Hvem Er Jesus?
Who Is Jesus?
20, Juni – 1964
Topeka, Kansas, USA
Av
William Marrion Branham.
Hvem Er Jesus?
…Slik som meg, som jeg har hatt så langt, et regulært gastronomisk jubileum, her, med denne fine frokosten som vi hadde; vanligvis er det et stykke kald bolle med noe gelé rundt den. Jeg var i Phoenix, her om dagen, og de ga meg pannekaker uten noe… nede i Sør kaller vi dem for »flapjacks,» (små runde pannekaker) og de hadde ikke noe sirup med dem, så jeg…jeg…jeg måtte ta sukker på mine. De var bare… Og nå, her, vi hadde en virkelig tid! Og ikke bare det, det var i det naturlige, vi har hatt et i det åndelige.
2 Så glad for å høre denne lille broderens vitnesbyrd. Jeg ble tilkalt her en morgen til hans sengeside; de fortalte meg om noe som hadde skjedd. Jeg tror han var en av de første som prøvde å støtte dette møtet. Sannelig var det Satan som prøvde å gjøre dette til denne Guds mann. Men dere ser hvordan Gud gjør, Han snur det rett rundt til et enestående vitnesbyrd, for å vise Sin kraft. Han får alle ting til å virke til det gode, for dem som elsker Ham. Jeg er så takknemlig for å høre på dette vitnesbyrdet, broder.
3 Og det har virkelig vært et privilegium for meg å være i denne byen, med dere folk. Det er, kan bare ikke uttrykke hvordan jeg føler det. Vi har ikke hatt tettpakkede forsamlinger, og ting, som vi noen ganger gjør; men det ser ut til at Gud kommer til å gjøre noe, eller noe som blir satt i stand, får bare folket rede for noe, får folk tilbake på linjen hvor de skulle være; og å få møte disse fine pastorene, og så videre.
4 Og så mitt privilegium av å komme her denne morgen og tale til Full Gospel Business Men. Jeg forstår det slik at chapteret (møtestedet) her fortsatt er i sin barndom. Det er veldig lite, og som broderen her sa at de trengte mennesker.
5 Vel, så mange av fine organisasjoner som… som jeg har representert jorden rundt, av alle Full Gospel, mange av Baptistene og forskjellige, så tilhører jeg fortsatt en gruppe, og det er »Business Men», fordi den ikke representerer noen bestemt organisasjon. I seg selv er den…er den interevangelisk Den representerer ganske enkelt ikke noe annet enn det fulle Evangeliet, så vi er glade for det.
6 Og jeg tror at, dere menn her fra byen, som er… Om dere virkelig tror meg i å fortelle dere noe som er sant, så er dette tiden hvor Full Gospel Business men kan komme sammen for fellesskap. Dere vil lære ting fra hverandre i en slik tid på en lørdag morgen, for å tale.
7 Den Internasjonale presidenten, Broder Shakarian, jeg ble kjent med ham for mange år siden. Mange av dere kjenner til det, om disse telegrammene som ligger på pulten, stabelen er så høy; og i å bla gjennom der, fant jeg en kvinne ved navnet Shakarian, som var døende av kreft. Og på en eller annen måte så ledet Herren meg over, og slik er det at jeg ble kjent med Shakarian sine, da (fru Shakarian) ble helbredet. Der ute er hvor Doktor Theodore Palouveas ble døpt, han er deres doktor, en Gresk doktor.
8 Han sa, »Selve ideen, du bygger folket under et falskt konsept.» Han sa, »Denne kvinnen ligger der døende!»
9 Da jeg først dro til huset, så sa han, »Når du går inn, så vær ærbødig, stille,» han sa, »fordi kvinnen er døende. Hun hadde vært der oppe, og begge brystene hadde blitt fjernet, og hun er hovnet opp.» Han sa, »Hun vil dø.» Og (han) sa, »Der er ikke noe du kan gjøre med det.» Og jeg bare lyttet til hans lektyre for en stund. Han sa, Vær virkelig stille. Ikke be høyt eller noe.» Han sa, »Si din lille bønn og kom ned igjen.» Jeg sa, »Ja sir.»
10 Så jeg fortsatte. Jeg visste at jeg ikke kom til å høre noe på det der, dere vet. Og jeg sa at vi… jeg gikk ovenpå. Og Florence, da en ung, vakker ung dame, og Rose, og alle av dem, de ba; og deres mor lå der bevisstløs, hadde vært uklar i et par dager, helt opphovnet.
11 Og så knelte jeg ned for å be. Og da jeg gjorde, kom Herrens Engel ned til sengen, og sa, »Om tre dager er hun oppe.»
12 Så jeg bare snudde og begynte å gå ut, og de fulgte meg. Jeg sa, »I… Det er i Herrens Navn, hun vil stå opp.» Så begynte de å skrike.
13 Her kom Doktor Palouveas, og han ville jage meg ut av huset. Han bare…Jeg sa…Han sa, »Selve ideen!» Og jeg sa…»Vel, bygge disse menneskene under falskt håp! Kvinnen er døende.»
14 Jeg sa, »Ifølge alle dine statistikker, er det. Men ifølge Herrens Ord, nei.» Ser dere? Jeg sa, »Hun kommer til å leve.» 15 »Nonsens» sa han, »du skulle dra herfra, kom deg ut herfra.»
16 Og Broder Shakarian kom seg opp, og sa, »Vent et øyeblikk.» Ser dere? Han sa, »Vi hadde deg nede her også, som vår doktor, og vi setter pris på deg.» Han sa, »Men vi har også tilkalt Broder Branham. Ditt håp, du gir oss ingen. Han gjør.»
17 Og jeg sa, »Jeg skal si hva jeg skal gjøre. Dersom hun ikke er oppe og ute igjen, i løp av tre dager, så vil jeg sette et skilt på ryggen min, »falsk profet,» og vi vil gå rett her i Los Angeles, og du kan sitte i bilen din, kjøre nedover gaten, og tute i hornet, og peke på meg. Og så, hvis hun er oppe, la meg så sette et skilt på din rygg, »kvakksalver,» og la meg sitte i din bil og blåse i hornet. [Forsamlingen ler – Ed.] Han ville ikke gjøre det. Senere, så ble han døpt i en kunstig vanningsgrøft, og tjente Herren. Siden da har han blitt tatt Hjem til Herligheten.
18 Så jeg ble kjent med Shakarian sine. Senere tok jeg del i å hjelpe dem med deres første chapter, (møtested). Og over hele nasjonen, og jorden rundt, har jeg hjulpet dem med deres chaptere. De er en veldig fin gruppe med menn. 19 Jeg tror at dere… dere går glipp av noe ved ikke å ha deres fellesskap styrket her, fordi det er et fellesskap. »Vi skulle samle oss selv sammen,» Bibelen forteller oss det, »som vi ser enden nærmer seg; og ikke unnlater å samle oss selv sammen.» Det vil…det vil ikke bare gjøre det, det vil styrke dere. Dere, og deres styrke vil så styrke menigheten. Og det er alt… »Full Gospel Business Men» er ikke en organisasjon som settes til siden, og sier, »Dette er vår gruppe.» Den er for alle troende, for å komme sammen. Det er bare en enhet av menigheten selv, de åndelige troende. Og jeg tror at det er en stor ting, om dere… om dere gjør det. Det er på en måte litt, kanskje det ikke…
20 Jeg håper at jeg ikke lyder helligbrøde. Men noen sa til meg for ikke lenge siden, ved et møte, han sa, en mann sa, »Si, du er en forkynner.»
21 Jeg sa, »Vel, jeg på en måte halvveis antar at det er all right.» Jeg… jeg er på en måte redd for hva jeg sier om forkynnere rundt Full Gospel folk.
22 Dere vet min… min far var en… en rytter. Han knekte hester. Da jeg var en liten gutt, så tenkte jeg, dere vet, jeg ville bli rytter jeg også. Dere vet hvordan små gutter ønsker å bli deres pappa, og jeg vill også bli rytter. Så jeg ville få pappa ut bak plassen, dere vet, når han pløyde, og jeg tok min gamle ploghest og tok ham ned til det gamle vanningstrauet, det er hugget ut av en tømmerstokk.
23 Hvor mange har noen gang sett dette, en gammel… Vel, hvilken del av Kentucky er dere fra? Åh! Hvor mange har noen gang sovet på en halmmadrass? Vel, jeg kan like godt ta av meg jakka og slipset mitt, jeg er virkelig hjemme her. Vel, det… det er mitt miljø.
