Budskapsmenigheten

Guds Tilveiebrakte Sted For Tilbedelse

Et Budskap ved

William Marrion Branham i

Embassy Hotel Auditorium, Los Angeles, California.

Den 25. april 1965.

§1. La oss bøye våre hoder et øyeblikk bare.

Kjære Himmelske Far, vi regner uten tvil dette for et privilegium å være her i byen Los Ange-les i dag, og iblant disse, de tro¬ende som, de Utvalgte som er blitt kalt ut av verden, atskilte Guds barn, i den¬ne store time som vi lever i, under denne store for¬ventningen av tilsynekom¬sten av vår elsker, Herren Jesus, når som helst. Vi takker Deg i vårt hjerte for dette at vi tror at Han vil komme i vår gene¬rasjon. Vi ser etter Ham i dag. Hvis Han ikke er her i dag, og vi er her i morgen, vil vi se etter Ham i morgen.

§2. Kjære Gud, vi ber om at dette møtet vil bli akku¬rat et spesielt møte. Måtte det bli en stund som vil bli et vitnesbyrd til Menighetens videre frem¬gang, som vil stå i Dine Bøker i Evighe-ten. Velsign hvert eneste skrøpelige forsøk som vi kommer med, Far. Vi er klar over at vi er en total mislykkethet uten Deg, så derfor er vi absolutt nødt til å ha Deg, Herre, hvis det er slik at vi skal kunne fortsette. Og vi ønsker ikke dette for vår egen ære, vi ønsker dette skal være Deg til ære. For det er vårt hjertes ønske å se Jesus bli æret i Hans folk. For å styrke tro-en til dem, Her¬re, i denne dag når kampen er så hard, har vi kommet inn til denne vekkelsen iblant oss, og et tilflu¬ktssted, en vederkvegelse. Vi ber om at Du vil inn¬vilge alle disse tingene for oss, for vi ber om det i Jesu Navn, amen. Vær så god å sitt.

§3. Bror Sakarian, Søster Wyatt, og til vår Herre Jesus Kristi venner; uten tvil forstår jeg å verdsette denne anledningen til å få være i Los Angeles igjen for å forkynne om denne herlige Jesus Som vi alle er ute her for å lære mer om i dag. I våre forsøk …

§4. (En eller annen taler til Bror Branham angående mikrofonen. Red.)

Ja, min herre? (Blankt område på lydbånd¬et. Red.)

… denne sorten. Dette er litt av en komplisert af¬fære. Hør her. Denne tingen liker ikke å sam-arbeide.

(Andre kommer med forslag om hvordan mikrofonen skal justeres. Red.)

Vel, den skal ikke virke på den måten der.

(Blankt område på lydbån¬det. Red.)

… Bror Shakarian. Nå låter den litt bedre.

§5. Jeg er litt liten, har en lav stemme og, men et viktig, stort Budskap fra Herren. En hel del oppo¬sisjon fra Satan med å for¬sinke i å bringe det ut, men vi skal få det her, uansett. Vi tror dette skal bli en vektig uke for oss alle sammen.

§6. Jeg satt her og tenkte på hvor mange ganger vår kjære, avdøde Bror Thomas Wyatt, en stor Kristi tjen¬er, uten tvil hadde talt fra denne selv-samme taler¬stolen.

§7. Jeg kjente Bror Wyatt. Han var alltid en stor inspirasjon for meg når jeg skulle møte ham, og snakke med ham. Som en ung predikant husker jeg han alltid ville …

Hans bok kalt “Helbredel¬sesvinger; ” jeg liker den tittelen, ”Helbredelses¬vinger.”

§8. Og vi er glade over å få være her i dette templet som er blitt innviet til Kristi tjeneste. Gud vel¬signe enken hans, og alle dere som… Uten tvil så vet jeg dere savner ham også. Jeg savnet program¬met hans. Da jeg hørte han var død, kunne jeg høre den stemmen. Han var blitt litt gammel, men han bar fremdeles en god, sterk stemme, og hadde et budskap fra Gud. Og hans liv lever fremdeles videre her i dere. Og over på misjonsmarkene, som han sendte alle disse gruppene til osv., går Ev¬angeliet fremdeles frem på grunn av Thomas Wyatt. Måtte hans sjel hvile i fred inntil den time vi møtes igjen i det herlige Landet hvor der ikke er noen død eller alderdom. Vi er her for å drive på videre inntil vår time kommer, eller den store, generelle Oppstandelsen når Jesus kommer for å hente oss alle sammen.

§9. Nå vet jeg dere har møte her, tror jeg, i kveld. Og jeg ble fortalt, for noen øyeblikk siden, at dere hadde møte her i kveld så jeg skal skynde på så fort som mulig fordi jeg har mandag kveld, tirsdag kveld, onsdag kveld, osv., denne uken, så jeg stoler på at Herren vil velsigne oss. Vi skal be for syke, vi skal forkynne Kristus, om Han vil, om det er Hans vilje, i all den Kraften fra Hans Oppstandelse som Han vil tillate oss å gjøre. Og hva som helst Han gir å gjøre, det ønsker vi å gjøre av hele vårt hjerte. Og jeg vet at Han vil velsigne oss om vi bare vil tro Ham. Og nå, rett før vi åpner Ordet for å lese Det, øn¬sker jeg å tale til Ham igjen mens vi bøyer våre hoder og blir stille nå, og har tro for at forvir¬ringen er over. Vi er klar over, alle Kristne vet, at fienden, vår fiende, arbeider på hver eneste hånd. Men se, når ting som det der skjer, vær bare rolig. Gud vet hva det dreier seg om alt sammen. Se, sitt bare stille. Han kan ha gjort noe dere kanskje ikke visste noe om, rett nå. La oss tale til Ham.

§12. Far, vi ber om at Du vil stilne sjøen. Den mek¬tige Herren Jesus kom vandrende inn på Sitt Ord nå idet Han introduserer for oss, i en ny sfære, Sin Makt og Manifestasjoner. Vi ber om dette mens vi leser Hans Ord. Måtte Det bli levende for våre hjer¬ter i dag slik at vi måtte kjenne Ham i Kraften fra Hans Oppstandelse, for vi ber om det i Jesu Navn. Amen.

Om dere vil slå opp i 5. Mosebok. Jeg skal lese et vers eller to ifra 5. Mosebok, det 16. kapit-let i 5. Mosebok.

1. Gi akt på måneden Abib, så du holder påske for Herren din Gud, for i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.

2 Derfor skal du ofre påskeofferet for Herren din Gud, fra småfeet og storfeet, på det stedet Herren utvelger for å la Sitt navn bo der.

3 Du skal ikke spise noe syret brød sammen med det. I sju dager skal du spise usyret brød sammen med det. Det er trengselsbrød – for i hast drog du ut fra landet Egypt -, så du alle ditt livs dager kan huske den dagen da du drog ut av landet Egypt.

4 Hos deg må det ikke finnes surdeig innenfor dine grenser i sju dager. Heller ikke kan noe av det kjøttet du ofrer den første kvelden, ligge igjen til neste morgen.

5 Du må ikke ofre påskeofferet innenfor noen av portene dine som Herren din Gud gir deg.

6 Men på det stedet som Herren din Gud utvelger for å la Sitt navn bo der, der skal du slakte påskeofferet om kvelden, ved solnedgang, på den tiden da du drog ut av Egypt.

§14. (Nå setter et spedbarn i å skrike i forsamlingen. Red.)

Synes som vi har fått noe uro igjen. Jeg tror jeg kan skrike høyere enn det slaget av en ting, ser dere. Ikke sant?

§16. Det er en meget under¬lig tekst jeg ønsker å tale litt over denne aftenen; er om “Guds Til-veiebrakte Sted For Tilbedelse.”

Nå, denne er uvanlig. Men som jeg har sagt mange ganger før at Gud oppholder Seg vanligvis på uvanlige måter på uvanlige steder; gjør uvanlige ting fordi Han er uvanlig. Enhver som tror på Ham handler uvan¬lig. Der er mange, mange ting vi kan si om Hans u¬vanlighet, men jeg vet at alle, som er fortrolig med Ham, vet at Han er uvanlig, gjør de uvanlige tingene, noe noen ganger til uvanlig tid. Så i dag stoler vi på at Gud vil velsigne ¬denne lesingen av Ordet, og teksten jeg har valgt å tale til dere om.

§17. Nå, hva jeg tror forår¬saket vanskeligheten her var at de koblet lydbånd opptageren inn over der og trakk strømmen rett ut av mikrofonen. Så hvis de ikke ordner det, vel, dere vil høre meg likevel. Gud vil fikse ørene våre slik at vi kan høre.

§18. Grunnen til at jeg øns¬ker å tale over denne tek¬sten, og der er en god stund å gjøre det på Forretningsmennenes Full Gos¬pel møte, så er det fordi alle menighetene, eller mange av dem, er represen¬tert i denne flokken, alle i de forskjellige konfe¬sjonene. Og mange ganger finner jeg at mennesker, ved å møte dem på gaten, på riksveiene, og i fly, på tog, busser, vil jeg si til dem: Er du en Kris¬ten?” En av dem ville si: “Vel, jeg er Metodist. Jeg er Baptist. Jeg er Pres-by¬terianer. Jeg er Luther¬aner; Pinsevenn,” eller noe av det slaget. Og alle..

(mikrofonsystemet hyler. Red.)

§21. Hver enste en har en konfesjonsmenighet han øn¬sker å representere. Og det er helt i or-den å være representert ved en organi¬sasjon, men fremdeles den dårlige delen av det at hver og en tenker at denne spesielle gruppen er den eneste gruppen som skal gå til Himmelen, og at den er den eneste ene som Gud er represen¬tert i, i det hele tatt, er en eller annens bestem¬te gruppe. Denne aftenen tenkte jeg det ville være stunden for å avgjøre det.

(Forsamlingen applauderer. ¬Red.)

Og det er kanskje derfor Satan vedvarende tukler med denne mikrofonen. Dere vet at hva som helst menn¬esket lager, vil gå galt, men hva Gud lager går ikke galt. Så ved at det er en god stund til å gjøre det på, et godt sted å gjøre det på, så Gud hjelpe oss at vi ved Hans Nåde skal forsøke å gjøre vårt beste ved å tale over det.

§22. Nå, denne teksten har vi i 5. Mosebok. Jeg for¬står at 5. Mosebok… siden jeg har Skrift-steder og ting nedskrevet her. Jeg pleide å kunne tenke på dem ganske fort, men etter som jeg har passert 25 for andre gang, blir det litt vanskelig for meg å huske det alt sammen. Så jeg går inn i rommet og ber, og etter som Han gir meg Skriftstedene, skriver jeg dem ned, og kan-skje en bemerkning nå og da sammen med det. Får på en måte tankene mine til å fungere på den måten det var da Han gav det til meg.

§24. (5. Mosebok) Deuteronomy, som er et gresk ord, betyr “To Lover.” Ordet Deutero¬nomy. Og Gud har to Lover. Og en av dem er dødens Lov, å være ulydig mot Hans Ord. Vi finner at når Eva var ulydig mot Hans Ord, brakte det død. Det er en av Hans Lover. “På den dag du eter derav, den dag skal du dø.” Og så har Han en annen Lov Som er Livets Lov, til lydighet, hvis du ikke gjør noe slikt. Ja visst, ved å holde Hans Ord skal du leve. Det koker ned til to ting etter min måte å tenke på. Det er enten å holde Hans Ord eller å være ulydig mot Hans Ord. En av disse Lovene ble gitt på fjellet Sinai, og den andre var… Den var dødens Lov. Den andre Loven ble gitt på Golgata ¬høyden hvor Livets Lov ble gitt gjennom Jesus Kristus.

Han har altså to Pakter.

§29. Han hadde en Pakt med Adam, den første mannen på jord. Og den Pakten var etter be-tingelser: “Hvis du gjør så og så, skal Jeg gjøre så og så.” Adam ville ha hatt litt å gjøre for å holde liv i denne Pakten fremfor Gud. Han måtte vandre på Guds veier, holde Hans Ord, ikke bryte ett Ord.

§30. Men deretter gjorde Han en annen Pakt, og Den var med Abraham. Denne Pakten var ikke basert på beting¬elser, men var betingelses¬ løs. Gud gav Pakten til Abraham; ingen for-plikt¬elser knyttet til Den i det hele tatt. Betingelses løs! “Jeg vil.” “Jeg har.” “Jeg har allerede gjennom¬ført det.” Og det er Loven Som Kristne absolutt er nødt til å leve ved. Er ikke hva vi gjør selv, men hva Han har gjort for oss. Kristus har allerede vært ofret. Ikke at “Han skal bli.” Han har vært! Det er et ferdig produkt. Han levde, døde, oppstod, steg opp til Himmelen, og har kommet tilbake i form av den Hellige Ånd. Så det er en avsluttet gjerning hos Gud. Kristus, ved ikke å vite av synd, ble til min synd. For at jeg skulle kunne ta Hans plass tok Han min plass. Jeg var inne i Ham på Gol¬gata da Han døde. Der er jeg absolutt nødt til å dø med Ham for å leve. Fordi syndens og dødens Lov er i legemet må du nødvendigvis dø for å bli gjenforent med Ham.

