Budskapsmenigheten

HVEM ER DENNE MELKISEDEK?

WHO IS THIS MELCHISEDEC?

Tale av William Marrion Branham

21. februar 1965.

La oss bøye våre hoder i Bønn.

Kjære himmelske. Far, vi har hørt denne sangen – Bare du tror -, og det får oss til å tro at det er det eneste vi må gjøre for å innta et hvert av Guds løfter, kun, tro dem. For det står skrevet: “Alle ting er mulig for den Som tror.” Og la oss rope som denne mannen med dette epi­leptiske barnet: “Herre, jeg tror, hjelp min vantro!”

Vi takker deg for Din store makt_, Din store åpenbaring om deg Selv for oss i disse siste dager. Det gjør at vårt hjerte hopper av glede og begeistring, idet vi vet at vi har kommet i kontakt med den Levende Gud, Han som bekreftet det­te i kjød, den synlige sikkerhet som Han gjorde i forgangen tid, og som Han har lovet å gjøre i disse dager. Vi er takk­nemlige til Deg, vår Gud. I denne mørke tid som det ser ut for at ingen vet hvilken vei de skal gå, så er vi glad for at vi har funnet sikkerhetssonen, et sted som vi kan vende tilbake til. Velsign oss i kveld. Herre, idet vi taler_. Ditt Ord, og de løfter som du har gitt oss, la oss gjemme dem i vårt hjerte, behandle dem med ærbødighet og være lydig mot dem med ekte, gudfryktig disiplin. For vi ber om dette i Jesu Navn. Amen. Et kjærlighetsoffer? Dere skulle ikke ha gjort det. Hvem er skyldige i det? Dere. Jeg kom bort til lederen, og han sa at han hadde tatt opp et kjærlighetsoffer til meg.   Han skulle ikke ha gjort det. Jeg setter pris på det, det vet Gud, men jeg kom ikke for det. Men takk skal dere ha, og må Herren velsigne dere. Jeg skal gjøre hva jeg kan pålegge dem inn i ytremisjonen, så jeg vet at det går inn til Guds Rike. Om Herren vil, så vil jeg selv ta dette sam­me Evangelium over til dette landet som dere har sittet og lyttet til denne uken. Da vet jeg at det vil bli utlagt på den måten som dere tror er rett. Må Herren hjelpe meg til det.

Jeg er takknemlig for at det har vært så stor deltagelse til møtene denne uken, og for alle dem som har kommet igjen i kveld, og som lytter over telefon. Vi er takknemlig for hver eneste en av dere.

Billy sa til meg i morges at om du. Far, ville vøre med meg tidlig på morgenen, rett etter daggry, stå omkring. på disse stedene og legge merke til hvordan mødrene sitter i sine biler og gir barna mat, fattige mennesker som står derute i regnet og venter på at dørene skal åpnes. Dere må forstå hvilken hykler jeg måtte være om jeg ikke fortalte dere Sannheten? Jeg måtte i sannhet være en dum person. Det er noen ganger jeg må slå ned på dere, men det er ikke på grunn av at jeg vil gjøre det. Det er ikke jeg, men Sann­heten som slår dere. Men jeg tror at det er årsaken til at dere kom, for jeg er dødsens ærlig overfor dere, og gjør alt jeg kan for å hjelpe. Må Gud hjelpe enhver. Jeg vil også få takke dere alle for det gode samarbeide, og med de som bor i denne byen, for at vi fikk låne dette. skolehuset, spesielt de fra den offentlige etat, om de er her, (Br. Branham takker videre de forskjellige, politi­etaten o.s.v., for god samarbeidsvilje. Også for gaver han har tatt imot.)   – Må Herren velsigne dere alle rikelig. Billy fortalte meg at mange hadde spurt om å få privat intervjuer, og om barn som skulle velsignes. Og hvor jeg ønsker jeg kunne gjøre det. Men dere må forstå at når jeg kommer ned til slike situasjoner, så er det så intensivt at jeg må være vedholdende i studie av Ordet og i bønn for at jeg kan bringe disse budskapene. Dette er nemlig ekstraordinært` for oss, fordi. jeg må finne ut Guds vilje og så tale disse ting. Alt dette må møtes, og så må vi be Gud om hva som skal åpnes. Om det er Herrens vilje, så vil vi snart komme tilbake, kanskje ved påsketider. Men dette må jeg se etter, for vi har en rute til California p å den tid. Uansett, når vi kom­mer tilbake til Tabernaklet, så skal vi sende dere et kort hvor vi skal skrive dag og tida.

Vi har ikke hått det slik at folk kunne komme opp for å bli bedt for, bare sendt dem ut igjen. Men Br. Lee Vayle og de andre brødrene har gjort det.         De har også tatt seg, av dem som skulle døpes, og latt meg få lov til å være alene med Ordet. Dette takker vi dem for, de har utført et ene stående arbeide.

(Br. Branham navner flere brødre ved navn som han hadde villet hilse på, men har ikke hatt anledning. John og Earl, Dr. Lee Vayle, Br. Roy Borders, Br. Blair og venner fra Ken­tucky.)

Og velsigne barn, det er klart, mitt eget barn skulle også egentlig ha blitt bragt frem for Herren, men, lille David, jeg har ikke hatt tid. Jeg er nå blitt bestefar for annen gang. Så, Mr. May, om du er her i kveld, det ser ut for at jeg må gjøre det ganske snart. Jeg sa til Billy at i Bibelen står det at vi skal være, mangfoldige og oppfylle jorden, men hele denne byrden er da ikke alene blitt lagt på deg. Så disse barnebarna kommer frem ganske fort. Dere husker sikkert at min svigerdatter, ikke kunne få noen barn. Men en dag da jeg forlot et møte, talte Herren til meg og sa: “Loyce, du skal få en sønn. Her­ren har velsignet deg. Dine kvinnelige vanskeligheter er borte.” Lille Paul ble født ni måneder senere.

To måneder før denne babyen kom, satt jeg en morgen og spiste frokost, og Loyce og Billy satt rett overfor meg ved bordet. Jeg så at Loyce satt og ga et barn mat, og det var inntullet i et blått teppe. Billy satt i et hjørne og ga lille Paul mat.    Jeg sa: “Billy, jeg så nettopp et syn. Loyce ga et lite barn som lå i et blått teppe, mat.” Da svarte han at der gikk jaktturen min, for det er ni måneder til.

Elleve. måneder senere ble lille David født, og jeg har ikke hatt anledning til å. legge ham i Herrens hender enda, og vil heller ikke før vi kommer tilbake. Så dere ser hvor­dan det er.

Å, hvor jeg elsker dere og fellesskapet. Jeg vet at brødrene har bedt for de syke, og det har lykkes. Hver kveld om vi ba for de syke, så la vi hendene på hverandre alle sammen, og på den måten fanget vi inn alle. Men om Gud vil, skal jeg notere det på kortet jeg sender tilbake. Jeg ville like å være her to-tre dager neste gang, kun for å be for syke, og gjøre hva vi kan i så henseende.

Igjen vil jeg takke dere, og jeg vifta en liten stund for å legge frem morgenens budskap. Det er ingen tvil om at jeg ikke kommer fullstendig igjennom det hele, men dette forstår dere sikkert.       Dere vil aldri forstå hvordan det var for meg å klare det.

Dette ser virkelig enkelt ut for dere, men dere ser selv hva dere har gjort. Dere har tatt Guds plass ved å forklare alt dette (i praksis). Før jeg går til denne gjerning, må det komme et svar fra Gud. Og Han må komme ned for synlig å vise seg frem og gi åpenbaringen. Derfor er dette til me­nigheten, så det jeg sier, er kun til menigheten.

Slik må dere ha tiltro og vite at det er den samme Gud som talte til meg der oppe hvor der ikke var noen ekorn. “Tal, og si hvor de skål være.” Og tre ganger gjentok denne hendelsen seg. Når Han kan skape noe som ikke finnes der, ved det samme Ord, hvor meget mere vil ikke dette stå fast på dommens dag. Mennesker var der for å se dette, og de vet som Paulus sa for lenge siden – at det var menn med ham som falt til jorden, de hørte ingen stemme, men de så Ildstøtten. Det gjorde meg godt selv om det var over, å se ektemenn og hustruer som jeg vet er ekte Kristne, omfavne hverandre og gråte. Og lytt, venner, Gud tilrettelegger Sitt Ord med tegn og stadfester et bevis at det er rett. Det talte Ord! Husk at dette lyset som var i skyen, og som ga åpenbaringen… Min lille datter Sarah fortalte at skolen i Arizona så opp mot en skyfri himmel og så denne mystiske sky der op­pe på fjellet som gikk opp og ned med en ravfarget Ild bren­nende i den. Læreren gjorde klassen oppmerksom på dette, tok dem utenfor og spurte om de noen gang hadde sett noe slikt. Betraktet dette og så at det var rett. Og husk at det er det samme Ambra Lyset som var i fjellet. Derfor er det den samme Gud og samme åpenbaring. Derfor sa Han: “Fortell dem om dette.” Og det var det jeg gjorde i formiddag, så slik er det. Om det er så at min gode venn Br. Roy Roberson lytter nede i Tucson, så husker du, Roy, det synet du så her forleden da vi sto der oppe p å fjellet? Da du kom opp til meg mens skyen lå over toppen. Da vi vandret ned, du vet hva Han sa til deg, og det som jeg fortalte deg hjemme? Dette er det, Roy. Vær ikke engstelig mere, sønn, for det er over. Du visste bare ikke hva det betydde! Det er nåde! Han elsker deg; Du elsker Ham, Tjen Ham i ydmykhet og tilbe Ham så lenge du lever. Vær lykkelig og lev som du gjør: Vær lykkelig, og fortsett på den måten. Gjør aldri noe galt på den måten mere.   Bare fortsett, £or det er Guds nåde! Jeg vil nå be igjen før vi går inn til Ordet. Hvor man­ge er det som vil be for meg? Jeg går. fra møte til møte, så vil dere be før meg?        Vet dere at jeg har lyst til å synge en sang for dere, - alle sammen i sammen, før vi går til Ordet og ved det gir oss over til Gud. Har dere hørt denne lille sangen – Han vil bevare deg …? Gjennom solskinn og sorg tar Han vare på dere. Jeg vil også få takke Br. Wheelers lille datter som spiller piano. Br. Wheeler er diakon her. Hun har blitt stor nå, så jeg kjente henne ikke igjen, men det er ikke lenge siden hun var liten og satt p på mitt fang, og nå har hun blitt en ung dame. S å jeg vil takke henne for at hun har brukt sitt talent i musikk, og nå spiller hun virkelig behagelig. Vil du gi oss e n ~ord. Søster?      Så synger vi alle sammen.

“Han tar vare p å deg;

Han tar vare på deg;

Gjennom solskinn og skygge

tar Han vare på deg.

Liker dere det? La oss synge det igjen. “Han tar vare på deg;

Han tar vare på deg;

Gjennom solskinn og skygge

tar Han vare på deg.”

Elsker du Ham? La oss bøye våre hoder. Kjære nådefulle Gud. med disse få notatene her og med referanse tilbake fra i formiddag, det er dette menneskene till høre. Jeg ber, Gud at du må la menneskene se det at Gud elsker og tar vare på dem. Det var ikke jeg som ga dem dette Herre. Men stadfestet at det er Sannheten. Derfor ber jeg at Din kjærlighet alltid vil bestå iblant oss. I kveld må jeg skil­les med dem for så å gå til andre steder – dette griper dypt ned i oss. Herre, men jeg ber om at Du må velsigne disse menneskene.

