Budskapsmenigheten

HVORFOR?

WHY?

Et Budskap av Bror William Marrion Branham

i Hot Springs, Arkansas, onsdag kveld den 26. juni 1963.

§ 1. God aften, venner. Det er virkelig et stort privilegium å få være her i kveld, og en ting til, å være tilbake i Arkansas, og en annen ting, å være på stevnet. Jeg tror dette er mitt første stevne på lang tid som jeg har deltatt i. Og jeg fikk invitasjonen om å komme og — og til å begynne med dere. Og jeg har hørt, siden vi nettopp er kommet inn, at dere har hatt en vidunderlig tid her på dette stevnet. Jeg er så takknemmelig for det.

§ 2. Og da jeg for noen minutter siden kom oppover veien sammen med min sønn, og vi snakket om da jeg for mange år siden kom ned hit til Arkansas, var det, det første av mine møter. Da jeg begynte med den Evange­liske møteformen, var det dog først i Arkansas. Og si­den den gangen har jeg vært verden rundt 7 ganger, og er nå tilbake i Arkansas. Jeg har, hvor enn jeg har vært, antar jeg, i De Forente Stater, har jeg spurt: “Er det noen fra Arkansas her?” Jeg har alltid hatt venner fra Arkansas, nesten over­alt. Og jeg har alltid sagt: “Jeg tror det er noen av de sanneste hjertene som noen gang slo bakom de gamle blå skjortene her nede i Arkansas. Virkelig prektige mennesker. Jeg elsker dere.

§ 3. Jeg er takknemmelig til Gud for anledningen til å komme tilbake til Arkansas i kveld, og være her sammen med dere. Og så tror jeg at vi har ennå to kvelder igjen av stevnet, å få anledningen til å komme inn og gi uttrykk for min Kjærlighet til Jesus Kristus og for å få ha fellesskap sammen med dere og vår flokk av prektige Brødre her. Det er mange av dem jeg ikke kjen­ner. Jeg så meg nettopp omkring, og så en som jeg kjen­ner, Bror Jack Moore og Søster Moore, og det bare hadde seg slik at jeg kjente dem igjen. Og vi er selvfølgelig glade over å være med.

§ 4. Na vet jeg at dere hele dagen igjennom nødvendig­vis må bli trette, fysisk trett, vet dere. Vi får aldri nok av… vi blir aldri trett av å prise og velsigne Gud for Hans Godhet, hvor vidunderlig Han er hele dagen lang, og så når kveldstimen kommer, her kommer da jeg inn. Og på en måte er jeg en av de forkynnerne blitt gitt den ideen om avtale lenge. Men jeg rasset p vi skal gjøre det nå på grunn av dette presset på stevnet. Dere har sikkert hørt store forkynnere, hele dagen og stevnet igjennom. Så å stå her oppe på podiet fremfor alle disse fine forkynnerne, ja, jeg føler meg svært så liten til å stå her.

§ 5. En av forkynnerne, som jeg nettopp håndhilste på, fortalte meg at dette blir hva jeg vil kalle dine første møter i dette tabernakelet. Jeg vet ikke akkurat hva nå enn dette tempelet er. Og vi er igjen selvfølgelig takknemmelig for anledningen til å komme inn i et nytt menighetslokale, noe som er opprettet til Guds Pris og Ære. Hvor vidunderlig.

§ 6. Og nå er vi nettopp flyttet tilbake, det vil si ikke flyttet tilbake… men nettopp kommet tilbake fra barnas skoleferie. Vi bor i Tucson, Arizona, nå, og det har vært fryktelig varmt der ute, men vi har funnet ut at det er lite granne varmere her hjemme enn det var der ute på grunn av den voldsomme fuktigheten. Og på en måte gjør den oss matt siden vi på en måte har vært vant med luften der.

§ 7. Vi kom oss hjem, og hadde det første møtet sist søndag, og vi så Herren Jesus fortsette med Sin store Gjerning i Kjærlighet og Kraft i blant folket. Og det samme Evangeliet jeg forkynte for dere for 15 år siden her i Arkansas, så tror jeg fremdeles den samme tingen. Forandrer det bare ikke. Det er Kristus.

§ 8. Søndag var det noe som fant sted i Menigheten. Det hadde seg bare slik at jeg så meg omkring og fikk øye på den mannen som mirakelet var utført på.

§ 9. Hør nå. Alle vi elsker å skryte av Herren Jesus. Vi els­ker å gjøre det. En kvinne fortalte meg engang, og hun sa, at den enes­te feilen hun kunne finne hos meg var at jeg skrøt altfor meget av Jesus. Jeg sa: “Var det alle feilene jeg hadde, å skryte av Jesus, vil jeg sikkert gå til Himmelen.” Og så trodde hun ikke at Han var Guddommelig. Hun forsøkte å si at Han var bare en mann og en filosof, eller profet, el­ler et eller annet i den retningen. Men jeg sa Han var Gud. Og hun sa: “Jeg kan bevise for deg at Han ikke var Gud.” Og jeg sa: “Ah, jeg tror ikke du kan gjøre det.” Hun sa: “A nåda, jeg kan bevise at Han bare var et menneske.”

§ 10. Jeg sa: “Vel, vel, jeg vil innrømme at Han var et menneske, men Han var både menneske og Guddommelig.” Hun sa: “Han kunne ikke være Guddommelig.” Og jeg svarte: “Å nå, Han var Guddommelig, og Han er Guddommelig.”

§ 11. Hun sa: “Å, så nå. Det kunne Han vel ikke være. Jeg skal bevise det for deg med din egen Bibel.” Jeg svarte: “Helt i orden.” Og hun sa: “I Johannes kapitel 11, på veien ned til Lasarus grav, sa Bibelen at “Jesus gråt.” Jeg svarte: “Vel, hva har det å gjøre med det?”

Hun sa: “Nåvel, når Han gråter, beviser det at Han ikke er Guddommelig.” Jeg sa: “Kvinne, ditt argument er tynnere enn kjøtt­suppen laget på svært så lite av en kylling som har sultet i hjel. Du vet bedre enn det. Han var menneske da Han gikk til Lasarus grav, gråtende. Det er riktig. Men da Han trakk de små skuldrene Sine tilbake og rettet Seg opp og sa: “Lasarus, kom ut,” og en mann som hadde vært død i fire dager stod på sine føtter og levnet igjen, da var Han mer enn et menneske.” Jeg tror fremdeles at Han er det.

§ 15. Under talen søndag ba jeg folket i tabernakelet om å snu seg og håndhilse på hverandre. Og der var en kjær venn. Jeg har nettopp lært å elske ham. Han og hans hustru kom akkurat inn i møtelokalet. Hans hustru er sykepleierske med godkjent utdannelse. Og han selv er engelskmann. Hun er norsk. Hvordan det noensinne skjedde, vet jeg ikke, men likevel er de begge prektige mennesker. Og denne Broderen har på en måte hatt noe galt med hjertet. Og en meget storartet Kristen mann, og en intellektuell mann også. Han gjør verdslig arbeide for revisorer osv. Og han snudde seg, og da han gjorde det, fikk han hjerteslag og han falt død om på gulvet.

§ 16. Og hans hustru, som er sykepleierske, grep fort tak i ham og fikk ta pulsen over hjertet hans. “Han er reist.” Og jeg så på ansiktet hans, helt mørkt, øynene hans var vendt innad. Ikke bare lukket det øynene hans, men øynene hans stod utskjøvet. Og han var…

Jeg gikk over podiet, og forsøkte å roe ned forsam­lingen. Mange forsøkte selvfølgelig å hjelpe Søsteren i den tilstanden med hennes mann. En eller annen la noe over hodet hans, rettere sagt, under hodet hans. Jeg grep tak om hjertet hans for.., tok pulsen på armen hans, og der var ikke mer puls der enn det er på det trestykket. Og jeg knelte ned og ba: “Herre Jesus, jeg ber Deg, gi livet tilbake til vår Broder Way.” Og hjertet hans slo fire eller fem slag, og begynte å slå regelmessig igjen. Og han kom seg opp igjen, og han forsøkte å si noe. Han kunne ikke snakke, han var… Blodet stoppet, vet dere, når hjertet stoppet. Og det tok litt tid før blodet hans begynte å sirkulere som det skulle. Og jeg hørte ham si navnet mitt, og da gikk jeg tilbake til podiet.

§ 18. Broder Way, jeg skulle gjerne vite om du bare ville reise deg så folket kunne få se hvem den mannen var som falt død om av hjerteslag søndag for­middag.

(På lydbåndet kan jeg høre forsamlingen fryde seg og glede seg. Ovs).

Søster Way, hans hustru, en sykepleierske som stod der og tok pulsen hans for å se, for å se at han… så jeg.

§ 19. Det låter kanskje meget merkelig for folk som ikke tror på disse tingene. Men jeg har mange ganger sett at Herren Jesus oppreiste døde. Og det er ikke nytt for oss, så vi vil ikke… Jeg synes det er prektig å få skryte av Jesus, men jeg mener der bør være en ordentlig Sannhet i hva du skryter av. Så vi har sett Ham; jeg har sett Ham oppreise døde i de siste 15 årene av de mange ufeilbarlige tilfellene.

§ 20. Spesielt ett i Mexico hvor Bror Moore og jeg stod i Mexico City, at et lite spedbarn døde av lungebetennelse en morgen kl 09.00 på doktorenes kontor. Og den vesle kvinnen, vi kunne ikke få henne til å… Nå hadde mannen gitt ut alle bønnekortene, og vi måtte nødvendigvis ta dem nummervis etter som de kom opp. Der var ikke flere bønnekort. Og denne vesle spanske Søsteren, jeg antar hun var noe slikt som 25 år gam­mel, hun hadde et lite dødt spedbarn, og det regnet, og hun hadde det under et ullteppe.

§ 21. Og kvelden før hadde det vært en blind mann som var, kanskje så gammel som min far ville ha vært, kanskje 70 ar gammel, og blind, og han fikk synet tilbake da jeg ba for ham. Og podiet var så å si så bredt som det er tvers over her, og der var det stabler, å, så høye som 2 eller 3 fot med sjal og hatter og gamle klær som de hadde lagt opp der.

§ 22. Og denne lille kvinnen forsøkte å komme opp der. Og Billy Paul, sønnen min, kom og sa: ”Pappa, jeg hadde nesten 300 vakter, og alle de 300 kan ikke holde den lille kvinnen unna.” Hun hadde et dødt spedbarn under et lite, blått, ull­teppe. Jeg sa: “Nåvel,” så jeg sa til Border Jack Moore: “Gå ned, du.”

§ 23. Broder Moore og jeg har en hel del ting til felles. Jeg ønsker ikke å si at vi likner på hverandre fordi han er en slik kjekk og pen mann. Men der er en ting med Broder Moore, vi lager hårskillen på samme måte. (På opptaket hører jeg Bror Branham og forsamlingen le. Ovs) Vi har en hel del ting til felles. Jeg tenkte: “Hun har aldri visst hvem jeg var.” Og for å komme inn hit måtte jeg bli firt ned i noe tau og ting. Så jeg sendte ham ned for å be for det lille spedbarnet. “Vel,” tenkte jeg, “man ville ikke, hun vil ikke vite forskjellen.”

