bare ikke kunne vite hvilken er hvilken. Ikke sant? Fordi vi … Nå. Jødene hevder at vi er i nærheten av… at det rett nå er noe omkring 1970 etter deres tidsregning. Den romerske kalenderen sier 1953, men jødene har en annen kalender som plasserer det noe annerledes. Men det er hva som tjener som bevis på Kristendommen; alt sammen ble, fra langt tilbake i tiden, basert på Kristi fødsel. Du skjønner, det er derifra vi, under de nåværende omstendigheter, tar det, men nå som syv­ende dag. Nå, der er en hel del Pinsevenner som er sabbats folk og som overholder lørdag som sabbaten. De sier: “Der er intet Ord i Skriften som sier at du skal ha søndag som helligdag.” Jeg vil si akkurat det samme om sabbaten i det Nye testamentet. Stemmer det ikke? Nå, lørdag var sabbatsdagen som ble gitt til jødene. Den ble bare gitt over et tidsrom. Dette kan kanskje bevirke at et annet spørsmål reises for å fyre løs på det igjen. Men legg nå merke til dette. Da Gud hvilte på den syvende dagen, ble den syvende dagen deretter ikke overholdt; så langt som ifølge Skriften, helt til ca 1500 år etterpå. Og i ødemarken gav Gud i mellom­tiden Israel den syvende dagen som et tegn… Gud hvilte på den syvende dagen, som er til minne om Hans hviledag. Jeg sier det på denne måten til fordel for vedkommende som stiller spørsmålet, og som kanskje kunne være en Bror eller en Søster fra Syvendedags adventistene, og de har en storartet menig­het. Og merk dere nå at i dette spørsmålet er det lite granne annerledes for dem. Nå, Gud helliget den syv­ende dagen. Seks dager var viet mennesket; den syvende var Guds hviledag som var en forbillede på 1000-års rike. Merk dere nå hvorledes det griper inn i hver­andre. Det som var en årsak til at Jesus ble kors­festet da Han var på jorden, var at Han ikke overholdt sabbatsdagen. De eneste to anklagene de hadde imot Ham var at Han brøt sabbatsdagen, og at Han gjorde Seg Selv til Gud. Og Han sa at Han var sabbatens Herre. Han var også Guds sabbat, og Han var Gud. Så de hadde ingen rett til å anklage Ham. La meg nå bare få avgjøre dette for deg, og vise deg hvilken dag du skal overholde. Finnes der noe Skriftsted for det? Jeg spør om det for at det skal komme deg til gode.

“Er der et Skriftsted,” Bror Branham, “Som forteller oss, og som bemyndiger oss, til å overholde søndagen akkurat slik som jødene overholder sabbaten?” Nei, min herre, det er der ikke. Ikke ett Skriftsted i Bibelen Som i Det Nye Testamentet forteller oss til hverken å overholde lør­dagen eller søndagen. Men grunnen til at vi overholder søndagen er at den er til minne om Oppstandelsen. Ingenting… nå kommer du til å si: “De Romersk Katolske sørget for det der.” De påstår at de gjorde det. Men hvis de gjorde det, var den hellige Paulus en Romersk-katolsk Katolikk, og da var Peter, Johannes, Jakob, og resten av dem det også; for de møttes på ukens første dag for å dyrke sin Gud. Og ifølge historikerne, den enste måten de kunne se forskjellen på mellom en Kristen jøde og en Ortodoks jøde … (begge parter gikk til Synagogen) … var, at en gikk til Syna­gogen på lørdagen … (ensbetydende med at de fornektet Jesu Oppstandelse), og den andre gikk til Synagogen på en søndag… (ensbetydende med at de trodde Jesus oppstod fra de døde)… og det der var et tegn. Og det skal bli til et. Ennå er det en tilkjenne­givelse, og det skal utfolde seg til å bli dyrets merke.

Nå, jeg vet at … jeg har hørt at Syvendedags adventistenes Brødre tror sabbaten er Guds Segl. De sier: “Du er forseglet hvis du overholder sabbaten.” Der finnes ikke ett Skriftsted i Bibelen Som sier det. Her er et Skriftsted i Bibelen Som sier at du er forseglet. Det er Efeserbrevets kapitel 4, vers 30: “Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Han Som dere har fått til innsegl til forløsningens dag” Dåpen i den Hellige Ånd. Nå skal jeg bevise for deg at Guds Segl er den Hellige Ånds Dåp; at Åndens Dåp er Guds Segl. La oss nå se i Esaias kap. 28 hvor det står: “For bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der.”

Vær på vakt nå, kjære venn. Folket som slutter med sine gjerninger… altså, du skjønner, menneskene for­søker å finne noe for å frelse seg selv med. Der finnes ikke en eneste ting du kan gjøre det med. Du blir frelst ved Nåde. Gud er Den Som kaller; Gud er Den Som Frelser. Du bare følger etter i Guds fotspor. Det er alt du gjør. Du vet ingenting. Det er akkurat hva naturen i et menneske er. De forsøker på å slutte med å spise kjøtt. De forsøker å overholde sabbatsdagen, de prøver på… “Hvis du bare ville slutte med å gjøre akku­rat dette.”

Nå, du blir ikke frelst ved ikke å ete kjøtt. Du blir ikke frelst ved at du gjør både det ene og det andre. Du blir frelst av Nåde; og Gud gir deg føden, det Evige Livet, ved Sin Nåde. Ser dere hva jeg mener? Og Evig Liv er den Hellige Ånds Dåp. La meg få vise det for deg. Hva betyr ordet “sabbat”? Hvis der er noen her som vet det, vil dere bare rekke hendene i været? Hva er sabbat, sa du? (En Søster svarer: “Hvile” ­Red.)

Hvile, ja. Helt riktig. Sabbatsdagen betyr “hvile”, hviledag. Slå opp på hva der står skrevet i margen på Bibelen din. Du vil se at der står “hviledag”. La oss nå litt fort slå opp i Hebreerbrevet på det 4. kapit­let, og så skal vi se.

Dette er det siste spørsmålet. Jeg vet om et par spørsmål til, som er korte. Så Bror, se om ikke Bror Neville har fått dem. Jeg vet at et par av dem er korte så vi skal ikke holde dere her altfor lenge. Nå, unnskyld meg mens jeg får ta imot dem. Når du nå her ser Ordet “hvile”, da vet du at det betyr “sabbat”. Nå, her er Det Nye Testamentet, Jesus i Matteus. Han begynner i det Ste kapitlet til Mat­teus, og Han begynner på denne måten: “Dere har hørt dem si, dem fra gammel tid av: ”Dere skal ikke begå hor.” Det der, hva var det? Loven, budene. “Men Jeg sier til dere at enhver som ser på en kvinne for å begjære henne…” Ser du? Han forandret det. Gjorde Han ikke? “Dere har hørt dem fra gammel tid av si: ”Dere skal ikke slå i hjel, men Jeg sier til dere …” Ser du dette? Han forandret det. Gjorde Han ikke? Trodde du at Han ikke satte inn noe annet i stedet for Loven? Nåvel. Han sa: “Men Jeg sier til dere at enhver som er vred på sin Bror uten grunn, har allerede slått i hjel.” Det var aldri på den måten ifølge Det Gamle Testa­mentet. Det der er ifølge Det Nye Testamentet. Han klargjorde nettopp en vei videre, inn i dette spesiel­le som lå langt over det andre. Han fortsatte med å la dem få vite budene, men Han unngikk det fjerde som gjelder den syvende dagen. Her er hva Han sa i Berg­prekenen. Han sa: “Dere har hørt dem fra gammel tid av si: ”Du skal; du skal ikke.” Men Jeg sier det annerledes til dere. Dere har hørt dem si: ”Tann for tann, og øye for øye, men Jeg sier til dere… dere har hørt dem si det annerledes, men Jeg sier til dere…” Nå, som slutten på det hele utelot Han det 4. bud. Det var: “Kom hviledagen i hu så dere holder den hel­lig.” Nå sa Han også: “Kom til Meg alle dere som strever og har tungt å bære, og Jeg vil gi dere hvile i deres sjeler.” Vær på vakt nå. Enhver som begikk hor var nødt til å bli steinet. Det var nødt til å være midt i selveste akten for å begå hor. Stemmer det? Og det måtte nødvendigvis utøves i fysisk forstand. Enhver som slo ihjel, han måtte nødvendigvis være en morder. Men Jesus sa: “Enhver som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått hor med henne i sitt hjerte.” Jesus sa: “Dere har hørt dem si: ”Du skal ikke slå i hjel’ men Jeg sier: ”Enhver som er vred på sin Bror uten grunn, har allerede slått i hjel.”

Nå sa Han med andre Ord om sabbaten: “Kom til Meg alle dere som strever og har tungt å bære, og Jeg vil gi dere hvile.” For deres sjeler, sabbat for deres sjeler. Ikke for det fysiske legemet, men for din sjel. Hør nå på Paulus; om dere nå bare kan… men hør nå her: “Vel er det varmt, og alt mulig ellers, men det er varmt her oppe på talerstolen også.” Men la oss nærme oss dette slik at vi kan være sikker på å få det opp og avgjort. Paulus skrev til Hebreerne. Hvem var Hebreerne? Snakk ut. Jødene. Er det riktig? Nå, de overholdt Loven, og de overholdt sabbaten. Stemmer det? Er det riktig, Bror, og forkynner? De overholdt sabbaten, de overholdt Loven. Nåvel. Ved hjelp av antydninger og forbilleder gir nå Paulus til jødene hva Loven stod som forbillede på; at Loven var et skyggebillede av de tingene som skulle komme, og han fortsetter, og gir et sted eksemplet på månen og solen som skinner på et eller annet land eller en eller annen verden, og det reflekteres her bak et steds. Nå, men nå… og det kunne ikke… uten i Hebreerne 9.

