Skikkelsen til et fullkomment menneske

SKIKKELSEN TIL ET FULLKOMMENT MENNESKE.

Dette

er en kopi av diagrammet Broder Branham tegnet, og som han henviser til gjennom hele dette Budskapet.

Matt. 5:48. Apgj. 7:44-47. 2Pet. 1:1-8. Ef. 4:11-15.

Hebr. 11:32-40. Jesaja 6:1-8.

Notater til Gudsfrykt: G2150 eusebeia, kommer fra eusebês (G2152) som betyr; fromhet, gud-fryktighet 2 pietet, respekt, hengivenhet; spesielt med hensyn til Evangelium:- gudfryktighet, fromhet, gudelighet, hellighet.

Dette

er en kopi av diagrammet Broder Branham tegnet, og som han henviser til gjennom hele dette Budskapet.

Matt. 5:48. Apgj. 7:44-47. 2Pet. 1:1-8. Ef. 4:11-15.

Hebr. 11:32-40. Jesaja 6:1-8.

SKIKKELSEN TIL ET FULLKOMMENT MENNESKE.

Dette er en kopi av diagrammet som Bror Branham tegnet og som han henviser til gjennom dette Budskapet.

Matt. 5:48. Apgj. 7:44-47. 2Pet. 1:1-8. Ef. 4:11-15.

Hebr. 11:32-40. Jesaja 6:1-8.

SKIKKELSEN TIL ET FULLKOMMENT MENNESKE.

Et Budskap ved:

William Marrion Branham i Jeffersonville,

IN., USA., 14. oktober 1962.

1-1. § 1. Det er godt å komme tilbake i formiddag, og å få være i Tabernakelet igjen. Et elsk-verdig god morgen til alle dere, og jeg har tillit til at dette vil bli en stor dag for alle oss i vår Herrens Nærvær. Og nu har jeg i formiddag fått noe å undervise i. Jeg ønsker å gå rett inn i denne undervisningen fordi jeg tror det er betydningsfullt, og for å unngå at tilhører¬ne blir så urolige ved å måtte bli her så lenge, vet dere, og mange står, skal jeg går rett inn i undervis¬ningen.

1-2. § 2. Og nu i kveld ønsker jeg å tale over emnet “Lederen av mitt liv,” og jeg håper at så mange som kan.., så mange som mulig vil være til stede den stunden i kveld. Skulle du likevel selv ha en menighet, så ønsker vi selvfølgelig at du er i din menighet. Det er din plikt å være der hvor din tjenesteplikt er for å la ditt Lys skinne.

1-3. § 3. Nu håper vi fortsatt på at hver gang vi kommer til¬bake skal vi få litt mer plass rundt omkring her. Men vi har vanskeligheter med det sågar alle steder. Tillitsmannsstyret har selv-sagt arbeidet iherdig med det overalt. De sender det til ett sted, og de gir sin godkjenning. Sender det så til en annen instans, og der får det sitt veto og sendes tilbake. De har gitt sin godkjenning over her, og så tilbake… Å for en tid vi har hatt. Men dere vet, Satan er alltid en bekjemper av det som er rett. Husk bare på: “Du har alltid rett når det gjelder det.”

1-4. § 4. Jeg undret meg på hvor du var, Anthony. Jeg så ham ikke. Jeg møtte din far. Og jeg så ut over forsam¬lingen. Han sa du skulle sitte der. Vi er glade over å ha deg og din far, Bror Milano fra New York, hos oss. Jeg håper på å få reise utenlands. Denne gangen kan jeg få meg et annet ‘avhopp’ til ut fra New York et eller annet sted der henne, om Herren vil.

1-5. § 5. Og så er vi glade for hver eneste en av dere. Helt fint for dere å være her. Og vi had-de en stor stund i går kveld, dvs., i det minste hadde jeg det. Jeg har ikke… “Esaias i Tempe-let” … og i formiddag øn¬sker jeg å tale over emnet, dvs. å undervise heller om vi kan, det å bygge det Levende Tabernakelet, å bygge Den Levende Guds Levende Tabernakels Bosted, det full¬komne mennesket, Den Levende Guds Levende Tabernakel hvor Han bor.

2-1. § 6. Jeg er blitt klar over at de har noe av den gode syngingen her, og jeg får ikke høre den. Og i kveld kom¬mer jeg til å forsøke å komme hit ned. Min kone har for¬talt meg om en Broder Ungren, jeg tror det var navnet hans, nede fra Tennessee. Nu var han her i går kveld. Jeg kan ikke se ham her i formiddag, men jeg antar han er et eller annet sted her. Og, jeg ville like å høre ham synge i kveld, om mulig, enten ”Ned fra Hans Herlighet” eller ”O store Gud.” Jeg ville like å få høre den. Å, jeg liker god sang. Hvor mange ville like å få høre Bror Ungren synge? Og Meda sa han hadde en slags baryton, og den minner meg om Bror Baxter. Han er også en sanger, som vi alle vet. Og ”Ned fra Hans Herlighet,” eller ”0 store Gud.” Jeg tror jeg ser hvor han er nu, over.., vil det være i orden for deg, Broder Ungren, om du skulle ville det, dersom du står over, vil du forsøke å bli værende her til kveldens møte? Vel, hva med det som jeg vil si nu. Enn om vi, og jeg ønsker ikke a være årsaken til noen friksjoner for noen, men hvorfor ikke da om han vil, i løpet av tiden for de 7 Segl, når vi forkynner dem, om du ville komme?

2-2. § 7. Jeg ville gjerne fa ta det opp på lydband, ser du, for å ha ”O store Gud” og også ”Ned fra Hans Herlighet,” i den timen. Å! Er det ikke vidunderlig å tjene Herren? Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke var en Kristen. Det er bare så godt å være en Kristen. Jeg kjenner det bare som nettopp å kunne hoppe opp og ned og rope av full hals. Å være en Kris-ten, tenk på det. Alt forankret i Kristus.

§8. Jeg vet jeg sier denne mannens navn feil hver gang. Enten er det S.T. eller T.S., eller noe i den retningen. Summer, Bror Summer. Jeg ønsker å få takke ham og hans kjære, lille hustru. Jeg tror hun brukte om¬trent.., noe slikt som ca. 6 måneder på å maskinskrive De Syv Me-nighetstidene, og nu har vi fått dem tilbake maskinskrevet, klar til prøvetrykk, og De Syv Me-nighets¬tidene skal settes opp i bokform. Søster Summer, hvor du nu enn er, uten tvil så vil du la oss betale for det. Det var litt av et arbeide. Ja, det var så tykt. Det ville tatt meg ca 6 måne-der til å lese igjennom det for ikke å snakke om å ta det fra lydbånd, og så snu rundt og ta gjentagelsen vekk for å få det i bokform. Vi skal få den klar, og sende den til trykkeri¬et med en gang for vi tror det er en ting som folket skulle få et grep på, rett nu og slik at dere kan stu¬dere den. Og da jeg kom inn der baken til for noen minut¬ter siden, viste Billy meg at nu var den klar til å bli sendt til trykkeriet. Så, Søster, Tabernakelet vil betale deg for det. Jeg venter ikke at du skal gjøre det for ingenting; eller, enten at når vi får boken, og må sette en pris på den eller noe slikt, at vi setter en pris på den, og at du får noe hver gang de selger den, hva det nu blir. Bare si fra til styret, tillitsmannsstyret, og noen av dem der inne, og de vil ordne det for deg. Herren vel¬signe deg riktig godt.

3-1. § 9. Kjære gamle Bror og Søster Kidd sitter her, litt under 100, bare lite granne, og jeg møtte henne for en stund siden, og hun sa: “Vel, dette vil muligens bli siste gangen jeg ser deg, Broder Billy; jeg er blitt så gammel.”

§ 10. Jeg svarte: “Åh! Du, jeg vil ikke høre at du sier det.” Akkurat som en kjær gammel mor og pappa. Vi elsker Bror og Søster Kidd. Alle gjør det. Det gjør akkurat noe for meg når jeg ser de går inn i menighetslokalet. Et gammelt lite par som det. Og tenk bare på at de forkyn¬te Evangeliet før jeg ble født, og jeg er en gammel mann. Ja tenk bare, de forkynte før jeg ble født, og her er jeg nu. Og jeg begynte å tenke: “Jeg begynner å bli så gammel,” og tenkte ak-kurat på å være rede til å gi opp. Og så ser jeg Bror og Søster Kidd komme inn.

§ 11. Ære være Gud! Så jeg sier: “Neida, jeg kjenner meg i fin form.” Ja dere, hvor de sanne-ligen inspirerer en når jeg ser dem. Så, dere på min alder, vær klar over det, og de er fremde-les på misjonsmarken. De kom ned i for¬middag og ba om bøker, at de kunne ta bøker med seg og selge dem. Ønsket lydbånd slik at de kunne dra ut og vinne sjeler ved hjelp av disse lyd-båndene; og nesten 100 år gammel. Hvor er nu de to vingene dine som vi snakket om siste kvelden? Ja, jeg begynner å tenke på: ”Hvor er mine?” Hvor gammel er du, Søster Kidd? (81) Hvor gammel er du, Bror Kidd? (82) 81 og 82 år gammel, og bruker fremdeles vingene sine i aksjon som fremdeles varer ved.

3-4. § 12. Er der noe som går galt i Ohio, som Søster Kidd vet om, da ringer telefonen hjem-me. Her forleden dag ringte hun, og det gjaldt et lite spedbarn, et lite pike¬barn tror jeg det var, som var født med tarmene på utsi¬den, blæren på utsiden av barnet. Og legen visste ikke hva han skulle gjøre med det, og han var redd for å på¬ta seg operasjonen. Vi ba, (Søster Kidd for-teller om saken fra salen) og tarmene ble lagt på plass ved en operasjon, og tenkte det ikke kunne leve, og det levde, men der var ikke noen passasje da fra endetarmen som maten kunne passere gjennom. Søster Kidd ringte igjen. Vi ba på nytt, og nu har det fått normal passasje. Her er hun som vitne, og doktoren også. Det er et vitne som Herren Jesus, den store Skaper… Ser du hva Satan forsøkte å gjøre? Han forsøkte å avskjære det spedbarnets liv. Og deretter, se så, jeg tror moren kom tilbake til Herren. Søster Kidd ledet henne tilbake til Kristus etter at dette store mirakelet hadde skjedd med barnet hennes.

4-1. § 13. Jeg hadde en oppringing fra California i går, fra en liten forkynnerbroder der ute som jeg var sammen med da jeg for første gang for mange år siden drog til California. Hans sønnesønn var født med tre hjerteklaffer lukket. Og, om det tilfellet sa jeg til ham: “Gud Som kunne skape dette andre som Han gjorde slik at det fungerte, kan selvfølgelig helbrede sønne-sønnen din. Bare si til gutten at han skal være ved godt mot.” Og gutten var på møtet da jeg første gang var i California, for omtrent 18 år siden nu … 16 år siden har det vært, og jeg var i California, og møtet hadde en slik innflytelse på den gutten inntil da de fikk barnet, og det ble født, så de at noe var galt. Det var blått, og de forsøkte å tilføre det surstoff med mer, og det så ikke ut for at det ville komme til å overleve, og legene undersøkte det og fant at 3 hjerteklaffer var tillukket. Ingen åpning i det hele tatt; bare en klaff virket, og han ringte til pappaen sin og sa: ”Pappa, ring til Bror Branham rett nu, med en gang. Si til ham: ”Bare spør Kristus, Han vil gjøre det.” Det var tingen. Å du godeste. Påvirket av hva de ser, skjønner du, av det som var talt over kvelden før. Den rette tingen i rette time.

4-2. § 14. Vel, fortsetter vi bare med å snakke, ville vi aldri komme inn i undervisningen. Ville vi? Det er akkurat som sirup på en kald morgen. Bare så tykk som den kan bli, vet dere, og alt sammen henger fast. Vi er meget glad over å få ha et fellesskap slik som det. Ja, min herre.

4-3. § 15. Så la oss derfor nu roe oss ned, og komme i gang med undervisningen. Nu skal jeg… Jeg vet ikke om dere kan se det på tavlen eller ikke. Kanskje, hvis jeg fikk satt den opp slik i løpet av noen få strakser. Ja, vi skal få det til. (Bror Branham ber om å få en tavle.)

4-4. § 16. Mens de gjør klart for den… Jeg begynte sent i formiddag, nei, nei, jeg er omtrent 15 min. for tidlig, og så skal vi da bare ta den tiden vi trenger til nu fordi vi ikke ønsker å ha det travelt. Ja, for når du har det travelt, da spolerer du bare tingene du skulle si. Ja, jeg hørte på et lydbånd her forleden dag, og som jeg fortalte dere, så ble jeg så skamfull over meg selv; ik¬ke over hva jeg sa, men måten jeg sa det på. Det var altfor fort. Det var bare i et nervøs to-nefell. Jeg kjente for å ta det langsomt.

4-5. § 17. Jeg bare så forleden dag der hvor de kommer til å bygge en stor dyrepark, her i mid-ten av Louisville, og herr Brown der borte, tror jeg det var, som tilbød en million dollar til dy-reparken. Vel, hadde jeg hatt dem, hadde jeg vel nesten gitt dem for å slippe dyrene løs. Jeg har ikke tro for å sette noe i bur på den måten. Går jeg inn i dyreparken, og ser de stak¬kers kjære dyr, bjørner, løver, og ting vandre frem og tilbake, fengslet på livstid, vet du, det gjør en slik at du føler det gjør vandt. Når alt kommer til alt blir de fanget ved hjelp av menneskets intelligens som er smartere enn de, ser du, og de tar dem til fange og setter dem i fangeskap.

§ 18. Nu tenker jeg på at djevelen gjør det. Han tar dy¬rebare mennesker som skulle vandre omkring på Guds store steder, sletter, og slike ting, og så sette dem i et fangehull av en eller annen konfesjon, eller en eller annen trosretning eller slikt noe, og binder dem fast der inne. For en fryktelig ting det er.

§ 19. Og jeg liker ikke dyreparker. Jeg kjenner meg bare som ett av dyrene når man er helt fanget i bur, og forsøker bare på å komme løs, vet du, for å komme ut og gjøre noe.

5-3. Før vi nærmer oss Ordet, la oss nærme oss Ordets For¬fatter mens vi nu bøyer våre hoder i bønn.

§ 20. Vår Nådige, Himmelske Far. Vi er samlet i formiddag, igjen i den Herre Jesu Navn, Din dyrebare Sønn, Gud inkarnert, Som kom til jorden til soning for våre synder og døde; den Rettferdige, slik at vi som er urettferdige måtte ved Hans Rettferdighet bli gjort fullkommen i. Ham. Vi kommer og bekjenner at vi er uverdige, Herre. Der er ikke noe godt med oss, og vi er alle inne i et svært hus av et fengsel. Uansett hvilket hjørne vi står i er vi fremdeles i fengsel. Den ene kan ikke hjelpe den andre. Men Gud i Sin uendelige Barmhjertighet kom ned og åp-net fengselsdørene for å sette oss i frihet. Nu er vi ikke lenger i bur. Vi er ikke lenger i ver-dens dyrepark, men vi er fri, vi er på utsiden.

5-5. § 21. Å hvor vi elsker Ham og beundrer Ham! At vi kan vandre gjennom de veldige Løf-tes viddene Hans, og se dem bli manifestert fremfor oss, og med våre egne øyner å se den sto-re, evighetens Gud utfolde Seg fremfor oss, og gjøre Seg Selv til en virkelighet slik Han gjor-de det for profetene i gammel tid ved å vite dette at de hviler i forsikringen om at vi en eller annen dag skal bli gjenopprettet igjen etter at dette livet er over i Opp¬standelsen til et Evig Liv Som aldri skal svinne hen. Våre legemer skal aldri bli gamle, og vi skal aldri dø; og vi skal aldri bli sulten, og vi skal aldri ha et savn, men vi skal vandre sammen med Ham. Vi ønsker å høre Ham si:

“Gå inn til Herrens Glede Som har vært beredt for Eder fra før jor¬dens grunnleggelse av.”

Lenge før synden kom inn, hvordan Han hadde gjort de samme forberedelsene for Adam og Eva for at de aldri skulle bli syk eller ha en vanskelighet. Og nu har Han beredt det for oss. og Han visste på forhånd at vi skul¬le komme. Synden laget den store blokaden, og nu er syn¬den tatt vekk ved Jesu Kristi Blod. Nu har vi kursen for det lovede Land ved Guds Løfte Som er evig.

6-1. § 22. Velsign oss nu, Fader, mens vi studerer Ditt Ord. Vi ønsker å få vite hva slags men-nesker vi er nødt til å være for å være der. Hjelp oss i dag i denne. skolen slik at vi kunne ha denne store Mesterlæreren hos oss, Den Hellige Ånd, Som ville komme ned og åpenbare Seg for oss ved Sitt Ord, for vi ber om det i Hans Navn og til Hans Ære. Amen.

6-2. § 23. Nu vil jeg som det første gjerne at du skal slå opp sammen med meg på Peters 2. brev kapitel 1, og jeg skal lese en del av denne Skriften i 2. Peter det 1. kapitel. Og nu til deg som har blyant og papir så tror jeg det ble sagt til meg i formiddag at når jeg en eller annen gang snur hodet mitt bort herifra, taper opptaket seg på lydbåndet. Jeg mener virkelig ikke å forårsake det, og jeg tror at om vi en eller annen gang skulle kunne regne med å få fatt i en mikrofon som vi kunne henge opp under taket her, uansett hvor man da skulle være, ville det bare bli helt fullkomment rundt omkring den, bare en mikrofon oppunder taket.

6-3. § 24. Og mens jeg nu taler, og om du etter møtet skulle ønske det, kan du tegne av dette ”rammeverket” her, da jeg har det nedskrevet også her. Jeg skal ta en tegnestift og sette det opp i forkanten her, om du skulle ønske å tegne det av en eller annen gang. Kom litt tidlig inn i ettermiddag slik som det ville tilsi seg selv.

§ 25. Nu nærmer vi oss de 7 Segl. Vi har nettopp avsluttet de 7 menighetstider, og dette er et Budskap over Læren Som knytter det mennesket som skal bli gjenløst ved Herren Jesu Blod, og som skal være i den menighetstiden der, til den evige Menighetstiden ved Seglenes slutt. Nu vet vi at vi har 7 Trompeter, 7 Plager, Vredesskåler osv. som vi kommer inn i mens vi fortsetter, men vi venter på større plass så folk kan få sitte.

§ 26. Og jeg tenkte dette ville passe inn akkurat der jeg ventet det. Jeg var ikke innstilt på å tegne dette ”rammeverket,” men her forleden dag var jeg sammen med noen av mine kjære venner, Cox nede i Kentucky. Jeg kjørte dit ned, tenkte jeg kunne få meg en dag til med ekornjakt før sesongen var over, og jeg var oppe i skogen med min venn Charlie som står der og Rodney, hans bror, og jeg så ikke engang et ekorn. Jeg tror jeg skremte dem bort alle sammen da jeg begynte å rope i fryd der oppe i skogen. Det var dette som kom til meg, gutter, og Søstrene Nelly og Margie, da jeg sa til dere at jeg skulle fortelle dere det på søndag når jeg kom til det. Det var det som kom til meg i et Budskap Som jeg skulle tale over, og hvordan resten av det knytter seg rett inn i det. Og, å, jeg likte å få en ekte, real fryderoping i Ånden der oppe i skogen.

§27. Så la oss nu lese 2. Peter det 1. kapitel, en del av det:

2 Pet 1,1-4

1. Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi, i vår Gud og vår Frelser Jesu Kristi rettferdighet:

Jeg liker måten det er sagt på der, fordi hele mitt emne er i formiddag basert på Tro, skjønner du. La meg lese det en gang til:

1. Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi, i vår Gud og vår Frelser Jesu Kristi rettferdighet:

§ 28. Merk deg, han sier: “Jeg har fått denne troen, og jeg adresserer dette til dem som har fått den samme dyrebare troen.” Det er ikke til verden utenfor. Dette er til Menigheten, de som er inne i Kristus.

2. Nåde være med dere og fred i rikt mål i erkjennelsen av Gud og Jesus, vår Herre,

3. ettersom Hans guddommelige kraft har skjenket oss alt som tjener til liv (Hans Guddomme-lige Makt har nu gitt til oss alle ting) og gudsfrykt, ved erkjennelsen av Ham som kalte oss ved herlighet og guddomskraft.

4. Ved dette er vi blitt skjenket de største og mest dyrebare løfter, for at dere gjennom dem (disse Løfter) skulle få del i guddommelig natur etter å ha flyktet unna fordervelsen som tilhø-rer lysten i denne verden.

La nu det trenge dypt inn. Det kommer ikke som forkyn¬nelse i formiddag, vi bare underviser i Læren om den Gud¬dommelige Natur. La meg lese det 4. verset om igjen slik at du ikke går glipp av det.

Se verden, vi har flyktet fra den nu. Han adresserer dette til Menigheten. Det er grunnen til at vi er her i ¬formiddag, for å finne ut hva måte det er på. Hva er Guds Krav? Der er ikke en per-son her inne som elsker Gud annet enn at enhver Kristen ønsker å bli mer lik Kristus. Nu blir det lagt frem her. Jeg er en gammel veteran. Se på Bror og Søster Kidd her. De er muligens eldst her i møtelokalet. Men hvis jeg spurte dem: “Hva er deres hjertes ønske?” ville det være: “Nærmere til Gud.” Når du lærer av Kristus, er der noe hos Ham Som er så kjærlig at du bare forsøker å komme rett inn i Ham. Jeg sa til min kone her for ikke så lenge siden, og unnskyld denne uttalelsen. Jeg sa til henne: “Elsker du meg like meget som før?” Hun svarte: “Selvføl-gelig gjør jeg det.”

§ 31. Og jeg sa: “Vet du, jeg elsker deg så meget at jeg ville like å ta deg og trekke deg inn på innsiden av meg slik at vi virkelig kunne bli bare i ett med hverandre.” Multipliser det med 100 millioner, og da vil du finne ut hvordan den troende, som blir forelsket i Kristus, øns¬ker å komme inn i Ham fordi det er en Kjærlighet. Og her skal Han vise oss hvorledes vi, disse dø-delige legemene, kunne bli ved disse Løftene, delaktige i Kristi Gud¬dommelige Natur, hvor-dan vi kan bli delaktige.

8-4. § 32. Jeg måtte si noe her om grunnen til at jeg tror. Nu, for ikke så lenge siden, misfor-stod noen meg aldeles. Jeg fikk et brev fra Presteforeningen som sa at jeg trodde vi var sjels-utkårede, og at vi var absolutt nødt til å forlate vår livsledsagerske hvis vi ikke var sjelsutkåret med dem for å gifte oss med en annen som vi selvfølgelig var sjelsutkåret med. Å du slette tid. Jeg sa: “Jeg er ikke skyldig i et kjetteri som det der.” Jeg har alltid vært imot det, jeg tror ikke på det. Selvsagt ikke. Jeg tror Gud gir oss en ektemake. Det er sant, og så blir vi del med hverandre. Det er riktig. Og før en mann gifter seg skal han tenke over disse tingene, studere det.