24 Jeg brukte å dra ned dit. Og pappa hadde en sadel, dere vet. Og jeg så ham langt bak på stedet, og jeg fikk tak i pløyehesten, og alle mine brødre, satte dem rundt på gjerdet, dere vet, og jeg var den eldste av ni søsken. Jeg gikk og fikk tak i en stor håndfull med klinte, (piggete fruktlignende plante – Red) og la dem inn under sadelen, og dro til salgjorden, og steg opp på ham. Du verden! Den stakkars gamle karen var så sliten at han kunne ikke engang løfte sine føtter fra bakken, og han bare skrålte og holdt på, klinten stakk ham, dere vet, og dro den salgjorden ned på ham. Så tok jeg av meg hatten, og jeg var bare en… Jeg var virkelig en cowboy. Jeg hadde lest for mange ukeblader, det er det hele. Så jeg lot brødrene mine tro at jeg var en ekte cowboy, ser dere, så jeg tenkte at jeg var.
25 Da jeg ble atten, smatt jeg bort fra hjemmet og dro til Arizona. »De trengte meg til å knekke hestene deres. Jeg er sikker på det. De bare… De hadde bruk for meg, så jeg måtte dra hjemmefra.» Umyndig, men jeg smatt av sted, og jeg kom til Phoenix i rett tid for Rodeo, (Offentlig fesjå med hesteriding, okseriding, og fanging av kalver – Red) dere vet. Jeg gikk bak for å ta et overblikk på buskapen, for å se hvilken jeg skulle ri på. Den som de andre ikke kunne ri på, var den jeg skulle ri på, dere vet, som hadde en sølvsadel.
26 Jeg var en bitte liten kar, har alltid vært veldig liten, og jeg tenkte at jeg ville få meg et par lærbukser, (leggbukser av lær som ble brukt av kvegfolk »cowboys» – Red.) Jeg visste at min far gikk med dem. Og han hadde ingen på den tiden, så jeg fikk meg… jeg så et pent par, dere vet, som hadde A-r-i-z-on- a på nedre delen, med stutehode og ting på den. Jeg tenkte, »Å, du, den vil ta seg godt ut på meg, det var omtrent atten tommer av den som lå ut på gulvet. Og jeg så ut som en av disse dvergkyllingene, dere vet, med de fjærene på. Jeg tenkte, »Det vil aldri virke,» så jeg gikk og fikk meg et par levis dongeribukser.
27 Og jeg tenkte, »Jeg vil tjene noen penger.» Så jeg dro ut og kikket opp og ned på kveget som sto der, så ville at de ikke engang ville ete høy, i krybben. Jeg tenkte, »Å, du!»
28 Så første gangen de brakte ut, viste det seg å være… Forunderlig, i å si det denne morgen, tenkte ikke på det før nå; men den første hesten som skulle bli ridd på den ettermiddagen, i konkurransen var kalt for, »Kansas Outlaw» (Fredløse Kansas) og den var fra Kansas, en stor diger sytten hånds høy fredløs. Og denne berømte rytter skulle ri ham.
29 Så jeg satte meg opp på innhegnings gjerde, som resten av rytterne, dere vet, og satt opp der. De skjøv denne hatten bakover. Jeg tenkte, »Jeg ser ut som en ekte rytter,» tittet opp.
30 Denne fyren kom ut, pyntet opp. Han… han, da han kom ut av (start) hytten, på denne hesten, så gjorde han omtrent to eller tre dreininger og sunfish, og gutten… Hesten dro den ene veien, og mannen dro den andre. Varebilen fikk tak i hesten. Og ambulansen fikk tak i rytteren, og blod rant ut av ørene hans. Og hesten dro videre ned gjennom der, og varebilen fikk tak i den.
31 Denne anroperen kom forbi og sa, »Jeg vil gi hvilken som helst mann hundre dollar som holder seg på ham i ti sekunder.» Han gikk videre ned gjennom der, kom videre ned gjennom der, og sa, så rett på meg, og sa, »Er du er rytter?»
32 Og jeg sa, »Nei, sir.» Jeg forandret meningen min temmelig kvikt. Jeg var ingen rytter.
33 Da jeg først var ordinert, (innviet) i Missionary Baptist Church, så tok jeg Bibelen under armen, dere vet, slik som dette, og jeg fikk mine… mine papirer. Jeg… jeg var nå en forsvarer av Troen, det var alt det var. Jeg tenkte at jeg var en forkynner.
34 En dag jeg var over her ved Saint Louis, da denne lille Daugherty piken var helbredet, og jeg tenkte at jeg var en forkynner. Jeg dro ned og jeg møtte Pinsefolket. Og denne Robert Daugherty, noen av dere kjenner ham kanskje. Og jeg hørte ham forkynne. Den mannen forkynte helt til han sank i kne og ble blå i ansiktet, gikk pladask i gulvet og kom seg opp igjen, hev etter pusten, dere kunne høre ham to kvartaler borte, som han fortsatte å forkynne.
35 Min gamle sakte Baptist måte tenker ikke på det så fort. Om noen sier til meg, etter dette, »Er du en forkynner?» så sier jeg, »Nei, sir.» Jeg må på en måte vokte dette. En fyr sa til meg oppe i Philadelphia…
36 Der er hvor det neste møtene blir holdt, med de internasjonale. Jeg skal tale den 29, åpne møtene den 29, for Doktor Brown og… og mange av disse brødrene( som) er med. Det er ved Philadelphia, som begynner den 29 denne måned. Det er mitt privilegium og åpne møtene, og ha et par frokoster for dem.
37 Noen karer sa, »Hva henger du rundt denne gjengen med forretningsfolk for? Du er jo en forkynner.» Jeg sa, »Vel, jeg… jeg er en forretningsmann.» Han sa, »Vel, hva… hva slags virksomhet er du i?
38 Og jeg sa, »Forsikringsbransjen.» Jeg sa det kvikt så han ikke skulle fange det, ser dere. Han fikk ikke tak i hva jeg sa. Jeg sa ikke »forsikringspolise,» jeg sa, »forsikring.» (Eng. »assurance og insurance – Red.)
39 Han sa, »Vel, jeg… jeg er glad for å vite det.» Han sa, »Hvor er hovedkvarteret til dette selskapet?» Han sa, »Hva slags forsikring er det?» Jeg sa, »Evig Liv.» Han sa, »Jeg har aldri hørt om det. Hvor er hoved-kontoret?» Jeg sa, »I Herligheten.»
40 Så om noen av dere karer er interessert, så vil jeg like og snakke polise med dere etter at møtet er slutt.
41 Og jeg husker, for en tid siden, om forsikring. Jeg håper ikke at det er en forsikringsmann her. Min bror er forresten en forsikringsagent, med Prudential. Så jeg ble fortalt at jeg fikk en dårlig avtale på en forsikring en gang. De leste ikke polisen riktig, og pappa arbeidet i ti år for et tyve års utbetalingslegat, tenkte vi. Da den var klar til å heves, så var den verd 7 dollar og 50 cent, og vi trodde at den var verd hundrevis av dollar. Men, og jeg… jeg vet ikke.. Det er all right, forsikring er ok, jeg sier ikke noe om det. Det er helt all right.
42 Jeg hadde en forsikringsvenn, eller en som solgte forsikring, en kar jeg gikk på skolen sammen med; hans bror, skriver i The Upper Room, (Den Øvre Sal – Red,) det er en veldig fin Baptist forkynner. Så Wilmer kom opp for å snakke med meg en da, han sa, »Billy, jeg kommer for å snakke med deg om forsikringspolise.»
43 Jeg sa, »Vel, Wilmer,» jeg sa, Jeg skal si deg, vi har alltid vært gode venner,» jeg sa, »og alle ting.» Jeg sa, »Om du ønsker å snakke om været, eller… eller noe annet, all right, om å dra og fiske eller noe. Jeg er villig til å snakke om det. Men… Han sa, »Vel, du trenger virkelig en forsikringspolise.» Og jeg sa, »Jeg har en forsikring.»
44 Og han sa, »Å, unnsky… Da antar jeg at Jesse,» det er min bror, »har allerede solgt deg en polise?»
45 Jeg sa, »Nei.» Og min hustru så på meg som om jeg var en hykler, for hun visste at jeg ikke hadde noen livsforsikring. Så hun kikket på meg. Og jeg sa, »Ja,» jeg sa, »jeg har forsikring.»
46 Han sa, »Hva er det?» Og jeg sa:
Salige visshet, Jesus er min!
Å, hvilken forsmak på Guddommelig herlighet!
Jeg er arving til frelse, kjøpt av Gud,
Født av Hans Ånd, renset i Hans Blod.
47 Han sa, »Billy, det er veldig bra, men den vil ikke legge deg her oppe på kirkegården.»
48 Jeg sa, »Men den vil få meg ut derfra. Jeg er ikke… jeg har ingen bekymring i å komme inn; jeg er bekymret om å komme ut.»
