Budskapsmenigheten

HVA BLE DEN HELLIGE ÅND GITT FOR?

(What Was The Holy Ghost Given For?)

v/Bror William Marrion Branham i Jeffersonville, IN., USA., den 17. des. 1959.

§1. Jeg forstår Bror Neville tror på det med håndspåleggelse. Jeg ser jeg har fått et par spørsmål. Jeg vil ta dem i morgen kveld, fordi jeg ikke har tid til å se igjennom dem i kveld for dere, kanskje i kveldens siste budskap. Hvis noen av dere har et spørsmål, om et eller annet i et hvilket som helst budskap, legg det da bare frem her en kveld for da kan jeg bare samle dem opp neste kveld. Nå. I morgen kveld ville jeg sette pris på å finne, eller å ha for hånden noen pastorer, hvis det er mulig. Hvis ikke, da noen gode og pålitelige menn eller kvinner som vi kunne få tak i, i en stund da vi har bruk for dem. Etter bud­skapet i morgen kveld, kaller vi frem til håndspåleggelse for den Hellige Ånd, og da vil dere ha en mulighet til å være over alle helligdagene, for det tar så lang tid til å dø. Og så, hvis du kan­skje ikke ønsker å reise hjem, eller at du ikke akkurat vet hvor du skal gjøre av deg, vet du hva? Da ville vi glede ass over om du kunne ta inn et sted. Vi skal få fatt i noen pastorer. Hvis de er besøkende, numrene deres hvor de oppholder seg slik at vi straks kunne få fatt på dem for å få en i ett hjem, og en i et annet, og en atter i et annet hjem for å gi rettledning til dere som er i ferd med å søke denne be­tydningsfulle velsignelsen som vi snakker om; den Hellige Ånds Dåp.

§3. Forrige kvelden talte vi over hva Den var. “Hva var Den Hellige Ånd?”

Og vi fant ut at Den var egentlig forbundet med alt det Gud lovet oss. I Den fant vi akkurat hva Guds Menighet ville trenge. Vi fant Den å være: En Forsegling, En Trøster, Hvilen, Gleden, Freden, og Oppstandelsen, og alt det Gud gav løfte om i Sin Menighet, ligger inne i den Hellige Ånd. Og nå i kveld skal vi preke over, eller tale om, lære—.

Her har jeg ca 3 til 4 ark med tekst, rettere sagt Skriftsteder om Den. I går kveld glemte jeg bibelord­boken min som lå her så jeg fikk ikke fatt i den. Og i dag var jeg nødt til bare å gå igjennom Skriftstedene det beste jeg hadde lært.

§5. Nå. I kveld skal vi lære om hva Guds Hensikt var med å sende den Hellige Ånd. Hva er Den for? Når Den er slik en stor ting, hvorfor sendte da Gud Den? Så i morgen kveld Ønsker vi å tale over: “Er Den For Deg? Og, Hvorledes Får Du Den?” Og, Hvordan Vet Du Når Du Har Fått Den?”

(Anm.: Ifølge brev fra Spaken Word Publication i Jeffersonville ble denne talen ikke tatt opp på lydbånd på anmodning fra Bror Branham.)

Og så, etter at vi har vært igjennom det med Skriften, for­klart det ved hjelp av Skriften, da Skriften brukes til alle ting, da skal de som søker den Hellige Ånd komme frem. Fra da av håper jeg vekkelsen er i gang for så å fortsette med den Hellige Ånd.

Da det i morgen kveld kan hende at mange kanskje kommer til å opphol­de seg over en lengre tid i menighetsrommene, føler jeg det slik at hvis vi kunne få fatt på tilsvarende mange pastorer samt de som har erfaring i å lede folk til å få den Hellige Ånd, som er godt opplærte i hva de skal gjøre for å oppmuntre dem, til å ‘gå hjem med en hustru og hennes mann eller med noen som søker den Hellige Ånd, om akkurat du ville oppgi telefon nummeret ditt eller adressen din til pas­toren i kveld eller i morgen kveld, så bare gi det til Bror Neville fordi det vil spare oss tid til å kalle inn til et møte. Bare oppgi tlf. nr. ditt til dit hvor vi kan nå deg, og si da: “Jeg er den det gjelder, og så om du ønsker å plasseres i et hjem.” Hvis det er ene kvinne, da kunne vi sende en kvinne til henne, ser dere. Og så, hvis det er i et hjem med mann og hustru, ja, da kunne vi sende en pastor. Og vi ville glede oss over å få deg til å virke med fordi jeg vet du er..; ja, hver eneste en av dere er interesserte i dette så tvingende nødvendige. Og husk på: “Den som frelser en sjel fra dets villfarelse, har dekket over en mangfoldighet av synder” og, ser dere, Kristi Brud tørster og hung­rer. Hun ligger i fødselsveer for å føde Guds barn.

§7. Og nå i kveld, før vi leser Skriftstedene, la oss bare i en kort stund bøye våre hoder i bønn. Og like før vi ber, dere med hodene deres bøyet, skulle dere ha et bønnebegjær, løft da bare hendene deres og si: “Gud. Alvorsfullt løfter jeg hendene mine. Jeg trenger Deg, og jeg ber om, O Herre, at Du vil hjelpe meg.” Gud velsigne hver enkelt. Han ser hendene deres. Englene har notert seg bønnen din.

§.8. Og Himmelske Far. Nå kommer vi for å nærme oss Deg i bønn igjen, som uten tvil allerede er blitt gjort i blant Guds barn på dette lille stedet i kveld. At sanger har vært sunget, og vi har løftet hjertene i gledesfylt ju­bel gjennom lovprisningen av Gud. David sa han ville komme inn i de Helliges forsamling, og gjøre sine bønner kjent. I kveld har der vært mange hender. Muligens kan jeg si at 80 % av dem som sitter i denne bygningen i kveld løftet hendene sine som følge av bønne­begjær. Herre, dette viser at vi kan bare ikke gå uten Deg. Vi er nødt til å ha Deg, dag for dag. Du er vårt liv, vår Glede, vår Helbred, vår bærende styrke, vår Støtte, vårt Skjold, vårt Vern på grunn av fienden. Og vi kunne bare ikke kjempe denne livskampen uten Deg. Det ville være full­stendig umulig for oss å gjøre det for vi er nødt til å stole helt og fullt på Deg. For vi vet at vi vandrer gjennom et mørkt og uhyggelig land. På alle sider har fienden kringsatt oss ved å sette feller og snarer. Våre stier, Herre, er fullsatt av fiendens feller for å ødelegge oss.

§10. Og vi også vet at ved veis ende har vi den lange, mørke dalen kalt død til å vandre gjennom. Hvem skal da holde oss i hendene, O Herre? Vi Ønsker å kjenne Deg nå, Herre. Vi ønsker å vite at Du har tatt oss i hendene, og at vi har grepet Din hånd slik at vi kan ha den foran­krede sikkerheten at når vi kommer til vårt livs siste, store Øye­blikk for å tre inn døren kalt død, at vi med de hellige fra gammel tid av kan si: “Jeg kjenner Ham i Hans Oppstandel­seskraft, og jeg vet at når Han kaller, skal jeg komme ut fra å være i blant de døde.” Gud Fader. Nå ber vi om Du vil vel­signe våre bønnebegjæringer og vårt møte. Velsign Ordene Dine, og hvis jeg skulle si noe som ville være det motsatte av Ditt Ord eller Din vilje, da har Du fremdeles makten til å lukke munnen, slik Du gjorde det i løvehulen da Daniel var der. Og vi ber, Herre, at Du vil åpne ører og hjerter i kveld for å skape i dem en hunger og tørst. Måtte de bli så tørstige at de ikke kan få sove eller hvile noen steder før Talsmannen er kommet.

§12. Vi tror vi lever i de siste dager, i skyggen av Hans Komme. Og det er, Herre, hva disse budskapene er inn­rettet mot. Det er for at folk skal gi akt på dem, og å ta som en ad­varsel. Og måtte vi i kveld bare dra “skallet” av rett nå, legge det vekk ved siden av benken, og si: “Herre Gud. Jeg er et kar for Deg. La Din Ånd bruse gjennom meg. Form meg og dann meg etter Din vilje. Jeg vil overgi hjertet mitt, styrken min, hele meg til Din sak.” Hør oss, Herre. På denne regnfulle kvelden er vi ikke her for å bli sett på. Vi er ikke her fordi vi ikke har noe annet sted å gå til. Vi er her med et alvorlig, innviet, og hel­lig formål i våre hjerter, og det er: “A draes nærmere til Deg da vi vet Du har lovet at når vi nærmer oss Deg, ville Du nærme Deg til oss. Og det er grunnen til at vi er her. Den som kommer inn hung­rig, skal ikke gå ut hungrig. Salige er de som virkelig hungrer og tørster etter rettferdighet,” sa Jesus, “for de skal bli fylte. Og når vi ber om brød, vil vi ikke få en stein.” Den forsikringen har vi. “Og når vi ber om en fisk, skal vi ikke få en slange. Men Gud vår Far vil mate oss med manna fra Himmelen, Hans Ord, og Hans Ånd, Som vitner om Ham.” Svar på våre bønner, Herre, og på våre bønnebegjæringer mens vi fortsatt venter på Deg. Vi ber i Jesu Kristi Navn. Amen.

§14. Nå, du som skriver ned disse bibelversene, hvis du ville bla over til Johannes med meg igjen til det 14. kapitlet, så skal vi begynne med Johannes 14. Og la oss begynne omkring det 14. verset. Johannes 14:14, og les bare en del av versene.

Her vil du finne meget av inn­holdet som jeg skal tale over i kveld. Dere som har Bibelen med de røde bokstavene, husk på at det er i rødt dette. Det er Ordene Jesus Selv talte. Så, derfor kan vi være helt rolige, forsikret om at det vil bli nettopp slik som Han har sagt. “Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal ingenlunde forgå.” Nå skal vi lese fra Joh. 14:14

14. “Dersom dere ber Meg om noget i Mitt Navn, så vil jeg gjøre det.

15. Dersom dere elsker Meg, holder dere Mine bud,

16. og jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen talsmann for at Han kan være hos dere evindelig;

17. Sannhetens Ånd Som verden ikke kan få, for den ser Ham ikke.” … (Nå dere som leser i en gresk Bibel, ser i teksten her “ser.” “Ser” betyr “å forstå” der. “For verden forstår Ham ikke.” Det er så sant. La meg nå lese det igjen.)

17. Sannhetens Ånd Som verden ikke kan få, for den ser Ham ikke og kjenner Ham ikke. Dere kjenner Ham. (Hvem? Talsmannen.) for Han blir hos dere, (”blir” er nå­tid.) for Han blir hos dere, og skal være i dere. (Hva er det? Den samme Talsmannen.)

18. Jeg vil ikke etterlate dere far­løse; jeg”… (Alle vet at “jeg” er et personlig pronomen.)…; “jeg kommer til dere.

19. Ennå en liten stund, og verden ser Meg ikke lenger, men dere ser Meg for jeg lever, og dere skal leve.

20. På den dag skal dere vite at jeg er i Min Far, og dere inne i Meg, og jeg inne i dere.

Det er der midtpunktet for tanken min skal være. Men vi skal lese litt videre. La meg lese det igjen.

På den dag,”… (Den store Dagen. Dommens Dag.)…”på den dag skal dere vite at Jeg er inne i Min Far, og dere inne i Meg, og jeg inne i dere.

21. Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg; men den som elsker Meg, skal els­kes av Min Far, og jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham.

22. Judas, ikke Iskariot, sier til Ham: ”Herre, hva kommer det av at Du vil åpenbare Deg for oss og ikke for verden?” (Det er Kosmos, den ordnede verden. Om dere har en henvisning i margen, vil dere legge merke til at; min har en “g”. Og over dit viser den til “Kosmos,” eller den orga­niserte eller systemoppsatte verden. Det gjelder menigheter m.m. Ser dere?

Hva kommer det av at Du vil åpen­bare Deg for oss og ikke for ver­den? Hvordan kan Du gjøre det?

23. Jesus svarte og sa til ham: ”Om nogen elsker Meg, da holder han Mitt Ord,” amen! ”og Min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.”

24. Den som ikke elsker Meg holder ikke Mine Ord, (Kan muligens holde menighetens ord. Men, hold Hans Ord! Ser dere?) og det Ord dere hører er ikke Mitt, men Faderens, Som har sendt Meg.

26. Men Talsmannen, den Hellige Ånd, Som Faderen skal sende i Mitt Navn, Han skal lære dere alle ting, og minne dere om alle ting. (Det er Sine Ord.), som jeg har sagt til dere.

I hvilken hensikt sendte da Gud den Hellige Ånd? Måtte Han føye velsig­nelse til Sitt Ord.

§16. Jesus sa: ”På den dag skal dere vite at jeg er inne i Faderen, og Faderen inne i Meg, og Jeg Er inne i dere, og dere inne i Meg.”

Nå, hvis vi nå skal si dette, husk da på at det blir tatt opp på lyd­bånd. En kristen forretningsmann fra Louisville besøkte meg for en tid siden, og han sa: “Det er en skam Billy at disse budskapene, make til det du talte over forrige kvelden, ikke kommer ut til 40.000 i stedet for til 150 eller 200/300 mennesker i dette lille lokalet ditt.” Jeg sa: “Du, om 6 måneder fra nå av vil hele verden få høre om dette, om Jesus drøyer, ser du. Lydbåndene går over hele verden, ser du; over alt. Derfor lærer nå vi her nettopp hva vi tror er Sannheten, og hva vi har funnet at Gud har bekreftet å være Sann­het for oss.

§19. Nå, hensikten. Hva var Guds hensikt med å sende den Hellige Ånd? Nå ville jeg notere meg Joh. 14., og jeg begynner på det 14. verset, og leser gjennom kapitlet for å ha det som basis.

Vi finner at Guds formål med å sende den Hellige Ånd her hadde en hensikt, at Gud Selv kunne bo i Sin Menighet og fortsette med Sine formål gjennom Menigheten; at Gud var i Kristus idet Han fortsetter med Sine formål gjen­nom Kristus, ut fra Kristus inn i Menigheten idet Han fortsetter Sine gjerninger gjennom Menig­heten. Nå. Vi vet hva den Hellige Ånd er. I går kveld fant vi ut at Den er Gud. Når vi tenker på Gud Som Faderen, Som Jesus talte om her, Hans Far, Gud Som Sønnen Jesus, Gud Som den Hellige Ånd Som Det vi kaller Den i dag, nå, det betyr ikke at der er 3 individuelle, tydelig atskilte guder. Det betyr at der er en Gud i 3 tjenstlige funksjoner. Må vi si det slik som dette: Alt som var Gud, tømte Han over i Kristus fordi, Han tømte Seg Selv og helte Det inn i Kristus. Kristus var Guddommens Fylde, legemlig. Alt det Jehova var, tømte Han over i Kristus, og alt det Kristus var, tømte Han inn i Menigheten. Ikke inn i ett indi­vid, men inn i hele Legemet. Der hvor vi kommer sammen i en harmon­isk enhetstilstand, har vi Kraft. Alt som var Gud, var i Kristus. Og alt som Kristus var, er inne i dere, for Gud ble kjød og bodde i blant oss. (l. Tim. 3:16 om du skriver det ned.)

