ÅPENBARINGSBOKEN KAPITTEL 4.
(Nådens og Dommens Trone.)
Jeffersonville, In., USA, den 8. januar 1961.
§1. God morgen bibelklasse. Hvordan står det til med dere i dag? Fint, håper jeg. Amen.
Det var en sen beskjed vi kom med da vi sa at vi ville være her i dag. Det skyldtes at jeg net-topp da ikke hadde satt opp reiseruten min, og akkurat når jeg skulle reise. Men når den nå er satt opp for de neste 6 månedene, vel-, da tenkte jeg det ville være bedre om vi hadde et møte i dag fordi det ville ta en tid før jeg kan komme tilbake igjen, så vidt jeg vet da. Kanskje ikke førenn til høsten.
§2. Og jeg vil… Vi kommer til å reise til Beaumont i Texas kommende uke for å begynne med møter i De Uavhengiges Forsam¬ling, og forskjellige menigheter der nede i en 8 til 10 dagers tid. Egentlig blir det støttet økonomisk av “Jesu Navn Menigheten” i Beaumont i Texas hvor vi hadde det store møtet for en tid siden, rett etter at dette billedet ble tatt. Jeg vet at de fikk ordnet med et ekstra- tog på 27 vogner for å komme til møtet i Beaumont. Det var der byens borgermester laget det slik til at de gikk i tog igjennom gatene. Vi fikk en stor stund i Beau-mont, og vi skal reise tilbake dit i neste uke. Deretter kan jeg tenke meg det kan bli San Anto-nio da vi ikke vil få tid nok for den på tilbake turen. Så reiser vi derifra til Phoenix, Los Ange-les, og ned til Long Beach. Om Herren vil, kommer vi tilbake til Østkysten, til Virginia og Syd Karolina, og kommer tilbake til Bloomington, Illinois. Derfra til Lane Tekniske Høyskole og De Kristne Forretningsmennene i den siste uken av april. Og så reiser jeg derifra til den nordlige delen av British Colombia, opp imot Alaska, for å bli der til juni. Vi håper vi skal få en gild og rik tid. Be om at undersøkelsen av inntektsskatten, som vedgår Menigheten her, vil være over på den tiden. Så vil jeg være i stand til å reise utenlands i juni, juli og august, hvis alt går i orden, nettopp i de månedene som passer best for reise i Afrika. Så jeg trenger sanne-ligen til bønnene deres.
§5. Og vi ser frem til Herrens Komme. Alt dette vil skje, bare hvis Herren vil, skjønner dere. Vi vet ikke, Han kunne… Alle disse invitasjonene er nødvendigvis ikke en ledelse. Vi samlet dem bare sammen, ba over dem, og spurte Herren: “Hvilken vei skal vi dra?” Det syntes da som om det skulle bli slik for det er ikke bare opp til meg å avgjøre det alt sammen. Jeg lar andre tenke på det, og be over det. Så det kom til å se ut som om alle sammen kjente at ledel-sen var til å dra sørover og vestover denne gangen. Og da vi hadde invitasjoner overalt, kunne vi bare velge. Det som lå meg på hjertet var at det første stedet måtte bli enten Beaumont eller San Antonio. Dermed så vi etter, og vi fant at vi hadde invitasjoner til begge stedene.
§6. Vi telefonerte til en i Beaumont. Da det viste seg at de hadde 42 menigheter av De Forente Pinsevenner osv. i samarbeide med hverandre, tenkte vi det ville være bedre å få 10 dager i et stort auditorium i stedet for å ha 5 dager på hvert sted. Jeg tenkte at hvis jeg tar alt på ett sted, da vil det være bedre slik. Så der er en hel del mennesker rundt om i Beaumont, og nedover i gjennom det litt mer avsidesliggende oljeområdet i Texas, som har nød. Så vi venter oss store, gilde stunder, og rike dager i Beaumont. Men vi forsøker nå aldri på å reise bare dit hvor der er store grupper, og til de store stedene, men vi forsøker å gå etter som Herren leder oss uan-sett hvor lite eller hvor stort det er, kun etter slik som Herren leder oss. Når som helst kunne Han gi en kall, make til det Paulus fikk da han drog til Makedonia. Så når som helst vil vi for-late misjonsmarken for å gjøre hva som helst Han kaller oss til å gjøre hvor som helst.
§8. Uten tvil har vi denne gangen gledet oss sammen med alle dere bra og gode mennesker over samfunnet med Guds Ord. Nå har jeg et trygt håp om at dere vil være trofaste, og komme til Menigheten og adlyde Bibelens rettledning som gies dere igjennom vår høyt åndelige Bror her, Bror Neville, som jeg bare kan anbefale på det aller beste som en Gud Herrens tjener. Så gå bare fortsatt dypere og dypere inn i Det, sammen med Gud. Jeg blir så glad for det. Og jeg vil i Navnet til Herren Jesus, minne denne lille Menigheten om å vokse i Guds Nåde. Hold deg stødig, og se hele tiden mot Golgata idet all bitter¬hetens rot taes ut av hjertet ditt og sjelen din, der, for at Gud skal kunne bruke deg når som helst. Hvis du noen gang føler for å gjøre noe, eller at en Åpen¬baring eller noe kommer til deg på en fremmedartet måte, noe som virker advarende eller noe slikt noe, vær forsiktig. Satan er så listig og glatt som bare han kan være. Vet du dette? Sett det i relasjon til Guds Ord, og rådfør deg med pastoren din. Er det klart?
§ 10. Og du oppdager at gaver m.m., og iverksettelse av gavene kryper seg inn i Menigheten, før du lar dem komme til uttrykk, kjenn at de presser på ditt hjerte for er der en som virkelig er listig, er det fienden. Skjønner du dette? Er der noe som hver eneste gang river Menigheten i stykker så er det ekte gaver som ikke brukes rett. Stemmer? Rådfør deg om tingene. Ta veien gjennom Bibelen det med det, igjen og igjen. Prøv det så, og se om det er Gud eller ikke. Bare fortsett med å prøve det, og få fastslått Sannheten i det. Se om det er fullkomment og rett med Ordet, tvert igjennom hele veien. Da er ¬det riktig, skjønner du. Så lenge Ordet har sagt, Det skulle være her, at Det ville virke på denne bestemte måten, fortsett da med å ha det rett med Ordet. Kom deg aldri bort fra Det uten hensyn til hva andre gjør og hvor ekte det synes å være. Hvis det ikke gjenspeiler seg i den Hellige Skrift fra 1. Mosebok av og til Åpenbarings-boken, bry deg da ikke om det. Ta ikke noen sjanser, for vi er i de siste dager når Satan er så bedragerisk som kun han kan være det.
§ 12. Tilgi meg hvis jeg inntar stillingen som sjef her. Jeg er ikke noen sjef, men jeg føler for dere liksom Paulus gjorde det da han en gang langt tilbake i tiden sa til sin forsamling: “Dere er stjernene i min krone.” Når jeg går over til det hinsidige, over til stedet på den andre siden, og møter dere i den forherligede tilstanden, da ønsker jeg at dere skal stå der og skinne liksom stjerner. Ikke sant? Og jeg ønsker at dere skal være der, og jeg ønsker å være der. Fra visjonen min husker jeg da jeg så Herrens Nærvær, eller rettere, så Hans folk i det forherligede landet hinsides, da så jeg meg rundt, og jeg fortalte dem, dvs. de fortalte meg at Han ville dømme meg først på grunn av det Evangelium jeg hadde forkynt. Jeg sa: “Det var bare så helt nøyak-tig på den måten Paulus forkynte det.” Og alle de millioner på mennesker ropte ut: “Vi stoler på det.” Ikke sant? Nå ønsker jeg at det skal bli slik, og at vi skal møtes der en dag.
§15. Gud sendte aldri meg, og heller ikke Bror Neville, til å være sjefer. Ikke i det hele tatt. Vi er kun deres Brødre, skjønner dere, lærere i Evangeliet. Så la oss alle arbeide sammen. Og hvis en eller annen ting, som kommer til uttrykk en eller annen gang, blir nødt til å bringes under overveielse, eller at det nødvendigvis må sies noe om det, at det irettesettes eller noe i den retningen, og vedkommende som har gaven benekter det eller avviser det, husk da bare på at gaven ikke var rett. For det første var det ikke Gud. Guds Ånd er alltid rede til å bli korri¬gert. Blid og ydmyk, villig, skjønner dere. Hvis den viser en holdning som sier: “Jeg vil gjøre det uan¬sett”, du vet hvordan det kan være av og til, husk da bare på at hovmodige ånder ikke er av Gud. Ser du dette? Så hvorfor ta et surrogat når alt, hele jorden, el fylt med Guds Her-lighet, ser du, den ekte Kraften fra Gud. Hvorfor vil du ha et surrogat? Vi er kommet altfor langt på dag, nå. Men husk på at Bibelen sa han ville komme seg inn liksom en…, nettopp så lur som han kan være og villede de ekte Utvalgte, om mulig. Skjønner du dette?
§17. Og nå tror vi noen ganger på at vi er de Utvalgte, og jeg håper vi er, men la oss nettopp ha det rett sammen med Bibelen. Og så, hvis alt er riktig, hele Skriften igjennom, og ordinert i Skriften ved å bringe ære til Gud, og takknemligheten fra Menigheten osv., da vet vi det er av Gud fordi Bibelen støtter opp om det. Men bare vår teori vil ikke kunne støtte opp om det. Den vil ikke bringe noe godt, den faller tvert igjennom. Så da, hvis noget har gjort et sterkt inntrykk på oss og uansett hvor ekte det synes å være, hvis det ikke er rett, ikke ifølge Skrif-ten, kvitt deg med det med en gang, fordi, der er En som er Sann, og som står og venter, skjønner du.
§19. Derfor, be nå. Og hva dere enn gjør så be alltid for meg. Be for meg fordi vi etter min mening slår til på misjonsmarken for siste gang. Og husk på at store ting skjer. Det er ukjent for dem som er i verden. Jesus kom, levde, døde, og gav et Offer, og vendte tilbake til den strålende, veldige, Åndelige Skjønnheten, og millioner av mennesker visste ikke engang om det. Stemmer? Det er ikke noe blomsterrikt, betydningsfullt, og stort noe, men det er: “Han kom til Sine egne.” Er dere klar over dette? “Den som har øre, la ham høre hva Anden sier til menighetene.” Ikke for dem som er utenfor, men “til Menigheten.” Det er Menigheten som får sin rystelse.
§21. Jeg var vant med å tenke annerledes om det inntil Han en dag talte til meg. Fikk meg til å gå tilbake i Ordet og tenke på hvorledes profetene, alle sammen, talte om når Johannes kom. De sa: “De høye stillingene skulle gjøres lave, og de lave gjøres høye”, og hvorledes Guds Kraft ville virke. Og… “Alle fjell ville hoppe som små bukker, og løvbladene ville klappe i sine hender.” Vel, det så da virkelig ut som om noe veldig skulle skje. Ikke sant? Og da det så skjedde, hva hendte? En salvet person, av liten betydning for verden, kom ut ifra ødemarken. Mulig at han hadde latt skjegget vokse til fullskjegg, og han var kledd i et velbrukt fåreskinn. Der var ingen bekvemmeligheter der ute i ‘ødemarken. Han hadde vært der fra han var 9 år gammel, og den gangen var han 30. Han kom gående ut ifra ødemarken med faste og bestem-te skritt, forkynte om¬vendelse, og stod muligens til knes i mudder på Jordans bredder. Og det var da de høye stillingene ble gjort lave, og de lave stillingene gjort høye. Ser du dette? Du må nødvendigvis ha Åndelig forståelse. Husk på at Gud bodde aldri, og vil aldri bo, i en illu-sorisk sjarm på denne jorden. Han er imot det. Han vil aldri ha det. De ærefryktinngytende Budskapene vil aldri bli gjort “så og så betydningsfulle og store.” Det gjøres ikke på den må-ten. Hans tjenere virker ikke på den måten. Hans forlokkende sjarm og strålende, veldige, Åndelige Skjønnhet er ovenifra.
§23. Da jeg i går, eller rettere sagt for to dager siden, kjørte oppover i Kentucky sammen med min gode venn Banks Wood, stod det på et sted en kvinnelig politibetjent. Bror Banks sa: “Nei se. Det er best å slå litt av på farten. Hun der er råbarket.” Jeg svarte: “Ja, riktig. Når en nasjon kommer til et punkt hvor millioner er i arbeide, og de må ta kvinner som politibetjen-ter, og drosjesjåfører, og slike ting, er det en av de store skam¬pletter på vår nasjon. Hun har omtrent like meget av en oppgave der ute … som en kanin har i en kjele med fett.” Ikke sant?
Det er bare ikke hennes plass. Og jeg sa: “Det der pleide å bekymre meg så fryktelig, men så begynte jeg å huske på at det jo ikke var så merkelig fordi dette er ikke vårt Kongerike; vi er ikke av denne verden.”
§25. Hvorfor går ikke kvinnene, våre kvinner, med kort hår? Hvorfor sminker de seg ikke? Hvorfor danser de ikke Rocken Roll, og har med alt dette sludderet å gjøre? Vel-, folk går til de alminnelige konfesjonsmenig¬hetene, og tenker det er i orden. Hvorfor? De er amerikanere. De er amerikanere, og de har den amerikanske ånden. Vi er ikke amerikanere, vi er Kristne. Vår ånd er av et annet Kongerike. Hvis vår ånd var av denne verden, ville vi tilbe i selskap med disse tingene. Da ville vi tilbe (dvs.: sette pris på, like, elske) alle disse vulgære sangene, vi ville tilbe denne Rocken Roll. “Hvor hjertet ditt er, der er dine skatter.” Og våre skatter er ovenifra. Så derfor går vi ti1 et annet Kongerike.
§26. Dette er ikke vårt hjem. Vi oppholder oss her bare midlertidig, og forsøker på å bringe andre borgere ut av mørket. Reiser inn i en by for kanskje å ha en kampanje over hele byen nettopp for å ploge i vei over en ukes tid der; eller over 10 dager p.g.a. en dyrebar sjel. En, kun _en, som sitter der ute et sted. Du kunne muligens si: “Møtet var en stor suksess. Fem tu-sen kom frem til alteret.” Kanskje ikke en av dem ble frelst, ikke en av dem. Skjønner? Og der kunne være… Og du kunne muligens tenke at der kom frem bare to til alteret, men da kunne en av dem være en juvel. Vi fisker bare med garn i bukten. Gud plukker ut fisken for Han vet hva som er fisk og hva som ikke er fisk. Derfor skjønner du at vi bare forkynner. Og husk nå på at dere gjør den samme tingen i dette tabernaklet. Men husk alltid på dette: “Mine får kjen-ner Min Røst.” Og Guds Røst er Hans Ord.
§29. Her forleden dag tenkte jeg på hva disse menneskene, en spesiell sekt, sier: “Guddomme-lig helbredelse er ikke rett. Aldri ble noen gitt en Guddommelig helbredelsesgave uten den hellige Paulus eller apostlene, de tolv på den øvre sal. De ble gitt den Guddommelige Helbre-delsesgaven, og det var alt. Det avgjorde saken.” Men, ser dere, ved hjelp av dette vidunderli-ge kartet som Bror Willie har ordnet på en så flott måte for oss, ser dere at den vesle tråden har fulgt Menigheten hele veien. Jeg undrer meg på hva den selv-samme konfe¬sjonen sier om kirkehistorien og Irenæus og den hellige Martin og alle martyrene, ned igjennom tidene i hundrer av år etter apostlenes død, som talte i tunger, helbredet syke, oppreiste døde, og gjen-nom¬førte mirakler, hele Menigheten. Undrer meg på, hva med dem hvis det bare var for apostlene?
§31. Ser du hvor innsnevret det er? De har ikke åndelig forståelse. Det er alt som kan sies om det. Se, de er blinde, døde i synd og overtredelser. Synd betyr “vantro”. All vantro er synd. Hvis en mann fikk en tittel som var så lang: Professor i Teologi, Professor i Filosofi, Profes-sor i Gammel Testamentets Lover, og sier: “Der finnes ikke noe slikt som Guddommelig Hel-bredelse eller noe som heter den Hellige Ånds Dåp”, du.., den mannen er død i synd. Han kunne kanskje være i stand til å forklare alle slags mysterier i Bibelen, men hans egentlige liv, vitnet hans, beviser at han er død. Han er død i overtredelser og synd fordi han er en synder. Synd er vantro. Hvem som helst burde… Synd er ikke å begå hor, å røyke sigaretter, å danse, og å drive på, på den måten. Det er ikke synd. Det er vantroens egenskaper. Men en troende…
Uten hensyn til om et menneske ikke drikker, ikke røyker, og ikke gjør disse forskjellige ting-ene, som aldri sa et stygt ord og holder de Ti Budene, så kan han fremdeles være en svart syn-der, vet dere, akkurat så full av hat som han kan være. Hvis han fornekter noe av Guds Kraft, er han en synder. Ordet “synd” er vantro. Nå kan du bare finne ut og se om det er rett eller galt. En vantroende til Guds Ord er en synder. Han kan ikke komme inn i Himmelens Konge-rike.
§33. Å du, jeg tenkte da i morges på at jeg, ifølge Herrens Vilje og ved den Hellige Ånds be-faling, skulle påta meg å gå ned til tabernaklet igjen, og kanskje holde dere alle sammen i mu-ligens to til tre timer til. Jeg ønsker bare å gjøre ferdig Åpenbaringsbokens 4de kapitel før jeg reiser. Og nå håper jeg det ikke blir trettende for dere. Jeg håper det blir til en stor takksigelse for dere. Jeg håper det blir noe som vil gjøre dere godt, og være til hjelp for dere i dagene som kommer. Og nå kanskje… Jeg ba Billy komme hit ned denne formiddagen for å dele ut bøn-nekort dersom der var noen fremmede i blant oss, fordi, vi skal reise, og akkurat nå vet jeg ikke når vi kommer tilbake. Bare Gud vet det. Og jeg ønsket… Og jeg tenkte kanskje det siste møtet, om… Og da han telefonerte til meg ca kl. 09.00 sa han: “Der er noen her til å bli bedt for. Jeg har spurt dem, men” som han sa “det gjelder folk som — det er folk som vanligvis kommer til Menigheten.”
§35. Jeg svarte: “Del ikke ut noen bønnekort, da.” Grunnen til det er at der er mennesker… Jeg sa: “Hvis vi skal ha bønn for syke denne formid¬dagen, skal vi kalle dem frem, og be for dem. Hvis det er folk vi kjenner, og som kommer til tabernaklet, nei. Jeg ønsker noen fremmede.” Da han kom hit for noen minutter siden, møtte han meg mens jeg stod her utenfor. Og han sa: “Vel, jeg delte ut noen bønnekort. Jeg delte ut bare noen få til noen der inne. Du får gjøre det på den måten du synes vil komme til å passe best.” Jeg svarte: “Vel, vi får se hvordan Bud-skapet slår seg igjennom slik at vi ser hvor vi står, og så skal vi sette i gang. Han sa: “Vel, selvfølgelig ville mange av dem ha bønne¬kort, men de var folk som hører til i Menig¬heten.” Skjønner? Godt.
§39. Vi vet at Gud er Gud, og, å du og du bare i de tingene som Han gjør. Telefonen ringer støtt, og det fra mennesker som lider av forskjellige ting, av bare noe ganske lite noen ganger, og på hvilken måte Gud svarer på bønner. Jeg undrer meg på om den lille damen, eller hennes mann, nede fra New Albany er her. De som forleden natt mellom kl. 24.00 og 01.00 brakte hjem til meg det vesle barnet som var nesten helt kvalt av en akutt lungesykdom. Der er de jo: Fint. Hvordan går det med barnet? (En mann i forsamlingen svarer: “Ok.” Red.) Fint, godt. Det er i orden.
§41. La meg bare få vise dere noe som ikke har fremgang når den Hellige Ånd taler, noe som dere ikke ville kunne kjenne til. Fred Sothmann, vår dyrebare Bror Fred. Jeg hørte ham si “Amen” for en stund siden, men jeg kunne ikke finne ut hvor han var henne. Hvor er han?
Er han her? Her, ja. Rett her er Bror Fred Sothmann. Og for å vise hvor enkelt det er så hadde han noen venner som skulle komme, og Bror Welch Evans var en, antar jeg. Jeg vet ikke. De hadde en trailer der, og de hadde låst døren og Fred mistet nøklene. De lette overalt, men kunne ikke finne dem noen steder, og Bror Welch var på vei hit. Så kom dagen da han skulle komme osv., og de kunne ikke finne nøklene noen steder. Så han telefonerte hjem til meg og sa: “Bror Branham, hvor er nøklene? Hvor skal jeg finne dem?”
§42. Nå, det der kunne bringe noen av dere ut av fatning på grunn av at en mann stiller et slikt spørsmål. Men vent nå et øyeblikk, og husk på Isais sønner da de lette etter muldyrene. “Så hvis jeg hadde en gave i min hånd, ville jeg ta den ned og gi den til profeten, og kanskje han ville fortelle oss hvor de mul¬eslene var.” Husker dere det? Og mens han gikk på gaten, møtte de profeten. Han sa: “Dere ser etter muleslene. Gå dere bare hjem for de har allerede vendt tilbake dit.” Er det riktig? Jeg ba. Fred gikk hjem og fant nøklene. Stemmer? Ja, ikke sant? Bror Ed Dalton, hvor sitter du henne? Hvor er Bror Ed Dalton? Jeg vet han er et eller annet sted her. Jeg så ham for en stund siden. Å jada, langt der bak er han. Han hørte meg på inter-comen, eller rettere sagt over høytaleranlegget. Her forleden kveld ringte telefonen, og Bror Ed var i alvorlige vanskeligheter. Jeg ønsket å hjelpe ham. “Nei du”, sa han, “jeg bare vil at du spør Gud.” Jeg ba Herren om å hjelpe ham, og neste dag ringte konen hans. En eller annen var kommet til unnsetning. Er det riktig, Bror Ed?
§46. Se, bare Han er Gud. Det er alt. Bare Han er Gud. Du skjønner, Han bare er… Han er, bare hele tiden, alltid, til stede, uansett hvor det er. Uten hensyn til hva vanskeligheten er, så er Han Gud. Vi går ikke rundt og skryter av tingene, vi skal ikke gjøre det. La bare ikke den høyre hånden, eller rettere sagt den venstre hånden vite hva den høyre gjør. Vi kan snakke om det oss i mellom, men vi utbasunerer det ikke hvor som helst fordi det er selvros. som at: “Gud kunne bare gjøre det for en person.” Han ville gjøre det for hvem som helst som vil tro Ham. Hva som helst du ønsker å gjøre, hva som helst dine tanker er, ta det til Gud. Han ser etter alt. Er ikke det riktig? Så Han svarer på bønner. Gud er en Far som svarer på bønner.
