Budskapsmenigheten

(The Seed Is Not Heir With The Shuck.)
Jeffersonville, IN., USA., 18. febr. 1965

§ 1. La oss bli stående i bønn et øye¬blikk. Lå oss bøye våre hoder.
§ 2. Kjære Gud. Vi betrakter dette for et stort privilegium å få være her i kveld for ved denne anled¬ning å bringe en levende Kristus til en døende verden, og en dø¬ende generasjon.
§ 3. Vi vil be om, Herre, at Du vil salve våre ord og våre bestrebelser, at de ikke vil vende forgjeves tilbake til Deg, men at de kan fullføre det som de er ment å skulle bibringe.
§ 4. Hjelp hver eneste mann, kvinne, gutt eller pike, som har behov. Og, Far, vi vet at vi alle har et behov, og når vi går i kveld, må vi få kjenne det i våre hjerter på samme måte som dem som kom fra Emmaus, etter at de hadde fått se Kristus oppstått fra de døde, og si: “Brente det ikke i våre hjerter mens Han talte til oss da vi gikk på veien?” Innvilg det, Her-re.
§ 5. Helbred de syke og plagede. Måtte der ikke være noen hjelpeløse i blant oss etter møtet i kveld. Og over alle ting, måtte der ikke være en eneste vantroende tilbake, Herre. Måtte de alle tro til Evig Liv for det er vår hensikt med å samles her.
§ 6. Vi ber om disse vel¬signelser til Guds Rikets ære i Jesu Kristi, Guds Sønns Navn, amen. Vær så god sitt ned.
§ 7. Det er godt å være tilbake her igjen i kveld. Jeg ser vi har en hel del som står rundt omkring her og, nå tror jeg forbindelsen til de mange for-skjellige byene over hele landet er klar. Til San Francisco, til Tucson, og videre inn østover. Og via dette sender vi våre hilsener til dere. Vi er i auditoriet i kveld. Dette store auditoriet er fullpakket, og i sidegangene og langs med veggene står det fullt av folk. Vi skjønner at vi i morgen kveld må forsøke å få åpnet opp, inn til gymnastikksalen, for således å få et større auditorium som kanskje vil kunne ta et par tusen mennesker til. Så det håper vi på i morgen kveld. Når det er fullt hus her i kveld, den første kvelden, vet dere hva? Da tror vi det vil bli enda flere i morgen kveld. Og, jeg ser at de setter inn ekstra stoler og alt som har med det å gjøre, også i kveld.
§ 8. Vi har store forventninger. Først Herren Jesu Komme. Det neste, frelsen av tapte sjeler som vil ta imot Ham i kveld og bli klar til Hans Komme når Han viser Seg.
§ 9. Jeg vil gjerne få bringe en spesiell hilsen og et velkommen til alle disse gode og fine men¬neskene her oppe på scenen, og som jeg forstår er mange forkyn¬nere. Et par hundre eller flere sitter her oppe, og vi er san-ne¬lig takknemlige for at de er her.
§ 10. Til alle dere i de forskjellige deler av landet, og til dere som er i blant oss her i dag, og som jeg forstår kommer fra oversjø¬iske land, så er vi glade over at dere er her og gleder dere i dette fellesskapet sammen med oss, det som vi venter at Gud skal gi oss under dette møtet.
§ 11. Det synes som om mitt hjerte har vært forunderlig foruroliget av en mektig følelse av at et eller annet er i ferd med å skje siden jeg tenkte på å komme tilbake til disse få møte dagene. Jeg vet ikke akkurat hva det er, men jeg håper det er en stor Åpenbaring fra Gud, Han som vil bearbeide oss og gjøre oss til bedre borgere av Sitt Kongerike mens vi vandrer i denne mørke verden av synd og vantro.
§ 12. I kveld er nettopp dette stedet, denne grunnen, av voldsom stor be¬tydning for meg. Helt fra jeg fikk vite at de bygde dette skoleaudi¬toriet her, har jeg ønsket å få ha et møte på dette stedet. Jeg er meget takknem-lig overfor skole¬styret, og overfor dem som så vennlig har latt oss få gjø-re bruk av det. Det var akkurat her, på et eller annet sted som denne byg-ningen står på, at en stor hendelse fant sted for omtrent 30 år siden. Net-topp her på denne grunnen. På den tiden var det ikke annet enn et jorde hvor det vokste busk¬vekster, og jeg bodde i et lite hus ca 180 meter ne-denfor her. I de dager var jeg meget bekymret for min fars og mors frel-se. Begge er døde nå. I de dager var jeg spesielt bekymret for min far. Jeg husker jeg sov på verandaen. Det var sommer, og varmt.
§ 13. Dette tror jeg står skrevet i en liten bok kalt: “Jesus Kristus, den samme i går, i dag, og i all evighet,” eller at det var i en liten bok kalt: “Jeg var ikke uly¬dig mot det Himmelske Synet.” I en av disse to står det.
§ 14. Og, mens jeg lå på verandaen, ble jeg plutselig vekket, og jeg kjen-te det kom nød i mitt hjerte for min far. Da mange her fra byen kjente min far, tror jeg han var et fint menneske, selv om han var en synder. Men han hadde en dårlig vane, drikkingen, som jeg hele tiden forsøkte å kjempe imot av all makt. Og den kvelden drakk han. Og jeg våknet med en veldig nød for ham i mitt hjerte. Og i bare pyjamasen, og et par buk¬ser som jeg trakk utenpå, gikk jeg ut og over dette jordet til om¬trent hvor nå dette står, og hvor det den gangen vokste buskvekster her. Jeg knelte ned og ba for min far.
§ 15. Og mens jeg ba, ved å spørre Gud om å frelse ham, og ikke la ham dø som en synder, at jeg elsket ham, og mens jeg var i bønn reiste jeg meg for å se herifra mot øst. Og der var det et syn. Rett over meg, og mange av dere vet om synet. Rett over meg stod Herren Jesus.
§ 16. Nå, jeg har ikke tilbøyeligheter med å ha sansebedrag, av det jeg vet om, men visjoner er fakta, re¬elle virkeligheter. Og der stod Herren Jesus. Det var første gang jeg så Ham i en visjon av det slaget. Han stod muligens litt over 3 meter over hodet mitt. Han stod midt i luf¬ten med en fot akkurat i ferd med å ta et steg. Han hadde på Seg et hvitt kledebon med frynser hele veien rundt kanten nedentil. Håret nådde ned til skuld-rene Hans, og Han så ut for å være en mann på omkring 30 år, som Bibe-len sa Han var, dog en liten, spedbygget Mann, meget liten. Det så ut som om Han ikke kunne vele mer enn ca. 64 kg.
§ 17. Og jeg så, og jeg tenkte det måtte være noe som jeg måtte ha feil i. Så jeg gnikket øynene mine og så opp igjen. Og, Han stod slik at jeg så Ham fra siden, på en måte som gav meg å se ansiktsprofilen Hans.
Og uttrykket i ansiktet Hans, som jeg alltid har sett i synene, har vært lik Hoffmanns bilde av hodet til Kristus slik Han var, 30 år gammel. Det er grunnen til at jeg har hatt det i hjemmet mitt, på bøkene mine; hvor som helst jeg kunne plassere det fordi, det er slik det ser ut, mer på den måten der. Han syntes bare å se så liten ut.
§ 18. Og som jeg stod og så på Ham, tenkte jeg: “Sanneligen, det kan ikke være min Herre jeg ser, og som står der.” Og jeg vil si at jeg på en måte stod i “denne stillingen” og kanskje akkurat foran her hvor denne talerstolen nå står. Det var et eller annet sted her i nærheten, innenfor en radius av ca. 35 – 45 meter fra her hvor jeg står; i dette området eller denne sirkelen hvor jeg nå står, eller noe der omkring.
§ 19. Og jeg så opp, og Han stod der. Jeg bet meg i fingeren for å kjen¬ne om jeg sov. Du vet hvordan du … Det så bare slik ut at det ikke kunne være sånn. Og, jeg var bare helt ung i Herren den gang¬en. Hadde forkynt i ca 6 måneder. Jeg bet meg i fingeren. Jeg tok en busk, og knekket den av. Mange av dere som bor på landet vet hva den der små tannpirkeren kan være som en slik kvist er. Jeg begynte å tygge på den, og jeg sa: “Det kan ikke være mulig at det er slik. Helt sikkert at jeg drømmer. Der er hjemmet mitt. Der er far, mor, og barna. Der er den gamle dam hus av murstein, her nede hvor jeg pleide å stå når jeg gikk på jakt etter ender, bare ca 180 meter bortenfor dette. Og her står jeg på jordet, og det er nødt for å være slik.
§ 20. Jeg sparket i jorden, stampet med føttene en liten stund, ristet på hodet, og gnikket hendene mine. Så opp igjen, vendte blikket bort, så igjen, og Han stod der fremdeles. Og det begynte å blåse, og jeg så det blåse i kvistgrenene. Og da det begynte å blåse, tok vinden fatt i kled-ningen Hans. Det kunne sammenlignes med klær når de heng¬er på tørk, og hvordan de blafrer i vinden når det begynner å blåse.
§ 21. Han stod der. Jeg så det og tenkte: “Om jeg bare kunne få et blikk av ansiktet Hans.” Han hadde oppmerksomheten rettet østover, slik som dette. Han var intenst iakttagende. Og jeg flyt¬tet på meg for å komne rundt slik at jeg kunne få se nærmere på an¬siktet Hans, men ennå kunne jeg ikke se Ham helt godt. Han hadde hendene ned foran Seg, heller skjult fra der hvor jeg stod.
§ 22. Jeg beveget meg videre rundt igjen, og jeg kremtet for å klar¬gjøre stemmen min, noe liksom dette, (og Bror Branham demon¬strerer hvor-dan), for å se om jeg kunne fange Hans oppmerksom¬het. Men Han rea-gerte ikke.
§ 23. Da tenkte jeg: “Kanskje jeg skul¬le snakke til ham.” Da jeg sa: “Je-sus,” vendte Han hodet Sitt, og da Han så på meg, løftet Han bare hende-ne Sine. Det er alt jeg husker. Jeg ble liggende besvimt her ute, et eller annet sted hvor denne bygningen står, til det ble nesten lyse dagen, med pyjamas¬jakken gjennomvette av tårer hvor jeg hadde grått. Ansiktet Hans hadde et særpreg som ingen kunstner kunne tegne eller male. De kunne ikke gjøre det. Han lignet på en mann, som hvis du så på ham, ville Han gråte i sympati og ærbødig beundringsmet¬tet respekt, og like-vel, med nok makt, om Han skulle tale, til å forandret jorden totalt. Og særpreget kunne aldri bli fanget inn av en kunstner.
§ 24. Opptil denne dag vet jeg ikke hva det betydde. Men her er jeg i kveld etter 30 år, og står i et auditorium som i denne stunden er viet til det All¬mektige Guds tjeneste. Og meg da? Bare en legmann, en eldste i Baptistkirken her på stedet hvor Roy Davis var pastor på den tiden. Med bygningen fullpakket av men¬nesker står jeg nå på samme grun¬nen rett her for å forkynne dette fire dagers budskapet fra Herren, i mine hender, som er hva jeg tror, ervervelsen av Selveste Jesu Kristi Blod.
§ 25. Ca. 6 måneder etterpå hadde jeg min første dåpshandling i elven; den gangen Lyset kom rett ned her ved Spring Street. Mange av dere ville muligens gå dit ned til vannet ved enden av Spring Street, like ved elve¬kanten, for å ta en titt. Og der var det Herrens Engel viste Seg første gang i alles nærvær kl. 14.00 en ettermiddag, og en Røst som sa: “Som døperen Johannes ble sendt for å gå forut for Kristi første Komme, skal ditt Budskap gå forut for det annet Komme.”
