Budskapsmenigheten

Jeffersonville, IN., 1. august 1965.

§ 1. La oss nå bøye våre hoder i bønn.
Vår Herre Gud, Himmelens og jordens store Skaper, Som frembrakte Jesus fra de døde igjen, og lever sammen med oss i disse 2.000 år; Som bestandig lever for å stadfeste Sitt Ord, og gjøre Det sant for hver generasjon. Vi er så takknemmelige for Hans Guddommelige Nærvær akkurat nå ved å vite dette at vi har denne store for¬sikring om at etter at dette livet er over, har vi Evig Liv i den kommende verden. Takk for dette, Herre. Og det håpet, som er ankret til sjelen, er fast og sik-kert i stormens time. Og når stormene kommer, de svære bølgene rul-ler, kjenner vi at ved tro på Ham kan vi stryke over hver eneste bølge.
§2. Gud, hjelp oss i kveld idet vi kommer for å tjene de syke og treng-ende. Vi ber, Gud, om at det ikke skal være en syk person i blant oss når vi går i kveld. Måtte enhver person bli hel¬bredet ved Din Gud-dom¬melige Kraft, både her og utover nasjonen via telefon¬linjene. Måt-te det ikke finnes en svakelig person som kommer til å gå ut fra noen bygning eller noen samling i kveld. Måtte Din Ånd helbrede dem. La Rettferdighetens Sol, med helbredelse inne i Sine vinger, gå opp og sende ut trosstråler inn i hvert hjerte mens de lytter til Ordet, ser mani-festasjonen av Den Hellige Ånd overbevise dem om at Han fortsatt er lev¬ende. Vi ber om disse velsignelser, Fader, i Jesu Navn. Amen.
Vær så god, sitt.
§3. Vi anser det sannelig for å være et stort privi¬legium å få være her i kveld igjen, for å tale til folket og be for de syke. Vi ønsker å hilse alle dem som på ny i kveld er på tele¬fonforbindelsene ut over na¬sjonen. Så vi ber om at Gud skal velsigne hver eneste en av dere, og stoler på at alle som tok imot Kristus denne morgenen, vil bli fylt av Den Hellige Ånd, og alltid leve trofast og tro mot Ham inntil livet er over her på jord, dette dødelige livet, og så har de Evig Liv når de gjør det. De vil aldri dø i den tiden som kommer, i den store tiden, som vi alle ser frem til.
§4. Nå skal vi nevne mens jeg tenker på det, og ikke for å avbryte. Broder Vayle er her, og kan¬skje jeg ikke får treffe ham. Kunne jeg sende det manu¬skriptet bort til deg når jeg kommer til Tucson? Jeg kikker over det. Jeg har ikke fått lest det alt sammen enda, og jeg skal sende det tilbake til deg så snart jeg kommer til Tuc¬son.
§5. Nå ønsker jeg å komme med en bekjentgjørelse. Dette er spesielt til menig¬hetene overalt, spesielt i vest, eller hvor som helst, til de som ønsker å komme. Vår fine Bror Pearry Green, med den … Det er en mann som er opp¬havsmannen for denne over¬føringen fra telefonen her. Herren har lagt på hans hjerte at han skal komme og besøke oss i Tucson, og starte en vekkelse i Tucson, som vi virkelig trenger. Og Broder Pearry vil være i Tucson. Dersom dere ønsker å kon¬takte ham, få da bare tak i vårt kontor der. Det vil bli på den 10., 11., 12. og den 13., august. Han har hatt det på sitt hjerte i en lang tid, og jeg sa til ham: “Eneste måten du kan få det av ditt hjerte på er å gå og gjøre det.” Og han er en Kristen Bro¬der, en virkelig Herrens tjener. Og dere folk i Tucson vet jeg vil bli velsignet når han gjør tjeneste et eller an-net sted der. Kanskje i Ramada Inn eller hvor som helst Herren legger til rette med et sted. Han har ikke fått det ned her. Men jeg vet at dere vil bli velsignet ved å komme og høre Broder Green slik han utlegger Guds Ord for oss; kanskje ber for de syke, eller hva det enn er som ligger i oppgaven til Guds Salvelse å utføre.
§6. Jeg ønsker også å takke Broder Orman Neville, og Broder Mann, for denne un¬derbare tiden av fellesskap med dem. Hvor jeg er takk-nemmelig for å omgåes slike menn som Broder Neville, Broder Mann, og alle disse andre forkynnerne rundt her. Jeg antar at de er blitt aner-kjent. Hvis dere ikke er blitt det av vårt tillits¬manns og diakonstyre, er jeg sikker på at Gud aner¬kjenner dere som Hans tje¬nere her. Måtte Herren alltid velsigne dere.
§7. Nåvel. Jeg ble spurt om noe småt¬teri her på en liten lapp som ble gitt meg for å… De hadde et tillitsmannsmøte her om kvelden i tillits-manns og diakonstyret. Jeg tror referatet ble lest fremfor menigheten i morges for vi har det som vår skikk å gjøre det. I avgjørelsene som ble tatt av tillitsmanns og diakon¬styret her i menigheten …. Selvfølgelig, de kan ikke behage alle og enhver. Vi kan ikke gjøre det. Jeg har ikke en ting å gjøre med tillitsmannsstyret og diakonstyret. Jeg kan ikke engang avgi stemme med mindre de avgitte stemmene står likt, og da er jeg nødt til å være her for å avgjøre det. Broder Neville tar seg av den andre, avstemningen. Deretter må vi undertegne disse fordi vi er en del av menigheten. Men når det gjelder tillits¬mannsstyret og de av-gjørel¬sene som det styret fatter, står vi så visst hundre pro¬sent bak dem, for det er det de er her for. Og deres avgjørelser er en sak mel-lom dem og Gud. Jeg kan ikke, kan ikke og vil ikke, på noen som helst måte gå imot den avgjørel¬sen. Og en annen ting. Jeg er forbudt av De Forente Sta¬ters Regjering å fatte noen som helst avgjørelse ved¬rørende det. Så vær så snill og ikke be meg om å korrigere deres av-gjørelser. Jeg kan ikke gjøre det, og jeg vil ikke høre noe om det. Skjønner dere? Så be meg ikke om å kor¬rigere deres avgjørelser. Hen-vend dere til styret. Det var det som fattet avgjørel¬sene. Godt.
§8. Nåvel. Skulle det bli et møte her, er det mulig. Og om Herren vil, kommer jeg tilbake hit om ca 4 til 6 uker eller noe der omkring for å ha et søndagsmøte til kanskje. Og jeg bekjentgjorde i morges at jeg vil tale om “Gud Manifestert I Sitt Ord”, og jeg vil bare ikke få tid til det i kveld. Ærlig talt, jeg har knapt nok stemme igjen til å gjøre det. Og så folkemengden da. Der er nesten like mange på utsiden som det er in-nenfor, og kanskje flere hvis man da teller med disse bussene og lastebilene og ting som står der ute med folket, og som har på radio-stasjonen som er litt skrudd opp. Vi kan høre den, den lille bøl¬gen. Kortbølgen fra tabernakelet kan vi høre en by kvartal borte. Og noen av bilene er atskillige by kvartaler bor¬te. Bilkøene står oppover og nedover, og rundt om¬kring, og gjennom gatene, og rundt tabernakelet i kveld. Jeg tror ikke at vi noen gang har sett at vi har hatt flere men-nesker stuet sammen innenfor, og rundt menig¬hetshuset som vi har i kveld. Og mange, mange, mange bare kjører oppom og kjører vekk.
§9. Så det går med til å vise at “Hvor Åtselet er skal Ørnene samles.” Og kan jeg få si til dere i kveld, til denne lille gruppen av mennesker, at det er en internasjonal samling. Praktisk talt over to tredje¬deler av statene i De Forende Stater er represen¬tert her ved siden av fem uten-landske nasjoner, til og med Russland, og ut over i alle de forskjellige deler av landet. Fra langt nede i Venezuela, ute i Jamaica, og ut over i alle de forskjel¬lige deler av nasjonen. Folk er her. De hungrer og tørs-ter etter Gud. Hvilken underbar tid!
§10. Nå vil jeg, før jeg leser Bibelen … Og vil dere be for meg nå. Jeg skal forsøke å bringe et lite Budskap, om Herren vil, om å tilegne seg Gud¬dommelig helbredelse, for i morges talte vi om Frelsen. Og i kveld skal vi snakke noen få minutter om Gud¬dommelig helbredelse, og så kalle sammen bønnekøen og be for folket. Men vi gjør dette … Ute på overføringslinjene, hvor dere enn er, endatil ute i bussene og bilene innen et kvartal eller to fra taber¬nakelet. Når det kommer til den stunden når vi skal be for de syke, dersom dere ikke kan komme inn i bygningen, som jeg er sikker på at dere ikke kan nå, for¬di overalt er døråpningene stappa fulle og videre ut¬over, og det er ikke plass noe sted, derfor be dere, og legg hendene deres på hverandre, der ute. Og la enhver forkynner, som er på overføringen i kveld, også be for me-nigheten sin mens helbredelsesmøtene finner sted. Vi tror at Gud er Allesteds Nærværende, overalt. Nåvel. Før vi leser, eller …
§11. Før vi ber skal vi lese av Guds Ord. Og jeg forandret på mine Skriftsteder for en stund siden for jeg ønsket å foran¬dre på møtet av det slag jeg hadde lagt opp til i min tanke i kveld; så jeg har for¬andret lite grann på det. Derfor måtte jeg forandre på mine Skriftsteder. Ikke forandre på dem, men jeg måtte sette dem opp på en annen måte, til Guddommelig helbredelse, slik at folk ville forstå. La oss bla over til Lukas Evangelium det 24. kapitel, og vi skal begynne på det 12. verset i det 24. kapitel, og lese nedover til omtrent det 34. Det er om opp-standelsen til Herren Jesus. Luk 24:12-35
12. Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge for seg selv. Han gikk tilbake og undret seg over det som var skjedd.
13. Og se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som hette Emmaus, som ligger seksti stadier* fra Jerusalem.
<* elleve kilometer.>
14. De snakket sammen om alt det som hadde hendt.
15. Mens de slik talte sammen og drøftet dette, skjedde det at Jesus Selv kom nær og begynte å gå sammen med dem.
16. Men øynene deres ble holdt igjen, slik at de ikke skulle kjenne Ham.
17. Han sa til dem: “Hva er det dere går og snakker med hverandre om på veien, og hvorfor ser dere så sørgmodige ut?”
18. Den ene av dem, som hette Kleopas, svarte med å si til Ham: “Er Du den eneste fremmede i Jerusalem, og har Du ikke fått kjennskap til alt det som har hendt der i disse dagene?”
§ 11. Husk nå at det var Jesus Selv, oppreist fra de døde som snakker
19. Han sa til dem: “Hva er det?” Da sa de til Ham: “Alt det som har hendt med Jesus fra Nasaret, En Mann som var en Profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
20. og hvordan yppersteprestene og rådsherrene våre overgav Ham til å bli dømt til døden og korsfestet Ham.
21. Men vi håpet at det var Han som skulle forløse Israel. Dessuten er det i dag den tredje dagen siden alt dette skjedde.
22. Ja, og noen kvinner iblant oss, som kom tidlig til graven, har opp-skaket oss.
23. De hadde ikke funnet legemet Hans, men kom og sa at de hadde sett et syn av engler som sa at Han lever.
24. Noen av dem som var sammen med oss, gikk da til graven og fant det nøyaktig slik som kvinnene hadde sagt. Men Ham så de ikke.”
25. Da sa Jesus til dem: “Hvor uforstandige dere er og trege av hjer-tet til å tro alt det som profetene har talt!
26. Måtte ikke Kristus lide alt dette og så gå inn til Sin herlighet?”
27. Idet Han begynte fra Moses og fra alle profetene, utla Han for dem alt det som er skrevet om Ham i alle Skriftene.
28. Så nærmet de seg landsbyen som de skulle til, og Han gav uttrykk for at Han ville gå lenger.
29. Men de holdt Ham tilbake og sa: “Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart omme.” Han gikk da inn for å bli hos dem.
30. Og det skjedde mens Han satt til bords sammen med dem, at Han tok et brød, velsignet det og brøt det og gav det til dem.
31. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente Ham igjen. Og Han ble usynlig for dem.
32. De sa til hverandre: “Brant ikke hjertet vårt i oss da Han talte med oss på veien, og da Han åpnet Skriftene for oss?”
33. Så brøt de opp med det samme og vendte tilbake til Jerusalem. Og de fant de elleve og dem som var sammen med dem,
34. og de sa: “Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon!” 35. De fortalte om det som hadde hendt på veien, og hvordan de gjen-kjente Ham da Han brøt brødet.