§47. Så, derfor tenkte jeg at når vi nærmer oss slutten på dette siste av våre møter osv., som vi gjør, kunne vi kanskje ha litt åpenbaring av hjertets tanker på slutten av møtet, om Herren vil, og kanskje under møtets varighet. Vi vet bare ikke hva Han kommer til gjøre. Jeg liker det slik. Ikke å fastsette noen bestemt ting, men bare la Ham gjøre det slik som Har ønsker å gjøre det. Finn nå frem til Åpenbaringsbokens 4de kapitel og stopp klokken. (En mann sier: “Bror Bill?” Red.) Ja? “Kan jeg få si noe?” Ja, Bror. (Broren begynner å vitne. Blankt område på magnet båndet. Red.) Selvfølgelig tror jeg det. Så absolutt tror jeg det.
§50. Her, Bror Welch Evans, jeg tror det er ham som sitte rett der bak. La meg…, selv om vi blar frem ti Åpenbaringen 4. kapittel. Her for ikke så lenge siden hørte alle, og all leste i avi-sene, om denne banden i Louisville som stjal disse bilene som de raskt kjørte ned til et eller annet sted i Kentucky. I Kentucky må man til og med ikke ha et eierbevis. De utsteder et for deg Kentucky. Så den eneste tingen man bare har ha gjøre er, å ta den over dit og selge den. Derfor tar de bar disse bilene, og kjører dem inn på et sted hvor d lakkerer dem om igjen, kjø-rer dem ut, og selger dem Og alt man må ha er nummeret på gateadressen din, o da vil de ut-stede et eierbevis. Så de tar bare bilen vekk fra gaten, får den raskt unna, og kjører den in på litt av et verksted et eller annet sted hvor hel stasen gjennomgår en fullstendig forandring, om-lakkerer den og alt, og tar den ut og selger den. De ligger en organisert, illegal aktivitet bak, spesiell over hele USA, og den er stor i Kentucky. Jeg leste en artikkel i en avis om det, her for ikke så lenge siden.
§52. Vel, vår store, godhjertede, dyrebare Bror Evans og hans familie kjørte hele veien fra Macon, Georgia og opp hit hver søndag for å høre Evangeliet. Å du, hvor lojalt, og for noen virkelige venner de er. Den gangen gikk han over til Millers Kafeteria hvor… Jeg driver ikke reklame for Millers, men sanneligen tror jeg de, uansett, har den beste maten i Kentucky. Louisville, Kentucky. Så langt som… Nå, jeg mener ikke deres private hjemme der hvor jeg har vært og spist jeg mener utenfor deres hjemsteder. Dere skjønner, det er dem utendørs jeg mener. Og jeg spiser der også. Jeg kan fø familien min billigere der enn hva jeg kan fø dem hjemme for. Det er riktig. Derfor går jeg dit, og det gjør også Bror Evans. Han går dit for å få seg noe å spise, og parkerer bilen sin utenfor med all bagasjen i. Da han kom ut, sammen med familien, fant han ikke noen bil, ikke noe. Alt sammen var borte. Vel, stakkers mann. Bror Evans er en mann lik med alle oss andre. Han har en liten for¬retning der nede, og han arbeider med biler. Kjøper opp bilvrak og fikser dem opp. Han er en fattig mann, og han bruker peng-ene sine på å komme hit fordi han tror på denne modellen av Det Glade Budskap. Jeg ber om at Gud vil sende dem en budbærer dit ned et eller annet sted for å hjelpe dem nede i det land-området der.
§55. Nå, Bror Evans kom hit for han visste ikke hva han skulle gjøre. Han hadde underrettet politiet, og de kunne ikke finne den. Så han kom over hit, og han og Bror Fred og de, vi satt i stuen og snakket om det. Nå, det er måten vi gjør det på. Vi sitter i stuen og finner ut hva som har skjedd. Deretter går vi til Gud. Så ba vi til Herren om å få mannen, som hadde tatt bilen, til å snu hvor han nå enn var, og bringe den tilbake hit. Vanligvis kjører de dem ned rundt ved Bowling Green et eller annet sted, får dem bort fra det “brennbare” området, vet dere, slik at de kunne—. Inntil de fikk den omlakkert og fikset opp. Dette var en flott bil. Jeg tror det var en stasjons¬vogn. Er det riktig, Bror Evans? Det var en stasjonsvogn ja.
§52. Og hva skjedde så? Vi knelte ned og ba, og Herren avgav vitneprov for oss. Det hele var i orden, alt OK. Så, da kom Herrens Kraft inn til oss. Bror Evans går ut, og legger i vei, ledet til å gå nedover en bestemt vei. Han (tyven) kom rett tilbake, hit til Jeffersonville. Bilen var stjålet i Louisville, og der stod bilen hans, parkert der med akkurat så vidt bensin nok til å ta dem alle ut av det, og brakte den ned til de var ganske nær Bowling Green og vendte tilbake. De gikk ut av bilen, stoppet den med switchen i, gikk bare sin vei. og lot den stå igjen der, rett her i Jeffersonville. Kjørte den hele veien tilbake. Du vet, Herren kan få fugler til å adlyde Ham, Han kan få mennesket til å adlyde Ham, Han kan få fienden Sin til å adlyde Ham. Han… Ja du, Han er Gud. Her stod bilen hans, og ikke en ting var borte, og med omtrent en halv tank bensin som han nesten hadde nådd til Bowling Green med. Og den Hellige Ånd må ha sagt: “Snu. Kom deg tilbake dit. Ta bilen tilbake til Jeffersonville. Sett den i gaten, rett her, og par-ker den akkurat her fordi jeg skal sende ham rett rundt denne veien og opp hit for å finne den.” Er det riktig, Bror Welch? Det er riktig, ja.
§60. Han er Gud. Han svarer på bønn, Bror Roy. Han bare… som er Bror Slaughter; det er ak-kurat den samme tingen. Han helbredet den lille hunden din, og jeg vet at Han helbreder. Han svarer på bønn, Han gjør fremdeles mirakler, Han er fremdeles Gud, Han vil… Alltid var Gud. Han vil alltid være Gud. (Anm.: Fra en sang.): Han er Gud på toppen av huset,
(Hva er det Broren her i Menigheten synger?) Gud på kjøkkenet, Gud på farmen, Gud i bilen, Han er Gud overalt, Han er helt og holdent Gud, fra ende til annen, Gud. Å hvor vidunderlig. Vi skulle ha begynt med forkynnelsen for en stund siden, men da hadde vi aldri fått lære dette å kjenne. Godt, la oss bøye våre hoder i bønn et øyeblikk.
§62. Nådige, Himmelske Far. Vi er så glad i Ditt Hellige Ord slik at hjertene våre brenner inne i oss når vi vet at Din Ånd kommer ned midt i blant oss, og taler til oss der, og våre hjer-ter strekker seg ut og griper tak i Det. Og vi bare synes å føle så godt på grunn av Den, Herre, og å vite at i denne mørke time hvor der er så meget forvirring. som profeten sa det: “I de siste dager skal det komme hungersnød”, noe av dette slaget: “Ikke etter brød eller vann, men etter å få høre Guds sanne Ord. Og mennesket skal reise fra øst til vest, nord til syd, for å forsøke å finne det sanne Guds Ord.” Ord, hva er Ordet? Jesus er Ordet. “Ordet blev til kjød og bodde i blant oss.” Å se manifestasjonen av det sanne Guds Ord gjort tydelig og klart i overensstem-melse med den Hellige Skrift og forårsaket hvorledes folk ville reise om¬kring og søke, og ville mislykkes i å finne Det. O Gud, vi er så glade, så glade over at vi fant Ham for mange år siden, så kostelig for vårt hjerte, og å se at vi ikke er det grann forvirret.
§64. O Gud, Du sa: ”De som kjenner sin Gud skal gjøre store gjerninger på den dagen.” Og her er vi i de siste dager, og ser alle de tingene som Jesus sa skulle skje, da det klart og tydelig vises rett her i blant oss. Selv tegn, undere, og mirakler vises, og de gjøres akkurat på den må-ten Han gjorde dem. som Han sa: “som det var i Sodomas dager, således skal det være ved Menneskesønnens Komme.” O Herre, Du lot oss ved den Hellige Ånd nå inn i det Ordet for å få de ekte tingene og knytte dem til Golgata, ved Ordet, og se at vi inne i Ham har fylden. Og rikdommene og velsignelsene og herligheten, og alt, går til Ham som er den Verdige, som kom og tok Boken ut av den høyre hånden til Ham som satt på Tronen, og satte Seg på den Selv for Han var drept siden verdens grunnvoll ble lagt. Vi taler om Ham denne formiddagen, Far. Vi ber om at Du vil velsigne våre hjerter. La Hans Ånd virke i blant oss, og velsigne oss, og berike våre opplevelser, og helbred sykdommen i vår midte og gi oss seier rik Nåde. Og Gud, når jeg reiser ut på misjonsmarkene for å sta ansikt til ansikt med fienden, må jeg da klart forstå at jeg hver time blir beskyttet på grunn av bønner. Å, hvor jeg stoler på den be-skyttelsen når fienden nærmer seg. Vet bare at beskyttelsen holder fordi Kristne mødre og fedre, Kristne gutter og piker, født på ny med den personlige erfaring av prosessen, himmel¬bestemte mennesker på kne i bønn. O Gud, gi ut¬frielse. Og Far, vi ber om at Du vil la oss komme ut til fiendens linjer der borte, og erobre hver dyrebar sjel som venter. Gjør det, Herre, og bring dem ut av mørket, inn i Lyset. For vi ber om det i Jesu Kristi Navn. Amen.
§68. Nå i Åpenbaringsbokens 4. kapitel. Vi avsluttet det 3dje kapitlet, og la oss være så venn-lig å være ærbødig innstilt. Jeg skal forsøke, ikke å holde dere her altfor lenge. Men i dette 3dje kapitlet kom Menigheten frem som et forbillede, da Johannes ble tatt opp. Menigheten gikk opp, og fra da av tar Den (den Hellige Ånd) Seg av Israel inntil tilbakekomsten. Ser du ikke hvordan det er? Ser du ikke menneskene i dag, hvordan de er? “Det skal være noe stort noe som skal ryste hele verden osv.” Det er ikke bibelsk. Nei du. Den neste tingen i rekkeføl-gen er Menighetens avreise. Les Menighetstidene, og du ser hva det er.
§69. Nå, disse andre tingene som skal skje er i tiden for Bryllupsseremonien, når Menigheten er i Herligheten. Gud vender tilbake for å fullføre store under, inter¬nasjonale mirakler og ting hos jødene. Det går ikke til Menigheten i det hele tatt. Og det 3. kapitlet avslutter Me-nighetstiden. Det er riktig. Og Menighetstiden går ut med en slik bitte liten minoritet at vi fin-ner.. Hør bare her. Jeg leste dette igjen i morges, i det 20. verset til det 22. verset i Åpenb. 3dje kapitel, om stedet, og Kristi holdning ved Menighetstidens slutt, og det holdt nesten på å rive meg i stykker. Tenk på det. Kristus i endetiden. Hvor er Han henne? Hvor er Han ved slutten av Menighetstiden? Utenfor Sin menighet, skubbet utenfor av konfesjoner og trosbe-kjennelser. Hva er Hans innstilling? Han forsøker å komme inn i den igjen. Det er en me-dynkvekkende tilstand.
§71. Deretter finner vi ut her at “etter disse tingene” hørte han en Røst som talte til ham. Og hva var det? Ånden forlot jorden. “Etter disse ting” begynner det første kapitlet og det første verset med: “Deretter så jeg, og se, der ble åpnet en dør i Himmelen…” Åpenb. 4:1, etter at Menigheten er borte, da ble en dør åpnet. Og vi har gått igjennom alt det der, og funnet at det var Kristus som var døren. Og den samme Røsten som vandret i midten av de syv gull lyse-stakene var altså den samme Røsten han hørte i Himmelen, og som sier: “Kom hit opp.” Jo-hannes gikk opp. Det represen¬terer Menigheten som går i Opprykkelsen. Johannes gikk opp i Ånden, ble tatt vekk og inn i Himmelen, og forutså alle de tingene som Gud lovet, og sa til, disiplene: “Hva har det med dere å gjøre, om han venter til jeg kommer?” Han så Herrens Komme, og hva som skulle skje. Han så jorden, hva som skulle skje på jorden inntil Menighe-tens Opprykkelse, og han var tatt opp og ble vist det hele til og med til forbi 1.000 års riket. Å, er det ikke vidunderlig?
§74. Nå forlot vi ham sist søndag i det 4de kapitlet vers 4:
4. Og rundt omkring Tronen var fireogtjue troner, og på tronene så jeg fireogtjue eldste sitte, kledd i hvite klær, med gull¬kroner på sine hoder.
Nå. Vi fant ut at disse var de eldste. En eldste brukes aldri om en Engel eller noe Vesen. En eldste er et gjenløst menneske. Med troner, kroner, og maktområder henvises det aldri til Eng-ler. Men kronene og tronene osv. vedrører mennesker. Og disse eldre var kronet og kledd, og sitter på troner. Og vi fant at de i andre deler av den Hellige Skrift var de 12 apostlene og de 12 patriarkene. “Tjue og fire” av dem, som betyr fireogtjue, var de 12 apostlene og de 12 pat-riarkene.
§76. Og vi fant til og med byen som daler ned fra Gud, ut ifra Himmelen… Etter at jorden har eksplodert, og alt er slått i stykker og at intet annet er tilbake på jorden enn vulkanaske (det er alt som vil være tilbake), da vil der ikke være noe sjø mer. Havet vil tørke bort. som jeg sa det til noen et eller annet sted at en gang stod jorden oppreist på denne måten, og det er rett, og i sin bane rundt solen fikk den jevn varme hele veien oppover og nedover. Oppe i Britiske is områder kan du sprenge deg 500 fot ned og finne palmer. Det kom plutselig. Frøs dem til is liksom frysedisken gjør det nå, på en måte som tørker osv. som når man fryser og dypfryser, det som gjør at jordbær og diverse ting holder seg i årevis. Skjønner? Det var på samme må-ten i den tiden. Fra tiden før syndfloden kom det raskt en ødeleggelse som tippet hele jorden over. Og da det skjedde rokket atomkrefter den ut av dens baner. Den frøs til, og hun ble lig-gende der, slik. Skjønner? Grav nedover, og oppe rundt om ved de arktiske om¬rådene vil du finne palmetrær og ting osv. Det viste at det en gang var bebodd, og vakkert skapt. Men nå ristes den igjen.
§78. Nå, hvor jeg tror Gud fikk vannet fra var når Skapelses¬beretningen begynner i 1. Mose-bok. “Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. Da sa Gud: ”La det bli lys.” Gud skilte så fastlandet og vannet fra hverandre. Det som utgjorde jorden, hele jorden, var helt tildekket. Nå, hva Han gjorde var, at Han bare.. igjennom atmos¬færen. Atmosfæren er fylt med vanndamp og surstoff osv. Så Han bare løftet det opp fra jorden og atskilte det. Den gangen var der ikke noe hav på jorden. Og Gud vannet jorden. Det kom ikke engang regn. Han vannet den ved hjelp av kilder og ting, over¬risling. Den eneste tingen Han da gjorde… Da mennesket brakte den ut av sin bane ved et plut¬selig sprengningssjokk, ut til en side, hva skjedde? Det kastet den inn i en forandret stilling, inn i varmen her nede og kulden her oppe. Og hva danner det seg ved varme og kulde? Du kan kjenne det på vinduene her rett nå. Varmt her inne og kaldt utenfor. Ser du kondensen? Og regn er ikke annet enn fuktighet, per¬spirasjon. Og vann er aske. Og altså selv da, når det…
§80. Jeg liker denne sangen:
Du la Din hånd, dyrebare Herre, på prærien,
La Din vidunderlige hånd på landområdet. Herre,
Du lot vann strømme fra kilden,
Lot fjell komme opp.
Å, Herre, hold Din dyrebare hånd over meg.
Du skapte skyene, formet de skyene som gav regn,
Fra regnet dannes havet, skyene brakte det fra havet,
For å gi oss liv i overflod.
Du, Herre, har herredømmet over jorden og himmelen,
O, vennligst hold Din dyrebare hånd over meg.
(Å, ja hvor veldig Himmelens Gud er).
§81. Så i denne betydningsfulle tid lener den seg nå bak¬over på denne måten, og Han gav oss et Løfte: “Ikke mer vann, men ild denne gangen!” I stedet for å forskyve den… “Skjøv” den jorden bort fra solen, og selvfølgelig ble det kaldt. Hvis man “skyver” den henimot solen, vil den brenne. Og akkurat slik som Han ødela den med vann, og satte buen på himmelen som et tegn på at Han ikke ville gjøre det mer”, gav Han nå et Løfte om at Han ville “brenne” den. Sa dit kommer du hvor synden, og alt blendverket og all urenheten…
§82. Og for ikke så lenge siden red jeg henover prærien. Som liten gutt pleide jeg å tenke på å få fatt i historie og geografibøkene mine, og drømte om de store slettene vestpå. “En eller an-nen dag”, sa jeg, “skal jeg bo fredfullt og rolig, der hvor det ikke er noen synd, og jeg skal streife omkring på slettene og gå på jakt liksom indianerne. Og jeg skal leve et fredelig liv der, alle mine livs dager.” Men nå har den hvite mannen vært der. Hvor den hvite mann fer-des, følger synden med. Han er den største morderen og drapsmannen av alle menneskene på jorden. Den hvite mann er det. Av alle raser er han den frafalne. I avisen her for ikke så lenge siden (Bror Thom her fra Afrika) leste jeg et stykke, i avisen for 2 uker siden tror jeg det var, hvor det stod: “Hvis det fremdeles gies tillatelse til amerikanerne å reise til Afrika, vil den sto-re afrikanske løven og ele¬fanten bli fullstendig utslettet om ti år fra nå av.” De frafalne (rene-gatene) skjøt bare hvor som helst de kunne. Der var et billede av to store menn som for¬søkte å vise frem et såret hanndyr. Det så ut som om det var tårer som rant nedover fra øynene deres. De ville ikke at hanndyrene skulle dø. Og de støttet den opp, hver på sin side på denne måten, for å hindre den i å falle om på jorden. Akkurat, skutt i filler. En kar som vil skyte. noe på den måten, fortjener ikke å bære våpen. Det er riktig. Du har ikke vett nok til å behandle det.
§84. Nå. Da jeg for et par år siden forsøkte å drive en flokk av elg over mot min gode venn, Bror Roy Roberson og dem bak der, og, det var oppe i Colorado hvor jeg viste vei, da visste jeg at vi hadde en fin flokk. Jeff og jeg hadde dem der oppe i årevis. Det var noe slikt som 80 dyr, og jeg fikk høre at de lot noen av disse kontoristene inne fra Denver komme ut dit med disse uniformsbuksene på seg og med snørefottøy opp¬over leggene. Jegere, hva? Hå. Her kom de oppover, en flokk av dem, i jeeper og slikt noget, og kom tilbake inn på vårt område. Og jeg drev disse elgene tvers over fjellet, omtrent en 2 til 3 km bak dem, og de ble drevet frem-over. Man må ta vekk de store, gamle oksene. Hvis du ikke gjør det, splitter du flokken din. De er nettopp som kveg og den slags, under oppavling. Dyrelivet (naturens verden) skulle være likedan for oss. Det er ikke en skyteskive. Hvis du ønsker å skyte på mål, da har de en skytebane her ute hvor man kan skyte på den måten. Det er riktig. Det er en skam å slakte skapninger slik som det. Det er syndig, det er ugudelig.
§86. Og jeg talte 123 skudd, som om de kom fra et maskingevær, idet de skjøt fra skulderen. Og neste morgen gikk vi opp i fjellet. Bror Banks Wood her var med meg, og jeg talte 19 blo-dige spor. De vet ikke noe om jakt. Slik som det der kan man skyte et stort dyr, og man kunne treffe det dypt nok til å drepe det. De bare fyrte løs: “bang, bang, bang,” skjøt en, og så den andre. Nå, de vil dø. Og hva skal¬… Etter at feberen setter inn på dem er de ikke etendes, om du skulle finne dem. De spoleres med en gang, og åtselgribbene og prærieulven og slike skap-ninger eter dem opp. 19 blodige spor av store okser med hover så store som så, og blod som sprøytet ca 60 cm rett ut fra der hvor de på den måten var blitt skutt (punk¬tert) med de riflene der. De burde ikke tillate en overløper, en uansvarlig som det der å bære våpen i sin hånd. Det er riktig. Han har ikke vett nok til å behandle et våpen. Å, det er fryktelig, det er syndefullt å gjøre det på den måten.
§87. Det der er skrekkelig, men slik er amerikaneren. Canada, dere dyrebare mennesker fra Canada, hvis Amerika fortsetter med å bære seg dumt ad, vil Canada etter en tid bli likeså tar-velig som Amerika. Gå rundt, hvor som helst, ved Canadas grenser, og du vil kjenne den der amerikanske atmosfæren. Dette Amerika er nasjonenes skjøge. Det er nøyaktig hva hun er, og nå er hun i ferd med å bli enda verre enn noen gang før. Hun er på vei til sin død. Bibelen ta-ler om hennes undergang, forteller om hvorledes hun skal bli. Amerika: tarvelig, råtten, skit-ten, duger ikke. Det er helt riktig. Hun har vært en stor nasjon. Hun har opptrådt som en bærer av Det Glade Budskap. Hva gjør henne til å være på den måten hun er? Grunnen er at hun har forkastet Det Glade Budskap, og fornektet Sannheten. Hun er avskyelig. Hun skal få det som tilkommer henne. Bare vent. Jeg har sett det i visjonen som, SÅ SIER HERREN. Det kom-mer. Hun skal betale for sine synder. Langt tilbake, då Amerika var Amerika, var hun en stor nasjon. Den største verden noen gang kjente siden Israel, var Amerika, men uten tvil har hun nå foru¬renset seg selv. Hun har forkastet Budskapet. Hun har ikke tatt noget annet enn kun…
Nå har hun fått seg selv inn i… Nå kan man se hvor hun er henne. Enhver vet det, og i det siste valget viste det seg hvordan hennes åndelige tilstand var. Å du og du. Hun vet det ikke.
§89. Nå disse eldste som sitter på tronene med krone på. Nå det 5. verset, og så begynner vi.
5. Og fra Tronen går det ut lyn og røster og tordener, og foran Tronen brenner syv ild fakler, som er de syv Guds Ånder.
Å, jeg elsker dette. Gjør ikke du? Å, jeg føler det på samme måte som at jakken passer meg helt, skjønner dere. Å, jeg mener selvfølgelig en åndelig jakke, forstår dere. Godt. “Ut ifra Tronen.” La oss nå tale noen minutter om denne Tronen. Dette var ikke en Nådestrone. Nå-dens Trone er avsluttet. Der er ingen Nåde mer. Den er uten Nåde. Hvorledes skal Dommens Trone bli Kristi Domstrone, Dommens Trone, Den Hvite Trones Dom? Vil der komme til å bli Nåde da? Der vil ikke bli gitt så meget som en tøddel Nåde. Ved Dommens Trone kunne du rope om Nåde inntil du ikke kan rope mer, og du kunne likeså godt bare rope det ut i luften omkring fordi der, ikke er noen Nåde mer.