§ 26. Dette var for 30 år siden, og her står jeg i kveld og forkynner bud¬skapet fremdeles. Det har gått rundt hele verden. Jeg er glad over å være tilbake i min hjemby i kveld for å repre¬sentere den Herre Jesus Kristus som jeg fremdeles elsker av hele mitt hjerte. Han blir mer og mer dyre-bar for hver dag som går. Jeg har ikke forandret en tøddel i min lære. Det jeg begynte med, tror jeg fremdeles på i kveld. “Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet.” Nå.
§ 27. Jeg har et budskap som jeg er an¬svarlig for. Da budskapet tok sin begynnelse, gikk en helbredelses ¬kampanje over hele verden. Alle ba for syke. Store tegn, under og mirakler fikk sin begynnelse, spesielt blant Pinsevennene. Jeg antar at i 15 samfulle år har det vært vekkelse, sågar overalt. Vekkelses ild brenner. Millioner av mennesker har bok¬stavelig talt tatt imot Kristus som sin Frelser gjennom dette ene oppdraget som ble gitt. Derfra gav det inspirasjon til Oral Roberts osv., og videre og vi-dere etter slik det har virket rundt omkring i verden.
§ 28. Og etter at Pinse¬menigheten har ligget i død vannet slik det var den gangen. Mine intensjoner, og mitt ønske i kveld, er å vekke denne me-nig¬heten igjen for Jesu Kristi Komme, som er for hånden. Jeg blir nødt til å irettesette den. Jeg er nødt til å irettesette synd på hva måte det måtte bli. Jeg mener ikke å være ondskapsfull mot noens reli¬giøse samfunn. Jeg har et Budskap.
§ 29. Nå, det er vanskelig å få en menighet til å påta seg det finansielle ansvaret. Akkurat som det var for vår Herre Jesus fordi, det er Ham, ikke meg. Men slik som Han forkynte i begyn¬nelsen og helbredet syke, opp¬reiste døde og renset spedalske, og kastet ut onde ånder, da ønsket alle å ha Ham. Men det kommer en tid når der er et Budskap, som alltid følger ethvert virkelig under fordi, underet har en Røst. Men da Han en dag sat-te Seg ned og sa: “Jeg og Min Far er En,” da var det mer enn hva de kun-ne tåle.
§ 30. Slik var det også da Han sa: “Uten at du eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans Blod, har du ikke Liv inne i deg.”
§ 31. Hvordan? Ja da, doktorer og velmenende mennesker ville ha sagt: “Den mannen er en slags vampyr som forsøker å få deg til å ete kjøttet Hans og drikke Hans Blod.” Han forklarte det ikke, Han bare sa det.
§ 32. Og på møtet i kveld vil du kanskje kunne høre ting som bare sies. Vi kan kanskje ikke være i stand til å forklare det, men husk på at “Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet.” Vi tror det.
§ 33. Nå har vi ikke tid til å tale altfor meget fordi vi har bestem¬te tider til å begynne, og be¬stemte tider til å være ute på, og vi ønsker å takke skolestyret som avgjorde disse tingene for oss. Vi skal gjøre hva vi kan for å overholde dem.
§ 34. Husk på at hver gang en synder ønsker å komme til Kristus, alt du har å gjøre er å gå rett hit opp enten jeg står og forkynner, synger, hva det enn er, og gi ditt liv til Kristus, akkurat da. Selv det å reise deg fra der hvor du sitter. Det vi er her for, er for å hjelpe deg.
§ 35. Jeg skal snakke med Bror Vayle, Bror Borders, og Brødrene her. Jeg undrer meg på om ikke de kunne ha en veiledningstjeneste i menig-heten i ettermiddag, eller en eller annen formiddag for dem som søker den Hellige Ånds Dåp. Er det i orden for dere, Brødre? Bror Neville, og Bror Capps? Kan dere komme hit? Alle dere?
§ 36. Hvis noen ønsker å få vite mer om den Hellige Ånds Dåp, hvorfor kan dere da ikke komme til Taber¬naklet ca kl. 10.00 en formiddag?
§ 37. Hvis du har et spørsmål om læren, hvis du har et spørsmål om bud¬skapet, hvis du ønsker å bli… hvis du, personlig, aldri er blitt gitt veiled-ning, og hvis du vil bli bedt for, og alt som du skulle ønske å få vite, hvorfor ikke stikke innom kl. 10.00 om for¬middagen for å hilse på disse men¬nene? Der vil være en eller flere til stede for å veilede, be for syke, og besvare spørsmål; akkurat slik som en familiefar ville gjøre det. Bare gå til dem, og de vil bli glad over å få hjelpe deg på alle måter.
§ 38. Nå, like før vi går til Ordet skal vi nærme oss Forfatteren av Ordet. Du kunne kanskje spise for meget; du kunne kanskje drikke for meget; du kunne kanskje le for meget; du kunne kanskje gå for meget, men du vil aldri be for meget. Jeg så helst at mennesket ba hvor som helst og uten å tvile, løfter hellige hender. La oss be.
§ 39. Kjære Jesus, Opprinnelsen til Livets Ord og Du er Ordet, i Kristi Ånd nærmer vi oss Deg ifølge redegjørelsen for synet at Du er Gud, at Du bærer mitt vitne om at det er sant. Herre Jesus, jeg ber om at Du vil salve ordene i kveld at hvert eneste øre oppfatter det som er under Gud-dommelig Lyd. Og hvis der er noen her, eller hvis der er noen blant dem som over hele landet lytter, hvis de ikke er rede eller forberedt i denne stund til å møte utfordringen i tiden, Budskapet fra Gud, til å la seg forli-ke med Gud og la seg bli fullstendig forandret i sin ånds natur til fore-ning med Ham, og å være rede fordi Guds Rike nærmer Seg, så ber vi at det vil bli så¬ledes med dem i kveld at de vil møte denne tidens utford-ring.
§ 40. Å, Gud, jeg vil be om hjelp da jeg kjenner ansvaret og hva det be¬tyr, og hva jeg er absolutt nødt til å svare for på Dommens Dag, for alt det jeg sier her og andre steder. Hjelp meg til å være død¬sens alvorlig, Herre, med alt hva jeg gjør eller sier i Ditt Ord slik at det kunne frem-bringe frukt. For Din befaling var: “La ikke dette Ord gå fra din munn, men grunn på det dag og natt, at duser til å gjøre alt som står skrevet i Loven. Da skal du gjøre deres veier fremgangsrike, og da skal du få suk-sess. Har ikke jeg befalt deg: ”Vær sterk og meget modig for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.” Herre Jesus, gjør det slik i kveld. Vi ber i Jesu Navn.
§ 41. I tabernaklet på 8-. og Penn Street vil det fredag og lørdag fra kl. 10-12 være veiledning, svar på spørsmål om lære, bønn for syke, og hva det ellers måtte være. Bare kom hit hvis du har spørsmål å stille, noe du behøver. Der vil det være noen til å ta seg av det. Herren velsigne deg.
§ 42. På åpningsmøtet nå i kveld kan jeg ikke gjøre annet enn å åpne opp med å gå rett på budskapet vårt. Det er grunnen til at vi er her. Og dess-uten, var det, det jeg kom tilbake hit for. Søndag for¬middag, om Herren vil, ønsker jeg å møte den store, presserende oppfordringen i tiden til å for¬klare om giftermål og skills¬misse. Nå.
§ 43. I Galaterbrevets 4. Kap. og det 27. vers, ønsker jeg å lese disse Or-dene. 4:27 til og med 31.
27. For det er skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige har mange flere barn enn hun som har mannen.
28. Nå er vi, brødre, løftets barn slik Isak var.
29. Men på samme måte som han som ble født etter kjødet, den gangen forfulgte ham som ble født etter Ånden, slik er det nå også.
30. Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn, for trell-kvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn.
31. Altså, brødre, er ikke vi barn av trellkvinnen, men av den frie kvin-nen.

§ 44. Herren føye Sin velsignelse til lesingen av Sitt Ord. Nå tror jeg at jeg tar en tekst som er meget underlig og ualmin¬nelig. Men noen ganger finner vi Gud på måter som er utenom det vanlige, og til uvanlige tider, fordi Gud er utenom alt som er vanlig. De som virkelig tjener Ham av hjertet, tjener Ham på en måte som er helt ualminnelig i sammen¬ligning til tingene av verden og verdens måte å gjøre det på. Dette emnet blir å kalle: “Sæden er ikke arvtager sammen med skallet.”
§ 45. Her taler Paulus om særegen¬heten i slekten fra Abrahams to søn-ner. Med glede bringer Paulus seg inn i tilstanden av å være født i den frie kvinnes slekt.
§ 46. Nå vet vi at Abraham hadde to sønner med to forskjellige kvin¬ner. Gud gav ham et Løfte ved Sara, at det gjennom Sara skulle fødes en sønn, og ved denne søn¬nen skulle verden bli velsignet. Alle folk skulle velsignes ved denne sønnen, og i alminnelighet er det trodd, spesielt blant jøder, at denne var Isak. Men det var ikke ham. Denne lovede søn-nen til Abraham er Jesus, og Han er Abrahams Kongelige slekt som Løf-tet gjaldt.
§ 47. Men Abraham har to sønner. En med Hagar, som var hans kones tjenestepike. En yndig, vakker egyptisk pike som Abraham hadde fått fatt nede i Egypten for at hun skulle være tjenestepiken for konen hans. Og Sara, som tror at Gud ikke ville være i stand til å oppfylle hele Sitt Løfte, sa til Abraham at han skulle ta Hagar, tjenestepiken hennes, og gifte seg med henne, hvilket var lovlig i de dager under flerkoneri, og bringe barnet til henne. Og var det måten Gud hadde planlagt det på, at hun skulle ha barnet til Hagar, så finner vi ut at det ikke ble slik.
§ 48. Nå, vi ser at Gud så helt og fullt fullkommengjøres i tallet 3. Nå, Gud fullkommengjøres i 3. Nåde er 5, syv er fullendelse, hvor jorden står som eksemplet. Gud fullkommengjøres i Fader, Sønn, og Hellig Ånd. Det er Gud¬dommens fullkommenhet. Alt i en Gud, i tre tilkjennegivelser av egenskaper i en tjenstlig funk¬sjon, eller tre tjenstlige funksjoner i den ene Guddommen.
§ 49. Der er også tre trinn i Nådens fullkommenhet til Menigheten: Rett-ferdiggjørelse, Hellig¬gjørelse, og den Hellige Ånds Dåp. Det der består den nye fødselen av. Akkurat på samme måte som en naturlig fødsel er forbilledet på. Det første som kommer for en kvinne som føder et barn er: vann; så blod, og så liv. Bibelen sa i 1. Joh. 5:7
7. Der er tre som vitner i Himmelen, Faderen, Ordet, (som er Søn¬nen.) og den Hellige Ånd. Disse tre er en.
8. Der er tre som vitner på jorden: Vannet, Blodet, og Ånden. Disse tre enes i en.
§ 50. Nå, Faderen, Sønnen; og den Hellige Ånd er En. Du kan ikke ha Faderen uten å ha Sønnen. Du kan ikke ha Sønnen uten å ha den Hellige Ånd. Men du kan være rettferdiggjort uten å være helliggjort. Du kan være helliggjort uten å være fylt med den Hellig Ånd. Vi beviste det etter slik som naturens gang er.
§ 51. Nå, jeg er muligens merkelig for mange av dere. Og jeg er uten ut-dannelse, noe som dere sikkert har forstått allerede. Men jeg underviser i billedlig forstand slik som det naturlige er billedet på det Åndelige.
§ 52. Nå ser vi at der er tre i det fullkomne. Gud er fullkommengjort i tre. Nå var Ismael, Isak og Jesus det fullkomne i Abrahams slekt. Ismael som ble født av trellkvinnen; Isak som ble født av den frie kvinnen, og begge to med sex. Men Kristus Jesus ble født utenfor sex av jomfruen.
