Budskapsmenigheten

SPØRSMÅL OG SVAR

Søndag 30.08.1964.

Jeffersonville, IN., USA.,

søndag formiddag den 30. august 1964.

SPØRSMÅL NR. 362:

VENNLIGST FORKLAR HEMMELIG­HETEN MED

BRUDENS FORVANDLING. HVORDAN VIL DET SKJE,

OG HVOR ER STEDET HUN GÅR TIL? …………………………………..                 side: 4

SPØRSMÅL NR. 375:

SKAL DER VÆRE EN REKKE GJERNINGER

AV DEN HELLIGE ÅND, SOM TEGN,

OG UNDERE, OG MIRAKLER GJORT I BRUDENS

KRAFT FØR HUN TAES BORT? ELLER, SKAL VI BARE

VENTE PÅ HANS TIL­SYNEKOMST? …………………………. …………………     side: 6

SPØRSMÅL OG SVAR

Jeffersonville, IN., USA.,

søndag aften den 30. august 1964.

SPØRSMÅL NR. 378:

ROM. 7,14-18. VI VET AT LOVEN ER ÅNDELIG,

MEN JEG ER KJØDELIG, SOLGT UNDER SYNDEN.

FOR DET SOM JEG VILLE …, IKKE—. FOR DET

SOM JEG VILLE, DET VILLE JEG IKKE,

MEN DET SOM JEG HATER, DET GJØR JEG.

NÅR JEG DA GJØR DET SOM JEG IKKE VILLE,

ERKLÆRER JEG MEG ENIG MED LOVEN AT DEN ER

GOD. SÅ ER DET NÅ DA IKKE MERE JEG SOM

GJØR DET, MEN SYNDEN SOM BOR INNE I MEG.

DETTE KAN JEG IKKE FORSTÅ. …………………………………………………………      side: 17

SPØRSMÅL NR. 380:

BROR BRANHAM, HVEM SKAL BE­

FOLKE JORDEN UTENFOR DEN HIMMELSKE

BY? ………………………………………………………………………………….   side: 20

SPØRSMÅL NR. 381:

FORKLAR OM HVER PERSONS ENGEL SOM

BLIR VÆRENDE HOS DEM FRA FØDSELEN

AV OG TIL DØDEN INNTREFFER. …………………………………………..     side : 20

SPØRSMÅL NR. 383:

KJÆRE BROR BRANHAM. HVA ER DEN Å

HELE OG FULLE MANGELEN PÅ DEN

FULLSTENDIGE OVERENSSTEMMELSEN

MELLOM DETTE NÅR JESUS PUSTET PÅ

DISIPLENE OG SA: ”MOTTA DERE DEN HELLIGE

ÅND”, OG NÅR DE MÅTTE GÅ OPP PÅ DEN ØVRE

SAL FOR A VENTE?……………………………………………………………………..            side  22

SPØRSMÅL NR. 390:

BROR BRANHAM. HVILKEN YTELSE Å

SKULLE VI LA VARE BARN I ALDEREN

FØR TENÅRENE DELTA I…(Unnskyld, det er)

HVILKE AKTIVITETER SKULLE VÅRE

BARN DELTA I FØR TENÅRENE?

DESSUTEN, HVORDAN SKAL VI GRIPE DET AN

FOR Å HJELPE DEM TIL Å VELGE SINE VENNER? ………………………      side: 22

SPØRSMÅL NR. 399:

BROR BRANHAM, TROR DU AT ENHVER

SOM HAR DEN HELLIGE ÅND TALER I TUNGER?

JEG VET DU SA AT DET Å TALE I TUNGER

IKKE ER BEVISET PÅ Å HA DEN HELLIGE ÅND.

1.Kor. 12,30, OG VÆR SÅ VENNLIG Å

FORKLAR DET. ……………………………………………………………………  side:24

SPØRSMÅL NR. 401:

JEG HUSKER DU FORTALTE OM

EN ØRN SOM STOD OG SLO MED

VINGENE SINE I ET BUR IDET DEN KJEMPET

FOR A KOMME FRI. JEG HAR EN KJÆR MOR SOM

STÅR I SAMME SITUASJON. HUN HAR IKKE

FÅTT TILLATELSE TIL Å LA SINE TRE GIFTE

BARN FÅ KOMME HJEM PÅ TRE ÅR

FORDI DE IKKE VIL UNDERKASTE SEG SIN

PAPPAS LÆRE. HAN ER EN FORKYNNER

I EN KONFESJONSMENIGHET.

MOR ØNSKER Å HØRE DETTE ENDETIDENS BUDSKAP,

OG JEG KAN IKKE ENGANG FÅ ET BREV

IGJENNOM TIL HENNE. I HVILKEN GRAD SKAL

HUN MÅTTE UNDERKASTE SEG?

ER DER NOE JEG KAN GJØRE FORUTEN Å BE? …………………         Side :22

SPØRSMÅL NR. 402:

BROR BRANHAM ER DET MULIG FOR

EN PERSON A GÅ FORTAPT, OG HAVNE

I HELVETE, HVIS HAN FORKASTER ORDETS

LYS SELV OM HAN HAR EN EKTE

OPP­LEVELSE AV RETTFERDIGGJØRELSE

OG HELLIGGJØRELSE? ……………………………………………………….                     side: 23

SPØRSMÅL NR. 403:

NÅR DU BRUKER UTTRYKKET

”HVIS VI IKKE TROR ORDET”,

VIL VI DA I ALL EVIGHET BLI ADSKILT FRA

KRISTUS? MENER DU AT DE DUMME

JOMFRUENE SKAL LEVE EVIG, MEN

AT DE VIL BLI AD­SKILT FRA DET

NYE JERUSALEM HVOR KRISTUS SKAL

BO SAMMEN MED SIN BRUD? HER

ER DEM SOM IKKE HAR DEN HELLIGE

ÅND, FØDT PÅ NY SOM SKRIFTEN TALER

OM ER FØDT PA NY. NÅR DEN NATURLIGE

FØDSELEN FORDRER VANN, BLOD,

OG ÅND, FORDRER IKKE DA DEN ÅNDELIGE

FØDSELEN ALLE TRE NÅDES-STADIER

FØR PERSONEN ER FØDT PÅ NY? …………………………………………      side : 23

SPØRSMÅL NR. 404;

NÅR TUSENÅRSRIKET BEGYNNER, HVORDAN VIL

DE VANTROENDE BLI TATT BORT FRA JORDEN? ……………………….    side: 24

SPØRSMÅL NR. 400:

BROR BRANHAM, VIL DU FORKLARE

JOB. 14,12? ………………………………………………………………………….  side: 25

SPØRSMÅL NR. 429:

BROR BRANHAM, BIBELEN FORTELLER OSS

AT EN KONE SKULLE ADLYDE SIN EKTEMANN.

JEG ER EN KRISTEN, OG MIN MANN

ER EN SYNDER. HAN FORFØLGER MEG PÅ

ENHVER MÅTE SOM HAN BARE KAN, OG AT DET IKKE

ER FOR MEG Å GÅ PÅ MØTE OG LESE MIN BIBEL, OG

FORNEKTER ORDET. HVA SKAL JEG GJØRE? …………………. side: 24

Spørsmål stillet til Bror Branham

i

Branham Tabernakel, Jeffersonville, IN., USA,

søndag formiddag den 30. august 1964.

SPØRSMÅL NR. 362.

“VENNLIGST FORKLAR HEMMELIGHETEN MED BRUDENS FORVANDLING. HVORDAN VIL DET SKJE, OG HVOR ER STEDET HUN GÅR TIL?”

SVAR:

Kun   en      forandring…(skjønner?) …;       våre   legemer under de nåværende omstendigheter… La oss    s i vårt . . . ; du vet          hva    jeg mener når jeg sier elet. Jeg mener ikke å være vanhellig. Jeg mener ikke å si v å r e; jeg mener ikke å si denne Menigheten, jeg mener å si hver eneste troende.

Abraham ventet seg en sønn som var lovet; en sønn som var lovet ham. Er det riktig? Og Menigheten, Bruden, venter seg en Sønn som er lovet. Er det riktig.

Bruden venter seg den lovete Sønnen. Før den lovet sønnen kunne komme til Sara og Abraham måtte legemene deres nødvendigvis gjennomgå en foran­dring. Er det riktig?

Hun var altfor gammel til å få et barn. Hun hadde ikke melkeårer igjen i brystene sine. Brystene var tørket ut. Livmoren hennes var ikke fruktbar. Hun var steril. Hun kunne ikke få barnet. Hjertet hennes var for gammelt til å kunne tåle påkjenningen. Hva skjedde så? Gud forandret henne slik at hun ble til en ung kvinne. Og Han gjorde den samme tingen med Abraham fordi Gud sa hans legeme var så godt som død. Ikke sant? Gud måtte nødvendigvis forandre legemene deres for at de skulle få den lovede sønnen. Og vi kan ikke få den lovede Sønnen Som er lovet oss i dag i disse legemene som vi lever i.

Disse legemene er synd.

