Budskapsmenigheten

§ 1. Mange takk Bror Neville. Herren velsigne deg. God aften, venner. Det er sannelig godt å være her fremme igjen i tabernaklet i kveld for å tale om vår Herre og Frelser igjen Som vi alle er forelsket i, er jeg sikker på, ellers ville vi ikke sitte her så tett sammenpakket i denne varme salen som vi er i¬ kveld hvis vi ikke elsket Ham fordi, det er vår hensikt med å være her så vi kan si til Ham at vi elsker Ham, og våre forventninger gir oss veldig glede når vi tenker på Hans time som nærmer seg. Da vi ser tegnene viser seg for Hans Kom¬me, lengter vi etter den store stunden når vi skal se Ham.
§ 2. Siden jeg var her søndag i for¬rige uke er det flere som har reist for å møte Ham. En var fru Ford, Fru Levi Ford. Hun ble 80 år gammel. En fin kvinne, dyrebar; mannen hennes døde for en tid til¬bake. Han var en veteran fra den spansk – amerikanske krigen. I min livshistorie nevnte jeg navnet på hennes sønn. Han var den som skulle se til at den der dressen, den klesdrakten som var… Jeg tror det var en speideruni-form, ikke skulle gå tapt etter at han hadde slitt den ut. Da jeg gikk for å få min part i den, var der bare en legg tilbake.
§ 3. Lloyd, som er samme gutten, er kanskje her i kveld og… Jeg had-de begravelsen av hans mor her for leden dag. Han spurte meg og sa: “Billy, jeg skulle ønske du ville tale over noe som beviser at min mor oppstår igjen.” Og Herren gav meg et budskap om det på en nøy¬aktig og tydelig måte å uttrykke det på. Når Bibelen, hele naturen, alt som Gud skapte sier det, skal hun oppstå igjen. Hvem skal da tale imot det? Gud sier det slik, beviser det i Sin natur, beviser det ved Sitt Ord, beviser det gjennom hennes liv, alt ellers, så hun er absolutt nødt til å oppstå, ser dere. Der er ingen måte, der er ikke noe… Himmel og jord kunne forgå, men ikke det. Hun er absolutt nødt til å fremstå igjen.
§ 4. Så i forgårs døde plutselig konen til herr Baxter av et hjerte¬anfall. Mange av dere husker ham, en møtearrangør som var sammen med meg. Han stod på dette podiet og talte. Han er meget opprevet og me-get bedrøvet, og håper og jeg tror dere vil huske på Bror Baxter i deres bønner når dere ber fordi han er en av våre Brødre. Han bor i Vancou-ver, British Colombia, og han har ikke vært sammen med meg på noen år nå. Jeg hørte at konen hans hadde hatt et nervøst sammenbrudd el-ler noe liknende, og fikk plutselig slag og døde. Vi kan bare ikke vite når timen skal slå. Og så, når den kaller, er vi abso¬lutt nødt til å være rede. Det er grunnen til at vi er her! kveld.
§ 5. Jeg var i arbeidsværelset, på kontoret heller, og snakket med herr Moore. Han hadde overtalt meg… Jeg forsøkte på å unndra meg Takk-sigelses dagen da jeg ønsket å ha et møte her på Takksigelses¬ dagen, og så reise videre til Shreveport. Jeg ville naturligvis ha vanskelig for å kunne klare det. Til slutt sa han: “Vel, hvis du har tre møter nå, og skal ha de syv Seglene senere, da kunne du gi oss den ene dagen uan-sett.” Så vi skulle gi ham den fredagen, lørdagen og søndagen, og nå ble så enden på det at jeg lovet ham torsdag, fredag, lørdag, og søn-dag. Og det skal bli… Pinsen fyller 50 år i Louisiana på Takksigelses dagen. Den falt for 50 år siden i Louisiana.
§ 6. Nå. I morgen formiddag skal vi på en måte legge vekt på at de som ikke har en søndagsskole å gå til, jeg ser at vår dyrebare Bror Don Ruddel er her, og jeg vet at han har søndagsskole om morgenen. Og, kanskje der er andre forkynnere her inne som er rundt om ifra na-boskapet her og som har søndagsskole. Nå ønsker vi at du går til din egen søndagsskole, hvis du har en. Men hvis du ikke har noen, og du liker å være sammen med oss, da skal jeg i morgen plassere en tavle her oppe og tale over, og lære om, “Hele skikkelsen til et full¬kommet menneske,” tegne det på tavlen, vise Guds betingelser, og hvordan vi kommer til et full¬komment menneskes fullkomne skik¬kelse for Gud.
§ 7. Og så i morgen kveld, om Herren vil, ønsker jeg å tale over emnet “Min Leder.” Så hvis noen av dere som er uten¬bys fra, ønsker vi å be-gynne disse møtene tidlig, jeg har ikke snakket med pastoren ennå, men jeg skulle ønske du ville be¬gynne søndagsskolen litt tidlig om morgenen, og kanskje begynne møtet i morgen kveld kl. 18.30 eller noe der omkring. Og det skul¬le gi folket, for noen av dem, en mulighet til, om de skulle ønske det, å bli værende her, og vi kunne kanskje komme ut fra møtet ved 20.30 tiden.
§ 8. Jeg møtte en dame i dag som kjører 3 eller 4, ca. … Hun sa: “Hvis vi kommer ut kl. 20 eller 20.30, ville hun kunne være hjemme ca kl. 02.30 eller 0300 neste morgen,” og mannen hennes skal på arbeid. “Så vi kommer ikke til å gjøre noe, uansett, annet enn å drive dank, så la oss bare komme til møtet tidlig.” Og dere vet vi ikke behøver å ha en bestemt retningslinje for dette. Gud, Bibelen, er uten den slags, vet dere. Så vi håper dere er her alle sammen, alle som kan. Nå, hvis dere har deres egne møter, husk da på at dette er et tabernakel felles for de forskjel¬lige trosretningene som folk kan komme til, og de fleste for-sam¬lingene våre består av utenbysbo¬ende.
§ 10. Hvis der nå skulle være en fremmed her, ønsker jeg å vise deg noe. Jeg har nettopp kommet frem på podiet, og jeg ser ikke ti men-nesker jeg kjenner. Hvor mange er det her som ikke er fra byen Jeffer-sonville? Rekk hånden i været. Se, 99 %. Ja, se det. Det er kun venner.
Hvor mange er det som kommer fra steder 160 km borte? Rekk opp hånden. Der er 50 % fra 160 km borte. Hvor mange er det her fra ste-der 320 km borte? Rekk hånden i været. 480 km borte? Rekk opp hånden. Se det! 540 km borte? Rekk hånden i været. Nei, se det. 800 km borte? Rekk opp hånden din. Se her. Over en tredjedel av forsam-lingen kommer fra steder 800 km borte. Se, det er kun venner som samles fra rundt om …?…. vi skal være her. Så vi er takknemlig for dere, og vi er her for å hjelpe dere. Vi er her for å gjøre alt vi kan for dere.
§ 11. Og jeg har nå nettopp lest et brev, der baken til, et brev sønnen min nettopp ga til meg fra en dame som sa at ved å komme denne gangen vil det bli den 35. turen hun kom¬mer med håp om å bli bedt for. 35 ganger, og hun har kjørt på hundrevis av kilometer. 35 turer. Og husk så på at der er omtrent 600 og noen som venter på …?… Ven-teliste rundt om fra hele verden som forsøker å komme til for å få samtaler. Dere ser, det er ganske kom¬plisert. Når vi bare tenker på hvordan det er, rett her, så er det ikke meget. Vi kunne bare høre at … dere skjønner, det er rundt hele ver¬den.
§ 13. Undrer meg på om den damen med den 35. turen er her i salen i kveld; hun som skrev et brev om at hun ville være her i morgen. 35 ganger har hun vært her uten å bli bedt for. Jeg antar at hun ikke er her, kanskje hun til og med ikke klarte å komme. Men jeg leste bare brevet hennes, der baken til. Nå har jeg, hver gang jeg kom hit ned, alltid forsøkt på å … at, når jeg skal tale over noe, at jeg ikke bare taler over noe som skulle behage folket. Jeg har for¬søkt å tale over noe som ville be¬hage Gud, og hjelpe folk, skjønner dere, til å få hjelp; at vi alle, uansett hvilken menighet, dvs. hvilken konfesjon dere hørte til, kunne bli hjulpet til å få en nærmere vandring med Gud. Og det er grunnen til at vi er her; å få en nærmere vandring med Gud når vi ser at vi er kommet så langt på tiden som det er, og Herrens nære Komme. Jeg sa til min kone i dag: ”Hvis jeg ikke kommer inn i en vekkelse et eller annet sted, kommer jeg til å forgå. Jeg kan bare ikke holde det ¬ut. Der er bare noe som brenner inne i meg.
§ 15. Å! Vi kom gjennom en lang rekke møteserier hvor tusener av men¬nesker var til stede. Uten hensyn til om man hadde 2 eller 3 milli-oner mennesker, hvis der ikke er vekkelse, blir det, det samme som vi i Kentucky kalte for et langtekkelig møte. Som dere vet ville vi kalle det for å gå på et langtekkelig møte. Vi øns¬ker en vekkelse hvor Her-rens Ånd virker på folket og mennesker blir frelst, og store ting gjøres for å fullføre noe for Guds Kongerike.
§ 16. Og nå, når vi ber for syke, pleier vi … Dere ser hvorfor vi ikke kan ha en bønnekø her. Det er så fullpakket at man kunne ikke gjøre det. Ikke sant? Men i bønnekøen er der vanligvis mennesker som kommer og finner at Herren er en realitet, og vi fin¬ner at Herren Jesus ikke har for¬andret Seg det minste. Fra hva Han var, er Han i dag, og vil all¬tid være, og Bibelen sa i Hebr. 13:8 at “Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet.” Og i forsamlingene av folket som kom sam-men for å høre Ham i de dager, ville de kanskje ikke gå inn i en bøn-nekø, men de ville ha tro, for å tro. Og Herren ville vende Seg etter som deres tro ville berøre Ham, og ville snu Seg og fortelle mennes-kene at der var særskilte ting i veien med dem som de hadde gjort. Og skulle de opp¬nå og bli helbredet, måtte de gjøre noe eller få noe opp-gjort, hva det nå enn kunne være.
§ 17. Vi vet om kvinnen ved brønnen, og kvinnen med blodsotten, og å, så mange; blinde Bartimaeus, at deres tro rørte Ham. Og i kveld er Han fremdeles Ypperstepresten for vår bekjennelse, og akkurat like så stor som Han alltid var. Nå, vi må nødvendigvis la oss selv bli Hans tjenere. Han er vintreet, Livets Kilde. Vi er grenene som mottar det Livet. Og grenen bærer frukten, ikke vintreet. Og nå virker Kristus gjennom Sin Menighet, og så, hvis vi kan over¬gi oss selv på en slik måte at den Hellige Ånd kan få fullstendig kontroll over oss med vår tro inne i Kristus, vil Han gjøre den samme tingen fordi det er Kristus.
§ 18. Og, hvis du er en fremmed her, sammen med oss… Nå, vanligvis har folket i tabernaklet her… Vår pastor her har bønn for syke praktisk talt hver eneste kveld. Og, du kan bli bedt for av vår imøtekommende og elskede pastor, Bror Neville, en mann som Gud hører og gir svar på bønn. Bror Orman Neville. Og Bror Don Ruddell og de andre Brødrene som ber for syke, og Bror Jackson fra den andre Søster me-nigheten nede i Howard Park. Jeg antar at han er rundt omkring her et eller annet sted. Og denne gangen, når det så er overfylt, om dere bare vil tro Gud i hva som helst du er i nød for, og er du en fremmed, kjen-ner jeg deg ikke. Bare be til Gud, og se så om Han ikke er den samme i går i dag og i all evighet. Se om Han ikke snakker sant. Han kjenner deg. Han vet hva som er galt med deg. Den eneste tingen du må gjøre er å tro Ham. Og så vil Han bruke deg som et instrument, og meg som et annet Jesus sa i Joh. 14:7: “Den som tror inne i Meg, de gjerningene som jeg gjør skal han gjøre aldeles på samme måte.”
Nå, det gjelder et overgitt kar.
§ 20. Nå, i morgen skal vi lære om hvordan du blir et slikt kar; at Gud, den Hellige Ånd, virker gjennom deg. Og så, skjønner dere, var Gud i Ildstøtten. Deretter bodde Han i Sin Sønn Kristus Jesus, og nå, i Sin Menighet. En gang ble han kalt Faderen, så Sønnen, nå Den Hellige Ånd. Det er Gud Som anskueliggjør Seg for ver¬den. Den eneste måten Han kunne komme inn i Menigheten på var først til å dø for Menighe-ten, for å hel¬lige den slik at Han kunne anskue¬liggjøre Seg Selv gjen-nom Sin Menighet. Så sa Han i Joh. 15: “Jeg er vintreet, dere er gre-nene,” … og grenen bærer frukten. Herren velsigne dere.
§ 21. Og nå, på grunn av undervisningen i kveld, ønsker jeg ikke hol-de dere her lenge fordi jeg ser folk som reiser seg og en tar hans plass, og så setter en annen seg ned osv. vi gjør flittige forsøk på å få tillatel-se til å få sitteplasser til 3 eller 4 hundre flere men¬nesker, men det sy-nes som om byplanleggingskontoret holder igjen slik at vi skal kunne få det fordi vi ikke har stor nok par¬keringsplass. Vi fikk tillatelsen fra Indianapolis, og så skal byen… Vi må nødvendigvis ha parkerings¬plass. Så når vi får 4 mennesker inn hit, blir vi nødt til å ha nok plass til en bil her utenfor. Og denne parkeringsplassen tilhører egentlig kommunen, så dere ser; vårt menighetshus er omtrent bare en fot (ca 30 cm) fra by grensen, hovedveien egentlig, som var årsaken til at den ble lagt der. Selvsagt kan ikke noen av dere yngre, dere ungdommer her, skjønne dette, men her pleide det å være et tjern. Jeg husker da jeg var guttunge pleide vi å ri hit ned, og der ute på jordet måtte vi gå utenom for å komme rundt tjernet. De bygde veien rett rundt med tjer-net. Og jeg kjøpte dette stykket her. Da jeg ba, rett her hvor denne står, sa Herren til meg for omkring 30 eller 32 år siden, tror jeg det er, at jeg skulle kjøpe det. Akkurat her, i en stor, svær myr med plag-somme ugressplanter av astersfamilien over hodet mitt, kjøpte jeg det-te stykket, dette hjørnet, rett her, for 160 dollar, og bygget menig¬hetshuset.
§ 23. Nå, Herren velsigne dere. Jeg ønsker å…; hvis det skulle kalles en tekst for noen av…, å lese noen deler av talen fra notater; ville jeg like å tale til forsamlingen i kveld over emnet:

“Påvirkningen Av En Annen.”