§ 53. Dette sæd her én, én sæd; ikke sæden, men én sæd. Disse andre var ikke Abrahams sæd fordi Abrahams sæd var hans sæd gjennom tro, som Gud talte om. Ikke hans naturlige sæd fordi, etter at Sara døde giftet Ab-raham seg med en annen kvinne og fikk syv sønner foruten døtre. Så det kunne ikke være Abrahams sæden. Det gjaldt Abrahams Sæd, én. Det var Abrahams tros Sæd, som peker mot den Kongelige Sæd som skulle komme som et resultat av Abrahams tro. Ikke etter Abrahams naturlige liv, men ifølge Abrahams Åndelige Liv, som tok alt som var det motsatte av Guds Ord som om det ikke var, og trodde på Gud i håp, mot håp. Det er den ekte Sæd vi taler om.
§ 54. Her er vi dog forelagt en billede. Løftets sæd begynte i lett tvil på det opprinnelige Løftet. Se hvorledes det begynner med tvil på det opp-rinnelige Løftet. Gud lovet Abraham å få dette barnet med Sara. Men vær våken nå. Den første sæd fra Abraham kom med trellkvinnen fordi Sara tvilte på at dette kunne skje fordi hun var gammel og hadde passert årene hun kunne bli fruktsommelig.
§ 55. Nå, det er hvordan menigheten begynner; det er hvor¬dan den alltid begynner. Du begynner fra bunnen av, ikke oppe i toppen. En mann som for¬søker å komme seg oppover en stige, og som begynner å forsøke seg på det fra toppen av, han vil brekke nakken. Du blir nødt til å begynne, og vokse i styrke til det. Og her finner vi begynnelsen på Guds Løfte brakt til manifestasjon på grunn av en mindre tvil som frembrakte en av¬vikelse fra Guds Plan.
§ 57. Det var på samme måte synd begynte i Edens Hage. Det er hvorle-des død begynte som følge av synd ved at ett Guds Ord ble galt tydet el-ler tvilt på. Du kan ikke tvile på, eller vri på, ett Guds Ord som sier: “SÅ SIER HERREN.” Ordet er bare Ordet. Og her var Sara, en kvinne endatil med et Løfte, som står som en forbillede på Menigheten, som tvilte på den opprinnelige Planen som skulle følges i Guds Løftes Ord, og sa: “Du min ektemann Abraham, ta du denne vakre piken til ekte. Lev sammen med henne, og vær en ekte¬mann for henne, og Gud vil gi dette Løftets Sæd gjennom henne, og jeg skal ta til meg barnet.” Ser du? Ved bare å omgå en liten tøddel ble hele Planen, som skulle føl¬ges, forandret. Derfor blir vi nødt til å ta hvert eneste Guds Ord som: “SA SIER HERREN.”
Hvert eneste Guds Ord er sant.
§ 58. Her fikk den gangen sæden sin begynnelse i et Løfte som det ble tvilt lite granne på. Isak, som etterkommer, født av den frie kvinne med Løftets forsikring, som Paulus forsøkte å forklare her i Galaterbrevet, gjorde at den naturlige, lovede ætten ble født. Og her fortsetter han med å si at trellkvinnens barn ikke kan bli arving sammen med den frie kvin-nes barn fordi de er av to for¬skjellige kategorier. Og det er sant. Den vantroende kan ikke bli arving sammen med den troende. Det er ikke mulig i det hele tatt.
§ 59. Det er der vanskelighetene ligger i dag. Du kan ikke få en religiøs menighetskylling til å tro sammen med en ørn. Du kan bare ikke få det til. Det er der vanskelig¬hetene kommer. Du er nødt til å tro hvert eneste Guds Ord. Dere er bare ikke arvinger sammen; dere vil heller aldri fore-nes, dere kan ikke gjøre det. Du er nødt til å være en ørn eller en kylling.
§ 60. Det kunne ikke være arving sam¬men med Ismael, trellkvinnens av-kom, på grunn av tvilen. Sara tvilte på Guds Ord, om at Gud var i stand til å holde Sitt Ord. Merk deg Abraham. Du forstår hva jeg bygger på til søndag formid¬dag. Abraham tvilte ikke på det. Sara tvilte sanneligen på det. Hun var den som tvilte. Så skal vi nå finne mer ut om dem etter som vi tar det for oss søndag formiddag.
§ 61. Heller ikke kan det naturlige være åndelig. Like så lite som Ismaels barn kan være arvinger sammen med Isaks barn, likeså lite som det kjø-de¬lige kan være arving sammen med det Åndelige.
§ 62. Naturlig Menighet, Åndelig Menighet. Det er en naturlig menighet disse kvinnene er forbilledet på, men der er også en Åndelig Menighet. Således kan ikke den naturlige menigheten arve sammen med den Ånde-lige Menigheten. De er to forskjellige, separate tider; to forskjellige, se-parate folk under to forskjellige, separate pakter.
§ 63. Det er grunnen til at opprykkelsen er annerledes, og skal bare være for den Kongelige Sæden fra Abraham. Den kan ikke skje for den natur¬lige, kjødelige menighets sæd. Den er nødt til å være den Kongelige Sæ-den i Guds Ord, gjennom Abraham. Den Kongelige Sæden. Det er årsa-ken til at bort¬rykkelsen er nødt til å komme først, for husk på: ”Vi, som lever og oppholder oss her, skal ikke være til et hinder for dem som so-ver. For Guds Trompet skal lyde, og de døde i Kristus skal oppstå først. Deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes opp i luften for å møte Herren.” Merk deg. Det står atter skrevet: “Og resten av de døde levde ikke i tusen år.”
§ 64. Derfor skal de ikke være arvinger sammen. De skal ikke være sammen i opprykkelsen. Der er så avgjort en naturlig menighet, og en Åndelig Menighet. En kjødelig menighet, og en Åndelig Menighet.
§ 65. Det er der ingen Dom for den Kongelige, Åndelige, forutbe¬stemte Sæden fra Abraham for de er forutbestemte til Evig Liv. De har tatt imot Guds tilveiebrakte offer, og offeret som er Kristus, Ordet. ”Der er ingen fordømmelse for de som er i Kristus. Om du skulle ønske å lese Skrift-stedet, slå da opp på Joh. 5:24.
24: Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som hører Mitt ord og tror på Ham som har sendt Meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet.
Rom. 8,1: Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
(Profeten snakker her Rom. 5:24. Men den eksisterer ikke, så jeg antar at Profeten mener Joh. 5:24 som har den innhold han sier. Ovs.)
Joh. 5:24: “… den som hører Mitt Ord” … Ordet “hører” betyr der “for-står.” En hvilken som helst drukkenbolt, hvem som helst for¬øvrig, kan høre det, og kan gå sin vei… men “den som hører Mitt Ord” …forstår Mitt Ord… “og tror på Ham som har sendt Meg, har Evig Liv, og skal ikke komme til Dom, men har gått fra døden til Livet.” Ja, min herre. For de som denne store Hem¬meligheten av Gud er blitt kjent for, forstår hvorledes Gud var i Kristus idet Han forlikte Seg Selv med verden; hvor-ledes Han og Faderen var En; hvorledes de store Hemmeligheter i Guds fullbyrdelse ved at Han tar Seg Selv og plasserer Seg Selv i folkets tids-alder ved å manifestere Seg. Og det i menneskestrømmen, og i selskap med mennesker for å la Sitt Ord manifesteres for den tidsalder da solen står opp i øst, og Han gjør det samme når solen går ned i vest ved å ma-nifestere Seg i Brudemenig¬heten, Ordet blitt manifestert. Ser du? ”Den som forstår det,” det betyr, ”Å vite, det er blitt åpenbart for ham av Ham som sendte Meg, har Evig Liv, og skal ikke komme til Dom, men har gått fra død til Liv.”
§ 66. Den naturlige sæd var bare en bærer av det Åndelige, Sæden. Slik det fortoner seg gjennom strået, kvasten, og agnet. Vi har vært igjennom det i et annet budskap, men jeg vil gjerne gi en billede av det litt på for-hånd eller bare for en kort stund å vende tilbake til det.
§ 67. Her er tre trinn som viser oss det riktige billedet av sæden, 3 stadier for åkerens naturlige sæd. På samme måte som en sæd blir sådd og bringer frem et strå, og små blad springer ut fra det. Deretter kvasten. Så henger befruktningsstøvet seg på, og så dannes agnet. Så til slutt igjen sæd.
§ 68. Gi nøye akt på disse trinnene i denne fullkomne lignelsen her; hvorledes de fant sin tilblivelse nøyaktig som for¬billedet, fordi Gud er forfat¬teren av all natur. Derfor kan ikke naturen mislykkes mer enn Gud kan mislykkes fordi det var Han som satte tingene inn i deres rette til-stand for oss, så vi kunne se og forstå det.
§ 69. Merk deg Hagar, strået, som var den første begynnelse til slekten da den begynte å spire. Nå, den lignet ikke noe som helst på Sæden. Den var strået fordi hun var en trellkvinne. Ikke i Løftet i det hele tatt. Hadde intet med Ordet å gjøre, kun en bærer av slekten.
§ 70. Merk deg Sara, kvasten, som hadde befruktningen. Den jødiske na-sjon fikk sitt utspring fra henne. Fra Sara kom Isak. Fra Isak kom Jakob. Jakob var opphavet til Patriarkene og ved dem ble det født en nasjon.
§ 71. Maria, denne uberørte tro, fødte den Sanne, Åndelige Sæd Ordet som ble kjød. Ser du dette? Dette var de tre kvinnene som ætten ble vide-reført hos. Hos den første var det formelig et ekteskapsbrudd under fler-koneri. Den andre var en fri kvinne, og den tredje hadde ingen seksaffæ-re i det hele tatt, men i tro tok hun imot Guds Ord som Sannhet. Både hos Sara og Hagar var det ved sex, men ved Maria, som var en jomfru, var det ved Kraften fra et Løftesord fra Gud. Det er riktig.
§ 72. Strået, Hagar, (To hustruer.) tvilte på Løftet, men gi akt på hva det frem¬brakte. Abrahams andre kone, Hagar, som så absolutt var en medhustru, fødte en mann. Men hva slags menneske var han? Bibelen sa at han var en naturens villmann. Han levde av hva han kunne skaffe seg ved hjelp av buen, og ingen mann kunne vinne over ham. Han var ikke å temme, ikke til å bli om¬vendt, kunne ikke bli født på ny, åndelig. Han kunne ikke bli temmet. Han var en naturens villmann fordi han var av det motsatte til Guds Ord. Og enhver forkynner, ethvert leg¬folk, enhver me-nighet, alt som er det motsatte av Guds Ord, vil frembringe en vill, for-falsket flokk av et følelses¬betont, sanselig Hollywood som ikke kan hol-de fast på det ufor¬falskede Ordet fordi de ikke er inkludert i Løftet. Nei-da.
§ 73. Sara, Løftets ekte hustru, var en topp/kvasten, og fødte et behagelig menneske. Til gjengjeld fødtes en løftes nasjon som tjente Gud. Men Maria, uten ved sex i det hele tatt, trodde det lovede Ord, da hun var en jomfru og ikke kjente til mann. Og Engelen møtte henne og sa: “Vær hil-set deg, Maria. Velsignet er du i blant kvinner for Gud er med deg.”
§ 74. Og hun sa: “Hvorledes skal disse ting skje?”
§ 75. Og Engelen sa: “Den Hellige Ånd skal overskygge deg.”
§ 76. Det hadde aldri skjedd gjen¬nom alle århundrer, men Maria trodde Gud, og hun sa: “Se, jeg er Herrens tjenerinne.” Hun trodde Ordet, og hun fødte. Hun visste at Hagar fikk barnet på grunn av seksbegjær hos Abraham, og Sara fikk barnet, Løftets barn, på grunn av Abrahams seks-begjær. Altså var det ved trellkvinnen og den frie kvinne. Men her blir Maria bedt om å tro. Det er tilskudd til den tro som var i Abraham, som trodde det umulige, “Så lenge Gud sier at det er slik, da er det altså sant.”