§ 24. Så begynte jeg å forkynne igjen da… Broder Espinoza, og mange av dere Brødre kjenner ham fra Vestkysten, han hadde oversettelsen. Dette var ute der ved tyrefekterarenaen i Mexico City. Og jeg så utover forsamlingen, og jeg så en visjon av et lite meksikansk spedbarn som sitter og smiler til meg. Så jeg sa: “Bring den vesle kvinnen hit.” Så jeg la hendene på det lille, døde, stive legemet. Han begynte å sparke med føttene, og han begynte å skrike, og der var han, sprell levende.

§ 25. Og jeg sendte en løper, Espinoza gjorde det, for å få en oppsjekking av doktoren for å få en forklaring før vi kunne utferdige det. Doktoren skrev en beediget erklæring om at spedbarnet døde ca kl 09.00 den morgenen på hans kontor; og dette skjedde omtrent kl 22.30 samme kvelden. Og spedbarnet lever i dag, og gleder seg over god helse til ære og heder for Gud.

§ 26. Så ved å se at mange ting finner sted, ville vi ikke nødvendigvis annet, om vår Broder Way der, enn at Sannhet er Sannhet. Og Gud gjør ikke de tingene bare for å… Han ønsker at det skal bli kjent, og for at folk skal vite at Han elsker dem. Og med Guds Nåde sitter Bror Way levende i blant oss i kveld. Vi er takknemmelige for det.

§ 27. Jeg tenkte på at ved å være her på stevnet, og ved at jeg kommer inn ønsker jeg bare ikke å forstyrre den herlige stunden. Denne ettermiddagen fortalte Billy meg følgende og sa: “Du snakker om virkelig gammeldags pinse. Vent til du kommer opp dit. De syn­ger som om de har hatt erfaringen i 50 år.” Jeg sa: “Jeg antar at noen av dem har hatt det, ja, i 50 år.”

§ 28. Og jeg bare elsker å komme inn på et slikt møte. Jeg tror hver eneste en av oss gjør det, hvor vi bare kommer rett inn i DET.

§ 29. Det er som å fortelle en liten beretning om å fiske. Oppe i den nordlige delen av Hampshire fisket jeg etter ørret. Og langt oppe, ved toppen av fjellet, der hadde jeg satt opp et telt, å du vet, de der små A-teltene, et lite “hvalpetelt” fra det militære. Og jeg hadde funnet et sted hvor det var mye ørret, et sted som var inn under en buskvekst. Og det var noen piletrær der, og hver gang jeg forsøkte meg på et kast med flue, ja, så hang det seg fast i piletreet. Så den morgenen kom jeg meg opp tidlig, og jeg gikk oppover, og tenkte at jeg skulle kutte ned de der piletrærne. Jeg ville bare… Hvis jeg drepte en fisk, da ville jeg ete den, ellers ville jeg slippe den løs. Så hele uken hadde jeg mye å ta meg av, og jeg var der oppe for meg selv.

§30. Mens jeg var borte den morgenen, og var på vei tilbake, hadde en gammel sugge av en bjørn, og to små unger, kommet seg inn i teltet mitt. Og snakk om at de hadde romstert og veltet om på tingene. De hadde faktum ødelagt det. Og de hadde revet opp alt. Og jeg, jeg tenkte… Idet jeg kommer tilbake hørte jeg en lyd, og jeg så rundt noen små busker som jeg hadde støtt på. Og gamle bjørnemor og de to ungene hadde nettopp hatt seg litt av en stund idet de hadde rotet gjennom alt.

§ 31. Og hun så meg, og hun løpte av gårde og kalte på ungene sine. En av ungene kom, men den andre kom ikke. En bitte liten tass, vårkåt, den var bare så høy. Den satt på denne måten. Og jeg tenkte: “Vel, hva er det denne lille karen er så interessert i?”

§ 32. Og jeg kom meg rundt og så. Da sa jeg: “Kom deg ut derifra Kom den ut derifra!” Og han satt der bare. Jeg tenkte … og jeg holdt godt øye med gamle moren fordi, skjønner du, å tøyse med ungene hennes ville være det samme som at hun ville komme og rispe meg opp, vet du. Så jeg var på vakt. Der var et tre som stod ganske i nærheten, skjønner du. Jeg hadde en gammel, rusten pistol som lå der borte i teltet. Antageligvis var den ubrukelig. Og uansett, jeg ønsket ikke å skyte gamle moren, og la de to morløse være tilbake i skogen. Så jeg voktet på disse tre, og kom meg rundt for å se hva den vesle karen var så fascinert av.

§ 33. Og som du vet så liker jeg pannekaker. Vi, alle oss er fra Sydstatene. Er vi ikke? (Forsamlingen svarer: “Ja.”) Store pannekaker er hva de er her nede, vet du. Så, jeg virkelig elsker dem, og jeg vet … Det er ikke så mye av en metodist omkring meg. Jeg liker virkelig å helle på mørk sirup. Jeg døper dem virkelig riktig, heller ut alt sammen over dem. Derfor liker jeg ikke en liten ting, bare en bitte liten bestenkelse. Slik de får det på disse stedene her. Jeg liker å komme der hvor du virkelig heller det opp på, vet du, og få dem godt og solid sammensatt.

§ 34. Jeg hadde meg en “bøtte” med 2 ¼ ltr. med god, gammel durra. Den vesle bjørnen hadde fått lokket av, og han gledet seg virkelig over den mørke sirupen. Holdt øye med den rundt hjørnet. Han tok den vesle labben sin og stakk den ned i denne “bøtten,” ser du. Og han visste ikke hvordan han skulle få den mørke sirupen ut. Derfor stakk han bare labben nedi sirupen min, og så får han den opp og slikker det i seg etter hvert som den kom ned.

§ 35. Jeg skal kunne si deg en liten ting her. Da jeg til slutt kom helt rundt, og fikk dens oppmerksomhet, så den på meg. Den kunne ikke se meg. Den hadde sirup over hele seg fra toppen av hodet og hele veien nedover. Den vesle magen hans var bare full av sirup. Og øynene hans… Den kunne ikke engang åpne øynene sine for å se på meg selv om den forsøkte det, skjønner du.

§ 36. Jeg tenkte: “Det er riktig. Der er ingen fordømmelse for dem som eter.” Får meg til å huske et godt gammelt pinsemøte når vi får armene våre ned i det sirupsspannet, omtrent så dypt, vet du, med den der pinsehonningen.

§ 37. Og vet du? Den merkelige tingen med det var at etter at den fikk magen full, og spannet mitt var tomt, gikk den over til mammaen sin og sin vesle bror, og mamma slikket på ham

§ 38. Så du skjønner, jeg håper vi får så meget på oss her at når vi går hjem, vil de som ikke kom slikke av fra oss litt av vår erfaring; fortelle dem om hva store ting Herren har gjort her nede i Hot Springs. Herren velsigne dere.

§ 39. Og nå tror jeg de fortalte meg at de ikke fikk det i tide, eller hva det nå var, til å kunngjøre om å dele ut noen bønnekort, å be for syke. Ut fra noen nummer på kortene kaller vi dem frem for å be for dem. Og på den måten er det nå således gitt meg i kveld for på en måte å bli kjent. Og så tror jeg at i morgen kveld kommer de til å utlevere bønnekortene sine, en eller annen gang om ettermiddagen. Er det slik? Ja, dere har allerede… Kl. 18.00? Klokken 18.00 i morgen kveld.

§ 40. Nå i kveld tenkte jeg at vi skulle ta en liten del av Skriften her, og lese det, for å se om vi kunne finne hva Herren ville ha å si oss. Og nå, rett før vi åpner Boken, la oss tale til Utgiveren av denne Boken mens vi bøyer våre hoder.

§ 41. Før vi ber, og med hodene deres bøyet, la oss nå legge til side all bekymring, og dagens munterhet, og små følelser av humor vi har hatt. La oss nå bare legge det til side fordi vi nærmer oss Kongen. Er der noen spesielle bønnebegjær som dere vil skal huskes? Løft bare hånden din og si: “Herren.” Hold bare ditt bønnebegjær, rett nede i hjertet ditt.

§ 42. Vår Himmelske Far. Vi anser dette for slikt et privilegium, Allmektige Gud, å få komme inn i Herrens Forsamling for å ha fellesskap sammen, ved å vitne, ved å fortelle om de store tingene som Du har gjort, og om de stedene som vi har vært; og det bare minner meg om Apgj. 4 i Bibelen da de vendte tilbake, og talte om hva Herren hadde gjort. Og de ba, alle sammen, og stedet rystet der de var samlet.

§ 43. Gud, vi er ikke så bekymret i kveld til å se bygningen bli rystet, men vi ville like at Du ryster oss, Herre. Ryst vår forståelse. Ryst vårt vesen, våre følelser, våre hjerter av forståelse at vi kunne gå herifra i kveld mer bestemt enn noen gang til å tjene Deg slik at vi kunne kjenne Nærværet av en ny, frisk Pinse fra Den Hellige Ånd til å strømme ut og nedover oss, frisk og ny, slik som nede i disse skogene og ås høydene i Arkansas for 50 år siden, da våre forfedre kom gjennom her med hester og vogner og forkynte dette Evangeliet. Og måtte vi her, Herre, bærerne av denne store, verdige Saken Som Du sendte gjennom her, måtte vi ikke skamme oss over denne store tingen, men måtte vi vandre i fotefarene til dem som gikk før oss, Herre, ved å bære frem banneret fra Herren Jesus.

§ 44. Måtte andre, som ikke har akseptert denne store Frelsesplanen Som Gud la ned for oss i Skriften, for­utsagt hele veien gjennom Det Gamle Testamentet, og i dag gleder vi oss over Den, og måtte det bli en stor rystelse i blant oss, Herre, og en trosfornyelse, og en fornyelse av innsats. Jeg takker Deg for dette stevnet, for denne flokken av mennesker som fremdeles holder fast, Herre. I denne prøvelsens tid, som er kommet over jorden, for å prøve dem som bekjenner seg for å være Kristne, måtte vi ved enden bli funnet verdig til å tre inn til Herrens Glede Som er beredt for de gjenfødte fra før verdens grunnleggelse av. Velsign Ditt Ord.

§ 46. Herre, husk hver eneste hånd som gikk opp. Du kjenner formålet, Du kjenner motivet, Du kjenner anmodningen bak den hånden. Jeg ber Gud om at Du vil innvilge det for hver og en. Måtte hver eneste mann eller kvinne, gutt eller pike som løftet en hånd, som ønsket mer Frelse eller en nærmere vandring, eller for å kjenne Deg Som Frelser, måtte de aldri forlate denne plassen før enn den anmodningen er blitt besvart.

§ 47. For dem som er syke og nødlidende ber vi om, Gud, at der vil bli slik en bølge av helbredelse over dette stedet slik at det ikke vil være en hjelpeløs person, som kommer til dette stedet, som vil gå sin vei i den tilstanden de kom i. Du Som kan reise et menneske opp fra de døde, og presentere ham her fremfor oss, det viser at Du er den samme Gud Som stod der ved Lasarus grav, og kalte ham ut fra å være i blant de døde. Fader, la dem vite at Du er den samme i går, i dag, og i all Evighet. Det står en i blant oss her i kveld som bare for noen få dager siden ble kalt tilbake fra landet hinsides anelsen av det mennesket vet om dette livet. Hvor vi takker Deg for dette!