49 Forretningsmenn, jeg er fremdeles i forsikrings- bransjen. Dersom dere ønsker og snakke med meg om dette, så ville jeg være glad for å gjøre det med dere.
50 Men det er en stor ting og ha fellesskap. Jeg tror det er skrevet i Skriften, »Hvor herlig det er for brødre å bo sammen i enhet. Det er som salveoljen som var på Arons skjegg, som rant ned på kanten av hans klær.» Det er noe med et fellesskap!
51 Gud alene, i begynnelsen, Han var bare Gud… Han var ikke engang Gud, i begynnelsen. Visste dere det? Han kunne ikke. Gud er et »objekt for tilbedelse,» det Engelske ordet. Ser dere? Som Han var Elohim, den Selveksisterende; Han var ikke engang Gud. Men i Ham var det egenskaper, slike som deres tanker. Ser dere? Deres tanker må se noe, og så… jeg bare tenker på det, og så taler jeg det. Og et ord er en uttrykt tanke. »I begynnelsen var Ordet, og Ordet var med Gud, og Ordet ble uttrykt,» brakt frem.
52 Og nå er alle det samme. Samme som vi er, født på ny, vi har Evig Liv. Hvis vi har Evig Liv, der er bare en form av Evig Liv, det er Gud. Og vi er Hans egenskaper. Nå kan jeg snakke iblant Kristne på denne måten. Vi er egenskaper. Og Jesus kom som en Gjenløser. Hvor mange tror det? [Forsamlingen sier, »Amen.» - Red.] Å gjenløse er ikke og skape noe nytt. Å gjenløse er å bringe tilbake det som allerede har vært. Ser dere? Så hva er dere redde for? Ser dere? Alt er… det er alt i Hans hender, klokken tikker ikke galt. Alle ting må være på denne måten, og det bringer oss til dette stedet nå.
53 Jeg stoler på, og håper sannelig at hver av dere menn her denne morgen, som ikke er et medlem av dette fine fellesskap, at dere vil snakke med denne fine mann her; jeg tok han akkurat i hånden, presidenten av dette chapter. Styrk dere selv! David sa at han styrket seg selv imot fienden. Og dere menn, dere… dere skulle gjøre hva dere kunne for å styrke dere selv mot fienden. Vi er her som frie Evangeliske brødre. Vi tror Det. La oss begynne å arbeide, og gå ut og få tak i noen av disse andre brødre og bringe dem inn, enten de er fri Evangelisk eller ikke, og bringe den inn til våre… våre møter. Og be og gjøre vår del for å styrke Kristi legeme, og i det så styrker vi oss selv. Gud være med dere, og hjelpe dere. Når som helst jeg kan være til tjeneste for dere, la meg vite om det. La oss nå, før vi nærmer oss Ordet…
54 Jeg vil ikke holde dere her for lenge. Jeg er… jeg er bare en… Som jeg sa for en stund siden, »jeg er på en måte litt sen, dere vet, og jeg må tenke langsomt på det. Og… og mitt sinn er ikke alt for godt til å begynne med, så jeg må på en måte ta min tid; og jeg vet ikke noe annet enn bare hva Han forteller å si, og (det) får meg i trøbbel noen ganger, (og) det får meg ut av det andre ganger. Så jeg bare sier hva Han sier. Men før vi nærmer oss Ordet, la oss nærme oss Forfatteren.
55 For en tid siden, så kjørte jeg sammen med en berømt Doctor of Divinity, mange av dere kjenner ham kanskje, William Booth-Clibborn, og han forkynner Evangeliet på syv språk. Vi snakket om Gud og Hans egenskaper. Og jeg talte om det og sa, »Det er som en diamant, Gud er.» Ser dere? Jeg sa, »Disse gaver som du snakker om,» jeg sa, »de er…de er bare gjenspeiling av Guds kjærlighet.» Og jeg sa, »Akkurat som i Afrika, vi…
56 Presidenten for gruven, i Kimberley var en av mine hjelpere i bønnekøen. Han tok meg gjennom diamant-gruven i… i Kimberley. Du kan finne dem liggende på gaten, men du våger ikke å beholde en med mindre den er slipt. Den må slipes av sammenslutningen. Så en stor diamant har ikke ilden i seg når du finner den. Nei, den må slipes for dette.
57 Og dette var Gud, Han måtte bli såret for våre overtredelser, og knust for våre misgjerninger. Han er den store Diamant. Og når du sliper en diamant, (har dere sett det noen gang?) man skjærer den i en trekantet form, og (når) solen (skinner imot) vil det reflektere syv farger. Ser dere? Å se på rødt gjennom rødt, blir hvitt. Visste dere det? Det stemmer. Rødt gjennom rødt, det er Blodet, det røde Blodet som ser på en…(når) Gud ser på en rød synder, gjennom rødt Blod, så blir han hvit. Han er i hjertet, ser dere.
58 Så i dette, jeg sa, »Gud hugget, skjærte, knuste, for å reflektere i disse utstrålinger, som det traff det…det store Guds Ord, (som) reflekterer hva Gud er.»
59 Og denne Mr. Clibborn sa, »Men du kjenner jo ikke din Bibel.»
60 Jeg sa, »Kan hende det er sant. Men jeg kjenner Forfatteren ganske godt. Så det er hovedtingen, om du kjenner Forfatteren.» Å kjenne Ham, om du kjenner hele Ordet eller ikke; bare å kjenne Ham!
61 Jeg tror det var Hudson Taylor som sa til den unge misjonæren en gang. Han sa, »Mr. Taylor, jeg har nettopp mottatt den Hellige Ånd,» (han) sa, »skal jeg gå og få min Bachelor of Art?» (Adjunkteksamen – Red.) Han sa, »Ikke prøv å la lyset skinne når stearinlyset er brent halvveis ned. La det skinne mens det brenner.» Riktig. Med andre ord, dersom du ikke vet hva du skal si, gå da og fortell hvordan det ble tent. Det er godt nok.
62 Og gjør dere Full Gospel Business Men det samme. Dere trenger ikke… dere trenger ikke å vente til dere blir en forkynner; bare vitne hva Han allerede har gjort for deg. Det er hva dere kommer sammen her for, for å vitne hva Han har gjort for dere. Det vil skinne Lyset til andre for å bli tent av dette. Det var slik lampen i tabernakelet ble tent, fra den ene til den andre; ikke fremmed lys, noe nytt lys; men det samme lyset. Det betyr at det er den samme Gud hele veien igjennom, som skinner Lyset. La oss tale til denne store Forfatter nå mens vi bøyer våre hoder.
63 Himmelske Far, i å komme på himmelske steder nå. Vi er klar over at dette ikke er en kirkebygning, og uten tvil så er dette møtested for Kiwanis, (medlemmer av en internasjonal forening – Red) og de mange forskjellige ordener, Lions club og alle ting, som møtes her inne. Men denne morgen er det en kirke, fordi, Kongerikets delegater har samlet seg sammen. Og vi føler, allerede, fra disse vitnesbyrdene og sangene, vi er…er bevisst over Nærværet til den store Kongen. Vi vet at Han er her.
64 Og nå, vi som barn, i å ofre til Deg, prisen av våre lepper, åh, kanskje ikke så velordnet, Herre, men bare som barn, Du forstår det. Uansett hvor mye vi ville prøve å bruke vår…våre måter og intellekt, at det kanskje ikke kommer fra hjertet, (da) er det noe som er kunstig påtatt. Men, når vi, fra våre hjerter, tilbyr Deg tilbedelsen som er der inne til Deg, da er jeg sikker på at det vil bli mottatt.
65 Vi ber nå om at Du vil binde oss rundt den Hellige Ånds snor, samle våre hjerter sammen, og tal til oss gjennom Guds Ord.
66 Velsign dette lille chapteret, Herre, gi det styrke. »Jeg Herren har plantet det, Jeg vil vanne det dag og natt, slik at ingen kan rive det ut av Min hånd.» Jeg ber, Herre, som Din tjener, velsign dem. Styrk dem, Herre, for Kongerikets skyld.
67 Velsign enhver kirke som er representert her denne morgen, og hver person. Og om det skulle være noen her denne morgen som… som virkelig ikke er frelst, så ber jeg, Gud, at dette vil være timen da de vil finne ut at de er utilstrekkelige til å møte døden, (og) at de vil motta det Evige Livs gave gjennom Jesus Kristus Din Sønn. For vi spør om det i Hans Navn. Amen.
68 I møtene nå, jeg tror jeg har forkynt så hardt til dere og alle ting, i møtene, jeg ønsker ikke å ta, forkynne en tale. Jeg tror ikke det er helt riktig å ha en… en samling uten å lese Ordet, og bare snakke litt om Ordet. Så jeg har utvalgt fra Ordet her, et lite drama, en liten fortelling. (For) noen av dere, har jeg gitt det to eller tre ganger, men jeg tror at det vil holde en gang til, om dere kan holde ut med meg med bare litt av dette.