Denne indre anerkjennelsen av rett og galt, som angår ens handlinger og motiver, den som vi hadde fra først av, kontrollerer dette legemet sammen med syn, smak, følelse, lukt, og hørsel, og som har fått oss alle sammen opp i en tilstand hvor man ikke har skrupler med å gjøre ting. Vi resonnerer, og alt mulig ellers. Men det nye legemet … (ikke denne indre aner­kjennelsen av rett og galt som vi hadde fra først av; den skal opphøre å eksistere)…, men det nye legemet, som kommer fra dette som er født på ny, det er Det Som er på innsiden, noe som lever. Enhver som forstår dette, si “Amen”.

(Forsamlingen svarer med “Amen”. Red.)

Det er ikke dette ytre syn, smak, følelse, lukt, og hørsel. Det er det ikke. Det er underlagt døden, og skal dø; unntatt den indre delen av deg, her nede på innsiden, som er personen som ikke kan dø. Ikke sant? Og det er personen som fra denne nye fødselen begynner det Nye Livet, og Det bygger en annen person, som en billede av den personen du er, omkring det Livet. Fikk du fatt i det? Så potensielt sett er Det her inne, og hva er det? Det er Ordet Som var lovet fra før verdens grunnvoll ble lagt. Og omkring det stedet reflekterer så dette bare det negative. Denne vil gi gjenskinn av det positive; Ordet. Ser dere dette?

Og den samme tingen er…

Rettere sagt, Brudens forvandling skal være den samme tingen, Ordet Som er inne i deg; legemet, vil materia­lisere seg omkring det Ordet, og samme tingen ble gjort hos Sara.

Etter som det gamle legemet, som hun hadde forut, det som hun hadde fra først av, så måtte det nødvendigvis bli forandret for å kunne frembringe en sønn.

Fikk du tak i det?

Det legemet kunne ikke klare det. Dette legemet kan ikke klare det. Derfor må det nødvendigvis bli foran­dret på samme måte for å få Sønnen.

“HVORDAN VIL DET SKJE, OG HVOR ER DET BRUDEN GÅR HEN?”

SVAR:

Hun drar til Himmelens Prakt og Salige Fryd; til Himmelen for Bryllupsmåltidet; akkurat som Isak og Rebekka er et forbillede på, da Rebekka drog avsted for å møte Isak. Husk Elieser idet han kommer med budskapet som kom fra Abraham. Elieser drog avsted for å finne en Brud til Isak. Han fant vakre Rebekka i kveldens kjølighet, da denne vesle, mørkhudede piken kom ut, bærende på en vannkrukke. Og Elieser ba og sa: “Herre Gud, gi meg en vellykket reise nå, og fremgang for min herre Abraham.” Og han sa: “Ga avsted, og ta henne ikke ut ifra Filisterne.” Kom over hit iblant hans folk for å vise at Kristi Brud og Kristus er Blodsbeslektet fordi Rebekka og Isak var søskenbarn. Og så drog han avsted; og denne vakre Rebekka kom ut, og hun tok opp vannet, og han ba …; og gav kamelen å drikke og hva mer det nå kunne være. Deretter vil du legge merke til at Rebekka måtte …; at den endelige avgjørelsen måtte komme fra Rebekka selv. Elieser spurte faren om å få piken med, og han spurte moren, men ingen av dem kunne se seg villige. De ville hun skulle holde seg avventende en stund. Elieser sa: “Hindre meg ikke i min gjerning.” Og Rebekka måtte selv ta valget fordi han sa: “Hun er piken det gjelder; la hun få ta valget selv.” Og så fort som det ble opp til henne, kvikt tok hun sin bestemmelse: “Jeg vil dra.”

Og hun steg opp på kamelen og drog avsted for å møte … Hør nå. Den selvsamme kamelen hun gav vann til var den kamelen som brakte henne til Brudgommen hennes, og all hennes lykke. Og den selvsamme kamelen, den selvsamme Kraften av…(det dyret i Bibelen symboliserer Kraft) …; og den selvsamme Kraften som vi gir vann og lovprisning til … (Amen. Ser du dette?) … vann, Liv, lovprisning til Ordet, er den selvsamme tingen som bringer oss til Herligheten, Landet, for å møte Brudgommen. Ja du. Amen.

På utkik etter Det Glade Tusenårsrikets kommende tid,

når vår velsignede Herre skal komme,

og tar Sin ventende Brud bort.

Og husk på at Isak hadde gått fra teltet, og stod og mediterte ute på marken sent på ettermiddagen (Amen). Da han så Rebekka komme, og hun hadde aldri sett ham før og han hadde aldri sett henne, ble det kjærlighet ved første blikk. Hun ble forelsket i ham og han i henne, og hun var til og med tilsløret. Amen.

Å du store Gud. Og hør nå. Da hun så ham, ble hennes hjerte full av glede. Hun visste jo ikke, uten ved tro, hvem hun skulle gifte seg med. Amen.

Og husk på at Jesus skal dra avsted fra Konge­riket, og vi skal møte Ham i Herligheten. Vi skal møte Ham i luften mellom Himlene og jorden hvor den blir foldet ut for å utfri oss. Og han møtte Rebekka midt mellom hennes hjem og hans hjem. Amen.

Tok henne inn i sitt hjem og giftet seg med henne, og ble arving til alt som hans far eide. Amen. A, så fullkomment, nettopp fullkomment.

SPØRSMÅL NR. 375.

“SKAL DER VÆRE EN REKKE GJERNINGER AV DEN HELLIGE ÅND, SOM TEGN, OG UNDERE, OG MIRAKLER GJORT I BRUDENS KRAFT FØR HUN TAES BORT, ELLER, SKAL VI BARE VENTE PÅ HANS TILSYNE­KOMST”

SVAR:

Jeg skal slutte av, og ta dette som det siste antar jeg, fordi, jeg har bare så altfor mange her å komme igjennom. Og så begynner det å bli ganske sent. Den er 20 min. på ett nå, og jeg har kanskje noget slikt som 30-40 stkr. av dem her, muligens. Jeg skal besvare dette så fort jeg kan, og jeg vil bruke bare Jeg skal ta disse andre spørs­målene når jeg kan. Skjønner? Jeg vet ikke når jeg kan ta dem, men jeg skal gjøre det så godt jeg kan. Gleder du deg over dem? De hjelper meg også. Ja ikke sant? Å komme hit og ta dem frem man har fått lest dem, da slik f år svare på, og jeg håpet på opp—, ja jeg vet der er én sed. Jeg hadde et meget sterkt jeg ønsket å forklare det. Skjønner?

Men jeg kan bare ikke finne det, Vel, kanskje Herren ikke ønsker det måten, men, det var om slangens sed. Ikke uten at nogen samtidig med lydbåndet skulle si: ”Vel, han tok det bare ikke.” Hvor mange vil gi meg 2 minutter til på det?”  Hva? Godt. Vent nå, la meg ta dette først. La meg se.

“SKAL       DEN… ” Ja, dette        spørsmålet her er: ”SKAL DER GJØRES MIRAKLER VED BRUDEN?”

Ja. De gjøres akkurat nå. Og, det er riktig. Ikke sant? Men se ikke etter noget som skal være av det der store. Av det som tar himmelhvelvingen og lukker den så det ikke regner. Det skal nå være for jødene. Ikke sant? Det har ikke noget med dette å gjøre i det hele tatt. Det blir Moses og Elias for jødene, ikke for denne Menigheten i det hele tatt. Les de 3 første kapitlene i Åpenbaringen. Rett der ser du hva menigheten er. Det er alt sammen for menigheten. Og når hun vender til­bake i adskillelse fra Bruden, når hun vender til­bake … Les …

Hvis du ønsker å få vite om Menigheten, det som er forbundet med Den, les de 3 første kapitlene i Åpen­baringen, og bla så over til det 19de kapitlet, og begynn å les derifra…(tekst mangler) … får du Bruden. Resten av det er da for jødene.

Nå til slangens sed. Jeg kan bare ikke finne det her fordi der er en bunke av spørsmål, skjønner du. Men vedkommende sa: “HVIS SLANGEN—”, ja, “HVIS SLANGEN HAR SED, SÅ SA KVINNEN AT HUN FIKK EN SØNN VED HERREN.”

Vel, jeg tror at jeg sist søndag forklarte hvorledes hun fikk den fra Herren. Hvis hun i det hele tatt fikk den, fikk hun den fra Herren fordi det måtte komme fra Herren etter som Guds Lover har …, ja, den vil adlyde Gud. Så avgjort.

Han bestemte at solen skulle skinne, og solen skinner. Han bestemte at regnet skulle falle på den rettferdige og den urettferdige, og det gjør det. Og frø, plantet på ethvert jorde, vil skyte opp, enten de er gode eller dårlige. Det er en sed, og uansett så er det, det, og når frøet er plantet …

Den eneste måten denne slangen kunne plante seden på skyldtes at han var det eneste dyret som kom nærmest opp til mennesket. For med hensyn til menneskeslektens utbredelse, da Gud så klart hvilte over jorden, be­gynte Han å bringe fuglene inn i eksistens. Og fra fuglene gikk Han til forskjellige ting, og deretter sjimpansen, og fra sjimpansen til slangen. Nå.

Han forandret den slangen på en slik måte (og det måtte gjøres) at det skulle forvirre denne gene­rasjonen som forsøker å finne et ben som ser ut til å være make til et slags dyr, som delvis måtte være menneske og delvis dyr, for å kunne si at derifra er det at mennesket—.