Og, før vi taler eller leser Ordet la oss bøye våre hoder og tale til Or-dets Opphavsmann. Og med våre hoder bøyet nå og våre hjerter …. ?… også i Hans hellige Ærbødighet, undrer jeg meg på om der er noen… ?… i ¬kveld som kunne ha et bønnebegjær som brenner i deres hjerter slik at de bare kunne rekke hånden i været fremfor Gud og si i sin bønn: “Herre Jesus, jeg har nød. Tal til meg i kveld. Helbred meg. Gi meg hva jeg trenger til å leve for,” eller hva det nå enn er. Han sørger for oss i alle våre behov. Gud velsigne dere. Omtrent 90 % av forsam-lingen.
§ 25. Vår Himmelske Far, vi nærmer oss Deg. Som vi nå forlater dette vesle tabernaklet av leire som vi bor inne i, dette vesle skipet som sei-ler på livets alvorsfulle osean, i tro kommer vi opp forbi Mars, Jupiter, Venus, Månen, stjernene, Melkeveien, og ankommer nå i tro til Fade-rens Trone, Ham Som vi ser sitter der med Sine gjennomborede hen-der og føtter. Måtte det Blodet nå gå i forbønn etter som vi legger våre gaver på gullalteret rundt Hans Trone. Først takker vi Deg for Jesus, Som gjorde alle disse tingene mulig for oss gjennom vår tro hvor vi skal be. Du så hendene. Du vet hva som foregår i folkets hjerter. Og jeg legger min tro, Herre, på offeret på Guds store, gylne alter hvor røkelse brenner daglig. Jeg ber om at Du vil høre og svare på deres bønner, Far. Gi til dem deres hjerters dype ønske.
§ 27. Og etter som vi nå i kveld er kom¬met sammen til disse tre møte-ne, så er vi her i dette varme lokalet med intet annet formål enn å få en nærmere vandring sammen med Deg. Ved å vite hva som skal gjøres, Herre, hva som må gjøres, som pro¬feten sa: “De som venter på Her-ren, skal fornye sin styrke. De skal stige opp med vinger som en Ørn. De vil løpe, og ikke bli trette; de skal gå og ikke bli ut¬slitt.” Herre, lær oss hvordan vi skal vente etter at vi har bedt, og … ha tro til å vite at Du hørte, og i Din egen gode time sender Du oss svaret, rett ned de gylne trappene fra Himmelens Korridorer og rett inn i vår sjel. Og vi skal ta imot det vi ba om fordi, vi tror det. Hellige ørene våre i kveld til å høre og våre hjerter til å ta i¬mot, og når møtet er over, måtte vi si slik som dem som kom fra Emmaus: “Brente det ikke inne i våre hjer-ter da Han talte til oss underveis,” for vi ber om det i Hans Navn. Amen.
§ 29. Jeg ønsker i kveld å lese noe fra Skriften funnet hos Esaias. Vær sikker på at dere i morgen tar med papir for jeg kommer til å ha en plansje her oppe eller en tavle for på en måte å tegne opp det jeg lærer. Og jeg vil dere skal gripe tak i det, om dere bare kan, fordi dere kan studere det etter at dere er kommet hjem.
§ 30. Esaias det 6. kapitel. Jeg ønsker å lese noen få vers fra dette ka-pitlet for å trekke frem inn¬holdet for i kveld.

1. I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og oppløftet, og slepet av Hans skrud fylte templet.
2. Serafer stod over Ham, hver av dem hadde seks vinger. Med to dek-ket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
3. En ropte til en annen og sa: “Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Herre. Hele jorden er full av Hans herlighet!”
4. Festene rystet i dørtersklene ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt med røyk.
5. Da sa jeg: “Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.”
6. Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en gløden-de kullbit som han hadde tatt med en tang fra alteret.
7. Han rørte ved min munn, og sa: “Se, denne har rørt ved dine lep-per. Din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.”
8. Da hørte jeg Herrens røst som sa: “Hvem skal Jeg sende, og hvem vil gå for Oss?” Da sa jeg: “Se, her er jeg. Send meg!”