§32. Men nå har vi alle disse Ordene Som vi kunne bruke, disse store Skriftstedene, Som vi alle er så fortro¬lige med, mange av dem, og Skriftens store for¬bilder. Men denne aften¬stunden står vi ansikt til ansikt med dette at, over¬for alt dette sier Han fremdeles at der er bare ett sted Han vil møte deg på til tross for alle våre forskjellige teorier. Vi har hatt Judaismen. Vi har hatt Muhammedanismen. Vi fikk alle slags trosretninger og kon¬fesjoner, menigheter, osv., men likevel sa Gud at der er bare ett sted Han vil møte deg på. På alle de stedene sier hver og en at: “Han møter meg i min menighet. Og hvis du ikke står som med¬lem i min menighet, vil Han ikke møte deg. Du er bare nødt til å være i denne gruppen eller Han vil bare ikke møte deg der; eller Han vil ikke møte deg noe annet sted enn der,” rettere sagt. Og så blir vi klar over her at Han virkelig har et sted, nettopp bare ett sted. “Du skal ofre offeret på det stedet som Herren din Gud skal velge.” Nå har Han et utvalgt sted hvor Han møter de til¬bedende barna på, og de skulle ikke ofre noen andre steder enn på det ene stedet. Det ville ikke ha noen effekt på noe som helst annet sted. Han had¬de ett bestemt sted som Han ville møte dem på. Og på ett eneste sted er det hvor Han møter tilbederen.

§34. Og så, hvis det er sant, er det best vi er meget påpasselige med å finne det stedet. Jeg tror det påhviler oss meget, som mennesker som vet at vi dør, og lever i en døende menneskerase, lever i en døende menighetstid, og lever i en døende nasjon under dødens banner. Og denne verden er absolutt nødt til snart å komme til en slutt. Det kan ikke gå stort lenger. Synden er altfor dyp. Det er utenfor alt håp. Der er ikke håp mer for verden. Den har passert det. Jeg tror den Hellige Ånd samler inn det som ligger igjen etter inn¬høstningen på markene idet Han fin-ner en her og en der, for timen er langt fremskreden, Evangeliet har vært forkynt for hver eneste nasjon. Ismer og ting har fulgt Det, men likevel har Evangeliet fortsatt videre uforand-ret, akkurat som før.

§37. Og nå, i Endens tid, ser vi tingene finne sted på den måten de gjør det. Der er en stor ad-varsel iblant Guds utvalgte folk til å finne det som er rett. Og det påhviler oss å vite det. Nå, ikke noens teori, men å vite det som er Sann¬heten, hva Bibelen sier er Sannheten fordi det ville bli altfor sent for oss en av disse dagene, og dette kan være dagen. Så la oss ta, virkelig, i betraktning hva Gud har sagt. Husk på at når Gud taler et Ord, kan Han aldri ta Det tilbake. Han må all¬tid forbli den samme. Han kan aldri si noe, og så si: “Vel, Jeg mente det ikke akku-rat slik.” Se, Han er uendelig. Han vet det beste fra begynn¬elsen av. Vi sier ting vi tenker er det beste. Så, etter en stund tar vi det i oss igjen. Men Gud kan ikke gjøre det og fortsatt være Gud. Så hvis Han er uendelig, da gjør Han ikke det, fordi, Han er fullkommen i ethvert Ord. Han sier aldri et Ord uten at Det er Evig. Alle Hans Evige var sammen med Ham fra begyn-nelsen av, Hans tanker, Hans Egenskaper, og de gir bare uttrykk for seg selv i verden i dag.

§39. Nå, husk på at Han har skaffet til veie et sted, alene ett sted hvor Han vil møte de troende barna. Hvor som helst ellers ville ikke virke. Husk på, Jesus sa da Han var på jorden idet Han taler til en flokk mennesker som var meget religiøse, meget fine, meget kultiverte, et meget tjenesteivrig folk for Gud, men Jesus sa til dem: “Dere tilber Meg forgjeves ved å lære som læresetning menneskers tradisjoner.” Husk på hvor gudfryktig de menneskene var, hvor nid-kjære for Gud. Jeg tror, hvis vi regner det folket som var mest nidkjære av i dag, eller den da-gen der, ville de være mer nidkjære enn vi er. Langt mer! Når det kom til å overholde tradi-sjonene og Lovene og ting, levde de ved dem. Og de var meget nidkjære for Gud, og de trod-de Gud. Men Jesus, Gud gjort til kjød iblant oss, sa: “For¬gjeves tilber dere Meg.” Nå, Han sa ikke at de ikke tilba Ham. De tilba Ham, men forgjeves. Så alt som er forgjeves er nytteløst, gjør ikke noen godt. Du skulle aldri gjøre det fordi du kaster bort tiden din. Du kaster bort pusten din, du søler bort forsøkene dine inntil vi kommer dit at vi vet hva vi gjør. Så sikkert.

§42. Hvis Gud venter at menn¬esket skal bli fullkom¬ment, som Jesus sa: “Vær dere derfor full-komne, til og med slik som deres Far i Himmelen er fullkommen,” er det absolutt nødt til å være en eller annen for¬beredelse et eller annet sted. Og Han sa: “Jeg vil velge det stedet hvor folket skal tilbe Meg. Ikke på noe annet sted vil Jeg møte dem.” Og nå, det er nødt til å være det stedet, og vi burde finne ut av det. Finn ut om hvor det er, og gå så dit. Og jeg tror vi skul-le vende oss dit, kvikkest mulig, når vi finner det stedet idet vi lar alle andre ting ligge. Nå, husk, Jesus sa i dette samme Skriftstedet her Som jeg siterte; “menns tradisjoner er da forgje-ves.” Vi skulle aldri tøyse med det. Der trenger å være, et eller annet sted, et sted som Han har skaffet til veie, et sted for oss som vi kunne komme til, og tilbedelsen ville bli tatt imot. Nå, husk at utenfor det valgte stedet, uansett hvor oppriktig du er, hvor fun¬damental du er, så til-ber du fremdeles forgjeves.

§44. Jeg vet det låter barskt, men bygningen er omtrent ferdig; vi ønsker ikke at den skal ska-ke. La oss bol¬te den fast med Evangeliet slik at når folk møtes på gaten, eller hvor som helst du er, dere Kristne, at du vil ha et svar til dem i den time når de sier: “Å, dette er det, og jeg så disse gjøre dette, og den gjøre det.” Ja visst, alle disse tingene er nødt til å skje, men der er et sted som er skaffet til veie av Gud alene, og det er stedet som Gud møter tilbederen på, alene.

§46. Legg merke til det 2. verset. “Tilbe på det sted Jeg har valgt.” Valgt hva? På dette sted vises det at Han har et sted hvor alt folket tilber. Andre steder blir forgjeves. ”Og på dette selv-samme sted,” sa Han, ”har jeg også valgt å sette Mitt Nav på det. Inne i dette sted som Han skal tilbe på.”

§47. Nå, dette viser at der er et sted; bare ett. Det er nødt til å være Guds valg; det kan ikke være vårt. Vi har intet valgt, ut ifra oss selv. Han har allerede valgt det. Nå, hva Gud velger er rett. Jeg kan velge galt, du kan velge galt, men ikke Gud. Velg rett. Når alt kommer til alt er det Han Som er Personen Som tilbees. Og Han har stedet, der hvor Han ønsker å møte Sine tilbedere, og vi er absolutt nødt til å møte Ham der. Det er det eneste stedet som Han opp¬holder Seg på; det eneste stedet Han vil høre fra deg på. La oss også merke oss her “stedet Jeg har valgt til å tilbe Meg på. Jeg vil sette Mitt Navn på det stedet.”

§49. Å, la oss søke i Den Hellige Skrift etter det stedet som Han har satt Sitt Navn på. Nå har vi skyggebilder og forbilder gjennom hele Bibelen. Vi vet det, om de forskjellige stedene som Han møtte folket på, men det er ikke stedet Han vil møte dem på i dag fordi de bare var et forutgå¬ende skyggebilde av noe ved å komme opp til det virkelige stedet hvor Han må møte folket, stedet, Menigheten, Som Han er til å møtes i. Og der er et sted, der er en Menighet Som Gud lovet for å møte folket på dette stedet, og svare på deres bønner om de bare ville komme til dette stedet og tilbe Ham. Nå er vi klar over at der er mange som påstår at de har det stedet, Guds Navn er på deres sted. Men, ser dere, de satte Guds Navn der. Der er litt av en forskjell på at Gud setter Sitt Navn der og at en eller annen setter det der, setter Hans Navn der. Ser du? Vi er absolutt nødt til å huske på at Gud sa at Han ville sette det der. “Jeg har satt Mitt Navn der. Jeg vil sette Mitt Navn på dette stedet. Og det er stedet som Jeg vel¬ger, og har valgt, som folk skulle tilbe på.”

§51. Ved at nå dette bringer oss inn i synsvidden av disse skyggebildene i ti¬den, bringes Kris-tus inn i synsvidden for oss. Hele Det Gamle Testamentet var et forutgående skygge¬bilde av Jesus. I Egypten, den aftenen da der ble drept et påskelam til beskyttelse for folket, blir vi klar over at Gud hadde ett sted, en beting¬else. Uansett hvor ung eller hvor gammel en prest, en geistlig, er, hva du enn var, du er absolutt nødt til å være på dette bestemte stedet. Alle uten¬for det stedet gikk for¬tapt. Du er absolutt nødt til å være på dette ene stedet, et sted Han skaffet til veie. Nå, vi kunne denne aften¬en bruke meget tid på å forklare det, som bare ville være å ta opp igjen det som vi allerede vet; hvordan Kristus var et forutgående skyggebilde i forbildene. Hvordan det ofrede lammet er nødt til å bli opprettholdt, en han uten lyte, og hvordan det er absolutt nødt til å bli drept av de Eldste, og hvordan blodet var nødt til å bli stenket på døren; alt sammen som et forutgå¬ende skyggebilde på Kristi Komme. Og under dette utgyte blodet var stedet som Gud møtte tilbederen på da Dødsengelen gikk gjennom landet.

§53. Jeg tror vi er rede til å dra ut av Egypten en av disse dagene, og gå inn i det lovede Land. Og det er tiden for at vi kommer inn på det rette stedet, og slutter med denne vims¬ingen om-kring: “Jeg er Presbyterianer. Jeg er Metodist. Jeg er Baptist. Jeg er dette, jeg er det der, eller det der andre.” Kom dere ut av det, og finn hvor dette stedet er fordi der er død overalt, uten-om Hans valgte sted. Døden vil slå til så sikkert som jorden består hvis vi ikke er på Hans ut-valgte sted. Men det stedet Han velger, der kan ikke døden komme. Hvis du la merke til det, så hadde døden allerede besøkt offerlammet. Døden hadde kommet til dette stedet fordi lam-met hadde dødd. Døden hadde allerede besøkt det. Og så, hvor døden hadde vært på besøk, da lovet Gud det skulle være Hans sted. Så, med Ham i syne, ser vi nå hva offerlammet var, hva Livets sted var på den tiden.

§55. Nå, for meg, så fordøm¬mer dette alle argumenter. Med Kristus i syne, Som er Offerlam-met, så fordøm¬mer Det alle konfesjoner, alle trosartiklene, alle trossetninger, alt kirke¬vesen; det fordømmer hele tingen. Det er riktig. For her finner vi Ham i syne for Han er det rene, uforfalskede Guds Ord. Johannes 1 sa: “I begynn¬elsen var Ordet, Ordet var med Gud, og Or-det var Gud. Og Ordet ble til kjød og bodde iblant oss.”

Derfor er Han Guds ufor¬falskede Ord, blitt til kjød, manifestert. Og med dette for øye kunne vi ikke sette det på noen menighet i verden i dag, noen konfesjon. Et hvilket som helst sted som det kunne vi ikke føye til fordi det ikke er slik. Vi set¬ter Kristi Navn på en bygn¬ing, kal-ler den Kristi me¬nigheter samt både det ene og det andre. Den blir bare ikke det. Den blir ikke det i det hele tatt. Men når Gud setter Sitt Navn på noe, er det tingen.

§57. Nå, der er ingen ting i Bibelen som ville være et bilde på våre moderne, systemoppsatte menigheter unntatt Babylon. Det er det eneste forbil¬lede på vår moderne organi¬sasjon, organi-sert reli¬gion, fordi den ble grunn¬lagt av Nimrod, og et på¬tvunget samhold hos reli¬giøse men-nesker. Og det er hva trosretningene og våre konfesjoner gjør i dag. De tvinger igjennom sam-hold: “Enten tilhører du dette eller du er uten¬for!” Og vi kommer nå, som vi kan se, til en tvangs¬inndriving av alle inn i en stor helhet av det. Men det er et mekanisk laget råd av en mann, og det kan ikke bestå. Det er ikke Guds vilje. Det er ikke Guds Program uansett hvor meget folk prøver på å si at det er. Det er det ikke. Det kan ikke være det. Det er bare umulig for det å være det. Gud ville ikke sette Sitt Navn på en ting som det som fornekter Hans Ord. Hvordan kan Gud leve i noe som fornekter Hans eget Ord? Du kan ikke gjøre det.