Idet vi nå nærmer oss Ordet i bønn, og nærmer oss det skrevne Ord, så ber vi deg om at Du må ta dette skrevne Ordet og gjøre det levende for oss i kveld.

Og når vi skilles for å gå til våre respektive hjem, må vi si det som disse som kom fra Emmaus gjorde, de som hadde vandret med Ham hele dagen, og fremdeles ikke kjente Ham… Men da de kom inn i hus for natten og hadde lukket døren, da gjorde Han noe i likhet med det som Han hadde gjort rett før korsfestelsen. Ved det så de at Han hadde stått opp igjen.         Gjør det igjen i kveld, Herre. Gjør det, Herre, mens dørene er luket, f `og Din lille gruppe sitter her og venter.       Og Far, når vi går til våre hjem, la oss si som dem: “Brente ikke våre hjerter i oss da Han talte til daa på veien!” Vi overgir oss selv i Dine hender, Herre, gjør med oss hva behager Deg.   I Jesu Navn. Amen.”

La oss nå gå rett inn i tjenesten, og om dere vil lese med meg fra Hebreerne. Og om Herren vil, så skal vi i kveld tale om en annen åpenbarelse i Budskapet.  Vi vet ikke hva Herren vil gjøre, men det er bare for oss å tro, våke og be. Er ikke det rett? Og vi tror at Han vender alt til det gode for dem som elsker Ham, for dette har Han lovet.

Hebr. 7, 1-3:

“For denne Melkisedek, konge av Salem, den høyeste

Guds prest, Han som gikk Abraham i` møte da han vendte tilbake fra sin seier over` kongene, og som velsignet ham. Han som Abraham også ga tiende av alt, og som først, når Hans navn utlegges, er rettferdighets konge, det er freds konge, som er uten far, uten mort uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende’, men er gjort lik med Guds Sønn– Han blir prest for alltid.”

Tenk på denne store Personen, og hvor stor denne Mannen måtte være. Og nå kommer spørsmålet: “Hvem er denne Mann?” ‘Teologene har hatt forskjellige ideer, men etter at de syv Segl ble åpnet, den hemmelige Boken hvor alle hemmeligheter var gjemt, ble dette kjent. I henhold til Åpb. 10, 1-7, skulle alle hemmelighetene som var skrevet i denne Bok, og som har vært skjult ned gjennom alle tider for reformatore­ne, bli kjent ved engelen i den siste menighets tid. Hvor mange vet at det er sant? Det er sant, men det skulle frem. Alle hemmelighetene i denne mystiske Bok skulle bli åpenbart til Laodikeas Budbærer for denne tid. Idet det har vært stor uenighet vedrørende denne Personen, og dette emnet, så tror jeg at det er nødvendig for oss å gå ned i dybdene for å finne ut hvem dette er. De for skjellige skolene har forskjellige tanker om Ham. En påstår at Han kun var en myte, at Han egentlig ikke var en person. Andre sier at Han var en yppersteprest i Melkisedeks preste­embete. Det siste er bedre enn det første, for de heller da over til at det var i forbindelse med et presteembete. Men det er også galt, for i vers 4 står det at Han var en Person, en Mann. Så for å være en person, så må Han også være en personlighet, en Mann.      Ikke en forordning, men en Person. Han var derfor hverken en yppersteprestelig forordning eller en myte, men en Person. Og personen er evig. Om de­re la merke til, så hadde Han hverken far eller mor, ingen begynnelse eller ende. Hvem Han nå enn var, så er Han frem­deles i live i kveld, for Bibelen sier at Han hadde hverken far eller mor, dagers begynnelse eller livs ende. Så dette må være en evig Person. Er ikke det rett? En evigvarende Person. Derfor måtte drette være kun en Person, og det er Gud, fordi Han er den eneste Ene som er evig Gud.

I 1. Tim. 6, 15-16 står det:

15som Han skal avdekke i Sin egen tid, Han som er Den velsignede og Den eneste mektige, kongenes Konge og herrenes Herre. 16 Han alene har udødelighet og bor i et lys ikke noen kan nærme seg, Han som ikke noe menneske har sett eller kan se, Ham være ære og evig makt! Amen.

Det eneste som jeg vil stå fast ved, er at Han var Gud, fordi Han er den eneste Person som kan være udødelig.     Og her forandret Gud seg over til å bli en person, og det var det Han: var.      Ingen far, ingen mor, ingen begynnelse og ingen ende.

Vi ser i Skriften at mange personer lærer at det er tre personligheter i Guddommen, og vi kan ikke få til en person­lighet uten å være en person. Det må det, en person til. En baptistforstander telegraferte til. meg for en tid siden og sa, at han ønsket å rette på meg vedrørende Guddom­men, en gang jeg hadde tid.

Jeg sa at tid hadde jeg nok av med det samme når det gjaldt å få rettet på noe som var galt. “Du lærer, at det er kun en Gud.” Ja, svarte jeg. “Jeg tror at det er, en Gud, men at det er en Gud i tre personer.”

”Vil du gjenta det,” spurte jeg, og han sa at det var en Gud i tre personer.

“Hvor gikk du på skole?”

Det svarte han på, og jeg fort­satte: “Jeg kan forstå det. Du kan ikke bli en person uten å være en personlighet, og om du er en personlighet, så har du din egen personlighet. Du er et adskilt, individuelt vesen.”

“Vel, teologene kan da ikke forklare dette.” “Nei, for dette er en åpenbarelse.” “Men jeg kan ikke godta åpenbarelse.”

“Da er det ingen vei for Gud å komme til deg, fordi det­te er skjult for øynene på de vise og forstandige, og åpen­bart for barna som vil lære. Det, er ingen vei for Gud til å komme til deg, for du har stengt deg, selv vekk fra Ham. Hele Bibelen er en Guds åpenbarelse, og hele menigheten er bygget på Guds åpenbarelse. Det er den eneste måten å få kjennskap til Gud, det er ved åpenbarelse. – Og til den som Sønnen vil åpenbare det for. Alt er åpenbarelse. Om du ikke godtar åpenbarelse, så er du kun en kold teolog, og det er ikke noe håp for deg.”

Vi fant ut at denne personen hadde hverken far eller mor, begynnelse eller ende. Det var Gud ”en morphe.” Dette ordet kommer fra gresk og betyr – forandring – og det er dette ordet som er brukt, forandrer seg selv. En morphe, fra en person til en annen person – Det greske ordet ”en morphe,” er tatt fra skuespillerne, de forandret utseende før de skulle innta en annen rolle.

Jeg tror det var før Rebecca ble flyttet opp til en høyere klasse, da hadde de et skuespill av Shakespeare. Der var det en ung mann som måtte forandre klesdrakt to-tre ganger, men han var den samme personen. En gang spilte han en skurk, den neste gang noe annet. Det greske ordet – En morphe – betyr at en forandrer utseende. Og det var det Gud gjorde. Det er den samme Gud hele tiden… Gud som Far, Ånden, Ildstøtten, den samme Gud ble kjød og tok bolig iblant oss – En morphe, brakte seg selv frem så Han skulle bli sett. Og nå er den samme Gud i den Hellige Ånd.          Fader, Sønn og Hellig Ånd – ikke tre Guder, men tre tjenester. Tre gjerninger fra den ene Gud.

Bibelen sier det er en Gud, ikke tre. Men dette kan de ikke få til når de har tre guder. Det kan du aldri få en jøde til å tro. Det skal jeg fortelle dere at de vet bedre enn det, – han vet at det kun er en Gud. På samme måten er det med en skulptur som skal avdukes, den har et dekke over. Det er det Gud har gjort i vår tid. Det har blitt skjult. Alt dette har blitt skjult. Øen det skal bli åpenbart i vår tid. Bibelen forteller oss at det skal bli åpenbart i den siste tiden. Dette er likt en skulp­tur, hans stykke arbeid er dekket over inntil tiden er inne da dekket skal tas av, og da ser vi det. Slik har også Bi­belen vært. Det har vært en Guds arbeid som har blitt dek­ket over, og har vært skjult helt siden verdens grunnvoll ble lagt, en syvfoldig hemmelighet. Men Gud har lovet at i denne tid, i Laodikeas menighetstid, skulle Han fjerne dek­ket, så vi kunne få se det hele. For en herlig ting! Gud. En morphe, skjult i Ildstøtten, Gud, En morphe i en Mann kalt Jesus, Gud, En morphe i Sin Menighet – Gud over oss, Gud med oss, Gud i oss, den Gud som gjorde Seg Selv ringe. Der oppe i det høye var Han hellig, ingen kunne røre ved Ham, men Han satte Seg ned på klippen, og selv om et dyr rørte ved dette fjellet, så døde det. Så kom Gud ned og forandret Sitt oppholdssted for å leve med oss, og bli en av oss, og vi så Ham 1. Tim. 3, 16:

“Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som ble åpenbart i kjød, rettfer­diggjort i ånd, sett av’ engler, forkynt iblant fol­keslag, `trodd i verden, opptatt i herlighet.”

Han handlet med hender: Gud spiste kjøtt. Gud drakk vann. Gud sov. Gud gråt. Han var en av oss. Underbart fremstilt i Bibelen. Det var Gud over oss, med oss, og nå er Gud i oss; den Hellige Ånd, ikke en tredje person, men den samme Personen. Gud kom ned i kjød og døde en død i Kristus, så Han kun­ne rense Menigheten i henhold til at Han skulle ha felles­ skap, for Gud elsker fellesskapet. Det var derfor Han skap­te mennesket første gang, for å få fellesskap. Gud dveler alene med kjeruber.

Legg så merke til at Han skapte mennesket, og det falt. Derfor om Han ned for å forløse det, for Gud elsker tilbe­delse: Det enkle ordet – gud – betyr “mulighet for tilbedelse”. Og det som kommer iblant oss som Ildstøtten, er noe som forandrer våre hjerter, det er den samme Gud som sa: “Bli lys”, og det ble lys! Han er den samme i går, i dag og til evig tid. I begynnelsen dvelte Gud alene med Seg og Sine tanker (hensikter), det som jeg talte om i formiddag. Det er Hans tanker. Det var ingen ting uten Gud alene. Men Han hadde tanker, på samme måte som en stor arkitekt kan tegne ned et hus som han først hadde i sine tanker, skaper noe. Han kan ikke skape, kun ta noe som allerede er skapt, og omdanne det til noe annet, fordi Gud er den eneste som kan skape. Men han kan få noe i sitt sinn, og ut fra det gjøre noe, noe som før var i hans tanke, det er hans attrå. Først er det en tanke, og så kommer ordet.       Ordet er derfor en forklart tanke. Så derfor må det først være en tanke. Derfor var det først Guds hensikt, så tanke, og der­etter ordet. Legg merke til at de som i kveld har Evig liv, var med Ham og i Ham i Hans tanke, før det var noen Engel, stjerner, Kjeruber eller noe annet. Dette er evig. Og om du har det Evige Liv, så har du alltid hatt det. Ikke slik som du er nå, men i den form som var i den uendelige Gud…        Og om Han ikke er uendelig, så er Han ikke Gud. Gud må være. uendelig. Vi har et endelikt, men Gud er uendelig. Og Han var allesteds nærværende, allvitende og allmektig. Er ikke Han det, så kan Han ikke være Gud. Han vet alt om, hva som foregår på alle steder, fordi Han er al­lesteds nærværende. Allvitende gjør Ham til å være allesteds nærværende. Han er en realitet og ikke lik vinden. Han er en realitet og dveler i et hjem, men idet Han er allvitende og vet alt, det gjør Ham til å være allesteds nærværende, og Han har kjennskap til alt som foregår. En loppe kan ikke blunke uten at Han vet det. Og Han visste det før det var en verden hvor mange ganger den ville blunke, og hvor meget væske det var i øyet, før det var en verden. Dette er uen­deligheten. Dette kan ikke vi få inn i vår fatning, men

dette er Gud – Gud, uendelig.