16. Og som enhver må bekjenne, stor er gudsfryktens hemmelighet; Gud ble åpenbart i kjød…” (Norsk Bibel av 1879.) Vi tok på Ham, Gud, Jehova, Som ble kjød og vandret på jorden, og vi så Ham med våre øyner.

§21. Du vet, det samme kapitlet av Joh. 14 sa Filip: “Herre, vis oss Faderen og det er oss nok.” Jesus sa: “Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett Meg har sett Faderen.” Gud var i kjød. Nå, her står det. Faderen var Gud over dere. Vi bru­ker gjerne å si: “Vi har vært fra Adams tid av.” Gud Som Faderen var over Moses og Israels barn inne i en Ildstøtte. Deretter Gud med Oss, inne i Kristus, vandret sammen med oss, talte med oss, sov sammen med oss. Gud over oss, Gud med Oss, og nå Gud inne i oss. Alt Gud var kom inn i Kristus. Alt Kristus var kom inn i Menigheten. Hva er den? Gud Som virker inne i deg. Når Han vil kalle på deg, hvor som helst i verden, da er du rett der idet Han virker inne i deg til å gjøre Hans gode vilje. Hvor vi skulle takke Gud for det. Gud, den Hellige Ånd blir sendt i den hensikten at Gud skal leve i Sin Menighet idet Han virker gjennom hver menighetstid og gjennomfører Sin guddommelige vilje.

§24. Når folk gjør narr av deg, gjør de ikke narr av deg. De gjør narr av Ham Som sendte deg. Derfor sa Jesus: “Salige er dere når folk på alle slags onde måter skal tale falskt imot dere for Mitt Navns skyld. Salige er dere.” Og igjen: “Alle som lever gudfryktig i Kristus Jesus, skal tåle forføl­gelse.” For da Gud gjorde Seg Selv kjent inne i Kristus, hatet de Ham. Hvem hatet Ham verst? Menigheten. Menigheten hatet Ham verst. De hatet Ham på en vondere måte enn drankeren. De hatet Ham verre enn alle andre mennesker. Det var menigheten som hatet Ham. Så derfor, når du ser Kosmos, den organiserte og systemoppsatte ver­den, kjente ikke verden Ham. Med det menes: “Menigheten, den så­kalte, kjente Ham ikke.” “Han kom til Sine egne, og Hans egne tok ikke imot Ham. Men alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans Navn.” Å, hvor vi skulle elske Ham, og tilbe Ham! Guds hensikt var trangen etter å få fellesskap.

§25. Før vi kommer med emnet, la oss bru­ke noe fra Rutts tid under innløs­ningsloven, da Naomi hadde forlatt landet på grunn av nødens prøvelser, harde tider. Hun gikk inn i landet til Moabittene som bare var navne­kristne og lunkne fordi, Moabittene stammet fra Lots datter. Og de var såkalte troende, og hadde rotet seg vekk. Så døde mannen hennes, og hen­nes to sønner døde. På veien hjem sammen med svigerinnene Rut og Orpa, sa en av dem, Orpa, at hun ville vende tilbake til landet sitt, til menigheten sin, og til sitt folk. Naomi forsøkte å få Rut til å vende tilbake, men hun sa: “Ditt folk er mitt folk. Din Gud er min Gud. Hvor du dør, der vil jeg dø. Hvor du blir begravet, der vil jeg bli begravet, og jeg vil ikke vende tilbake.” Slik er det når et menneske har fått gripe en Åpenbaring. Det fikk ingen betydning for henne hva hennes folk sa, som: “Jaså. Du skal over dit nå for å bli en hellig svermer? Hva?”, eller et eller annet slikt noe. Det gjorde ikke Rut noe. Det hadde en Gud ’s hensikt som Han ville skulle gå i oppfyllelse.

§27. Og like så sikkert som du hungrer etter en Hellige Ånd nettopp i kveld, da er der et eller annet inne i deg som trek­ker deg fordi der er en Guds hensikt med ditt liv som er absolutt nødt til å gå i oppfyllelse, akkurat på samme måte som det var med Rut.

Beretningen er så vakker. Jeg kan liksom ikke bare slippe den i Øyeblikket. Du kjenner til gjen­løsningsloven, at når Boas… Du kjenner til beretningen om hvor­dan Rut sanket på innhøstnings­marken og fant yndest hos Boas. Og før Han kunne gifte Seg med henne, ble Han nødt til å gjen­løse alt det Naomi hadde mistet. Den eneste som kunne innløse Naomis nedfalne eiendom under gjenløsningsloven var en nær frende. Han var nødt til å være i slekt før Han kunne innløse noe, og det måtte være av hennes aller nærmeste. Han ble nødt til å skaffe tilveie et offentlig tegn, utenfor porten, eller en klar forsikringserklæring om at Han hadde gjenløst alt det Naomi had­de mistet. Boas gjorde det ved å sparke av Seg skoen Sin fremfor de eldste og sa: “Hvis det er noen her som har fått noe som tilhører Naomi, da har jeg på denne dagen innløst det.”

§29. Og det var måten Gud gjorde det på. Han fulgte Sine egne lover. Gud kan ikke gi deg en lov å føl­ge, og så følger Han en annen. Han følger Sine egne lover. Da Gud kom for å gjenløse den fortapte Menig­heten, den fortapte verden, den fortapte skapningen, Gud som i Ånd er uendelig, Som kom for å forløse den fortapte menneskeslekten, ble Selv til en frende, en Mann, en Sønn, Som Han skapte i Marias morsliv. Og så brakte Han tilveie et tegn eller et vitnesbyrd. Uten­for Jerusalems porter ble Han heist opp, hengende mellom him­melen og jorden, døde, og gjenløst alt! Og ved å blø helliget Han en Menighet Som Han Selv kunne leve inne i, kjenne Seg i samfunn med og samtale med. Det som var fellesskapets tapte stilling fra Edens Hage hvor Gud kom ned hver kveld ved menighetstid. La du merke til det? Gud kom ned i den svale delen av dagen, da solen gikk ned. Der er noe på ferde når det stun­der til natt. Mennesker tenker på menighet og Gud, Kristne. Dere ser solen når den går ned. Det går opp for dere at solen deres går ned.

§30. Og i aftenens svalhet ville Han komme og samtale med dem. Og der mistet Han fellesskapet fordi synden ikke ville la Ham gjøre det. Og så skapte Han Seg et Leg­eme, og bodde i blant oss for at Han kunne komme tilbake til men­nesket og leve inne i det, og gjenoppbygge det til en tilstand av fellesskap med Ham igjen, og gi tilbake til det dets Gudgitte rettigheter. Det er hva Han gjorde. Det er den Hellige Ånds hensikt. Den er Faderen ennå en gang, Gud Som Faderen, Som bor inne i deg, Som utfører Sine Planer for å fullføre Sin forløsningsplan idet Han virker gjennom deg, og gjør deg til en medarbeider hos Ham; gir deg en stilling og en oppgave til beste for din falne og for­tapte Bror og Søster ved å gi deg Sin Ånd, og Sin Kjærlighet, for å gå på jakt etter det fortapte liksom Han gjorde det i Edens Hage: “Adam, Adam, hvor er du?” Det er hva den Hellige Ånd gjør for en mann eller kvinne. Når Den slår inn i hjertet ditt, og tar det som Sin bolig, blir der en tørst og en hunger etter tapte sjeler!

Det er det som er i veien med møtene i dag. Der er nok ikke Ånds berøring i den til å gå til de fortapte og de døendes sjel­er. Det er av større betydning å skape seg et navn, eller en menighet, eller en bygning, eller et religiøst samfunn i stedet for et sjelevinningsprogram. Hvor yn­kelig det er. Vi kunne dvele meget ved det.

§32. Gud tømte Seg Selv inn i Kristus. Korrekt. Kristus tømte Seg Selv inn i Menigheten. Derfor, og vær på vakt nå, “På den dag skal dere vite at Jeg Er inne i Faderen, og dere er inne i Meg, og Jeg Er inne i dere.” På den dag skal dere vite det fordi hele saken er en Forløsnings­plan. Ved å komme hit ned kommer Gud tilbake for å leve inne i, og bo sammen med, og samtale med Sitt folk slik Han gjorde det i begyn­nelsen. Nå; derfor, så snart Han får Menigheten Sin på talefot med Seg, at Han får Menigheten Sin inn i en tilstand slik at Han Selv kan velle frem gjennom den, elske og overbe­vise, og ha fellesskap med den, da vil der komme et Eden. Han vil ta Menigheten Sin tilbake til dit hvor den forlot Ham, tilbake til et Eden igjen, der hvor den falt. Nå var det der den gjorde sin første be­gynnelse til fallet. Det er dit den skal taes rett tilbake til med ethvert gjenløsningens rene vitnes­byrd; bringer den rett tilbake til det stedet igjen.

§33. Menigheten har vært i verden i noen tid. Etter den 1500-årige mørke tidsalders omkalfatring, ble i vir­keligheten Luther den første refor­mator som stod frem etter apost­lenes skuddsalver. Og da Luther stod frem den gangen, tømte Gud en mindre del av den Hellige Ånd opp i, og ut over Menigheten, i Rett­ferdiggjørelse. Og så i Wesleys tid tømte Han ut litt mer av Seg Selv til helliggjørelse. Og som tiden har fortsatt mot sin slutt, har Gud fylt Sin Menighet. Bare se deg om og finn ut om det er sant eller ikke. Dere som leser historien, se på den Lutherske Menighetstid; se på deres vekkelse og hva de gjorde. Se hvor meget større Wesleys vek­kelse var, hvor meget mer kraft de hadde, men i mindretall.

Merk deg Pinsens dager, hvilken vekkelse de hadde da; hvilken stor og vidstrakt gjennomfeiing det var.

§35. Den Katolske avisen “Our Sunday Visitor” bekrefter at Pinsefolket forårsaket 1 500 000 omvendelser på ett år; overgikk alle de andre menighetene til sammen. Katolikkene forandret bare … påstod å ha en million. I deres egen “Sunday Visitor,” avisen kalt “Sunday Visitor” uttalte de at Pinsefolket hadde overgått dem.

Og husk på at Pinseomvendelser er Hellig Ånd fylte omvendelser; i mindretall til å begynne med, henne på siden av en trang bakgate med en gammel gitar, og kvinnene hadde ikke engang råd til et par strømper. La i vei hen etter jern­banelinjene, plukket korn, og ved å knuse det laget de brød til barna sine. Men hva ble den til? Den sterkest stående menigheten i verden i dag. Ikke i verdens øyner, men i Guds øyner fordi Han beviser det ved hva Han gjør for dem. Han tømmer Seg inn i dem, tømmer Den inn.

§36. Merk deg nå det som skjedde. Gud tømmer Seg inn i dem … Nå har menigheten kommet til et sted fra Luther og Wesley av, og vekkelsen fortsetter med Pinsen og nå inn i denne tiden som vi kommer i nå, ved den samme Hellige Ånd, bare mer av Den. Da fortidens Lutheranere ble frelst fikk de en del av den Hellige Ånd. Da Metodistene ble helliggjort, var det en gjerning av den Hellige Ånd. Ser du? Det var en del av den Hellige Ånd. “De utenfor oss gjøres ikke fullkomne,” sier Skriften. Ser du? Nå, etter som Lyset har begynt å skinne i de siste dager, forlanger Han en stor ting av oss fordi, der hvor meget er gitt, blir meget for­langt. Så Han vil forlange meget mer av oss mot hva Han forlangte av Lutheranerne eller Metodistene fordi vi vandrer i et større Lys, med en større Kraft, med et større vitne enn hva de hadde. Vi har et større vitne om Oppstandelsen, vi har ting som er langt stødigere, mer sikkert enn hva de hadde.

§38. Men det er akkurat slik jeg sa det på et Luthersk fakultet for ikke så lenge siden. De sa: “Hva har vi fått?” Jeg sa: “En mann sådde til en aker med hvete. De første små bladene kom opp, og han sa: ”Takk Herre for en hveteavling.” Potensielt sett hadde han den, men han hadde den bare i dens tidligste stadium. Litt etter litt ble det en stilk, og en kvast sprang ut på den, som var Metodister. Om dere legger merke til naturen og ser hvorledes den arbeider, kan dere, etter alder og tid, se hvor dere lever. Gi akt på tiden!

§40. Nå var Metodistene derfor den ga­ngen kvaster. De så tilbake på Lutheranerne og sa: ”Vi fikk helliggjørelse. Dere har ikke fått noe av den.” Fra bestøvningen, Metodistene, sprang det litt om senn ut et frø, et kornaks. Det var Pinse. Der har dere det. Rettferdiggjørelse, ett trinn av det. Helliggjørelse, et annet trinn av det. Den Hellige Ånd, et annet trinn av det. Luther, Wesley, Pinse.” Nå, det som Pinsen gjør.., jeg liker den fordi den brakte til­bake, ikke grønt løv, ikke en kvast. Kornet kan bare ikke si til løvbladet: “Jeg har ikke bruk for deg,” fordi, det samme livet som var i løvet skapte kvasten. Samme livet i kvasten skapte kornakset. Og, det var en Luthersk menighet som avfødte den Wesleyanske menigheten. Det var den Wesleyanske menigheten som avfødte Pinse. Men Pinse, hva er det? Den er gjenopprettelsen av samme slags korn som ble sådd i begyn­nelsen, og som bringer tilbake fylden av Pinsens Kraft ved Dåpen i den Hellige Ånd. (Ser du?) i de siste dager. Det er en stor ting å se på, å tro og å se på.

§42. I denne tidsalderen som vi lever i nå, denne menig­hetstiden, den går ut over/forbi Pinse. Pinse er gått over til å være organisasjoner, og er begynt å stelle i stand en hel del ting her: “Vi er dette, og vi er det der.” Det er bare natur. Dere kan bare ikke hjelpe for det.. Det er na­tur. De vil gjøre det. Det er Planen for dem å gjøre det slik. Men Menigheten har fortsatt vid­ere. Den har gått inn i større ting, fylt av mer Kraft. Det er gjenopprettelsen av gav­ene. Mange Pinsevenner tror ikke på Guddommelig Helbredelse, Eng­lers tjeneste, og Guds Evner. Mange Pinsevenner kaller disse visjonene jeg ser.. djevelen. Man­ge Pinsevenn organisasjoner vil endatil ikke ha noe med det å gjøre. Se, vi har gått forbi det der. Akkurat som Metodistene kal­te Pinse for galskap for å tale i tunger, akkurat som Lutheranerne kalte Metodistene for tullete da de skrek i fryd, … ser du? … er det alt bare en videreføring av den Hellige Ånd inntil den ekte Menigheten blir fylt som med lyd­en fra en eksplosjonsmotor drevet full av …halleluja!.., den All­mektige Guds kolossale Krefter inntil den er kommet til punktet til der hvor de fullkomne gjern­ingene som Jesus gjorde blir manifestert nettopp i Menigheten nå. Vi er kloss innpå, venner.