§ 31. Dette er litt av et tilsagn når vi tenker på hva det skal bety siden vi undersøker dette synet til Esaias. Jeg har alltid likt Esaias. Han var en av de større profetene. Esaias skrev Bibelen i sin hel¬het. Der er 66 bøker i Bibelen, og Esaias skrev 66 kapitler. Han begynner med be-gynnelsen på Guds Skaperverk. I midten av Boken fremlegger han Det Nye Testa¬mentet og Døperen Johannes, og i det 56. og 66. kapit-let ender han i det store tusenårsriket. Går fra 1. Mosebok, gjennom Det Nye Testamentet, til Åpenbarings¬boken. Denne Esaias var en ene-stående mann. Under dødsstraff døde han til slutt som martyr.
§ 32. Hver eneste Ånds fylt mann i Bibelen døde eller ble forfulgt un-der Forbundsregjeringen. Hver eneste en av dem som du kan tenke deg; Moses, Hebreerbarna, Daniel og Esaias. Esaias ble saget i stykker med en sag. Og videre nedover, Døperen Johannes, hver eneste en av apostlene, Jesus Selv, alle døde under dødsstraff, dvs. straff fra For¬bundsregjeringen. Og slik som tingene hoper seg opp, skal flere vit-nesbyrd legges til deres en av disse dagene. Ser dere dette? Og hvis det noen gang var en tid hvor vi blir absolutt nødt til å holde sammen, så er det nå. Jeg antar dere hører om møtet som går for seg i Rom, og vi har… de har en stor stund over der. De skal starte en vekkelse, helt sikkert. Vi skal få vite om det i de Syv Segl.
§ 34. Tilbake til dette emnet om å bli påvirket. Kong Ussia var en gje-tergutt. Han ble oppfostret… og, han elsket livet utendørs. Han regjerte i tiden for Esaias profeti. Esaias var blitt opplært av en av de andre be-tydningsfulle profetene. Jeg tror det var Sakarias han fikk sin forståel-se fra, og som var en profet da Esaias kom på scenen. Og Esaias var kalt, og han var en profet. Profeter gjøres bare ikke til profeter av mennesker. Pro¬feter er født som profeter. Nå, der er en profetisk gave som kommer i Menigheten; at folk gir en profeti. Mange lemmer på Kristi Legeme kunne gjøre det. Det er under inspirasjon. Men en pro-fet er satt i Menigheten av Gud, for¬utbestemt til profetisk gave, dvs. gaven til å være profet, ikke som en som profeterer.
§ 36. Nå er vi klar over at denne unge mannen overtok tronen. Om dere ønsker å skrive ned noen av Skriftstedene, er det 2. Krønike¬rbok det 26. kapitlet. Der kan dere lese om hvor det fortelles at kong Ussia, etter at hans far Amasjas døde, som ved å være en rettferdig mann hadde vendt seg fra Herren og blitt slått i hjel av sitt eget folk, så tok Ussia hans plass som konge, ble satt på tronen og salvet i en alder av 16 år; en guttunge bare. Men han stod for tur til å bli konge selv om han fremdeles bare var en gutt. Og han klarte seg godt. Bibelen fortel-ler oss at han hadde en gudfryktig far og en gudfryktig mor, og han kunne nep¬pe bli til noe annet under en slik innflytelse enn å bli en gudfryktig gutt fordi Den hadde vært en virkelighet, det som til enhver tid var blitt lagt i skikkede hender fremfor ham.
§ 37. Vet dere hva jeg tror? Ethvert menneske har sin egen mening. Men en av de største, etter min mening den største presidenten vi noen gang har hatt i dette landet, var Abraham Lincoln. Nå, ikke fordi han var republikaner, men fordi han var hva han var, en gudfryktig mann. Og han ble opp¬dratt til å tjene Gud, og han sa: “Hvis der er noe jeg ønsker å gi hyllest til, eller som mitt liv ble påvirket av, så var det en gudfryktig mor som lærte meg å be, og til å kjenne Jesus Som min Frelser.” Åh! Din familie er hva du er. Oppdrar du barnet ditt i et spe-sielt miljø, har det fått 98 % bedre sjanse til å vandre rett enn det har om du oppdrar det ved den gale veien. Oppdra et barn på den måten det skulle vandre, og når det blir eldre, vil det ikke gå bort fra det. Bli oppdratt riktig. Lær dine barn til å gjøre rett, til å være ærlige, til å være redelige og reale, til og med når de er på skolen.
§ 39. Nå, mange ganger er barn tilbøye¬lige til å skrive av etter hver¬andre og forsøker på å tvinge seg gjennom skolen. Men, ser du, jeg tror at hvis du bare vil klare det selv, blir det noe som du…, da kan du sette pris på gode karakterer i karakterboken din. Du skjønner, at hvis du skal ha en prøve neste dag, i stedet for å fly rundt hele natten tenker du, når du står opp om morgenen: “Vel, jeg skal sette meg ved siden av den og den for de er flinke, og så vil jeg gjøre det etter slik som de gjør det,” om du da heller, rett før pappa ber takkebønnen ved frokost-bordet, bare vil si: “Pappa, husk på meg i dag. Jeg er nødt til å ta en prøve i kjemi,” eller hva fag det nå kan være. Så, når du pappa ber, som: “Gud velsign John og/eller Maria i prøven deres i dag.” Jeg skal si deg det vil snu strøm¬men.
§ 41. Husk på at vi kan få hva vi ønsker, hvis vi vil be i tro og tror. Je-sus sa: “Alle ting er mulig for dem som vil tro. Dere har ikke fordi dere ikke ber, og dere ber ikke fordi dere ikke tror.” Han sa: “Be om overflod så din glede kan bli fullstendig.” Jeg liker det der. Oss å lære rett, si den rette tingen, gjøre den rette tingen, tenke den rette tingen, alltid å tenke rett. Jeg har et lite mot¬to: “Gjør rett. Det er din plikt overfor Gud. Tenk rett. Det er din plikt overfor deg selv, og du kan ikke unngå å komme ut av det rett.” Du kan ikke gå østover og vest¬over samtidig. Heller ikke kan du ha rett og galt på samme tid. U¬ansett hvor meget du tenker at du går den andre veien, dersom du ikke reiser direkte vestover så drar du ikke østover hvis du går vestover.
§ 44. Så denne unge kongen, som blir påvirket av sin far da han var en ung mann, og lærte Israel Guds Bud, snudde plutselig helt rundt på sin siste tid, og lærte imot Gud. Og hans eget folk… han ble drept av sitt eget folk. Det så ut som om det skulle ha vært til stor lærdom for Us-sias dette, men vi blir klar over at da Ussia overtok tronen, begynte han på den veien pappaen hans gikk ved å bringe Guds ting til¬bake, og bringer Israel tilbake til tilbedelsen av Gud. Han styrket seg selv. Og jeg ønsker alltid å være takk¬nemmelig for ham i hans unge dager fordi han aldri deltok i noen politikk. Selv om politikken måtte ha stått ham imot, likevel stod han helt og fullt på Guds Linje. Og det begeistret denne vesle, unge profeten så, inntil han ble til en helt. Han ble et ek-sempel for profeten Esaias.
§ 46. Og Esaias drog til borgen, til kongens palass, for å bo hos ham. Han ba ham komme, for han likte Esaias. Esaias var ung også, og de var kamerater. Og, hvordan kongen… når han skulle gå dit ut i møter av samfunnsmessig karakter, ville noen av politikerne komme inn og si: “Vi er absolutt nødt til å gjøre det, og det der,” og hvordan kong Ussia først søkte Herren: “Herre, er det Din vilje at vi gjør det slik og slik?” Gud, gi oss en president slik som det der. Ikke bare det, men gi oss forkynnere som: “Søk først Guds Kongerike og Hans Rettferdig-het, og alle andre ting skal komme i tilgift.” Dette er nødt til å ha vært av en stor påvirkning fordi Esaias els¬ket ham, og han hadde sett at han var en edel mann, og han stod fast og urokkelig for Gud. Og, som dere vet, hver stund vi lever fra dag til dag, i de tingene vi gjør, husk på at folk ellers ikke bare ser på pastoren på den måten han ser ut og lever, men de ser også på legfolket.
§ 48. Å, hvor altfor gale det er når vi tenker på konfesjonsmenigheten. Hvis pastoren noen ganger skulle tilhøre en bestemt konfesjon eller et spesielt samfunn, og denne kon¬fesjonen sender ham til en spe¬siell me-nighet, eller et samfunn, er den pastoren noen ganger så bundet på sine hender av den kon¬fesjonen; og den stakkers mann ønsker å tjene Her-ren, og han tror og er blitt lært, at det er om¬trent den eneste måten han kan gjøre det på ved å tjene sin orga¬niserte konfesjon, skulle han ha stått frem og forkynt hva Ordet sa, ville konfesjonsmenigheten ikke ha gjenvalgt ham, og da ville han ha vært redd for at han ikke ville ha en sjanse til å forkynne Evangeliet. Men, åh! Hva vi trenger på talersto-lene i dag er menn som Ussia. Uten hen¬syn til hva politikken i menig¬heten hans er eller politikken i noe annet, så førte han Guds hånd igjennom. Han ventet til han fant: “SA SIER HERREN.” Deretter gjorde han det. Når den vesle profeten, en ung mann “på omtrent hans alder, var i templet sammen med ham, ville de uten tvil bøye kne sammen og be, og spørre om Herrens vilje, og deretter sammenligne den med Bibelens Lover. Så hvis det var i orden, godkjente Ussias det. Hvis det ikke var i orden, fordømte han politikken i det. Gud, gi oss flere som er slik! Og det begeistret Esaias fordi han var født profet. Og Ussias ble til en helt for Esaias. Dere, se han ble. På grunn av sin inn-stilling til Gud ble han til en helt i den rettferdiges øyner. Og der kun-ne kanskje ikke ha vært altfor mange rettferdige. Ikke sant? Men ting-en vi ønsker å gjøre er å la våre liv få telle med for Gud. Der er En Som holder øye med deg.
§ 51 Jeg skulle ha fatt i en eller annen her forleden dag. En stor konfe-sjonsmenighet i et bestemt nabolag hadde et stor rocken roll selskap her nede, og de dan¬set til omtrent kl. 01.00 om natten. Og de hadde er-tet noen som går til vårt tabernakel og sa de var svermere som kom ned her fordi vi ikke har noen konfesjon. Å dere, for en anledning det gav meg. Dere kan omtrent forestille dere hva som skjedde. Men uten tvil er tingen for de menneskene den at hvis den unge kvinnen som hadde kommet med den bemerkningen bare hadde visst hva Sannhe-ten var.
§ 52. Jeg var oppe i fjellene for noen uker siden. Og for lenge siden, da jeg var kommet hjem, drog familien og jeg tilbake for å hvile oss litt. Neste uke reiser vi dit igjen, om Herren vil. Og så en natt der borte fikk jeg et syn. Jeg så en henrivende, nydelig kvinne. Hun så ung ut, og hun løp. Hun holdt hånden sin her, og hun holdt på å dø av et hjer-teanfall. En vakker kvinne. Og hun falt, og var død. Og Herrens Engel sa til meg: “Nå, når du hører om dette, husk da på at de vil si hun be-gikk selvmord. Men hun døde av et hjerteanfall. Og den er nesten 04.00 så du bare sier klokken 04.00,” og deretter forlot Han meg.
§ 53. Og jeg vekket ikke familien i den vesle cowboy leiren, eller der hvor cowboyene oppholder seg, dit vi skulle vende tilbake til for å drive kveget sammen; så jeg lot dem bare sove til morgenen. Og så, den neste dagen nevnte jeg det, og jeg sa: “En eller annen ung kvin¬ne, meget tiltrekkende, holder på å dø. Det er av et hjerteanfall.” Og på vei ut to dager senere, kom det over radioen at miss… jeg kan ikke komme på hva navnet hennes var, Monroe, mrs. Monroe, jeg tror det var navnet hennes eller hva det nå enn var. Navnet hennes var noe an-net. Hun var avgått ved døden, og de sa hun hadde begått selvmord.
§ 54. Nå gjør det ikke noen forskjell hvor meget jeg sier det. De vil fremdeles fortsette med å si at hun begikk selvmord. Men barnet gjor-de ikke det. Hun døde under et hjerteanfall! Og om du merket deg det så holdt hun hånden sin i et forsøk på å få fatt i telefonen. Hun fikk et hjerteanfall. De sa det var sove¬tabletter, og at hun hadde tatt dem i en måneds tid eller mer fra den flasken. Hun døde i et hjerte¬anfall, og hun døde ca 4 til 5 sekunder før kl. 04.00, for å være helt nøyaktig. Og jeg leste livshistorien hennes i et blad om at hun var et uekte barn, og at hun hadde vasket opp så og så mange kjørler, og at hennes mor var på et sinnssykehus, men at hun lengtet etter… Hun var den mest vel-skapte kvinne antar jeg, i verden, men hun hadde lengtet etter noe som penger ikke kunne kjøpe. Jeg tenkte: “Å, jeg skulle ønske jeg hadde rukket frem til henne. Jeg vet hva hun trengte!” Sånn går det!
§ 56. Hun var klar over at mange medlem¬mer i de berømte konfesjo-nene, det fineste og veldig flotte Holly¬wood, med all dets glitter og stas, ikke levde noe annerledes liv enn det hun levde. Der må påvirk-ning til! Kristi Oppstandelseskraft må til iblant folket slik at de ser at Kristus ikke er en figur som er opphengt i en bygning, men at Han er et levende Vesen i den Hellige Ånds Skikkelse, og lever i menn og kvinner idet Han bringer Fred, og tilfredshet, og glede. Å, om vi bare kunne ha rukket frem til den unge damen før hun forlot ver¬den.
§ 57. Nå, påvirkning. Vi blir klar over at Ussias liv påvirket denne profeten inntil det kom dit hen at Ussia bygget murer, rustet opp, og erobret tilbake fra Filisterne de områdene og eiendom¬mene som til-hørte dem osv. inntil hans berømmelse gikk hele veien til Egypt. Og jeg kan fortelle dere at av alle Krønikene over kongene var der ingen av dem, utenom Salomo, som spredte seg utover slik som Ussias. Hvorfor? Fordi han satte eksemplet. Han stod sammen med Gud uan-sett hva folket hans tenkte, hva enhver annen tenkte, det som politi-kerne hans tenkte som forsøkte å påvirke ham. Han stod straks sam-men med Gud, og Gud velsignet ham. Det var en stor hjelp for denne unge profeten.