§ 48. Velsign oss nå mens vi leser Ditt Ord, for sannelig, Ditt Ord er sant. Du og Ditt Ord er ÉN. De kan ikke bli atskilt. Derfor ber vi om at Din velsign­else kommer over oss, Fader, mens vi venter på Deg til å tale til oss i kveld ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen. Nå, om dere vil, ville jeg gjerne slå opp i Skriften osv.

§ 49. Jeg la meg litt nedpå sengen, og falt i søvn. Den første tingen som skjedde var, skjønner du, at Billy Kom opp og sa: “La oss gå.” Jeg svarte: “Mener du at det er tid til å gå til møtet? Jeg måtte finne frem en del skriftsteder jeg hadde brukt før til å tale over i kveld.

§ 50. Og jeg tenkte det kanskje ville bli utlevert noen kort, og at det skulle bli bønn for de syke osv. Jeg har merket meg, etter at jeg kom inn her, at der er to som ligger på feltsenger, kanskje kommet for å bli bedt for i kveld.

§ 51. Nåvel, og Billy kom tilbake og sa: “Jeg kom meg bare ikke inn i tide, pappa.” Snakket om det og sa: “Vi skal forsøke det i morgen kveld.”

§ 52. Jeg sa: “Det er i orden. Se om du kan få Brødrene til å levere ut noen kort.”

§ 53. Så nå vil jeg at dere sammen med meg vender oss til 2, Kongebok i Bibelen, og det 1. kapitel. Og deretter vil jeg også at dere slår opp i Jeremias det 8. kapitel og det 22. verset.

2. Kg. 1, 1-4:

1. “Etter Akabs død gjorde Moab opprør mot Israel.

2. ( Iflg den engelske King James Bibel av 1611): “Akasja falt gjennom et gitterverk i det øverste værelset hans som var i Samaria, og ble syk. Og han sendte budbærere, og sa til dem: Gå, spør Baal Sebub, Ekrons gud, om jeg skal bli frisk av denne syk­dommen.

3. Men Herrens Engel sa til tisbitten Elias: Stå opp og gå og møt budbærerne fra Samarias konge og si til dem: Er det ikke fordi der ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal Sebub, Ekrons gud?

4. Nå derfor, således sier Herren: Du skal ikke komme ned fra den sengen som du har gått opp i, men skal visseliken dø. Og Elias forlot dem.”

Og så i Jeremias det 8. kapitel og det 22. vers:

22. “Er det da ingen balsam i Gilead? Eller er det ingen lege der? Hvorfor er det ingen helbredelse for mitt folks datter?”

Jeg ønsker å tale over emnet “Hvorfor?” om vi skal kunne kalle det så. Det er et spørsmål, og Gud stiller dette spørsmålet.

§ 56. Og Gud er Evig. Vi vet at Han Er. Han er evigvarende. Han hadde aldri en begynnelse, det vil si, Han kan aldri ha en av­slutning. Evigheten hadde ingen begynnelse, den tar aldri slutt fordi den er Evig.

§ 57. Og Gud kan ikke forandre Sin tankegang heller ikke Sin vei. Det er grunnen til at vi som hedninger ikke vil akseptere trosartikler hvis de er motsatte til Ordet fordi vi tror at Gud og Hans Ord er en og samme tingen. Vi tror det Bibelen sier i Joh. Evan­gelium kapitel 1 at:

“I begynnelsen var Ordet. og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble til kjød og bodde i blant oss.”

Derfor, når Gud sier noe, når Gud noen gang kommer på scenen for å ta en bestemmelse, kan Han ikke i morgen, eller noen annen time noen gang ta Det tilbake. Hans bestemmelse er Evig. Den kan aldri forandres.

§ 58. Og Gud ble kalt til å ta en avgjørelse for men­neskeslekten i Edens Have da den første synd ble begått. Kunne Han noen gang bli i stand til å gjenløse Sitt eget barn, føre det tilbake inn i fellesskapet sammen med Ham igjen? Han fastsatte et Program. Det er aldri blitt forandret. Det er på Blodets Grunn. Og følg Skriften. Ordet endret Seg aldri eller forandret Seg, og det kan Det aldri fordi, Det er Guds Bestemmelse som følge av Blodet. Skjønt, vi forsøkte å endre på Det. Vi har forsøkt å utdanne Det. Vi har forsøkt å organisere Det og navngi Det. Vi har forsøkt alt som der er i menneskets lov i forsøk på å forandre Det, akkurat som Adam gjorde det ved hjelp av fikenblader osv. Men Det vil fremdeles fortsette. Blodet er det eneste stedet for Fellesskap.

§ 59. Derfor kan vi stå sammen i kveld, ikke som en konfesjon, men kanskje mange av oss, sammen. Men vi kan ikke stå her og representere en konfesjon; vi er nødt til å stå her inne i dette Fellesskapet under Jesu Kristi Blod. Vi kan alle være Brødre, Søstere. Gud gjør en vei for mennesket, og nekter så mennesket å gå på den veien, da har Gud rett til å spørre: “Hvorfor gjorde du det ikke? Og det var hva Han gjorde den gangen, og det er hva Han gjør nå. Og det blir til det “Hvorfor” Han vil spørre om i Dommen. De har spurt: “Hvorfor?”

§ 60. Nå begynte vår Skriftlesing rett etter Akabs død, en dårlig konge, en troende like på skjærings­linjen, en mann som visste hva som var det riktige å gjøre, og likevel ikke hadde motet til å ta steget, og gjøre hva han visste var det riktige å gjøre.

§ 61. Jeg kom bare til å tenke på at hvis denne… om ikke denne verden er forurenset med Akaber, denne kristendommen som vi lever i, den er forurenset av mennesker som Akab, med mennesker som virkelig vet at det er rett å gi sitt liv til Gud og bli fylt med Ånden og følge denne Bibelens Lære, og likevel er uten mot til å gjøre det, så minner det meg igjen om en annen situasjon, tilbake til den i Sodoma.

§ 62. Bibelen sa: “Sodomas synder plaget Lots rett­ferdige sjel, daglig.” Og nå da mannens sjel var rettferdig, og han så ut på syndene i landet, og han visste det, det som var galt, at de gjorde galt, og likevel var han uten mot til å stå for sin overbevisning.

§ 63. Ikke til å undre seg over at hele verden er blitt til et Sodoma og Gomorra, og hvordan mennesker over hele nasjonen, over hele verden, står som Lot i dag i kirkene/menighetene og er overbevist om at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og i all Evighet. og at Hans Kraft er likeså reell i dag som Den alltid har vært, og står så på talerstolen uten mot til å fordømme synden fordi grunnen er at der er noen barrierer som ville bannlyse dem fra et fellesskap som de hadde forent seg med. Fremdeles kommer vi tilbake til Jesu Blod, det eneste Legemiddelet.

“Hvorfor?” “Hvorfor?”

§ 64. Akasja var Akabs sønn som var blitt oppdraget i den sorten av et hjem som var et lunkent hjem. Det var i det hele tatt ikke Kristent. Hans mor var hedning, og hans far hadde giftet seg utenom fel­lesskapet, giftet seg med en kvinne som ikke var en troende.

§ 65. Og det skaper alltid for ethvert barn et dårlig hjem, slik det blir når vantro og tro forsøker å blan­de seg.

§ 66. Og nå, om faren hadde vært en virkelig sterk mann i sin tro, måtte nødvendigvis barnet ha hatt en bedre anledning, men det ble ikke slik. Han fikk det ikke. Han visste at der var en Gud, han visste at der var en Jehova. Og så … hans mors guder osv. Han var helt forvirret. Derfor, etter farens død, var gutten i den forfatning at han på en måte ble forvirret, enten det nå var ut ifra det ene eller det andre.

§ 67. Og er ikke det et bilde på nasjonene i dag? En i familien er på denne måten, og en annen på en annen måte; og en går denne veien, og en går den veien. Ikke til å undre seg over at vi produserer så mange ungdomsforbrytere, og alt annet slags sludder og vrøvl under navn av Kristendom. Det er fordi der ikke er noe helhetspreg. Der finnes ikke noen virkelig kom­mandering, og stå for Gud.

§ 68. Nå er vi klar over at denne mannen er arving til farens trone en dag. Mens han vandrer omkring der oppe på balkongen sin, falt han gjennom gitterverket. Han kunne ha vært overstadig beruset, og falt gjennom gitterverket, og muligens helt ned til det nederste etasjegulvet, traff en benk, eller hva det nå kunne være og brakket par ribben, eller fikk en del skrubbsår. Og skrubbsårene må ha satt i gang en infeksjon et eller annet sted, og forårsaket at han fikk feber. Og han var meget syk.

§ 69. I de dager hadde de selvfølgelig ikke de lege­midlene som de har nå. Kanskje doktorene kom, og gjorde hva de kunne for mannen, men de hadde ikke de tilstrekkelige midlene. Da visste han at den eneste tingen han kunne gjøre ville være å søke en høyere makt enn den som doktorene skaffet til veie i deres medisinske terminologi. Og da tenkte han at han ville gå, og han sendte bud etter sin mor.

§ 70. For en lærepenge det burde være for mødre! Vanligvis vil et barn høre på sin mamma.

§ 71. Og han sendte bud til sin mors gud Baal Sebub over i Ekron hvor dens statue, minnestøtten var. Og sa: “Gå og rådspør prestene over der, og la dem råd­spørre den der minnestøtten av Baal Sebub, om jeg vil komme meg av denne sykdommen som jeg har eller ikke.”

§ 72. Men du vet egentlig om den mannen, og kunne du forestille deg at et folk, som man regnet med var et gudfryktig folk, at de ville la en slik mann herske over seg, må bunne i det faktum at de var i en lunken tilstand. Det var en tilstand som menigheten var kommet inn i, og som lot slik en mann få komme til makten, eller at de tillot det. Jeg tror ikke tidene har forandret seg særlig meget. De synes fremdeles å være svært så meget på den samme måten. Og så la denne mannen regjere, og til å ha det avgjørende ordet for landet, og som ville rådspørre en eller annen steinstøtte basert på en eller annen hedensk ide, om hans tilstand?

§ 73. Og så, ser du, at bakom det hele, og uansett hvor meget det kan synes at Gud har vendt Sitt Åsyn bort fra folket, så gjør Han det til sine tider for å se hva holdning du tar. Hver eneste sønn, som kommer til Gud, er nødt til å bli prøvet og lutret.

§ 74. Og så er der et lite punkt inne i en mann eller en kvinne som, når de er født på ny, er Evig.

§ 75. Og en eller annen gang vil du komme til et punkt hvor hver eneste .., alt som er menneskelig med deg i resonnering, så kan djevelen resonnere det vekk fra deg. Men når alt det skiller seg ut, da, hvis det Evige Livet ikke er der, vil også du falle fordi du kan resonnere deg selv vekk fra Gud.

§ 76. Men en som hevder å være en Kristen har ingen rett til talerstolen, eller har noen rett til en oppgave/embete, en leder hvor som helst, før enn han først har klatret de trinnene opp på det stedet hvor han er født på ny av Guds Ånd, fylt med Den Hellige Ånd på en slik måte at ingen kan bortforklare det for ham.