§43. La meg bare stoppe her for et øyeblikk for å gi deg et annet forbillede for at du skal kunne vite, og få tak i, hvorfor Gud satte den Hellige Ånd inn i Menigheten. Tilbake til Det Gamle Testa­mentets tid da et barn… Nå, en mann fikk seg et hjem. Han fikk seg en kone. Det var det første. Så ble han en stor mann, liksom en organisasjon. Det var bra. Den neste tingen som skjedde var at det ble fødsel i hjemmet. Det er når den Hellige Ånd, …ser du?…; en annen Ånd kom­mer inn, som var en sønn. Den sønnen hadde ikke fått det fulle ansvaret, heller ikke var han arving førenn han hadde nådd en bestemt alder. Og han var nødt til å bli prøvet først. Og så hadde de adopsjons­loven; …Jeg taler til dere for­kynnere nå om “en sønns plassering,”… så når han kom til et sted, til hvor han ble anerkjent, gav Jesus et vakkert eksempel på det på Forklarelsens Berg. Som jeg sa så vil Gud aldri gå utenom lovene Sine for å gjøre noe. Hvis du har en boret brønn på denne ås høyde som presser vann op i luften og ut over alt, og over på den andre ås høyde har du en avling som holder på å svi bort, da kan du stå på denne ås­ høyde og rope: “Å! Vann! Renn over hit og bløtlegg avlingen min. Å, vann kom til avlingen min!” Det vil aldri gjøre det, men hvis du vil gjøre gjerningen i samsvar med gravitasjonslovene, kan du få vannet avlingen.

§45. Hvis du har en syk mann liggende her, eller en synder eller et men­neske som ønsker å få det rett, som ikke kan gi opp drikkingen, røyken, som ikke kan gi opp begjær og ting, om du bare vil la gjern­ingen få virke i samsvar med Guds Lov, la den Hellige Ånd komme inn der, da blir han ikke mer sitt eget. Han vil stoppe den tingen fordi den Hellige Ånd overtar ham. Men du er nødt til å gjøre det i samsvar med Guds Lover, Guds Regler. Nå. I Det Gamle Testamentet, da dette barnet ble født, gav de nøye akt på det for å se hvordan det var det oppførte seg; dets oppførsel. Faren, som nå var en stor for­retningsmann kanskje i 40-50 årene, hadde derfor ingen tid til overs til å lære å oppdra barnet selv. Så han anskaffet seg hva de kalte en huslærer, en “opp­fostrer,” skolelærer, for i de dager hadde de ikke folkeskoler slik som de har nå. Skolelæreren var den beste han kunne finne så han måtte være på­litelig, og fortelle faren sann­heten om barnet.

§47. Og så, når gutten nådde en viss alder, la oss si at han var vokset til modenhet, hvis gutten bare var upålitelig og uegnet, som ikke brydde seg om farens for­retning for alt han tenkte på var å løpe etter jentene og flørte med dem, eller å drikke, eller å spille hasard, eller å satse på hesteveddeløp, den gutten ville alltid være en sønn, men han kom aldri i den stillingen at han fikk arve alt det hans far eide. Men hvis han var pålitelig og dyktig, og var over alt i farens forretning, og beviste at han var det rette barnet, da stelte de i stand en høytidelighet. De tok gutten ut på gaten, og lot ham få en hvit kappe på seg. Og de plasserte ham oppe på et slags podium således at alle kunne se. De lag­et i stand til gjestebud og en ju­belfest, og så hadde faren sere­monien for sønnens plassering. Han satte sin egen sønn inn i forretningen sin, og deretter ble sønnen, i dyktighet og rang, jevnbyrdig med sin far. Med andre ord. Hvis det hadde vært i dag var sønnens navn på sjekken like god som pappas.

§48. Legg nøye merke til hva Gud gjor­de. Da Hans Sønn ble født, lot Han Ham gå i 30 år hvor Han prøv­et og testet Ham. Deretter gav Han Ham 3 år med harde prøvelser. Og så, ved slutten av den harde prøvelsen, da Han så at Sønnen Hans var overalt i Farens gjern­ing, tok Han Peter, Jakob og Johannes, 3 vitner, med Seg opp på fjellet, og der fullførte Gud adopsjonslovene. (Forklarelsens Berg i Lukas Evangelium.)

“De så opp, og de så Jesus, og klærne Hans skinte så hvitt som lynet. Og som en sky overskygget Ham, kom det en Røst ut fra skyen Som sa: “Dette er Min elskede Sønn. Hør dere Ham! Nå vil Jeg ta plass, og har ikke mer å si. Hva Han sier er Lov og Sannhet.”

§49. Nå er menighetene blitt til gjen­nom fakultetene. Langt tilbake i tiden giftet den seg, og ble et religiøst samfunn, en organisa­sjon. Men merk deg; fødselen skapte noe annet. Og nå er den kommet til et sted hvor Pinsemenigheten med den nye fødselen er blitt undersøkt og prøvet, og nå kommer den til et punkt. Gud befatter Seg ikke med menigheten bare som en organisa­sjon. Han befatter Seg ikke med menigheten som en flokk men­nesker. Han befatter Seg med menigheten som en enkeltperson. Han befatter Seg med hver enkelt person især i Menigheten. Og nå er det komet til en time, og det er ingen hemmelighet, vi ser det alle, at når et menneske beviser sin ekthet, og Gud elsker ham, så tar Han ham ut til et eller annet sted, for Seg Selv. Der, i Englers nærvær, gjør Han noe for ham! Der løfter Han ham opp i Guds Nærvær, og gir ham gaver, og fyller ham, og stiller ham frem. Det er tiden vi lever i.

§50. Den samme Hellige Ånd Som frelste Lutheranerne, Som helliget Meto­distene, Som døpte Pinsefolk, setter nå tingene i stand til Herren Jesu Komme når den skal bli så Kraftfylt at Legemet skal komme inn i denne Menighetsgrup­pen Som drar resten av dem utefra graven! Det skal bli en Oppstandelse! Det er hva den Hellige Ånd er Hva er den Hellige Ånd? “Uten oss kan de ikke gjøres fullkommen.” I en tid levde de under det der. Vi lever i en annen tid. Når fienden velter inn som en elv i flom, vil jeg, Guds Ånd, løfte et banner imot den. Ser du dette?

§51. Vi er i en tid nå… Langt til­bake i tiden var de ikke engang halvparten så smarte som i dag. De kunne ikke produsere en atom­bombe, eller en bil. De hadde ikke vitenskap og slike ting som vi har nå, og saker av hemmelig­hetsfulle ting, som å forsøke å fortelle at mennesket er blåst sammen av litt støv m.m., og for å bevise det taes en eller annen analyse for å gjøre folk vantro. Men nå, når vi trenger det, rei­ser Guds Ånd et banner. Hva er det? Han sender Sin Ånd inn. De som da hviler der ute i grav eller under Guds Alter, som Bibelen sier roper: “Hvor lenge, Herre? Hvor lenge? Hvor meget lengre?”, så venter Gud på deg og meg. Menigheten venter på meg og deg, timen for sønner plasseringen, når Gud kan helle inn i oss Sin Fylde, Sin Kraft, Sin Oppstandelse slik at når Menigheten og Kristus blir så i ett med hverandre at Kristus blir synlig i blant oss og opp­reiser døde, går vi over i Opprykkelsen. Nå skal vi om en stund vise deg at bare dem som er fylt med den Hellige Ånd går i Opprykkelsen: “For resten av de døde lever ikke i et tidsrom av tusen år.” Det er riktig. Kun Hellig Åndsfylde mennesker var alt som gikk i Opprykkelsen.

§53. Nå, Gud gav den Hellige Ånd. Jeg har et annet bibelvers her. Joh. 14:12. Det er et meget kjent Skriftsted for alle her i taber­naklet. “Sannelig, sannelig sier jeg dere: ”Den som tror på Meg” … nå, la nå ikke Ordet ”tro” på en eller annen måte stille seg hind­rende i veien for deg. I en menighet, som bare er en menighet i navnet, sies det: “Ja, jeg tror. Helt sikkert at jeg tror Jesus Kristus er Guds Sønn.” Djevelen tror samme tingen. Helt riktig. Bibelen sier at han gjør. Men Bibelen sier i Johannes at “intet menneske kan kalle Jesus den Salvede uten i den Hellige Ånd.” I Skriften har du egent­lig… La meg stoppe her bare et øyeblikk før jeg slutter av lesingen.

§54. Du er ikke omvendt før enn du har fått den Hellige Ånd. Det er riktig. Du tror henimot. Den Hellige Ånd har talt til deg, og du har offentlig bekjent Ham. Djevelen fastholder samme frem­gangsmåte til eget bruk: “Jeg tror Ham å være Guds Sønn.” Så­ledes gjør djevelen det. Men du vandrer videre, henimot Ham. Da Peter var blitt kaldt og rettferdiggjort ved å tro på Herren Jesus Kristus, og i Joh. 17:17 helliget Jesus dem gjennom Ordet for Ordet var Sann­heten og Han var Ordet, så sier Johannes i Kap. 1: “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud; og Ordet ble kjød og bodde i blant oss.” Han var Ordet, så Han helliget dem. Han sa: “Far,”… idet Han talte til Ånden inne i Seg. …”jeg helliger dem gjennom ordet,” Ham Selv, ved å legge Sine hender på dem: “Ditt Ord er Sannheten.” Talte ene og alene nettopp Seg Selv inn i eksistens i et kvinnens morsliv. Å, fullstendig u­mulig for Ham å være på noen an­nen måte enn som dette Guds Ord for å bli manifestert. “Jeg helliger dem.”

§55. Han gav dem makt over urene ånder. De forsvant. Han satte navnene deres i Lammets Livets bok. Han sendte dem ut, Mat. 10, og gav dem makt over urene ånder til å kaste ut onde ånder og for å gjøre gjerninger m.m. Frydefulle kom de tilbake og sa: ”Selv onde ånder er oss lydige.” Han sa: “Gled dere ikke over at de onde ånder er dere lydige, men gled dere over at navnene deres er i Boken.” Og Judas var med dem. Se hvor tett opptil den kan komme. Helt opp gjen­nom Rettferdiggjørelsen, videre over i Helliggjørelsen, men hvor viste den lyset sitt? Hvor viste den seg? Før Pinse tonte den flagg.

§56. Vær på vakt! Den ånden vil nettopp være så gud­fryktig, og så skinnhellig, som bare den kan være inntil den møter den Hellige Ånd, og der vil de skjære tvert av. Det er den ånden. Kan du ikke se den antikristen der slik den følger helt opptil? Og Jesus sa de ville være så kloss i hverandre i de siste dager, at den skulle villede selv de ekte Utvalgte, om mulig. Men husk på at det er nettopp de Utvalgte som vil se den. Gud kaller gjennom utvelgelse! Du, er du ikke lykkelig glad over at du er en av dem? Er ikke dere her i kveld, som vet at noe i hjertene deres trekker og drar i dette: “Jeg Ønsker den Hellige Ånd. Jeg ønsker å ha Deg, Herre, i mitt hjerte?” Det er fordi Gud satte navnet ditt i Lammets Livets bok fra før verdens grunnvoll ble lagt. Han sa det. “Ingen kan komme til Meg,” sa Jesus, “uten at Min Far først har draget ham. 0g alle som kommer til Meg, dem vil jeg gi Ev g Liv.” Hva er Evig Liv? Den Hellige Ånd er Evig Liv. Ta det Ordet, og la det lyde på gresk. Det sa: “Zoe.” Zoe er den Hellige Ånd. “Alle dem som Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg. Og alle som kommer til Meg, ham vil jeg gi den Hellige Ånd, og jeg vil oppreise ham i den siste tid.” “Jeg vil gjøre det,” sa Han. Ikke noe “hvis” og “om” når det gjaldt det. Jeg vil. Alle som kommer, og jeg vil gi Evig Liv. Han er nødt til å opp­stå fordi, han har fått Evig Liv. Han er nødt til å komme. Kan ikke dø noe mer enn Gud kan dø.

§57. Å, mine kjære venner fra hele dette landet og i denne lille byen. Hvis jeg bare med min men­neskelige stemme kunne ha slått inn i hjertet ditt nødvendigheten av å få den Hellige Ånds Dåp, ville den være den vidunderligste Åpenbaring du noen gang hadde i ditt liv; for å se det, som du er absolutt nødt til å gjøre. La meg gjøre det helt klart om du ikke er omvendt. Peter var blitt frelst. Han trod­de Herren, fulgte Ham. Jesus sa til ham hvem han var, fikk ham til å følge Seg. Han gav ham makt over urene ånder og helliget ham. Men etter alt det der, og ble hoved­talsmannen for flokken, liksom katolikkene ville like å kalle det: Kirkens Biskop, eller Paven, eller hva det enn måtte være, Kirkens Hovedperson, likevel sa Jesus på natten før Han ble forråd­: “Elsker du meg, Peter?” Og han svarte: “Herre, Du vet at jeg elsker Deg.” Han sa: “Fø Mine får.” Han sa det 3 ganger, og Peter svarte: “Du vet at jeg elsker Deg. Jeg vil gå med Deg til det siste, og jeg vil gå med Deg i dø­den …osv.. Han sa: “Før hanen har galt tre ganger vil du.., før hanen galer skal du ha fornektet Meg tre gan­ger.” Han sa: “Men Peter, jeg har bedt for deg.” Hør etter. Det er ikke alt. “Jeg har bedt for deg, og etter at du er omvendt, styrk da Brødrene dine.” Etter at du er omvendt! Han hadde ropt i fryd. Han hadde muligens danset i ånden. Han hadde gjort alle slags ting, men han hadde ennå ikke fått den Hellige Ånd.

“Etter at du er omvendt, styrk da Brødrene dine.” Det er sant. Sett i verk Hans Plan.