Bit dere merke i Hebreerbrevets 4. kapitel for nå kommer han til erklæringen om sabbaten. Hør nå. “La oss derfor ta oss i vare … osv.; da        et Løfte om å komme inn til Hans hvile er for hånden.” Paulus taler nå til sabbatsfolkene; folket som over­holdt sabbatsdagen, og sier til dem: “La        oss ta oss i vare … osv., da et Løfte er for hånden,” med andre ord, et Løfte om en sabbatsdag. Eller om du vil merke deg hva som står i margen på Bibelen din, nemlig, “å overholde en sabbat.” Ikke sant? Godt. “La oss ta oss i vare for at nogen… synes å være blitt liggende etter, da et Løfte … er for hånden. For Det Glade Budskap er oss forkynt, liksom for hine… (tilbake i tiden under Loven), men Ordet Som de hørte ble dem til ingen nytte fordi Det ikke blandet Seg med troen til dem som hørte Det.”

Nå, det var i gammel tid under Loven. De hadde ikke Tro, fordi, der ikke var noe å grunnfeste Den i. Ser du dette? Fint.

“For vi, som har trodd, kommer sannelig inn til Hans hvile, som Han sa…”

Nå. Hans hvile er Kristi hvile. Ikke sant? Hans hvile, Hans sabbat. Og hver gang jeg skal bruke ordet “hvile” slik som det står skrevet, skal jeg bruke ordet “sab­bat” for at dere skal forstå hva det menes m-d å overholde en dag. Er dere med på det? “For vi, som har trodd, kommer sannelig inn til Hans sabbat… (hvile) … som Han sa: ”Så Jeg svor i Min vrede; som om de skal komme inn til Min hvile (gi akt på Paulus bud­skap om innviet  dag) … for gjerningene var fullført fra før verdens grunnvoll ble lagt.”

For Han talte på et sted om den syvende dagen…” (som en hvile eller sabbat). Stemmer det? Jeg skal la det bero der. “For       han talte på  et sted… (nemlig i Loven)… om den syvende dagen på denne måten: ‘Og Gud hvilte på den syvende dagen fra alle Sine Gjerninger’.”

Det var Hans syvende dag. Nå, Paulus ville gå med på at Gud gir den til dem; det som var den syvende dagen, for Gud hvilte den syvende dagen. Han velsignet sab­batsdagen, Han helliget den, og Han helliggjorde den og gjorde den til en hviledag. Gud tilveiebrakte den som en hvile fra alle Sine Gjerninger. “Og på dette sted igjen, sannelig, de skal ikke komme inn til Min hvile” …(Jesus taler). Nå. Der er en annen sabbat et eller annet sted. Hvor er den? Husk nå på “Guds Hvile” som er den syvende dagen. Paulus sa at “de hadde den på et spesielt sted… (nemlig i Loven). Men nå sa han igjen: “Sannelig, de skal ikke komme inn til Min hvile,” og taler om Jesus i Matteus, skjønner du.”Ettersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og dem som det først ble forkynt for kom ikke inn for vantros skyld.” Hør godt etter nå. Hører alle etter? Si: “Amen.” …(Forsamlingen svarer med “Amen”, -Red.)

Hør etter. ” … så fastsetter Han atter en dag.” Han pekte spesielt ut en dag her. Hvilken dag var det? Si det, alle sammen på en gang. SABBATEN. Stemmer  det?    Han   pekte spesielt ut på dette         stedet… (i Loven)… ukens syvende dag som en sabbat. “Så fastsetter Han atter en dag idet Han sier ved David” … (i Salmene) …”så lang tid etter”…(til Jesus kommer første gangen, ser du)…”således som før er sagt: ”I dag om dere hører Hans Røst, da forherd ikke deres hjerter.” Der er en annen hvile som kommer; ikke fysisk, men en åndelig. Vær på vakt nå. Så sier dere: “Da har vi den syvende dagen også.” Nå, ta det litt med ro nå. La oss lese det neste verset, og få ikke dette altfor fort. “For hvis Jesus hadde” …(har)…” gitt   til dem hvile”… (en hviledag)…”, da ville Han ikke etterpå ha talt om en annen dag.” Da Han satte inn noe annet i stedet for Loven, fra Loven til Nåden, ville Han ikke da ha gitt dem en spesiell hviledag? Men Han sa aldri noe om lørdagen, og Han sa aldri noe om søndagen. Men her er det Han egentlig sa, som altså Paulus sa. Hør etter nå. Det er i det 19. verset… nei, i det 9. verset: “Der står derfor tilbake en sabbat for Guds folk,” … (og det gjelder i dag)… “Der står en sabbat tilbake for Guds folk;

v.10: for den” … (du eller jeg) …” som er kommet inn til Hans hvile”…(Jesu hvile som er: ‘Kom til Meg alle dere som strever og har tungt å bære; Jeg vil gi  dere hvile’)   …”han” … (du eller jeg) …” har         fått hvile fra sin egen gjerning liksom  Gud fra       Sine” … (i begynnelsen). Amen. Det er sabbaten din. Ikke sant?

v.11: “La oss derfor gjøre oss umak” … (sa Paulus)…”med å komme inn til den hvilen for at ikke nogen skal falle, etter samme ek­sempel på vantro,” med hensyn til hva det gjelder;

v.12: “for Guds Ord er levende og kraftig, og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, lede­mot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd”, …(KJ.:”… og trenger igjennom til Det skiller sjelen og ånden, og sammenføyningene og det innerste vesen, fra hverandre, og Som avslører hjertets tanker og hensikter.”)

v.13: og ingen skapning er usynlig for Hans Åsyn, men alt er nakent og bart for Hans øyne som vi har å gjøre med.”

Se så. Gud hvilte på den syvende dagen, skapte den syvende dagen og gav den til jødene som et minne. Jeg taler om den hellige Paulus nå, skjønner dere. Hør det. Nå, tror dere at det var han som kom med det? Tror dere han hadde rett til det? Hva sa han ifølge Galaterbrevet 1,8? “Om vi eller en Engel fra Himmelen forkynner dere et annet Evangelium enn det som vi har forkynt for dere, han være forbannet.”

Du skjønner, Evangeliene sier det akkurat slik som det virkelig er. Hør godt etter nå. “Nåvel, Bror Branham, hva skal nå jeg gjøre? Skal jeg bare tro på Jesus Kristus?” Nei, det er ikke hvilen. Hvis dere nå ønsker å vite hva… hvor mange vil gjerne vite hva den Kristne Hvilen er? Si: “Amen”. (Forsamlingen svarer med: “Amen”. Red.) Dere kan skrive det ned om dere skulle ønske å gjøre det. Det står i Esaias det 28. kapitlet. Han sa: “Bud er absolutt nødt til å være etter bud, — bud idet de taler.

Så skal da Herrens Ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der”, og, “hold fast på det gode.” Profeten taler om den kommende tid, om hvilen, sab­baten. Les for all del det kapitlet. Han sier: “Der kommer en tid når sabbatsdagen vil bli avskaffet.” Og de kommer til å selge sko, eller hva mere det nå enn kan være, på lørdagen på samme måte som de gjorde det på mandagen. Ikke sant, dere? Profeten sa: “Når skal dette inntreffe?” Han sa: “… bud på bud. ..osv. ..regel på regel,      litt her, litt    der; hold fast på det gode” … (på Den Som er god),

v.11:

… for med stammende lepper og i et annet tungemål skal Han tale til dette folk”, og, v.12:

“denne er sabbaten, hvilen, som Jeg sa de skulle bli en del av, og for alt dettes skyld forherdet de sine hjerter, vagget med hodene sine og forkastet Den.”

Akkurat den samme tingen gjorde de på Pinse da den Hellige Ånd falt på folket; og den Hellige Ånd ble først gitt til folket som levde der den gangen, på Pinsefestens Dag. Den er Hvilen, Sabbaten, for Guds folk. Den eneste grunne til at vi holder søndagen er at det fikk sin begynnelse hos våre bibelske forfedre, nemlig den hellige Paulus, Johannes, Matteus, Markus, Lukas, og dem alle sammen. De gikk fra hus til hus; de tok Nattverdsmåltidet på ukens første dag når disiplene kom sammen, og den ble kalt, ikke er. sabbat, men Herrens Dag. På øya Patmos sa Johannes at der alle­rede hadde vært en sabbatsfest i Menigheten, for: “Jeg var i Ånden på Herrens Dag.” Det er riktig, ikke sant? Og da så han… Og nå er Herrens Dag den dagen Herren oppstod, og gå så og få fatt i historikerne Josefus, Aktabus…(sta­vingen av det siste navnet er uvisst)… og mange av de andre. Eller kanskje det ikke var Aktabus; nå -, en eller annen av de østlige historieskriverne, og du vil finne ut om det iblant dem, tilbake i den tiden. Menighetenes historieskrivere, Foxes bok om Martyrene, og mange andre; og der vil dere finne den eneste forskjellen. De er en flokk jøder. En av gruppene iblant dem kalte de “kannibaler”, som altså var de Kristne. De sa der var en mann som Pontius Pilatus drepte, og at disiplene Hans kom og stjal legemet Hans; og at de gjemte det, og at de hver søndag gikk avsted for å ete en del av det. Dere skjønner, de tok Nattverd. De tok Hans Legeme, ser dere. De sa at de tok Herrens Legeme, Nattverden, og de andre visste ikke hva det gjaldt. Så historieskriveren sa: “De var kannibaler. De går avsted for å ete på ukens første dag. De møtes, og eter legemet til denne mannen.” Og den eneste måten du kunne se om de var av dem som overholdt Loven, og bittert fornektet Oppstandelsen, eller om de var Kristne og trodde på Oppstandelsen, var at den ene gruppen gikk til kirke på lørdagene og den andre gikk til kirke på søndagene, som altså var skillemerket mellom dem.

Det er sterke saker det der. Er det ikke? Nåvel, håper at det greier seg med det. Den Hellige Ånd er… har du noe der, Bror? Er det noe du har der som du vil ha svar på? La oss se på det rett nå. A, ja visst ja.

SPØRSMÅL NR. 5.

“VIL JØDENE FÅ EN MULIGHET TIL Å BLI FRELST ETTER AT HEDNINGENES TID ER FORBI?”