§92. I dag er Nådens Dag. La oss nå bare gå lite granne tilbake til GT her for å finne ut hva Nåde er. Bla tilbake og se hva som skjedde med denne Tronen. Selvfølgelig, denne Tronen er Dommens Trone, og grunnen til at der er Nåde i dag er fordi Nådens Trone er bestenket med en Forsoning, Blod. Og så lenge som Blodet er på Dommens Trone er der ikke noen Dom, der er Nåde, fordi litt av en Person døde for at Dommen skulle unngåes. Hvis du ser det, si “Amen.” (Forsamlingen svarer med “Amen”. Red.)
Så lenge som Blodet er på Nådestronen, viste det at litt av en Person døde for å holde Dom-men tilbake. Men når Menigheten er rykket opp, blir Nådes Trone til en Dommens Trone. §93. Over her i Det Nye Testamentet også, vet dere; og “Helligdommen”, Dommeren på Tro-nen i Helligdommen. Nå. Domstronen i Helligdommen ble full av røyk. Hva var det? Dom, liksom på fjellet Sinai. Nåden hadde forlatt Guds Trone. Gud vil dømme verden uten Nåde. Hvor mange vet det? Bare en ting vil Han vedkjenne Seg på den dagen. Hva er det? Blod. Det er den eneste tingen som forsoner en vred Gud.
§95. Adam og Eva laget et likeså godt forklede som enhver Metodist, Baptist, Presbyterianer eller Pinsevenn kunne lage det. Det dekket deres nakenhet. Men Gud kunne se igjennom det så Han drepte noe og tok skin¬nene fra de døde dyrene og dekket det til. Blod var nødt til å ta dets plass. Det stillet Hans Vrede. Han så Blodet, og vek tilbake for Det fordi noe hadde gitt sitt liv. Å Gud. Tenk på det. Den eneste tingen som vil holde Gud tilbake, er Blod. Og der er bare ett Blod som Han vil vike unna for, og det er Hans egen Sønns. Når Han ser at det er Hans Egen Sønns Blod, vil Han vike unna fordi det er gaven Gud har gitt til Sin Sønn for å gjenløse dem Han på forhånd visste om, og det bringer Gud til å holde Seg tilbake fra Sin Dom. Men når det Blodet er fjernet, og alle som var kjent forut er blitt kalt inn i det dyrebare Legemet, er Hans Menig¬het blitt gjort rede, og taes opp. Deretter er Gud s Vrede over men-neskene.
§97. Å Bror, ønsk aldri å stå der. La meg stå foran et maskingevær, la meg bli skåret i stykker, la meg bli saget i stykker, tomme for tomme, la hva som helst skje (nettopp som eden til Co-lumbus’ Knekter). La dem sprette magen min opp og brenne svovel og et eller annet ellers inne i meg, og kutte av meg armene og benene mine, alt hva det nå kunne være, men la meg aldri stå foran Gud i den Hvite Trones Dom. Å, la meg ta denne lille tronen her foran Kristi Trone og ta imot Hans Blod. Ingenting i mine armer bringer jeg, Herre.
Ingen, ingen annen Kilde jeg vet,
intet annet enn Jesu Blod.
(Det er alt jeg vet om)
Dette er alt, mitt håp, min støtte,
Intet annet enn Jesu Blod.
§99. Ikke til å undres over at Eddie Perronett ble forkastet for sine sanger. Etter som han var en Kristen, en standhaftig og trofast Kristen, ønsket de ikke å kjøpe sangene hans. En dag sa han: “Jeg vil skrive en. En eller annen dag vil de ta imot den.” (for folk ønsket noe som var mer moderne i de reli¬giøse sangene). En dag tok den Hellige Ånd fatt, og han tok pennen og skrev:
Alle, hyll Kraften i Jesu Navn
La engler falle nesegruse.
Bring frem det Kongelige diadem
og kron Ham herrers Herre.
For på Kristus, den solide Klippe, jeg står,
All annen grunn er synkende sand.
All annen grunn er synkende sand.
Om gjelder menigheten, om det er en venn, en fiende, en nasjon, rikdommer, fattigdom, om det er noe godt noe, uansett hva det er så er all annen grunn synkende sand. Det blir den enes-te tingen der, og det vil til slutt svinne hen. Bare der, på Kristus, den solide Klippen, står jeg, all annen grunn er synkende sand. Gjem det i ditt sinn. Så vær nå med.
§101. La oss gå over til 3. Mosebok og det 16de kapitlet og les nå i Bibelen, langt tilbake der om de Levittiske lover, og se, over her i 3. Mosebok det 16de kapitlet og begynn på det 14. verset i det 16de kapitlet. Å, jeg elsker å gi meg tid med disse tingene, og å bringe det ut. 3. Mosebok 16:14.
14. Han skal ta noe av blodet fra oksen og med fingeren skal han stenke det på østsiden av nådestolen. På forsiden av nådestolen skal han sju ganger stenke noe av blodet med fingeren.
Oppe på Nådens Trone. Vær på vakt, vi skal inn i dette om en stund. Mot øst. Glem ikke or-dene “mot øst”. Hvor kommer Jesus fra? Fra øst, i en sky av Herlighet. Hvor kommer solen opp? I Øst. Hvor vil Sønnen komme opp? I Øst. I hvilken retning stod Nådens Trone? Mot øst. Hvorfor har jeg fått alle dere til å sitte denne veien, mot Øst? Hvorfor? Alteret er vendt mot Øst. Vi skal se det om en stund. Hvor vakkert det er. Jeg skal tegne det opp. Jeg ba så mange som jeg kunne om å ta med seg papir osv. for å gjøre ferdig disse kartene, på noen få minutter. Godt.
§103. Stenke det på fremsiden, og foran nådestolen skal han sprenge naget av blodet syv ganger med sin finger. Å, er det ikke vakkert? Syv ganger mot Øst. Hva betyr det? De Syv Menighets¬tider skal dekkes av Blodet. Halleluja! Jesu Kristi Blod akkurat likeså gyldig i går, i dag, og i all Evig¬het, og til hver tid for å frelse hver eneste synder, og å helbrede hver eneste syk person, og bringer ethvert mirakel, ethvert tegn til å skje. Syv ganger, langt tilbake over i Gammel Testamentet, 1490 år før Kristi Komme. Tenk på det. Symbolet syv ganger” skal…
3M 16:15f
15. Deretter skal han slakte den bukken som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget. Han skal gjøre med bukkens blod likesom han gjorde med oksens blod, og stenke det på nådestolen og foran nådestolen.
16. Slik skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for Israels barns urenhet og for alle deres overtredelser som de har forsyndet seg med. Likeså skal han gjøre med sammen-komstens telt, som er reist blant dem midt i deres urenhet.
Hva var det? Nådens Trone. Hvor er de nå? Og der, på innsiden av Arken var hva for noget? Loven. Og Loven: “Å overtrede ett bud var å dø uten Nåde.” Men for at du skulle få Nåde, var Blodet nødt til å ligge på alteret for å bestenke Nådens Trone. Og Nådens Trone er alteret hvor du kneler ned og ber om Nåde. Gud forby at vi noen gang tar det fra våre konfesjoner det gammeldags alteret hvor mennesket kan knele ned og rope til Gud om Nåde. Og Nåden er rik, og flyter fritt fra Herren Jesu Blod. Nå også, som er Nåden. Det der er Nådens Trone.
§105. Men du la merke til her inne at det ikke var Nådens, for der var: “lyn og torden og røs-ter”. Der er ingen lyn og torden i Nåden. Det der er Dom. La oss se i 2. Mos. I det 19de. Ka-pitlet av 2. Mosebok og det 16. verset. 2. Mosebok i det 19de kapitlet av 2. Mosebok, og la oss begynne på det 16. verset.
16. Så skjedde det… (Hør etter; når Gud steg ned, oppe på Sinai fjell) den tredje dag da mor-genen brøt frem, da tok det til å lyne og tordne, og det la seg en tung sky over fjellet, og det hørtes en sterk basunlyd… (Hvem har trompetens Røst? Erke¬engelen) da skalv alt folket (Hør etter) da skalv alt folket som var i leiren.
Dom! Whew. De hadde dradd dit ut, og Gud hadde gitt dem Nåde å gå på, men de hadde for-langt en Lov. Gud ønsket at de skulle være felleskirkelig, de ønsket å skape en konfe¬sjonens sekt utav det hvor de kunne strides om noe i stedet for bare å følge Gud, og leve under Hans virkefelt, under Hans makt. Nåde hadde skaffet til veie en profet. Nåde hadde skaffet til veie en Forsoning (et Lam); Nåde hadde skaffet til veie alle disse tingene, og likevel ønsket de Dom. De ønsket noe de kunne gjøre. Gud sa: “Bring dem sammen. Jeg vil la dem få vite hva det er. Jeg skal vise dem hva det er.” Les! Hør etter! Og trompetens Røst ble sterkere og kraf-tigere inntil den skaket jorden. Ser du hva Dom er? Jeg ønsker ikke den slags. Gi meg Nåde! (Noen spør: “Bror Branham?” Red.) Ja? (Han ber Bror Branham om å få hans henvisning til det siste Skriftstedet. Red.) Det var 2. Mosebok det 19. kapitlet og det 16. verset, Bror Fred. 2. Mosebok 19,16.
§ 110. Legg merke til det 17. verset nå.
2. Mose. 19:16-21
17. Men Moses førte folket ut av leiren til møte med Gud,
Å du og du. Jeg ønsker å møte Ham i Fred, ikke slik som det der
17. og de stilte seg ved foten av fjellet.
Langt borte. Husk på at det fjellet hadde grenser opptrukket rundt seg. Selv om en ku kom hen i fjellet, måtte den dø, rett der. Kunne ikke komme inn i Guds Nærhet. Og Moses brakte folket frem. Nå det 18. verset. Det neste verset.
18. Hele Sinai berg stod i røk, fordi Herren var steget ned på det i ild.(Røkte og brente som en ovn.) Røken steg opp som av en smelteovn, og hele fjellet skalv. (Hvorledes kom Han ned? Ikke i Sin Guddommelig Herlighets Nærvær, men i Sin Doms Vrede. Bror, jeg ønsker ikke å være der.)
19. Basunens lyd økte og ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med høy røst. (Moses talte, ikke folket. De stod skjelvende av redsel.)
20. Og Herren steg ned på Sinai berg, på toppen av fjellet. Så kalte Herren Moses opp på top-pen av fjellet, og Moses steg opp.
21 Og Herren sa til Moses: Stig ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se ham, for da kommer mange av dem til å falle.
§114. (Blankt område på lydbåndet. Red.) Folk sitter bak i salen og ler av noen som taler i tunger eller danser i ånden. De går fortapt, og blir beseglet for all tid fordi de spotter den Hel-lige Ånd. Hvem det enn er som taler ett ord imot den Hellige Ånd, vil aldri bli tilgitt i denne verden, heller ikke i den kommende verden. Glo ikke på Den. Hold deg borte fra Den, eller, ta heller imot Den. Det er best vi lar det Skriftstedet ligge. Les videre, resten av det, og se hva Gud sa. Og folket sa: “Å Moses, tal du. La ikke Gud tale mer. Nå ønsker vi at vi ikke hadde bedt om dette.” Skjønner? “Tal til oss du, Moses. Hvis Gud taler, kom¬mer vi til å dø, alle sammen.” Se, Gud hadde gjort en forsoning.
§116. Nå. “Røsten fra Tronen.”
Merk dere nå følgende. I denne Tronen, “foran Tronen var det syv stjerner”, stjernenes røst. “Røster”, skjønner du. Det var mer her i Åpenb. 4:5 finner vi ut.
5. “Og fra tronen går det ut lyn og røster og tordener…”
Ikke en røst, men “røster”, i flertall. Hva er det? Det er Gud som taler til menigheten idet Han avspeiler Seg Selv igjennom de syv Åndene. Når Guds Sanne Salvede taler, er det Guds Røst. Å forkaste Den er å ta lysestaken vekk. Skjønner? “Røster.” Røstene fra de Syv Menighetsti-dene (her over i hjørnet) taler med lyn og torden.
§117. Nå for tiden er de sa, ”Vel, vi tror ikke på å si ‘helvete’ fra prekestolen.” Å, du slette tid.
Åh! Vi trenger Guds menn, menn som ikke vil holde igjen! Nå kan ikke enhver være forkyn-ner, men du fikk en røst. Og hvis du ikke kan bringe en forkynnelse til folket… Hvis du er en forkynner, er du kalt til å forkynne fra talerstolen. Hvis ikke, er du fremdeles en forkynner. Vis i ditt liv det du taler til folk om. La din tale vise seg i ditt liv, og det er Guds Røst som vil bringe skam over dem som forkaster Det. De vil f.eks. si: “Ingen kan sette en finger på hans eller hennes liv. De er blide, og lever… Om der noen gang var en Gud’ s mann, så er det den mannen der, eller, den kvinnen der.” Lev hva du taler om. Forsøk ikke på å forkynne for dem hvis du ikke er kalt til å være en forkynner. Alt blir, under alle omstendigheter, bare blandet sammen, og ødelagt, og du vil få folket fanget i en snare, og du vil ikke vite… Vel, du vil øde-legge dem, og deg selv attpå til. Bare lev hva du sier. Forkynneren er kalt til å forkynne sitt, og å leve det også. Hvis du ikke kan leve Det, stopp da å forkynne Det. Men det ventes av deg at du lever hva du forkynner.
§120. Godt. Her var “røster”. Å, hvor vi i Jeffersonville trenger tusener av glødende røster, Guds torden som tordner ut i mildhet og hellighet, renhet, uforurenset liv, idet de vandrer rundt på jorden i dag, lytefrie. Ja du, ekte Kristne. Det er torden imot fienden! Djevelen bryr seg ikke om hvor høyt du kan rope. Djevelen bryr seg ikke om hvor meget du kan hoppe eller hvor meget du kan gjøre av det ene og det andre, eller rope. Men hva som skader Djevelen er å se det der hellige Livet, innviet til Gud. Si noe til ham, kall ham noe, bare så pent som det kan få blitt, og gå rett frem. Å du og du, det kaster ham vekk. Det der er tordenen som rister Djevelen. Akkurat som… “Vel”, sier du, “hvis han kunne forkynne ak¬kurat som en Billy Gra-ham eller en Oral Roberts, eller som en eller annen betydnings¬ full person, en stor, innflytel-sesrik taler, ville han være…” Å neida. Til sine tider ler bare Djevelen av det. Han bryr seg ikke en døyt om det. Du får all den teologien og all den seminaropplæringen du kan ønske deg, og Djevelen lener seg bare godt tilbake og ler av det, unntatt når han ser Livet.
§122. Se på disiplene der nede og det vanvit¬tige barnet med nedfallssyke den dagen, og de sa: “Kom ut av ham, djevel. Kom ut av ham, djevel. Kom ut av ham, djevel.” Djevelen, som satt der, sa: “Nå, gjør ikke dere stor skam på dere selv? Ser dere hva dere gjør? Jesus fortalte dere at Han gav dere fullmakt til å kaste meg ut. Ikke en av dere kan gjøre det.”
Men Bror, da de så Ham komme, Han som kom rolig vandrende, å du og du. Han måtte nød-vendigvis ikke si noe. Den Djevelen der var skremt, allerede da. Han visste han var nødt til å forsvinne, jada, fordi der kom et Liv. Ikke bare en forkynnelse, men et Liv som sa: “Kom ut av ham.” Å. du store Gud. Han klarte det! Og rolig. Han visste hva Han talte om, Han visste hva Han gjorde.
* § 125. Nå, “Røster”, Røstene fra de syv trompetene. Der var Røstene fra de syv stjernene, fra de syv budbærerne. Men vær på vakt her nå:
… og foran tronen brenner syv ild¬fakler som er de syv Guds Ånder.”
* § 126. Syv oljelamper. La oss tegne Tronen lite granne her, det Helligste, og Forgården. Og rett her var; en, to, tre, fire, fem, seks, syv stjerner, syv oljelamper, syv budbærere, og syv Ånder. Det menes ikke i det hele tatt at Gud er i syv Ånder, men ”syv manifestasjoner av den samme Hellige Ånd.”
* Se bilde no. 1.
** § 127. Hvor er den Hellige Ånd? Her på Tronen idet Den kaster Sitt Lysskinn ut i hver menighetstid. Denne menighetstiden gir på denne måten gjenskinn av Røsten fra Gud, Jesus Kristus den samme i går, i dag, og i all Evighet. Se, der var “røster”, og “syv brennende olje¬lamper”, og syv Ånder “som er de syv Guds Ånder.”
** Se bilde no. 2
§128. Husker dere at vi for et par søndager siden hadde for oss den store diamanten? Men den var kuttet på mange forskjellige måter for at den skulle kunne gi gjenskinn av varmen og lyset fra den. Det var måten. Jesus Kristus er begynnelsen på Guds Skaperverk, o~ Gud er Evig. Er det riktig? Men da Gud ble skapt… Da et lite spedbarn ble unnfanget i en jomfrus livmor og hun begynte å utvikle disse cellene inne i seg for å føde dette lille spedbarnet, det var begyn-nelsen ti: Guds Skapning “for Gud ble til kjød og bodde iblant oss og ble Emmanuel ”Gud med oss,” begynnelsen på Gud som skapning, den gangen, inne i den edle juvelen son kom ifra støvet fordi Han ble skapt i støv. Er det riktig? Han spiste mat slik jeg gjør det. Han spiste mat slit du også gjør det. Slik som legemets støv ble Han til kalsium, pottaske, petroleum, kosmisk lys, men inne i Ham bodde Evig Lys. Det er ikke så underlig at de vise menn sa til stjernen: “Led oss til ditt fullkomne Lys.” De bar (avspeilet Lyset fra det Ene, fullkomne Ly-set.) Og det var Han, Guds fullkomne Lys, begynnelsen på den skap¬ningen Gud skapte Seg. Nå, der inne var Han…
§131. Hvorledes ble Han i stand til å reflektere Seg Selv tilbake igjen gjennom Hans gjord-diskestjerner, etter at de vise menn så Ham i Himmelen og ble tjenende ånder her på jorden? “Han ble såret” (Den store Diamanten, ble brakt til en plutselig død), for våre over¬tredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.” Hva var det Den gjorde? Den gav et gjenskinn av Seg Selv. Ethvert mennes-ke, som hevder å være en Guds tjener og som fornekter Guddommelig helbredelse og Hans Kraft, får ikke sitt lys fra den Diamanten. Det får ikke sitt lys ifra den Tronen fordi Den gir et gjenskinn av Ham som er den samme i går, i dag, og i all Evighet. Du kan se de syv stjernene, og de syv Menighetstidene.
§133. Å, priset være Gud! Formodentlig er det passende for en Herrens tjener å tilbe Gud fra talerstolen med takksigelser, pris, og ære, og i kraft. Å hvor det er akkurat slik. Hvor akkurat det begeistrer sjelen min inntil jeg føler for at jeg liksom kunne rope og løpe, og hoppe så høyt jeg bare kunne fordi der er noget inne i meg som for¬vandlet meg fra det jeg var. Jeg er ikke hva jeg burde være, og ikke hva jeg ønsker å være, men jeg vet at jeg er blitt forvandlet fra det som jeg pleide å være. Noget har hendt, noget skjedde, og står her og ser dette evige Ordet som har avvist enhver storm. Da de forsøkte å brenne Biblene og alt mulig ellers, uan-sett fortsatte Det bare med å avvise det fordi Det sa: “Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal ingenlunde forgå.”
§135. Her oppe, i nærheten av Chicago, 1å en Bibel oppe på talerstolen i en menighet. Lenge før den første verdenskrigen hadde en misjonær… En venn ble omvendt, og han ønsket å gi denne misjo¬næren en Bibel. Han sa: “Jeg kan ikke gi deg denne for min mor har gitt den til meg. Når jeg kommer hjem, skal jeg sende en til deg. Han drog over havet tilbake, og en tysk undervannsbåt torpederte skipet. De fant aldri en bit igjen av det. To år senere ble det langt nede på kysten sett en eske som lå og fløt i sjøen. Noen tenkte det kanskje kunne være et eller annet som var i ferd med å synke, så to karer som spaserte sammen fisket opp esken, og åpnet den. Inne i den, og som den eneste som overlevde det, lå Bibelen, som han sendte tilbake til misjo¬næren. Den ligger på talerstolen i en Metodistkirke i dag, her i nærheten av Chicago.
“Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal ingenlunde forgå.”
§137. Under oversvømmelsen her i 1937, da mudderet dekket gulv og diverse annet som var inne i dette lille menighetshuset, kunne vi ro i en robåt over det. Vannet steg den kvelden da jeg forkynte Det Glade Budskap, og jeg hadde latt Bibelen min ligge oppslått på talerstolen da jeg gikk hjem. Da jeg hadde forut¬sagt at oversvømmelsen ville komme, hadde jeg sagt: “Jeg har sett 6,7m. målt over Spring Street her nede.” Gamle Bror Jim Wiseheart og de, lo av meg. Husker du det, Bror Georg? Han sa: “Å Billy. 1884 var det omtrent 6 tommer over Spring Street.” Jeg sa: “Jeg så en mann komme ned ifra Himmelen, og som tok en målestav og stakk den ned der på Spring Street, og sa: 6,7m.” Han svarte: “Du er bare litt opprømt.” Jeg sa: “Jeg er ikke opprømt, for, det er SÅ SIER HERREN.” Spør dem hvor mange fot det var over Spring Street. 22 fot (6,7m), på tommen. Helt nøyaktig.
§142. Og der, i den gamle Bibelen, hvor jeg hadde teksten over forkynnelsen den kvelden… Vel, det begynte å regne, og elven brøt seg vei igjennom osv., og det skjedde at stolene i dette gamle tabernaklet fløt opp under taket. Bibelen hikk rett opp under taket mens elven strømmet igjennom her, og med alt det vannet, som stadig steg, ble talerstolen løftet rett opp. Den kom rett ned igjen, og hver eneste stol kom tilbake på samme stedet, og Bibelen kom og la seg, rett tilbake på samme stedet etter alt det der vannet, og lå fremdeles oppslått på det samme stedet i det samme kapitlet. “Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal ingenlunde forgå.” Hvor-dan den Bibel fløt i sjøvann, i to år, uten at Ordene i Den ble tilsølt. Guds Ord er sanne. Amen. §145. Etter at det hadde funnet sted, husker jeg at gamle Bror Jim Wiseheart blev så overbevist om det at hver gang han fikk ondt i armen sin..¬. Han fikk noget som gjorde det så vondt for ham, da han ble noe slikt som 75 år gammel. Han fikk reumatisme. Når smertene satte inn her, fikk han fatt i Bibelen, åpnet Den, og la Den på her, også når det gjorde vondt her nede. Jeg kom oppom der en dag, og da hadde han sa mange Bibler på seg at jeg kunne nesten ikke se Bror Jim. Det var bare så han hadde Bibler over hele seg. Han sa: Det er Guds Løfte. Det er tingen. “Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal ingenlunde forgå.”
