Budskapsmenigheten

Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet.

Et Budskap fra:

Marrion William Branham.

Campbellsville, KY., USA, 6. august 1955.

§ 1. God kveld, venner, og dere kan sitte som dere vil. Vi er glade over å få vavre her i kveld i Herrens tjenes¬te. Så glad for å vå vavre her nede i denne vidunderlige staten Kentucky igjen, hjemstaten min. Uansett hvor du enn reiser så er der noe med det stedet hvor du ble født og vokste opp, som alltid får deg til å lengte etter å komme tilbake. Jeg har ikke hatt mange møter i Kentucky, spesielt når det gjelder typen på møter som det med -ah- det med å be for syke osv. Men jeg har forkynt en hel del i Kentucky, litt lenger nedover i nærheten av Glasgow, dvs., Burks¬ville heller, hvor jeg ble født. Jeg vet ikke om noen av dere vet om den gamle metodist¬kirken, rett ovenfor Renox-elven der oppe, rett utenfor Glasgow kalt Whitehill. Det er der hele slekten min er. Praktisk talt alle de, som døde her i denne staten, er begravet der. Og vi hadde mang en god stund der ute ved kirken. Jeg pleide å dra dit på dagen for uavhengighetserklæringen for å holde møter, og jeg husker meget godt mang en stor velsignelse fra vår Herre.

§ 2. Nuvel, bare i… Mine gode venner Woodls er naboene deres her nedenifra. De har snakket med meg om å komme ned her på denne stevneplassen og holde et eller to kveldsmøter. Vi elsker Herren Jesus så godt der oppe hvor vi er. Vi har lært å elske Ham av hele vårt hjerte, og vi vet at dere her nede elsker Ham også. Og vi tenkte at ved kanskje å komme ned hit ville det kunne bringe vårt fellesskap sammen, at vi nettopp ville elske Ham en stund sammen. Og det er grunnen til at vi er her. Og vi kommer ikke som en organisert menighet, men felleskirkelig. Våre møter er på den måten. Og vi bare elsker Herren Jesus, og vi ønsker å ha felles¬skap sammen med dere omkring Hans velsignelser.

§ 3. Og selvfølgelig, det bemerkelsesverdige med å be for syke og den store suksessen som Herren har gitt, har fått en verdensomspennende rekkevidde. Og vi er alltid glade over å ha fellesskap, og be med de syke. Man har hørt fra mange mennesker i tidsskrifter m.m. si: “Bror Branham, den Guddommelige helbrederen.” Vel, det — det er feil.

Å, dere vet, noen ganger får avisene og bladene det blandet i hop litt. Jeg er ikke en Guddommelig helbreder, jeg er kun din Bror. Kristus er din Helbreder, skjønner du, og den helbredelsen gjorde Han for deg på Golgata.

§ 4. Og jeg – jeg er en solid troende i det å be for syke. Jeg tror ikke at mennesker kan helbrede hverandre. Det er ikke ifølge Skriften.

§ 5. Og jeg tror at Kristus døde for at vi kunne bli hel¬bredet. Han gjorde det på Golgata da Han betalte for våre synder. For:

“Han ble såret for våre overtredelser… i Hans sår ble vi helbredet.”

Og det beror på enkeltmenneskets personlige tro og den avsluttende Gjerningen på Golgata, som frelser det fra dets synder eller helbreder det for dets sykdom. Det er ikke individet som ber som vil hjelpe, men, det er ikke personen som er …forkynneren kan ikke frelse, heller ikke kan han helbrede. Han bare forkynner, og re¬presenterer det som Kristus allerede har gjort for deg på Golgata. Og jeg er sikker på at alle dere forkynner¬brødre, og forsamlingen deres, tror det.

§ 6. Jeg vil gjerne få si til dere som metodistmenighet, og til byen her som så elskverdig har gitt oss det privile¬gium å ha disse to kvelds og ettermiddagsmøtene her på deres møtested, at jeg har tillit til at det vil bli til mange store velsignelser for dere, at vår Nådige Himmel¬ske Far vil gjøre det. Jeg kom nesten som en fremmed til dere, bare pr. post, dvs. en annen måte eller ved å skrive. Og dere åpnet bare opp området, stilte meg aldri noen spørsmål, gir det bare til meg. Og jeg vil bare forsøke å gjøre dere godt mens jeg er her. Og jeg har tillit til at vår Herre Jesus vil frelse alle synderne som er i området. Og dere vil bare få menighetene deres overfylt med nye lemmer etter disse møtene. Og alle som ikke kjenner Ham, og veien til tilgivelse, og ikke kjenner Ham Som sin personlige Frelser, så har jeg tro for at de vil bli tilgitt og frelst før møtet er over.

§ 7. Nu i kveld var det slik, heller på en brå måte av meg å komme hit og foreslå en kveld til bønn for syke, knapt nok før jeg var blitt gjort kjent med dere. Og jeg gjorde det fordi – kun for… på grunn av tids¬presset. Og mange mennesker, når dere kommer…

Nu er vi bare mennesker alle oss. Og dere vil legge merke til at folk over hele verden er – er bare mennesker. De første par dagene sitter du bare og undrer deg, spesielt på noe som dere aldri har sett før. Dere iakttar det, og dere sier: “Hvordan kan det ha seg?” Og du trekker en konklusjon, og noen ganger tar du feil.

§ 8. Og bare… det er ikke bare for anledningen, bare for å vavre et par kvelder på den måten, men jeg har tro til Gud for at Gud vil få et slikt grep på enhvers hjerte på en slik måte ved Skriften at der ikke skal vare noen tvil i deres sinn. Og hvis dere er friske, måtte dere elske Ham av hele deres hjerte. Er du en synder, måtte du ta imot Ham av hele ditt hjer¬te. Og når møtene er slutt, måtte der ikke være en hjel¬peløs person i nabolaget, er min bønn.

§ 9. Nu kan dette bare bli gjort da dere, som Guds folk, vil samarbeide med oss og gi deres tro til Herren Jesus Kristus, og tro Ham av hele ditt hjerte og hele din sjel; jag bort enhver tvil, og tro kun Gud Is Ord av hele ditt hjerte.

Nu er vi meget fundamentale. Vi tror at – at alt som er motsatt av Gud l s Ord er ikke av Gud. Vi tror at Det må komme fra Bibelen. Bibelen er grunnlaget for all Sannhet. Denne er Guds Lærebok, Denne er Hans Fundament, Denne er Hans Arbeidstegning, og vi kan ikke gå utenom Den på noen måte. Vi er nødt til å komme den veien Han sa vi må komme på. Og jeg kan forsikre deg om at så langt … jeg… Jeg skal holde meg helt til sidene i Skriften. Og dere som har blyant og papir og det hele til å skrive ned Skriftstedene, så er dere velkommen til det.

§ 10. Alle disse opptakene, som dere kunne kalle deres lydbånd, å utgi dem på en kveld da er der bare _en måte som har sin berettigelse, og som vi har funnet å kunne gjøre det på. Etter å ha vert atskillige ganger utenlands kom jeg bare for noen uker siden fra Zürich, Sveits, hvor Herren gav oss 50.000 omvendte på 5 kvelder. Og i Afrika nylig hadde vi 30.000 på _en ettermiddag. Og nu, bare så snart jeg forlater dette møtet, drar jeg hjem via Frankfurt, Tyskland, til det stadion Hitler bygget der for cricket kamper, men jeg skal ha Evangeliemøter der, og jeg har tro for at Gud vil frelse mange i Tyskland.

§ 11. Deretter kommer jeg opp til Berlin for 2 kvelder der sammen med Hal Herman, den mest berømte filminstruk¬tør som ble omvendt på møtene, mine møter i California, og forkynner Evangeliet for tyskerne. Og så derifra til Elsass Lotharingen, Frankrike, og deretter over til den berømte Broder Jack Schüller. Jeg ønsker å stoppe for å besøke ham, en metodistbror, gamle Bob Schuellers gutt, en personlig venn av meg som er over i utlandet, nede i Irland nu. Og, vi venter oss en stor time, en time i felles¬skap. Vi var sammen bare for noen få uker siden, rett før han talte for Bror Fuller i “den Gamle Vekkelsestimen,” da han var der nede… rett utenfor Pasadena på et teltmøte der.

§ 12. Nuvel, og kom så tilbake og hadde noen få møter i California. Og deretter, om Herren vil, nedover til Sydney, Australia, og oppover og tilbake ønsker vi å dra nedover Amasonas floden hvor vi vet at der er mange mennesk¬er som aldri har hørt Evangeliet for første gang. Og på denne måten er det en pionerende spydspissaffære. Det blir noe som bringer ikke bare teologien fra Bibelen, men den bringer den levende Kristus iblant fol¬ket som bekrefter det for dem. Det virker så meget ster¬kere i fremmed land enn hva det gjør i Amerika fordi vi har vært så indoktrinert med forskjellig lære osv. Så mange ganger mislyktes vi i å få den virkelige Kraften ut av Evangeliet fordi vi forsøker å gjøre Det så kom¬plisert. Og ved å se hvor enkelt det er, går vi glipp av det på den måten.

§ 13. Og du kan komme og snakke om Bibelen med de inn¬fødte der inne i Afrika, de innfødte i de landene, og de vil le deg rett opp i ansiktet. Men la et menneske som står totalt som krøpling og blind reise seg i Kraften fra Herren, la Den Hellige Ånd, etter å ha lært fra Bibelen, stå og gjøre noe som får dem til å bli helt forskrekket, da vil hver eneste person på stedet falle ned på sine knær og gi Gud all ære.

§ 14. Men vi amerikanere undrer oss, og vi er full av un¬dring osv. Jeg er ikke vrang her nede i Kentucky, jeg tror ikke dere er på den måten, skjønner dere. Og jeg tror det, rundt de store byene hvor vi har så mangt. Jeg tror at i en liten landsby finner du vanligvis en flokk mennesker av ydmykt hjerte. Og om jeg vet naget om ånd, står jeg midt iblant det folket i kveld. Jeg sier det ikke bare for å si det fordi jeg ikke tror på at jeg gjør det. Jeg tror på å si Sannheten. Du er nødt til det hvis du skal stå ansikt til ansikt med Gud, og stå vendt mot fienden. Du er nødt til å være ærlig.

§ 15. Nu kan mange mennesker åpne dette Ordet på denne måten, men det er Den Hellige Ånd Som må til for å tolke Ordet. Tror ikke dere at det er slik? Se, vi kan bla opp på sidene, men det er Gud, Den Hellige Ånd, Som må til for å åpenbare Det. Bibelen er en hemme¬lighetsfull, skjult Bok, og der burde ikke være noen trang etter å lære Den ved hjelp av utdannelse. Det kom¬mer ikke på den måten. Bibelen sier tydelig at Gud sier: “Jeg har skjult Den for øynene på de vise og forstandige, og vil åpenbare Den for små barn, slike som vil lære.”

§ 16. Bibelen er ikke en vesterlandsk Bok. Den er en øs¬terlandsk Bok. Og med noen få turer over havet vil det få deg til å bli mer kjent med skikker og sedvane i det som gjelder Bibelen og de tingene … Den blir en ny Bok for deg når du en gang lever sammen med det jødiske folket, der hvor Bibelen ble skrevet, og da også de orientalske bildene.

§ 17. Nuvel. I morgen ettermiddag kl 14 eller 1430 kommer jeg til å være på podiet, tror jeg, for å begynne forkyn¬nelsen. Sangtjenesten begynner omtrent kl. 14. Er det riktig, Bror Neville? Og, ja, når alt kommer til alt, er det noen av dere her som tilfeldigvis har hørt at Bror Neville var en meto¬distforkynner ute fra-, jeg tror det var fra Asbury. Var ikke det riktig, Bror? Fra Asbury College. Hvor mange er det som noen gang har hørt om Asbury College? Å, dere, det er et vidunderlig sted. Det ligger tvers over fra min bakgård. Så det er et praktfullt sted. Skul¬le ønske jeg bodde nært nok til det for å ha barna mine der mens de vokser opp. I Afrika, og overalt, møtte jeg misjonærene deres.

§ 18. Jeg møtte små gutter og piker en dag som var misjonærer der nede. De sa: “Ah, taler du engelsk?” Jeg svarte: “Ja.” De sa: “Er du amerikaner?” Jeg svarte: “Ja visst.” Jeg sa: “Hvor er dere ifra?” De svarte: “Kentucky.” Jeg sa: “Vel! Bror, hvordan har du det?” Det syntes bare å være så godt. Jeg sa: “Om du bare sier ”ain’nothing” vet jeg virkelig at du er fra Kentucky. Det blir riktig om du bare bruker det på den måten.” Men, de var meget fine barn, og de var fra Asbury Col¬lege.

§ 19. Nuvel. I morgen ettermiddag blir det et evangelisk Budskap. Ta med dere deres ufrelste. Vil dere? Og kom hit ut og la oss bare be om at Gud vil gi oss en stor utgytelse av Sine velsignelser. Kl. 1430 i morgen skal jeg være på podiet slik at dere kan komme dere tidlig avsted. Og i morgen kveld blir det et annet Budskap fra Bibelen, og en bønnetjeneste, og avslutningen på denne lille kampanjen. La oss nu bare for et øyeblikk bøye våre hoder, og be Ham om Han vil komme og åpne Ordet for oss. Vil dere gjøre det sammen med meg mens vi bøyer oss.

§ 20. Vår nådige, Himmelske Far. Vi nærmer oss Deg i det all¬tid tilstrekkelige Navnet til Herren Jesus ved å vite dette at vi er sikret at vi skal ha en forsamling sammen med Deg når vi ber om det i Hans Navn. For Han sa Selv da Han var her: “Hva dere enn ber Faderen om i Mitt Navn, det vil jeg gjøre.” Så vi kommer idet vi tror at vi skal få det som vi ber om.

§ 21. Nu, Himmelske Far, er vi takknemmelige til Deg i kveld over å ha denne lojale flokken av mennesker samlet her ute i denne varme kvelden. Det viser at de ikke er her for å se hva slags klær den enkelte har på seg. De er her fordi hjertene deres er hungrige. De elsker Deg. Og ethvert menneske forsøker å se gjennom sløret for bare å se hva som er på den andre siden. Og jeg ber, Far, om at i kveld, om det er til behag for Ditt Åsyn, og om Din tjener har funnet Nåde hos Deg, vil Du bare la oss få se gjennom sløret i kveld. La Den Hellige Ånd ta Ordet, og gjøre Det så sanndru for hvert eneste hjerte. Og måtte da vi, med øyner i visjon, se bare gjennom sløret, å se at Gud ikke er langt borte. Han har vært nær, til og med så nært at Han kan bli følt i våre hjerter hos hver eneste troende. Ta Ordet nu, Fader, og tal. Og måtte vi få fellesskap omkring Ordet, akkurat nu. For vi ber om det i Jesu Navn, Din elskede Sønn, amen.

§ 22. Da jeg kom kjørende nedover i bilen denne ettermid¬dagen tenkte jeg på at kanskje sitter her inne en hel del av Branham sine, og Harvey sine fra min mors side. Og min onkel Jim er her. Jeg – jeg håper på å få se onkel Jim før han reiser bort fra dette møtetreffet nå når han er så nært.