Husk at du, dine øyne, din holdning, hva du nå enn er, så var det i Hans tanker fra begynnelsen. Så det eneste du er, er ordet forklart/manifesterte Ord. Etter at Han hadde tenkt det, talte Han, og så ble du til. Om det ikke var slik, om du ikke var i Hans tanke, så er det ingen mulighet for deg noensinne å være der, for Han er den eneste som kan gi deg det Evige Liv. Dere husker sikkert hva vi har lest i Skriften: “Det står ikke til ham som vil eller som løper, men til Gud…”

Og for at Hans forutbestemmelse skal være sann, så kunne Han før det var noen tid, utvelge dem som (skulle være med)… Guds suverenitet i sin utvelgelse, visste du det? Gud er suveren. Hvem var til stede den gang til å si til Ham en bedre måte å skape verden på? Hvem kunne den gang fortelle Ham om Han utførte Sitt arbeid galt? Ordet selv er suverent. Åpenbarelse er suveren, og Han åpenbarer det til hvem Han selv vil. Selve åpenbaringen er suveren i Gud. Der er det at mange mennesker går i fella, de hopper på, treffer en del ting, men vet ikke hva de gjør. Gud er suveren i sin gjer­ning. Vi har nå sett Ham i begynnelsen, Hans hensikter, og du var den gang med Ham. Da er det at vi kan se Livsens Bok. Vi leser i Åpenb. 13,8 at da dyret kom opp på jorden i de siste dager, da vil det få tak i alle dem som ikke har sitt navn skrevet i Livsens Bok hos Lammet før verdens grunnvoll ble lagt.

Tenk på det at før Jesus ble født, fire tusen år før Han kom til jord, og flere tusen år før du kom til jord, så. døde Jesus i Guds tanker for verdens synd,. Livsens Bok ble laget, og ditt navⁿ ble skrevet der før verdens grunnvoll ble lagt. Det er Bibelens Sannhet. Ditt navn var ordinert av Gud og plassert i Livsens Bok før verdens grunnvoll ble lagt. Du var der i Hans hensikter, men kan ikke huske det, fordi du var kun en del av Hans liv. Du er en del av Gud når du blir en Guds Sønn eller datter, på samme måte som du er en del av din jordiske far. Hankjønnet er en bærer av hemoglobinet, blodet, og da det kom i forbindelse med egget, ble du en del av din far, for det er også din mor. Dere er alle en del av faren. Takk og lov. Det sjalter ut alle de denominelle, helt sikkert. Gud i alle, det er det eneste sted, (hvor vi kan være). Legg merke til Hans hensikt. Hensiktene var først Guds tanker, alle hensiktene samlet i en enhet uten å være for­klart. Men da Han sekundært forklarte dette, ble Han Ordet. Så ble Ordet kjød og tok bolig iblant oss.

Joh. 1,1.

“I BEGYNNELSEN VAR ORDET, OG ORDET VAR HOS GUD, OG ORDET VAR GUD.”

Dere må legge merke til at dette var i begynnelsen, før det evige begynte. For i begynnelsen var Ordet, men før Ordet kom, var det en hensikt, en tanke. Så ble den forklart. Så i begynnelsen ble Ordet forklart. Vi nærmer oss nå der hvor Melkisedek er. Dette er denne hemmelighetsfulle Personen.

“I BEGYNNELSEN VAR ORDET, OG ORDET VAR HOS GUD, OG ORDET VAR GUD, OG ORDET BLE KJØD OG TOK BOLIG I­BLANT OSS.”

Hold dere fast til dette nå

Hans første eksistens var Ånd, Gud, overnaturlig, den store Evige. For det andre stadfestet Han seg selv i kjød i “theophany” (den selv eksisterende Gud) som er kalt – et ord, et legeme -,       I denne form var Han også da Han møtte Abraham, og som ble kalt Melkisedek.        Han var i en selv eksisterende Guds skikkelse. Om Herren vil, så skal vi bevise dette om noen øyeblikk. Han var Ordet.          Men en selveksisterende Gud er noe du ikke kan se. Det kunne i dette øyeblikk være her, men vi kunne enda ikke se det. Det er i likhet med et fjernsyn, men i en annen dimensjon. Det er folk som nå går gjennom dette rommet, til og med i farger, men vi kan ikke se det, for øyet er beroende på de fem sansene. Ditt hele værende er beroende av de fem sanser, for du ser bare så langt som ditt syn kan nå. Men du kan se en annen dimensjon i fjern­synet ved en transformasjon. Fjernsynet produserer ikke et bilde. Et fjernsyn stilles kun inn på en bestemt frekvens, og så fanger apparatet opp bildet. Men bildet er der hele tiden. Fjernsynet var her da Adam var her. Fjern synet var her da Elias sto på Karmel­ fjellet. Fjernsynet var her da Jesus vandret ved stranden av Den Galileiske Sjø. Men det var bare ikke avduket. De som levde den gang, ville ikke ha trodd noe på det. De hadde kalt deg for en gal mann om du hadde sagt noe slikt. Men nå har det blitt en realitet! Slik er det også at Kristus er her! Guds Engler er her. Og i det store Tusenårsriket vil dette bli en større realitet enn noe annet, for de er her! Han åpenbarer seg selv i Hans store skikkelse, og som Han påstår å ligge i “En morphe” og på den måten innfører Han seg selv inn i sine tjenere for å bevise seg selv. Nå er Han her i form av Ånd, og så kommer Han i – En morphe’s – skikkelse, slik som Han viste seg for Abraham – En morphe -. Da Abraham kom tilbake fra kongemordet, kom Melkisedek og talte til Ham. Jeg leste her om dagen i avisen fra Tucson at en kvinne hadde kjørt nedover veien i 70 – 80 km og kollidert med en gammel mann som hadde en ytterfrakk på seg. Hun skrek og stoppet bilen, for bilen hadde kastet ham opp i luften. Rett der ute på rette ørkenveien. Hun løp tilbake for å finne ham, men han var borte. Så, hva gjorde hun? Det var noen bak henne som så det skjedde, de så den gamle mannen fly opp i luften, med ytterfrakken flagrende. Så de løp tilbake for å finne ham. Men kunne ikke finne noen. De varslet politi­et. Politiet undersøkte hele omegnen, men fant ingen. Hver eneste en av dem, to-tre biler fulle, bevitnet at bilen traff vedkommende, og at han for opp i luften. De kom også hit, nøyaktig på samme sted, for fem år siden, for å finne ut noe om en gammel mann med ytterfrakk som hadde blitt drept. Når du forlater dette stedet så dør du ikke. Du må komme tilbake, t.o.m. om du er en synder, for å bli dømt i henhold til hva du har gjort i dette  livet. “Om enn vårt jordiske legeme nedbrytes dag for dag, så har vi et venten­de.” – En morphe – det er ordet.

I denne epoke formet Gud Jesus inntil kjød, men hva fra? Fra i begynnelsen å være Ånd, så til Ordet, for så å bringe seg selv ut. Ordet hadde ikke enda gjort seg selv kjent, det hadde bare blitt talt. – En morphe – senere ble det kjød, Jesus, mennesket, for at Han kunne smake døden for oss alle som var syndere. Han var Melkisedek da Abraham møtte Ham, og her brakte Han frem alt som ville skje i endetiden med hver av Abrahams sønner. Alle de troende sønner vil gjøre nøyaktig de samme ting. Men jeg ønsker at vi skal legge merke til hvordan vi skal komme dit. Vi kan se Ham åpenbart i forholdet Rut og Boas som en Stedfortredende Forløser, og hvordan Han måtte komme for å bli i kjød. Vi kan da se Hans hensikt, Hans Ånds sønner har ikke kommet inn i et Ordformet legeme enda, et Gud stadfestet legeme. Men dette legemet er hengitt til Ordet og venter inntrengende på legemets forandring. Hva er så forskjellen mellom Han og deg som sønn? Han var i begynnelsen Ordet – En morphe -, legemlig, og kom så og levde som det i en Person, Melkisedek. Vi hørte ikke noe om Melkisedek senere, fordi da kom Han som Jesus Kris­tus. Men du må gå forbi det, for i den form visste Han alt. Enda har ikke du hatt muligheten til å vite alt. Du er lik Adam og lik meg. Du måtte gå fra Hans hensikt til kjød for å bli fristet. Men når dette livet er slutt… “om dette jordiske tempel brytes ned, så har vi et i vente.” Dit er det vi skal gå, for det er Ordet.  Da kan vi se tilbake på hva vi har gjort, men enda forstår vi ikke det hele, for vi har ikke blitt Ordet, kun et kjødmenneske og ikke Ordet. For å gjøre dette helt klart for deg, så vil du aldri bli Ordet om du ikke var en tanke i begynnelsen. Dette beviser Guds forutbestemmelse. Forstår dere? Du kan ikke bli Ordet om du ikke var en tanke. Du må først ha vært i tanken. Men du forstår at i henhold til at du må bestå en fristelse, s å må du passere Guds stadfestende og himmelske tankes oppholdssted og komme ned for å bli kjød for) å bli fristet i synd. Om dere synder… “Alle som Faderen har gitt Meg vil komme til Meg, og Jeg vil reise ham opp på den ytterste dag.” Først må du være (en tanke), så kommer Han ned i rett nedadstigende linje,  fra en tanke, så kjød.