§147. Husker dere den gamle mannen som pleide å komme forbi og hilse på meg? Jeg tror ikke nogen av hans folk er her. Jeg var vant med å hjelpe ham litt i vei, vet dere, fordi han var gammel. Og når han trengte til litt Penger, stakk han nedom. En dag skulle jeg reise til Cana-da, og da han gikk ut porten, snudde han seg bare og sa: “Billy, sønnen min, en dag vil du komme tilbake og gamle onkel Jim vil aldri slepe seg opp og ned denne veien mer.” Det var siste gangen. Jeg reiste til Canada hvor jeg fikk et telegram. Han hadde dødd, rett der ute i armene på søster Morgan. Han fikk et hjerteanfall, og de fikk ham i en fart ut til sykehuset. Han så opp på henne, og døde. Søster Margie, er hun her denne formiddagen? Hun pleier van-ligvis å komme. Alle dere kjenner til det. Et av de store krefttilfellene var over på Baptist¬sykehuset hvor hun skulle ha vært død for 17 år siden, og hvor det ifølge legerapporten fra den Medisinske Klinikken stod skrevet for 17 år siden: “dødende av kreft”. Hun bor i 412 Knobloch Avenue, og arbeider som sykepleierske på sykehuset der ute. Å, vidunderlige Nåde hvor underbart Den høres.
§149. Vi kjenner Jim Tom alle sammen, Jim Tom Robertson, advokaten i Louisville. Det var det tilfellet som fikk ham til å tro dette Budskapet da han gikk dit opp. Hans far var en av le-derne for legestaben der på sykehuset. Han gikk dit opp for å undersøke om tingene, for å fin-ne ut om det var sant at hun var døende av kreft, at hun var oppgitt og sendt hjem. Og så langt som de kjente til det tenkte han at hun allerede skulle ha vært død. Det er sannheten, og hans far hadde gjennomgransket tilfellet, men Jim Tom sa: “Det er løgn. Hun sitter oppe, akkurat nå. Jeg kan ta deg med til henne.” Å, Han er virkelig Gud. Jeg er så glad for at Han overser våre feil. Er ikke du? Får oss til å elske Ham av hele vårt hjerte. Troner, lyn… Hva? “Syv olje-lamper” eller “lamper”. Det vil si “Syv Stjerner” kalt “De Syv Ånder” som betyr de 7 mani¬festasjoner av den Hellige Ånd for folket i de 7 Menighetstidene på de 7 Nådestroner. Her er de. Syv Nådestroner. Syv Troner, Syv Menigheter, Syv Stjerner, Syv Manifestasjoner, Syv Ånder, Syv Oljelamper. Å du og du, hvordan Gud er. Så fullkommen. La oss være i Bibelens Ånd. Det Åndelige i Bibelen er den mest fullkomne tingen som er på jorden. Man kan ikke treffe på en eneste ufullkommenhet i Bibelens Ånd. Man kan ikke finne et annet stykke litte-ratur uten at man finner en ufullkommenhet ved bare å ha lest tre linjer. Men ikke slik i Bibe-len. I over 200 år har de forsøkt å føye til en setning til Herrens bønn, eller å ta en bort fra Den. Den er fullkommen. Du kan ikke føye noe mer til eller å ta noe bort fra Den. De har tenkt på at de skulle gjøre bønnen lite granne bedre. De vil forsøke å finkjemme både det og det andre i Den, eller å ta både det ene og det andre ut ifra Den. Det er bare ikke riktig. Du skjønner, Den er fullkom¬men. Alle Guds veier er fullkomne. Derfor er vi ufullkomne, men Han sa: “Derfor skal dere være fullkomne lik¬som deres Himmelske Fader er fullkommen.” Hvorledes kan vi bli det? Ved Jesu Kristi dyrebare Blod for å glemme våre kjøde¬lige selv, og bare leve inne i Ham. Sånn går det. Hvor dyrebart det er. Godt.
§155. Det 6. verset, om vi nå kommer inn i det. “Syv oljelamper.”
6. Og foran Tronen er det liksom et glasshav, likt krystall, og midt for Tronen og rundt om Tronen er det fire livsvesener, fulle av øyner for og bak.
(Å, du og du. Se på dette, livsvesener fulle av øyner. Fulle av øyner foran og bak… Vent nå.)
6. foran Tronen var et glasshav, likt krystall, og midt for Tronen og rundt om Tronen er det fire livsvesener, fulle av øyner for og bak.
Nå. “Glasshavet.” Du som skal til å. Dette her var ikke meget av et symbol, men jeg skal ta og stryke det ut om et øyeblikk. Nå. Vi ønsker å konsentrere oss bare lite granne her for å tilegne oss oppfatningen av Sannheten. Glasshavet er symbolisert i det gamle templet, for Moses ble befalt av Gud til å bygge templet på jorden, slik han så det i Himlene. Alle vet det. Godt.
§158. Og la meg bare få tegne litt her nå, og her sier vi at Arken var i Det Gamle Testamentet.
Godt. Den ble kalt “Det Aller Helligste.” På det neste stedet her, som ble kalt “Det Helligste”, var alteret. Og rett fremfor her var “messingsjøen”, som den kalles. Med andre ord var det et sted hvor offerdyrene ble vasket før de ble mottatt ved alteret, ved messingalteret, eller det messinglignende alteret, hvor offerdyret ble brent.
§159. Nå ønsker vi å gi akt på dette, hvordan det var. Og; nå, i dette glasshavet. Det var foran Tronen og Det Helligste. Husk nå de Syv gull Lysestakene som går ned her, slik som dette, og når frem til et tvettekar. Stemmer? Nå, det er tingen som gir gjenskinn fra Det Helligste, ut til hit. Nå, du behøver ikke å skrive dette ned uten at du absolutt skulle ville det, men jeg fikk noget annet her, som jeg tegnet selv, og som jeg ville skulle gies til dere. Men, som dere ser, ble dette kalt for “messingsjøen”. Det var ikke akkurat så stort, plassert i templet noen lunde her. Det ble plassert omtrent slik som dette her. Messingsjøen ble det. Den var et tvettekar, som stod på en sokkel, og laget utav messing, og hvor de vasket ofrene. Før ofrene ble brent eller tatt imot, måtte de vaskes. Å, hvor det ville kunne inspirere til en tale rett nå. Å du og du. Ville ikke det, ville ikke det bare… Det bare slo meg, ordet “vasket.” Før noe offer taes imot av Gud, er det absolutt nødt til først å være vasket. Hvordan? Ikke følelsesmessig, men vasket i Ordet. Nå kunne vi gå tilbake og se hvor denne jødiske Rabbien… (tekst mangler) … da jeg holdt en tale over atskillelsens vann, den røde ung oksen, vann som opp¬rettholdt at de ble til et atskillelsens vann. Og før vi nogen gang kan komme til Gud med ekte tro, er vi absolutt nødt til å komme ifølge atskillelsens vann. Ja, min herre. Du er absolutt nødt til å komme ved hjelp av hva for noget? Ordet. Å, la meg bare se om jeg kan si dette slik at du, alle sammen, vil kunne gripe det. Skru nå på din åndelige tenking. Ta fiendskapens hodebekledning av deg, og sett på den åndelige tankegangen din fordi her kommer noget. “Vasket, før det kan mottaes ved alteret.” Du er absolutt nødt til å bli vasket først i atskil¬lelsens vann.
§162. Bla nå kvikt over til Efeserbrevet 5te kapitel og det 26. verset:
26. for å hellige den idet Han renser den.
Han taler om Menigheten. La meg se. Nå. La meg gå litt lenger tilbake enn det der. Går tilba-ke til det 21. verset mens dere ser etter.
21. og underordne dere under hverandre i Kristi frykt.
Underordne dere. Menighet, underordne dere under deres pastor. Pastor, underordne deg un-der din Menighet.
Hvis en liten klikk reiser seg, vær ikke verken på den ene eller den andre siden. Underordne deg under hele Menigheten. Menighet, hvis dere plutselig starter i en klikk, underordne dere under deres pastor i respekt for Gud. Skjønner? Ah, Bror. Hm.
§165.
21. Dere hustruer, underordne dere under deres egne menn som under Herren.
Fordi han er deres herre. Hvor mange av dere kvinner vet det? Det er helt nøyaktig slik. Såle-des sa Bibelen det i begynnelsen. Det er fremdeles på samme måte.
22. Hustruer, underordne deg selv under din egen mann, som under Herren. For mannen er hustruens hode like¬som Kristus er Menighetens hode, og han som er sitt legemes frelser…
Således er ektemannen; dere burde vite det dere gifte mennesker, og voksne eller barn, som er gammel nok til å kjenne livets vei. Godt.
23. som under Herren. For mannen er hustruens hode lik¬som Kristus er Menighetens hode, han som er sitt legemes frelser. Men likesom menigheten underordne seg under Kristus, såle-des skal også hustruene under¬ordne seg under sine menn i alle ting.
Dere menn, elsk deres hustruer, like¬som Kristus elsket Menigheten, og gav seg selv for den,
(Ikke å behandle henne hensynsløst. Hvis du gjør det er du ikke skikket til å være ektemann. Det er riktig. )
26. slik at Han kunne… (Hør nå, her er det. Grip fatt i det nå.) for å hellige den, idet Han ren-ser den ved vannbadet i? (forsamlingen svarer: “Ordet” Red.)
§168. Derfor, hver eneste Gudstilbeder som noen gang får adgang til dette, er nødt til å kom-me ved Ordet. Der er altfor mange som har kommet på annen måte. Jeg tror på små fortelling-er og ting, om den at “mor døde for mange år siden, og at hun venter på meg i Himmelen.” Det skjer riktignok etter at der er gjort bruk av Ordet. Mange mennesker kom til alteret fordi de ønsker å møte sin mor i Himmelen. Det er bra, du skulle gjøre det, men det er ikke grunnen til at du skal komme til alteret. Du kommer til alteret, og bekjenner syndene dine for Ordet, fordi Kristus døde i ditt sted.
§ 169. Derfor, ethvert offer, som ikke kommer ifølge Ordet, blir ikke tatt imot da. Er det rik-tig? (Å Bror, jeg hater å si dette. Å, jeg hater å si dette. Tilgi meg for at jeg sier det.)
Det er grunnen til at Gjerningenes kap.19 står i Bibelen. “Fikk dere den Hellige Ånd da dere kom til troen?” De sa: “Vi”… ikke om der er…”
§ 170. Han sa: “Hvorledes ble dere da døpt? Hvorfor er dere ikke kommet inn her?” De kom på en eller annen, annen måte, bare ikke Ordet. De sa: “Vi gjennomførte det etter formularet. Vi ble døpt av Johannes.” Han svarte: “Det vil ikke virke. Johannes døpte bare in til omven-delse, ikke for syndenes tilgivelse.”
§ 173. Og da de hørte dette ble de døpt om igjen. Hvorfor? Det måtte være ifølge Ordet. Vas-ket i Ordets Vann. Ordet sa: “Jesu Kristi Navn.” Likegyldig hvem, som føyer noget annet til Det, er falsk.
§174. Nå min dyrebare Bror. Jeg vet at dette er på lydbånd også. Nå, bli ikke oppskaket. La meg si dette i Guddommelig Kjærlighet. Timen har kommet da jeg ikke kan tie stille med dis-se tingene lenger. Det er altfor tett opp til Kommet. Skjønner? Læren om treenigheten er av Djevelen. Jeg sier at SÅ SIER HERREN. Se hvor den kom fra. Den kom fra Kirkemøtet i Ni-kea da den Katolske Kirken fikk herredømmet. Ordet “tre¬enighet” er ikke engang nevnt i hele Bibelen. Og så langt som til tre guder, er det fra Helvete. Der er en Gud. Det er helt riktig. Nå.
“Sier så du: “Tror du at alle disse menneskene, som er treenighetsfolk, er fra Helvete?” Nei, min herre. Jeg tror de er kristne. Men timen nærmer seg, Bror, når de blir uforstilt onde. Hvor som helst og når som helst noen ønsker å tale om saken, kom da til meg. Kom til meg hver eneste prest, biskop, erkebiskop, hvilken du enn måtte være. Og dette er tatt opp på lydbånd, og vil gå rundt hele verden. Jeg spør i Broderlig kjærlighet etter en hvilken som helst person som hører meg på dette lydbåndet rundt omkring i verden at han må komme til meg og vise meg _en tekst i den Hellige Skrift, eller et avsnitt i en hvilken som helst historie (det er auten-tisk historie) hvor noen som helst person noen gang ble døpt i “Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn” inntil de organi¬sertes i den Katolske Kirke, og jeg skal forandre min lære. Hver eneste person ble døpt i Jesu Kristi Navn. Og mine dyrebare Brødre, øynene dine er blindet for disse tingene. Be Gud om å gi deg Lys. Nå, hvis du fikk den Hellige Skrift til å støtte det, skal jeg se etter deg, eller, lytte til din påstand Du som står hevet over hva dette
lydbåndet bringer, viljesfullt vandrer du i åndelig uvitenhet hvis du ikke utfordrer meg i det som er på det. Hvis du vil vite hva som er Lys, og hva som er mørke, la oss spørre Gud. Husk,
jeg sier SÅ SIER HERREN, hvis du tror at jeg er Hans tjener… Og hvis det ikke var i over-ensstemmelse med Ordet, ville det være galt. Derfor, hvis det ikke er i overensstemmelse med Ordet, er det din plikt å komme og rette på meg, hmm, og se hva som skjer. Det blir en feilta-kelse.
§178. Jeg tror mange tusen av treenighetsfolkene, som tror på tre guder, blir frelst fordi de ikke vet om noen forskjell. Vi skal komme til det lenger ute i Bud¬skapet.
Nå dere, ikke stopp lydbåndet, og forlat dit hjem, dere treenighetsbrødre, lytt til Dette, men sitt nå bare stille en stund. Det skylder du å gjøre overfor deg selv. Det skylder du å gjøre overfor din forsamling. Ikke sant? Stopp ikke med å ta imot lydbåndene, bare hold deg til Den. Undersøk det med Ordet, og se om det er riktig. Bibelen sa: “Prøv alle ting.” Jeg vet Den er upopulær. Således var det med Jesus, således var det alltid med Budskapet. Dere elsket meg da jeg kom for å helbrede de syke og plagede i blant dere, og dere tenkte det var stort; store folkemengder, og slo menigheten stort opp. Nå, Jesus gjorde samme tingen inntil Han en dag måtte ta fatt på Sannheten for alvor. Og da Han gjorde det, vendte til og med 70 seg bort fra Ham. Og Han vendte Seg til resten, de tolv, og sa: “Vil dere også gå?” Og Peter sa hine kjente ord: “Herre, hvem skulle vi gå til, for alene Dine Ord er Evige?” Og alene Guds Ord er Evig. Og vis meg, hvor som helst, at Gud noen gang hadde noen som helst døpt i “Fa’eren, Sønnen, og den Hellige Ånd”.
§183. Slå dere opp på Matteus 28,19, på “Fader, Sønn, og Hellig Ånd hvor Matteus sa: “Gå dere derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.” Og hver eneste en som tror at “Fader, Sønn, Hellig Ånd” er et navn viser at der er et eller annet galt med deres utdannelse; nå, for en 7. klassing å si det til biskoper som lytter til dette… Fader er ikke noe navn, Sønn er ikke noe navn, og Hellig Ånd er ikke noe navn. De er titler som gir deg Navnet av Faderen, Sønnen, og den Hellige Ånd som er Navnet: Jesus Kristus! Husk på at det ikke er sagt i vrede, men det er sagt i Kjærlighet og Gudfryktig respekt, med Kjærlighet og omtanke for hele Kristi Legeme hvori jeg er invi-tert av mine treenighetsbrødre (og, over hele verden) til å komme og forkynne i deres forsam-linger. Men jeg nevner det ikke når jeg er i blant dere. Jeg ønsker å være… Kom du og spør meg, og jeg vil gå med deg over til din lokale menighet og tale om det. Men foran din forsam¬ling så ville det bare hisse dem opp. Det er din sak få Åpenbaringen, og gå og lære flokken din. Du er hyrden for flokken. Jeg taler til forkynnere. Hvis du ikke forstår, kom, la oss sitte ned sammen og snakke om tingene. Bibelen sa: “Prøv alle ting, og hold fast på det som er godt.”
§185. “Glasshavet” hvor offeret ble vasket… Og vi er vasket. Å, glem ikke det. Vi skal kom-me tilbake til “vasket i Ordets vann” om en stund. “Vasket i Ordets Vann.” Derfor er du nødt til å høre Ordet før du kan komme dit inn fordi du bare ad en vei kan nærme deg Gud. Det er ved tro. Er det riktig? “Tro kommer ved å høre, høre av Ordet”, idet Det vasker vår samvittig-het. Ikke ved å møte et menneske, ikke ved å møte far, ikke å møte mor, ikke å møte sped-barn, (det er aldeles sant, vi ønsker å gjøre det), men den første tingen vi er nødt til å gjøre er å komme på Guds innfartsvei for å bli vasket når vi hører Guds Ord.
§186. Vi vandrer i tro. Nåde: “Hva Gud gjorde for deg.” Det er riktig. Du trodde Gud. Du tror på Gud. Og så snart som du blir bedrøvet, er du allerede tilgitt. som jeg sa det til en Bror i går som på en måte var blitt litt forvirret over det; og jeg sa:
“Hør her, Bror, hvis du sa noe for å krenke din kones følelser, ville du øyeblikkelig bli bedrø-vet. Du er lei deg for at du gjorde det. Og da har du allerede angret det i hjertet ditt. Det er rik-tig. Men du er nødt til å gå og fortelle henne om det. Du er nødt til å gå og si: ”Kjæreste, jeg er bedrøvet over at jeg sa det! Da har du grundig angret deg.” Nå, det er måten det er på med Gud. En mann som ville gå og si: “Jeg såret hennes følelser, men det gjør ikke noen forskjell. Jeg vil si til henne at jeg er bedrøvet, men i virkeligheten er jeg det ikke”, da er du en hykler. Og det er riktig, ser du. Det der vil aldri bli mottatt av Gud. Du er nødt til å være grundig lei deg over syndene dine. Derfor, når du vet at du er bedrøvet over syndene dine, og deretter omvendelse og: “bli døpt i Jesu Kristi Navn til syndenes forlatelse.” Så skal du få tilgivelse, få den Hellige Ånd. Virkelig enkelt, ser du. Gud gjorde det så enkelt. Vi la merke til her i “glasshavet” at det var å likne med krystall. Nå, “glasshavet” er symbolet på, typen på, mes-sing¬sjøen.
§ 190. Dette er “glasshavet” i Himmelen. Moses så det som et “glasshav”, og laget det som kalles “messingsjøen.” Et messinglignende alter, messinglignende of¬fer …messinglignende alter, heller. Vet du hva messing taler om i Bibelen? Dom. Han laget en messingslange. Hva menes med en slange? Slangesymbolet betydde “synd allerede dømt” i Edens Hage når: “den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hel.”
§ 192. Og messing representerer “Guddommelig Dom”, messingalteret hvor offeret ble brent, tvette¬kartet av messing hvor det ble vasket i Vannet fra Ordet. Skjønner? Elias i sin tid gikk ut, så opp og sa: Himme1en ser ut som MESSING. Guddommelig Dom over en forkastet na-sjon. Å du og du, messing, som messing i styrke.
§193. Nå er vi ved “tvettekaret”, og du har lagt merke til at dette tvettekaret var tomt, og så klart som kry¬stall. Hvorfor? Menigheten var allerede blitt gjenløst. Nå. Nå legger vi litt senere hen likevel merke til Trengselstidens hellige som kommer opp, og vi finner at det er fullt av Ild igjen. Kunne du ha lyst til å lese det? La oss gå over til Åpenb. 15:2. å les hvor vi ser den-ne Ilden igjen som i farge ligner på messing. Godt.
2. Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt, syv engler som hadde de syv siste plager, for med dem er Guds vrede fullendt.
Nå, Guds vrede. Vær på vakt nå.
3. Og jeg så likesom et glasshav blandet med ild, og dem som hadde seiret over dyret og dets billede og dets navns tall, så jeg stå ved glasshavet med Guds harper i hånd, og de sang Mo-ses’, Guds tjeners sang.
(vær på vakt nå)
og dem som hadde fått seieren over dyret, og over hans billede, og over merket, og over tallet på hans navn, stod ved glasshavet, og har Guds harper, og de sang sangen av Moses, Guds tjener.
Ser du det? Trengselstiden. Å. Har dere liten tid? (Menigheten svarer: “Nei.” Red.) Det er godt. Hør etter. La oss legge merke til noget her.
§197. Hvordan kommer vi? Vi, Hedningemenigheten, er nødt til å komme til dette ordet, glasshavet, vann, Ordets vann, (er det riktig?), å vedkjenne seg Ordet slik Det er skrevet. Der-på blir offeret tatt imot og fylt med den Hellige Ånd fra innsiden av idet Den skinner ut og tvert igjennom det, Den som er Lyset for den tiden. Fra dette… Her kommer Den ut fra det hellige stedet inn hit, ut ifra stjernen, inn hit. Fikk du fatt i det? Legg nå merke til at ved slut-ten av denne tiden da Johannes så messingsjøen der, var den “klar som krystall.” Hva betydde det? Ordet var blitt tatt fra jorden, opprykket inne i Menigheten, og var “klar som krystall”. Ikke mer Blod, menighetstiden var slutt. Nå.
§199. I Åp. 15de kapitel blev levningen av kvinnens Sed, som var Trengselstidens hellige som gikk igjennom Trengselen, funnet stående ved denne sjøen. Og den var fylt med Ild, Blod, Røde Flammer som slikker oppover, Guds Ild. De hadde fått seier over: DYRET (Rom), over NUMMERET HANS, over BOKSTAVENE I NAVNET HANS, over BILLEDET HANS (Kirkenes Verdens Forbund), og VAR KOMMET UT. Og gjennom Moses og Elias forkyn- nelse, de to profetene som vil stå frem for Israel, blir denne ¬gruppe av mennesker trykket ut, disse hellige fra trengselstiden, bak i den tiden som skal bli båret inn skulle… Se, Menigheten er opprykket nå, men, husk på at Fruen er på Tronen. Trengselstiden… Tjente ute i kongerike-ne og brakte alle hennes konger, og hennes heder og herlighet inn i Byen.
Etter som vi går dypere inn i Åp. 22 vil du se det. Hvis du skriver av dette, og har det, vil du se hva vi mener når vi kommer til det. Vi har ikke akkurat fått tid til å ta fatt i hver eneste liten ting og “kjøre” det frem og tilbake, men å ta toppene av det, at vi kanskje så en dag vil få masse tid til å tale om det, om Herren vil.
§201. Nå. Disse Trengselstidens Hellige, som kommer opp, hadde gått igjennom en stor trengsel. Menigheten vil ikke gå igjennom Trengselen. Ser du at de allerede var i Herligheten?