69 Jeg skal lese fra Lukas Evangelium, i det 19 kapittel, og begynne med det 1 verset. Det er en meget underlig liten tekst, å ha den på et sted som dette. Men likevel så er hele Ordet inspirert, og passer på Sitt sted, og jeg stoler på at Gud vil ta dette Ordet og passe det rett inn hvor Det tilhører denne morgen. Jesus kom inn i Jeriko og gikk gjennom byen.
Og se, det var en mann som hette Sakkeus, som var
overtoller, og han var rik.
Han ville gjerne se hvem Jesus var…
70 La meg lese det igjen, fordi jeg ønsker å legge vekt på dette.
Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kom ikke til
på grunn av folkemengden, siden han var liten av vekst.
Så sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre for
å se Ham, siden Han måtte gå forbi den veien.
Da Jesus kom til det stedet, så Han opp, fikk øye på ham
og sa, »Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag må Jeg
være i ditt hus.
71 Må Herren legge Sin velsignelse til lesingen av Dette, Hans Ord.
72 Denne mann, lille person, vår sene åpner ved… ved Jeriko. Jeriko var den laveste by i… i Palestina, og den er i dalen. Og Jerusalem er oppe på fjellet, oppe på høyden.
73 Og om dere legger merke til det, da Jesus kom til jorden, så var Han gitt det laveste navn som kunne bli gitt blant mennesker. Han kom, Han var »Beelsebub,» det var det verste navnet som de kunne kalle Ham, det er, »en djevel, en spåmann, ond ånd.» De kalte Hans gjerninger for en ond ånd. Den uforberedte kirken møtte Ham, og ga Ham et forferdelig navn, »Beelsebub.»
74 Og Han kom, den mest ydmyke fødsel som kunne bli født, av en liten landsens mor, ikke engang et sted å ligge ned for å gi fødsel til denne baby. Og Hans svøpeklede er vi fortalt å være tatt fra åket til en okse, som de pakket Ham inn i, i krybben, i en stinkende stall, over spilltrauet i stallen. Og stallen var ikke engang en riktig stall; det var en liten hule i fjellsiden.
75 Og Han tok Seg av de mest laveste, de mest fattigste mennesker. Og Han var forkastet av den høyeste sosietet. Han var forkastet av Sine Egne, kirken som burde ha kjent Ham, men de gjorde ikke. De var ikke opptrenet i Ordet, til å kjenne Ham.
76 Og vi finner igjen at Han gikk til den laveste byen som der var i Palestina, Jeriko. Jeg har glemt hvor mange fot havnivået er, langt nede. Han bøyde Seg så lavt ned at den miste mannen i byen måtte klatre opp i et tre for å se ned på Ham.
77 Men det er hva verden tenkte om Ham. De ga Ham den mest grusomme, hardeste død som noe menneske kunne dø på; Han døde som en forbryter. Den mest skamfulle død som Han kunne dø, de rev klærne av ham; og, når dere ser på statuen, og så videre, så har de satt et klede rundt Ham. »Men Han foraktet skammen.» De rev klærne fullstendig av Ham, og naglet Ham til et kors, i skam. De ga Ham den laveste, hardeste død som kunne bli gitt til Ham. Og det var hva verden tenkte om Ham.
78 Men Gud tenkte på Ham, og ga Ham et Navn over hvert navn som er nevnt i Himmelen eller på jorden. Han løftet Ham så høyt, Hans trone så høyt, at Han måtte se ned for å se Himmelen. Det var hva Gud tenkte om Ham. Og jeg er sikker på at det også er våre tanker denne morgen. Det er over alle navn, over ethvert navn som kunne nevnes. Til og med hele familien i Himmelen og på jord er kalt »Jesus.» Og ved Hans Navn, skal hvert kne… hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne Det.
79 Sakkeus var bare en…en forretningsmann i byen Jeriko. Og han var uten tvil en… en fin mann på sin måte. Han…han var, la oss si, jeg tror, i å være en fin mann som han var, så måtte han ha tilhørt en menighet, en av denominasjonene på den dag. La oss si at han var en Fariseer.
80 Og han, virkelig, han hadde ikke synet til sin hustru. La oss si at hans hustrus navn var Rebekka. Og han hadde ikke hennes syn, fordi hun trodde på Jesus. Hun trodde Ham å være akkurat hva Han var, Messias, fordi hun hadde sett Ham gjøre Messias’ tegn. Hun, i å være en Hebreer; Hebreere ser etter tegn og profeter, fordi det skulle være deres budbærer. Det er grunnen til at de aldri skulle ha sviktet i å kjenne Ham, for Han kom som, »Menneskesønnen.»
81 Les resten av det som har å gjøre med Sakkeus her. »For Menneskesønnen kom for å søke og frelse det som var fortapt.» Han er Abrahams Sønn.
82 De anklaget Ham for å gå med syndere. Så vi ser at de skulle ha forstått dette, men de gjorde ikke. De hadde deres teologi av… av å leve godt, og være gode mennesker, og så videre, men de forsto ikke hva deres Messias virkelig skulle være.
83 Vet dere at dette kunne være (slik) igjen? Det kunne så lett skje, at vi ville misforstå det på en måte. Det er bare en måte å være sikker på, og det er å finne ut hva Han var. Skriften sier, »Han er den samme.» Finn ut hvordan Han vil manifestere Seg Selv ved endetiden. Det er skrevet. Han vil aldri gjøre noen ting med mindre Han åpenbarer det først. Han sa så i Skriften. »Han gjør ingen ting, uten at Han først åpenbarer det for Sine tjenere profetene.» (Amos 3:7) Og Han har åpenbart Det. Og Dette er Hans profet, Dette er en profetiens
Bok, Den er en fullstendig åpenbaring av Jesus Kristus, hele veien igjennom Ingenting kan bli lagt til, eller tatt fra Den. Og vi burde gjennomsøke Den og se hvilken dag vi lever i, for vi kan bli fanget i samme snare.
84 Så vi finner gjennom denne tid, at denne Sakkeus, vår lille karakter denne morgen, denne forretningsmann i…i Jeriko, vi…han kan ha tilhørt Kiwanis, (internasjonal forening – Red) om der var noe slikt, eller noe for å symbolisere det. Han kan ha vært et medlem av den store ordenen der, som der var i Jeriko. Uten tvil, (var han) en enestående mann for sin tid, og han tilhørte kirken.
85 Men den dårlige tingen som vi finner ut, er at han hadde tatt parti med den moderne mening, den populære mening, om Jesus. Og Jesus er Ordet; og Ordet var manifestert er Jesus. Ser dere? Så han hadde tatt parti med den populære mening at Han var ikke noen profet, at Han bare var en… en… en… jeg ønsker ikke å si dette ordet, som vi ville kalle det i dag, en som bare later som, noe påhengt.
86 Men, dere ser, Satan kan etterligne inntil det er så fullkomment at det er vanskelig å vite hva som er rett eller galt. Jesus sa at det ville bli slik i de siste dager, så mye etterligning, som Jannes og Jambres sto imot Moses.
87 Husk, disse to menn kunne gjøre hva enn Moses og… og Aron kunne gjøre. Men den eneste tingen som Moses visste, og en stadfestet… Vel, han kom aldri, Jannes og Jambres, for å utfri slavene. Moses kom i Herrens Navn for å utfri slavene, fordi det var skrevet. De fortalte Abraham, »Din sæd (ætt) vil oppholde seg i fire hundre år, men Jeg vil bringe dem ut.» Så Moses hadde, SÅ SIER HERREN. Men de kunne etterligne enhver gave som de kunne fremstille. De visste det, og de brydde seg ikke om deres etterligninger, de sto rett med Ordet. Og Gud erklærte det til slutt.
88 Og dere vet at Han sa at det ville bli (slik) i de siste dager, »Som Jannes og Jambres sto imot Moses, så vil disse menn med fordervede sinn (gjøre), angående Sannheten.» Det stemmer ser dere, ganske enkelt etterlignere. Så det blir litt forvirrende for folket.
89 Noen ganger bruker du munn på dem, men likevel så er det ikke fordi du ikke liker dem. Men det er (nettopp) fordi du liker dem. 90 Hva om dere hadde, om din lille gutt satt her ute i midten av gaten, og du gikk ut og sa, »Junior, kjære, jeg tror ikke at du skulle sitte her ute»; (og) han ville si, »gå og pass dine egne saker»? Dere ville gi ham en liten… Hva er det dere kaller det, slik som min far ga meg? En ekte protoplasmisk stimulans på baken. Er det måten, er det slik dere uttaler det? Det var hva han ville trenge.