§58. Så vi blir klar over at det ikke knytter seg til noen konfesjon, Metodist, Baptist, Presbyte-riansk, Pinsevenn, Katolikk, Gresk¬ortodoks, hva det enn må være. Det er dog ikke Guds sted for tilbedelse. La nå Gud, Som gav dette Løftet, komme frem og be¬vise det, at det er rett. Det er måten å gjøre det på. Hvis Han fremdeles er Gud, er Han fremdeles Gud! Hvis Han noen gang var Gud, forblir Han Gud!

§60. Og nå ser vi denne påtvungne religionen, rett i emning nå, for å bringe alle de små me-nighetene inn i “ett stort legeme,” som de kaller det. Noen av dem tror på dette, og noen tror på det der, og noen fornekter dette, og noen fornekter det der. Bibelen sa: “Hvordan kan to vandre sammen uten at de kommer overens?” Det vil aldri virke. Vi er nødt til å være i en til-stand av harmoni. Og i harmoni med hva? Ikke i harmoni med hver¬andre så meget som vi er nødt til å være i harmoni med Ordet, med Gud. Det er hva det er nødt til å være i harmoni med. Nå finner vi at en påtvunget enhet var repre¬sentert av grupper av folk i Babylon. Gud kan ikke sette Sitt Navn på en ting som det der. Aldri gjorde Han det, og Han vil aldri gjøre det selv om de for¬søkte det. De satte deres navn på det, satte Hans Navn på det, men så er det ikke slik. Men vi er absolutt nødt til å finne hvor Han satte Sitt Navn, for det er stedet, og det eneste stedet, som Han har skaf¬fet til veie for Kristne å komme til, troende barn, og tilbe Ham på dette stedet. Hva skulle dette stedet være?

§64. For nå å bakke det opp kunne vi ta hele Bibelen til å bakke opp hva jeg skal si, for stedet som Han valgte er inne i Kris¬tus, i Jesus Kristus. Det er inne i Ham, Hans Sønn, Guds Sønn Jesus Kristus.

“Vel,” sa du, “jeg trodde Skriften sier her at Han sa Han ville velge stedet, og at Han også ville sette Sitt Navn på stedet.” Vel, Sønnen liker alltid Farens Navn. Mitt navn er Branham fordi min far var Branham. Og Jesus sa at Han kom i Sin Fars Navn. Johannes 5:43: “Jeg er kom¬met i Min Fars Navn, og dere tar ikke imot Meg.” Det er grunnen til at det er der Gud har satt Sitt Navn, under Sin egen Sønns Offer! Det er Guds eneste tilveiebrakte sted. Ingen kon-fesjon, ingen troslære, ikke noen ting ellers har Gud lovet å la Seg møte på. Bare i Jesus vil Han la Seg møte for det er det eneste stedet som Hans Navn er på.

§68. Vi hører også Jesus, siden jeg følger Skriften helt ut, i Johannes det 5. Kap. og det 43. verset. Han sa: “En annen vil komme, og komme i Sitt Navn, og han vil dere ta imot.” “Vi kan slutte oss til en trosretning,” som er en annen. “Vi kan slutte oss til en konfesjon. Dere vil ta imot ham.” Men når dere tar imot Jesus er det annerledes. “En annen vil komme,” og jeg skal f.eks. nevne: “Jeg er Metodist, jeg er Bap¬tist, jeg er Presbyteri¬aner,” og dere vil ta imot det som en selvfølge. “Men jeg kommer i Min Fars Navn idet jeg gjør det som Faderen sa Jeg skulle gjøre, og dere tar ikke imot Meg.” Han sa: “Johannes kom, og han hadde et stort vitne, men Jeg er større vitne inne i Gud enn det som Johannes kom med. For det som Faderen har gitt Meg å gjøre, det gjør Jeg, Ordene Som var skrevet om Ham, hva Han var nødt til å være i den tiden.

§69. Hans Navn var Gud. Gud har mange titler. Gud er en tittel i Seg Selv og ble kalt Jehova-jireh, Jehova¬rapha. Jehova-manasseh. Han ble kalt Sarons Rose, Dalens Lilje, Morgen¬stjernen, Alpha, Omega, Begynnelsen og Enden. Så Fader, Sønn, Hellig Ånd; alle disse title-ne. Men Hans Navn, Guds Navn, er Jesus Kristus, den Salv¬ede. Det er Hans Navn. Han hadde mange titler, men bare ett Navn, bare det. “Intet annet Navn under Himmelen er gitt iblant mennesker Som dere er nødt tvil å bli frelst ved.” Vi finner at det er sant. Også denne advarse-len at “Når denne andre kommer, at han kommer i sitt eget navn: ”Metodist, Baptist, Presbyte-rianer, Pinsevenn, osv.” så vil dere ta imot ham. Dere vil gå sammen med ham.” Men Kristus er forkastet. De sier nei til Det. La oss etterspore navnet hans liten granne.

§72. Profeten sa: “Hans Navn skulle kalles Emmanuel.” Nå, Esaias sa det, i om¬kring det 7. kapitlet. Og også i Matteus 1:23. Han sa: “Alt dette ble gjort for at det skulle gå i opp¬fyllelse det som var talt av Herren ved profeten som sier: ”Hans Navn skal være Emmanuel Som ved tydninger er ”Gud med oss.” Emmanuel, og Hans Navn var Jesus “Gud med oss, Gud med oss med Sin Fars Navn. Han kom i Sin Fars Navn.” Det er hvor Gud satte Sitt Navn, i Sin Sønn. Det er det eneste stedet hvor du kan tilbe Ham. Det eneste stedet Gud noen gang vil møte deg er i den Sønnen Som ble forbilledlig gitt ved det ofrede lam. Og hele veien gjennom Det Gamle Testamentet, alt, brakte forbilleder av den ene tin¬gen at ene og alene på det stedet, un-der det ofrede Blod, møtes Gud, alene der. Det eneste stedet Han møtes, det eneste stedet er der Han møtes på i dag. Det er ikke i en trosretnings navn eller navnet til en konfesjon, navnet til en kirke eller navnet til en gruppe eller navnet til en forening, men i Jesu Kristi Navn!

§74. Jeg prøvet det da jeg var en ung mann. Jeg hadde ofte hørt om spiritisme, om djevelen, hvordan han gjør ting. Og jeg visste at hvis der var en Gud, er der absolutt nødt til å være en djevel fordi Bibelen sa der var en djev¬el. Og jeg tenkte og ¬hørte om disse spiritist¬ene. Jeg gikk til noen av dem, og ble klar over at de var humbugmakere. Der var ingen ting med det, bare en stor opphoping av hyklertro. Men jeg ble klar over at noen av dem var ekte spiritister.

§75. Og, jeg var på et stevne en gang hvor en forkynner og jeg gikk for å ta en titt på dem der inne. De hadde fått hevet bordet opp fra gulvet, og hadde whiskyglass hengende over det. Og ved å ta på det bordet gikk det frem og tilbake. Og en gitar svev¬er gjennom rommet, folks klær. Hadde fått dette til å skje i rommet. Dette mediet sa: “Jeg utfordrer hvem som helst til å slå det overende.”

§76. To mann sa: “Jeg skal få det ned.” De grep tak i det, rundt bord benene, på denne måten, og forsøkte å holde det. Det ville ikke. Ser du, det bordet kastet dem loddrett tvers over gul-vet. Sitt bare ikke omkring. Hvis du aldri har vært mi¬sjonær og vært på misjons¬marken, den eneste tingen du kjenner til er tanken på en djevel. Hvis du ser ut her på noen av disse men-neskene som går på gatene, kan du se ham. Ja, der er en djevel! Og folk tilber djevelen, vet ikke engang hva de gjør. De tilber djevelen i kirker “som lærer som troslære menneskebud, tros¬artikler, trosretninger og tradisjoner.”

§79. Denne kvinnen ropte over til meg og sa: “De fortel¬ler meg at du er en for¬kynner.” Jeg sa: “Jeg er.” Hun sa: “Hva mener du om dette?” Jeg sa: “Det er djevelen.” Og hun sa: “Vel, da, hvis du har fått så meget kraft, slå det ned.”

§82. Jeg sa: “Jeg har ingen kraft i det hele tatt. Jeg har ingen kraft, men jeg er her idet jeg re-presen¬terer En.” Jeg sa: “Herre Jesus. Du sa i Markus det 16. Kap.: ”I Mitt Navn skal de kaste ut djevler.” Jeg sa: “Nå, for at Din tjener må vite, da slaget ligger fremfor meg,” sa jeg, “byder jeg i den hel¬lige kirkes navn at det bordet skal falle ned,” og det holdt seg bare rett der. Jeg sa: “I Faderens, Søn¬nens, og den Hellige Ånds navn byder jeg det bordet å falle ned,” og det ble bare værende rett der. Jeg sa: “I Jesu Kristi Navn befaler jeg at det bordet der skal falle ned, og som om alle fire benene skulle ha blitt brukket, falt det i gulvet!

§85. “I Mitt Navn skal de kaste ut djevler!” Det er Faderens Navn. Han la Sitt Navn i Jesus Kristus, og inne i Ham møtes Han for tilbedelse. Inne i Ham mø¬tes Han for å kaste ut djevler. Inne i Ham møtes Han for å helbrede de syke. Inne i Ham møtes Han for å frelse, å fylles med Den Hellige Ånd. Det er Guds eneste sted hvor Han møter mennesker i tilbed¬else. Nå er vi klar over at Jesus sa også at … Ordet, Navnet Jesus, betyr Jehova Saviour, Frelseren Jehova.

§86. Husk, “Dere skal ikke til¬be Herren … Hvorfor? Vers 5: “Dere skal ikke tilbe Herren i noen porter som Herren Gud gir dere.” I en hvilken som helst port der skal dere ikke tilbe Ham. Gud sa i 5. verset her i 5. Mosebok 16: “Dere skal ikke tilbe Ham i noen porter som Herren Gud gir dere.” Han gir dere disse tingene til fristelser. Vi skal ta det for oss den¬ne uken, om Herren vil, for å se om Gud tar Sitt Ord tilbake eller ikke. Merk deg. Han gir deg de portene, men tilbe ikke Herren i noen av de port¬ene fordi Herren din Gud kommer ikke til å møte deg der.

§87. Men Herren Gud har valgt porten. Han har valgt dør¬en. Jesus sa i Joh. det 10. kap.: “Jeg er Døren til fårestien. Jeg er den Døren.” Han er Frelseren Jehova. Nå kunne vi fortsette i ti-mevis her med å forkla¬re det. Men jeg er sikker på at dere forstår det, ut ifra deres måte å være på, at dere retter dere etter Sannheten og etter Ordet. Så vi skal ikke gå noe særlig leng-er. Dere kan ta imot det, hvor som helst dere ønsker. Hvor som helst dere kom¬mer, hvis det er Sannhet¬en, vil det falle rett til¬bake og på linje med res¬ten av Ordet. Du kan ikke få Bibelen til å si en ting ett sted og noe annet et annet sted. Det blir motsatt av hva Han sa, først. Det er nødt til å være det samme hele tiden.

§89. Jeg utelater en hel del av Skriften angående det¬te, bare fordi jeg ser det begynner å bli sent. Og Søstrene våre og de skal ha møte her i aften, og vi ønsker å be for de syke. Og Billy, finn ut om de fikk noen bønnekort.

(En eller annen sier: “Intet møte i kveld.” Red.)

Intet møte. Fint. Godt, godt. Helt fint. Nå, la oss finne det. Godt. Helt fint.

(Forsamlingen applauder¬er. Red.)

Vi tror Herren vil vel¬signe denne damen for det¬te med å la oss få dette lokalet, og gir oss den-ne tiden.

§91. Der er så mange ufeil¬barlige bevis på at Jesus er stedet. Han er Porten, Han er Navnet, og den en¬este tilveiebrakte måten som Gud har for mennesket til å møte Ham på i til¬bedelse. Han er Veien, Sannheten, og Livet; Por¬ten, Døren, Alfa, Omega, Begynnelsen og Enden, Sarons Rose, Dalens Lilje, Morgenstjernen, Alfa, Ome¬ga. Han er alt, hele tin¬gen satt sammen. Han er både Davids Rot og Avkom, den strålende, klare Mor¬genstjernen. Inne i Ham bor hele Gud-dommens Fylde, Legemlig; der inne hvor vi er sønner og døtre for Gud, inne i Guds Guddom. Ja! Som sønner og døtre er vi inne i familien, hvis du er der inne. Hvorledes kommer vi nå inn i dette store stedet for å tilbe? Det er det neste spørs¬målet.