SVAR:

Å du og du, det der var sanneligen et fin-fint ett. Du, vi har ikke tid til virkelig å fordype oss i det, men la meg si deg dette; og ta du mitt ord på det. Jeg skal vise deg det. Hvis du vil, ta mitt ord på det fordi jeg la det frem for Gud. Gå så du og slå opp på det for da skal du finne ut om det. Jeg kan ikke se klokken herifra, men jeg antar at den er over… Hva er klokken? Hva? Halv ti.

Jeg må nødvendigvis komme meg av gårde til sykehuset innen en viss tid, og må reise til New Albany om ikke altfor lenge; og være ute av Jeffersonville kl 3,25 i morgen tidlig. Og denne uken har jeg ikke kommet til sengs for enn klokken har vært 2 – 3 om natten.

Følg med litt kvikt nå slik at vi får gripe tak i dette. Ja, min kjære Kristne venn; de hedningekristnes tid har kommet til sin avslutning, og Gud vil vende til­bake til jødene. Og la meg si til denne lille menig­heten at jeg ber uavlatelig. Profetier, som gjelder akkurat dette, strømmer inn fra alle kanter av landet. Jeg tror jødene… Ta nå ikke av dere jakkene sånn med en gang da. Jødene har aldri vært i stand til å begripe denne så helt spesielle tingen hos den kristne konfesjonsmenig­heten. Jødene har mange ganger sagt til meg: “Bror, du kan bare ikke kutte Gud opp i tre deler, og så gi Ham til meg.” Jødene har EN Gud, og Han er Jehova. Hedningene har mistydet det, så meget inntil han på en måte er blitt fanget av det, med intellektet. Jeg tror han … han har en… en forestilling om saken, at der ikke er 3 guder, men 3 manifestasjoner, altså 3 personligheter i en Person. “Men når dere får gripe tak i Budskapet”, sa jeg til Hyman Appleman… (mange av dere vet hvem han er)… da svarte han: “Bror Branham, hvis du tar det Budskapet til Palestina, sammen med tegn og undere, da vil der være en million jøder som tar imot Jesus Kristus Som sin personlige Frelser.” Det er helt riktig, skjønner dere. Jeg sa: “Her er Budskapet, det som vi har her. Jesus var Jehova skjult i kjød. Han kom hit ned, og ikledde Seg et Legeme. Nå, Gud … (Som Fader, Sønn, og Hellig Ånd) … er ikke slik som fingeren din, en, slik enkelte mennesker tror det er. Det hele er akkurat som… Nei, Gud er … Jeg la det jo frem for dere for en stund siden; at der virkelig er en treenighet i den ene. Jeg er en kombinasjon av tre i en. Jeg består av sjel, legeme, og ånd; som utgjør en person. Ikke sant? Ja, så visst. Jeg er satt sammen av celler, blod, og nervefibrer, og likevel ett vesen. Stemmer det? Alt du ser på av meg er en kombinasjon av tre, og er en kombinasjon av tre i en. Der var en kombinasjon av 3 i Arken. På bunnen av Arken var alle dyrene, på dekket over_, alle fugl­ene, det som flyver, og på dekket over det igjen Noah og hans familie. Alt var der. I Tabernaklet var der en Forgård. Deretter hadde du Det Hellige, og så Det Aller Helligste. Ikke sant? Og der har vært 3 Guddom­melige Ordninger: Faderskapets, Sønneverdighetens, og den Hellige Ånds Guddommelige Ordning. Ser dere hva jeg mener? Men når det gjelder alle de tre, sier ikke vi “våre guder”. Det er hedensk, og jødene vet det. Men når du kan legge frem for ham at denne Jesus er Gud, Jehova, og ikke en 2den eller en 3dje person, er Han den samme Personen Som gir Seg Selv klart til kjenne hele tiden. Ser dere dette? Og så med tegn og undere å bevise at Jesus har oppstått fra de døde. Og denne doktor Reedhead da, Broren vår, læreren, bak der i salen, en skolelærer som er i Menigheten; og jeg spurte ham… jeg hilste på hans kone og barnet hans. Han var og hørte på meg forkynne her forleden kveld.

Jeg antar de er her, hvis de ikke har gått. Jeg tror han er skolelærer over i Louisville. Uansett, så var de her for å høre Ham. Det er ganske bemerkelsesverdig, men den mannen, han og en jøde, kom hjem til meg for noen måneder siden. Og han sa: “Bror Branham, jeg fikk sååå mange Univer­sitetseksamener ved Bob Jones Universitet. Jeg har dem, og det var til og med ut ifra Weaton.” Dere, der fikk han all den utdannelse som kunne pjåtes inn i ham. Han sa: “Helt fra jeg var liten av har jeg trodd på Gud, men fremdeles er livet mitt innholdsløst og tomt. Har lærerne tatt feil?” Og her var en enkel måte å få sagt det på. Var noen av dere over til møtet i “The Open Door”…(Den Åpne Dør) … her forleden kveld, da disse var sammen om forkynnelsen? Han sa, og hør nå godt etter lille Tabernakel, på grunn av bønnene deres og ting som ellers har hjulpet til. Lytt til dette. “Da jeg fikk mine ordinasjonspapirer…”

Det var bare slik at han fortalte meg om dette tid­ligere, hjemme hos meg. Dere skjønner, han satt hjemme hos meg, og han sa: “Bror Branham, jeg er blitt helt lamslått. Er der noe som er større enn dette som jeg har trodd på, og akseptert, Kristus Som min per­sonlige Frelser? Og jeg tror at jeg er født på ny av Ånden, men jeg har ikke noe vitnes­byrd om noe av det.” Jeg sa: “Bror, slik som jeg hater å si dette, men dine lærere, og skolene dine, har bedraget deg.” Hør etter nå, siden jeg kan si det. Jeg tror ikke på å reise veien til Himmelen på tommelfingeren. Tror dere på det i deres menighet? Jeg visste ingen ting uten hva Bibelen sier om det som nå skal sies; og tror dere? Djevelen tror, og skjelver. Det er ikke hva du tror. Din ånd er nødt til å bære vitne sammen med Hans Ånd om at dere er Guds Sønner og døtre ved det å være født på ny, og har tatt imot den Hellige Ånds Dåp. Han sa: “Bror Branham, hva tror du om Pinsevennene?” Og jeg svarte: “Der ligger grunnen til hvorfor jeg har med dem å gjøre. Der er grunnen til at jeg tar meg tid med dem. De har noe som du ikke har fått. Med deres fanatisme, og alt ellers, så har de likevel en sannhet som du ikke kjen­ner til.”

Og nå skal du vite at jeg talte med en av de mest betydningsfulle menn i Amerika, akkurat da. Ja, han er den øverste lederen for Sudan misjonen, den største i hele verden, fundamentalistisk helt inn i roten. Han kjenner Skriften, døden, begravelsen, og opp­standelsen, og han forkynner det som et hus i brann. Men det er ikke ekte. Djevelen kan gjøre det også. Djevelen er akkurat så fundamentalistisk som bare han vet å kunne være. Men tingen er, Bror. Jesus Kristus sa: “Uten at et menneske er født på ny av Guds Ånd, vil han ikke se Guds Kongerike.” Det er ikke bare å si: “Ja, jeg tror på det, ja jeg tror det der er veien; jada, jeg tror det,” da er ikke det nok. Der er absolutt nødt til å være en opplevelse av den nye fødselen. Der er absolutt nødt til å være noe mellom deg og Gud slik at du vet at du har gått fra død over i Liv. Han sa:

“Bror Branham, er det mulig at jeg kan få den Hellige Ånd?”

Jeg svarte og sa: “Jeg bare la hendene på Hyman Appleman, og han fikk den Hellige Ånds Dåp.”

Den andre, jøden, begynte å gråte, og knuste glasset på det små kaffebordet; og han gråt så det ble en våt flekk på bordet. Begge to sa: “Bror Branham, hvordan får vi den Hellige Ånd?” Og dette var de skarpeste, mest lærde og åndsrike menn av de beste som finnes i landet. Jeg svarte: “Den apostoliske måten til å motta den Hellige Ånd på er å legge hendene på dem.” Det er helt riktig. “Ved å legge hendene på en.” Ananias kom for å legge hendene på Paulus slik at han kunne få synet sitt igjen, og bli fylt med den Hellige Ånd. Filip drog avsted og forkynte i Samaria, og døpte en hel flokk der i Navnet til Jesus Kristus. Den Hellige Ånd kom ikke til nogen av dem fordi Peter hadde nøklene til Himmelens Kongerike. Derfor drog han dit, og han la hendene på dem, og de fikk den Hellige Ånd. Stemmer det? Se på Paulus i det 19. kapitlet av Ap. gj. etter at han hadde gått over de øvre kystlandskapene og var kommet til Efesus. Apollos var som en Billy Grahamtype der, og som hadde en stor og svær vekkelse, og opplevde en rik tid. Paulus sa til den lille flokken av “baptister”: “Har dere fått den Hellige Ånd siden… (anm.: etter at) … dere trodde?”

De svarte: “Vi er døperen Johannes’ etterfølgere. Vi vet alt det der. Apollos er vår evangelist. Han er en advokat som er blitt omvendt, og han er den skarpeste taleren i hele landet.”

Men Paulus sa:

“Har dere fått den Hellige Ånd etter at dere trodde?”

De sa: “Vi vet ikke om at der er noen Hellig Ånd.”

Så sier Paulus: “Hvordan ble da dere døpt?”

“Vi ble døpt med døperen Johannes dåp.”

Paulus sa: “Han døpte henimot syndstilgivelsen ved at dere tror på Ham Som kommer, på Jesus Kris­tus.”