Fra sjimpansen av har de tapt sporet etter det, sjimpansen har ikke intelligens, Sjimpansen har ingen sjel. Den kan ikke tenke. Den har bare …, ja, den kan… Det er bare en lyd, og den kan–.

Med en hest har du: “Å gå nå, og smatter på den, og ptro-haaalt”, eller noget lignende til det. Med en hund: “Kom nå Fido. Gjør et trikk. Hopp over.” Og ved å sette opp sperrer, og slike ting på den måten, så gjør den det på grunn av at den oppildnes av hva den hører, og sånt noget. Påvirkning. Men det å tenke, og å forstå, kan de ikke. De vet ikke at de er naken. De kjenner ikke forskjellen på hankjønnet og hunkjønnet på den måten. De har ingen lover om noget slikt… (txt mangler)…

Skjønner?

De kan ikke gjøre det. Mennesket er det eneste som kan det. Og det som stod nærmest opp til mennesket var slangen.  Bibelen sier han var den listigste av alle markens dyr. Så mulig­hetene var for hånden.

Han hadde nesten hatt en sjel. Han hadde et sted for en sjel, men hva gjorde han? Han ble en forreder for Satan for å bedra Gud, prøver på. Hvor mange forstår nå det så langt?

Satan—.

Slangen hadde nesten en sjel. Gud visste de ville søke etter benene, og i en slange er der ikke ett ben som ser ut til å ha nogen likhet med mannens. Han var–, ja, det der er forbannelsen av ham. Han stod på sine føtter, akkurat som en mann. Merk deg så den seden der som var nærmest opp til manns sed. Satan selv, ånden, visste at det var den eneste seden som ville befrukte kvinnen fordi sjimpansen ikke kunne gjøre det.

De har blandet det, og alt mulig ellers, men den kan ikke gjøre det. Han visste bare at livsspiren som var i sjimpansen ikke ville komme til kvinnens egg, men han visste at slangens sed ville gjøre det. Så han beskjeftiget seg med slangen.

Og Adam hadde aldri visst at denne akten kunne gjøres. Ikke sant? Hun var skapt som en kvinne.

Selvfølgelig, hun ville ha kommet til det senere, men dere ser Guds suverenitet til å vise Seg Som Frelseren osv., slik som jeg mange ganger har forklart det. Men Satan visste dette, for han kom til henne i denne slangens skikkelse, som var dyret, og—-, et – et dyr, og kom til henne. Og hun ble befruktet av Satan, først. Og hvis du har merket deg det, var der begått bare 2 akter, og 3 barn ble født. Undersøk Skriften. Hun fødte tvillinger. En av dem var slangens sed, den andre var Abel. Hun fristet mannen sin, og fortalte—. Nå. Ikke sant?

Så viste hun mannen sin hva det var, og deretter ble han også hos henne, og hun fødte dette barnet. Og jeg ønsker å vise deg at hun ble befruktet med tvillinger av to forskjellige–, ja, hun var en jomfruelig kvinne.

Deres sed er sterk, akkurat slik som her. Abraham giftet seg med sin egen søster. Hvis en mann av i dag skulle gifte seg med sin søster, hva da? Da ville barna hans bli idioter. Ikke sant?

Og her giftet Jakob, rettere sagt Isak giftet seg med Rebekka, som var kusinen hans, hans egen kusine etter blodet, blodsbeslektet, barnet til Abrahams bror. Merk deg, ja merk dere nå dette at menneskerasen var så sterk. Nå, om dere merket det, så har det alltid vært tvillinger hele tiden. Kain og Abel var tvil­linger. Esau og Jakob var tvillinger. Jesus og Judas kom fra den samme stammen, og inn i den samme menig­heten. Og den Fellige Ånd og Antikrist skal til og med være tvillinger, så nære at “den skulle vill-lede de ekte Utvalgte, om mulig.” Fikk dere tak i det? Godt.

For nå å bevise dette, vil jeg du skal lese i Judas brev. Jeg tror det er det 17. verset, rettere sagt det 14. verset i Judas brev, op hvor det sies—.

Nå, merk dere nå dette.

Nå skal jeg bringe endene til å. møtes. For å fange opp det hele for å få det rett, sa Han på det første stedet:

“Jeg vil sette fiendskap mellom din sed og slangens sed.”

Stemmer?

Nå, hun har ikke en sed.

Hvordan hun så fikk denne seden var at det var Satans sed. Kain var Satans sønn. Hun hadde ingen sed så hun fikk den gjennom kjønnslig forbindelse. Og da hun gjorde det, ble den gitt til henne av Guds fiende. Og deretter, da Gud gav henne en Sed, hadde Den ingen sex i Seg i det hele tatt.

Fikk du fatt i det?

Trælkvinnen og hennes sønn kastes ut fordi de ikke vil være arving sammen med den frie kvinne og hennes barn. Og merk deg, at da ble hun gitt en Sed Som var Kristus. Hverken hennes egg—. Nå.

Nå ønsker Protestantene å tro at det var et jomfruelig født hemoglobin … (Anm.:det proteinholdige farge­stoffet i de røde blodlegemene) … som var det skapte Guds Blod hvor spiren lå, men sa det var hennes egg. Nei du.

Det egget kan ikke komme ned igjennom røret, og inn i livmoren, uten at der er en sansefornemmelse. Pa tar du Gud Som er Ånd, og får Ham til å ha kjønnslig omgang med en kvinne. Hvordan er det mulig?

Det var en skapelsens akt av Gud alt sammen, både egget og seden. Og Han var Guds Sønn, ikke Marias sønn, for Han kalte aldri henne for mor. “Kvinne” kalte Han henne. Aldri mor. Hun var ikke Hans mor. Det var Guds Sønn, og Gud er En. Fikk du gripe tak i det?

Nå. En annen ting til å bevise dette med, og for å slå det fast, er å slå opp i Judas brev, og jeg tror det er i det 17. verset, det 14. eller det 17. verset, hvor Han sa: “Enok —-”. Vil dere at jeg skal lese det? Har dere godt tid? La oss gjøre det, og da skal jeg få–. Da vet jeg det fordi lydbåndet er på, og vi – vi kunne få det ført sammen med dette nå. La meg se om dette er—. Ja, det er det 14. verset.

“Disse var det også Enok, den syvende fra Adam, spådde om da han sa: Se, Herren kommer med sine mange tusen hellige.”

(Anm.:Ifølge slik Bror Branham leser det):

“Også Enok, den syvende fra Adam, profeterte om disse tingene idet han sier: ‘Se, Herren kommer. Med Ham titusener av Hans Hellige.”‘

Nå. Bla så frem til det 5. kapitlet, tror jeg det er, i 1.°Mosebok., og bla så over til Lukas. Skulle ønske jeg kunne finne det. Jeg skrev det ned alt sammen her, om jeg bare kunne finne det her. Og dere vil finne det ut ifra stamtavlen at ingen steder i Bibelen—.

Hvis–. Hør nå her.

Hvis Noah – hvis Enok er den syvende fra Adam, sier Bibelen: “Adam, og deretter hans sønn Set”, fordi Kain var ikke Adams sed. Den sier at Adam avlet Ret, og Set avlet Jared, og Jared avlet—, og slik hele veien ned til Enok, og Enok var den syvende fra Adam. Ingen steder tales der nogen gang, på nogen måte, om at Kain noen sinne ble regnet for å være i Guds stamtavle. Se nå hare etter, og finn ut om det er slik eller ikke. Finn det.

Og Lukas kommer og navngir det igjen, og skriver det ned ifra Adam av. Ikke en eneste gang blir Kain nogen sinne nevnt i hele saken. Og hvis Enok var den syvende fra Adam, hvor kommer Kain inn?

Bibelen sier det i stamtavlen at Adam avlet sin sønn Set, og Set avlet Jared, og Jared avlet sin sønn osv. nedover, og ikke en eneste gang var Kain nevnt. Da kunne han ikke være Adams sønn. Derfor måtte han være slangens sønn, og han kunne ikke bli til en sønn uten samleie. Amen.

Hvis han ikke var det, var han jomfruelig født. Da ville han være en Guds Sønn.

Jeg ønsker ikke – jeg ønsker å få folk vekk ifra det der en gang.

3. “Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han”.. (KJ.: ‘avlet han’).. en sønn i sin lignelse”.. (KJ.: ‘i sin egen lignelse’).. “efter sitt billede, og kalte ham” … (Kain? Hva sa han at hans navn var? Hvor er den førstefødte som den gangen hadde fødselsret­tighetene? Nevnte ham til og med aldri. Set var hans sønn.)

Nå. Vi kommer til det her igjen, og vi finner hvor han sa—.

Ja, nå var Eva gitt en sønn fordi Kain drepte Abel. Legg nå merke til dette mens vi leser videre.

“Da Adam var hundre og tretti år gammel avlet han en sønn i sin egen lignelse, etter sitt eget billede, og kalte ham Set.

4. Og etterat Adam hadde fått Set, levde han ennu åtte hundre år, og fikk sønner og døtre.

5. Og alle Adams levedager blev nihundre og tretti år. Så døde han.

6. Da Set var hundre og fem år gammel fikk han”.. (KJ.: ‘avlet han’).. “sønnen Enos”,

og videre nedover inntil det kommer ned til Enok, som er den syvende fra Adam. Nå husker jeg ikke akkurat hvor det står i Lukas. Har du notert deg det også, fru Wood? Hun og jeg–, ja, jeg viste henne det her forleden dag over i—.