§92. Hvordan kommer vi inn i dette stedet hvis Jesus er stedet? Han er Guds Navn. Han er stedet for Guds tilbed¬else, og Han er den eneste Døren til fårestien, og vi ønsker å finne ut hvor¬dan vi kommer inn i Ham da. Hvis du er inne i Døren, kommer du selvfølgelig inn på samme måte som famil¬ien; som vi talte om her forleden dag ved frokost¬en, om det lille fåret som Gud ikke vil lukke Døren for førenn Han hadde fun¬net det siste, lille fåret og brakt ham inn. Hvis dere har kommet inn, da blir dere til en familie. Dere er en Guds familie når dere har kommet inn i Gud. Men dere kan ikke være en Guds familie og være Pres¬byterianer, Meto-dist, og Pinsevenn. Dere kan ikke være det. Dere er nødt til å komme inn i Jesus Krist¬us.

“Godt,” sier dere, “vi gjorde det.” Vi skal se om dere gjorde det.

§95. La oss bli klar over hva Bibelen sier nå. I 1. Kor. det 12. Kap. fin¬ner vi at Bibelen sa: “Ved en Ånd er vi alle døpt inn i ett Legeme.” Vi blir døpt inn i Kristi Legeme ved en Hellig Ånd. Vi blir ikke ristet inn, vi melder oss ikke inn i Det, vi blir ikke døpt med vann inn i Det. Vi døpes med den Hel¬lige Ånd inn i Jesu Kristi Legeme. Hvor lenge varer det når du kommer dit inn? Inntil du oppfører deg galt? Efeserbrevet 4:30 sier: “Gjør ikke Guds Hel¬lige Ånd sorg, Han Som dere har fått til inn¬segl på forløsningens dag.” Argumenter med Ham, ikke meg. Det er måten det sies på. Jeg leser Det. Godt. “Du er forseglet inntil dagen for din forløsning,” inn-til den dagen som Jesus kommer etter deg. Så tenk på det!

§97. Du er da ikke deg selv, du er en ny skapning; for på gresk menes der “en ny skapning.” Du er blitt skapt på ny igjen. Guds Kraft kommer over deg, og du blir skapt; en ny skap¬ning som bringer hele det fysiske vesenet, åndelige vesenet og alt, inn i un¬derkastelse av Guds Ord. Ikke på noen annen måte! §98. Hvordan kan du si at du er en Kristen og ikke ad¬lyde Hans Ord i en ting? Hver den som var ulydig mot Loven på ett punkt i Den, var skyldig i alt i Den. Hvert eneste ett! Jesus sa: “Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert eneste Ord Som går ut av Guds munn.” Ikke bare en del av Ordene. Hvert eneste Ord!

Det sa Han i åpenbaringen det 22:19;

“Hver den som tar ett Ord ut av denne Boken, eller føyer ett ord til Den, hans del vil bli tatt ut av Livets Bok.”

Vi skal ikke ta vekk fra Bibelen eller føye noe til Den. Jesus sa hva Den sier.

Og i 1. Kor.12:13 sa Det: “Ved en ånd er vi alle døpt inn i ett Legeme.”

§100. Nå, etter at de er inne i dette Legemet sa Romer¬brevet 8:1:

“Der er derfor nå ingen fordømmelse for dem som er inne i Kristus Jesus, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.”

Der er stedet hvor der ikke er noen fordømmelse. Om du går til en Metodist, Baptist, Presby-terianer menighet, hvor som helst den er, hvis du er inne i Kristus, er du en ny skapning, og der er ingen fordømmelse inne i deg, ingen steder i det hele tatt. Det der er Guds møtested. Det er der Gud møter tilbederen. Det er der du regnes som en ny skapning for de er død til tingene av verden. De er levende inne i Ham. Guds levende Nærvær er med dem, dag for dag. Han lever inne i dem, gjennom enhver me¬nighetstid. Hver eneste menighetstid som kom ned igjennom Bibelen. Når menn¬esket møter Guds forlang¬ende, kommer til stedet som Han i Sitt skrevne Ord skaffet til veie for den tiden, gjør Gud den personen til en ny skap¬ning, og han har ingen for¬dømmelse. Se på Job.

§102. Øredøver jeg dere, på den måten jeg kommer på, igjen¬nom disse mikrofonene? Jeg be-klager at det er slik. Jeg vet at det skyld¬es ekkoet her inne. Jeg hører det her selv. Men hør nå. Uansett hvor mange mennesker som forsøk¬te å fordømme Job,

hvor mange som sa han had¬de feil, han overholdt Guds Bud gjennom brenn¬offeret. Han visste han var rettferdiggjort for¬di han overholdt Guds Bud. Det var slik han ble rettferdiggjort fordi han gjorde tingene som Gud øns¬ket han skulle gjøre.

§104. Guds levende Nærvær lyser opp dagen, hver ene¬ste dag, fra trosretning¬ers død, og til Liv, og til Ordet for tiden. Nå, Gud har ting som Han gjør; akkurat som en liten blomst som jeg sa det ved frokosten her forleden mor¬gen. Når et frø kommer til lys, begynner det å vokse. Det drikker av Guds Kilde, kjører på med å presse seg oppover inntil det kommer til knoppskytn¬ingsdelen; fortsetter opp¬over, inn i blomsten, opp i blomstringen. Nå finner vi ut at når vi starter sammen med Kris¬tus, vokser vi på samme måte fordi vi vokser i Guds Nåde og Formaning. Guds eneste tilveiebrakte Plan for en hvilken som helst tid er Hans Ord. Hans Sønn kom og manifesterte ethvert Løfte Som var lov¬et for Hans tid. Alle pro¬fetene kom helt nøyaktig på timen. De var Guds Ord Som lever på jorden. De var Ordet. Jesus sa de var “gu-der.” Jesus kalte de profetene “guder.”

§108. En mann møtte meg på det siste møtet jeg hadde, og han sa: “Du er en elendig teolog. ,

Og jeg sa: “Jeg hevder ikke at jeg er en.” Jeg sa: “Ordet kommer ikke til en teolog; teologien gjør det.” Ordet kommer … ser dere? Jeg sa: “Kun teologi kom¬mer til en teolog, men,” sa jeg, “vi taler om noe annet.”

Nå blir vi klar over at i hver menighetstid, når Gud sa en bestemt ting vil¬le skje, her ble den man¬nen med og manifesterte det, her ble deres folk med og levde det. Det var Gud Selv, le-vende inne i folket fordi det var et svar på Hans Ord.

Nå, Guds eneste tilveiebrakte, og eneste tilveiebrakte, Plan i dag er Hans Sønn ved Hans Ord for denne menighetstiden, levendegjort ved Ånden i Hans Liv levendegjort.

§112. Nå har vi store fagskol¬er i teologi, og mange ganger, når vi gjør som… Ingenting imot det, selv¬følgelig ikke, men, ser dere, når dere fikk en teo¬logiutdannelse…

Jesus sa i Joh. 4: “Timen er kommet, og er nå, når Gud Som vil bli tilbedt i Ånd, Ånd og Sann-het.”

Nå har noen mennesker Ånd, ingen Sannhet. Andre har Sannhet, ingen Ånd.

§114. Så er det akkurat som om vi hadde en stor bil. Vi skulle reise til et eller annet sted i en Cadillac. Og begge Cadillacene var laget helt lik, og vi skjøv dem hit ut og til bensinpåfylling, og vi fyl¬te dem opp, begge to, med bensin. Og du bruker swit¬chen og starter selvstart¬eren på den ene, om igjen og om igjen. Vel, du ser ut og sier: “Setene er helt i orden. Styret er fint fint, det har diamantskruer og hyperelegant, sitter helt flott. Og du lener deg tilbake og faller i søvn. Og, åh, en hel del ting du kunne gjøre med begge to, men ser du, en av dem … alle sammen har den rette mekanikken, men en av dem har dynamikken. Du skjønner, du kunne kjen¬ne mekanikken, men det tar dynamikken til å sette i gang mekanikken, å få den til å virke.

Og det er det som er i vei¬en med menigheten i dag. Vi er full av teologi, uten noen dynamikk i den. Det er riktig. Ser dere? Med andre ord, du er nødt til å ha gnisten til ben¬sinen ellers er bensinen ikke noe mer enn … den er ikke engang god som vann så lenge som den ikke har gnisten til å tenne den med. Så, det er måten.

§117. Uten hensyn til hvor godt vi er lært, hvor godt vi vil tro, og hvor meget av Bibelen vi ser er sann, og vi tror at det er sant alt sammen, så er der nødt til å være dynamikk, som er ab-solutt nødt til å være der, gnisten, til å sette Ordet i brann, og få Det til å begynne å rulle og gå. Det er nødt til å ha den. Hvis du ikke har den, står menigheten stille; bilen står stille, du vil stå stille. Men uansett hvor meget du sier: “Jeg sympatiserer. Jeg tror hvert eneste Ord av Det,” så er du absolutt nødt til a ha noe som setter det i gang, som gjør det slik at den der 100 oktan bensin kommer i brann, og får den store Guds Menighet til å gå videre. Den er nødt til å ha dynamikken sammen med mekanikken. Ikke noe galt med mekanikken annet enn at dyna-mikken mangler. Og jeg tror det er det som er i veien med menigheten i dag. Vi mangler den dyna¬miske kraften til å sette dette Ordet i gang med og få Det til å leve i denne tiden.

§119. Martin Luther hadde meka¬nikken og dynamikken for sin tid. John Wesley hadde dem for sin tid. Pinseven¬nene hadde den sammen med deres tid. Hva med vår tid? Dette er en an-nen tid. Menigheten skulle være fullvoksen nå, rede til å møte Kristus med mani¬festasjonen av enhver vel¬signelse som Han lovet i Bibelen ved å virke i det ene, store Legemet hvor Han lovet Han ville møte folket og bli tilbedt, inne i denne store Menigheten Hans. Men, ser dere, vi sender barna våre til sko¬le, vi lærer å lese og skrive, vi lærer matema¬tikk, og hele historien om profetene; alt mulig. Det er bra, men ikke uten du har noe bakom det!

§122. ”Å,” sier dere, “vel, jeg¬ ropte; jeg talte i tung¬er.” Det er bra. Jeg tror det også, men det er dog ikke det jeg taler om. Se, dere vil; det vil bable … Dere sier: “Plank-plank, boomp, bomp,” akkurat som en gammel bil som forsøker å starte. Så sier dere: “Ja, jeg tror dette. Jeg tror det der også. Men, men når det kom¬mer til dette i disse dag¬er, å nei takk. Nei!”

Har hun 100 oktan, Bror, med den rette generatoren bakom, vil den fyre av hvert eneste Guds Ord etter Hans Løfte. Det er riktig.

§124. Det er det som er i vei¬en med oss i dag. Vi har stoppet nesten helt opp. Vi ønsker å tro både dette og hint. Jeg sier noe om Dette. Vel, jeg vet ikke. Nå, Bibelen sa det slik! Den av-gjør det. Hvis Gud sa så, er det der for å bli gjort. Hvis det er hva Guds Ord sa skulle gjøres, er vi nødt til å gjøre det. Bare stå der inntil Gud avfyrer det, og med en gang begynner dere å komme i gang igjen, ser dere. Hvis dere ikke gjør det, fikk dere alle pluggene tilsot¬et. Og der-for trenger vi noe annet; vi trenger noe som fyrer oss av gårde.

§126. Merk dere at Han kommer ikke bare inn ved den Hel¬lige Ånd med Læren fra Sitt Ord, men Han mani¬festerer det Ordet. Husk nå, profetene tror Ordet. De får Guds Ord. Og Gud, den Hellige Ånd, kom inn i dem og fyrte av det Løftet og fikk Det til å skje. Å du gode Gud! Hvem skal fordømme det? Jesus sa: “Hvem kan fordøm¬me Meg for synd?” Synd er vantro. Hva som helst Gud skrev og hva som helst profetene sa, er Jeg svaret på. Hva de sa, gjorde Jeg. Jeg gjør det. Han, Menneskesønnen, kom som profet. Det er helt nøyaktig hva Han var, og hva Han beviste å være. Han var. Hvorfor? Dynamikken var der til å sette mekanikken i gang. Han, Sønnen Selv, var me¬kanikken, og Faderen var dynamikken. “Det er ikke Meg Som gjør gjerningene. Det er Min Far, Som bor inne i Meg. Han lar dynamikken falle som dråper, og får tingene til å gå videre. Han får det til å skje. Når sa Jeg noen gang noe…”, slik Samuel sa det en gang til folket: “Har jeg noen gang sagt dere noe i Herrens Navn uten at det skjed-de?” Ser dere?