Og da de HØRTE, ble de døpt i Navnet til Jesus Kristus. Og Paulus la sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd og begynte å tale i tunger og prise Herren. Så endeframt er det etter slik som jeg kjenner Skriften. Se nå her, venn. Der kunne kanskje være en liten uoverensstemmelse her når det gjelder dine meninger om det, og grunnen er at du har blandet alt mulig inn i dette. La oss få det forklart; forsøk ikke på å blande inn din egen forklaring av det. Si hva Bibelen sier. La det stå slik Den sier Det. Og jeg sa: “Den eneste tingen jeg vet, Brødre, er å legge hendene på dem som søker den Hellige Ånd.

Han svarte: “Vil du legge hendene på  oss og be Gud om å velsigne oss, og gi oss den Hellige Ånd?” Jeg sa: “Jeg vil.” Og vi knelte ned på gulvet, og jeg ba og la hendene på dem. Noen få uker etterpå mottok begge to den Hellige Ånds Dåp. Og da denne doktor Reedhead mottok Dåpen i den Hellige Ånd, brøt Han igjennom og talte i tunger. Ja du. Og Sudan misjonen din sa: “Vi har ingen plass for en mann som vil tale i tunger.” Og han kom til meg og sa: “Er der noen her som taler i tunger?” “Ja så sanneligen er der det; Ja visst”, sa jeg, “men de hadde altså ingen plass for Jesus Kristus”; for Jesus Kristus talte i ukjent språk, og døde idet Han talte i ukjent språk.

De kunne ikke akseptere Paulus° lære, og Paulus talte i tunger mer enn de alle sammen. En sa til meg i går: “Jeg ville heller tale fem ord med forstå­else.”

Men Paulus’ lære sa: “Streb etter å tale profetisk, og hindre ikke noen i å tale i tunger.” Og de blir forbudt å tale i tunger. Det å tale i tunger er en Guddommelig gave fra Gud, og som hører med i Menigheten, akkurat på samme måte i dag som det var i begynnelsen, langt tilbake i tiden. Det er helt nøyaktig Sannheten. Ja så sanneligen er det det. Det er hva Bibelen lærer. Det er en Guddommelig gave, og dere fornekter det helt slik som dere fornek­ter den nye fødselen. Når dere forsøker å kutte den ut, fornekter dere alt som Jesus lærte. Dere kan gå dere vill på det der, og det er der mange som har gjort. Men jeg sier til dere: “Det har sin plass.” Det er akkurat slik som det er med et par sko. Når du kjøper deg et par sko, da er jo pløsene der allerede, og de er tungeformet. Og det er jo slik det skal være. Når du er inne i Kristi Legeme, har Gud hele bordet dekket fremfor, deg. Bror, Han har Kjærlighet, Han har Glede. Hvis jeg gikk og satte meg ned ved bordet ditt, og du sa: “Kjære predikant. Kom og spis sammen med meg. Jeg tror du elsker meg. Og på bordet stod der bønner, og poteter, og gulrøtter, og stekt kylling, og gresskar, terte og iskrem, ja alt mulig hadde du der.”

Ja, da tror jeg at jeg var likeså velkommen til å ta for meg av potetene som jeg var til bønnene. Den eneste tingen som gjelder her er at jeg tror at jeg ville være likeså velkommen til å ta for meg av kyllingen som jeg var til terten. Alt sammen står jo på bordet, og den eneste tingen jeg kan si er: “Vil du være så vennlig å sende meg terten?” Og jeg tror ut ifra et godt og frigjort hjerte, at du i din Kjærlighet til meg vil si: “Selvfølgelig, kjære Bror. Ta et riktig stort Stykke av terten.” Stemmer det? Hvis jeg sier: “Vil du være vennlig å sende meg potetene?” “Ja, selvfølgelig. Her er de, kjære Bror.” Og hver eneste forsonende velsignelse som Jesus Kris­tus døde for, og kjøpte, i Sitt forsoningsverk Golgata, er plassert på bordet, og hver eneste troende sitter rett fremfor det. Halleluja. Hvis jeg trenger helbredelse, sier jeg: “Far, send helbredelsen over til meg,” og jeg tømmer det ut på fatet mitt, og spiser en stor…; nå skulle du ønske å dø av sult så bare sett i gang. Ja du. Og hva med profetisk gave og tungetale osv.?

Og så skrev denne mannen i boken sin … han visste ikke at jeg hadde talt i tunger, og han skriver denne boken som du skal få se kommer til å få kristenfolket til å gå i hver sin retning. Dessuten har denne mannen fått 25 framragende forkynnere fra Moody Bibelinstitutt til å be om å få gaven til å tale i tunger.

Fundamentalister har stått aldeles på hodet. Se på side 19 i bladet Christian Life ­for denne måneden, og se hva denne betydningsfulle doktoren i Guddommelige tings vitenskap sa. Her er hva han sier: “Skal vi akseptere dette? Har vi mistet noe?” Jeg hører flommen av regnet som kommer. Du har dem som vrir det rundt til å passe seg, men nå har det kommet dit hen at Gud gir de Hedningekristnes verden en rystelse med den Hellige Ånds Dåp i og med at Han øser Den ut med hele dens Fylde og Kraft, med tegn og undergjerninger. Grunnen til at jeg… Pinsevennene er blitt skjøvet opp i et hjørne, og har gått seg vill i forskjellige ting angående den tingen. Timen var bare ikke inne for det. Det er årsaken til at de har hatt all denne fanatismen. Men det er Guds Guddommelige Løfte, og Guds Guddommelige Ord, o; det må nødvendigvis komme til å skje, for sanneligen sa Gud det. Og jeg tror, at like før avslutningen av de Hedningekristnes tid, vil Gud øse ut den Hellige Ånd på fundamentalistene. Dere kan lese om det i august­utgaven av Det Beste. Ta og les om at en Metodist­forkynner stod på prekestolen og ba for en mann som lå for døden på et sykehus, og at den Hellige Ånds vitnesbyrd kom, og på et øyeblikk helbredet den syke fullstendig. Halleluja. Ser dere? Gud har Guddommelig helbredelse plassert her på bordet. Han har satt profeti på bordet her, og tungetale har Han plassert her. Han har satt 9 Åndelige gaver i Legemet, og du er velkommen til å få ta imot hver eneste en av dem. Halleluja. Ja du, her er de. Vil jødene vende tilbake ved avslutningen av Hedning­enes tid? Ja, mange Skriftsteder vitner om det, Bror eller Søster, hvem du nå enn er som spør om dette. Profeten Joel er en av dem: “Hva møll-larven etterlot seg åt sommerfugl­-larven … osv.”, og det var det som gjaldt det treet, husker dere. Og Jesus sa Selv at de ville bli vist bort, osv. Å du, hele Skriften taler om det. I profeten Daniel, og overalt ellers. Ja, Jesus sa: “Når dere ser fikentreet knopper seg, vet da at timen er nær.” Jeg tror det neste spørsmålet har noe med disse ting­ene a gjøre.

SPØRSMÅL NR. 6.

“TROR DU AT JØDENES TILBAKEVENDELSE TIL PALE­STINA ER EN FULLBYRDELSE AV BIBELENS PROFETI? VI HØRTE AT DU SKULLE TIL PALESTINA ER DET SANT?”

SVAR:

Ja. Ja visst. La meg fortelle deg noe. Et av de største…

Hvis du ønsker å se hva tid på året det er, se på kalenderen. Hvis du ønsker å se hva tid på natten det er, se på klokken. Hvis du ønsker å se hva tid du lever i, se hvor jødene er. Der er Guds Kronometer. Og hør nå. På selveste natten, på selveste dagen den 7. mai 1946 som Herrens Engel møtte meg ved Greens Mill, Indiana, på den selvsamme dagen ble freds­traktaten for jødene undertegnet, og de ble for første gang på 2500 år en anerkjent nasjon. Halleluja. Og nå vaier verdens eldste flagg, den sekskantede Davidsstjernen over Jerusalem for første gang på 2500 år etter bortførelsen til Babylon. Jesus sa: “Når dere ser fikentreet knoppe seg…”; ja, der har du henne. Den gangen sa Han: “Lær av en lignelse: Dere sier at sommeren er nær. Når dere ser dette, vet da at timen er for døren.”

Vi er rett ved endetiden. “Se hvordan ‘avskyeligheten’ som profeten Daniel snakker om osv.” Dere husker det, da Jesus sa: “Når den store Prinsen skal komme, skal Han profetere i 1260 dager,” som jo er 3 år og 6 måneder. Og det er helt nøyaktig tiden Jesus forkynte i. Han kom kun til jødene for så å bli revet bort som et offer for folket. Den gangen muhammedanerne bygget Omarmoskeen, der hvor den står i dag, bevirker den avskyeligheten for­latthet. Og, de skulle trå ned Jerusalems murer… (inntil hva for noe?)…inntil Hedningenes tidsepoke fullendes. Og da skal Han vende tilbake til jødene. Der er punktet i hendelsene når slaget ved Harmageddon begyn…; på det punktet i hendelsene kalte Han på de Kristne for å ta Seg ut et folk, Sin Brud, for Sitt Navns skyld. Legg nå merke til det.

Ja du. De 144.000 er alle frelste jøder som i den tiden som gjenstår ennå er nødt til å komme dit. Når så Menigheten er tatt opp, kommer Moses og Elias, ifølge Åpenbaringsbokens kapitel 11, og forkynner Jesus Kristus for dem. Og den Hellige Ånd taes bort fra Hedningene, og opprykkelsen kommer for å ta Menig­heten bort. Og jødene, som etter opprykkelsen blir stående tilbake, dem skal det forkynnes for i 3 og et halvt år fordi Han sa: “Der er fremdeles 70 uker bestemt for ditt folk, og Messias skal bli revet bort i midten av dem.”

Da Han ble tatt bort, skulle Hedningene gies en anled­ning, og deretter fikk jødene 3 og et halvt år til med forkynnelse om Jesus Kristus. Helt sikkert at jødene kommer. Og, Bror, jeg tror at når vi kommer til Palestina denne gangen… ååh-, be om at de leser Bibelen. Bare en redegjørelse til så har jeg et lite, kort, spørsmål til her, og det blir alt for i dag. Jeg antar dette her er en bønneanmodning.