Og her er Trengselstidens hellige, de helliggjorte som hadde… Kanskje det var min eller din feil at de aldri hadde hørt Ordet. Hvis de hørte Det, og forkastet Det, gikk de til Helvete. De ble kastet ut i det ytterste mørket fordi de forkastet Ordet. Men hvis de aldri hadde hørt Det, er Gud rettferdig. Trengselstiden kommer til dem. Legg nå bare for et øyeblikk merke til, og tenk “vasket i det samme Ordet” fordi det er det samme alteret, det er det samme glasshavet, og det samme Ordet. Ap. 15: 2-5, og vær obs nå et øyeblikk. Vi tok aldri Ordet til dem. Det er grunnen til at de var slik som det. Vi brakte aldri Ordet til dem. Vi skal holdes ansvarlige. Så vi vil ikke være i stand til å få tak i hele folket; altså Menigheten, som har fått Sannheten, vil ikke kunne det i denne tiden. Grunnen er at de vil gå igjennom Trengselen, og de er ikke de Hellige som døde langt tilbake i de menighetstidene, fordi Han sa: ”De kom opp, og ut, av den store Trengselen,” og det store Trengselen er ennå fremtid, fra Menig¬heten drar hjem. Å, sånn går det.
§203. Å, jeg elsker det. Hør etter. La oss gå litt videre. Jeg ønsker å se hva slags Ord de hørte. La oss nå begynne igjen på det 2. verset i det 15de kapitlet:
2. Og jeg så, som det var, et glasshav blandet med Ild, og dem som hadde fått seiren over dy-ret, over billedet hans, over merket hans, over nummeret på navnet hans, stod ved glass¬havet og har Guds harper.
(Se nå, de hadde ikke gått inn, men de hadde hørt Ordet. De hadde hørt Ordet. Hør etter nå, og se hva slags lære de hadde hørt. Se om den kan sammenlignes med Menigheten nå.)
3. Og de sang Moses’ Guds tjeners sang (det er etter at Moses hadde krysset over) og Lam-mets sang og sa: ”Store og underfulle er Dine gjerninger, Herre Gud Allmektig” (Hvem er Lammet? Herre Gud Allmektig) rett¬ferdige og sanne er Dine veier, du folkenes Konge. Ser du hva de anerkjente Ham for å være? Ikke noen tredje person i en treenighet, men som “Herre Gud Allmektig, de Helliges Konge.” Hør etter.
§206. Er dere klar? Det 4. verset:
4. Hvem skulle ikke frykte Deg, Herre, og ære… (Herre med stor bokstav Herre, Elohim.)
Hvem er igjen som ikke frykter Deg, og ære Ditt Navn?
Det ble vasket med det samme vannet, som du allerede er blitt vasket i, ved å høre Ordet og troen og kraften til Jesus Kristus som er den Allmektige. Det er i begynnelsen, hele Åpenba-ringen. Hele tingen er innpak¬ket i Åpenbaringen av hvem Jesus Kristus er, nemlig “Gud i kjød, i blant oss.”
58
4. Stort og vidunderlig er Ditt Navn. Hvem skul¬le ikke frykte og ære Ditt Navn? Du alene er Hellig, og alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi Dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
Med andre ord, vi ser hva det fører til ikke å ta imot Det fordi “Dine dommer er blitt manifes-tert.” Så her star vi. Vi er vasket nå, vi er blitt vasket i vannet etter at vi har kommet igjennom Trengselstiden. Vi har tatt vårt standpunkt for Deg, og vi trodde Deg, og nå står vi ved glass-havet, og vi herliggjør og lovpriser Deg i gjenskinnet av Ditt Hellige Ord. Og Dine Lys er sanne, og Dine dommer er rettferdige.
§207. Å du og du. Vi kan holde på en hel uke med dette; “Den Hellige Ånds Dåp.” La oss tegne noe her, rett nå. Et øyeblikk bare. Jeg fikk noe jeg ønsker å tegne. Nå, la oss ta det rett der hvor vi er. Nå, om vi kan se det, så har vi litt av et billede her. Nå. Her er Det Aller Hel-ligste. Fint. Her er Det Helligste, og he r er, det første før du kommer dit, er sjøen (havet).
§ 209. Riktig, og merk deg følgende. Hvordan nærmer vi oss Gud?
“Tro kommer ved hørelse”, ved å høre Guds Ord som reflekteres fra Det Aller Helligste og over i bud¬bæreren for menighetstiden.
§ 210. Der tilbake, i Salomos tempel, gir Det gjenglans. De lysestakene kastet sitt lys ut, og over til tvette¬ karet av messing. Så her gir Menighetens budbærer gjenskinn av sitt Lys, ut på det vannet der som er denne Personen her inne, som gir gjenglans av Sin Nåde, Sitt Ord, Sin Dom, Sitt Navn. Alt gies det gjenskinn av her inne hvor du står atskilt ved å tro Det. Får du fatt i det?
§211. Legg merke til hvor vakkert dette er. Vi talte om det her forleden dag. Se nå her. Her: “Derfor, ved å være rettferdiggjort ved tro…” Godt. For det andre: (sted nr. 2) etter å være vasket, “helliggjort”. Og så: “Fylt med den Hellige Ånd.” Rettferdiggjørelse, Helliggjørelse, og den Hellige Ånds Dåp. Ser du det? Hvordan var Budskapet Hans? Rettferdiggjørelse ved å høre. Helliggjørelse er hva du gjør. Og med hensyn til hva du gjorde forseglet Gud deg med den Hellige Ånd som en påskjønnelse for det. Nå. Så var det deg, min Baptistbror. Jeg ønsker å spørre deg om noget. Du sier: “Hva mer kunne Abraham gjøre enn å tro Gud? Og Gud reg-net ham det til rettferdig¬het.” Det var alt han kunne gjøre, rett her, for han trodde Gud. Men for at Gud skulle akseptere hans tro, gav Han ham omskjærelsens tegn, og forseglet ham, noe som viser at Gud aksepterte troen hans. Og hvis du gir deg ut for å tro på Gud og har aldri blitt forseglet av den Hellige Ånd… Efeserbrevet 4:30; om du skulle ønske å skrive det ned.
30. Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Han som dere har fått til innsegl.
Og du er ikke forseglet før enn du har fått den Hellige Ånd.
§214. Hvor lenge varer det? Til neste vekkelse? Inntil gjenløsningen, akkurat på dagen for vår for¬løsning. Der er ingen måte å komme bort fra Den på. Du kan ikke komme bort fra Den for-di, Den vil ikke gå Sin vei fra deg. Skjønner? For du er forseglet inntil dagen for din forløs-ning. Der er ingen fremtidige eller noen nåværende farer, hunger, tørst, død, eller noe som helst som kan skille oss fra Guds Kjærlighet som er i Kristus. Paulus sa: “Jeg er helt overbe-vist om det.” Vær så god. Vær så god, du er forseglet inntil dagen for din forløsning.
§215. Merk deg at det vil bringe det til der vi var igjen forrige søndag. Har jeg litt tid igjen? Pass på dette, gi akt på dette som er ånd, sjel og legeme. Godt. Altså, legeme, sjel, ånd. Nå, la meg stryke ut det der, og lage til noe for deg her. Nå skal jeg tegne noe her. Jeg fikk ikke an¬ledning til å tegne det sist søndag, så, jeg fikk det selv på dette stykke gule papiret her. Jeg har bruk for det, så dere kan skrive det ned, og slik at dere med blyantene kan se hva jeg mener nå. Nå.
§ 216. Dette er legemet, og dette er sjelen, og dette er ånden, Ånd, den Hellige Ånd. Godt. Nå, det er hva vi består av.
§ 217. Om du la merke til “Det Helligste”, Det Aller Helligste over her så er her alteret i Det Helligste, og her havet–sjøen. Det er der du hører Ordet: “Tro kommer ved hørelse, ved å høre Ordet”, atskillelse, atskillelsens hav, atskillelsens sjø. Nå, merk deg dette.
64.
Nå. Der er bare en inngang til å komme inn her på, og det er at du er nødt til å komme hit, først. Er det riktig? Nå. Jeg skulle ønske jeg hadde mer plass så jeg kunne plassere “jomfrue-ne” over her. Bryllupsmåltidet var atter noe jeg skulle ha plassert. Ser du hvorledes dette mennesket kom til Bryllups¬måltidet h er, og at det kom inn en annen vei? Her var Døren. Je-sus sa: “Jeg er Døren.” Og dette bryllupsbordet stod her, og folket satt alle sammen rundt det. Og her var en, her oppe, som ikke hadde Bryllupsdrakten på. Og da Kongen kom inn sa Han: “Hvorledes kom du hit, min venn? Hvorledes kom du overhodet inn hit?” Det fortalte at han ikke kom inn igjennom denne Døren. Han kom seg inn igjennom et vindu, eller kom inn bak-veien, eller igjennom en eller annen trosbekjen¬nelse eller konfesjon. Han kom ikke igjennom Døren.
§219. Saken er den at de fremdeles har den samme tingen (anm. :”skikken”) i de gamle øster-landene. Brudgommen, som skal gifte seg, deler ut invitasjonene og gir kledningen til alle han har invitert. Hvor hjertet mitt slår fortere og fortere når jeg tenker på: “Intet menneske kan komme til Meg uten at Min Far gir Ham en invitasjon først, og alle dem Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg.” Hvordan ble vi kalt? Fra før verdens grunnvoll ble lagt ble navnene våre skrevet i Livets Bok hos Lammet, for å se Lyset, og til å motta den Hellige Ånd til å vandre i. Våre navn ble, da Lammet ble drept, skrevet i Boken på samme tid som Lammets Navn ble’ skrevet der. Vi kommer til det om en stund. Bibelen sa: ”Han bedrog alle på jorden hvis navn ikke står skrevet i Lammets Livets Bok helt fra verdens grunnvoll ble lagt.
§221. Merk deg, nå dersom han, Brudgommen Selv, da Han stod ved døren, tok vennene frem invitasjonen og sa: “Her er den.” “Takk.” Han tok invitasjonen, la den ned her, og tok på ham en kledning slik at de alle så like ens ut. Jeg liker det der. Ikke sant? I Guds Kraft, i den le-vende Guds Menighet ser den rike, den fattige, den fangne, den frie, den svarte, den hvite, den brune, den gule, de ser alle sammen like ut fordi de er klett i den samme Hellige Ånds Kraft. Skjønner? Nå, det viste at han ikke kom igjennom Døren.
§223. Merk dere nå dette her. Hvis et menneske forsøkte å gå inn i Det Aller Helligste, (noen, en bibellærer fortalte meg det), hvis en eller annen tok avsted inn i dette Aller Helligste uten å komme igjennom her, døde han. Arons sønn brakte fremmed ild en dag, en eller annen kon-fesjonsild, (når Den ikke var konfesjonsild), og de døde der ved døren. Er det riktig? Eller Elis sønner, tror jeg det var. Elis sønner tok dem inn, når det representerte sønnene til Aron, som var presten.
§224. Nå. Der er en vei å komme inn i Legemet på. Hvordan blir dette legemet kontrollert? Følg godt med nå, og ha blyantene klare. Her, på denne siden, er porten som fører inn til le-gemet. En, to, tre, fire, fem. Fikk dere tegnet det nå? Den første porten, over her, er: Syn, lukt, hørsel, og smak, og berøring eller følelse. (enten det ene eller det andre, alt etter som; det spil-ler ingen rolle.) Nå, det er legemets sanser. Er det riktig? Hvor mange vet at seks sanser kont-rollerer legemet? Nå, etter at du er ferdig med dette hadde vi en sjel. Sansene er utvortes. Det er det ytre systemet. Nå.
§ 225. Her inne, i sjelen, er der: En, to, tre, fire, fem, fem egenskaper. Ønsker du å skrive dem ned? Den første er: Fantasi. Den andre er: Samvittighet. Den tredje er: Hukommelse. Den fjer-de er: Resonnement. Den femte er: Hengivenhet. Har dere dem alle nå.
§226. Hvis ikke, la meg få vite det nå.. Fikk dere nedtegnet alt sammen? Syn, smak, følelse, lukt og hørsel, som gjelder legemet. Det er dem som gir adgang til legemet.
§227. Sjelen er: Fantasi, samvittighet, hukommelse, resonnement og hengivenhet, som er san-sene, rettere sagt egenskapene, som er sjelens sanser. Og sjelen er Åndens natur, som er på innsiden, fordi, sjelen bare utfolder en atmosfære av hva som er på innsiden av deg. Det er stedet for helliggjørelsen; sjelen er, kommer, i samme kategori. Godt. Har nå alle fått det ned-tegnet? Godt.
§ 228. Nå, til denne porten er der hare en, en adgang, som kalles “egenviljen.” Du er sjefen for hva som går inn dit. Og hva bevirker så det? Hva betyr dette? Hva betyr dette? Legemets er absolutt nødt til å bli vasket i tvette¬karet. Helliggjort her, og fylt med den Hellige Ånd her, og dette blir Guds Domssete igjen, der hvor Gud sitter i hjertet ditt. Hvis du gjør noget galt, sier du: “Å, jeg gjorde galt.” Noen mennesker sier, og det gjelder kvinnen: “Det fordømmer ikke meg å gå med kort hår. Det fordømmer ikke meg å gå med manikyre,” eller hva det nå enn
kalles for. “Det fordømmer ikke meg å gå på dans. Det fordømmer ikke meg å fortelle en liten hvit løgn. Det fordømmer ikke meg å spille bridge i bridgeselskapet mitt.” Vet du hvorfor? Du har ikke fått noget til å fordømme med. Du sier: “Det der skader ikke min samvittighet.” Du har ikke mer samvittighet enn en slange har hofter. Du har ikke fått nogen samvittighet. Per er ikke noget som vil krenke deg. Du er av verden.
§ 230. Men jeg utfordrer deg til å la Jesus Kristus komme inn her, og så forsøke å gjøre det en gang. Bror, du vil bli så fordømt at du vil rygge bakover, og. så sikkert som jeg står her rister du hodet ditt bort ifra den tingen, fordi, Han er Fellig. Hør etter, jeg siterer den Hellige Skrift:
“Hvis du elsker de tingene som er i verden, som er av verden, er det fordi Guds Kjærlig¬het ikke engang er inne i deg.”
§231. “Hvorledes er egenviljen.” Hvorfor vil du kalle det egenviljen, Bror Branham?” Fordi den bringer en mann og en kvinne til akkurat der hvor Adam og Eva var i Edens ligger.
“Tilbake til hva for noget?” (Se bilde 12.)
“Til de to trærne.”
Dette er død, Dette er Liv,
basert på egenviljen. basert på egenviljen. Fri til å velge
Naturlig moralsk handling. (utledet til: ”En rett den har som ikke er i
trelldom.”)
Gud plaserte det første mennesket, Adam og Eva, i en uavhengig moralsk tilstand. Han plas-serer deg på samme stedet. Og den eneste måten du kan få dette i orden på, her inne, er med egenviljen din. Halleluja! Egenviljen din! Du må nødvendigvis ville for å gjøre Guds Vilje. Du blir nødt til å bli kvitt egenviljen din for å la Guds Vilje komme inn, fordi, dette er den eneste kanalen som leder til hjertet.
§232. Å dere Baptister og Presbyterianere, å slutte dere til en konfesjon kan dere.
Dere Metodister og Pilegrims Hellige kan komme til helliggjørelse, men du er nødt til å ville for å gjøre Guds Vilje. Å ville selv for å bevirke at den hellige Ånd kommer inn her for å frembringe: “Disse tegn skal følge dem som tror. I Mitt Navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale i tunger, tar de opp dødelige ting skal det ikke skade dem, på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.” Disse tegn skal følge dem som har latt sin vilje bli til Min Vilje, og de gjerningene som jeg gjør skal de gjøre aldeles på samme måte. Jeg håper du ikke går glipp av Det. Der er en vilje til å gjøre Guds Vilje. Ser du hva jeg mener?
§ 233. Se nå hit når jeg taler om Det Helligste og Tvette¬karet. Her er lysene, lysestakene. En, to, tre, fire, fem, seks, syv, og hvert eneste ett har fått et Lys. Hvor får de Lysene sine fra? Hvor kastes Lyset tilbake ifra? Hvor hen reflekteres det? Det reflekteres ikke på en eller an-nen konfesjon over i et hjørne her. Her bakenifra kaster Det Sitt gjenskinn tilbake ti: Ordet.
Det er atskillelsens vann. Whew.
§ 234. “Luk. 24:47;
47. og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folke¬slag, fra Jerusalem av.
Hvordan ble omvendelse og syndenes tilgivelse forkyn¬t i Jerusalem? Hvor langt går det? Til hele verden.
“Omvend dere”, sa Peter i Boken om den Hellige Ånds Gjerninger, Kap. 2:38 ”og bli døpt i Jesu Kristi Navn for tilgivelse av dine synder.” Det Budskapet skal gå over hele verden, og deretter skal enden komme. Da skal enden bli til en virkelig¬het, etter at Budskapet har gått til hele verden.
§235. Vil disse lysestakene her kaste sitt Lys over hit nå noen Metodist -, Presbyteriansk -, eller Pinsevenn konfe¬sjon? Ikke tale om. Det gir gjenskinn her inne, fordi, “Jeg Er”. Ikke at “Jeg var.” Ikke tre eller fire forskjellige personer, men Gud sitter der inne og gir gjenskinn av Seg Selv til hver og en av de Menighetene der (Anm.: Hver Menighet som tok imot Lyset i de respektive menighetstider.) Se tilbake og se hva de gjorde. Vi har nettopp sett hva historien beretter. De gav et gjenskinn av Ham som Han var, som Han er, og slik som Han alltid vil være. “Han som var.” Så snart Johannes fikk det første glimtet av Det sa han: “Han som var, som er, og som komme skal, den Allmektige Gud, Guds Skapning, Alfa – Omega, Begynnel-sen og Enden.” Det er det Sanne Lyset som det skal gies gjenskinn av. Ser dere det? Amen.
§238. Klokken er 12, og jeg … Hør etter. La oss bare skynde på slik at du kan skrive det av. Jeg misliker i aller høyeste grad å holde dere her altfor lenge, men jeg vet ikke når jeg skal se dere igjen, skjønner dere? Og jeg ønsker at dere skal få dette, venner, for dette er Liv. Hør nå.
Nå, hør nå, jeg mener det ikke bare fordi jeg sier det. Hvis jeg tenker på noget slikt, da er jeg… Dere misforstår hjertet mitt da. Jeg ønsker ikke å si: ” Å, dette er egentlig… Dere er ikke noen ting.”. Jeg forsøker ikke å si det. Hvis du ikke har tatt imot Lyset, forsøker jeg å sikte deg inn på Et her. Ikke på ham som står her på talerstolen. men på den Ene, der, på Tronen, og den Tronen er nødt til å bli til en virkelighet inne i hjertet ditt. Da vil du se nøyaktig den samme tingen som Den gir gjenskinn av, her. Hva er dette, her oppe? Det gir et gjenskinn av Denne. Og fenne er dette, Ordet. Vasket i Vannet fra Ordet, ved Ordet. Vasket i Ordet igjen-nom atskillelsens vann, fra tingene i verden, verdens ting. Ordet sier Han er den samme i går, og i all Evighet. Det sier ikke: “Han er den samme på Pinsens tid, i disiplenes dager, og at Han i den neste Menighetstiden har forandret Seg.” Nei, Han er den samme. Ikke sant? Du kan ikke få det til å si noe annet. Vi kunne dvele over disse tingene her i timevis, men jeg hå-per du griper det, nå. Hvis Gud har kalt deg, skal du få Det. Det er hva jeg tror. Godt, min her-re.
§240. Nå, hva er det? Det er: Rettferdiggjørelse, Helliggjørelse, og den Hellige Ånds Dåp, Sjel, Legeme, Ånd, alt sammen det samme. Nå. Lyset fra lampen gir gjenskinn av Ordet. Hva gir det Sanne Ordet gjenskinn av? Hva om dette lyset, om det fikk sitt gjenskinn fra Shekina Glory? Da ville det reflektere Shekina Glory. (Anm. : “Shekina Glory” utledet, til: “Det klare Lyset fra den strålende Skjønnheten av Guddommelig Nærvær.”) Er det riktig? Hvis du fikk Lyset ditt på et seminar, vil du gi et gjenskinn av det seminaret. Fikk du det på et Metodist¬s seminar, vil du gi et gjenskinn av Metodismen. Du gir et gjenskinn. Hvis fikk det på et Pinse-venn seminar, vil du gi et gjenskinn av Pinsevenn læren. Men hvis du fikk det fra Guds klare Lys, ved den brennende busken…
§242. Ja, for da Moses kom ut ifra Hans nærvær, måtte han legge noe over ansiktet sitt så fol-ket ikke engang kunne se på ham. Er det riktig? Han var fylt med Guds Kraft. Stefanus, en mann fylt med den Hellige Ånd, skulle man forsøke å stoppe ham, ja-, da ville det være det samme som å forsøke å slukke ildebrannen i et hus på en stormfull dag. Forsøk å slukk ilden når huset står i brann på en stormfull dag. Å du, jo mer de fnyste imot ])et, desto verre ble det. Nå, de kunne ikke stoppe ham. Trakk ham inn, og stilte ham for Det Høve Råd. Bibelen sa “han så ut som en engel der han stod.” Nå. Jeg tror ikke at en “engel” bare betydde at han var et særegent vesen som stod der, men en engel vet nøyaktig hva han taler om. Det gjør enhver engel. En budbærer til Menighetstiden er ikke nødt til å gå tilbake for å se hva seminaret tror. Han vet hva Gud sa i Sin Bibel. Han kjenner Kraften som reflekteres, for å bevise at Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet. Han er ikke redd. Han sier bare så helt nøyaktig hva han vet er Sannheten. Og Gud star rett der, og bakker opp med de samme slags tegn og undere og med det samme Ordet. Det er en engel.
§245. Stefanus stod der. Han sa: “Jeg vet hva jeg taler om.” Han sa: “Dere stivnakkede og uomskårne på hjerter og ører, dere står alltid den Hellige Ånd imot. Slik som deres forfedre gjorde det, således gjør dere det. Hvem av deres forfedre har ikke drept profetene og deretter bygget grav¬kamrene deres for dem?” Dere konfesjoner, hvem av dere har ikke gjort akkurat det samme? Stemmer? Bygger store og staselige boliger, og lik husene, og ting ellers, her omkring, og så tale om Gud? Dere er nettopp dem som la Ham inn i lik huset, dere er nettopp dem som la Ham i graven. Det der er selve tingen som la Ham i graven den gangen, og det var en stor menighet oppført i hvitt befestet med en borg, de religiøse konfesjonene, Fariseere, Saddukeere, som la Ham inn der, og forsøker så å bygge et minnesmerke over Det.