§ 77. Hun trodde Gud. Stilte aldri et spørsmål. Hun sa: “Se, jeg er Her-rens tjenerrinne. Uten hensyn til hvor meget kritikk jeg blir nødt til å tåle fra verden, la skje med meg i overensstemmelse med Ditt Ord.” Der fød-tes den uforfalskede Etter¬kommeren.
§ 78. Sara hadde ikke evnen til å gjøre det fordi det var ved sex. Det er nettopp slik det er. Og hel¬ler ikke kunne Sara fordi det var ved sex. Hel-ler ikke kan menigheten det gjennom sektvesenet. Der kreves en jomfru-elig tro på Guds Ord for å komme med et Løfte om å føde barn. Sekte-rismen vil aldri frem¬bringe en gjenfødt Menighet. Den har ikke evnen til å gjøre det. Den vil frambringe et eller annet erstatning. Den vil lage noe som imi¬terer det, noe som forsøker etterligne det ekte. Men en uforfals-ket Guds Menighet tror Guds Ord overfor hva som helst uten å bry seg om hva det er fordi den er ekte. Det er ved Guds Løfter at disse tingene kommer.
§ 79. Maria, den sanne, sa …?… ut sex sa: “La det vederfares meg ifølge Ditt Ord. Se, jeg er Din tjenerinne.” Og hun fødte. Hva var det hun fød-te? Ikke en naturens vill¬mann, ikke et folk, men hun fødte Ordet, Gud Selv, åpenbart i kjød. Amen. Guds Sanne Etterkommer som manifesterte hvert Løfte Gud gav i Bibelen. Uten Ham kan intet menneske leve.
§ 80. Hun var den sanne Sæden. Hun var uten¬for… hun var agnet som frem¬brakte frøet. Nå var de to andre bare bærere av Liv, bare som natur-lig sæd. Husk nå på at jeg sa de andre to… Nå, gjør ikke Maria til Gud som noen mennesker forsøker å gjøre henne til. Hun var ikke en gud. Nei, min herre! Hun var en bærer av Sæden på samme måte som de and-re var det. Men med tro på Ordet kommer man nærme det ekte bilde,
§ 81. Liksom det på samme måte med kornet, eller hveten, når det mod-nes. Der vokser opp et strå. Så kom¬mer bestøvingen. Deretter formes et skall, et agn, og hvis du ikke er våken her nå, ser det agnet nøyaktig ut som den ekte hveten. Men når det åpnes opp, er den ekte hveten innen-for. Det er igjen en bærer.
§ 82. Derfor ser du, Maria, ikke ved sex, men ved tro, noe som er nøyak-tig lik Det. Men Maria var ikke Sæden. Maria var en bærer av Sæden. Han vår det ekte tros frøet fordi Guds Ord virker gjennom tro som Han gav til Abraham. Og bare tro kan bringe inn i eksistens hva Gud sa Han ville gjøre for dem som er tro mot Hans Ord.
§ 83. Merk deg hvor lik Maria var den ekte Tingen, helt identisk med agnet/skallet. Agnet om¬favner med hengivenhet selve sæden, beskytter det og gir det næring inntil det står alene, modnet. Således har denne tredje menighetstid (pinsen.), vokset seg moden ved å omslutte frøet inn-til tiden er inne når det åpner opp skal¬let. Maria, som er mor til Kristus, var bare et utklekkingsapparat. Han var ikke av Marias blod, Han var ikke av jødisk blod, Han var ikke av Hedninger blod, Han var Guds Blod. Gud skapte dette Blodet så Det kunne ikke komme gjennom sex. Han var verken jøde eller Hedning.
§ 84. Barnet var så absolutt ikke av morens blod. Blodet kommer fra fa-ren. Vi vet at hemoglobinet er i det masku¬line. Liksom med kyllingen. En høne kan legge et egg, men har hun ikke vært hos hanen, vil hun aldri kunne ruge. Egget er u¬fruktbart enda det ser nøyaktig ut som et befruktet egg, men det har ikke fått livet inn i seg.
§ 85 På samme måte er det med mange mennesker som erklærer seg for å være Kristne. Mange av dem ser ut som Kristne, forsøker å opptre som Kristne, men du er nødt til å ha Kristus, som er ordet, på inn¬siden av deg, som er Ordet åpen¬bart, ellers vil det aldri modnes til en ekte, bibel troen-de Kristen. Det vil alltid være et eller annet religiøst noe. Det kan ikke leve fordi der ikke er noe Liv der inne som lever. Et egg kan ikke ruge. Det råtner der det ligger i redet hvis det ikke har vært hos han fuglen.
§ 86. Akkurat som menighetsmedlemmer. Du kan dulle med dem som en baby, og gjøre dem til diakoner og alt mulig annet. Men du har et rede som er fullt av råtne egg dersom de ikke har vært til parring hos maken. Akkurat slik er det.
§ 87. Bæreren, agnet, gav det næring. Det er riktig. Deretter blir sæden nødt til å komme ut av skallet eller, skallet blir nødt til å forlate frøet for å få frøet frem i sollyset slik at det kan modnes. Alt billedlig gitt, ser vi.
§ 88. Se nå hvor nær hun er, disse menigheter i de siste dager. Se hvor disse Pinsesamfunnene, som er vokset opp i de siste dager, noe vi skal forklare senere, se hvor nær de er kommet til å bli, nesten helt lik frøet. Når et agn springer ut fra et hvetestrå, etter at befruktningen, det andre stadiet har funnet sted og således dannet det 3. stadiet som er agnet, vil du aldri være i stand til å se hva som er den ekte hveten hvis du ikke er en aktpågivende iakttaker. Når den første, lille knopp¬skytningen viser seg, ser den ut som et kornfrø. Men bøy deg ned og åpn det opp. Da vil du se at der ikke er noe frø i det hele tatt. Der er bare et skall, et agn, en bærer av frøet. Nå springer frøet ut derifra. Men husk på at der ikke er noe mer etter agnet. Husk, der var ikke lovet noe sted, ytterligere Sæd gjennom en kvinne, etter Maria. Og det er ikke lovet flere religiøse kon-fesjoner etter Pinse. Det er Bortrykkelsen og Bruden som kommer derfra, Sæden, Ordet, som manifesterer seg igjen.
§ 89. Legg merke til hvor lik de ser ut. Matteus sa i 24:24 at de to ånde-ne, konfesjonsfolkets menig¬hetsånd og Brudefolkets Brude Ånd i de siste dager skulle ligge så tett opp til hverandre inntil den skulle villede de ekte Utvalgte, om det var mulig. Det viser hvor like de ser ut.
§ 90. Se hvorledes den har kommet gjennom strået. Vær obs på det bilde vi skal lage her nå. Luther brakte frem Brude Sæden i sin menighets¬tid. Det var den samme Ånden. Luther holdte seg fast til den lille sædkorn. Det var rettferdiggjørelse ved tro. Han var et ekte bilde på Hagar, strået. Merk deg at Wesley var bildet på Sara, Filadelfia, menighets¬tiden for kjærlighet som frembrakte stilken. På Wesleys tid var der flere misjo¬nærer enn i noen annen tid vi har hatt. Den store misjonstiden var på Wesleys tid.
§ 91. Men Pinsevennene tjener som eksempel på Maria. Maria det siste trinnet av det. Nå var ikke hun Sæden. Skjønt Livet av Sæden var i hen-ne, men det var ikke modent ennå. Jeg kjenner meg veldig religiøs. Det hadde ikke modnet ennå. Det var der, men det var ikke modent. Slik er det med vår Pinsetid som vi lever i nå. Der er nødt til å komme et Guds Ord som ikke er en organisert, og utenfor de konfesjonelle område.
§ 92. Luther ble til skall med sine første ord: “Den rett¬ferdige, ved tro skal han leve,” Wesley hadde to ord: “Helliggjørelse.” Det andre var: “Den utvetydige nådens gjerninger.” Pinsevennene hadde det tredje or-det: “Restaurasjonen av gavene.” Men hele sæden er nødt til å komme ut. Se hvor de lager seg menigheter på ett Ord, og ett Ord til, og enda ett Ord. Men nå er det nødt til å komme noe som ikke kan la seg organisere til en religiøs menighet. Det blir Livet i sin helhet der inne, som blir nødt til å frembringe Seg Selv igjen i en Brud. Der kan ikke bli flere me-nighetstider etter dette. Vi er ved slutten på det alt sammen, Brødre og Søstere. Her er vi, og vi er kommet frem til hit. Takk skje Gud. Amen!
§ 93. Nå ser vi at dette er så sant som det bare kan gå an å bli. Vi ser li-kevel fullt ut at når Wesley er kvasten da må nødvendigvis Pinse¬vennene være agnet som er det neste stadiet til at frøet skal vokse frem.
§ 94. Men, Bror og Søster, stilken er ikke frøet, heller ikke er kvasten kornfrøet, og heller ikke er agnet kornfrøet skjønt hver gang det modner ser det ut som kornfrøet. Strået ligner ikke på kornfrøet. Hva er det som der¬etter springer ut? En liten knopp som er kvasten. Den ligner mer på kornfrøet enn hva strået gjør. Hva er det neste som springer ut? Agnet. Det får kornfrøet inne i seg. Agnet gir føde til det.
§ 95. Se nå tilbake på Løftet Gud gav til Abraham om “din Sæd,” idet der tales Åndelig. Alle vet vi at Han talte om Kristus. Ikke Isak, gjennom tros sæden.
§ 96. Merk deg nå at det først var med en trellkvinne. Det så ikke ut som Løftet i det hele tatt. Gud er ikke nødt til å gå tilbake på Sitt ord for noen.
Gud sa hvorledes det ville komme, og da er det måten det kommer på. Men Sara, som står som en forbillede på menigheten, hun oppdaget at hun sa: “Vel, jeg mener det synes å være litt for meget av et fenomen. Jeg kan bare ikke tro på det. Så gå du og ta Hagar som din kone.” Ser du? Det strået der lignet ikke på Løftet i det hele tatt. Det som Sara fødte så meget bra ut. Det lignet at¬skillig mer på Løftet, men frem¬deles var det ikke det uforfalsk¬ede Løftet fordi Israel i Isak kom til kort og fornektet den ekte Sæden da Han kom på scenen. (Halleluja! Ikke bli opprømt; ikke løp fram og tilbake. Det vil ikke skade dere.) Fornektet Sæden ved å nagle Ham til korset.
§ 97. Akkurat slik Paulus sa det her: “Forfulgte ikke trellkvin¬nens avkom den frie kvinnes avkom?” Og således forfølger avkommet i de organiser-te, religiøse menig¬hetssamfunnene det uforfalskede hvete¬kornet. Det har alltid vært nødt til å være slik. De vil aldri bli arvinger sammen. De har intet til felles med hverandre. De er så avgjort to ulike Løfter, to ulike ti-der, to ulike folk, alt under ett. Et er en Brud, de andre er en konfesjon. Ikke å sammenlignes i det hele tatt.
§ 98. Men de er fortsatt ikke Sæden som var lovet. Sara var det ikke, hel-ler ikke Hagar. Jomfru Maria var heller ikke frøet. Maria var ikke Sæ-den, hun var bare en bærer av Sæden. Men hun hadde gitt næring til den ekte Sæden, og Det kom ut av hennes mors skjød. Akkurat slik som skal-let frembrakte det ekte frøet fra sitt skjød. Men skallet, som omgir frøet, er ikke frøet. Det er bare så meget nærmere frøet. Det holder frøet tett omslynget i sine armer. Langt tilbake i strået ble Livet spredt oppover, opp gjennom hele stilken. Når det når frem til blomster støvet, kommer det enda nærmer. Men når det når frem til skallet som omgir sæden, ser det ut som frøet, og det formes nesten som frøet. Jesus fortalte oss hvor¬ledes det ville være i de siste dager. Det skulle være så tett opp¬til at det skulle villede de ekte Utvalgte, om mulig, men da trer Sæden frem der-fra. Og skallet, Livet forlater skallet. Og skallet er en bærer, og det er hva våre reli¬giøse konfesjoner så helt nøyaktig har vært, nemlig en bærer. Luther, Wesley, Pinsevennene, og nå er det tiden for frøet å bli født.