§12. Nå, la oss be. Kjære, nådige Far. Vi takker Deg for Ditt Ord, for Ditt Ord er Sannhet, Ditt Ord er Liv. Og Du, O Herre, og Ditt Ord er ett. Så vi ber i kveld, Herre, om at Du vil komme i blant oss i Din Oppstandelseskraft, og vil vise Deg fremfor oss i kveld, slik som med disse som kom fra Emmaus for at vi også kan gå tilbake til våre hjem idet vi sier: “Brente ikke våre hjerter i oss?” Skjenk det, Herre; det stun¬der til aften igjen for vi ber om det i Jesu Navn. Amen.
§13. Nå ønsker jeg å tale om denne Bibelen. Og mitt emne i kveld, som hoved¬emne, er: “Hendelser klargjort ved hjelp av Profeti.” Hen-delser gjort rede for ved profeti.
§14. Nå. Bibelen er en annerledes Bok enn alle andre hellige bøker. Bibelen er en annerledes Bok. Det er en profetisk Bok Som på forhånd forteller om fremtidige hendelser. Og Den er også Åpen¬baringen av Jesus Kristus. Hele veien fra 1. Mosebok til Åpenbaringen fører Den Ham frem i Hans fylde, hvordan Han var og hvordan Han er. Og om Boken i sin helhet sier Åpenbaringen l, 1-3 at Boken er en Bok om Åpenbaringen av Jesus Kris¬tus Som er Guds Ord. Åpenbaringen av Jesus Kris¬tus Som er Guds Ord!
§15. Nå. Alle andre bøker, hellige bøker, er bare en samling av moral-lære, en samling av morallære eller en sam¬ling av teologi. Hvor mange har noen gang lest Koranen, den Muham¬medanske Bibelen, og boken til Buddhistene osv.? Det er bare en samling av morallære slike folk skulle leve, hvordan folk skulle leve, men den profeterer ikke, sier ikke noe om disse tingene eller om noe som helst spesiell gave som blir gitt en eller annen, noe som skal finne sted. Akkurat som å slutte seg til en losje. Derfor, når menighetene kommer i den stillingen at de gjør sin menighet til bare en losje man slutter seg til, da er de loddrett borte fra Guds Ord.
§16. For Bibelen er et lev¬ende vitnesbyrd om Jesus Kristus som er for-talt på forhånd. Og slik som jorden har vok¬set inn i sin fylde, og også vintrærne har vokset inn i sin fylde, dagen har vokset inn i sin fylde, ble Bibelen manifestert i Sin fylde i Personen Jesus Kristus. Han var Guds Ord åpenbart; helt og holdent Gjen¬løsningens Bok. Bibelen er Guds Ord Som forutsier de fremtidige hend¬elsene. Dets troende blir kommandert av Dets Forfat¬ter til å lese og tro hvert eneste Ord av Den. Ikke bare en del av Den. Tviler du på et Ord, kan du likeså godt la være å forsøke, til du tror det Ordet. Hvert Ord er absolutt en del av Den Allmektige Gud, Gud gitt til kjenne, innhyllet i Sitt Ord, for å vise frem hvem Han er. Vi er som troende befalt til å tro hvert Ord av Den. Og Den er skrevet av Forfat¬teren Som er Gud Selv. Det finnes ingen som kan legge noe til Den eller ta noe bort fra Den. Hvis du skulle det, ville det være et rart Guds Legeme. Ved å legge noe til ville Det kanskje få noe i likhet med seks fingrer på en hånd, eller tre ar-mer, eller noe annet. Ved å ta noe bort fra Det ville Det mangle en arm, mangle en finger. Den er det komplette Jesu Kristi Legeme. Og i Kristus, Som er Mannen, Brudgommen, så er Bruden også represen-tert i Ham. Og de to er ett. “På den dag skal I vite at Jeg er, inne i Fa-deren, Fa¬deren inne i Men, Jeg inne i eder, og I inne i Meg.” For et fullstendig billede!
§17. Og de sanne troende, inne i dette Ordet, som god¬tar Det på den måten, tror Det, og venter med tål¬modighet på Dets profeterte Løfter, på at hvert eneste ett av dem skal bli mani¬festert i sin tid. Hver eneste troende har voktet på det. Hver eneste troende har vært på tå hev, vok-tet, for det er dem det er blitt å¬penbart for.
§18. Nå, se på dagene for Jesu Kristi Komme. Hvorfor gjenkjente ikke disse menneskene Johannes når Bibelen klart sier ved Esai¬as: “Der skal være en Røst av en som roper i ørkenen. Sett i stand Herrens Vei.” Deres siste profet, den som de hadde, som var Malakias 3 sa: “Se, Jeg sender Min bud¬bærer for Mitt Åsyn for å sette Veien i stand.” Hvorfor så de det ikke? Fordi de så på noe som var blitt gjort idet de baserte sine tanker på et eller annet budskap som hadde gått ut på for-hånd, og feilet i å se den nærværende mani¬festasjonen av Gud på den dag de levde i.
§ 19. Og Kristne overalt, det er nøyaktig hvor verden står i kveld. Uten motsigelse, det er Sannheten! Kristne overalt forsøker å se tilba-ke på en eller annen moralsamling som herr Luther skrev, eller herr Wes¬ley, Sanky, Finny, Knox, Calvin, som ingen av oss kan tale ondt om, men det var i en forgangen tid.
§20. Fariseerne så tilbake for å se hva Moses sa. Og de sa: “Vi har Moses. Vi vet ikke hvor Du kommer fra.”
§21. Men kom i hu; de visste ikke hvor Moses kom fra når han var her. Skjønner du? Ikke å undres over at Jesus sa til dem: “Dere pryder profetenes graver, og det er dere som la dem inn der etter at deres Budskap var gått ut!” Et Budskap går gjennom. Folket ser Det, holder ap med Det (verden gjør det.) Og så etter at budbæreren er ferdig og Budskapet fullført, da bygger de et menighetssamfunn på Budskapet. Og der dør de, rett der; kommer aldri til Liv igjen.
§22. Hør bare et øyeblikk. Til noen av dere mennesker, og spesielt ta-ler jeg til dere katolikker. Er dere klar over … Har dere noen gang lest den egentlige historien; hi¬storien til den Romersk Ka¬tolske Kirken? Hvorledes det i deres mar¬tyrhistorie, siden St. Au¬gustine fra Hippo, hvor mange millioner uskyldige mennesker som den kirken førte i dø-den! Jeg har glemt det, jeg hus¬ker ikke det nøyaktige antal¬let, men det er oppe i mil¬lioner siden St. Augustine fra Hippo i Afrika gjorde det til en deklarasjon at det var absolutt Guds vilje å føre enhver i døden som protesterte mot den Romersk Katolske Kirken. Er dere klar over at i dette her ble St. Patrick aldri anerkjent som Romersk Ka¬tolsk før etter sin død? Han protesterte mot paven og alle hans gjerninger, og den Katolske Kirken drepte selv på titusen vis av hans barn. Vet dere at den Katolske Kirken brant Jeanne d’Arc, den vesle hellige kvinnen, på bålet for å være … De sa hun var en heks. Da de 200 år senere oppda-get at det var galt, gravde de opp kroppene til prestene, og kastet dem på sjøen uten å begrave dem i innviet jord for å gjøre bot. La ikke da-gen gå dere forbi, og være dåraktige. Skjønner dere?
§23. Hvordan prestene som fordømte Jesus, ville ha likt å stå frem i kveld. Det eneste var at de aldri så forutsig¬elsen for den timen. Jesus sa: “Ransak Skriftene, for i dem påstår I at I har Evig Liv, og Skriften er hva som forteller eder hvem Jeg er,” i den timen.
§24. Merk dere, Bibelen kan ikke feile. Det er en ting Den ikke kan gjøre. Guds Ord kan ikke feile for Det forutsier Sin Forfatters gjer-ninger før Han gjør dem.
§25. Der eksisterer en mu¬lighet ut av tusen for at en mann kan gjøre en forutsigelse om at ett eller annet kommer til å skje, og at det vil skje. Men dessuten, om han plasserer hvor det kom¬mer til å skje, da reduseres han kanskje til én mulighet ut av titusen. Om han sier dagen det kommer til å skje, da redu¬seres det til én mulighet ut av omtrent en million. Og hvem det kommer til å skje med, da bringes det ned til milliarder av mulig¬heter.
§26. Men denne Bibelen forteller dere nøyaktig hvem, når, hvor, og hva man skal se etter, og har aldri feilet en gang. Derfor, i en liten dis-kusjon for ikke lenge siden med en prest av “The Sacred Heart Church” (Det Hellige Hjertes Kirke) her oppe, sa han: “Herr Branham. Du prøver å argumentere for en Bibel,” og sa, “Den er kirkens hi¬storie.” Jeg svarte: “Den er ikke en historie. Det er Gud Selv på trykk.” Han sa: “Gud er i Sin Kirke.”
§27. Jeg svarte: “Gud er i Ordet, og alt som er motsatt av Det, la det være en løgn. For Han sa: ”La Mitt Ord være sant og ethvert mennes-kes ord en løgn. Han sa: “Vi må ikke argu¬mentere.”
§28. Jeg svarte: “Jeg ba deg aldri om å ar¬gumenter, men Bibelen sier: ”Kom la oss gå i rette med hverandre.”
§29. Ja, Den forutsier Forfatterens gjerninger før Han gjør dem. Ved derfor å si det, så plasseres hver eneste mann og kvinne ved doms¬ skranke, uten en unnskyldning. Hvis dere tar hva Metodisten sier om Den, hva Baptisten sier om Den, hva Katolikken sier, hva Pinseven-nene sier, eller en hvilken som helst annen menighet, får dere kanskje oppdage en del skuf¬felser ved domsskranken. Men hvis dere gir akt på hva Bibelen sier kommer til å skje, og når det skjer, da vil dere gjen-kjenne hva som skjer.
§30. Nå står det ikke rett for synet på én så alle folk kan se det, for Je-sus takker Gud for å skjule det for de vise og forstandige, og ville åpenbare det for spedbarn som ville lære. Tenk på Den Allmektige Gud Som sitter i Sitt eget Ord med Kraft til å blinde de rike og fors-tandige og skolerte lærde. Blinde deres øyner så de ikke kan se Ham, og åpne øynene til de fattige og uvitende.
§3l. Gi akt på disse men¬nene fra Emmaus. Han sa at deres forståelse av Ham ble holdt tilbake. Hele dagen lang snakket de med Ham, og visste ikke engang hvem det var. Gud kan gjøre det, for Han er Gud.
§32. Det var akkurat hva Han gjorde med disse prest¬ene, disse skrift-lærde, fordi det stod skrevet at Han måtte gjøre det. Gud blindet deres øyner så vi kunne få en sjanse. Merk dere, de kunne ikke se uansett hvor mye de hadde lærd, hvor mye prester de var, hva de hadde gjort. De kunne allikevel ikke se det fordi de var blinde. Deres syn kunne være fysisk perfekt, unntatt deres åndelige syn!
§33. Den samme tingen sa jeg om kvinnenes hor siden de kler seg slik de gjør det nå. De er ekteskapsbrytere. I Guds Bok er de skyldige i hor hver gang de tar på seg klær som ser sexy ut. Deres sjel vet det ikke. Jeg tror de kvinnene, mange av dem tusener av dem er uskyldige og ville på ingen måte begå hor. Og de stakkers kvinner, sammen med en eller annen som vil la dem slippe fra det uten å avsløre det, og fortelle Sannheten, driver hor. Som Bibelen sa: “Skjøgen, som sitter over de mange vann, som alle kongene på jorden …” (og folkene på jorden, menighetene osv.) “… drev åndelig hor med henne. Og hun var skjø-genes mor, menighetssamfunnene.
§34. Vi gir akt på Bibelen for Gud etterlater oss ikke i mørket. Han sendte Bibelen for å forutsi oss begiven¬heter før de hender og selv¬este deres natur og timen de vil inntreffe.
§35. Nå er det noe i likhet med å kikke på kalenderen for å se hvilken dato det er. Hvis dere tenker, sier, at dette er …; er dette lørdag, søn-dag; hva er det? Kikk på kalenderen. Kalenderen vil fortelle dere hvil-ken dag det er. Når du ser oppførselen til menneskene som kanskje går til en kirke, ser du, hør¬er at klokkene kimer, undrer du deg over hvil-ken dag det er. Kikk på kalenderen. Den vil fortelle deg hvilken dag det er.