8-5. § 33. Forleden dag spurte en ung mann meg: “Tror du jeg burde gifte meg, Bror Bran-ham, med den og den piken?” Jeg svarte: “Hvor meget synes du om henne?” Han sa: “Å, jeg bare elsker henne.” Jeg svarte: “Vel, hvis du ikke kan leve uten henne, er det best du gifter deg med henne. Men dersom du kan leve uten henne, er det best du ikke gjør det. Men skulle det bli uutholdelig for deg, er det best du setter i gang og blir gift.” Og det jeg således forsøkte å nå inn til ham med er dette, at, dersom du elsker henne så meget.., nuvel, rett nu, før du blir gift, er alt bare finfint, men et¬ter at du er blitt gift da er det livets strid og prøv¬elser kommer inn. Det er da dere nødvendigvis må være så glad i hverandre at dere forstår hverandre. Når du blir skuffet over henne, eller hun blir skuffet over deg, forstår dere hverandre fremdeles.

9-2. § 34. Det er måten det er på med Kristus. Se, vi er nødt til å være så forelsket i Ham inntil når vi ber om noe, og Han ikke gir det til oss, så rokker ikke det oss det minste. Ser du hvor-for? Og den eneste måten dere kan klare det på er å bli del¬aktige i Hans Guddommelige Na-tur. Da vil dere forstå grunnen til at Han ikke kan gi det til dere; dere er delaktige i Hans Gud-dommelige Natur. Dessuten, se her: “… som har flyktet fra fordervelsen som er i verden som følge av be¬gjær.”

Flyktet fra den. Se hvem det er for. Det er for Menigheten. Dem som er inne i Kristus er blitt opphøyet, over disse tingene. Ikke at han opphøyet seg selv, men at Kristus opphøyet ham.

9-3. § 35. Til mine fargede Brødre og Søstere som er til stede i formiddag, og jeg mener ikke med dette å gjøre dere noe skade, men vi var på et møte for en tid siden. Jeg vet ikke om jeg noen gang fortalte det i Tabernakelet. Jeg fortalte det mange steder. Det var en farget Søster som sa: “Kan jeg få vit¬ne?” “Selvfølgelig, Søster. Sett bare i gang.” Hun sa: “Dere skjønner, jeg er ikke hva jeg bør være og hun sa: “Jeg er ikke hva jeg ønsker å være, men” sa hun, “en ting er sikkert. Jeg er ikke hva jeg pleide å være.”

9-4. § 36. Hun var kommet ut av litt av en tilstand, og hun var blitt oppdratt. Det er slik vi vet at vi har gått fra død til Liv. Vi ser tilbake på helvetes dypet som vi ble kuttet vekk fra. Se, vi er ikke hva vi ønsker å være; vi er til og med ikke hva vi bør være, men en ting er vi takk-nemmelig for, vi er ikke hva vi pleide å være. Vi er på veien, og har unnsluppet verdens be-dervelse. Ved å ha unnsluppet den, det som er verdens lyst og be¬dervelse, da er du over det. Nu er det typen på et menneske han taler til, den per¬sonen som har unnsluppet disse tingene, bedervelsen i verden. 2 Pet 1:5-7;

5. Men nettopp derfor skal dere også med all iver la deres tro vise seg i et ærbart liv, og det ærbare liv i kunnskap,

6. kunnskapen i avhold, og avholdenheten i utholdenhet,* og utholdenheten i gudsfrykt,

*tålmodighet.

7. og gudsfrykten i broderomsorg og broderomsorgen i kjærlighet.

10-1. § 37. Nu har han her gitt oss grunnrisset til hva som skal gjøres for å få vite hvordan det gjøres. Godt. Som jeg sa forsøker vi alle på å komme nærmere Gud. Det er grunnen til at jeg i formiddag valgte dette Budskapet for Menigheten idet jeg vet at folk reiser; i går kveld sa jeg: “Hvor mange er det her som er utenbysfra?” Ca. 90 % av folket var utenbysfra. “Hvor mange er 160 km herifra?” Ja, jeg antar det var litt over 80 %. “Hvor mange kommer 800 km her-ifra?” Nesten 1/3 part av folket var 800 km herifra. Tenk på det, på folk som kjører. Vel, de menneskene kom¬mer ikke til menighetsmøte bare for å la seg bli sett. Det er ingen. Om der var noe vakkert med dette stedet, det er hva de i verden ville se på. De er alle sammen almin-nelige men¬nesker, fattigslige, alminnelig kledd. Der er ikke noen store hymner fra noe som gir seg ut for å være et engle¬kor og noen kulørte glassvinduer. Dere har en vanskelig stund med å få dere en plass på en benk, og står langs med veggene. De kommer ikke på grunn av det, men de kommer fordi det på innsiden av dem er noe som ser en Skjønnhet Som det naturlige øyet ikke ser. Det er det Åndelige øyet som tar inn Kristi Skjønn¬het. Det er det som er grunnen til at de kommer.

§ 38. Så i dagevis, før vi har møtet, er jeg stadig i bønn. Går til skogs, tar i lommen min, sier fra til min til min hustru: “Jeg går på ekornjakt i formiddag.” Og jeg tar papir og blyant med meg i lommen. Så snart som det blir lyst nok til å se, sitter jeg lenet opp mot et tre et eller an-net sted, med hendene oppstrakt og sier: “Herre, hva kan jeg gjøre i dag? Hva vil Du gi meg for Dine barn?” Så, når jeg påvirkes av noe som synes å brenne seg inn, kommer noe på en måte som dette: “Når Hans tilstedeværelse kommer nærmere, begynner jeg å høre noe, like-som langt borte fra, noe som dette: 2 x 2 = 4,

to …. ganger …. to …. er lik …. fire.

Så nærmere:

To…ganger…to er lik…fire.

To..ganger..to..er lik..fire.

To.ganger.to er lik.fire.

To ganger to er lik fire,

(Bror Branham øker farten for hver gang han med ettertrykk gjentar dette. Red.) Og videre og videre på den måten. Det har med Hans tilstedeværelse å gjøre, Som kommer inn.

11-1. Du overgir deg selv, og etter en stund frigjør du deg fra deg selv. Der kommer visjonen: “Gå til det og det stedet, og den og den tingen. Se, det begynner med å konsentrere dine tan-ker in på Gud, ut av verden, bort fra verden, ut i ødemarken for deg selv, og det begynner å komme En … En … Jeg nevner et hvilket som helst tall, eller hva som helst; noe begynner gradvis, svakt, å komme inn. Deretter kommer det fortere, fortere. Du sitter der og løfter hen-dene dine, sier ikke et ord, holder bare hendene opp i været. Som det aller første vet du at hele ditt vesen blir snappet bort. Deretter ser du ting som Han ønsker du skal vite, viser deg ting som skal komme. Noen ganger kommer det til et punkt, til et spesielt sted, og så stopper det. Det går ikke inn i en visjon. Deretter strømmer kun Skriften ut sammen. Jeg tar blyanten min og skriver det ned slik at jeg ikke glemmer det. Skriver, det ned, og når jeg kommer hjem, ser jeg over det, studerer det, og noen ganger gir det meg ingen mening når jeg ser over det. Så, etter en stund, her er det. Det slår til det kommer igjen. Så har jeg en liten bok slik som denne, og begynner bare å skissere så fort som jeg bare kan, det som Han forteller meg. Jeg tenkte: “Herre, jeg skal gå ned i Tabernakelet og fortelle dem: ”Kom hit ned, jeg har noe for dem.” Det er hvordan det kommer, nøyaktig. Inntil Han først gir det til meg, før kan ikke jeg gi det ut.

§ 40. Så deretter disse små nedtegnelsene som dere ser meg se ned på, og denne begynte jeg med først; jeg fikk ikke denne delen her førenn for en eller to dager siden oppe i skogen.

11.3. Nuvel, disse menneskene er… Peter sier her hvor¬dan vi absolutt er nødt til å bli delaktig i Hans Gud¬dommelige Natur. Nu forsøker hver og en av oss å vokse i Guds vekst. Godt, etter at vi blir ferdig med de 7 Segl, da, i tiden for lyden fra de 7 Segl, eller, å bryte …; selvfølgelig vet vi hva et Segl er. Det har med å løse opp for et Budskap, noe som er forseglet.

11-5. § 41. Sist søndag kveld forkynte jeg om ”Nøkkelen,” og Nøk¬kelen er Tro. Troen holder Nøkkelen. Nøkkelen er Skrif¬ten, og Kristus er Døren. Så Troen tar de små hengslene av Skrif-ten, og åpner opp for Guds Herligheter og God¬het for Sitt Folk. Så Troen holder Nøkkelen Som åpner Kristus for Folket, åpner Det, åpenbarer Det.

§ 42. Derfor skal vi i dag forsøke å ta den samme Nøk¬kelen for å åpne veien med Den for å bli til en kraft¬fylt Kristen i Guds skikkelse, og bli til et levende Tabernakel for den levende Gud å bo i. Husk, Gud åpen¬barer Seg på 3 måter. Første gang åpenbarte Han Seg i en Ildstøt-te. Det ble kalt: “Faderskapet.” Deretter gjorde den samme Gud Seg klart til kjenne i Jesus Kristus, Som Han bygget seg et Legeme for. For det tredje helliget Han ved det Legemets død en Me¬nighet Som Han kunne bo i.

Det ble Gud:

over oss,

Gud med oss,

Gud inne i oss;

den samme Gud.

§ 43. Det er grunnen til at det ble kalt:

Fader,

Sønn,

Hellig Ånd.

Ikke 3 guder, men 3 virkemåter for EN GUD. Om de bare hadde tenkt på det på kirkemøtet i Nikea, hadde ikke alle vi blitt vill-ledet. Hadde vi? Det er riktig. Ikke 3 guder.

12-3. § 44. Folket kunne ikke forstå hvordan Jesus snakket med Faderen, og Han og Faderen er EN. Vel, det er der hele tingen ligger. Ja visst. Åpner det bare. Sa avgjort. Dere, der er ikke 3 guder, men 3 måter for tjenesten å virke på. Hva betyr det? Gud kom ned til Sin Skapning. Gud ønsker å bli tilbedt. Ordet “Gud” betyr tilbedelsesobjekt, og det er Gud Som forsøker å sette Sitt folk i stand slik at Han kan få fra dem det Han skapte dem for.

§ 45. Han skapte aldri dere til å være noe annet utenom, enn det å være en Guds sønn og dat-ter. Dersom du har gått glipp av det, av å være en Guds sønn og datter, har du ikke truffet blinken. Og, ikke å treffe … Med ordet ”synd” menes: ”ikke å treffe blinken.”

Treffer ikke blinken. Derfor, hvis jeg skyter mot et mål ved å sette en tegnestift i på 45 meters avstand, og jeg skyter, fører riflen ned og skyter, og jeg treffer 4 til 5 tommer ved siden av, hva skjedde? Riflen min trenger å bli justert. Det er noe som er galt dersom jeg ikke treffer Guds Tro, dersom jeg ikke treffer det å være en Kristen. Gud satte deg her for å bli en Kristen, og dersom du skjærer ut på en side, kom tilbake og bli justert. Og der er bare en ting som kan finjustere deg, og det er Skriften. Den Hellige Ånd i Skriften justerer deg, bringer deg rett på målet igjen.

§ 46. Nu skal vi studere Hans Ord. Stefanus sa i Apgj. 7, og også i… La oss bare lese det vi taler om. Vi taler nu om et Guds Tabernakel. Nu sa Stefanus, forutsatt at det skal være et Le-vende Tabernakel for den Levende Gud, sa Stefanus i Apgj.7, og jeg tror Apgj. 7 idet vi be-gynner på det 44. verset: Apgj. 7:44-49

44. Vitnesbyrdets telt var hos våre fedre i ørkenen, slik Gud hadde bestemt. Han hadde pålagt Moses å lage det etter det forbildet som han hadde sett.

45. Dette mottok våre fedre i sin tid som arv; sammen med Josua (Jesus)* førte de det også inn i det landet som var tatt i eie av hedningene, de som Gud drev ut for våre fedres ansikt i tiden fram til Davids dager,

*(G2424 Iêsous, opprinnelig Hebraisk. [Yehowshuwa` (H3091)]; Jesus (det betyr: Jehoshua), Navnet til vår Herre og to eller tre andre israelitter: Jesus. Over setter.)

46. David som fant nåde for Gud og bad om å finne et bosted for Jakobs Gud.

47. Men det var Salomo som bygget et hus for Ham.

48. Men Den Høyeste bor ikke i templer laget med hender, slik profeten sier:

49. “Himmelen er Min trone, og jorden er Min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for Meg? sier Herren, eller hvor er Mitt hvilested?”

13-1. § 47. Nu er der selvfølgelig et sted i Tabernakelet hvor vi går for å hvile, for å få for-friskning osv., slik som hvile etter en søvn osv. Nu bringer Paulus det inn i Hebr. 10, og det 5. verset:

5. Derfor, idet Han kommer inn i verden, sier Han: “Offer og gave ville Du ikke ha, men et legeme har Du forberedt for Meg.

Hva er Tabernakelet nu? Et legeme. Gud bor i et legeme. Gud, høyt oppe, ønsket, da Han kom ned på fjellet at endog om en okse eller en ku rørte ved fjellet, var den absolutt nødt til å bli drept. Gud er Hellig.

§ 48. Sist kveld, det hadde å gjøre med at når Englene tildekket ansiktene sine, Hellige Serafer med Hellig Åsyn, de vet ikke engang hva som menes med synd, de måt¬te tildekke sine Åsyn i Guds Nærvær, tildekke sine føt¬ter i ydmykhet.

§ 49. Nu kunne Den Hellige Gud ikke tåle synd. Derfor kunne ikke noe berøre fjellet hvor Gud var. Så ble Gud kjød, og bodde iblant oss i form av Jesus Kristus, Hans Sønn, Hans Skapning. Deretter gav denne Sønnen Sitt Liv, og Guds Blodcelle ble brudd for at Livet måtte komme ut fra Blodet til oss. På grunn av det Blodet blir vi renset, og vårt blod nu, vårt liv, som kom ved liv gjennom seksuelt begjær, brakte vårt liv inn i verden. Jesu Kristi Blod renser oss, forandrer vår natur ved å sende over oss Den Hellige Ånd. Da kommer vi inn i Guds Guddommelige Natur. Derfor blir vi til et bosted for Gud.

14-1. § 50. Jesus sa: “På den dag skal I vite at Jeg Er inne i Faderen, og Faderen inne i Meg; Jeg inne i Eder, og Eder inne i Meg.” Vet hvordan Gud er inne i Sin Menighet.

§ 51. Det ventes av Menigheten at den skal ta Kristi plass og føre Hans tjeneste videre.

“Den som tror på Meg, de gjerningene som jeg gjør skal også han gjøre. Ennu en liten stund, og verden ser ikke Meg mer, dog skal I se Meg for jeg skal være med Eder, til og med inne i Eder, inntil verdens ende.”

Der er det som skal føre Hans gjerning videre.

14-3. § 52. Nu, Gud, Bibelen sa her at Stefanus talte om Salomo som bygget et Tempel, og “den Aller Høyeste bor ikke i Templer lag. av hender, for Himmelen er Min Trone og jorden er Min fotskammel. Og hvor er stedet, for Min hvile? Men et legeme har Du beredt meg.” Amen! Der har vi det. “Et legeme har Du beredt Meg.”

§ 53. Gud bor i en menneskeskikkelse som reflekterer Ham Selv i det vesenet; fullkommen tilbedelse, Gud inne i oss som er Hans Tabernakel, Som Gud manifesterer. Å hvor vi kunne holde på med det inntil dere ville bli nesten kvalt av, varme her inne.

14-5. § 54. Merk deg at Gud alltid, til alle tider, har re¬flektert Seg Selv inne i mennesket. Det var Gud i Moses. Se på ham, født en leder. Kristus… På den tiden han ble født var der en for-følgelse av barn idet de forsøker å finne ham. Det var det samme med Kristus. På den tiden ble han reddet; således ble Kristus det. Han var en lovgiver. Det var Kristus også. Moses var oppe i 40 dager, fikk Budene, og kom tilbake. Kristus gikk 40 dager i ødemarken, og kom til-bake. Han sier: “I har hørt dem fra gammelt av si: ”I skal ikke begå hor,” men Jeg sier Eder: ”Hver den som ser på en kvinne, for å begjære henne, har allerede begått hor med henne.” Ser du? I alle disse forskjellige tingene er det at Gud reflek¬terer Seg Selv.

14-6. § 55. Se på Josef. Født som en Åndelig gutt iblant en flokk Brødre. De var alle gode menn, alle de patriarke¬ne, men da Josef kom, var han annerledes. Han kunne se visjoner, tyde drømmer, og han ble hatet av sine Brødre for det. På grunn av den gjerning Gud hadde satt ham til å gjøre her på jord, hatet hans Brødre ham for det, og det hele pekte mot korset. Og se, han ble solgt av sine Brødre for nesten 30 sølvpenger, kastet ned i en grøft, regnet for a være død av sine brødre, ble tatt opp av grøften, og gikk og satte seg ved Faraos høyre hånd, og in-tet menneske kunne komme til Farao som kontrollerte verden på den tiden. Ingen kunne komme til Farao uten ved Josef. Intet menneske kan komme til Gud uten ved Kristus.

§ 56. Og når Josef forlot palasset, var der en trompet som runget før han gikk, og løpere gikk før ham og rop¬te: “Bøy kne! Josef kommer!”

Uten hensyn til hvor du var eller hva du gjorde eller hvor betydningsfullt arbeidet ditt var, måtte du falle på dine knær inntil Josef kom dit.

Og når Trompeten runger en av disse dagene, skal ethvert kne bøye seg, og enhver tunge skal bekjenne! Når Kris¬tus, vår Josef, skal forlate Herligheten og komme, da vil ikke din gjerning være betydningsfull. Ethvert kne skal bøye seg, og enhver bekjenne at Han er Guds Sønn. Det er riktig.

15-1. 57. Å hvor vi ser Ham i David. Hvordan David, en for¬kastet konge, kastet fra sin egen trone av sine brødre, av sin egen sønn, satt på Oljeberget siden Han gikk opp til Oljebergets topp og så Seg tilbake, over til Jeru¬salem, og gråt, for der hadde han tjent sitt eget folk, og lært dem om Gud, og hans eget folk kvittet seg med ham, kastet ting etter ham, spyttet på ham, og gjorde narr av ham. Da han begynte å gå oppover åssiden, var han forkastet. Å hvor fullkomment det var med Guds Sønn 800 år etter, en forkastet Konge iblant Sitt eget folk, satt på fjel¬let og gråt over Jerusalem som en forkastet Konge. Hvem var det? Gud Som reflekterer Seg Selv; i de profetene reflekteres Kristus.

§ 58. Så kom der En Som var Guds Fullkommenhet. Det var Gud iblant oss, og siden den gang har Han reflektert Seg i Sin Menighet på denne siden av Golgata. Derfor, skjønner dere, søker alle vi å nå frem til dette bostedet, den Levende Guds Tabernakel. Nuvel.

15-3. § 59. Nu er det noen mennesker vi legger merke til her. Han sa:

1. Først har vi Tro.

2. Så…. Dyd,

3. …….. Skjønnsomhet,

4. …….. Avhold,

5. …….. Tålmodighet,

6. …….. Godhet eller Gudfryktighet,

7. …….. Broderkjærlighet.

Nuvel. Broderlig kjærlighet, og legg så til Kjærlighet. La meg lese alt dette opp igjen slik at du nu skal være sikker på at du har det. Nu skal vi begynne på det 5. verset, 2 Pet 1:5-8

5. Men nettopp derfor skal dere også med all iver la deres tro vise seg i et ærbart liv, og det ærbare liv i kunnskap,

6. kunnskapen i avhold, og avholdenheten i utholdenhet,* og utholdenheten i gudsfrykt,

*tålmodighet.

7. og gudsfrykten i broderomsorg og broderomsorgen i kjærlighet.*

8. For om alt dette er rikelig hos dere og stadig flyter over, da skal dere verken være uvirk-somme eller ufruktbare i erkjennelsen av vår Herre Jesus Kristus.

*(G0026 agapê, ag-ah’-pay; Kommer fra agapaô (G0025); Kjærlighet, det betyr: høytidelig kjærlighet; bestemt flertal. En kjærlighets høytid. Profeten sier at det er Guddommelig kjær-lighet. Oversetter.)

16-2. § 60. Nu skildrer Peter i store trekk noe for oss her, om hvordan vi skal kunne nå dit. Nu ønsker jeg å si dette at der er noen mennesker som har en del av denne dyden, skjønnsomhe-ten, tålmodigheten osv., som ikke en¬gang gir seg ut for å være Kristne. Nu har vi bare søn-dagsskoleundervisning, og, det er sant at der er noen mennesker som har en porsjon av dette som til og med ikke foregir å være Kristne; men det vil ikke klare det. Det er som når en svart fugl forsøker å sette påfuglfjær på vingene sine for å gjøre seg til en påfugl. Han bringer bare skam over seg selv. Da er det bedre å stå som en svart fugl. Ikke sant? Når han forsøker å gi uttrykk for disse tingene uten å være en Kristen, er han ganske enkelt helt malplassert. Det er å ligne med et morbærtre som forsøker å produsere epler. Det kunne ikke gjøre det selv om det er et tre, det kan bare ikke produsere epler.

§ 61. Det er likt et muldyr som forsøker å produsere ull, som forsøker å være et får når det er et muldyr. Du skjønner, det kan ikke produsere ull, det kan ikke gjøre det. Ull er en gave til et får, ikke til et mul¬dyr. Det kunne forsøke å opptre som et får, men han er fremdeles et muldyr. Så sier du: “Jeg kan ete som et får; jeg kan gjøre dette som et får,” men uansett hva du kan gjøre, er du nødt til å være et får for å ha ull.

16-4. 62. Og la meg stoppe her et øyeblikk. Fåret produserer ikke ull. Det har ull fordi det er et får. En hel del mennesker som prøver med å si: “Vel, jeg vil forsøke på å bli god. Jeg vil forsøke på å klare det.” Det produserer ingen ting. Nei, du kan ikke gjøre det. Et får blir ikke spurt, det ventes av det at det skal produsere ull. Det bærer ull. Det gjør det fordi det er et får. Og når du er en Kristen, bærer du bare Åndens Frukt. Den produserer ikke du. Du forsøker ikke på å gjøre det som om du har Den. Du gjør ikke deg selv til noe du ikke er. Du blir bare til det du er ment å være, og da tar det vare på seg selv.

16-5. § 63. Har du hørt folk si: “Vel, jeg skal fortelle deg noe. Jeg sluttet meg til menigheten så jeg burde virkelig slutte med den¬ne lyvingen?” Nu forsøker du å produsere noe igjen. Du kan ikke gjøre det. Derfor er der ingen trang etter å forsøke, like lite som et muldyr kan få seg selv til å ha ull. Han kan ikke gjøre det.

17-2. § 64. Eller en åtselfugl som forsøker å ete sammen med en due; en åtselfugl som forsø-ker å være en due. Kunne du tenke deg en mushauk der ute si: “Du vet, jeg er en due.” Sett noen fjær på ham og si: “Se, nu ser jeg ut som…” Skjønner? Han ville bare være så helt uten fasong. Det der et menneske som hevder å være noe når det ikke er det. Se, du kan ikke gjøre det.