§ 99. Hun, Maria, var ikke Sæden. Hun var bare et skall, en kvast, og et strå, en bærer av en del av Ordet. Hun var ikke hele Ordet. Luther hadde rettferdiggjørelsen. Wesley hadde helliggjørelsen. Pinsevennene hadde gjeninnsettelsen av gavene. Men da Ordet kom… Nå, de kunne fram-bringe om at rettferdiggjørelsen vil frelse et menneske. Tror du det? Ja visst! Den er en bærer av ordet på samme måte som jeg tror at strået er en del av hveten. Ja visst er det slik. Men det er en ¬bærer. Det er ikke Li-vet. Så kom helliggjørelsen etterpå. Hvor mange tror på helliggjørelse?
Dere tror Bibelen. Dere er nødt til det. Ja visst! Så fremdeles er ikke det ikke det; det er bare litt mer lik det, det er to ord i tillegg. Men så kom-mer Pinsen, restaurering av gavene. Det å tale i tunger kalte de beviset på å ha den Hellige Ånd. De kaller den tingen for det opprinnelige be¬viset, og som brakte med seg hva for noe? Agnet. Men de organi¬serte seg som en religiøs konfe¬sjon, så når du kommer for å si: “Jeg og Faderen er ett,” og disse andre tingene, da trekker agnet, skallet, seg vekk fra det. Men den virkelig ekte Brudemenig¬heten skal komme med hele Guds Ord i Dets Fylde i Dets Kraft fordi: “Han er den samme i går, i dag, og i all Evig¬het.” Merk deg nå at i Marias morsliv lå Sæden.
§ 100. Men da Sæden var født sa Den: “Jeg kommer for å gjøre Hans vil-je, Han som sendte Meg. Jeg og Min Far vi er ett. Hvis jeg ikke gjør Hans Gjerninger, tro Meg ikke.” Der var Sæden. “Hvem av dere kan dømme Meg for vantro? Hva Bibelen lovet jeg skulle gjøre, har jeg gjort. Gud har stadfestet det gjennom Meg! Han sa: “Hvem kan nå anklage Meg?” Skjønner? Men Sæden i Maria; skallet, var nær til å være Det, men var det ikke. Det lå frem¬deles i morslivet.
§ 101. Merk deg at det har vært det samme i Pinsens tidsalder. Gjennom Luthers tidsaldere, gjennom Wesleys tidsalder; det har vært den samme tingen. Merk deg nå Men ved åpningen av de 7. Segl, Åpen¬baringen 10, skal hele Ordet fødes for å manifestere Seg igjen og stadfestet av Guds Ånd i Dens fulle Kraft slik det var da Han var her på jorden. Manifestert på samme måte ved å gjøre de samme tingene som Det gjorde da Det var her på jorden. Amen! Hebr. 13: 8 sier:
8. Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
I Luk. 17: 29-30 sa Jesus:
29. Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30. “Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart.
§ 102. Verden er i den samme tilstand som det var i Sodomas dager. Det skal være den samme tingen. Verden er i en Sodoma tilstand, og konfe-sjons¬menigheten har vandret inn i Sodoma sammen med verden, akkurat som Lot og hans hustru. Og jeg sier til dere at der er en utvalgt Menighet et eller annet sted i denne verden, som blir trukket ut og satt til sides; tatt vekk fra de tingene der. Guds manifesta¬sjon har tiltrukket seg deres opp¬merksomhet. Vi er i de siste dager.
§ 103 Skallet har gitt fra seg sin styrke til Sæden. Det har gjort sitt. Det var en bra skall, men det har tjent sin tid. Se, det gjelder Ord brudgom-mens Ord Brud.
§ 104. Abrahams, Isaks, og Jakobs naturlige sæd og… eller bedre sagt den naturlige sæden til Ismael, naturlige sæden til Isak osv. måtte nød-vendigvis legges i jord for å frembringe dette andre, for å frembringe Je-sus, og på samme måte med alle denne andre sæden må tørke… Jeg me-ner å si at skallet må tørke, pollen må tørke opp, alt dør slik at frøet, Sæ-den, kan produsere seg selv igjen. Det er måten det har vært på til enhver tid.
§ 105. De organiserte, religiøse menighetene har vært bærere av en del av Det. En del av det er Ordet, for det har vært skjult for de forstandige reformatorene eller bortforseglet for dem, inntil ørnens tidsalder kom. Bibelen sa det slik. Ja, min herre! Vi er lovet det i, i Malakias 4. Der ble vi nøyaktig lovd det. Han har skjult det for de vise og forstandige.
§ 106. Som vi nettopp har gjennomgått i Åpenbaringsboken, blir vi klar over at alle de 3 budbærerne, dvs. de dyrene som stod frem hver for seg, ett var så helt riktig i overensstemmelse med Luther. Hvert eneste ett plasserte den andre så helt riktig, som er oksen, og de dyrene i Bibelen. Det gikk fra rett¬ferdiggjørelse, videre til helliggjørelse, og til og med til Pinsevennene. Men det fjerde er en ørn. Akkurat slik er det. Det er riktig. Og gjennom den tidsalder oppreiste Gud Det. Så, det må komme til slutt i den tidsalder for å være korrekt. Ja, min herre; løftet om ørnen i Mala-kias 4, går i opp¬fyllelsen.
§ 107. Jesus var ikke av Maria, men kom ved Maria; på samme måte som Livet kommer som en følge av agnet/skallet.
§ 108. Nå, mange av dere ut¬merkede og fine katolske Brødre og Søstere som er her i kveld, tenker kanskje at Maria var mor til Gud, som dere sier hun var. Hvorledes kunne hun være mor til Gud? Gud som ikke had-de verken begynnelse eller slutt. Hvem var da faren til Gud hvis hun var moren? Ser du? Han var hennes Skaper, og hun var ikke Hans Skaper. Han skapte Seg Selv i Marias morsliv. Det var ikke hennes eget skaper-verk. Han skapte Seg Selv. Han var ikke av henne, men hun var av Ham. Det er akkurat slik det er! Bibelen forteller oss at alle ting ble skapt av Ham, og ikke noe ble skapt som ikke var skapt av Ham. Så hvorledes kunne Han ha en mor når Han var selveste Gud?
§ 109. Nå ser vi her den sanne Åpen¬baringen av det virkelige for¬bildet. Der er tre kvinnelige bærere av den naturlige slekten inntil den modnet i Jesus. Det kunne ikke være Ismael fordi han ble født utenfor ekteskapet slik vi tenker oss det i dag fordi han var trellkvinnens sønn. Så kom en som var litt mer lik på Jesus, som var Isak. Men fremdeles var det ikke slik det skulle være fordi han ble født ved sex mellom Sara og Abraham. Men så kom Maria som ved jomfrufødselen produserte Jesus Kristus, det er riktig, som var Gud, Ordet, som ble til kjød ved en jomfruelig fødsel.
§ 110. Se nå her. Der var tre kvinner. Der er tre kvinnelige forbilder her, menigheter. Kvinnen symboli¬serer alltid menigheter. Det betyr at der er tre religiøse menighetstider, bærere, som også er nødt til å dø og tørke opp, akkurat slik som agnet osv. gjør for å gi rom for Sæden. Sæden kan ikke modnes førenn agnet, strået og bladene har tørket opp. Det er riktig.
Frøet suger hver eneste bit av liv ut av dem. Amen! Det er alt.
§ 111. Det kan ikke. Nå er det Sæd- eller, Brudetid. Agnene er døde, tør-ket opp. Jomfruordets time er uberørt. Det er en jomfru, husk på at det er jomfruordets time. Hvis du legger det i hendene på en konfesjon, vil det så uten tvil ikke være jomfruelig lenger. Det vil bli behandlet av men-nesker i den timen de kommer til Det. Men Guds Menighet er ikke berørt av konfesjons menigheter. Halle¬luja! Den er et jomfruelig født Guds Ord som blir manifestert, Jesus Kristus, den samme i går, i dag, og i all Evig¬het, halleluja! Hvor underbart! Jeg elsker det! Jeg tror det! Jeg vet det er Sannheten. Der skal ikke være noen konfe¬sjonsmenighetens maltrakte-ring av Brudens jomfruelige fødsel av Bruden. Nei, min herre! Hun er befalt av Gud å komme ut av noe slikt noe. “Rør ikke deres urenheter, som sømmer seg for åtselgribber.”
§ 112. Det der minner meg om noe. Da jeg kom fra møtet, og var på vei fra Phoenix til Tucson, henledet Guds Ånd min oppmerksomhet på noe mens jeg og min kone satt og snakket sammen og barna sov i baksetet. Han henledet min opp¬merksomhet på en hauk. Jeg gav akt på den en kort stund, festet min oppmerksomhet på den. Den er et ekte bilde på menig-heten i dag.
§ 113. Som vi alle vet har hauken tapt sin tilknytning til sin opprin¬nelige skapning. Det har seg slik. En gang var den lik på sin større bror, ørnen. Men nå flyr den ikke lenger høyt oppe under him¬melen for å jakte på sin him¬melske manna, men den er blitt blaut. Den flyr ikke mer høyt oppe. Den hopper rundt på marken, liksom en gribb. Sitter på telefonstolpene, hopper av gårde på jakt etter døde kaniner. Hauken var ikke skapt til å gjøre noe slikt. Nei, den var skapt lik med en ørn. Nå er det der akkurat som menig¬heten. Den ble gjort lik med en ørn. Den skulle ha sitt naturli-ge virkeområde i det himmelske, men i stedet for det ble den blaut. Den flyr ikke lenger inn i det ukjente, inn i den blå himmel. Nei, min herre. Den er blitt avhengig på sine moderne adopsjonsmetoder, på utdannelse og teologi fra litt av en menneskelaget konfesjon idet den ser etter en haug med døde kaniner, halvveis råtne, som noe annet har hatt. Det er riktig idet den hopper avsted henover marken, riktig, ser du, en hauk som for¬teller sitt eget språk. Ørnen har ikke forandret seg det minste. Den forblir en ørn.
§ 114. En hauk hever seg ikke høyt oppe under himmelen for å kunne gripe fatt i den ferske mannaen sin der oppe, men den stoler på hva den kan finne av det som allerede er dødt. En hauk er nesten ikke lenger ….. ?….. si at han er ment til å komme på marken. Men legg merke til en er-faren hauk i dag. Gå nedover langs med veien, og du skal få se at det sit-ter fullt av hauker på telefon¬trådene for å se om de kan finne seg et eller annet råttent noe, som allerede er drept. Den er blitt lært, slik at den ikke eier vinge¬kraft nok til å fly med. Før du vet ordet av det skal du få se at de flokker seg sammen på marken, “nød¬landet,” fordi de er blitt blaute. Styrken sin bruker den ikke mer, den styrken som Gud gav den.
§ 115. Dens særegne kjennemerke var å sveve av gårde oppover og inn-over i him¬melen, og der ovenfra holde skarp utkik nedover. Men nå? Nå går den ned i le, og kan ikke engang se oppover. Den har festet all sin oppmerksomhet på døde kaniner, på hva den kan finne på veien, et eller annet stinkdyr, en pungrotte, eller et eller annet som noen har kjørt over. Den er ikke en ørn, men den ligner på en. Akkurat som konfesjonsme-nigheten stoler på sin føde i utdannelse osv., en død diett som døde for mange år siden som følge av Luther, og Wesley, og Pinsevennene. Den ser tilbake på noen menneskelagede trosretninger i stedet for å fly opp-over, inn i det himmelske fra Ordet hvor alle ting er mulig for den som tror.