91 Og det er hva man noen ganger må gi menigheten; ikke fordi du ikke liker Junior, men det er fordi du liker Junior. Ser dere? Kjærlighet er irettesettende.
92 Jesus var ikke ond med den. Han elsket dem, og Han måtte korrigere dem.
93 Så vi finner denne lille karen og Rebekka, hans hustru. Og hun trodde at Han var en profet, Profeten. De hadde ikke hatt en profet på hundrevis av år. De visste at den neste som kom på senen, den neste ekte profet, ville være Ham. De visste det, for det var profetert. Profetene hadde opphørt, og så kom Han på scenen. Og hun hadde sett dette Messiastegnet, og hun visste at det var Ordet. Dere ser, hun gjennomsøkte det.
94 Så vårt drama begynner herfra. Det må ha vært en fæl natt for den lille karen. Det var en hvileløs natt, og han fikk ikke sove. Han rullet seg rundt over puten sin, hele natten lang. Mange av oss vet hva den slags netter er.
95 Dere ser, Rebekka visste. Hun var knyttet sammen med disiplene, og så videre. Hun visste at Jesus skulle komme til byen neste morgen. Så hun var så interessert i sin…i sin mann, hun ville at han skulle komme åsyn til åsyn med Jesus. Og (når) en mann noen gang står åsyn til åsyn med Ham, så gjør det noe for deg. Han er ikke som andre menn. Han er annerledes. Og hun ville at han skulle være sikker på at han så Ham, så Hans gjerning, og visste at Han var denne Messias. Selv om prestene og dem hadde sagt, »Der er ikke noe med det. Det er bare noe uekte. Det er bare noe lureri.» Men hun trodde det, så hun ba.
96 Rebekka, om du virkelig ønsker å få deres forretningsmann, Sakkeus, fremfor Jesus, så bare begynn å be, så vil han bli rastløs.
97 Så tiden hadde trukket seg nær, den neste morgen, Jesus skulle komme den veien. Hele natten vred han seg i sengen, og han var miserabel. Og hun lå der og ba. Og uten tvil i løp av natten, når de våknet opp, så ville hun si, »Takk Herre, jeg vet at du arbeider på ham.»
98 Når du ser at din Sakkeus ikke kan hvile, så si, »Takk Herre, Du arbeider på ham nå.» Når du ser ham bli så sur, han vil ikke at du skal gå på møter mer, »hold deg borte fra den gjengen! Ikke gå ned der noe mer! Det er ingenting om Det!» Bare vær tålmodig . Gud arbeider ser dere. Det er måten Han gjør det på. Han blir så rastløst at han ikke holder det ut.
99 Så vi finner, neste morgen, ganske tidlig, vår lille karakter kommer seg ut av sengen og går over og steller seg i sine beste klær, dere vet, den fineste kappen han hadde, og han steller skjegget sitt, og grer håret. Og Rebekka ser på fra under dekket og hun ser ham. Hun vet rett da at noe er på gang. Så han går over til vinduet, og ser over om hun er våken. Nei, hun var ikke våken ifølge hva han tenkte. Han løfter opp gardinet og ser ut, og det var daggry, så han får seg selv klar.
100 Dere ser, at når dere går i gang med å be for noen, da skjer det noe. Der er hvor vi svikter, venner, i ikke å be. Bønnen er grunntonen. »Spør, og dere skal få. Dere har ikke fordi dere ikke spør; dere spør ikke fordi dere ikke tror. Be om rikelig, slik at deres glede kan være fullstendig. Spør og tro at du har fått hva du har spurt om.» Hold så fast på det. Ikke forlat det. Hvis det er et løfte i Bibelen, og det er blitt åpenbart til deg at Gud kommer til å gi det til deg, så hold på det.
101 Det var nøyaktig måten hun hadde. Det var åpenbart til henne at hennes Sakkeus skulle bli frelst, så hun holdt bare rett på det.
102 Som han begynte å gå ut døren, så sa hun, »Sakkeus, hva gjør du oppe så tidelig denne morgen?»
103 »Åh,» sa han, »kjære, jeg tenkte at jeg ville, uh, uh…» Dere vet, du kan komme med alle slags unskyldninger, Sakkeus. »Jeg tenkte at jeg ville gå ut og trekke litt frisk luft. Du vet, på en måte…» Ville dere steller dere for noe slikt? Hun visste noe.
104 Her går han ut, og ser tilbake på huset, dere vet, som han går ut oppkjørselen, og ser seg tilbake. Hennes kikking gjennom gitterverket, for å se hva det gjorde. Hun visste rett da. Hun kom seg ned, og sa, »Takk, Herre. Jeg tror alt er forbi nå. Vi fikk han i bevegelse.»
105 Om dere har deres Sakkeus nede på møtet denne morgen, så beveger han seg. Kan hende at han sitter her, så han er i bevegelse. Vi har fått ham så langt i hvert fall.
106 Så han satte i gang, så seg tilbake for å se om noen så på ham, dere vet. Han sa, »Vet du hva jeg skal gjøre?» La oss forandre våre tanker til hans nå. »Min hustru er fullstendig oppblandet på denne, såkalte, Profeten fra Galilea; når, min… min prest og pastor forteller meg, »Det finns ikke en slik ting som det der i disse dager. Alle mirakler og ting er bare noe lureri. Det er ikke noe om det.’ Vet dere hva jeg skal gjøre? Jeg skal dra rett ned og gi Ham et stykke av min oppfatning. Det vil gjøre meg til en fremragende mann i denne byen, når jeg kan rope Ham ned, i Hans ansikt. Jeg vil gjøre det.» Så ut går han.
107 (Han) sa, »Vil Han komme inn fra sørsiden, nei, eller fra nordsiden, ned fra Jerusalem, Han, fra Dan til Be’er Sjeba, kommer ned..» Han sa, »Jeg vil… jeg vil…jeg vil…Han kommer ned fra Jerusalem, så jeg vil gå ned der til den nordre porten. Jeg vil ta Ham når Han kommer inn. Og jeg vil stå rett der og ta en god titt på ham, og jeg vil gi Ham et godt stykke av mine tanker.»
108 Åh, hvor mange Sakkeuser der er nå til dags, som snakker om Jesus på møtet, »Det er en gjeng med hellig- rullere. Det er ikke noe med det. Hvis jeg kan få tak i den mannen, så vet jeg ikke hva jeg gjør!» Ser dere?
109 Så han går ned til porten. Men den underlige tingen var, dere vet… han ville få seg en plass rett i porten og fortelle Ham at han var en forretningsmann; han tilhørte til…til Kiwanis, han…han tilhørte de assosierte og…og hele byens akademikere. Han var…han var en av (byens) embetsmenn, og han var fremragende og respektert. Han var en skikkelig borger. Og han ønsket virkelig å fortelle Han at Han ikke trengte å komme til den byen, de hadde masser av forkynnere og masser av menigheter, (og) de trengte ikke Hans ideer rundt der. Så han spankulerer nedover gaten, og hans lille bryst stakk ut, dere vet. Og, åh, du verden! Hva? Rabbineren ville kanskje gjøre ham til diakon dersom de gjorde noe slikt som det. Så han drar ned til porten.
110 Men den underlige ting. Vel, dere vet, på en måte er det rart. Men overalt som… som Jesus kommer til syne, så er det vanligvis noen der for å høre på Ham. Ser dere? Og før han kom dit, så hørte han en støy. Og de sang alle slags sanger, og… og, »Ære være Gud i det Høyeste,» og alle disse fine salmene som de sang, og noen ropte og skrek. Er det ikke underlig, hvor Jesus er, er det alltid en masse med støy? [Forsamlingen sier, »Amen.» - Ed.] Ser dere? Det er bare…
111 Dere vet, Han gikk inn i tempelet, og så en dag i Jerusalem, heller. Og da Han gjorde, så brøt de ned palmer, (grener), og ropte. Og der sto disse, disse store sosietetens professorer og ting, og prester, og sa, »Få dem til å tie stille.»
112 Han sa, »Om de tier stille, så vil steinene rope ut øyeblikkelig.» Noe kommer til å rope ut når Han er i nærheten. Det stemmer.
113 Da Aron gikk frem for Shekina, fremfor Herrens Herlighet, så måtte han være salvet, og han hadde…hans kledning måtte ha et granateple og en bjelle. Og det er den eneste måten de visste om Aron fortsatt var i live, når de hørte en liten støy. Ta noe som er så dødt, og noe skjer med det. Så de måtte fortelle om han var i live eller ikke, ved støyen som ble gjort.
114 Så Sakkeus hørte all denne støyen der nede. Og da han kom dit, så var gatene blokkerte, oppe på murene og alle ting. Og når alt kom til alt, så var han var bare en bitte liten fyr, så han tenkte, »Hvordan kan jeg få se Ham? Der vil være så mange av de helligrullerene rundt Ham, at jeg ikke kan se Ham. Så han sa, »Jeg vet en ting, jeg kan ikke se Ham her, for jeg er alt for liten.»