§ 65. Du kan ikke si: “Se nu her! Det ventes av meg at jeg har dyd, altså vil jeg ha den. Det ventes av meg at jeg lever gudfryktig, altså vil jeg bare ha det.” Nåda. Du forsøker bare å plassere en fjær selv om den er in¬nenfor rekkevidde, men du kan ikke sette en fjær på den gale fuglen. Det vil bare ikke virke, og det viser bare, for en hykler den fuglen er.

§66. Kunne du forestille deg en gammel mushauk som for¬søker på å ha et par due fjær, si: “Se her! Se, jeg er en due” Skjønner? Mens alle vi vet at det er en mushauk? Det er det hele. Vi kan fortelle at det er en mushauk.

§ 67. Vel, det er måten det forsøkes å produsere Kristendom på. Man kan ikke gjøre det. Den første tingen du blir nødt til å gjøre er å bli født på ny. Du er nødt til å bli forandret, og når du er forandret, blir du til en ny skapning. Nuvel, nu får du det rett. Nu behøver du ikke å engste deg for fjærene. Det vil ordne seg av seg selv når du er født på ny. Ja du.

§ 68. Slik som jeg alltid har sagt det: “Tar du en gris og skrubbvasker ham, og tar på ham smoking og slipper han løs der ute, ville han ga rett til søle dammen og rulle seg, fordi, du ser det ikke ville gjøre noe godt. Han er et svin, det er hans natur, Å rulle seg er hans natur. Du blir nødt til å forandre hans natur, og alt det andre vil ordne seg av seg selv.

17-5. § 69. Merk deg nu at du er absolutt nødt til å bli født på ny, dvs. forandret. Der må nød-vendigvis være en foran¬dring. Så sier du: “Vel, Bror Branham, jeg kjenner en spesiell kvinne her borte. Ja, hun gjorde aldri noe galt. Hun er en god kvinne; eller, den eller den mannen er en god mann. Han gjør aldri noen noe, han gjør ingen fortred mot noen.” Det betyr ikke en døyt! Han kunne kanskje være en god nabo, men han er ikke en Kristen før han er født på ny.

§ 70. Jesus sa: “Uten at et menneske blir født på ny (Joh.3.) kan det ikke engang se Konge¬riket.”

Nu betyr “se” å forstå. Ser du på noe og sier: “Jeg ser det bare ikke,” mener du: “du forstår det ikke.”

17-7. § 71. Et menneske kan ikke forstå hvorfor folk roper i fryd. Et menneske kan ikke forstå hvorfor et menneskes språk skulle forandre seg, og at det skulle tale i tunger. Det naturlige mennesket kan ikke se hvordan Guds Her¬lighet skulle komme over et menneskes øyner, og han ville se visjoner, og fortelle et menneske om spesielle ting, og hva som burde gjøres. Å fortelle dem om ting som står i begrep med å skje, ting som skal inntreffe, slik Herren gjorde det for oss til og, med i går kveld.

§ 72. Den naturlige tanken forsøker å regne ut: “Vel, hva gjorde han? Eller hva slags lure¬ri er det han benytter seg av? Hva er det for et magisk knep han har?” Å se et menneske tale i tunger, og en eller annen tolke og sier til et spesielt lem av Legemet helt nøyaktig hva han har gjort, og hva han ikke skulle gjøre, se, han tenker det er et eller annet slags lureri som de har ordnet seg i mellom. Han kan ikke forstå det før enn det mennesket er født på ny. Så, når han er født på ny, da er han i tråd med fellesskapet fordi han er en ny skapning. Den der gamle, mistenkelige, tvilende karak¬teren han var, er død. Nu er han en ny skapning. Så du ser, han må ikke legge til noe til sitt nu fordi det blir automatisk lagt til.

§ 73. Merk deg. Du er absolutt nødt til å bli født på ny, og når du er født på ny, kan du ikke bli født på ny uten å ha Tro. Det er riktig. Så du ser på tegningen min her at jeg har selveste fun¬damentet. Tro er fundamentet for det hele for uten Tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud er absolutt nødt til å tro at Han Er, og at Han Er Den Som belønner dem som flittig søker Ham. Han er absolutt nødt til å være det. Og når du er skep¬tisk til Bibelen, når du er skeptisk til at Ordet er riktig, er det bare best at du må holde deg borte inntil du først tror Det.

§ 74. Hva er synd? Vantro! Der er bare to elementer som kontrollerer mennesket Det er enten tvil eller Tro! Det er enten det ene eller det andre. Du er i besittelse av en som dominerer ditt liv. Det beror bare på hvor meget tro du har, hvor høyt du kan stige. Men først er der nødt til å være Tro. La meg stanse ved det fundamentet en stund.

18-4. § 75. Nu er Tro Det Som du er absolutt nødt til å tro. Tro er hva? “Tro er Substansen av ting håpet på.” Du har allerede Det når du har Tro fordi det blir åpen¬bart ved Tro. “Tro er substansen av ting håpet på,” (Hebr. 11.) “be¬viset.” Hva slags bevis? Et hellig Bevis.

§ 76. Derfor, når du sier: “Bror Branham, jeg tror at Gud er en Helbreder,” vel, hvis du tror det, og så aksepterer Ham Som Helbreder og ikke lyver, men faktisk tror at: “… i Hans sår fra piskeslagene er du helbredet,” er der ikke noe som kan få deg bort fra det. Det er en avgjort ting. Nu kunne du kanskje ha håp. Da fortset¬ter du bare med å løpe til side både for dette og det der. Men har du fått Tro, vet du det, fordi Den er Beviset. Du har allerede fått det.

18-6. 77. Hvor mange hørte Oral Roberts i formiddag, da han forkynte i formiddag, Oral Ro-berts? Og, jeg hørte ham si et eller annet om at der var en tro til utfrielse, å be troens bønn til utfrielse. Han sa: “Gjør din kontakt ved å ta på radioen. Gjør din kontakt ved å berøre noe for å…” Mannen gjorde det slik at det kunne gi folket noe som de kunne legge hendene sine på, noe i denne retningen: “Jeg fikk det nu fordi han sa til meg at jeg skulle ta på radioen min. Jeg fikk det.” Skjønner?

Vel, utmerket. Men nu må ikke ekte Tro ta på noe av det stoffet der. Nu fordømmer jeg ikke Bror Oral, ikke i det hele tatt. Han gjør en stor gjerning, og er en gudfryktig mann, og uten tvil tenker jeg en hel del på Oral Roberts. Altfor gale at vi ikke har flere av dem. Men hva jeg for-søker å si er at Tro trenger ikke noe. Tro tror Guds Ord! For Tro kommer ved berøring, neida. “Tro kommer ved å høre, og ved å høre Guds Ord.” Det forankrer Den. Den er der. Og Tro, som jeg sa, har ingen avstand til Det. Troen er, rett nu. Troen er her.

19-1. § 78. Nu, slik som, om der er en eller annen… Det lille spedbarnet forleden dag. Den moren som Søster Kidd og de snakket om, som hadde det spedbarnet med tarmene utenfor, uten noen åpning i endetarmen til å få føden igjennom. Nuvel, denne damen som hører Søster Kidd og dem vitne, trodde at hvis hun kunne få forbindelse, og at jeg ville be for barnet, så se nu. Gud gir oss mennesker. Noen av oss har opplevelser med Gud så virkelige at Gud blir bare som: “Gå inn hit, og snakk med Bror Neville, eller, som en eller annen du er kjent med.” Og noen ganger ber vi de menneskene be for oss. Det er hva vi skal gjøre. Så hvis vi har tro for at den mannen, kvinnen, eller hvem det enn er som ber for oss, snakker med Gud, da blir vår tro engasjert, den griper fast tak, det er opp og avgjort.

19-2. § 79. Her gikk romeren ut for å møte Jesus, og han sa: “Jeg er ikke verdig til at Du skul-le komme under mitt tak,” (Jeg er ikke verdig, jeg regner ikke meg selv for å være det, men han sa:) “Min sønn er meget syk, og tal Du bare Ordet, og min sønn vil leve…” Hva var det? Avstand gjorde ingen forskjell fordi Gud er Allesteds Nærværende, Gud er Allmektig, og alle steder Gud er, der er Allmakten. Og Gud Som er Allesteds Nærværende gjør at Gud er alle steder, overalt. Dere, Gud er akkurat like stor i Tyskland som i Sveits og nede i Afrika rett nu, i dette minutt, som Han er rett her.

§ 80. Så nu sa han: “Jeg er ikke verdig til at Du skal komme under mitt tak. Bare tal Ordet.” Hva var det? Det var romerens tro. Han trodde det. Og Jesus sa: “Gå avsted, din sønn lever.”

§ 81. Og han drog ut på en 2 dagers reise, og neste dag, før han kom hjem, møtte han noen av sine tjenere, og de sa: “Din sønn lever.” Og romeren ble så glad inntil han sa: “Hva tid på døgnet begynte han å bli bedre? Når på døgnet var det?” Han svarte: “Omkring den 11. timen begynte han å bli bedre.” Og romeren visste at det var selveste timen at Jesus sa: “Din sønn lever,” og han hadde trodd. Amen!

20-2. § 82. Allmektig, Allesteds Nærværende, Allvitende, Uendelig, det er Gud. Så når de ringer og sier: “Be!” så gir det kontakt, og din Tro tar med Gud. Det er en ting som bringer bønnen og Gud sammen på scenen! Bønn! Troen skifter herifra og til hit. Den bringer det sammen. Tal Ordet!

83. Alt jeg ønsker Du skal gjøre er: “Tal Ordet, og alt blir i orden.” Han måtte ikke være der. Tal kun Ordet. Hvorfor? Gud er Allesteds Nærværende. Han er Allmektig. Han er akkurat like så Allmektig på den andre siden av jorden som Han er her oppe, eller, på den ene eller den andre siden. Han er Gud, og “den eneste tingen Du må gjøre er nettopp å tale Ordet,” sa han.

§ 84. Og nu gjør Troen alt det andre. Troen gjør det andre. Derfor er du absolutt nødt til å ha Tro Som fun¬dament. All Kristendom, alt du er, alt du noen gang vil bli, er basert på Tro inne i Ordet.

20-5. § 85. Det er grunnen til at jeg tror Ordet. Jeg kan ikke plassere min Tro på noe annet. Dersom jeg skulle plassere Den på menigheten, hvilken menighet skulle jeg plassere Den på? Den katolske, lutherske, metodistene, baptist¬ene, pinsevennene? Hvilken skulle jeg plassere Den på? Ikke vet jeg. De roter det sammen uten å ha skrupler for det og alt annet, vrir på ret-ningslinjer og alt mulig ellers, men når jeg plasserer min tro inne i Hans Ord, er den forankret. Ingen tolker Det. Her er Det Som er: “Så Sier Herren.” Da tror jeg Det. Der er et grunnlag.

20-6. § 86. Der er en grei, liten doktor her nede i byen, en kompis av meg, doktor Sam Adair. Vi var sammen som gutter. Alle dere kjenner Sam. Og han sa til meg: “Bill,” … etter at den visjonen kom, sa jeg til ham at “der hvor han skulle bygge sitt sted, hvordan det ville se ut.” Stikk innom ham, og spør ham en eller annen gang om ikke det er sant. Sa det til ham 2 eller 3 år før det skjedde, hvor det skulle være. Jeg sa: “Det vil nesten ta det bykvartalet der, og der er bare en ting mellom ham og det, og det er rehabiliteringsstedet.”

§ 87. Doktor Adair fikk alt det andre, og apoteket. Det ble alt. Doktor Adair oppfylte den vi-sjonen bare så helt nøyaktig hvor stedet var. Som han sa: “Der kan ikke legges hånd på det på 25 år. Det er ifølge retten.” Jeg sa: “Doktor. Herren gir det til deg på grunn av din ydmykhet.” Han svarte: “Jeg er ikke god.” Jeg sa: “Du er en skilpadde. Du har et skall på ytter¬siden, et skall som du ser på dine venner her ute med, men på innsiden er du en kjernekar. Kom ut av det skal¬let.” Jeg sa: “Gud gir det til deg.”

§ 88. Han svarte. Jeg har aldri tvilt på deg, Billy, men jeg vil måtte tvile på det der.” Jeg sa. “Gå videre til kontoret ditt. Så han gikk ut, og fortsatte videre. Neste morgen ringte han til meg og sa: “Jeg fryser meg til dødes.” Jeg svarte: “Hva er i veien?” Det var rundt omkring juli. “Hva er i veien Doc?”

§ 89. Han svarte: “Jeg har allerede kjøpt stedet, Billy. De hadde et møte i Boston i går kveld, og allerede i morges kjøpte jeg stedet.” Jeg sa: “Det var det jeg sa til deg.” Jeg var nedom der forleden dag og snakket med ham. Det var da geværet eksploderte opp i ansiktet på meg. Han sa: “Jeg antar jeg har fortalt det slik som det var til tusen mennesker som har kommet hit.” “Hva er det?” “Nuvel, når Gud sier noe, er det nødt til å skje.”

21-3. § 90. I går kveld kom det innom noen venner. De hadde hørt om den visjonen som for-talte om reinsdyret som hadde 42″ horn, og om gråbjørnen med sølvfarget hale¬tipp. Jeg vet ikke hvor mange mennesker som har kommet til huset, og som ønsket å få se det. Jeg sa: “Her er målebåndet. Bruk det på hornene. Dere hørte det ble fortalt før det skjedde.” Ja visst. Hvor-for? Når Gud sier noget, er det nødt til å skje! Det er grunnen; det er grunnfestet. Nuvel, her er Frelsesplanen. Og så, hvis Hans visjon skjer fullkomment nøyaktig på den måten det sies at den gjør, og denne menigheten vet det er riktig, hva da med Hans Ord? Det er mer sikkert enn

visjonene. Dersom vi¬sjonen ikke taler med Ordet, da er visjonen gal. Men det er Ordet først fordi Ordet er Gud. Derfor er Han Allesteds Nærværende. Han talte Det her, og fikk Det til å skje i Canada. Amen. Se, Han er Allesteds Nærværende. Nuvel.

22-1. § 91. For det aller første er du absolutt nødt til å bli født på ny, og så, når du er født på ny, har du Tro. Du tror Ordet. Du vil, opptil du blir født på ny, argumentere imot Det. Hvis du bare heller til det religiøse, og du har fått lite granne menneskelig kunnskap om at du skulle gjøre det som er rett, vil du aldri bli i stand til å bli enig med Guds Ord. Du vil aldri kunne gjøre det. Du er nødt til å bli født på ny, og det å være født på ny, produser¬er Tro. Godt.

OPPBYGGINGEN AV EN

FULLKOMMEN MENNESKESKIKKELSE

Matt. 5:48. Apgj. 7:44-47. 2Pet. 1:1-8. Ef. 4:11-15.

Hebr. 11:32-40. Jesaja 6:1-8.

Bror Branham brukte det engelsk ord ”virtue” som betyr: 1 (moral) dyd 2 fordel, fortrinn 3 iboende kraft, effekt, evne, yteevne.

§ 92. Så, etter at du får Tro..; denne, rett her, (de¬monstrer det på tavlen) Tro, Tro, da er du ak-kurat i posisjon til å vokse. Nu går en hel del mennesker opp til Alteret, ber, og sier: “Herre, tilgi meg,” og en stor opplevelse av helliggjørelse kommer over dem, og de får en stor stund; reiser seg ved Alteret, og roper i fryd. Går så tilbake igjen og sier: “Velsignet være Gud. Jeg har det.” Nei, du bare startet mot et sted hvor du kan vokse. Du har enda ikke gjort noe. Se, den eneste tingen du har tilbakelagt er bare leggingen av fundamentet.

§ 93. Nu skal du bygge et hus, og du støper fundamentet og sier: “Å du, jeg har det.” Se, du har fundamentet til a bygge huset ditt på. Nu blir du nødt til å bygge et hus. Nu er det der tingene kommer inn i formiddag, det som vi skal tale over nu. Nuvel, et hus. Dette Fundamen-tet kommer først. Hva er Kristendommens Fundament? Troen inne i Guds Ord. Det er ditt Fundament. Da begynner du å vokse; da begynner du. Du begynner å bygge opp på dette Fundamentet.

22-6. § 94. Når du begynner å bygge et hus, setter du opp stolpene og alt ellers. Bror Wood, og noen av disse tøm¬mermennene og entreprenørene her, kunne fortelle hvordan dere skal bygge huset deres, vet dere, men jeg skal fortelle deg hvordan du bygger ditt Åndelige Hus hvor Gud kan bo. Han ønsker å bo inne i deg, Han ønsker å gjøre deg lik Ham Selv. Han øns-ker at du skal reflektere Hans Vesen.

22-7. § 95. Du vet at i gamle dager, da de pleide å lage gull, før de hadde en smelteovn til å brenne det ut, pleide de å banke gullet ut, banke slagget ut, jern, kobber, og stoff ut, og bare fortsette med å slå, snudde det rundt og slo det. Indianerne gjør det nu, slår gull, og de banker det. Vet du hvordan de kunne avgjøre at alt jernet, all skitten og stoffet og urenhetene var kommet ut av det? Når han som slo kunne se sin egen refleksjon i det som i et speil. Det var rent og klart nok inntil det reflekterte den som banket.

§ 96. Det er måten Gud gjør det på. Han tar gullet, som Han har funnet i jorden, og Han slår det med Den Hellige Ånd, snur det rundt og rundt og rundt, og slår det inntil Han kan se Seg Selv reflektert. Og det er hva vi er ment å skulle gjøre, å reflektere Guds Sønn. Og nu skal vi gjøre Hans Gjerning. Han sa: “Den som tror på Meg,” (Joh. 14:7-12) “den som tror på Meg, de Gjerningene som jeg gjør, skal han også gjøre.”

§ 97. Du begynner å reflektere Kristi Gjerninger, men så mange av oss forsøker på å gjøre Kristi Gjerninger før Kristi refleksjon er inne i oss. Nu er det der vanskelig¬heten er. Vi er klar over at de tingene skjer. Dere vet om det, jeg vet det. Vi ser disse som har trått feil langs vei-en. Vi finner skraphaugene av forkynnere, av kristne, i haugevis langs veien. Det skjer fordi de ikke gikk inn i det på den rette måten.

23-3. § 98. Det er grunnen til at jeg er her i formiddag. Det er for å forsøke å lære denne lille menigheten, og meg selv, hvordan vi kan bli til Den Levende Guds Bosted. Hvor mange skul-le like å bli det, å bli Bostedet for Den Levende Gud?

§ 99. Nuvel. Her er hva vi gjør. Hva blir den første tingen? Få Tro, og bli født på ny. Det er å legge Fundamentet. Så, etter at vi lager Fundamentet, bygger vi som det neste opp på ditt Fundament. “Legg til din Tro,” sa Peter her, “legg til din…” Først har du Tro. Deretter legger du dyd til din Tro. Den kommer i neste kolonne. (Ifølge skissen på tavlen.) Støp først Funda-mentet, Tro. Legg deretter dyd til din Tro.

23-5. § 100. Nuvel. Rett der blir mange av oss slått ned. Ja du. Ja, legg dyd til din Tro. Det betyr bare ikke å leve et jomfruelig liv, skjønner du, som en kvinne eller en mann osv. Det har ikke noe med det å gjøre. Bibelen sa, og vi leste det over her i Lukas hvor det sa: “Kraft gikk ut fra Ham.” Er det riktig? Hvis vi skal være lik Ham, er vi absolutt nødt til deretter å ha Kraft. Vi er absolutt nødt til å ha Den for å være lik Ham.

23-6. § 101. Om der var en sang jeg noen gang elsket først av alle i Lovsangene, en av de al-ler, største, var det: “Å være lik Jesus.” Vel, dersom jeg skal være lik Jesus, er jeg nødt til å ha Kraft, og en passasje slik at Den kan bringes videre fra meg til menneskene fordi “Kraft gikk ut fra Ham til menneskene,” Kraft. Og før du kan la Den gå ut, er du nødt til først å ha Den. Hvis du ikke har Den, vil Den ikke komme ut. Der er ikke noe for Den til å komme ut ifra. Enn om en eller annen forsøkte å trekke Kraft ut av oss, og sjekken returneres med “utilstrek-kelige fonds”, ingenting å trekke på, sjekken avvist. Når noen ser på deg som en Kristen, og ser deg i morgen opptre som en synder, da er der ikke meget Kraft Som kan trekkes derifra. Se, det er riktig. Kraften er absolutt nødt til å være inne i oss, og inn¬til vi får Kraft, da, når vi får sann Kraft, kan vi leg¬ge Den til vår Tro. Det er Den Som ligger nærmest til grunnmuren.

24-3. § 103. Nu er du absolutt nødt til først å ha Tro. Troen alene vil ikke gjøre det. Du har fått… Peter sa: “Legg så Kraft til din Tro.” Du er absolutt nødt til å ha Kraft for å kunne legge Den til din Tro. Nu kunne kanskje det være grunnen til at du ikke har Den, fordi mange me-nigheter i dag lærer at du ikke må ha Den eller at tiden for Den er forbi: “Du må ikke ha Den. Den eneste tingen du må gjøre er bare å slutte deg til menigheten. Ja, de dager er forbi.” “Kraft.” Alle vi vet hva som menes med Kraft, og vi er absolutt nødt til å ha Den.

OPPBYGGINGEN AV EN

FULLKOMMEN MENNESKESKIKKELSE

Matt. 5:48. Apgj. 7:44-47. 2Pet. 1:1-8. Ef. 4:11-15.

Hebr. 11:32-40. Jesaja 6:1-8.

§ 104. Hvis det gikk Kraft ut av Ham for å helbrede i kvinnen som var syk, da forlanger Han den samme Kraften i Sin Menighet fordi Han var vårt eksempel. Og når Han hadde Kraft å gi til menneskene, forlanger Han av oss at vi skal ha Kraft å gi til menneskene. Og hva er “‘dyd?” “Dyd” er Styrke, Kraft. Noen av dem tror ikke engang på Guds Kraft. De sier: “Det er forgangent. Den eneste tingen du må gjøre er bare a sette navnet ditt i boken, bli bestenket el-ler skvettet van på, døpt, eller hva det enn er, og det er alt du må gjøre.” Men Peter sa her: “Legg til Kraft.”

24-5. § 105. Nu taler Peter om å bygge et Guds Hus, Guds Tempel, ordne det til et sted, og etter at du har fått Kraft, Som du er absolutt nødt til å ha..; etter at du har Tro er du, sammen med Den, absolutt nødt til å ha Kraft. Det er riktig. Ha Kraft mot hele verden.

§ 106. Jeg holdt en tale for omtrent 20 år siden, tror jeg det var, om den ærverdige herr Lilje, Lilje. Pastoren. Tok den fra en tekst i Ordet hvor Jesus sa: “Gi akt på liljene hvordan de ver-ken arbeider eller spinner; dog sier jeg til Eder: Salomo i all sin prakt er ikke kledd som en eneste en av disse.”

§ 107. Se på liljen. Den kommer langt nedenfra i skitten, og hvert minutt på dagen må den suge til seg fra jorden. Og hva gjør den med denne kraften som den suger? Den gir den ut. Den bevirker et vakkert skue for beundreren. Den åpner seg for honningen skyld for at biene kan komme for å få sin del. Klager ikke. Den bare fikk det, til å gi bort. Enn om en bi kom dit inn: “Utilstrekkelige fonds,” ingen honning. Den vesle bien ville klø seg i hodet og si: “Hva slags lilje er det der?”