§ 58. Hvordan Gud velsigner en mann som vil være sann med Guds Ord. Nå, han kan kanskje ikke bli særlig populær, men han vil bli vel-signet. Og nå må folk nød¬vendigvis ta sitt valg, om dere ønsker å handle slik resten av dem gjør eller om dere ønsker å bli velsignet av Gud. Nå kan dere bare velge. Hvis du vil leve som resten av dem gjør, vil du bli velsignet av dem. Men innretter du alle dine dype ønsker mot Gud, vil du bli velsignet av Gud. Så du vil måtte velge denne dag hvem du vil tjene. Som profeten sa: “Husk alltid først på Skaperen.”
§ 59. Men når nå denne kongen kom til et punkt ved å være stor mann, og påvirker Esaias, og selvsagt de rettferdige i sitt kongerike, så kom han til det punktet hvor han fikk følelsen av selvsikkerhet. Og det er der du gjør feil. Det er der så mang en rettferdig biter i skammens støv, biter nederlagets støv, og det skriver seg fra at de føler seg selv-sik¬ker. Du begynner å tenke at du har levd så lenge for Kristus at uan-sett hva Han presenterer for deg så vil du ta ditt valg enten du vil det eller ikke. Du er absolutt nødt til å fortsette med å tjene Gud. Uansett hva du var for 10 år siden så gjelder det om hva du er nå.
§ 60. Kongen kom til et punkt hvor han tenkte med seg selv at han stakk seg frem. Stoltheten kom inn i hjertet hans. Og det er hva som skjer med oss. Om dere vil unnskylde denne uttalelsen så var det, det som skjedde med våre konfe¬sjoner over hele landet. De er storartet, folkene i dem; noen av de beste i verden går til kirke. Jeg tror de beste i verden går til kirke. Men tingen med det er at konfesjonssystemet holdes høyt i aktelse. Det er det som har skjedd med Metodistene. Det er det som har skjedd med Baptistene. Det er det som har skjedd med Nasareerne, med Pilegrims Hellighet, med Pinseven¬nene; opphøyet, selvrådige, selvopptatte, stolte. Du kan ikke fortelle noen ting til slikt noe. Gud kan ikke finne en vei til å komme inn i deres hjerter på. Det er fordi de blir så “jeg alene vet” at ikke noen kan fortelle dem noe som helst. Og ved å bygge seg selv rundt det der å resonnere sammen med Brødre, bygger de seg selv opp, rundt sine tros¬retninger, og når de gjør det, etterlater de seg Gud i bakgrun¬nen. Det er det som skjer med fakultets professorer. Når de blir så selvopptatte at de ikke treng-er noen hjelp fra Gud, det er da jeg ikke ønsker å kaste bort tiden med en. Når du utelater Gud, i hva det enn kan være, da ønsker jeg at de ikke tuller med meg også. Ser du? Fordi, du er absolutt nødt til å hus-ke på Gud, først. Da blir Han opphøyet.
§ 62. Så mange i dag… Tar du en familie, som vil begyn¬ne å gå på møter, vil Gud hel¬brede den vesle familien. Han vil velsigne dem, og gi dem den Hellige Ånd i deres liv. De små barna omkring bordet vil be. De vil be før de går til sengs. Mor og far vil holde hverandre i hånden og be, og så lenge som de fortsetter med det, vil de være en familie. Men lar du dem få… For det første, vet dere, hadde de ikke noe. Et gammalt skrap av en bil, kanskje, som de kjørte med, eller kanskje de bare spa¬serte. Til slutt får de seg en god bil, et bedre hus. Og som det aller første, vet dere, ønsker de så å være sammen med hva verden kaller en bedre klasse å slutte seg til. De flytter inn i et na-boskap som er annerledes, og der blir de klar over at de blir påvirket av den gale innflyt¬elsen. Du er absolutt nødt til å holde deg der hvor Guds Kongerike er, og hvor Guds Herlighet øses ut. Hold deg der hvor du kan bli åndelig matet dag og natt. Som det aller første da, vet dere, kommer atskillelser og verdslighet inn i hjemmet, og så blir de tingene opphøyet. Ussias gjorde det. Han ble opphøyet; meget stolthet.
§ 63. Og nå ser vi hva han forsøkte å gjøre. Hva som egentlig grep ham da han ble opphøyet i sitt hjerte, fortelles det om i Bibelen, i 2. Krønikeboken 26. Og vi finner ut at han gikk inn i Herrens Tempel med et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse til Herren. Og da han gjorde det, fulgte Tempelpresten ham, sammen med 80 andre prester, og sa til ham: “Ikke gjør det. Det er galt. Du er ikke prest. Du er konge, ikke prest.” Og han ble sint, og for opp, og hissigheten hans tok overhånd så han tente på røkelseskaret for å gå og gjøre det, uan-sett. Og Gud slo ham med spedalskhet, rett der, mens han stod der i sitt sinne, og han døde som en spedalsk. De måtte ta ham ut av Temp-let.
§ 65. Det er dette vi ønsker å ta lærdom av, nå, Hvis denne mannen, som Gud hadde velsignet for hans egenskap… Men han var ikke til¬freds med det; han ønsket å ta en annens plass. Du kan ikke være noe… Som kongressmannen Upshaw sa. Dere husker ham, han som hadde vært krøpling i 60 år og som ble hel¬bredet på et møte, husker dere. Han var et medlem av De Forente Staters Kongress. Han sa: “Du kan ikke være noe du ikke er.” Det er nok sant. Du blir nødt til å holde deg i ditt kall, der hvor Gud har kalt deg til å være. Nå, så lenge som han forble konge, var han til en velsignelse for folket med å være konge. Men da han tenkte han var en forkynner, da… Han tenkte at fordi Gud hadde vel¬signet ham, kunne han være hva som helst han ønsket å være. Men han var til en velsignelse for folket som konge, men ikke til en vel¬signelse… han ble til en for¬bannelse for dem siden han for¬søkte han forsøkte å ta en forkyn¬ners plass. Og vi har en hel del av det der. Alle ønsker å ha ballen. Ser dere?
§ 67. Når dere spiller fotball, etter som det er sesong for fotball, tingen vi ønsker å gjøre er ikke at hver eneste en skal forsøke å ta ballen bort fra ham som fikk den. Det gjelder om å forsvare, beskytte, den man-nen. Skjerm ham, la han få bryte igjennom. Vi for¬søker jo å score mål. Ser dere? Men kunne du forestille deg en konge så utrenet med hensyn til å finne en mann, deres egen mann, løpende mot målet, og så, i ste-det for å forsøke å skubbe fienden, motspillerne, bort fra ham for å la din egen spiller, som har bal¬len, sette av gårde med den, så forsøker hver eneste spiller å ta ballen ut av hånden hans. Ja, da er dere nødt til å tape. Og i dag har vi samme tingen. Når vi ser Gud komme på sce-nen for å velsigne en bestemt ting, la oss da holde fiendene borte fra den. La oss bruke vår påvirkning som “takling,” ikke som løpere, men taklere* som beskytter løperen, og la ham føre ballen igjennom fordi der ikke er noen opposisjon. Alt du har å gjøre er bare å løpe videre, og vi skulle være taklere.*
*(Disse uttrykk har med amerikansk fotball/rugby å gjøre. Ovs.)
§ 70. Jeg taler verdensomspennende, vet dere; til Full Gospel som or-gani¬serer lokalavdelinger over hele verden. Og jeg tror det var i Kingston, Jamaica, for ikke så lenge siden da de hadde Castro og alle dem der oppe på det møtet, dvs. vi hadde vært nede på hans sted. Det var måten det var på, og alle berømthetene fra alle øyene var der, så forsøkte Forretnings¬mennene å forkynne Evangeliet. Han var helt utenfor. Vi forkynnere har en stund som er vanskelig nok, til å holde det i balanse. De gjør bruk av den lille påvirkningen de har, og gjen-nomfører det så hensynsløst at du ikke vet hva du skal gjøre.
§ 71. Mange ganger ved i en menighet… En liten menighet kan ha en vek¬kelse gående; en eller annen vil ønske å gå hit ut og lede et bøn-nemøte; og så har han en mening helt forskjellig fra den som Bibelen egentlig uttaler seg om, men han tror det på denne måten, uansett, og han vil sette i gang med en påvirkning, og trekke andre bort fra det. Tingen å gjøre er å beskytte dette Budskapet på den måten Det er å få. Stå rett der med Det, og bank alt vekk fra Det om vi noen gang skal krysse over mållinjen.
§ 72. Og jeg sa: “Brødre, der er noe galt. Dere er forretningsmenn. For det første forstår dere ikke ad¬gangsmuligheten. Dere forstår ikke ad-gangsmuligheten til tjenesten fordi tjenesten er en Gudgitt gave. Gud har satt inn i Menig¬heten først apostler, profeter, lærere, evangelister og pastorer. Gud satte dem der for fullkommengjørelsen av menighe-ten. Forretningsmenn skulle vitne.” Kvinner, husmødre, uansett om du er tjenestepike i en eller annen sitt hus, vitn. Gjør alt du kan for Kongeriket, men skyt aldri inn dine egne meninger. Si bare hva Bud-skapet sier, og fortsett, og da ville du kanskje ha noe innvirkning. Vel, forsøk ikke å forkynne nå før enn Gud, ser du, kaller deg til det. Stå rett der med ditt vitnesbyrd fordi, hvis du ikke gjør det, vil du spore av inn i den gale kategorien, og da vil du rote til alt sammen. Det er sa-ken. Og det behager ikke Gud i det hele tatt. Denne beviser det her.
§ 73. Når nå denne kongen ble sterkt irettesatt, og fortalt Sannheten av prestene i bygningen som for¬søkte å fortelle ham at det var galt, at Gud kalte bare Arons etterkommere til den gjerningen; at de var inn-viet til den tjen¬esten, så var det alt de skulle gjøre. De var innviet til den. Og en konge, uansett hvor rettferdig han var, eller hvor meget Gud hadde velsignet ham, så hadde han ingen rett til å brenne røk¬else. Han tok prestens plass, og han skulle ikke gjøre det. Og da han ble irettesatt, ble han sint. Sinnet hans tok overhånd, og akkurat mens sin-net tok overhånd, viste spedalskheten seg i ansiktet hans. Han fikk ut-slett av spe¬dalskhet. Da gav han slipp på røkelseskaret, og det falt ned, og han løp ut av bygningen. Ser dere? Forsøker å etterligne noen and-re. Vi skulle ikke gjøre det. I sitt sinne gjorde han galt, og han ble slått. Ah! Det var uten tvil en lærepenge for denne unge profeten å se det. Nå, uansett hvor stor mannen var, måtte han bli værende i sitt kall.
§ 75. Jeg er klar over at dette taes opp på lydbånd, og jeg vet det vil gå over hele verden, inn i junglene, til Hottentottene og andre ellers. Det-te Budskapet i kveld vil bli oversatt til mange språk. Men jeg sier dette av hele mitt hjerte. Mange mennesker sier: “Hvorfor går du ikke inn i sikre organiserte menigheter? Hvorfor ikke gjøre fremskritt sammen med Pinseven¬nene? Hvorfor gjør du ikke frem¬skritt sammen med denne gruppen? Hvorfor gir du ikke bare slipp på disse små tingene? Hvordan kan jeg gjøre det Jeg er absolutt nødt til å stå sammen med Budskapet! Da en Herrens Engel viste Seg nede over elven i det Lyset som dere ser der, og når det er blitt bevist av Regjeringen og alt annet ellers, ut ifra vitenskapelig undersøkelse at Det er Sannheten, så sa Han til meg at jeg skulle stå sammen med dette Ordet. Så hvordan kan jeg bytte Det med en trosretning? Hvis de mennene er der ute for å gjøre det, så la dem gjøre det. Men vi ble kalt til å forkynne Ordet! Gå ikke med på noe kompromiss! Hold fast på Ordet!
§ 77. Så nå ser du grunnen til at det er en farlig ting å forsøke å gå med på et kompromiss, og gjøre noe annet eller å forsøke på å bli opphøyet inne i deg selv og si: “Å, jeg kan gjøre dette, og tjene flere penger. Jeg kan gjøre dette, og så vil alle Brø¬drene være enige med meg. Jeg kan gå med på et kompromiss på dette Ordet inntil 99 % av forkynnerne kommer på rett kjøl. ”Det er flott; det er godt.” Og jeg vet nå at mange av dem kaller… Hva er det? Brød og fisker idet de ser folk helbredet, åpenbaringen av floks tanker og Guds Kraft mani¬festert. De holder deg der for å holde møter, og for å få folk inn i me-nighetene deres og ting ellers, men når det kommer til å være enig med Ordet, vil de trek¬ke seg vekk fra Det. Ser dere? Dere kan ikke gjøre det. Stå sammen med Ordet!
§ 78. Nå var dette en lærepenge for denne unge profeten om at uansett hva han forsøkte å være, var han absolutt nødt til å stå i sitt kall. Å du og du! Han lærte Guds Forordning til mennesket. Guds Forordning til mannen er å bli værende på sin plass. Guds Forordning til kvinnene er å bli værende på sin plass også. Dere kan ikke ta mannens plass. De prøver på å gjøre det. Menn, ta ikke kvinnenes plass. Ikke kle dere som kvinner; og kvinner, ikke kle dere som menn. Bibelen sier det er galt å gjøre det. Bibelen sier: “En kvinne som kler seg i mannfolke-klær er mot¬bydelig for Gud, en vederstyg¬gelighet.” Ser dere? Men nå for tiden kan man vanskelig skille den ene fra den andre. Ikke sant? Nå, hvordan skal du så gripe det an, annet enn å synge ut imot det? Vel, når du så gjør det…
§ 79. La dere i denne uken merke til en rettskjennelse her i Indiana? For en skam! For mindre enn 15 år siden var der en familie i Port Ful-ton. Jeg tror noen av familien sitter her i¬ kveld. Her i Port Fulton send-te de en liten jente hjem fra skolen fordi hun gikk i shorts på skolen. Og, til uken skal de forsøke å saksøke, og utvise fra skolen, og de gjorde det, en liten jente som nektet å gå i shorts på skolen. Hva er i veien med folket vårt? Jeg trodde dette var et frihetens land. Jeg trod-de vi hadde retten til religionsfrihet. Faren reiste seg og sa: “Det stri¬der mot vår religiøse tro å la barna våre gå i shorts; at vår småpike på 16-17 år skal gå i shorts strider mot vår religiøse tro.” De sendte bar-net hjem, og utviste henne fra skolen.
§ 81. Og jeg forstår at enhver som ikke vil være enig i å bli brakt inn i den internasjonale overenskomsten for dette fellesskapet som de for¬søker å forme for å føre sammen og forene, alle menighetene i et Kir¬kenes Fellesråd; alle dem som ikke vil bli brakt inn i det, og forene seg med det, danner de en liten provins for. De skal sende dem til Alaska. Dere kan like godt gjøre dere rede for kaldt vær fordi det ser ut som om det kom¬mer. For en vanære!