§36. Og når man ser me¬nigheten bli verdslig, liksom det var på Sodo-mas tid, se, da går menighetsverdenen inn i tilbedelsen av denne onde tidens gud, og ser det, og ser dessuten en liten minori¬tetsgruppe samlet borte under Guds inspirasjon som produserer Jesu Kristi Liv igjen et-ter Skriftene, som er forutsatt skal skje, da vet du hvilken time du le-ver i.
§37. Denne Bibelen forut¬sier ved profeti hvilken dag vi lever i, og hvilken tid vi lever i, og hva slags hen¬delser som skal finne sted. Den forutsier det nøyaktig på bokstaven, og har aldri tatt feil av en tidsal-der. Ikke en gang har Den tatt feil, og Den vil det ikke, for den som er forutbestemt til å se det vil se det. Jesus sa: “Ingen kan komme til Meg
uten at Min Fader drager ham, og alle som Faderen har gitt Meg vil komme.” Det er Ordet Som forener Seg med Ordet. Det kan ikke gjøre noe annet. Vi vet det er dagen vi lever i.
§38. Men dette har eksi¬stert i hver menighetstid hvor folk lar menn legge sin egen tydning til dette Ordet, og som bevirker at de blir blin-de til den be¬givenheten som har hendt. Samme tingen skjedde med Fa-riseerne og Saddukeerne. Selv da Paulus stod der og prøvde å sitere Skriften, slo en mann ham på munnen fordi han kalte ypperste¬presten en kalket vegg. Og så mislykkes de i å se Gud stadfeste Sitt profetiske Ord.
§39. Se, Bibelen motsir ikke Seg Selv. Bibelen er Gud. Der er ingen motsigelse i Gud. Han er fullkommen.
§40. Unntatt folket, med sin egen tolking! Merk dere nå, og la meg få vise dere, venner, at me¬nighetene kan ikke bli enige, selv over tol-kingen av Den. Metodisten kan ikke bli enig med Baptisten, Baptisten med Presbyterianeren, Pres¬byterianeren med Pinseven¬nen. Og med anslagsvis 40 pinse¬venn organisasjoner kan ikke den ene bli enig med den andre. Altså, ser dere, vil det være Babylon igjen, forvirring.
§41. Men Gud gjør Sin egen tolking av Ordet Sitt. Han lovet ting, og så gjør Han det Selv. Han gir Selv tol¬kingen av Det fordi Han i den timen gjør Seg Selv kjent; hvor langt Kristi Le¬geme har vokset fra føt-tene til Hodet.
§42. Merk dere så at det er grunnen til at disse men¬neskene mislykkes i å få tak i det fordi de lytter til hva en annen sier om Det i stedet for å lese Ord¬et slik Jesus sa de skulle gjøre. “Og det er de som vitner om Meg. Ransak Skriftene, fordi I tenker at i dem har I Evig Liv, og det er de som vitner om Meg.” Med andre ord, hør etter. Hva er det? Les Skriftene og se hva Mes¬sias skulle gjøre. Se hvilken tid Messias skulle komme. Se hvem som skulle være forløperen for Messias. Se på den timen. Det skulle være en Røst av Én Som roper i Ørkenen; Jo¬hannes. Og dere gjorde helt med ham som dere ville. Se hva Jeg skulle gjøre når Jeg kom. Og nå, hva har dere gjort? Har Jeg mislykkes i å svare opp til dette? Se, Jesus taler: “Har Jeg mis¬lykkes i å svare opp til det¬te?”
§43. Merk dere, at ettersom vi i ettermiddag kommer ned gjennom Skriftstedene, hvor¬dan alt som var profetert om Ham hendte helt nøy-aktig på den måten det var til¬tenkt. De burde ha kjent til den begiven-heten. “Denne fanatikeren, unge fyr¬en, stod frem; ca trettitre år gam-mel, eller, tretti år gammel, og drog ned dit og gjorde krav på all slags lys, og Duer Som for ned. Og, neida, det var bare en vanære.” De sa: “Han ble født av uekte foreldre, og påstod Han ble født ved en jomfru-fødsel.”
§44. Burde de ikke ha visst at Esaias sa i Esaias 9:6: “For et Barn er oss født.”? Burde de ikke også ha visst at profeten Esaias sa: “En jom-fru skal unnfange?” De burde ha visst disse ting¬ene. Men, ser du, ting-en var at de brukte det om et eller annet sted langt fremme, og for dem svarte ikke denne Mannen til kjen¬netegnene. Men Han ba dem: “Ran-sak Skriftene, for I tror at i dem har I Evig Liv, og de er selveste ting-en som vitner om Mitt Bud¬skap.” Ikke hva en eller annen teo¬log sa, men hva Gud, Hans eget Ord, sa ville finne sted! Amen.
§45. Likedan er det nå! Ransak Skriftene for det er de som forteller oss hvil¬ken time vi lever i, forteller oss nøyaktig hva som vil finne sted i denne dag. Det er de som dere skulle lite på for det er de som vitner om Personen Jesus Kristus. For Bibelen sa: “Han er i går, og i dag den samme, ja til evig tid,” for¬di Han er Åpenbaringen av Ordet i den menighetstiden. Kan ikke være annerledes.
§46. De ser stadfestelsen med at Guds Ord blir opp¬fylt, men ved å høre på menns tolking, mislykkes de dermed å se Det. Det foregår i alle tider, men fordi de hører … Og som Jesus sa: “De er blinde lede-re.” Og når den blinde leder en blind, hva skjer med dem? Nå, Bibelen forutsa at denne kirkelige Laodikeiske menig¬hetstidens generasjon var blind. De hadde Ham på utsiden av menigheten. Der finnes ingen an-nen tid, annen menighetstid enn Laodikea menighetstid, hvor Jesus var på utsiden. Han var på utsiden, og prøvet på å komme inn igjen. “Jeg står for døren og ban¬ker.” Han var tiltenkt å være på innsiden. Men Han sa: “Fordi du sier jeg er rik og har overflod, og fattes intet, og vet ikke at du er blind og leder den blinde, er fattig i ånden, ussel, yn¬kelig, naken, og vet det ik¬ke.” Hvis en mann gikk naken på gata, ynkelig, blind, og visste at han var normal nok, og du kunne fortelle ham at han var naken, ville han forsøke å gjøre noe med det. Men når han rister på hodet og sier: “Jeg vil ikke ha det. Hvem er du som skal fortelle meg hva jeg skal gjøre? Jeg vet hvor jeg står.” Nå, hvis det ikke er en ynk¬verdig tilstand så vet ikke jeg. Og det er akkurat hva denne Bibelens Gud sa menigheten ville være i, i denne onde tiden, rett nå i den siste menighetstiden vi lever i.
§47. Merk dere. Men når det gjelder folket: “Så mange som Jeg elsker, irettesetter Jeg.” Nå, dersom du blir irettesatt av Herren i hva du gjør, kom da ut av det! Kom deg vekk fra det! “Så mange som Jeg elsker, irettesetter Jeg.”
§48. Nå, ved å se Gud, hva nå om disse Fariseerne ville ha sagt: “Vent et øyeblikk. Den Man¬nen gir oss litt av en utfor¬dring. Han sa: ”Ransak Skrif¬tene, for i dem tenker I at I har Evig Liv. De vitner om Meg.” Det er best jeg ser tilbake i Skriftene for å finne ut hva Han skulle gjøre, hvem Han er, hva som skulle finne sted. Jeg burde se tilbake, og finne ut om det.” I stedet for det gikk de til presten og spurte ham: “Hva med det?” Ser dere forskjellen? De skulle ha lest Ordet.
§49. 1 Hebreerne 1:1 sa Bi¬belen: “Etter at Gud mange ganger …” (det betyr: i fordums ti¬der) “.. og på diverse måter skrev Bibelen ved profe-tene. Merk dere nå at Han skrev Bibelen på Sin egen valgte måte. For-står du? Nåvel. Han behøvde ikke å skrive Den på den måten heller ikke behøvde Han a frelse mennesker ved Blod. Han be¬høvde ikke å forkynne Evan¬geliet ved hjelp av menn. Han kunne la solen eller månen eller stjernene for¬kynne Evangeliet. Han kunne la vinden nyn-ne Evangeliet, men valgte menn! Og Han valgte den måten som Hans Ord kom på, og det var ved Hans profeter, som ble for¬utbestemt og forut ordinert, siden de var en del av Guds Ord idet de bekjentgjorde Åpenbaringen av Hans Ord til den tiden og den timen for Guds Ord kom kun til profetene. Det kommer aldri til en teolog. Vis meg Skrif-ten. Det kom mer bare til pro¬feter. Gud kan ikke lyve. Derfor skrev Gud Bibelen Sin ut fra Sin utvalgte metode, og Hans utvalgte profeter. Ikke de profetene som men¬neskene hadde valgt seg, men de profetene som Gud hadde valgt Seg.
§50. Så Dens troende vok¬ter på oppfyllelsen av hva deres profeter sa, og det er identifikasjonen på at de er Guds profeter fordi de for det første er inspi¬rert. Som det neste; det de sier er akkurat etter Or¬det for den timen. Så det er hans anbefalings¬brev. Ser dere? Vi gikk gjennom den forrige søndag. Mange falske profeter vil oppstå, og vi gav illust-ra¬sjonen om Bileam og Moses, hvordan de begge var salvet av den samme Ånd. En av dem sa: “Vi er alle ett. La oss forene oss, føre våre kvinner og alle, sammen. Vi har pene kvinner over her. Og dere menn, kom over hit og hent dere en fin kone. Det er helt i orden. Vi er alle ett folk, i hvert fall samme rase.” Gud tilgav dem aldri for det. De hørte på det.
§51. Du ser at verden og folket er på utkikk etter en liten utvei, noe som om¬går litt, en eller annen snar¬vei. Men det finner ikke noen snar-vei i Guds Ord. Det er et mønster. Du må beskjære deg selv for å pas-se til det mønsteret. Ikke forsøke å be¬skjære mønsteret for at det skal passe deg. Alle er absolutt nødt til å gjøre det, og det er den eneste veien Gud har til å gjøre det på.
§52. Merk deg nå. De troende venter på at Ordet skal bli stadfestet. Du skjønner, Det ble ikke skrevet av mennesker, men Det ble skrevet av Herren Gud. Derfor er Det ikke en Bok av mennesker.
§53. En sa: “Det er bare noen gamle hebraiske skrif¬ter.” Ville Hebre-erne skrive et brev som fordømte dem selv? Ville den fine nasjonen av jøder, selvbestaltet og polert, ville de ha skrevet sine misgjerninger, og for¬dømt seg selv? Så visst ikke. Fortelle om sine egne syn¬der, om hvordan de gikk inn i avgudsdyrkelse, hvordan de drev hor mot Guds Ord? Nei, nei. De, den stolte nasjonen, ville aldri ha fortalt det.
§54. Den er ikke en bok av menn. Den er en Bok av Gud. Og de menn, som så visjonene og hørte Guds Røst, forstod det i mange tilfel-ler mange ganger ikke selv. Ser du? Menn skrev ikke Bibelen. Gud skrev Bibelen. Den er ikke en manns bok, Den er Guds Bok. Den er Guds tanker uttryk¬ket gjennom menneskelige lepper. Det er det som gjør Den til Bibelen. En tanke uttrykt er et Ord. I begynnelsen var Guds tankegang. Han uttrykket Den gjennom leppene til Sine pro¬feter, og stadfestet Den ved Sine tjenere. Ser du? Merk dere.
§55. Gud foretar Sin egen utvelgelse ved hjelp av forut¬bestemmelse; velger profetene for hver tid. Merk dere det. Han ordner naturen til den profeten slik at den passer for den tiden. Se, Han tilpasser hans stil i hva nå enn han foretar seg. Han tilpasser ham enten han er utdannet eller ikke utdan¬net. Han tilpasser gavene, den måten han skal forkynne på, de gavene som han skal ha, og Budskapet for den be¬stemte tiden. Gud forutbe¬stemte den beste tingen til å hende, og det finnes ikke en annen ting som kan ta dets plass. Jeg bryr meg ikke om hva det er, hvor mange menneske¬lagede prestasjoner, intet kan ta dets plass. Han forutbe¬stemte den mannen, kanskje en ulærd mann, kanskje Han kan ha forutbestemt en annen slags mann for Seg. Hva han enn er, Han gir ham hans klasse, hans gaver, gir ham hans natur, hans stil, eller hva det enn er, og hvordan han uttrykker seg, og hva han gjør. Han gjør mannen rede for den timen slik at han får tak i folket i den timen. Det er rett. Det gjør Han.