§23. Nu tenkte jeg på: “Hva blir jeg nødt til å si til folket i kveld?” Å dere, jeg er ikke meget av en lærer, men ordene mine blir aldri tenkt ut i forveien. Jeg bare… hva Han enn sier til meg at jeg skal si, det sier jeg. Og over i Judas brev hadde det seg slik at jeg valgte et lite, familiært Skriftsted Som jeg har brukt, og kanskje nærmet meg Det ut ifra et annerledes synspunkt enn hva jeg har gjort andre ganger. Men det er Judas brev, og der er kun ett kapitel av Det, som dere bibelleser kjenner til. Og jeg vil i kveld lese det 3. verset til en tekst som vi ville kalle det, eller som en lesing fra Skriften heller.

§ 24. “Elskede…” (leser Skriften). Judas 1:3.

“Elskede, jeg gav meg all flid med å skrive til dere om den felles Frelsen; det var nødvendig for meg å skrive til dere, og formane dere, til at dere oppriktig skulle stride for Troen Son engang ble gitt til de hellige.”

§ 25. Dette er Judas som skriver til Menigheten 33 år etter Pinse. For bare nu som en… bare som en tekst, som vi ville kalle det, leser jeg for dere det første, som jeg leser fra Skriften, og som en tekst vil jeg bruke Hebr. 13,8 som alle dere er meget fortrolig med.

“Jesus Kristus, den samme i går, i dag, og i all Evighet,” før vi roper frem bønnekøen, etter undervisningen. Alle vi, vil nu se rett på Ordet, rett i Bibelen. Og det kan være lite granne motsatt til de andre gangene kanskje du har hørt det forkynt, men la oss bare se hvordan Skriften leser, og hvordan Den ser ut for dere.

§26. Nu skriver Judas her 33 år etter innsettelsen av Menigheten på Pinsefestens Dag, og han sier: “… jeg gav meg all flid ned å skrive til dere, og formane dere, …” og gi nu akt på hva han sa til dem at de skulle gjøre: “…at de oppriktig skulle stride for Troen Som engang ble gitt til de hellige.”

§ 27. Nu betyr “å stride” ikke akkurat å argumentere, men på en annen måte å holde fast eller å vedstå seg, å bli stående med Den, som vi sier det på gatespråket.

Jeg ønsker at dere i oppriktighet, ikke bare halvhjertet, men av hele din sjel og all din kraft “strider for Troen Som engang ble gitt til de hellige.”

§ 28. Nogen ganger, nu i dag, er det blitt sagt blant mange troende, det de sier om bestemte steder: “Å du slette tid og all verden, det der er imot vår tro. Vår tro lærer ikke det.” Der er i virkeligheten bare en Tro. Bibelen sa så. “En Herre, en Tro, en Dåp, en Gud,” og der er en Tro, og DEN er Den Herre Jesu Kristi Tro, skjønner du vel.

§ 29. Nu liker ‘vi metodister’ å tro at DEN er hva ‘vår tro’ er. Og jeg tror det. Og ‘vi baptister’ liker å tro: “Den er hva vår tro er.” Og ”vi presbyterianere” og ”pinseven¬ner,” ”nasareere” og ‘pilgrim holiness,’ ‘alle vi’ vil si: “Den er Den vi har.” Vel, jeg tror det. Jeg tror virkelig det.

§ 30. Nuvel. Forskjellen er at de atskiller seg så mye fra hverandre. Om du nu kan tro hva du tror, og avslutte din tro med et ‘komma,’ i stedet for et ‘punktum,’ og sier: “Jeg tror dette, og ikke noe annet,” slik er det om du setter et ‘komma.” Om du skulle avslutte det med et ‘punktum‘ at: “Jeg tror dette pluss alt det andre som Gud vil vise meg,” da er nu det måten å gjøre det på. “Jeg tror at dette som jeg har er TROEN. Jeg har fått denne delen av DEN, og jeg er rede til å lære noe annet som Gud vil fortelle meg, eller, lære meg.” Da har du et åpent hjerte. Og Bibelen sa: “Når vi vandrer Lyset Som Han er i lyset, har vi fellesskap med hver¬andre, og Jesu Kristi Blod, Guds Sønn, renser oss fra alle urettferdigheter.” For et vakkert Skriftsted. Det er Guds evige Undervis¬ning.

§ 31. Nuvel, TRO er emnet akkurat nu og som vi har under overveielse. Hva er Tro? Mange mennesker setter håp frem i stedet for Tro. Men der er det akkurat så megen forskjell som dag og natt. For Bibelen sier i Hebr. 13 (11 – Red):

11. “For Tro er Substansen av ting håpet på, be¬viset på ting ikke sett.”

Se, DEN er ikke bare et håp som eksisterer i fantasien Den er så avgjort en Substans. Å, jeg håper dere forstår dette, og da vil du se ting skje.

§ 32. Se, mange mennesker kan ha håp i deres mentale tankegang. Og jeg beklager å måtte si at den tilstanden mang kristne gir åpent uttrykk for i dag er den mentale tanke gangen. De har en ide, men har aldri erfart hva Jesus sa da Han sa: “Uten at et menneske blir født på ny, vil det ikke se Kongeriket,” eller, Ordet oversatt riktig er: ‘forstå Guds Kongerike.’ Ser på noe og du sier: “Jeg ser det bare ikke,” da mener du ikke at du ikke ser det med øynene dine; du ser det ikke med hjertet ditt, du forstår det ikke.

§ 33. Nu har vi der 2 elementer. Det tar bare noen øyeblikk på dette emnet. Der er 2 elementer som danner mennesket. Og, et av dem er ditt sinn, og det andre er din sjel. Og ditt sinn er din mentale tankegang, din intellektuelle sådan. Og din sjel er den delen av Gud som er inne i deg.

§34. Nuvel, nu kan mennesket… Når du blir født inn i denne verden som et barn, vokser du for å bli en levende sjel. I valgets alder hører du på en eller annen måte Evangeliet, og noe langt nede på innsiden av deg forteller deg om å ta imot Kristus. Du går og sier: “Vel, jeg er altfor ung ennu. Jeg vil vente litt til.” Nu er det der du gjør din første feil, akkurat der, for du gjorde denne personen på innsiden sorg. Gud kommer ikke til å dømme deg på grunn av denne mannen her oppe, ditt intellekt, Han kommer til å dømme deg på grunn av din sjel.

§35. Mange mennesker har tro som en følge av deres intellekt, andre har tro på grunn av deres sjel. Nuvel, intellektet her oppe vil resonnere med Guds Ord: Det er ikke fornuftig.” Men sjelen resonnerer ikke i det hele tatt. Den sier: “Det er Sannheten.” Og det er det som avgjør det. Det er…, se, sjelen tror Det. Men int¬ellektet vil si: “Jeg undres. Det kunne kanskje ha vært i forgagne tider, det kunne kanskje ha vært for di¬siplene eller at det kunne kanskje ha vært noe. Ikke for oss nu fordi vi lever i en annen tid.” Men sjelen sier: “Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet.” Intet resonnement. Resonnerer ikke i det hele tatt. Den tror.

§ 36. Nu vil den store prosenten av oss, venner, gå etter resonnering i stedet for etter sjelen. Og det er grunne til at vi mislykkes i å ta imot vidunderlige velsignelse fra Gud. Nu er ikke dette noe som bare eksisterer fantasien, det er ikke en eller annen slags magisk tryllestav, det er Sannheten fra en levende Gud. Nu tror jeg… jeg tror dette at du kan ikke være full o edru på samme tid. Du har aldri sett en drukken edru man i ditt liv. Og det vil du aldri se, skjønner du. Du vi aldri se en svart hvit fugl. Den er enten det ene eller det andre.

§ 37. Når nu Gud er Gud, er Han fremdeles i live i dag! Når Bibelen sa at Kristus oppstod fra de døde, og e levende i all Evighet, da er det enten Sannheten eller det er en villfarelse. Og dersom det er en villfarelse ønsker jeg ikke å ha noe med den å gjøre. Men når det er Sannheten, er jeg rede til å dø for den Sannheten. Det er riktig. Nu skulle det kunne være akseptabelt for enhver.

§ 38. Nuvel, her er det som skjer. Når et menneske setter i gang, vil det gå etter resonnering. Han vil gå til teologiskolene, og han vil gå fra menighet til menighet og undre seg på om denne ene her fikk Sannheten. Eller, han vil ta sitt medlemskap fra en menighet til en annen. Du skulle aldri gjøre det. I skulle plassere ditt medlemskap i Himmelen, i Livets Bok. Og her vil det være i all Evighet.

§ 39. Nu har alle menigheter, kristne menigheter, hver enest en av dem en god hensikt, og jeg tror hver eneste en av dem har Sannhet. Og nu -ah- jeg mener ikke å forsøke på si: “Nu har ikke dere hele Sannheten.” Jo visst tror jeg at dersom de tror at Jesus Kristus er Guds Sønn, er det Sannheten, amen.

§ 40. Godt. Men hva nu enn en mann vil gjøre så vil han høre et eller annet og fortsetter med å blad over fra det ene til det andre. Nu vil du aldri finne Kristus på den måten. Du må nødvendigvis flytte på tankene dine, du blir nødt til å få din tenking til å flytte seg. Og, kom vekk fra resonnering, og flytt tankene dine fra din egen måte å tenke på til hva Gud tenker. “La det sinn som var i Kristus Jesus vare inne i dere.”

Og da, når du begynner å tenke Hans tanker, begynner du å leve Hans Liv, og gjøre de Tingene Som Han gjorde. Ser dere hva jeg mener? Fordi, nu er det ikke deg, det er Kristus.

§ 41. Nuvel. Mennesket som gjør det, det vil, det vil si: “Helt i orden…” Det vil først begynne å resonnere: “Nu er jeg altfor langt kommet,” idet det snakker om sykdom. “Doktoren sa jeg ikke kan leve,” doktoren med den kunnskapen om mennesket kjenner. Og, takk Gud for våre doktorer, sykehus og kunnskap. Vi takker Gud for hver eneste en av dem. Og for all del skulle du ikke sky din doktor, eller være imot din doktor, sykehus, eller medisinsk behandling. De er alle sendt fra Gud. Alt som er godt kommer fra Gud! Ser du.

§ 42. Men det som er tingen er at vi lever i den tiden da vi fikk de beste doktorene vi noen gang har hatt, de beste sykehusene vi noen gang har hatt, den beste medisinen vi noen gang har praktisert med, og fikk mer sykdom enn, verden noen gang har kjent. Grunnen er at vi har mer synd og vantro enn verden noen gang har visst om. Vi fikk altfor mange ting som har opptatt folks sinn. Alt er gått i stykker: “Er dette rett? Er dette riktig?” Og de stakkers mennesker vet ikke hva de skal gjøre. Og, det er årsaken til at synd og vold har satt inn.

§ 43. Det er altfor gale at den levende Guds kirke noen gang skulle begynne å dele seg opp i organisasjoner og løpe ut i forgreninger. Det er altfor gale at vi ikke kunne være av en Tro, i en Harmoni. Den Hellige Ånd ville fremdeles komme dersom vi hadde holdt det slik de hadde det på Pinsefestens Dag, på ett sted og i en Harmoni. Men da vi begynte å bryte opp samfunnet vi hadde sammen med andre mennesker, det var da vi begynte å lage “kolonier,” og Gud forlot oss.

§ 44. For nu å skynde oss rett til punktet. Hvis nu mennesket ved sitt intellekt til slutt vil volde sorg, fortsetter Den Hellige Ånd med å si: “Du skulle.” Og du svarer: “Vel, jeg er altfor ung.” “Men når, ah… jeg tilhører menigheten.” “Men du skal bli født på ny.” “Vel, når jeg får den slags erfaring, vil jeg ikke bli i stand til å gjøre dette eller det andre, eller, jeg kan ikke gå til dette og gjøre det.”

§ 45. Vel, du skjønner, djevelen vil fortelle deg at du kommer til å miste noen flotte stunder, at du kommer til å miste noen finfine privilegier. Men han lyver for deg. Spesielt dere unge mennesker. Å du og du. Du må nødvendigvis ikke drikke, du må nødven¬digvis ikke røyke, du må nødvendigvis ikke løpe rundt omkring til disse forlystelser stedene. Ja, Den Hellige Ånd er en million ganger bedre enn alt det djevelen noen gang kan tilby deg.

§ 46. Du behøver da ikke bli full på sterke drinker for å få deg en stor stund. Syndere gjør det, men du må nødvendigvis ikke gjøre det. Fordi, jeg har forkynt i 23 år, og jeg har vært beruset i alle de 23 årene av Den Hellige Ånd. Den er en stimulering i Seg Selv. Og de stopper aldri opp. Jeg har alltid fått Glede, alltid fått Fred, alltid følt Godt. Herren er her. Hvis jeg er syk i legemet, har Han fått meg glad i min sjel. Går ting godt, går ting godt i min sjel og dårlig i mitt legeme eller viseversa; gjør ingen forskjell. Gud er der alltid, og jeg blir alltid stimulert med et Behag Som Gud lovet: “Ufattelig Glede og full av Herlighet.” Det er hva Han gjør for den Troende.

§ 47. Å du godeste, om jeg kunne komme til Guddommelig Helbredelse – det låter som et gammeldags stevnemøte. Så, å tenke på hvor nådig Han er, og den Gleden og de Tingene Som Han gir til Sine Troende barn.

§ 48. Nuvel, skulle vi fortsette med å volde sorg for denne lille karen kalt sjel, da vil den etter en tid til slutt gå fra oss. Bibelen sa: “Den sjel som synder, den skal visseliken dø.” Nu betyr ikke død hva vi sier den er. Død betyr atskil¬lelse. Hvis jeg døde her på talerstolen nu, ville jeg ikke vavre død. Døde du der, ville ikke du vavre død. Du ville være død … vi ville vavre døde for hverandre. En i live her, og den andre død. Det betyr å atskille. Men vi ville være i live dersom vi er Kristne i Guds Nærvær. Hvis vi ikke er det, er vi i en pinefull, evig atskillelse i nærvær av fienden, djevelen.

§ 49. Vel, den sjel som synder, den skal atskille. Og etter en tid har du ikke den følelsen som fordømmer deg når du gjør galt. En gang da jeg for mange år siden var linje¬mann, jeg var nettopp begynt å forkynne, og jeg var nettopp blitt ordinert i en baptistmenighet. Og så var jeg nede på hjørnet og forkynte i vei med Evan¬geliet. Og der var det et gammelt spørsmål som gjaldt din sjel. Og, en gammel mørkhudet mann kom hen. Han sa: “Pastor, vet du hva din sjel er?” Og jeg svarte: “Vel, jeg tror jeg vet det, onkel.” Og han sa: “Det er den lille tingen som har fått rundt seg fire ender. De er skarpe.” Han sa: “Den sitter rett inne i hjertet ditt, og når du gjør noe galt, begynner den å snu seg. Fortsetter du med å snu den, vil den skjære en stripe, og du kan ikke kjenne den i det hele tatt.” Jeg tenkte det var en meget god måte å si det på. Ved ak¬kurat å gjøre den samme tingen om igjen: “Den sjelen som synder, den skal dø.”