Før verdens grunnvoll ble lagt, ble hans. Navn skrevet i Livsens Bok hos Lammet.   Så ble Han Ordet som kunne komme frem, for så bli borte igjen. Deretter ble Han kjød, og så vendte Han tilbake igjen, en oppstandelse med det samme legemet som gikk til en herlighets tilstand. Men du må passere stadiet du hadde i et herlighets legeme, for å bli kjød, s å du kunne bli fristet i synd. Og så…”om dette jordiske templet går til grunne, så har jeg et ventende” Vi har ikke enda fått dette legemet. Men legg merke til at når dette legemet mottar Guds Ånd, det udødelige Livet der inne i deg, kaster det dette legemet inn til Guds underkas-­ telse. Halleluja! “Den som er født av Gud, kan ikke begå synd, han kan ikke synde.” Rom. 8, 1: “Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus. De vandrer ikke etter kjødet, men etter Ånden.” Der er det du er! Der blir dine jordiske muligheter kastet bort.  Du behøver ikke å si: “Å, om jeg bare kunne slutte å drikke, om jeg bare kunne…” Kom bare inn i Kristus, så er alt borte. Ser dere? Fordi da er ditt legeme overgitt Ånden. Du tenker da ikke mere på hva som er i denne verden, de er døde (for deg). De er døde, for dine synder er Begravet i dåpen, og du er en ny skapning i Kris­tus. Ditt legeme har da blitt et forvaltningsorgan for Ånden, og prøver da å leve et rett. liv…

Hvordan kan dere kvinner gå der ute og bruke shorts osv. og så påstå at dere har den Hellige Ånd?          Hvordan kan Guds Ånd la dere gjøre noe slikt? Det kan rett og slett ikke forekomme, helt sikkert: Han er ikke en tilsmusset ånd, men Han er en Hellig Ånd. Og når du så blir et Andens produkt, så blir alt det som hører deg til, et Åndens produkt. Denne Ånden er ikke av denne verden, men Sædordet stadfestet eller oppkvikket (Halleluja!), gjort levende. Og når Bibelen sier at:” Ikke gjør det”, så vender dette, legemet seg øyeblikkelig til hva den sier, det er ikke noe spørsmål om det. Og hva er så dette? Det er oppstandelsens forsmak. Dette legemet skal stå opp igjen, fordi det allerede har begynt. Det var en­gang i synd, søla og korrupsjon, men nå har det fått en inntrengende (lengsel) mot det himmelske. Dette er at du er ivrig til å komme inn i bortrykkelsen. Dette er alvoret. Når et menneske ligger der, og det ikke er mere tilbake enn døden, da kan det skje. Jeg har sett personer som full­stendig var oppspist av kreft og tuberkulose – og e n stund senere var fullkomment normale og sterke. Om det ikke er en guddommelig helbredelse, så er det heller ikke noen opp­standelse, fordi Guddommelig helbredelse er forsmaken på oppstandelsen. Amen.

Du vet hva de ervervede penger betyr for deg? Det er nedbetalingen! “Han var knust for våre misgjerninger, og ved Hans sår er vi helbredet.”

Hvor underbart, og vi elsker Ham. Dette legemet er un­derlagt Ånden. Vi har ikke kommet inn i Ordformen enda, for vi er fremdeles i kjød, men vi er underlagt Ordet. Dø­den i kjødet vil ta oss dit. Det er på samme måten om vi tenker på et lite barn, og du kan ta en kvinne, hun kan være så forvrengt som bare mu­lig, men legg merke til henne før hun skal ha et barn, så blir hun skjønn. Det ligger noe gudgitt over henne når hun skal bli mor til et barn. Hvorfor er det slik? Dette lille legemet har ikke liv i seg enda, sa det er kun muskler og ben. At det hopper der inne, er bare at musklene beveger

seg. Men når det kommer frem, så blåser Gud livets ånde inn i det, og så begynner det å skrike. Like s å sikkert som et naturlig legeme blir formet, så er det et åndelig legeme som en tar imot så snart som en kommer dit. Når et menneske blir gjenfødt fra Himmelen, blir han et naturlig barn i Kristus, og når så dette legemets hylster har falt av, det naturlige legemet, så har vi et åndelig legeme som ikke er gjort med hender, heller ikke født av en kvinne, som vi skal få. Da vender dette legemet tilbake og fanger opp et herliggjort legeme. Det var årsaken til at Jesus for ned i dødsriket da Han døde, og prediket for sjelene som var i fengsel. Han vendte tilbake til et herlighetslegeme som kunne vise seg hvor som helst. Enestående!      Takk til Gud.

2. Kor. 5, 1:

“FOR VI VET AT OM VÅRT LEGEMES JORDISKE HUS NEDBRY­TES, SÅ HAR VI EN BYGNING AV GUD, E T HUS SOM IKKE ER GJORT MED’ HENDER, EVIG I HIMLENE.”

Ser dere at vi har passert det stadiet at vi kom fra Gud, tanken, hensikten for å bli kjød for å bli fristet og prøvd ved synd på samme måte som Adam. Men da Hans Ordtesten var over, så blir vi tatt opp til dette legemet som ligger ferdig for oss fra før verdens grunnvoll ble lagt. Dette er Ordet som vi vendte fra for å komme ned her for å bli fristet og prøvd. Om vi hadde kommet igjennom det, så had­de det ikke vært noen fristelse mere. Vi hadde da kjent til alle ting. Det er derfor Jesus kjente til alle ting, fordi Han var Ordet før Han ble kjød.

Så ble vi Ordet.     Her blir vi formet til et Ord-bilde for å bli en del av Ordet, vi blir matet ved Ordet ved forut­bestemmelsen siden begynnelsen. Du forstår at den lille sne­ven av liv som du hadde fra begynnelsen da du begynte din vandring… Mange av dere husker det. Du ble medlem i først den ene menigheten, så den andre, prøvde både det og det, men ble aldri tilfreds. Og det er sant. Men så kom det en dag som du gjenkjente dette. Her om kvelden da jeg talte nede i California, eller Ari­zona, fortalte jeg om denne mannen som tok ei høne og la et ørn egg under henne, og da hun hadde klekket det ut, så var ørne ungen det rareste som kyllingene noen gang hadde sett. Men han gikk omkring og var et utskudd iblant dem, fordi han ikke kunne forstå hvordan disse hønene kunne gå der og kakle og sparke i en avfallsdynge for å finne noe å spise. Han kunne ikke finne noen mening i dette. Men høna ropte på den og sa: “Kjære deg, kom over og bli med på festen vår.” Men han var en ørn og kunne ikke ete den maten, det var ikke mat som han kunne tåle. Høna kunne fange gresshopper osv. for så å kalle på sine kyllinger, og alle de små vil komme, klukke og spise. Men ørn ungen kunne bare ikke klare det, for det så ikke ut for å være rett det som de gjorde. Så en dag kom mora til ørn ungen, for hun var på leting etter ham. Han hadde hørt høna hadde klukket, men han klarte det ikke. Han prøvde å pipe lik en kylling, men klar­te heller ikke det. Han var nemlig en ørn. Han var en ørn helt fra begynnelsen, men hadde blitt klekket ut av ei høne. Dette blir på samme måte som med mange menighets medlemmer… Og det er slik det er, omtrent en ut fra hver flokk. Men en dag fløy ørne mor over der og skrek, og dette gjen­kjente han. Dette hørtes rett ut. Hvorfor? Han hadde vært en ørn hele tiden. Slik er fet også med Evangeliet, eller Ordet, Jesu Kristi kraft. Når et menneske er forutbestemt til det Evige Liv, og han hører denne ekte klangen, ropet fra Gud, så kan ingen, ting holde ham vekk fra det Menighetene kan si at miraklenes tid er forbi. klukk, klukk, klukk: De står der og spisser både det og det. Alt som var i denne bakgården var ikke noe for ham mer. Han går bort. “Alle ting er mulig!” Da løftes han opp fra grunnen. Det er det som mangler med så mange kristne i dag, de kan ikke løfte føttene opp fra bakken. Men gamle mor sa: “Sønn, hopp, du er en ørn, kom opp hit hvor jeg er.” Men ørn ungen svarte at han hadde aldri hoppet i sitt liv. Men hun sa at han måtte hoppe, for han var en ørn, og hadde vært det hele tiden, ikke en kylling. Derfor gjorde han sitt første hopp og slo med vingene. Det gjorde ikke godt, men han kom vekk fra bakken. Slik er det vi gjør, vi aksepterer Gud ved tro ved hjelp av det skrevne Ord. Det er noe der, det Evige Liv som du var forutbestemt til.

Både hans bestefar og bestemor var ørner, de hadde vært ørner hele slekten nedover. Ørner blander seg nemlig ikke med andre, ikke noen krysning, men ørner. Etter at han gjenkjente det ekte Guds Ord som Ørne mat, da forlater du det andre. Du har blitt formet inn til et levende bilde av den Levende Gud. Du har hørt noe fra ditt hinsidige legeme. “Om dette jørdiske legemet går til grunne, så har vi et som er i vente.” Du spør kanskje: “Er dette rett, Br. Branham?”   Vel, la oss ta for oss noen ørner og se på dem en liten stund.

Vi hadde en mann ved navn Moses, og vi vet at alle pro­fetene i Bibelen blir kalt ørner. Så det var en profet ved navn Moses, og en dag kalte Gud ham for han fikk ikke lov til å gå inn i landet, men døde der oppe på fjellet, og en Engel tok og begravde ham.       Det var også en annen mann som gikk over Jordan, og Gud sendte ned en av sine vogner, og: “Denne kjødets maske lot han falle og fanget den evige pris.” Åtte hundre år senere på forklarelsens berg sto atter disse to menn. Mose legeme hadde da vært råttent i hundrevis av år, men her sto han med en skikkelse, så til og med Peter. Jakob og Johannes gjenkjente ham. Amen! “Om dette jordiske templet går til grunne…” Om du er en Guds hensikt forklart på jord i dag, så har du også et i vente når du forlater den­ne verden. De sto der på forklarelsens berg i sin teofani (herlighetslegeme gjort synlig), for de var profeter som Or­det kom til.

La oss også notere oss en annen profet ved navn Samuel. Han var en stor mann, og han hadde lært Israel bl.a. at de ikke skulle ha en konge. Og i en samtale med dem sa han: “Har jeg noen gang i vår Herres Navn sagt noe som ikke har skjedd?” “Nei”, svarte de, “alt du har sagt i vår Herres Navn, har skjedd.”

Han var en profet, men døde. Men omtrent tre-fire år senere var det en konge som hadde kommet i vanskeligheter.

Dette var før Jesu Kristi Blod var utgytt, og han var i Pa­radis. Men trollkvinnen i Endor kalte på ham for at han skulle hjelpe Saul. Og da trollkvinnen så ham stå opp, sa hun: “Jeg ser Gud reiser seg opp av jorden.” Og etter at denne mannen hadde vært død, begravet og hadde råtnet i sin grav, sto han der i sin hule (som var utgravd) med sin pro­fetkappe på og var fremdeles en profet. Amen.

For han sa. “Hvorfor uroet du meg i min hvile? Og nå ser at du har blitt en Guds fiende?” Og legg merke til at han profeterer: “I morgen kveld ved denne tid vil du være der jeg er.” Han var fremdeles en profet selv om han hadde for­latt dette legemet. Han kom hit og ble, en del av Ordet, og gikk så vekk fra dette kjødelige livet 33 inn til et som var gjort i stand for ham fra før verdens grunnvoll ble lagt.

Han gikk inn til “teofani” som var Ordet. Fikk du tak i det­te? Dit er det alle de troende går når de går vekk herfra. Det blir på samme måte som når et dekke blir fjernet. Du ser at du er Ordet, også etter at du har kommet dit. På samme måten som med et lite barn som jeg talte om for et øyeblikk siden. Jeg priser Gud for at seglene er åpnet, så vi kan se dis­se ting. Den sanne åpenbaringen om at når Melkisedek kom til syne, så var Han Gud før Han ble kjød, Guds Ordet. Han alene kunne bli dette, for ingen annen kunne bli lik Ham. Jeg hadde far og mor, og du også. Jesus hadde far og mor. Men denne Mannen hadde hverken far eller mor. Jesus hadde Sin tid da Han begynte, men ikke denne. Jesus ga Sitt liv, Men denne Mannen kunne ikke gi Sitt, fordi Han var Livet. Og det er den samme Mannen hele tiden. Jeg håper at Gud åpenbarer dette for deg – at det var den samme Personen hele tiden.