25-1. § 108. Hvis en mann dukker opp, og som forsøker å finne Frelse, og går til den menig-heten som tror at miraklenes tid er forbi, slik Jack Coe engang sa det da han gikk inn i en res-taurant og fikk en stor, svær meny, og be¬gynte å lese nedover til biff stek og ting. Han sa: “Jeg tar en biff.”

§ 109. “Vel, det var for en dag siden, vi har det ikke.” Kunne likeså godt legge menyen vekk og gå ut. Det er riktig, for de har ikke noe å spise likevel. Så du kunne likeså godt gå til en restaurant hvor de har noe å spise.

§ 110. Og et Åndelig menneske som vokser trenger noe å ete på. Det er Guds Ord. Jeg tror hvert eneste Ord av Det.

På bordet har Gud satt mat,

hvor Føde gies til Guds Hellige.

Han inviterer Sitt utvalgte Folk.

Kom og et! Han mater med Sin Manna,

Han tilfredsstiller

Ethvert av våre behov.

Å hvor herlig det er,

å ete Aftens sammen med Jesus hele tiden.

Han har fått Det. Ja, min herre. Menigheten har Det. Den Levende Guds Menighet bygges opp på Kristi Kunnskap i dette fullkomne mennesket.

25-5. § 111. Vel, du er absolutt nødt til å ha Kraft. Jeg sa da: “For det første vet du at noen elsker å puste inn vellukten.” Han er ikke egenkjærlig, han har fått vellukt. Før han kan gi ut vellukt, er han nødt til å ha den. Før han kan gi ut honning, må han nødvendigvis ha den. Før han kan gi ut skjønnhet, må han nødvendigvis ha den. Før du kan gi ut Kraft, er du nødt til å ha Den. Legg så Kraft til din Tro. Amen! Forstår dere? Vi kan holde lenge på med det der, men tiden vår ville løpe fra oss. Ved å legge Kraft til din Tro.., nu, først er det Tro, så Kraft, og så det tredje som du legger til er Kunnskap. Nu menes det ikke med Kunnskap verdslig kunnskap fordi den er dårskap for Gud, men Kunnskap til å bedømme. Bedømme hva? Rett fra galt.

§ 112. Hvordan bedømmer du da det hvis du har fått Kristen Kunnskap sammen med din Kraft og Tro? Du bedømmer om Ordet er rett eller galt. Og hvis du kan legge vekk alle dine trosartikler, og all din vantro, alt du hevder at du har gjort, da har du Kunnskap til å tro at Gud ikke kan lyve. “La ethvert menneskes ord være løgn, bare Mine er Sanne.” Se, nu får du Kunnskap. Det er den aller høyeste Kunn¬skapen. Du må ikke ha 4 eksamener fra et eller annet fa¬kultet eller noe lignende for å få Den fordi alle disse Egenskapene gies deg av Gud for å bli plassert på ditt Trosfundament slik at du skulle kunne bli til den fulle og hele skikkelsen på et levende menneske i Gud. Ja, dere.

26-1. § 113. Legg til Kunnskap, Kunnskapen i Hans Ord, fordi du er absolutt nødt til å tro Det på denne måten, slik som at du i dag skulle tro, og akseptere, at miraklenes tid ikke er forbi. Kunnskap om at hva Gud sier er Gud i stand til å gjennomføre. Abraham trodde Det, og da han var 100 år gammel, vaklet, han ikke i vantro på Guds Løfte. Se hvor latterlig det Ordet så ut.

§ 114. Her er en mann som er 100 år gammel, og som ven¬ter på at et barn skal bli født i hans hjem av en kvinne som er 90 år gammel. Se, nesten 50 år over, ufruktbar, levde sammen med henne fra hun var en ung jente eller tenåring, og her er han. Hans livsstrøm var død, og Saras livmor var død, og alle håp var borte så langt som når det gjelder håp. Men imot håp trodde han likevel i håp fordi han hadde kunnskap om at en nu var Gud i stand til å holde alt som Han lovet.

26-4. § 115. Når du får det slik som det, legg da det til din Tro. Når du fikk sann Kraft, legg Den til din Tro. Når du kan gå her ute på gaten, og leve som en Kristen, opptre som en Kris-ten, være en Kristen, legg det til din Tro når du har Kunnskap. Du sier: “Vel, jeg vet ikke om dette Skriftstedet er akkurat så riktig. Nu har vi her Apgj, 2:38. Jeg vet ikke å få det rett med det og Matteus 28:19.” Vel. Legg ikke noe til fordi du ikke har fått det ennå. Hva skal du gjø-re? Grunnen er at du ikke har fått nok Kunnskap av Gud til å vite at Bibelen likevel ikke mot sier seg selv. La det ligge. Si ikke noe mer om det. La det ligge. Men når du kan se at Skriften ikke motsies seg selv, at du kan si det, at du kan se det ved Guds Åpenbaring, at hele Skriften er skrevet i Hemmeligheter, og bare Guds Kunnskap kan åpenbare Det, da, når du kan under¬streke ethvert Guds Ord med et “Amen”, legg da det til din Tro.

26-5. § 116. Å, du begynner å bli et riktig godt menneske nu, ser du. Du er på vei oppover. Med hva? Med Tro, så med Kraft, så Kunnskap. Ser du hvordan Det bygger dette mennesket? Du kan se at der ikke er noen måte du kan unnslippe det På. Dette er måten å vokse på i Kristi fulle Skikkelse. Ja du.

§ 117. Å bedømme riktig, å bedømme om det er rett eller galt å tro Guds Ord. Bedøm om det er rett eller galt at jeg skulle tjene en trosretning eller å tjene Gud. Bedøm om det er rett eller galt: “Skulle jeg bli født på ny eller skulle jeg slutte meg til en menighet?” Da begynner du. Bedøm riktig. Når forkynneren sier “Miraklenes tid er forbi,” så sa Bibelen “Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for bestandig.” Godt. Hva vil du tro? Når du sier: “Jeg vil ta Gud.” Nu sier du ikke det bare for å si: “Vel, jeg bare tar det fra ditt hjerte,” men noe inne i deg, din Tro, skjøv det frem dit. Der har du det. Din Tro sier: “Jeg vet Han er den samme. Jeg har be-vit¬net at Han er den samme.” Der er ikke noe som kan ta Det bort fra deg. Jeg vet at Han er en virkelighet. Legg så det til din Tro. Legg det ned på Fundamentet. Du kommer opp nu. Kom-mer videre, rett opp mot Kongeriket. Kom til dette punktet nu. Ja, riktig.

27-2. § 118. Den neste tingen forkynneren nu vil fortelle deg, og som mange mennesker sier “Disse tingene som du leste i Bibelen, de var for en annen tid. Nu skal jeg si deg hvorfor. Vi trenger ikke de tingene i dag, vi trenger det ikke. Du skjønner, vi skulle ikke, eller vi må ikke, praktisere de tingene som Guddommelig Helbredelse. Vi praktiserer ikke å tale i tunger i me-nigheten for å holde menig¬heten i rett skikk. Vi gjør ikke det.” Vi skal komme til det. Jeg har et Skriftsted nedskrevet her om det, om vi frem¬deles skal gjøre det.

27-4. § 119. Nuvel, men sier: “Jeg vet ikke; vi skulle ikke gjøre det i dag. Eneste tingen jeg tror vi skulle gjøre er at vi skulle lære å tale skikkelig foran forsamlingen. Vi skulle gå og la en psykiater teste sinnet vårt for å se om vi er skikket til å være i stand til å presentere oss selv, om vår IQ er høy nok til å gjøre det osv. på den måten der. Jeg tror vi sitter med den største menigheten, vi bygget vår organisa¬sjon.”

27-5. § 120. Vi bygger ikke en organisasjon. Jeg er ikke her i formiddag for å bygge en orga-nisasjon! Kristus sendte aldri meg for å bygge en organisasjon! Kristus sendte meg for å byg-ge individer til Jesu Kristi Skikkelse slik at de kunne bli Kraftstasjonen i Hans Ord … For å være en Bolig for den Hellige Ånd ved Hans Ord. Skjønner? Å bygge opp individet til den stillingen. Ikke å bygge en organisasjon til en større konfesjon, men å bygge enkeltmennesket til å bli til Guds sønner og døtre. Det er tanken.

28-1. § 121. Legg Kraft til din Tro; legg Kunnskap til din Kraft. Vel, nu kommer du til et sted. Når dere nu begynner å si: “Vel, vi må nødvendigvis ikke akseptere det i dag;” da må du gjøre det. Det er absolutt nødt til å bli nødvendig. Skriften kan ikke lyve, og der er ”ingen egen tyd-ning” sa Bibelen. Du bare tror det på den måten det står skrevet der. Se, du er absolutt nødt til å ha disse tingene, og den eneste måten du noen gang blir i stand til å få dem på er å eie Him-melfødt Kunnskap, og Himmelfødt Kunnskap vil stadfeste Ordet.

§ 122. Se, du er absolutt nødt til å Tro, ikke late som om du tror det. Ingen av disse er på lis-som tro. Du skjønner at, hvis du forsøker å si: “Jeg fikk Det,” vær ikke da en svart fugl som setter påfuglfjærer på seg selv fordi de vil falle rett av. De har ikke vokset na¬turlig der innen-ifra. De er bare stukket inn.

28-4. § 123. Jeg tenker på hva David sa i Salme 1. Han sa: “Han skal’ være lik et tre som er plantet ved rennende bekker…” Han vet forskjellen med det å være plantet og med det å være satt ut, stukket ut. Som det gamle eiketreet. Det har vært plantet; det “åt” seg nedover, og får et godt tak. En liten kvist som henger seg fast. Du vet ikke hva som kommer til å skje med det. Det har ingen røtter, har ikke noe fundament. Skjønner? Det er akkurat slik med noen mennesker som kommer fra et seminar, eller et eller annet, skjønner du. De har ikke det der… “Vel, den og den Dr. teolog ordinerte meg til tjeneste.” Gjør ingen forskjell hva det var. Kris-tus fødte deg inn i den ved din Tro. Du er gjenfødt, og født inn i den. Så etter at du er født inn i den, blir dette de tingene Han venter du skal legge til. Fortsett bare med å legge dem til. Nu fortsetter vi bare videre fremover.

28-5. § 124. Nu vil der være en annen ting angående denne Kunnskapen vi kunne tale om gudfryktig Kunnskap. Har Bibelen i denne tiden mistet sin mening. Se, en hel del mennesker forteller deg at Bibelen mener ikke nøyaktig det. Når Gud vokter over meg, og korrigerer meg i min synd, og, når jeg er en Guds sønn, så gjør Han det; Han gjør det med deg på den måten. Gjør du noe galt, korrigerer Han deg. Så når Gud er så nøye med deg at Han vokter over deg, og korrigerer deg, hvor meget mer gjør Han det ikke med Sitt Ord, Som er ditt Eksempel, Som er Ham Selv: “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud, … og ble til kjød og bodde iblant oss.”

28-6. § 125. Ordet er Åpenbaringen av Jesus Kristus. Bibelen sa så, Kristus, idet Han blir åpenbart i Sitt Ord. Og når Han har voktet over deg når du syndet mot disse Lovene, for¬dømmer Han deg for det. Så, hvor meget mer har Han ikke voktet over Sin Lov Som for-dømmer deg?

§ 126. Ved å fortsette bare videre og videre … ? … Kom ikke og fortell meg om det stoffet der. Jeg tror på ekte Hellige Ånd Kunnskap. Den Hellige Ånds Kunnskap vil alltid understreke Ordet med “amen.” Når du kommer til de Tingene i Bibelen Som synes å motsi Seg Selv, sit-ter du deg ned og gransker Det under bønn på den måten der, og som det aller første vet du at Den Hellige Ånd begynner å virke inn. Etter en stund ser du at Det griper inn i hverandre, og der fikk du det. Det er Kunnskap. Noen av dem sier: “Nuvel, Bibelen sa at Han er den samme i går, i dag, og for bestandig. Og menigheten sier: “På en ‘viss’ måte er

Han den samme.” Å nå, du brøt sannelig bresjen, rett der. Ja, min herre. Nei, min herre, Han er den samme. Ja, min herre, Jesus Kristus den samme i går, i dag, og for bestandig. Der er ingen forskjell på Ham i det hele tatt. Han lever i Sin Menighet idet Han gjør den samme ting-en.

§ 127. “Om en liten stund,” som jeg siterte for en liten stund siden: “… om en liten stund ser ikke verden Meg noe mer, dog I skal se Meg. For…” Han sa: “Jeg vil være med Eder, til og med inne i Eder til verdens ende.” Igjen sa Han: “De gjerningene jeg gjør, skal også I gjøre.” Igjen sa Han: “Jeg skal være vintreet, I skal være grenene.” Og grenen lever kun av vintreets Liv. Hva det nu enn er som er i vintreet så kommer det ut igjennom grenene. Ære være Gud! Så Kristus er den samme i går, i dag, og for bestandig. Det produser¬er den Herre Jesu Kristi Liv, amen!

29-4. § 128. Kunnskap, ikke den verdslige for den resonnerer. En hvilken som helst verdslig kunnskap resonnerer. Men, ser du, Tro har ingen resonnering. Gud åpenbarer for deg spesielle ting som kommer til å skje. Hver eneste vitenskapsmann i verden vil si det motsatte, at det ikke kunne skje; du tror det likevel. Ja, min herre, Den resonnerer ikke. Bibelen sa at vi kaster ned resonneringer. Du resonnerer ikke med Tro. Tro har ingen resonnering, Troen vet hvor Den står. Tro handler. Troen holder fast. Den kan ikke flytte Seg. Intet kan flytte Den.

OPPBYGGINGEN AV EN FULLKOMMEN MENNESKESKIKKELSE.

Matt. 5:48. Apgj. 7:44-47. 2Pet. 1:1-8. Ef. 4:11-15.

Hebr. 11:32-40. Jesaja 6:1-8.

Jeg bryr meg ikke om hva hvem som helst sier om dette eller noe annet. Den flytter Seg ikke det grann. Den står; rett der. Vent – vent – vent – vent. Den gjør ingen forskjell. Den står, rett der.

§ 129. Gud fortalte Noa at disse tingene skulle skje. Han trodde det. Gud fortalte Moses disse tingene skulle skje. Han trodde det. Gud fortalte disiplene visse ting skulle skje. “Gå dit opp i Pinsen og vent.” De holdt seg akkurat der.

30-1. § 130. Ja, min herre. Utmerket. Nu Kunnskap, ikke verdslig kunnskap, men Det Som er Him¬melsk Kunnskap; og Himmelsk Kunnskap er når Gud er Kil¬den til all kunnskap. Og Gud er Ordet, så hvis du har fått Himmelsk Kunnskap, Tror du Ordet, og du tenker deg til alt ved hjelp av Ordet.

§ 131. Denne skattesaken som menigheten har vært bort i, dvs., som jeg har vært opp i, så var det en mann engang som, i en liten avhøring, fortalte meg at de ikke kunne finne noe galt. Og så begynte de å … Jeg sa: “Godt, når der ikke er noe galt, hvorfor kan dere ikke la meg være i fred?” Han fortsatte med å fortelle meg om noen Skriftsteder. En stor, svær kar med en siga-rett mellom fingrene. Han sa: “Herr Branham, jeg er en bibelstuderende.” Jeg svarte: “Jeg er glad over å høre det.” Han sa: “Nu ønsker jeg å få vite hva denne overtroen er for noe. Du tar deg betalt for disse lommetørklene du sender ut; for den der lille overtroen med å be over lommetørklene, og sender dem ut; de salvede tøystykkene som..; du kaller dem tøystykker.” Han sa: “Derfor tar du deg betalt for dem.” Jeg svarte: “Nei, min herre, de koster ikke noe.” Og han sa: “Vel, i denne overtroen …” Jeg svarte: “Kaller du det en overtro, min herre? Du fortalte meg, rett før, at du var en bibelstu¬derende.” Han sa: “Jeg er.”

30-5. § 132. Jeg svarte: “Siter for meg Apgj. 19:11.” Kunnskap. Han fanget seg selv rett i en felle med det. Forsøkte å forandre emnet.

§ 133. Jeg sa: “Siter da for meg Johs. 5:14.” Han kunne ikke gjøre det.

Jeg sa: “Ta da Jakob 5:14.” Han kunne ikke gjøre det. Jeg sa: “Kjenner du Joh. 3:16?” Kunn-skap, skarpsindig, verden, men når … Han svarte: “Men Bror Branham du forsøker på å prøve denne saken ved hjelp av Bibelen. Vi prø¬ver den ved landets lover.” Jeg svarte: “Min herre, er ikke landets lover basert på Bibelen? Da blir det rettferdighet. Amen.”

30-6. § 134. Så sikkert, Kunnskap, ikke verdslig, åndelig Kunnskap fra Ordet, å vite hva Gud sa, og å gjøre hva Gud sa, det er rett. Så hvis du har fått Den, og kan Tro alle disse tingene at Han er den samme i alle disse tingene Ordet sier er sant, da poengterer du alt med et ”amen” at det er i orden., Legg det til din Tro. Det er helt i orden.

§ 135. Ja, hvis noen forsøker å fortelle deg at Bibelen har mistet Sin Kraft, at der ikke er noe slikt som Dåpen i Den Hellige Ånd, legg ikke det til. Det ville ikke virke, det vil falle av. Ak-kurat som når du legger leire på en klippestein. Den vil ikke bli der. Den smul¬drer vekk.

31-2. § 136. Så forteller folk deg at man ikke kan ha tiltro til Bibelen i dag. Du skal være for-siktig nu, gå ikke… Du har hørt det hele tiden, småsnakk om at du ikke kan ha tiltro til Bibe-len. Vel, dersom du har fått det i tankene dine, forsøk ikke på å legge det til fordi det ikke vil virke. Hele bygningen vil falle ned, rett der. Hun er nødt til å bli murt sammen med Den Hel-lige Ånd, jeg mener, sitte fast sammen med mørtelen som forsegler den, og den samme tingen som forsegler den. Du vet om måten en vulkanisert slange varer lenger enn bare en gammel påklistret lapp. Skulle litt varme få feste seg på en gammel lapp i et dekk, da, som det første blir du klar over at blir dekket lite granne varmt pga litt stor fart, vil den smelte vekk.

§ 137. Ja, min herre. Ikke sant? Det er det som er i veien med en hel del mennesker i dag. De forsøker å lime sin kunnskap, sin verdslige kunnskap, på med lite granne gammel, jordisk lim, og når prøvelse¬ne kommer: “Vel, jeg tok kanskje feil.” Da ser du at luften går ut. Du punkte-rer i løpet av noen få minutter. Alle dine gledesutbrudd, og din hopping opp og ned, gjorde deg ikke noe godt. Folket ser at du er tilbake i den samme søle dammen igjen. Det er riktig. Men når en står der med nok varme fra Den Hellige Ånd inntil Den gjør deg og bil-dekkslangen til ett, er det tingen. Du og bildekkslangen blir i ett med hverandre. Når du står der inntil du, og ethvert Løfte fra Gud, blir i ett med hverandre, legg da Det til din Tro. Hvis ikke, legg det ikke til i det hele tatt.

31-4. § 138. Dere sier: “Det går ikke an å stole på Ordet.” Forsøk ikke på å legge det til. Hvis du sier: “Løftet her om Dåpen i Den Hellige Ånd, var bare ment for de 12 apostlene,” noe som noen menigheter sier idig. Forsøk ikke på å legge det til. Det er der Fundamentet deres har smuldret fullstendig bort.

§ 139. Akkurat som det var med Ussias i går kveld da han så fundamentet til denne mannen, som han hadde stolt på, smuldre bort og bli slått med spedalskhet. Der kom ikke noe godt ut av det. Ser du?

Kun for de 12 apostlene, bare de 12 apostlene.

32-1. § 140. Jeg var nede hos Bror Wright sine en kveld. Jeg antar de er der baken til et eller annet sted, og det var en forkyn¬ner der nede. Jeg talte med fire, fem forkynnere til sammen. Denne forkynneren reiste seg og sa: “Nu ønsker jeg å si noe til dere kjære mennesker. Å, jeg tror dere er gode, fine mennesker.”

§ 141. Jeg fortalte til noen: “Det sitter en, rett der. Vær på vakt.” Så Junie Jackson der bak var akkurat ferdig med å tale, og han talte over Guds Nåde. Å, du og du hvor han var sinna over å måtte vente. Og han kom dit opp og han var irriterende, og han sier: “Hør her! Nu kan jeg for-telle dere at Bror Branham her, og det skal jeg hilse dere og si, er en antikrist.” Og På den ma-ten satte han i gang.

SKIKKELSEN TIL ET FULLKOMMENT MENNESKE.

Dette

er en kopi av diagrammet Broder Branham tegnet, og som han henviser til gjennom hele dette Budskapet.

Matt. 5:48. Apgj. 7:44-47. 2Pet. 1:1-8. Ef. 4:11-15.

Hebr. 11:32-40. Jesaja 6:1-8.

§ 142. Riktignok begynte noen av forkynnerne … Jeg sa: “Vent en stund nu. Ikke si noe, Brødre. Der er bare en av ham, og en flokk av oss. La bare ham være nu. Han hakket på meg.” Jeg ønsket det så hardt selv. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, skjønner du.

32-4. § 143. Han sa: “Bror Branham er en antikrist,” og han fortsatte med å si alt, du vet om… Han sa: “En Dåp i Den Hellige Ånd, der sa Bibelen at det bare var 12 som fikk Den Hellige Ånds Dåp. Etter som han taler om Guddom¬melig Helbredelse, var det bare de 12 apostlene som hadde den Guddommelige Helbredelse. Vi taler hvor Bibelen taler, og tier hvor Bibelen tier.”

§ 144. Jeg ventet inntil han hadde liret av seg i noe sånt som en halv time, og jeg sa: “Vent et øyeblikk. Jeg har skrevet ned så meget her. Gi meg en sjanse til å svare på noe.” Og da jeg reiste meg, sa jeg: “Den herren, han sa at han talte hvor Bibelen talte, at hans me¬nighet gjorde det, og tiet hvor Den tiet. Alle dere er vitner.” Ja. Jeg sa: “Nu sa han at der var bare 12 som fikk Den Hellige Ånd. Min Bibel sa at der var 120 i første omgang.” Amen! Kaster den slags Kunnskap ut, ser du. Der forsøkte han på å…

32-7. § 145. Jeg sa: “Da antar jeg at Paulus ikke fikk Den Hellige Ånd når han sa han fikk Den.” Jeg sa: “Da Filip drog ned og forkynte for Samaritanere, var de kun blitt døpt i Jesu Kristi Navn. Den Hellige Ånd var ikke kommet over dem, og de sendte bud og fikk Peter og Johannes til å komme nedover og legge hendene på dem, og Den Hellige Ånd kom over dem. Antageligvis var det bare de 12.” Jeg sa: “Apgj. 10:49 da Peter var oppe på hustaket, så han visjonen om å gå til Kornelius. Mens Peter talte disse Ord, falt Den Hellige Ånd på dem som hørte Ordet.”‘ Jeg sa: “Bibelen taler fremdeles; hvor er din menighet?”

Den er tilbake i “det å gi seg ut for å være noe.” Det er riktig, ser du.