115 »Men jeg vet at Han kommer ned til min konkurrent for… for lunsj. Så jeg ser ikke, dersom han var en Mann med fornuft, så ville Han komme til min forretningsplass, til min restaurant. Men Han drar ned til Lavinski’s.» Eller, jeg håper ikke at det er en Lavinski her. »Så, Han går ned til hans restaurant. Og virkelig, jeg serverer jo den beste maten, og… og hvorfor ville en Mann endog… og Rebekka som er medlem av Hans menighet, og så går Han på et slikt sted som det?
116 »Vel, sa han, »jeg vet en ting, jeg vil dra ned her hvor Halleluja Alleen krysser Glory Gaten. Han vil gå forbi den veien.» Det er sant. »Rett her, nede ved bygaten, hvor Halleluja Alleen og Glory Gaten krysser.» Du kan alltid finne Ham rett iblant der.
117 Så han forlot mengden og løp ned der, og han tenkte nå, stelte seg selv, og sa, »Når Han kommer rundt hjørnet, så vil jeg fortelle Ham, jeg vil gi Ham et stykke av mitt sinn. Han kommer forbi denne veien, så jeg … jeg… jeg… når Han kommer forbi.» Så tenkte han, »Vet du hva, den folkemengden vil følge Ham.»
118 De gjør alltid det. »Hvor åtselet er, vil ørnene samles.» Ikke kyllingene, den jordbundne fugl, me den himmelske ørn vil samles med åtselet. En kylling er hans søskenbarn, dere vet, han er her nede hvor rotter og alle ting kan spise ham. Men ørnen setter sitt rede høyt oppe i et tre, ingen kan komme til det. Parasittene plager dem ikke; de flyr alt for høyt. Rovdyrene og gnagere og ting kommer ikke til å plage dem, han er en ørn. De liker Ørnemat. Dette er Det.
119 Dere vet, Jehova er en Ørn, Han Selv, og Han kaller oss for ørnebarn. Hans profeter er ørner, seere.
120 En ørn går så høyt, der er ingen annen fugl som kan følge ham. Hvis hauken prøver å følge ham, så går han i oppløsning. Det stemmer. Det er hva som er i veien i dag, så mange prøver å etterligne. Det vil snart finnes ut. Om du lar den løfte seg litt høyere, så vil alle fjærne falle ut. De vil snart komme ut. Riktig. De vil snart settes på bakken. Husk, han må være en spesielt bygget fugl. Og mennesket som kan følge dette Ordet må være spesielt bygget, bygget av Gud, ikke av et seminar. Vi finner når han…jo høyere han går, hvis hans fjær ikke blir værende på ham, hva godt vil det gjøre ham.
121 Og en annen ting, når han kommer opp der, hva om han kommer opp der og han er blind og ikke kan se noen ting? Dere ser, han må ha øyne også, for å vite hva han gjør der oppe, når han er der oppe. Så er Guds ørner. Jo høyere du går, desto lenger kan du se, så komme tilbake og forutsi hva som er i ferd med å skje. Forstår dere? [Forsamlingen sier, »Amen.» - Ed.] Jeg tror den fargede broderen der tilbake kunne forstå dette ganske godt denne morgen. Legg merke til nå.
122 Så finner vi ut at han sa, »Om jeg står her, den samme larmende gruppen, Han vil aldri høre min stemme. De skriker og driver på, så, min irettesettelse til Ham ville aldri bety noe.» Det er godt. Så da sa han, »Men vet dere hva jeg vil gjøre? Jeg vil komme meg opp i dette morbærtreet, og når Han kommer forbi, så vil jeg se Ham. Da vil jeg gå rett ut på en av greinene, og jeg vil fortelle Ham hva jeg har å si til Ham. Og Han vil vite at jeg er Sakkeus, medlem av denne fine denominasjonen her nede. Jeg vil fortelle Ham hvor jeg tilhører og hva min prest tenker om Ham.» Vel, det kan være all right.
123 Han ser seg omkring, og han tenkte, »Den neste ting, den første greinen er bare omtrent…cirka tre meter høy.» Og han er bare omkring 132 cm høy, så hvordan skal han få tak i de neste to meter? Ser dere? Så han undrer seg på hvordan han kunne komme seg opp der. Der er ingen annen måte for ham å komme til det, og han må komme seg opp i dette treet. Så han ser seg omkring, og der er ingenting foruten… Dere vet, søppelmannen hadde ikke kommet forbi ennå denne morgen, og søppeldunkene over her, så jeg… det ville gjøre meg høy nok for å komme opp der og få tak i den første greinen. Jeg er bestemt på å få se Ham. Og jeg kommer til å se Ham.»
124 Dere vet, det er noe med det, når et menneske ønsker å se Jesus, da går han gjennom noen av de mest radikale ting. Ser dere? Dere ser, Gud virket i ham. Hva var det? Det er Rebekka’s bønner som blir besvart.
125 Vel, han går over der. Søppelmannen hadde ikke vert der ennå denne morgen, og søppeldunken var ganske tung, så han kunne ikke løfte den. Han var alt for liten. Han prøvde, men han kunne ikke gjøre det. Det var bare en måte han kunne gjøre det på, det var å ta tak i den med begge armene, og løfte den opp. Men han hadde den beste kappen på seg.
126 Men der er noe med det, når du virkelig ønsker å se Jesus, da gjør du hva som helst. Ser dere? Du… du gjør bare hva som helst, om du virkelig ønsker å se Ham. Så han kommer seg ut der og han… Satan vil prøve å holde deg fra å gjøre det, også. Alle ting, han vil sette… Han vil sette en feil i veien, hver gang, for å forhindre deg i å se Ham. Han vil forblinde dine øyne med alt han kan. Men dersom du er bestemt, så vil Gud lage en vei for deg. Han går forbi denne veien også denne morgen. Ikke la Satan legge noe i veien for deg, din »tid, og dette, og jeg må gjøre dette.» Sitt bare stille et minutt.
127 Så han kommer ned, bøyer seg ned, med den fine kappen på seg. Han kommer til å grise seg til nå. Han får tak i denne søppeldunken. Akkurat på den tiden han har fått tak i den og begynner å bære den, her kommer hans søppelmann rundt hjørnet.
128 Det er omtrent slik det er her, Sakkeus. Du sa at du aldri ville komme inn blant en gjeng med helligrullere, men du er her.
129 Vel, her sitter han da, han står nå her med dette søppelspannet, hans…hans ansikt er rødt. Vel, denne søppelmannen sa, »Vel, ser man det, der er Sakkeus, restaurantmannen her nede, han har byttet jobb. Han har fått en ny stilling. Vel, dere vet, han er en… han er en… arbeider for byen, renovasjonsvesenet.» Vel, der er dog noe annet med det, dersom du er bestemt på å se Jesus, da vil du gjøre alt mulig. Han bare holdt på det, og ansiktet hans rødmet, hans ansikt svulmet ut. Her går han, rett over og setter det, (søppelspannet) ned. Han ser seg omkring, lar dem komme seg rundt hjørnet.
130 Så kommer han seg opp på spannet, og vrir seg opp treet. Uh-åh, unnskyld meg, jeg burde ikke ha sagt det. Vrir seg, dere vet, det… det er en… Hvor mange vet hva »vri seg opp treet, er? Vel, det er i orden da. Dere ser, han klatret opp i treet.
131 Han kommer seg opp der, og der er han, sitter der. Dere snakker om rot! Med søppel over hele seg, han er et forurenset syn.
132 Og noen ganger, så lar Gud deg bare bli slik som det. Amen. Jeg hørte noen i dag, kjenner dere deres nye måte? Jeg håper at det aldri kommer inn i våre Pinseområder, selv om jeg ser at det lekker inn; kommer inn, håndhilser, »jeg tar imot Jesus som min personlige Frelser.» Jeg skulle like å se dem nede der ved alteret, og dør, med hjertebank, skriker og sikler. Og dere vet, når dere… Vi pleide å ha noen hester, og når vi ga dem kløver, denne ekte fine søte kløveren, med honning i seg, det fikk dem til å sikle. Og når dere kommer nær nok til Kanaan, så vil dere sikle litt også, å spise denne honningen fra Kanaan.
133 Så vi finner ut at her er han, oppe i treet nå, tørker søppelet av sin nye… Han tenker ikke at han ville gjøre dette. Bare la noen be for deg, så vil du gjøre underlige ting. Og han tørket det av slik som dette; og med fullt av fliser i knærne sine og over hendene sine, og han satt der og plukket dem ut. Han sa, »Vel nå, om ikke dette er noe søl! Her sitter jeg!» Han sa, »Rebekka fortalte meg at denne karen var en Profet. Jeg skal vente, jeg skal gjemme meg.» Så satte han seg ned hvor to greiner kom sammen, det gjorde det til et fin sted for å sitte.