§247. La meg fortelle deg at Kristus er en levende Person. Han er ikke noe et eller annet som døde. Han er dette NOE som stod opp fra de døde, og lever i all Evighet. Å du gode Gud. Ja så uten tvil. Hva bevirker så det? Hva gir det gjenskinn av? Hva skulle det være hvis det re-flekteres herifra? Hva er det Sanne gjenskinnet av Ham? Den første tingen det skulle gi gjen-skinn av ville være Navnet Hans. Er det riktig? Det ville gi gjenskinn av Navnet Hans. Den neste tingen det skulle gi gjenskinn av skulle være Hans Makt. Ser dere hva jeg mener? Det skulle gi gjenskinn av alt som Han er. Så hvis dette kaster sitt Lys til denne Menighetstiden her, så gjaldt det alt hva Han var, og da er Han den samme. Å, priset, og ære, være Gud. Hva er det? Det gir gjenskinn av Ham som Han var, som Han er, og som Han alltid vil være, fordi, det kommer rett fra Guds Trone, Jesus Kristus den samme i går, i dag, og i all Evighet, den samme Gud, den samme Kraften, den samme Herligheten, den samme i alt. Han er den sam-me i går, i dag, og i all Evighet. Å, det er så stort.
§249. La oss gå et lite stykke videre. La oss ta resten av det 6. verset i det 6. kapitlet, over hit. Jeg fikk nogen kommentarer nedskrevet om det, men jeg ønsker å skynde på for å komme igjennom det, om jeg kan. Nå resten, for etter at man er ferdig med dette kapitelet, etter at vi er ferdige med dette verset, skifter det bare ganske enkelt over til å fortelle hva de gjorde. La oss se om vi kan bli ferdige med det. “Glasshavet”. Nå vet vi hva det var. Åp 4:6
6. Og foran tronen er det likesom et glasshav, likt krystall. Og midt for tronen og omkring den, er det fire livsvesener (I Bibelen til Bro. Branham står her ”Dyr.), fulle av øyne foran og bak.
Slik som sakene står nå, hvor mange har en revidert utgave av Bibelen? I din reviderte utgave sies det: “living Creatures” (levende Vesener). Vel, jeg undrer meg på hvorledes det har seg at King James her sa at det var fire “dyr”. nåvel, jeg fikk meg et gresk leksikon, og slo oppi Bi-belleksikonnett, for å finne ut hva det der betydde. Her er hva det er. Hør godt etter nå. Det oversatte ordet her, og skriv det ned slik at du også kan slå opp for å bli sikker. Du skjønner, jeg vil du skal skrive ned hva jeg sier, forstår du, om du kan, og om du vil gjøre det. Det er godt. Den reviderte utgaven sier “levende Vesener”. Vær aktpågivende nå. (KJV: og der var fire dyr fulle av øyner foran og hak.) Og den fortsetter å beskrive “dyrene” som vi skal kom-me til om et øyeblikk. Nå. “Dyrene” her forestiller noe.. Har du anmerkninger gitt over i mar-gen på Bibelen din? Hvis du har det, les da de anmerkningene der. Jeg har merket meg at Dr. Scofield her har det ned¬tegnet i sin. “Dyrene” betyr, og han har det her, og det sier: “levende vesener.” Å du og du. Vær på vakt nå. Det greske Ordet der er “Zoon”. På gresk kalles det Zoon som betyr et “Vesen”.
§252. Da blir det ikke slik…, hvis du ønsker å lese det nå. Vi har ikke tid. Jeg skulle til å lese det, men gjør det ikke. Skriv ned Åp. 11:13, og 17. Nå, hvor “dyr” er nevnt i Åp. 11:13, og 17 der er så “dyr” sagt på samme måte. Men oversettelsen av “dyr” der er “therion”, therion. Det greske Ordet “therion” betyr “et vilt, utemmet, dyr”. “Therion” der betyr “et vilt, utemmet, dyr.” Men “Zoon” betyr “Vesen”, ser dere, altså “fire levende (Zoon) Vesener”. Ikke “dyr” i betydningen “ville”, therion, men “Zoon, levende Vesener.” Og, therion betyr “forrykte, utemmede, grusomme og ubarmhjertige villmenn”. Med andre ord “dyret fra Rom”, hvis du vil gi akt på det i det 11. kapitel. Det 13. kapitel: “De Forente Stater.” Det 17de kapitel: “Både USA og Roma”, bestående av konfesjonsmenighetene forent med katolisismen, og som gjør dem til uomvendte, ville, mot Det Glade Budskap. Whooa. Utemmet.
§255. “Ære være Gud, vi kommer fra den Store Metodistkirken, fra Baptistmenigheten, fra Den Presbyterianske menigheten, fra Pinsevenn menigheten. Vi vet hva snakker om, ingen behøver å komme og fortelle oss.” Vær så god, her har du det. Ville. Uomvendte.
(2. Tim.3,3-5)
3 uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode,
4 svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.
5 De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.
(Blankt område på lyd¬båndet. Red.)…. går igjennom det nå.
Å, hvor jeg bare mer enn gjerne skulle rive den tingen i stykker, rett nå, men jeg…. så det skulle komme på dette lydbåndet likevel. Men vi har ikke tid til å gjøre det. Nå. Forstår dere. Hvor mange forstår det? Si “Amen.” (Menigheten svarer med “Amen”. Red.)
§257. Hva er Zoon? Levende Vesener. Det kan kanskje uttales “Zoon.” Hvordan ville dere uttale “Zoon”? “Zoon” ville jeg si. Og; therion er t h e r i o n “therion”, skjønner dere. Så det betyr “utemmet dyr”, vill, hatefull. Det er hva de dyrene… Gå du og få tak i det greske leksi-konnettet ditt, slå opp og se om ikke det er det samme ordet. Du, se etter; og finn det. Få tak i den greske tekstboken din, få tak i Emphatic Diaglott og finn ut om ikke det der er sant, at det er sant, og at det betyr “et utemmet dyr” i Åp. 11, 13, og 17. Og her i Åp. 4 betyr det “et le-vende Vesen”, ikke et dyr, men det kalles “dyr”, men det er ikke det. Samme tingen i Esekiel 1,8-28. Kanskje vi kommer til det om et øyeblikk. Nå. “Utemmet, uomvendt, vilt dyr.” Utemmet. Men disse er “levende Vesener”. Hva er det? De er ikke Engler. Jeg skal si deg hva de er. La oss lese i Åp. 5, rett over på den samme siden. Åp. 5 og det 11. verset
Åp 5:11
11. Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler (Engler: flertall) omkring tronen (”og” er et binde¬ord) og de fire livsvesener og de eldste – tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tu-sen ganger tusen.
“Og” er et bindeord, ser du. Stemmer? De var ikke Engler, heller ikke var det de eldste. De var “levende Vesener” ved Tronen. Å, elsker du ikke dette? “Levende Vesener” De er ikke Engler fordi dette beviser det, rett her, ser du.
11. og jeg så og … hørte røsten fra mange Engler rundt omkring Tronen og livsvesener og de
eldste.”
Der er tre forskjellige kategorier her. Jeg håper dere alle sammen har fått tegnet ned dette sys-temet her nå. Nå ønsker jeg å vise dere at der er tre forskjellige kategorier av det, tre forskjel-lige slag (Vær obs. nå) omkring Tronen.
§263. Her er Tronen. Nå. Det første er fire levende Vesener ved denne Tronen. Utenfor dem sitter fireogtjue (akkurat som det der) eldste på sine troner, på sine troner, mindre troner ne-denfor. Og omkring dette, denne store skaren av Engler, omkring Tronen. Åh, åh, åh, ser dere hva jeg mener? Hver eneste en er forskjellig, den ene skiller seg ut fra den andre. Der er Eng-lene. Her er de eldste, og her er de levende Vesener.
§264. La oss ikke et øyeblikk gå glipp av det. La oss bare ha “de levende Vesener” der for en stund. Hva er de, hvis de. ikke er Engler, og når de ikke er gjenløste mennesker? Hva er de?
Ville du like å få vite det? Her er min forklaring. Jeg håper den er riktig. Jeg tror den er det. Det er Guds voktere av Tronen Hans. Nå skal vi stryke ut dette bare for en kort stund. Nå, du ser de er ikke Engler, heler ikke menn. De er ikke ville dyr. De er Vesener, “levende Vese-ner.” Nå, her er Guds Trone, og disse er Hans voktere. La oss bare lese litt av det, og finne ut av det om noen minutter. Se, de er Guds Engler, rettere sagt i1ud’s voktere av Tronen Hans, og de… Et øyeblikk bare, og la oss gå tilbake til Esekiel. Jeg har disse tingene skrevet ned her, og jeg bare hater å gå dem forbi, og vite at dette er…
La oss gå tilbake til Esekiel det 1. kapitlet, og la oss begynne med det 12. og fortsette frem til det 17. verset. Et øyeblikk bare. “Og hvert av dem gikk rett frem,…”
§266. Nå skal vi om et øyeblikk se… Og husk dette 7de verset her, og se hva de så ut til å være i det 7. verset i Åpenbaringen 4. kapitel.
7. Og det første livsvesen er likt en løve, og det annet livsvesen er likt en okse, og det tredje livsvesen har et åsyn som et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en flyende ørn.
Nå. Da Esekiel så Guds Herlighet, så han det samme som Johannes så. Husker dere sist søn-dag hvorledes vi fikk “Guds Herlighet”, og fikk tegningen hvor Han hadde tatt oss med i Den? Husker dere det? “Guds Herlighet.” Den samme tingen Esekiel så, den samme tingen så Jo-hannes. Det er her i dag. Gjør Jesus Kristus den samme på Esekiels tid. Samme tingen var her på jorden, den samme Gud er med oss her i dag. Pen samme i går, i dag, og i all Evighet, Han som var, som er, og som komme skal, inngangen ti l sjel, legeme, og ånd, messingsjøen (Or-det), !an som gjør vår sjel hellig, og Han som fyller den med den Hellige Ånd, den samme tingen, ser du, akkurat det samme. Iaktta nå dette. Fint.
§268. Esek. 1:9
9. Deres vinger rørte ved hverandre. De vendte seg ikke når de gikk. Hvert av dem gikk rett fram.
De kunne ikke snu.
Hvis de gikk denne veien, gikk de som en mann. Gikk de denne veien, var det som en ørn. Gikk de denne veien, var det som en okse. Gikk de denne veien, var det som en løve. De kun-ne ikke gå bakover. Hvert dyr var nødt til å gå fremover. Nå. Hva menes det med et “dyr” i Bibelen? Kraft. Riktig. Det betyr “Kraft.”
§270. Nå, Esek. 1:13-16
13. Livsveseneners utseende var likt glør, som brant som fakler. Ilden for omkring mellom livsvesener. Den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden. (det er Gud. Fra ilden gikk det ut Lys, ikke kosmisk lys nå, men det evige Lyset.)
14. Og livsvesener for fram og tilbake likesom lynglimt.
15. Jeg så livsvesener, og se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesener, og de vendte ut mot fire sider.
16. Hjulene så ut som om de var gjort av noe som lignet krysolitt. De var alle fire lik hverand-re, og det så ut som om de var gjort slik at det ene hjul var inne i det andre.
Hva er symbolikken her, Bror Branham? Hva er den? Den betyr at disse vokterne var Guds ark. De var på reise, og ruller Guds ark på hjul da Esekiel så dem. Men da Johannes så dem, var de allerede kommet inn i sin riktige posisjon i Himmelen. Guds ark var på jorden, og rul-let på hjul, etter som de tok den fra sted til sted, som betydde at den var på reise. De brakte den hele veien opp igjennom øde¬marken, og hele veien inn til templet osv. Men nå er den tatt opp fordi Menighetstiden er over, og, den er tatt opp i Herligheten. Ser dere dette? Den er fast stasjonert i Himmelen nå med alle Englene og ting rundt den. Om en stund finner vi dem når de tar av seg kronene sine, og faller på sine ansikter og gir Ham ære. Ikke sant? Det var Guds voktere av templet, av arken.
§272. Nå, husk vokterne av Guds ark eller Nådens Trone. Husk nå det. To, hvor mange hvor mange så han? Hvor mange? Fire. Hvor mange så han? Han så også fire. Fire levende Vese-ner. Pass nå på. Begge to så den sammen visjonen, og fire er jordens nummer. Visste du det? Før vi går videre inn i dette, hvor mange vet nå at fire er et nummer på jorden? Helt sikkert. Liksom de fire Hebreerne… Det er et nummer på jorden, “forløsning, utfrielse.” Husk nå “for-løsning” fordi jeg skal til å prente det inn riktig kraftig om et lite øyeblikk. Se; “utfrielse.” Nå var der 3 hebreerbarn i den brennende varme smelte¬ovnen, men den fjerde Personen kom. Det var utfrielse. Lasarus lå i graven 3 dager, men da den fjerde kom, ble han utfridd. Fire er Guds nummer på “forløsning” så det viser at disse Vesener har vært nødt til å ha vært for noe når det gjelder jorden. Jeg håper du ikke er altfor sulten nå. Jeg håper at din åndelige appetitt er litt mer enn din naturlige, nå. Stemmer. Godt.
§275. Legg nå. merke til, her i Esekiel, at “de har øyner” utvendig, innvendig, og båk. La oss bare ta og lese det. Se her, pass nå på. Se her, dere. Jeg tror det her sies “dyr”, fire utseender, lik er ørn, og vinger, fulle av øyner utvendig og innvendig. Se her. Og, de fire livsvesener har hver især, av dem, seks vinger, rundt omkring, og de fløy”, osv., og hadde øyner utvendig, innven¬dig, og bak. Det talte om deres intelligens. De visste hva som var, som er, og som komme skal, for de stod rett ved Tron stolen, så tett opp til at de var ikke engang menneskeli-ge. Tempelvokterne, ikke tempelvokterne. Tempelvokterne er de 144.000. Men, dette er Nåde tronens voktere, vokterne av Tronen. Helt opp til Tronen, ved siden av Gud, stod “de levende Vesener”, nærmeste tingen som står der ved siden av Gud. Deres intelligens er at de vet hva som – var, som er, og hva som komme skal. De hadde “øyner utvendig” som viser at de kunne se det som skulle komme. “Øyner innvendig”, vet om alt, ser du, og “øyner bak” som visste det som var. Det som var, det som er, det som komme skal, og som Det som reflekteres igjen-nom Menighetstidene: “Han som Var, Han som Er, og Han som Komme Skal, Jesus Kristus, den samme i går, i dag, og i all Evighet.”
§277. Hold på dette nå. Vi skal drive den tingen der bent til endes på tavlen om noen minutter. Gi akt på det. Bare et øyeblikk nå. Åpenbarer sin intelligens, og den viser at de visste, og vet. De visste ‘om hele fremtiden, og nåtiden, og fortiden, de visste alt sammen om viet. Og de var utrettelige. De ble aldri trette. De kunne ikke være noget som hadde med en mann gjøre. Han blir trett, men de var utrettelige, og de sang:
“Hellig, hellig, hellig, hellig, hellig, hellig, hellig, hellig, hellig, Herren Gud Allmektig, hellig, hellig, hellig”,
hele dagen og hele natten, igjennom hver eneste tids¬periode: “hellig”.
§280. La oss bare gå tilbake, for et øyeblikk bare, for jeg fikk i tankene et Skriftsted; Esaias 6. kapittel og så kvikt. Pass på. Esaias så helt nøyaktig den samme tingen. Enhver visjon fra Her-ren… Vel, det er hva jeg sier. Hvis de visjonene vi har i dag ikke er helt nøyaktige Bibel¬visjoner, da er de feil. Hvis de gir gjenskinn av; eller rettere sagt en hvilken som helst Åpen-baring som viser Gud annet enn hva Han alltid var, da er det en feil, Åpenbaring. Hele Me-nigheten er bygget på Den, på Mat. 17.
§282. La oss se i Esaias det 6. kapitel. Denne unge profeten hadde støttet seg på den gode konges armer, og han hadde kjøpt til ham alle slags fine klær. Og han var en profet, og han klarte seg der borte. Men en dag døde kongen, så han ble nødt til å klare seg selv. Derfor gikk han ned til templet for å be fordi han den gangen begynte a trekke seg bort fra der hvor kong-ens plass var, for å få… Gamle kongen var en god, hellig mann. Men han kom seg ut og så hvorledes folk levde, så han kom seg ned i templet. Hør etter nå. Esaias 6,1-4.
1. I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet.
Halleluja. Hva betyr “slepet av hans kåpe? Der betyr det: “Engler, Vesener”, prosesjonen Hans som fulgte Ham. Prosesjonen er den som kommer baketter, vet dere. “Hans prosesjon fylte templet.”
2. Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
3. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet.
4. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk.
Du store Gud! Å du og du! Det viser at de visjonene (synene) er helt nøyaktig de samme for hver enkelt av de mennene. “Hellig, hellig, hellig.” De er utrettelige, dag og natt, “hellig, hel-lig, hellig til Herren.
§285. La oss nå, bare for et øyeblikk, gå tilbake for å bli sikker på at vi har fått den riktige for-ståelsen av disse vesener. Første gang disse vokterne nevnes er i 1. Mos. Husk nå på at hver eneste ting vi forkynner er nødt til å nå fra 1. Mosebok til Åpenbaringen. Når som helst du ønsker å stille spørsmål, kom da og spør meg. Skjønner? Det er absolutt nødt til: å være hele bibelen, ikke bare en del av den, fordi, Gud forandrer Seg ikke. Hva Han var i 1. Mosebok er Han i dag, og det er hva Han var i Middelalderen. Han er alltid den samme. Stemmer? Nå i 1. Mosebok, da disse Kjerubene… Det var slik jeg kom til å finne dem. Jeg måtte nødvendigvis gå tilbake for å finne ut hva de var i begynnelsen.
§286. La oss bare for et øyeblikk slå opp i 1. Mos.3:24, 1. Mosebok kapitel 3, og vers 24. Els-ker dere det? (Forsamlingen sier: “Amen.” Red.) Det er godt. La oss nå begynne på det 22. verset. Jeg bare liker dette. Dette er noget jeg bare ønsker a sette inn her, bare litt ekstra men det kan gjøre en hel del godt en eller annen dag. 1. Mos.3,22-24.
22. Og Gud Herren sa: Se, mennesket* er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig!
*(I grunnteksten står Adam som betyr: man, menneske, menneskeheten etc. Ovs.)
23. Så viste Gud Herren ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.
24. Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
Nå, mine kjære og dyrebare og elskede søstere, la meg glasere dette slik som det er. Tro ikke at jeg kaster skarp kritikk over kvinnens lojalitet og den yndige, dyrebare juvelen på kvinne-lighet. Her forsøker jeg å vise hva en kvinne… Vær sa vennlig. Og til deg på lydbåndet, dere kvinner som vil lytte til dette lydbåndet, jeg forsøker ikke på å forakte deg. Jeg er bare en Herrens tjener for å bringe Lys. Det laveste og mest umoralske, og den skitneste tingen som finnes på jord er en kvinne når hun er ond. Og den mest dyrebare juveler som finnes for en mann, ved siden av hans Frelse, er en god kvinne. Og jeg taler til den tarvelige, umoralske, og forsimplede typen. Og jeg skal vise deg rett her, nå mens vi har det for oss, og jeg kunne like-så godt vise deg hvorfor jeg at jeg… Bibelen lærer at kvinner ikke skal være for¬kynnere, pas-torer, lærere, eller noget annet i Menig¬heten. Lytt nå bare til dette. 1. Mos.3,22:
22. Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig!
Han sa aldri at kvinner var blitt det. Mannen var blitt det, til å kjenne godt og vondt Kvinnen gjorde ikke det. Hun var blitt bedradd. Ser du dette? Paulus sa: 1. Tim 2:12.
12. Men jeg tillater ikke eir kvinne å være lærer eller å være mannens herre.
fordi Adam ble dannet først, og deretter Eva. Og Adam ble ikke bedradd, men kvinnen ble bedradd. Så hun ble ikke en av Gud. Hun kjente ingen forskjell, hun ble bedradd. Får du fatt i det? Hvis du gjør det, si “Amen”, slik at jeg… (Forsamlingen svarer: Amen. Red.)
22. Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig!
23. Så viste Gud Herren ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.
24. Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
Ser dere de fire dyrene? Der er bare fire veier man kan gå, forstår dere. Det er Øst, Nord, Vest, og Syd. Disse Kjerubene hadde et flammende sverd ved Havens Port for å vokte veien til Livets Tre, fordi, hvis et menneske noen gang fikk gripe tak i Livets Tre, da kunne han leve i all Evighet.
§289. Og disse Kjerubene, som først var nevnt, ble plassert ved Hagens østre Port, og går fire veier. Jeg skulle ha gjort det litt forskjellig fra der. Jeg kan ikke få gjort det nøyaktig nok etter Guds be¬falinger, og nødvendige ting som det, men jeg bare.., båre for at dere skal få vite hva jeg mener. Der er Edens Hage. Og dette er Porten, rett her, som åpnes opp her, svinger ut. Og ved denne Porten var der Kjeruber. Og husk, der sies ikke “en Kjerub”, men Det sa: “Kjeru-ber.” Kjeruber ble plassert der for å vokte hva for noget? Livets Tre. Det er hva de skal vokte, Livets Treets Vei. Veien. Hvem er Veien? Jesus. Hvor blir det reflektert ifra? Her er Det Hel-ligste. Her er Kjerubene.
§290. Vær på vakt nå, og lag en tegning av alt sammen. Her er Det Aller Helligste. Det er Det Aller Helligste, Det Aller Helligste. Dette er Det Helligste, og her er “havet” (”sjøen”), og her er Lyset, lysene, de syv; som reflekterer Lyset herifra, her inne, her inne, her inne, her inne, her inne, vet dere. Hva reflekterer de? De vokter over, og reflekterer med Guds Lys, Veien til Livets Tre. Ser du? Det kan ikke komme over herifra, fra et Presbyteriansk seminar eller et Pinsevenn seminar. Det er nødt til å komme her i fra idet det reflekterer Lyset. Godt.
§291. Merk dere at disse Kjerubene, som Johannes så her, er absolutt nødt til å ha vært inter-essert i å fortsette i sin tjeneste for Livets Tre, så, de må nødvendigvis være interessert i men-nesker. Eller les 1. Mos., og la oss gå tilbake til Skapelses¬ beretningen igjen hvor de fortsatte i sin tjeneste for Livets Tre, voktet Det, voktet Veien til Livet, Livets Vei. Hvordan er Veien?’
Jesus sa: “Jeg er den Veien. Jeg er det Brødet som kommer ut ifra Himmelen fra Gud. Hvis et menneske eter dette Brødet, vil det leve i all Evighet.” Nå er der en Vei tilbake til Livets Tre.
Får du fatt i det? Nå.
§292. Med dette vil jeg nå vise, og skaffe oss visshet i, at det er et alter. Nå. Dette er nødt til å ha vært et alter i Edens Hage. Jeg skal fortelle deg hvorfor. Husker du at både Kain og Abel kom hit opp for å tilbe? Så det viser at Guds alter var flyttet og plassert her i Edens Hage, og den eneste Veien tilbake til Eden går over alteret. Her er du igjen, ser du, tilbake til Eden på grunn av alteret. Og de skulle vokte Veien dit, beskytte den, slik at de ikke kunne komme til-bake dit før enn dette alteret var dekket med Blod.