“Hva ga du?” (Bror Branham snakker med Søster Wood.. Red.)

Nå. Den samme Gud Som åpenbarte det, er den samme Gud Som fortalte meg om deres giftermål og skilsmisse. Når Han sier de tingene Bror og Søster—.

Jeg er din Bror, en mann. Men når Han sier det der, og det slår ned her inne, da kan jeg ikke forklare det for dere. Per er ingen trang for meg til å forsøke å gjøre det fordi, jeg ikke kan. Men aldri en eneste gang har det vært galt, selv om jeg ikke i det hele tatt kunne se det selv. Jeg kunne ikke se det, men jeg holdt bare fast på det, og når Han begynner å åpenbare det, gjør det meg bare målløs.

Der var det, rett der, og jeg så det hare ikke. Det går utenom din utdannelse, og det går utenom dine resonnementer og alt ellers. Således gikk det utenom Kain.

Nå, hvis vi har tid til begynner å lese—. Ja-, la oss se.

Om jeg bare kunne få tak i det, og finne det her. Jeg vet ikke helt sikkert om – om jeg kunne det eller ikke. Fru Wood, husker du da jeg viste det for deg her forleden dag? Bare hva—. Var det i det Ste kapitlet?

å tilbake til 1. Mosebok, og Det femte. Ja-, mmmhm. Godt.

1. “Dette er boken om Adams ætt. På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse.”

2. “Til mann og kvinne”… (KJ.: ‘Maskulin og feminin’)… “skapte han dem, og han vel­signet dem og gav dem navnet menneske” … (KJ.: ‘og gav dem navnet Adam’)… “på den dag da de ble skapt.”

“Jeg tror du har rett, Søster Wood. Vi noterte oss det.” Det var i hennes bok, i Bibelen hennes, hvor jeg viste henne det. Ja, her er ættetavlene. Godt. Om vi nå her vil legge merke til—­

I Lukas det 3dje kapitlet, ja, der har vi det samme, hvem som var sønner osv.

“Noah, sønn av Lamek, sønn av Metusalah, sønn av Enok som var sønnen til Jared som var Malalaels sønn, som var sønnen til Kenan, som var Enoks sønn, som var sønnen til Set, som var sønn av Adam som var Guds sønn.”

Hvor kommer Kain inn? Hvor er så Kain, den førstefødte henne, og fødselsret­ten hans? Hvor kom han fra? Han var Satans sed, og ikke Guds. Var ikke Adams heller fordi navnet på Adams sønn var Set. Kain, slangens sed, som var et forbillede på og en egenskygge av slangen, drepte Hans første sønn, og drepte enn videre Hans sønn Jesus. Og Set tok sin plass i ættetavlen, som innebar oppstandelsen, for at Guds ættetavle kunne fullkomment videreføres.

Nå ønsker jeg å se noen som vil plassere ham der, og si det ikke var slangens sed. Den ble ikke anerkjent i Guds ættetavle, heller ikke i menneskerasens ætte­tavle, Adams stamtre, eller i noen som helst i resten av dem. Er det riktig? Hvor mange tror det? Si “Amen.” (Forsamlingen svarer med: “Amen” Red.)

Helt sikkert.

Han var ikke der. Han var slangens sed, og ikke Adams sed. Hun sa det var Adams sønn. Det var ikke Adams sønn. Hun sa: “Jeg fikk den ifra Gud.”

Og hun måtte, fordi det var en sed. Det var en sed, men det var slangens sed.

Stemmer? Og Han (anm.: ‘Ordet’) måtte nødvendigvis komme til­bake som en uberørt for å få av veien den seksuelle akten som var blitt gjort den gangen. Adam ble satt her på jorden, men han hadde aldri funnet ut at han skulle bli en far. Skjønner dere hva jeg mener? Satan, som var vel vitende om dette, var hos Eva før Adam kom der. Og det er der hele tingen ligger i dag.

Og, Bror, det er det som gjør giftermål og skilsmisse, og alt annet, til slik det er i dag, til slik en røff ting. Hvor medynkvekkende det er. Men Gud har laget en vei som vi er takknemlige for. Elsker dere Ham? Er Han ikke vidunderlig? Nå. Er det ikke rett dette med slangens sed?

Jeg tenkte at noen kanskje samtidig med lydbåndet ville …, ja, kanskje kunne tenke jeg var redd for å gå i gang med det. Ser du dette? Så ville de si: “A, det var andre gangen han gikk utenom det. Han er bare redd for å ta det opp.”

Vi er ikke av det slaget. Etter som Herren er i det, da er det godt.

Dere kjenner til hva det var jeg sa om ørnen den gangen jeg merket meg sansen for vingene hans, husker dere. Og jeg tenkte: “Er ikke du redd for meg?”

Jeg hadde riflen min stående der, og jeg sa: “Jeg kunne skyte deg.”

Han visste jeg ikke kunne skyte ham. Jeg stod litt langt borte fra riflen. Jeg sa: “Er du redd?” Han bare blinket med de store øynene sine og så på meg. Et lite jordekorn satt litt hennenfor og gav av seg med: “Cha-cha-cha-cha-chae,jeg skal rive deg i styk­ker, rive deg i stykker.” Han vørte ikke jordekornet med et blikk, men han ble kjed av å høre på det. Så etter en liten stund gjorde han bare ett stort slag med vingene sine for han visste hvordan han skulle manøvrere de vingene, og fløy fullstendig ut av syne. Ser du dette? På den måten så jeg ham bli bare som en bitte liten tingest, ble bare til en liten flekk. Bror Fred, jeg tror jeg viste deg det. Jeg merket meg hvor Bror Fred sitter der baken til, nå da han for en stund siden ropte “Amen”. Jeg tror jeg viste deg stedet langt der oppe i fjellene, der oppe hvor det skjedde, og til Bror Wood, hvor nå du enn er her.

Jeg så den ørnen. Han ble tvunget ned av stormen, og jeg stod bak dette treet.

Var på elgjakt sammen, litt senere, og det var i oktober med snø og ting. Denne Broren her var der oppe sammen med oss sist høst, Bror John og de. Oppe på toppen av Corral Peak er det hvor det var. Jeg var der, og jeg stod bak dette treet. Det snødde lite granne, og regnet lite granne, og jeg bare stod der. Den ørnen var der. Han ble tvunget ned. Han, en kjempe av en kar, en kjempe av en stor, brun ørn, fløy dit opp. Den satt der oppe og så seg, omkring. Jeg tenkte: “Vel–”.

Jeg fikk litt av en stor stund der. Jeg ropte: “Priset være Herren. Halleluja.” Og på den måten løp jeg rundt, og rundt, og rundt det lille treet, og ropte.

Jeg kastet et blikk ut og nedover. Jeg kunne høre den velkjente prærieulven tute der nede. I fjor der nede, rett før det begynte å regne, begynte de å tute. Det var en liten ulv, skjønner dere. Jeg bare elsker å høre dem.

Så kunne jeg høre elgen langt over her borte si: “Whee hoo”. (Bror Branham imiterer en elg. Red,), som er måten de gjør det på. Og langt over hit svarte maken ham.

(Neste uke, uken etter neste, skal jeg gå på jakt etter dem, om Herren vil.)

Så ved å høre det, over der borte, ååh …, det var bare så gudegitt å få være der oppe. Å, jeg, jeg bare­ … Det er der oppe min katedral er. Det er der jeg taler til Ham, og så kommer jeg ned hit og taler til dere. Ikke sant? Og der oppe, der inne, å, det er så vakkert. Slapper bare helt av. Ved bare å stå der, tenkte jeg: “Å Gud …” Jeg så regnet kom, og det eviggrønne ble dekket av et tynt slør av is, og en Regnbue strakte seg tvers over fra Corral Peak (Innhegningstoppen) og helt over til Sheep Mountain (Fårefjell), over den veien der, tvers over på den måten der. Og, tenkte jeg: “Å Gud. Se der. MMmmm”, og jeg tenkte, “Her er Du, Alfa og Omega, Begynnelsen og Slutten. Her kom Regnbuen ned, og der borte. Du er den samme i går, i dag, og i all Evighet. De Syv Menighets­tider, de Syv Gylne Lysestaker. Der er Du, Gud. Hvor vidunderlig Du er.” Og jeg bare ropte. Satte fra meg riflen, og for rundt treet ropende: “Ære være Gud. Priset være Herren”, og for på den måten rundt treet. Jeg bare fikk meg en stor. stund for meg selv der oppe, bare Herren og jeg, skjønner dere.