Hør på dette; noe som jeg har nevnt før. Doktor Reedhead sa, da han stod og talte med en skarp og gløgg muhammedaner… og lån øre til hva jeg fortel­ler.

Men, da jeg var i Afrika, gjaldt det den gangen muhammedanere. På møtet var der noe slikt som 20.000 eller 30.000 av dem, i alt. Noe slikt som 10.000 eller 20.000 gav seg over til Herren da de så tegn og undere. Mesteparten av dem var muhammedanere. Og da de stod der, sa jeg: “Hvem av deres profeter ved templet kan gjøre denne mannen frisk? Og til de innfødte som var der: Hvem av deres avguder kan gjøre den­ne mannen frisk?” Ingen av dem. Ikke en eneste profet; ingen tempelprest heller. Ingen avgud kan gjøre det. Jeg kan heller ikke. Men Himmelens Gud har oppreist Sin Sønn Jesus Kristus, Han Som lever iblant menneskene i dag, Han Som har gjort ham som står her helt frisk.”

Dette gjaldt en mann med lenke bundet om halsen sin, og som var nødt til å bli leiet, liksom når en hund leies i band. I løpet av ett minutts tid stod han på føttene sine, helt normal, og helt frisk. Og doktor Reedhead fortalte meg her forleden kveld da vi satt i bilen følgende idet jeg kom til å tenke på saken. Han sa: “Å du store all verden.” Og han fortalte at denne muhammedaneren som jeg har nevnt så vidt litt om tid­ligere, kom til ham, og han fortalte meg at han hadde snakket med ham. Det var en mann som var godt utdan­net, og miget lærd. Doktor Reedhead sa til ham: ”Nå, gode mann, hvorfor fornekter du ikke din gamle, avdøde profet Muhammed?” Husk nå på at muhammedanerne tror på Gud. Ute i Afrika har de en svær gong – gong som er opphengt på en spe­siell måte. De tar en svær hammer av gummi som de slår på den med, omtrent på denne måten, slik at det gir gjenklang over hele landområdet. Da stopper hver eneste muhammedaner opp, og presten kommer ut for å si noe til folket. Han sier: “Der er en sann og levende Gud, og Muhammed er Hans profet.” Det der er Ismaels barn. Husker dere Hagar? De er Abrahams sønner med opphavet i Hagar. Ikke sant? De tror på en sann Jehova Gud, men de tror at Jesus…

Jesus er vår Gjenløseren, sendt til Hedningene fra den frie kvinnen. Med andre ord Isak, skjønner dere, som kom ved Sara. Men muhammedanerne kommer fra Ismael ved Hagar. Og ved Muhammeds grav… ja, dere skulle gå og se den. Den veldige graven er frapperende. I 2.000 år har der stått en hvit hest med sadelen på. Muhammed lovet at han skulle stå opp fra de døde en eller annen dag, og hoppe opp på den hesten og erobre verden. Til sine tider skiftes hesten ut med en annen, og står der med en trofast vakt og venter på at Muhammed skal stå opp fra de døde. 2.000 år har gått siden den gangen han døde.

De tror på Jesus, og sier Han var en profet. På murene til gamle Jerusalem er der bygget en imponerende og stor helligdom som står der fordi Muhammed skal komme dit. En bitte liten helligdom, langt her nedenfor, er for Jesus, skjønner dere. De sier: “Jesus ble ikke korsfestet.” De var alle forvirret angående det. De sier Han kom Seg opp på en hest og red avsted. Ser dere dette? Nå tror de på det der. Du skal merke deg at muham­medanere, som har reist til India, går med en rød prikk mellom øyene sine. Å du og du, de stod på tusenvis der, på møtet. Men så sa doktor Reddhead da han den gangen stod foran denne nettopp omtalte gløgge muhammedaneren: “Nå, hvorfor oppgir du ikke den gamle, døde profeten og tar imot Ham Som er oppstått fra de døde, den levende Kristus?”

Som dere forstår så var denne doktor Reedhead litt av en lærd type, så han visste hvordan han skulle forme og plassere ordene sine. Han fortalte at muhammedaneren så på ham… (Og nå skal du huske på at denne muham­medaneren var en utdannet mann, utdannet her i Ame­rika, en skarping) … så han svarte: “Gode herre, min vennlige herre, hva kan din oppstandne Jesus gjøre noe mer for meg enn hva min døde profet har gjort? Min døde profet lovet meg et liv etter døden, og det var også hva din Jesus lovet.” Vel, han hadde noe her. “Begge to forfattet hver sin bok. Du tror på den som Jesus var forfatteren til, og jeg tror på den som Muhammed forfattet. Begge to lovet oss liv. Hva kan din Jesus gjøre mer for meg enn hva min Muhammed kan?” Ifølge mannens enkle fakta så var det sant.

“Men bare et lite øyeblikk, min vennlige herre. Min Muhammed lovet meg aldri ting slik som din Jesus gjorde. Din Jesus lovet… De sier at Han oppstod, og at Han skal være sammen med dere hele tiden inntil verdens ende, og at de samme tegnene og under­gjerningene som Han gjorde skulle dere gjøre aldeles på samme måte, helt til verdens ende. Du skulle helbrede syke, og oppreise døde, og rense de spedalske, og drive ut onde ånder. Jeg har studert Kristendommen meget nøye. La meg nå få se at dere lærere kan være et vitne for Jesus Kristus, og jeg vil tro at Han stod opp fra de døde. Men uten det… Muhammed lovet oss kun liv etter døden. Det er akkurat det samme som dere lærer, men går utenom det andre.” Muhammedaneren hadde rett. Doktor Reedhead sa at han stod og gråt. Han sa: “Bror Branham, jeg tenkte på deg.” Og han skyndte seg over hit, gikk dit inn, og jeg la mine hender på ham og den Hellige Ånds Dåp kom over ham. Og nå ser han til og med visjoner, og alt ellers. La muhammedaneren møte ham nå. Han er en helt annen mann. Jeg sier til dere: “Vår Jesus stod opp fra de døde, og Han lever i dag. Og Han gjør de samme tingene i dag som Han gjorde langt tilbake i tiden, alle slags tegn og undere gjør Han.”

Og dere fundamentalister sitter rundt omkring og for­søker å bortforklare det, og mister derfor den mest fundamentale delen av Bibelen. Det er akkurat slik dere gjør det. Jesus Kristus, den oppstandne Gud ’s Sønn, kan igjennom deg tale i tunger, og igjennom deg kan Han profetere, igjennom deg kan Han vise syner, Han kan igjennom deg tolke ukjente tunger, og alt det der er en del av Ham. Å anerkjenne denne delen av Ham, og unnlate å aner­kjenne den andre delen av Ham, ville være det samme som å dele Meg i to deler. Og hvordan kan dere si, ved å godta hoftene og benene Mine, at dere har tatt imot Meg når dere ikke vil ta imot det som er den øvre delen av Meg? Enten må dere ta imot Meg fullt og helt… ; og det er grunnen til at jeg er en forkynner av den hele Åpen­baringen, en forkynner som tror alt Gud sa er Sann­heten. Amen.

Priset være Gud. Jeg kjenner meg som en “hellig gulv­ruller” akkurat nå. Ja du, jeg tror DEN.

SPØRSMÅL NR. 7.

“MATTEUS 24,19 TALER OM AT: ”SOLEN SKAL FOR­MØRKES, MÅNEN SKAL IKKE GI SITT LYS, OG STJERNENE SKAL FALLE FRA HIMMELEN.”

SKAL DETTE SKJE FØR ELLER ETTER OPPRYKKELSEN? ELLER RETT FØR JESUS KOMMER FOR Å REGJERE PA JORDEN?”

SVAR:

Ifølge min ydmyke tro… nå ville jeg ikke…; jeg vet ikke. Jeg tror han der taler om Matteus 24. Når nå Jesus taler om stjernene som skal falle, og ting ellers, da tror jeg det er rett før den store Trengselstiden på jorden går ned.

Nå, jeg hadde en virkelig besynderlig tanke om at mange av dere kommer til å være uenige med meg i dette for jeg forestiller meg at noen av dere veteraner var blitt lært at vi måtte igjennom den. Men hør nå. Jeg tror ikke at Menigheten skal gå igjennom den store Trengselstiden. Jeg tror Menigheten skal… hør nå, jeg… Den eneste måten jeg kan undervise i Det Nye Testa­mentet på er ved hjelp av Det Gamle Testamentets skyggebilder, akkurat slik den Hellige Ånd viste det her når det gjaldt sabbatsdager. osv. Det er et skygge­bilde alt i det forgagne. Gå nå tilbake til Det Gamle Testamentet. Når dere leser at plagene kommer, var de i Egypten. Var de ikke? Og Gud holdt på med å bringe folket Sitt ut til Det Lovede Land. Er det riktig? Og Israel ble ikke hjem­søkt av en eneste plage. Akkurat da plagene… før de drog, gikk de inn i Gosen. Stemmer det? Og solen ble aldri mørklagt, ingen mosquitos kom, der var ingen frosker, ingen lus var der, der var ingen lyn, der var ingen slakting av kveget, og alt de hadde ble bevart i Gosen. Ikke sant? Det der er en forbillede på Menig­heten på vei; like før den store Trengselstiden. Jesus sa: “Når disse tingene begynner å skje, løft ditt hode, for din forløsning stunder til.” Ser dere dette? Jeg tror at månen, og solen, og stjernene… så sa de at… Jeg skal ta og lese hva som sies: “Og mennesket løp og skjulte seg selv, og … og falt på sine… forsøkte å drepe seg selv, og kunne ikke gjøre det osv.” Jeg tror det skjer like før den store Trengselen kommer. Når den store Trengselen slår til, går Menig­heten opp. Nå, husk dette. Bare en vanlig menighet, uten den Hellige Ånd, går igjennom den store Trengsels­tiden. Det er kun den Utvalgte som går hele veien. Å du og du. Her kunne jeg riktig kjøre hardt ut med noe en kort stund. Vil dere gi meg 3 minutter til? Hva kalles folket som rykkes opp? “Kalles det levningen”, sa du? “Er det riktig da?” Godt. Jeg …jeg mener det er… det er Bruden. Nå, levningen stod igjen. Når en kvinne setter i gang med å skjære ut et skjørt etter et mønster, da snakker dere jo om det. Hun legger stoffet utover … (er det rett?) … altså tøy­stykket. Deretter legger hun mønsteret opp på det. Hun markerer med kritt der hvor klippingen etter mønsteret skal gjøres. Ikke sant? Å Bror, dette vil gjøre deg riktig godt. Hvem er det som foretar utvelgelsen? Gud behandler utvelgelsen. Er det riktig? Det er ikke mer for meg å kunne si noe om; det er Ham Som vet det. Og Han plasserer mønsteret over hvem Han vil. Er det riktig? Nå var der 10 jomfruer som drog ut for å møte Brudgom­men. Hva menes med jomfru? Jomfru betyr “ren”, “hellig”. Ikke sant? Hva forståes med en pike som er jomfru? Det er en pike som aldri er blitt berørt. Hun er en jomfru. Hva er alt som er rent, så rent som ren olivenolje? Betydningen av det er at alt er blitt renset inntil det er i sin renhetstilstand. Da er det rent. Hva er renset gull? Det har du når all uren­heten…; det har du når gullet har vært igjennom smelteprosessen og alt ellers, og at all urenheten er kokt ut av det. Når alt jernet og svovelkisen, og alt ellers er blitt kokt ut, da først er det iført sin renhet. Nå var der 10 som gikk avsted for å møte Brudgommen. Jesus sa så. Hvor mange er enige i det? …(Forsamlingen sier: “Amen”. Red.)