§128. “Når sa Jeg det noen gang, og når hendte det at det ikke skjedde?” “Å du, hva du sa til oss skjedde, men vi ønsker kongen likevel.” Det er måten det er på i dag. Folk ønsker å holde fast på deres smålige ideer. De ønsker å holde fast på deres trosartik¬ler. De ønsker å holde fast på det. Deretter tales det om vekkelse i vår tid, men hvordan kan vi ha en vekkelse når det alt sammen er griset til på den måten det er? Vann i bensinen, og alt mulig ellers i den. Alle slags oppløsende stof¬fer, og alle disse moder¬nistiske tingene blandet sammen med det. En dag kom jeg gående nedover en vei, og det stod; det var på et eller annet slags moderne vaske¬middel. Der stod: “Du be¬høver ikke å vaske opp. Det eneste du må gjøre er å dyppe dem ned og ta dem rett opp.” Jeg tenkte: “Jeg kommer til å bli en helt i hjemmet mitt.” Jeg går og får meg en eske av det stoffet der. Og jeg sa til min kone: “Gå inn og sett deg, elsk¬ling, og la meg ta opp¬vasken.” Jeg tenkte: “Kjempefint. De karene, de der viten¬skapsmennene, vet hva de snakker om. Nå skal jeg vise henne hvordan det skal gjøres. Inntil hun får tak på dette som jeg gjør. Bare dypp det ned i og sett det til tørk. Det er alt du gjør.”

§135. Ungene hadde spist egg til frokost, og jeg helte det¬te oppvaskemidlet ned i, og dyppet tallerkene ned i, tok dem opp, dyppet dem ned i, og tok dem opp. Egg¬restene satt der ennå. Ja du, jeg tror ikke på noe jeg hører på fjern¬synet; aldri mer. Nei du. Nei og atter nei. Nei, sanne-ligen om jeg gjør. Det er grunnen til at jeg ikke tror noe menneske¬laget system kan bestå. Gud har skaffet Seg en tilveiebrakt måte. Den er ikke metodistisk, baptistisk, presbyteriansk, men den er Jesus Kristus gjen¬nom en ny fødsel ved å tro Bibelen. Det er Guds til¬veiebragte måte. Og den eneste veien Han har er inne i Jesus Kristus, Hans Sønn. Og inne i Sin Sønn plaserte Han Sitt Navn. Sitt! Guds Navn er Jesus fordi Han kom i Sin Fars Navn. Og da skulle det være Guds Navn fordi Han var Gud.

§137. Merk dere nå når denne veldige virksomme Guds Kraft kommer inn i en Guds sønn så levendegjør Den ham. Livets Ånd går inn i ham. Hva gjør så Den? Den setter dem på Him-mel¬ske steder, rett nå. Ikke at de “vil bli,” vi er nå. Nå har vi allerede opp¬stått, Dynamikken og Meka¬nikken er begynt å virke; levendegjorde oss, og vi levendegjøres inne i Guds Nærvær hvor Hans Ånd er. Og nå sitter vi sammen på Himmelske steder inne i Kristus Jesus. I Kristus Jesus. Sitter der inne, den opp¬høyede sitteplassen, som allerede gløder som Ild, oppreist fra de døde. Vi er en del av det. Hvis du er en del av Bruden, så er du det fordi Bruden er del av Brudgommen, vet dere. Så vi finner ut at det er den samme tingen, og hun vil gjøre helt nøy-aktig det som er forutsagt hun skal gjøre i denne tiden. Hun vil ikke være en Lao¬dikeer, for all del ikke en lunken. Men hun vil være i brann for Gud. Hun vil gå videre i Guds Ånd. Nå ser vi her nå for å finne ut noe. Nå, la oss nå i denne sam¬me stund som det gjør… som dette treffer oss, og når vi som en gang var døde i synd og overtreding… i ¬overtredelser, rettere sagt, vi er blitt levendegjort sammen, til Hans Ord for denne tiden.

§139. La oss nå tenke langt til¬bake til gamle dager, på noen som ble levendegjort ved dette Ordet, rett før vi tar bønnetjenesten for de syke. La oss ta noen få personligheter. Merk deres karakteregenskap.

§140. La oss ta en mann her, langt tilbake i Det Gamle Testamentet, ved navn Enok, som holdt alle Guds Ord. Han ble så levendegjort av Guds Ord at han fikk det vitnesbyrdet at “han behaget Gud.” Der var ikke en ting Gud befalte Enok å gjøre uten at han gjorde det. Jeg und-rer meg på hvor mange Enokker det ville være her denne kvelden, dvs. om dere vet det er Guds Ord? Hvor mange av dere kvinner med klippet hår kunne kal¬le dere selv en Enokist? Ser dere? Og vet at Gud fordømmer det? Hvor mange av dere menn, som lar de kvinnene gjø-re det, kunne kalle dere selv en Enok? Å du verden! Det der er bare en ting. Hva med de tu-senvis? Og vi blir kvalt ved å si: “Jeg tilhører dette og jeg tilhører det der.” Du kan tilhøre det der bare… til du kommer inn i Guds tilveiebrakte sted! Og du kan ikke komme dit inn uten at du blir en del av det Ordet. Og, ved å være del av Det, blir du til hele Det, underlagt alt. Merk deg. Vi har dette her som Bibelen kaller “Guds Ord,” og Det, det er Guds Ord.

§142. Nå er vi klar over at Enok kom inn på Guds tilveiebrakte sted, sammen med Hans Ord, og vandret i 500 år og behaget Ham. Og vi blir klar over at Mekanik¬ken var så fullkomment inne i ham at når Dynamik¬ken begynte å virke i ma¬skinen, tok Den ham bort fra jorden. Han gjennom¬førte den første flygemaskinturen, noe i likhet med det, til Himmelen. Å virke inn samtidig på Guds Mekanikk og Dynamikk, så gjorde ikke han det fordi Gud tok ham bort fra jord¬en, uten å dø. Det er helt nøyaktig slik. Han vandret på Guds tilveiebrakte måte.

§143. Samme tingen finner vi ut om Elias. Gamle Elias hadde skjelt ut så mange av de sminke fjesete, hårklippede Jesabelene m.m. etter som de brukte det i de dager. Den gamle mannen hadde brukt hele sitt liv på nettopp å fordømme synden iblant de kvinnene fordi de hadde en kvinne der, Jesabel, til å stå som et eksempel. Akkurat slik som Hollywood her gjør det, og fikk alle søstrene der ute snøret helt inn i det. Og Jesabel lever fremdeles. Bare se deg rundt, og du kan se at hun gjør det. Og hun har fremdeles stor makt også.

§146. Nå er vi klar over at vår gode mann, ved å være en profet, han hadde forban¬net den tingen og alt mu¬lig; han stod fullkomment i Guds vilje. Når resten av forkynnerne slakket av, stod han rett der sammen med Den. Og en dag ble han så trett at Gud sendte en vogn ned fra Himmelen, og Ildhester, og tok ham opp. Så full var han av den levende Kraften! Tenk bare. Med Guds Ord i sitt hjerte ble han så full av den lev¬endegjorde Kraften Som levendegjorde Ham! “Hvis Guds Ånd,” … jeg tror vi finner det Romerne 8:11;

“Hvis Ånden, Som oppreiste Jesus fra de døde, er inne i dere, vil Den også lev¬endegjøre deres dødelige legemer.”

Hvis Ånden, Som oppreiste Jesus fra de døde, hvis Den er inne i deg, vil Den altså leven-degjøre ditt dødelige legeme. Levendegjøre det! Hva menes det med Ordet “Levende?” Det greske Ordet betyr “å bringe til Liv etter død.” Halleluja! Der er Porten for tilbed¬else. Å tilbe inne i Ånden og inne i Sannhet; Meka¬nikk og Dynamikk, sammen. Ser dere hva jeg mener?

§149. “Hvis Ånden, Som oppreiste Jesus fra de døde, bor inne i dere, vil Den levende¬gjøre,” gjøre levende, “deres dødelige legemer,” fordi Den allerede er Liv. Og når Den kommer inn i ditt legeme, bringer Den hele legemet ditt inn i underkastelse til Seg. I underkastelse til hva for noe? Guds Ord, “hvis Det er inne i deg.” Nå, hvis det er noe… ¬Du sier til meg: “Nåvel, det var i forgangen tid. Og Markus 16, og den der pinseideen om den Hellige Ånds Dåp, er ikke sanne.” Det der er ikke Guds Ånd inne i deg. Jeg bryr meg ikke om hvor godt du er utdannet. Du, det der er ikke Guds Ånd. Du sier: “Vel, min mor og min far, og min bror hørte til dette i mange år.” Hva du enn ønsker å si om dine nærmeste osv., det kunne ha vært i orden for dem, men det er det ikke for deg, ser du. I denne dag er du nødt til å komme inn i Kristus Jesus på grunn av denne tiden, og Løftet Som er bestemt for denne tiden.

§151. Merk deg at vi er klar over at denne store, levendegjørende Kraften traff Enok. Den le-vendegjorde ham, og han drog hjem uten å dø. Den traff Elias; levendegjorde ham inntil han reiste hjem uten å dø. Vi er klar over at hans etterfølger var Elisa, som var en forbil¬lede på Kristus og Menig¬heten. Elisa gjorde 4 mirakler, og Elisa gjorde 8 mirakler. Han hadde en dobbel porsjon. Det samme ble øst ut på Menigheten.

(Blankt område på lydband¬et. Red.)

Senere hadde de en død mann, og da de la ham opp på benene hans, kom han til liv. Den der levende¬gjørende Kraften var i graven sammen med ham. Den er alltid der, når du får den le-vendegjørende Kraften fra Gud, ved å bli gjort levende sammen med Ham nå.

§155. Husk nå på. Inne i Kristus er vi kjød av Hans Kjød, ben av Hans Ben. Da Gud såret Kristus på Golgata, ble Han såret for meg og deg. Vi er kjød av Hans Kjød, og ben av Hans Ben, legeme av Hans Legeme, Navn av Hans Navn, Brud av Ham. Se, vi er inne i Ham. Vi er Hans Kjød og Hans Ben. Og Gud har alle¬rede oppreist oss, potensi¬elt. Den levendegjørende Kraften Som oppreiste oss fra et liv i synd, og for¬vandlet vårt vesen, Den har oppreist oss po-tensi¬elt, inne i Kristus Jesus, der hvor Oppstandelsen skal bringe oss frem i den fulle moden-het. Husk nå, vi døde i vårt eget navn, ble begravet, og oppreist i Hans. Se, vi er ikke mer oss selv. Det store Jesu Kristi Navn, Som Bibelen sa det over her i Efeserne 1:21, at, “begge Fa-miliene, i Him¬melen og på jorden, er opp¬kalt etter det Navnet.” Det var der Gud satte Sitt Navn. Det er Familienavnet i Himmelen. Det er Familie¬navnet på jorden. Og vi er inne i Jesus Kristus ved Åndelig Dåp. Ikke ved vann. Ved en Ånd er vi døpt inn i ett Legeme, Som er Kristus, tilbedelsessted¬et. Så, ved å være der inne, er vi på dette Land¬området, Det Som er Det abstrakte Skjøte.

§159. Du sier: “Jeg kjøpte et stykke land.” Det er ikke ditt ennå førenn du fikk et Abstrakt. Men hvis du fikk et Abstrakt, viser det at alt som noen gang stod imot det stykke Land er blitt utslettet. Og når du så er blitt en Kristen, og aksepterer Kristus Som din Frelser, da, når Gud sender ned det Abstrakte, viser Det, at uten hensyn til hva din far gjorde, din mor gjorde, hva noen annen gjorde, din mor, pap¬paen din kunne ha vært drankere, prostituerte, hva det enn var så er hver eneste synd utslettet! Du har fått et abstrakt Skjø¬te. Der er ikke noe som kan skyve deg vekk fra Det. Og hør. Alt som er i det Landet tilhører deg! Amen. Og når du er inne i Kristus Jesus ved Dåpen i den Hel¬lige Ånd, tilhører hver eneste Guds gave Menig¬heten. Amen. Det er et ab¬strakt Adkomstdokument (Skjøte). Du, det er ditt, det til¬hører deg. Det gjør deres dødelige legemer levende. Å du og du. Om vi ville tenke på det!

§161. La oss se på de trofas¬te personene på Pinse¬dagen. De var alle på den øvre sal, og de var redde alle sammen. De hadde Det, det Skjøte, så sikkert, men de var redde. “Og med en gang kom der en lyd fra Himmelen,” det Abstrakte sendt ned til dem, “lik en susende, voldsom vind, Som fylte hele huset hvor de satt.” Og de ble så levendegjort av Den inn til all deres feighet var… En av dem var til og med så redd at de benektet at han ikke var en Fariseer enda eller at han ikke var en Saddukeer enda. Men da den Hellige Ånd falt, og døpte ham inn i Je-sus Kristus, ble han kjød av Hans Kjød, ben av Hans Ben, Ord av Hans Ord. Han var en ny skapning. Han var en ny person. Den lev¬endegjorde legemet hans. Se hva Den gjorde, hva Den gjør med deg når Den kom¬mer inn. Den får ikke deg til å gå og si: “Jeg er Metodist. Jeg er Baptist. Å, jeg vet jeg ikke bør røke. Jeg bør ikke ha det¬te. Jeg bør ikke gå i den slags klær. Jeg bør ikke gjøre dette, jeg bør ikke gjøre det der andre.” Den levendegjør deg sånn inntil du må gjøre det. Den gjør deres dødelige legemer levende.