§60. La meg slutte av lesingen av Joh. 14:12. I det 14. kapitlet og det 12. verset sa Jesus: “Sannelig, sannelig sier jeg til dere: ”Den som tror,” …og du kan ikke tro…, “som tror på Meg…” Du kan tro henimot Ham. Hvor mange forstår det? Si: “Amen.” (Menigheten sier: “Amen.” Red.) Du husker i Apgj. 19. Jeg liker ikke å stoppe dette her, men jeg blir bare nødt til å si det slik det kommer til meg. I Apgj. 19. kapitel, da denne dåps predikant som var en sak­fører, og som ble omvendt, han forkynte og fikk folk frelst, og de hadde stor glede, jublet og frydet seg når de hadde et møte. Akvilas og Piskilla, vi refererte til den forrige kvelden, gikk for å besøke ham. De visste han var en stor mann, og boklig lærd. Med Bibelen beviste han at Jesus var Guds Sønn, og han kjente bare til Johannes’ dåp. Ennå visste han ingen ting om dåpen i den Hellige Ånd. Akvilas og Priskilla, mindre telt­makere…(Paulus var også telt­maker)…, begge fikk den Hellige Ånd under Paulus’ forkynnelse. Og de sa: “Vi har fått oss en liten Bror som kommer hit opp. La ham tale en liten stund til oss om det.” Og da Paulus kom, og hørte ham forkynne, visste han at han var en stor mann, og han sa: “Har dere fått den Hellige Ånd siden dere har trodd?” “Vi vet ikke om at der er noen Hellig Ånd.” Han sa: “Hva til,” …rettere sagt er det egentlige greske ordet der: “hvordan,” …ble dere døpt den gangen? De sa: “Vi er allerede blitt døpt av døperen Johannes.” Legg nå nøye merke til hva Paulus sa. Paulus sa: “Sannelig døpte Johan­nes henimot omvendelse, ikke for syndenes forlatelse, men henimot omvendelse,” som sier … det er hva du tror når du aksepterer Kristus Som din personlige Frel­ser; du tror henimot den Hellige Ånds Dåp. Det der er ikke den Hellige Ånds Dåp mine kjære Bap­tistbrødre. Det er feil.

§63. En Bror sa til meg her forleden dag; det var for en tid siden, for noen måneder siden. Han sa: “Bror Branham. Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.” Jeg sa: “Helt sant.” Han sa: “Hva mer kan et menneske gjøre enn å tro?” Jeg sa: “Det er alt et menneske kan gjøre. Alt han kan gjøre i dag er å tro Gud. Men Gud gav ham et omskjærelsens segl, …det gjen­nomgikk vi i går kveld… som et tegn på at Han hadde godtatt hans tro på Ham.” Og i dag, inntil Gud… Du tror hen imot Ham når du aksepterer Han Som din person­lige Frelser. Men når Gud gir deg den Hellige Ånds Segl, har Han forseglet deg for ditt evige bestemmelsessted. Nå, dere Baptister, grip det der, og jeg vil være enig med dere om evig sikkerhet. Ja dere, fordi: “Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Den Som du er forseglet med inntil dagen for din forløsning.” Du er ikke forseglet ved å tro henimot; men du ikke forseglet av den Hellige Ånd. Ef. 4:30: “Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Han Som dere har fått til innsegl til forløsningens dag.” Den forsegler deg når du har fått Guds godkjennelse; og Han for­segler deg med den Hellige Ånd. Det er slik, for Bibelen sa: “In­tet menneske kan kalle Jesus Den Salvede uten ved den Hellige Ånd.”

§64. Du sier: “Jeg tror det fordi toren sa så.” Han har rett, men det for deg. Du sier: “Jeg tror det ordet sier det.” Det er rett, men det er ikke for deg. Det teller ikke for deg. Den eneste måten du kan si at Jesus er Den Salvede på er når den Hellige Ånd kommer inn i deg, og bærer vitne i Seg for Selv å bringe ut vitnesbyrdet om at Han er Guds Sønn! Det er den eneste måten du kjenner Oppstandelsen på, som er når den Hellige Ånd vitner. “Når Han, den Hellige Ånd er kommet, vil ­Han vitne om Meg, vise de ting som skal komme, bringe de ting jeg har sagt til din erin­dring.” Du vil aldri finne det på fakul­tetet. Skjønner? Han vil bringe disse tingene til din erindring.

§65. Nå skal vi bare lese litt videre i denne Bibelen. Johannes 14,12:

12. Sannelig, sannelig sier jeg til dere: ”Den som tror på Meg, de gjerninger som jeg gjør skal også han gjøre; og han skal gjøre stør­re …hvor den riktige overset­telsen der er “flere” om du skulle slå opp og se etter… flere gjerninger enn disse skal han gjøre for jeg går til Min Far. Hvis Han gikk til Faderen, ville den Hellige Ånd komme. Er det riktig? Et annet Skriftsted sa: “Hvis jeg ikke går bort, vil Tals­mannen ikke komme; men da jeg går bort, skal jeg komme tilbake og være hos dere, selv det å være inne i dere.” Ser du dette? Det er Gud med deg; over deg, først. Med deg i Kristus, inne i deg i den, Hellige Ånd. Gud inne i deg!

§67. Nå. “De gjerninger som jeg gjør, skal også dere gjøre.” Ikke en annen gjerning. Men Gud Ønsker å bringe den Hellige Ånd inn i deg for å fortsette den samme gjerningen som Han gjorde i Kristus. Det var på Luthers tid ikke så nødtvungent, men det var Guds Menig­het. Det ble ikke annet enn lite granne mer nødtvungent i Wesleys dager fordi verden, som Bibelen sa, ville bli veikere og mer kunnskapsrik, og mer ondskapsfull hele tiden. Verden blir mer og mer fylt av ondskap. Vi vet det. Ja, for mennesket gjør ting i dag som.., for hundre år siden kunne man ikke tenke seg at det ville være et menneske så ond. Mer ond­skapsfull hele tiden, og den ond­skapsfulle vil alltid gjøre det mer ondskapsfullt, sier Bibelen. Mer og mer.

§68. Den Hel­lige Ånd har derfor flyttet på Seg. Det var bare et lite pust av Den hos Luther, en liten blåst av Den hos Wesley, og en dypere blåst av Den hos Pinsefolkene. Nå. Pusten og Ånden har blitt til det samme. Hun binder sammen, og frembringer den samme Kraftfylte blåsten fra den Hellige Ånd slik Han gjorde det for lenge siden; manifesterer de samme gjerningene som Han gjorde da, den samme tingen manifesteres akkurat i dag. Gi nøye akt på hva Jesus sa: “Sannelig, sannelig sier jeg til dere: ”Sønnen kan intet gjøre uten at Han ser Faderen gjøre det først. Hva Faderen gjør, viser Han Sønnen. Faderen bor inne i Meg. Han gjør gjerningene.” Ser du?

§70. Merk deg her nå en annen ting jeg vil si, akkurat her. Jesus sa: “Som Faderen har sendt Meg…” …”Som…”, pass nå på: “Som Faderen har sendt Meg, så­ledes sender jeg dere.” “Som Faderen…” Hva gjorde Faderen Som sendte Ham? Faderen Som sendte Ham, kom ned fra Himmelen, og tok bolig inne i Ham. Han forlot Sin skjulte tilværelse og ble synlig. Han sa: “Alltid gjør jeg det som er Min Far til behag.” Ser du? Han tok fatt på gjennomføringen av de tingene som Faderen rett­ledet Ham til å gjøre. “Jeg gjør intet uten at Min Far viser Meg det først.” Gud, Som sendte Ham, var på inn­siden av Ham. “Og på samme måte som Faderen sendte Meg, således sender jeg dere.” Hva betyr det? Gud inne i deg! Å fortsette hva for noe? De samme gjerningene. De samme! Jesus sa: “Den som tror” …den som har Meg, den Hellige Ånd, på innsiden av seg… “Han Som tror” …Som alt har vitnet om Min Oppstandelse… “og vet at jeg er inne i ham, han er den som er inne i Meg; hvis dere er inne i Meg, bor Mine Ord inne i dere.”

§71. Sier du nå: “Jeg er inne i Jesus, men det er klart at jeg ikke tror på Guddommelig Hel­bredelse,” så viser det bare at Han ikke er der. Sier du: “Jeg tror på Jesus, men jeg tror ikke der er noen Hellig Ånd i denne tiden, ikke slik som de hadde Den langt tilbake i tiden,” da viser det at Han ikke er der. Den Hellige Ånd vil vitne om et­hvert Ord Den talte. Han er ikke en løgner. Han er ikke redd for noen eller noen organisasjon. Han blir ikke nødt til å fire for noen. Han taler, og så står Han på det. Dersom de fornemme og be­smittede og utdannede, eller som vi ville kalle det “plutokrater” ikke ønsker å ta imot Den, er Gud i stand til å oppreise barn for Abraham av disse steiner. Han vil ta gangstere, og brennevinssmug­lere, og alt annet, og reise det opp. Gud kan gjøre det, og Han gjør det. Gud er i stand til å oppreise Abrahams barn av disse steinene. Noen skal gjøre det fordi, Han er Gud.

§74. “Hvis dere bor i Meg og Mine Ord er inne i dere, be om hva dere vil,” fordi du ber til Hans Ord, og Hans Ord er Liv. Tal Det! Når Gud sa Det, og du er. sikker på at Han sa Det, vitner den Hel­lige Ånd om at Ordet er riktig. Så, der har du det, Bror. Tal Det! Det er der. Si til dette fjell: “Flytt deg! Tvil ikke i ditt hjerte, men tro at hva du har sagt vil komme til å skje.” Det er ikke deg som taler, men Faderen Som bor inne i deg, Han fører Ordet. Det er ikke deg som taler til fjellet, det er Faderen Som er inne i deg Som taler til fjellet. Det er nødt til å flytte seg! “Himmel og jord skal forgå,” sa Han, “men min Ånd skal ikke..,” rettere sagt, “men Mitt Ord skal ingenlunde forgå.” Naturligvis kan det ikke forgå. ”Faderen…”

§75. Nå. “De gjerningene som jeg gjør…” da er Gud i Sin Menighet for å fortsette Sine gjerninger. Derfor sendte Han den Hellige Ånd. Han visste det. Han visste det ikke ville bli… det kunne ikke bli gjort den veien, så ble det hos såkalte… Så Han måtte sende… Faderen sendte Sønnen; la alt som var i Sønnen inn i deg. Og de sam­me gjerningene som Han gjorde, akkurat de samme gjerningene som Jesus gjorde skal også du gjøre nå, Menigheten. Ville du ikke like å gjøre Guds gjerninger? Det er grunnen til at Han sendte den Hellige Ånd. “Hvis du vil gjøre Guds gjern­inger, tro på Meg.” Hvorledes tror du på Ham? Du kan ikke, før du ha fått den Hellige Ånd fordi, intet menneske kan si Han er Guds Sønn. Du sier hva noen andre sa: “Bibelen sa at Han er Guds Sønn. Jeg tror Bibelen.” Det er godt. “Bibelen sier Han er Guds Sønn. Jeg tror Bibelen.” “Pastoren sier Han er Guds Sønn. Jeg tror Pastoren.” Mamma sier Han er Guds Sønn. Jeg tror mamma.” “Min venn sier Han er Guds Sønn. Jeg tror vennen min.” Men den eneste måten jeg kan si Han er Guds Sønn på er når den Hellige Ånd er kommet inn, og bringer Selv vitne om det. Da vet jeg at Han er Guds Sønn. Intet menneske kan kalle Jesus “Kristus” uten i den Hellige Ånd. Ja du. Intet menneske som taler med Guds Ånd kan rope: “Forbannet er Jesus,” eller kan si at Han var et eller annet en dag og noe annet i dag. Det er å gjøre Ham svak og vaklende. Nei du. Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet. Enhver sann Ånd vil vitne om det.

§78. Nå, Han sa: “Disse gjerningene som jeg gjør skal dere gjøre al­deles på samme måte.” (Joh. 14:12.) Altså de samme gjerningene! “Å, nå,” sier de, “menigheten gjør en større gjerning i dag.” På hvilken måte? Han sa: “Gjerningene som jeg gjør.” De sier: “Vel, vi har misjonærer over hele verden. Det er en stør­re gjerning.” Han sa: “Gjerningene som jeg gjør.” Gjør da dem! Gjør dem først. Tal så om misjonærer. Jeg fortalte her en gang om en Muhamedaner. Han sa: “Muhammed er død. Det er riktig. Han ligger i graven, men en eller annen dag skal han oppstå.” Han sa: “Når han står opp fra graven, vil hele verden vite om det i løpet av 24 timer.” Han sa: “Dere sier at Jesus har vært oppstanden i to tusen år, og ikke en tredjedel vet om det ennå.” Det var fordi du snakket om det ut ifra et intellektuelt syns­punkt. Du snakket ut fra et skolemessig eller utdannelsesmes­sig synspunkt. Hvis hele denne svære Guds menighet, da vi tel­ler med Katolikker, Protestanter, alt, hadde fått den Hellige Ånd, ville denne verden være solid forankret i Kristendommen. Der ville ikke være en slik ting som Kommunisme. Der ville ikke være noe slikt som trette og fiendskap eller simpelhet eller hat. Jesus ville ha sittet på Sin Trone, og vi ville ha vandret gjennom Guds Paradis med Evig Liv, leve i all Evighet, allerede oppstått i et nytt legeme, og vandrer omkring for aldri mer å bli gammel, for aldri mer å bli grå, for aldri mer å bli syk, for aldri mer å bli sultne, vandrende i Herrens Gledesfryd, snakker til dyrene og… åh for en tid.

§81. Men vi har gjort alt mulig annet enn akkurat hva Han sa: “Gå dere ut til all verden og forkynn Evangeliet.” Hva gir Evangeliet? Ikke bare Ord, men bringer til stadfestelse Guds Ord ved den Hellige Ånds Kraft og Bevis idet Det bringer til manifestasjon Guds Ord, Som er Evangeliet. Du kan ikke gjøre det. Nå visste Jesus det, og at Han nødvendigvis måtte leve i Sin Menighet. Så Han visste at vi ville få intellek­tuelle fakulteter. Dette vil du aldri kunne tilegne deg på en intellektuell presteskole. De vil være imot det fordi, alt de vet er en eller annen smart manns lære. Derfor vil de hjelpe deg inn i det, og gjøre deg til med­lem av det samfunnet, og Bror, sitere noen ting for deg ut ifra en oppskrift på religiøs tro som ville se ut som om den var helt perfekt. Den store, hellige Menigheten, moren, mottok mang en … mangt et slag. Det har djevelen også. Han er blitt sparket ut fra nesten overalt, og likevel fortsetter han bare videre, akkurat på samme måte som før. Ja du. Jada, de vil forsøke å sitere disse…

§83. Så Jesus visste at der ville bli en mektig intellektuell retning, nøyaktig på samme måte som det var på Hans tid; til å vaske pot­ter og panner, og bæring av bak frem snipper, og alt som de gjorde; alle disse forskjellige tingene som de ville gjøre. Han visste de ville gjøre det. Derfor sa Han: “Nå, bare vent en liten stund. Jeg skal ikke forlate dere trøstesløse. Jeg kommer tilbake for å være hos dere.” Derfor sa Han: “De gjerningene som jeg gjør skal dere gjøre aldeles på samme måte.” Hensikten med å sende den Hellige Ånd var for Gud å fortsette med å stadfeste Gud for verden, kontin­uerlig, og det er helt nøyaktig slik, gjennom en sammensveiset gruppe mennesker. Ikke gjennom en trosbekjennelse, ikke gjennom et religiøst samfunn, men ved Kraf­ten i Hans Oppstandelse ved å virkelig-gjøre Hans Ord ved å gripe Hans Løfte og stå på mino­ritetens side, og tro på Gud og iaktta de svarte skyene vike tilbake, og Guds Kraft bevege Seg inn og ta over. Amen! Det er hva Han vil. Det er hva den Hellige Ånd ble sendt for. Det er hensikten med at Han sendte Den. Vi vet hva Den er nå, og det er grunnen til hvorfor Han sendte Den.