§ 56. Han gjør det ved slutten av hver tidsperiode når menigheten har vendt seg til verden og synd, og heller seg til en manns tolking av Or-det. De har alltid, som bestandig før ved slutten av en tids¬periode, kommet inn i et slikt virvar på grunn av deres teologer og prester slik at det alltid ble til et sammensurium. Alltid er deres tolking feilaktig. Ikke en gang har den mislykkes i å være gal, og ikke en gang har Guds Ord mislykkes i å være rik¬tig. Det er forskjellen.
§57. Nå, du ser, Gud skrev Bibelen Selv. Nå, Gud kan snakke. Moses sa Han snakket til ham. Jeremias sa: “Han legger Ord i min munn.” Og Gud kan skrive. Han skrev de Ti Bud med Sin egen finger. Han skrev på Babylons murer. Og husk. I Det Gamle Tes¬tamentet alene sa profe-ten to tusen ganger: “Så Sier Herren!” Gud kan tale, Gud kan skrive. Ja visst. Nesten 90 % av Matteus, Markus, Lukas, og Johannes er sel-veste Ordene til Gud Selv, Jesus Kristus Som taler. Altså, hvis Gud kan skrive, hvis Gud kan lese, hvis Gud kan tale, kan Han ikke be¬virke at andre kan gjøre det samme? Sa Han ikke til Moses: “Hvem gjør mennesket stum eller hvem gir han tale?” Gud skrev Bibelen ved pro¬fetene … Hans måte å gjøre det på.
§58. Nå. Hver gang menigheten blir en forvirret masse, og Gud visste forut at de ville bli det, da visste Han forut alle tingene så derfor hadde Han en bestemt profet rede for den tiden for å kalle ut Sine utvalgte ved Sitt stadfestede Ord i tegn og under, og stadfestelsen ved Sitt Ord, stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med, og som Han lovet. Han gir den sanne tolkingen etter at profeten selv er blitt stadfestet.
§59. Alle utenom disse, de utvalgte som han er sendt til, hater ham. Nå, undersøk hvert eneste tilfelle og se om det er rett eller ikke. Kun de som han er sendt til! “Han kom til Sine egne, og Hans egne tok ikke imot Ham. Men alle dem som virkelig tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds sønner.” Legg merke til, i hver eneste gransking av Ordet og i ethvert tilfelle, og ved slutten av hver menighetstid eller dens klimaks eller o¬vergang, slik jeg forkynte om det mange ganger.
§60. Se på Noas tid, på klimakset før Dommen. Hva skjedde? Noa; det var bare hans egen familie som trodde mannen. De andre kritiserte ham, og Han utslettet hele verden.
§61. I Abrahams dager var det bare Abrahams gruppe som trodde. Da englene gikk og forkynte for Sodoma, kom bare Lot og to døtre og hans kone ut, og hun snudde seg og så seg tilbake, og ble til en saltstøtte.
§62. I Moses sine dager var det bare de utvalgte av Israel som kom ut, og Farao hatet ham.
§63. I Elias sine dager hatet nesten alle ham, hver eneste en, hele na-sjonen utenom de 7.000 mann.
§64. I Jeremias sine dager, ja visst, de kastet umoden frukt på ham, og kalte ham en fanatiker fordi han lå på siden sin i så mange dager, og på den andre siden, og tok ting og gjorde symboler. De hatet ham.
§65. Esaias, profeten, for¬dømte den slekten så mye at de sagde ham i to med en sag. Stemmer.
§66. Døperen Johannes. Han var en villmann der nede, en viss skri-kende gærning for alle, utenom disse disip¬lene som han presenterte for
Jesus Kristus som en menig¬het: “Der er Han!” Johannes gjorde et folk rede. Hvor mange hadde han? Du kan telle på fingrene dine på begge hendene, hvor mange Johannes presenterte for Jesus da Han kom. Nå. Hva, når det gjelder Hans annet Komme? Tenk på det.
§67. Men når de sanne bibeltroene ser Ordet stad¬festet så åpenlyst for den tiden, tror de. Der finnes ingen, mulighet for å holde dem borte fra å tro Det. De besegler endatil sine vitnesbyrd med sitt blod. De tror Det. Det er derfor til dem som ser og tror, de forutbestemte for den bestemte tiden.
§68. Andre kan bare ikke se Det. De er forblindet. Nå. Du sier: “De kan ikke se Det. “Nå, som med Bileam. Hvorfor kunne ikke Bileam se Det, han som var en pro¬fet og var salvet? Hvorfor kunne ikke Farao se Det? Når han så Guds hånd kom ned og utførte mirakler for¬herdet det bare hans hjerte. Er det rett? Hvorfor kunne ikke Datan se Det, han som selv var en jøde? Han som var rett der ute, var kommet gjennom Røde¬havet og spiste hver natt manna som falt fersk ned, og kunne fortsatt ikke se Det? Hvorfor så ikke Korah Det? Hvorfor så ikke Kai-fas Det? Han var mannen som var det religiøse overhodet i verden på den tiden. Hvorfor så ikke han at det var Messias? Hvorfor så ikke Ju-das Det? Judas var rett der, sammen med dem, vandret sammen med dem, utførte mirakler sammen med dem. Men Ordet måtte bli opp¬fylt. Bibelen sier de ble oppreist for å ta den plassen. De ble oppreist for det for¬målet. Det er sant. Romerne 8 sier det.
§69. Nåvel. De troende kan se at Ordet er gjort til kjød i deres genera-sjon. Gud taler. Nå. De virkelig sanne troende, de 7.000, eller, var det 700 på Elias’ tid? Syv tusen er riktig. I Elias’ dager var det syv tusen mennesker utav om¬kring 2 eller 3 millioner som så Det var rett. Neppe engang 1/100 av folket, knapt det. Men de så Det var rett. De så Gud manifestert. Den gamle enken, som Elias ble sendt til, gikk for å skaf-fe seg vedpinner for å lage til en kake, og det var bare nok til henne og hennes sønn; og så var det å dø. Men merk deg Elias. Han sa: “Lag først en til meg for Så Sier Herren: ”Mel krukken skal ikke bli tom, og olje¬kruset ikke fattes olje, til den dag Herren sender regn over jorden.”
Hun hadde ikke ett spørs¬mål. Hun satte straks i gang med å lage kaken og gi den til ham. Han sa: “Lag først min, og begynn deretter å lage en til deg og sønnen din.” For hun hørte den mannen, og så på ham. Hun var en forutbestemt sæd!
§70. Mange av dem sier: “Der har vi den der galne skrullingen igjen. Gud forban¬ner oss på grunn av ham.” Husk Elias! Han (Akab) sa: “Du er den som plager Israel.”
§71. Han (Elias) svarte: “Du er den som har plaget Israel.” Skjønner du hvem Gud … Hvem Sitt Ord Han stadfestet? Sitt eget Ord.
§72. Nå sier Bibelen at den vantroende ble oppreist til dette formålet. Men nå, når den sanne tro¬ende kan se Ordet for den tiden bli kjød, ta-ler Gud gjen¬nom menneskelepper, og gjør dessuten akkurat hva Han sa Han skulle gjøre. Da er det opp og avgjort!
§73. Legg nå merke til res¬ten av det. Ikke vær opptatt med tegn. Hvis du ser etter tegn, vil du bli bedratt så sikkert som all verden. Falske profeter skal oppstå, og vise tegn og under som skulle forføre de ut-valgte om det var mulig. Vær opptatt med Ordet. Se på disse prestene, disse profetene. Hebreerprofeten Sedekias stod der med to store, svæ-re horn og sa: “Jeg er en pro¬fet som er ordinert av Gud.” Det er sant. “Jeg har 399 hos meg, rett her, og Den Hellige Ånd Som er over oss, stadfester og sier: “Det landet tilhører oss. La oss dra opp og ta det. Og med disse hornene, Akab, skal du stange fienden bort fra jorda vår for Gud gav oss den.”
§74. Men vær klar over den religiøse mannen, den gode mannen Josa-fat, som sa: “Har du ikke en til?”
§75. “En til? Der er 400 som er enige!” Han sa: “Ja, det finnes en til rundt her, men jeg hater ham. Bestandig kjefter han oss alle sammen huden full, og forteller oss hvilke svære syndere vi er og alt mulig. Jeg hater ham! Han, han er Mika, Jimlas sønn.”
§76. Han svarte: “Å nå, la ikke kongen si noe sånt. Dra avsted og hent ham, og la oss høre hva han sier.”
§77. Så de hentet ham ned dit. Han sa: “Gi meg natten, og jeg skal se hva Herren sier om det.”
§78. Akab sa: “Jeg besver¬ger deg. Si ikke annet til meg enn Sannhe-ten.”
§79. Og mannen kom og sa: “Hvis du ønsker å komme tilbake til et godt felles¬skap, si da bare det som resten av dem sier.” Mika sa: “Jeg vil bare si hva Gud sier.”
§80. Og de kom ut neste morgen, og kongene satte kappene sine på seg, og sat¬te seg i porten, og alle be¬rømthetene og profetene stod der og sa: “Nå, fana¬tiker. Hva sier du om det?”
§81. Han sa: “Dra opp. Men jeg så Israel spredt liksom får som ikke har hyrde.”
§82. Han tok hånden sin og slo ham på munnen. Pro¬feten slo profeten på mun¬nen. Nå stod begge disse salvede profetene der og profeterte. 400 mot en. Det så temmelig sterkt ut. Nå. Der hvor det er mange råd-givere er det ikke alltid trygghet! Det beror på hva de rådslår seg om, hva deres råd er. Det var ikke trygghet for kongen der, og han anså de mange for å være rett i sin rådslagning. Men om han bare hadde stan-set, og bladet over i bokrullen og sett hvor Elias nettopp hadde sagt noe.
§83. Så Mika kunne ikke si noe som helst. Han visste ikke, men kan-skje Gud tilgav ham det. Men først av alt, ettersom han var en profet, gikk han til Gud for å finne ut hva Gud sa. Og han fant ut hva Gud sa. Han sa: “Jeg så Gud sitte på en Trone. Han hadde alle rådgiverne i Himmelen sam¬let rundt Seg.” Og Han sa: “Hvem kan vi få til å gå ned og få Akab til å komme ut hit så vi ellers kan oppfylle den pro¬fetien som er gitt om ham?”
§84. Ser dere? Den profetien. Elias hadde allerede sagt: “Hundene skal slikke ditt blod.” Skjønner du?
§85. Og så sa han at han så en løgnens ånd stige opp nedenfra, kom-mer opp frem¬for Ham og sier: “Jeg vil gå ned, og gå inn i hans profe-ter, Akabs profeter, og få dem til å profetere en løgn.”
§86. Nå visste Gud at de mennene var så opp¬blåste, og så fulle av teo-logi, at de tenkte de hadde alt rett. De hadde aldri lagt merke til Ordet for den ti¬den. Ser du? Så Gud sa: “Du skal lykkes. Dra dit ned.” Og når Mika sa det, fikk det dem til å profetere under en gal ånd. De kun-ne ha rykket støpslet ut av telefonen, og skrudd av radioen, og gjort hva som helst. De hørte det kom imot dem, reiste seg og gikk ut. Men hør hva som hendte. Nå måtte Mika sjekke sin visjon med det skrevne Ord. Derfor visste han.
§87. Han sa: “Når jeg kom¬mer …; sett den mannen i fengsel. Gi ham sorgens vann og sorgens brød. Når jeg ven¬der tilbake skal jeg ordne opp med ham.”
§88. Han svarte: “Hvis du kommer tilbake i det hele tatt, har Gud aldri talt til meg.” Det er når han vet at hans visjon er nøyaktig etter hvert Ord for den tiden. Det var Akabs tid.
§89. Bror, Søster, dette er timen og tiden for ropet til å komme ut fra Babylon. Aftenlyset er her. Vandre i Lyset mens det er Lys. Merk dere at troende så Ordet manifestert, og trodde Det. Jesus sa: “Mine får kjenner Min Røst, Mitt Ord, Mine tegn for den tiden. En fremmed vil de ikke følge.”
§90. La oss nå gå tilbake til teksten vår for jeg ser jeg holder på å komme vekk fra den. Jeg ønsker at bønnekøen skal prioriteres. La oss nå et øyeblikk komme tilbake til, den teksten vi behandler her. Vel, det vil skje igjen, som det vanligvis alltid har gjort.
§91. Gud sendte Sin profet Johannes slik som Hans Ord hadde sagt og lovet i Mala¬kias 3: ”Se, Jeg sender Min bud¬bærer fremfor Mitt Åsyn for å sette Veien i stand.” Johannes vitnet om den samme tingen, og vi finner også at Esaias sa i Esaias 40:3: “Det vil være en Røst av en pro-fet, en som roper i Ødemarken: Sett i stand Herrens Vei.”