§ 50. Men hør nu, min venn. Der er bare én oversettelse, der er bare ett ord for synd, og det er vantro. “Den som ikke tror, er allerede fordømt.” Å drikke whisky er ikke en synd. Å begå hor, er ikke en synd. Hasardspill er ikke en synd. De er vantroen is egenskaper. Om du tror Kristus, og om du tar imot Ham Som din Frelser, vil du ikke gjøre det der. Det der er bare fruktene som kommer fra treet ditt. Så hvis du…

§ 51. Ved nu ikke å drikke, og ikke å røyke, og ikke å drive med hasardspill, og ved ikke å begå hor, og de onde tingene der, fordi jeg ikke gjør dem er ikke det grunnen til at jeg er en Kristen. De tingene er egenskaper fordi jeg har akseptert Kristus og tror Ham. Så enten blir det vantro eller tro. Den bringer det ned igjen til Tro.

§ 52. Nuvel, denne mannen kan fortsette; han kan gå til kirke og tro at han er et godt medlem. Han kan være det. Støtter menigheten sin, lever som en god nabo, lever i et godt naboskap, er et medlem av Kiwanis *) og hva han nu ønsker å vaære innenfor det gode selskaps rekker.

Er fremdeles en god mann, gir til de fattige, og hva han nu enn kan gjøre.

*) Kiwanis = En organisasjon grunnlagt i 1915. Den består av mange klubber over hele USA og Canada. Formålet: Å skaffe lederskap til reali¬sering av høyere idealer innen forretning, industri, og det profesjonel¬le liv.)

§ 53. Men når det lakker mot slutten, når denne lille sjelen som han har voldt sorg, og at han tenker at han er i orden, og han ligger på dødsleiet og på det siste, som det aller første, ser du, vil han skrike ut: “Min Gud, jeg er fortapt!” Og doktoren vil sette en ”hypo-sprøyte” i armen hans og si: “Her, du begynner å få dilerium nu!” Og lhypo-nålen’ har stanset mang en gammel¬dags dødsleiebekjennelse.

§ 54. Hør etter. En ‘hypo-sprøyte’ vil forsegle leppene. Men den sjelen som er flyttet ut hinsides, den som du ved å volde sorg gikk bort, vil plage deg så lenge som der er en evig atskillelse. Så husk på: “Tro Gud, aksepter Hans Ord. Ikke tvil på Det. Bare si: ”Det er slik.” Og resonner ikke over Det, bare si: “Det er slik uansett fordi Gud sa Det.”

Enhver mann og kvinne som noen gang kom noensteds med Gud, var menn og kvinner som gjorde det der.

§ 55. Nu, akkurat slik som Judas sa det: “Jeg ønsker at dere oppriktig skulle stride for Troen Som engang ble gitt til de hellige.” Om vi nu skulle måtte gå tilbake, unnskyld meg, og om vi kan finne ut av det, ønsker jeg å legge dette frem for dere akkurat nu før vi går noe videre.

§ 56. Hvis vi kan finne ut av hva for en tro den første Menig¬heten stred for, tror jeg vi kunne stride for den samme type tro i dag. Tror ikke dere det? Tidene forandrer seg, folk forandrer seg, men Gud er uforanderlig. Han forandrer Seg aldri. Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet. Han forandrer Seg aldri. Han skrev Sitt Ord Som en Arbeidstegning. Byggeren er nødt til å bygge etter Tegningen. Der er ikke noe annet.

§ 57. Og la oss nu falle tilbake på Boken for å finne ut hva som var Troen “som engang ble gitt til de Hellige,” som vi, ved de hellige, er blitt påbudt å – å, ah, å tro det og til å stride for Den: “Troen Som engang ble gitt til de hellige.”

§ 58. Nuvel, for å gjøre det vil vi måtte ta Det Nye Tes¬tamente fordi i Det Gamle Testamente ble de kalt hellige da de ble hellig-gjort. Det burde ikke såre metodistene i det hele tatt. Hellig-gjort. Å, de hellig-gjorde, atskilte, renset ved vaskingen i Den Herre Jesu Blod. Renset og satt til side. Gud vel¬signe John Wesley som var den som begynte med det.

§ 59. Her for ikke så lenge siden, da jeg var i England for å be for den bemerkelsesverdige Florence Nightingale, som står avbildet i boken som dere fikk i kveld, døende av kreft, og hun veiet 27 lbs. (12 1/4 kg) tror jeg det var, da hun ble helbredet. Og hans kongelige Høyhet som var blitt slått ned av multiple sclerosis, ble også helbre¬det. De tok meg opp til John Wesleys grav. De tok meg til stedet hvor han holdt sine prekener for 1500 mennesker kl. 05.00 hver morgen.

§ 60. Jeg fikk det privilegium til å få ta på skoene hans, sitte i sadelen som han red i her i Amerika. Da han vendte tilbake, og fikk sin egen lille pult, satt jeg i stolen hans der med armene rundt der hvor han hadde vunnet en “hanekamp” for Kristus, og han gav ham stolen sin til å ha i en studie rom. Og i værelset hvor Engelen kom og tok ham bort, hadde vi bønn.

§ 61. Da Calvin drog til England, og den store Anglikanske Kirken som kom på en slik måte at de trodde at forutbe¬stemmelsen, eller hva det nu enn var, skulle komme for å bli værende, skulle det ikke bli noe behov for vekkelse. Og Gud sendte Wesley med Den Hellige Ånds Kraft, og John Wesley trodde på Guddommelig Helbredelse og det Overna¬turlige. Jeg har læreboken hans hjemme.

§ 62. Merk deg, han trodde Budskapet akkurat slik Bibelen talte Det. Det er altfor gale at vi er kommet bort fra Det Som er rett. Men John Wesley trodde Bibelen. Jeg stod på stedet der hvor graven… hvor, ah, hvor de slapp inn revehundene. En fra den Anglikanske Kirken slapp revene løs iblant dem, og ting som det der. Han pekte med fingeren sin mot ansiktet hans og sa: “Solen vil ikke gå ned over dette hode 3 ganger før enn du skal be meg komme og be for deg.” Og han døde den kvelden i krampe idet han ropte på John.

§ 63. Da John, idet han rider på hesten sin, faller han av. Hesten falt og brakk benet sitt. Og han kom seg opp, tok salvelsesoljen sin fra lommen og salvet hesten med olje. Kom seg opp på den, og red videre. Ja du metodist. Ja visst, du burde tro på Guddommelig Helbredelse, Guds Kraft.

§ 64. Ja, det er altfor gale at vi er kommet bort fra det. Dere baptister også. Presbyterianere, Pilegrim Holi¬nes, og hva mer, vi har Pinsevennene og det hele. Merk deg. Gud respekterer ikke organiserte kirkesamfunn. Gud respekterer individet. Det er riktig.

§ 65. Vær obs! Nu sa han: “… oppriktig å stride for Troen Som engang ble gitt til de hellige.” For når det er Det Nye Testamentet Som må til, vil vi nødvendigvis måtte begynne bak her ifra begynnelsen av NT. Den første mellommannen mellom Det Gamle Testamentet (GT) og Det Nye Testamentet (NT), var døperen Johannes. Og, han levde et kort liv som bare varte… “Dette er Røsten fra en som roper i ødemarken for å forberede Herrens vei,” i en 6 måneders forkynnelse.

§ 66. Og da Jesus kom, ble Johannes betraktet som den største av alle profetene fordi de andre talte om Jesus, men Johannes sa: “Se Guds Lam, Som tar bort verdens synd.” Han introduserte for verden Messias Som var blitt profetert om siden Eden. Han gjorde ingen mirakler, men han var forløperen for Herren Jesus.

§ 67. Da Jesus kom på scenen og begynte å tale til folket, jeg elsker den delen, gir Gud alltid vindikasjon (stadfest¬else.) Kalte ut… Vær nu bare rolige en stund. Hør etter. Gud stadfester (vindiserer) alltid Sannheten! Uansett hva mennesket… Det er i dag grunnen til at vi ikke kan ha Tro. Se, Tro er ikke basert på den skiftende sand i menneskets teologi! Tro kan kun bli basert på Guds evige Ords solide Klippe! Det er det eneste stedet som Tro kan hvile på. Det er det eneste hvilestedet som Tro har fordi Bibelen sa så. Ikke hva forkynneren sa, ikke hva pappa sa, men hva Gud sa. Det er der Tro er fullkommen for den troende. Når Gud sa Det, Det avgjør det. Det er hvilestedet.

§ 68. Og med en slik skiftende tilstand som vi er i, i dag, hvordan kan Tro hvile Seg Selv? Du er nødt til å komme tilbake til Bibelen, tilbake til Sannheten. Og Når Jesus, en tømmermanns sønn sett fra et fysisk synspunkt, da Han kom til jorden her, var det alt Han var kjent som. Og den dagen da Johannes døpte Ham, stadfestet (vindiserte) Gud Ham. Gud talte fra Himmelen, Johannes så Ham komme i form av en due og sa: “Dette er Min elskede Sønn Som jeg har velbehag i.”

Den riktige oversettelsen av det er: “… i Hvem jeg har velbehag av å være i.” Jesus ble straks salvet med Gud. Han var kun en Mann opp til den stunden, men nu blir Han til Gud-Mannen.

§ 69. En eller annen fortalte meg her for ikke så lenge siden, og som jeg mange ganger henviser til i denne omskiftende tiden at Han var bare en profet, at Han var en god Mann. Han var mer enn det! Han var den salvede Gud. Bibelen sa: “Gud var i Kristus idet Han gjenforener verden med Seg Selv.” Gud inne i Kristus, amen!

§ 70. Legg merke til det. Hvor vakkert! Faderen Som taler fra Himmelen. Da Han var lydig til å bli døpt, sa Han: “Dette er Min elskede Sønn, i Hvem jeg har velbehag av å vavre i.” Ikke til å undres over at Jesus kunne si: “All Makt i Himlene og på jorden er gitt i Min hånd.”

§ 71. Der går Han. La oss nu gi akt på Hans Liv. Jeg tror, og det er vakkert, at den første tingen som vi ser Ham gjøre er å begynne å be for de syke. La oss kaste et blikk inn i et av Hans første møter.

La oss nu bla tilbake til Lukas det 1.kapitel, og se hva Jesus var den dagen.

§ 72. Og hør etter! Hører dere det? Hør godt etter! Hva Jesus var den gangen er Han i dag ellers er Bibelen feil. Ikke sant? Hva Troen var den gangen, da de stred for Den, den gangen, er Den i dag ellers er vi falske an¬klagere eller at Bibelen tar feil. Nu kan ikke det være slik, og Skriften sier: “Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet.” Om Han døde og gikk i graven, det avgjør det. Da er Han bare som en annen mann, lik Buddha eller Muhammed eller noen av de andre. Men da Han oppstod fra de døde, da er Han den samme! Hvis Han er oppstått! Hvis Han ikke er oppstått, da er Han bare en av filosofene. Han var sannelig en Profet. Men når Han er oppstått fra de døde, er Han Gud. Han er udødelig. Han er med oss nu.

§ 73. Og dersom ikke Gud beviser det her på dette stevnet, da er jeg en falsk anklager og en falsk profet. Jesus Kristus er levende i kveld, og kan bevise det at Han er her på jorden, akkurat her i Campbellsville, Kentucky, i kveld, akkurat som den samme som Han var i Galilea, amen. For en uttalelse! Vel, Hans Ord er riktig eller Det er galt! Men jeg vet Det er rett! Fremfor en halv million hedninger så jeg engang Hans store Majestet reise Seg i Kraft! Fikk heksedoktoren til å falle til ro, og tok æren til Seg Selv. Å du godeste. Hvor vidunderlig det er å sette din enkle tillit til den levende, oppstandne Herre Jesus Kristus!

§ 74. Ja visst gjør det oss litt følelsesmessig, og du kan ikke hjelpe for det. Tenker på dagene, på atombombe, som henger i hangaren der borte, som kunne ødelegge nasjonen. Cobalt og alt det der når 3 av dem ville kunne få hele verden ut av drift, en total tilintetgjørelse! Hva er tilbake for menneskerasen?

§ 75. Men der er Herren Jesus, og en Himmel og en Evighet! Guds velsignelser venter på dem som venter på Ham, og tror på Ham. Hvor herlig. Ikke underlig at det er følelsesmessig. Ikke til å undres over at det får oss til å føle det på den måten vi gjør det. Han er herlig!

§ 76. Nu vil jeg spørre dere om noe. Hør etter nu. Da Han kom til jorden og begynte i Joh. 1:44-50, at Han skulle ha et møte, kanskje å be for de syke. Og der var det en mann ved navn Filip, og Filip ble omvendt. Og straks han ble omvendt til Herren Jesus drog han raskt avsted med det for å finne sin venn. Det er godt tegn på omvendelse når du Ønsker å fortelle noen andre om det.

§ 77. Han løp raskt avsted. Så han gikk fra bønnemøtet, og han går flere kilometer rundt åsryggen, og han finner sin venn ved navn Natanael. Og han sa: “Kom, se hvem vi har funnet. Jesus fra Nasa¬ret. Josefs sønn.”

§ 78. Og da han sa det, reiste den rettferdige Natanael seg opp og sa: “Kan det ha seg at noen god ting kommer ut fra Nasaret? Jesus, fra Nasaret, en ond by som den, og at noe godt skal kunne komme ut fra den?”

§ 79. Vanligvis tar Gud de dårlige tingene for å bringe frem det Gode. Det er slik det er. Liv er nødt til å komme ut fra død. Visste dere det?

Han tar de dårlige tingene for å bringe frem det Gode.

§ 80. “Kan det komme noe godt ut fra Nasaret?” Og jeg tror Filip gav ham det beste svaret jeg noen gang har hørt. Han sa: “Kom og se!” Det er en god ting. “Er det noe som går for seg?” Vel, om du ikke tror det, så er der noe likevel. “Kom og se for deg selv.” Det er måten. Han sa nu: “Kom og finn ut av det.”

§ 81. Så de gikk avsted, de to sammen, og de hadde seg litt av en stund. Og de gikk langs etter skråningen. Og den første tingen Jesus… Det går for seg et lite drama her. Første tingen Jesus gjorde… muligens Han står, …var å be for syke etter hvert som de kom, og opp til flokken kommer Natanael og Filip. Natanael hadde aldri sett Ham før. Jesus, Som kjenner at noe beveger seg i hjertet Hans, ser Seg omkring. Han så Natanael komme, og Han sa: “Se! Med “se” menes “se opp,” skjønner du. “Se opp, her er en israelitt det ikke finnes svik i.”