§85. Derfor ville intet annet blod gjøre mennesker hellige. Jeg kan ikke gjøre deg hellig, og du kan ikke gjøre meg hellig fordi vi begge er født som følge av seksbegjær. Men Jesus ble født utenfor sex. Riktig! Derfor ble Hans Blod en hellig­gjører. Gud kom ned, skapte Seg et Legeme, levde inne i det, ut­gjød det Blodet for helliggjør­elsen av dette, som ubetinget jaget ut skylden fra synd og skam. Dernest gjennom tro, ved å tro på det, kommer Gud rett ned, inn i det menneskelige legemet gjennom helliggjørelsen av det blodet. Plasserer ham i Abrahams ætt ved tro, for å tro at det blodet skul­le komme, det rene blodet, som skulle være et mirakel make til Hans Blod. Vandret dit over etter at han var så godt som død; trodde Gud i 25 år, og han 75 år gammel trodde til han ble hundre, og Sara 65 år trodde til hun ble 90. Og han var en som var nesten som en død, og Gud sa: “Så folket altså skal være sikker på at de ikke skal gå glipp av det, ta ham hit opp på berget, og gi ham som et offer.”

§87. Han sa til tjenerne: “Stå dere her med muldyret og vent. Sønnen og jeg selv skal gå dit hen og tilbe, og sønnen og jeg skal vende til­bake!” Å! Hvordan skal han klare det? Abraham sa: “Jeg fikk ham som en fra de døde, og jeg vet at Han Som gav ham til meg som en fra de døde, er i stand til å oppreise ham fra de døde hvis jeg bare holder Hans Ord. Jeg holder Hans ord. Han er i stand til å oppreise ham fra de døde.” Taler fullkomment om Kristus. Der er Han. Og gjennom den Blodcellen kom den Hellige Ånd ut. Den hadde bundet Seg til Legemet kalt Jesus. Uavbrutt, gjennom tro, helliggjorde Blodet fra synd for å kalle de gjenløste, eller Guds Utvalgte. Og når du har akseptert, har den Hellige Ånd tatt all ondskapen ut av deg; Han rykker inn, selveste Gud, for å iverksette Sin vilje. Her nede, hvor denne onde sjefen er sur, og denne andre trangsynte herr den eller den, over her, som gjør sånn og sånn, og denne gamle fyren som taler om det… imot det, da vil et menneske med den Hellige Ånd holde stand overfor det, rett der.

§90. Og de la merke til det. De var u­vitende og ulærde, men de gav akt på dem fordi de hadde vært med Jesus. Det er hva den Hellige Ånd kom for. En liten og herlig Bror og fis­ker som ikke kunne skrive navnet sitt engang, han stod der bare og sa: “Hvem skal vi tro? Mennesket eller Gud?” Amen! “La det bli kjent for dere at vi likefullt vil forkynne i Jesu Navn.” Åh, for en frimodighet. Han visste at han hadde et hjem over hinsides. (Bror Branham synger sangen. Red.) Det er helt riktig. Han var en pilegrim og en fremmed her. Han søkte etter en by som skulle komme. Hvilken betydning hadde den hyklerpresten der for ham? Han var under den Himmelske Guds Herredømme, Han Som opp­reiste Sin Sønn Kristus Jesus, og fylte Ham med Ånden fra Gud Som skapte Himlene og jorden. Der har du det. Han var ikke redd for ham. Nei du.

§92. Død … Å? Da de tok den vesle, herlige Broren Stefanus med seg utenfor og sa: “Ta det der i deg igjen!”, sa han: “Dere stivnakkede og uom­skårne på hjertet og ører, dere står alltid den Hellige Ånd imot. Liksom deres forfedre gjorde det således gjør dere!” De sa: “Vi skal slå deg i hjel!” Han svarte: “Dere kunne ikke gjøre det.” De sa: “Vi skal vise deg om vi vil gjøre det eller ikke!” Og de grep store steiner og begyn­te å slå ham i hodet. Han så opp og sa: “Jeg ser Himlene åpne. Jeg ser stigen komme ned. Jeg ser Jesus Som står ved Sin Majestets høyre Hånd.” Og Bibelen sa ikke at han døde. Han falt i søvn. Å du og du! Jeg kan se en Engel komme ned og plukke ham opp, og vugge ham til han falt i søvn, akkurat som en mor som vugger et lite barn. Å du store Gud! Det skal være sikkert og visst at det er den Hellige Ånds formål. Og det er hva Gud sendte den Hel­lige Ånd for.

§94. Den Hellige Ånd kommer for å gi deg Kraft. Jeg fikk noen flere Skriftsteder her. Bare et Øyeblikk. Den Hellige Ånd kommer for å gi deg Kraft. Jeg.., du kan finne dette selv. Jeg er bare så altfor fra­værende i kveld, … gi deg Kraft, Kraft i bønn. Ta en person som har levd et godt liv. Det blir alltid tilføyd nederlag. Et godt menneske. Jada. “Å, sikkert at jeg elsker Herren, Bror Branham.” Alltid blir de overvunnet. De får aldri en bønn besvart. Fyller du den lille kvinnen der med den Hellige Ånd, se hva som skjer. Når hun går frem for Gud, blir hun ikke gjort til skamme. Hun går frimodig frem for Guds Trone fordi, hun tror! Hun har rett til det fordi, hun er en Guds datter ved en fødsel. Ta den lille mannen der. Så feig. Sjefen lager til bråk over alt. Hør her! Vent et øyeblikk her nå! Noe forandret seg. Ser du? Han har fått den Hellige Ånd. Han gir deg Kraft; livet ditt blir fullt av Kraft.

§96. Han gir deg myn­dighet i tale. Å du og du! De menneskene som var redd for å oppholde seg utenfor, Peter, Jakob, og Johannes, Lukas og resten av dem, de var nettopp kom­met opp på den Øvre sal og sier: “Å, vi kan ikke stå oss stort lenger. Se nå der. Der er dr. den og den der utenfor. Der er rabbi den og den. Vet dere? Han har 4 universitetseksamener. Hvordan kan vi stå oss mot ham? Peter sa: “Å, jeg husker jeg solgte fisk til den mannen en dag. Han snakket til meg, og jeg skjønte ikke engang hva han snak­ket om. Å du, jeg kunne aldri stå meg for ham. Men hva skal vi gjøre, Brødre?” Han sa: “Vent.” “Men vi har da vært her i 4 dager.” “Bare fortsett med å vente.” “Hvor lenge da?” “Inntil det skjer.” “Vel, sa Han det skulle bli på den femte dagen?” “Sa Han ikke hvor lenge?” Han sa: “Inntil.” Så de bare fortsatte med å vente. Hvor lenge? Inntil. Åtte dager gikk. Inntil. Ni dager gikk. Inntil.

§97. Endelig til slutt, da Pinsedagen kom, var de alle på ett sted som i en. Gud hadde vært over dem i en ildsky. Gud hadde vandret med dem på jorden. Nå skulle noe annet skje. Et eller annet var på vei til å finne sted. De var alle som i en på samme stedet. Og plutselig kom det en lyd fra Himmelen liksom en kraftig vindkast, og den fylte hele rommet hvor de satt. Kløvnede tunger satt opp på dem. Hva menes med “kløvnede?” Det menes “oppstykket”, liksom stamming. Har du noen gang hørt en stamme? De gjør det på denne måten: “Æ… æ… æ..,” (og Bror Branham imiterer stamming. Red.) Ser du? De kan liksom ikke få sagt noe. “Kløvnede”, “oppstykkete”, noe i likhet med en kløvet hov. Det be­tyr noe som er splittet, atskilt. De talte ikke. De plapret ikke. De gjorde ikke noe. Bare en lyd var der. Kløvende tunger satt opp på dem som om det var ild. Ah! De klarte ikke å holde seg tilbake, og de ble alle fylt av den Hellige Ånd. Whew!

§98. Hva skjedde så? Ut på gaten, og så av gårde! “Hvor er den der rabbineren Jones? Hvor er den karen å finne? Hvor er den der intellektuelle giganten?” “Gud i den brennende busken, var over oss, sammen med Moses. Han matet oss med manna fra det Høye. Han vandret sammen med oss her på jorden i 3 år—i 3 år og 6 måned­er. Men nå er Han inne i meg. Det er ikke jeg som taler, det er Ham. Jeg vet hvem Han er. Jeg vet hvem jeg er. Jeg er ikke mer; Han lever! Bring ham opp hit.” “Dere israelske menn, og dere som bor i Judea, la dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord alle dere forkynnere og rab­binere.” Whew! Å du og du! Myndighet i tale! Åh! “Disse menn er ikke beruset,” … og gir seg i lag med den lille flokken på 120 mot 10.000 eller flere)… “Disse er ikke beruset slik dere tror det da dere innser at det er den tredje time på dagen. Jeg er en forkynner av det hele Evangelium. Men dette er det som det, ble talt om ved profeten Joel: “Det skal komme til å skje i de siste dager,” sier Gud. ”Jeg vil la Min Ånd strømme ut over alt kjød, og deres…” Ser du Maria der ute som danser i Ånden, taler i tunger, og oppfører seg på en begeistret måte? “… over alt kjød. Jeg vil la Min Ånd strømme ned på Mine tjenerinner; jeg skal vise tegn på him­melen over, og nede på jorden, Ildsøyler og damprøk.” Gud var den gangen i Sitt folk. Ser du? Amen!

§99. Godt. “Nåvel, hva slags utdanning fikk du? Hva for et, hvor–­hvilket fakultet kom du fra?” Det har ingen betydning rett nå; og han begynner å la det strømme fritt fra Skriften: “David forutså Ham. Jeg hadde all­tid Herren for mine Øyne …. osv. … skal ikke rokkes; derfor fry­det mitt hjerte seg fordi.., og min tunge jublet. Han skal ikke for­late min sjel i dødsriket, heller ikke skal Han overgi Sin Hellige Ene til å se forråtnelse. La meg få tale med frimodighet til dere. Patriarken David er både død og begravet, og hans grav er i blant oss den dag i dag. Men gjennom en profet forutså han den Rettferdige Enes Komme. Så skal da dere vite for visst at Gud har gjort Ham både til Herre og Kristus, den selv samme Jesus Som dere kors­festet med ondskapsfulle hender. “Menn og Brødre! Hva kan vi gjøre for å bli frelst?” Han sa: “Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe i Jesu Kristi Navn til syndenes forlatelse, og dere skal få den Hellige Ånds gave. For Løftet hører dere til og deres barn, og for dem som er langt borte, enda så mange som Herren vår Gud alltid vil kalle på!” Amen!

§101. Så lenge som Gud har et folk, har Gud en Menighet. Og Gud har latt den Hellige Ånd marsjere frem med den. Det er hva Gud gav den Hel­lige Ånd for. De intellektuelle vil reise seg imot Den; har alltid gjort det. Men Gud har et mindre­tall et eller annet sted. Gud har en liten Menighet Som vil dra videre frem for i Lyset å gjøre krav på den Hellige Ånds Dåp, og de skal være dem som ved sine vitnemål skal dømme verden. Sier ikke Bibelen at Jesus sa: “Salige er de rene av hjertet for de skal se Gud?” Og det andre sier: “Den rettferdige.., de hellige skal dømme verden?” Ganske visst skal vitnesbyrdet ditt i dag bringe dom over denne byen. Vitnesbyrdet vårt om den Hellige Ånds Dåp og Guds Kraft, et hellig Liv, skal bringe dom over denne byen.

§102. “De første skal være de siste, og de siste skal være de første.” Jeg vet ikke noe om Sankey, Moody, og deres oppstandelse. De vil ikke vite noen ting om meg og denne. Men jeg skal være i denne for å vitne. Således skal du. Og gjennom det, ved spredningen av ditt Lys og Dåpen i den Hellige Ånd og gjennom Livet du lever, og de tingene som Gud har gjort for å bevise at Han virker, dem som med sine intellektuelle tillatelser vandret bort fra det, de skal bli dømt av de hellige. De er allerede dømt; de har alle­rede vedtatt det.

§103. Å du og du! Jeg talte om Kraft i bønn, myndig­het i tale, Kraft til et Hellig Liv. Amen. Det er hva den Hellige Ånd skal gjøre. Noen av dere som følger et stykke på vei sier: “Vel, jeg kan bare ikke kvitte meg med drikkingen. Jeg kan bare ikke fri meg fra dette. Den Hellige Ånd kommer for å leve inne i deg, for å få alle disse “kan ikkene” ut av deg. Det er riktig. Får kvinner til å stoppe med å klippe håret sitt. Får dem til å holde opp med å gå i shorts og slacks; …ingen unnskyldninger..; får dem til å slutte med å sladre. Å ja du! Det er hva Den er for. For å skape et hellig Liv for deg vil Den følge Bibelens an­visninger til enhver tid. En kvinne sier: Det er bare så alt­for varmt. Jeg blir nødt til å gå i disse her. Det gir meg hod­epine hvis jeg lar håret mitt vokse.” Men der er ingen unnskyldninger hos den Hellige Ånd. Den er der for å gjøre det slik. Den vil følge Ordet, helt nøy­aktig. Det er hva den Hellige Ånd skal gjøre. Den er der for å få dere mann­folk til å snu hodet vekk fra de der halvnakne kvinnfolkene og, for å få dere til å kvitte dere med å ha seksuelt begjær etter dem. De er menighetslemmer. Det er hva Den skal gjøre.