10 stykker gikk avsted for å møte Ham. Pass nå på. Alle sammen var hellige. For å kunne bli hellig var de nødt til å bli gjort hellige fordi den eneste ren­sende, hellige strømmen Gud har er helliggjørelsen. Ikke sant? Pass nå på. Alle 10 var gjort hellige, men fem hadde ikke noen olje på lampene sine, og fem hadde olje på sine lamper. Er det rett? Hva representerer oljen? Ikke renheten, ikke det jomfruelige. Oljen representerer den Hellige Ånd. Hvis jeg nå sier dette til … da gjør det litt vondt, men jeg mener det ikke på den måten i min måte å gjøre det på. Nå, dere får unnskylde meg, og hold dere ikke borte fra Menig­heten. Jeg bare står her på talerstolen for å forsøke å hjelpe dere. Ikke sant? Se nå her, og la meg få vise dere det. Der finnes ikke en eneste konfesjonsmenighet i verden som lever renere enn Nasareerne slik de lærer det, og Pilegrimers Hellighet og slike som dem. Ikke sant? De tror så absolutt på renhet ved helliggjørelse. Det er ikke en gang for deres kvinner å bære ringer eller den slags ting. De tror på renhet og helliggjørelse på enhver måte. Alle disse, alle legalistene … (anm.: dem som tror på læren om Frelse ved gode gjerninger) … har dette som sin lære, og de tror på det. De er hellige. Kvinnen går med langt hår og har langt skjørt. Mange ser at mannen ikke skal brette opp skjorteermene sine. Alt; ikke en gang å berøre … røyke, drikke … ikke noe av det der, skjønner dere. De er hellige. Du kunne ikke leve renere. Men når det gjelder den selvsamme Nasareermenigheten, da, hvis en mann ville tale i tunger, ville han blitt satt på dør. Og de ville si at de ikke en gang ville sitte ved siden av en. Nå er det sannheten. Hvis dere ikke tror det, forsøk en gang å finne ut av det for deg selv. Prøv det en gang. De hater selveste tanken på det. De sier: “Det er Djevelen.” Fem av dem… ti av dem var jomfruer. Fem var vise, som hadde Olje på sine lamper, og de fem andre var likeså rene og hellige, men de hadde ikke Olje. (De var helliggjorte, men var uten den Hellige Ånd.) “Der er tre som bærer vitne på jorden: ”­Vannet, Blodet, og Ånden.” Joh. 5,7, rettere sagt i 1. Joh.5,7 sies det at: “De er tre som bærer vitne i Himmelen, Fader, Sønn, og Hellig Ånd; disse tre er ett.” v.8: Men, “der er tre som bærer vitne på jorden: ‘Vann, Blod, og Ånd.” De er ikke en… ”men de enes i en.” Nå kan du ikke ha Faderen uten å ha Sønnen. Du kan ikke ha den Hellige Ånd uten å ha Fader, Sønn, og Hellig Ånd. De er ett. Du, de er uadskillelige. Men du kan være rettferdiggjort uten å være gjort hellig. Og du kan være helliggjort uten å ha den Hellige Ånd; å være ren, leve et rent liv, og ha en form for gudfryktighet og fornekte helbredelses­kraften, og tungetale, og Guds veldige gaver … (hver eneste en av de veldige gavene som finnes inne i Ham). Så her har du dine fem kloke jomfruer, som hadde Olje på lampene sine, Opprykkelsens Troen, da de tror alle tegnene, undergjerningene, profetiene, og alt ellers. Og disse fem, som skjæres ut ifra levningen, det var dem som ble tatt bort. Og levningen var fremdeles jomfruer, og skal ikke gå fortapt, men vil måtte gå igjennom den store Trengselstiden. Jesus sa… det de sa… de sa: “Gi oss litt av Oljen deres; vi vil ha den Hellige Ånd, nå.” Enhver vet at i Sakarias 4 betyr Oljen den Hellige Ånd. Ja-, og alle vet at i Jakob 5,14 representerer Oljen her den Hellige Ånd. Det er grunnen til at vi salver med olje fordi den representerer den Hellige Ånd, altså Åndens Olje, som Bibelen sa. Nå, disse her hadde den Hellige Ånd, og de der henne var helliggjorte. Disse her var helliggjorte pluss at de hadde den Hellige Ånd da de trodde alle feno­menene og alt ellers fra Guds Kraft. Alt Gud talte om her hadde de, ved å tro det. De ble tatt opp. Og de du ser angitt der, de andre, sa: “Gi oss, gi Den til oss, nå.” Svaret var: “Vi har akkurat nok til å komme innenfor med,” og vekk var de. De gikk inn i Opprykkelsen. Og Jesus sa: “Gå og kjøp noe fra dem som selger.”

Og de gikk da avsted for å forsøke å be seg igjennom for å få den Hellige Ånd, men Hedningenes tid var forbi, og forfølgelsen tok til. Og Han sa: “De ble kastet ut i det ytterste mørket hvor der skal være gråt, og jamring, og tenders gnissel.” Men i den andre Oppstandelsen skal de være fåret som blir skilt fra geitene, men aldri slik med Bruden, aldri slik med den Utvalgte. Det der (anm: det fåret) er levningen av kvinnens sed. Hva er en levning? Den delen som er klippet vekk; det som ligger igjen. Det er samme slags tøy; ikke sant? Gå og få deg skåret til en kjole av et billig, hvitt bomullstoff. Legg et stort stykke av det utover og klipp den ut. Det er opp til deg hvor du legger mønsteret. Det er opp til Gud hvor Han plasserer møn­steret. Han klipper det ut slik det skal være. Er det rett? Resten av dette hvite bomullsstoffet, det som ligger igjen, er et likeså godt bomullsstoff som det som er i kjolen, men det er Guds utvelgelse. Gud velger Seg Sin Menighet; Gud forutbestemmer Sin Menig­het. Gud forut ordinerer Sin Menighet, og Han er Den Som tar ut den Menigheten. Og levningen blir stående igjen for å gå igjennom den store Trengselstiden. Og her er det at mange bibellærde i dag blander ting sammen idet de mener at Bruden går inn i den store Trengselen. En venn sa til meg: “Bror Branham, jeg så Bruden oppe i Himmelen; og dragen spruter vann ut av munnen sin for å gå til krig mot Bruden; og de 144.000, som er Bruden, står jo på fjellet Sinai.” “A neida,” sa jeg. “Nei du. Nei, du har blandet det litt sammen her. Bruden var i Himmelen. Og levningen av kvinnens sed, ikke henne ikke mønsteret, levningen var der borte og forfølgeren… (det Romerske Verdens­riket) …når Katolisismen vil befeste seg, og vil forene sitt maktområde med den store Kirken.” Men det er jo nesten … det var på fjernsynet her forleden kveld. Metodistene forsøker å forene Meto­dister og Baptister, og alle de mette kristne kon­fesjonsmenighetene forsøker å forenes med Katoli­sismen, og står foran et alminnelig alter. Hva var det den Biskopen sa det borte da han her forleden dag ble satt under tiltale for å være kommunist? Jeg stod og så på det i fjernsynet. Og det der gjelder dem alle sammen. Og når den timen kommer, skal der reise seg en forfølgelse, og den Hellige Ånd vil falle over Meto­dister og Baptister, og alle sammen vil tale i tunger, prise Gud, helbrede syke, og profetere, og alle tegnene og underne skal komme. De Utvalgte skal gå opp, og levningen vil bli stående igjen her for å gå igjennom den store Trengselstiden. Og ved tidenes ende, når de ser hva som har skjedd, vil de måtte gå inn i martyrdøden. Så hør nå. Dere sier: “Nåja, vel, Bror Branham, men mener du å fortelle meg at det skal være det folket som skal stå for den Hvite Tronens Dom?” Det skal. Bruden skal aldri bli dømt. Nei du. Hun er inne i Kristus. Hvordan kommer dere inn i Kristus? “Ved en Ånd er vi alle døpt inn i ett Legeme.” Er det riktig? Se nå, se nå her. Bibelen sa: “Retten var satt, og Bøkene ble åpnet.” Ikke sant? Bøkene om synderne, og en annen Bok ble åpnet som er Livets Bok, og hvert eneste menneske ble dømt så. Er det riktig? Og hvem avgjorde Dommen? Jesus og de Hellige. Han sa: “Han kom og tjente den Gamle av dager… (den Evige   Gud) … hvis hår er som ull, og sa: ”Titusen ganger titusen kommer sammen med Ham, og tjente Ham i Dommen.”