§ 82. Skulle jeg si det slik dere forstår det her hjemme, ville vi si: “Der kommer en mann som er en Kristen.” Det er en ærlig mann. “Se, en Israelitt som det ikke er svik i.” Og jeg kan se Natanael si: “Jeg?” “Ja, du,” sa Jesus. Og han svarte: “Rabbi, hvordan kjente Du meg? Jammen,” sa han, “Du kjenner ikke meg. Dette er Ditt første i denne byen, og jeg er en fremmed, og Du har aldri sett meg. Så hvordan kunne Du vite at jeg var en troende, og ikke har noe svik? Hvordan kan Du vite noe om meg?” Jesus snudde Seg, så på ham, og svarte: “Før Filip kalte på deg, da du var under treet, så jeg deg.” Å herlighet! “Før Filip kalte på deg, 6 til 8 kilometer rundt ås¬ kam, før du kom til møtet, så jeg deg under treet i bønn da Filip kom opp.” Å, du godeste! Hva gjorde han? Han falt ned for Hans føtter og sa: “Rabbi, Lærer. Du er Guds Sønn. Ja, Du er Israels Konge.”

§ 83. Og merk dere. Men Fariseerne, den religiøse verden, på den tiden, ja, den var imot deres Lære, Som var imot deres teologi. “Hør nå,” sa de, “denne mannen er en djevel. Han er Beelsebul, spåmannen, intellektuell tanke¬lesing, det er hva denne mannen er.”

§ 84. Nu klassifiserte den religiøse verden Ham Som en djevel. Men Natanael, som mirakelet ble utført på, sa: “Du er Guds Sønn!” Og djevelen, presten, snudde seg og sa: “Du er av djevelen. Du er en spåmann. Disse tingene gjøres av Beelsebul.” Men djevelen gjorde helomvending og sa: “Du er Guds Sønn, Guds Hellige Person.” Djevelen hadde rett i det tilfellet. Visste mer om det enn hva forkynnerne gjorde. Han sa: “Ja visst, Du er Guds Sønn.” Tror dere det? Så sikkert at dere… Ja visst tror dere det. Gjør dere ikke det, er dere fortapt.

§ 85. Legg merke til følgende nu. Så litt senere finner vi ham på Hans vei. La oss ta Ham her som … Jeg tror Nikodemus gav en god forklaring på det til folket, det Nikodemus sa der nede da han kom til Jesus nattens tid. Mange av dere kriti¬serer ham fordi han kom om natten, men han kom da dit, han nådde frem. Det neste er at han er Jøde. Så hadde ikke du ennå nådd frem for Jesu føtter, ja, kritiser så ikke Nikodemus.

§ 86. Så han kom om natten, og han kom til Jesus. Og merk dere at det er en Rabbi, en lærer, som kommer til en Mann Som vi ikke har en eneste nedtegnelse over at Han noen gang gikk på skole en dag i Sitt Liv. Og endog i dag legger vi all vekt på utdannelse. Han kom, en mann av høy rang, med alle slags eksamensbe¬vis og doktortitler, kom til en Mann Som ikke hadde noe eksamensbevis. Se på det. En millionær kom til et Fattiglem Som ikke hadde en plass å legge hodet Sitt på når revene hadde huler og fuglene hadde reder. Da en mangemillionær kom til et Fattiglem om natten, da en gammel vismann, DL.D. doktor, kom til en ung Mann for å lære visdom, amen, merk dere nu hvorfor han gjorde det.

§ 87. Hør etter! Hvorfor gjorde han det? Hør på ham når han henvender seg til Ham: “Rabbi,” Lærer, “Rabbi, vi vet … Hvem er vi? Fariseerne, den religiøse verden. “Vi vet at Du er en Lærer kommet fra Gud.”

§ 88. Hvorfor? Fordi du fikk en universitetsgrad? Nei. Fordi du er så veltalende? Nei. Fordi du er en utdannet mann? Neida. Fordi du tilhører et bestemt samf… Nei.

§ 89. “Vi vet Du er en Lærer kommet fra Gud.” Hvorfor? Fordi intet menneske kan gjøre de Tingene Som Du gjør uten at Gud er med Ham.” Der har dere det.

§ 90. Ikke noe menneske kan undervise i de Tingene Som Du gjør. Ikke noen mann kan undervise i den teologien Du lærer. Ikke noe menneske, som kunne gjøre disse Tingene eller undervise i Bibelen slik Du gjør det, ikke noe menneske kunne så allikevel ikke gjøre de Gjerningene Som Du gjør. En ting er å undervise i noe. En annen ting er det når det er for Gud å bekrefte det, og si det er Sann¬heten. En ting er å si noe, en annen ting er å gjøre noe. Det er ikke hørere, det er gjørere. “Vis meg din tro uten dine gjerninger, og jeg skal vise deg min Tro,” sa Paulus, “ved mine Gjerninger:” Og når du Tror Det, vil du handle på Det. Det er tingen. og så blir din Tro til Gjerninger, og Gud kan gå satanen med deg, da.

§ 92. “Vi vet Du er en Lærer kommet fra Gud.” Vi, Fariseere. “Vel, hvorfor kommer dere da ikke og slutter dere til Meg? Hvorfor tror dere ikke Meg?” “Nåvel, selvfølgelig, vi har en ordning, og åh, vår ordning er en tradisjon fra de eldre som sier at hvis man ikke tilhører Sanhedrin, eller det organiserte kirke¬samfunnet, her i Jerusalem, ja-, da vil alle bli ekskom¬munisert. Derfor kan vi ikke akseptere det.”

§ 93. Og var endog villig til å innrømme at ingen kunne gjøre de Tingene Som Han gjorde uten at Gud var med Ham! Hvorfor? Gud bekreftet Sitt Evangelium. Gud har alltid gjort det. Nu mine geistlige Brødre og søndagsskolelærere, la oss drøfte dette et øyeblikk. Visste dere at religion er en ting og frelse en annen ting? Visste dere at det kom med 1. Mosebok? Er dere klar over at Kain var en religiøs mann?

Like så religiøs som Abel var. Han kom frem foran Herren. Han var klar over at han var dødelig, at han måtte dø. Og han bygget en Menighet et Alter til Herren. Han brakte det inn og frembrakte et offer til Herren. Han betalte sin tiende og sitt offer, som det var, til Her¬ren. Og i tillegg til det knelte han ned og tilba Herren.

§ 94. Så hvis det å tilhøre en menighet, og støtte menigheten og gi deres tiender, og ofre og knele ned og tilbe, er alt det Gud forlanger at et menneske gjør, da ville Han være urettferdig ved å fordømme Kain. Fordi, Kain gjorde ethvert stykke av religionen som Abel gjorde. Men den eneste måten Abel ble rettferdig på var at det var en Åndelig Åpenbaring. At det ikke var ved gjerninger; det var ved Tro! “Ikke den som arbeider, men den som Tror.” Og ikke epler og fersken og patrer eller landets frukter som brakte oss ut av Edens Hage, men det var Blodet!

§ 95. Og Jesus bekreftet den samme tingen da Han sa: “Kjød og Blod har ikke åpenbart dette for deg, Simon Peter,” da han bekjente for Ham at Han var Herren. Men du lærer aldri dette på et presteseminar, du får aldri dette fra en eller annen menighet: “Men Min Fader, Som er i Himmelen, har åpenbart Det for deg. Og på denne Klippe vil jeg bygge Min Menighet, og helvetes porter skal aldri få makt over Den.”

Åndelig åpenbart Sannhet fra den levende Gud!

§ 96. Når Gud har åpenbart det ved Den Hellige Ånd, ikke ved hjelp av teologi, ikke ved hjelp av intellektuell tanke¬gang, men den faktiske fødselen av Den Hellige Ånd at Jesus oppstod fra de døde, da har du Evig Liv. Det er Åpenbaringen. Skulle ønske vi hadde hatt tid til å bringe det gjennom Bibelen.

§ 97. Se på Kora, Moab, i Bibelen da Israel kom oppover. Der var Moab som kom fra Lots sønner som var ved hans datter. Og de hadde et stort sted, en stor menighet. Og da den kom nedover for å forbanne Israel ah, da byg¬get de, de samme slags alter, ba til den samme Gud, avga de samme ofrene, okser, og de ofret et får som represen¬terer Kristi Komme. Og fundamentalt sagt, alt som Moses ofret der nede ofret Bileam her oppe. Så hvis Gud bare forlanger fundamental lære skjønt, intellektuell, kunne ikke Gud avslå Bileams ofring.

§ 98. Men grunnen til hvorfor Han avslo Bileam og mottok Moses’ var fordi der var Tegn og Under. Gud vindiserte (stad¬festet) at de hadde Guddommelig Helbredelse, Messingslangen. De hadde en slått Klippe. De hadde Glede, de hadde en ledende Ånd, de hadde Ildsøylen. De hadde alt iblant seg, Tegn og Under idet Gud beviser at Han hadde akseptert dem.

§ 99. Det er måten det er på i dag. Slik var det da Jesus og Nikodemus stod sammen. Nikodemus i en fin menighet, så ortodoks som den kunne få blitt, lært til selveste det siste Ordet. Og Jesus var også, men Gud var sammen med Jesus. “Rabbi, vi vet at Du er en Lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de Miraklene Du gjør uten at Gud er med Ham.”

§ 100. Filip, jeg mener Peter, gav uttrykk for den samme tingen i Ap. gj. 2. Han sa: “Israelittiske menn, Jesus fra Nasaret…” hør etter “… en Mann godkjent av Gud iblant dere ved Tegn og Under og Mirakler Som Han gjorde midt iblant dere som alle dere er selv et vitnesbyrd på.

§ 101. La oss ta Ham da Han en dag drog nedover til… og vi skal slutte av om et øyeblikk for bønnekøen… la oss ta Ham da Han måtte gå nedover til Jeriko. Men merkelig nok drog Han avsted veien om Samaria. Og på veien opp dit sendte Han disiplene Sine avsted da det var middagstid… jeg undrer meg på… Han fortalte Natanael hvor han var da Filip kom med ham. Og her sender Han disiplene Sine avsted, og sitter Seg ned ved hageporten. Hvis du noen gang har vært i Orienten, så du hvor vakkert det er rundt de brønnene. Han hadde satt Seg over mot en mur.

§ 102. Og en kvinne kom. Vi kjenner henne her som en prostituert. Jeg tror ikke hun var det på grunn av vaner i det hun gjorde. Hun kunne ikke ha vært det. Men vi vil si for poenget sin del at hun var en kvinne med dårlig rykte. Og hun kom til brønnen for å hente litt vann. Jesus, idet Han fester blikket Sitt på henne, gav akt på henne da hun trakk opp vannet fra brønnen. Og Han sa: “Gi Meg å drikke.” Og hun svarte: “Jammen, det er ikke skikk og bruk for dere Jøder å be en samaritan om noe slikt. Vi har ikke noe med dere å gjøre.” Han sa: “Men hvis du visste hvem det var du talte til, ville du be Meg om drikke, og jeg ville gi deg vann du ikke kom hit for å dra opp.” “Nåda,” sa hun, “men, brønnen er dyp, og Du har ikke noe å dra opp med.”

§ 103. Og samtalen fortsatte mens de samtalet videre. Og til slutt …, nu har jeg min egen måte som jeg skal gi til dere ganske straks for å vise dere hva Jesus gjorde. Han forsøkte å finne den der kvinneånden. Faderen hadde sagt til Ham at Han skulle gå dit opp. Så Han holder denne samtalen med henne for å finne ut hva ånden hennes var. Derfor, straks Han grep ånden hennes, etter å ha snakket med henne, sa Han: “Gå og hent ektemannen din.” Det var vanskeligheten hennes. Han visste om hennes vanskelighet. Han sa: “Gå og hent ektemannen din.” Hun svarte: “Jeg har ikke noen.” Han sa: “Det er sant. Du har hatt fem, og den du har nu er ikke din ektemann.” “ÅÅÅH” hun snudde seg, og hun svarte: ”Å, jeg ser, min Herre, at Du er en profet.” Hør nu godt etter! ”Lærer,” sa hun, “Vi,” Samaritanere, “vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene.”

§ 104. Selveste Messias tegnet, Det Jødene kalte for Beelsebul, sa Samaritanere: “Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene. Han ville vite at jeg hadde hatt fem ektemenn. Vi vet at Han vil gjøre det, det som er Messias tegnet.”

§ 105. Altfor gale at den ånden ikke døde på den dagen, men den gjorde ikke det. Merk deg. De menneskene den var over, døde, men ånden levde videre. Akkurat som Den Hellige Ånd. Gud tar Sin mann, men aldri Sin Ånd. Djevelen tar sin mann, men aldri hans ånd. Ånden til de der leserne lever fremdeles i dag. Lærerne er døde, men demonene lever fortsatt videre. De inntar hva de enn kan, meget lærd osv. Men de fornekter “idet de har en form for gudsfrykt,” sa Bibelen, “men fornekter Kraf¬ten derav. Ven dere bort fra slike.”

§ 106. Merk dere, nu, i Læren her sa hun: “Jeg vet når Messias kommer. Han vil fortelle oss de tingene.” Han svarte: “Jeg er Ham Som taler til deg.”

§ 107. For en kolossal innvirkning det må ha hatt på den kvin¬nen: “Jeg er Ham Som taler til deg.” Hun ble aldeles forskrekket. “For jeg er en fremmed, og hvordan kunne Du vite om meg? Vel, Da må nødvendigvis være en profet. Hvilken profet er Du? Vi vet at når Messias kommer, skal Han gjøre de Tingene.” Når Jesus kommer, skal Han gjøre det.

§ 108. Nu kom Jesus, og gjør det. Så når Jesus er oppstått fra de døde, og er den samme i går, i dag og i all Evighet, da gjør Han det fremdeles. Ellers er Han ikke Jesus akkurat.

§ 109. “Vi vet at når Messias kommers vil lian gjøre disse Tingene. Men hvem er Du? Er Du en profet?” Han svarte: “Jeg er Ham, Messias.” Og hun lot vannkrukken stå, og inn i byen gikk hun, helt begeistret, og sa: “Kom, se en Mann Som fortalte meg alt jeg noen gang har gjort.” Nu gjorde ikke Han det, Han bare fortalte det. Han kunne ha fortalt henne dersom Faderen ville ha vist Ham. Men hun sa: “Kom, se en Mann, er ikke Han selveste Messias?”

§ 110. Nu, litt videre, de måtte vite. Simon kom engang. Jesus så på ham og sa: “Vel, ditt navn er Simon, men fra nu av skal du kalles Peter, “en liten stein. Sa ham navnet hans da han kom. Merkelig. Var det ikke? Han sa. “Du er Simon.” Han sa det mange ganger. Han visste hvor det var en fisk som hadde noen mynter i munnen sin, til å betale noen tiender med. Skulle ønske jeg hadde tid til å fortelle dere en liten beretning, noe i likhet med det som skjedde forleden dag. Kanskje jeg vil, senere.

§ 111. Merk dere så når denne Jesus en gang stod iblant noen mennesker, og en liten kvinne presset seg igjennom mengden. Hun var så opprømt fordi hun hørte om Jesus. Nu maste hun seg vei igjennom. Hun brydde seg ikke om hva folk sa. Hun ønsket å komme dit hvor Han var. Og da hun kom dit, berørte hun kledningen Hans, og trakk seg til¬bake fordi hun muligens var liten av vekst og hadde hatt blodsott i flere år. Kanskje hadde hun mistet en del blod og var blitt svak. Så hun hadde kreket seg langsomt frem gjennom mengden. Hun berørte bare kledningen Hans, gikk tilbake, og holdt seg ute i folkemengden.