Legg merke til tittelen, rettferdighetens Konge. Han er to Konger,,. rettferdighetens og freds Konge. Legg merke til hva som står, i Hebr. 7, 2. Han er både rettferdighetens Konge og også freds Konge. Men etter at Han var her som kjød og mottok Sitt legeme der oppe, så står det i Åp.b. 21;16 at Han er kalt Kongenes Konge. Han er med andre ord alle tre “sammenfattet. Ser dere? Kong Gud, Kong Teofani og Kong Jesus. Han er Kongenes Konge. Alt er smeltet sammen, på samme måte som sjel, legeme og ånd. Alt blir til en.

Han er også Far, som var dem første, så Sønn, og så den Hellige Ånd, Ånden, Rettferdighetens Konge. freds Konge, teofani. Og i kjød var Han Kongenes Konge – den samme Per­sonen.

Da Moses så Ham i 2. Mosebok 33; 2, var Han en teofani. Moses ønsket å se Gud. Han hørte Hans stemme, hørte at Han talte til seg, og Moses så Ham i den brennende tornebusk som en stor Ildstøtte. Og han sa: “Hvem er Du, jeg vil gjerne vite Hvem Du er. Om Du bare ville la meg se Ditt ansikt.” Men Moses fikk til svar: “Ingen kan se Mitt ansikt. Jeg vil legge Mine hender over dine øyne og jeg skal gå forbi så du kan se Meg bakfra, men ikke Mitt ansikt.” Og da Han gjorde det, så han ryggen på en Mann, det var en teofani. Så kom Ordet til Moses – JEG ER – det var Ordet. Ordet som kom til Moses i form av en Ildstøtte i en brennende busk, var JEG ER. Slik som Ordet kom fra et teofani, kom det til Abraham som en Mann under eiketreet.

Det var en Mann som kom til Abraham – og disse tre som kom, satt under eiketreet. Og legg merke til at etter at de hadde talt med Abraham (gikk to av dem videre) … Hvorfor kom Han? Fordi Abraham var den som hadde fått løftet og budskapet om den kommende sønn.       Og han var Guds Ord Profet som fortrøstet seg på Guds Ord, og kalte alt det andre for uekte i forhold til Ordet. Ser dere hvor fullkom­ment Ordet er? Ordet kom til en profet. Det var Gud i en synlig skikkelse; og Bibelen forteller oss at Ordet kom til en profet. Så her ser vi Ordet synlig (i en skikkelse for en kort stund.)

Dere sier: “Var det Gud?” Abraham sa at det var det, for han kalte Ham for ELOHIM. I 1. Mosebok ser vi at det står: “I begynnelsen skapte ELOHIM himmel og jord.” Og i 1. Mosebok 18 ser vi at Abraham kalte denne Personen som han satt og talte med, og som kunne åpenbare hjertets hemmelig­heter, det Sara tenkte i teltet bak Ham, Abraham sa om denne at det er ELOHIM. Han var da i en inkarnert skikkelse.

Fikk dere tak i dette? Vi finner derfor ut at da Abraham i 1. Mosebok 1, kalte Ham for “Herren, Gud, ELOHIM”, så er dette sant at Han var i synlig skikkelse.

Legg merke til at det var tre av dem som kom til Abraham, men han kalte en av dem for “Min Herre”! Men da Lot nede i Sodoma så disse to kom, kalte han dem for “Mine Merrer!” Forstår dere hva som var grunnen? For det første så var ikke Lot noen profet, heller ikke budbæreren for den tid. Så han hadde ingen åpenbarelse om Ham. Dette er rett! Derfor kalte Lot dem for “Herrer”, for det spilte ingen rolle om det var et dusin av dem, så sa han fremdeles “Herrer,” men hvor mange enn Abraham så, så var det kun en Herre. Der er Gud, denne gang i Melkisedek. Men tenk på det at etter at krigen var over, ga Melkise­dek Sitt seirende barn kjærlighetsmåltidet, en del av Ham selv. Vi har her en oversikt over hva Kjærlighetsmåltidet er. Etter at krigen var over, ga Han seg selv, fordi Kjærlighetsmåltidet (Nattverden) er en del av Kristus. Etterat alle viderverdighetene er over, og du er helt utslått, da er det at du er delaktig i Kristus og blir en del av Hans værende. Fikk du tak i dette?

Jakob kjempet med Ham hele natten og ville ikke slippe Ham før Han hadde velsignet ham. Ikke sant? Kjempet for livet.    Men etter at kampen var over, da er det at Gud gir Seg selv til deg. Dette er Hans sanne Nattverd. Det lille brødet og vinen representerer kun dette. Du skulle ikke ta del uten at du har kjempet og blitt en del av Gud. Husk at på denne tid hadde ikke Nattverden blitt inn­stiftet enda.  Det var ikke før etter Jesu Kristi død, hundrevis av år senere.

Men etter at Melkisedeks barn, Abraham, hadde fått seier, møtte Han ham og ga ham vin og brød.          Dette var et bevis for at etter at denne jordiske striden er over, skal vi møte Ham i himlene og ta Kjærlighetsmåltidet med Ham igjen. Det vil bli Bryllupsmåltidet. “Jeg skal ikke mere drikke denne vin og spise dette brød med dere før vi på ny skal spise og drikke det i Min Faders Rike.” Det er sant. Men legg atter merke til at Melkisedek møtte Abraham før han gikk hjem igjen. Å, for et nydelig bilde vi har her. Melkisedek møtte Abraham før han reiste hjem etter slaget.    Vi skal møte Jesus i luften før vi kommer hjem. Det står i 1. Tessalonikerne at vi skal møte Ham i luften. Et annet vakkert bilde på dette er da Rebekka møtte Isak der ute på marken da dagen kjølnet av.        Og vi skal møte Ham i luften.

1. Tess 4,17:

“DEREFTER SKAL VI SOM LEVER, SOM BLIR TILBAKE, SAM­MEN MED DEM RYKKES I SKYER OPP I LUFTEN FOR Å MØTE HERREN, OGSÅ SKAL VI ALLTID VÆRE MED HERREN.”

Fullkomment: Alle disse eksemplene er det. Derfor har vi teofani, om du er død og har kommet inn i denne tilstand, hva skjer så? Dette (teofani) kommer ned på jord og fanger opp det forløste Legemet. Og om du er her i luften, så tar du dette legemet og møter teofani (Herrens skjulte legeme), blir fanget opp for å møte Herren i luften. Hvem er så denne Melkisedek, uten Gud? Vi ser her den fullstendige hemmelighet med våre livs reise og død, og hvor vi går etter at vi er døde. Forutbe­stemmelsen er her klart lagt frem. Lytt nøye etter mens vi får dette lærebudskapet.

Fasene i den evige hensikt som var Hans hemmelighet, er nå blitt  åpenbart.      Det er tre faser i perfeksjoneringen. Få samme måte som Han forløser verden, forløser Han sin Menighet. Han forløser Sitt folk i tre faser. Først Rettfer­diggjørelse som Luther forkynte, for det andre Helliggjørelse ved Wesley, og det tredje Dåpen i den Hellige Ånd. Det er det rette. Og så kommer bortrykkelsen.

Hvordan forløste Han så verden? Det første Han gjorde da den hadde syndet, var å rense den ved vanndåpen. Så lot Han Sitt blod dryppe fra korset ned på den, helliggjorde den for så å kalle den for Sin. Og hva skjedde så? Slik som Han tvang alt fra denne verden ut fra deg, og omgjorde alt ved ilddåpen i den Hellige Ånd, så vil Han også renovere jorden. Den vil bli brent med ild. og ved det rense hver germ millioner av km oppover, så alt blir avrenset. Og så kommer det frem en ny Himmel og en ny jord, på samme måte som du` er en ny skapning i Kristus Jesus når den Hellige Ånd får tak p å deg. Der har vi det. Alt sammen er så en­kelt som det kan bli. Alt er i tre. Den naturlige fødsel er i tre faser.. Hva er det første som skjer når en kvinne skal ha et barn? Hva er det som først kommer frem? Vannet. Det neste er blodet, og så kommer Livet.    Vann, blod og Ånd. Hva skjer med en plante etter at sæden er råtten? Først kommer strå­et, så akset, og til sist skolmen. Og så kommer kornet ut fra det. Kun tre stadier til det er korn igjen. Gud stadfester dette, og det har alltid vært sant og stadfestet som sannhet. Og viser oss klart og tydelig at det er bare de forutbestemte som mottar forløsningen. Fikk du tak. i. det? La meg si det på hytt. Det er bare de forut bestemte som kan motta forløsningen. Det er nok mange som gjør seg til slik at de tror de er det, men de sanne for­løste er kun de forutbestemte. Fordi ordet “forløst” betyr å “Bringe tilbake!”‘ Er ikke det sant? Å “forløse” noe er å bringe det tilbake til sin rette og originale plass. Halle­luja! Så det er kun de forutbestemte som vil bli brakt til­ bake, fordi de andre kom ikke derfra. Brakt tilbake.

Vi var evige med Ham fra begynnelsen. Det Evige Livet som, du hadde, m.a.o. Hans tanke hva du var, var en hensikt i noe du skulle gjøre. Han ville at jeg skulle stå ved denne talerstolen, og at dere skulle sitte i disse stolene i kveld. Og ved at vi gjør dette, tjener vi Hans evige hen­sikt med oss. Er ikke det sant? Og de som engang forlot sitt hjem, kom kun hit på jord for å utføre Hans hensikt.

Og etter at det er utført, går vi tilbake til en herlighets status. Det er behandlet og brakt tilbake igjen.

Det er ikke noe å undres over at Paulus sa da de hadde bygd opp en peletong hvor de skulle kappe hodet av ham: “Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?” Han sa: “Død, fortell meg hvor du kan gjøre meg til en taper. Grav, fortell meg hvordan du skal klare å holde på meg, for jeg er innehaver av det Evige Liv.” Amen! Han gjenkjente dette. Det var ikke noe som kunne holde ham fast, hverken døden, dødsriket, eller graven. Og ingen ting kan skade oss, for vi har det Evige Liv. Han var klar over at han var velsig­net med et Evig Liv. Kun lik en duggdråpe. Det er ikke så meget jeg vet om kjemi, men etter det jeg forstår, så fremkommer dugget ved at atmosfæren blir avkjølt. Når natten blir kald og mørk, faller det fra himmelen små dråper ned på jorden. Et eller annet sted faller det fra, og før solen står opp neste mor­gen, ligger det der, og skjelver, men legg merke til når solen begynner å skinne i det, da er de lykkelige. Hvorfor? Solen kommer for å kalle det tilbake hvor det kom fra. Slik er det også med en Kristen. Halleluja! Vi vet at når vi går i Guds nærhet, så er det noe i oss som sier at vi har kommet fra et sted, og at vi skal tilbake dit ved hjelp av en kraft som trekker oss.