Og etter en stund dukket ørnen opp, ut ifra den klyngen av lavt voksende trær, og bare så på meg. Jeg tenkte: “Vel, liker du det ikke”? Jeg sa: “Gamle venn, jeg tilber den samme Gud Som skapte deg.” Han bare blunket med de edle, store, gråaktige øynene sine, og så seg rundt, på meg, og på meg som for ropende på den måten der. Et lite, velkjent furutre-ekorn. (Ja, enhver som noen gang har gått på jakt i fjellene vet at den er skogens politimann) … den hoppet opp der. En liten, velkjent kar. Ikke stor nok til å kunne gjøre noe som helst, men, å du verden for et spetakkel. Og den sprang opp der, og hoppet opp og ned, sånn dere vet: “Yah’, yah, ,yah, yah, yah, ,yah – yah, yah, ,yah, yah, yah, ,yah,” og drev på den måten der. Og ørnen iakttok den. Han så hen på meg. Jeg tenkte: “Å, Herre. Vel …, hvorfor ville Du stoppe meg for noe slikt som det der?” Ja, ikke sant? Jeg sa:

“Fordi Du vet jeg tilba Deg, ønsker Du at jeg skal merke meg noe med den ørnen? Jeg skal se nærmere på ham. Eller, gjelder det furutre­ekornet?”

Jeg stod der og iakttok dem. Jeg tenkte: “Jeg skal bare se lite granne nærmere på ham,” og jeg sa: “En ting jeg merket meg hos ham var at han ikke var redd.”

Jeg liker det, ikke å være redd. Han, den der edle, store fuglen satt der, og jeg sa: “Vet du hva?” (Riflen min hadde jeg stående mot et tre.)

Jeg sa: “Vet du at jeg kunne skyte deg?”

Han visste bedre enn som så. Han visste en ting, nemlig at jeg ikke ville gjøre det. Jeg beundret ham altfor meget. Skjønner? Der var han, og der stod han og var ikke det minste redd. Og Jeg tenkte: “Jeg kunne skyte deg.” Nå hadde jeg sett ham, og han hadde sett seg rundt, og på meg som ingenting. Og han holdt på med vingene sine, sånn dere vet, med å få dem til å ligge bakover. Dere vet hvordan de liker å gjøre det. Vingene deres, vet dere. Store, svære vinger omtrent så lange som så, vet dere, og han var en svær kar. Han satt der, og jeg så på ham. (Det var lenge før jeg visste disse tingene. Dette var for mange, mange år siden. Kanskje for 20 år siden.) Og jeg iakttok ham.

Etterpå, mens jeg så på ham, tenkte jeg: “Hva er det han – hva er han … Han er ikke redd, så jeg beundrer det. Men hva er det som er så guddommelig med den der kjære ørnen?” Når jeg ser det edle, store ørnenebbet som stikker frem slik, og de store øynene, tenkte jeg: “Å du, han er en ærlig og uforstilt fugl.”

Nå. Ingen–. En hauk, hvis den skulle forsøke å følge ham, ville den falle fra hverandre. Der er intet som kan følge ham.

Nei. Å neida.

Det måtte en flymaskin til for å klare det. Ja du. Ingen fugl kan følge ham, så han går høyt. Og så har han fått øyner. Han kan se rett ned mot jorden også. Etter at han er kommet opp dit, kan han se langt avsted. Nå sammenlignet Jehova Sine profeter med ørner. Ser du det? Slik løfter Ham dem opp. De måtte nødvendigvis være spesiallaget. Så la oss se.

De var forutbestemte, født for det formålet, (ikke sant?) og løftes opp på den måten. Og så du …, hva godt gjør det for deg å gå dit opp hvis du ikke kan se hvor du er henne? Ja, ikke sant? Hva nytte er det i å komme dit opp hvis du ikke vet hva du gjør? Ja?

Hva nytte er det i å hoppe opp og ned, skrike, og tale i tunger hvis du ikke vet hva det hele dreier seg om? Hva? Du er nødt til å se mens du er der. Ikke sant? Så den gangen iakttok jeg ham, skjønner dere, mens han beveget seg omkring. Jeg bare beundret ham. Han var en så vakker fugl. Og likevel ville han muligens ete noe av hjortekjøttet og ting ellers som jeg …

Jeg iakttok ham, og etter en stund tenkte jeg: “Sannelig, hva – hva er han …”

Ja, etter en stund gikk han trett. Jeg tror ikke han gikk trett av å se på meg, men jeg tror han gikk trett av å høre på det der vesle, kjente jordekornet som satt der henne. Dere vet, vi har så mange av dem i leiren vår i dag. Vet dere det? Stemmer? “Cha – cha – cha. Miraklenes tid er forbi. Ikke noe slikt som heter Guddommelig Helbredelse. Har ikke disse tingene mere.” Stemmer?

Det vesle, velkjente jordekornet sitter oppe på tre­stubben og skratter: “Du må tilhøre dette. Vi er vi er – vi er—.” Ja, ikke sant? Sitter der og bare skratter vidt og bredt. Ah, han dirret, han ristet så voldsomt. Han gikk trett av å høre på det, og han bare gjorde ett stort, veldig byks, og det var som det bare ristet i grenen han hadde sittet på. Sånn ristet grenen, og han for rett ut. Dere skjønner han bare slo med vingene sine, og for avsted mellom trærne. Og da han gjorde det, ble jeg klar over noe som fanget min oppmerksomhet. Ja, ser du det? Han var ikke redd, fordi, han kunne kjenne tilstede­værelsen av sine gudegitte vinger. Han visste at de vingene kunne bære ham bort ifra en hvilken som helst fare. Ikke sant?

Og på den måten er det vi ønsker å kjenne det.

Denne er Ordet, og den Ene, Som Forfatteren og Skaperen av Ordet, er mine Vinger. Jeg er ikke redd for Ordet. Det vil bære meg rett igjennom en hvilken som helst vanskelighet som der er. Det er et Sverd Som vil kutte Sin vei rett igjennom. Bekymre du deg aldri om det. Nå.

Så merket jeg at han ikke flakset med vingene sine, men han bare spente dem ut.

Ser du dette? Og for hver gang vinden kom ville han bare stige for å komme høyere og høyere opp. Jeg stod      der, og la armene over kors og så etter ham inntil han bare var en liten flekk som jeg vanskelig kunne se mere. Og jeg tenkte: “Gud, det der er tingen. Det er ikke: ”Løp, vær med på dette. Løp, vær med på det der. Gjør dette, gjør det der, eller, gjør det andre der.” Det er bare å spre ut vingene dine (ikke sant?), bare å vite hvordan du slår troens vinger ut inne i Guds Ord, og svever bort fra alt dette sludderet av prate­plapring her, og av sladreskvaldring der. Ja da.

“Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal aldri svikte.” Nå. Jeg har fremdeles omtrent 20 stkr. igjen for kvelds­møtet.

Nå, dere som har avtale om å få tale med meg i kveld, snakk med Billy fordi jeg antar de skulle til å forsøke å begynne, bare litt for tidlig for meg til å få dem alle inn. Om jeg kan, ønsker jeg å ta hver eneste en av dem som det er mulig for meg å kunne klare. Og jeg gjorde dette, ikke fordi …­

Billy visste ikke dette, men mitt sinn var i en tilstand av stor anspenthet etter noe slikt som 20 23 visjoner som der stadig var inntil—. Det får deg på en måte inn i en… Og Billy sa: “Hvorfor går du ikke ut og tar en liten–. Slapp av, gå ut, og, svar på noen av de spørs­målene der.”

Jeg sa: “Bror Neville har fått budskapet sitt.” Han svarte: “Jeg skal gå og si det til ham.” Så han gikk rundt den andre veien. Bror Neville sa: “Kom igjen.” Så, da reiste jeg meg opp, og kom hit ut. Og noen av dem venter på denne kvelds-stunden. Beklager at jeg holdt dere her til klokken ett, men jeg skal være …, ja, jeg tror jeg må reise i over­morgen for å dra tilbake til Arizona igjen. Husk på at neste gang jeg kommer tilbake ønsker jeg å tale til dere om, eller vise dere i Skriften riktig­heten av giftemål og skilsmisse. Legge det frem på den måten det virkelig er, så vil du se det fra da av. Så inntil da, vær ved godt mot.

Herren velsigne dere virkelig rikelig. Skal vi reise oss?

(En profeti gies av en kvinne i forsamlingen. Red.)

Priset være Herren.

Jeg elsker Ham,

jeg elsker Ham,

(gjør du det?)

Fordi Han elsket meg først,

og kjøpte min Frelse på Golgatas tre.

Elsker du Ham? La oss nå håndhilse på hverandre mens vi synger igjen:

Jeg elsker Ham,

jeg elsker Ham,

Fordi Han elsket meg først,

og kjøpte min Frelse på Golgatas tre.

Å, er ikke det vidunderlig?  Å du og du.

Billy ønsker jeg skal opplyse om at etter velsignelsen har han et ord å si til dere her som ønsker de private samtalene. Skjønner? Han ønsker å treffe dere om noen minutter. Men jeg kjenner akkurat nå for å ha en stund i tilbedelse. Elsker ikke du å tilbe Ham i Ånden?

“Og kjøpte min Frelse på Golgatas tre.”

Å, er det ikke vidunderlig? Å, jeg, jeg elsker Ham. I mitt hjerte elsker jeg Ham, hvis jeg kjenner hjertet mitt. Jeg tror du også gjør det. Så sammen er vi Hans barn. Vi elsker hverandre. Nå, jeg kan ikke elske Ham uten at jeg elsker dere. Og hvis jeg sier at jeg elsker Ham, og ikke elsker dere, da sier Bibelen at jeg er en løgner. Ikke sant?

Og hvis jeg—, hvis du ønsker å — hvis du ønsket å elske meg, eller elske min familie… Valget var, hva ønsker jeg at du skal gjøre. A elske meg eller å elske min familie?