§ 112. Jesus stoppet, snudde Seg og sa: “Hvem rørte ved Meg?” Men Han svarte: “Jeg la merke til at jeg kjente at jeg ble svak.” Kraft, svakhet. “Jeg kjenner at Kraft er gått ut fra Meg; jeg ble svak, noen rørte ved Meg. Deres tro har tørt ved Meg.”

§ 113. Og Han så Seg omkring i folkemengden. Til slutt falt Hans blikk på den lille kvinnen. Hun hadde en blodsott, og Han sa: “Din tro har helbredet deg.”

§ 114. Nu var det Jesus for 2.000 år siden i dag. Når Han er opp¬stått fra de døde, er det nødt til å være Jesus i kveld, akkurat den samme. Tror dere det? Det er sant. Han oppstod fra de døde. En til, og så skal vi slutte av. Merk deg Ham. Her har Han beveget Seg over til Joh. 5. Vi kunne like gjerne ta hele Bibelen og legge Den frem, fra Skapelsesberetningen til Åpenbaringsboken. Han er bare Jesus hele tiden.

§ 115. Legg merke til Joh. 5. Han skulle ned til Betesda¬ dammen, som er der hvor søylegangene er. Fem søyleganger var der, og der var et fåremarked hvor de hadde et vann¬basseng. Og store mengder, som er mange hundre mennesker, lå der og ventet på omrøringen i vannet, for en Engel kom ned en gang iblant, og brakte vannet i bevegelse. Dere som bor i nærheten av elvene her, vet dere hva om¬røring i vann er? Strøm som går en vei, og en vind som liksom blåser det en annen vei som bevirker det motsatte. Meget farlig vann.

§ 116. Og når det vannet kom i en slik bevegelse, sa han: “Enhver som har tro, og som stiger først ned i det blir gjort frisk av hva sykdom dere enn har.” Merk dere følgende. Hva slags mennesker, nu før vi slutter av, hva slags mennesker var det som lå der? Lamme, blinde, halte og henvisne. For en flokk! Lamme, blinde, halte og henvisne som ligger og venter at det skulle komme bevegelse i vannet.

§ 117. Her kom Han, kledning full av Kraft, kvinnen rørte ved Hans kledning og ble gjort frisk. Her kommer Han og går rett til bassenget. Gikk forbi moren med et barn med vannhode. Gikk forbi den fattige, gamle, blinde pappaen som står der med leddbetennelse, og blind. Gikk forbi de andre som ligger der. Hvorfor? Og er en barmhjertig Gud Som har Medlidenhet?

§ 118. Men, venner, litt senere når vi blir kjent; dere vet ikke hva som menes med medlidenhet. Medlidenhet, menneskelig talt, er en ting. Medlidenhet. Gudelig talt, er en annen ting. Som de to kjærlighetene. Du har en kjærlighet som er menneskelig kjærlighet, fra det greske ”Fileo.” Så har du Agapo Kjærlighet Som er Guddommelig Kjærlighet. De er motsatt av hverandre. Fileo kjærlighet vil få deg til å skyte din bror fordi han elsket din hustru. Men Agapo kjærlighet vil få deg til å legge din arm rundt ham, og be for ham. Det er riktig. Se, det er så helt og holdent annerledes.

§ 119. Og nu er det den samme tingen med medlidenhet. Han går gjennom den store mengden, flere hundre mennesker som ligger der. Kunne dere forestille dere den vidunderlige Jesus Som går forbi bårer, feltsenger, og ”rullestoler,” gå over til en mann som ligger på en liten, hva vi i Kentucky kaller for en halm madrass. Hvor mange vet hva en halm madrass er? Jeg sov halve livet på en. Hør, en halm madrass, og nedover her på ås siden er du ikke kommet langt nok ned en nu til virkelig å være i Kentucky. Vent til du kommer hit ned hvor du nesten får møte en vinstokk. Det er når du egentlig er i Kentucky. Gamle tømmerhus, små, gamle køyer, fire i den, og barna lagt ved døren ved nattetid for å holde seg kjølig på en halm madrass. Og om dagen vifter mamma fluene vekk fra dem med en stor, gammel ”flybush.” Å, jeg vet hva det dreier seg om alt sammen, ja. Jeg er glad for det. Amen.

§ 120. Merk deg. Gud kom til en av de stedene for å frelse dere fra synd. Jeg går ut ifra at det er i orden. Godt, la meg forkynne Evangeliet over hele verden. Nesten en million sjeler er nu blitt i stand til å vinnes for Ham, ved Hans Nåde. Og tenk på det.

§ 121. Nuvel. Og så, da Han gikk hen til denne lille, gamle mannen, som ligger der på halm madrassen, sa Han: “Vil du bli gjort frisk?” Hvorfor? Legg merke til hva Skriften sier. For Jesus visste at han hadde vært lenge syk, i 38 år. Den mannen hadde vært syk i det samme antall år fra da jeg var et lite barn her nede på ås siden noen få kilometer her nedenfor. I 38 ar hadde han hatt denne sykdommen. Kanskje det var en prosta… en prostatakjertel eller TB. Det hadde ikke utviklet seg, kom ikke til å drepe ham. Hvorfor ville Jesus gå forbi den vanføre, lamme, blinde, halte, og den henvisne, og går dit hen?

§ 122. Legg merke til at Han sa: “Vil du bli gjort frisk?” Han svarte: “Herre, jeg har ingen til å kaste meg ned i vannet. Jeg kan gå og alt, men i det samme jeg kommer der nede er der en eller annen som er hurtigere enn meg, og som kommer seg nedi før meg.”

Han sa: “Ta opp din seng, og gå til ditt hjem.”

§ 123. Og da Jødene fant ham… Les hele kapitelet, det 5. kapitel. La oss ta det 19. verset. Hør på hva han sier i det 19. verset. Jødene stiller spørsmål. Dersom Jesus var i Campbellsville i kveld, ville Han ha blitt stilt spørsmål! Og da Han beveget Seg gjennom en slik scene som det var, beveget Seg gjennom og lot de menneskene ligge der, merk dere hva Han svarte. Han sa: “Rabbi,” om mannen. Og Han svarte, og hør etter på det 19. verset:

19. “Sannelig, sannelig…” Det er et hebraisk ord, dog ikke i bruk nå, hvor det menes: Absolutt, absolutt.

“Sannelig, sannelig, sier jeg til dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, men hva Han ser Faderen gjør, det gjør Søn¬nen på same måte.”

§ 124. Hør godt etter nu. Jesus gjorde aldri krav på å være en Helbreder. Jesus sa: “Det er ikke Meg Som gjør Gjerningene. Det er Min Fader Som bor inne i Meg. Han gjør Gjerningene. Han viser Meg hva jeg skal gjøre. Ved å se det, går jeg og gjør det.”

§ 125. Nu, for å spare tid, og vi kunne gå igjennom hele Bibelen, men Jesus, da Han gikk for å forlate jorden, sa Han dette: “En nu en liten stund, og verden ser Meg ikke mer.” Er det riktig? Nu vet Skriftlesere, Bibellesere, det. “En nu en liten stund, og verden ser Meg ikke mer.” Det gjelder de verdslige menneskene, verden, de vantro¬ende. Han var fanatisk mot dem den gangen. Han er fana¬tisk mot dem nu. “Nu en liten stund, og verden ser meg ikke mer; dog dere skal se Meg.” Dere kommer det til å bli noen av. “…dog dere skal se Meg, for jeg..,” (per¬sonlig pronomen) “…jeg vil være med dere helt til verden tar slutt.” Er det korrekt? Er det Skriften?

§ 126. Jesus sa i Joh. 14:7 (14:12):

“De Tingene Som jeg gjør, skal også dere gjør.”

Den samme slags tjeneste som jeg gjør, dette, Troen Som jeg presenterer for dere hellige: “De Tingene Som jeg gjør, skal også dere gjøre; større…” den riktige oversettelsen av noen av dere oversettere her inne av Bi¬belen, den riktige oversettelsen er: ikke større av kvalitet, fordi dere ikke kunne gjøre ’større.’

Han stoppet naturen, oppreiste døde, helbredet de syke, gjorde alt. Men Han sa: “… mer enn dette skal dere gjøre for jeg går til Faderen.”

“Jesus den samme i går, i dag, og i all evighet.”

§ 127. Nu er du enten på den ene eller den andre siden i kveld. Enten er du på verdens side, som ikke vil tro Det om du har sett Det. Eller, du er på den siden som kan se det, og glede deg, fordi Gud har oppreist Jesus fra de døde. Gjorde disiplene det? Peter var på hustaket, og han så visjonen og den sa: “Gå til Kornelius’ hus.” Er det i orden? Godt. La oss se om… Der var en mann ved navn Paulus. Han var en stor mann. Han het Saulus først, og han forfulgte de hellige som stred for Troen. Så Herren slo ham blind, og han oppholdt seg i en “gate” kalt den rette. Et lite vertshus. Og det var en mann der som så visjoner ved navn Ananias. Og han var i bønn en dag og Herren gav ham en visjon og sa: “Gå opp i gaten kalt den rette,” og finn en mann ved navn Saulus. Legg hendene på ham at han må få sitt syn, og bli fylt med Den Hellige Ånd.” “Hvorfor,” sa han, “denne mannen er en forfølger. Han liker oss ikke. Jeg vet han er en religiøs mann, men han hater oss. Og jeg har hørt om de store tingene han har gjort.” Sa: “Se, han ber.” Og her kommer han som følge av en visjon og fant huset, oppe forbi det offentlige torget, over mot fontenen, og fant huset som hadde vist seg i visjonen. Gikk inn, la hendene på ham og sa: “Broder Saul, Herren Som viste Seg for deg ….” Ikke Saul som sier det til ham, men ham som sier det til Saul. Sånn går det. Troen som engang ble gitt til de hellige. “Herren. Som møtte deg på veien, har sendt meg for at jeg skulle legge mine hender på deg, og for at du skulle få ditt syn og bli fylt med Den Hellige Ånd.” Paul! Tvil aldri på Hans Ord. I Apgj.; da de gikk ut fra Kreta, og var ute på havet i 14 døgn, og ikke noe håp i det hele tatt at han noen gang skulle bli reddet, var det 180 menn der ute, og han hadde lenker på hender og føtter og skulle reise til Rom for å bli brakt som et offer, å få hodet hugget av. Og der ute, åh, hvordan skulle de noen gang bli reddet? Bønn, og alt ellers, var blitt gjort, men ikke noe ville skje. Paulus var en hellig. Jesus var levende fra de døde.

§ 130. Og Paulus gikk inn i smalgangen for å be. Etter en stund kom denne lille Jøden ut, og løfter sine hender i været og sa: “Vær ved godt mot, hver eneste en av dere. Havet er fremdeles i storm.” Han sa: “For Guds Engel Som jeg er en tjener for, stod hos meg i en visjon, og Den sa: ”Paulus, ikke frykt. Du skal bringes frem for Cesar, og se, Gud gir alle dem som seiler sammen med deg, til deg. Dog skal skipet forlise ved en spesiell øy. Vær derfor ved godt mot!” Amen!

§ 131. Hva? En visjon, Herrens Ånd i Hans Menighet. Hør nu etter, venner. Vi kunne bruke timer på det. Men hva slags tro ble presentert for de hellige gjennom Jesus Kristus? Jesus Kristus sa: “De samme Tingene Som jeg gjør, skal også dere gjøre.” Her kommer apostlene og gjorde den samme Tingen. Hva skjedde? Hva gikk sammen med Den? Hva gjorde Han? Hva var Jesu siste Befaling? “Gå ut i all verden og forkynn Evangeliet. Disse Tegn skal følge den som tror. Legger de sine hender på de syke, skal de bli frisk,” og store Tegn og Under skulle skje.

§ 132. Hva skjedde med Den? Våre læreanstalter lærte det så Den forsvant. Vi la Den til side. Vi godtok noe annet, nemlig utdannelse. Ut¬dannelse er en vidunderlig ting, men Jesus sa aldri noe om å bli utdannet. Seminarene er utmerket, men Jesus ordinerte aldri en me¬nighet til å bli et seminar. Kirker/menighetshus er vidunderlig å bygge, men Jesus sa aldri til folket at de skulle bygge kirker! Men Han sa: “Forkynn Evangeliet for hele verden!” Det har vi ikke lykkes i å gjøre.

§ 133. Hva er Evangeliet? “Vel,” sier dere, “her står det i Bibelen.” Nei.

Nei.

Den er en del av Det. Det er Seden. Men Paulus sa: “Evangeliet kom til oss ikke bare i Ord men i den Hellige Ands Kraft og Demonstra¬sjon.”

Ordene er i orden…

§ 134. Da jeg gikk av i India for den store biskopen jeg møtte der, han sa: “Bror Branham, vi har hørt meget om dine gjerninger. Kom nu ikke hit og forsøke på å vavre en misjonær.” Han sa: “Kom ikke hit og forsøke på å lære oss Ordet fordi vi kjenner Det, vet mer om Det. Vi fikk Ordet da Thomas kom hit ned for 2.000 år siden.” Jeg forkynte i St. Thomas-kirken. Sa: “Thomas kom hit ned og brakte oss Evangeliet for 2.000 år siden. Vi hadde det i 800 år før dere ble en nasjon. Så forsøk ikke på å komme og fortelle oss om Ordet. Vi vet mer om Ordet.”

§ 135. Men det som vi ønsker å vite: ”Har Gud med Den Hellige Ånds tilbakevending likevel velsignet Det for å gjøre Ordet levende igjen?”

Jeg svarte: “Jesus oppstod fra de døde, min herre.”

§ 136. Der stod de der lærerne. Sytten forskjellige religioner underholdt meg, og alle sytten imot Kristus. Der stod den ene og tilba en loppe, den andre tilba en ku, en tilba solen, den andre tilba Muhammed, den andre Buddha, alle forskjellige slags guder, og gjorde narr av Kristendom¬men. Og de hadde Bibelen, og leverte Den rakt frem til oss og sa: “Dere lærere som sier at Jesus oppstod fra de døde, og dr. Reedhead, Presidenten for Sudan misjonen, den største i verden, står der,” sa han, “og hvis dere lærere av Kristendommen vil bevise at Jesus oppstod fra de døde, skal vi akseptere det.”

§ 137. Han svarte: “Hva mener nu dere med å bevise?” Han sa: “Gjør de tingene som Jesus sa dere skulle gjøre, og vi vil tro dere. Gjør det, og vi vil tro dere.” Jeg fant meg helt til rette der jeg satt. Han sa: “La meg se dere lærere prestere det. Muhammed skrev en bibel.” Den kalles Koranen, vet dere. Og så sa en av biskopene: “Hva henviser du til, herre? Markus 16, kanskje?” Han sa: “Ett av dem, ja.” “Ja,” sa han, “det var en feil i vår Bibel. Markus 16 fra vers 9 var ikke inspirert.” Han sa: “Hva slags bok er det du leser? At en del av den er inspirert og alt det andre ikke inspirert? La meg få si deg en ting, herre. Hele Koranen er inspirert.”