134 Og etter at du har kommet så langt, og du har kommet så langt denne morgen, Sakkeus, så sitter du også, hvor to veier møtes, dine og Guds. Ser dere? Når du har innstilt deg selv på å komme ut hit denne morgen, vel, Rebekka’s bønner er i ferd med å bli besvart. Men du sitter hvor to veier møtes nå, dine og Guds. Ser dere?
135 Og han satt der, og han tenkte, »Hun sa at Han var en Profet.» Alle disse ting, ’Han kunne se folkets hjerter, og åpenbare det for dem, og fortelle dem hva som var galt med dem.’ Og, åh, denne tingen om, ’Natanael, kom og fortalte ham at han var under et tre der ute.’ Jeg vil ikke ta noen sjanser. Jeg skal tildekke meg, her oppe i treet. Så, jeg er også i et tre. Skjønt jeg tror ikke at Han er noen Profet. Jeg tror det bare ikke, ’for min prest forteller meg at det finns ikke noe slikt som profeter. Vi har ikke hatt dem på hundrevis av år.
136 Så, vær klar over at jeg gir selvfølgelig et drama her, for å lage et poeng.
137 Så tar han alle greinene og trekker dem rundt seg, skjuler seg virkelig godt. Han sa, »Når Han nå kommer opp Halleluja Alleen, fra Halleluja, snur seg til Herlighets (krysset.) Så rett her på hjørnet, når Han kommer opp den veien, når Han runder hjørnet, så vil jeg dra vekk et stort blad, slik at jeg kan kikke ut og se Ham. Jeg vil løfte det opp, så jeg kan få et godt blikk på Ham, vet dere hva jeg skal gjøre? Jeg skal dra til side disse greinene, og etter at han kommer forbi her, skal jeg gi Ham et stykke av mine tanker. Jeg skal fortelle Ham om det.» Så sitter han der en liten stund.
138 Etter en stund hørte han noe larm komme. Vanligvis så kommer Jesus med den slags larm. Her kommer Han rundt hjørnet. Hva er den første tingen han finner? En gjeng med folk som samles rundt gatene. Han sa, »Jeg er glad for at jeg er her oppe i dette treet, slik at jeg ikke blir blandet opp med dem igjen.» Her er han oppe i treet, han sitter der, helt kamuflert, slik at ingen vil gjenkjenne ham, hans konkurrenter vil ikke vite at han er oppe i treet. Så han har dette ene lille bladet som han vil løfte og se ut, og så ta det ned igjen, resten av ham er tildekket. Så han løfter bladet til side, og folket samles på hjørnet.
139 Og, dere vet, her kommer Mr. Jones ut med dette syke barnet. Da han hørte at presten og doktoren, rett på sin egen restaurant, diskuterte det her om dagen, at »Dette barnet var i ferd med å dø, det hadde en feber som doktoren prøvde å bryte, og der var ingenting som kunne bryte den. Og at det barnet aldri måtte taes ut av det huset. Men her, at,» hans egen kunde, »hadde blitt en slik fanatiker inntil de brakte dette barnet ut i den kalde Mars-vinden. Og her hadde de pakket en liten pike på omtrent ti år inn et ullteppe. For en fanatiker! Når han kommer inn i min restaurant igjen, så vil selvfølgelig dette barnet være dødt; da vil jeg gi ham et stykke av mine tanker!»
140 Og etter en stund ble det mer og mer larm, og alle sammen løp ut i gaten. Den første ting som kom rundt hjørnet på Halleluja Alleen, til Herlighets-hjørnet; som de kom rundt gaten, var en stor kraftig skallet fisker ved navnet Simon, som sa, »Vil dere være så snille å gå ut av veien folkens?» Her var elleve flere bak han, som sa, »Kan dere være så snille og gå ut av veien. Vår Mester var i et stort møte sist kveld, og… og kraft gikk ut fra Ham, og store syner fant sted. Han er trett denne morgen, og Han… han skal ha seg frokost. »Vil dere være så snille og gå til sides?»
141 Og her går familien Jones ut, med dette barnet. Og den store fiskeren og mange av dem sa, »Gå tilbake, vær så snill.» »Vel, vi har et barn her som ganske enkelt kommer til å dø. Doktorene har gitt det opp. Ville dere bare være så snille som å legge barnet…»
142 »Jeg beklager. Alle sammen ønsker å gjøre dette, så jeg… jeg kan bare ikke gjøre det. Dere må gå ut av veien der. Han kommer akkurat nå. Vil dere være så snille å gå ut av veien?»
143 Så da kan jeg se , som den lille vaktmannen fra tårnet han var i, (oppe) i treet, og passet på. Og han så herr Jones, og fru Jones la seg ned på sine knær, i den mengden, og sa, »Herre Gud, gå meg ei forbi. Å, milde Frelser, hør min bønn til Deg, når på andre Du vil kalle, gå meg ei forbi.»
144 Og som Han kom forbi, så stanset Han og sa, »Herr Jones, vil du bringe babyen hit!» Det var på en måte overbevisende.
145 Han er den samme i dag. Det er ikke et bønnekort som trengs. Det trengs ikke en gruppe. Det må tro til, slik som Bartimeus hadde ved den andre enden av porten da Han gikk ut. To hundre meter fra Ham, merket stedet, hvordan kunne Han ha hørt hans røst? Men, »Å Jesus, Davids Sønn,» Det stoppet Ham, berørte Hans kledning. Og Han snudde Seg rundt og sa, »Bring ham her.» Ser dere?
146 Og de brakte det lille barnet over der. Han la Sine hender på det lille barnet, det var alt Han gjorde. I løp av noen få øyeblikk, så fikk faren det tilbake, og der dro det barnet nedover gaten, løpende. Feberen hadde forlatt det.
147 Det myknet ham opp litt på en måte. Han sa, »Lurer på om Han kunne være en Profet?» Det fikk ham på en måte til å tro det.
148 Dere vet, det er slike ting som dette som overbeviser oss, for Han er Ordet, (ikke »Jeg var»,) »JEG ER.»
149 Og som Han kommer under treet, så tenkte han, »Vel, »han holder dette lille bladet til siden, og ser ned. Som Han kom under treet, så tenkte han, (Sakkeus) »Kunne Han være en Profet? Det kunne være.» Dere ser, dere må ha dro. »Kunne Han være?» Og som Han passerte under treet, med Sitt hode ned, som Han gikk på Sin milde måte.
150 Det er noe helt annet, når du en gang får se Ham, du… du… du er forandret. Du kan ikke være den samme lenger. Jeg hørte om Ham, dere hørte om Ham; men når jeg så Ham, Hans Ord, så kunne jeg ikke lenger være den samme. Der er noe med Ham som er forskjellig fra andre mennesker. Der er noe med Ham som er annerledes enn biskoper og kardinaler og paver, og så videre. Der er noe med Ham som er annerledes.
151 Lille Sakkeus hadde blitt berørt. Rebekkas bønner hadde blitt besvart. Som Han passerte under treet, så sa han, »Vel, kan hende at jeg må be Rebekka om tilgivelse når jeg kommer tilbake. Han er på vei over til Lavinsky, som er all right. Om Han spiser på en annen restaurant, så er det i orden for meg nå.» Dere ser, han hadde sett Ham.
152 Så da Han kom rett under treet, så stanset Han, så opp, og sa, »Sakkeus, kom ned. Jeg drar hjem til deg for middag i dag.» Han visste at han var der oppe. Han visste hvem han var.
153 Broder, søster, Han er den samme i går, i dag, og for evig. Han kommer denne vei denne morgen. Han må komme denne vei gjennom byen, (Han) har vært her denne uken med oss.
154 Vet dere hva? Om Presidenten kom, om President Johnson kom til Topeka, så ville flaggene være oppe, og gatene ville være pyntet, og han ville hatt et veldig stort velkommen. Men Jesus kan komme, og der er nesten ingen som vil komme og se Ham. Dere måtte ha en politieskorte for å få Presidenten i denne byen, men vi har masser av sitteplasser. Ser dere forskjellen? De bryr seg ikke om å se Ham.
155 Jeg håper at Sakkeus er her denne morgen. Og når Han går forbi denne veien, så er det Ham som snakker til deg.
156 Han kom ned fra treet. Og selvfølgelig så ønsket kritikerene og si, »Denne mannen er en synder.»
157 Han sa, »Herre, dersom jeg tok noe gjennom en falsk ervervelse, så vil jeg gi hundre fold tilbake. Jeg vil gi det tilbake. Og dersom jeg har snytt noe menneske så er jeg rede til å gjøre det rett. Jeg… jeg er rede.» La oss bøye våre hoder.