§ 146. Jeg sa: “Når det gjelder Guddommelig Helbredelse, sa du at kun de 12 apostlene hadde Guddommelig Helbredelse. Bibelen sa at Stefanus drog ned til Samaria, og kastet ut onde ån-der og helbredet de syke, og det var stor glede i byen. Og han var ikke en av de 12. Han var ikke en apostel, han var en diakon.” Amen!

33-2. § 147. Jeg sa: “Og Paulus var ikke en av de 12 som var på den øvre sal, og han hadde helbredel¬sesgaven.” Jeg sa: “Bare se på Helbredelsesgavene, og Paulus, 30 år senere, var fremdeles hos korinterne idet han forordner Helbredelsesgaven på legemet.

§ 148. Nuvel. Den slags kunnskap, som du lærer fra en eller annen bok, er det best du kaster i boss-spannet. Kom til denne Kunnskapen, til den Ene hvori Gud sa: “Han er den samme i går, i dag, og for bestandig.” Ja! Amen! Ja, min herre, ja, min herre. Ikke til de 12, Den er til alle. Når du har det slaget av en Tro, når din Tro poengterer det, hver eneste bit av det med et ”amen,” da sier du: “I orden.” Legg det til den.

33-4. § 149. For det fjerde, vi må raske på fordi jeg er bare… Det kjennes så godt å stå her og forkynne om det. For det fjerde, legg til Avholdenhet. Å du, vi er kommet til Avholdenhet. Nu har du først Tro. Du må nødvendigvis ha Den til å begynne med. Så legger du Kraft til din Tro, hvis det er den rette sorten Kraft. Så legger du til Kunnskap dersom det er den rette Kunnskapen. Nu skal du legge til Av¬holdenhet.

§ 150. Med Avholdenhet menes ikke her: “Stopp å drikk alkohol.” Nei, nei, avholdenhet betyr ikke å bli kurert for alkohol. Ikke i denne saken. Dette er bibelavholden¬het, Hellig Ånd Av-holdenhet. Denne er bare en av kjødets lyster. Men vi snakker om Hellig Ånd Avholdenhet. Det betyr, hvordan du skal kunne kontrollere din tunge; ikke å være en skravlebøtte, men hvordan du kontrollerer ditt sinnelag. Ikke å fare opp hver gang noen snakker deg imot. Å du og du, Herre, en hel del av oss kommer til å falle av før vi får begynt. Gjør vi ikke? Så undrer vi oss over hvorfor ikke Gud er i Sin Menig¬het, og gjør mirakler og ting som Han pleide å gjøre.

33-6. § 151. Legg til disse tingene. Legg avholdenhet i sinnelag, (som er selvbeherskelse,) til det. Selvbeherskelse hvordan det skal svares i vennlighet når du tales til i vrede. Noen sier: “Den der flokken av hellige svermere som de der nede..,” brus da ikke opp ved at dere ruller opp skjorteermene. Nei, ikke det, men snakk i Gud Lik Kjærlighet, i Selvbe¬herskelse, med vennlighet. Er det måten du ønsker å være på.

§ 152. Blir du snakket til i sinne, svar ikke igjen på samme måte. La Ham være ditt eksempel. Når en sa: “Hvis Du er Guds Sønn, gjør disse steiner om til brød.” Han kunne ha gjort det, og vist at Han var Gud, men Han hadde Selvbeherskelse. Når de kalte Ham Beelsebub sa Han: “Jeg tilgir dere for det.” Riktig? Én rev en hånd full av skjegg ut av ansiktet Hans; en spyttet Ham i ansiktet og sa: “Kom ned fra korset.” Han sa: “Fader, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør.”

OPPBYGGINGEN AV EN FULLKOMMEN MENNESKESKIKKELSE.

Matt. 5:48. Apgj. 7:44-47. 2Pet. 1:1-8. Ef. 4:11-15.

Hebr. 11:32-40. Jesaja 6:1-8.

Notater til Gudsfrykt: G2150 eusebeia, kommer fra eusebês (G2152) som betyr; fromhet, gud-fryktighet 2 pietet, respekt, hengivenhet; spesielt med hensyn til Evangelium: – gudfryktighet, fromhet, gudelighet, hellighet.

34-2. § 153. Da Han hadde Gaven, visste Han alle ting, for inne i Ham var Guddommens Fyl-de legemlig. De hadde sett Ham gjøre mirakler ved å fortelle folk hva som var galt med dem, osv. på den måten. De bandt en sekkefelle rundt hodet Hans, over øynene Hans, slo Ham i hodet med en stokk og sa: “Profeter. Si oss hvem som slo Deg, og vi skal tro Deg.” Han hadde Selvbeherskelse. Hvis du nu har det på den må¬ten, legg det til din Tro. Hvis du fremdeles fa-rer opp og er frekk og lager vrøvl, går fra konseptene og kjører i vei, du, da har du ikke fått.., du kan ikke legge det til fordi det ikke vil legges til.

§ 154. Du ser, det vil ikke la seg vulkanisere.. Du kan ikke ta et stykke gummi, vet du, og vulkanisere det på et stykke av jern. Det går bare ikke an. Nei, det er nødt til å være fleksibelt akkurat slik som gummien er, ser du. Og når din Tro og din Selvbeherskelse blir make til Den Hellige Ånds Selvbeherskelse, Den Som Han hadde, da vil det la seg vulkanisere hos Ham. Du blir lagt til Den.

34-5. § 155. Når din Kraft er make til Hans Kraft, da vil Den legges til Den. Når din Kunn-skap er make til Hans Kunn¬skap “Jeg kom for å gjøre Din vilje, O Gud,” med Fader¬ens Ord, seiret Han over hver eneste djevel. Himmel og jord skal forgå, men Ordet skal ikke.

Se, når du har den slags Kunnskap, vil Den vulkaniseres med din Tro. Når du har den riktige sorten Selvbehersk¬else, make til Den Han hadde, vil Den la Seg vulkani¬sere. Hvis du ikke har annet enn bare en selvlaget, halvveis oppblåst tro eller selvbeherskelse. Å, jeg burde kritisere ham, men, men kanskje jeg gjør best i ikke å gjøre det fordi du kanskje kunne sette navnet mitt i avisen for det, da er ikke det den slags selvbeherskelse Han taler om. Forsøk ikke på å legge det til. Det vil ikke virke. Men når du virkelig, ut ifra dit hjertes godhet, kan tilgi ethvert menneske, holder du munn. Tillat at det går vekk, skjønner du. Da vil det 1a seg vulkanisere. Du kan legge det til din Tro. Å, ikke til å undres over at menigheten er kommet til kort. Er ikke det riktig? Ikke så underlig.

35.1. § 156. Når jeg sier: “Vend om, og bli døpt,” sa Bibelen “i Jesu Kristi Navn,” og når en strikt treenighetstilhenger ikke tror det, ville han si: “Den der gamle antikristen, han er en ”Jesu navn,” han er en ”Jesu alene.” Se deg for, gutt! Jeg kjenner ikke din selv beherskelse, rett nu.

35-2 § 157. Hvorfor kommer du ikke og sier: “La oss diskutere dette sammen, Bror Branham. Jeg skulle gjerne få dette forklart.” “Kom så ned, og lytt til Det, og da blir Det lagt rett for¬an deg, og så går du din vei.” Vi skal komme til det om et par minutters tid bare, i gudfryktighet.

35-3. § 158. Men når du løper vilt og ønsker å hoppe til på enhver konklusjon, å du, det er ikke tingen. Skjønner? Du har ikke fått bibelavholdenhet en nu. Når du er der, hvordan man skal gi svar tilbake, da, hvis du har fått alt dette, kan du legge det til din Tro.

35-4 § 159. Så, etter det, som det fjerde, ønsker du å legge tålmodighet til din Tro. Dersom du fikk Tro, bevirker Den tålmodighet, sa Bibelen. Så dette er Tålmodighet. (Viser det på teg-ningen på tavlen.) Nu er det den neste tingen som skal bygge denne skikkelsen. Du vet Gud har fått Seg et virkelig ekte materiale i bygningen Sin. Ser dere hvor vi er kommet til kort, Brødre? Ser dere hvor vi er? Se, vi har lovprisning, vi har gledesutbrudd og ting fordi vi har Tro, men når vi kommer ned til disse ting¬ene her, kan ikke Gud bygge oss inn i den Skikkel-sen. Han kan ikke få oss på et sted av det slaget. Har vi alle disse andre tingene, faller vi, og sklir ut med det. Han kan ikke få bygge Sin Menighet.

35-5 § 160. Tålmodighet, med hva? Hva slags tålmodighet? Første tingen er å ha tålmodighet sammen med Gud. Hvis du har fått virkelig ekte Tro, vil du ha virkelig ekte Tålmodighet for-di Tro bevirker Tålmodighet. Når Gud sier noe, Tror du Det. Det er det hele. Du har Tålmo-dighet. Vel, i går kveld ba jeg Ham om å helbrede meg, og jeg er bare likeså syk i formiddag. Å, du slette tid! Hva er det for en Tålmodighet?! Gud talte til Abraham, og 25 år senere var der ikke engang et tegn. Likevel trodde han Det. Han var Tålmodig sammen med Gud. Sett alltid Ham fremfor deg. La Ham bli den neste tversgående, tingen. Du kan ikke krysse Ham, så bare hold Ham foran deg. Han sa så, nu kommer det til å skje. Hold Ham foran deg. Det er riktig.

35-6 § 161. Noa hadde Tålmodighet. Noa hadde ekte, Gudelig Tålmodighet. Gud sa: “Jeg skal ødelegge denne verden med regn,” og Noa forkynte i 120 år. Stor tålmodighet, ikke engang dugg falt fra himmelen. Der var ikke noget. Like så støvete som det noen gang var i 120 år. Men han var Tålmodig.

Matt. 5:48. Apgj. 7:44-47. 2Pet. 1:1-8. Ef. 4:11-15.

Hebr. 11:32-40. Jesaja 6:1-8.

Dette er en kopi av diagrammet Broder Branham tegnet,

og som han henviser til gjennom hele dette Budskapet.

35-7 § 162. Deretter prøver Gud din tålmodighet. Det er riktig. Gud prøver dem. Etter at Han fortalte det til Noa, sa Han nu: “Noa, jeg vil at du skal sette i gang, og gå inn i Arken. Jeg skal få dyrene dit inn. Jeg vil du skal gå inn, og gå helt ovenpå, øverst, slik at du nu kan se ut gjen-nom den øverste gluggen. Nu vil jeg at du skal komme deg inn dit. Jeg vil at du skal fortelle disse menneskene: ”I morgen skal det skje som jeg har forkynt om i 120 år. Godt. Du går ned dit, og forteller dem det.”

36-1 § 163. Hva var det første tegnet? Noa kom seg inn i Arken. Det ble ikke noe regn. Noa gjorde seg klar. Fikk på seg regnfrakken og alt ellers, så han kunne se ut av og til. Gjorde seg klar. Men neste dag kunne han kanskje ha sagt til sin familie, og til sine svigerdøtrer, og til dem alle: “Å dere, i morgen kommer dere til å se noe dere aldri har sett før fordi over det hele skal det komme skyer, og de kommer til å være svarte. Torden og lyn skal finne sted. Guds veldige Sverd skal hvine gjennom skyene. Han skal fordømme denne flokken av syndere som har vendt oss ryggen i disse 120 årene. Vær bare årvåken og se.” Se, noen av de der Halvveis troende hang om¬kring, og kommer aldri inn, vet du. Vi har dem fremdel¬es, vet du.

36-3 § 164. Så de kom opp og sa: “Vel, gamlingen kun¬ne kanskje ha rett, så vi vil dra opp og vente et par dager, eller vente noen få morgentimer og se.”

36-4 § 165. Neste dag, i stedet for en svart sky, her kom solen opp akkurat slik som den alltid hadde gjort. Noa så ut og sa: “Hei, der er ikke noen skyer.” Den der karen kom opp og sa: “A-a-a-a-h, jeg visste du var en av dem. Jeg ser du henger omkring her oppe!” “Vel, unnskyld meg, min herre, ha, ha, kanskje jeg bare… Du skjønner jeg var bare så begeistret, ser du, ha, ha, ha.” Men Noa, han hadde tålmodighet. Han sa: “Siden det ikke kom i dag, vil det være her i morgen.” Det er riktig. Hvorfor? Gud sa så! “Når fortalte Han deg det, Noa?” “For 120 år siden. Jeg er kommet så langt som dette, så jeg venter nu bare her.” Se, etter en tid blir vi klar over at Gud kom så langt som dette idet Han venter på menigheten også, men den skal være der; vær ikke du bekymret for det. Han lovet det.

36-5 § 166. Ventet hele denne tiden på en Oppstandelse. Der skal være en. Vold deg ingen bekymring. Gud lovet det. Bare vent tålmodig. Du faller i søvn. Du kunne kanskje ta deg en liten lur før det skjer, men du skal våkne opp i den timen der. Han lovet det. Hva vi kaller en dødslur, vet dere; hva vi kaller død, bare en liten lur, eller sovende i Kristus. Der er ikke noen slik ting som å dø i Kristus. Liv og død eksisterer ikke sammen. Vi tar bare en lur. En lur som ikke våre venner kan kalle oss ut fra. Han er den eneste Ene Som kan det. “Han vil kalle, og jeg skal svare Ham,” sa Job. Job har vært i søvn i 4.000 år nu. Vold deg ingen bekymring, han skal våkne opp. Ikke engst deg, Han venter fremdeles.

37-1 § 167. Noa ventet. Fjerde dagen gikk. Ikke noe regn. Det var i orden; det skal skje. Jeg kan høre fru Noa komme rundt, og hun sa: “Pappa, er du sikker?”

37-2 § 168. “Snakk ikke slik.” Han hadde tålmodighet fordi han hadde Tro. Ja, min herre, han hadde Kraft, han hadde Kunnskap, at Gud hadde rett. Han hadde Selvbeherskelse. Han for ikke opp i sinne og sa: “Vel, jeg vet ikke hva det dreier seg om alt sammen. Jeg mistet all po-pulari¬teten min der ute. Nei, nei, folk bryr seg ikke om meg noe mer. Jeg vil gå dit ut, og be-gynne det hele på nytt igjen.” Nei, nei, han hadde Tålmodighet. Gud lovet det, Gud vil gjøre det. Gud vil gjøre det fordi Gud sa så.

37-3 § 169. Jeg kan se sønnen hans komme rundt og si: “Pappa, du vet..,” idet han stryker hånden sin over det lange, grå håret sitt, ser du, og han er hundrevis av år gammel, skjønner du, der han sitter, og sa: “Jeg vet du er en gammel patriark. Jeg elsker deg, Pappa, men kunne det ha vært mulig at du tok lite granne feil?” “Å neida. Nei.” “Hvorfor?” “Gud sa så.”

37-3 § 170.”Vel, pappa, dette er 6. dagen som vi har sittet her oppe. Sitter her oppe i denne store, gamle, tørre Arken idet vi sitter rett her. Den er helt tjærelagt på innsiden og utsiden, og vi har bygget på den i alle disse årene, og du stod der ute og forkynte inntil du ble gråhåret og skallet, og nu er du her oppe idet du forsøker å si den og den tingen, og folket ler og kaster råtne tomater og ting mot siden av den. Se der hva du gjør. Ja, du vet… “Vær tålmodig, sønn.” “Er du sikker?” “Det skal regne.” Hans svigerdatter sa: “‘Far, du vet jeg…” “Det skal regne.”

§ 171. “Men vi har ventet alle disse årene, vi har forberedt oss, og du sa til oss for en uke si-den at det skulle komme til å regne. Og vi er her inne, og alle dørene er luk¬ket, og her går vi omkring, her inne, og solen som bare brenner rett ned slik det var.” “Men det skal regne!” “Hvordan vet du det?” “Gud sa så.”

38-2 § 172. Når du nu får det på den måten, legg det til. Men dersom du ikke har det slik, for-søk ikke på å legge det til. Det vil ikke virke. Det vil ikke virke til helbredelse, det vil ikke virke til noe annet. Skjønner? Det er nødt til å smelte sammen med det samme materialet det blir vulkanisert med. Det blir riktig. Du blir nødt til å legge det til. Tålmodighet overfor Guds Løfte. Ja, min herre. Noa trodde Det, og han hadde tålmodighet sammen med Gud i 120 år.

38-3. § 173. Moses, han hadde tålmodighet sammen med Gud. Ja, min herre. “Moses, jeg har hørt Mitt Folks rop. Jeg har sett deres lidelser. Jeg kom¬mer ned for å sette dem i frihet. Jeg skal sende deg nedover.” Og i og med den lille kontrasten der mellom ham og Gud viste Gud ham Sin Herlighet. Han sa: “Nu drar jeg.” Da han fikk se Guds Herlighet en gang, forstår dere, hadde han Tro. Gud sa: “Hva har du i hånden din, Moses?” Han svarte: “En stokk.” Han sa: “Kast den ned.” Den ble til en slange. Han sa: “Å du og du!”

38-4 § 174. Gud sa: “Ta den opp, Moses. Når jeg er i stand til å la den bli til en slange, kan jeg snu den tilbake igjen.” Amen! Når Gud kan gi meg et naturlig liv, kan Han gi meg et Ån-delig Liv! Når Gud kan gi meg den første fødselen, kan Han gi meg den andre! Amen! Gud kan helbrede dette med Guddommelig Helbredelse. Han kan oppreise det igjen, Ham til ære, i de siste dager. “Jeg kan kaste ned denne stokken, den vil bli til en slange. Jeg kan få den tilba-ke til å bli en stokk.”

38-5 § 175. “Ta den opp etter halen!” Moses strakk seg ned, og tok den. Der ble den til en stokk igjen. Da begynte han å legge til Kunnskap. “Hva er i veien med hånden din, Moses?” “Ikke noe.” “Legg den inn på brystet ditt.” “Nuvel, hva med det?” Hvit av spedalskhet. Herre, se på hånden min!” “Legg den inn på brystet ditt igjen, Moses.” La den tilbake slik den var, og den viste seg å bli akkurat make… Da begynte han å legge det til, på sam¬me måte som dette. Ja, min herre.

39-2 § 176. Han kom dit ned, og den første kontrasten… ¬Han gikk avsted ned der, og han gikk ut der og sa: “Herren Gud sa: ”La mitt folk gå, Farao. Jeg vil du skal vite dette. Jeg er kommet som en representant for Gud. Du blir absolutt nødt til å adlyde meg.” Farao svarte: “Adlyde? Vet du hvem jeg er? Jeg er Farao. Adlyde deg, en slave?” Moses sa: “Du vil måtte adlyde meg eller gå fortapt. Du kan gjøre enten det ene eller det andre, som du ønsker.” Hvorfor? Han visste hva han snakket om. Han hadde et oppdrag. Han var der nede, og han snakket med Gud. Han hadde Tro. Han visste hvor han stod.

39-3. § 177. “Du vil at jeg skal adlyde deg? Se å komme deg ut heri¬fra!” “Jeg skal demonstre-re det.” “Vis meg et tegn.” Han kastet ned stokken. Den ble til en slange.

39-4. § 178. “Å nåda,” sa han, “det der er et billig tryllekunstnertrikk. Kom hit et øyeblikk, Jannes og Jambres, kom her et øyeblikk. Kast stokkene deres ned.” De kastet dem ned, og de ble til slanger. Han sa: “Nuvel. Du ditt elendige kre kommer hit ned til meg, en egypter, Egyptens Farao. Og du kommer hit ned med noen av dine usle tryllekunstnertriks,” (noen av dine lurerier, ser du, tankelesing. Dere vet hva jeg mener. Jeg håper dere leser. Mental telepati eller noe i den retningen.) “Kommer hit ned med noe av det der?” Han sa: “Godt, vi kan gjøre samme tingen som du gjør.”

39-5. § 179. Hva for en var Moses? Han sa ikke: “Å, herr Farao, jeg beklager, min herre. Jeg vil være din slave.” Nei du. Han stod stille! Amen! Stod akkurat, rett der! Gud sa, der var ing-en tvil i hjertet hans: “Vær rolig. Jeg skal vise deg noe.” Når du har gjort nøyaktig hva Han sa du skulle gjøre, syntes det som om det gikk galt. Stå stille. Vær tålmodig. Moses sa: “Du vet at da jeg ble lagt på det Fundamentet, ble der lagt Tålmodighet opp på, så jeg vil bare vente og se hva Gud vil gjøre.”

40-1. § 180. Der krøp de der velkjente slangene, som blåser seg opp, og hisser seg på hver-andre. Før du visste ordet av det gikk slangen til Moses: “Jafs, jafs, jafs,” og slukte dem alle. Han hadde tålmodighet. “De som venter på Herren skal fornye sin styrke. De skal stige opp, med vinger make til en Ørn.” Er det riktig? (De skal løpe, og ikke bli sliten, vandre og ikke svime av…” Bare vent på Herren. Ha tålmodighet.

40-2. § 181. Ja sikkert. Deretter skulle Israel taes ut. Den store kontrasten kom, og Moses ven-tet. Derpå kom han i ødemarken. Det er bare en 3-4 dagers reise. Det er bare en 65 km. fra der hvor han krysset over, rett over hvor de krysset over igjen, men Moses ventet 40 år i ødemar-ken. Tålmodighet. Det er riktig. Han ventet i 40 år. Å ja du.

40-3. § 182. Og vi skulle ha tålmodighet med hverandre også. En tid er vi så utålmodige med hverandre. Vi tenker vi må være lik Moses. Moses hadde tålmodighet med Folket. Hør her, det var det som var grunnen til at de ikke gikk over. Se, hvis du forsøker å gjøre noe, slik jeg har forsøkt å få dette Budskapet over til Tabernakelet for å se at hvert lem i Tabernakelet blir til dette, så er det hardt å gjøre. Jeg har forsøkt å ha tålmodighet, dette er i 33 år. Ha tålmodig-het. Kvinner klipper håret like¬vel. Men bare ha tålmodighet, ha tålmodighet, vent. Må nød-vendigvis det. Hvis du ikke har fått det, forsøk ikke på å bygge på denne her nede. (På skis-sen. Fundamentet) Ha tålmodighet.

40-4. § 183. Endatil den gangen da den opprørske flokken av mennesker hadde slik utålmo-dighet ble de årsaken til at de fikk Moses til å gjøre noe som var galt. Men ikke desto mindre, da det kom til å tone flagg, ble Gud syk av deres aksjon. Han sa: “Moses, skill deg av med dem. Jeg vil drepe hele flokken av dem, og begynne på nytt.” Han kastet seg i bresjen og sa: “Gud, ikke gjør det.” Hvorfor? Tålmodighet med Folket som var i opprør mot ham.

40-5. § 184. Jeg undrer meg på om vi kunne gjøre det? Hvis du ikke kan, forsøk ikke på å bygge på dette fordi den forandrer seg ikke. Det er måten det første vulkani¬seres på til dette, og det er måten hver eneste en av dem vulkaniseres på. Hvis du ikke vil, blir du ikke til skik-kelsen for den levende Guds Bosted. Dere har ikke fått Tålmodighet, Tålmodighet med hver-andre.

41-1. § 185. Nuvel. Hebreerbarna hadde tålmodighet. Helt sikkert hadde de det. Gud lovet dem, sa til dem: “Dere skal ikke knele ned for noe gudebilde.” Men, de hadde tålmodighet. De sa: “Vi vet at vår Gud formår, men vi kommer likevel ikke til å knele for ditt gudebilde.” Tålmodighet ved å vite dette at Gud vil oppreise ham i¬gjen i de siste dager. Dette livet betyr ikke så meget når alt kommer til alt. Gud vil oppreise det igjen i de siste dager, men når det kommer til det å bøye seg for et gudebilde, vil ikke vi gjøre det.