§ 77. Da Gud sendte Moses til Egypt for å utfri folket, da tok Han ham først over på baksiden av Ørkenen, og i 40 år tok Han all teologien, som han hadde i seg, ut av ham, og deretter viste Han Seg for ham. Han fikk vite mer om Gud på 5 minutter i nærværet av den brennende busken, enn hva han hadde fått vite i 40 års opplæring som han hadde fått.

§ 78. Det er hva kirken/menigheten trenger i kveld, og det blir en annen brennende busk erfaring hvor folk med glatte tunger… hvor Skriften sier at “i de siste dager skal de to åndene være så nær at det skulle vill-lede enhver utvalgt, om mulig.”

§ 79. En mann burde først komme opp på den Hellige Grunn med Gud, hvor alle teologene, alle doktorer teo­logiae, alle resonneringene, alle ateistene, at intet annet noen gang kan bortforklare det for ham. Når Gud kommer, var han der, og han vet hva som fant sted. Du kan ikke resonnere det bort fra ham, han var der da det skjedde. Det er en mann av det slaget vi trenger i dag i Regjeringen, i kirken/menigheten, og hvor som helst ellers i tider som disse. Til lederskap trenger vi en mann som er fylt med Den Hellige Ånd.

§ 80. Det er hva menigheten trenger i dag. Ikke en teolog, men en Åndsfylt mann, født på ny, full av Den Hellige Ånd. Jeg sier deg at om vi hadde flere av det slaget, ville menigheten se litt annerledes ut enn hva den gjør i denne nåværende time. Ting ville bli annerledes om vi bare hadde flere menn fylt med Guds Ånd ved ikke å gå etter de Eldstes tradisjon osv.

§ 81. Nå vet vi at denne mannen sendte bud dit opp for å få denne informasjonen fra – fra Ekrons gud, Baal Sebub.

§ 82. Men Gud visste hele tiden at han kom til å gjøre det. Så Han hadde en profet der nede ved navn Elias; så Han talte til Elias og sa: “Gå opp dit, til en nærmere bestemt vei, og stå på den veien. Det kommer budbærere opp.” Du skjønner, du kan ikke skjule noe for Gud, ser du, uansett hva du gjør. Nå, lite visste denne mannen om at Gud talte til Elias et eller annet sted langt der ute i ødemarken, inne i en liten mudderhytte et eller annet sted, og kunne si til ham: “Gå, stå på hjørnet av veien der oppe, og tal til disse mennene, og si til dem: “Vend tilbake, gå tilbake til ham, og si til ham: Så Sier Herren, han skal ikke komme ut av den sengen.”

§ 83. Og Han sa: “Spør ham, hvorfor gjorde du det? Hva fikk deg til å gjøre det? Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel? Er det fordi Han ikke har en profet? Er det grunnen til at du gjorde det? Hvorfor? Du vet hva som skjedde. Du kjenner Skriften. Du har Den inne i ditt eget palass. Prestene er rundt omkring der. Uten tvil har du lest dem, helt siden du var gutt. Og hvorfor gjorde du en slik dum ting som det?”

§ 84. I kveld undres jeg på at dersom Kristus skulle komme på scenen, eller komme over nasjonen i dag for å trekke den til doms, om det samme spørsmålet ville ha blitt stillet: “Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor er det at vi gjør disse tingene? Hvorfor lager vi vrøvl i Regjering­en om vi skulle lese Bibelen for åpen scene, og hvorfor leser vi om alt dette sludderet? Satte ikke våre for­fedre Grunnloven i orden? Ble ikke denne nasjonen født på Bibelens Prinsipper? Er ikke vi her for religions­frihet, å handle på Gud på den måten vi kjenner passer å handle på, på den måten vi er overbevist om Sannhet­en?

§ 85. Men du ser at vi har gjort noe som de gjorde den gangen. Vi lar bare alt, politikere, svelge oss opp i stedet for å respektere vår tro på vår Gud, og mennesket som har stått for Sannheten. Og vi lar våre politikere løpe over det, og stemmer på noe slikt toskeskap som gjør denne nasjonen moralsk uren mens vi er på var vei til en dom. Gud vil komme på scenen en eller annen dag med en mektig profet, og tale til denne generasjonen og – og si det til folk, og de skal se at det er Gud Som taler, men de vil ikke omvende seg. Det vil bli akkurat som det var den gangen.

§ 86. Han sa: “Er der ingen Gud i Israel? Er det fordi der ikke er noen Gud?” Det samme som Jeremias sa: “Er det ikke noe Balsam i Gilead? Er det ikke noen lege der?” Da kunne de ikke svare noe på det. Selvfølgelig var der. Nåvel, Han sa: “Hvorfor gjorde du det? Hvorfor er ikke Mitt folks datter helbredet?”

§ 87. Nå undrer vi oss over det i kveld. Hvorfor? Er der ingen Bibel? Er der ingen Gud? Er der ikke noen forskjell? Når Gud kommer for å bringe folket til dom, er Han nødt til å ha noe å dømme dem etter. Det er nødt til å være etter en eller annen anerkjent og etablert Autoritet. § 88. Hvis Han skal dømme dem etter den Katolske Kirken, da, hvis de dømmer dem etter den romerske Kirken, går den greske fortapt; de andre katolske kirkene går fortapt. Hvis Han dømmer dem etter den greske, går den romerske fortapt. Hvis Han dømte dem etter den Lutherske, går den metodistiske fortapt. Om Han dømte dem etter den metodistiske, går den Lutherske fortapt. Han kan ikke dømme dem ved en menighet. Der er altfor mange organisasjoner av dem.

§ 89. Men Gud skal dømme verden, sa Han, ved Jesus Kristus. Og Jesus Kristus er Ordet, og Ordet er Gud. Og Han vil dømme dem etter denne Bibelen, for Denne er Ordet. Den er Guds anerkjente og etablerte Autoritet. Vi er absolutt nødt til å finne ut ved å bli prøvet, hva Bibelen sier.

§ 90. Og vi undrer oss over hvorfor vi har så meget forvirring, så mange organisasjoner, så mange forskjel­ler som atskiller Broderskapet, og alt mulig. Er det fordi det ikke er Balsam i Gilead? Er det fordi det ikke er en lege der? Jeg undrer meg på om Gud ville stille oss det spørsmålet.

§ 91. Nåvel, det var ikke akkurat slik at de ikke hadde en lege. De hadde. Gud var deres Lege. Og det var ikke fordi der ikke var en Gud i Israel. Der var en Gud. Og de hadde en profet å råd­spørre for å bli klar over hva disse tingene er. Men det var kongens egen gjenstridige vilje. Det var helt nøyaktig slik.

§ 92. Og det er det som er tingen i nasjonen i dag. Det er folkets egen gjenstridige vilje. Ikke fordi vi ikke har den samme Gud Som krysset Det Røde Hav sammen med Sitt folk, Han Som i 40 år gav dem føde i ødemarken. Det er ikke fordi vi ikke har den samme Gud Som vi had­de i begynnelsen. Det gjelder folkets egen måte ikke å ville. De ønsker ikke å bøye seg. De ønsker ikke å ha noe å gjøre med å leve i Hellighet og Renhet etter Bi­belens måte å leve på. De ville langt heller tilhøre en menighet, og skrive sine navn inn i en bok, og leve som resten av verden, enn å bøye seg for den Allmektige Guds Løfter og Bud. Det er det som er saken i dag. Det er grunnen til at tingene går den veien de gjør, og som er grunnen til at folket kommer bort fra Ordet. Du vil aldri bli i stand til å gå igjennom karakterdannelse før enn vi kommer tilbake på den riktige stien.

§ 93. De bygget denne bygningen, og det hjørnet plas­serte de et eller annet sted her nede for ellers ville du aldri ha fått bygningen bygget. Du er nødt til å bli lagt på fundamentet, og fundamentet er Bibelen, apostlenes og profetenes Lære osv. i Bibelen.

§ 94. Kongens egen gjenstridighet. Han ville bare ikke sende bud ned der. Det var ikke meget populært. Guds egentlige, sanne måte, å leve på har aldri vært populær. Den vil aldri bli populær. For “forkynnelsen av Evangeliet er dårskap for dem som går fortapt.” Paulus sa: “Jeg skammer meg ikke over Jesu Kristi Evangelium for Det er Guds Kraft til Frelse for dem som tror.” Nå er vi klar over at kongen var egenrådig/gjenstri­dig.

§ 96. Akkurat noe i den retningen i dag. En pasient vil ligge strak ut på en… Enn om en pasient gikk til en doktor, og la seg ned på trappen hans, og pasienten hadde en eller annen slags feber som kom til å drepe ham? Og doktoren kommer i døren og sier: “Sir, jeg har gjort medisinen klar her inne.” Pasienten svarer: “A nåda, tja, jeg vil bare ikke.” “Kom an inn,” sier doktoren, “jeg skal gi deg en sprøyte, en vaksinering.” “Jeg vil ikke ha medisinen din.” Og nå sier doktoren: “Sir, jeg kan hjelpe deg om du bare vil slutte med å være vrangvillig og komme inn.” “Tja, mmm hm, jeg kommer ikke inn.”

§ 98. Og mannen lå der på trappen til doktoren, og døde; dør på trappene til doktoren fordi han ikke ville ta imot vaksinasjonen mot tyfusfeberen, eller, hva det nå en kunne være han led av. Han ville ikke ta imot vaksinasjonen mot den, og mannen dør rett der på dørterskelen til doktoren. Nå kunne du ikke skylde på doktoren når han har medisinen som vil helbrede sykdommen, og doktoren er villig til å gi deg den, og den er skaffet til veie. Og mannen kommer så nært som til doktorens dør­terskel, og sitter seg ned der og dør. Du kan ikke skylde på doktoren. Du kan ikke skylde på medisinen. Det er mannen selv som må ta skylden for det å dø på doktorens dørterskel som følge av en sykdom som det er en medisin for, og som kan kurere den på innsiden. Vel, det var bare en lignelse.

§ 99. Men du vet at Gud har medisinen på innsiden av Sitt Kongerike. Den vil kurere enhver syndesykdom som finnes i verden, og folket sitter nettopp på menighetens dørtrapper. Ikke bare det, men de sitter rett der i kirkestolene og dør, og går fortapt og går til Helvete fordi de nekter på å ta imot Doktorens Medisin. Amen. Det er riktig. De nekter på å ta Doktorens Medisin. Derfor dør de av febersykdommene.

§ 100. Og folket sitter i menigheten og hører Guds Budskap, og tror Det, men vil ikke akseptere det. De vil ikke si: “Nei, nå har jeg hørt det med. Nå tror ikke jeg det er rett.” Noen av dem vil komme, og er enig i det, og sier: “Jeg tror det er riktig,” men dere vil ikke etterkomme det. Se, dere vil dø. Dør i kirkestolene fordi de ikke vil ta imot legemiddelet. De vil ikke. Se hva det bevirker. Det tar en liten bit av populariteten ut av folket. Rundjuler dem, på en måte, lite granne.