Her vender Jesus tilbake Som Konge, og Dronningen er med. Bryllupet er over, og Han er gift. Her står Konge og Dronning, og der borte står den helliggjorte flok­ken (levningen). Gud sa: “Stå på Min høyre side, her.” Så har vi Boken som var åpnet, og som gjaldt syndere: “Gå over til venstre for Meg.” Her er de som hadde sine navn skrevet i Lammets Livsbok. Du sier: “Bror Branham, mitt navn står skrevet der, så jeg blir med.” Bare et lite øyeblikk nå. Judas Iskariot var helliggjort.

(Bror Branham lager en liten plystrelyd som uttrykker å være slått med forferdelse).

Bror, våkn opp nå, vær så vennlig, slik at du kan få gripe tak i denne åndelige tingen, forstår du. Judas: Iskariot, ånden hans er Antikristen i dag. Du vet det. Jesus var Guds Sønn. Han kom fra Gud, og vendte tilbake til Gud. Judas var fortapelsens sønn. Han kom fra Helvete og vendte tilbake til Helvete. Jesus tar med Seg den omvendte synderen; Judas tar med seg den uomvendte, som: “Hvis         du er; hvis … hvis … hvis du er en så­kalt guddommelig helbreder, gjør det da. Hvis du virkelig er den personen, gjør det da.” Ser dere spørsmålstegnet som går på tvers av Guds Ord? Dette at: “Miraklenes tid er forbi. Hvis Den er, vis da dette for meg.” Ser dere? Der har vi alle disse hvisene. Men, “det er Sant, alt sammen”, sa Gud. Pass nå på. Judas Iskariot ble rettferdiggjort ved tro, og trodde på Herren Jesus Kristus, og ble døpt. Bibelen sa at “Jesus døpte disiplene.” Nåvel. Før Han kunne sende dem ut, sa Han i Joh. 17,17: “Helliggjør dem, Fader, i Sannheten, Ditt Ord er Sannheten.” Med andre ord: “Fader, som et forutgående syn på Mitt utgyte Blod helliggjør Jeg dem”, og det til og med før Soningen var fullbrakt; og Han var Ordet. Han gav dem makt over urene ånder; de drog ut og kastet ut onde ånder. Stemmer det? Og de hel­bredet syke. Er det riktig? Og de kom tilbake, og de var helliggjorte, og de frydet seg, hoppet, og jublet, og priste Gud. Er det riktig? Og de sa: “Til og med de onde åndene er underlagt oss.” Og Jesus sa: “Fryd dere ikke fordi djevlene er underlagt dere, med fryd dere fordi navnene deres er skrevet i Himmelens Bok.” Er det riktig? Og Judas Iskariot var en av dem, som en av dem, utkalt, helliggjort, og navnet hans stod skrevet i Lammets Livsbok. Les Matteus 10, og se om det ikke er riktig.

Den gangen kalte Han hver eneste en av dem, nettopp der; også Judas. Altså hver eneste en av dem, og gav dem makt over urene ånder. Pass nå på. Ta på dere sjokkbeskyttelsesvesten. For da Judas nådde målet for sine ambisjoner som Menighetens kasserer, og arbeider sammen med Pastoren, Jesus, i den Menigheten, så, da det kom til Pinse, tonte han flagg. Han visste hva for en han var. Og med … med tilstrekkelig sømmelighet om seg gjorde han slutt på seg selv, og hengte seg i et morbærtre for at profetien skulle gå i oppfyllelse. Og den Judasånden vil komme helt frem og tro på Herren Jesus Kristus. Akkurat slik Jesus sa det: “Djevlene tror, og skjelver.” Den vil komme helt frem og lære helliggjørelse, nettopp et så rent og hellig liv som det bare kan få blitt, men når det kommer til den Hellige Ånds Dåp og Åndens gaver, vil den forkaste alt det. Den vil tone flagg hver eneste gang. Der har du den ånden. Hør så. Jesus sa: “Ta dere i vare.” Så igjen i Matteus 24: “De to åndene skal være så lik hverandre, like til at den skulle vill-lede de ekte Utvalgte…” Er det riktig? Der hvor mønsteret legges på…; Bror, det er bedre å tro på gammeldags Hellig Ånd forkynnelse her omkring, og få det rett med Gud. Det er riktig. Ha ikke en form av gudfryktighet, og fornekte dens kraft. Amen. Kjenner alle seg vel? (Forsamlingen svarer: “Amen”. Red.)

Når vi alle kommer til Himmelen,

for en frydefull dag det skal bli.

Når vi alle ser Jesus,

skal vi synge og rope ut seieren.

Når vi alle kommer til Himmelen,

for en frydefull dag det skal bli.

Når vi alle ser Jesus,

skal vi synge og rope ut seieren.

Halleluja. La oss reise oss og stå et øyeblikk. Hvor mange elsker Ham av hele sitt hjerte? Rekk hånden i været og si: “Priset være Ham.” (Forsamlingen svarer: “Priset være Herren.” Red.)

Herre, jeg tror hele Det Glade Budskap.

(Forsamlingen svarer: “Herre, jeg tror hele Det Glade Budskap.” Red.)

Hjelp meg å bli Din tjener.

(Forsamlingen svarer: “Hjelp meg å bli din tjener.”­ Red.)

Halleluja. Halleluja. Elsker dere Ham?

Forsamlingen svarer: “Amen”. Red.)

I Bibelen… En kvinne sa til meg; nei, det var en ungdom, og han sitter kanskje her i kveld og hører på. Han bor rett over gaten. Han kom hit igjen, og Søster Lula, som pleide å komme hit til Menigheten, hun satt og ropte høyt av glede bak i salen. Jeg stod og forkynte, Bror Neville. Og den ungdommen sa til meg… vel-, legg merke til at han var søndagsskolelærer ved Første Baptistkirke her nede. Han sa: “Billy, jeg gledet meg over prekenen din inn­til den kvinnen begynte å gråte og rope: ‘Takk Jesus. Priset være Herren; og for hver gang sa eller ropte en eller annen mann innimellom’ … (det    var Bror Seward) Priset være Herren, Amen.”

Og jeg stod her og forkynte: “Å miste dine fødsels­rettigheter.” Esau solgte sin fødselsrett. Og jeg bare fortsatte å tale, og de på sin side fortsatte med å rope. Og denne ungdommen sa: “AÅå, noe slikt som det der får det til å gå kalt nedover ryggen på meg. Jeg tåler det ikke.”

Jeg svarte med å si: “Bror, hvis du noen gang kommer til Himmelen, ville du fryse i hjel. Du kan være sikker på at der er fryderoping i Himmelen, både natt og dag.”

Og det er nøyaktig hva der er, Bror. Å jada, du.

Å, jeg ønsker å se Ham,

se på ansiktet Hans, f

or der og da å synge for bestandig,

om Hans frelsende Nåde.

La meg få heve min stemme

på gatene i Herligheten,

alle sorger er forbi, endelig hjemme,

for å fryde meg i all Evighet.

Amen.

Godt Bror Neville. Gud velsigne deg. Kom du bare rett hit opp og slutt av.

Spørsmål stillet til Bror Branham i Branham Tabernakel,

Jeffersonville, IN., USA,

den 23. desember 1953.

SPØRSMÅL NR. 102.

“VÆR SÅ VENNLIG Å        FORKLAR         ROM ’s 7.  KAPITEL VERS 25.”

SVAR:

Jeg blir nødt til… nå, jeg glemte at jeg hadde slått opp på det da jeg fikk det her forleden dag, men jeg glemte bare av hva det var. La oss svare denne kjære stilleren av spørsmålet, om vi kan.

Rom. 7,22. Godt. Å, unnskyld; vers 25 er det. Romerbrevet 7.

Jeg tok 2 sider på en gang da jeg bladet over, skjønner dere.

“Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg da Guds Lov med mitt sinn, men syndens lov ved mitt kjød.”

Nå, vent et øyeblikk. Jeg fikk ikke lest det helt rett. (KJ.: “Jeg takker Gud gjennom Jesus Kristus vår Herre. Så med mitt sinn…(Ja, det er rett) … tjener jeg selv Guds Lov, men med kjødet syndens lov.”)

Godt. Det er helt nøyaktig hva Paulus gjentok mange ganger: “Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.” Stemmer? Det er nøyaktig hva du også gjør. Når det i Bibelen sies: “med ditt sinn”, så er det hjertet ditt. Stemmer?

Husk nå på at du ikke tenker med forstanden din heller ikke ser du med øynene dine. Du ser med hjertet ditt. Visste du det? Visste du at hjertet ditt hadde en annen person inne i seg foruten deg selv? Vitenskapen oppdaget det for omtrent 4 år siden, vet dere. De sier at sjelen lever inne i et lite rom i hjertet. Har du noen gang hørt om underbevisstheten? Du begynner å ville gjøre noe, og du tenker: “Å, jeg tar det ikke så nøye”, men underbevisstheten din for­teller deg noe annet.

De (anm.: vitenskapen) kan bruke en løgndetektor…; å, jeg ser at min gode venn advokat Robinson sitter der baken til. Og jeg vet ikke om du noen gang har sett at den ble brukt eller ikke. Men det hendte seg at jeg fikk prøve den på meg en gang, og her hadde det med Herrens Engel å gjøre. Og de setter en løgndetektor på en, og man forsøker å bekjenne det beste man bare kan, bekjenner på den aller beste måten som man kan klare å gjøre det på, og bare så nydelig og så glatt, om at du ikke hadde gjort den eller den tingen… alt­så noe kriminelt. Løgndetektoren vil komme tilbake på deg og si at du lyver. Skjønner? Og hvorfor? Det er vibrasjonen i nervene dine som løgndetektoren registrerer. Stemmer?