§293. O Gud, kan ikke folk se det? Ser du? Intet annet enn Blodet. Det er nødt til å være en Forsoning, en Nådestrone, der. Dette Dommens alter er nødt til å bli til en Nådes¬trone. Og når dette alteret– hvis Blodet blir tatt bort, da vil Guds Vredes Ild stå der og vokte det Treet igjen, på Dommens Dag. Bare en eneste ting vil gå inn igjennom denne Porten til Eden igjen, og, det vil skje igjennom Jesu Kristi Blod. Ser du det.
§294. Merk dere følgende. Ja, Kain ja. Å, her er Kain, og her er Abel. Nåvel. Begge ung-dommene kom opp til denne Porten for å tilbe. Er det riktig. Derfor et det nødt til å ha vært Guds alter. Er det riktig? Og foran dette alteret bygget de et alter som tjente i stedet for et an-net. Her er Guds sanne alter, i menneskets hjerte. Så er der et annet alter, her nede, som repre-senterte Det Aller Helligste i Det Helligste. Ah. Åh. Jeg kjenner det som om jeg taler i tunger. Å du store Gud! Ære være Gud. Kan du ikke se at Det er fullkomment? Merk deg bare dette. Å, grunnen til at jeg sa det, var at jeg ikke kunne finne ord nok i min egen engelske dialekt til å gi uttrykk for min følelse. Du skjønner, noe må nødvendig¬vis gi uttrykk for det.
§296. Slik det var med Bror Rowe, en diplomat for Presi¬dent… eller for fire, fem forskjellige presidenter. Han sa: “A Bror Branham. En kveld kom jeg til møtet. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg stod der utenfor.” Og han sa: “Jeg har elsket Herren hele mitt liv: Jeg har vært medlem av den Episkopale Kirken.” (tror jeg det var)… og han sa: “jeg tenkte jeg kjente Herren. Og en kveld tok jeg alle ting i betraktning. Jeg¬ visste ikke hva jeg skulle gjøre.” Så han sa: “Jeg ville ikke gå inn forgjeves, men jeg, hørte Ordet nå ut. Å, det begynte å komme.” Han sa: “Jeg begynte å gå frem og tilbake på utsiden av teltet, gikk frem og tilbake. Jeg kunne ikke vente med å nå frem til døren så jeg krabbet under teltveggen da fremkallingen til alteret ble gjort. Løp frem til alteret, falt, ned og sa: ”Herre, jeg er en synder.” Da fylte Han meg med den Hellige Ånd.” Og han sa: “Jeg kan tale 8 forskjellige språk,” fordi han er diplomat, skjøn-ner dere. Han er diplomat for presidenten, og har alltid vært det, fra Woodrow Wilson av. Han var diplo¬mat for hver eneste en av våre presidenter, utenlandsk diplomat, og han talte ethvert utenlandsk språk. Han sa: “Jeg kjenner praktisk talt ethvert kjent, skrevet språk i verden, men jeg var så full av æresprising at jeg ikke engang kunne bruke noen av dem til å prise Ham med. Så Herren gav meg et flunkende nytt ett fra Him¬melen til å prise Ham med det.” Å Ååh, sånn går det.
§298. Og vokter denne Porten. Kain og Abel kom hit opp for å tilbe. Så der er nødt til å være et alter som disse Kjerubene vokter. Er det riktig? Enda en ting. Merk deg, et bevis til her. Kain… Se hva Bibelen sier nå. Jeg ville gjerne at dem skulle slå opp i Den, men bry dere ikke om det. Du kommer til det i 1. Mosebok. Godt. Pass på nå. Kain drog ut, gikk bort fra Herrens Nærvær, bort fra inngangen (Porten) til. Hagen. Så Herren ’s Nærvær e nødt til å ha vært ved alteret, o alteret var ve inngangen (Porten). Ære være Gud! Åh. Godt. Ved alteret Sitt har Gud Sin bolig. Na. Kain. gikk bort fra Herrens Nærvær, fra dette stedet. Ønsker du å skrive det ned sa er det i 1.Mos.4,16, om du skulle ønske å skrive det ned. Na, har dere fatt det, alt sammen? Har du skrevet det ned? Nå hår jeg fått noget annet som jeg skal tegne her c et øyeblikk bare. Nå håper jeg bare på at ikke noen e bønnene dine, eller noe annet, blir svidd. Legg så merke til… La dem bli svidd. Det er helt i orden. De vil bli ødelagt så allikevel. La oss tenke på dette. Dette er tingen som er ekte.
§301. Moses ble tatt opp i Himmelen. Moses ble tatt fra jorden opp i Himmelen, og så Guds alter. Er det riktig? Jeg forsøker å bevise min mening her. Dere vet hva jeg forsøker å gjøre. Gjør dere ikke? Nåvel. Han gikk opp i Guds Nærvær. Og da han steg ned i fra Guds Nærvær, han sa… Det var Gud som sa til Moses: “Gjør alt på jorden som et mønster etter det som er i Himmelen.” Er det riktig? Fint. Da han så gjorde det, da han laget Paktens Ark, satte han to Kjeruber til å vokte Arken. Ser dere hva det er? Det var tempelet… det var alteret, Tronens Voktere: De to Kjerubene, sa Han, “støp dem i messing, og still vingene deres slik at de berø-rer hverandre på denne måten, fordi, det var nøyaktig hva han så i Himmelen. Det er nøyaktig hva Johannes så i Himmelen, disse fire Kjerubene på de fire sidene av Tronens Ark i Him¬melen. De var Arkens Voktere, Kjeruber, Voktere av Nådestronen. Hvis du ønsker å lese Skriftstedet, skriv ned 2. Mos.25,10-22 for vi har ikke tid til å finne det frem. De vokter Nå-des tronen når Gud er i Sin “‘Shekinah Glory.” Hvor var “Shekinah Glory?” Ved Nådes tro-nen. Er det riktig? Der vokter de “Shekina Glory” Whew! Hør etter, venner. Så går det videre til å vise at enhver slubbert ikke kan komme dit og ta av Det. Du er. nødt til å bli bearbeidet før du kommer inn i Dens Nærvær.
§306. Se på Aron, forbilledet på det. Husk nå på at Menigheten i de dager ikke engang kunne nærme seg Den på noen som helst måte. Men når Aron gikk dit inn… Hvor mange ganger fikk han gå inn til Den? En gang om året. Hvordan måtte han… Han var nødt til å ha på seg spesi-elle klær som var laget hos spesialister. En underlig kles type. Han var nødt til å være kledd slik. Han hadde et granateple og en bjelle som for hver gang han tok et steg ga gjenklang til Herren av: “Hellig, hellig, hellig.” Ha nærmet seg. Nådestronen med Blodet. Og han måtte vær salvet med en bestemt olje, parfymert med en bestemt slags parfyme, laget utav Sarons Rose. Og Jesus var Sarons Rose. Og, legg merke til at en rose er e vakker ting. Den har par-fyme i seg. Men før parfyme kan komme ut må rosen bli knust, og så blir parfyme presset ut. Ifra rosen. Jesus var i Sitt Liv det vakreste Livet som noen gang hadde levd. Men Ha kunne ikke fortsette med å være slik fordi Han måtte salve Sin Menighet for at den kunne nærme seg Har Hellighet. Derfor ble Hans Liv presset ut. Og de samme Hellige Ånd, som var over Ham, legges på Menig heten, og Han, parfymen i Sarons Rose, gjør Ham de samme i går, i dag, og i all Evighet. Den personen, som nærmer seg Det Aller Helligste, er nødt til å være salvet med den samme Hellige Ånd. Og som han går, gir det gjenklang av: “Hellig, hellig, hellig til…” Ikke med en sigar i sin munn “hellig,” ikke med snippen snudd bak frem, “hellig, hellig, hel-lig”, men kledd i Jesu Kristi Hellighet. Hvor vidunderlig Du er. O, du og du..
§308. “Nådes trone.” Nådes trone er i hjertet, Tronen som Hans Nærvær skir ner ut ifra i alle Hans barn, “Shekina Glory” inne menneskehjertet. Her er menneskehjertet. Er det riktig?
Er det Nådestronen? Hvordan erfarer man omvendelse i det igjennom dis: forskjellige syste-mene? Igjennom egenviljen, salvet’ vilje. Kommer inn her, og igjennom der, og hva kommer ut? “Shekinah Glory.” Hva er “Shekinah Glory”? Det er Guds Nærvær. Og når en mann eller en kvinne går, gir han gjenskinn av Guds Nærvær. Han går ikke inn i spillebuler og driver på, og drar hit ut og fornekter Ordet. Uansett hva folk sier så har han fått hjertet sitt innrettet på en ting, og det er Gud. Og hvis han virkelig er kalt av Gud, da gir Jesus Kristus gjen¬skinn av Seg Selv igjennom ham med Gud’ s Nærvær ved å gjøre de samme tingene Han gjorde langt tilbake i tiden, og stadfester det samme Evangeliet, forkynner det samme Ordet samme Ordet som stadfestes i samme målestokk som Det ble den gangen. Akkurat slik som Det virkelig var på Pinsen, blir Det malt tilbake med igjen. Å du og du!
§309. “Nådens Trone.” Både Esekiel og Johannes så de samme tingene. Se nå her. Na er det like før vi kommer til slutten. Bare en liten stund til. Her er hvor jeg ønsker at dere skal få no-get. Å dere, gå ikke glipp av det er du snill. Hvor mange vet at Kjerubene var levende Vesener og ikke dyr? De var av en høy rang. Er nå en Engel av en høyere rang enn et menneske, eller en lavere rang? Nåvel. Hvem er størst av en Guds sønn eller en Engel? En Guds sønn. Hvem vil Gud best høre? En Engel som står fremfor Ham og ber inntrengende om noget eller når en av alle dere ber inntrengende? En av alle dere. Skjønner? Fordi dere er sønner og døtre. De er tjenere. Ikke sant. De er tjenere, og dere er sønner og døtre. Så se hvilken autoritet dere har, og dette er stedet å bruke det på.
§311. Nå ville jeg gjerne dere skulle legge merke til dette her, for det er så vakkert. Å du. La meg gå over hit, og hoppe over noget av dette, slik at jeg kan ta fatt på dette. Ta blyantene de-res nå, for her er akkurat det jeg ser dere skulle tegne av. (Bror Branham lager en tegning på tavlen. Red.) Kanskje det ville være bedre om jeg laget den litt mindre. Nå. Dette er Israel når de på sin vandring slo leir. Gi nøye akt på dette.
De slo leir slik: En, to, tre, fire … (nei, var galt.)Slik:
En, to, tre.*
En, to, tre. (Paktens Ark.) En, tro, tre.
En, to, tre.
*(Oversetteren. Se bilde no. 18.)
Det var måten de slo leir på rundt Paktens Ark. Alle dere vet det. Dere har lest om det i Det Gamle Testamentet. Nå.
§312. På Østsiden, rett her, Jeg skal tegne det slik at dere skal bli sikker på at dere har det. Øst, på Østsiden var alltid Juda. Dette er Porten, Juda. Og sammen med Juda, som var over-hodet for 3 stammer med sitt banner, var tre stammer som stod under sitt banner, som var banneret til Juda. Hvor mange av dere har sett filmen “De Ti Bud?” Cecil de Mils “De Ti Bud?” Ja vel. Og dere leser om det, rett her i Skriften, på det stedet i Skriften heller, at Juda var på Østsiden. Nåvel.
§313. På Vestsiden, her nede, ta nå dere og tegn det. Dere kan lese om det rett her. Det er ut-vandringen osv., da de kom ut, her nede var Efraim, Og han hadde tre stammer med sitt ban-ner. Nå, det var Efraim.
§314. På Syd siden var Ruben, sammen med tre stammer under sitt banner.
§315. Og på Nordsiden var Dan. Dan sammen med tre stammer under sitt banner. Godt. Nå.
§316. Det var måten de slo leir på. La oss nå lese det i Skriften slik at vi kan få, det helt riktig.
Jeg begynner på, det 7. verset. Åp 4:7f
7. Det første livsvesen er likt en løve, det andre livsvesen er likt en okse (Eller kalv.), det tred-je livsvesen har ansikt som på et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en ørn i flukt.
8. De fire livsvesener, hvert enkelt av dem, har seks vinger. Og de er fullsatt av øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag sier de uten opphold: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer! Åp 4:9-11
9. Og når de fire livsvesener gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som le-ver i all evighet,
10. da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier:
11. Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.
§317. (Se bilde 18 og 21.) Se nøye på dette.
På Østsiden, Østsiden, hva slags ansikt var det han så? La du merke til det? Det var en løve, en løve. Det var banneret. Det var på Judas’ banner en forbillede på le¬delse, fordi, Han er…
Jesus kom ifra… Det er sant. Han er Løven av Juda stamme.
§318. Hvor mange har sett Dyrekretsen? Mange av dere vet hva de stjernebilledende er. De var Guds første Bibel. Nå. Hva begynner den med som den første figuren i Dyrekretsen? Det er Jomfruen. Er det riktig? Og hva er den siste? Leo, Løven. Kristi Første og Annet Komme, alt, hele veien der. De får den kryssede Kreften eller, den kryssede (anm.: den perverse) tiden som er Kreftens tid, til å være der hvor fiskene krysser hverandre, og vi gjennomlevde den.
§319. Dg merk dere inne i pyramiden, da han bygget den på Enoks tid, så var hver eneste stein der inne. De kunne måle de tingene, helt nøyaktig, og med¬dele om kriger og ting forøv-rig, alt ble fullført, men toppsteinen manglet. Hvorfor? Har du sett det på en dollar seddelen din? Ta en frem, og se på den. Toppen er borte. Hvorfor? Den ble aldri satt på. Kristus er toppsteinen, som ble forkastet. Han var den forkastede toppsteinen. Han kommer meget snart tilbake. Legg nøye merke til hvorledes Menigheten, langt tilbake. på Luthers tid, dypest sett var helt åpen. Ble så til en minoritet, så igjen litt mer i minoritet, og litt mer, inntil den går helt tilbake. Etter at den forlater Pinsevenn tiden, går den helt tilbake til hver eneste stein for å passe dem inn helt nøyaktig for å sette, topp¬steinen på der inne. En Menighet som skal bringe med seg Jesus, den samme i går, i dag, og i all Evighet. Akkurat så fullkommen som den kan få. blitt. Nå, Han var Løven av Juda stamme.
§320. (Se bilde 22.)
Enhver, som noen gang har lest Bibelen, vet hva Dans nummer var, eller hva Dan var. Han vår en ørn. Det er riktig. Han var en ørn. Nå, Ruben var mannen. Han var den første, den von-deste av de alle. Sa ikke Jakob det i 1. Mose. 49. 1M 49:3f
3. Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høyest i ære og størst i makt.
4. Du bruser over som vannet, du skal intet fortrinn ha. For du steg opp på din fars leie. Da vanhelliget du det i min seng steg han opp!
Dere skjønner, det er menneskets umoral, ser du. Dyret, Løven, har ikke umoral, ikke noe av de tingene har den. Men mannen har det. Forfører en annen manns kone osv. Akkurat som…
Akkurat den samme tingen, alt fullbyrdes.
§322. Nå denne her nede, denne. Dan var en ørn: Men. denne, Ruben, var et mannsansikt. Og Efraim er ung okse. Fikk du nå tak i billedet? Det, ifølge Bibelen har du måten de slo leir på.
§323. Om du vil merke deg det så er Dan lederen for 3 stammer. Juda er lederen for 3 stam-mer. Ruben er lederen for 3 stammer, og Efraim er lederen for 3 stammer. 3 gange 4 = 12 = Israels 12 stammer, som du ser har de hver sitt banner, og Judas’ banner hadde en Løve, Ru-bens banner en mann, Efraims banner en ung ¬okse, og Dans banner en ørn. Se nå tilbake på hva Johannes sa: “Og en hadde ansiktet…” La oss lese det her, nå, for å se om det ikke var den samme tingen som var lik det i Himmelen. Åp 4:7
7. Det første livsvesen er likt en løve, det andre livsvesen er likt en okse, det tredje livsvesen har ansikt som på et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en ørn i flukt.
Helt nøyaktig Israels 12 stammer, denne jordiske vakt¬styrken tred retten til Arken, på vakt, i leir rundt Den. Halleluja. Ser dere det ikke?
§326. Her Nåde, Paktens Ark, “Nådens Trone”. Der fantes ikke en eneste vei å komme rundt Den på uten å støte på stammene. Å støte på hva for noget? På Løven, og på mannen, man-nens intelligens, og stø¬ter på arbeidshesten som er oksen, og ved å støte på° ørnen, dens hur-tighet. Ikke sant? Himmelen, jorden, innimellom og rundt overalt. Dere skjønner, de var vok-tere. Og over det var Ildsøylen. Bror, der var intet som kunne røre Paktens Ark uten adgang-en… Og den eneste tingen var Blodet som man kunne nærme seg Den med. Aron gikk dit inn en gang om året med Blodet. Ser du det nå? Iaktta dette nå. Hver leder over 3 stammer holdt vakt over Nådens Trone, Paktens Ark, i Det Gamle Testamentet. Har nå alle fått tegnet dette?
Nå, her er en flunkende ny en, Bror. Lytt til dette så skal vi gå. Husk nå på at dette var Det Gamle Testamentets voktere. Hvor mange av dere har lest det i Bibelen, og som vet at det er riktig? Dere, det er vokterne i Det Gamle Testamentet. Nå lever vi i en annen tid. Ære være Gud. Å jeg elsker denne tiden. Gjør ikke du? Nå. I dag har Gud en Nådens Trone som skal voktes. Tror dere det? Hvor finner du Nådens Trone? I menneskets hjerte. Når og hvor kom Den inn i menneskets hjerte? På Pinsefestens Dag da den Hellige Ånd, som er Gud ¬kom inn i menneskehjerter. Er det riktig? La oss nå skrive det ned her, og gjøre oss klar til å tegne det, om dere skulle ønske det. Pinse…, jeg vil sette Pinse. Dett er Nådestronen, den Hellige Ånd. Setter Den inn her… Se nå her. Jeg vil gjøre det mer hensiktsmessig så la oss sette “Duen” inn her som betyr Fuglen, vet dere. Fint, og vokter Nådens Trone. Har nå Gud fått voktere for Nådestronen i dag? Jada. Legg nå merke til hvor vakkert det er satt opp.
§329. Her forleden dag satt jeg og så dette. Jeg bare spratt opp, og begynte å løpe rundt og rundt og rundt stolen og ropte ut: “Ære, ære, ære, ære, ære “, og rundt og rundt løp jeg.
Charlie, det var make til hva jeg gjør oppe i skogen en og annen gang. Søster Nelly, hvis jeg oppførte meg slik hjemme hos deg, ville du ha jaget meg ut av huset, antar jeg. Oppførte meg slik hjemme hos deg, ville du har jaget meg ut av huset, antar jeg. Å jeg bare hadde en så her-lig stund der. Legg nå nøye merke til hva det var Herren gav til meg. Nå. Pinse etter Pinse hva for en bok var det som ble skrevet? “Den Hellige Ånds Gjerninger.” Gjerninger. Er det rik-tig? Hva begynner Gjerningenes Bok med som den første tingen som skal til for å komme inn til Frelsen på? Gjerningenes Bok (Apgj.) 2:38. Er det riktig? Og som det siste at: “de ble alle fylt med den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger.” Og Peter stod frem, og forkynte for dem i en tale. De sa: “Hva kan vi gjøre? Hvordan skal vi få komme inn i det der?” Han sa, ifølge Gjerningens Bok, Apgj. 2:38: “Omvend dere, og hver eneste en av dere la seg døpe i Jesu Kristi Navn.”
§331. (Se side 127.) Husk nå på at Gud har noen voktere for den Nådestronen der. Hvem er vokterne for den Nådestronen? Nåvel. Matteus i Øst, Lukas, Markus, og Johannes. Alt i deres 4 Evangelier stadfestet komme av Gjerningenes Bok. De vokter den hvor som helst du ønsker å se det. La oss ta ett tilfelle, bare ett, for vi har ikke tid til mer. Jeg har mer enn 20 til ned-skrevet her, men la oss bare ta ett over dette emnet som gjelder Frelsen. Får vi tid til bønn? Nei, klokken er ett så jeg antar vi ikke har det med mindre alle dere ønsker å be for de syke. Jeg har jo rikelig med tid. Ikke sant? (En Bror sier: “Ta hele dagen.” Red.) Godt.
§333. Legg nå merke til dette. Matteus, Markus, Lukas, og Johannes, hva blir det? Evangeli-ets jordiske nummer, som er 4. Fint. Se nå her. Nå i Matteus 28,19, i det 28de nå, det er dit dere treenighetsbrødre søker hen til, til Matteus 28,19. Nåvel. I siste delen av kapitlet hos Matteus sies det: “Gå derfor dere og lær alle folkeslag idet dere døper dem i Faderens, Søn-nens, og den Hellige Ånds Navn.” Men så kommer Pinsen inn, og Peter sa: “Omvend dere, og bli døpt i Jesu Kristi Navn…” Noget er galt her.
§336. “Matteus, er du vokteren for porten mot Øst?” Hvorledes er den Porten? Porten er hva for noget?” Jesus. Jesus sa: “Trang er Porten…” Er det riktig? Hvordan staves det? Staves det *”strait” or ”straight?” ”Strait” betyr “vann”. Porten er vann. Hvordan kommer du inn? “Om-vend dere, og bli, hver eneste en av dere, døpt i Jesu Kristi Navn,” som lukker opp portene. Ja du. Whew. Å, men Bror Branham, du hadde Matteus 28,19 nedskrevet der.” Det er helt riktig. “Men, Matteus, er du vokteren av den?” “Ja, så helt sikkert at jeg er. Jeg er fullt og helt vokte-ren av den.”
*(Det engelske ord ”strait” betyr på norsk: sund, strede. Ovs.)
§338. Slå så opp på Matteus 1:18 og se hva der står. Se om det vokter over dette. Se om Mt. 1:18 vokter over Mt. 28. og den Hellige Ånds Gjerninger 2,38. Se om det vokter over det.
Matt.1,18:
18. Men med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til…” “Her er Gud som Faderen, Gud som Søn-nen, Gud som den Hellige Ånd,”
117
de forsøker de å si.
Matt 1:18
18. Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Med hvem av dem da?
Det der gjør dem begge til En. Men alt dette skjedde… Og se…
Matt 1:19-23
19. Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.
20. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unn-fanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Skjønner?
21. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra de-res synder.
22. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23. Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet (forsamlingen svarer: ”Immanuel.” Red.) Immanuel, det betyr: Med oss er Gud.
Jes 9:6
6. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles: Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
Vokter Han over “Fader, Sønn og den Hellige Ånd”?’ Fader, Sønn,, og Hellig Ånd er titlene til det Navnet. Så vokteren står rett der for å bakke det opp. Får du fatt i dett Å, du og du. Nå; hvor mange vet: det? Her er det.