158 Sakkeus, er du rede denne morgen? Hvorfor kommer du ikke ned fra treet nå? Hvorfor kommer du ikke? Han går forbi denne veien nå, går gjennom ditt hjerte, og snakker til deg. Ville det være, mens du har ditt hode bøyd, bedene, er der noen her som ville si, »Broder Branham, jeg har virkelig vært litt skeptisk hele veien»? Husk, han (Sakkeus) var selv en religiøs mann. »Jeg har bare vært lite granne skeptisk, men nå tror jeg. Hjelp min vantro, Gud. Ikke til Broder Branham,» ’fordi, ingen ser foruten meg selv og Gud, »så jeg kommer til å løfte min hånd og si, »Gå meg ei forbi Å milde Frelser. Hør mitt ydmyke rop. Gjør meg til en sann troende, Herre. Kom, dra hjem med meg i dag og bli i mitt hus.’ ’I dag må Jeg bli i ditt hus.’ »
159 Vil du løfte din hånd og si, »Husk på meg, Gud»? Herren velsigne deg, velsigne deg, og deg. »Husk på meg, Gud. Gå hjem med meg, denne morgen. Jeg vet at Du er her. Jeg vet at Du kjenner mitt hjerte. Du taler til meg nå. Du vet at de ting som jeg har gjort er gale. Du vet endog at jeg tilhører en Full Gospel menighet, men likevel har jeg forsømt, jeg har ikke gjort hva som er rett. Jeg har forsømt bønnemøter. Jeg har satt alle andre ting… jeg har gjort ting, virkelig, som vår… vår tro ikke står for.»
160 Jeg er en kvinne, og jeg vet at jeg har kledd meg galt. Og jeg har klippet håret mitt. Jeg har gått med sminke. Og jeg er antatt å være en Full Gospel kvinne, søster. Ha barmhjertighet med meg, Herre. Jeg… jeg ønsker at Du skal komme med meg i dag, og jeg…jeg…jeg vil være et…et levende eksempel på Kristus, fra nå av.» Vil du bare føle dette Guds Nærvær, at du løfter din hånd og sier, »Be for meg.» Gud velsigne deg, og Gud velsigne deg, deg, Gud velsigne dere, søstre. Ja.
161 Himmelske Far, noen Sakkeusinner og Sakkeuser har løftet opp bladet og tittet ut. De har gjenkjent at Jesus har funnet ut hvor de bor og hvor de er, har åpenbart for dem at de er feil. Mange, mange hender her inne har gått opp. Må Du gå hjem med dem i dag, Far, gå til deres hus, lev i deres hjerter. Må de aldri glemme denne morgen. Dog, i sin… de latterlige tingene som jeg… prøver på å sette sammen en… en… en følelse av en humoristisk sans i en blandet forsamling. Og nå i dette øyeblikk når poenget har kommet ut, at det bare er for å få folket til å bli klar over hva det er som står med oss denne morgen her, Ordet manifestert i vår by, iblant oss, Herren Jesus Selv, Ordet gjort kjød, som Selv opererer gjennom menneskelig kjød. Å Gud, må våre elskede venner se dette og bli brakt nærmere til Deg.
162 Gå hjem med dem, spør jeg igjen, Far, med hver Sakkeus og hver kvinne, hver Rebekka. Må hun vite at hennes bønner er besvart. Vi overgir dem til Deg nå. Og må de, uten å nøle, akseptere Deg inn i deres hjerter, som denne Hebreer gjorde den morgenen, selv om de har vært feil. Sa, »Burde ikke Han også, i å være en Abrahams sønn.» Du er rede til å dra hjem med oss, Far. Vi ber om at Du aldri vil forlate oss. Gå med oss, fra frokosten, som vi sitter her denne morgen; og har sett over bordet på hverandre, glade, og med en humoristisk sans, tatt hverandre i hendene, og i kjærlighet til hverandre, slik bare Kristne kan være.
163 Og jeg tror, jeg… jeg, (det) kan hende at jeg aldri vil være her igjen. Kan hende at jeg aldri møter denne gruppen igjen slik som dette, ved en annen frokost. Men jeg er sikker, Far, om de bare vil la Deg gå hjem med dem, i dag, og bli hos dem, så vil jeg møte dem (igjen) ved et Aftenmåltid, når kampen er vunnet og det store bordet er dekket over skyenes baldakin, og vi sitter og ser over.
164 Jeg ser denne morgen på forkynnerne som sitter her, gråhodet, som forkynte da jeg var en gutt. Jeg tror de bare kuttet stubbene, eksploderte oppover veien, gjorde det jevnt for disse gavene som de profeterte ville komme. Gud, velsign dem, velsign dem alle. Velsign disse fine kvinner som har ofret for sine ektemenn så de kan forkynne, og de ofre som alle Kristne i virkeligheten gjør. Vær med dem, Far.
165 Vi satt der den kvelden, og vi så over bordet til hverandre, og kanskje ser vi hverandre aldri mer igjen fra denne morgen, til den tiden. Men, uten tvil, så vil også tårene strime ned våre kinn, i glede, når jeg strekker meg over bordet og håndhilser på dem. Da vil de se Ham komme ut. Vi vil være så glade for at vi kom ned fra treet, kanskje et tre med trosbekjennelse, et denominelt tre av en trosbekjennelse, eller noe, bare komme ut av vår selviskhet, komme ut av våre dumme måter, eller vår lite hensynsfullhet om Ham; komme ut av vår blindhet, og inn i Lyset. Vi vil være glade for det når vi ser Ham komme ut i hele Sin Kongelige kledning, gå ned langs bordet, og ta Sin kjære hånd og tørke bort alle tårer fra våre øyne, og sier, »Ikke gråt. Alt er over. Gå inn til Herrens glede som har vert forberedt for dere siden verdens grunnvoll ble lagt.» Inntil da, Far, vær hos oss, gå hjem med oss og bli hos oss, til den timen. Vi spør i Jesu Navn. Amen.
166 [En søster taler i en annen tunge. Blankt område på lydbåndet – Ed.]
Jeg elsker Ham, Jeg elsker Ham,
Fordi Han først…
167 Da jeg gikk opp i treet, så elsket Ham meg fortsatt. »Og kjø-…» Se hva slags tre Han gikk opp på for meg, et kors, et foraktet tre. På Golgatas tre.
168 Se hva slags tre Han gikk opp i, for å bringe deg ned fra ditt tre. »Jeg…»
169 Kan dere kan ikke elske Ham uten å elske hverandre. »Jeg…» Strekk deg over bordet, og si, »Gud velsigne deg, pilegrim,» bare over til noen.
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
170 Elsker dere Ham ikke for at Han gikk til dette treet for deg, for å bringe deg ned fra ditt tre? Vil du ikke la Han gå hjem med deg denne morgen? Hvor mange vil ta Ham? Løft din hånd. [Forsamlingen sier, »Amen.» - Ed.] Gud velsigne dere.
171 Forretningsmenn, jeg ønsker å tale til dere for bare et øyeblikk, før (dere) drar.
172 Dersom du ikke er en Kristen, om du ikke har forbundet deg; dere Kristne dere folk, dersom dere har akseptert Kristus da dere løftet opp deres hender, gå til en av pastorene her, fortell dem hva du har gjort. De vil motta deg. Noen, eller en pastor skrev et brev om dette, for denne gutten her, denne fargede broder. Det var nåde sist kveld, at den unge mannen som satt der og så det og han trodde det. Ser dere? Ser dere dette? Hvordan den gutten, hvordan den Ånden snudde rundt. Billy fortalte meg om det, og min hustru og dem, etter at vi kom hjem. Snudde omkring mens han var i dette hjørnet, snudde rundt her og fant denne, for å bringe ham Hjem. Suverenitet! Ta Ham med dere. Gå og slutt dere til med en gruppe et sted som dere kan ha fellesskap med, som preker hele Guds Ord. Og stå med dette Ordet, uansett. Det stemmer
173 Forretningsmenn, visste dere hva som skjedde med Sakkeus? Han ble medlem av Full Gospel Business Men i Jeriko. Det stemmer. Dette chapteret der nede, han tilhørte det. Det lyder forhastet, men det er sant slik. Jeg er sikker på at Jesus ikke ville etablere noe annet enn et Full Gospel chapter, og Sakkeus ville komme med Ham. Så nå Sakkeus, gjør du den samme ting.
174 Inntil vi ser dere i kveld, Gud velsigne dere. Jeg gir møtet tilbake til pastoren.
Dette heftet (tale) kan fritt bli reprodusert og gitt ut, men ikke solgt, da den er
lisensiert under Creative Commons (av-nc-nd) ved
www.CreativeCommons.org.