§106. Den er der for å få deg til å slutte å røyke og drikke, og å ha ønsket om å være den store mannen. Den vil ta det der ut av deg. Den vil ydmyke deg, når du gjør det. Det er hva den Hellige Ånd er for. Den er for et hellig Liv. Det er riktig. Får deg til å slutte med sladder. Får deg til å slutte med å spille kort, å slå terninger samt alle disse andre tingene som du gjør i det skjulte. Den vil få deg til å slutte med å fortsette på den måten du gjør det på; å leve i utroskap med din kone. Det er hva Den vil gjøre. Det er riktig. Den vil få deg bort ifra ønsket om å gifte deg med en annens kone. Det er helt riktig. Den er hva Den er. Den er der for å få deg til å leve et Hellig Liv. Det er hva den Hellige Ånd har makt til å gjøre, til å pense din sykelige sinns innstilling inn på de Him­melske tingene hvor Gud andrar til …?… Kristi Ånd inne i deg Du kan ikke unngå å se disse tingene. Når du ser på dem, snur hodet vekk. Det er riktig. Den er der for å gjøre deg til Sin fortrolige. Du sier: “Jeg kan ikke gjøre det. Å… jeg kan bare ikke klare det.” Det er helt sikkert at DU ikke kan det, men den Hellige Ånd kom med det for øye. Det blir hva den gjør. Den kommer for å ta det ut av deg alle de gamle vanene og tingene som du gjør. Det der djevelske “å slå igjen”, og “skill deg ut” tingen som sier: “Takk skje Gud at jeg er Metodist. Jeg vil ikke ha noe som helst å gjøre med de der salige hellige rullebøttene,” så kommer den Hellige Ånd for å ta det der ut av deg.

§108. “Jeg er Baptist. Jeg er Presby­terianer. Jeg vil da ikke gå til den der vesle flokken av salig­hellige svermere.” Den Hellige Ånd kommer for å ta all den stiv­heten der ut av deg. Det er hvor­dan Den er. Den vasker deg i Blodet, glatter deg ut. Det er hva Den kommer for å gjøre. Den kom far å få skikk på deg. Du sa: “… for å gjøre de krokete stedene rette.” Det er hva Den kommer for å gjøre for å ordne opp i det; “for å gjøre de høye plassene lave, og for å få alle fjellene til å se ut som de alle danser som små geiter, og alle løv­bladene klapper i hendene… (Bror Branham klapper i hendene. Red.) …for deg.” Fuglene synger annerledes. Gledesklokker ringer. Der blir ingen unnskyldninger. Det er hva Den kommer for å gjøre. Det er Guds hensikt med å sende den Hellige Ånd slik at du skulle gjøre disse tingene, at du ville virke, vandre etter Ham.

§109. Nå ønsker jeg ikke å gjøre deg noe ondt, men jeg har fortalt deg at jeg er her i dypeste opprik­tighet. For ikke å knipe deg, hopper jeg av og til over en linje et eller annet sted, og holder meg likevel til Sannheten, men jeg står her og gjør det på en slik måte for at det ikke skal knipe deg altfor hardt. Men jeg vil fortelle deg noe. Når Bibelen sier at det er galt for en kvinne å klippe håret sitt, og du sier at du har fått den Hel­lige Ånd, og så klipper håret ditt, da undres jeg på om du har. Bli ikke sint. Hvis Den blir det, viser det seg fremdeles at der ennå er en ting som motsir det.

§111. Når Bibelen sier det er galt for en kvinne å kle seg i klær som er særegent for mannen, og du går med disse trange blusene og slacks på gaten, dere voksne kvinner; for et lite barn ville det være helt.., når de leker med guttepjokker og ting. Men hør nå her. Når dere oppvoksende kvinner i 15, 16 til 18 års alderen, og dere opp i bestemorsalderen går her ute på gaten, og Bibelen sier at det er en avskyelighet i Guds øyne for en kvinne å gå med de tingene, og dere går med dem uansett og sier dere fikk den Hellige Ånd, da undres jeg noen ganger på det. Den Hellige Ånd vil følge Guds Ord på bokstaven, og en forkynner på talerstolen, som ikke har fått Nåde nok til å forkynne det, tviler jeg på har fått Den. Vel, det er hva den Hellige Ånd er for.

§112. Den er for å gi salvelse til forkynneren. Den er for å gi hellighet til flokken; Den er for å sette Menigheten i stand. Den er der for, å gi en sammenknytning i Ånden; Den en for å forene oss i kraft; Den er for å forene den i Kjærlighet, Broderlig Kjærlighet. Jeg bryr meg ikke om at du er Meto­dist, Baptist, Presbyterianer; hva du enn er hvis vi alle ved én Hel­lig Ånd døpes inn i et Legeme og blitt til lemmer på Jesu Kristi Legeme, og, der er ikke noe nær­værende, ingen fremtidig hunger, sult, der er ingen ting som kan skille oss fra Guds Kjærlighet, Kristi Kjærlighet, fordi vi er født av Hans Ånd, vasket i Hans Blod. Vi er en ny skapning. Det er hva Gud kom for å gjøre. Det er hva den Hellige Ånd er for. Ja, min herre. Det er slik det er.

§113. Nå, folkens, se meg inn i ansiktet. Mange hender gikk i været som tegn på at dere hadde den Hellige Ånd. Skjønner dere nå? Ganske visst var det slik. Å dere, nå skal jeg bare fyre løs litt her. Dette blir tatt opp på lydbånd, men vi skal få mer av det i morgen kveld. Hvis du sier at du har fått den Hellige Ånd og er skyldig i disse tingene som nå er nevnt, da undrer jeg meg på hva som leder deg. Gud vil aldri lede deg bort fra Ordet. Han vil bevare deg med Ordet fordi Det er Gud Is egne lover til Menigheten Sin, til Sitt folk, til kvinner og menn. “Vel,” sier du, “Det skader ikke meg å gjøre både det ene og det andre.” Gjør det ikke? Ordet sier det gjør! Og hvis den Hellige Ånd er inne i deg, vil Den lede deg rett til ordet. Der vil ikke være unnskyldninger. Han peker på tingen, og så er det for deg å adlyde. Det er det hele. Slik er det med enhver. Du kommer på samme måten. Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe i Jesu Kristi Navn til syndenes forlatelse, så skal dere får den Hellige Ånds gave.” Ser du? Det er tingen. Vi blir nødt til å bryte igjennom der.

§116. Nå, jeg mener ikke å såre deg. Jeg er altfor glad i deg til å gjøre det. Men Bror og Søster; er dere klar over at jeg vet jeg i de siste dager er nødt til å stå med denne generasjon mennesker i Oppstandelsen og avgi regnskap for dette Ord? Og den Hellige Ånd viser dette, og for meg å forkynne fra en Kilde hinsides. Hvor kommer du til å stå? Hvordan skal du kunne undra deg dette? Du kan ikke, venn. Ikke gjør… Stopp nå det der! Alt hva du enn gjør er galt! Stopp det! Så sier du: “Jeg kan ikke.” Da har du ennå ikke fått: “Han som kan kaste ut disse kan ikkene” inn i deg. Når den Hellige Ånd er kommet, gir Han deg makt over verden. Lytt til hva Han sier. “Når du elsker verden, eller ting­ene som er av denne verden, er det fordi Guds Kjærlighet ikke er in­ne i deg.” Nå, der er ingen unnskyldninger. Han gjør det helt klart, og vi er nødt til å nå frem til det kjenne­merket. Jeg vet du tenker jeg er skrekkelig, men jeg er bare skrek­kelig fylt akkurat nå, ser du. Hør etter! Det er sant.

§118. Nå, Bror og Søster, nå frem til det. La ikke noen av disse intel­lektuelle fakultetene rundt om­kring her fortelle deg: “A nåda. Det der er gammelmannssnakk.” Hvis det er gammelmannssnakk da er Gud gammelmannssnakk. Og hvis Gud er det, da er jeg også det. Amen! Jeg vil være lik Ham. Hvorfor? Hans Ånd Som hungrer og tørster, er inne i meg idet Den kaller alt som er det motsatte av Ordet… Nå, folk sier: “Det er i orden for—; å, om det menneske spiller litt kort for moro, og bare satser en 50 øre eller to, er det i orden.” Gud sier at det ikke er. “Å, når man bare tar seg en drink for selskaps skyld, blir bare litt hyggelig pussa av og til…” Gud sa: “Ve ham!” “Å nå,” sier du, altså en kvinne sier: “det er i orden Bror Branham, for jeg klipper håret mitt på grunn av en spesiell ting, og det er fordi de andre kvinnene gjør det.” Jeg bryr meg ikke om hva de andre kvinnene gjør. De er ikke ditt eksempel, eller de er ikke sjefen din. Hvis du har fått den Hellige Ånd inne i deg, vil du følge Hans be­skjeder uten å tenke på hva folk sier om deg. “Vel, Bror Branham, det er bare så varmt, og jeg er nødt til å ta disse korte “så og så” klærne på meg.” Helvete er varmere enn det, kjære Søster. La meg si deg det. Og ikke..; du husker det.

§123. Og den Hellige Ånd vil alltid lede deg til Sannheten for Hans Sannhet er Ordet. “Mitt Ord er Sannheten. La ethvert menneskes ord være en løgn, men la Mine være sanne.” Og bare tenk en avskyelighet. Kunne du tenke deg det? Det er fryktelige ord for en for­kynner å si, men jeg har vært inne på forskjellige steders toaletter. Du ville være nesten nødt til å snu og gå ut. Der var det bare så.., og urene ting på veggene. Jeg tenkte: “Hvordan kan folk ha sunket så lavt?” Og det luktet… Når jeg går inn på de stedene, har jeg ofte tenkt: “For en lukt!” Jeg måtte holde meg for nesen på denne måten for å vaske hendene mine. Jeg var redd for at når jeg tok i dørhåndtaket igjen ville der være basiller fra veneriske ting og den slags.” Og jeg tenkte: “A!” En dag som jeg stod på en fly­plass, gikk jeg inn på et av de stedene, det var en jernbanestasjon. Jeg gikk dit inn, og tenkte: “Å du slette tid!” Noe sa til meg: “Slik er det ver­den stinker for Gud.” Det er en avskyelighet.

§127. Og jeg tenkte da jeg så en kvinne spasere nedover gaten i mann­folkeklær, med hele seg utstaffert i det der, da ser det slik ut for Gud: “Det er en avskyelighet, noe som er stinkende skittent fremfor Gud.” Likevel vil hun gå sminket og opp pusset til kirke om søndagene. Der går det en mann som drikker, snyter og bedrar, som elsker penger og snyter naboen sin samt mye annet, og som gjør disse tingene for å erverve seg litt ekstra penger. Spiller hasard, røyker, drikker, lyver, og går til kirke og vitner. En avskyelighet, en skittenhet! Det der er den intellektuelle menigheten. “Nå, hør nå her! Jeg hører til menigheten.” Å, ja? Og være nødt til å lukke menig­heten ut i 15 minutter for at alle menighetstjenerne og alle ellers kan få seg en røyk, pastoren også, før de kan gå tilbake og ha møte? Si meg… Skill deg fra enhver uren ting. “Forurens et legeme, jeg vil øde­legge det!” Gud sa Han ville gjøre det.

§129. Mer enn 90 % av dødsfallene ved hals og lungekreft forårsakes i dag av å røke sigaretter, så år­saken til kreft er sigarett­røykingen. “Forurens et legeme, jeg vil Øde­legge det!” Ved å ture frem slik blir de til de grader helvetes bestemt, og de vet det ikke. Noen forkynnere står på prekestolen og har 4 uni­versitetseksamener, og røker selv. La meg fortelle deg noe, Bror. Den Hellige Ånd ble sendt for å kalle menn og kvinner ut av det der. Skill deg ut. Ordet “kirke” betyr “å være ut­skilt.” “Kom ut fra å være i blant dem,” sa Bibelen. “Rør ikke deres skittenhet, og jeg vil ta imot dere; og dere blir Mine sønner og døtre, og jeg vil være Gud for dere.” Åh, gode Gud! Jeg mener ikke å være simpel, men jeg mener å være sannferdig og å være ærlig. Ja du. Å for en fryktelig ting.

§130. Menn og kvinner, hvor står vi i dag? Hva tilstand er vi i? Tvers overfor et lite, gammelt stolsete der inne i rommet, … jeg blir nødt til å slutte av nå. .., et lite, gammelt Duofold sete, og etter å ha bedt i 3-4 dager kom jeg forleden kveld inn i slik en til­stand med å gå rundt å tenke at “Å Gud!!” Og jeg kom inn i slik en tilstand at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jeg sa: “Gud! Vi er ved veis ende, og jeg er klar over at jeg har forsømt min plikt. Jeg har hatt kall til å fortsette; ble trett, og ville ikke gjøre det.” Men så kom jeg til å tenke på at jeg kunne se min Herre, vaklende gjennom mørket som var derover den gangen, da Han var så trett at Han nesten ikke kunne løfte den ene foten etter den andre. Men Han var ikke altfor trett til å stanse for kvinnen med gutten den gangen som ble brakt ut, og som var død slik at Han kunne gå over og røre ved likbåren, og bruke det lille av styrke som var igjen i Ham til å oppreise gutten. Vel, hvorledes hele jeg trett? Her tenkte jeg: “Nå, jeg begynner å bli gammel. Jeg klarer ikke å gjøre det.”

§132. Der var Moses, som tjente den samme Gud som jeg tjener, og som var i den stillingen 120 år gammel. Der stod Kaleb, som var 90, med et sverd i hånden sin og sa: “Josva la dette sverdet i hånden min for 40 år siden.” Han var da 80 år gammel. “Jeg er akkurat like så meget av en mann i dag som jeg var den gangen.” Amen! Jeg sa: “Gud, vær nådig mot meg.” Jeg sa: “Ah, her–alltid er jeg…” Nede i salen sitter min kone. Jeg tok hånden hennes over denne Bibelen og hennes mindre Bibel, og sa: “Elskling, jeg har vært altfor negativ. Den Hellige Ånd inne i meg fordømmer meg.” Jeg tenkte på ekornene der ute den gangen, på Hattie Wright der baken til og de små guttene. Jeg tenker på hva Gud gjorde da Han viste at Han var Gud Som kunne skape. Jeg tenkte: “Han fortalte det til meg for flere år siden: ‘Jeg vil ikke forlate deg, jeg skal aldri svikte deg. Intet menneske skal kunne stå seg for deg alle ditt livs dager. Jeg skal være med deg, og fra denne håndens innsikt skal det komme til du kjenner hjertets hemmeligheter. Deretter skal det stige høyere og høyere.” Aret etter ble det vist til full­kommenhet, verden rundt. Her kommer denne andre, store tjenesten, langt over det der. Jeg sa: “Elskling, la meg ta hånd­en din. Ved Guds Nåde og ved Guds hjelp måtte jeg aldri bli negativ igjen. La meg stå frem til denne indre utrenskningens vek­kelse her for å forkynne som aldri før. La meg gå her for først å hellige meg selv, og gjøre en vei for fol­ket; at mine egne synder, min egen forsømmelse er under Blodet slik at jeg kan stå frem og si: “Følg meg, godtfolk!” Det er det riktige. Jeg hater å se en kamerat si: “Gå du og gjør det.” Jeg liker å se en eller annen som vil gå foran og lede veien for å gjøre det. Ja du.