§342. Han er en vokter. La oss nå bare ta disse andre. Jeg har en hel bunke med andre om Frelsen. Men hvis vi nå skal ha en i bønnekø om noen minutter„ om en ca 10 minutters tid, la oss for et øyeblikk forsøke noget annet her. La oss ta nogen Skriftsteder nå, som jeg ham skrevet ned, her. Her er de. Godt. La oss nå se om Matteus opp til nå vil vokte dette som gjel-der Guddommelig helbredelse. Har dere blyantene og, annet ellers klar nå hvis dere skal note-re dere det? Godt. La oss nå se om Matteus vokter over det. La oss ta Matteus 10:1. La oss ta og se om Johannes… Bare ett eller to, rettere ett eller to av hva disse er. Joh. 14,12 og 15,7. Se om de står vakt over Guddommelig helbredelse rundt Guds Trone. Markus 16. Markus 11,21-22. Lukas 10,1-12, og Lukas 11,29-31. La oss gå igjennom noen av dem for å se om de vokter over retten til Guddommelig helbredelse på samme måte som de står på vakt over porten til dåpen i Jesu Navn. Vi kan gjøre det ved å gå igjennom hvert Skriftsted. Det er riktig.
§347. La oss nå bare gå tilbake til Matteus 10,1. Bare bla tilbake nå slik at vi.., og så skal vi slutte av om høyden en ca 5-10 minutters tid, i det meste, om Herren vil. Godt. La oss slå opp på Matteus 10:1 for å se om. Matteus vokter over Apostlenes gjerninger. Trodde du at Gud ikke satte vakt rundt Sitt Ord? Her er oksen, løven, mannen, og ørnen. Holdes det ikke frem-deles vakt ved disse portene på jorden, akkurat her og nå? De er Evangeliene, de 4 Evangelie-ne. Ikke sant? Og du merket deg at hver eneste retning de gikk i, gikk de rett frem. De motsir ikke hverandre. De står sammen med hverandre. Ikke sant? En går med menneskets skarpsin-dighet, deri andre går med ørnens hurtighet. En er evangelist, og flyr som en evangelist, ser dere. Den andre er en pastor, den andre er en som ikke gir etter, den andre er gløgg. Ser du? Bevoktet på hver side. Gud vokter over denne Hellige Åndens Evangelium. Tro det, Bror. Godt.
§349. La oss nå ta Mt. 10,1;
Matt 10:1
1 Og han kalte til seg sine tolv disipler og gav dem makt
De samlet seg på den øvre sal,
alle ba i Hans Navn,
Døpt i den Hellige Ånd,
og Kraften til tjenesten kom.
Hva Han på den dagen gjorda for dem,
akkurat det samme vil Han gjøre for deg.
Jeg er så glad at jeg kan si jeg er en av dem.
Å, roe barna litt ned nå. Hør godt etter nå; Matt 10:1
1. over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og pla-ger.
Mange pastorer lar bare de urene åndene bli værende i menigheten sin. Kvinner som kler seg og oppfører seg… Og. tillater kortspill, og leker, alt fullt av svindel. Dans med aftensan-retninger. Å trøste og bære oss.
Matt 10:1
1. …. og gav dem makt over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager.
Ser dere den vakten som sitter ved porten? Det er Evangelievakten som bakker opp Gjerning-enes Bok som ble skrevet.
§353. Nå. Jeg hørte for ikke sa lenge siden en lærer si, og det var en stor mann, en fin mann, og jeg hånd¬hilste på ham da jeg møtte ham. En fin Bror. Han sa: “Men Apostlenes gjerninger var jo bare menig¬hetens bindingsverk.” Hva? Med andre ord hadde han bindingsverket her ute, ser dere. Når var det? Apostlenes gjerninger var på innsiden, og disse Evange¬liene er bin-dingsverket som holder det sammen og be¬skytter det. Dere ser hvordan intellektet i et men¬neske kan få til alle mulige ting, Jeg kunne ha tenkt akkurat det samme hvis det ikke var for Ham. Ikke sant? Pinsen var ikke Evangeliets bindingsverk. De 4 Evan¬geliene er bindingsver-ket til å støtte opp under Pin¬sen med. Etter at de fikk bindingsverket opp, ble Pinsen til en rea-litet. Er det riktig? Hva ble først skrevet, Gjerningenes Bok eller apost¬lene? Apostlene. Jesus vandret med, og forutsa hva som ville komme, og Matteus, Markus, Lukas, og Johannes, de 4 vokterne, var med og skrev ned alt som de så skjedde, og forteller det akkurat slik det er, hvordan det skulle skje, og hva som skulle finne sted. Så med en gang satte de et bindingsverk rundt det, og her kommer Den. Amen. Matteus, Markus, Lukas, og Johannes er bindingsver-ket, eller bedre, “vokter Gjerningen” som beskytter templets aller viktigste del, Tronen, Pin-sevelsignelsen. §355. Ikke en religiøs konfesjon av en Pinsevenn forsamling, Bror og Søster. De er pladask utenfor hele tingen, lenger borte enn noen andre konfesjoner. De er lenger borte fra det enn hva Lutheranerne var. Lutheranerne forholdt seg virkelig litt bedre enn hva de gjorde, og, det er riktig, og mer lik det. Helt riktig, Gene, fordi, jeg så ikke Jesus stå uten¬for den Lutherske konfesjonen i forsøk på å komme inn, men forsøkte… Fordi, jeg tror Han, for det første aldri var, men som et faktum var Han i Pinsevenn menigheten, men ble skjøvet utenfor.
Det er riktig. Nå Matteus 10:l. (Se bilde 22.)
§356. La oss nå gå over til Joh. 14:12 for å se om Johannes støtter opp under, og bevokter, Pinsens dyrebare ting. I Joh. 14:12 taler Jesus:
12. Sannelig, sannelig sier jeg til dere: ”Den som tror på Meg, de gjerningene som jeg gjør skul han gjøre aldeles på samme måte, og større gjerninger enn disse skal han gjøre fordi jeg går til Min Far.”
Å, den Porten der, Bror. Ørnen satt akkurat der fordi det er den evangeliske tjenesten, ser du. Hurtighet. En ørn går loddrett opp, og inn i det profetiske landet der oppe, og forutsier ting og forteller om ting som var, som er, og komme skal. Ikke sant? Den sitter akkurat her, og vokter over det, for det ble sagt: “De gjerningene som jeg gjør…” Gi akt på den ørnen der. Her er Lø-ven, tjeneren. Jesus gav dem makt. Og Han beskytter Den, Han beskytter Gjerningenes Bok 2:38. Den Løven bringer henne helt opp dit. Her kommer Evangeliets Kraft med denne ørnen, og hvor det sies: Disse gjerningene som jeg gjør skal dere gjøre aldeles på samme måte. Mer enn dette skal dere gjøre,” fly tvers over hele verden med Det. Liksom duen som fikk makens hode vridd av, og rykket under blodet som dryppet ned, idet han roper ut: “Hellig, hellig, hel-lig for Herren,” rens den spedal¬ske. Jada.
§360. Nå har jeg et annet her. Joh. 15:7. La oss bla rett over til Joh. 15:7
7. Dersom dere blir i meg, og mine ord (ikke seminarets ord) blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. Er det riktig? Så det Evangeliet voktes over akkurat her. Denne Pinse¬velsignelsen voktes over av Johannes og hans Evan¬gelium, voktes over av Matteus, i hans Evangelium.
§362. La oss nå ta det neste Evangeliet, Markus det 16de kapitlet for å se om ikke Markus vokter hver denne Pinsevelsignelsen.
Markus det 16de kapitlet.
La oss begynne omtrent her.., etter at det tales om Oppstandelsen. La oss nå se videre nedover til vi treffer på det 14. verset i Markus 16.
Mark 16:14
14. Til sist åpenbarte han seg for de elleve selv, mens de satt til bords. Han refset dem for de-res vantro og for deres harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var oppstått.
De trodde ikke dem som forsøkte å fortelle dem bud¬skapet. Se, det er måten det er på i dag. Folket, som har et vitnesbyrd fra den Hellige Ånd; folket sa: “For noe sludder. De der er en flokk svermere.” Og Han irettesatte dem for deres harde hjertene deres, vet dere, og deres vantro, som var klar over kjensgjerningen om Hans Oppstandelse.
§364. Mark 16:15;
15. Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapning.
(Anm.: Evangeliet = Det Glade Budskap fra Guds Konge¬dømme som Jesus Kristus, Den Sal-vede, skal opprette,) Hva?
Å forkynne Dette? Der er bare ett Evangelium, men 4 voktere. “Forkynn dette, Evangeliet for enhver skapning.” Husk nå på at Han hos alle de 4 vokterne, Matteus, Markus, Lukas, og Jo-hannes, sier: “Forkynn Evangeliet for hver eneste skapning.”
Markus 16,16:
16. Den som tror og blir døpt skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.
Der kan dere se. Du må nødvendigvis gå inn i denne dåpen her.
Den som tror og blir døpt skal bli frelst. Den som ikke tror skal bli fordømt. kjære deg, tro, om du vil. Og (bindeord, for å binde resten av setningene sammen.) Og disse tegn skal følge dem som tror…
§365. Nåvel, la oss se. Hva sier Metodisten? “Hvis du kan, rop i fryd og lev et godt liv.” Bap-tisten sier: “Bare tro, og bli døpt.” Den Episkopale sier: “‘Stå som en episkopal, slik, og bukk når messen gjøres.” Og Katolikken sier: “Si et Heil, jomfru Maria.” Pinsevennene sier: “Slutt deg til oss. Bli døpt i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn.” Da har dere fått det til. Ikke sant?
17. …disse tegn skal følge dem som tror. I Mitt Navn”…(Ikke noe Fader, Sønn, og Hellig Ånd når det gjelder det.) I Mitt Navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med nye tunger.
18. de skal ta slanger i hendene og om de drikker noget giftig skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender og de skal bli helbredet.
Amen. Å du og du.
§368. Nå kommer vi tilbake til det Ilte, og så er vi omtrent klar til å slutte av. Matteus 11, og jeg har det 20. og 21. verset hvor Jesus taler. I alle disse taler Jesus, ikke bare i ett av dem, men Jesus taler i hvert eneste ett av dem.
Mark. 11:12
12. Neste dag, da de var kommet ut fra Betania, ble Han sulten.
Det var da Han forbannet treet. Det er i Matteus 21. Unnskyld meg det er i Markus 11, 21 og 22, og 23.
Mark. 11:21-23
21. Peter husket hva Jesus hadde sagt, og sa til Ham: “Rabbi, se! Fikentreet som Du forban-net, har visnet bort.”
22. Jesus svarte og sa til dem: “Ha tro til Gud! (Skjønner?)
23. For sannelig sier Jeg dere (Disse som er på innsiden.): Den som sier til dette fjellet: “Løft deg og kast deg i havet!” og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han skal få det som han sier.
§368. (Se bilde 20.) For en ting. Porten i Syd bevoktes av oksen. Porten i Nord bevoktes av Løven, nei, jeg mener Porten i Øst. Og Porten i Nord bevoktes av den flygende ørnen, evange¬listen Johannes. Så, legen Lukas på denne siden, mannen.
§369. La oss nå se hva Lukas sier. Ta Lukas det 1. Kap. Jeg trodde vi hadde Lukas 10,1-12, og det var befalingen. Dere vet alle sammen hva det er, men… Lukas det 10de kapitlet og 1-12. Godt. Vi kunne jo sette i gang med å lese det alt sammen, men vi har ikke tid til å gjøre det. Derfor begynner jeg på det 3.verset:
Luk 10:3-12
3. Gå av sted! Se, Jeg sender dere ut som lam midt blant ulver.
4. Ta ikke med verken pengeveske, sekk eller sandaler! (Gå ikke i noen konfesjonsmenighets navn. Dere drar avsted slik jeg sender dere, Skjønner? Gå ikke med forvissningen om at dere skal få 100.00 dollar for denne vekkelsen. Hvis ikke, vil dere ikke dra ser du. Arrangerer de-res møteserier, og Han sa: “Gå dit hvor jeg sender dere.”) Og hils ikke på noen langs veien!
(med andre ord, stikk ikke innom og si f.eks.: “Jeg ville bare stikke innom og se hvordan dere har det,” hvordan de klarte seg, hvordan disse… Gå strake veien videre til dit hvor jeg sender deg. Ha ikke oppmerksomheten innrettet mot nogen andre.
5. Men i hvert hus dere kommer inn, skal dere først si: “Fred være med dette hus!”
6. Hvis det er et fredens barn der, skal deres fred hvile over det. Hvis ikke, skal den vende til-bake til dere.
7. Bli i det samme huset, spis og drikk det som de setter fram, (og så alt dette tøyset om ikke å ete kjøtt m.m., å du slette tid. Ja, ikke sant?) for arbeideren er sin lønn verd.
(Dere skal ikke flytte fra hus til hus, at du er til middag hos familien Hansen i dag, og går nes-te dag til et annet par, og til det neste, neste dag. Du holder deg rett der. Når jeg skal inn i et møte, vet dere, grunnen til hvorfor jeg bare bor på hotellet og holder meg der, er at det er kun der jeg finner fred. Skjønner?) Gå ikke fra hjem til hjem!
8. I hver by dere kommer inn, hvor de tar imot dere, skal dere spise det som blir satt fram for dere.
9. Helbred de syke der, og si til dem: “Guds rike er kommet nær dere.
§371. (Men nå, la meg lese de neste versene.)
10. Men hver by dere kommer inn i, hvor de ikke tar imot dere, der skal dere gå ut på byens gater og si:
11. “Til og med det støvet fra byen deres som fester seg til oss, børster vi av mot dere. Men dette skal dere vite, at Guds rike er kommet nær dere.”
12. Men Jeg sier dere at på den dag skal det bli lettere for Sodoma enn for den byen.
Å du og du, og så med den velsignede forsikringen da. Hvis de ikke tar imot deg, bare fortsett videre og si bare: “Vel, hvis dere ikke ønsker meg, vill jeg bare tørke vekk støvet fra skoene mine, gå min vei, og fortsette videre.” Med andre ord sies det: “Jeg tok ikke noget. Hvis jeg åt noget, vil jeg betale deg for det”, og gå så bare videre. Han sa: “Sannelig…” Og hver eneste en av de byene de gikk til og ikke ble mottatt, hver eneste en av de byene er sunket i grus, og er borte i dag. Og hver by som tok imot dem, står fremdeles til denne dag. Således går det.
§373. Nå en til, så slutter vi av. La oss se nå. Vi hadde det Lukas 11:29-31. Og så skal vi slut-te av. Å, jeg elsker dette. “Da nu folket strømmet til….. La meg se. Har jeg… Er det Lukas 11:29? Ja, jeg tror det skal være dette. Ja.
Luk 11:29-32
29. Da folkemengden stimlet tett sammen, begynte Jesus å tale og sa: “Denne slekten er ond. Den krever et tegn, men ikke noe tegn skal bli gitt den, uten profeten Jonas tegn.
30. For på samme måte som Jonas ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesøn-nen være det for denne slekten.
31. Dronningen fra Syden skal stå opp i dommen sammen med mennene fra denne slekten og fordømme dem, for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom. Og se, her er En som er større enn Salomo.
32. Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse. Og se, her er En som er større enn Jonas.
§375. Hva sier jeg nå?¬ Da vi skal slutte av, må jeg nødvendigvis bare la resten være. Men i og med avslutningen ønsker jeg å si dette fordi jeg har holdt dere her så lenge. Hva er det Han sier her? Der skal komme en dag da en ond generasjon, skyldig i hor, (og husk nå dette) vil søke et tegn. Og dette er en ond generasjon, en generasjon som har gjort seg skyldig i hor. Og Han sa: “Den generasjonen skal få et tegn.” Hva slags? Jonas tegn. Det som binder resten av Bibelen sammen. Jonas var i hvalfiskens buk i 3 dager og netter. Således: er Menneskesønnen absolutt nødt til å være i jordens buk 3 dager og netter. Hva skal det være? Tegnet på Opp-standelsen. Ser du dette? Oppstandelsens tegn skal fullføres i en ond og utro slekt, og det ble gjennomført i Gjerningenes Bok. Oppstått fra de døde kom Jesus inn i Peter, Jakob, og Johan-nes, og apostlene, og de skrev Gjerningenes Bok. Den er ikke Apostlenes gjerninger. Det var den Hellige Ånds Gjerninger som virket inne i, og igjennom, apost¬lene.
§376. Det er ikke av et menneske i dag, det er den Hellige Ånd, ved at Den virker igjennom en mann, eller menn. Det er Den som gjør gjerningen. Det er ikke mannen. Mannen er bare et kar, vet dere, men den Hellige Ånd er Oljen som er inne i det karet. Ikke sant? Og se hva de gjorde. Se på tegnene som de gjorde, i Jesus. De (anm.: fariseerne m.fl.) måtte legge mer-ke til dem fordi de, Peter og Johannes, var uvitende og uskolerte. Men de måtte legge merke til dem fordi de hadde vært sammen med Jesus. De gjorde de tingene som Han gjorde. Så dere ser at hver…
De 4 bøkene, de 4 Evangeliene, vokter over Pinse¬velsignelsen sammen med hvert Skriftsted, for til punkt og prikke å bakke opp hva de sa. Og nå, i dag, stadfester Gjerningene inne i apostlene, sammen med de 4 Evangeliene, at Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet. Elsker dere Ham?
De var samlet på den øvre sal,
alle ba de i Herrens Navn,
døpt i den Hellige Ånd,
og Kraften til tjenesten kom.
Hva Han den dagen gjorde for dem,
vil Han gjøre, det samme for deg,
Jeg er så glad at jeg kan si jeg er en av dem.
La meg synge den,
De var samlet på den øvre sal,
alle ba de i Herrens Navn,
døpt i den Hellige Ånd,
og Kraften til tjenesten kom. (Det er hva vi trenger i dag.)
Hva Han den dagen gjorde for dem,
vil Han gjøre, det samme for deg,
Jeg er så glad at jeg kan si jeg er en av dem.
Disse menneskene kan ikke lære å bli (ikke … akkurat lik Peter, Jakob, og Johannes)
Eller skryte av verdslig berømmelse.
Alle har de tatt imot sin Pinse,
døpt i Jesu Navn,
og forteller nå, både vidt og bredt,
Hans Kraft den samme ennå er, (akkurat den samme som den var)
Jeg er så glad at jeg kan si jeg er en av dem.
Jeg er en av dem,
jeg er en av dem,
jeg er så glad at jeg kan si
Jeg er en av dem.
En av dem,
Jeg er en av dem
jeg er så glad at jeg kan si
Jeg er en av dem.
Å kom mine Brødre,
søk denne Velsignelsen,
som vil rense ditt hjerte fra synd,
som vil få gledesklokkene til å ringe,
Og holde sjelen din i brann.
Å den brenner inne i mitt hjerte nå,
å ære være Herrens Navn.
Jeg er så glad at jeg kan si
jeg er en av dem.
En av dem, en av dem,
jeg er så glad at jeg kan si
jeg er en av dem,
Halleluja,
En av dem, jeg er en av dem,
jeg er så glad at jeg kan si
Jeg er en av dem.
(Blankt område på lydbåndet. Red.)
Det bedrar en hel del av de menneskene. Mange men¬nesker her ute på gaten som går til kirke, som står i konfesjonsmenigheter, de blir bedratt på samme vis som hva ble det i begynnelsen. De vet ikke at det er annerledes. Nå, i stedet for Kjeruben… Å, kom og ta Livets Tre. Nå øns-ker jeg å si noget. I stedet for at de Kjerubene vokter over denne Tronen, er de her ute og leter etter og forsøker å trekke folk, lede dem, til Tronen idet de forsøker å bringe dem igjennom Porten tilbake til Livets Tre igjen slik at de kunne få Dette. Jesus sa: “Jeg er Livets Brød som kom ut ifra Himmelen fra Gud. Den som eter Mitt (Kjød) Legeme og drikker Mitt Blod har Evig Liv, og jeg vil oppreise ham på den siste (ytterste) dag.” Det er riktig. Å, jeg er så glad. Hvor mange syke er det her inne i salen? La oss få se hendene deres. Rekk opp hånden din. Godt. Hvor mange har fått… Er det..,? Har jeg forstått Billy? Hvor er han blitt av? Delte han ut bønnekort? Blankt område på lydbåndet. Red.) Det er i orden. Hvem har fått…
(Blankt område på lydbåndet. Red.)
Se nå denne veien, alle sammen. Det er akkurat som når vi kommer inn under Stråleglansen her, ser dere? Stemmer? Ikke sant? De tok… Lyset er over her. Dere går hit, ser dere. Nå, hør nå. Det der er bare et gjenskinn. Dit dere ser er bare et gjenskinn av Den. Det er ikke Lyset. Her er Lyset. Det henger svevende rett over her, ser dere, rett her, over denne kvinnen. Det hadde seg bare slik at jeg fikk se Det for jeg visste Det var over noen. Nå. Dere ser ett, og jeg ser to. Ett av dem er det naturlige, og det andre er et Overnaturlige. Her, ytterst på denne ben-keraden, sitter en mann som ser henimot Lyset. Det traff ham. Han er fra Seymore, Indiana, og han har hatt slag. Hvis du vil, tro, vil Gud helbrede deg fos, det slaget. Amen. Tro nå. “Tror du av hele ditt hjerte? Så, hvis Herren Gud Himmelens og jordens Skaper, vil la meg gjøre noget for å bevise for deg at Det er Gud, vil du da tro av hele ditt hjerte? Din tilstand er en nervøs tilstand forårsaket av en menstruasjonspause. Tror du at Gud vil helbrede deg. Du er ikke her ifra heller.” (Blankt område på lydbåndet. Red.)
…hva din plage er. Og, ved å gjøre det slik, at Han skulle helbrede deg?
(Blankt område på lydbåndet. Red.)
“…kunne gjøre deg frisk, for det er ikke deg som ønsker å bli gjort frisk. Du ønsker det for sønnen din. Ikke sant? Han er i Virginia. Tror du at jeg, ved Guds hjelp, kan fortelle deg hva som er i veien med ham? Han har magesår. Det stemmer. Og der er en ting til som er galt med ham. Han er ikke frelst. Og du ber for ham. Nå, fru Baker, reis nå du tilbake til Somerset, og tro av hele ditt hjerte, og Jesus Kristus vil gjøre ham frisk.
Denne tilhørerskaren, Herre, som har lyttet så opp¬merksomt til langt ut på dagen; nå, Herre Gud, ber jeg om at Din barmhjertighet og godhet vil hvile over dem. Satan, jeg byder deg i Jesu Kristi Navn, kom ut av disse menneskene. De ble her for å lytte til Det Glade Budskap. Du kan ikke holde dem mer. La Djevelens makt, som har bundet disse menneskene, gå.
Gud velsigne deg, kjære leser.
Oversatt av:
Christian S. Viken og Magne Espeland.
Budskaps Menighet i Bergen.