Ser du? Alle disse profetiene! Og hør etter. Legg kvikt merke til at Skriften identifiserte ham. Da de sa: “Hvem er du? Er du Messias?” Han svarte: “Jeg er ikke.” “Er du Jeremias? Er du en av profetene?
§92. Han svarte: “Jeg er ikke, men jeg er en Røst av en som roper i øde¬marken, som profeten Esaias sier.”
§93. Tror du de ville tro det? Nei du. Hvorfor? Han kom ikke gjennom deres kirke. Han var ikke av deres. Se, han gikk inn i ødemarken i en alder av ni år, og kom ut da han var tretti år. Hans Budskap var for be¬tydningsfullt til å gå gjen¬nom en skole med teologi. Han var den ene som skulle introdusere Messias. Og alle ville trekke i denne retningen og i den retningen, og Gud sendte ham inn i ødemarken etter at hans far Sakarias var død. Og han var en prest, men han fulgte aldri sin fars spor.
§94. For profeter kommer aldri ut ifra slike ting som det der. De kommer fra ulendt terreng, villmarken. Intet menneske vet hvor de kommer fra eller hvor¬ledes de framstod på skue¬plassen, eller noe som helst om deres historie. De kommer ganske enkelt rett ut og forkynner Ordet, og Gud tar dem bort, og vekk er de. De fordømmer den genera¬sjonen, og beveger seg videre inn i Hans Ord idet de ven¬ter på den store dagen.
§95. Menigheten trodde ham ikke for han var ikke kjent for dem. De hadde intet dokument med hans ordinasjon i sine bøker. Så derfor av-viste de ham. Ser du? De trodde ikke Guds stad¬festede Ord endefremt og enkelt, bokstav for bokstav. Skjønner du? Malakias 3 … Det var to Skriftsteder som stadfestet ham, Malakias 3 og Esaias 40:3. Ser du? Begge disse Skriftstedene talte om en mann som kom, som satte i stand Herrens Vei. Han svarte til alle kjen¬netegnene i det.
§96. Han måtte være en profet. “Jeg skal sende til dere Elisa.” Og der var han på hver eneste røffe måte. Vokt på hvordan hans natur gikk sammen med Elias’. Og Elias var en ødemarkens mann. Det var Jo-hannes også; friluftsliv. Han var ikke en mann med et glatt ytre. Han var en barsk mann.
§97. Merk dere igjen. Elias var en kvinnehater. Han fortalte Jesabel om all hennes sminkemaling, og hva hun skulle gjøre og ikke skulle gjøre? Johannes var det også. Jesabel forsøkte å drepe Elias, sverget ved sine guder at hun skulle kutte hodet hans av ham. Det gjorde He-rodias også. Skjønner du?
§98. Studer alltid deres bud¬skap, se på hva de gjorde. Nå finner vi at hvis de hadde sett bakover, og sett hva Bibelen hadde sagt, og studert mannens natur og hvor full¬komment han var i rette tid etter Skriften og alt mulig, burde de visst at det var ham. Omtrent et halvt dusin visste det. Det er riktig. Ikke over et halvt dusin var klar over det. De drog avsted for å høre ham, men de trodde det ikke. Skjønner du? Hvorfor? De trodde ikke på identifi¬seringen ved hjelp av profeti i de-res time.
§99. Merk dere at de lo av ham. Kalte ham for én eller annen skriken-de, vill, ulærd fanatiker uten skoler¬ing; demses, hakje, vikje, okken, osv. Som vanlig dømmer de ham etter hans utdannelse osv. De døm-mer ham etter hans grammatikk, på den måten han gikk kledd. Han hadde et stykke fåre¬skinn rundt seg, og et ka¬melskinnsbelte på. Han var helt hårete. Gikk ut i vannet, og hadde ingen kirke, ingen kirke-benk, intet samarbeid. De kunne ikke godta det. De dyrket denne ver-dens gud. Skjønner du?
§100. Jeg mener ikke nå å si at der ikke er falske profeter, slike som Dannes og Jambres, som kommer frem. Men slik du ønsker å gjøre det er å kontrollere det opp¬rinnelige Budskapet med Or¬det. Da får du tak i det, hvilken tid det er i, og hva som er profetert for den tiden.
§101. Derfor var Johannes’ profeti stadfestet i Guds egen Orden. Gi akt på hvor fullkomment. Bibelen sa: “Herrens Ord kommer til profe-ten.” Og Jesus var Ordet. Og Johannes profeterte om Ordet Som kom for å opp¬fylles, og Jesus, Ordet, kom til profeten i vannet. Å hvor un-derbart. Hvor ufeilbarlig det er. Skjønner du? Ordet var en sjelden ting på den tiden. Her kommer profeten og sier: “Jeg er Ordets Røst. De spurte: “Hva er vi abso¬lutt nødt til å gjøre?”
§102. Han sa: “Ham hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse. Men det står Én i blant dere, et eller annet sted, Han skal være Den Ene Som skal døpe dere med Den Hellige Ånds Ild. Han har Sin kasteskovl i Sin hånd, og Han skal grundig rense Sitt gulv, og agnene skal Han brenne med usluk¬kelig ild, og samle Sin hvete i laden.” Å, for en pro-fet! Jesus sa: “Det var aldri, inntil den dag, blitt født en mann av en kvinne som var så stor som han.” Åh, hvor storsnutede! Hvor han viss-te hvor han stod! Han visste det, akku¬rat. Han hadde hørt fra Gud, og det var akkurat etter Ordet. Så han brydde seg ikke om hva folket sa. Han prediket Det og profeterte Det, u¬ansett. Og, vær aktsom når en mann står for det som er Sann¬heten. Da er Gud forpliktet til å stadfeste den mannen, Sannheten.
§103. Da Moses kom til Egypt, sa han: “Jeg var over der i øde¬marken, og jeg så et tre i brann, og det brant ikke opp. Jeg gikk opp til treet, og da jeg gjorde det, var det en stor Ildstøtte Som hang der inne. Og en Røst sa: ”Jeg Er Den Jeg Er.” Og Han bød meg å ta denne staven, og komme hit ned for å utføre disse miraklene, og Gud vil stadfeste Sitt Ord.” Han rakte ut staven sin, og der kom lopper og fluer og mørke osv. Og dessuten, for å stadfeste den profeten, brakte Han disse troen-de rett tilbake til det fjellet, og Gud kom ned i den samme Ildstøt¬ten, rett ned på det samme fjellet, og beviste at det stemte.
§104. Hør nå hva Han har gjort i denne dag. Det stemmer helt. Nåvel. Ordet kom til profeten, og stadfestet ham for å være den sanne perso-nen, selveste den personen som Skrift¬stedene sa han skulle være. Fort nå. Men igjen kom Jesus i en annen form enn deres men¬neskelagede fortolking av profetien. Menn hadde fortolket hva det skulle være. Ja visst. Presbyterianerne tenkte det skulle være dem. Pass på når Gud gjør et eller annet. Vær da oppmerksom på at enhver annen organi¬sasjon står frem med en til. Ja. Ja, alltid har det vært slik. De har en Jannes og Jam¬bres overalt. Merk deg at de sa en del av Ordet, men ifølge profetens Ord er det hver Bok¬stav!
§105. De gikk, som vanlig, glipp av det igjen. De kalte ham en spå-mann, en djevel, Beelsebul, og sa Han, gjorde Seg Selv til Gud når de bur¬de ha visst, nettopp ved deres Bibel, at Han var Gud. Merk deg. Han var profetert ved Esaias. Esaias 9:6 sa: “Hans navn skal bli kalt Den Mektige Gud, Den Evige Fader.” Det kommer ikke til å bli flere fedre etter det fordi Han var den første Faderen i begynnelsen. Han er den eneste Faderen. Han sa: “Kall ikke noen mann på jorden for deres far heller, etter det.” Han er Den Mektige Gud og Den Evige Fader, Råd¬giver, Fredsprins. Så sikkert og visst.
§106. Nu hadde de gjort med Ham det som alle pro¬fetene hadde ned-tegnet om at de ville gjøre akkurat det som de gjør i denne selv-samme Laodikea menig¬hetstid ved å sette Ham utenfor menigheten. “Blind, naken, og vet det ikke.” Aldeles som profeten, Bibelens profet, sa det. Forblindet av menns tradi¬sjoner drev de som vanlig Ham ut, Ordet, ut av deres menigheter slik som det er profetert om dem.
§107. Merk dere nå, kvikt nå; gå ikke glipp av dette nå. Her er bibel-stedet, hvordan Jesus gjorde Seg Selv kjent for disse to disiplene, at Han var deres Messias. Nåvel. Alle øyner denne vei, og ute i landet, gå ikke glipp av dette nå. Vi har forsøkt å fortelle dere at Bibelen er Guds Ord, skrevet av Gud Selv gjennom menneskelepper, og mennes-ker som redskap. Gud kan skrive Selv. Gud kan snakke Selv. Gud kan gjøre hva Han ønsker, men Han valgte menn til å gjøre det, for den man¬nen som skrev det var en del av Gud. Så Gud skrev Bibelen. Mennene visste ikke engang, i sin egen menneskelige tan¬kegang, hva de skrev. De kunne kanskje være uenige i Det, men de skrev Det. De kunne det ikke. Bibelen sa: “Menn fra gammel tid av talte idet de var drevet av Den Hellige Ånd!” Gud beveget deres hender, beveget deres øyner i vi¬sjoner. De kunne ikke si noe annet enn det de så på. De kun-ne ikke si noe fordi Han hadde full kontroll med tunge og finger; hvert kroppens organ var fullt ut behersket av Gud. Ikke til å undres over at Bibelen sa de var guder. De var en del av Gud! Han var Guds fylde.
§108. Merk dere nå hvordan Jesus, Ordet, fikk de to søn¬derknuste di-siplene til å vite at Han var deres Messias, Løftesordet. Merk dere hva Han gjorde. Han henviste til profeti; merk dere: “I dårer og sen¬hjertede til å tro alt det profeten skrev.” Nå, Han sa aldri: “Nåvel, hva sier kirken om det?”
§109. De gav Ham historien. De kjente til alle begiven¬hetene som hadde hendt. De var alle sørgmodige. De be¬gynte å fortelle Ham: “Er Du bare en fremmed her eller vet Du ikke hva som har hendt i Jerusa-lem?”
§110. Han svarte: “Hva var det som gikk for seg?” Som om Han ikke visste, skjønner du. Han gjør ting av og til bare for å se hva du foretar deg med det. Skjønner? Han sa: “Hva var det som foregikk, hvem var det, hva har hendt?”
§111. “Er Du bare en frem¬med?” Og de snakket rett til Mannen de hadde levd sammen med i 3 ½ år, og kjente Ham ikke. “Hva var det som gikk for seg, hva skjedde?”
§112. “Vel,” sa, “Jesus fra Nasaret, Som var en pro¬fet; det er der ikke tvil om i våre sinn. Han var mektig i Ord og gjerning fremfor alt fol-ket. Vi så Ham utføre ting som gjorde at Han ble identifisert som Guds profet for denne tiden. Vi vet det, og vi tror at Han skulle være Forløseren, at Han skulle forløse Israel.”
§113. Da snudde Han Seg og sa: “I dårer, senhjertede til å tro alt pro-fetene sa om Ham. Måtte ikke det skje?” Ser dere? Iaktta Ham! Nå, gå, tilbake til profeti. For en irettesettelse for troende som hevdet at de trodde Ham!
§114. Merk dere hvordan Han nærmet Seg emnet. Han kom aldri rett ut og sa: “Jeg er deres Messias.” Han kunne ha gjort det, for Han var. Men legg merke til at Han identifiserte Seg Selv inne i Ordet, da ville de vite det. Om Han ville ha sagt det, Han kunne ha sagt det, og det ville ikke ha forholdt seg slik. Men når Han gikk i gang med å snakke om hva alle profetene sa om Ham, og de så det, da kunne de skjelne det selv hvis de var Guds barn. Men Han vendte deres opp¬merksomhet til hva profetene hadde forutsagt, og sagt man skulle se etter på den ti-den når Messias, Hans tid, skulle bli manifestert. Han, akkurat som Johannes, lot Ordet, Bibelen, identi¬fisere deres Budskap. Enhver sann profet ville gjøre det. Ja, Han kom ikke ut og sa: “Jeg er Ham. Jeg er.”
Det er ikke Guds sanne profet. Ser dere? Men Han sa: “Gå tilbake til Skriftstedene.” Ser du? Han svikter aldri Sin måte å gjøre det på. Skjønner dere? Han sa: “Vi kjenner Moses.”
§115. “Hvis dere ville ha kjent Moses, ville dere ha kjent Meg.” Han sa: “Moses skrev om Meg,” og sa, “ransak Skrif¬tene, i dem tenker I at I har Evig Liv, og Skriften er Den Som vitner om Meg. Gå og se i Skriften, og se det.”