Den lille duggdråpen glitrer, skinner og roper fordi den vet at den har kommet ned fra det høye, og at solen vil trekke den rett tilbake igjen. Og et menneske som er en Guds hensikt og født av Gud (Halleluja!), vet at når han kommer i forbindelse med Guds Sønn, vil han en dag bli dradd opp igjen! “For når Jeg blir tatt opp. fra jorden, vil Jeg dra alle til meg.” Amen:

Vi legger også merke til hvordan Maria ikke kunne være mor til Melkisedek. Og det er årsaken til at Han kalte henne kvinne og ikke mor.    Han hadde ingen far, for Han var Faderen, den Evigvarende Far, tre i En. Og det er klart at Han kunne ikke ha noen mor.       Det er slik som den store poet engang sa i sitt store kompliment til Jesus, og det lyder slik:

JEG ER den som talte til Moses i den brennende tornebusk.

JEG ER Abrahams Gud, den klare morgen Stjerne.

Jeg er Alfa, Omega, begynnelsen og enden.

Jeg er den hele skapning.

Og Jesus er mitt Navn. (Det er sant.)

Å, Hvem sier du at Jeg er,

Og hvem kan si når Jeg skal komme?

Kjenner du Min Far,

eller kan du fortelle Meg Hans Navn? (Halleluja!)

Det er Faderens Navn! “Se, Jeg kom i Min Faders Navn, men I tok ikke imot Meg.” Ser dere? En ting er klart at Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Denne Melkisedek ble kjød, og Han åpenbarte Seg Selv som Menneskesønnen da Han kom som en profet. Han kom med tre Sønnenavn: Menneskesønn, Guds Sønn og Davids Sønn. Da Han var her på jord, var Han en Mann for å fullbyrde Skriften. Som Moses sa: “Herren, vår Gud skål reise en profet lik meg.” Så Han måtte komme som en Profet:” Han sa aldri at Han var Guds Sønn. Han sa: “Jeg er Menneskesønnen. Tror du på Menneskesønnen?” Dette var det Han måtte bevit­ne, for det var det Han var. Han kom også i et annet Havn av sønnen, Guds Sønn, det usynlige, Ånden. Og når Han kom­mer igjen, kommer Han som Davids Sønn for å sette Seg p å Sin trone. Da Han var her i kjød, var Han Menneskesønn, og hvordan gjorde Han Seg kjent for verden som Menneskesønn og Profet? Engang fortalte jeg en fortelling om Peter og Andreas, hans bror. De var fiskere, og deres far Jonas var en gammel god troende. En dag da de satt på båtripen, sa han: “Sønn, vet du hvordan vi ber når vi må ha fisk” (Disse hadde sitt yrke i å fiske.) Vi fortrøster oss i Gud, Jehova, for det vi behøver. Jeg har blitt gammel og klarer ikke å være med dere gutter lenger. Men jeg har sammen med alle de ekte tro­ende sett frem til at Messias skulle komme. Vi har hatt al­le mulige slags falsknere, men vi ser etter den Ene ekte en av disse dager. Når denne Messias kommer, så vil jeg ikke at dere gutter skal bli bedradd. Denne Messias vil ikke bli kun en teolog, Han vil være en Profet. For vår profet Moses som vi følger, sa det. Alle jøder vil tro på sin profet og er opplært til det. Om en profet sier at det skal være slik, så er det slik. Men Gud sa: “Om det er noen blant dere som er åndelig eller er en profet, så vil Jeg, Herren, gjøre Meg Selv kjent for ham.  Og om det skjer slik som han sier, så lytt på ham og frykt Ham. Men om det ikke skjer, så hør ik­ke på ham i det hele tatt.” Ser dere? Så det var en stadfestet profet.

Så Moses var i sannhet en stadfestet profet, og han sa: ”Herren vår Gud skal reise opp en iblant dere, i fra eders brødre en Profet lik meg. Og alle. som ikke vil høre ham, vil bli kuttet vekk fra folket.” Og husk at det er som Hebreere, vi tror på Guds stadfestede profeter.” Hør nøye etter nå, så dere ikke lar dette gå dere forbi. For han sa: “Når Mes­sias kommer, så vil dere kjenne Ham; for Han vil være en Messias Profet. Og nå sier jeg, det har ikke vært en profet her på fire hundre år, ikke siden Malakias, men Han vil kom­me.” Men så en dag noen år etter at Jonas var død, gikk hans sønn Andreas nedover strandkanten og fikk høre en mann som kom fra ødemarken, si: “Messias står iblant dere!” Denne store ørnen reiste seg opp i ørkenen, fløy over der og sa: “Messias er nå iblant dere. Vi vet ikke hvem Han er enda, men Han er iblant oss, og jeg vil kjenne Ham, for jeg har sett et tegn komme ned fra Himmelen.” Og så en dag sa han: ”Se, der er Guds Lam som bærer all verdens synd.”

Og avsted bar det, denne mannen måtte finne sin bror, og da han fant ham, sa han: “Simon, nå må du komme hit, for jeg har funnet Messias.”

“Nå tuller du. Andreas, du skulle vite bedre enn å si slikt!”

“Jeg vet det, men denne Mannen er så forskjellig fra de andre.”

“Hvor er han, og hvor kom han fra?”

“Det er Jesus fra Nasaret.”

“Den lille forvrengte byen? Hvordan kunne han komme fra et slikt sted?”

“Kom og se.” Til slutt overtalte Andreas sin bror til å bli med, og da han sto overfor denne Messias, Jesus, ide Han talte til menneskene, fikk Jesus se ham og sa: “Ditt navn er Simon Jonas’s sønn.” Det gjorde utslaget. Han fikk Kongerikets nøkler. Hvorfor? Simon visste at denne Mannen kjente ikke ham, og hvordan kunne Han kjenne hans gudfryktige, gamle far som hadde lært ham å tro på Messias? Det var også en mann ved navn Filip som sto der, og han ble så betatt; Han husket på en mann som han hadde studert Bibelen sammen med. Så skyndte han seg avgårde rundt ås­ryggen og fant ham sittende under et fikentre, der han lå på sine kne og ba. De hadde hatt mange Bibeltimer i sammen, og da han var ferdig med å be, sa Filip til ham “Kom og se hvem vi har funnet. Jesus fra Nasaret. Josefs sønn. Han er den Messias som vi har sett frem til.”

Jeg kan liksom høre Natanael svare: “Nei, Filip, nå har du falt helt av lasset, har du ikke?”

“Nei, neida.  Skal jeg fortelle deg noe.  Du vet da at vi har studert Bibelen i sammen, og hva har profetene sagt at Messias skulle være?”

“Han skal være en Profet.”

“Husker du denne fiskeren som vi kjøpte fisk av han som ikke hadde lært å skrive navnet sitt engang, han som hette Simon?”

“Ja Ø-hø:”

“Han kom opp til Ham, og vet du hva? Denne Jesus fra Nasaret fortalte ham at han hette Simon, men forandret det til Peter, som betyr “liten klippe”, og sa også hvem hans far var.

Men Natanael svarte: “Jeg vet ikke riktig, kan det komme noe godt fra Nasaret?”

“La oss ikke snakke om det, kom og se.” Og det er en god ide.  Kom og se.  Så her kommer Filip og bringer frem Natanael. Og da han kom gående mens Jesus antagelig sto og talte og ba for syke – sa Jesus da Han fikk se ham: “Se, der er en ekte Israelitt, hvori der ikke er svik.”

Dere sier muligens at Han så og sa dette p.g.a. den klesdrakten han hadde på. Å, nei, alle i Østen var kledd på samme måte.     Så han kunne ha vært en Syrer eller noe annet. Men Han sa: “Se, der er en ekte Israelitt, hvori det ikke er svik.” M.a.o. en helt ærlig og oppriktig mann. Dette ga liksom et støkk i Natanael, så han sa: “Rabbi (som betyr “lærer”), hvorfra kjenner du meg? Hvordan kunne du vite at jeg var en jøde?      Hvordan kan du vite at jeg er ærlig og uten svik?”

“Før Filip kalte på deg da du satt under fikentreet, så jeg deg.”    Det var tjuefem km. på den andre siden av lands­delen, og dagen før. Hva svarte så Natanael: “Rabbi, Du er Guds Sønn. Du er Israels Konge!”

Men det sto også oppdressede, selviske prester der, og de sa: “Denne mannen er Beelsebub, en sannsiger.”

Jesus sa: “Jeg skal tilgi dere for det.” Husk at dette sa de ikke høyt, men i sitt hjerte, men Han kjente deres tanker, det er sant, for det står i Bibelen. Kall det for telepati, om du. vil, men Han visste hva de tenkte. “Dere skal få tilgivelse for dette, men den dagen som den Hellige Ånd kommer ned og gjør de samme ting (etter at Han var gått bort), tal bare et ord imot Det, så vil det ikke bli eder tilgitt, hverken i denne verden eller i den tilkommende.” Er ikke det sant? Dette var jøder. En dag var Han på vei til Samaria og gikk gjennom den porten som er kalt den fagre, og da fant Han en mann, og ham ble helbredet, for Jesus visste den omstendighet han var underlagt. Derfor sa Han: “Ta din seng og gå hjem.” ,        Og han gjorde det og ble bra. Men der finner vi ut at noen av jø­dene trodde, andre ikke. Hvorfor trodde de ikke? De var ikke ordinert til Livet, de var ikke en del av Hans tanke og hensikt.

Husk at her stod det prester og store menn, og tenk. på det at Jesus sa til disse teologene og prestene, som du ikke kunne finne en feil ved: “Dere har djevelen  til far, og dere gjør hans gjerninger. Om dere hadde vært av Gud, så had­de dere trodd Meg.   Men om dere ikke kan tro Meg, så tro på de gjerningene som Jeg gjør, for de bekrefter Hvem Jeg er.

Bibelen sier at Jesus er den samme i går, i dag og til evig tid, og Jesus sa; “De gjerninger som Jeg gjør, skal og­så de som tror p å Meg, gjøre.”  Er ikke de sant? Legg merke til at dette er den ekte Melkisedek. Og legg atter merke til at det er kun tre slags mennes­ker.    Dere har sikkert hørt jeg har sagt at jeg er en adskiller, og det er jeg. Alle Kristne er adskillere, ikke ved hudfarge, men i ånd. En hudfarge på et menneske har ikke noe med ham selv å gjøre.       Han er et Guds barn ved en fødsel. Men til de Kristne sier Gud: “Skill Meg, og kom vekk fra dem osv.”     Han skiller seg vekk fra urenhet, og mellom galt og rett.