§ 116. Den har lagt seg til de samme vanene som åtselfuglen. De der døde sakene ble overlatt til åtselgribbene, verden. Utdannelse m.m. på den maten der ble liggende igjen til verden, ikke til Menigheten. Den ble så blaut at den ikke er ikke robust lenger. Den kan ikke komme seg opp i det him¬melske hvor alle ting er mulig for hver den som tror. Den lener seg tilbake og sier: “Vel, professor så og så sa: ”Visseliken tror ikke min menig¬het på den måten.” Åh! Du din fordreiede hauk som er redd for å bryte ut på Guds Løfter; du sier: “Nåvel, men miraklenes tid er forbi.”
§ 117. Du er blaut. Du er redd for å ta til vingene og fly over på dette ni-vået. Og, er du blitt altfor blaut til å være med på et bønnemøte? Er du kommet dit hen at du er redd for å stå mer enn ti minut¬ter ved alteret?
§ 118. Hopper avsted, akkurat som en gribb som eter opp et åtsel på marken. Ja, du! Den er blitt altfor blaut til å klare seg i det barske, på den andre siden. Hopper lik¬som en åtselfugl og eter åtsel¬mat, det er hva det er; så helt riktig, inntil den begynner å se ut som en åtselfugl. Den hand¬ler som en åtselfugl. Den er langt fra noen hauk mer. Den er mer lik på en åtselfugl enn den er lik på en hauk. En hauk skal sveve avsted høyt oppe; ikke å sitte på en telefonstolpe og holde utkik etter en død hare og komme seg ned og fly i byks langs med veien som en åtselfugl. Ser du?
§ 119. Det er omtrent slik menigheten har det i dag: “Hva er vitsen med å være i de svære svevene, høyt oppe, når jeg kan få meg en hare her nede?” Men de er døde, de er råtne, de er forurenset. En gang var de gode. Således var den Lutherske lære, den Wesleyanske, og Pinse¬vennenes. Hvorfor eter du som en åtselfugl? Det falt manna fra Himme-len hver kveld for Israels barn mens de var underveis. Alt det som ble liggende igjen ble forurenset. På landet pleide vi å si at “det var gått makk i det.” Der er alt¬for mange makker i våre er¬faringer i dag. Vår reli-gion stoler på hva andre sa eller hva noen ellers sier, og “Løftet hører en annen tid til.”
§ 120. En mann, en Baptistforkynner kom hjem til meg for ikke så lenge siden, og han sa: “Du skjønner, jeg bare ønsker å korrigere deg på en ting her.” Jeg svarte: “Hva da?” Han sa: “Du forsøker å bringe undervisning-en av en apostolisk lære over i denne tiden. Den apostoliske tiden er slutt for lenge siden.”
§ 121. Jeg svarte: “Når?” Skjønner. ”Jeg skal for¬telle deg når den begyn-te, og så forteller du meg når den slut¬tet.” Jeg sa: “Tror du Ordet?” Han svarte: “Ja det gjør jeg.”
§ 122. Jeg sa: “Det er bra. Nå, tror du at det var på Pinsedagen den apo¬stoliske tiden begynte?” Han svarte: “Ja det tror jeg.”
§ 123. Jeg sa: “Den gangen sa apostel Peter disse ordene.” Og husk nå på at Jesus sa: ”Hver den som tar ett Ord ut av denne, eller føyer ett ord til denne, hans del vil bli tatt fra Livets Bok.” Det gjelder en forkynner eller hvem det nå enn er som fikk navnet sitt i Boken. Jeg sa: “Peter sa: ”Om-vend dere, bekjenn syndene deres, å bli døpt i Jesu Kristi Navn til synde-nes forlatelse, og du skal få den Hellige Ånds gave. For Løftet er for dere og deres barn, og for dem som er langt borte, så mange som Herren vil kalle på. Når var det dette opphørte? Det har alltid stått skrevet her.” Det er en flokk hauker som til slutt er blitt til åtselfugler, og som hopper rundt på et eller annet dødt åtsel som en eller annen menighetstid drepte for dem. Det er riktig. Ikke mer fersk manna fra Himmelen. De ønsker det ikke. De kan ikke ha et bønnemøte. Opprinnelig var de ikke ørner; ikke robuste, men blautaktige, hopper bare omkring.
§ 124. Således er vårt moderne, religiøse menighetssamfunn til de grader avhengig av utdannelse fra en eller annen menneskelaget teologi for å bortforklare alle disse tingene. Og de aksepterer den. De vil ikke ta imot Ordet som sa: “Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet.” De vil ikke ta imot Malakias 4. De ville heller ikke se alle disse andre Løftene som angår denne tiden og Menighetstiden. At profeten sa: “Det skal bli Lys i aftentimen.” De tar ikke imot Dette. De ønsker å forsyne seg med noe som Pinsevenn organisasjoner har drept for hundrevis av år siden, de forsyner seg med halvråtten manna. Det er sant, men det er ikke bra.
§ 125. legg merke til at menigheten er så kjødelig, at det mater seg på verdslige kadavre, døde saker fra denne verden, akkurat som gribben gjør. Kirkepolitikk, de tillater ikke at den Hellige Ånd sender en mann til en menighet; de må ha en politikk og se om konfesjonen kommer til å akseptere ham eller ikke. Det stemmer. De er lik verden. De kler seg lik verden. De ser ut som verden. De oppfører seg som verden. De er gribber i likhet med verden. De er late de er bløte, de går med på kompromisser. Det er det hele. Har du noen gang sett en ørn gå på kompromiss? Nei du. Det finnes ingenting i ham som kan gå med på kompromiss. Heller i gjør en ekte kristen det. Han er ikke bløt. Han jakter til han finner Det. Amen. Ja du. Han finner sitt Kjøtt. Han vil ha fersk Manna. Han fordyper seg i det og graver til han finner Det. Han flyr høyre og høyre. Om det ikke finnes noe i denne dalen, går han enda lit høyre. Desto høyre du kommer desto mer ser du. Tiden for dagens ørner er kommet, for å fly høyre og høyre, for å grave seg ned i Guds Løfter, ikke ved å leve på gribb mat som ble drept for mange år siden, kom deg ut derfra.
§ 126. Politikk, stemme ut og stemme inn, si dette og datt, og Den Helli-ge Ånd har ikke lengre mer å si enn ingenting. Ingen bønnemøter lenger, går ikke gjennom kvaler lengre om å oppfulle Hans Ord! Tror ikke leng-re at Hans Ord fortsatt er Det samme i går, i dag og i all evighet. De har nedverdiget seg til å bli gribber, blitt en denominasjon, skriver navnene sine i en bok. De er blitt late og veike, de sitter der borte og hoverer seg over et eller annet kadaver. I det minste skulle de har vært en hauk, som ligner Broder Ørn, profeten som kom med det Sanne Ord og manifesterte Det.
§ 127. Stoler på halv råtten, menneskelagt teologi. Hvor fikk han tak i det? I et eller annet Søndags skole programblad der en eller annen peda-gog drepte det for ham i et seminar ved å fortelle ham at: ”Miraklenes tid er forbi. Der finnes ikke noe som heter dåpen i Den Hellige Ånd. Dette alt sammen er bare tull.” Vill du fortelle meg at en Ørn skulle spise det? Han ville ikke være i stand til det. Nei du.
§ 128. Heller ikke vill en Kristen spise fra disse kadavre som tilhørte de eldre denominasjons lære og ting. De vil ha det Ferske Guds Ord, løfte for tiden. Gud lovet kaniner for Luther sin tid. Han lovet andre ting i andre dager. Men nå har Han lovet et fullstendig måltid, et fullstendig måltid med sju retter, fordi de sju Segl er åpen, og alt ligger ferdig for Guds Ord til de som kan ta imot …
§ 129. Hauker som hopper som gribber, å du verden. Tenk på det, hvor kritisk egentlig denne timen er. Slik som hauken har tapt sin identitet som hauk, likeledes har menigheten mistet sin identitet som en liten fug-lebror til Ørnen, Guds profeter. En gang en bærer av et sant Ord, rettfer-diggjørelse; så ble den bærer av helliggjørelse, så ble den til en bærer av den Hellige Ånds Dåp, restaurasjonen av gavene. Men så, når det går vi-dere og holder på med å gå tilbake i for¬søk på å spise noe, manna fra en annen tid, er det råttent. Det er til ingen nytte. Denne tidens ekte ørn vet at det var i sin orden, men vi har det pluss, inntil Jesus Kristus blir mani-festert i Hans Krafts Fylde, slik Han lovet det skulle bli i denne siste ti-den.
§ 130. Nå er det et tørt skall. Det har dødd. Guds Ånd passerte gjennom det. Det er sant. Og det skal ikke være arving sammen med det rett¬ferdiggjorte Sæd – Ordet. Så sik¬kert at hun ikke vil. Hun skal ikke være i Opprykkelsen. Hun vil være et menighetsmedlem som kan oppstå i den 2. oppstandelsen, og bli dømt i samsvar med hva hun har hørt. Hvis du er her i kveld, og er bare et menighetsmedlem, hva vil Dommen bli for deg når vi alle sammen skal stå og vitne om at du hørte Sannheten? Ser du? Hun flyr ikke mer inn i det blå, inn i det ukjente, til det overnaturlige hvor Krefter og Høy¬der i Guds lovede og evige Ord har gjort alle ting mulig for dem som tror. Hun vil ikke tro det. Hun kaster seg rett på tele-fonen og sier: “Min menighet sier at det med kaniner er helt i orden,” selv om de er fulle med makk, men likevel er det i orden. Ser du? Hun stoler på det.
§ 131. Pinsevenner er blitt lik sin konfesjonelle menighets gribb søster, og sitter nå på sine store råds seter til de ugudelige, ja visst, idet hun lyt-ter til sin verdslige, poli¬tiske ledelse som mater henne med åtselmat fra døde kaniner av noe som passerte for 50 år siden. Det er tilstanden til Pinsevenn menigheten. Å, du og du!
§ 132. Akkurat slik som Sara forsøkte å virkeliggjøre det overnaturlige Løftet med en håndplukket Hagar, således har menigheten, våre evange-lister, forsøkt å bringe en vekkelse over hele landet i dag og sier: “En vekkelse i vår tid, en vekkelse i vår tid.” Alle dere Metodister, Baptister, Pinseven¬ner, “la oss komme sammen.” Hvordan kan dere få en frisk manna – vekkelse på et gammelt, dødt åtsel? Hvorledes kan dere få en vekkelse i vår tid? Vekkelsen vil bli så liten at de aldri engang ville vite at den noen gang fant sted.
§ 133. Pinsevennene sa: “Å du, det skal komme til å skje store ting.” Det skjer nå, og de vet ikke om det. Det er tingen. Ser du? Ja, min herre, for hvor åtselet er, der skal Ørnene væte samlet. Det er hva Det sa. Hva er åtselet for noe her? Det er Ordet. Han er Ordet, Legemet, Kristus; Kris-tus inne i deg, den samme i går, i dag, og i all Evighet. Hvor sant det er.
§ 134. Idet Sara forsøker å få Løftet oppfylt, ser dere? Akkurat som me-nigheten i dag med en stor vekkelse for vår tid. Ved hjelp av hva for noe? Ved hjelp av et forvrengt Løfte. Hvordan skal dere klare å gjøre det når Gud aldri velsignet en organisert menighet? Han gjorde aldri bruk av en organisasjon. Når et budskap gikk ut, og de organiserte seg, døde den rett der. Jeg utfordrer enhver historiker til å vise meg hvor den noen gang reiste seg igjen. Den døde rett der, og ble liggende der. Gud gikk ut av den bæreren og gikk rett videre og inn i en annen. Rett ut av Lutheranere og over i metodistene. Rett ut av Metodistene og over i Pinsevennene. Nå har Han gått rett ut av Pinsevennene og inn i Sæden.