§116. Her forandrer Han aldri sin måte å gjøre det på. Han har aldri forandret det. Han kan ikke forandres for Han er den uforanderlige Gud. Ser dere? Legg merke til at Han gikk rett tilbake til disse to di¬siplene, Kleopas og hans venn, på veien til Emmaus, og appellerte til Skriftene for dem. Han sa: “Hvorfor er dere så dumme til ikke å tro at ethvert Ord som profetene skrev angående Messias ville måtte bli fullbyrdet?” Å, for en dag!
§117. Johannes gjorde sam¬me tingen. “Ransak Skriftene. Se til¬bake. Han sa: “Der skal være en Røst av Én Som roper i ødemarken.” Hvor kom jeg ifra? Skjønner dere? Det der skulle ha gjort det klart for dem. Riktig!
§118. Skulle gjøre det klart i dag når vi ser den tingen som Den Helli-ge Ånd gjør. Han sa engang: “Ransak Skriftene.” Og Han ønsker at vi skal gjøre det i dag.
§119. Merk dere at Han begynner med Moses pro¬feti. Bibelen sa: “Han begynner med Moses og alle profetene,” men Han begynte med Moses. “En profet,” sa Moses, “skal Herren din Gud oppreise i blant dere, i blant folket. Herren skal oppreise en pro¬fet.”
§120. Nå kunne Han kanskje ha sagt: “Kleopas, og din venn her, sa ikke Moses at i disse dager ville Herren oppreise en profet? Og denne Mannen Som de korsfestet, møtte Han den kvalifikasjonen? Nå, Mo-ses profeterte dette, og nå har dere ikke hatt en pro¬fet på hundrevis og atter hundrevis av år, og her ble den Mannen oppreist. Og hvem var denne Mannens forløper. Sa Han det?” Griper dere det? Og alle profe-tene talte om Ham og om Hans tid. Han talte til dem. Det ville utvil-somt ha vært interessant å lytte til Ham. Ville ikke du gjerne ha hørt Ham? Jeg skulle gjerne ha hørt Ham, fått høre Ham, hva Han sa at profetene sa om Ham Selv, men Han sa aldri at det var Ham. Han vis-te dem bare en pro¬feti. Han sa bare: “Profetene sa dette skulle skje.” Skjønner dere?
§121. La oss bare vende tilbake i noen få minutter, og la oss nå lytte til Ordene sitert av Ham Selv. Merk dere her at Ordet Selv siterer Or-det om Seg Selv. Ordet siterer Ordet angående Seg Selv. Forteller ikke til dem at Han var Det, men la bare Ordet tale for Seg Selv. Da vet de hvem Han var. Ordets Bokstav siterer Ordet i … rettere sagt, Ordet i kjød siterer Ordets Bokstav, at Det fullt ut er blitt identifisert med Ham Selv. Hør her. La oss nå lytte til det Han siterer. Vi vet at de alle var orien¬tert om de siste hendelsene som var korsfestelsen og fortel-lingen om Oppstand¬elsen, graven, som vi nettopp leste. Nå går Han direkte til pro¬fetiens Ord om Seg Selv. La oss nå bare tenke oss at Han sa dette. Han hadde mer, mye mer enn dette, men følg med.
§122. La oss høre Ham si: Bla over til Sakarias 11:12: “Og skulle ikke Messias bli solgt for tretti sølvpenger ifølge profeten? Dere sa jo net-topp at denne Mannen ble solgt for tretti sølv penger.” Bla over. Får dere tak i de Skrift¬stedene? Sakarias 11:12. Og så sa Han: “La dere merke til hva David sa i Salmene, Salme 41:9: ”Han skulle bli forråd av Sine venner.” Og så igjen i Sakarias 13:7: ”Han ble forlatt av Sine disipler.” Og i Salme 35:11: ”Anklaget av falske vitner.” Dere sa jo nettopp at Han ble det. Esaias 53:7: ”Han var stum fremfor Sine an-klagere.” Esaias 50:6: ”De pisket Ham,” sa profeten. Salme 22: ”Han skulle rope på kor¬set: ”Min Gud! Min Gud! Hvorfor har Du forlatt Meg?” Gjorde Han det på ettermiddagen i forgårs? Salme 22 igjen, vers 19: ”Hans klær ble delt mellom dem.” Gjorde de det? Og Salme 22:7-8: ”Spottet av Sine fiender, menigheten. Salme 22 igjen: ”Det var

ikke ett ben i Hans Legeme som skulle brytes, men de har gjennombo-ret Mine hender og Mine føtter,” sa Han. Han holdt uten tvil Sine hen-der bak Seg den stunden. Esaias 53:12 sa: ”Han skulle dø blant over-tredere.” Esai¬as 53:9 sa: ”Han ble be¬gravet med de rike.” Salme 16:10 sa: ”Jeg skal ikke for¬late Din Sjel i helvete, hel¬ler ikke vil Jeg tillate at Min Hellige Ene skal se for¬råtnelse.” Og var ikke Mala¬kias 3 forløpe-ren for denne Mannen? Åh, jeg skulle ha likt å ha hørt Ham sitere det. Se på profetiene! Og dessuten alle forbildene som Han kanskje gikk igjen¬nom, om Isak i 1. Mosebok, hvordan Gud på forhånd brukte Isak som en skygge¬billede. Hvordan far Abraham tok sin egen sønn mens han bar veden oppover åssiden, for å ofre sin egen sønn.
§123. Det begynte nå å synke inn i dem. Han hadde jo fortalt dem at de var toskete som ikke hadde sett på profetiene for den tiden. Og nå begynte det å synke inn. De begynte å se oppfyllelsen av alt det som hadde funnet sted i disse siste få dagene, i de siste to eller tre årene, den stadfestede profetien for den tiden. Det var da de visste at deres korsfestede Venn, Jesus, hadde oppfylt hvert Ord av dette. Å, det var da de visste at den Mannen var sannelig den Messias, Han Som skulle opp¬stå fra de døde. “Graven kunne ikke holde Ham. Jeg vil ikke tillate at Min Hellige Ene skal se for¬råtnelse.” Der finnes ikke ett profetisk Ord Som noen gang kan slå feil. Så Han oppstod.
§124. Så de budbærerne der nede ved graven den morgenen hadde rett. Han er oppstått fra de døde. Han er i live. Han er den Messias. Hvorfor? Gå ikke glipp av det. Hans tjeneste, og alt Han har gjort, er blitt stadfestet for å være akkurat de Ord Som profeten sa skulle finne sted i denne tiden. Det gjorde det. Da visste de at det var Ham, deres korsfestede Venn, Jesus, Som hadde gjort det. Ikke til å undres over at deres hjerter brant innvendig i dem mens Han talte til dem. Nå hadde de vandret ca. *9 ½ km, og det så ut som en kort stund.
§125. Og, vet du, her er en annen ting som de hadde gjort. De hadde hørt en 6 timers preken om profeti som var blitt stadfestet. Det var det Han talte til dem om på veien. Akkurat idet de satte i gang nedover veien, så steg Han frem, for Han var rett der i Jerusalem. Seks timer senere, *seksti stadier, (ca. 11km.) var de rett der nede på veien, seks engelske mil fra Emmaus. Det er hva det er. Og Han hadde forkynt og stadfestet profeti i seks timer. Så fordøm ikke meg for mine tre, skjøn-ner dere. Skjønner dere? Men merk dere, Han hadde forkynt. De had-de hørt en seks timers preken om pro¬feti som var blitt stadfestet, be-kreftet.
*Profeten sier at det var 6 mil, og en engelsk mile er 1609 meter. I Bi-belen står det 60 stadier som her blir angitt med ca. 11 kilometer.
§126. Nå begynte det å gå mot aftenstid. Du vet, Han er den samme i går, i dag, ja til Evig Tid. Det var da Han åpnet deres øyner til å kunne kjenne Hebreerne 13:8 at Han er den samme i går, i dag, ja til Evig Tid. Ved aftenstid er hendelser klargjort ved profeti. Det som finner sted i den mo¬derne tid kan lett bli identi¬fisert om dere bare vil tro pro-fetien for timen.
§127. “Ja. Dårer, trege til å forstå, trege til å tro, dere spekulerer på å tro på at alt profetene sa om Messias, om ikke det måtte hende?” Nå. Han kontrollerte alle disse punktene hele veien bakover, og viste at det profeten sa ville hende. Da begynte de å forstå. Så Han snakket og opptrådte som om Han kom til å fort¬sette videre, forbi. De likte denne Mannen. De sa: “Du, Du har gitt oss noe. Vi hadde aldri tenkt på det. Han er i live et eller annet sted.” De snakket til Ham, og visste det ikke. Og Han så utvilsomt sorg¬fullt på dem, og Han be¬gynte å gå for-bi, men Han ventet på at de skulle invi¬tere Ham. Det er hva Han ven-ter på i kveld, på at dere skal invi¬tere Ham.
§128. Og legg merke til at det var når disse disiplene inviterte Ham inn til sitt fellesskap rundt bordet at Han gjorde noe helt i likhet med det Han gjorde før Sin korsfestelse; og deres øyner ble åpnet. De kjen-te Hans handlemåte og Hans stil. De visste hva Han hadde gjort, og da Han gjorde det, akkurat som Han hadde gjort det før, sa de: “Det er Ham!” Og de reiste seg hurtig opp for å rope det ut, og Han forsvant. Og der hvor de brukte seks timer på å lytte til denne prekenen, brukte de kanskje tye minutter på et lettbent løp tilbake for å fortelle det til de andre. “Han er virkelig oppstanden! Han er virkelig i live!”
§129. Venner, dette er opp¬fyllelsen av Malakias 4, Lu¬kas 17, Johannes 15, Åpen¬baringen 10, så mange, åh hvor mange profetier det er som kan bli fastsatt til å være for denne tiden! Også stedene i Markus og Matteus hvor Han sa at disse store tegn og under skulle komme til syne på himmelen, og folk kaller dem tallerkener, flygende tallerke-ner, som kan forsvinne med en tankes styrke og hurtighet, som er en intelligens som de kan bevege seg i. Han kan skrive, Han kan snakke, Han kan gjøre hva enn Han ønsker. Den store Ildstøtten, den samme i går, i dag, ja til Evig Tid; og store tegn fra Him¬melen, Pyramider av røyk opp¬står i luften, langt over der hvor der ikke kan være fuk¬tighet eller noe i det hele tatt som 30 miles (ca 48km) oppe. Det ble forutsagt 1½ år før det skjedde, at det ville bli på den måten. Så snu billedet, og se Hvem det er Som ser ned. Ikke ett Ord, Som noen gang har vært sagt, har noen gang slått feil. Og her er Guds skrevne Ord Som stad-fester at Det er Sannheten. Og det er aftenstid igjen. Jeg undres på om Han av Nåde vil komme tilbake i kveld, og gjøre noe nå som Han gjorde tilbake der den gangen. La oss be og spørre Ham. Hendelser er klargjort ved stadfestet profeti.
§130. Allmektige Gud. Hjelp oss, hjelp oss, kjære Gud til å forstå, til å forstå de ting¬ene som vi skulle vite; for¬stå Ditt Ord. Og nå, Herre, har vi hørt prekener i nær på 2.000 år; bøker som er skrevet. Og her i de siste dager har Det kommet helt ubemerket tilbake på nytt, og nå hel-ler det mot Aftens¬tid. Metodistene, Baptistene, Presbyterianerne, og mange av dem har ned gjennom menighetstidene snakket med Deg, og kanskje nettopp bortover denne store dagens vei som verken har vært dag eller natt. Slik profeten sa det: “Men i Aftentimen skal det være Lys.” Jesus oppstod fra graven, og viste Seg for Simon og for kvinne-ne, og viste dem at Han var i live. Det var om morgenen. Og så kom Han tilbake igjen på kvelden. Men Han gikk til dem igjen¬nom dagen og irettesatte dem for deres blindhet. Men så gjorde Han Seg kjent for dem i Aftentimen.