41-3. § 186. Nu vil vi gi hva Cesars er, men når det kommer til Cesar, ved å blande seg opp i det med Gud, er Gud først. Gud sa: “Bøy dere ikke for det gudebildet,” og jeg vil ikke gjøre det. Vår Gud er i stand til å utfri oss, og hvis ikke Han gjør det, vil jeg ikke bøye meg for det gudebildet. Han svarte: “Godt, der er smelteovnen.” “Vel,” sa han, “Jeg antar det vil regne voldsomt i natt slik at det slukner helt.” Men det gjorde det ikke. Fremdeles tålmodighet.

41-4. § 187. Neste morgen, da det ble brakt frem for retten, der satt Nebukadnesar. Han sa: “Godt, gutter, er dere rede til å huske meg som deres konge?” “Ja visst! Lev lenge, O konge.” “Fint. Knel ned for mitt gudebilde.” “Å neida.”

41-5. § 188. “Godt. Dere kommer til å bli brent opp. Dere er kloke mennesker, dere er dykti-ge. Dere har vært til stor hjelp for oss. Dere har vært til en velsignelse for vårt kon¬gerike. Kan dere ikke forstå at jeg ikke ønsker å gjøre dette? Men jeg har kommet med en proklamasjon her, og den er nødt til å bli etterfulgt. Jeg ønsker ikke at dere skal bli kastet dit inn. Å, menn! Hva er i veien med dere!?”

§ 189. “Jeg vet det der, låter helt i sin orden, men vår Gud er i stand til å utfri oss.” Men alli-kevel: “Ha tålmodighet.” Så begynte de å gå oppover rampen idet de så på hverandre: “Er det i orden?” “Det er i orden.” “Vi har Tålmodighet.” Gikk ett skritt, Gud var ikke der. To skritt, Han var ikke der. Tre skritt, fire skritt, fem skritt, fortsatte bare å gå …. Han var en nu ikke der; og han trådte rett utfor og ned i ildovnen. De hadde Tålmodighet, men Han var der. Se, akkurat nok varme traff dem til å brenne av reimene på hendene deres, og skoremmene på føt-tene. Og så, da de nådde bunnen i dypet, var Han der. De hadde Tålmodighet.

42-1. § 190. På samme måte med Daniel. Daniel hadde Tålmodighet. Helt sikkert. Han var ikke den som gav opp. Nei, min herre. Hva gjorde han? Åpnet vinduet og ba likevel. Det var det Gud forlangte. Han hadde Tålmodighet. Han ventet på Gud idet han visste at Gud var i stand til å holde Sitt Ord. De kastet ham i løvehulen, og de sa: “Vi vil la løvene ete deg opp.”

§ 191. Han svarte: “Det er i orden.” Han hadde Tålmodighet. Hvorfor?

“Vel, jeg har ventet på Gud hele denne tiden. Hvis jeg må vente noen få tusen år mer, skal jeg oppstå i de siste dager, så jeg har Tålmodighet.” Bare vent. Paulus hadde Tålmodighet. Selv-sagt hadde han det. Se hva Paulus måtte gjøre. Snakk om Tålmodighet. Hva med Pinsens mennesker? Så lenge som at de har fått befalingen: “Vent inntil, vent inntil dere blir utstyrt med Kraft.” Hvor lenge?

42-2. § 192. Det blir ikke noe spørsmål om hvor lenge det skal bli. De fikk bare svaret: “Vent inntil.” De drog dit opp og sa: “Flott gutter. Nu skal muligens Den Hellige Ånd kommer over oss om en 15 minutters tid, og vi kommer til å få vår tjeneste.” 15 minutter gikk. Ingen Hellig Ånd. En dag gikk. Ikke noget. To, tre, fire, fem, seks, syv. Noen av dem kunne kanskje ha sagt: “Hei, tror dere ikke at vi allerede har fått Den?” ”Nei, nei, nei, nei!! Det stemmer. “Det er best vi kommer oss ut, gutter.” Djevelen sa: “Dere vet at dere allerede har fått hva dere ønsket. Sett i gang, begynn tjenesten din.”

42-5. § 193. “Nei, nei, vi har ikke fått Den ennu fordi Han sa: ”Der skal komme en … (det som skulle finne sted i de siste dager).

Jes 28,11 ¶ For med stammende lepper og på et annet tungemål skal Han tale til dette folket.

Han sa: “Dette er Tingen. Du skal få Den når … Du vil vite når Den kommer.” “Vi skal vite når Den kommer. Vi skal vite det – lovet av Faderen.” De ventet i 9 dager, og så, på den 10. dagen, nu er dere der. De hadde Tålmodighet til å kunne vente.

42-7. § 194. Nuvel, dersom du har fått den slags Tålmodighet etter at Gud gir deg et Løfte, og du ser Det i Bibelen. Det er mitt, da vent. Da, hvis du har fått den slags Tålmodig¬het, legg Den til din Tro. Ser du hvor høyt er du kommet nu? Du er kommet langt opp her nu. Nuvel.

43-1. § 195. (Urviseren er kommet helt rundt også.) Godt. Legg Den til din Tro idet du alltid setter Ham før deg idet du husker på at det var Han Som lovet. Det var ikke meg som lovet noe, det var ikke pastoren, vår Bror Neville, som lovet noe, det var ikke noen prest eller pave, det var ikke noe menneske på jorden; det var Gud som gav Løfte, og Gud er i stand til å holde alt Han har lovet.

43-2. § 196. Godt, hvis du har fått den slags Tro, og vet at Gud lovet det.., f.eks.: “Bror Bran-ham, jeg er syk. Jeg trenger sårt til helbredelse,” aksepter den. Det er en Gave gitt til deg, ja, min herre¬ om du kan Tro. “Vel,” sier du, “jeg virkelig tror.” “Da glem det.” Det er det hele. Det er over alt sammen. Se, ha Tålmodighet hvis du har fått Tålmodighet.

43-3. § 197. Hvis ikke, faller du ned fra denne bygningen i småbiter. Det, den ene tingen, vil slå alt det andre over¬ende. Du er nødt til å ha det. Legg ikke det til fordi det vil knuse byg-ningen din hvis du ikke har fått Tålmodighet, hvis du ikke har fått Kraft til å legge til din Tro, Som du sier du har fått, og hvis du ikke har fått noen Tro, og forsøker å legge Kraft på den, vil den bryte ned din tro. Så sier du: “Nuvel, vent et øyeblikk. Kanskje alt dette er en feil likevel. Kanskje Gud ikke er Gud. Kanskje der ikke er noen Gud.” Se, nettopp den tingen vil du bryte i to.

43-4. § 198. Men hvis du har fått ekte Tro, legg da ekte Kraft til Den, deretter ekte Kunnskap, deretter ekte Selvbehers¬kelse, deretter ekte Tålmodighet. Du beveger deg rett vi¬dere, oppover i rekken. Godt. For det femte, legg til Gudfryktighet. Å du og du, Gudfryktighet, Som legges til. Hva menes med Gudfryktighet? Jeg så etter i fire eller fem ordbøker, og kunne til og med ikke finne hva meningen var med det. Endelig, jeg var nede hos Bror Jeffries, der fant vi en ordbok at med Gudfryktighet menes det å være ”lik Gud.”

§ 199. Å du godeste! Etter at du har fått: Tro, Kraft, Kunnskap, Selvbeherskelse, Tålmodig-het, bli deretter lik Gud. “Jeg kan ikke bli det, Bror Branham.” “Å jo da, du kan.” La meg bare få lese et par Skriftsteder for deg her om et øyeblikk. Matteus 5:48. Vi skal ta dette ene og se hva det låter som. Matteus 5:48, å se om du er ment å være lik Gud. Du vet Bibelen sier: “I er guder.” Jesus sa så. Hvorfor? Alle ting som er inne i Gud er inne i deg. Matteus 5:48:

“Vær I …” (Jesus Som taler i Saligprisingen) “Vær I derfor fullkommen… ” (Hva menes det med fullkommen der?), ”akkurat som Eders Fader i Himmelen er fullkommen.”

Nu er du kommet helt opp hit før du må gjøre det. Alle disse tingene må nødvendigvis bli lagt til først. Deretter kommer vi hit opp. Han har nu spurt dere om å være fullkommen, lik Gud, Guds sønner og døtre. Det er riktig. Hvor mange ting jeg kunne tale om når det gjelder det.

44-1. § 200. La oss slå opp i Efeserne 4 og der finne ut hva brevet til Efeserne sier om denne tingen også, om hvordan vi skulle gjøre det. Efeserne kapitel 4, og begynn på det 12. verset. Godt, la oss begynne her oppe på dit 11. verset:

11. Og Han gav noen til apostler, og noen til profeter…” (Husk på i går kveld. Forsøk ikke på å ta en annens oppgave.) “… og noen til evangelist¬er, og noen til pastorer og noen til lærere;

12. for Guds Fullkommengjørelse–, (Står det å lese slik? Fullkommengjørelse av hva? De Hellige. Hvem er de Hel¬lige? De som er helliggjort. Dem som begynte her nedenifra) Full-kom¬mengjørelse av de Hellige til Gjernin¬gen i tjenesten, (Jesu Kristi tjenes¬te) til oppbyggelse av Kristi Legeme (Til oppbyggelse, som bygger opp, oppbyggelse.)

13. til alle vi kommer inn i Troens Enhet og til Guds Sønns Kunnskap til et fullkomment men-neske.., (til forsikringen om det; å du godeste!) inntil vi når den fulle skikkelsen av Kristi Fyl-de.

44-2. § 201. Fullkommenhet forlanger å være lik Gud. Du må legge Den til din Tro, å være lik Gud. Se, du begynner her nede med Kraft. Deretter går du til Kunnskap. Deretter går du til Selvbeherskelse. Deretter går du til Tålmodighet. Nu er du i det å være lik Gud, Gudlikhet. Å du godeste. Tiden flyr av gårde, men du vet hva som menes med å være lik Gud. Dere synger sangen:

“Å være lik Jesus,

å være lik Jesus,

På jord lengter jeg etter

å være lik Ham;

Gjennom hele livets reise,

fra jord til Herlighet,

Ber jeg bare om

å bli lik Ham.”

§ 202. Det er Gudlikhet. Da Han ble slått på det ene kinnet, vendte Han det andre til. Når Han ble talt til på en røff måte, svarte Han ikke. Han svarte ikke med samme mynt. Ser du? Lik Gud. Ser alltid etter en ting: “Jeg gjør alltid det som behager Faderen.” Ja, du. Alltid. Det er å være lik Gud.

45-1. § 203. Se, etter at du virkelig kommer herifra og til hit, til hit, til hit, til hit, til hit, kom-mer du nu inn i en Guds sønns hele skikkelse, men du er nødt til å ha Denne, pluss alt det der, og du kan ikke engang begynne før du får Denne. Husk nu på den svarte fuglen med påfugl-fjær. Glem ikke ham, skjønner du? Forsøk ikke på å legge det til førenn du vitterlig er blitt født på ny fordi det ikke vil virke. Du kan ikke få det til å virke. Det vil komme til dette her, eller til denne her. Et eller annet sted vil det falle sammen. Men når du kommer ned hit til en ekte født på ny due, da legger du ikke til noe. Den legger til deg, bygger videre oppover.

45-3. § 204. Godt, vi kommer inn i det Fullkomne nu. Nuvel, så det sjette. La oss legge til. Her sa Bibelen “å legge til” Broderkjærlighet, Broderlig Medfølelse. Nu er det en god en, rett her, den sjette, syvende; godt, idet vi legger til Broderlig Medfølelse. Nuvel, når vi kommer til Broderlig Medfølelse, sett deg selv i hans sted i saken. Nu, sier du, “min Bror syndet mot meg,” sa Peter, “skal jeg tilgi ham?” Han sa: “Syv ganger om dagen?” Han svarte: “Sytti ganger syv.”

§ 205. Se, Broderlig Medfølelse. Nu ser du, hvis en Bror ikke er i hans vei, bli ikke utålmodig med ham. Nei, vær vennlig med ham. Gå uansett.

45-5. En eller annen sa for ikke så lenge siden: “Hvordan kan du tro disse tingene på den må-ten du gjør det, og likevel gå til ”Assemblies of God” og ”The Oneness” og til alle de andre menighetene? Vel, skjønner du? Broderlig Medfølelse håper på at en eller annen dag… Har tålmodighet med ham, Selvbeherskelse, holde ut med ham. Ha kunnskap til å forstå hva han tror, og huske på at det er i hans hjerte. Det er hva det er, Kraft i deg selv til å la det gå ut med Medfølelse og Mykhet til ham ved å Tro at en eller annen dag vil Gud bringe ham inn. Bro-derlig Medfølelse, den syvende tingen.

§ 206. Så, nu kommer du. Neste tingen: Legg til Kjærlighet Som er Guds Kjærlighet. Den er Toppstenen. I Menigheten en av disse dagene… Nu, vær så snill, la det bli kjent på lydbåndet at hvor enn mer, lærer jeg ikke dette som en doktrine det jeg skal si nu. Men jeg bare ønsker å vise deg det ved Guds hjelp hva det virke¬lig er, at den første Bibelen Gud noen gang skrev var Dyrekretsen på Himmelen. Den begynte med en Jomfru, den slutter med Løven Leo. Og når jeg kommer inn i det sjette og syvende Segl, vil du bli klar over, når som det andre Seglet ble åpnet, Dyrekretsens merke på det stedet var kreft, fisk i kryss. Det er krefttiden vi lever i nu. Åpenbart. Og, den neste tingen Seglet rev av – det åpenbarte Løven Leo, Kristi annet Komme. Som det første kommer Han til Jomfruen. Han kommer som det neste som Løven Leo. Jeg skal bringe dette gjennom disse. Nu vet jeg ikke om vi får tid i formiddag; skal gjøre mitt bes-te for å vise dere at disse trinnene er helt nøyaktig i Pyramiden Som er den andre Bibelen Gud skrev. Enok skrev dem, og la dem i en pyramide.

46-1. § 207. Og det tredje, Gud er alltid fullkommen i det tredje, da gjorde Han Seg Sitt Ord. Husk nu på at i Pyramiden… Jeg antar at mange av dere soldater og ting var i Egypt. Pyrami-den har ikke fått en toppstein på seg. Har aldri vært. Steinen ble til hode og alt ellers de hadde, men en nu…

§ 208. Om du har en dollarseddel i lommen, se på en dollarseddel og du vil bli klar over at på høyre siden har den en ørn med det amerikanske flagget. Og der står: “De Forende Staters Segl.” På den motsatte siden har den en pyramide med en stor, svær toppstein og et men-neskeøye. Det står på denne siden: “Det Store Segl.” Godt, hvis dette er en stor nasjon, hvor-for skulle ikke dette store Seglet være dens eget Segl for nasjonen? Gud får dem til å vitne uten hensyn til hvor de går.

46-3. § 209. Jeg snakket med en doktor en gang, og han gav meg inn når det gjaldt Guddom-melig Helbredelse. Vi stod på gaten. Han sa: “Herr Branham, du bare forvir¬rer folk. Der er ingen helbre¬delse; kun ved leger.”

46-4. § 210. Det hadde seg at jeg snudde meg og så på nummerskiltet på bilen. Han hadde slangen på trepålen. Jeg svarte: “Det er best du tar bort det merket der på bilen din fordi ditt eget merke vitner om at Gud er en Helbreder.” En ekte doktor tror det. Der er dem som er kvakksalvere. Slangen på trepålen… Moses løftet slangen på trepålen opp og sa: “Jeg er Her-ren din Gud Som helbreder alle dine sykdommer,” og de så på den slangen for å få Guddom-melig Helbredelse. Og likevel vitner de imot det selv om deres eget merke vitner imot dem!

46-5. § 211. Her sier vår nasjon tingene som de er, og gjør narr av disse tingene, og deres egne penger, valuta, vitner om at hele Universets Segl er Gud. Ser du øyet som står ovenfor, der oppe, det på den dollarseddelen? Det er det store Seglet. Det ble aldri satt på toppen av pyramiden. De kunne ikke forstå det. Hvorfor? Toppstenen, Hodet, Kristus, ble forkastet, men en eller annen dag skal Det komme.

47-1. § 212. Nu å bygge Kraften, å bygge dette Monumentet, denne Skikkelsen, se, den be-gynner, og Fundamentet er på Tro. Så, Kraft, Kunnskap, Selvbeherskelse, Tålmodighet, Gud-likhet, Broderlig Medfølelse. Hva bevirker nu det? Da venter, de på Toppstenen Som er Kjær-lighet, for Gud er Kjærlighet, og Han kontrollerer og Han er Styrken i hver eneste en av disse tingene. Ja, min herre. Rett her inne, rett her inne; se, jeg klarte å komme meg inn imellom alle disse virkeområdene her inne, og her blir disse småbølgene med. Hva er det? Den Hellige Ånd kommer ned igjennom Kristi Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er over alt dette idet Den sveiser dette sammen. Bygger et hva for noe? En Fullkommen Menighet Som avsluttes ved at Toppstenen kommer på. Hva er det som er blitt gjort igjen? Den manifesteres gjennom Syv Menighetstider og Syv Menigheters budbærere.

47-2. § 213. Den begynte her tilbake i… Hvor ble Menigheten først grunnlagt? Hvor ble Pin-sens Menighet først grunnlagt? Av den hellige Paulus i Efesus. Stjernen for den Efesiske Me-nighetstid … Efesus.

Den andre Menighetstiden var Smyrna … Kraft. Irenaeus, den sterke mannen som holdt Evangeliet fra Paulus oppe. Neste Menighetstid var Pergamos hvor Martin var den sterke mannen som holdt ut. Irenaeus, Martin. Deretter kom Columba i Tyatira. Husk, her, rett her, blir det trukket opp. Columba. Etter Columba, og den mørke middelalder kommer inn her, da kommer Sardis som betyr død … Luther. Halleluja! Hva så? Hva kommer som det neste? Etter Sardis, Luther, da kommer Filadelfia … Gudlikhet; Wesley … hellighet. “Bare lev ved Tro,” sa Luther. Helliggjørelsen som følge av Wesley. Deretter kommer Broderlig Medfølelse inn gjennom Laodikea, og vi Tror det store Budskapet fra Elias’ andre fremtreden i de siste dager vil gjennomtråle landet.

47-3. § 214. Her har vi det. Syv Menighetstider, syv trinn. Når Gud bygger Sin Menighet, blir det som en person inne i et individ inne i Ham Selv. Herligheten, Guds Kraft, kommer ned igjennom dette idet Den sveiser oss sammen. Derfor har Pinsefolket utelatt Luther, utelatt Wesleyaner¬ne og ting … vet ikke hva de snakker om. Du ser de levde i denne delen av Tem-pelet. Det er måten noen mennesker kan komme opp så høyt, og så falle fra. Men der er en ekte del av det som fortsetter med å lage den bygningen. “Kom igjen! Jeg vil gjenopprette,” sier Herren.

47-4. § 215. Husker dere “Brudetreet?” Husker dere forkynnelsen om “Brudetreet?” De åt det ned, men Han beskar det. Det fikk konfesjonsgrener. Han skar dem vekk. De oppreiste en an-nen menighet, konfesjonsgrener. Han skar dem vekk. Men hjertet i det Treet fortsatte å vokse. “I Aftentimen skal det bli Lys.” Det blir når Kristus, Den Hellige Ånd, kommer. Jesus kom-mer ned, og sitter Seg Som Menighetens Hode. Så vil Han gjenopplive denne Menigheten, Som er Hans eget Legeme. Der inne er Legemet, og måten Gud venter av oss som individer å vokse opp på, måten Han har brakt Sin Menighet inn for å vokse, i hver eneste menighetstid. Den blir til en stor Menighet.

48-1. Bygger et hva for noe? En Fullkommen Menighet Som avsluttes ved at Toppstenen kommer på. Hva er det som er blitt gjort igjen? Den manifesteres gjennom Syv Menighetsti-der og Syv Menigheters budbærere.

48-1. § 216. Se, det ble ikke forlangt av disse Brødrene det som ble forlangt av disse Brødre-ne. Det ble ikke forlangt hva denne var. Se, men Han oppdrar Sin Menighet på samme måte Som Han oppdrar Sitt Folk. Så Peter her sier først syv ting; Tro, Kraft, ser du, idet der kom-mer opp Kunnskap, Selvbeherskelse, Tålmodig¬het, Gudlikhet, Broderlig kjærlighet, og Bro-derlig Medfølelse, og deretter Guds Kjærlighet, Den Hellige Ånd, Kristus i Den Hellige Ånds Person, kommer inn i deg i Den Sanne Hellige Ånds Dåp, og du får alle disse Egenskapene forseglet inne i deg. Da lever Gud i et tabernakel kalt Bygningen, Det levende Tabernakel til Den Levende Guds Bosted.

48-2. § 217. Når et menneske eier den slags ting, da kommer Den Hellige Ånd over ham. Uansett, du kunne kanskje ha talt i tunger, du kunne kanskje ha etterlignet en hvilken som helst gave Gud har, du kunne kanskje gjøre det, men før disse Egenskapene går inn i deg, er du fremdeles utenfor det Ekte, Sanne, Trosfundamentet. Men når disse Egenskap¬ene vokser innover, og du la den til den, da blir du et Levende Monument. Du blir et levende gudebilde som beveger seg. Du vet at Hedningene kaster seg nesegruse ned foran et gudebilde en innbilt gud og på en innbilt måte tror de at en innbilt gud taler tilbake til dem. Det er hedenskap.

48-4. § 218. Det er Katolisisme. De bøyer kne fremfor alle slags helgener, og alt mulig annet. De har St. Cecilia, guds hus, og så mange for¬skjellige sådanne ting. De bøyer seg for det, og tror det faktisk på en innbilt måte. Det var da også noe av en billede på den Sanne, Levende, Gud. Men når vi, ikke på en innbilt måte men, kaster oss nese- gruse fremfor en levende Gud, en levende Kraft, en levende Kunnskap, en levende Tålmodighet, en levende Gudlikhet, en levende Makt Som kommer ved Den Levende Gud, gjøres et levende menneske til et levende gudebilde. Guds Skikkelse. Hva gjør han? De samme tingene som Jesus gjorde. Vandrer den samme veien Han vandret. Gjør de samme tingene Han gjorde fordi det ikke er en innbilt ting! Der er en realitet som bekrefter det.

48-6. § 219. Ser du hva jeg mener? Ser du hvorledes disse Egenskapene, disse Byggemateria-lene er inngravert hos budbæreren for Menigheten, sammen med Menighetstidene? Nu skal vi en av disse dagene ta hvert enkelt ord og tenke dem ut, og vise at det bekrefter dette. Det går sammen alt sammen. Ja visst. Ser du? Å du godeste! Hvor vidunderlig det er å se hva det be-virker.

49-3. § 220. Nu. Det er huset Gud bor i. Ikke i en bygning med en stor klokke på toppen av den, og et høyt spir, men: “et legeme har Du beredt Meg,” et legeme Gud kan bo i, Gud kan vandre i, Gud kan se i, Gud kan tale i, Gud kan virke i, Amen! Guds levende mellomledd; Gud Som går på to føtter inne i deg. Ære være Gud! “Den Rettferdiges fottrinn er forordnet av Gud.” Gud Som vandrer inne i deg, “for I er skrevne epistler, lest av alle mennesker.” Og hvis Livet Som er i Kristus er inne i deg, vil du føre det Livet Kristus førte.