Elsk du min familie. Jeg ville heller du skulle elske Billy Paul enn å elske meg. Hvis det kom til det å vise noe, ville jeg heller du skulle gjøre det. Jeg vil du skal lytte til meg fordi Billy ikke er en forkynner. Men jeg ønsker du hører på meg, hva jeg sier til deg. Men når – hvis du ønsker å elske noen, virkelig elske dem, og du sier: “Jeg ønsker å elske enten deg eller Billy”, elsk da Billy. Skjønner? Gud føler på samme måte for oss. Og vi kan ikke–.

Da vet jeg at du ikke kan elske Billy uten å elske meg, fordi, han er en del av meg. Ikke sant? Så jeg kan ikke elske Gud uten å elske deg, fordi, du er en del av Gud. Og vi elsker hverandre. Å, jeg synes det er så vidunderlig. Synes ikke dere sangene blir så nydelige etter at vi har svart på disse tingene, og hvor det setter oss i en særegen hjertets tjeneste?

MMmm – mmMM, å, det er så ekte.

Jeg elsker Ham

jeg elsker Ham,

fordi Han elsket meg først,

Og kjøpte min Frelse på Golgatas tre.

Å, de kommer fra øst og vest…

Spørsmål stillet til Bror Branham

i

Branham Tabernakel,

Jeffersonville, IN., USA,

søndag aften den 30. august 1964.

SPØRSMÅL NR. 378.

ROM. 7,14-18.

VI VET AT LOVEN ER ÅNDELIG, MEN JEG ER KJØDE­LIG, SOLGT UNDER SYNDEN. FOR         DET     SOM            JEG     VILLE GJØRE … ;IKKE ….  FOR DET SOM JEG VILLE, DET VILLE JEG IKKE, MEN DET SOM JEG HATER, DET GJØR JEG. NÅR JEG DA GJØR DET SOM JEG IKKE VILLE, ERKLÆRER JEG MEG  ENIG MED LOVEN AT DEN ER SÅ ER DET NÅ DA IKKE MERE JEG SOM GJØR DET, MEN SYNDEN SOM BOR INNE I MEG.

DETTE KAN JEG IKKE FORSTÅ.

SVAR:

Vel, Skriftstedet ble nedskrevet; det er Paulus som taler til Romerne. La meg bare på en måte få blankpusse litt på det så du kan se. Han sa: “Inne i meg er 2 personer. Den ene vil ha meg til å gjøre rett, den andre vil ha meg til å gjøre galt. Og hver gang jeg begynner og skal gjøre rett, da vil den andre ha meg til å gjøre galt. Og hver gang jeg begynner og skal gjøre rett, da hindrer den gale meg.”

Hvor mange av dere som var til samtale med meg i ettermiddags har erfarte den samme tingen i dag, den samme tingen? Jeg talte en kort stund over det denne formiddagen. Du, som et menneske i dets ytre form, er kontrollert av seks sanser. Du i ditt indre vesen, er kontrollert av en sans som er tro. Og denne troen er uenig med alle de seks sansene hvis de seks sansene ikke blir enige med troen. Men en er det motsatte av det andre. Nå, så lenge som de seks sansene er enige med troen, vidunderlig. Men når de seks sansene er uenige med troen, hold deg da unna de seks sansene.

Når f.eks. Jesus her kommer med en erklæring, et Løfte, da sier det innvendige mennesket at det er sant. Når det ytre mennesket resonnerer seg til at det ikke kan være sant for deg, bry deg da ikke om det ytre mennesket, men aksepter det indre mennesket. Nå er det den samme tingen Paulus taler om her. Under Loven var han solgt til kjødelig synd. Hver eneste en av oss er det. Det er årsaken til at vi har de vanskelighetene vi pådrar oss, som å gifte seg 4 – 5 ganger, og kjøre seg opp i både det ene og det andre, opp i all slags synd, og hor; og alt mulig ellers gjennom våre liv, så er det på grunn av de tingene. Vi er kjødelige, og den delen er absolutt nødt til å gå fortapt; men så, på innsiden, er vi en åndsperson, sjelen på innsiden, og det er tro inne i Guds Ord; da bringer vi vårt ytre legeme inn i underkastelse av Ordet ved tro idet du aksepterer hva Gud sa. Hvordan kan jeg ta en tistel (et krokfrø) og lage et hvetekorn av den? Det er umulig for meg å kunne gjøre det. Den eneste måten det kan gjøres på er at på innsiden har den tistelen gått igjennom fra å være en tistel­hvete …;en tistel til en spire kalt “hveteliv”. Da begraver du den der tistelen, og den vil produsere et hvetekorn … (det er riktig. Ikke   sant?) … fordi der har vært lagt et hveteliv inn i tistelen. Og livet i tistelen er blitt tatt vekk, men naturen i tistelen stikker fremdeles … ikke sant? … og det vil være slik inntil dette nye livet har vært igjennom en prosess av gradvis forandring i jorden og reist opp igjen. Når det springer ut, da er det ikke mere en tistel, men hvete – bare hvete. Men mens det er her på jorden og – i – ute av jorden, er en tistel fremdeles vrang, men på innsiden av seg fikk den hvetens natur. Og så lenge som du er i dette livet, kommer du til å være vrien og ha en kjødelig natur som kommer til å bry deg så lenge som du lever, men på innsiden av deg er du født på ny. Og når du oppreises, er du i Kristi skikkelse, og all synd er borte fra deg. Skjønner? Det er tingen. Kan jeg si dette?

Det høres ut som en vits.

En indianer …; de er meget rare mennesker. De er ikke rare, med de virker sånn for oss, men selv synes de at de er som de skal være. Om du skulle bli kjent med dem, da er de ikke så rare. En indianer ble, da han ble frelst, en gang spurt b…; jeg husker en i Phoenix, Arizona. Billy var gått hen til plassen sin for å dele ut bønnekort. Vanligvis står han der og deler ut bønne­kort. Og de menneskene, som er i stand til å løpe opp dit for å snappe til seg bønnekort… mens … vel, folkene hadde virkelig hodepine, tannpine, eller et eller annet galt med tåen; de fikk bønnekortene, Bror Ruddell. Og når de gjorde det, så, i bønnekøen var de, de eneste jeg hadde; noen med hodepine, noen hadde et eller annet gale i en tå, og ting som det der. Og så var der folk som satt døende av kreft og av andre ting som ikke fikk komme med i bønnekøen. Så jeg sa: “Billy, gå ned og spør de menneskene hva som feiler dem. Og hvis de ikke har kreft eller en eller annen forferdelig sykdom, eller et eller annet som kommer til å drepe dem, gi da ikke de bønnekortene til dem. De menneskene som er på randen til å dø. hvis de ikke får hjelp fra Herren, få dem opp her i bønnekøen. La de andre bare vente. La dem heller komme i en kø som kan gå hurtigere unna. Men la dem som er på randen til å dø…” Jeg sa: “Spør dem.” Han svarte: “Vel-,” du sa: “bare ta opp kortene, og del dem ut; det var det jeg gjorde.” Jeg sa: “Men da får du de menneskene der til å komme frem før de andre, og de får…; de arme krøplingene og stakkerne ellers kan ikke få tak i dem.” “Godt, jeg skal gjøre det.” Så går han ned i forsamlingen.

Der var det en gammel indianer, og de er veldig rare; han ville ikke sitte seg ned på en stol. De gav ham en stol, men han satte seg ned på gulvet i teltet. Han hadde en hatt på seg, og han ville ikke ta den av. Han hadde satt fast en fjær bak i hatten, og han bare satt der. Billy gikk hen til ham, og idet han gikk forbi ham sa han: “Vil du ha et bønnekort?”

“Hmm.”

Han sa: “Hva er i veien med deg, Chief?” Han svarte: “Meg syk.”

Billy sa: “Men hva er det som feiler deg?” Han svarte: “Meg syk.”

Billy sa: “Men jeg skulle gjerne vite hva som feiler deg?”

Han svarte: “Meg syk.”

Det var alt han kunne få ut av ham, og sa: “Godt, jeg kommer tilbake om en stund.”

Så Billy fortsatte videre, og spurte folk. Den gamle indianeren holdt et godt øye med bønnekortene etter som det ble ferre og ferre av dem. Hver gang Billy tok dem ut av lommen sin, ble bunken for hver gang lite granne tynnere. Så, etter en stund reiste den gamle indianeren seg opp, gikk over til Billy og pikket ham på ryggen for å minne ham om at han også var med i dette.

Billy sa: “Chief, hva er i veien med deg?” Han svarte: “Meg syk.”

Billy sa: “Vel, Chief, du må si meg hva det er. Pappa sa: ”Del ikke ut disse kortene til folk som ville … som bare har litt mageknip, og hode­pine og slike ting, men å gi dem til folk som virkelig er syke.”

Så han sa: “Hvor syk er du, Chief?” Han svarte: “Meg syk.”