§ 82. Jim Poole, min venn for hele livet, sønnen hans står her i ¬kveld. Jeg skulle ønske pappaen hans bare ville gå inn i det som hans sønn gjorde. Vi snakket sam¬men over telefonen, og han kom med en be-merkning om en nyhetskommen¬tator eller en eller annen, tror jeg. Jeg husker ikke akkurat hvem det var nå, men han sa: “Det pleide å være slik at det ameri¬kanske folk tok ett bad engang i uken, og ba hver dag. Nå tar de et bad hver dag, og ber en gang i uken.” Jeg tror jeg heller ville klare meg uten bad. Men, det bare viser hvordan vi har falt. Hva har skjedd med dette folket?
§ 83. For ca 5 år siden var jeg i Ohio, og jeg hadde et møte der på… hva var nå navnet på det stedet hvor jeg hadde det? (En svarer: “Cha-tagua.” Red.) Chatagua. På hotellet lyttet jeg til en nyhetssending hvor det ble sagt: “Frihetsblomsten døde i en retts¬sak her i Ohio denne ettermid¬dagen.” Amish folket har ingen tro på å sende barna sine til de offentlige skolene. De har sine egne skoler. Og i dette spesielle nabo-laget hvor disse var, hadde de ikke noen ungdomsskole. Loven i Indi-ana og Ohio, en lov som gjel¬der over hele landet, sier at alle barn er absolutt nødt til å gå på skole til de er 16. Og denne mannen hadde to barn, en gutt og en jente, som ikke var 16. De nek¬tet å sende dem til den offentlige skolen hvor de underviste i Darwins lære, at mennesket ned¬stammer fra en enkelt celle, at det er alt det er, en ape, en for¬herliget ape, og så var de ikke enige i det, og de ville ikke la sine barn høre det. Derfor innkalte retten dem, og denne viktigperen av en for-hørs¬dommer sa til den gamle faren med overalls på, og med en hår-klipp klippet nedenfor en krukke på hodet, og til moren., “Staten Ohio har en lov som sier at barnet er nødt til å gå på skole til det fyller 16.” Og han sa: “Dere nekter å sende barna deres. Hva har du til svar?”
§ 84. Han svarte: “Ærverdige herre. Jeg respekterer lovene i denne deilige staten som jeg er født i. Men vi, våre forfedre, kom hit for mange, mange år siden fordi her var religionsfrihet, og den, reli¬gionsfriheten, er grunnen til at vi er her. Vår religion lærer oss å tro på at vi ikke nedstam¬mer fra et dyr for så å bli til et menneske. Vi tror vi ble skapt i Guds Billede. Derfor er det imot vår religiøse tro å sende våre barn til en skole som lærer noe slikt. Vi har ikke noen ungdoms-skole her som våre barn kan gå på, og det er ikke fordi vi ikke respek-terer deg. Vi respekterer hva du tror, men når det gjelder oss så tror ikke vi på det, og vi ønsker det ikke lært til våre barn.” Han sa: “Enten skal dere sende barna deres på skolen eller så skal du og din kone til-bringe 2 år i statsfengslet. Hva er din beslutning?” Han svarte: “Mor og jeg vil til¬bringe to år der,” og de snudde seg og de begynte å gå ut. Den ærverdige dommeren må ha følt seg lite granne fordømt for han sa: “Husk nå på. Sier ikke deres Bibel: ”Gi Keiser hva Keiserens er?”
Og faren snudde seg og sa: “Og til Gud?” Dommeren sa: “Jeg idøm-mer dere to år.” Nyhetskommentatoren sa: “Frihetens Blomst døde i retten denne ettermiddagen.”
§ 85. Uansett hvor egenartet de tyske Baptistbrødrene er, rettere sagt Menonittene (Amish¬folket) er, så tror de på hellig liv. Og der er ikke ett rulleblad i hele De Forende Stater hvor de noen gang har hatt en ungdomsfor¬bryter. Ikke en person, ikke ett barn, hadde noen gang noen ung¬domsforbrytelse. La dem være egenartet. Hva nå de ønsker å være så er de rett opp¬draget. Jeg klandrer dem ikke. Men hør etter. Blomsten døde der, akkurat der, men etter omtrent ti minutter kom den til live igjen. Påtalemyndig¬heten, alle sammen, skjøv bøkene til side og sa: “Da frasir vi oss jobben vår. For hvis man der bry¬ter den Grunnlovsmessige retten, vil de bryte resten av dem.”
§ 87. La dere her forleden dag merke til hva denne kloke, gamle Me-to¬distbiskopen sa, hva han sa om å fremføre den bønnen på skolen? Den der var ikke fra Metodistkirken. Den Biskopen var klok nok til å vite det. Det var en annen gruppe som ville se hvor langt de kunne komme, med å tvinge gjennom en be¬stemt bønn i skolen. Hvis de aner¬kjente den, ville de komme med det andre så fort som de bare kunne. De undersøker hver eneste åpning som de bare kan. Nær ingen bekym¬ringer for det; de vil få det.
§ 88. Åh! Vi ønsker korset. Vi ønsker Kristus nå mens vi kan! La dere ikke bli påvirket at mennesket som kanskje kan gi dere mer kjøttsup-pe. La dere ikke bli påvirket av men¬nesket som vil gi deg en bedre “maskin” å kjøre med, eller et bedre hjem å leve i, og selger dine fød-selsrettigheter hos Kristus. Ikke gjør det! Gi akt på hva du gjør. Følg alltid den personen som er påvirket og bakket opp av Gud slik at du vet hva… Gud er med dem. Ikke følg den gale påvirk¬ningen. Ja Nåvel. Ikke ta en annens plass.
§ 89. I visjonen i Templet så han Gud løftet opp på en Trone; Gud Som er løftet opp. Nå, ser dere; denne kongen hadde Han gjort til et eksempel for Esaias. Esaias så at kongen, så snart som han gikk uten-for sitt kall, slo Gud ham med spedalsk¬het. Så Esaias tenkte: “Hva blir jeg nødt til å gjøre?” Ussias var død, og han hadde støttet seg tungt på hans arm. Han tenkte: “Er det ute med meg også?” Så, hva skulle han gjøre? Selveste livet var nesten blitt borte for ham. Så hva gjorde den unge profeten? Han fant veien ned til Templet for å be. Han falt ned ved alteret, og han ropte ut! Noen ganger lar Gud selveste støttebjel-kene bli slått vekk under oss. Noen ganger lar Han sykdom slå oss. Han tillater skuffelser; hjertesorger slår oss. Noen ganger gjør Han det for å få deg dit at du blir påvirket av Evangeliet. Vær vis nok til å gri-pe det. Vær ikke dum nok til å vandre bort fra det.
§ 91. Merk deg at Esaias visste han var nødt til å finne noe som var annerledes. Så hva gjorde han? Han gikk til Templet, løftet hendene sine i været og ropte til Gud! Og han falt inn i et syn. Og mens han gikk inn i synet, så han Gud. Ikke på en trone her nede, men løftet opp, langt, langt opp. Å, du gode Gud! Følget fulgte Ham, løftet opp, inn i Himlene. Og Han så Serafer fly frem og tilbake gjennom Temp-let. Å du og du! Ordet “seraf” betyr “røkelsesbren¬nere,” som står nærmest alteret. Serafene er vitterlig dem som tar imot offeret, renser tilbederen og presenterer ham for Gud. Serafene gjør det. Nå, disse se-rafene var Englevesen¬er, og de er dem som står nærmest Gud, rett ved alteret. Og de tar imot offeret. Det viser Guds Rettferdighet, at synd ikke kan komme inn i Hans Nærvær uten at det er blitt sonet for. Ser dere? Og disse Serafene, husker dere, fra de Syv Menighetstidene, voktet Evangeliene, en på hver side. Husker dere at vi førte dem til¬bake til Edens Hage hvor de stod med et flammende sverd? De vokter alteret.
§ 93. Og den store profeten Esaias, da han ble ført over i Anden, så han først Gud sitte langt, langt oppe i Himlene, over enhver jordisk konge. Han sa: “Jeg så KONGEN, Herren, sitte høyt, høyt oppe og løftet opp.” Da så han den egentlige Kongen. “Og Hans følge fulgte Ham.” Og han så Serafene fly gjennom bygningen. De hadde vinger over sine ansikter, vinger over sine føtter, og de fløy med to vinger. Og de ropte: “Hellig, hellig, hel¬lig, Herren Gud Allmektig! Hellig, hellig, hellig Herren Gud Allmek¬tig!” For en musikk; for en rytme! Dere vil si: “De må ha sagt det meget lett.” HELLIG, HELLIG, HEL-LIG, HERREN GUD ALLMEKTIG! (Bror Branham etter¬ligner det. Red.) Esaias sa: “Når de talte ristet bygningens pilarer under deres røst.” Nå sa de det ikke bare som: Hellig, hellig, hellig,” (Bror Bran-ham etterligner det. Red.) Å for en røst! Og han sa at pilarene ristet og skaket ved lyden fra deres røst. De skrek, disse Englevesener som stod ved siden av Gud. De roper høyt ut: “HELLIG, HELLIG, HELLIG, ER HERREN GUD ALLMEKTIG!” For et syn! Du og du! Å du vel-dige Gud!
§ 97. Legg merke til Esaias igjen, som hadde lenet seg til Ussias arm, og sett ham dø under Guds Dom. Deretter så han disse hellige vesene-ne, som stod nærmest Gud, Serafene idet de roper: “HELLIG, HEL-LIG, HELLIG, GUD ALLMEKTIG!” Og de der hellige Englene dek-ket til sine ansikter. Hellige Engler dekket til hellige ansikter midt un-der en hellig Gud. Så hvem er vi? Og nå; å du Metodist, og Baptist, og Presbyterianer, og Pinse¬venner, hvem er vi? Når hellige Engler gjem-mer sine ansikter under en vinge for å kunne stå i Guds Nærvær, når Engler, et vesen som vitterlig er høyere i rang enn Engler, for Engler står ikke der, bare Serafer, for de er høyere i rang enn Engler, og Gud så hellig inn¬til de tildekker ansiktene sine i nærvær av en hellig Gud, og den eneste tingen de kunne si var “HELLIG, HELLIG, HELLIG, ER HERREN GUD ALLMEKTIG. Å, et spesielt dekke for at de skul-le kunne stå i Guds Nærvær, hva slags tildekking trenger vi? De måtte være tildekket.
§ 99. Nå ønsker jeg å si dette, rett nå. Jesu Kristi Blod er fullt ut til-strekkelig. Ser du? Kristus døde aldri for Serafene. Å neida. Men de var skapte vesener. Han døde aldri for Engler. Han døde for syndere. Han døde aldri for hellige mennesker; han døde for dem som ikke er hellige. Og så lenge som du tror at du er hel¬lig, gjorde Han deg aldri noe godt. Men når du er klar over at du er ingenting, da døde Han for deg. Ser du? Når du er klar over at du ikke er noe, da er Han Perso-nen… du var den personen Han døde for. Gud er helt og fullt Hellig. Der, er ikke noe annet hos Ham enn Hellighet. Det er alt, renhet.
§ 100. La oss nå en kort stund merke oss disse vingene. Vi finner at to vinger dekket han ansiktet sitt med. Å du og du! Tenk! Til og med hellige Engler dekker ansiktene sine til i nærvær av en Hellig Gud. Og den eneste tingen de kunne si var: “Hellig, hellig, hellig, er Herren Gud Allmektig; hellig, hellig, hellig, Herren Gud Allmektig!” Og vi er blitt fortalt at de ropte dag og natt. Det er det første skrittet fra Gud idet Han kommer ned. Dag og natt, uten å holde opp. Og du tenker vi lager en hel del støy. Hva tror du, med mil¬lioner av dem rundt Tronen, med en røst som ristet Templets pilarer når bare en av dem ropte: “Hellig, hellig, hellig?” Du skjønner, det var hans røst som ristet Templet når millioner av dem rundt Guds Trone roper: “Hellig, hellig, hellig, Herren Gud Allmektig! Hellig, hellig, hellig, Herren Gud All-mektig!” Med vinger over sine ansikter, vinger over sine føtter, med vinger i ær¬bødighet og respekt. Å du gode Gud!
§ 101. Nå er der ingen ærbødighet eller respekt for noe som taler om hel¬lighet. Taler du om hellighet, kalles du en hellig gulvruller. Der er ingen ærbødighet, ingen re¬spekt verken for Gud, Hans folk eller Hans Ord. Nå, hvor skal denne flokken ende? Jeg tror du har rett, Ben. Du traff spikeren på hodet den gan¬gen, sønn. Ja, det var omtrent rett. Hvor skal denne uærbødige flokken ende? Hvor skal denne uærbødige flok-ken ende? Det er tingen! De personene som ikke har fått noen respekt for Gud i det hele tatt.
§ 103. Det pleide å være slik, vet dere, at hvis en kvinne eller en mann sa de var Kristne, respekterte folk det. Men i dag liker de bare å se hvor mye moro de kan få ut av det. Stemmer? Uærbødige mennesker. Å du slette tid! Hvorfor? Vet dere hva? Dette er grunnen. De er seg ikke bevisst at det er Sannheten. De er seg ikke bevisst om Gud. De husker ikke at Bibelen sier at: “Guds Engler har slått leir rundt dem som frykter Ham.” De kommer ikke bare og besøker dem, men de set-ter opp teltene sine. Amen! “Guds Engler har slått leir rundt dem som frykter Hans Navn. De oppholder seg der, dag og natt.” Den gamle negeren sang sangen: “Englene holder vakt over meg. Hele dagen, hele natten holder Engler vakt over meg.” Det er riktig. Hele dagen og hele natten holder Engler vakt over meg. Jesus sa om de små: “Vær på vakt så dere ikke forsynder dere mot en av dem, for Englene deres skuer alltid an¬siktet til Min Far Som er i Him¬melen.” Ser du? De er alltid i leir, omkring, idet de vokter dem. Og de, ugudelige mennesker, tror endatil ikke på det. Vi skal i morgen fortsette med hva gudfryk-tighet er og hva det er å være uten gudfryktighet, om Herren vil.
§ 105. Merk dere nå at de ikke engang tror på det. De har mistet all sømmelighet, all re¬spekt, all ærbødighet, og går likevel til kirke. Den mest uær¬bødige flokken som finnes er dem som går til kirke. Det er riktig. En gammel gauk, en hjemmebrenner, som kommer nedover ga-ten, og idet han går rundt og forbi, halvveis på en snurr, snakk til ham om Herren, og han vil bli stående og snakke med deg. Noen av disse mosegrodde, såkalte troende kirkemedlemmene, vil le deg rett opp i ansiktet fordi de ikke tilhører …?… Naturligvis! De er uærbødige. Dere tror dere nødvendigvis må tilhøre deres lille klikk ellers lever dere ikke engang på deres side av veien. Ikke sant? Det er Sannheten. Uærbødige.