§134. Her for en tid siden hadde vi en brann nede i byen. Pfau Oil tok fyr. De hadde Jeffersonville Brann­vesen her nede da. En venn av meg, en god mann, som ikke var vant med slike store branner kom og sa: “Sprøyt litt vatten her, gutter. Sprøyt litt over her.” Så kommer vel lille Clarksville Brannvesen, ding, ding, ding, og han brannsjefen hoppet av og sa: “Sprøyt litt vatten ned hit. Slå inn denne ruten her. Sprøyt litt vatten der.” Men fra tvers over elven kommer er­farne brannmenn fra Louisville. Den store stigebilen hadde ikke mer enn så vidt stoppet før brannsjefen stod henved stigen, og da den gikk i været, var han kommet seg opp øverst, kastet Øksen sin mot ruten før han var kommet helt opp, og slo den inn og sa: “Kom igjen, gutter!” Det er slik det skal gjøres. Ilden ble slukket i løpet av noen få minutter. Ikke dette: “Sprøyt litt vatten her. Sprøyt litt vatten der.” Fikk meg til å tenke på noen av disse intellektuelle forkynnerne. Kom igjen! La oss sette i gang! Jeg vet Den er Sannheten. Jeg har smakt og sett at den Hellige Ånd har rett! Gud er god. Prøv ikke her, forsøk der! La oss vandre inn til Ham. Og Han er her! Den er for deg! Gud ga Sin Kraft til Menigheten Sin. Ikke sprut lit her og sprut lit der, da kommer du ingen vei. Gå foran! Amen! Whew! Heller ikke jeg kan endatil følge dem gjennom. Amen! Hva skal vi gjøre?

§137. Hver eneste person som sitter her inne er fylt med et eller annet. Deretter skal jeg slutte av. Jeg blir kanskje nødt til det, etter dette. Du er fylt med noe. Du kan ikke sitte der uten å være fylt med et eller annet. Inne i deg har du et liv. Det livet leder deg, og det livet styres av en ånd. Du kunne være fylt av verden, elsker verden eller tingene av verden. Måtte Gud være deg nådig. Du kunne kanskje være fylt av trosartikler fra en eller annen menighet, noen korte bønner som du sier for en eller annen død person eller at du gjør et eller annet slags tegn fremfor deg. Gud være deg nådig. Og du kan være full av religion, og likevel er det verre. Det er riktig. Det er rett. I de siste dager, sa Bibelen, ville de være meget religiøse, og ha en form for gudfryktighet… som har en form for gudsfrykt, men be­nekter dens Kraft. Vend deg bort fra slikt noe. Hvis du er full av religion, er du ulykkelig. Nettopp religion. Det er alt. Hvis du er full av trosbe­kjennelser, vet du ikke hva du snakker om. Hvis du er fylt av verden, er du blind.

Og, så kan du være enn videre fylt av den Hellige Ånd. Amen! Jeg håper du er. Og hvis ikke, håper jeg du blir fylt. Og hvis du er full av den Hellige Ånd, hva har du da fått? Du har fått Kraft. Du har fått Kjærlighet. Du har fått Fred. “Min Fred gir jeg til dere; ikke som verden gir, gir jeg dere.” Du fikk Fred. Du er forseglet. Du fikk et tegn. Amen! Du fikk hvile. Du fikk ufattelig glede, fylt av herlighet. Du er forankret. Å gode Gud! Det der er hva du er med Den Hel­lige Ånd. Hvis du ble fylt med den Hellige Ånd, har du gått fra død over i Liv, og venter på lemmene. Opp­standelse i den siste tid.

§140. I verden som skal komme ved vår Herre Jesus Kristus Som sa Han skulle komme i herlighet og høy­este verdighet, skal havet ut­levere sine døde. De forgjengelige legemene som sover inne i Ham, skal… sover i Ham… Hvordan kommer du inn i Ham? Ved en Ånd blir vi alle døpt inn i ett Legeme. De forgjengelige legemene, som sover inne i Ham, skal forvandles og gjøres make til Hans herliggjorte Legeme, Som Han er i stand til å beseire alle ting med, og bringe inn i underkastelse til Seg Selv. “Jeg hørte en sa Johannes, Røst fra Himmelen,” “Som sa til meg, skriv: ”Salig er de døde som dør i Herren, som dør i Herren fra nå av, for de hviler fra sine gjern­inger, og deres gjerninger skal følge dem.” Det er hva Han sendte den Hellige Ånd for. “Å, salige visshet, Jesus er min…” Jeg er inne i Ham og Han er inne i meg. Faderen inne i Ham og Han inne i Faderen; og Faderen inne i meg og jeg inne i Ham. “… Jesus er min. Å hvilken for­smak på Guddommelig Herlighet. Jeg er en arving til Frelsen, kjøpt av Gud, født av Hans Ånd når vasket i Hans Blod.” Amen! Jeg ville ikke bytte det bort. Å gode Gud! “Alle rubiner og diamanter, og alt sølv og gull, Skatt kammeret Hans er fulle; Han har uåpenbarte Rikdom­mer, for jeg er en Konge barn, jeg er Kongens barn!” Amen og amen! Jeg ville ikke bytte det bort. Jeg ville ikke bytte. Jeg har to eller tre flere—. Så, her er et annet Skriftsted. Når du er fylt med den Hellige Ånd, og Den har tingene som du eier, hva blir så du for verden? En utlending. Jeg vet det er sent, men det blir aldri for sent for dette. En utlending. “Vi er pilegrimer og fremmede her. Vi går til en by som skal komme. Redningsbåten kom­mer snart for å samle hjem sine juveler.”

§142. Jeg kan høre lyden av vannet under neddykkingen der borte i Ohio elven. Da jeg var en ung guttepredikant på ca 22 år som sang det der, så jeg opp, over meg, og jeg hørte en Røst Som sa: “Se opp!” Her kommer det kraftige Lyset, Som henger over meg rett der borte; Det kom ned og over meg, og sa: “Som døperen Johannes ble sendt for å gå forut for Kristi første Komme, skal du få et Budskap som skal gå forut for Kristi annet Komme.” Å! Hvordan kunne jeg tro det. Men det skjedde likevel Og i kveld brenner det vekkelsesild rundt om overalt i verden. Den dyrebare og forløste Guds Menighet løftet seg selv ut av den mentale holdningen den tidligere hadde, og store helbredelseskampanjer og tegn, undere og mirakler henleder oppmerksom­heten på Kommet.

§143. Du er en utlending og en frem­med. Du gjør besynderlige ting, ting helt forskjellig fra hva du brukte å gjøre. Du oppfører deg ikke slik du var vant med. Hvis den Hellige Ånd kommer over deg, og du blir fylt med den Hellige Ånd, ignorer du tingene som er av denne verden. Du bryr deg ikke om tingene som ville plage deg. Du tar ikke hensyn til det. Da blir du en underlig skapning i din måte å være på. Du blir som den stygge anden for dem, som ørn ungen som ble klekket ut i hønemors rede, og som jeg talte om i talen: “Når Ørnen bringer røre i redet sitt.” Du ser ut som en komisk skapning for dem, men, å du store Gud, så vandrer du oppover Kongens vei. Ah! Det er en direkte vei til Him­melen, og jeg vandrer oppover Kongens vei. Hør nå. “Nei se på den der hellige sverm­eren, den stygge anden der. Det er han som er den hellige predi­kantsvermeren.”

§144. En meget omtalt Metodistforkyn­ner sa til en mann i Louisville i dag: “Jeg kunne ha lyst til å hjelpe Bror Bill, men du vet hva det ville føre til. Det ville være å risikere nakken. Du er ikke nødt til å risikere nakken for min skyld. Han risi­kerte Livet Sitt for meg. Amen! Bare å vandre oppover Kongens vei. Det er alt som betyr noe. Å du og du! Fylt med Hans Ånd, vasket i Hans Blod; halleluja, lykkelig. Og så en annen ting. Hvorfor? Hva får deg til å gjøre det?

Det er fordi du kommer, du, din Ånd, kommer ovenifra. Det er Gud inne i deg.

§148. Da jeg kom til Rom, merket jeg at enhver hadde en romersk ånd. Da jeg reiste til Grekenland, hadde de alle der en gresk ånd. Da jeg reiste til England, hadde de alle der en engelsk ånd. Når du reiser omkring, blir du klar over den amerikanske ånden. Den er redselsfull. Da jeg gikk ned i San Angelos katakomber i Rom, hadde de en pla­kat der. “Amerikanske kvinner, vennligst ta klær på for å ære de døde.” Amerikansk ånd. Legg merke til dem når de forlater flyet iført de der trangt sittende, korte klærne. En­hver går for å se på dem. Og her kommer Miss Amerika. Det er ameri­kansk ånd det. Du kan tydelig se hvor hun kommer fra. Oppdresset til tusen, og drar en liten, våt ­neset puddelhund etter seg. Å jada. Hun er Amerika, Miss Amerika. Spaserer nedover, sånn du vet, og breier seg sånn som det der. Hvorfor? Hun har en amerikansk ånd. Men Jesus sa… Han vitnet imot det den dagen. Han sa: “Du er fra denne verden, her nede. Jeg er ovenifra.” Og hvis du har fått Kristi Ånd inn i deg, er du ovenifra. Da er du en fremmed her. Men du fikk naturen fra stedet du er ifra. Det er det jeg forsøker å si.

§143. Når italiener kommer over hit, og han klør seg i hodet; og en tysker kommer over hit, og en amerikaner drar over dit. Og hva så? De drar med seg åndene fra de landene de kom fra.

Det er det som gjør oss så helt forskjellig til verden forøvrig. Du er ovenifra. Du er født til Liv. Du er en borger av et annet Kongerike. Tror du det? Det er hva den Hellige Ånd er. Er for å gjøre deg til en borger av Guds Kongerike. Hvis du så er en borger av Guds Kongerike, hvordan får Den deg til å være? Slik som Gud er i Sitt Kongerike. Nå, hva gjør Gud i Sitt Kongerike? Der har du Hellighet, Rettferdig­het, Tankens Renhet, Styrke og Kjærlighet. Går til de bortkomne, helbreder de syke, utfører mirak­ler, gjør store ting. Så for verden ser du skrullete ut. De sier: “De menneskene der henne er borte vekk fra halsen og opp.” Skjønner du dette? Men du er en Kongerikets borger.

§150. Et Skriftsted til. Det er Johannes 12:24, om du skulle Ønske å skrive det ned. La meg sitere det ganske fort. Jesus sa: “Når hvetekornet er lagt i jorden, uten at det dør kan det ikke frembringe et annet liv.” Se når her. En avsluttende bemerkning nå. Og nå er det så absolutt nødvendig for dere å huske at det er så avgjort grunnleggende og nødvendig at dere får den Hellige Ånd nå for, hvis ikke, kan dere ikke komme inn i Oppstandelsen. Pass nå på! Gud kan ikke bryte lovene Sine. Vi vet det. Han følger Sine lover. Nå. Et hvetekorn eller et frø; vi skal ta det slik Jesus sa det fordi, et frø i Bibelen, jeg leste nettopp om det i dag, refer­erer til lin, eller frø, et hvilket som helst slags frø som hvete, bygg, mais, hva som helst. Det er et frø. Men når et hvetekorn, nå alle her har sett det, vet dette skjer. Et hvetekorn eller et kornfrø kan se så helt fullkomment ut som det bare kan gå an å være. Du setter det i jorden, og når frøet, det har et kontinuerlig liv, settes i dag, reproduserer det seg selv i en stilk. Såes, spirer igjen, og såes. Der er uopphørlig liv. Hvis det frøet ikke har fått livets spirekraft i seg, vil det aldri oppstå. Det vil gå til grun­ne og råtne, og det var det. Deler av det, stoffene, kan brukes til gjødning og ting på jorden. Men når det gjelder om det noen gang blir levende igjen, vil det aldri leve uten det fikk kontinuerlig liv i seg. Hvem som helst kjenner til det der. Du kan bare ikke.

§152. Der kan være to mennesker, en av dem helt nøyaktig begge ligner på hverandre. En av dem kan være et godt menneske. Han kan gjøre gode gjerninger, og han kan fort­sette med å gjøre det, men uten at det menneske har Evig Liv inne i seg, vil det aldri komme frem i Oppstandelsen. Han kan ikke gjøre det for der er intet å reise opp. Der er ikke noe som får ham opp, der er ikke Liv. så du ser, min kjære Bror og Søster at “uten et menneske blir født på ny kan det ikke på noen måte komme tilbake til dette Kongeriket.” Det kan ikke. Uten at dette hvetekornet såes og dør–, Han taler om Seg Selv, så hadde ikke Han kontinuerlig liv, men Han eiet Evig Liv. Og det Livet gav Han til deg for at du skulle eie samme slags Liv. Nå. Da du bare har fått menneskeliv, nok til at du går rundt med sanse­lig begjær, så “hun som lever i vellyst, glede og fornøyelser er død mens hun lever.” Du kan ikke oppstå. Du kunne kanskje være den mest populære piken på skolen. Du kunne kanskje være den mest populære kvinnen ved kortbordet i din om­gangskrets. Du kunne kanskje være den mest velkledde kvinnen i landet. Du kunne kanskje være den vakreste. Du kunne kanskje være flottest bygget. Du kunne kanskje være en avgud for din mann. Du kunne kanskje være alle disse tingene hvilket er underbart. Men Søster, hvis du ikke har den Hel­lige Ånd inne i deg, Som er Evig Liv, er det slutt for deg ved veis ende. Og jeg bryr meg ikke om hvordan du ser ut eller hvorledes disse tingene er, eller hvor populær eller upopulær du er, hvor pen eller hvor stygg du er, hvis du har fått Evig Liv, vil du leve i all Evighet.

§154. Når månen og stjernene er borte, og jorden har grått seg selv inn i fjellene, og Ørkenen og alt ikke er mer, og verden er vaklende som en full mann som kommer ravende hjem nattens tider, og stjernene nekter å skinne og faller fra him­lene, og månen forandres til blod, og solen farges rød av sorg og skjuler sitt ansikt—, når de ser Menneskesønnen kommer, skal du skinne i Jesu Kristi Rettferdighet for å komme ut av graven som en ung, vakker kvinne for å ta imot Brudgommen din, og leve for be­standig i all Evighet, og i alle evige år vil du fremdeles være levende. Det er hva den Hellige Ånd er for.