§131. Gud, kom inn i vårt fellesskap i kveld som vi har rundt Ordet. Gud, det blir så sjelden trodd i dag i blant men¬neskene, men jeg er takk¬nemmelig for at der er noen som Du har kalt, og har ordinert til Evig Liv. Og Du sa: “Alle de som Faderen har gitt Meg, vil komme.” Og nå mens Aftenlysene skinner, mens Du har tillatt, Herre, at ikke en profeti, av hundrevis som har gått ut, har slått feil en gang. Sannelig da, hvis det er det som identifiserer, er det nødt til å være Deg for in¬gen annen person kunne være så nøyaktig. Akkurat som med Bibelen! Ikke noe menneske kunne skrive, ikke en eneste en kunne skrive gjen-nom et tidsrom av 1600 år ved hjelp av 40 forskjellige skribenter, og ikke være en feil i Den. Kjære Gud. Jeg ber Deg om at Du vil mani-festere Deg Selv i kveld ifølge He¬breerne 13:8, at Du er den samme i går, i dag, og til evig tid. Og de gjerningene Du gjorde da, gjør Du i dag. Og Du lovet det. Du sa: “I disse siste dager når ver¬den forholder seg som So¬doma og Gomorra i perversi¬tet,” kikker vi på disse gut¬tene som bare ligner så vel¬dig på jenter, og går med klær som dem, og ser jen¬tene prøver å oppføre seg som gutter, og ser kvinnene og mennene i denne perverse tiden, ser seksapell er blitt til en avgud som tilbedes. Evangeliet er blitt tilside¬satt, og nakenheten er i den Laodikeiske me-nigheten. O Gud, for en tid! Kom, Herre Jesus, gjør Deg Selv kjent for oss, for vi ber om det i Jesu Navn.
§132. Nåvel. Mens dere har hodene deres bøyd, og øynene deres luk¬ket, skal jeg spørre dere om noe. Tror dere at Gud er her? Tror dere at de tingene Den gjør i dag er profeti som er oppfylt? Tror dere at Jesus Kristus er den samme i går, i dag, ja til Evig Tid? Tror dere at de gjer-ningene som Han gjorde da Han var her og ble manifestert i kjød for den tiden, var nødt til å bli gjentatt på ny i denne tiden? Profeten sa det. Bibelen sa det. Hele Skriften er nødt til å bli oppfylt. Den kan ikke slå feil. Hvordan identifiserte Han Seg? Ved å være den Profeten Moses snakket om. Han kjente hemmelighetene i folkets hjerter. Kvinnen rørte ved Hans kle¬debon; Han snudde Seg og sa: “Din tro har frelst deg.” Da Simon Peter gikk hen til Ham, kjente Han navnet hans, fortalte hvem han var, hvem hans far var. Og den samme underbare Jesus er ikke død. Han lever i all Evighet. Priset være Gud! Og jeg tror at Han i denne Aftentimen nå har kalt oss sammen igjen.
§133. Å, Herre Jesus, kom i blant oss. Gå oss ikke forbi. Kom, bli hos oss til denne natten er over. La oss deret¬ter gå med Deg i morgen slik at vi kan kjenne Deg, Din Oppstandelseskraft, for at Din Kjærlighet og Nåde kan være med oss. Å, Evige Gud, innvilg disse tingene. Vi vet at bare Gud alene kan skjenke dem.
§134. La oss si dette i denne times alvorsfullhet: “Gud, vår Far, vårt kjød er et dår¬lig tabernakel for Deg. Men, Herre, la Din hellig-gjørende Nåde, Din Hellige Ånd komme nå. Rens oss for all tvil og enhver nervøs forvirring, all mistenksomhet, og alle sider av skeptisk-het som vil være i oss slik at vi kan være frie, uten en tvil, og komme og bekjenne frimodig som Peter: “Du er Kristus, den samme i går, i dag, og til evig tid.”
§135. Vi tror at Ditt Ord er Sannhet, Herre. La oss bare få se, før vi starter denne bønnekøen, Herre, og gi Deg Selv til kjenne for oss. Og som Du sa: “Som det var i Lots dager når Abra¬ham, den utkalte flok-ken som ventet på en lovet Sønn, og Lot som var der nede og hørte på en moderne Billy Graham og Oral Ro¬berts som var opplegget til me-nighetssamfunnet der nede som en nasjon. Men Abraham var en som bodde der uten å ha noen organisasjon. Det dreide seg bare om denne lille gruppen som vandret gjennom det landet som han skulle arve og de ydmyke skal arve jorden. En dag, da de satt under det skyggefulle treet og hvilte, kom Gud ned i form av en Mann. To engler gikk ned til So¬doma. Og Gud i menneske¬kjød beviste at det var Han. Han sa: “Abraham. Hvor er din kone Sara?” Noen få dager før det var han Abram, og hun Sarai. Ikke Sara, prinsesse. Og Du kalte henne ved hen¬nes prinsessenavn, en Kon¬ges datter. Du kalte Abraham ved hans navn Abraham, en mange nasjoners far. Og Du sa: “Jeg kommer til å se til deg.”
§136. Gud! Hvor den profetens hjerte må ha banket. Han visste hvem Du var, rett da. Ikke til å undres over at han vasket Dine føtter og bra-kte all den maten han hadde, det som var aller best, og la det fremfor Deg. Han visste Det var Gud. Så sa Han: “Hvor er Sara?”, som om Han ikke visste det.
§137. Abraham sa til Ham: “Hun er i teltet bak Deg.”
§138. Og Du sa det som skulle skje, og hun tvilte på det i sitt hjerte. Og så sa Du til Abraham: “Hvorfor tvilte Sara på det, og sa i sitt hjer-te: ”Disse ting kan ikke skje?” Er noe for vanskelig for Gud?”
§139. O, Gud! Jesus, Ordets Gud manifestert, Du sa: “Som det var i Sodomas dager,” den tilstanden ville verden være i like før Øde¬leggelsen av hedningers ¬verden, hedningenes tids¬husholdning. Her be-finner vi oss, sodomit¬ter helt inn i hjertet! Og så sa du at Menneske-søn¬nen, Som alltid henvises til som en Profet, skulle åpen¬bares i den timen. Oppfyll Dine Ord, O Gud. Vi, Dine troende barn, ven¬ter med oppriktige hjerter på at det skal bli gitt oss tro, Herre, slik at når vi skal ha bønnekøen vil folket tro. Det er Aftenstid, Far. La Aftenlysene fra Guds Sønn, Han Som var, og Som er, og Som komme skal, mani-festere Seg Selv ved den profetien som Han har gitt. I Jesu Kristi Navn, amen.
§140. Nå er jeg rede til å be for de syke. Og det er en forunderlig ting hvordan det har seg når vi står her, og her står jeg nå og kommer med en utfordring til tilhører skaren, og har en overføring til hele nasjonen at Gud fremdeles er Gud. Han kan ikke feile. Og det Han lover, det vil Han gjøre. Han vil aldri mislykkes i å gjøre det, for Han lovet å gjøre det. Derfor kan jeg ha alvorsfull tillit til hva Han sa. Derfor ser jeg et-ter Hans Komme, jeg er forberedt på at Han viser Seg når som helst, for Han sa: “I en time som I ikke ten¬ker, som verden ikke tenker seg, skal Han komme til syne. Nå. Så vidt jeg vet …
§141. Jeg er i mitt taber¬nakel her, og der er noen få mennesker som sitter her som jeg kjenner. Bror Wright, noen få av dem som sitter langs etter her, kjenner jeg. Men der er mange av dere som jeg ikke kjenner. Jeg har ingen mulighet til å si at Gud vil gjøre dette i kveld. I år etter år som har gått har vi sett at Han gjør det¬te, men han gjør det kanskje ikke i kveld. Jeg vet ikke. Det er opp til Ham. Han er suveren. Han gjør hva Han vil. Ingen kan fortelle Ham hva Han skal gjøre. Han forblir alene i Sin vilje og Sin handlemåte. Men fordi Han lovet det, ber jeg Ham om å gjøre det. Ikke for vår skyld, at vi tren¬ger det, men kanskje for en eller annen fremmeds skyld slik at Den Hellige Ånd kan få Salvelsen over oss. Nåvel. Uansett hvor mye Han salver meg, må Han salve dere også, helt sikkert, til å tro.
§142. Nå ønsker jeg å ha en bønnekø, og jeg ønsker å be for de syke så mye som jeg kan. Nå kan vi enten ha en kø ved å kalle frem folket, og bringe dem hit opp, en bønnekø, og be for alle som er syke her, an-tar jeg og å få min forkynner brødre til å komme sammen med oss her, og legge hendene på dere, vi kan sikkert gjøre det, eller vi kan be til vår Far Som er Den Eneste Som kan gjøre noe for dere, for mine hen-der er bare en mann sin, slik som deres er. Men tingen er at det er ikke menneskehånden som bevirker det. Det er Guds Ord. Tro på det Ordet er det som bevirker det. Ingen vitenskapelig ting i Det. Det er helt og holdent u¬vitenskapelig.
§ 143. Der finnes ikke en ting som er vitenskapelig som den Kristne har i sin rustning. Visste dere det? Kjærlighet, glede, fred, langmodig-het, godhet, mild¬het, saktmodighet, tålmodig¬het, tro, Den Hellige Ånd. Alt sammen er usynlig for vitenskapen, og det er den eneste Tingen Som er virkelig og varig. Alt som dere ser på kommer fra jor-den, og går tilbake til jorden. Men de tingene som dere ikke kan se med deres øyner, men ser at Det bringer kunngjøring om Seg Selv, det er den Evige Ver¬den.
§144. Ville dere tro, om Gud ville manifestere Seg og vise at Han er her, og lever, idet Han gjør de samme tingene som Han gjorde i be-gynnelsen, ville dere, etter dette Budskapet, ta imot Det Som deres hel¬bredelse? Måtte Gud innvilge det. Nå spør jeg enhver på huset, uansett hvem du er og hvor du er fra, og jeg ber deg bare, om høyt og hellig å tro at dette Budskapet er Sannheten. Dette er det Budskapet Gud har i Sin Bibel for denne timen, at Jesus Kristus er her i kveld, og lever.
§145. Alle dere folk vet om meg. Jeg er rett her i byen hvor jeg vokste opp. Jeg har ikke engang en folkeskoleutdannelse. Det er nøyaktig sannheten. Og dere har kjent meg lenge nok, og jeg håper at jeg har levd slik fremfor dere at jeg viser at jeg er ærlig og oppriktig. Jeg er ikke en hykler. Selv mine kritikere sier ikke det. De sier bare: “Du er ikke en hykler, men du tar simpelthen feil. Du tar bare feil i uvitenhet; gjør det ikke med vilje.” Jeg tror ikke. at jeg tar feil i uvitenhet fordi Guds Ord vitner om mitt Budskap. Og Det skulle fortelle dere Hvem Det er. Og dere hører meg tydelig si at Det er ikke meg. Så da må Det nødvendigvis være Ham. Stemmer det? Ha tro til Gud da, og se denne veien. Og dere, tro Gud. Hvis dere kan tro Gud, vil Gud gi det til dere. Hvis Han kan gjøre det slik som Han gjorde før, da er Han fortsatt Gud. Tror dere det?
§146. Tror du det? Det sitter en kvinne foran meg. Hun ser på meg i opp¬riktighet med tårer i sine øyner. Jeg vet ikke hvem hun er, jeg har aldri sett henne før. Jeg er en fremmed for deg. Tror du at Gud vet hemmeligheten i ditt hjerte, dine ønsker, eller din synd, eller hva det enn er? Tror du Han vet det? Tror du Han kunne åpenbare for meg hva din synd er, hva du har gjort, hva du ikke burde ha gjort, eller dine ønsker? Hva det enn er? Hvis Han ville gjøre det, ville det få deg til å tro Ham, og til å vite at det må være Ham? Ville du akseptere det som Ham? Det er ikke din synd som plager deg. Du har bekjent den. Men du ønsker Dåpen med Hans Hellige Ånd. Du skal få Den. Jeg så Den bevege Seg nedover og tvers over henne.
§147. For at dere skal vite at jeg så på kvinnen, og at hun så på meg, vil jeg vise dere Den Hellige Ånd. Se hit. Den er rett over den vesle kvinnen som sitter her nede, nedenfor føttene mine. Da jeg sa det, er det den samme tingen hun ønsker; Dåpen i Den Hellige Ånd. Tror du at du vil motta Den, Søster? Da, løft hånden din. Jeg har, så vidt jeg vet, aldri sett denne kvinnen i mitt liv.
§148. Se denne mannen som sitter her med hodet sitt bøyet. Sitter rett der med en krave som ikke passer ham m. m. Du har plager med urin¬blæren. Men tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Løft hånden din om du tar imot Det. Fint. Gud oppfyller ditt ønske til deg.
§ 149. Denne unge mannen sitter her og ønsker seg Dåpen med Den Hellige Ånd. Tror du Gud vil gi Den til deg, min herre med det hvite slipset som henger bakover? Gud vil innfri det.
§150. Denne mannen ber for sin kone. Hun er, i en institusjon. Tror du at Gud vil helbrede henne, gjøre henne frisk? Tror du det? Du kan få det.