§163. Hør her. Den levendegjorde deres legemer til de fløy så nær Himmelen til den leven-degjorde deres legeme til å tale i et språk de aldri hadde hørt før. Den levendegjorde deres le-gemer så de talte i nytt og Him¬melsk språk. De ble lev¬endegjordt inne i Guds Nærvær ved den Hellige Ånds Dåp. Guds levendegjørende Kraft døpte dem inn i det. De var på stedet for til-bedelse, da. De var hvor de kunne tilbe. Hver¬ken Sanhedrin eller noe som helst annet kunne pla¬ge dem fordi de var gjort levende. De var nye menn¬esker. Det var etter at de var døpt. Se på vesle Stefanus. Han kom inn på Guds tilveiebrakte måte, ble levende¬gjort ved Guds Kraft, kom inn Porten, Guds tilveiebrakte måte. Og da de drog avsted for å drepe ham, steine ham, fremdeles sa han: “Jeg ser Himlene åpnet; Jesus står ved Guds høyre hånd.” Det er leven-degjørende Kraft. Han var gjort lev¬ende, over i Hans Bryst.

§165. Der var Filip, en annen en, full av levendegjør¬ende Kraft. Vi finner ham der nede i Sa-maria hvor han hadde en stor vekkelse. Denne store, levendegjør¬ende Kraften, etter at han var inne i Kristus, kom han til hvor han hadde tusener av mennesker som lyttet til ham. Og Han sa: “Reis nå herifra, Filip. Jeg ønsker du skal dra av¬sted, inn i denne ødemar¬ken Gaza her. Jeg har en mann der ute som Jeg ønsker du skal møte.” Og ikke noe spørsmål, ikke ett spørs¬mål stillet i det hele tatt. Han var full av den levendegjørende Kraften. Han var inne i Kristus. Han var i det tilveiebrakte stedet hvor Gud kunne tale til ham. Gud talte til ham. Der var intet spørsmål. Man sier: “Vel, Han snak¬ket til meg, og fortalte meg at jeg skulle bli hel¬bredet, men, jeg vet ikke; jeg kjenner meg fryktelig dårlig i dag.” Å du slette tid! “Vel, Han sa til meg at jeg hadde den Hellige Ånd, og noen ganger er det sik¬kert at jeg tviler på det.”

§167. Filip kjente Guds Røst, uten tvil, fordi han hadde kommet på Guds foreskrev¬ne måte. Han stilte ikke Gud spørsmål om: “Vel, Gud, jeg har så mange her. Jeg må bli her. Jeg må gå til områdeforstanderen før jeg kan gjøre det. Jeg må gå og snakke med biskopen.” Hadde ikke noe med saken å gjøre. Han lystret Gud, og drog rakt avsted, inn i ødemarken! Han fant en mann, en ev¬nukk, en etiopier, en far¬get som kom nedover idet han leser Esaias i Skrif¬ten. Og han sa: “Forstår du hva du leser?” Han svarte: “Hvordan skal jeg kunne det uten at en eller annen lærer meg?” Filip kom seg opp i vognen, og begynte å snakke med ham om Herren. Han sa: “Her er vann. Hva hindrer meg fra i å bli døpt?” Han sa: “Hvis du tror av hele ditt hjerte, av hele din sjel og ditt sinn, kraft.” Gikk av vognen, og døpte ham.

§172. Og Filip var så full av den levendegjørende Kraften til Han rykket ham bort for øynene på ham. Tenk! I hans dødelige legeme, i hans fysiske tilstand ble han rykket bort, ute av syne for evnukken. Jeg tror det er Sannheten. Gud kunne ta ham til et eller annet sted ellers hvor Han hadde bruk for ham. Han ble rykket bort. Du skjønner, døden kan til og med ikke ta den tingen bort fra deg når du er inne i Kristus, på Guds sted.

§174. Hør her. Moses hadde det. Han var en profet som Her¬rens Ord kom til. Ikke mange—. Hvor mange Koraer reiste seg og sa: “Vi tren¬ger en stor organisasjon. Nå forsøker du å ta plas¬sen til å være den eneste hellige mannen.” Gud sa: “Skill deg fra dem. Jeg skal bare sluke ham. “Og Datans osv. plaget ham ikke. Han bare fort¬satte, rett videre. Og da Moses døde, og ble begravet av Englene, var den levendegjørende Kraften på ham, for 800 år senere er han over i Det Lovede Landet og snakket med Jesus. Den levendegjørende Kraften var fremdeles på ham. Det er Guds sted for tilbed¬else.

§176. Hvordan kan man si det? Hvordan vet man det? Han var en profet. Ordet kom til profe-ten, og han var det manifesterte Ordet for sin tid. Amen. Se, du kan ikke dø, du er sannelig levendegjort. Å, om Menigheten bare kunne se det, at det ikke er hva du skal bli. Du er det allerede! Det er djevelen som forsøker å berøve deg for det. “Vel,” sies det, “nå skal jeg si deg noe. Jeg til¬hører dette.” Bryr meg ikke om hva du tilhører.

§179. Du er nødt til å bli født, gjenfødt, døpt med den Hellige Ånd inn i Jesus Kristus, leven-de¬gjort til ethvert Ord. Ånden din, inne i deg, vil understreke ethvert Ord i Bibelen med “amen.” Uten¬om det, hvis den rister på hodet Sitt over ett av dem, se å bli kvitt den ånden. Det er ikke Guds Ånd Som vil dis¬kutere Guds Ord. Den vil holde Guds Ord. Ikke bare tror Den Det, men Den får Det til å leve. Den manifesterer Guds Ord. Ja, min herre.

§180. Merk dere også de Hellige i Det Gamle Testamentet. Potensielt, under det gamle offe-ret, ventet de på dette nye som skulle komme. Hadde en god samvittighet over¬for Gud.

I Matteus 27 blir vi for¬talt det. Da Jesus opp¬stod, og kom ut fra graven, noe vi høytideligholdt for noen uker siden i Påsken, sa Bibelen at: “Mange av de Hellige, som sov i jor¬dens støv, oppstod ved Hans Oppstandelse, og kom inn i byen og kunne klart se¬es av mange.” Hva var de? De var stadfestelsen på Guds lovede Ord. Det ene¬ste stedet som Gud lar Seg møte er un-der Offeret. Nå, i 1. Tessalonikerbrev 4:16 sa Bibelen også at Det Nye Testamentets Hellige skul¬le fremstå sammen med Ham når Han kommer igjen, dem som er levendegjordte inne i Ham nå. Hvordan kommer du inn i Ham? Ved Åndelig Dåp, Guds Kraft, stedet Han er å tref-fe, inne i Jesus. Nå er Jesus Guds foreskrevne vei.

§182. Merk deg nå at Jesus var så sikker på hvem Han var! Han visste Han var Guds Sønn. Han visste Han var jomfrufødt. Han visste at ethvert Skriftsted stad¬festet seg, rett gjennom Ham. Han visste det så fullkomment inntil Han sa til tempelbyggerne den dagen, Han sa: “Dere, øde¬legg dette templet, og Jeg vil reise det opp på tre dager.” Tenk på det. “Ødelegg det, og Jeg vil reise det opp på tre dag¬er.” Hvorfor? Det var et skrevet Ord om Ham.

§183. David sa: “Jeg vil ikke etterlate Min Hellige Per¬son i helvete, ikke etter¬late Hans Sjel i helvete, heller ikke vil Jeg tåle at Min Hellige Person skal se forråtnelse.” Nå, Jesus visste at det var Ham. Ingen tvil i Hans Sinn. Og Han visste at et¬ter 72 timer går legemet i forråtnelse. En eller annen gang innen den 72. time skulle Han komme til¬bake til Liv igjen, så Han sa: “Dere, ødelegg dette templet; Jeg vil reise det opp igjen innen tre dager.” Hvorfor? Ordet var skrevet av Ham. Det var skrevet av Ham fordi Han var stadfestel¬sen på Guds skrevne Ord for den tiden.

§185. Vel, der er nødt til å være, halleluja, der er nødt til å være, Bror, et eller annet sted Guds stadfestede Ord om Gud i dag. Og det er den samme tingen for Han talte om disse dager, og Han sa hva som ville finne sted i dis¬se dager. Han har allerede sagt oss det. Vi vet hva som skal skje, og vi ser det manifestert inne i dere. Da er dere i Guds Menighet. Utenfor Den kun-ne du kalle deg selv Metodist, Baptist, eller hva som helst ellers. Det vil aldri virke. Der var bare ett eneste møtested. Det er inne i Kristus Jesus. Å, i dag, å hvor jeg i dag ville at enhver skulle se det; se hvordan å komme inn, bli døpt. Bruden er del av Sin Mann. Menigheten er del av Ordet, manifestasjonen.

§186. Hva menighet er du i? Er du i en konfesjon? Hvis du er, vil jeg nå for¬telle deg nøyaktig, du er i Laodikea. Men hvis du er inne i Kristus, er du en ny skapning, og du er inne i den Le-vende Guds Menighet, sammen med stad¬festelsen av de selv-samme tingene som Han gjorde i Sin tid. De vil komme til¬bake her i denne tiden ved å gjøre de samme tingene som Han sa Den ville gjøre. Da er Den, den ekte Menig¬heten. Du kommer inn i Den ved Åndelig Dåp. Ikke ved å slutte deg til; ikke ved noen flere, men ved å bli døpt ved den Hel¬lige Ånd inn i Hans Legeme. Godt. Det er Guds eneste fore¬skrevne måte Han har etter¬latt oss å gjøre, som er å bli døpt inn i Hans Leg¬eme ved Sin Ånd.

§187. Jesus sa i Joh. 14:12: “Den som tror mens han er inne i Meg!”

Ikke til å undres over at folk sier at tiden for miraklene er forbi. Ikke til å undres over at de sier disse ting¬ene. “Den som tror inne i Meg,” ikke tror på Meg, “men tror inne i Meg, de gjerning¬ene som Jeg gjør skal han gjøre også.” Hvorfor? Det er Hans Liv. Det er Hans Dy-namikk inne i Hans Mekanikk. Det er inne i deg. Den avfyrer det. Får den til å gå, og gjøre de gjerningene som Den lovet å gjøre. Eller, mitt liv inne i Ham har levende¬gjordt meg ved Hans Ånd for å få Hans Ord, Som er Mekanikken, til å virke ved Hans Dynamikk. Hebr. 13:8;

“Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet.”

§188. Nå også i Markus det 17. kapitel, det 30. verset, i Markus. Hør godt etter. Jesus lovet disse tingene i den siste tid, at Han er: “Den samme i går, i dag, og i all Evighet.” Han lover i Malakias 4 at Han ville “vende folkets hjer¬ter, i den siste tid, til¬bake til Fedrenes tro.” Han lo-vet det. Han lovet, så mange steder i Bibelen, de tingene som Han ville gjøre. “Ennå en liten stund, og verden ser Meg ikke mer, dog dere skal se Meg. Jeg skal være med dere, inne i dere alltid, endog til verdens ende,” og legg merke til i Lukas igjen, 17:30;”… som det var i Sodo-mas dager!” Vet dere hva som skjedde i Sodoma? Se på California. Ikke bare California, De Forente Stater. Ikke bare i De For¬ente Stater, men verden. Se på denne sinnssykdommer hos tenåringene. Å, vi hadde en … jeg fortalte det her forleden dag. De tok en analyse der på sko-lene i Arizona hvor jeg bor, og ca 80 % av sko¬lebarna er mentalt utvik¬lingshemmet. Hva vil deres barn bli? Vi kan ikke ha en genera¬sjon til. Vi er kommet til slutten. Jesus sa disse tinge-ne vil¬le komme.

§191. Se på alt fjernsynet og ting som får disse innbilte tingene til å være i sin orden. Det skal kom¬me en tid, forutsier jeg, at folk vil bli fullsten¬dig, totalt, sinnssyke. Verden vil bli. Bibelen taler om slike grufulle syn, som de viser på kino¬ene i dag, av noen forhis¬toriske skapningers tid, som har levd på jorden i så og så mange tusen og millioner av år, som klek¬kes ut og blir til et eller annet. Det der er bare min¬dre ting mot det som skal hende. Når helvete er åp¬net, og djevelen kommer ut med alle sine hemmelig¬hetsfulle ting, av kvinner, eller gresshopper med hår som kvinner og tender som løver, ååå, verden vil være helt og holdent totalt sinnssyk. Det er ikke mer enn akkurat en grad fra det nå.