§ 107. Når disse Englene er i Guds Nærvær var de… Dere husker vi hadde det for oss her for noen kvelder siden da jeg talte over noe, og han, David sa: “Jeg har alltid Herren fremfor meg for at jeg ikke skal foreta meg noe. Enn videre,” sa han, “så, når jeg gjør det, skal mitt kjød hvile i håp.” Ja, min herre. “Fordi jeg vet at Han ikke vil forlate min sjel i Helvete, heller ikke skal Hans Hellige Person se forråtnelse, for Herren er alltid fremfor meg.” Hvor du enn går, plasser Gud der. Hvis et menneske blir sint og for¬banner deg, sett Gud mellom deg og ham. Hvis en fyr kaller deg hellig gulvruller, sett Gud mellom deg og ham. Hvis din kone blir sint på deg, sett Gud imellom. Hvis ekteman-nen blir sint, sett Gud imellom. Hvis barna irriterer deg, sett Gud imel-lom. Ser dere? Hva du enn gjør, sett Gud der. Hvis pappa og mamma gir deg litt ris og korrigerer deg, sett Gud i¬mellom. Husker du hva Gud sa om det der? “Oppdrar barnet på den veien det skulle gå.” Ser du? Husk alltid på å sette Gud foran deg. Sett Gud foran deg, og du vil få ærbødighet for Gud, og res¬pektere Ham. Det er riktig. Hør etter nå.
§ 109. Med to vinger tildekket han an¬siktet sitt, og med to vinger…, det betyr ærbødighet, ærbødighet fremfor Gud, bøyet, dekket an¬siktet sitt. Nå har ikke vi noen vinger til å dekke våre ansikter med. Vi bøyer hodet vårt fremfor Hans føtter. Bøyer våre hoder og ber i ærbødighet og med respekt. Ja dere. Bli klar over det. Og med to vinger dekket han føt¬tene sine. Føttene hans. Å dekke føttene sine representerer yd-mykhet og respekt. På samme måte som Moses, da Moses i respekt for Gud, Som fortalte ham at han stod på hellig grunn, tok av seg skoene sine. Ser dere? Han gjorde noe med føttene hans. Da Herrens Engel kom fremfor ham, Paulus, i Ildsøylen, falt han på sitt ansikt til jorden i respekt og ærbødighet for Gud. Respekt! Døperen Johannes hadde slik re¬spekt da han så Jesus komme at han sa: “Jeg er ikke engang verdig til å berøre føttene Hans.” Ser dere? Føttene, ved å vise respekt. Skjønner?
§ 111. Å. Vær deg bevisst at her er der bare en ting å være seg bevisst om, nemlig din litenhet. Hvis du ønsker å komme et eller annet sted sammen med Gud, gjør deg selv vir¬kelig liten. Gjør ikke deg selv stor, akkurat som Ussias. Han gikk dit inn, og han sa: “Jeg vil gjøre dette uansett om jeg… dere har ikke noe med å fortelle meg det.” Ser dere? Han skulle ha gjort seg selv yd¬myk, som: “Ja, Kristi tjenere, unnskyld meg.” Da ville han aldri ha pådratt seg spedalskhet Nei! “Jeg vet det er din jobb. Gud kalte deg, det er din tjeneste. Sett i gang og gjør det, herrer. Jeg beklager så meget.” Trukket seg tilbake, og der ville ha vært en helt annen nedtegning i denne boken. Men da han ble irette-satt, ble han sint. Du kan irettesette mennesker for et eller annet eller fortelle dem om deres forseelser, og de vil gå fra Menigheten. De øns-ker… Gå til noen; si til kvinnene at de skal gå med langt hår, og de tenker kanskje: “Nåvel, da vil jeg gå til et eller annet, annet sted hvor jeg kan gå med det.”
§ 113. Jeg sendte min kone ned til en dame som kom her for en tid si-den. Vi var på et møte. Da min kone ikke hadde tid til å vaske håret sitt, sendte jeg henne avsted og sa til henne at hun skulle gå til en av de der frisørsalongene, og få håret sitt vasket. Hun drog dit, og den fri¬sørdamen der visste ikke engang hvordan hun skulle sette opp håret hennes. Hun måtte legge den ring ¬vis, oppe på hodet hennes. Hun sa: “Søren også, jeg har aldri vasket noen med langt hår.” Hun visste ikke noen ting om det. “Jeg vet ikke.” Å du og du! Ser dere? De vet ikke hva det er om alt sam¬men. Hvorfor? Det skyldes de veike talerstolene som de har sittet under; de veike talerstolene som ikke vil fortelle Sannheten. De inngår et kompromiss med Det. Ser dere? Det ville ha vært bedre om en ville høre det. Skulle du snakke til en av dem, ville han reise seg opp i sinne og si: “Jeg vil aldri høre på den der hellige gulv¬rulleren igjen.” Ser du? Sett i gang, Ussias. Det er riktig.
§ 115. Spedalskhet. Ja, jeg ville når som helst heller ha spedalskhet enn den slags spe¬dalskhet. Vel, det vil si sjelens spedalskhet. Ser dere?
Når du eksploderer, og bringes ut av likevekt, bryter du rett der ut i spedalskhet, synd som er verre enn spedalskhet. Det er spedalskhet på sjelen. Ussias gikk trolig til sine forfedre for å sove der, sa Bibelen. Han ble frelst fordi han gjorde bare noe galt, men når du gjør det, og vet bedre, da bryter det ut spedalskhet på sjelen. Dere vet det. Gjør derfor deg selv liten. Ydmyk deg selv fremfor Gud. Bli ikke helt opp-blåst, og farer opp i sinne. “Se etter i Skriftene, og se om det er riktig.”
§ 117. Noen sa til meg for ikke så lenge siden: “Bror Branham. Forstår jeg at du er en Jesus alene?” Jeg svarte: “Du misforstår.” Ser dere? Jeg sa: “Jeg er ikke en ”Jesus alene.” Han sa: “Vel, du døper i Jesu Navn.” Jeg sa: “Det gjør ikke meg til en ”Jesus alene.” Jeg sa: “Jesus alene læ-ren er at de gjenfødes i dåpen. Jeg tror ikke på det. Jeg tror ikke at ak-kurat så snart som du er døpt i Jesu Navn tilgies dine synder. Jeg tror Peter sa: “Be¬kjenn først. Vend om, du bommet. Gå tilbake.” Bekjenn først og vis så for verden at du er blitt døpt. Jeg tror det. Jeg tror ikke på å være født på ny er den Hellige Ånds Dåp. Det er ikke den Hellige Ånds Dåp; det gjelder å bli født på ny igjen. Vi blir født på ny ved Blodet. Du blir døpt inn i Legemet av den Hellige Ånd, men du blir født ved Blodet. Så avgjort. Du fødes ved blodet fra din far. Jeg ble født på ny ved Blodet fra min Far, ved din … vår Far, Kristus. Ja, min herre. Men, ser du, så tror vi ikke på slikt noe. Fordi vi døper i Jesu Kristi Navn gjør ikke det oss til ”Jesus alene.” Ikke i det hele tatt. Nei, dere.
§ 120. Ja, min herre, Moses ydmyket seg i Hans Nærvær da han hørte Guds Røst lyde slik: “Ta av deg skoene.” Moses bøyet seg ned med en gang, og fikk av seg skoene sine i en fart. Ser dere? Det er riktig. Pau-lus, da det Lyset slo ham til jorden, sa Han: “Saul, Saul, hvorfor for-følger du Meg?” Han sa: “Herre, hvem er Du?” Se, slo ham rett ned, til jorden. Hvem er det? Han sa: “Jeg er Jesus,” … Ild¬støtten… “Jeg er Jesus. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.” Han sa: “Herre, hva blir jeg nødt til å gjøre?” Han var rede. Døperen Johannes så Ham komme. “En av de største,” sa Jesus. Der hadde aldri vært en mann født av en kvinne så stor som Johannes. Og da Johannes så Ham, ble han klar over at han var så liten. Han sa: “Jeg er ikke verdig til å ta skoene Hans av Ham.” Amen.
§ 123. Merk deg alltid at en stor mann ydmyker seg selv. Veien opp er veien ned, alltid. Gjør deg selv liten, og Gud vil bringe deg opp. “Han som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men han som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.” Å du og du, jeg liker det der. Gjør deg selv liten. Vær alltid liten. Vær ikke den høye herre, vær den lille mannen. Ser dere? Gud er den eneste Personen iblant oss Som er stor, uansett. Det er riktig. Du ønsker ikke å si at det er en hellig menighet, hellige men¬nesker. Å neida! Det er en hellig Gud, det er riktig, og en menig-het og men¬nesker som ikke er hellige. Det er riktig. Der finnes ikke noe slikt som en hellig menighet. Det er en hellig Gud i Menigheten. Det er ikke et hellig folk. Det er den Hellige Ånd inne i folket. Da snakker du ikke om folket. Du snakker om den Hellige Ånd Som er inne i folket. Amen, amen! Det er det riktige ordet! Amen! Det der traff. Jeg kjente det. Ja du! Han likte det, jeg vet det. Ære være Gud Ja, min herre. Fint!
§ 126. Gjør deg selv liten. Han dekket ansiktet sitt med to… ærbødig¬het. Han ydmyket seg ved å dekke føttene sine. Nå, for det tredje, med to fløy han. Han satte seg selv i fart med to av dem. Han var ærbødig for Gud. Han var ydmyk for Gud. Ikke bare det. Han satt der ikke. bare, men han satte seg selv i gang. Snakk om Menighet. Amen! Satte seg i fart. Uansett hva han hadde, var han rede til å gå med på det. Ja, min herre. Eneste tingen han kunne si var: “Hellig, hellig, hellig, er Herren Gud Allmektig.” Men han satte seg selv i fart med det. Det er hva Menigheten trenger i kveld. Først å være ærbødig. Neste tingen å være ydmyk. Sett så fart på deg selv. Ja, min herre.
§ 127. Han viste profeten… Da Han viste profeten hvordan Han repre-senterte Sine tjenere, hvor¬dan Han ville gjøre det, hva gjorde denne mannen, denne Eng¬elen? Denne profeten så at røsten hans skaket Templets pilarer når han ropte ut: “HELLIG, HELLIG, HELLIG, HERREN GUD ALLMEKTIG!” Og byg¬ningen ristet, og han ropte ut igjen: “HELLIG, HELLIG, HELLIG, HERREN GUD ALLMEK-TIG!”, og byg¬ningen skaket. Esaias sa: “Ve meg!” En profet, en stad-festet profet, født som profet, mest betydnings¬fulle profeten i Bibelen, han sa: “Ve meg! For mine Øyner har sett Guds Herlighet.” Se på den pro¬feten, ydmyke seg selv. En profet. Mannen som Guds Ord kom til. Men da han så et levende og kraftfylt syn, sa han: “Ve meg! For jeg står så nært at jeg ser Herrens Åsyn.” Vårt moderne, amerikanske folk kan se det der, går sin vei, og ler av det. Det er riktig.
§ 130. Da han så et syn bli stadfestet, et syn manifestert. (Å, Gud, ha barmhjertighet med denne synde¬fulle verden.) Et syn manifestert, og han ropte ut: “Ve meg! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor iblant et folk med urene lepper. Jeg er helt fordervet. Der er ikke noe godt med meg.” “Vel,” sier du, “ære være Gud. Jeg tilhører Pres-byterne, Metodistene, Baptistene, Pinsevennene. Jeg be¬høver ikke å sitte og høre på noe slikt sludder.” For en forskjell det er. For en for-skjell. Og dere husker denne profeten som var kaldt fra fødselen av, og stadfestet, forutbestemt til sin gjerning og søkte Sannheten, og hadde vært med en konge; han hadde sett Guds gjerninger manifestert, men da en åpen visjon kom, i stedet for å opphøye Ham sa han: “Ve meg! Jeg er fordervet. Nå er det ute med meg for mine øyner har sett Guds Herlighet.”
§ 133. Og vi kan se Guds Herlighet, og vi vil gå rundt og si: “En flokk med hellige gulvrullere, mennesker som er sinnssyke.” Ikke til å und-res over at vi ikke kommer noen vei. Husk nå på at jeg fortalte dere at når jeg kommer hit ned for å si noe så var det for å hjelpe folket. Ja, vi er absolutt nødt til å vise ærbødighet for Det. Vi er absolutt nødt til bare å gi Det nettopp hver eneste bit av respekt som vi kan når vi ser en åpen vi¬sjon fra Gud Som taler, og vet at Den er Sannheten.
§ 135. “Ve meg!’ sa Esaias. Jeg er i en bygning her i kveld, eller i dag, eller når det enn var. Og jeg ser Guds Herlighet, Jeg ser en Engel tale, og jeg ser noe som beveger seg. Og jeg ser dit opp, og jeg ser Gud manifestert rett her. “Ve meg! Fordi jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor iblant et urent folk. Gi akt på hva som skjedde. Å, hva gjor-de Han? Han viste profeten Esaias at men¬nesket skal være rettsindig; skal være ærbødig i Hans Nærvær. Ærbødig og ydmyk, å gå så til hand¬ling. Det er riktig. Slå til, i handling.
§ 137. Som kvinnen ved brønnen da hun så noe skjedde. Bror, hun hadde to vinger. Hun kom seg fort av gårde med dem. Hun kom ut til Jakobs brønn for å hente seg noe av det forurensete vannet som de ar-gu¬menterte om, men da hun fikk noe å drikke fra den Livskilden der, skred hun fort til handling. Hun sa ikke: “Du, vær så vennlig og fortell meg hvor du fikk din utdannelse fra. Hvor fikk du dette stoffet fra? Hvordan lærte du det?” Eller: “Hvordan visste du at jeg hadde hatt 5 menn? Hvorledes visste du hva som var galt med meg? Hvordan viss-te du at jeg var en kvinne fra Samaria? Hvordan visste du disse tinge-ne?” Hun stilte ikke spørsmål. Hun sa: “Herre, jeg ser at Du er en pro¬fet. Vi vet når den Messias kom¬mer. Han vil fortelle oss disse tinge-ne.” Å du og du! Hun gjenkjente Det ved hjelp av Skriften, og da sa hun: “Jeg vet når den Messias kommer. Han vil fortelle oss disse ting-ene.” Han sa: “Jeg er Ham.”
§ 138. Hun gikk til aksjon. Hun gikk rett av gårde, så fort som hun kunne gå, og hun sa: “Kom og se en Mann Som fortalte meg de tinge-ne som jeg har gjort. Er ikke dette selveste Messias?!’ Da hun så Sannheten, forsøkte hun ikke på å vri det rundt til å være noe annet, men hun var overbevist ved å gi Det en del; en masse respekt. Og hun var sikker på det, og gir det ikke så lite av en støtte for hun gikk over til byen og sier: “Dere, kom og se. Hvis dere ikke tror det, kom, og gå sammen med meg.” Ære være Gud! Jeg kjenner meg som en hellig gulvruller i kveld. Ja, min herre. Å du og du! Hvis det er måten du kjenner det å være en hellig gulvruller på, la meg da være en. Ja, min herre. Jeg vet Han har rett. Jeg vet Han er her. Jeg vet at den selv-samme Messias, at den selv-samme Gud, den selv-samme Kristus, er rett her i denne lille, gamle, varme bygningen i kveld. Jeg kan bevise det for dere. Amen.
§ 140. Se på den Herrens Engel Som står i hjørnet, rett over en mann som sitter der henne. Hans navn er herr Witt han er pastor. Han er oppe fra Virginia, riktig, og lider av et nerve¬sammenbrudd. Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du dra hjem og bli helbredet. Tror du det, herr Witt? Godt. Dra hjem, og bli frisk. Ditt nervøse sammenbrudd er over. …?… som sitter rett her. Navnet hans er Morriah. Han kom¬mer fra Illinois. Han har endetarmsvanskeligheter. Hvis du tror det herr Morriah, tror du det? Jeg er en fremmed for deg. Tror du det? Det vil for¬svinne fra deg. Halleluja!