49-4. § 221. Som jeg alltid har sagt: “Ta saften ut av et ferskentre, og dersom du kunne over-føre det ved hjelp av en transfusjon inn i et epletre, ville epletreet bære fersken. Ja visst. Selv-følgelig vil det, det. Uten hensyn til hvordan grenene så ut, har det en epletresaft i seg, ser du, eller hva tre det nu enn er. Tar du livet ut av et epletre, tar det ut alt sammen, og gir det en saftoverføring, tømmer saften fra ferskentreet over i epletreet, hva skjer? Det vil ikke lenger bære fersken. Nei du, det vil det ikke …; hvis ferskentreets liv kommer inn i epletreet, mener jeg, vil det ikke lenger bære epler. Det vil bære fersken fordi det fikk livet i seg.

59-5. § 222. Når man tar oss, er ikke det noe annet enn et vilt gresskar, et flokehode, og der er ikke noe med oss, for vi er alle døde i synd og overtredelser; vi er alle i den sorten av en til-stand, og da kan vi, selvet vårt, kaste seg nesegrus, overgi selvet, inntil Gud tar Sitt overfø-ringsrør, Jesu Kristi Navn, (fordi der er ikke noe annet navn under Himmelen som mennesket kan bli frelst ved) og overføre Kristi Liv inn i oss, da har vi denne sorten Tro, den Troen Som Kristus hadde. Og Kristi Tro var ikke nedlagt i Fariseerne og Saddukeerne, heller ikke i deres krukker, kjeler, vaskepanner, eller i vaskingen deres. DEN var basert på Guds Ord. Amen! Så meget inntil Kristus ble Ordet, Ordet ble til kjød. Og så, når vi kan bli så inngytt med Hans Kraft at vi dør til vår egen tankegang, og vår tro blir til en ekte Tro, halleluja!, da er Kristi Liv overført til oss, og vi blir til Guds levende skapninger, et bosted hvor Den Hellige Ånd kan sende Sine strålende Velsignelser ned, igjennom her, og vi er i Kristi Skikkelse.

50-1. § 223. Jesus sa: “Står det ikke skrevet at I fordømmer Meg Som sier jeg er Guds Sønn? Står det ikke skrevet at I er guder? Sier ikke Eders egen Lov det?” Lik Moses, lik Elias, lik de profetene som levde så nært til Gud at Gud bare overførte Seg Selv rett inn i dem, og de talte, ikke dem selv, men Gud. “Gjør Eder ingen tanke om hva I skal si fordi det er ikke I som taler, det er Faderen Som bor inne i Eder, Han sørger for talingen.” Hans ord er ikke hans egne fordi hans liv, han er død.

50-2. § 224. Når en dør, tar man blodet ut av et menneske; man balsamerer det. Vanskelighe-ten med det er at en hel del av dem ble aldri balsamert. Tar man blodet ut av et menneske, dør det. Den eneste tingen man da kan gjøre er å føre et annet blod tilbake til det, om det skal kunne leve igjen. Man tok blodet ut av det, og nu fører vi Jesu Kristi Blod inn! Og Det bring-er:

Jesu Kristi Tro,

Jesu Kristi Kraft,

Jesu Kristi Kunnskap,

Jesu Kristi Selvbeherskelse,

Jesu Kristi Tålmodighet,

Jesu Kristi Gudlikhet,

Jesu Kristi Broderlige Medfølelse,

og Guds Kjærlighet Som er Jesus Kristus!

Han er Hodet Som kontrollerer deg, og føttene dine er Fundamentet, Tro, amen! kontrollert av Hodet. Der har du det.

50-4. § 225. Der er Guds fullkomne menneske når det eier disse Egenskapene. Da represente-rer Gud Sin Menighet Som er. Brud, en Kvinne. Gud representerer Sin Menighet Som er Brud, og måten Han bringer hvert menneske til å bli Hans sønn, som går inn i den Bruden, så har Han også brakt Bruden gjennom disse menighetstidene inntil Han bringer denne Ene, komplette Menigheten inn i Denne. Mine føtter beveger seg. Hvorfor? Fordi hodet mitt sier det. Nu kan de ikke bevege seg slik som hånden min fordi det er mine føtter. Luther kunne ikke gjøre de tingene vi gjør, heller ikke Metodistene, fordi de var noe annet. Se, føttene be-veger seg fordi hodet sier det. Og hodet sier aldri: “Nu føtter, bli hender. Ører, bli øyner.” Men i hver menighetstid har Gud plassert disse tingene i Sin Menighet, og tatt det som møns-ter ved å vise at hvert individ har disse … eier disse karakteregenskapene. Og dette ”vesenet”, når det er gjort fullkomment, er det Guds Menighet Som går i Opprykkelsen. Og dette ”vese-net”, når det er gjord fullkomment, er det en Guds tjener i Guds Menighet Som går i Oppryk-kelsen. Ære være Gud! Ser du hva jeg mener? Der har du det. Det er hele tingen.

51-1. § 227. Her kom en mann, Paulus som legger Fundamentet. Irenæus begynte å helle Det-te opp på DET, og den neste helte Dette, og den neste helte Dette, den neste Det, og Det, og Det, og videre inntil det kommer til den siste menighetstiden. Men hva er det? Den samme Ånden. Den samme Ånden Som bor inne i meg sier: “Hender, strekk dere etter den Kaken.” Den samme Ånden sier: “Føtter, ta et steg.” Ser du hva jeg mener? Da blir hele ditt vesens skikkelse styrt og kontrollert av disse Tingene, men det kan ikke bli fullstendig kon¬trollert fø-renn du eier disse Karakteregenskapene helt og holdent.

51-3. § 228. Hørte du noen gang dette? La meg nu fortelle deg dette og vær realistisk. Legg deg dette på øret. En kjetting er så sterk som sitt svakeste ledd. Det er riktig. Den er ikke ster-kere enn sitt sva¬keste ledd. Uansett hvor sterke disse, dette bygget er oppbygget, har det et svakt ledd, er det der hun brekker. Og, det er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Hvis du nu eier; sier du har fått Dette, Dette, Dette, og du ikke har Dette, da er det der hun brekker. Hvis du har Dette, og ikke har Det der, vil hun brekke, rett der. Har du Dette, og ikke har Det der, vil den brekke. Dette, og ikke har Dette, vil den brekke. Dette, og ikke har fått Dette, vil den brekke. Ser du? Og du kan ikke ha Dette uten å ha Dette. Så når du over¬gir hele ditt vesen, da heller Den Hellige Ånd inn disse Egenskapene. Da er du et Levende Tabernakel.

§ 229. Da passer folk på og sier: “Der er et menneske full av Kraft, Kunnskap, og Tror Ordet. Selvbeherskelse, Tålmodighet, Gudlikhet, Broderlig Medfølelse, full av Den Hellige Ånds Kjærlighet når han går omkring. Hva er det? En Skikkelse Som vantroende kan se på og si: “Der er en Kristen. Der er en mann eller kvinne som vet hva de snakker om. Dere har aldri sett en vennligere, snillere, en mer gud lik person.” Du er forseglet. Et Segl vises på begge si-der. Om du går eller kommer, ser de Seglet likevel. Der har du det, ser du. Når en mann eller en kvinne eier dette, da kommer Toppstenen ned, og forsegler dem over i Guds Kongerike Som er Den Hellige Ånd.

§ 230. Deretter manifesterer Ordet, Som kommer herifra, Seg igjennom hver og en av disse levende tingene, og gjør dette komplette Vesenet til et Tabernakel for den Levende Gud, et vandrende, levende Eksempel på Kristendom.

§ 231. Hva Kristus var, er disse menneskene, fordi Hans Liv er inne, her. De er i Kristus, og deres liv er dødt og gjemt i Kristus ved Gud og forseglet der inne av Den Hellige Ånd, 1. Kor. 12. Det er riktig. Du regner deg selv død. Da er du født av Tro; deretter Kraft, og disse andre Tingene Som blir lagt til deg inntil du er Guds fullkomne, levende, Bilde.

52-2. § 232. Er ikke det vidunderlig? Og så har Gud gjennom det også brakt 7 menighetstider for å vise de 7 trinnene Som Han brakte idet Han bygger Sitt individ inn i Sitt Bilde. Han har bygget en fullsten¬dig Menighet i Sitt Bilde, og i Oppstandelsen vil dette fullstendige Legemet bli oppreist for å leve med Ham i all Evighet fordi Det er en Brud. Så Det tar inn hver me-nighetstid, enhver menighetstid som kommer.

52-3. § 233. Og husk der forlanges mer. Husk på hva Paulus sa over her i Hebreerne 11. La meg bare få lese noe, før vi slutter av ganske snart her, og det får en på en måte til å kjenne seg merkelig alltid når jeg leser dette. Jeg skal ta Hebr. 11, og jeg skal begynne på det 32. ver-set. § 234. Hebr. 11:32-40;

32. Og hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.

33. Ved tro beseiret de kongeriker, utøvde rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver,

34. slokket sterk ild, unnslapp sverdets egg, ble gjort sterke etter svakhet, ble tapre i kamp og drev de fremmedes hærer på flukt.

35. Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse. Andre ble torturert, uten å ta imot befriel-se, for at de kunne oppnå en bedre oppstandelse. 36. Andre igjen fikk prøvelser med spott og pisking, ja, og med lenker og fengsel.

37. De ble steinet, de ble saget i to, ble fristet,* ble slått i hjel med sverdet. De flakket om-kring i saueskinn og geiteskinn. De led nød, ble plaget og pint,

38. og denne verden var dem ikke verd. De flakket omkring i ørkener og i fjellene, i huler og i jordens grotter.

Se, du merket deg at det i Bibelen står i parentes. “De vandret omkring i ødemarkene og fjel-lene, og huler og jordgrot¬ter,”

39. Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved troen, så fikk de ikke se oppfyllelsen av løftet.

40. For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for vår skyld, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.

53-1. § 235. Fikk du tak i det? De menneskene som døde, inne her, er avhengig av oss, og venter på oss. Så denne Menigheten er nødt til å komme til fullkommenhet for å bringe Opp-standelsen. Og de er sjeler under Alteret idet de venter på at denne Menigheten skal komme til sin Fullkommengjørelse. Men når Kristus virkelig kommer og denne Menigheten, ser du, kommer i mindretallet til å bli mindre (den blir en hel del spissere enn det, men akkurat slik jeg tegnet det korset der, ser du,) kommer den opp til en nålespiss inntil Menigheten i mindretallet er nødt til å komme inn i en stilling helt til Den har samme slags tjeneste som Denne endte opp med. Fordi, når denne Toppstenen kommer tilbake, har Den fått en liten for-dypning, slik som her, hvor Den rett der inne skal sitte på en vanlig pyramide. Den er ikke bare et dekke som passer inn tvers over toppflaten; der er en liten flens. Og Den er nødt til å bli plassert der fordi den holder vannmengdene ute. Og når Den kommer, er denne Menighe-ten nødt til å bli slipt. Alle de andre steinene i Pyramiden ligger så fullkomment inntil du ikke kan få et barberblad imellom dem, for de veier mange tonn der de ligger. Hvordan de fikk dem opp, vet man ikke, men de ble bygget. Og her oppe, når Toppstenen virkelig kommer, vil Pyramiden Selv, Kristi Legeme, måtte bli slipt, ikke bare for en eller annen trosretning, lære, eller noe vi er kommet igjennom, men Den vil måtte bli så fullkomment lik Kristus at inntil Han kommer vil Han og den tjenesten klaffe helt sammen. Da skal Opprykkelsen og hjemrei-sen komme.

53-2. § 236. Se hvor vi lever nu; i Laodikea hvor Menigheten hadde den verste menighetsti-den de noen gang hadde. I Bibelen finner vi at det var den eneste menighetstiden Gud var på utsiden av menigheten idet Han banker på og forsøker på å komme tilbake til Sin egen Byg-ning. Trosretninger og konfesjoner har til og med satt Ham utenfor Hans egen Menighet. “Se, jeg står for døren og banker. Hvis noe menneske tørster, og vil åpne døren, vil jeg komme inn og spise aftensmåltidet sammen med ham.”

53-3. § 237. Her er Han i denne menighetstiden, og Han ble gradvis kastet ut inntil de her for-trengte Ham fullstendig. De ønsker ikke å ha noe med det å gjøre. Nu, i dag ser du hvor vi går. Når til og med avslutningen i Laodikea menighetstid er blitt så seremoniell, inntil endog den og Katolisismen, som rett her ikke akkurat kunne bli enige kommer sammen og forenes i en stor menighet, i en føderasjon av menighe¬ter, blir det, det samme som Katolisisme.

34-2. § 238. Der er bare en forskjell, om de kan få dere over denne … som er å ta Nattverd. Det er den eneste tingen i bispedømmet som stopper Katolisismen og Protestantismen i å fo-rene seg. Det er Nattverdsforordningen. Den Katolske Kirken sier: “Den er Legemet,” og den Protestantiske Kirken sier: “Den representerer Legemet.” Katolikkene lager en ”messe” ut av den. En ”messe” er at de tar Nattverd idet de håper på at de blir tilgitt. Protestantene tar den på grunn av tro idet de takker Gud i Nattverden for at de er tilgitt. Protestanten sier: “Vi er til-gitt.” Katolikken sier: “Vi håper vi er tilgitt.” Messe og Nattverd.

54-4. § 239. De kaller det en messe. Vi kaller det en Nattverd. En messe er å håpe på at det er slik. En Nattverd er å vite at det er slik, og takker Ham for det. Det er den eneste tingen de ikke kan komme sammen på. De vil gjøre det. Å, det ser så fint ut. De vil forene seg for å sty-re … den vil styre hele … Ja, Bibelen sier: “Og disse dyr gav sin makt til skjø¬gen.” Se, de fo-rente seg.

54-6. § 240. Helt nøyaktig hva Bibelen sa de ville gjøre. De gjør det nu. Det er rett i prosessen i denne selv-samme uken. Ikke at jeg har noe imot Katolikkene, ikke mer enn Protestantene. Dere Metodister og Baptister, og en hel del av dere Pinsevenner, når deres menigheter har gått rett inn i dette Kirkenes Fellesråd (Sammenslutning), når de får det der svære likhuset bygget der i New York for Kirkenes Fellesråd, blir det, det samme som De Forente Nasjoner og ting. De forsøker å slå all Protestantisme sammen.

54-7. § 241. Nu er Katolikkene informert om det, og har med seg pave Johannes den 23. eller 22., hva nu enn han er. Han forsøker på en liten, ydmyk måte å få all protestan¬tisk tro, og ka-tolsk tro, til å bli en tro, nøyaktig slik Bibelen sa de ville gjøre det. Der har du det. Og Protes-tantene faller for det, og sluker krok, og søkk. Hvorfor? Hvorfor? Fordi de ikke eier disse tingene: “Kunnskap,” at Ordet er riktig. “Tålmodighet,” de som venter på Herren… Ser du hva jeg mener?

55-1. § 242. Slik som den Metodistbiskopen sa her forleden dag da de forsøkte å få det igjen-nom, og enhver vet hva som inspirerte. Det å forsøke å få en særskilt bønn til å bli bedt i me-nigheten, rettere sagt på skolen, og ønsket å… Jeg tror det var en Presbyteriansk bønnebok, et eller annet slikt noe, og foreldrene gikk til søksmål mot skolen fordi de ikke ville akseptere at denne bønnen skulle bli bedt i skolen. Denne Metodistbiskopen var en klok, gammel mann. Han reiste seg og sa: “Det er galt. Det er forfatnings¬stridig.” Han grep selve tingen i det. Han sa: “Slik som i vår Metodistkirke…” han sa: “I vår Metodistkirke snakker mange av våre alltid om Hollywood skandalene, og 95 % av dem går og ser på det likevel.” Hva er i veien? De ute-lot dette. Helt nøyaktig, de utelot det.

55-2. § 243. Forleden dag snakket jeg, rett her i dette rommet, med en representant fra en av de største metodistkirkene som er i Falls City. En av de mest åndelige metodistmenig¬heter der er i Falls City viser metodismens menighetstid som er den som kommer nærmest opp til vår tid, Pinsevennenes tid. Og han sa: “I St. Louis, Missouri, tok de for omtrent 2 eller 3 måneder siden en analyse for å finne ut.., den mannen sitter kanskje her i formiddag. Vel, han er en en¬treprenør som bygger denne bygningen for oss. I Main Street Metodist er det han hører til hvor Bror Lum og de er pastor. Så da finner vi ut at i den var det 70 og noen prosent, tror jeg, av Metodistene i en analyse, i en undersøkelse, i St. Louis som viste at noen og 70 % av Me-todistene røkte og at 68 % av dem drakk alkoholholdige drikkevarer. En Metodist! Og den underlige tingen var at når analysen mellom menn og kvinner ble gitt, ble den for kvinner an-slått til noen og 70 % mot omtrent 50 % for menn. Flere kvinner enn menn røker og drikker. 70 %, ca 70 % flere kvinner enn menn.

55-3. § 244. Nuvel. Enn om vi tar for oss Bibelens Lære om å gå kledd i shorts, bobbe håret, og ting som det der? Selvfølgelig er det ugudelighet; kvinner som bekjenner Gudlikhet og Hellighet; kortlag og alt annet. Skravlebøt¬ter, sladrehanker, som ikke er i stand til å styre sin egen tunge, prater og sladrer og svinser omkring. Hva med mennene? Kortlag, golfspill, halv-påkledde, usømmelige, og det med de kvinnene som henger med der ute.

55-4. § 245. Det forundrer meg ikke! Se den skitne intrigen som ble gjort mot den forkynne-ren, fengselspresten, i morges. Ja, min herre. Jeg tror ikke han er skyldig i det. Hva bevirket det? Ettersom Bror.., jeg får det ikke til å tenke navnet hans. Å ja, Dan Gilbert, fengselsprest. Da den mannen løp inn og myrdet Dan her for noen måneder siden, og nu skal konen hans ha et barn. Jo visst er Dan død. De kan ikke foreta en blodoverføring til barnet nu. Hun sa at Dan voldtok henne, og at det er Dans barn. Jeg tror ikke mer på det enn at en kråke har due fjær. Nei, min herre. Jeg tror det er en løgn. Jeg tror Dan Gilbert var en Guds mann. Jeg tror det var en plan av djevelen.

56-1. § 246. Make til den tingen som forsøker å gjennomføre det der med bønnene. Den gam-le Metodistbiskopen var klok nok til å gripe det. Om det skulle ha gått igjennom … det der var bare inspirert av noe annet. Det er riktig.

56-2. § 247. Akkurat det samme som med raseskilleproblemet nede i Syd. Samme tingen. Jeg tror mennesket skulle være fri. Jeg tror denne nasjonen står for frihet. Jeg bebreider ikke herr Kennedy for å sende tropper nedover skjønt jeg er ikke en “New Dealer”, og jeg er ikke de-mokrat, jeg er ikke republikaner, jeg er en Kristen. Men jeg tror ikke på det. Jeg tror ikke at de fargede skal selge sin fødselsrett for sådant stoff som det heller. Det var det republikanske partiet; Abraham Lincolns blod utfridde de menneskene fordi han var en gudfryktig mann. Jeg mener at du i det minste må holde deg til partiet om du skulle gå og stemme i det hele tatt. Men jeg skal si deg en ting. Den gutten var ikke der nede bare på grunn av skoler. Den gutten er en borger. Han er en amerikaner. Denne er frihet for alle. Et menneskes hudfarge skulle ikke forandre hans forskjell. “Vi er alle, alle nasjoner, er blitt til av ett menneskes blod,” sa Gud. Vi er alle en.

56-3. § 248. Men den gutten, han var en soldat, han var en veteran. Han kjempet for det som var rett. Han hadde en rett til å gå på skole. Det er riktig. Men han hadde mange skoler han kunne ga til. Det er hva tingen gjelder. Om du ser hva som ligger bak det, er det den nåværen-de tids konfesjons stoff der borte som inspirerte det. Hvorfor? De svinger de fargede velgerne fra republikanerne til de¬mokratene, og de selger sin fødselsrett på grunn av det. Det er helt nøyaktig sannheten. Den Hellige Ånd er ikke der inne. “La Ham Som har Visdom, la Ham Som har Kunn¬skap…” Riktig.

56-4. § 249. Akkurat slik som denne menigheten, i denne tiden nu, selger seg selv. Kan dere ikke se hva som skal skje? Jeg bryr meg ikke om at dette kommer på lydbånd. Her kommer det! Hva er i veien? Min egen mor pleide å si: “Gi djevelen det som tilkommer ham.” Der var en mann som gjorde en ting som var fornuftig. Det var Castro der nede. Ja, min herre. Han drog dit ned hvor kapitalistene hadde alt sukkerrøret osv. Den er på gullstandard, samme som De Forende Stater. Hva gjorde han? Han kjøpte opp alle de obligasjonene der. Fikk tak i pengene på en hvilken som helst måte han kunne. Hva gjorde han så? Han etterliknet valutaen og forandret den. La dem rett tilbake. Det er den eneste tingen denne nasjonen kan gjøre.

57-1. 250. Hørte dere på “Life Line” forleden morgen? (et kjent radioprogram i USA den gangen). Ja, du skjønner, det er akkurat som å selge obligasjoner på gullstandard. Obligasjo-nene er allerede fullt innbetalt, og den nåværende regjering bruker pengene nu, ut ifra en hen-sikt, og hva er den? Den er basert på skattepenger som de vil få inn om 40 år fra nu av. Hun er gåen. Det der kommer over “Life Line” direkte fra Washington DC., ut over hele landet. Skat-tepenger de bruker, og forsøker å kjøpe utenlandsk. Ja, de forsøker bare på å gi det ut på en hvilken som helst måte. Kan dere ikke se at det er nøyaktig hva de skal gjøre? Se, hva er det? Nuvel, når denne nasjonen går fallitt, er det den eneste tingen den kan gjøre, som er å gå fal-litt. Den eneste tingen den kan gjøre er å gå bankerott. Den eneste fornuftige tingen å gjøre er: Forandre valutaen. Men de vil ikke gjøre det. Under denne administrasjonen som vi har nu eier den Romersk Katolske Kirken gullet i verden, og hva de vil gjøre er å selge ut. Disse rike menneskene på jorden, som Bibelen sa, hva vil de gjøre før de slipper taket, Brown & Willi-ams Tobakkfirma, de fleste av dem er katolikker under alle omstendigheter og alle disse andre tingene, hva vil de gjøre? De vil akseptere det, og de vil ta imot pengene fra Rom, og da har hun solgt selveste fødselsretten sin! Rom bakker henne opp. Ja, min herre.

57-2. § 251. Hun vil bakke det opp. Og de har tilstrekkelig med statskløkt nu idet de har nok rundt seg. Bringer det inn i hans kabinett. Se hva herr Kennedy ber om. Og da du så dette her forleden dag, blir der ikke noe bruk for å stemme noe mer. Hva nytte er der i å stemme?

Når de setter det i avisen, og beviser det for offentlig¬heten, og de nekter på å gjøre noe med det når de beviste at maskinene over hele landet var arrangert, at de valgte herr Kennedy på et falskt valgopplegg, sier ikke Bibelen at de ved bedrageri, en løgn, ville komme inn?