§192. Å for Guds Herlighet, for Herren Jesu Komme, for den Hellige Ånd, således for de inn-viede, for det lev¬ende Nærværet av den lev¬ende Gud! Jesus sa der i Markus. Han sa: “I den tid¬en skal Menneskesønnen bli åpenbart.” Nå, husk på, ikke Guds Sønn. Han kom i tre Sønne¬navn: “Menneskesønnen, Guds Sønn, Davids Sønn.” Da Han var på jord, kom Han Som Menneskesønnen. Han var en profet. Men¬neskesønnen er en profet. Jehova Selv kalte profet¬ene, Jeremias og de: “Menn¬eskesønn, hva ser du?” Jesus kom fordi Han nødven¬digvis måtte komme i sam¬svar med Skriften som Menn¬eskesønn. Moses sa: “Herren din Gud skal oppreise en profet make til meg.” Og Han, Menneskesønnen, måtte være en profet.

§194. Men etter Hans død, begrav¬else, og Oppstandelse, har Han nå blitt Guds Sønn, den Overnaturlige, den Hel¬lige Ånd. Men Han lovet, rett før Endetidens komme, at verden ville få det slik som det var i Sodoma da en Mann, tre av dem, kom ned i menneskeskikkelser, to Engler og Gud Selv. Det var Gud. Bibelen sa det var. Nå kom Han ned, og Han manifesterte Seg Selv der, ved å snu ryggen til teltet hvor Sara var, og fortalte Abraham hva Sara tenkte, inne i teltet. Er det riktig?

(Forsamlingen svarer: “Amen” Red.)

Nå, Jesus Selv sa: “På den dag når Menneskesønnen er blitt åpenbart,” med andre ord, “Men-neskesønnen, for¬kynnergjerningen av Jesus Kristus Selv.”

§196. Menigheten vil komme gjennom Rett¬ferdiggjørelse ved Luther, gjennom helliggjørelse ved Wesley, gjennom den Hellige Ånds Dåp, eller Pinsen, og gå rett videre inn i Menneske-sønnens Fullkommengjørelse som når Mann og Hustru skal være de selv-samme Personene. Gud vil bli så manifestert inne i Sin Brud, Hans Men¬ighet, inntil de begge skal være den samme. De er ett. Nå ser dere hvor vi er. Hold ikke på de der tradi¬sjonene og trosretningene. De var bra i sin tid, men blomsten har blomstret til blomst nå. Det er såtid. Det er riktig.

§198. Jesus lovet disse tingene. Når vi nå ser Gud lar Sitt Løfte leve fremfor oss, og ser at Det er inne i oss, og Hans Ånd lever inne i oss, så er det der den eneste måten å tilbe på. Eneste stedet for tilbed¬else, den eneste sanne måten du kan tilbe på: “For der er ingen fordømmelse for dem som er inne i Kris¬tus Jesus.” Gud gav Løftet. Jesus sa: “De tingene som Jeg gjør, vil dere også gjøre,” og det som Han skulle gjøre i den siste tid. Hvordan det gjennom denne me-nighetstiden kom verken lys eller dag. Det skulle være en formørket tid, men sa: “I aftentimen skal det bli Lys.”

(Sak 14:7 Og det skal komme én dag – Herren kjenner den – det skal verken være dag eller natt; men mot aftens tid, da skal det bli lys. Ovs.)

§199. Solen står opp i Øst og går ned i Vest. Samme solen står opp i Øst og går ned i Vest; sivilisasjonen har vandret sammen med den, Den vandret over tre leg¬emer av vann, tre dåps-form¬er. Å jada. Fra Asia over til Europa. Fra Europa over til England, over til De Forente Sta-ter. Og nå har vi kommet rett tilbake i¬gjen, og her sitter vi på Vestkysten denne aftenen hvor syndebarrieren fra alle mørkets makter hoper seg opp her inne. Disse filmene og fjernsyns¬sendingene, og hvor menn kysser kvinner og forgift¬er småjenters sinn.

§201. Visste dere at en hvilken som helst mann som kysser en kvinne er moralsk forplik¬tet til å gifte seg med henne? Potensielt er det en sexhandling. Så sikkert at det er. Ja du. Hva er det?

Det angår de mannlige kjer¬tlene i en manns lepper og de kvinnelige kjert¬lene. Når maskuline og fe¬minine kjertler kommer sam¬men, er det sex.

§202. Se på Hollywood. Se på ten¬åringsjentene her ute i parkene, og guttene som velter seg overalt over disse jentene og ting på den måten der, og synger til og med i menighetskor. Og disse Elvis Presleys osv. som vi har i dag er en vanære for navnet Amer¬ika, for det som våre for¬fedre kjempet, og blødde, og døde for.

§203. Men timen er kommet når ethvert konge¬rike må overgi seg fordi der er et Guds Konge-rike Som er etablert inne i men¬neskehjertet ved den Hel¬lige Ånds Dåp og Jesu Kristi Nærvær. Og Kristus vil kom¬me til Sin Brud, og skal sette opp et Kongerike her på jorden, Det Som aldri skal forringes. Hvordan kommer du inn i dette Kongeriket? Du blir født inn i Det. Hvor-dan vet du det? Du bare holder deg til- … Hvordan skulle du tilhøre et Kongerike og være uenig med Kongen? Se, du ville være … og Kongen er Ordet. “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var sammen med Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble til kjød og bodde iblant oss; den samme i går, i dag, og i all Evig¬het.”

§204. Hvorledes visste de at Han var Menneskesønnen? Han ville se utover forsam¬lingen og se hva de tenkte på. Vi vet det er sant. Han er den samme i dag. Tror dere det?

(Forsamlingen svarer: “Amen” Red.)

§205. Gav Billy ut noen bønne¬kort? Jeg har ikke sett verre. Jeg glemte å spørre ham. Delte han ut bønnekort?

(Forsamlingen svarer: “Ja.” Red.)

Delte han ut bønnekort? Godt.

Jeg skal si dere at hvis dere har fått tro nok, har jeg fått tro til å tro at Gud, Som gav Løftet, kan Selv bevise at Han er Gud, rett her, uten at noen kom¬mer til dette podiet.

Jeg kjenner at jeg skal ta initiativet på grunn av Løftet i det levende Guds Ord. Se her, la meg vise dere noe. Denne levendegjørende Kraften, vi skal demonstrere Den for dere. La meg få vise dere. Hvor mange tror du har den levendegjørende Kraften?

(Forsamlingen svarer: ”Amen.” Red.)

Vel, hva er det i veien med hendene dine på de syke?

§207. Da disiplene fikk levendegjørende Kraft på seg på Pinsefestens Dag, hva gjorde de? De gikk ut og la hendene på de syke, og de ble helbredet. Jesus sa i Markus 16: “Det skal fortsette videre til verdens ende.”

Hvor lenge? Til apostlenes dager? “Gå dere til hele verden, forkynn Evangeliet for en¬hver skapning. Disse tegn skal følge dem som tror. Hvis de legger hendene sine på de syke, skal de bli helbredet.” Det er den levendegjørende Kraften Som var som Den Som var på Elias’ ben, Elisas ben. Og den samme levendegjørende Kraften er på de Hellige, Den Som oppreiste dem. Hvis den samme levendegjørende Kraf¬ten er inne i oss, legg dine hender på de syke; de skal bli helbredet.

§208. Jeg har merket her at jeg har nesten sluttet med å ha åpenbaringen av menn¬esket’s tan-ker noe mer. Legger bare hendene mine på de syke.

Jeg har lagt merke til når -å du- ting jeg aldri-¬jeg ville ikke ha nådd frem til mer enn en tred-jedel av folket ellers. På denne måten nådde jeg frem til flere enn jeg noen gang kom til. Og jeg ble klar over at det ble bedre re¬sultater ved bare å få meg selv over i Guds armer og si: “Herre Gud, Du lovet det. Det er Ditt Løfte. Det er ikke mitt, det er Ditt, og Du lovet at Du ville gjøre det. Og jeg

har sett Du gjør det. Og jeg vil tro Du skal gjøre det fordi jeg er bitt døpt inn i Ditt Legeme, og Din Ånd er her for å identifi¬sere at det er Sannheten.” Amen.

Det er stedet for tilbed¬else. Da kommer du til et sted hvor “alle ting er mulig.” Da kommer du til et sted hvor dine– der dine motiver og formål for det du vil oppnå er helt nøyaktig i Guds vilje. Og når du legger dine hen¬der der, og tror det, skal det skje.

Tror dere det?

(Forsamlingen sier: “Amen.” Red.)

§209. Jeg tror, før et bønnekort ropes opp, eller hva som helst ellers, at Gud kan si meg hva du der ute har og hva du bør gjøre, og hva du ikke burde ha gjort. Det er å ta initia¬tivet rett. Jeg vet det er rett, men det er nøyak¬tig hva Gud ville ha oss til å gjøre. Tror dere det?

(Forsamlingen sier: “Amen.” -Red.)

Hvor mange ville tro det om Gud ville gjøre det? “Amen!”

§210. Der er ikke en person, som sitter fremfor meg, som jeg kjenner, som jeg kan tenke på eller se noen som jeg virkelig kjenner. Hvor mange her ute vet at vi alle er fremmede for hver¬andre? Løft hendene deres. Som vet at jeg ikke kjenner til noen ting om dere. Løft hendene deres. Hvor som helst i forsam¬lingen som vet at jeg ikke vet noen ting om dere. Jeg tror det er overalt, spesielt her oppe. Kanskje nå de andre menn¬eskene bare … jeg kjenner dem ikke. De løftet bare ikke hendene sine, men jeg¬ kjenner dem ikke likevel. Jeg tror sannelig jeg ser Ri-chard Blair sitte rett her. Jeg tror det er rett. Jeg kan … det er mørkt der nede. Der er lys denne vei¬en. Jeg ser ikke.

§211. Men se hit. Jeg forsøker å fortelle dere at når den levendegjørende Kraften kommer inn i dere, er Det Jesus Kristus. Når Jesus la Sine hender på de syke, ble de helbredet. Når Jesus hadde levende¬gjørende Kraft til å lev¬endegjøre Ham Som en Mann, kunne Han se utover og for¬telle tankene som var på folket. Fortalte dem hva de tenkte på, hva de hadde gjort. Hadde ryggen Sin vendt mot dem, og fortalte dem den samme tingen. “Hvorfor resonnerer dere inne i hjertene deres?” En kvinne berørte klesplag¬get Hans. Han sa: “Hvem rørte ved Meg?” Han så Seg rundt, og fant henne, og sa: “Jeg ser Kraft har gått ut fra Meg. Din tro har gjort deg frisk.” Det er Jesus Kristus. Det beviser det, der hvor Me¬nigheten er, og hva den virkelige Guds Kraft gjør for mennesket. Tror dere det? (Forsamlingen sier: “Amen.” Red.)

La oss bøye våre hoder et øyeblikk bare.

§213. Kjære Gud. Vi har hatt en kamp med Satan denne aftenen når det gjaldt disse mikrofo-nene. Skjøn¬ner at de menneskene fikk muligens ikke halvparten av det med den gjenklangen som slo tilbake i auditor¬iet på den måten. Men jeg ber, Gud, at den Hellige Ånd vil ta det som var ment å være, Herre, for å la folket få se at vi ikke er en flokk som bare håper og som kappkjører med døden. Gud, vi er levende nå, lev¬endegjordte ved Kraften fra Kristi Oppstan-delse. Jesus Kristus lever inne i oss. Vi tror det, Herre.

§214. Vi krever ingen egen ære. Som på Forklarelsens Berg der hvor hver eneste en av oss er representert. Der var Moses, personen som døde og oppstod igjen. Der var Elias, den levende¬gjordte Hellige som skal taes opp i den siste tid. Å, de så den gangen, da de så tilbake, så de bare Jesus. Vi vet, Herre, at vi ikke ønsker at folk skal se på oss. Vi er ikke her med det for-målet. Det være langt fra oss. Men, Herre, det gleder våre hjerter når vi ser Jesus herliggjort iblant oss, når vi ser Ham herliggjort når vi ser Hans Ord, Ordet Som Han er. Når vi ser, kan vi lese det her i Bi¬belen hvor Han lovet at Han ville gjøre det; der¬etter se Ham innarbeide det rett inn i oss. O, Gud, hvor det får oss til å kjenne oss ydmyke, at vi kjenner at Hans levende Nærvær. Vi har ikke sluttet oss til noen ting eller kjøp¬slått om noen ting. Vi bare tror, Herre, inn til Evig Liv. Og Du forseglet oss der inne ved Dåpen i den Hellige Ånd, og levende¬gjorde våre legemer, og levendegjorde vår ånd, og levendegjorde oss så til å se visjoner, og profe¬tere, og tale i tunger, se store tegn og under finne sted. Sikkert og visst er det den levende Gud. Vi er inne i det Leg¬emet, men for verden, for dem som går fortapt, er det dårskap. Men for oss som tror er det Guds Kraft til Evig Liv. Vi takker Deg for det, Far.

§217. La det nå bli kjent denne dag, Herre, at Du er Gud, at Du aldri har forandret Ditt Sinn om ett Ord Som Du noen gang sa. Og Du er den samme i går, i dag, og i all Evighet, og den En¬este Veien Gud har tilveiebrakt. Den eneste Mannen Gud noen gang la Sitt Navn inn i var Hans egen Sønn Som bar Hans navn, Gud, Jehova, Frelser, Emmanuel, Døren til Fårekveet, Han Som var, Som er, og komme skal, Rot¬en og Avkommet, både Davids Rot og Avkom, Morgen¬stjernen, Dalens Lilje. Åh Gud, hvor vidunderlig! Ikke til å undres over at Esaias sa: “Rådgiver, Fredsprins, den Mektige Gud, Evig Fader.”