§ 135. Fordi det er nødt til å være Sæd. Du kan ikke overgå naturen. Der finnes ikke noe annet igjen enn Sæd. Så Sæden vil produsere Seg Selv. Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet. Den samme Ildstøtten som viser de samme tegnene, den samme Kraften, den samme Gud, de samme miraklene, de samme tingene, stadfestet Ordet og Bibelen helt nøyaktig. Han er den samme i går, i dag, og i all Evig¬het. Han er Den som leder oss i kveld. Gud hjelpe oss til å se det, og tro det. Så sant, så sant.
§ 136. Ser du Sara, menigheten, som hånd¬plukket Hagar? Det virket ikke. Gjorde det? Nei. Hennes håndplukkede forsamling vil ikke lykkes i dag heller. Professor i Filosofi, Professor i Teologi, Professorer med sine doktortitler klarer det ikke. Alle bærere mislykkes. Luther klarte det ikke. Hagar klarte det heller ikke. Hva gjorde egentlig Hagar? Hagar gav sin sønn til en annen kvinnens kjærlige om¬sorg, er ikke det riktig? Til oppfostring av barnet hennes. Hagar gjorde det. Gav sin sønn, hennes eneste sønn, til en annen kvinnes omsorg, ikke dets mor, til oppfostring. Det var det samme Luther gjorde da han gav sin sønn, rettferdiggjørelse, til en menig¬het for å klusses med, det er akkurat slik, for å oppfostre ham.
§ 137. Wesley mislyktes på samme måte som Sara ved å tvile på den overnaturlige fødselen slik hun gjorde det ved eiketreet. Da Wesley ble presentert for det overnaturlige… da Pinsevennenes tid var i emning, og Wesley ble gjort kjent med tungetale, da lo de av alt dette, og gjorde narr av det; alle dere som er såkalte Kristi menighet, dere Baptister og Pres-byterianere, hver eneste en av dere gikk med nesen i sky og vendte dere bort fra det. Det var akkurat slik! Hva gjorde du, Wesley? Du solgte bar-net ditt til en organisert menighet, og det døde og gikk fortapt. Det er helt nøy¬aktig slik.
§ 138. Men Ordet, det sanne Ordet, fortsatte bare videre. Det ble ikke værende i den organi¬sasjonen der. Det gikk bare rett videre, inn i Pinsen, og tok noe mer med til den. Den var en mer moden sønn, lignet på Sæ-den som var falt i morslivet. Og etter en stund begynte det med ryggra-den. Deretter fikk det lunger, og fikk hode og føtter, og etter en tid kom det i den stillingen at det ble født. Riktig. Så det der er hvordan menighe-ten har vokset. Det er på samme måte.
§ 139. Wesley tvilte, nøyaktig slik Sara gjorde det ved treet. Da Herrens Engel, en Mann, en Engel, Gud Selv, Elohim stod der, kledd som en Mann med støv på klærne Sine og sa at Han ville gi Løftet, etter at Sara var 90 år gammel og Abraham 100, og Sara smålo for seg selv og sa: “Hvorledes kan det skje når Abraham og jeg ikke har hatt, vel, over kan-skje mer enn 20 år har vi ikke hatt det som unge mennesker med å sette barn til verden.” Hun var nesten 100 år gammel. Hun sa: “At jeg som er så gammel, skal ha glede hos min herre? Og han er gammel også. Med sin livsstrøm død, og mitt morsliv uttørket og brystene mine gåen og ubrukelige melkeårer; hvordan kan jeg få det?”
§ 140. Gud sa: “Jeg lovet det. Det kommer uansett.”
§ 141. Slik var det med Wesley: “Hvordan kan vi godta at de skal tale i tunger, og utøve Guddommelig Hel¬bredelse og slikt noe. Det er ikke for oss i denne tiden.” Gud sa: “Jeg lovet at jeg i de siste dager ville utøse Min Ånd over alt kjød.” Han lovet å gjøre det, og Han fortsatte videre og gjorde det likevel. Og den Wesleyanske menigheten med alle sine små, befruktede søstere av Baptister, Presbyterianere, og Kristi menighet, og Nasareerne, Pilegrims Hellige, og Forente Brødre, og hva flere der måtte være, de bare døde og Menigheten fortsatte videre. Nå, hva gjorde Pin-semenigheten? Organiserte seg selv, så helt likt agnet. De gjorde samme tingen. De samlet seg i en organisert forening, og innsatte seg selv som agnet/skallet. Det er riktig.
§ 143. Pinsevennene var som en Maria. [blank del på lydbåndet.] … pin-sefest, se hva Maria gjorde. Hva var det Maria gjorde galt? På en Pinse-venn fest ble hun stillet ansikt til ansikt med en flokk høye embetsmenn, prester, da hun ikke kunne finne sønnen sin noen steder. Og hun gikk 3 dagsreiser tilbake. Hun hadde gått fra Ham. Akkurat på samme måte som den moderne menigheten i dag, cirka tre ganger fem, eller fem og tjuve år, har menigheten etterlatt (Ham. Ovs.), cirka for femti eller fem og sytti år siden.
§ 144. Gjenglemte Ham på en pinsevenn fest. Maria gikk i 3 dager til¬bake sammen med Josef og lettet etter Ham, men kunne ikke finne Ham. Men da hun fant Ham i Templet, så hun at Han diskuterte Guds Ord med prestene. Og rett foran de høyverdige prestene lot Maria teppet falle. Hun gjorde nøyaktig det hun ikke skulle gjøre. Hvordan kan dere da et-terpå se på henne som Guds mor? En mor burde ha mer visdom enn sin sønn. Hun sa: “I fortvilelse, og med tårer, har din far og jeg lettet etter Deg, dag og natt.” “Din far og jeg,” idet hun påstår at fødselen ikke var over¬naturlig, at Josef var far til Jesus. Hun benekter den over¬naturlige fødselen. Pinsemenigheten tok imot tunge tale. De fornektet Ordets fød-sel. Det er nøyaktig hva den gjorde. De vil ta så meget av det, men vil ikke ta med resten av det. Den benektet Ordets fødsel akkurat slik Maria gjorde det. Men vær på vakt nå. Der skal ikke bli flere organi¬serte me-nigheter etter denne.
§ 145. Legg merke til Ordet Selv, skjønt bare 12 år gammel, kun en bitte liten ting bak i agnet, Han sa: “Vet du ikke at jeg er absolutt nødt til å være i Min Fars virksomhet?” Ordet korrigerte menigheten, rett der.
§ 146. “Hva er grunnen til at du gjør alle disse tingene? Du vet du kan ikke gjøre dette. Vi vil lukke dørene våre, vi vil ikke la deg komme inn.” § 147. ”Vet dere ikke at jeg er nødt til å være i Min Fars virksomhet?” Uten tvil, så helt sikkert det ekte, overnaturlige!
§ 148. Sjarmerende, hun hevdet at Han var Josefs sønn, bare et mennes-ke, eller hva Pinsemenigheten akkurat gjorde, den bare påstår at Han er ”en av 3.” Å! Jeg vet det smerter! ”en av 3.” Men Han var alle tre 3 i Én. Men Pinsemenigheten kommer med dette: ”Å ja, Han er Sønnen til Fa-ren, av den Hellige Ånd den gangen…” Å du og du! Men det virkelig sanne Ord snakker rett ut og sa: “Det er ikke 3 av dem, det er Én av dem. Amen. Kjenner dere ikke Guds Ord? Lag ikke 3 av dem, men Én.”
§ 149. Legg merke til at der vil ikke komme flere bærere, modermenig-heter og denominasjons menigheter etter denne bæreren som er belgen.
§ 150. Fordi etter belgen/skallet er der ikke noe mer, ikke noe annet enn Kornfrøet. Er det riktig? Det er nødt til å være hvetekorn. Det er nødt til å være samme arten som det som ble lagt i jorden, Jesus Kristus, den samme i går, i dag, og i all Evighet. En Ånd kommer over Bruden for å gjøre de samme tingene som Han gjorde. Se, det er reproduksjonen av Hvetekorn igjen.
§ 151. Ordet, ennå ungt, talte for Seg Selv: “Og vet dere ikke at jeg må være i Min Fars tjeneste?”
§ 152. Der er Budskapets hemmelighet, nå. Så helt nøyaktig Faderens virksomhet. Hva er Faderens virksomhet? Kunne du tenke deg til hva Faderens gjerning var, i Ham? Å fullføre hva Esaias sa: “En jomfru skal bli fruktsommelig.” Fullføre hva Esaias sa: “Den lamme skal springe som en hjort,” og alle disse tingene som skulle finne sted. Som Moses sa: “Herren din Gud skal oppreise en profet i blant dere, en som ligner på meg.” Det var Faderens virksomhet å oppfylle Ordet. Vel, hvis det kom ned gjennom stilkene til de naturlige kvin¬nene, hva da med stilken til disse åndelige menighetskvinnene? Med kvinner menes menigheter. Er det riktig? Så hva er nå det? “Vi er absolutt nødt til å være i aktiv virk-somhet i Faderens gjerning,” Hveten ville ropet tilbake, Hvetekorn. Ja, min herre! Hva er det absolutt nødt til å gjøre? Å stadfeste Malakias 4. Å stad¬feste Luk. 17:30, Hebr. 13:8, Joh. 14:12, å stadfeste hele Hans Ord; å stadfeste Hebreerbrevet, jeg mener Åpenbaringsboken 10. kapitel, å stad-feste åpningen av de 7 Segl og Guds Hemmeligheter like til slangens sæd; alt skulle bli manifestert. Giftermål og skillsmisse, og alle disse andre Hemmelighetene som har vært skult i alle disse år under pilarene, fra teologer og så videre Men nå er timen her. Dette er Faderens virk-somhet. Tror dere de vil ta imot det? De ønsker å være så ærverdige at de sier: “Vår menighet lærer oss ikke det der.” Men Bibelen gjør! Det er rik-tig.
§ 153. Gud beviser at det er sant. Så uten tvil at det er. Fullfører denne tidsepoken når de 7 Segl så avgjort beviser at de systematiserte menighe-tene bare har vært bærere, det er en annen del av Faderens virksomhet som må bevises. Og Faderens virksomhet er nå å vise dere at de religiøse menighetene ikke er Hans. De er menneskelagete systemer som for¬nekter Ordet. Det er riktig. Vær på vakt nå! Du sier: “Men kjære deg da. Maria den store jomfru.”
§ 154. På korset kalte Han henne ikke for “mor.” Han benevnte henne “kvinne,” bærer, ikke mor. Sant nok, hun var bæreren av Ordet, men hun var ikke ordet. Han var. Ja, så absolutt!
§ 155. Hun ble ikke betraktet som identisk med Ham i Oppstandelsen. Han døde, og hva mer? Han oppstod fordi Han var Ordet. Hun var bare en bærer. Hun døde og ligger fremdeles i graven. Det er riktig. Så hun var bare en bærer, ikke Hans mor, ikke Gud. Hun var bare en bærer i lik-het med menighetene. Akkurat slik er det. Dette viser oss at hun var bare en bærer, ikke Ordet.
§ 156. La oss slutte av med å si dette. Å dere Pinsevenn hauker som hop¬per omkring som åtselfugler ved å være delaktige med verden, akkurat som de andre gjør det ved å ha en form for gudfryktighet men for¬nekter dens Kraft, som profeten sier her er et fullkommet eksempel på hva Guds Ord sa det skulle være i de siste dager: “En Laodikeas menighetstid, na-ken, blind, ynkelig, fattig, ulykkelig, og vet det ikke idet den gir seg ut for å være stor, og rik, uten trang til noe, og vet ikke at hun er forandret fra en hauk, en bror som er å ligne med en profet til å holde Guds ord rent, men hun har vendt seg om for å bli til en åtselfugl, og mater folket sitt med døde, geistlige kaniner.” Det er akkurat slik det er. Våkn opp! Å du slette tid. Hvordan skal dere kunne vente dere å bli arvinger sammen med Ørnene når tingene er slik i denne veldige time når opp¬rykkelsen er for hånden?