§ 101. De er redd for den nye fødselen. Du vet, enhver fødsel er et griseri. Jeg bryr meg ikke om hva det er, om det er i en grisebinge eller på et rosadekorert sykehus. Det er et griseri, og således er den nye fødselen. Den vil få deg til å gjøre ting som du ikke tenkte på at du ville gjøre. Den vil rette deg opp. Men før du noen gang kan bli rett, må du nødven­digvis komme gjennom det griseriet. Amen. Før en sed noen gang kan bli født, må den nødvendigvis dø og råtne. Og det er det som er i veien med folket i dag. De vil ikke dø og råtne vekk fra verdenen så de kan bli født på ny av Den Hellige Ånd. Se, det er riktig. De er redd for den nye fødselen. De er redd.

§ 102. Den får dem til å gjøre ting som de ikke vil gjøre. Den tar populariteten ut av dem. Den tar stivheten ut av dem. Åhh, jeg sier til deg: “Jeg er glad for at der er en vaksinasjon i kveld som vil ta det ut av deg, Broder. Den vil ta verden ut. Den vil produsere mennesker, Broderskap, forent med hverandre uten å ta hensyn til forskjellige trossyn. Den vil få en i et par arbeidsbukser til å legge armene rundt en i smokingdress, og rope: “Broder, jeg er glad over å se deg!” Amen. Sikkert! Men du er redd for den vaksinasjonen. Å du slette tid.

§ 103. Det er farlig å avvise Doktorens Medisin, vet du, dersom du går til ham. Og det er å være redd for… Dersom du avslår Medisinen, blir det farefullt. Du må dø. Men det er at du vil bare dø fysisk ved ikke å ta Doktorens Medisin. Men hvor langt mer alvorlig er det ikke å avvise Guds Vaksinasjon mot synd!

§ 104. Her for en tid siden hadde jeg et lite sykdoms­anfall, og en eller annen sa til meg: “Vel, Billy, be­holdt du religionen din under sykdommen din? Du vet, du tror på Guddommelig Helbredelse. Beholdt du reli­gionen din?”

105. Jeg svarte: “Nei, den beholdt meg. Ikke tanken fra meg om å beholde den. Den beholder meg.”

§ 106. Da Jesu Kristi Blod ble utgytt på Golgata, gjorde Gud en forberedelse. Da mennesket først syndet, etterlot han seg en svær kløft som han gikk over idet han lot ingen vei tilbake for seg selv. Gud, rik på Barmhjertighet, aksepterte en Stedfortreder, og det var Blodet fra et lam eller en ung okse, og det sted­fortredende varte i mange år.

§ 107. Moses stod under Guds Inspirasjon da synd ikke engang var atskilt; den ble simpelt hen bare dekket av blodet fra okser og geiter. Og han hadde Guds Herlighet over seg inntil han kunne tale fluer inn i eksistens. Han kunne tale frosker inn i eksistens. Fordi, et ord er en tanke som det gies uttrykk for, og Gud brakte Sine tanker til Moses, og Moses uttalte dem i Ord. Og da Ordet talte, så ble hele Universet dan­net etter Guds Ord.

§ 108. Det pleide å være en tid da jeg gikk på skole at jeg fikk noe svart blekk på skjorten min. Mamma pleide å ta skjorten og si: “Gi den kvikt til meg, skatten min, og hun tok og smurte noe jordolje på den. Og alt det kunne gjøre var bare å spre den, laget en stor ring av en flekk der hvor hun smurte jordoljen på blekket. Det var alt hun visste om det. Det var det beste hun hadde.

§ 109. Men det er annerledes i dag. De har produsert et stoff kalt blekemiddel. Og dere… det er et kjemikalie som, når som helst at blekk drypper ned i det, ned i den der Cloroxen eller blekemiddelet hva nå det enn er, når det treffer det, kan du i det hele tatt ikke finne det svarte noe mer. Hva skjer med det? Hell en dråpe svart blekk ned i et kar med blekemiddel, og da blir det ikke noe igjen av det. Du kan ikke se at der er så mye som et dustens grann igjen av det.

§ 110. Hvis jeg var kjemiker, kan disse ordene kanskje ikke være akkurat sann for vitenskapen, men jeg ville si: “Hva er det som bevirker det?”

Det består av H 0 – vann, en ting. Da er der et kjemikalie i det, og det gjorde det svart.” Der er kun en opprinnelig farge, og den er hvit. Alle andre farger er en perversjon av den. Og nå sier jeg… Og hvis så du ville brekke den derifra, da ville du kanskje si: “Nå, den gikk tilbake til en syre da den traff blekemiddelet. Den gikk tilbake til en syre. Nåvel, hvor gikk så syren hen? Syren vendte tilbake… Nå er det fargestoff vi snakker om i dette; fargestoff.

§ 111. Se nå. Den gikk tilbake til molekyler. La oss nå si: “Molekyl fire ganger seks pluss ni utgjør mole­kylet. Om det kom ut i fire pluss seks pluss åtte, hva ville det komme ut som? Rosa i stedet for svart. Så gikk det tilbake derifra til atomer. Deretter fra atomer, pluss en, pluss B, pluss tre, utgjør fire som plasserer det sammen med molekyl H. Hva betyr det? Da kommer du tilbake til svart igjen. Og så, når du går lenger enn det, kunne du gå til elektroner.

§ 112. Hvor går du hen derifra? Du vil måtte gå tilbake fordi det er noe som er skapt. Det måtte komme fra en Skaper. Du må gjøre det. Derfor gikk det hele veien tilbake til dets Skaper. Det fargestoffet, som var i det blekket, kan aldri vende tilbake igjen.

§ 113. Nå så Gud at blodet fra okser og geiter ikke kunne ta bort synd. Han produserte aldri, men Han skapte et kjemikalie inne i Jesu Kristi Blod. Amen. Den synden, bekjent en gang på den rette måten, da slår du ikke engang bro over kløften; du tar kløften fullstendig bort, og Gud vet ikke engang at du noen gang syndet. Det er riktig. Han sa Han “la den i Glem­selens Hav,” for aldri mer å huske den i det hele tatt imot deg. Da står menn og kvinner i Guds Nærvær som Guds sønner og døtre med selveste Naturen fra deres Gud i sine hjerter.

§114. Hvor står menigheten i dag, venn?

Hva er skjedd med menigheten når vi kan se at Jesu Kristi Blod således sendte tilbake, ettergav, synder slik at Gud ikke engang husker at vi syndet? Da, “hva du enn ber om i Mitt Navn, det vil jeg gjøre.” Hva er i veien?

Det er fordi noen har in dokumentert disse Skriftste­dene for folket. Det er den eneste tingen jeg kan forestille meg er blitt gjort. Fordi, Guds Legemid­del er fremdeles det samme. Når det nå er farlig å avvise doktorens vaksinering, hvor meget mer Guds!

§ 115. Hvordan finner nå noen gang mennesket likevel frem til en medisin som skal kunne virke på et men­neske? Vet du hva kjemikerne gjør, eller, vitenskapen? De tar en sykdom, og finner ut hva slags basill der er i den. Så har de en eller annen slags gift, en motgift osv, tilstrekkelig gift nok til å drepe deg, og til­strekkelig motgift til å holde den borte fra å gjøre det, og de sprøyter den først inn i et marsvin. De gir marsvinet sykdommen som du har fått. Og deretter gir de marsvinet medisinen. Og hvis marsvinet overlever, da gir de den til deg. Så det er litt av en ting, vet du, å gi den til et marsvin for å se om den kan ta det, og, hvis marsvinet ikke dør, da gir de den til deg. Ikke alle mennesker er laget som mar­svinet, vet du, så det dreper noen og hjelp­er andre.

§ 116. Men der er en ting med denne vaksineringen som Jesus Kristus gir. Den hjelper alle. Den er ikke et le­gemiddel, den er en Helbredelse.

§ 117. Dere har hørt folk si i dag: “Morder nr. 1 er hjertesykdom.” Jeg er uenig med dem, ikke for å være særpreget. Jeg er bare uenig med dem fordi jeg vet det er feil. Morder nr. 1 er sykdommen synd. Riktig. Ikke all hjertesykdom, det er sykdommen synd.

§ 118. Som du vet er der noen mennesker som sier: “Tja, nåvel, Bror Branham, jeg tror du strekker lakenet litt for langt. La meg nå spørre deg om noe. Et menneske kommer nødvendigvis til å synde. Jeg kommer bare til å synde hver dag.” Det er fordi du aldri har vært vaksinert. Det er alt. Ser du? A du, ja, du forsøkte aldri Guds Legemiddel. Det er riktig. Om du ville gjøre det, da ville du ikke gjøre det.

§ 119. Som f.eks.: “Jeg må bare røyke! Noe får meg bare til å røyke.” Forsøk vaksineringen en gang, og finn ut om den virkelig holder eller ikke. Så sier du: ”Jeg kan bare ikke holde meg borte fra å gjøre det. Jeg – jeg… ” Vel du, bare ta Guds toksin en gang og se hvordan Den gjør det for deg.

§ 120. For ikke så lenge siden sa en kvinne til meg, for jeg snakket til henne om å gå i disse trange, avlagte klærne som vekker anstøt. Og hun sa: “Hør her litt, Bror Branham, la meg få fortelle deg at du har ingen rett til å si det. Vi har rett til å gå i shorts hvis vi vil det.”

§ 121. Jeg sa: “Jeg antar at det er rett. Men hvis du var en Kristen, ville du ikke ønske å gå i dem.” Hun sa: “Vel, vent nå litt, Bror Branham. Du vet de ikke lager noen andre slags klær annet enn bare de der sexy klærne osv. slike som det der.”

§ 123. Jeg svarte: “De har fremdeles materialer til å lage symaskiner av. Der er ingen unnskyldning.” Det er riktig. Det er fordi de ikke vil ta Vaksineringen med Den Hellige Ånds Fylde på den gammeldags måten, Gud – Frelst på stevnet, og helliget. Amen. Det erriktig.

§ 125. Det pleide å være galt å gjøre de tingene. Det er fremdeles galt! Men hva saken er, er at noe har skjedd. Det pleide å være at folk som ville te seg som det, de ble til og med bannlyst fra samfunnet. Nå kan de ikke bli brakt inn i samfunnet før enn de gjør det. Og således, ser du, beror det på hvor ditt hjerte er. Der er også dine skatter. Eller hvor deres skatter er, er også deres hjerter. Du blir nødt til å huske på at hvis du elsker Herren, av hele ditt hjerte, vil du leve renset og ren.

§ 126. Min hustru og jeg gikk over til supermarkedet her for en tid siden. Vi så en merkelig ting, en kvinne gikk kledd i en dress. Det var en uvanlig ting i vårt land. Og Meda sa til meg, hun sa: “Bill, jeg vet at de, noen av de kvinnene, synger i korene her nede i menighetene.” Og hun sa: “Jeg kjenner dem.” Og hun sa: “Nå, hvorfor, hva får dem til?”

§ 127. Jeg sa: “Vel, du skjønner, skatten min,” og jeg sa: “Ved å være en misjonær, som meg selv,” og jeg sa: “vi er fra et annerledes land.” Hun sa: “Hva?” Jeg svarte: “Vi er fra et annerledes land, en særpreget, nasjon.” Hun sa: “Er ikke vi amerikanere?”