Da det glødende kullstykket hadde berørt profeten,
Og gjorde ham ren som rent kan være.
Da Guds Røst sa: “Hvem vil gå for oss?”
Da svarte han: “Her er jeg. Send meg!”

§ 142. Uansett hva forfølgelsen blir, u¬ansett hva korset blir: “Send meg, Herre, her er jeg!” Uansett hvor mange det er som snur ryggen til deg, hvor mye det er både av det ene og det andre, “Send meg!” Han er den selvsamme Messias. Han er rett her nå. Jeg ser Ham på ny. Amen! Hva er det? Den kvinnen gikk til aksjon. Hun fikk de der ving-ene og begynte å fly. Hun gikk straks til aksjon. Da apostelen Peter, da han tok Gud på Hans Ord en dag ute på en sjø, hadde han fisket hele natten og hadde ikke fått noe. Og Jesus kom til ham og Han sa: “Kast nettet på den andre siden av båten.” Han svarte: “Herre. Jeg er fisker. Jeg vet når de biter, og når de ikke gjør det. Jeg vet hvor de er, og hvor de ikke er. Men, jeg har fisket hele natten, og har ikke fått selv den al-ler minste. Nå, hvis Du sier at jeg skal gjøre et kast over dit, så vet jeg at der ikke er noe fisk, men på Ditt Ord, Herre, skal jeg la nettet gå ned.” Hva gjorde han? Han gikk til aksjon. Amen!
§ 147. Der er et basseng fullt av vann her. Hvis du aldri har vært døpt i Jesu Navn, er det på tide for deg å gå til handling. Hvis du bare er et menighetsmedlem, og ikke kjenner Gud etter den Hellig Ånds Dåp, er det timen til å komme i gang på. Riktig? Dekk ansiktet ditt til i ærbø-dig¬het, dekk til føttene dine i yd¬mykhet, og bøy knærne dine og gå til handling. Hvis du ikke kjen¬ner Gud, sett i gang! Da Jesus talte til den blinde som ikke kunne se, spyttet Han på litt leire, la det på øynene hans og fikk ham helbredet, Da han ble det, gikk han til aksjon. Han holdt det ikke tilbake, men Bror, han spredte Hans ry utover hele om-rådet der omkring. Hva gjorde han? Han gikk til aksjon.
§ 149. En gang, ble en blind mann ble helbredet, og sa… “Den Man-nen er en synder. Du kjenner Ham ikke engang.” Han sa: “Om Han er en synder eller ikke, vet jeg ikke. Men dette vet jeg, engang var jeg blind, men nå ser jeg.” Hva gjorde han? Han gikk til aksjon. Det er hva Menigheten trenger. Kom deg i gang! Vi har altfor meget formali-tet. Vi har altfor meget verdslig ver¬dighet. Vi trenger å komme i gang. Amen! Han spredte Hans ry rundt omkring overalt.
§ 151. Menneskene på Pinsefestens Dag visste ikke svært meget. Noen av dem, kunne ikke skrive sine egne navn. De var redd. De kom opp på den øvre sal; men hva gjorde de en dag? De gikk dit opp i ly-dighet til Hans Ord. De grep Ordet Hans. Å, om folket i dag bare ville gripe Hans Ord, da vil de gå til aksjon. “Dere, vent i Jerusalem,” Luk. 24:49. “Dere skal få den Hellige Ånd ifølge Løftet; etter dette kommer den Hellige Ånd over dere. Da vil dere være vitner for Meg.” Apgj. 1:8.
§ 152. Luk. 24:49 sa: “Se, jeg sender over dere det som Min Far har lovet, men dere skal vente i byen Jerusalem inntil dere blir ikledd Kraft ifra Det Høye.” Hvor lenge? En time, to timer, ti dager, fire må-neder, seks måneder; det for¬andrer ikke saken; men, helt til det inn-treffer! Hvor lenge blir det? Bare inntil det øyeblikket det skjer. Når du ber Gud om noe, stå da rett der inntil det skjer. Hold deg der, helt til hva for noe? Til det skjer. Krev det! Tro det! Hold fast på det! Gå til handling! Vitn om det! Vitn! Vær ikke redd; gå til aksjon! De var på den øvre sal, og hva gjorde de? Priser og lover Gud. For hva? Løf-tet. De visste at det nødvendigvis måt¬te skje. Der har du det. Gå i gang. Gå i gang med å prise Gud inntil Løftet blir oppfylt. Du har fått Løftet.
§ 154. Hvis du tror Gud helbreder, hold ut i striden. Hvis du tror Han skal kalle deg ut, nå, og du holder fast i Ham, stå i kampen. Amen! Li i kampen! Du fikk to vinger, så bruk dem! Hold ut i kampen! Sving dem frem og tilbake: “Herre, jeg tror. Herre, jeg tror!” Du kan ikke akkurat rope: “Hellig, hel¬lig,” du må nødvendigvis si: “Herre, jeg tror!” Hold ut i striden! Amen! De fortsatte med å være i kamp inntil der kom en lyd fra Himmelen lik en mektig fremadfarende vind. Da ble der sanneligen en Kraftut¬strømning. Da gikk de til aksjon. Bror, Søster. Hva vi har sett skje i denne siste tid skulle ha drevet oss til handling. Amen! Vi skulle være i sving! Det er helt riktig. Vi sitter rundt omkring som om det var noe…, og, nåvel; folk, Pinsevenner, sit-ter rundt omkring: “Herren vil utrette noe,” sier de. “Mhm, det blir sanneligen godt.” Å du og du! Ser ikke mye ut som en Seraf Som le-ver nær Gud. Det er riktig. En budbærer som til og med er nærmere Gud. Du blir Hans barn på den andre siden av messing¬alteret.
§ 157. Serafene står ved messingalteret. Men du, som sønnen og datte-ren, går rett inn i Guds Nærvær. Du må ikke gå veien over en prest og alle disse tingene. Han er din Prest! Ser du? Rett der i Hans Nærvær som sønner og døtre. Bror, jeg tror vi har fått mer enn vinger. Amen! Vi fikk den Hellige Ånd! Det er riktig. Men vi burde være i sving med ær¬bødighet og ydmykhet, ikke i fart med å forsøke å dytte noe på noen, men at vi kunne gå til handling med en slik ærbødighet og yd-mykhet og si: “Ve oss! Vi har sett den Allmektiges Nærvær.” Vi har sett visjoner manifestert, akkurat slik Han sa det: “De gjerningene som jeg gjør, skal dere gjøre aldeles på samme måte. Flere enn disse skal dere gjøre for jeg går til Min Far.”
§ 159. Vi har sett mer hende, enn hva noen gang ble skrevet i… Vel, vi har sett mer finne sted i ett møte sammen med de tingene, enn det som står skrevet i Bibelen. Det er riktig. Mer på ett møte enn hva som ble skrevet i 33 ½ år av Hans Liv. Det er riktig. Tenk på det. Vi har sett det med våre øyner. Vi ser det skjer. Vi har sett det forutsagt slik det skjedde, i akt ¬tok det. Lamme, blinde, halte, hensunkne; ting som var sagt på forhånd og som skjedde nøyaktig slik. Det slo aldri feil. Bror, det der burde sette oss i sving med ydmykhet og ærbødighet. Rett til-bake fra derover i de bibelske tidene, da Ildstøtten hang over Israel, og Den ble gjort til kjød og bodde iblant oss. “Jeg kommer fra Gud, og vender tilbake til Gud.” Den hellige Paulus så pen, og falt ned på sitt ansikt. En stor lærer som Paulus, opplært under Gamaliel, rullet seg i støvet og ropte: “Herre, Herre, hvem er Du? Jeg er rede til å gå.” En stor mann, hva han var, og en lærd, og han ydmyket seg fordi han så Ildstøtten. Vi ser Den bare ikke med våre øyner når Den beveger Seg iblant oss, men vi fikk Den til og med fotografisk bevist. Det burde ha satt oss i sving. Vi ser Den gjør de samme tingene som den gjorde langt tilbake i tiden. Den gjør det ennå i dag. Faderens Løfte, åh, hva er Det? Den kom for å stadfeste Ordet, for å bevise at Ordet er slik. Det burde sette Menigheten i sving. Tror ikke du det?
§ 162. Med to dekket han til ansiktet sitt i ærbødighet. Med to dekket han til føttene sine; ydmykhet, og med to gikk han til aksjon. Avsted drog han, og satte det i verk. Vi burde være i aksjon i respekt for Or-det. Vi burde fortelle folk. Tegn på Hans Komme viser seg; overalt ser vi det utlagt i Ordet. Vi hører den Hellige Ånd kommer og forteller oss spesielle ting som gjør seg rede til å skje.
§ 165. For ikke mer enn 20 år siden for¬talte Den, fra dette samme lo-kalet her at Kennedy skulle velges til president. Den fortalte nøyaktig hva som ville finne sted; at kvinnene osv. ville innsette denne mannen, og nøyaktig hva han ville bli. Og vi kjente til det hele tiden; fortalte bare akkurat hva som ville skje. Og her er det i¬ dag. Og her kommer det møtet hvor Kirkenes Forbund og det hele kom¬mer sammen. Hvor-for setter ikke det oss i sving? Det er riktig. Å! Slik Han talte det, Ord for ord, har det gått i oppfyllelse, rett her hos oss. Det burde sette oss i sving. Som profeten har vi sett utfallet av eller rettere sagt, kommet av dem som vender seg bort, selve fornektelsen, og opphøyelsen av kon-fesjonene, miste sine plasser.
§ 168. Slik som Esaias stod der. Han var en konfesjonsmann til å be-gynne med. Han lente seg til kongen fordi han var en god mann. Men han så hva selvopphøyelse gjorde med ham. Det tok ham vekk for all tid. Og vi har sett hva selvopphøyelse av konfesjonene har gjort for menigheten. Det har tatt den så¬ kalte menigheten ut av ringen for all-tid. Fortell meg når en noen gang reiste seg igjen etter at den falt. Hvor er den? Se tilbake gjennom historien, og se på enhver menighet som falt. Straks den ble organisert, falt den, og den kom aldri tilbake igjen. Ussias kom aldri tilbake til Templet igjen. Han var en spedalsk resten av sine dager, og ble begravet som en spedalsk. Ja, min herre.
§ 169. Nå, profeten så hva det gjorde. Han så det, hva den opphøyel-sen resulterte i. “Jammen vi er…” dvs. “nesten hver eneste en… ingen kan kom¬me over i vår konfesjon med mindre det taes en prøve hos psykia¬teren for å se om hans IQ (Intelligenskvotient) er rett eller ikke. Han er nødt til å ha en tittel som professor i Guddommelig Vitenskap eller Doktor Filosof før han noen gang kan komme og forkynne for oss. Våre styrer vil ikke ha ham hvis han ikke har det.” Å du slette tid. “De fineste menneskene kommer til… Se på bilene som står parkert rundt stedet vårt. Det er Cadillacs og Rickenbackers osv.” Vi har sett den tingen dø. Vi så den død, og hele tingen er blitt full av pådyt¬tede fabrikkerte plager, råtne sår heller, som Bibelen kaller det. Det er helt betente steder alt sammen. Det lukter. Det er riktig. Åndelig talt, sier jeg det. Ser dere?
§ 171. Vi ser dem miste taket på Guds Ord, og opphøyer trosbekjen-nelser. Hva ser vi det bevirke? Blir slått med spedalskhet, vantro. Hut-te-meg-tu! Å, åh, du verden! På samme måte forsøkte Ussias å ta plas-sen til en salvet tjeneste, og etter at han ble slått ut ble han klar over at han hadde mislykkes i det. Og vi har sett disse menig¬hetene forsøke å ta plassen til den salvede tjenesten for å for¬kynne Guds Ord, og blitt slått ut med intellektets spedalskhet. De vet ikke hva de skal gjøre. Legg ut Ordet for dem, og de vet ikke hva de skal gjøre. Det er red-selsfullt. “Vi tror det var for en annen dag.” Hva viser det? De er for-virret. Hvorledes kan du bekle Guds sal¬vede tjeneste/embete og for-nekte Hans salvede Ord Som er Ham Selv i Ordets form? Hvordan kan du for¬nekte at Ordet er riktig, og så fremdeles si at du er salvet med Hans Ånd? Den eneste tingen som vil mani¬festere Guds Ord er den Hellige Ånd Selv. “Når den Hellige Ånd skal komme, skal Han ta disse tingene hos Meg og vise dem for dere.” Det er riktig. Hvordan kan du ta plassen til en salvet tjeneste/embete og tilhøre et religiøst trossystem eller en konfesjon? De er døde! Tingen å gjøre er å falle nedpå dine knær og rope ut: “Herre Gud, jeg er en mann med urene feber.” Ja du.
§ 173. Konfesjonene forsøker å ta plas¬sen til den hellige Menigheten. “Vi tror på Gud Fader, den All¬mektige Himmelens og jordens Skaper, og Hans Sønn Jesus Kristus. Vi tror på den Hellige Romersk Katolske Kirken,” og alle disse forskjellige tingene. “Vi tror på de helliges Nattverd.” Jeg tror på Kristi Nattverd. Ja dere. Jeg tror de Hellige er i Herlig¬heten. Så uten tvil. Og jeg tror vi har en Mellommann mellom Gud og mennesket. Ja, min herre! Gi det der sludderet et puff. Her motsir Bibelen det. De sier: “Vel, det er Bibelen.” Det er Gud! “Ordet var Gud, og Ordet ble til kjød og bodde iblant oss.” Nå, Ordet er i vårt kjød idet Det manifesterer Seg Selv, salvet ved den Hellige Ånd. Det er timen til å gå til aksjon. Det er riktig.
§ 175. Visjonens virkninger på Pro¬feten … å du og du! Fikk ham til å bekjenne at han var en synder; og det var en salvet pro¬fet. Han sa: “Jeg er en mann med, urene lepper; jeg har urett. Jeg har gjort galt. Jeg er uren selv.” Han var en synder. Han bekjente syndene sine. Ja dere. Fikk en Guds profet til å bekjen¬ne at han var en synder. Det var det synet bevirket. En eller annen professor ved menighetsfakultetet, en filosofiprofessor, ville le av det. De er altså noe av en geist¬lighet i en eller annen menighet. Hørte dere hva kardinalen sa i nyhetssendingen i dag? Han sa: “Der er noen som lærer at Herrens tilbakekomst kom-mer snart.” Han sier: “Men selvfølge¬lig må vi se å bli kvitt den flok¬ken. Vi ønsker å få verdens religioner med i en organisasjon.” Helt rett. Folkens, fall ikke i søvn nå. Tingen er nærmere enn hva dere tror. Den følgesvennen er omtrent slik som det; en som ikke kjenner Josef, vet dere.
§ 177. Vær på vakt. Kommer inn, akkurat så full av triks som bare den kan være. Som det aller siste fikk de grepet taket på det rett der hvor de ville forme en billede på det ved å ta Kirkeføderasjonen og få den til å tale akkurat det samme som Dyret gjorde, og gir det makt til å forfølge alle de gudfryktige menneskene, og vil forandre Guds nåvæ-rende og nødvendige tids¬periode og lover. Helt nøyaktig hva det sa. Vi skal komme til det senere. Det er altfor sent i kveld, men vi skal. Dere vet det, uansett. Ja, min herre. Det fikk ham til å bekjenne at han selv var en synder …?… Ja, hvis det hadde vært “et såkalt i dag,” ville de si. “Vel, jeg er professor den og den.” Jeg hørte en Biskop si: “Når jeg kommer opp i Himmelen, vet dere hva jeg skal gjøre?” Han sa: “Jeg går til Jesus og sier: Vet Du hvem jeg er? Jeg er Biskop den og den! Ja, jeg har hørt min mor snakke om Deg.” Han sa: “Mennesker som tror Bibelen er å sammenligne med en vassing gjen¬nom gjørmet vann; du vet ikke hvor du går.”
§ 179. Tenk ikke på noe slikt, dere. Han er min Guide. Jeg skal for-kynne om det i morgen kveld. Ja du, Han vil lede deg gjennom alt det gjørmete vannet som der er å gå gjennom, alle de farlige grunnene og alle de høye toppene og lave stedene, hvor det enn er. Han vil føre meg over dødens elv. Amen! Å ja da. Han vil lede. “Når døden kom-mer, skal jeg ikke frykte noe ondt, for Du er med meg. Ja, om jeg vandrer gjennom dødsskyggens dal skål jeg ikke frykte noe ondt; Du er der.” “Om jeg skulle rede mitt leie i dødsriket,” sa David, “er Han der.” “Å, tar jeg morgenrødens vinger og flyr bort, så er Han der. Han er alltid fremfor meg, jeg skal ikke rokkes.” Amen! Å du gode Gud! Ta de vingene nå, og gå til aksjon. Ja, min herre. Denne profeten gikk til aksjon ganske fort også. Han falt på kne og sa: “Jeg er en mann med urene lepper.” Da, straks han hadde be¬kjent, kom renselsen. Du blir nødt til å bekjenne først. Jeg ønsker du skal merke deg følg¬ende.
§ 182. Da denne profeten… Tenk på det. En mann, en stadfestet profet, stod der med Forbundsregjeringen, og straks han så den første vi¬sjonen … Han hadde aldri sett visjoner før. Han hadde hatt det anner-ledes. Han hadde kjent Guds Ledelse, og gått ifølge Ordet. Men denne gangen var det en åpen vi¬sjon, og han skrek: “Jeg er en mann med urene lepper, og jeg … alle disse menneskene er u¬rene. Ve meg! for jeg ser Guds Herlighet helt klart med mine Øyner!” Ser dere?
§ 183. “Jeg er en mann med urene lepper.” Han gikk til alteret, og han sa: “Jeg er en mann med urene lepper, Herre. Hva kan jeg gjøre, hva kan jeg gjøre, for jeg har sett Deg manifestere Deg, rett her? Jeg ser en Engel ryster tingen. Jeg så Ham tale, og noe tok affære over hinsides.”
Amen! Jeg håper dere ikke sover. Å du og du! Talte, og noe skjedde. Ære være Gud! Hva skjedde? Deretter blir vi klar over at han bekjente sin synd, og så fort som han hadde gjort det, fløy denne kraftige Røs-ten Som hadde talt, ned, tok tengene, plukket opp en kullbete, la den på hånden sin og kom og la den på Esaias lepper or renset ham.
§ 185. Legg merke til at han sendte ham aldri avsted for å få seg en eksamen i filosofi. Han gav ham aldri en bok over regler som skulle læres, men Han, Gud, viste profeten at Hans rensende Kraft var Ild fra alteret. Amen! Guds rensende Kraft i dag er ikke å fremsi en trosartik-kel eller å melde seg inn i en menighet. Det er Kraften i den Hellige Ånd og Ild Som kommer ned og renser et menneske fra all dets van-tro. Amen! Guds måte å rense en profet på er ved Ild, ikke med en tros¬artikkel. Hva ville en profet vite om en trosartikkel? Hån skal bru-kes av Gud. Ordet skulle mani¬festeres gjennom ham. Derfor kunne Han ikke gi ham en trosartikkel. Da ville han holde fast i den. Så Han tok Ilden fra alteret og renset pro¬feten.
§ 187. Først bekjennelse. Så renselse med Ild. Ære være Gud! Å! Vær obs! Først bekjennelse; så renselse som det neste, så oppdrag som det tredje. Amen! Der har dere det. Først bekjennelse: “Jeg har urett!” For det andre, renselse. Rettferdiggjørelse, Helliggjørelse, og Dåpen i den Hellige Ånd. Ser dere? Bekjennelse, renselse, oppdrag. “Gå ut i all verden og forkynn Evangeliet. Disse tegn skal følge dem som tror.” Amen! Etter bekjennelsen kommer renselsen. Etter renselsen kommer oppdraget. “Forkynn Evangeliet, helbred syke.” Uansett hva folk sa han… Den dyrebare, lille profeten døde til slutt under forfølgelse, og ble saget i stykker med en sag.
§ 190. Husk på, det var da Esaias kom med sin bekjennelse at han tok feil, at han hadde tatt feil i alt. Han hadde støttet seg til sin trosbekjen-nelse, ser dere, støt¬tet seg til mennesket, en menneskelaget affære. Han hadde sett en konge som var en stor mann, han var en religiøs mann. Men, han så at alle menn ville mislykkes. Ser dere? Men da han endret det og så opp her, og så en visjon hvem Gud var, da sa han: “Jeg ønsker å bekjenne at jeg har tatt feil. De der gamle, religiøse tros-artik¬lene vil ikke virke lenger fordi de er helt døde, og førte ikke til noe. De er slått med spe¬dalskhet, men jeg så Guds Herlighet klart med mine øyner.” En trosbekjennelse kan ikke stadfeste det. En trosretning kan ikke si det på den måten. En religiøs trosinnstilling kan ikke gjøre det på den måten. Det er Kristus Som må til for å kunne gjøre det på den måten. Straks han så det, sa han: “Nå har jeg tatt feil i alt, Herre.” Da kom renselsen. Da kom oppdraget. Det var da den rensede Esaias…; da Gud kalte ham sa Han: “Hvem vil gå for Meg?” Det var da Esaias sa: “Herre, her er jeg, send meg!” Den rensede profeten.
§ 192. Ser dere ikke påvirkningen? Ta ikke påvirkningen fra Marthela. Jeg håper det ikke er et navn her inne. Ta ikke påvirkningen fra en el-ler annen liten jente som går på ung¬domsskolen sammen med deg, el-ler folkeskolen, eller nærmeste nabo som klipper håret sitt og går i shorts. Ta ikke imot den påvirkn¬ingen der. Ta ikke imot påvirkningen fra en eller annen religiøs troende pastor som vil fornekte Guds Ord, og gi deg en trosbekjennelse. Ta ikke imot den påvirkningen der. Men stå inntil du ser Guds Her¬lighet falle, ser noe utvikle seg ved virkning-en fra Den, og se det skje akkurat på den måten Gud sa det. Rop da ut: “Ve meg, Herre! Jeg har urett. Rens meg nå, Herre. Rens meg! La den levende Guds Ånd falle over meg på ny.”