§ 138. Å for et slag. For et svart øye mot Kristendommen. Jeg stod… Å Gud, du din ateist. Vent til timen kommer! Gud er forpliktet på Sitt Ord! Jesus lever og regjerer! Så snakket biskopen med ham, og han sa: “La meg se at dere lærere kan frembringe det. Muhammed lærte om liv og død. Vi tror det. Deres Jesus lærte om Liv og død. Dere tror det. Han sa: “Med andre ord, hele Oppstandelsen, alt det stoffet der, bevis det! Dere har hatt 2.000 år å gjøre det på, og dere Kristne er på femteplassen.” Og vi er.

§ 139. Hvorfor? Fordi lærerne har mislykkes. De lærte teologi i stedet for Oppstandelsen og Kraften og Livet! Ja, det er en beretning, men den er sann!

§ 140. Han sa: “Dere har hatt 2.000 år å gjøre det på, og 2/3 av verden har aldri hørt om Jesus Kristus, og det er sannheten.”

§ 141. Hvorfor? Fordi vi bygget menighetshus/kirker. Fordi vi har plenty med organisasjoner. Vi arbeider for dem i stedet for å komme seg ned og snakke det ut med Kristus inntil Den Hellige Ånd blir en manifestasjon av levende Sannhet for oss. Amen!

§ 142. Doktor Reedhead beveget på denne måten med foten sin nede i skitten, snudde seg, og gikk sin vei. Så på møtet den kvelden var det 500.000 mennesker samlet sammen med Statsministeren der og byens ordfører. Alle de satt der oppe i amfiteateret. Jeg sa: “Nu gentlemen av verdens religioner, i dag var det deres dag. Men dette er Guds time. Amen. Du sa: “La meg se Jesus vende tilbake og gjøre de Tingene Som Han sa Han ville gjøre, og vi vil tro at Han oppstod fra de døde. Tror dere fremdeles det?” Jeg sa: “Jeg vil komme med en utfordring! Hvis Han ikke gjør den samme Tingen i Sin Oppstandelseskraft i kveld, da er jeg en falsk vitne. Men hvis Han vil gjøre det, vil dere oppgi deres religion og bli Kristne?” Alle sammen løftet sine hender.

§ 143. Da folk kom til podiet den kvelden, kunne jeg ikke engang tale språket deres, og Gud fortalte dem hvem de var, og hva som var galt med dem og slike ting. De falt nesegrus. Og en blind mann, som hadde vært blind i 20 år, fikk synet sitt igjen, og gikk ned fra podiet og kysset byenes ordfører.

§ 144. Hvorfor – hvorfor? Fordi Jesus Kristus lever og regjerer i dag! Og vi skal stride for Troen som engang ble gitt til de hellige, Jesus Kristus den samme i går, i dag og i all Evighet.

§ 145. Og Han lever i kveld, og Han er Allesteds Nærvær¬ende. Han er Allvitende, Han er Allmektig. Han er den samme oppstandne Herre Jesus, og den samme Kraften, den Samme i prinsipp, den Samme i Liv, den Samme i Kjær¬lighet! Den Samme Som Han var i går er Han i dag, i all Evighet levende i Sin Menighet. Skal vi be.

§ 146. Himmelske Far. Vi takker Deg for Ditt Noble Ord, Herre. Ditt Ord er et Lys for våre føtter, vi takker Deg for Det. Vi takker Deg for at Du gir Det til oss. Og nu, kjære Gud, selv om vi i kveld er få i antall, en liten håndfull mennesker her ute, baken til på farmen, og rundt omkring, er samlet her ute på denne møteplassen. Vi er bare stolte over at dette har vært et gammeldags møte som var i gang hvor Guds Kongerike er blitt forkynt, og syndere gråter sin vei til Golgata. O Gud, gjør Troen stabil i de troende barna. La dem få vite at Du er her. Du lever i kveld, i all Evighet lever Du. Og la det bli kjent at Du er Kristus i kveld, oppstått fra de døde. Fader, jeg er klar over hva uttalelse det er for en dødelig å komme med, men jeg tror Deg, Gud. Jeg tror hvert eneste Ord, og jeg ber om at Du vil ta denne ydmyke rammen av uverdighet, og ved Jesu Blod og ved Guds Allmektige Nåde vil Du flytte Din Ånd inn i den i kveld, Herre, og bevise at hva Du har lært er sant. Jeg vitner om Deg, Fader. Du vitner om meg, at jeg fortalte Sannheten. Og folket vil ta imot Den, og Du skal ha æren, for vi ber om det i Jesu Navn, amen.

§ 149. Unnskyld meg for at jeg har dratt det så lenge ut i kveld. I kveld er det lørdag kveld. I morgen kan dere kanskje være i stand til å sove litt lenger. Jeg beklager at jeg tok så meget tid. Varmt — men husk på, det er meget varmt her. Men jeg elsker Ham. Gjør ikke dere? Av hele mitt hjerte elsker jeg Ham. Om nu pianisten vår, et eller annet sted, hvem den damen er som spiller piano her, mine herrer, hvem hun nu enn er om hun vil komme til pianoet bare for en kort stund. Jeg ville gjerne at du skal spille, ganske sakte, om du vil “Bare Tro,” eller, “Bo sammen med Meg,” eller noe i den retningen.

§ 150. Og nu, ved begynnelsen av dette møtet… Nu ber jeg, om der skulle være en kritiker eller en eller annen vantroende innenfor eller utenfor, som ikke tror, og som kom for å kritisere, bare husk på, venner, at jeg er ikke ansvarlig for hva som skjer med de vantroende eller kri¬tikerne. Og, jeg er ikke ansvarlig, for la det bli kjent for dere at om Jesus ble oppreist fra de døde…

§ 151. Husker dere fra Bibelen at det en gang var en mann fra Gadara som vandret omkring, og djevelen kom ut av mannen og ønsket å få gå inn i noen svin. Se, djevler. Når de ikke er i legemer, synes de å være hjelpeløse. De må nødvendigvis ha et legeme. Og ditt vil være helt passende. Og sanneligen er det er utklekkings¬sted for vantro. Så stå nu ikke ut resten av møtet dersom du er en vantroende.

§ 152. Dersom du er en troende tror jeg at jeg kan få alt til å skje ved Guds hjelp i samsvar med Hans Ord, slik at det vil forlate deg. Måtte så Herren velsigne dere nu. Og vær så vennlig ikke å bevege dere rundt omkring mens vi er i bønn. Hvor mange vil bare si: “Bror Branham, jeg vil sitte og være i ærbø¬dighet. Jeg vil se på Ordet du forkynte i går kveld, og sammenligne Det med hva Gud gjør. Og så, hvis det synes å være at Gud kommer omkring… så har jeg nu hørt deg. Og du er en mann, og jeg har fått en rett til å tvile på deg. Men jeg vet at du siterer det fra Bibelen; jeg har lest Det. Og så, hvis Gud kommer omkring, og beviser at Det er Sannheten, da kommer jeg til å akseptere Det.” Hvor mange vil gjøre det med hendene løftet? Si det, dere her inne og dere utenfor: “Jeg vil akseptere Det,” dersom Gud kom i kveld og beviste at jeg har sagt Sannheten. Nu har jeg talt om Ham, la Ham tale om meg.

§ 153. I bygningen nu i kveld tror jeg de gir ut noen bønnekort. Guttene gjorde det for en stund siden, og hvor mange har bønnekort? La oss få se. Løft hendene deres. Bønnekort, fin – fint. Nu kan vi ta dem alle sammen med en gang. Og min tjeneste er ikke en ting av personlig kontakt. Den er for Nærværet, for folket å tro. Der er ikke noe i meg, jeg er bare et menneske. Men hva jeg snakker om er Den Som jeg representerer, Jesus.

§ 154. Nu dere mødre, hold barna hos dere fordi der er epilepsi til stede i kveld, og den er meget hard da jeg begynte å kjenne Ånden bevege Seg inn. Hvor mange har noen gang lest livshistorien min? La oss få se hendene deres, hvor som helst i møtelokalet. Mange av dere har, noen ikke. Dere vet om besøket av Herrens Engel m.m. Som var i Washington DC, bekreftet ved fotoet av Den. Vi har det ikke med oss i kveld, men de fotograferte det, tatt av ”American Photographers Association.” Den samme Ild¬støtten står der da George J. Lacy, sjefen for FBI hadde det helt nedskrevet, alt sammen. Og nedtegnelsene er i denne lille boken her.

§ 155. Her selger vi ikke bøker, Nei, min herre, vi er ikke her for å… ikke penger, ikke noe forbundet med dette. Vi Ønsker bare å få din oppmerksomhet på Jesus Kristus. Det er den eneste tingen. Vi er ikke her for intet. Ikke for at du skal forlate et organisert kirkesamfunn, få deg til å forlate en menighet. Vi er her for å få deg til å gå tilbake til menigheten. Det er grunnen til at vi er her. Og, elsk Herren av hele ditt hjerte, og pastoren vil sette enda mer pris på deg, og Gud vil velsigne dere.

§ 156. Hvem har nu bønnekort? La oss se. Hvor mange gav du ut?

Var det omtrent 40 eller 50 eller noe slikt? Godt. Hvem har bønnekort nr. 1? Var det noen her som fikk det? Se på det. Det er bare en bitte liten ting med nummer. Grunnen til at vi gir ut disse bønnekortene er for å.., så vi kan få folk stillet i kø; for å holde folket i kø, på en linje, slik at der ikke blir noen respektløshet, og hver eneste en kan stille seg opp i kø.

§ 157. Men legg merke til at der vil bli flere helbredet i for¬samlingen, uten bønnekort, enn der vil bli med bønnekort. Se nu bare. Hvem har kort nr. 1. Vil du løfte hånden din raskt opp? Se på baksiden av bønnekortet ditt. Se alle sammen. Nu kan der være en eller annen som ikke kan reise seg opp. Det kunne kanskje være en som er døv og ikke kan høre. Hvor er guttene? Billy Paul, er han her? Kanskje et der en plassanviser her; eller en eller annen som vil hjelpe oss?

§ 158. Bønnekort nr. 1, løft hånden din fort nu. Vil du? Mener dere å fortelle meg at dere ikke gav det ut? Bønnekort nr. 2. Er der en eller annen som har bønnekort nr. 2? Nummer— hvem har…. Fikk du 1 eller 2, Søster? 2. Nr. 2. Kom hit hen. Bønnekort nr. 1. Nu blir du nødt til å svare på oppropet ellers vil du miste plassen din i køen. Bønnekort nr. 2? Rett her, fint. Bønnekort nr. 3. Er det noen som har bønnekort nr. 3? Vil du nu bare løfte hånden din hvor du nu enn er. Den damen har nr. 3. Fint. Bønnekort…¬ Kom over hit, kvinne. Bønnekort nr. 4. Er det ingen som har bønnekort nr. 4? Denne mannen her, fint. Bønnekort nr. 5? Vil du løfte hånden din med en gang slik at vi ikke bruker for lang tid? Nr. 5? Godt. Nr. 6, nr. 7. Løft hånden din med en gang når nr. ditt blir ropt opp. Nr. 6, fint. Nr. 7, nr. 8. Se til at dere ikke får dem sammenblandet. Vi roper dem bare opp en ad gangen.

§ 159. Nr. 8. I orden. Nr. 9. Hvem har bønnekort nr. 9? Bønne¬kort nr. 9, vil du løfte hånden din? Det er bra, og bønnekort nummer 10, vil du løfte hånden din? Fint, kvinne, på bønnekort nr. 10. Bønnekort nr. 11. Vil du løfte hånden din? Bønnekort 11? For 12? Bønnekort 12? Godt. Nuvel, hvilken— hvem var du, kvinne? 12? Hva har du, Søster? Nu kan der ikke være to 12-ere. Der er nødt til å være noe som er galt. Der nu, det blir riktig, 11 og 12. Bønnekort 13? Bønnekort 13? Nei. Bønnekart 14? Bønnekort 15? I orden, min herre, 15 i orden. Det utgjør det hele.

§ 160. Det gjelder bønnekort. Med andre ord, det er fra 1 til 15. Er du i det hele tatt blitt oppropt? Hva var bønnekortet ditt? Du har 1 som nr. Jeg beklager. Jeg gikk glipp av deg for en stund siden. Bønnekort 2,3,4,5. La oss stille dem opp; noen av plassanviserne eller at noen vil ta jobben til plassanviserne, om dere vil. 15, 16, 17, 18.

§ 161. Er der noen sammen med denne mannen her kanskje, han på denne feltsengen her, lam ser jeg? Jeg ser at han har et kort i hånden sin. Der er en kvinne der henne som har et kort. Godt. 18, 19, 20. Jeg er redd for at vi får altfor mange opp. La oss begynne å be for disse rett nu.

§ 162. Nuvel, hvor mange er det her inne som ikke har et bønne¬kort, innenfor eller utenfor møtelokalet? Mange takk, min herre, det var vennlig av Dem, at De hjelper meg her nu. Åh, inne eller utenfor, som ikke har et bønnekort, og likevel ønsker du at Jesus skal gjøre deg frisk. Godt, dersom du tror, vil Han gjøre det. Løft hånden din, hvor du enn er. Uten bønnekort nu, skjønner du, vil du ikke ha en sjanse til å komme i køen for bønn.

§ 163. Godt. Jeg ønsker at du tror. Jeg ønsker du vil tro av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele ditt sinn, at Jesus vil gjøre deg frisk, og Han vil gjøre det.

§ 164. Nuvel, henover i denne køen nu kjenner jeg ikke noen personlig såvidt jeg vet. Og der er ingen i møtelokalet som jeg kjenner unntatt disse mennene som sitter langs etter her. Det er dem som tar opp på lydbånd mine regulære kampanjer. De tar opp på lydbånd hva Den Hellige Ånd sier. Du, kom tilbake og finn ut akkurat hva Den sier. Og så — tror jeg at jeg kjenner igjen Bror Funk, som sitter baken til, rett der, og en annen — hans hustru og en annen Broder fra Jeffersonville, som sitter der bak, rett over her. Bror Ben, kaller vi ham. Og jeg tror det er Søster Beeler, der, ellers er det bare… Og fru Spencer, som sitter, rett her. Jeg tror det er de eneste personene jeg kjenner igjen i møtelokalet i kveld, og som jeg vet om.

§ 165. Alle dere andre er fremmed for meg. Tenkte til og med på at der er mennesker som jeg talte til … så kjenner ikke jeg dem. Om der er noe galt i deres liv, så vet ikke jeg det. Men hør nu. Enn om Jesus var her, og var ikledd disse klærne som Han gav meg, da ville Han kjenne hver eneste en av dere. Ville Han ikke? Hvordan? Slik Faderen ville åpenbare det. “Jeg kan ingenting gjøre uten Faderen viser Meg først hva jeg skal gjøre.” Er det riktig? “Og det som Han viser Meg, det vil Han gjøre.”