§ 128. Jeg svarte: “Vi lever her, men dette er ikke vårt hjem. Vi er pilegrimer. Vi søker en By Som Gud er Byggeren og Skaperen av. Jeg drog inn i Finland, ned til Tyskland. Jeg så hvordan den tyske ånden var. Jeg reiste til Sveits. De hadde den sveitsiske ånden. Jeg kom til Amerika. De hadde den amerikanske ånden. Hun sa: “Vel, så hva med oss?”

§ 129. Jeg sa: “Vi er født ovenifra, Himmelsk, hvor Renhet og Hellighet, og Rettferdighet bor.” Ja. Jeg sa: “Derfor, de som hevder det, ser ikke på tingene av verden. Men vi gir tydelig til kjenne med våre liv, og måten vi lever på, at vi har en Gud; vi har et Kongerike, vi har et Sted Som vi går til. Og dette er ikke vårt hjem.” Amen. Å du, jeg liker det! Jeg begynte å kjenne meg riktig oppstemt rett nå. Ja, min herre. Jeg tror på denne gammeldags’ Hellig Ånd Frelsen. Ah Broder, Søster, Den gjør noe for dere. Den samme Gud Som levet engang, lever fremdeles i dag. Hans Hellighetslære er den samme, Den lever sannelig i kveld slik som den alltid har levd, akkurat den samme tingen. Ja, min herre, merk deg. Folket er kommet bort fra Dens Lære. Det er alt. Ja. Ja, sånn er det, min herre.

§ 131. Hjertesykdommer er ikke hovedtingen som dreper folk i dag. Som nr. 1 står sykdommen, synd. Og synd er vantro. Vantro på hva? Bibelen. Det er riktig. Ja, den sykdommen synd, står som nr. 1 som dreper folket i dag både åndelig og… Og den vil forme dem, drepe dem fysisk selvfølgelig fordi de allerede kan bevise at menn som nærer uvilje mot noen, og kvinner som gjør opphevelser og argumenterer, og setter seg opp mot hverandre, de dør. Det vil bevirke kreft, soppet vev, alt ellers kan sette inn, magesår.

§ 132. Se, dere ble skapt til å være glade og frie. Dere ble skapt til å leve som barn fremfor deres Far, og vet at Han skaper hver eneste dag, at alt virker rett for deg hver dag. Ja, min herre.

§ 133. Folket er redd for akkurat denne fødselen. Det er der det ligger. De er redd for å komme til den fordi den vil rette dem opp. Den vil få deg til å slutte med å spille på disse myntautomatene. Den vil få deg til å slutte med å være hjemme onsdagskveldene og være borte fra bønnemøtene, for å se på “Vi elsker Lucy,” og alle disse andre idiotiske tingene som Hollywood har, og de skitne vitsene som de lirer av seg over her. Og Den vil få deg til å la håret ditt vokse seg langt. Den vil få deg til å føre deg som en dame. Den vil få en mann til å slutte med å røyke sigaretter før de kommer så langt som å bli diakoner i menigheten. Den vil få folket til å slutte med å lyve, å stjele. Den vil gjøre noe for deg. Den vil gjøre deg ren, og gi deg en Frelse, slik at det ikke er noe i verden som kan bortforklare den for deg fordi du var der da det skjedde.. Ja, min herre.

§ 134. Nåvel, som jeg sa for en stund siden, når Gud … når mennesket finner medisin, tingen de gjør er at de leter etter dette legemiddelet. Så finner de denne sykdommen. Deretter sprøyter de den inn i et marsvin for å se om marsvinet overlever den.

§ 135. Nå, da Gud skulle bringe ned Sin Vaksinasjon, denne Balsam i Gilead, Som jeg taler om i kveld, da fant Han ikke noe marsvin. Han kom Selv. Amen. Eneste måten Han kunne gjøre det på var å komme i form av Sin Sønn, og ble til kjød og bodde i blant oss for å ta dødens brodd. Han kom for å dø. Den eneste måten Han kunne dø på… Han kunne ikke dø som en ånd, som en mann. Derfor formet Han Seg et Legeme kalt Jesus Kristus, Guds Sønn, og Gud bodde inne i dette Legemet ved å gjøre Seg Selv til Emmanuel på jorden for å ta bort synden fra mennesket. Det var den Kjemien Som var inne i det Blodet.

§ 136. En eller annen sa: “Han var Jøde.” Han var ikke Jøde. Noen av dem sa: “Han var Hedning Han var ikke en Hedning.

§ 137. Han var ikke noe mindre enn Gud. Bibelen sa at: “Vi er frelst ved Guds Blod.” Blodet kommer fra Hankjønnets sex. Vi vet det. Hemoglobinet kommer ut ifra hankjønnet. Fra hunkjønnet er det kun egget. Det er riktig.

§ 138. Slik som jeg sa at det var om våren. Disse eldre fuglemødrene bygger reder der ute og legger egg. Noen av dem vil legge redet fullt av egg, som heller aldri vil ruges ut, også. Hvorfor? Hun kunne legge et rede fullt av egg, og hun kunne sitte på dem, og være bare så lojal. Hun kunne snu de eggene hver dag, og bli værende der, borte fra mat inn­til hun blir så elendig at hun neppe ville kunne fly ut fra redet. Uansett hvor meget hun kjeler med dem, og hvor meget hun kjærtegner dem, og hvor lojal hun enn er med dem, vil de aldri bli utruget. Hvorfor? Hun har ikke vært sammen med ektemaken, og de er ikke blitt befruktet. Derfor vil de bare måtte ligge der og råtne.

§ 139. Det er det som er i veien med en hel del av våre møter. Det er det som er i veien med våre stevner, mange av dem i dag, og våre møtevirksomheter. Hva får vi? Vi får en flokk av kjæledegger og blautfisker av for­kynnere som bør… Ja, det er en vanære. Og kommer inn dit fordi han har fått litt prestisje, eller, litt utdannelse. Noe som skyver dem opp, over et eller annet. Jeg ville—, å du slette tid, eneste tingen vi trenger i dag er en… Vi fikk et rede fullt av råtne egg.

§ 140. Hva vi trenger er en tid med en god gammeldags renselse hele veien ut av redene som vil skyve det ut inntil vi får menn og kvinner som er fylt med Den Hellige Ånd; som har vært sammen med ektemannen, Jesus Kristus, og blitt fylt med Ånden Som Han var døpt med. Det blir riktig. Da får vi Liv på møtene. Ja, min herre. Giftstoffet, de er redd for Det!

§ 141. Jesus Kristus, Guds Sønn, da Han ble født, sa noen av dem: “Vel, nåda, Han var jomfru Marias egg.” Det var Han ikke. Dersom Jomfru Maria måtte få det egget ned gjennom “røret” og til livmoren, ville der nødvendigvis bli en sansefornemmelse; så ser du hva du plasserer Gud i å gjøre? Hadde ingen del i det på den måten.

§ 142. Gud, Skaperen, overskygget Jomfru Maria, og skapte cellene inne i hennes livmor, og frembrakte en Mann Som var Emmanuel; Gud Selv ble kjød i blant oss, uten hjelp fra noen. Han er Skaperen Som skapte den første Mannen. Amen. Å du godeste. Der er Han. Der står Han. Yes sir. Og da gjorde Han det slik at Han kunne ta Vaksinasjonen.

§ 143. En hvilken som helst god vitenskapsmann, god doktor, som finner en sykdom – noen av dem vil gå til et fengsel for å få noen menn til å prøvekjøre den, av dem som har livsvarig fengsel. Overlever han vaksina­sjonen, ja-, da dreper ikke giften ham. Han kan gå fri dersom han er klar til å ta vaksinasjonen. Fanger venter på det. Å du, der er en doktor som er redd for medisinen sin.

§ 144. Men du vet, Gud er ikke redd for Sin egen Medisin ……txt mangler … en mann som står på Jordans bredder. Da Vaksinasjonen kom ned der, så Han Den Som en Due Som kommer ned fra Himmelen, og Han ble vaksinert. Og en Røst sa: “Dette er Min Elskede Sønn Som jeg har behag i å bo i.” Amen. Gud inne i mennesket. Det er Vaksinasjonen. Gud inne i mennesket. Verden så på Ham. Han motstod hver eneste fristelse. Da de spyttet Ham i ansiktet, slet skjegg ut og spyttet på Ham, holdt Den stand mot fristelsen. I prøvelsens timer holdt Den stand mot fristelsen. Den holdt. Vaksinasjonen Som Han fikk ved Jordan, Den holdt! Den holdt i popularitetens time.

§ 145. Hva er i veien med en hel del av menighetene i dag? Gud vil velsigne dem; de får en begynnelse…, og det er det som sårer våre pinsefolk. De bør komme tilbake, og bli som våre forfedre var, med en panne av tinn, eller en tambourine, nede på hjørnet et eller annet sted, og spille på en tambourine. Bedre det enn å ville bygge disse store likhusene, som vi bygger i dag, i forsøk på å tilpasse oss etter andre mennes­ker. Hva vi trenger er en gammeldags utøsing av Den Hellige Ånd Som vil rense deg, og ta med i samme rennet pastorene deres i pinsemenigheten. Det er rett.

§ 146. Nå, tingen med det var at da Den Hellige Ånd kom ned på Jesus på Hans Dåpsdag, ble Han vaksinert. Vi har betraktet Ham i prøvelsens time. Da Djevelen forsøkte på å gi Ham all verdens kongeriker, hva gjorde Han?

Han stod rett der med Ordet. Amen.

§ 147. Hva jeg undrer meg på i dag er at mange Brødre ute i misjonen etter den siste dags vekkelse… Hvorfor har det seg at når dere får noen kroner og et klesbytte, hvorfor blir dere så altfor store til også å gå et eller annet sted, eller, åh noe i en eller annen retning, og dere må nødvendigvis ha noe som er større enn den andre. Det er blitt til et regulert rotteveddeløp. Det er en skam. Gud Ønsker Seg mennesker som vil ydmyke seg, og komme seg der ned på et sted hvor Han kan tale til noen. Men det er blitt til et slikt rotteveddeløp hvor hver og en forsøker å bli litt større enn den andre. De kan ikke holde stand mot prestisjen i fristelsen fra Satan.

§ 148. Men vår Herre motstod fristelsen. Vaksinasjonen holdt. Når timen kommer, ble der en meningsutveksling over Skriften. Han stod nøyaktig på Ordet. Satan sa: “Det står skrevet.” Han sa: “Det står også skrevet.” Åh, det er … Å Herlighet, Gud inne i Mannen, ser du.

§ 149. Hva var det Han hadde? Han hadde Noe med Seg til å bakke opp hvert eneste Ord Han sa. Han sa: “Hvis jeg ikke gjør Min Faders Gjerninger, da tro ikke Meg. Men hvis dere ikke kan tro det, tro – tro de Gjerningene Som Han gjør gjennom Meg.” Å Herlighet Der har du det.

§ 150. Hva vi trenger i dag er menn og kvinner som det der, i dag, som kan stoppe munnen på verden ved hjelp av Den Hellige Ånds Tegn. Vi trenger et stevnemøte på den måten. Vi trenger å bli snudd opp ned, en full­stendig omrystelse, å få massevis av verden og ting ut av menigheten som er kommet inn i disse siste dager. Penger sprees utover landet, og store ting; folkets sinn er blitt festet på store ting i stedet for på Gud. Inngår kompromiss, lager en mellomvei med Skriften. En hvilken som helst Broder, som begynte på den veien, og de blir populære i noen organisasjoner, han går på akkord med hva han trodde.