Han satte seg ned igjen før han …; kortene hans var nesten gått. Etter et par minutter … (og han holdt et våkent øye med kortene) … kom han         tilbake og pikket ham på ryggen igjen. Billy stakk et kort i hånden på ham og sa: “Chief, gå og skriv på det: ‘Meg syk.’” Han kom seg med i bønnekøen, og jeg ba for ham, og jeg sa: “Tror du, Chief?” Han svarte: “Det riktig.” Og jeg sa: “Vel, tror du at Gud vil helbrede deg?” Han svarte: “Det riktig.” Jeg sa: “Vil du bli god gutt?” Han svarte: “Det riktig.” Jeg møtte ham omtrent en uke senere. Jeg tror Bror Sothmann var der. Det var da–, mens teltmøtet pågikk. Det var i Phoenix. Og jeg traff ham noe senere i uken. Jeg sa: “Går det bare bra med deg, Chief?”

Han svarte: “Det riktig.”

Det hendte seg at jeg fant ut da jeg snakket med ..; hva er navnet på den misjonæren der oppe, den gamle mannen med hvit bart, han oppe hos Apache-indianerne? Jeg kan ikke huske navnet hans. Vel, han er en fin, gammel mann. Konen hans ble helbredet for kreft, vet dere. Han sa: “Bror Branham, det er alt han kan si. Jeg lærte ham å si: ‘Meg syk.’ Det var den eneste tingen han kunne si som, ‘Det riktig.’ ” Så det var alt, skjønner dere. “Det riktig. Meg syk.”

En eller annen fortalte meg at    han en gang … en gang ble omvendt og tok imot den Hellige Ånd, og han spurte ham: “Hvordan klarer du deg?”

Og han svarte:

“Temmelig bra og temmelig dårlig.”

Han sa: “Vel, hva mener du når du sier: ‘Temmelig dårlig og temmelig bra?’ ”

Han svarte: “Vel, siden jeg fått den Hellige Ånd”, sa han, “har det vært to hunder inne i meg, og en av dem en svart hund, og en av dem en hvit hund. De kjekler hele tiden. De knurrer og slåss mot hverandre. Den hvite hunden vil ha meg til å gjøre det gode; den svarte vil ha meg til å gjøre det onde.”

“Vel, Chief, hvem av dem vinner kampen?”

Han svarte: “Det beror på hvem i Chief gir mest mat til.” Så jeg tror det er et godt svar her. Ikke sant?

Der beror det bare på legemets krigføring som er inne i deg, det beror på hvem du er matleverandør til, hvilken natur du leverer mat til; den kjødelige naturen ifølge tingene av verden, eller den Åndelige Naturen ifølge tingene fra Gud.

Det er det som gjør det.

SPØRSMÅL NR. 380.

“BROR BRANHAM, HVEM SKAL BEFOLKE JORDEN UTEN­FOR DEN HIMMELSKE BY?”

SPØRSMÅL NR. 381.

“FORKLAR OM HVER Persons ENGEL SOM BLIR VÆRENDE HOS DEM FRA FØDSELEN AV OG TIL DØDEN INNTREFFER”.

(Et meget godt spørsmål.)

Jeg liker slettes ikke å gå disse spørsmålene forbi. Det er gode spørsmål, og jeg ønsker at mine barn skal vite om disse tingene.

Skjønner?

“HVEM SKAL BEFOLKE JORDEN, UTENFOR BYEN?” … ;på utsiden.

SVAR:

Det skal være de frelste som skal befolke jorden på utsiden av byen, men de er ikke den utvalgte og kalte Bruden. Bruden skal leve på innsiden av Konge riket sammen med Kongen. På yttersiden skal jordens konger være, som arbeider og bringer sine frukter inn til Byen, og dørene skal ikke være lukket om natten. Nå.

Når det gjelder dette Lyset på toppen av “fjellet”, så skal ikke Det opplyse hele jorden. Det skal bare lyse opp Byen. Men det kan kanskje sees på tusenvis av kilo­meters avstand, men Det skal ikke opplyse jorden fordi Bibelen sa at fra den ene Sabbaten av til den andre, og fra den ene nymåne av til den andre på den Nye Jord

..(ser du dette?)…skal folket komme opp til Herren på Sion, opp til Byen for å tilbe. Og nå skal de være utenfor Byen, ikke Bruden, men folket som oppstår i den andre Oppstandelsen skal være jorddyrkere akkurat slik Adam var det osv., og som drar omsorg for Hagen. Men Kongen og Dronningen skal være inne i Byen.

“FORKLAR OM HVER persons ENGEL SOM BLIR VÆRENDE HOS DEM FRA FØDSELEN AV OG TIL DØDEN INNTREFFER.”

(Anm.: Eller, om du vil; sagt på denne måten): “Forklar om Engelen som blir værende hos hver person fra fødselen av og til døden inntreffer.”

SVAR:

Om du nå legger merke til…

Nå, dette er svært så dyptgående.

Jeg plukket bare opp det spørsmålet. En del av det er skrevet på maskin, og den andre delen av det er med blyant—rettere sagt med penn.

Nå. Der er en Engel. Men denne Herrens Engel, den har slått leir rundt dem som frykter Ham… (anm.: Herren.) Skjønner? Nå, det er ikke lovet at syndere får Engler; det er bare de gjenløste som har Engler. Visste du det?

Herrens Engler slår leir omkring dem som har tillit til og ærefrykt for Ham.

Nå, Engler er budbærere.

Nå vil jeg gjerne dere skal merke dere at det er så fullkomment, og det vil bevise forutbestemmelsen for dere. Når et barn blir formet under morens hjerte, og dette gjelder for dere små barn som forstår disse tingene, så gav Herren deg til din mor. Og hun bar deg under sitt hjerte fordi du står hennes hjerte nær. Og så kom Herren en dag ned og forløste deg fra Mors hjerte, vekk fra hennes hjerte, men du vil alltid være i hennes hjerte. Når nå dette velse legemet blir formet, dette lille, naturlige legemet idet det blir dannet inne i moren, er der et åndelig, jordisk legeme som står klar til å ta imot dette naturlige legemet så snart som det blir født. Barnet blir født med livskraftige muskler, et bankende hjerte, men der er ingen pust av liv i det. Der er muskelrykninger… ;ikke sant? Derfor, ser dere, hvis der var noe som var annerledes enn det, hvis der ikke var en ånd som senere måtte komme inn i det, da kunne vår pust… (eller “ånde” om du vil) forlate oss, og vi ville ikke kunne puste mere og likevel være i live. Men når dette legemet ikke får surstoff fra..; rettere sagt “puster”; puster inn i og ut ifra lungene våre, da er vi død.

Men når nå moren…

Den lille droppes til jorden fra morens hjerte. (Vel, “droppes”, dere skjønner hva jeg sier; på hvilken måte jeg…; altså grunnen til at jeg sier det på den måten.) Når den lille “droppes”, hva skjer? Så snart som det har kommet ut, begynner det ikke da å skrike vil doktoren, jordmoren, eller hvem det nå skulle være gi det en dask…(Bror Branham klapper hendene sammen. Red.) … og lar det få strekke seg ut. Det er nødt til å få et sjokk, og hva skjer?

Legg merke til en mor. Hun kan være aldri så ondskaps­full og grusom, men rett før det barnet blir født er der en særegen finhet som setter inn. Har du noen gang lagt merke til en mor når hun skal bli mor? Der er noe fint over henne. Hun får alltid den fine søtheten. Det er fordi den der lille engelen, den der lille ånden, en liten budbærer til dette lille tabernaklet, er rede til å fødes inn i verden. Og så, når denne lille engelen kommer inn i legemet… (og det er en liten jordisk engel, en ånd som er ordinært av Gud til å       ta dette legemet) … da må nødvendigvis det barnet eie (anm.: eller få) et valg. Det tar sin beslutning. Når så det skjer, da ser du Herrens Engel, Som er det Åndelige legemet, det Evige, komme inn her. Denne (anm.: altså den jordiske) er en ånd som skal forgå, og som er i et legeme som skal forgå. Men hør nå. Du kan ikke være i to legemer på samme tid, men der kan være to naturer inne i deg på samme tid. Nå, Naturen hos Herrens Ånd…

Vel, når du er født på ny, blir du ikke født i fysisk forstand slik som barnet ble det. Men hva skjedde? Den åndelige fødselen har kommet til deg. Og mens denne åndelige fødselen fra Gud vokser inn i hjertet, er der et fysisk … rettere sagt et Himmelsk legeme som vokser for å ta imot den ånden. Og når det Livet forlater dette legemet, går Det til det Legemet. Presis som når legemet presenteres for verden kommer ånden inn, og når Ånden går ut av legemet, er der et Legeme Som venter. “For vi vet at etter at dette jordiske tabernaklet er oppløst, har vi ett som alle­rede venter.” Skjønner? Der har dere folkets Åndelige Legeme.

SPØRSMÅL NR. 383.

“KJÆRE BROR BRANHAM. HVA ER DEN HELE OG FULLE 0

MANGELEN PÅ DEN FULLSTENDIGE OVERENSSTEM­MELSEN MELLOM DETTE NÅR JESUS PUSTET PÅ DISIP­LENE OG SA: “MOTTA DERE DEN HELLIGE ÅND”, OG NÅR DE MÅTTE GÅ OPP PÅ DEN ØVRE SAL FOR Å VENTE?”

SVAR:

Det var et Løfte Han gav dem. Han pustet Løftet: “Motta dere den Hellige Ånd” på dem idet Han sa det til dem. Det var et Løfte. De gikk opp på den øvre sal for å vente på at Løftet skule bli oppfylt. Det er den samme tingen når vi legger hendene våre på dere for at dere skal bli helbredet. For deretter fort­setter dere bare i deres daglige gjøremål, og venter på at Løftet skal bli oppfylt.