Da det glødende kullstykket hadde berørt profeten,
ved å gjøre ham så ren som rent kan bli;.
da Guds Røst sa: “Hvem vil gå for oss?”
Så svarte han: “Mester, her er jeg; send meg!”
(Han var rede. Han hadde sett noe. Ja, min herre.)
Millioner dør nå i synd og skam,
Lytt til deres bedrøvede og bitre gråt.
Skynd deg Bror, skynd deg til deres redning,
svar kvikt: “Mester, her er jeg!”

§ 193. Noe er absolutt nødt til å gjøres. Det er senere enn vi tror. Måt-te synet fra Gud påvirke folket så meget at de måtte se at den samme Gud Som var i Templet med Esaias er den samme Gud på Sitt Hellige Sted i dag. Han er på det Hellige stedet i den Hellige Ånd. Han er den Hellige Ånd. Han var en gang kjød, nå er Han Ånd Som virker iblant Sitt folk ved å vise Seg, levende. Ikke en død trosartikkel, men en lev¬ende Kristus, den samme i går; i dag, og i all Evighet. Å! Esaias svarte kvikt: “Mester! Send meg!” La oss be. Med våre hoder bøyet…

Da det glødende kullstykket hadde berørt profeten,
Og gjør ham så ren som rent kan bli.
Da Guds Røst sa: “Hvem vil gå for oss?”
Så svarte han: “Her er jeg, send meg!”
(Sammen.)
Tal, min Herre, tal, min Herre.
Tal, og jeg skal være kvikk å svare Deg.
Tal, min Herre, tal, min Herre,
Tal, og jeg vil svare: “Herre, send meg!”

§ 194. Nå, det kunne angå naboen din. Det kunne angå kvinnen du ar-beider sammen med; mannen du arbeider sammen med, men der er…

millioner nå i synd og skam, døende,
(i trosartikler og konfesjoner)
Å, lytt til deres bedrøvede og bitre gråt.
Skynd deg Bror, skynd deg til deres redning;
Svar kvikt: “Mester! Her er jeg!”
Tal, min Herre, tal, min Herre,
(Jeg så et syn fra Herren. Jeg så det skjedde.)
Tal, og jeg skal være kvikk å svare,
(Han har allerede talt nå.)
Tal, min Herre, tal, min Herre,
Tal, og jeg vil svare: “Herre, send meg!”

§ 195. Nå, med hodene deres bøyet und¬res jeg på i kveld fordi jeg sa til dere at jeg kom, ved å ha studert over ting, hit ned og tenkte jeg kunne være til hjelp for dere. Dere så profeten her. Han var en stor mann. Han ble født med det formålet å være profet. Han fant ut at han hadde tatt den gale veien. Han støttet seg til Ussias arm, en konge. Han så du ikke kan støtte seg til kjødets arm; den er forgjengelig. Det er galt. Men se mot det Høye, og se, Gud sitter høyt oppe på Sin Tro-ne. Se dit opp, på Jesus. Han sa: “Jeg er den samme i går, i dag, og i all Evighet.” La Ham løfte deg opp i Anden. Vær på vakt, å se om ikke Han er den samme i går…
§ 196. Da lille Esaias så Guds syn komme ned, og inn i Templet, var han rede til å bekjenne sin u¬rett. Han var rede til å bekjenne at han ald-ri hadde gjort noen ting rett, og da fikk han fart på seg til å gå til fol-ket; skal si han gjorde alt som var rett da, alt hva han kunne gjøre, inn-til han til slutt forseglet sitt vitnesbyrd med sitt blod. Jeg tror det skul-le være innstilling¬en til oss alle sammen. Hvor mange ville like å si, høre Gud si, at du ville like å få si til Gud: “Her er jeg, send meg!” Løft hendene deres. “Her er jeg. La meg få vitne for melkemannen. La meg få vitne for hvem som helst som jeg kan gjøre det for; gjøre noe. La meg gjøre noe. Herre, jeg er ikke noen… jeg ber ikke om å få bli en forkynner. Jeg ber ikke om å få bli det, men, Herre, hvis jeg er en gårdbruker, gjør meg til en gårdbruker som kan vitne for min nabo gårdbruker. La meg være en gårdbruker som, når jeg selger kornet mitt, kan få vitne for mølleren. La meg være en gård¬bruker. Hvis jeg er en … hvis jeg er en kvinne, la meg få vitne for assuranseagenten. La meg vitne for melkemannen, for avisgutten. La meg gjøre noe, Herre. La meg få gå i nabolaget og finne velvilje hos min søster her ved siden av som er ond, og ikke har det rett. La meg få gi henne et vitnesbyrd i godhet. La meg få dekke ansiktet mitt til med yd¬mykhetens vinger; la meg få dekke føttene mine til like¬ledes. La meg få være ærbødig i ditt Nærvær, men send meg med to vinger til, Herre, hurtig til en eller an-nen; her er jeg, send meg, send meg!”
§ 198. La oss da alle reise oss for denne respekten og skaffe oss selv en innviet tjeneste hos Gud. Den Allmektige er her. Tror dere det? Vi er i Hans Guddommelige Nærvær. Glem ikke det nå. Han er tilstede rett her, akkurat på samme måte som det var… For å si det som det er har jeg, siden jeg har stått her, sett fem syn som allerede har funnet sted. Det er riktig. Det er riktig. Der er flere enn to eller tre mennes-ker, som hører til Menig¬heten her, som ikke sier noe, men Den er her fortsatt. Godt. Nå, hva vi ønsker å gjøre er at hver eneste en av dere lar seg innvie til Gud, hver på sin måte.

Vi ser tegnet på Hans velsignede Komme vise seg.
Hør og se fikentreets blader blir nå grønne.
Kongerikets Evangelium har gått til hver nasjon,
Og vi er nær, enden kan sees.
(Det er riktig? Er det riktig?)
Så gladelig vil vi rope ut Bud¬skapet om Hans velsignede tilsyne¬komst,
snart kommer Han i Herligheten for å fortelle til en og alle.
Så våkn opp, dere Herrens Hellige;
Hvorfor slumre når vi til slutt nærmer oss.
La oss bli rede for det siste kall.
(Amen.)
Nasjoner knekkes, Israel våkner.
(Hun er en nasjon nå.)
Tegnene som profeten forutsa.
Hedningenes dager er talte, tynget av redsel.
(Dere ser det kommer rett der borte. Ikke bare nasjoner, men konfe-sjoner.)
Dra tilbake, O splittede, til deres eget.
Forløsningens dag er nær;
men¬neskers hjerter svikter av frykt.
Bli fylt med Hans Ånd,
lampene deres pusset og klare;
se opp, din forløsning er nær.
Falske profeter lyver,
Guds Sann¬het forkaster de,
at Jesus er vår Gud.
(Dere vet de gjør det.)
men vi vil vandre hvor apost¬lene har trådt,
For forløsningens dag er nær.
Menneskenes hjerter svikter av frykt,
Bli fylt med Anden,
Lampene pusset og klare,
Se opp, din forløsning er nær.

§ 199. Tørk av den der konfesjonsrøyken. Tørk av det der verdslige grise¬riet. Jesu Kristi Blod er mer enn tilstrekkelig til å rense deg. Se opp! La lysene dine være skinnende. Ta vingene, og fly avsted til noen med en gang. La oss løfte våre hender og si: “Gud, her er jeg, send meg!”
§ 200. Himmelske Far. Jeg innviet meg selv til Deg i kveld, Herre, sammen med denne Menigheten, etter dette Budskapet, barskt og sterkt: “Her er jeg, Herre. Send meg.” Her er min Menighet, Herre. Måtte de dek¬ke sitt ansikt til med ærbødighet. Måtte de dekke sine føt-ter til i ydmykhet. Måtte de ha mot til kvikt å fly avsted med Budska-pet til noen andre. Innvilg det, Herre. Måtte de vitne med blidhet, være jordens salt sammen med dens Frelser, inne i det. Herre Gud, dette er vårt offer. Dette er vårt offer; dette er vår takksig¬else. Dette er hva vi lengter etter, Herre. Send oss i kveld til noen som er fortapt. Måtte vi i¬ morgen trekke dem inn i en Menig¬het et eller annet sted. Måtte vi få lære dem Herrens vei. Måtte de bli frelst, Herre, for det er senere enn hva vi tror. Innvilg det, Herre.
§ 201. Måtte vi mene dette i våre hjerter; og som vi taler det, Herre, ta et glødende kullstykke fra den Hellige Ånd fra alteret på Golgata; be-rør hvert hjerte og hver leppe i kveld, Herre, akkurat slik som vi er. Ikke alle oss er forkynnere, ikke alle oss er profeter. Ikke alle oss taler i tunger. Ikke alle oss er mirakelarbeidere, men alle oss har noe å gjø-re. Vis oss hvor det er, Herre. Å vitne og synge Din pris, og som brød på vannet vil det vende tilbake en eller annen ærefull dag. Innvilg det, Herre. Her er vi. Send oss til våre naboer, til hvor som helst vi kan, til vår kamerat, å fortelle, dem om Herrens Komme. Innvilg det, Herre.
§ 202. Velsign oss nå. Måtte vi få hvile oss godt i våre legemer i ¬natt. Måtte vi få stå opp, og gå til møtet i morgen, og måtte Du tale så kraf-tig i morgen at Du ikke vil etterlate en stein ugjort; at hvert eneste menneske vil vite hvordan det skal komme inn i dette. Lær oss, Herre. Vi venter. Lær oss i morgen hvordan vi skal komme til dette fulle må-let hvor vi kan være Guds sønner og døtre. Vi venter på Deg, Herre, med det glødende kullstykket rede til å bli lagt på våre lepper. Vi ven-ter, Far, i Jesu Navn.
§ 203. Nå, med våre hoder bøyet, vil jeg be pastoren om å komme frem for å gi tillatelse til å gå fra møtet. Gud velsigne dere. Håper på å se dere i morgen nå. Gud være med dere; å helbrede alle syke og pla-gede iblant oss, og å gjøre hver eneste en av dere… Jeg kjenner meg fylt av Ånden, rett nå. Jeg kjenner den Hellige Ånd. Jeg føler Hans Nærvær. Jeg vet Han er her. Jeg er overbevist om at Han er her. Jeg ser Ham. Jeg vet Han er her. Jeg ser Ham, den store Ildstøtten, bevege Seg. Ære være Gud. Se manifestasjonen av Hans Vesen, Hans Gud-dommelige Nær¬vær, Hans opphøyede Vesen, Det Høy¬este. Gud, svev over dette folket. Jeg ber, la ikke en av dem gå fortapt. Ære være Gud!

Denne talen er oversatt av Brødrene i Bergen.

Med Broderhilsen fra: Leif Litsheim.
Budskapsmenigheten,
Bergen.