§155. Hvis du kjenner at der er et aldri så lite drag, vis Den ikke bort. Hvem er den Hellige Ånd? Gud inne i deg. er Den for? For å fortsette Sin gjerning i blant Sitt folk for å samle Sin Menighet sammen for i denne tiden å bringe en Menighet inn i en tilstand langt over Lutheranerne, Metodistene, og Pinsevennene til et sted for en sønns plassering og opprykkelsens Nåde slik at når denne delen av Menigheten, når Ånden beveger Seg inn i denne Menigheten her, vil bare den opp­stå; og den vil frembringe, frem­bringe de gjenløste som har rørt den Ånden. Hine Lutheranere, som stod der med alt det Lyset de hadde, i Rettferdiggjørelsen, hine Meto­dister som falt i gulvet, og de slo vann i ansiktene deres fordi Ånden traff dem gjennom hellig­gjørelsen, hine Pinsefolk som gikk gate opp og gate ned, og de kalte dem for tunge …?…, og “skravlere,” og “gåsespråk,” og alt det der, de skal stå i Rett­ferdighet for Guds Åsyn på den dagen like så sikkert som denne Bibelen ligger her. Hvis du tror at jeg er en tjener, dere kaller meg Hans profet; jeg kaller ikke meg selv for det, men hør etter. Jeg forteller i Jesu Kristi Navn at de som er i Kristus vil Gud bringe med Seg ved Sitt Komme i Oppstandelsen, og bare dem som er i Kristus.

§156. Hvorledes kommer vi inn i Kristus, godtfolk? Blir vi alle forent med Ham gjennom en trosbekjennelse? Nei! Blir vi alle trukket inn med et håndtrykk? Nei! Blir vi alle ved en vanndåp døpt inn? Nei! Eller, blir vi alle gjennom et religiøst samfunn kalt inn? Nei! Men ved 1. Kor. 12:13.., ved en Ånd, Hellig Ånd, Guds Ånd, blir vi alle; Metodister, Baptister, Lut­heranere, Presbyterianere… “Vandre i Lyset Som Han er i Lyset, og vi har fellesskap med hver­andre, og Jesu Kristi, Guds Sønns Blod renser oss fra all urett­ferdighet.” Ved en Ånd blir vi alle døpt inn i ett Legeme, og gjøres delaktige i Hans Nåde.

§157. Du kan ikke komme til Doms! “Den som hører Mine Ord, og tror…” intet menneske kan tro før enn det har fått den Hellige Ånd, ” …og tror på Ham Som sendte meg,” når den Hellige Ånd har vitnet om Sin Oppstandelse “har Evig Liv, og skal aldri komme til Doms, men har gått fra død over i Liv.” Hva? Du skal aldri pådra deg Dommen. Du skal aldri stå for Den Hvite Trone for å dømmes. Du møter Dommen din rett her. Du har godtatt Dommen din når du har gått igjennom og sier: “Jeg duger ikke, og min lære duger ikke. Herre, kom inn i meg, og ta meg og led meg, Herre. Jeg bryr meg ikke om hva denne galne verden sier. Led meg, Herre, ved Din Ånd.” Du har dømt deg da. Dømmer deg selv som en tosk for Kristus. Og på den dagen skal vi stå udødelige i Hans Rettferdighet og i Hans likhet.

§158. Bare en vei. Hvordan? “Ved en Ånd blir vi alle døpt inn i ett Legeme.” Og når du er i det Legemet, har Dommen allerede dømt det Legemet, og du har tatt imot Ham Som en forsoning for dine synder. Sier du: “Jeg har gjort det, Bror Branham.” Hvis da den Hellige Ånd har kommet tilbake og gir deg et Segl som et tegn, bringer Ånden deg til Kristi Legeme. Du ven er tilbake den andre veien, og du er en ny skapning i Kristus Jesus. Du har gått fra død over i Liv. Gamle ting er borte, og du er ny i Kristus. Å, la meg få overbevise dere. Min Kristne Bror og Søster, la ikke denne vekkelsen gå dere forbi. Du er absolutt nødt til å få den Hellige Ånd. Hva er Den? Guds Ånd! Hva var Den for? For å lede deg, styre deg, fy11e deg, hellige deg, kalle deg ut, over til Menigheten. Hva er en Menighet? Hva menes med ordet “kirke/menig­het?” Det betyr “utkalt, atskilt.” Å hvor jeg kunne gripe en preken over dette, rett nå. “utkalt, atskilt; utlendinger, borte fra verden, pilegrim og frem­med idet vi tilstår at vi ikke har noen jordisk by her som vi ønsker å leve i. Å du og du!

§160. Liksom Abraham, og Isak, og Jakob, da de midlertidig oppholdt seg i landet, og bodde i telt. De er­klærte seg for å være pilegrimer og fremmede, arvingens sed, arvingen fra begynnelsen av, Faren, arvingen. Vi er deres sed. Og de så etter en by som Gud var bygger og skaper av, amen! De søkte. Og i dag søker fremdeles deres sed etter en by som Den skal komme inn i. Jeg Ønsker ikke å bli innrettet etter denne verden. Jeg vil ikke ha noe med denne verden å gjøre. Jeg ser etter en by som har fått Evig Liv, hvor solen aldri går ned, hvor det aldri vil bli gamle mennesker, hvor det aldri vil bli et sørgeflor på et dørhåndtak eller en grav i åssiden. Jeg ser etter en by som Gud er bygger og skaper av.

§162. Der er bare en måte å finne den på. “Der var en stein, som uten hender, ble kuttet ut av fjellet; Som rullet over i verden og slo den ut, og den ble som hvete–rettere sagt som agner på treskeplassen.” Tillat den Steinen, den Salvede Jesus, å bli til en virkelighet for deg. En Anstøtsstein for ver­den, en Stein til forargelse, en Stein til latter, en snublestein for menigheten, men en dyrebar stein og en magnet for den troende. En stein til overbevisning, en hvilens stein. Ah du hviler. Jeg vet jeg har gått fra død over i Liv. Sjelen min hviler. Åh! “Kom til Meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere Hvile for din sjel.” “Et tegn som det vil tales ondt om,” sa profeten til Maria. Det skal være et tegn. Så sikkert at det skal. Men det skal være en forvissning. Det skal være en Kjærlighet, det skal være en til­fredsstillelse. Det skal være dette noe som gjør at du vet at du har gått fra død over i Liv.

§163. Bror og Søster. Som din Bror, og som din tjener i Kristus, la meg av hele mitt hjerte få overbevise dere. La ikke dette gå over hodet på dere eller under dere. Få Den inn i hjertet ditt, og du vil bli en lykkelig person på jorden. Jeg lover deg ikke at du vil få en million dollar. Nei, min herre. Bror Leo! Jeg tror det har vært lovet altfor meget av det der nå. Millioner av dollar og ting. Enkelte sa: “Blir du en Kristen, vil du få en million dollar, og du vil bli rik mann.” Jeg lover deg ikke ingenting. Jeg lover deg dette. Den eneste tingen jeg kan love deg er Frelse. Hans Nåde er nok for enhver prøvelse. Folket på Pinsefestens Dag Ønsket til og med ikke hva de virkelig eiet. Nå, snakk så om millionærer. De ønsket ikke hva de hadde, Søster Angie. Jeg ville like å høre deg og Gertie synge “Homecoming Week” en av disse dagene. Hvor er hun? Siden den gangen har mange gått over grensen. Å du og du! De ba ikke om store ting. De ba ikke om penger. Ja-, for vet du hva? Peter sa: “Sølv og gull har jeg ingenting av, men det som jeg har vil jeg gi deg.” Nå sier jeg det i kveld, venner: “Gleden, Kjærligheten, Forviss­ningen, som jeg eier i Kristus og Hans Oppstandelse, hva jeg har, tilbyr jeg dere. Jeg tilbyr dere det som Guds barn. Og du kommer og står ved korset når Gud kaller deg. Og reis deg ikke opp. Når du kommer i morgen kveld, kommer du enten for å gå inn her, og bli værende til det er over, eller du kommer hit opp og vi skal he for deg og legge hendene på deg. Det er Bibelens befaling: “Legg hendene på dem for den Hellige Ånd.” Og så skal du gå hjem. Hvis du venter der, hvis du venter hele natten, venter neste dag, venter den der påfølgende dag, venter helligdagene til ende, venter til årets begynnelse og fortsetter med å vente, vent helt til at akku­rat det som vi lærer om i morgen kveld, idet vi viser deg i Bibelen hva som skal komme, vil komme. Og når Den kommer, da er der ikke nok djevler i pine… Du vet du har gått fra død over i Liv. Du er en ny skapning i Kristus Jesus. Him­melens gledesklokker vil ringe.

§166. Bror Othal. Jeg skal si deg at nettopp Den setter deg i brann. Det sitter en eldre mann her, en av mine kjære Brødre som var en gangster og gikk med revolvere festet på hver side mens han snek seg av gårde og tittet rundt hus­hjørnene etter en eller annen han kunne blåse ut hjernen på. Og hva skjedde? En dag fikk han se, og trodde hen­imot Liv. Og han fulgte på, videre. Han gikk på møtene mine, og den fattige karen lå og sov i småskogen ved siden av teltet uten nok å ete, sulten og tørstig. Men en dag kom den Hellige Ånd. Å min kjære Bror. Den forandret deg. Gjorde Den ikke? Den brakte Liv og tok døden bort. Hatet forsvant, og Kjærligheten kom inn. Å du store Gud! Fiendskap og strid, alt sammen falt vekk, og nytt Liv kom inn. Se på de andre, en mangfoldighet av dem. Og se utover, ned gjennom tidene. Å Himmelens gledesklokker ringer. Venner! Det finnes ingen måte for meg å uttrykke det på. §167. Lytt fordi, jeg må etterlate dette. Hvis du har trodd vitnesbyrdet mitt som en Kristi tjener, og at jeg har for­søkt å vise deg at det ut ifra Guds Bibel er riktig, skulle mine ord synes som om de måtte være bare litt ukjent omkring dette for deg, se da på billedet i den vitenskape­lige verden. Iaktta frukten som denne Ildsøylen bærer i Seg, Den Som ledet Israels barn. Merk deg nøye frukten Den bærer. Se hva Den gjør, og hva Den forteller. Det er ikke meg som taler. Det er Ham Som taler igjennom en. Det er ikke meg som helbreder de syke. Det er Ham Som er inne i en Som helbreder de syke. Det er ikke meg som forkynner. Jeg er en uvillig feiging som ville løpt vekk fra selve tanken, men det er Ham Som kommer talende gjennom en. Jeg kjenner ikke Ordet, men Han kjenner Det. Det er tingen. Det er tingen. Det er hva Den er, og der er Han. Og den selv-samme Guds Engel er akkurat her i denne bygningen i kveld. Å hvor jeg elsker Ham. Nå.

§168. Hvor mange ønsker å ta imot den Hellige Ånd? La oss ta en undersøkelse av våre liv.

Hvor mange har ikke fått Den? Løft hendene i været. Si: “Bror Branham. I dypet av mitt hjerte Ønsker jeg å få ta imot den Hellige Ånd.” velsigne dere alle, overalt. Hvor mange av dere som har fått Den ville like å dra avsted som de gjorde det i Apgj. 4, og si: “O Herre, O Herre, strekk ut Din hånd til helbredelse, og til tegn og undergjerninger i Navnet til Ditt hellige Barn, Jesus. Og gi meg all frimodighet og Kjærlighet til å tale og en ny fylde.” Jaha..! Her er min også. Gud gir Den til meg. Og la oss bøye våre hoder i dypeste oppriktighet idet hver person holder i sitt hjerte sitt dype ønske.

§170. Herre Jesus. Vi slutter av dette lille møtet i kveld etter å ha hatt fellesskap ved Ditt Ord og med den Hellige Ånd. Hvor Han har vel­signet oss, og helte Sitt Ords Olje ut og over i våre hjerter. Der er forkynnerne; der er men­nesker som kommer fra alle lag i samfunnet, og som har sett og smakt at Herren er god. Vi vet nå hva den Hellige Ånd er; et Løfte fra Gud. Den er Evig Liv for så mange som tror. Og vi vet at den Hellige Ånd var Jesu Kristi Ånd sendt tilbake. Og Han er inne i oss i dag slik Gud var over oss i Ildsøylen. Deretter vandret Han med oss i et Legeme som ble kalt Emmanuel “Gud med oss.” Og nå er Han inne i oss i den Hellige Ånd. “Gud inne i oss.” O du store Gud! Jesus sa: “På den dag skal dere vite at Jeg Er inne i Faderen, og dere inne i Meg, og Jeg Er inne i dere.” “På den dag skal du forstå det fordi du er i en verden i mørke slik det er nå. Men på den dag skal du forstå.”

§172. Fader, det kunne ikke gjøres tyde­lig og fullstendig fordi vi da ikke ville ha noe å tro på. Og ved tro på Ditt Ord i den Hellige Ånd ’s visshet, Som vi vet er nå, ber jeg om at enhver hungrende sjel her inne skal bli fylt med den Hellige Ånd. De som ikke har Den, og som hungrer etter Den, at nettopp vi husker på å si til dem, Herre, det samme som Du sa: “Salige er dere når dere virkelig hungrer og tørs­ter. Dere skal bli fylte.” Det er et Løfte. Og det er endatil salig å være hungrende. Du er salig, like til å vite at Gud har talt til deg, for Den sa: “Intet menneske kan komme til Meg uten Min Fader drager ham først.” Og Herre, de som er gamle veteraner her, de løftet opp hendene sine. Jeg hadde min oppe. 0 Herre, gi oss styrke. Gi oss Kraft til å strekke frem hånden Din i Ditt Hellige Barn Jesu Navn slik at tegn og under­gjerninger kan bli gjort. At det kan bli en dypere tjeneste, en større ting enn hva det noen gang før har vært. Gi oss frimodighet og kjærlighet til å tale til folket. Innvilg det, Herre. Vær med oss i alle ting. Vi ber om det i Jesu Navn.

§174. Og i morgen kveld, Herre, måtte det komme slik en fremadfarende kraftig vind inn i denne bygningen slik at det blir akkurat slik som på Pinsefestens Dag. Fundamentet er lagt. Alt er klart. Oksen er slaktet, gjøkalven er slaktet, geitebukkene er slaktet, Bordet er dekket, gjestene er invitert. Å Herre, send et Pinsefestens jubileum over denne bygningen i morgen kveld, og fyll hver sjel med dåpen i den Hellige Ånd. Innvilg det, Far. Vi ber om det i Jesu Navn, amen. Vi skal lære en hel del ting, vi skal ha en harpe som er laget av gull; kanskje med ett tusen strenger. Vi skal synge og rope og danse omkring. Lammet skal tørke bort våre tårer. Vi skal ha et hjem, en hjemkomstens uke, de første ti tusen år. Amen.

Oversatt av Brødrene i Bergen.