Det … den vil avsløre deg. På grunn av hvafornoe? Mennesket i sin opprinnelige begynnelse var ikke skapt til å lyve. Det er synd, og djevelen som er på deg, han får deg til å lyve. Stemmer? Din egenart er ikke å lyve. Det er grunnen til at du nødvendigvis må leve på ny fordi du ble laget, eller skapt, til å leve for bestandig, leve i all Evighet. Men ser dere, så kom synden inn og brakte død til legemet. Og så, når synden kommer inn og bringer død til legemet, da må selvfølgelig legemet nødvendigvis dø. Men der inne kan der bo Evig Liv; når ånden, inne i deg, forandres, har du fått Evig Liv. Gud vil oppreise det legemet igjen på den ytterste dag. Han sa Han ville gjøre det. Så med mitt sinn—sinnet…

Nå, Han sa et annet sted: “Jeg tror jeg har Kristi sinn.” Nå, inne i det sinnet tjener du … med Kristi sinn tjener du Gud. Ser du? Den innvendige delen… (ikke sant?) … med den innvendige   delen  tjener         du Gud. Det er i underbevisstheten at troen ligger. Jeg ønsker å stille deg et spørsmål. Var det ikke mange ganger at dere godtfolk her inne -mange av dere- har opplevet stunder hvor dere bare visste at noe var i ferd med å skje? Det så ut som om det var helt umulig at det kunne skje, men dere visste virkelig at det skulle skje. Har dere noen gang opplevet det? Det er det som er troen; det underbevisste arbeider. Hvis det nå begynner å bli varmt her inne, kan du snu den mekanismen der ned, ned dit, hvis det begynner å bli lite granne for varmt for dere. Nå, der inne i underbevisstheten er det hvor sinnet ditt… Nå sa Jesus: “Uten at et menneske blir født på ny…” Nå. (Nå, det var ikke det jeg ville ha.) “Sannelig, sannelig, sier jeg til dere: ‘Uten at et menneske blir født på ny, kan det ikke se Guds Kongerike.” Nå, du kunne ikke se Guds Kongerike fordi Guds Kongerike er den Hellige Ånd. “Noen som står her skal ikke smake døden før de ser Kongeriket komme i Kraft,” sa Jesus. Så, “Guds Kongerike” sier Bibelen “er inne i dere.”

Det Den Hellige Ånd er inne i dere og du kan ikke se Den med øyene dine. Derfor betyr ”å se ” å forstå. Har du noen gang sett noe ved å se rett på det og sier: ”Vel, jeg kan bare ikke se det?”  Ikke sant? “Jeg ser det bare ikke.” Du mener du ikke forstår det. Og det stemmer. Ikke sant? Du forstår det ikke. Å se er “å forstå”, og med øynene dine ser du på noe, men du forstår med det som er på innsiden av deg; og du ser med det. Stemmer? Du ser med Guds øyner. Og, hold fast i poenget nå. Her er en god en hvis du er rede for det. Den Kristne ser på ting som han ikke ser med øynene sine … (ikke sant?…), for vi ser det skjulte. Skjønner? Hvordan ser du det? Med ditt innvortes øye. Du ser det ved hjelp av tro. Og for å bevise det nå så er hele den Kristne Rustnin­gen konstruert av skjulte karakteregenskaper. Hva er den Kristne Rustningen? Noen sier: “Å se er å tro.” Den personen ville aldri bli en Kristen fordi Rustnin­gen til den Kristne er konstruert av dette som er KJÆRLIGHET. Så du det noen gang? Du ser det i aksjon, men du har aldri sett Kjærlighet. Du kan ikke. Trekk din del av kjærligheten frem, og la meg få se hva den ser ut som. Skjønner? Kjærlighet; Kjærlighet, Glede, Fred, Langmodighet, Godhet, Ydmykhet, Tro, Av God Fødsel, hele den Kristne Rustningen er skjult for det natur­lige øyet, men den forstås av hjertet. Der har vi det. Sånn går det. Paulus sa da: “Med mitt  sinn. ..(og jeg har Kristi sinn ..?..sa han). Jeg tjener Gud med mitt sinn, men med mitt kjød”‘…(hvordan sa han det helt til slutt der?)…; jo, “men med kjødet syndens lov.” Hva er det? Mitt kjød sier i kveld: “Du er altfor trett. Halsen din er altfor sår. Du har vært ute i blåsten i dag så du kan ikke gå til møtet i kveld.” Det er kjødets lov.

“Du gjør best i å telefonere og si til Bror Neville at… nå, send spørsmålene ned til ham, og be ham om å besvare dem.”

Men du skjønner, jeg lovet å gjøre det. Ikke sant? Nå, i mitt sinn, på innsiden, sa den Hellige Ånd: “Du holder Løftet ditt.” Men kjødet sa: “Du er altfor trett.” Stemmer? Nå. Kjødet sier f.eks.: “Når du som er en så vakker liten ting så er der da ikke noen grunn for det, for du er jo den vakreste på hele skolen. Nå, ikke bry deg om den der svermeren av en mor du har eller den der fanatiske faren din. Ikke sant? Du er den peneste piken på skolen.” Og, “du er den kjekkeste gutten, den peneste gutten, den som er flottest bygget. Du er den som er mest populær i hele byen.” Ser dere det? Og overgir du dine lemmer til det der, hvor vil så du ende opp? I den vesle enden av et horn, hver eneste gang. Skjønner? Paulus sa: “Mitt kjød ønsker alltid å gi etter for det.” Det gjør ditt kjød også. Ikke sant? Men Guds Ånds Lov inne i hjertet seirer over kjødet, og får legemet til å adlyde hva hjertet sier det skal gjøre. Halleluja. Hør nå. Hvis det så vil gjøre det for en synder, skulle ikke det da virke på sykdom også? Guds Ånds Lov inne i hjertet Som vet at: “…ved sårene fra piskeslagene han fikk, ble vi helbredet,” de Ordene står der med Sin Kraft og Makt til å få sykdommen i legemet til å adlyde dem, fordi det er djevelen. Vær så god. Å du og du. Det der er sannelig det som har den dypeste og beste effekten. Det skal du vite. Det er tingen. Skjønner? Nå, syndens og dødens lov arbeider i kjødet ditt, men Livets Ånds Lov arbeider inne i hjertet ditt. Så hjertet ditt, Ånden inne i hjertet ditt, vil få legemet til å adlyde hva Den sier det skal gjøre. Det er helt nøyaktig slik. Nå, det var hva Paulus sa. Alltid sier kjødet: “Jeg er altfor trett. Jeg er uegnet. Og jeg strekker ikke til. Jeg kan ikke gjøre det.” Jeg sa til… til Loyce her, rettere sagt Dolores, eller en eller annen som har snakket til meg om den Hellige Ånd; det var om noe her eller noe annet i forbindelse med det, og jeg sa: “Hva…” Dolores sa: “Hva fikk meg til å føle på den måten akkurat i den stunden da jeg skulle føle godt?” Jeg svarte: “Det var djevelen. Han så at du var akkurat rede til å få ta imot det. Så han sa: ‘Jeg vil legge en liten demper på henne … anm.: altså, holde henne borte fra det). (Bror Branham lager en lyd for å illustrere det); vifte henne ganske lite, vet dere, for på en måte å kjøle henne av lite granne. Skjønner? Men, å du store tid, det der er når du blir aktiv i din motstand. Krev dine Gudgitte Rettigheter. Det der var hva Paulus mente. Ikke sant? “Alltid når…” Paulus sa: “Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.” Jeg skal si deg hva du skal gjøre. Jeg har lagt merke til dette, min kone og jeg… ;og jeg vil ta dere på en snartur hjem fordi jeg bare har noen få minutter til, og jeg har noen store spørsmål her. Jeg ønsker ikke å holde dere her for lenge, men jeg ønsker å besvare spørsmålene deres det beste jeg kan. Legg merke til dette. Jeg kan begynne om morgenen med å si at jeg går … at Herren leder meg til å gå til et spesielt sted for å holde et møte. Vel, Bror, merk du deg så at alt mulig tar til å skje. Eller, la meg si at jeg kommer hjem og noen ringer fjernvalg. Nå er jeg nødt til å be for syke. Da vil vesle Josef klatre opp på meg, helt opp på nakken av meg. Sara vil komme for å stille meg et spørsmål, og Becky vil begynne å spille på pianoet. Jeg sier: “Hysj, hysj, stille nå; hysj.” Legger hånden over telefonrøret og sier: “Hei. SSSh, hysj — vær stille; Pappa skal be for den syke.” Så sier en av dem: “Vel, Pappa, men se nå her da. Joe gjorde dette…” Ser du dette? Setter det bare i gang. Og så snart som bønnen er over, finner de frem lekene sine, og er bare så søte, og frie for dårlige tilbøye­ligheter. Så det er djevelen. Uten tvil er det det. Og så vil jeg gå hen og si: “Josef, du skulle ikke gjøre en slik og slik ting.” Og som den aller første tingen, vet dere, så er det blitt til en vane for ham. Og du vil oppdage i dine barn at de lyver for deg. Vel, da er der en løgnens ånd på det barnet. Der er kun ett hjelpemiddel mot det. Pussestokken på geværet, vet dere, lade stokken som vi pleide å få juling med, Bror Jess, er ikke etter slik jeg tror det skal være. Når vi kom opp i–i–i trøbbel, pleide vi å ta lade stokkene, hickory­stokken, ut av de gamle geværene. Dere vet de der gamle munnladladnings stokkene. Det er ikke tingen. Tingen er bønn. Kast den der onde ånden ut av barnet. Det er det rette. Bønn bringer resultater. Hvis vesle Molly begynner å trampe med den vesle foten sin, og løper avsted, og setter den vesle nesen sin i sky, da kunne du gi henne juling inntil hun ikke hadde flere klær igjen på seg. Hun ville gjøre det så allikevel. Men legg du deg bare frem for Gud, og krev barnets sjel for Gud. Stå akkurat der med det. Jeg tror det er den beste tingen som jeg vet om.

Oversatt av: Christian S. Viken og Magne Espeland