§ 157. Å dere kristne, å du troende. Hvis du har vært en partisk troende, fortsett med å følge møtene i en kort tid bare. Vil du? Vi har noe her som vi tror Herren vil du skal vite. Det er sent. Jeg kan ikke fort¬sette lenger. Jeg blir nødt til å slutte av. Kanskje jeg slutter av i morgen kveld. Men la oss bøye våre hoder en liten stund bare.
§ 158. Skulle ønske du ikke legger merke til hva slags grammatikk jeg bruker. Men jeg ønsket at du et øyeblikk gav akt på hva jeg sa. Det er klart nok til at du kan forstå det, er jeg sikker på, hvis du vil det. Hvis du er her i kveld, og du er uten denne opplevelsen… Du sier: “Jeg har danset i Ånden, og hoppet rundt omkring.” Ja du, haukene gjør akkurat det sam-me. Det er som krå¬kene og åtselfuglene. Jeg spør ikke etter det der. Hvor får du din daglige maten fra? I hvilken forsamling får du din daglige føde? Hvor spiser du fra? Fra Guds Ord, eller, er det fra et eller annet gammelt kadaver som ble brukt et sted for mange, mange år siden? Er din opplevelse i kveld helt og fullt som med noe du pluk¬ket opp for mange år siden eller er det friskt og nytt i kveld? Ny manna, som nettopp falt ned fra Himmelen, som du mater din sjel med eller, at du ser frem til noe godt og bedre i morgen? Hvis du ikke er på den måten, still deg selv dette ærlige spørs¬målet med hodet bøyet og gjenluk¬kede øyner, og med hjertet ditt bøyet, spør ikke meg, men Gud, idet du løfter hånden din i et vitnesbyrd, og si dette: “Sett min sjel og min ånd i stand på en slik måte at jeg bare kan leve av Guds Ord.” Vil du da bare løfte hånden din? Gud velsigne deg. Gud velsigne deg! Gud velsigne deg! Gud vel¬signe deg! Gud velsigne deg!
§ 159. Jeg vet ikke helt sikkert hvor mange det er som er her i kveld. Jeg er ikke god til å bedømme for¬samlinger, men jeg vil si at minst 1/3 eller flere løftet sine hender. De ønsket å få satt sine sjeler i stand. La oss hus-ke det når vi bøyer våre hoder i bønn.
§ 160. Kjære Gud. Jeg alene er ansvar¬lig for å si Ordet. Og ved hjelp av disse små, enkle lignelsene, små bilder, ser folket at man ikke kan være arving sammen med den andre. Og vi vet at der skal være mennesker i de siste dager som skal rykkes opp, inn i Himlene. Og noen av dem skal være her når Jesus kommer, og vi ser frem til at Han kommer til og med i kveld.
§ 161. Og jeg tenker tilbake på for om¬trent 30 – 33 år siden da jeg knelte ned her. Kanskje det var på denne tiden av kvelden ca kl. 09.30 eller 10.00 da jeg ba for far som var fortapt. I kveld, Herre, ber jeg for mange fedre, mange mødre, Brødre og Søstere. Vil Du ikke ha barmhjertighet, kjære Gud? Det er altfor sent for min far å gjøre noe med det. Han har gått bort, utenfor dette livets grenser. Og snart, Herre, skal vi alle gå den veien. Jeg også blir nødt til å gå den veien. Hver eneste mann og kvinne, gutt eller pike her inne, blir nødt til å gå den veien, og vi skal stå ansvar-lige for hva vi gjorde med Guds Ord.
§ 162. Hvor lite synes denne mannen i Davids nærvær, da han spyttet på ham. Hvor lite skal de menneskene tenke, de som spyttet på Jesus, Ordet, når Han vender tilbake igjen, og de som gjennomboret Ham. Hvor lite vil de men¬neskene føle som kunne vende seg bort fra dette endatil de ser, ikke bare i noen store greske Ord osv., men i selveste naturen, som un-derviser oss om Gud Skaperen, og kan se bæreren av Ordet og kjenner selveste Ordet og vet tiden vi lever i, og at innhøstnings tid er her.
§ 163. Kjære Gud, la oss ikke snu ryg¬gen til Det, til fordel for en eller annen dumhet fra verden, men la oss av hele vårt hjerte ta imot Ham i kveld. Og, Herre, skap inne i meg en god ånd, Livets Ånd, så jeg kan tro alle Dine ord, og ta imot Jesus som Ordet, “den samme i går, i dag, og i all Evighet,” og i dag tro på den delen som er tildelt for denne tiden. Inn-vilg det, Herre. Jeg ber i Jesu Navn.
§ 164. Og nå vil jeg be hver eneste en av dere som er her om å tenke me-get alvorlig over dette. Vi har ikke en Menighet som du kan slut¬te deg til, men vi har et basseng her nedenunder, til å bli døpt i. “Så mange som tok imot Det som Sannheten, ble døpt.” Hvis du ennå ikke er blitt døpt i Kristen Dåp, som ikke betyr be¬stenkning eller på øsing, men det betyr neddykking, ikke i en tit¬tel til Fader, Sønn, og Hellig Ånd, men i Jesu Kristi Navn, på samme måte som hele Menigheten ble døpt inntil den Katolske Kirke i år 303 etter Kristus innførte 3 guder, og et dåpsformular som om¬fatter titlene til en treenig¬het. Hvis du ennå ikke er blitt døpt i Kristen Dåp, skal du vite at kl. 10 i morgen formiddag ligger det dåps kjortler og venter på deg her nedenunder.
§ 165. Vil du ikke komme, og forenes sammen med Jesus? Ikke sammen med oss. Vi har ikke noen Menighet til å ta seg av deg, selv ikke her. Gå til en hvilken som helst menighet, men vær så snill, tro dette Ordet. Tro det! Si: “Amen!” (Forsamlingen svarer: “Amen!” Red.) Gud velsigne dere.
§ 166. Hvis det er noe vi kan hjelpe deg med, så er vi her for å gjøre det.
§ 167. Nå, jeg vet der er syke i blant dere. Tiden løp fra oss i kveld når det gjelder bønnekøen. Kan¬skje vi kan ha den likevel. Jeg vil at hver eneste en av dere skal gjøre noe for meg. Du sitter nær opp til en. Legg hendene dine over på vedkommende person. Du legger sikkert hånden på en ørn, kanskje det er en Ørn som har spist noe åtselmat et eller annet sted, og som er blitt syk av det. Så nå vil de ikke ha det mer. De ønsker å komme seg vekk fra det; de er syke og tret¬te av det. Sitter her i kveld og ser hva ørnen virkelig kan ete, Ordet, og ha en levende Kristus levende i blant oss idet Han viser Seg Selv i virksomhet, full av Liv, “den samme i går, i dag, og i all Evighet.” De vil ikke være arvinger sammen med skal-let. De skal brennes opp. Alt som heter strå osv. skal bren¬nes. Treskema-skinen kommer for å slå hveten ut. Du ønsker å være Hvete.
§ 168. Der er noen av dem som er syke, noen psykisk syk. Jeg vil at dere skal be, Ørn. Be for din Bror, og Søster Ørn be der hvor du er mens jeg ber for dere her. Måtte Guds Ånd komme over dere.
§ 169. Husk på at jeg gir dere en ørns føde, Guds Løfte. Han kaller Sine profeter for Ørner. Han kaller Seg Selv en Ørn. Han er Ørnen “Jeg Er Den Jeg Er!” Og mens dere har hendene deres liggende slik på hverand-re, be for dem.
§ 170. Vår Himmelske Far. Ditt Ord sa at den siste befalingen Du gav til Din Menighet var: “Gå ut i all verden og forkynn Evangeliet, befalingens innhold. Den som tror, og blir døpt, skal bli frelst. Den som ikke tror, skal bli fordømt. Disse tegn skal følge dem som tror: ”I Mitt Navn skal de kaste ut onde ånder, de skal tale i nye språk; hvis de skulle drikke dø-delige ting, skal det ikke skade dem; tar de opp slanger, skal de ikke ska-de dem, og hvis de legger hendene sine på de syke, skal de bli frisk.” Å du Ørn Jehova, mat Dine små i kveld med Ordet, Herre. De er nødliden-de. Det er føden de trenger. Det er hva de trenger, å få vite hva Føden er, hva SÅ SIER HERREN er.
§ 171. Du lovet, at hvis de la hendene sine på hverandre skulle de bli friske. Å, Herre Gud, ta all tvil bort, og alle gribber ideene bort fra oss nå, og vi tar i alvorsbetont iver til oss Guds Ords Ørne mat.
§ 172. La enhver uren ånd, som er i disse menneskene, enhver tvilens ånd, enhver fryktens ånd, en hver lyst til å tilhøre en denominasjons me-nighet, enhver vane, en¬hver sykdom, enhver dypt stikkende sykdom som er i blant dem forsvin¬ne. Måtte det i Jesu Kristi Navn komme seg ut fra denne forsam¬lingen av mennesker, og måtte de bli frie for det fra denne stund av, slik at de kan ete Ørne maten som vi tror Du vil bringe til oss i uken, Herre, ved å trenge inn i, stille til rådighet Seglene idet Du viser oss hemmelighetene som har vært fra før verdens grunnleg¬gelse av, slik Du lovet det. De er Dine, Far, i Jesu Kristi Navn. Amen.
§ 173. Alle som tror og aksepterer Det, reis dere og si: “Jeg tror. Jeg ak-septerer Det. Det hva Gud lovet meg, tar jeg imot.” Herren velsigne dere.
Det er underbart. Hver eneste person har reist seg. Det gjorde herlig godt. En akkord: “Jeg elsker Ham.” La oss synge denne lovsangen til Ham. Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, fordi Han elsket meg først. Alle sammen synger vi nå.
Jeg elsker Ham,
(hvis dere gjør det, la oss strekke opp hendene våre.)
Jeg elsker Ham,
fordi Han elsket meg først,
og kjøpte min Frelse
på Golgata tre.
Åh! Er Han ikke vidunderlig? La oss håndhilse på hverandre. Bror Ørn, bare snu deg rundt; Søster også, og håndhils på hver¬andre mens vi syng-er:
Jeg elsker Ham.
(Folket i forsamlingen håndhilser på hverandre. Red.)
på Golgatas tre.
La oss løfte hendene våre til Ham igjen.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
fordi Han elsket meg først.
Og Han gjør oss til ørner,
og kjøpte min Frelse
på Golgatas tre.

§ 175. Hvorledes skal verden vite, hvordan kan verden vite at du els¬ker Jesus? Når vi elsker hver¬andre. Det er slik verden… Skjønner? Gud ser troen din, og verden ser handlingene dine. Elsk hverandre, og vær snille mot hver¬andre. Snakk sammen, vær tålmodige med hverandre, og en hvilken som helst veiledning vi kan gi om dåpen, om det å søke den Hel-lige Ånd, så har vi ikke rom til å gjøre det her, ser dere. Kom hit frem, og legg deg på alteret hvis Gud har overbevist deg om at dette er riktig, at Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet, og at du vil be-gynne sam¬men med Ham. Gå da og bli døpt i Hans Navn i morgen. Der skal være folk til stede for å veilede deg. Alt vi kan gjøre for å hjelpe deg, skal vi gjøre.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, fordi…
Dere som lytter nå over telefon¬overføringen, dere i Tucson, over i Cali-fornia, langt oppe i øst, løft hendene høyt i været og lov¬pris Ham!
som kjøpte min Frelse
på Golgatas tre.

Hvem skal avslutte? På gjensyn i morgen kveld. Jeg lar din Bror, pastor Neville, ta over nå.

Talen er oversatt av:
Magne Espeland, Bernt E. Eriksen, Og Chr. S. Viken.

Med Broderhilsen fra: Leif Litsheim.
Budskapsmenigheten,
Bergen.