151. Det blodet der flyter ikke i en ekte Hellig­ Åndsfylt mann. Alle djevlene i Helvete kan ikke få ham ut av likevekt på det Ordet. Han vil stå på Det uten å bry seg om noe. Amen. Paulus sa: “Der er ikke noe nå­værende eller fremtidig som kan komme, eller noe som helst, som kan skille oss fra Guds Kjærlighet.” Den der virkelige, ekte fødselen av Den Hellige Ånd kommer inn i et menneske; han er en Guds sønn. Der er ikke noen kløft mellom ham og Gud. Han er Hans sønn i Hans Nærvær. Amen. Jeg liker det der. Jeg vet det er sant. Godt.

§ 152. Vi finner ut at i fristelsens time, på grunn av verdslige ting, så holdt Vaksinen. I en time hvor man blir kalt hellig gulvruller/svermer eller blir gjort narr av, de bandt en sekkefille over ansiktet Hans, øynene Hans, og slo Ham i hodet med en stokk og sa: “Hvis Du nå er en profet, si oss hvem som slo Deg.” De der romerske soldatene, de hadde sett Ham “lese” folkets tanker. Å stå for Seg Selv….

§ 153. Hvis Han stod der i kveld, ville Han se Seg omkring, og si til den kvinnen hva som var galt med henne, og hva som var både det ene og det andre. Det var måten Han gjorde det på. Det er fremdeles måten Han gjør det på fordi Han ikke forandrer Seg. Amen. Er ikke du glad?

Det er en levende Gud. At en mann kunne falle ned fra et tak, og livet gikk ut av ham, og en mann som står der sammen med Gud inne i seg, kunne ligge seg selv over mannen, og han livnet til igjen. Den samme Gud lever i kveld. Amen. Han er den uforanderlige Gud. Menigheten trenger en Vaksinasjon. Det er riktig.

§ 154. Som David du Plessis engang sa: “Gud har ingen barnebarn. Det er riktig. Hva våre pinsevennbrødre blir til, barna deres kommer inn i menigheten og sier bare: “Godt, vi er pinsevenner fordi pappa var.” Dersom pappa var en pinsevenn, og fikk Den Hellige Ånds Dåp, vil du måtte få den på samme måten som pappa gjorde det på. Han har ikke barnebarn. Han har kun søn­ner og døtre. Ikke sønnesønner og sønnedøtre. Kun – kun sønner og døtre. Det er sant.

§ 155. Så du er nødt til å gjøre den samme tingen de gjorde på Pinsefestens Dag. Da er nødt til å få den samme erfaringen. Da er nødt til å få den samme tingen de hadde. Gud forandrer aldri Sitt Program. Han for­andrer aldri Sine veier. Han bare gjør den samme tingen hele tiden. Måten Han fastsetter Sitt Program på, det er absolutt nødt til å passe inn til Det, hver gang. Det er nødt til å være den samme tingen. Og hvis du vil gjøre samme tingen, vil de samme resultatene komme. Amen. Det er riktig.

§ 156. Nå finner vi ut at den holdt i timen for fristelse. Den holdt. Den holdt når alt gikk galt. Den holdt da alle Hans venner forsaket Ham. Den holdt fremdeles. Vaksinasjonen holdt.

Da tenkte Djevelen: “Jeg fikk Ham nå.” Han begynte å gå opp til Golgata idet Blodet strømmet ut fra Legemet. Klesplagget Hans var tullet rundt Ham, en stor splask av Blod. Den onde må ha sagt: “Jeg har Ham nå. Det der kan ikke være Gud. Nei, nei, det kan ikke være Ham når Han ville la soldatene spytte Ham i ansiktet, når Han lot dem rykke handfulle skjeggdotter ut av ansiktet hans, når Han lot dem utfordre Ham til å se en visjon, og Han ikke gjorde det. Og nå, der går Han oppover til høyden og bærer på korset. Om noen minutter så har jeg Ham.”

§ 157. Den der dødsbien kom ned, og sirklet omkring for å stikke Ham. Som du vet så har hver bie en brodd i seg, men, du vet, Gud hadde beredt et Legeme den gangen. Det var Guds Legeme. Da den brodden ble stukket inn i Guds Sønn den ene gangen, inn i Emmanuel, da bien trakk seg selv ut, hadde den ingen brodd mer. HAN tok den rett ut av døden. Ikke underlig at Paulus kunne si: “Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier? Takk skje Gud Som gir osa seier gjennom vår Herre Jesus Kristus.”

§ 158. Han kunne stikke Elias, og dø. Han kunne stikke Elias og beholde brodden sin. Men, skjønner du, hvis en bie, hvis en bie noen gang stikker dypt nok, kan den ikke stikke mer, det trekker brodden ut. Så der var ikke noe menneskekjød han kunne stikke i. Å herlighet! Ikke noen han kunne stikke i. Men da han stakk brodden inn i Emmanuel den gangen, mistet han brodden sin. Takk skje Gud! Ja, min herre. Han mislyktes på den ene der. Ja, min herre.

§ 159. De fant ut at det bakteriestoffet holdt. De sa: “Er Du Guds Sønn, kom ned fra korset.” Ypperstepresten, store rangspersonene i kirken/menig­heten sa: “Si oss det klart nå. Er Du Guds Sønn, kom ned fra korset og frels Deg Selv osv. La oss se om Du er Guds Sønn.” Han åpnet aldri Sin munn for å si ett Ord.”

§ 160. Nå er vi klar over at Han døde. Han virkelig døde. Han døde inntil solen og månen sa Han døde. Alt i naturen sa Han døde. Jorden skalv, den fikk et nervøst kuldegys over seg. Og da de så selveste Gud Som skapte jorden, hang der oppe på toppen av jorden, falt Emmanuels Blod i dråper ned på jorden. Ikke så underlig at Han døde. Han døde til alt sa Han var død.

§ 161. Og så skal vi finne ut, før Han døde, at Han sa: “Dere, ødelegg dette Tempelet, og jeg skal reise Det opp igjen på den tredje dag. Dere vil aldri bli i stand til å holde Det nede. Ødelegg Det, og jeg skal bringe Det tilbake opp, på den tredje dag.”

§ 162. De satte vakt omkring for å finne ut om Vaksineringen kom til å holde. De så Den holdt under syndens fristelse. Den holdt gjennom fattigdom. Den holdt gjennom rikdommer. Den holdt gjennom alle slags fristelser. Den holder fremdeles. Men nå er det i død. Hva kommer Den til å gjøre nå?

§ 163. Men Påskemorgen, åh Herlighet, like før solen stod opp, tok Vaksinen tak. Og da Den gjorde det, ble dødens stengsler brud opp, graven åpnet opp, og Han oppstod igjen på den tredje dag, og steg opp i det Høye. Det viser at den Vaksinasjonen er det Evige Livets Vaksinasjon. Du kan ikke ødelegge Den. Selv Helvetes masovn kan ikke holde Den tilbake. Graven kan ikke holde Den tilbake. Døden kan ikke holde Den tilbake. Ikke kan noen holde Den tilbake. Den vil oppstå igjen.

§ 164. Jesus Kristus sa: “Alle dem Faderen har gitt Meg vil komme til Meg, og jeg vil oppreise dem igjen på den siste dag.” Halleluja! En mann eller en kvinne, som er blitt vaksinert med denne, kan ikke bli værende i graven. Ingen grav kan holde den Rettferdige tilbake. Intet Helvete kan beholde Den, ingen grav, ikke noe ellers. Jesus Kristus lovet å oppreise Den igjen på den Dagen. Aåhh, jeg er så glad for Den, for den Vaksinasjonen. Du vet, Påskemorgenen beviste det.

§ 165. Vet du hva det var? Det var slik en stor Ting at 120 mennesker, som virkelig kjente Ham godt, de ønsket den vaksineringen. Så akkurat da måtte Han dra opp til Laboratoriet og lage til Serumet. Derfor sa Han: “Dere, gå opp til byen Jerusalem inntil jeg har Den, inntil jeg har hele Oppskriften ferdig. Jeg skal sende Den ned til dere.” Så de drog opp dit for å vente.

§ 166. Hvordan skulle den Kristne Menigheten bli styrt, og hva slags vaksinering skulle Den ta? Hva skulle Vaksineringen være? Hvordan skulle de gjøre det? Hva skulle finne sted? Skulle de alle sammen dra avsted til et seminar, og lære seg til å få seg en doktorgrad, Phd og Lld? Skulle en eller annen prest komme oppover veien med et koscher i hendene sine, og: “stikk tungen ut og ta Nattverd,” og det var det?

§ 167. “Men det kom en Lyd fra Himmelen.” Vaksina­sjonen var underveis, “som en mektig, fremadfarende vind, og Den fylte hele huset hvor de satt. Kløvete Tunger Som Ild satt på dem, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og begynte å tale i andre tunger ettersom Ånden gav dem å ytre seg.”

§ 168. Har du noen gang sett det gamle Tempelet, bildet av det? Der var det en liten sidedør som svingte ut til trappetrinnene som gikk oppover til den øvre sal. De lukket dørene etter seg, for de var redd.

§ 169. Men jeg kan fortelle deg at da de ble vaksi­nert som en nylig merket ung okse, kunne de ikke holde Ham tilbake. Nei, min herre. Ut fra (den salen) det rommet kom Han, ut i gatene gikk Han. Han var Vaksinert. Døden, Helvete, forfølgelse lo av DET, gjorde narr av DET, men det gjorde ingen forskjell for Ham. Han var vaksinert! Amen. A Du store Gud!

§ 174. Vet du hva? Når en doktor finner et legemiddel mot en sykdom, og han skriver ut en resept, og en eller annen kvakksalver av en apoteker får tak i den, og går for å føye til litt av dette, og tar litt av dette, ut av den, da vil han enten drepe pasienten eller gjøre et eller annet med den. Den resepten har i det minste ikke engang nok medisin til å kunne gjøre noe godt. Hvis den ikke gjør det, er den så svak at du ikke vil kunne hjelpe pasienten.

§ 175. Og det er det som er feilen med en hel del av disse seminarapotekerne i dag. De tar resepten vekk, og legger til noe annet i stedet for den, og du får en flokk av døende likhus.

§ 176. Denne Resepten vil fremdeles bli værende den samme. Da Samaritanere mottok Den, ble de vaksinert. De hadde den samme Tingen. Da Hedningene mottok Den, fikk de den samme resepten. Paulus møtte en flokk i Apgj. 19, som hadde en del av Resepten, ikke alt i Den. Han sa: “Det der vil ikke virke. Dere kommer til å drepe hele tingen.” Derfor omskrev han det for dem, fortalte hvordan de skulle få Den. De fikk den på samme måte.

§ 177. Og det er det som er i veien i dag. Der er plenty av Balsam i Gilead, og vi har plenty av doktorer, men folket er redd for Resepten. Ære og priset være Gud! Er der ikke noen Balsam i Gilead? Er der ikke noen Kraft fra Den Hellige Ånd? Nå, er der?