57-4. § 252. Nu er jeg ikke imot det demokratiske partiet, ikke mer enn det republikanske par-tiet, men jeg bare fastslår fakta fra Bibelen. Hva nytte er det i å stemme? De vet hvem som går dit inn.

57-5. § 253. Hvor mange av dere husker fjernsynssendingen hvor de hadde 2 kvinner som stod frem og sa: “Jeg vil stemme på!” En protestant, kvinne, sa: ”Jeg vil stemme på herr Ken-nedy.” De sa: “Hvorfor?”

Hun svarte: “Fordi jeg tror han er en smartere mann enn herr Nixon. Han vil bli en bedre pre-si¬dent.” Så sa de: “Dette er en katolikk, kvinne. Hvem skal du stemme på?” Hun svarte: “Jeg er katolikk, en romersk katolsk, er, lojal katolikk. Jeg kommer til å stemme på herr Nixon.” “Hvorfor?” Hun sa: “Fordi jeg tror herr Nixon vil gjøre det best som president fordi han er mer vant med ting¬ene. Han er mer kjent med Kommunismen.” Den kvinnen der fortalte en løgn.

58-2. § 254. Jeg har hva de kaller “Fakta om vår tro,” den mest høykirkelige boken som kan kjøpes. Og inne i den sies det: “Hvis der er en katolikk på stemmeseddelen som stiller til valg mot en protestant, dersom en katolikk stemmer for en protestant blir de lyst i bann fra felles-skapet med den Katolske Kirken.” Riktig! “Og hvis der er 2 katolikker som stiller til valg for det samme vervet, skal de plukke ut den katolikken som er mer lojal til ‘moderkir¬ken’ og stemme for den.”

Ser du hvordan det bedrar? Hva forsøker de å gjøre? Gir bort penger for å kjøpe, hva for noe? De forsøker å ødelegge det, og de gjør det, og hun er ruinert.

58-4. § 255. Hva er det? Det er på gullstandarden, og Den Katolske Kirken, presteveldet, eier verdens gull $ 168.000.000.000. Der har du det. Kaster henne (USA) rett tilbake på gullstan-darden, og dere folkens beholder deres hjem og ting, men dere tilhører Den Katolske Kirken. Nasjonen tilhører Den Katolske Kirken. Hele tingen blir erobret, rett inn på den måten der, som et resultat av deres valuta.

58-6. § 256. Taler ikke Bibelen om det? Er det, det billede Bibelen tegner for oss? Hva jeg forsøker å si, Bror: “I dag, sier de, vil det gjøre det til en fin Kirke. Den vil forene Protestan-tis¬men.” Den ser fin ut for det naturlige øyet, men denne verdens kunnskap er dårskap for Gud, og det behaget Gud gjennom forkynnelsens dårskap å frelse de som var fortapt ved Guddommelig Tjeneste, Som Han ordinerte i Sin Menighet for å bygge Menigheten på disse Åndelige Kvaliteter, og ikke på noe som har med verden å gjøre.

58-7. § 257. Peter sa: “Og fordi dere har flyktet fra for¬dervelsen i verden som er lysten etter penger, og lysten på store tider, nytelse, spising, drikking, og lysten som vi har, så har dere sluppet unna den; og nu blir dere bygget opp, inn til Livets opp¬hold.”

§ 258. “Jeg adresserer det til Menigheten,” sa han. Der har du det. Leste du det? Fikk du tak i det? Hørte du det da vi leste det her bak?

I 2. Peter; bare lytt til hva han sier her. Hvor vidunder¬lig det er skrevet her, hvorledes han ad-resserer det. Godt, hør på ham nu mens han taler. Fint. 2 Pet 1,1-4

1. Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi, i vår Gud og vår Frelser Jesu Kristi rettferdighet:

2. Nåde være med dere og fred i rikt mål i erkjennelsen av Gud og Jesus, vår Herre,

3. ettersom Hans guddommelige kraft har skjenket oss alt som tjener

(Hvem skal arve jorden, og alle ting? Tilhører så sikkert.., ja, fint.)

til liv og gudsfrykt, ved erkjennelsen av Ham som kalte oss ved herlighet og guddomskraft.

4. Ved dette er vi blitt skjenket de største og mest dyrebare løfter, for at dere gjennom dem skulle få del i guddommelig natur etter å ha flyktet unna fordervelsen (hør på dette.), som til-hører lysten i denne verden.

59-1. § 259. Begjær etter penger, begjær etter store ting, begjær etter popularitet. Disse tinge-ne er død for en Troende! Vi bryr oss ikke. Et telt eller en hytte, hvorfor skulle jeg bry meg? Lev eller dø, synk eller drukne. Dette, Guds Kongerike, er tingen jeg er interessert i. Om jeg bevarer mitt hjem, om jeg forsørger min familie, om jeg fortsetter med hva det enn er, la meg ikke komme bort fra Kristus, Vårt Håps Herlighet.

59-2. § 260. Bygg meg opp, O Herre, inn i dette. La Kristus bli hodet mitt! Tillat at Det arbei-der Seg frem gjennom meg på mitt Fundament, min Tro Som er inne i Ham. La Kraft, Kunn-skap, Selvbeherskelse, tålmodighet, Gudlikhet og Broderlig Medfølelse, virke inne i meg, O Herre, er min bønn. Jeg bry meg ikke om, lev eller dø, synk eller drukne, konfesjon eller ing-en konfesjon, venn eller ingen venn, la Det være virksomt i meg. La Kristi Kraft, Hans Kunn-skap strømme ut slik at jeg kunne bli i stand til å lære dem for Gud har satt i Menigheten: apostler, profeter, lærere, pastorer, og evangelister, alle for fullkommengjørelsen, og bringe alle disse Egen¬skapene inn i det, til den Fullkommenheten, til Guds Sønns Komme.

59-3. § 261. Hver eneste en av disse steinene er material ut av den Ene. Denne er materialet av Denne. Hver eneste en av disse Egenskapene hører til inne i Ham, og de helles ut fra Ham ned igjennom dem. Amen! Klokken er 12. Hvor går det alt? Amen! Elsker dere Ham? Tror dere det? Mine små, hør etter!

§ 262. I morges sa Søster Kidd: “Bror Bill, jeg vet ikke om jeg skulle komme til å se deg igjen.” Det var som om det skulle ha drept meg. Hun tenker hun er blitt gammel. Hun er. Jeg ber Gud om å spare henne og Bror Kidd over en nu en lang tid. La meg si deg, vi vet ikke hvor lenge vi kommer til å ha hverandre. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å være sam-men med dere. Gud kunne kalle meg bort fra verden. Han kan kalle meg til en annen misjons-tjeneste, Han kan kalle deg til et eller annet sted. Vi vet ikke, men la oss nå det. La bare ikke dette gå oss forbi. La oss ta Det der. Det er i Bibelen. Her står Det Som Eksempelet på alt an-net, og om jeg bare hadde tid til å gjøre det. Man kan ikke gjøre det på en dag; du vet det. Jeg kunne bare binde hele tingen sammen. Se da, vi kom igjennom med det Budskapet. Dere så hva Den Hellige Ånd gjorde der på veggen. Gjorde dere ikke? Hvor mange var her da Herrens Engel kom rett ned og tegnet opp den samme tingen?

60-2. § 263. Se, Det er Sannheten. La ikke det unngå deg. Hold fast på det, barn. Hold fast på det. Husk, bygg opp din Tro, Kraft, Kunnskap, Tålmodighet. Nu har jeg her et, stykke papir, hvis jeg ikke har sluppet det ned et eller annet sted mens jeg forkynte. Rett her er det. Takk, Broder, mange takk. Om du skulle ønske å se på det, og se om der er noe her du kunne være i stand til å..; kanskje den er en litt bedre tegning enn den som er her slik at du kan være i stand til å kopiere noe av dette. Jeg skal bare sette den fast med tegnestifter her oppe, og du kan sik-kert se på den og skrive den av.

60-4. § 264. Nu ønsker jeg at du tar den, studerer den, sammen¬” ligner den, og handler så på det. Ikke bare studer den, sammenligne den, men handler på det når du gjør det. Ta det til deg i oppriktighet. Ikke si: “Vel, jeg gledet meg over å høre det.” Det gjorde jeg også. Men å høre på det, og så ta imot; det er annerledes. Se, det er annerledes. Der er 7 Karakteregenskaper Som utgjør Guds Skikkelse. Der er 7 menighetstider som Gud har brakt disse Egenskap¬ene til Menigheten i, og Han har hatt 7 budbærere til å gjøre det med. Der er syv, syv, syv. Syv er Guds nummer på Fullførelse, og 3 er Guds nummer på det Fullkomne. Så der er 3, og 7 3-ere. Så matematisk, Åndelig, ved Ordet, med Den Hellige Ånds vitne, alt av Det, har full-ført tingen sammen.

61-1. § 265. La oss studere det. La oss legge disse tingene til vår Tro, da slik at vi kunne komme inn i hele Kristi Skikkelse idet vi blir forent med Gud lik Kjærlighet, respekt for Gud, ærbødighet i vare hjerter for hverandre, dyp respekt for hverandre, Broderlig og Søsterlig Medfølelse, aldri vulgær. Intet annet unntatt å leve i Den Hellige Ånds Renhet. Lev sammen, vær en Kristen. Vandre med Tro, la Guds Kraft flyte igjennom deg. La Guds Kunnskap kom-me til når det kommer til rett eller galt. Når djevelen presenterer noe som ikke er nøyaktig Skriften, gå vekk fra det. Det er helt riktig.

61-2. § 266. Jeg kan forestille meg at apostlene handlet aldri slik som oss. De drog omkring, muligens en mann av få ord inntil de kom på talerstolen. De gikk inn, de gjorde hva de skulle gjøre, og gikk ut. Ja, min herre, de hadde Makt, de hadde Kraft, de hadde ingen argumenter med mennesker. De visste hvor de stod. Det var det hele. De visste hvem de trodde på. De fortsatte å vandre i Ånden ved bare å gjøre… Akkurat som jeg sa forleden kveld: “Ett lite nikk. Det var alt Gud hadde å gjøre. Da var der ikke noe som kunne stoppe dem.” De stilte ikke spørsmål, studerte, hm ja, og bekymret seg slik som oss, om de skulle gjøre dette eller noe an¬net. De drog avsted, og gjorde det uansett. Bare et lite nikk fra Gud. Det gjorde utslaget. Det er tingen. Hvorfor? Hvordan kunne de vite at det var et nikk fra Gud? De hadde alle disse Egenskapene her inne, alle disse Ka¬rakteregenskapene, og når det første, lille nikket fra Gud samstemte med hver bit av dette og med Hans Ord, visste de det var Guds Ord, og avsted drog de. De behøvde ikke å bekymre seg over noe annet. Når Gud talte, gikk de.

61-3. § 267. Gud taler til oss. Vi sier: “Vel, vi skal sette i gang. Vi vil se om vi kan leve dette Livet.” Før en vet av det er der noen som får deg ut av likevekt. Vel, så sikkert at det er av djevelen.

61-4. § 268. Du skulle sett ham slik han forsøkte å holde meg borte fra dette møtet i formid-dag. Du skulle ha hatt det en gang. O, barmhjertighet. Jeg må kjempe hver gang jeg nevner et møte. Og skal jeg be for syke, og en eller annen som er i ferd med å dø og ikke frelst, da vil der komme 30 oppringninger i løpet av 10 minutter, om de kan komme inn så fort da, for å holde meg borte fra det. “Å Bror Branham, du er nødt til å gjøre dette.” Men der står en sjel på spill. Forleden natt ble jeg bedt om å komme til et sted. En ung mann. Jeg snakket med ham her nede på… Hva er det dere kaller det, supermarkedet for noen år siden. Han var blitt en al-koholiker. Jeg kjente gutten. En god, fin gutt, men han var en synder. Og så ringte hans mor. Jeg tror hun ringte til Doc et par ganger, og ringte til Billy, og til slutt fikk jeg beskjeden. Og da jeg fikk beskjeden, ærlig talt, aldri har jeg hatt så meget kamp i mitt liv med å komme til den gutten. Og da jeg kom dit, var den stakkers gutt ikke i stand til å kjenne meg. Han lå der bevisstløs, og bare drev på. Hans far forsøkte å klappe ham, og sier: “Skatten min,” og man-nen er noe slikt som 51 år gammel, og sier: “Dette, skatten min,” og “ligg stille.” Han forsøkte å komme seg opp. De små, magre armene hans var omtrent så tynne. Gutten hadde så meget kreft inntil han ikke var annet enn massiv kreft. Alle organene i legemet hans hadde kreft. Til og med blodstrømmen hans var kreft. Alt. Og der forsøkte han å reise seg opp og drev på, på den måten der.

62- 1. § 269. Jeg tok ham i hånden. Jeg sa: “Woodrow, Woodrow, det er Bror Branham.” Fa-ren hans sa: “Husker du ikke? Dette er Bror Bill, Woodrow, dette er Bror Bill.” Han sa: “Hu – hu – hu,” noe slikt som det. Og hans far sa så: “Billy, du kom litt for sent.” Jeg svarte: “Aldri for sent. Han er her. Jeg har hatt en kamp,” og så de andre guttene, noen flere gutter, syndere, stå der, noen av hans slektninger. Jeg sa: “Dere ser, gutter. Gjør dere rede fordi dere skal komme til dette stedet. Dere blir nødt til å komme rett ned hit, kanskje ikke på grunn av kreft. Dere kunne komme på grunn av noe annet, ute på en riksvei hvor dere blør dere i hjel, eller noe slikt noe. Dere blir nødt til å komme til det.” Vi snakket med dem. Jeg ventet på hva Ånden sa skulle gjøres. Jeg ventet.

§ 270. Den første tingen jeg kjente var at jeg følte det lille nikket. “Legg dine hender på ham.” Jeg gikk rundt, og sa: “Alle dere, bøy hodene deres.” Det var 2 eller 3 unge menn der inne. Jeg la mine hender på ham. Jeg sa: “Herre Gud. La gutten bli seg bevisst til å vite hva han skal gjøre, for han må møte denne ting¬en. Han er døende. Denne djevelen har fått helt ende på ham, og han slukner. Han drakk seg i hjel, og han er i denne tilstanden. Jeg ber om at Du er barmhjertig med ham.” Og da jeg ba for ham, neste morgen satt han oppe og snak¬ket med pappaen sin.

62-2. § 271. Busty Rogers, da de telefonerte til meg her nede på sykehuset for ikke så lenge siden, var jeg der ute den dagen etter at jeg hadde forkynt over i Middletown, hvor lille Geor-gie Carter ble helbredet. Alle dere husker det. Der var Bror Smith. En Metodistforkynner sa: “Dersom noen, noen gang ble døpt i Jesu Kristi Navn, se da til å komme dere ut fra mitt telt.” på den måten der, oppe i Tottensford, da han holdt møte der oppe. Å du, fordømte meg for alt du kunne tenke deg. Jeg sa ikke et ord, fortsatte bare videre. Jeg hadde et Oppdrag. Herren viste meg en visjon hvor der var fanget et lam, et eller annet sted nede i ødemarken. Alle dere husker visjonen, alle dere gjør det, antar jeg. Husker dere det?

63-1. § 272. Nuvel, den gangen drog jeg ned igjennom ødemarken på jakt etter det. Jeg drog til Tottenford. Bror Wright der vet vi drog over. Visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kjøpte en liten såpekasse for 10 cent. Jeg skulle til å dra dit ut, stå der, og forkynne fra trappen. Han sa han ville dra opp på ås høyde for å handle. Jeg gikk med ham. Der var en stor, gammel Bap-tistkirke som var tom. Herren sa til meg: “Stopp der.”

§ 273. Jeg sa: “La meg få gå av, rett her, Bror Wright,” og jeg stoppet. Han kjørte videre opp-over, og kom tilbake. Jeg gikk dit hen, og kunne ikke åpne døren. Jeg sa: “Herre, hvis Du er i dette, og Du ønsker at jeg skal gå inn i kirken, åpne da døren for meg.” Jeg satt meg ned der, og tenkte. Jeg hørte en eller annen som kom. Han gikk hen til meg og sa: “Hvordan har du det? Ønsker du å gå inn i denne kirken?” Jeg svarte: “Ja, min herre.” Han sa: “Jeg har nøkke-len her.” Begynte med et møte. Første uken var der nesten ingen. Første kvelden hadde jeg som forsamling Bror Wright og hans familie. Som den første tingen var, vet dere, at ved ukens slutt kunne folket nesten ikke engang stå på plassen utenfor, snaut nok. Fremdeles had-de ikke det lammet vist seg. Bror Hall ble frelst i løpet av den tiden, han som er pastoren der nu. Jeg kunne ikke finne hvor det lammet var. Etter en tid, der nedenfor bakken utenfor Kristi Kirke, var hun, den der lille piken som hadde ligget uten å kunne bevege seg i 9 år og 8 må-neder. Der var hun. Alle dere kjenner til beretningen.

63-5. § 275. Ja, min herre, den ettermiddagen når Busty Rogers (en stor, svær, kraftig veteran) står der, gikk jeg dit, og der stod Broder Smiths forsamling for å le av meg for at jeg døper i Jesu Kristi Navn. Jeg gikk hen til det grumsete vannet ved Tottensford, der hvor de hadde en elv som bare bruste og buldret så hardt den bare kunne. Et par diakoner var med meg der. Jeg sa: “Jeg står her i ettermiddag og representerer Guds Hellige Skrift.” Jeg sa jeg leste i Bibelen, her hvor Peter sa: “Vend om, hver eneste en av Eder og bli døpt i Jesu Kristi Navn til synde-nes forlatelse…”, jeg snudde meg og gav Boken til en av diakonene, gikk ned til vannet og sa: “Enhver som vil det, å omvende seg fra sine synder, den det gjelder er villig til a komme.” Gikk ut i vannet, og jeg sa: “Det ser ut for meg som om det sitter Engler på hver eneste gren og iakttar oss.”

64-1. § 276. Da jeg hadde døpt omtrent 2 eller 3, kom hele forsamlingen hans, og kvinnene, idet de går i vannet med fine silkekjoler på seg, hyler av full hals. Jeg døpte hele forsamlingen hans i Jesu Kristi Navn. Dere vet det. Jeg har et fotografi av det. Der var det. Hva var det? Ved å legge til din Kraft ser du. Ikke ha noe med det å gjøre. Gud vet hvordan det skal gjøres. Gud vet hvordan disse tingene skal bringes til å skje. La dem si hva de ønsker å si. Det gjør ingen forskjell. Fortsett bare videre.

§ 278. Busty Rogers, som står der, da han så det sa han: “Da tror jeg det av hele mitt hjerte,” og ut i vannet kom han med de beste klærne på seg, og ble døpt i Jesu Kristi Navn.

64-4. § 279. For omtrent 3 eller 4 år siden ringte de etter meg om å komme ned her til sykehu-set i New Albany. Der lå han døende av kreft, den hadde ett ham opp. Legene hadde gitt ham å leve til neste morgen. Han sa: “Han dør nu, kom med en gang.”

§ 280. Jeg gikk avsted til rommet. Da jeg stod der og ba, sa han: “Billy, der er en Regnbue som sirkler rundt, over i det hjørnet der borte.” Jeg snudde meg for å se. Jeg sa: “Busty, Den er en Pakt. Du kommer ikke til å dø. Paktens Blod redder deg.” Jeg la hendene mine på ham, sa: “Herre Gud, ved den visjonen der borte som beviser at Du er her, Din Pakt er: “ved Hans sår fra piskeslagene, er vi helbredet.” La hendene på ham, og der ble han frisk. Sendte ham hjem.

64-7. § 281. I omtrent 4 eller 5 år, omtrent 4 år, har han fisk¬et oppover og nedover elven, og meget mer som skjer, og kreften hadde vært, rundt spiserøret til mavesekken, hadde det for-tykket seg. Det ble en stor, hard knute. Legene, veteranene på sykehuset, fortalte ham at de hadde en cobalt behandling som kunne gjøre det elastisk, at mer mat kunne passere ad gang-en. (Han hadde en hard stund med å få ned meget mat; han måtte spise så sakte.) Han drog over for å få det gjort. Jeg visste ikke at han var der. Da de opererte ham ble de klar over at det kastet ham inn i krampetrekninger, og han ble rammet av et slag. Paralyserte siden hans nedover, på den måten der; og den eneste tingen han kunne gjøre var bare halvveis å ytre en lyd. Som det var fikk han en blyant, og han gav en lyd fra seg som ‘Uhh uhh uhh’ og han for-søkte å skrive idet han skalv slik som dette på den gode hånden sin. Hans venstre side var lammet. Handen hans … ‘Jesus frelst nitten hundre og noe’, og han kunne ikke komme til det. Så nu når hans kone sa: “Bror Branham, jeg vet ikke hva han mener med det.” Jeg svarte: “Fru Rogers. Hva han mener med det er at det var i nitten hundre og noe at han ble frelst og døpt i Jesu Navn der nede. Det er det som gjøres opp nu. Han er ikke redd for å dø.” Jeg sa: “Herre Gud. Spar hans liv! Jeg ber i Jesu Navn om at Du vil spare hans liv.” La hendene på ham. Hjerneslaget forlot ham, krampetilstanden forlot ham, og han reiste seg opp av sengen, og nu er han oppe og vitner.

65-3. § 284. Legg til din Tro, Kraft; legg til din Kraft, Kunn¬skap; til din Kunnskap, Selvbe-herskelse, til din Selvbe¬herskelse, Tålmodighet; til din Tålmodighet, Gudlikhet; til din Gud-likhet, Broderlig kjærlighet; til Broderlig kjærlighet, Den Hellige Ånd, og Kristus vil komme fordi rett under Ham, Den Hellige Ånd, er Jesu Kristi Ånd i Menigheten for å manifestere de Egenskapene.

§ 285. du godeste, her er den kvart over tolv.

Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,

Fordi Han først elsket meg,

(langt her nede før du var noen ting)

Og kjøpte (hva gjorde Han?)

min Frelse

på Golgatas tre.

Hvordan vet jeg dette? Fordi Han elsket meg først.

Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,

fordi Han først elsket meg

(der er årsaken)

Og kjøpte min Frelse

på Golgatas tre.

65-6. I formiddag lover jeg Ham av hele mitt hjerte at jeg ved hjelp og Hans Nåde ber om at jeg daglig, uten å stoppe, skal søke inntil jeg kjenner hver eneste en av disse nødvendighetene bølger inne i denne gamle skikkelsen min inntil jeg kan bli en manifestasjon av den Levende Kristus, for Han ble synd slik som jeg for at jeg måtte bli Guds Rettferdighet slik som Han. Han tok min plass. Herre, la meg ta Hans, nu, fordi det var formålet Han døde for; hvor mange vil love den samme tingen ved hjelp av Guds Nåde? Med våre hoder bøyet nu og våre hender opp:

Jeg elsker Ham,

(Jeg lover det, Herre. Denne Menigheten lover det.

Den fulle og hele Jesu Kristi Skikkelse.)

Fordi Han først elsket meg,

og kjøpte min Frelse på Golgatas tre.

Ansvarlige for oversettelsen:

Magne Espeland, og Chr. S. Viken.

Budskapsmenigheten

Skikkelsen til et fullkomment menneske