Legg merke til at de den gang hadde en skilnad, en rase skilnad, som var Samaritanene. Og det er kun tre slags folk på jorden, om vi tror Bibelen, og det er Sem, Kam og Jafets folk. Dette var tre av Noa’s sønner, og vi har alle vårt utspring fra dem. Det er sant. Dette gjør at vi er alle brødre, helt tilbake til Adam. Bibelen sier at – av ett blod skapte Gud alle nasjoner. Vi er alle brødre ut fra den samme blodstrøm. En farget mann kan gi en hvit mann blodoverføring, og omvendt. Det spiller ingen rolle om en er en Japaneser, Indianer eller hva det enn er. Vedkommende kan gi blod, for vi har det samme blod alle sammen. Fargen på huden er i forhold til hvor vi lever, og har ikke noe med dette å gjøre. Men vi blir adskilte når vi kommer ut fra verden, på samme måte som da Israel kom ut av Egypten. Da er det at vi blir skilt fra det som hører denne verden til. Her har vi Sem, Kam og Jafets folk, og vi kan se hvor Anglo Sakserne kommer fra. Vi har jøder, og Samaritanene som er halv Jøde og halv hedning. De ble inngiftet med hednin­gene på Bileam og Moabs tid. Vi som er Anglo Saksere, har ikke noe med dette å gjøre i det hele tatt, for vi trodde hverken på en Messias eller på noe annet, og så heller ikke frem til noen. Vi kom inn i bildet etterpå. Jesus kom til Sine egne, men de tok ikke imot Ham. Så Han sa til disiple­ne: “Ikke gå til hedningene, men gå heller til de fortapte får av Israel. Legg merke til at Han bekreftet Seg Selv kun overfor Jødene som Menneskesønn, men de vendte Ham ryggen. Men Samaritanene, som var halv Jøde og halv hedning, så og­så frem til at Messias skulle komme. Ikke vi, for vi var hedninger og hadde en tyngde på vår rygg, for vi, hedningene, tilba avguder. Men i Joh. Ev. 4. kap. står det at Han en dag på sin vandring til Jeriko kom gjennom Samaria, og mens Han var op­pe i det området, satte Han seg ned på kanten av Jakobs brønn, i Sykar. Om dere har vært der, så vet dere det er et panorama å se dette. Dette er en offentlig brønn som alle kommer til. Hver morgen kommer alle kvinnene dit, fyller sine krukker med vann, setter en på hodet og en på hver av hoftene og går uten å spille en dråpe, mens de snakker med hverandre. Så der er det folket samles.

Dette var ca. kl. 11 på dagen, og Han hadde sendt sine disipler inn i byen for å kjøpe noe mat. Mens de var borte, kom det en kvinne med dårlig rykte, en som vi i dag ville kalle for en prostituert, og hun hadde for mange ektemenn. Og Jesus satt der idet hun kom. Hun kunne ikke komme om morgenen da jomfruene var der, hun måtte vente. De lot seg ikke blande sammen da, slik som de gjør nå. Hun var en merket, derfor måtte hun komme på denne tiden for å hente sitt vaskevann. Idet hun hengte kroken fra snora på denne gamle heisetrommelen i bøtta, og lot den gå ned, hørte hun noen si: “Kvinne, gi meg noe å drikke.” Husk nå på at dette

var Melkisedek, Jesus i går, Menneskesønnen. Hun så opp og fikk se en Jøde, som satt der. Da sa hun:­ “Herre, det     er ikke rett av en Jøde å spørre en Samarita­ner etter noe. Jeg er en samaritansk kvinne, så nå har du sagt noe som er utenom loven. Du skulle ikke ha spurt meg etter noe slikt, for vi har ikke noe med hverandre å gjøre. Da svarte Han: “Om du visste Hvem som talte til deg, så hadde du spurt Meg om drikke.”

Hvordan kan du få noe opp? Brønnen er dyp, og du har ikke noe å trekke opp med.” “Det vannet som Jeg vil gi deg, er Livets vann som veller frem til Evig Liv.” Han talte til henne for å finne ut hvor hun sto, så legg merke til hva Han nå sa til henne: “Gå og hent din ektemann.”

Da svarte hun at hun hadde ingen ektemann.

“Der sa du sant,” sa Han. “Du har hatt fem, og den du nå lever med, er heller ikke din mann, så nå har du talt sant.” Legg merke til forskjellen mellom denne kvinnen og hele flokken med prester. Hun hadde mere kjennskap til Gud enn alle prestene til sammen.

“Herre, jeg tror at Du er en Profet!” Hun fortsatte: “Vi har ikke hatt noen på fire hundre år, men vi vet at Mes­sias skal komme, og når Messias kommer, vil Han gjøre dette.” Dette var et tegn fra Messias, for Han var Menneskesønnen. “Det er hva Han skal gjøre når Han kommer, så Du må være Hans Profet.”

Da svarte Han: “Jeg er Ham.” Ingen annen kunne si dette. Hun slapp vannkrukken, fløy inn i byen og sa: ”Kom og se en Mann som har sagt meg alt hva jeg har gjort. Det skulle vel ikke være Messias?” Husk at Han har lovet å gjøre det samme ved enden av hedning tiden. Jødene hadde fire tusen år for å se frem til at Messias skulle komme, fire tusen år i lære om hva Han skulle gjøre når Han kom, men de overså Ham og kjente Ham ikke. Da Han ved Bibelens terminologi

beviste at dette skulle Han gjøre, at Han hadde vært i en annen skikkelse før (teofani), og ble kjød og tok bolig iblant oss, men ikke så dette, kalte de Hans gjerninger for djevelens gjerninger. Vi har også hatt to tusen år med lærdom, idet vi har kommet igjennom den Romersk Katolske Kirke etter apostlene. Så Luthers og Wesleys tid og hva mere – ni hundre forskjellige organisasjoner. Vi har gått igjennom alle disse tiders lærdommer. Men Han har lovet at rett før enden skulle vi ha det samme bilde som var i Sodoma og Gomorra.” Slik som det var i Sodoma og Gomorras dager, så skal det bli i endetiden da Menneskesønnen atter skal åpenbare seg selv igjen.” “En liten stund så skal verden ikke se Meg mere, men I skal se Meg, for Jeg (personlig pronomen) — Jeg vil være med de­re, ja endog i dere, inntil verdens ende.” Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Ut fra den talen jeg holdt i går kveld så ser dere at Samaritanene egentlig var et eksempel på Hager. Jøde var Sa­ra eller en Saraitt. Men hedningene var av Maria, den Kon­gelige Abrahams Sæd.

Det er lovet at i de siste dager skal den samme Gud, den­ne samme Kristus komme tilbake og åpenbare Seg Selv som Men­neskesønn igjen. Hvorfor? Fordi Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Og da Han lot Jødene passere med det, men ga dem Messias tegn, og om Han så skulle komme til en­den av læren til hedningene og bare la det hele gå inn i te­ologi, så ville Han være urettferdig. Han må gjøre det sam­me igjen, for Bibelen sier det i Hebr. 13,8 at Han er den. samme. Og Han har lovet i Mal. 4 og på andre steder at me­nigheten og verden forøvrig vil være slik den er, i de siste dager.

Se på verden i dag. Se på den sodomiske situasjon. Legg merke til jordskjelvene rundt omkring på forskjellige steder og ting som finner sted. Legg merke til forfatningen som de

Babyloniske menigheter er i. Se på budbærerne til dem, Oral Roberts og Billy Graham – G-r-a-h-a-m. Det er første gang vi har hatt en budbærer til alle menighetene med et navn som ender på h-a-m,  lik Abraham. A-b-r-a-h-a-m har syv bokstaver, mens Graham har seks. G-r-a-h-a-m.. Hvor er han? I verden. Seks er et menneskes tall. Mennesket ble skapt på den sjette dag. Men Guds tall er syv.  Se ned til Sodoma. Her finner du deres budbærer som ta­ler til dem. Men hvor er så Abrahams Kongelige Sæd? Hvor er deres tegn, slik Han sa:     “Slik som det var i Sodomas tid,” da Gud kom ned og åpenbarte Seg i menneskelig skikkel­se, og fortalte hva Sara tenkte i sitt hjerte der hun satt i teltet bak Ham, det siste tegn før hedning verden vil bli tilintetgjort ved ild? Og menigheten har fått sitt sis­te tegn før hele verden vil bli tilintetgjort, hedning verden som skal tilintetgjøres ved ild og Guds vrede. Tror du dette? Denne Melkisedek var i kjød og stilte Seg Selv frem i menneskelig skikkelse. Senere ble Han kjød, og i kveld er Han den samme i går, i dag og til evig tid. Tror du det? (Denne Melkisedek var i kjød og stilte Seg selv frem i menneskelig skikkelse. Senere ble Han kjød, og i kveld er Han den i samme i går, i dag og til evig tid.    Tror du det?) Hvem er så Melkisedek som er den samme i går…?  Han som hadde hverken får eller mor, dagers begynnelse eller en­de. Han møtte Abraham, og hvilket tegn viste Han frem? Da Han så senere ble kjød, sa Han at det ville gjenta seg på nytt i den siste tid. Tror du dette? Jeg tror det. La oss be.

Kjære Gud, jeg tror på Skriften der Du har sagt at Du er den samme i går, i dag og til evig tid. Og med et ærlig hjerte, Herre, så vet jeg at noe er ved å finne sted.  Jeg kan ikke se det helt klart, derfor er jeg redd for å si noe, Herre. Du kjenner til Din tjeners hjerte. Og hvor mange ganger har ikke Du sendt ned forskjellige ting, men menneskene har forfeilet i å få tak i det. Mennes­kene har alltid prist Gud for hva Han har gjort, og sett det store som han skal gjøre, men har ikke sett hva Han gjør. Slik har det vært ned gjennom tidene. Hvordan kunne den Ro­merske Kirke feile i å se at St. Patrick vår en Guds profet? Hvordan kunne de drepe Joan of Ark, da hun var en profetinne, brente henne som en heks? Far, dette har passert alt. Du skjulte det for de vise og forstandige. Det er ikke noe å undres over at Du sa til disse prestene: “Dere pynter opp profetenes graver, men det var dere som la dem ned der.” Men etter at de hadde gjort alt dette, så de at de hadde tatt feil. Og de har alltid forfulgt Deg, Herre, uansett i hvil­ken skikkelse Du kom. Jeg ber kun en gang til i kveld, Gud.    l morgen er det me­ningen at vi skal til Tucson. Andre deler av verden, andre byer som vi skal tale i. Men, kjære Gud, det kan være frem mede her i kveld som har hørt ord talt, men aldri har sett det stadfestet. Slik som jeg ba Deg om i begynnelsen… Da disiplene, Kleopas og hans venn gikk på veien til Emmaus, kom Du frem fra trærne og begynte å tale til dem etter opp­standelsen… Hvorfor? “Dårer og senhjertede til å tro, visste dere ikke at Kristus måtte lide og dø, for så å gå inn i herligheten?” Fremdeles kunne de ikke gjenkjenne noe. Hele dagen gikk Du med dem, og enda kjente de Deg ikke. Men da kvelden kom, tryglet de Deg om å bli med inn, og da de var i dette lille rommet, og døren var lukket, da gjorde Du noe som Du gjorde rett før Din korsfestelse, da gjenkjente, de Deg som den oppstandne Kristus. Og plutselig var Du bak forhenget og borte (for deres øyne). Da reiste de seg opp i hast og løp til disiplene og sa: “Herren er i sannhet opp­standen.” Gud, Fader, jeg tror at du fremdeles er i live. Jeg vet at Du er, og Du har bevist dette flere ganger for oss. Vil Du gjøre det en gang til for oss, Herre? Om vi har funnet nåde for Dine øyne, la det skje ennu en gang. Jeg er Din tjener, og de som sitter her, er Dine tjenere, Herre. Alt hva jeg har sagt, ville ikke bety noe, disse fem budskapene, i forhold til et ord fra Deg. Kun et ord fra Deg vil utret­te mere enn alt det andre. Vil Du tale til oss, Herre, så at menneskene måtte vite at jeg har fortalt dem Sannheten. Gjør det, Gud. Jeg ber om dette en gang til i Jesu Navna Amen.