§ 178. Denne vaksineringen virker på alle, ser du. Den gjorde det på Jødene. Den gjorde det på Samaritanere. Den gjorde det på Hedningene. Den gjør det på enhver på samme måten.

§ 179. Jeg er en misjonær. Jeg drar over, inn i landet hvor folket, som ikke engang vet hva som er høyre og venstre hånd, de står der. Vet du hva de gjør når de får Den Hellige Ånd? Samme tingen som du gjør, samme tingen.

§ 180. Åh, hva er det? “Det er for deg og dine barn, og for dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud skal kalle til.” Denne samme Resepten bevirker den samme tingen.

§ 181. Og Menigheten vil gjøre den samme tingen Som den gjorde i begynnelsen. Helt nøyaktig riktig. Jesus er Vintreet. Vi er grenene ved å bli vaksinert av det Livet Som var i Vintreet. Menigheten Som drog ut, vaksinert, de skrev Apostlenes Gjerninger etterpå.

§ 182. Nå fikk vi noen erstatninger. Vi fikk noe innpodet frukt. Den lever av Livet i Treet, men de vil ikke bære Fruktene. Det er riktig.

§ 183. Jeg stod sammen med en venn av meg, John Sharrit, over i Phoenix, her for ikke så lenge siden. Han hadde et tre der, et appelsintre, som hadde noe slikt som 6 forskjellige sorter frukt på det. Jeg sa: “Jeg har aldri sett en ting som det.” Han sa: “De er innpodet.” Jeg sa: “Hva slags tre er det?” Han sa: “Appelsintre.”

§ 184. Jeg sa: “Vel, der er sitron, der er lime (en annen sort sitron. Ovs.) og der er mandariner, og tangelos, og grapefrukt, mange forskjellige sorter.” Jeg sa: “Er alle sammen frembrakt på det samme treet?” Han sa: “Jada. Det er sitrusfrukt alt sammen.”

§ 185. Jeg sa: “Vel, nå, det er en underlig ting. Men dette året, når all frukten er gått av, vil det i det neste vokse frem appelsiner?”

§ 186. Han sa: “A neida, du. Det bærer den frukten som den sorten grenene er av.”

§ 187. Og jeg sa: “Mener du at det treet gikk fra å være et appelsintre til det som.

§ 188. Han sa: “Nei – nei – nei. Om det noen gang skulle vokse ut en annen gren fra det, vil det være en appelsingren.” Jeg sa: “Jeg forstår.” Amen.

§ 189. Bror, vi har fått slike ting som organiserte menighetssamfunn sprøytet inn i dette, og lever av Det idet de kaller seg Kristne. Men når det egentlige Livet i det Treet noen gang lar det vokse ut en gren til, vil det bli en Apgj. til bak den, for Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet. Hva med verden og deres skatter, og de vet ikke noe om det? Folket leser denne Bibelen; om du vil lese den fra et organisert menighets samfunns synspunkt, da vil du ikke få mye ut av den. Men hvis du bare vil se til hva den sier, adlyd da hva Resepten sier. Les den, adlyd den, den vil skape en annerledes person.

§ 190. Jeg kom nettopp fra India, her for ikke så lenge siden. Jeg hørte om en kvinne der. Hun var utarmet. Sønnen hennes var reist til India for å bli doktor. Og han kom over dit, og han gav seg med sin me­disinske praksis, og kom seg over i noe annet. Jeg tror det var som elektroingeniør, eller noe i den retning. Og denne kvinnen var utarmet. Hun hadde bare ikke noen ting så eldre omsorgen, veldedigheten, kom for å ta seg av henne. De begynte å ta seg av saken ved å undersøke den, og fant ut at kvinnen hadde en understøttelse, og det var fra en sønn som var en meget rik mann i India. Og de sa: “Vel, hvorfor hjelper ikke din sønn deg?”

§ 191. Hun svarte: “Ah, jeg kan bare ikke be ham. Jeg er hans mor, og jeg ville heller ta imot offentlig hjelp enn å spørre min sønn.” De sa: “Hører du aldri fra ham?”

§ 192. Hun svarte: “Jeg hører fra ham minst en til to ganger om måneden. Han skriver noen av de søteste brevene som du noen gang har lest.”

§ 193. De sa: ”Vel, det ser sånn ut, og hvis han er så glad i sin mor, og hadde penger, da ville han forsøke å ta seg av henne i stedet for å la henne gå til eldre omsorgen.”

§ 194. Hun sa: “Vel, kanskje, hvis han visste at jeg hadde det på denne måten, da ville han ta seg av meg. Men,” sa hun, “han vet ikke om det, og jeg føler meg så flau over å skulle fortelle noe slikt som det til min sønn.” Og de sa: “Og han skriver fremdeles gode og kjærlige brev til deg?” Hun svarte: “Å jada, noen av de kjærligste brev. Han sender meg de nydeligste bilder du noen gang har sett.” De sa: “De nydeligste bilder? La oss få se noen av dem.”

§ 196. Hun bladet gjennom Bibelen sin, og hun trakk dem ut. Vet du hva de var? Bankremisser. India har bilder på sine bankremisser, skjønner du, pene bilder. Hun hadde på tusenvis av dollar omvekslet fra indisk valuta til amerikanske penger. Hva var det? I permene på Bibelen sin hadde hun skattene som hun trodde bare var bilder, men kom til å finne ut at det var av virkelig verdi for henne.

§ 197. Og Bror, når du forsøker å lese om en malt Pinse Ild, og noen forsøker å fortelle deg at Den Hellige Ånd ikke er den samme i dag som Den var den gangen, at noen forsøker å fortelle deg at miraklenes tid er forbi, at Jesus Kristus ikke er den samme i går, i dag, og i all Evighet som de forsøker å fortelle deg, ikke tro det. Det er ikke bilder. Den Allmektige Gud sendte det Budskapet til deg; det er riktig. “Det er for deg, og til dine barn, til dem som er langt borte, til og med så mange som Herren vår Gud skal kalle til.” Gud er fremdeles Gud. Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet.

§ 198. Han er rett her i kveld for å frelse de fortap­te, for å helbrede de syke, for å fylle med Den Hellige Ånd dem som dypt ønsker å bli fylt. Tror du det? Gjør du ikke? (Forsamlingen svarer med: “Amen.”) Ja, min herre. Dersom du tror det, da, ser du, er det Guds Løfter Som er i dette Ordet her. Du kan komme rett inn i Det og finne hvert eneste Løfte. Løftet er for deg. Peter sa: “Løftet er for deg, og for dine barn, og for dem som er langt borte.” Vær ikke redd for å innløse Det. Det er en Bankremisse utstedt på Himmelen. Det er riktig. Jesus Kristus den samme i går, i dag, og i all Evighet!

§ 199. Enn om Han stod her i kveld og så den kvinnen som ligger der syk? Hun ser ut som om hun er meget syk, vanfør, muligens paralytisk eller noe i den retning. To kvinner… En kvinne, og en neger og en negresse, som forsøker å berolige et lite spedbarn. Hva tror dere Han vil gjøre dersom Han stod og så på de to pasientene der som en Helbreder? Tror du Han kan helbrede dem? Han har allerede gjort det, skjønner du. Da Han døde på Golgata, gjorde Han det.

Tror dere pasienter det? Tror dere det er riktig? Du der sammen med negressen og det lille spedbarnet, tror dere at Jesus Kristus, da Han døde på Golgata, at Han kjøpte helbredelsen for barnet ditt?

§ 200. Du på feltsengen der, om du er… Du ser meget syk ut. Du er paralysert, hva enn det er. Tror du Jesus Kristus døde på Golgata for å fri deg fra din sykdom? Tror du det? Tror du at hva jeg har sagt i kveld, at det er sant? Tror du at den Resepten er sann? Gjør du?

§ 201. Hvis Han stod her i kveld, og du spurte Ham: “Vil du helbrede barnet mitt?” Vet du hva Han ville si? “Jeg har allerede gjort det.” Se, du bare tror det. Ikke sant?

Om du ville si: “Min herre, jeg er vanfør, kan ikke gå,” eller hva det enn er. Jeg kan ikke gå. Jeg er en døende,” eller et eller annet i den retningen. “Vil Du frelse meg?” Han ville si: “Jeg har allerede gjort det.” Skjønner?

§ 202. Hvordan skulle nå du vite at det var Hans Røst? Fordi Han ville gjøre noe som Han gjorde den gangen. Han kunne være i stand til å fortelle deg noe om deg selv, si deg hva du var, eller, hva som er galt med deg, eller noe slikt som det slik Han gjorde det i den bibelske tiden. Det ville vise at Han var den samme. Men når det gjelder helbredelse, da må du nødvendigvis selv akseptere den. “Han ble såret for våre overtredelser, i Hans sår ble vi helbredet.” Tror du det?

§ 203. Tror du Han kunne si til meg i kveld hva som er din vanskelighet, eller, et eller annet om deg, som ligger der? Ville du ta imot det og tro meg til å være Hans profet? Vil du?

§ 204. Hva med deg, damen der ved siden av henne med hånden sin på spedbarnet. Tror du at …?

§ 205. Hvor mange vil tro det? (Forsamlingen gleder seg og svarer med: “Amen.”)

§ 206. Nå, Himmelske Fader, dette er Din tjener. Jeg har nettopp… Jeg er bare ansvarlig for å forkynne Ditt Ord. Nå, jeg vet at dette er uvanlig, men jeg ber om at Du vil innvilge det i kveld, at folket måtte vite at – at dette er Sannheten.

§ 207. Det er godt. Se denne veien. Barnet ditt har en slags ben sykdom. Det er riktig. Det har en hevelse i leggen. Stemmer det? Legg hånden din på den, og gjenta og si: “Herre Jesus, helbred barnet mitt. Jeg vil tjene Deg resten av mitt liv.”

Dersom du aldri har tatt denne Vaksinasjonen, tro Den av hele ditt hjerte. Og, legg et bånd rundt barnets legg, og mål den. Og bring så barnet tilbake i morgen hvor du kuttet den av, og se hvor mye den har minket mellom nå og i morgen kveld. Vil du gjøre det?

§ 208. Du som ligger der, ved siden av, tror du at jeg er Hans tjener? Jeg har aldri sett deg før i mitt liv. Men du ligger der, skygget av døden. Der er en mørk skygge over kvinnen. Hun lider, døende av kreft. Det er nøyaktig slik. Og, tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Tror du det?

Hvorfor ligger du da der inntil du dør? Doktoren kan ikke helbrede det. I Jesu Kristi Navn, reis deg opp, og ta din seng og gå hjem.

§ 209. (Forsamlingen fryder seg.) Tror du? Alle som ønsker å tro, og tar imot sin helbredelse, reis dere, stå på deres føtter og takk Gud.

Se? Se?…

§ 210. La oss si: “Priset være Herren,” alle sammen. Tror dere Ham? (Forsamlingen fryder seg og gleder seg.) Tror dere? (Forsamlingen roper og fryder seg.) Er der ingen Balsam i Gilead? Guds Kraft kan gjøre det.

§ 211. La oss reise oss, alle sammen nå, med tro til å tro det. Reis dere, alle sammen, og ta imot utfrielsen i Herrens Navn: Amen. (Forsamlingen fortsetter med å rope og fryde seg.)

Oversatt av: Christian S. Viken.