SPØRSMÅL NR. 390.

“BROR BRANHAM. HVILKEN YTELSE SKULLE VI LA VARE BARN I ALDEREN FØR TENÅRENE DELTA I…(unnskyld, det er) … HVILKE AKTIVITETER SKULLE VARE BARN DELTA I FØR TENÅRENE? DESS­UTEN, HVORDAN SKAL VI GRIPE DET AN FOR Å HJELPE DEM TIL A VELGE SINE VENNER?”

SVAR:

Hold dem iblant Kristne så lenge som du på noen måte kan. Hvis det er en pike, hold henne sammen med Kristne piker; på samme måte med Kristne gutter. Hvis hun er gammel nok til å gå med en gutt, se til at hun vanker sammen med den rette guttetypen. Fraråd henne til å gå med andre slags gutter; og fraråd gutten til å gå med andre slags jenter. Hvis hun går med en vantroende, forsøk å oppmuntre henne til å gå med en troende, og for en gutt, likedan. Gjør hjemmet ditt trivelig. Gjør hjemmet ditt til et sted hvor din datter eller din sønn ikke kjenner seg skamfulle når de tar sine venner med til far og mor når de ber dem inn i deres hjem; og gjør hjemmet så lykkelig at de vil kjenne seg glade over å få være i deres hjem. Å – å, her er syv spørsmål på rekke og rad. Jeg vil ikke holde på mer enn i noen minutter til.

SPØRSMÅL NR. 401.

“JEG HUSKER DU FORTALTE OM EN ØRN SOM STOD OG SLO MED VINGENE SINE I ET BUR IDET DEN KJEM­PET FOR Å KOMME FRI.

JEG HAR EN KJÆR MOR SOM STAR I SAMME SITUA­SJON. HUN HAR IKKE FÅTT TILLATELSE TIL Å LA SINE TRE GIFTE BARN FÅ KOMME HJEM PÅ TRE AR FORDI DE IKKE VIL UNDERKASTE SEG SIN PAPPA’s LÆRE. HAN ER EN FORKYNNER I EN KONFESJONS­MENIGHET. MOR ØNSKER A HØRE DETTE ENDETIDENS BUDSKAP, OG JEG KAN IKKE ENGANG FÅ ET BREV IGJENNOM TIL HENNE. I HVILKEN GRAD SKAL HUN MÅTTE UNDERKASTE SEG? ER DER NOE JEG KAN GJØRE FORUTEN Å BE?”

SVAR:

Det ville være den eneste tingen jeg vet om. Hennes mann, som er en forkynner, vil ikke la henne få høre Ordet. Hun ønsker å høre Det, men han vil ikke tillate at hun skal få høre Det. Bare be for henne. Jeg tror selvfølgelig kvinnen er frelst.

SPØRSMÅL NR. 402.

“BROR BRANHAM ER DET MULIG FOR EN PERSON Å GÅ FORTAPT, OG HAVNE I HELVETE, HVIS HAN FORKASTER ORDETS LYS SELV OM HAN HAR EN EKTE OPPLEVELSE AV RETTFERDIGGJØRELSE OG HELLIG­GJØRELSE?”

SVAR:

Ja, du. Det er helt riktig.

SPØRSMÅL NR. 403.

“NÅR DU BRUKER UTTRYKKET ‘HVIS VI IKKE TROR ORDET’, VIL VI DA I ALL EVIGHET BLI ADSKILT FRA KRISTUS?

MENER DU AT DE DUMME JOMFRUENE SKAL LEVE EVIG, MEN AT DE VIL BLI ADSKILT FRA DET NYE JERUSALEM HVOR KRISTUS SKAL BO SAMMEN MED DIN BRUD?

HER ER DEM SOM IKKE HAR DEN HELLIGE ÅND, FØDT PÅ NY SOM SKRIFTEN TALER OM A VÆRE FØDT PA NY. NÅR DEN NATURLIGE FØDSELEN FORDRER VANN, BLOD, OG ÅND, FORDRER IKKE DA DEN ÅNDELIGE FØDSELEN ALLE TRE NÅDESSTADIER FØR PERSONEN VIRKELIG ER FØDT PÅ NY?”

SVAR:

Så absolutt. Jeg forklarte det der, den samme tingen, i formiddag. Du er nødt til å ha alle stadi­ene. Du blir unnfanget av Ånden, akkurat slik et barn unnfanges i en mors livmor, men ikke født før enn de mottar den Hellige Ånd. Det er riktig.

Da fødes du, men du er ikke forvandlet. Du er, opp til det tidspunktet der, i prosessen til å bli forvandlet. Det er grunnen til at alle disse store hemmelighetene ikke kunne bli gitt til Luther. De kunne ikke bli gitt til Wesley. De kunne ikke bli gitt for den tiden som nettopp har passert oss, pinsetiden.

Hvorfor?

Timen var ikke inne for det. De var unnfanget. Nå er det Personen Kristus, Ham Selv, Menneskesønnen… (dere skjønner?)…idet. Han åpenbarer Seg Selv, inne i menneskekjød. Det kunne ikke ha kommet før nå.

SPØRSMÅL NR. 404.

NÅR  NÅR TUSENÅRSRIKET BEGYNNER, HVORDAN VIL DE VANTROENDE BLI TATT BORT FRA JORDEN?”

SVAR:

De vantroende skal gå under i trengselsperioden sammen med de dumme jomfruene og alle de andre… (van­troende og dumme jomfruer), og den delen av Israel som skal taes bort.

SPØRSMÅL NR.429.

“BROR BRANHAM, BIBELEN FORTELLER OSS AT EN KONE SKULLE ADLYDE SIN EKTEMANN. JEG ER EN KRISTEN, OG MIN MANN ER EN SYNDER. HAN FOR­FØLGER MEG PÅ ENHVER MATE SOM HAN BARE KAN, OG AT DET IKKE ER FOR MEG Å GÅ PÅ MØTE OG LESE MIN BIBEL, OG FORNEKTER ORDET. HVA SKAL JEG GJØRE?”

SVAR:

Hva du skulle gjøre? Nå, hør her. Det ventes av deg at du adlyder din mann. Det er Ordet. Hvis han lar deg få vite at han nekter deg å lese Bibelen, gå på møter, eller noe lignende til det, da er ikke du nødt til å adlyde det, fordi: “Den som ikke vil forlate sin far, mor, mann, kone, eller hva det enn er, og følger Meg, er Meg ikke verdig.” Er det riktig? En mann må ikke bruke den slags autoritet over en kvinne bare fordi han er hennes herre. Gud er hennes Herre, over deg, Bror. Ikke sant? Hvis din kone gjør noe som er galt, da har du rett til å si ifra, og hun må høre på deg. Men du har ingen rett til å slå henne, eller til å dra henne med rundt omkring eller å gjøre de tingene.

Nei du.

Du skjønner, Gud skapte for mannen en medhjelper, ikke en dørmatte. Husk at hun er–hun var kjæresten din. Hun skulle alltid være det.

SPØRSMÅL NR. 399.

“BROR BRANHAM, TROR DU AT ENHVER SOM HAR DEN HELLIGE ÅND TALER I TUNGER?”

NEI

“JEG VET DU SA AT DET Å TALE I TUNGER IKKE ER BEVISET PA Å HA DEN HELLIGE ÅND. 1.Kor. 12,30, OG VÆR SA VENNLIG Å FORKLAR DET.”

Vil du være vennlig å finne frem 1.Kor. 12,30? Jeg tenker det har: “Taler alle i tunger?” osv. Jeg er ikke helt sikker. Jeg vil ta et annet spørsmål mens de svarer på det.

SPØRSMÅL NR. 400.

“BROR BRANHAM, VIL DU FORKLARE JOB 14,12?”

SVAR:

Ja.

Job 14. sier: “Hvis en mann dør, skal han leve igjen?” Å, om et menneske dør… Job taler om oppstandelsen. Jeg tror jeg hadde det her forleden formiddag. Hadde jeg ikke det? Eller var det nede i Charlies hjem? Fru Cox var nå rundt om der.

Job så hvordan blomstene døde og kom til liv igjen, men han skulle ned i jorden og kunne ikke komme tilbake. Og så ble det forklart for ham at noe hadde syndet. Han ønsket seg en mellommann mellom seg og Gud, og da så han Herrens komme.

Hva er det, Bror?

(Bror Branham snakker med en Bror. Red.) Jeg tror det var 1.Kor. 12,30.

Ja.

“Taler alle i tunger?” Det er hva jeg trodde det måtte være, men jeg var ikke sikker på det da jeg er så trett som jeg er, men…

Nei, alle taler ikke i tunger, alle tyder ikke, alle sier ikke det. Og så det neste kapitlet: “Om jeg taler i menneskers eller englers tunger og ikke har Kjærlighet, er jeg intet.” Ikke sant?

Paulus forteller dem med andre ord: “Taler alle i tunger?”

Selvsagt ikke. Profeterer alle?

Nei.

Men streb oppriktig etter de beste gavene, og dog viser jeg dere en langt bedre vei.” Ser du dette?

Alle taler ikke i tunger.