§ 166. Nuvel. Den samme Jesus Som oppstod fra de døde, hvis Han stod her og du var der ute, uten noe bønnekort nu kan du ikke komme opp her, tror ikke du da at om du trodde Ham av hele ditt hjerte, akkurat slik som den fat¬tige, lille kvinnen gjorde det, som berørte kanten på kledningen Hans, at Han kunne snu Seg og si deg den samme tingen som Han sa til henne? Tror ikke du det siden Han er oppstått fra de døde?

§ 167. Her står det mennesker i kø. Der er folk der ute som… Skulle jeg rope opp noen, si noe til en eller annen som kjenner meg -vel- da løfter du bare hånden din og sier: “Jeg kjenner deg, Bror Branham.” Jeg ønsker noen jeg ikke kjenner, skjønner dere, slik at dere kan se at Gud oppstod fra de døde.

§ 168. Nu er dette en Guddommelig Gave, den oppstandne Herre Jesus. Nu vil jeg spørre en nu en gang. Er vi nu klar over dette at det nødvendigvis må være Salvelsen fra et overnaturlig Vesen Som er Herren Jesus, Som har lovet at vi ville gjøre de samme tingene Som Han gjorde da Han var her på jorden?

“De Tingene Som jeg gjør, skal dere også gjøre. Mer enn dette vil dere gjøre for jeg går til Min Far.

En nu en liten stund og verden ser Meg ikke mer; likevel, dere skal se Meg, for jeg vil være med dere inntil verdens ende.

Jesus Kristus, den samme i går, i dag, og i all Evighet,”

ved å gjøre de samme Tingene. Ikke noe annet i det hele tatt uten det som Faderen viste Ham.

§ 169. Jeg forsøkte på en rask måte å ta dere gjennom folkemeng¬der og vise dere at Han helbredet ikke enhver som kom til Ham. Nei, min herre. Han gjorde bare hva Faderen viste Ham. Stemmer ikke det? Argumenter du med Ham. Joh. 5,19. Les det, og se om det er Sannheten. “Jeg gjør ikke noe av Meg Selv, jeg gjør bare Det Som Faderen viser Meg. Hva jeg ser, det gjør jeg.”

§ 170. Hør nu. Se på Filip da han kom dit opp, og Nata¬nael kom. Han sa: “Du er en israelitt som det ikke er svik i.” Han svarte: “Når kjente Du meg?” Han sa: “Før Filip kalte på deg, da du var under treet…” hva da? “så jeg deg.” Flere kilometer borte. Han er Jesus i kveld. Er Han ikke? Åmen. Godt.

§ 171. Nu synes dette å være slik når Herrens Ånd kommer iblant oss, Som jeg vet Den er. Og Han vil bruke meg som Sitt instrument, akkurat som… Dette er en mikrofon. Dette er en pult. Mikrofonen holder ikke Bibelen oppe. Det gjør pulten. Alt har sin plass. Dette er en finger. Dette er en munn. Dette er et øre, og dette er et øye. Vi er alle deler av Legemet.

§ 172. Når nu Gud kommer sammen med oss i kveld, og vil bruke Sin Guddommelige Gave, Sin profetiske Gave, Som er blitt su¬verent gitt til deres ydmyke Bror og Herrens tjener, vil alle dere da akseptere Ham Som Frelser og troende. La oss se dere løftehendene deres igjen.

Så det er… Jeg vet Den Hellige Ånd elsker å se dere gjøre det. La oss se. Jeg liker å se at 100 % sier de gjør det. Mange ganger hjertelig takk. Det var helt finfint av dere å gjøre det. Nuvel, Herren velsigne dere.

§ 173.

Nu, Teddy, om du vil sønn, spill sakte “Abide with Me,” enten “Only Believe” eller et eller annet. La oss synge “Only Believe” (= “Bare Tro”) bare helt sakte. Alle sammen nu, bare helt sakte.

Only Believe, only believe,

(Den Hellige Ånd, hver eneste en tror; idet de får tro sang de lovsanger.) Only Believe, only believe, Only believe, only believe, All things (= Alle ting) (Nu om dere Brødre vil iaktta) bare tro.

§ 174. Om du Bror skulle ville..; jeg ser ikke Billy Paul her. Men la meg ikke stå altfor lenge for jeg har et annet møte; reiser til Tyskland.

Hva? I orden, utmerket.

§ 175. Vår Himmelske Far. Nu overgir jeg meg selv i Dine hender. Ikke for å bli sett, Herre, eller for å bli respektert, men fordi jeg elsker Deg. Og fordi, uten å være fortjent til det, har Du sendt Din Gave. La Dine troende barn her i Kentucky se at Du er oppstått fra de døde, at Du er her i dag for å gjøre det samme i dag som Du gjorde da Du var her på jord. Og de vil fortelle andre, og de vil tro, og de vil elske Deg, Far. Og på en eller annen vidunderlig dag når livet er slutt, ønsker vi å komme til Ditt Hjem, komme og banke på Din Dør. Da tror vi at Du vil la oss få komme inn, Far.

§ 176. Nu sa Ditt Ord: “Die Tingene Som jeg gjør, skal dere også gjøre.” Ordet sier at Du er den samme i gar, i dag, og i all Evighet. Du sa med Din egen stemme: “De Tingene Som jeg gjør, skal dere også gjøre.” Jeg tror Deg, Herre. Og i Jesu Kristi Navn, måtte det bli slik i kveld, Deg til ære, ÅMEN.

§ 177. Nuvel, den damen her, om hun vil komme, kom bare rett hit, om du vil. Hvem det nu er som er ”dirigenten” på denne mikrofonen, jeg … vær så vennlig å la meg få stille dere et spørsmål til. Dette er så avgjort underbevisstheten. Dere er klar over det. Og det gjør en svak. Når en visjon gjorde profeten Daniel så svak at han nesten ikke var seg selv, hadde besvær med hodet i flere dager, hva ville ikke det gjøre med en person som meg? Når en visjon fra Gud ville få Jesus til å føle at Kraft gikk ut fra Ham, ja hva ville det gjøre i en mann som meg? Så dere forstår.

§ 178. Denne damen her antar jeg; vi er fremmede for hverandre. Er vi, kvinne? Vi kjenner ikke hverandre. Dette er første gang i våre liv at vi møtes. Er det ikke? (Hun svarer: “Det er.”) Nu kvinnen er en fremmed. Jeg har aldri sett henne før i mitt liv. Det er første gangen min at jeg noensinne har sett henne. Gud vet at det er Sannheten. Muligens at vi, kanskje vi var født mange kilometer fra hverandre, kanskje mange år imellom, men Gud kjenner denne kvinnen; Han kjenner meg. Han vet hvorfor vi er her. Han vet alt om oss. Og om Jesus fra Nasaret stod her nu, og kvinnen er kanskje syk, jeg vet ikke det, Gud vet det, så kunne ikke jeg si dere det. Jeg har aldri sett henne.

§ 179. Når vi står som fremmede for hverandre, er dette første gangen vi møtes. Så for at folket her, kanskje dine venner der ute og her i Campbellsville skal bli klar over at vi er totalt fremmede for hverandre, løft hånden din på at vi aldri har sett hverandre. Men akkurat nu er damen klar over at noe er near, at et eller annet går for seg.

§ 180. Hvor mange av dere har sett et fotografi av Herrenu Engel? La oss i møtelokalet se hendene deres. Nu er det nøyakt DEN hun føler nu. Hun er seg bevisst at hun er i nærheten av noe. Ikke hennes Bror, det er Den Hellige Ånd. Den – Den står her nu. Forsamlingen er begynt på en måte å … vel, jeg kan ikke forklare det, men Han er her.

§ 181. Om nu Den Hellige Ånd vil la meg få snakke med henne, og hun er en totalt fremmed, og for å gjøre den samme Tingen for henne Som Jesus gjorde da Han var på jord, vil dere tro at det er Jesus Kristus? Skulle jeg fortelle dere at ånden til en maler var i meg, ville dere være innstilt på at jeg kunne male en billede. Om jeg fortalte dere at ånden til en banditt var i meg, ville dere regne med at jeg går med en stor revolver, og at jeg ville være farlig å ha gående omkring. Når jeg forteller dere at Krist Ånd er inne i meg, ville dere vente av meg at jeg gjør de Tingene Som Kristus gjorde, for Han sa så.

§ 182. Nu, kvinne, jeg vet ikke hvorfor du er her, men kanskje det hører hjemlivet til eller kanskje det gjelder det finansielle. Du vet det. Gjør du ikke? Jeg vet ikke noe om deg, men om Den Hellige Ånd skulle åpenbare det, hva du er her for, akkurat slik Han gjorde det med kvinnen ved brønnen, vil du akseptere det, og tro Det kommer fra Gud? Du er klar over at noe … du har en ekte ydmyk, søt følelse. Er ikke det sant? Hvis det er, løft hånden din. Det er Hans Ånd. Nu, kanskje er dette en annen dimensjon. Jeg ser mellom meg og kvinnen et Lys Som beveger Seg rundt og rundt. Det er Den Hellige Ånd, samme Ildsøylen Som ledet Israels barn.

§ 183. Nu, den eneste måten jeg noen gang ville kunne vite det på, Søster, er om Han taler til deg. Han ville fortelle meg det slik Han gjorde det for kvinnen ved brønnen. Merkelig at du skulle være en kvinne og jeg en mann i kveld, nettopp som vi møtes. Således skjedde det med Jesus og kvinnen ved brønnen. Han visste alt om henne, dvs. Han gjorde akkurat det som Faderen åpenbarte. Nu kan Han gjøre samme Tingen i kveld. Kan Han ikke?

§ 184. Som det første, kvinnen som dere ser, selvføl¬gelig ser ikke hun på meg. Hun ser over til en side. Men jeg ser damen er vennlig, bringes virkelig ut av like¬vekt i sitt hjem. Hun lider av å være i en nervøs til¬stand. Det er sant. Tror du nu? Jeg kan fortelle deg at du blir sanneligen trett, og noen ganger i arbeidet ditt må du sitte deg ned en stund og hvile deg fordi du kjenner deg virkelig nervøs. Og du slipper ting ned også. Det er slik det er. Det er sant. Det er akkurat slik det er. En annen ting er at du hadde en operasjon nylig som ble årsaken til at du ble nervøs. Det er sant. Jeg ser du går inn på et sykehus for å ta en operasjon. Du er blitt operert i det som gjør deg virkelig nervøs. Det er sant. Han er vidunderlig. Er Han ikke?

§ 185. Du er ikke fra denne byen. Du kommer fra et sted som heter Elkhorn, Kentucky. Ditt navn er frk. Campbell, også. Er det ikke? Det er rett. Du er helbredet, kvinne. Jesus Kristus gjør deg frisk. Du er frisk. Kom hit et øyeblikk bare. Noe skjedde med deg da. Er det riktig? Noe skjedde. Nervene dine falt til ro. Er det sant? Du er helbredet; du er i Hans Nærvær.

§ 186. La oss si: “Hjertelig mange ganger takk Gud.” Tror dere av hele deres hjerte? Ingen andre enn Gud. Det er ikke meg. Det er Ham. Om dere kan tro, alle ting er mulig. Er ikke det riktig? Om dere kan tro. Ha bare Tro, ikke tvil.

§ 187. Du lille dame som sitter rett der bak, omtrent en, to, tre fra begynnelsen på annen benkerad, du har van¬skeligheter i den ene siden din. Har du ikke, kvinne? Du har fått ubehageligheter i den ene siden din. Tror du av hele ditt hjerte? Du sitter der og ser på meg, med det lille hvite som ser ut som et sjal. Tror du at Gud vil helbrede deg for pla¬gen du har i den ene siden? Om du gjør … Gud velsigne deg da. Du kan få det, amen.

§ 188. La oss si: “Takket være Gud.” Du må nødvendigvis bare få Tro, om Gud … hvis du kan tro. Tror du nu, kvinne, av hele ditt hjerte? Ja, jeg er en fremmed for deg. Jeg kjenner ikke deg. Gjør jeg? Gud kjenner deg. Gjør Han ikke? Men Herren Jesus vil la meg tale til deg slik Han gjorde det med kvinnen ved brønnen. Hvorfor taler jeg til deg? Det er den personlige kontakten med din ånd. Nuvel, du er her av en eller annen grunn. Du kan kanskje bli stående bare for å narre. Om det er grunnen, la det bli kjent. Han kjenner deg, Han kan si det til meg, om du kan tro. Men du er ikke her som en bedrager. Du er en kristen. Du er en troende. Det snur seg til hvitt omkring deg, og din vanskelighet er at du står ansikt til ansikt med en operasjon. Og operasjonen er i halsen. Det er en kvelende ånd. Du undrer deg på om det er struma eller en svulst i halsen din. Det er djevelen i form av en vekst. Men Jesus er her for å gjøre deg frisk. Tror du på Ham?

§ 189. Derfor, i Navnet til Jesus Kristus, Guds Sønn, fordømmer jeg denne onde kvelingsånden. Satan, du er beseiret i Blodet fra den Herre Jesus. Kom ut fra kvinnen slik at du ikke plager henne noe mer. I Jesu Kristi Navn, amen. Gud velsigne deg, min Søster. Tror du av hele ditt hjerte nu? Gå, og du skal aldri måtte ta operasjonen. Tro av hele ditt hjerte.

§ 190. Takk skje Gud, det der gjorde det. Overalt, tror dere? Ta imot Guds Tro. Bare se, og lev. Se, og Tro. Det er alt jeg ber dere om å gjøre. Ta imot Tro, da vil Gud ta Seg av det.

§ 191. Kom, kvinne. Jeg synes å ha sett deg et eller annet sted. Jeg har, men jeg vet ikke hvor. Selvfølgelig, det er i Salvelsen nu. Jeg tror det er grunnen, bare synes som om jeg har sett ansiktet ditt. Men du er deg bevisst, kvinne, at – jeg vet ikke hva du er her for. Jeg vet ikke noe om grunnen til at du er her. Jeg kunne kanskje ha sett deg et eller annet sted, men jeg vet ikke. Men Gud vet. Gjør Han ikke?

§ 192. Du står ikke her for deg selv. Du står for en annen person som er en kvinne. Og hun er en eldre kvinne. Det er din mor. Og hun har noe i hoften sin som er galt. Og du har et lite barn også. En liten pike som du ber for. En liten, Borthåret, attraktiv pike med sorte øyner, og som har cerebral parese. Hun er meget dårlig. Det er sant, kvinne. Er ikke det riktig? Tror du det nu? Da gå og ta imot det du ba om, og Himmelens Gud helbre¬der og gjør frisk. I Jesu Navn ber jeg om det, amen. Gud velsigne deg. Tror dere? Alle ting er mulig.