§ 151. Du med hånden opp til strupen din, tror du Gud kan helbrede den hjertetil¬standen som plager deg samt det mageproblemet som du har? Du sitter der og lider, akku¬rat nå. Er det riktig? Tror du Han vil helbrede deg? Da kan du motta Det. Amen.
§152. Dere ser, Han er den samme i går, i dag, og til evig tid. Spør disse menneskene. Se om jeg kjenner dem. Jeg gjør ikke det, men Han gjør det. Amen. Se det Lyset der, over på siden av veggen, Som heng-er rett over en mann som sit¬ter der. Han lider av en sykdom i ryggra-den. Han er ikke herifra. Han er fra Georgia. Herr Duncan, tro av hele ditt hjerte. Gud vil helbrede rygglidelsen. Tror du av hele ditt hjerte? Gud velsigne deg.
§153. Her er det en mann med rygglidelser, han som sitter langt der baken til. Han ser på meg. Jeg kjenner ham ikke, men det er herr Thompson. Tror du? Reis deg, min herre, du der baken til slik at … Jeg er en fremmed for deg. Det stemmer. Men du sitter der og ber. Rygg-lidelsen din er helbredet nå. Jesus Kristus gjør deg frisk.
§154. “Det skal bli Lys sånn omtrent ved Aftenstid.” Ser dere Det ikke? Han er her i aften! Han er Den store Jeg Er. Han er den samme i går, i dag, ja til evig tid. Tror dere det? Er dere tilfredse med, og over-bevist om, at dette er Jesus Kristus Som gjør Seg Selv kjent, idet Han identi¬fiserer Seg Selv i profeti?
§155. Vær ikke bekymret for øyet. Gud helbreder de syke og lidende.
§156. Hvor mange men¬nesker, hvor mange her inne er syke? La oss se hendene deres. Det kjennes akkurat ut som om der er slikt et drag og et press. Har noen av dere fått bønnekort? Jeg vet ikke hvordan jeg skal få dere gjennom her. Jeg ønsker å be for dere, og jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Se bort ved veggen. Hvordan skal jeg få tak i dem som er innestengte der? Hva så, når den ene midt¬gangen er stappfull, og den andre der er blokkert, og ingen kan bevege seg?
§157. Lytt nå. Hør på meg. Har jeg noen gang sagt dere noe i Herrens Navn uten at det har skjedd? Stemmer det? Hver eneste ting har alltid vært riktig. Jeg har aldri bedt dere om penger, ikke en eneste øre i hele mitt liv. Har jeg det? Ikke en gang. Jeg har aldri tatt opp et of¬fer i hele mitt liv. Jeg er ikke her på grunn av penger. Jeg er ikke her for å bedra dere. Jeg er her for å manifestere Guds Ord for timen. Jeg har fortalt dere Sann¬heten, og Gud har vitnet om at Det er Sannheten. Nå sier jeg til dere: “Så Sier Skriften, at om den troende legger sine hender på de sy¬ke, sa Jesus at de skal bli helbredet.” Tror dere det? Da, i Guds Nærvær, tror ikke dere at Han vil gjøre det, rett nå?
§158. Legg nå hendene deres på hverandre, og hold dem bare der en liten stund. Nå, ikke be. Legg bare hendene deres på hverandre dere rundt om i landet, og jeg, meg selv, jeg legger meg over disse lom¬metørklær. Nå vil jeg at dere bare et øyeblikk skal se på meg. Hva har Gud latt stå ugjort? Se hvordan Han er, det Ordet er Som vi har lest, og profetiene vi har fortalt om, at Jesus identifiserte Seg Selv i sam-svar med pro¬fetiene. Se nå på timen, og disse tre ukene, hvor vi har plas¬sert timen vi lever i. Se hva vi har lest. Hva med de falske pro¬fetene, og tegnene som nes¬ten skal forføre de utvalgte? Hvordan Ordet er blitt mani¬festert, hvordan denne onde tidens gud har, ved hjelp av løgnen, blindet folkets hjerter, og hvordan Gud Selv har sagt gjennom Sine profe¬tier at disse tingene vil fin¬ne sted i denne Laodikea me-nighetstid. Der står ikke noe tilbake som er ugjort. Gud er her, akkurat den samme Gud Som snakket med de menneskene i Em¬maus, Som identifiserte Seg Selv ved de profetiene som var forutsagt om Ham. Han er her i kveld, og identi¬fiserer Sitt Nærvær ved de profetiene som er forutsagt om denne menighetstiden. Han er den samme i går, i dag, ja til Evig Tid. Kan dere tro det? Legg da hendene deres på hverandre. Be ikke for deg selv, men be på din egen måte for den personen som du har dine hender på, fordi de ber for deg. Hør nå. Ikke tvil!
§159. Og nå, om dere bare kunne se det som jeg ser på! Og dere vet at jeg ikke ville lyve for dere, her hvor jeg står på talerstolen. Om dere bare kunne se, og deres tro kunne trekke på Den store Hellige Ånd Som svever bortover der i luften, Den Som vitenskapen har tatt foto-grafier av, og se Den bevege Seg gjennom denne bygningen i forsøk på bare å finne et sted å lande på, i forsøk på å finne et ankerfeste, bare tro Den, min Bror. Han er ved Skriften osv. identifisert at det er rett. Be nå i oppriktighet for den personen som du har dine hender på, og de ber for deg.
§160. Kjære Jesus fra Nasaret. Ja, vi er oss bevisst, Herre, ved Ordet, at Du er her; ved Løftet, at Du er her, “for hvor to og tre er samlet i Mitt Navn, der er Jeg midt i blant dem. Og disse tegn skal følge dem som tror: ”På de syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbre-det.” Der ute på lydbølgene fra denne telefonen, måtte Den Hellige Ånd gå inn i hver eneste menighet. Måtte det samme Hellige Lyset Som vi ser på, rett her i menig¬heten, måtte Det falle over alle og en-hver, og måtte de bli helbredet i denne stund. Vi irettesetter fienden, dje¬velen, i Kristi Nærvær. Vi sier til fienden at han er beseiret ved den stedfor¬tredende lidelsen, den Herre Jesu død, og den trium¬ferende Oppstandelsen på den tredje dag. Og Han har klart bevist at Han er her i blant oss i kveld, i live etter 1900 år. La den levende Guds Ånd fylle hvert hjerte med Tro og Kraft og helbredelseskraft fra Jesu Kristi Oppstandelse Som blir identifisert nå ved dette store Lyset Som sirk¬ler rundt i menigheten i Hans Nærvær. I Jesu Kristi Navn, la det skje til Guds Ære.
§161. Måtte de lomme¬ tørklær som vi ber over, måtte de gå til de syke og lidende som de er tiltenkt. Måtte Den Hellige Ånd, Som er her nå og identifiserer Seg, gjør Seg Selv kjent for hver eneste pasient som disse blir lagt på. Måtte Guds Nærvær så fylle deres hjerter med tro inntil sykdommen i deres legemer vil bli helbredet. Dette ber vi om til Guds Ære i Jesu Kristi Nærvær, og i Navnet Jesus Kristus når vi, Guds tjenere, ber om dette. Amen.
§162. Nå fra ditt hjerte … Jeg bekymrer meg ikke for hva som var galt med deg. Kan du fra ditt hjerte tro av hele ditt hjerte at Guds Ord har gitt deg det du ba om? Jeg tror at hver hånd gikk opp ettersom jeg kunne se. Hvis du tror det, husk nå at det er fullført!
§163. Dere der ute på tele¬fontrådene, om dere har trodd av hele deres hjerte når for¬kynnerne legger hender på dere, og deres kjære legger hender på dere, om dere tror av hele deres hjerte at det er gjort. Da er det over. Den store Hellige Ånd, Han, er her i tabernakelet i kveld. Jeg så Ham bevege Seg over Folket, viste Seg Selv over her på siden av veggen, og gikk ned over en mann. Kom ned hit og oppover gjennom bygningen, og gjorde kjent hjertenes hemmeligheter som er gjenkjen-nelsen på Hans Nærvær for å vise at Han er den samme i går, i dag, ja til Evig Tid. Han er i vår midte! Han er Gud, den aldri feil¬ende Gud.
§164. Og brant ikke våre hjerter i oss, og brenner Det ikke i oss nå, over å vite at vi er nå i Nærværet til Den Oppstandne Jesus Kristus, Hvem æren og pri¬sen tilhører i all Evighet; Som er i det uttrykte bille-de av Den Allmektige Jehova Som svevde ned i en bren¬nende busk i form av en Ildstøtte, for å tiltrekke Seg en profets oppmerksom¬het; Som steg ned på fjellet, og enhver som så mye som berørte det måtte bli drept, utenom Moses og Josva. Hvordan det hadde seg at Han ledet Israels barn på deres vandring gjennom øde¬marken, som en forbillede på det utkalte folket i dag. Her er Han. Identifiserte Seg til og med fremfor vitenskapen ved vitenskapelig undersøkelse. Og ved selveste handlingene Hans, og ved selveste profe¬tiene Hans, de tingene som det er profetert om Ham at Han skal gjøre i denne dag for å gjøre Ham til den samme i går, i dag, ja til Evig Tid, er blitt fullkomment stadfes-tet. Er ikke det nok til å få våre hjerter til å brenne inne i oss? Gud vel-signe dere.
§165. La oss nå i samdrek¬tighet stå sammen og si: “Jeg mottar nå Je-sus Som Frelser og Helbreder.” Menigheten svarer: (Jeg mottar nå Je-sus Som Frelser og Helbreder.) “Og ved Hans Nåde” (og ved Hans Nåde) “fra denne stund av,” (fra denne stund av) “O Gud,” (O Gud,) “la ingen vantro” (la ingen vantro) “noen gang komme inn i mitt hjer-te,” (noen gang komme inn i mitt hjerte,) “for jeg har sett” (for jeg har sett) “profetien for denne dag” (for denne dag) “oppfylt.” (oppfylt.) “Jeg tror” (jeg tror) “at Jesus Kristus” (at Jesus Kristus) “er i live,” (er i live,) og er her nå,” (og er her nå,) “og stadfester Sitt Ord” (og stad-fester Sitt Ord) “for denne time.” (for denne time.) “De profetier,” (de profeti¬er,) “som ble skrevet om Ham,” (som ble skrevet om Ham,) “er nå blitt oppfylt i vår midte.” (er nå blitt oppfylt i vår midte.) “Han er min Frelser,” (Han er min Frelser,) “min Gud,” (min Gud,) “min Konge,” (min Konge,) “mitt Alt i Alle.” (mitt Alt i Alle.)
§166. Kjære Gud, hør vårt vitnesbyrd, og gi oss dag for dag Livets Brød. Og vi ofrer Deg lovprisning, O Gud, fra våre hjerters dyp. Vi lover Deg, Den Mek¬tige Ene, profetenes Gud. I Jesu Navn. Amen. Å hvilken stund, hvilken tid!
Bare du tror, Bare du tror,
(kun om bare du tror)
All ting er mulig, Bare de tror.
Kan vi synge den slik:
Nå, jeg tror, Åh nå, jeg tror,
All ting er mulig, Nå, jeg tror;
Nå, jeg tror, Åh, nå, jeg tror,
All ting er mulig, Nå, jeg tror.
Er det ditt vitnesbyrd? Mens vi nå bøyer våre hoder: Til vi møtes!
Til vi møtes!
Til vi møtes ved Jesu føtter;
Til vi møtes! Til vi møtes!
Gud være med dere,
Til vi møtes igjen!
Bror Branham nynner: Til vi møtes! Ved Jesu føtter; Til vi møtes! Til vi møtes! Gud være med dere, Til vi møtes igjen!
§167. Med våre hoder bøyd. Bror Vayle står her for å avslutte i bønn. Bror Lee Vayle, Han er skri¬benten av litteratur og bøker osv. for ta-bernakelet her. En veldig dyrebar Bror. Han har vært med meg i mange kampanjer. Skulle ønske jeg hadde en anledning til å la hver eneste forkynner komme hit opp og snakke med ham. Dere forstår, er jeg sikker på. Enhver forkynner. Vi er glade over å få ha dere her. Alt lekfolket, folket fra for¬skjellige menigheter, hvem som helst, vi er glade for å ha dere her. Og det er sant og visst vår bønn for hverandre:
”Gud være med dere, til vi møtes igjen.” Med våre hoder bøyd, og våre hender løftet, la oss synge den riktig yndig for Gud:
Til vi møtes!
Til vi møtes!
Til vi møtes,
Ved Jesu føtter;
Til vi møtes!
Til vi møtes!
Gud være med dere,
Til vi møtes igjen!”

Denne talen er oversatt av: Brødrene i Bergen.
Med Broderhilsen fra: Leif Litsheim.
Budskapsmenigheten i Bergen.