Det sitter noen som jeg kjenner, men de aller fleste er ukjente for meg, uten at Ånden åpenbarer det. Jeg har fortalt dere alt dette disse kveldene, og i kveld om at Han ikke er død. Og Han er her og har lovet at Han vil gjøre de samme ting, og har lovet at det i de siste dager vil komme en tid i henhold til Mal. 4 og Lukas at Han vil atter opptre i menneskeskikkelse iblant Sitt folk, gjøre det samme og åpenbare det samme. Messias tegn. Hvor mange av Bibellesere vet at dette er Sannheten, si “Amen”. (Forsamlingen svarer “Amen”) Her må alle være Bibellesere. Jeg vet at dette virker fremmed på folk i dag, men det er likevel Sannheten. Det var også årsaken til at de ikke kjen­te Jesus fra Nasaret. De vet sin menighets lære, men de kjen­ner ikke Ham. Men Han kom nøyaktig slik som Bibelen beskri­ver det, ikke som teolog eller prest, men Han kom som en Profet, men Hans egne tok ikke imot Ham.

Om Gud så vil holde Sitt Ord, og det faller ned i noen som jeg kjenner, så vil jeg at det skal falle ned i noen an­dres hjerter som jeg ikke kjenner, og så vil jeg at du skal be.

Det var en gang en kvinne som var syk og hadde betalt alle sine penger til leger, men som ikke kunne gjøre noe for henne. Da sa hun i Sitt hjerte: “Om jeg bare kunne få røre ved Hans kledebon, så vil jeg bli bra.” Dere husker sikkert fortellingen? Alle prøvde å holde henne tilbake, men hun presset seg frem inntil hun kunne røre ved Hans kledebon, gikk så tilbake og satte seg.

Hør nøye etter nå.  Da hun gjorde dette, snudde Jesus seg og sa: “Hvem rørte ved Meg?” Men da irettesatte apostelen Peter Ham og sa muligens noe slikt: “Herre, si ikke noe slikt, for da kan folk tro at det er noe galt med Deg. Du vet at Du har bedt dem om å spise Ditt kjød og drikke Ditt blod, så de tror jo allerede at det er noe galt med Deg. Og enda sier DU – Hvem rørte ved Meg – hele mengden rører jo ved Deg.”

“Ja, men Jeg kjente at en kraft gikk ut fra Meg.” Dette var en annen slags berørelse. Alle vet at kraft også er styrke. “Jeg ble svak fordi min styrke forlot Meg.” Der for s å Han utover forsamlingen inntil Han fant henne, og sa at hun hadde en blodsykdom, og da følte hun i sitt legeme at blodsykdommen hadde forlatt henne. Er ikke det sant?

Da sa Han: “Din tro har frelst deg.” Det greske ordet Sozo som er brukt her, betyr frelst både åndelig og legemlig. Akkurat det samme. Kun frelst. Han er vår Frelser. Om så dette var Ham i går, og dette var måten Han opp­trådte på blant menneskene, den Messias som var lovet, så vil Han ifølge løftene i Bibelen gjøre det samme nå. Ville Han ikke gjøre det?

Noen spør kanskje dm det også var vedrørende helbredelse av syke? Ja; Den Hebraiske Bibel som jeg nettopp siterte fra, sa at Jesus Kristus nå er vår Yppersteprest som kan bli rørt ved med våre skrøpelige følelser. Hvor mange vet at det er sant? Bibelen sier så.        Han er en Yppersteprest som vi med våre svakheter kan røre ved. Om Han nå er den samme Yppersteprest som da, hvordan ville Han så åpenbare Seg blant oss? Han må opptre på samme måten nå som da, om Han er den samme Ypperstepresten. Jeg er ikke ypperste­presten deres. Dere kan røre ved meg, men det vil bli på samme måten som du rører ved din ektemann, din bror eller liknende, en mann. Men la din tro røre ved Ham, og legg så merke til hva som vil skje. Om jeg er en Guds tjener og har fortalt dere Sannheten, så vil Gud stadfeste det til å være Sannheten. Og det vil være et bevis for at Jesus Kristus lever i kveld og står her. Er ikke det sant? Om du har tro (så kom). Er det noen som vil se opp til Gud og si: “Gud, du vet at denne mannen kjenner ikke meg, og vet ikke noe om meg. Jeg er en fullstendig fremmed for ham. Men la meg ved tro få røre ved Deg, Herre. Og Du vet hva som feiler meg, Herre. Du vet alt om meg, Du vet hvem jeg er, på samme måte som Du kjente Peter og Natanael, og på samme måte som Du kjente denne kvinnen med denne blodsykdommen. Denne mannen har fortalt meg at Du er den samme i går, i dag og til evig tid. Så, Herre, la meg ved tro få røre ved Deg.” Om Han vil gjøre det og fullkomment bevise at Han er her, hvor man­ge av dere vil så tro` av, hele hjertet, om Han bare vil gjøre det overfor to – tre mennesker, som et vitnesbyrd. Gud  velsigne dere!

Gud, Fader, dette ligger lengt utenom noe menneskes hender, det må nå bli et overnaturlig fenomen. Så jeg ber om at Du må hjelpe meg, Herre, jeg er i Dine hender. Gjør med meg hva som behager Deg, i Jesu Navn. Amen.

Vær ikke nervøse, men si bare ydmykt. “Herre, jeg vil tjene Deg. La det være en Sannhet at når jeg rører ved Deg, tal så tilbake gjennom denne mannen. Det vil være et bevis for meg at det han har sagt er Sannheten.” Ikke sant? Hvor mange har bilde av dette Lyset? Det er nå kommet over hele landet. Han er her nå, den samme som fortalte om – Ekteskap og skilsmisse -, den samme som var der oppe på fjellet og rystet klippene, den samme som var der nede ved elven i 1933, den samme i går, i dag og til evig tid. Han er den samme. Der er det en kvinne som føler at det er noe som er ved å skje. Lyset henger rett over henne. Hun sitter  med en grønn genser på eller noe liknende. Jeg kjenner henne ikke. Jeg går ut fra at vi er fremmede for hverandre, helt sikkert. Tror du at Gud kan åpenbare for meg hva dine vans­keligheter er? Om Han gjør, så vet du at det må være en overnaturlig kraft, fordi jeg kjenner ikke deg. Så det må komme ved hjelp av det overnaturlige. Det er opp til deg å tro hva dette er. Du kan stå ved siden av prestene og kalle det djevelsk, eller du kan stå ved siden av de troende og kalle det Gud. Jeg håper du vil tro, for det er gjennom det at din helbredelse vil komme. Om Gud vil åpenbare for meg dine vanskeligheter, vil de så akseptere Ham som sonofferet for dine vanskeligheter? Jeg vet ikke hva som feiler deg, men jeg og du vet at noe er ved å skje. La meg så bare få fortelle deg hvordan du føler det, vil du merke en varm, komfortabel følelse. Jeg ser rett på dette lyset, det Orange Lyset som henger over kvinnen. Den­ne damen har vanskeligheter i sin mave, det er en sammenvokstning. Hun er ikke herfra, men fra Wisconsin. Er ikke det rett? Du er helbredet. Din tro har gjort deg bra. Fortell meg så hvem denne kvinnen rørte ved, for jeg er tjuefem meter fra henne. Hun rørte ved Jesus Kristus, Yp­perstepresten. Tror dere det? Jeg ser på en kvinne som jeg talte til. Denne kvinnen ber så inntrengende for en mann. Hun har ikke fortalt meg hvem hun er, men hennes navn er fru Waldrop og kommer fra Phoenix. Hun er oppreist fra de døde. Legen hennes har vist frem en røntgenbillede som viser at hun hadde kreft i hjer­tet. Hun døde i en bønnekø. Hvor lenge er dette siden, fru Waldrop? Atten år siden, og hun lever her i kveld som et le­vende vitnesbyrd. Hennes lege kom til møtet og spurte hvordan hun kunne være i live. Men her er hun, uten men i det hele tatt. Og nå har hun brakt en med seg som hun ber for.         Han lider av sukkersyke og er døden nær.  Dette er så langt jeg vet, og du vet, fru Waldrop, at jeg vet ikke hvem han er. Han er fra Missouri og heter herr Cooper. Er ikke det rett? Tror du nå? Du kan gå hjem, for du er frisk, herr Cooper. Det er opp til deg om du vil tro. Her har vi e n annen kvinne som lider av e n komplisert astma. Hun er heller ikke herfra, men sitter der, midt ute i forsamlingen og er fra Georgia. Frøken Mc Kenny, tror du av hele ditt hjerte at Gud kan gjøre deg frisk? Reis deg opp om du vet du er en fremmed for meg. Jesus Kristus helbreder deg. Tror du? Det er en mann som sitter bak meg. Han er i kontakt med Gud, og hva venter han på? Han har et barn som har hjertevanskeligheter, og legen sier at det er mislyder i hjertet. Hans navn er herr Cox. Reis deg opp, herr Cox. Og Han for­talte hva Sara tenkte i teltet bak Ham. Rett ved siden av ham, litt lenger bak, sitter en mann fra New Mexico, og han har ei lita jente som han er interessert i. Det er noe galt med munnen hennes, det er hennes gane. Mannens navn er herr West. Vil du reise deg? Jeg er en totalt fremmed for ham, men Herren, Gud, vil helbrede hans barn. Tror du nå av hele ditt hjerte? Hvor mange av dere tror av hele eders hjerte? Er ikke Jesus Kristus den samme i går, i dag og til evig tid? Vil du ta imot Han som din Frelser, reis så opp en hånd. Tror du Ham som din Helbreder. Det er en persen her som er krøpling og ligger på en feltseng. Jeg kjenner deg ikke, du er kun en kvinne som ligger der. Om jeg kunne helbrede deg, så ville jeg gjøre det, men jeg kan ikke helbrede deg. Du er en kvinne, og jeg er en mann, og det er første gangen vi ser hverandre i dette livet, og det er første gangen du er her. Du er lang­veisfra og har en dødens skygge over deg, for du har kreft. Legene kan ikke `gjøre mere. Det er sant, og du vil sikkert dø. Legene kan ikke gjøre mere for deg. Det var engang tre spedalske som var i porten til Samaria og en av dem sa: “Hvorfor skal vi ligge her til vi dør? Al­le omkring her sulter og spiser opp sine egne barn. Om vi går inn i Syrernes leir, og de dreper oss, så skal vi dø li­kevel. Om de frelser oss, så vil vi leve.” Og de tok sjansen. Men ved tro så frelste de ikke bare seg selv, men hele gruppen. Du er også på vei til å dø, for du kan ikke leve. Men vi ber deg ikke om å gå til Gideons leir, men du er invitert til Faderens Hus. Du dør på grunn av kreft, så uten om Gud kan du ikke le­ve. Du er ikke herfra, men fra Milwaukee. Er det rett? Tror du, og vil du akseptere Gud som din Helbreder? Om du vil, det er ikke spørsmål om hvor svak du er, eller hvor fastgrodd du er til sengen. I din sak tror jeg at du skal stå opp i Jesu Kristi Navn.       Ta din seng, gå hjem og lev til Guds ære. Tror du jeg er Guds profet, så reis deg opp og gå hjem frisk.

Vil noen holde henne, så hun får igjen styrke. Tror du Gud? La henne bare få litt styrke og hjelp, hun vil bli frisk. Slik er det, Søster. Der er hun i vår Herre Jesu Navn.

La oss reise oss og gi ære og pris til Gud. Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Må vår Herre Jesus Kris­tus velsigne dere alle. Amen.