§ 193. Hva tenker du på, kvinne? Du har fått trøbbel med tarmen. Har du ikke? Ja, du satt der og så på meg, ja, damen som sitter ved siden av den mannen. Alvorlig tarmsykdom. Du satt der og tenkte: “Enn om han ville snu seg og si noe til meg?” Jeg leser ikke tanken din. Du vet det, men Det er Sann¬heten. Er det ikke? Hvis det er, løft hånden din. Jeg har aldri sett deg før i mitt liv. Du er fremmed for meg, men du har … din Tro gjør deg frisk.

§ 194. Ja, det var tarmsykdom. Hvorfor sa jeg det? Hm? Fordi denne mannen som står her har samme tingen. Det er djevelen idet dere roper på hjelp. Det er slik det er. Du har en betennelse i tykktarmen. Det er sant. Du er meget nervøs også. Er du ikke? Meget nervøs. Du har alltid vært en bekymret mann. En tenker, en dyp tenker. La meg få si deg noe. Du har en prektig ting som du ser etter. Over alle ting i verden ønsker du å få bli født på ny og få Den Hellige Ånd. Du kan få lov til å få Den. Gå, og Guds Fred er over deg. I Jesu Navn velsigner jeg deg, min Bror. Ta ditt hjertes dype ønske, amen. Gå, og Herren velsigne deg. Ta imot Tro!

§ 195. Den vesle damen som sitter der, da denne damen ble helbredet for tarmsykdom, som sitter der rett bakom nr. 2 i den benkeraden der, hun hadde samme tingen. Hun ble også helbredet. Stemmer ikke det, lille dame i den purpurfargete kjolen? Er det riktig, løft hånden din. Det er sant. Ja, frue, det er sant. Godt, legg hånden din på den mannen som sitter ved siden av deg fordi han har trøbbel med ryggen sin. Han sitter der og ønsker å bli helbredet. Han har ryggplager. Det er riktig, min herre. Er det ikke? Løft hånden din hvis det er sant.

§ 196. Halleluja! Jesus Kristus lever og regjerer! Han mislykkes aldri. Han er den samme i går, i dag, og i all evighet, Hans Kjærlighet, Allmektig, Hans Velsignelser. Tror dere?

§ 197. Den lille damen som sitter ved siden av, der bak, med … som sitter der og gråter, hun har forkalkning i pulsårene. Det er riktig, Søster. Blodet forsøker å presse seg igjennom. Doktoren la en ting rundt armen din for å legge press på, og pumpet den opp, og fortalte deg om det. Se, forkalkning av årene. Medisin er meget bra, men Jesus kan rense ut de årene for deg. Din tro, tror du? Vil du akseptere det? Reis deg og stå, om du vil, og ta imot din helbredelse. Herren velsigne deg, min Søster.

§ 198. Amen. Hvis dere ikke tror, er dere som en vantroende i kveld. Jesus Kristus er her og beviser selveste de Ting¬ene, de samme Tingene Som Han gjorde, i de dager som forlengst er borte.

§ 199. Ønsker du å bli frisk, min herre? Nu leser jeg ikke mannens…

Nu er du komm… Ta ikke den mannen rundt den døren der. Ikke gjør det, skjønner du. Tro ikke at du kan gjemme deg nu. Du kan ikke. Du kan ikke gjemme deg nu. Jeg leser ikke den mannens tanker. Nei, min herre. Legg din hånd på skulderen min. Ønsker du å gå hjem og spise kveldsmåltidet ditt? At magesykdommen vil gi seg? Gå så og spis kveldsmåltidet ditt. Jesus gjør deg frisk. Tro av hele ditt hjerte. Ikke tvil. Ta imot Guds Tro! Helt i orden.

§ 200. Kom, kvinne. Amen. Den der onde leddbetennelsen er en vondartet ting, men Jesus Kristus kan gjøre den frisk. Kan Han ikke? Tror du at du skal komme over det? Tror du at du står i Hans Nærvær, og ikke i din Brors? Hvis jeg, og denne menigheten, vil be for deg nu, ville du da tro at du skal bli frisk?

§ 201. Vår Himmelske Far. Denne lille moren med rynkede hender står her, og uten tvil har hun tørket bort tårene fra mange gråtende spedbarns øyner. For mange år siden skadet hun muligens seg selv, og en gammel mor som kan¬skje har passert hinsides forhenget, tok henne opp i sine armer og kysset henne, og det vil alt sammen gå over om en liten stund, hun skal bli vugget i søvn, våkne opp for å glemme. Gud, morenes kyss kan ikke ta dette bort, men Herre, Ditt Blod kan. Jeg ber om Det, i Jesu Navn, for min Søster. Måtte hun bli frisk, amen. Gud velsigne deg, mor. Gå, tvil ikke på noe, og tro av hele ditt hjerte at hun skal bli frisk.

§ 202. Tror du? Hjertevanskeligheter er ikke noe for Gud å helbrede. Er det? Nettopp deg kan Han gjøre frisk. Tror du det? Av hele ditt hjerte? I den Herre Jesu Navn velsigner jeg dette, min Søster, at hun må bli frisk i Jesu Kristi Navn, amen. Gå nu, og tro av hele ditt hjerte nu.

§ 203. Tror du? Jeg kjenner deg ikke, men hvis Gud vil la meg få vite hva som er i dette hjerte, vil du akseptere det? Det er i ryggen din. Er det ikke? Er det riktig? Det var, det er ikke nu. Hvis Han vet hva du er, vet Han hva som vil bli. Gjør Han ikke? Hvis Han vet hva som har vært i ditt liv, kan Han fortel¬le hva fremtiden vil bli. Hvis du vet at det er sant, er det andre sant også. Er det ikke? Du er helbredet. Gå på din vei, og fryd deg og si: “Mange takk, Herre Jesus.”

§ 204. Tror du at du ble helbredet mens du satt på plassen din? Vil du tro av hele ditt hjerte at Gud gjorde deg frisk? Da kan du gå hjem og være frisk.

§ 205. La hver eneste en av oss si: “Takk, Gud!” Ta imot Guds Tro! Kan du tro? Om du kan tro, se denne veien, og tro. Det er alt jeg ber deg om å gjøre. Hvor mange tror nu at Han er oppstått fra de døde? Dere gjør. Løft hendene deres. Dere tror det av hele deres hjerte. Måtte Hans Nåde hvile rikelig over dere.

§ 206. Mine elskede, Kristne venner. Jeg forteller dere kun fra Evangeliet at Jesus er den samme i går, i dag, og i all Evighet, og at Han oppstod fra de døde. Og det er ikke meg, det er Ham Som helbreder disse menneskene. Jeg kjenner dere ikke. Gud kjenner dere, det er deres tro. Men hvis dere vil sette i gang på denne måten i møtet, hva ville det være om ca. 2 uker? Når begynner dere å jevne ut ulikhetene i møtene deres? Når dere begynner å få vekk de små frynsene og ting. Mange av dere undrer dere. Mange av dere er lam ¬slått. Kom ikke å fortelle meg, jeg kjenner hjertene. Ikke jeg, Han gjør. Jeg kan kjenne trykket fra Ånden. Dere sier: “Hvordan gjør du det, Bror Branham?” Jeg kan ikke forklare det. Jesus gjorde det, apostlene gjorde det. Og Jesus gjør det i kveld på grunn av dere. Ta imot Guds Tro! Ikke tvil, men tro av hele ditt hjer¬te!

§ 207. Skulle du ville komme, kvinne? Ta imot Tro. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Hør litt nu, kvinne. Jeg skulle gjerne helbrede deg, om jeg kunne. Jeg kan ikke. Du vet det. Jeg er et menneske. Jeg kan ikke helbrede deg. Men jeg kan be for deg. Men hør nu. Når Jesus, da jeg forkynte om Ham i kveld, er oppstått fra de døde, og står her, da er du i Hans Nærvær, ikke din Brors. Tror du ikke at du kunne bli helbredet? Du er syk, du er syk, du vet det. Det er magen som plager deg. og, men… Jesus Krus … du har som kvinne, kvinne¬lige plager også, men Jesus er her for å gjøre deg frisk. Tror du det av hele ditt hjerte? Tror du at Han vil helbrede deg? Om du kan, kunne du bli helbredet. Hvis du ikke kan, så blir det selvfølgelig opp til deg, forstår du. Du forundrer deg i ditt sinn, kvinne. Du har vært bedt for tidligere, og du har vært i bønnekø, ser jeg, og det er det som har fått deg helt… Jeg leser ikke ditt sinn, men det er Sannheten. Stemmer ikke det? Hvorfor tror du ikke nu mens du er i Hans Nærvær? Kan du?

§ 208. Vår Himmelske Far, idet jeg avsvekkes i mitt legeme legger jeg hendene på denne kvinnen, og ved å se at hun er nødt til å tro Deg, det vil si at noe må skje strake, ber jeg om at hun blir gjort frisk. Og jeg vel¬signer henne i Jesu Navn, amen. Gud velsigne deg nu, og gå nu, og som du har trodd slik vil det bli for deg.

§ 209. Herren velsigne deg, åh, måtte Hans Nåde være over deg. Du er tynn, kvinne, og trett, og svettetokter om nettene. Ingen behøver å fortelle deg hva det er. Du vet at doktorene ikke kan gjøre det, men det var den første sykdommen som Jesus kurerte. Du tror det. Gjør du ikke? Ja, TB er ikke noe for Ham. Akkurat Han kan gjøre deg frisk i løpet av et øyeblikk. Tror du det? Kom fremover.

§ 210. Allmektige Gud, den Allmektige Gud, den Allviten¬de; den oppståtte Herre Jesus, den stakkers lille kvinnen står her døende, Herre. Satan har gjort dette onde, og hun gråter. Og jeg tar kommandoen over ham ved Bibelens Autoritet, og gjennom Guds Evige Ord; og jeg fordømmer Satan i Jesu Kristi Navn. Slipp kvinnen løs, og han kan gå og vare gjort frisk, amen.

§211. Gud velsigne deg, Søster. Jeg skal si deg hva du skal gjøre for å få vite om jeg sa Sannheten. Du skal på mandag gå og veie deg. Neste mandag, gå så og vei deg igjen og se hva jeg sa til deg. Hvor mange tror? Har dere Tro?

§ 212. Nu ser det ut som om hvem som helst kan se det Lyset, Herrenes Engel, Som holder Seg rett over denne damen i grønn kjole, og som sitter der. Hun tenker på en annen. Hun ber for en. Det er riktig. Det er en søster. Den søsteren er ikke her. Og hun har kreft. Har hun ikke, kvinne? Det står meget dårlig til. Ta lommetørkleet fra vesken din, og legg det på henne. Stol på Gud, og hun skal bli frisk. Tror dere? Amen.

§ 213. Min herre, vil du gjerne bli kvitt leddbetennelsen? Den er en motbydelig, fremskreden ting. Er den ikke? Vil du akseptere meg som Guds profet? Ved å vite at jeg ikke kjenner deg, har aldri sett deg før, men jeg ser du forsøker å komme deg utav sengen om morningene, og at du skyver deg sidelangs for å komme deg ut. Det er sant. Er det ikke? Godt. Gå helt til enden av midtgangen her, og løft hånden din og si: “Mange takk, Herre, jeg kommer til å bli frisk.” Amen.

§ 214. La ose si: “Priset vare Herren.” Utmerket. Tror du, min herre? Tror du at Gud kan få den tingen til å forlate deg, rett nu? I den Herre Jesu Kristi Navn fordømmer jeg fienden, og ber om at min Bror blir gjort frisk i Jesu Navn, amen. Gud velsigne deg, min Bror. Gå, be, gå og tro av hele ditt hjerte, og Gud vil gjøre deg frisk.

§ 215. Å du! Du er nervøs, ute av likevekt. Du har en del medgang og motgang i livet. Jeg leser ikke ditt sinn, nei. Du hadde en forskrekkelse også. Du har alltid vært en frykt¬som person, for du ble skremt da du var en liten pike. Da du var liten fikk du en hel del skrupler om ting rundt hjemmet. Jeg ser du faller ved å ake på en liten ting, et lite brett eller et eller annet slikt noe. Det var det som var årsaken til det. Du har alltid hatt et sted i ryggen din som smerter. Det er riktig. Du har en magesykdom som skriver seg fra det der. Det er riktig. Det er et pepsinnholdig magesår som bevirker at maten din surner og gjør deg følsom i tennene. Det er Sannheten om det, kvinne. Det er riktig. Tror du nu av hele ditt hjerte? Gå så og bli gjort frisk. Spis din kveldsmat, og tvil ikke mer, i Jesu Kristi Navn, amen.

§ 216. Nu, da jeg sa det til henne, det merkelige var at noe skjedde med deg som sitter rett der. Stemmer ikke det? En merkelig følelse traff deg fordi du hadde akkurat den samme tingen, et pepsinnholdig magesår i magen din som du lider under. Ta imot Tro!

§ 217. Hvor mange av dere tror av hele deres hjerte? Tror dere? Når dere tror, kan dere ta imot.

§ 218. Nervøsitet kan Gud helbrede som ingenting, kvinne. Du tror Han vil helbrede din nervøse tilstand. Der er bare en hel mengde av dette folket som lider av den samme tingen. Hvor mange der ute lider av en nervøs til¬stand? Hold hendene oppe. Ser dere hva jeg mener? Altfor mange å rope frem. Men de der demonene roper på hverandre. Svarte striper løper overalt. Djevelen vet at han er beseiret. Han vet at om han bare kan gjøre de menneskene … det folket som bare tror Gud, vil de forlate dem, rett nu, hver eneste en av dem. De skal alle gjøres friske.

§ 219. Se, det er Sannheten. Det er ikke noe dere behøver å undre dere over. Han er her! Han er oppstått fra de døde! Kan dere tro det? hvis dere kan si amen til Ham, AMEN, av hele ditt hjerte! Gud lever og regjerer! Det er en synd for dere ikke å tro. Dere tror ikke Gud. Det er ikke meg, det er Ham. Han vet alt om dere. Jeg kan ikke helbrede. Kunne jeg helbrede, ville jeg helbrede noen av disse menneskene her på disse møtene, og i disse rullestolene.

§ 220. Hva tenker du på, medvandrer? Du som ligger der og ser på meg. Tror du at jeg er Guds tjener? Jeg har aldri sett deg før i mitt liv. Du er en fremmed for meg. Jeg kan ikke helbrede deg, men du kunne ikke skjule ditt liv om du ville. Den Hellige Ånd er her. Si meg, du kom forresten fra et sykehus i dag. Det er et stort sykehus, som ligger oppe på en stor høyde med en hel del skog omkring. Du er en veteran. Du kommer fra Vete¬ran sykehuset, fra Louisville, Kentucky. Du kommer hit for å bli helbredet. Du er blitt operert for kreft, svulst¬kreft. Den forplantet seg, og gikk over på den andre siden. Du studerer for å bli en forkynner. Stemmer det? Du tenker på å gifte deg. I denne måneden regner du med å bli gift. Ah, min Bror, tro på Herren Jesus, og du kan bli gjort frisk. Tror du?

§ 221. Tror alle dere andre? Hvor mange av dere tror? Alle dem som er villige til å tro, reis dere og stå, og tro på Herren Jesus! Meget lovprising!

Oversatt av Brødrene Espeland og Viken.