Å, vi har ingen annen Far enn Deg, Herre. Du er vår Far. Du er vår Mor. Du er alt det vi er, alt det vi noen gang kunne bli. Vi ønsker ikke å se noe annet enn Jesus herliggjort! Far, jeg kan ha gjort en elendig ting utav dette denne aftenen, men ta det som mitt hjerte vil gi ut¬trykk for. Og hør meg, kjære Gud, og la det bli sagt denne dag at Jesus Kristus ble herliggjort, rett her i dette templet. Innvilg det, Far, for vi ber om det i Hans Navn og mens jeg ydmykt venter, sammen med denne forsam¬lingen, for å se Deg virke ved Din Ånd. Amen.

§219. Nå ønsker jeg at dere gjør denne ene tingen for meg. Jeg ønsker å stille dere et alvorlig spørsmål. Jeg ønsker dere svarer meg som om det var den siste gangen dere noen gang svar¬er noen i deres liv. Tror dere det er Sannheten?

(Forsamlingen sier: “Amen.” -Red.)

Tror dere at der ikke er en menighet, eller rettere en konfesjon, som kunne bli anerkjent i Guds Nær¬vær? Tror dere det? (”Amen.”)

Der finnes ikke en. Bare de som er født inn i Jesus Kristus tar Hans Navn!

Det er riktig. Dere tar Hans Navn når dere er født der inne. Ikke ved vanndåp selv om dere kan være døpt i Hans Navn. Bare det tar ikke Hans Navn. Dere iklees Hans Navn ved fødsel, ikke ved vann. Se, dere blir døpt i Jesu Kris¬ti Navn, ja min herre, inn til fellesskap, men dere døpes av den Hellige Ånd inn i Jesus Kristus. Så dere kan være døpt hundre ganger, en hvil-ken som helst måte dere skulle ønske det på den andre måten, det ville ikke gjøre noen for-skjell. Men når du en gang er døpt av den Hellige Ånd inn i Kristi Legeme, ble du til en Guds sønn eller datter, og et¬hvert Ord er sant! Og så gjorde Han det for det for¬målet.

§224. Som jeg sa forleden dag da Gud tok affære og solen går tvers over jord¬kloden. Han visste at palmetrærne og alt lå nede under det jordsmonnet. De var del av jorden på den tiden. Så var du. Og da Han oppreiste Guds Sønn Påskemorgen, og sendte ut den Hellige Ånd, var det for å levendegjøre også det Evige Livets Sæd som Han forut visste om fra før verdens grunnleggelse av ville være her. Han visste at denne mikro¬fonen ville fungere på denne måten denne aftenen. Han visste du ville ha den holdningen du har. Han er uendelig. Du kan ikke fore¬stille deg det med tanken din. Du må bare akseptere det. Men la meg si denne ene tingen at den samme Gud står her denne aftenen i Sin skjønnhet.

§223. Om du er Metodist, Baptist, Pinse¬venn, hva du enn måtte være, stol ikke på noen kon¬fesjon fordi man kan ikke være en organisasjon. Den er satt sammen av altfor mange forskjel-lige læresetninger. Den er satt sammen av blant…

Du må nødvendigvis være et enkeltmenneske for Gud. Du må nødvendigvis være en enkelt person. Gud be¬skjeftiger Seg med deg, ikke med menigheten din. Du er til for å leve et liv på riktig måte i menig¬heten din eller forsam¬lingen som du tilber i. Du skulle leve den slags liv som du burde være. Men du ser at de bringer inn trosartikler osv. slik at du kan ikke engang komme innenfor dørene deres hvis du ikke tror det. Så hvor¬dan kan Gud noen gang komme inn der når Hans Ord be¬standig blir manifestert?

§224. Hvordan kjente Luther til denne dåpen og–og gjeninn¬settelsen av Ånden når han levde langt tilbake i de dager? Planten hadde ikke vokset slik da. Heller ikke kjente Wesley til den. Og heller ikke vet Pinsevenn¬ene hva som går for seg i dag. Samme tingen vokser rett bort fra dere. Det er riktig. Det har det gjort i enhver menighetstid, og alltid vil det. Og jeg kan bevise ved hjelp av Bibelen at dette er hvetetiden. Husk på, etter denne store vekkelsen … Der har aldri oppstått en annen organisasjon siden Pinsen. De kan ikke. Det går fra skolmen til hvete, og der er ikke noe annet enn kornet. Det er grunnen. 15 år…, vanligvis 3 år, og de har fått en organi¬sasjon utav enhver vekk¬else. Spør en hvilken som helst historiker. Men der er ingen or-ganisasjon etter denne. De forsøkte på å sette opp et sistedags regn men dere ser hva som skjed¬de med det. Det kan ikke. Det er hvete nå. Ja, min herre. Der er ingen ting igjen som kan bære det videre. Det er det ekte kornfrøet. Kristus er iblant Sitt Folk. Tror dere det?

(Forsamlingen sier: “Amen.” Red.)

§226. La oss begynne der borte, i enden av salen. Jeg kan ikke skjelne den enkelte der inne da jeg ser der er så mange av dere. Hvor mange tror at jeg er Hans tjener?

(Forsamlingen sier: “Amen.” Red.)

Få Guds tro! Hvor mange over her tror det på samme måten? Si: “Jeg tror det av hele mitt hjerte.” (”Amen.”) Måtte nå Herren Gud inn¬vilge dette for oss slik at dere måtte se den lev¬endegjørende Kraften. Den er virkelig noe, et livs¬viktig et livsviktig bevis, noe som beviser det. Ja, noen kan si: “Å, dette er det der, og dette det.” Men la de få fungere.

§228. Nå, det er helt umulig for meg å vite noe om dere. Dere vet det.

Jeg kjenner ikke mer enn ån person som jeg kan se, og det er pastor Blair som sitter der ute, fra langt, langt østpå. Jeg tror det er Arkansas eller et eller annet sted der borte. Det er den eneste i forsamling¬en som jeg ser at jeg kjen¬ner. Og Gud vet at det er sant. Så det ville være noe at … Det hadde seg at jeg så over hit. Denne vesle damen som sitter ved enden her, har et åndelig problem som du ber for. Tror du Gud vil ordne det åndelige pro¬blemet for deg, og gjøre det rett? Godt, du kan få det.

§230. Legg hånden din over på den andre damen som sitter ved siden av deg fordi hun har noe galt i magen som hun ber for også. Ja. Er det riktig, Søster? Løft opp hendene deres hvis det er sant. Jeg kjenner dere ikke. Har aldri sett dere før i mitt liv. To negerkvinner. Nå, hva var det? Er ikke det helt nøyaktig make til hva Han sa Han ville gjøre?

(Forsamlingen sier: “Amen.” Red.) Helt nøyaktig.

§232. Her sitter en dame som jeg ser rett her nede. Hun sit¬ter og ser på meg. Hun har hjerte-vanskeligheter. Tror du at Gud vil helbre¬de det gale med hjertet? Du satt der og ba: “Jeg skul-le ønske jeg kunne komme dit.” Er det riktig? Sving hånden din på denne måten hvis det er rett. Hvordan kunne jeg vite hva du sa i din bønn? Se, bare tro. Det er alt du må gjøre, er å tro.

§233. Her sitter en dame, rett her, som uten videre vil dø hvis hun ikke blir hel¬bredet. Hun har kreft. Tror du Gud vil helbrede kreften? Ja, tror du det? For at du her på en måte var sen med å rekke opp hånden din, tror du Gud kan fortelle meg hvem du er? Fr. Gunn. Nå, hvis det er rett, sving hånden din slik som dette, ser du. Godt. Gå hjem, Jesus Kristus vil gjøre deg frisk.

Hvis dere kan tro, er alle ting mulig.

§234. Det traff denne damen som sitter der med den svarte hatten på, og som ser på meg. Hun også har kreft. Tror du Gud vil helbrede deg? Tror du det av hele ditt hjerte? Jeg snakker til fru Miller. Tror du det? Jeg kjenner ikke kvinnen. Aldri sett henne i mitt liv, og Gud i Himme-len vet at det er riktig. Amen. Hvis du kan tro!

§235. Her er en negerkvinne som sitter rett over her på siden. Hun hadde hodet sitt bøyet. Hun tenker på en hun er glad i, en hun ber for. Hun kom egentlig for å få bedt for ham. Nei han er ikke her. Det er mannen hennes. Det er vik¬tig. Han er ikke her. Han er hjemme. Han har hatt en operasjon. Har han ikke? Det er riktig. Han var plaget med bihulebetennelse m.m. Det er sant. Er det ikke? Han skal bli helbredet. Din tro var sterk for det. Tror du at det vil være sant? Amen.

§236. Kan dere ikke se at Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet? Spør disse menneskene. Den har gått helt over forsam¬lingen. Tror dere at Han er her? Kjenner dere den levendegjørende Kraften inne i dere? Vel, det er den Gud Som gjør dere friske, venner. Tror dere det? (Forsamlingen sier: “Amen.” Red.)

§237. Vil dere nå gjøre en ting for meg? For, hvor mange er det her inne som er syke? La oss se dere løfte hendene der¬es. Nå går det mot kl. 5. Legg hendene deres over På hverandre, og la oss bare … Si ikke et ord nå. Legg bare hendene deres På hverandre. Jeg vil dere skal gjøre noe. Ja, den mannen som sitter rett baken til her har en svulst på ryggen sin. Tror du at Gud vil ta den svulsten bort fra ryggen din, min herre? Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Unge mann, som ser på meg og tenkte at han ville bli forbigått, løft hånden din, løft hånden din, min herre. Det er riktig. Du tror av hele ditt hjer¬te. Gud vil ta den vekk for deg.

§239. Halleluja!

Jeg utfordrer hele denne tilskuerskaren i Jesu Kris¬ti Navn! Om dere kunne hvis … La ikke samvittigheten din bli forherdet av vantro. La den ikke bli forfjamset. Kan dere ikke se Men-neske¬sønnen, Menneskesønnen i form av profetisk Budskap idet Han vender tilbake igjen til Sin Menighet i profeti, ved å åpenbare Jesus Kristus den samme i går, i dag, og i all Evig¬het? Det har aldri vært gjort gjennom tiden før enn i denne time. Ser dere? Der er beviset på det. Hva er Menigheten? Hvordan kommer dere inn i Den? Når dere er der inne, alt som Jesus Kristus var er dere, endog til å være en Guds sønn og datter. Han ble deg for at du måtte bli Ham. Tingen med det er at du er redd for å bruke det, eller heller, du samarbei¬der ikke med Hans Ord. Nå, det vil ikke gjøre det minste godt, og jeg bryr meg ikke om hva du gjør. Kom-mer du ikke helt og fullt inn i det Ordet, vil Det aldri virke. Hvem kan beskylde meg for noe Han sa og lovet i denne dag, og det ikke skjedde? Så kast ikke din konfesjon på meg fordi den ikke vil virke.

§242. Halleluja! Jeg føler, jeg vet Han er her. Jeg er sikker på at Han er her. Jeg vet nå at der er nok levendegjør¬ende Kraft inne i Menig¬heten til å helbrede enhver person som sitter her. Kan dere tro det? Vel, vil dere det? Tror dere på bønn for syke? Tror dere hva Jesus sa: “De la hendene på de syke, og de skal bli helbre¬det.”? Godt. Legg hendene deres over på hverandre nå. Ikke be for deg selv. Be for per¬sonen ved siden av. Han ber for deg. Nå rolig og ærbødig.

§244. Herre, hvor jeg takker for at Du kan stå her på dette podiet og forkynne et Ord Som er så motsatt til folkets tenking i dag inntil de ville kalle Det kjetteri. De ville kalle Det “spiri-tisme,” de ville kalle Det “onde ånder,” slik de gjorde det når de sa “Beelsebul.” Men å se Deg rett her, midt i denne flotte tilskuerskaren denne aftenen, snu helt rundt og bekrefte og bevise nøy¬aktig det som har vært for¬kynt, at, det er Sannheten. Gud, disse er Ditt Folk. Djevelen har forsøkt å lage uorden med mikrofonen. Han har forsøkt å bringe uor¬den i Folkets tanker; han har forsøkt å holde dem borte fra dette. Men jeg tror de vil få det, uan¬sett, Herre. Jeg spør for dem om å få Det. Jeg spør for dem om å ta imot Det. Innvilg det, Herre, at disse troende med levende¬gjørende Kraft, ¬hvis de ikke lever til å se Ditt Komme, vil den lev¬endegjørende Kraf-ten opp¬reise dem i de siste dager. Innvilg akkurat nå at den levendegjørende Kraften vil le-vendegjøre deres tro, Herre, til hva de gjør. Der er en troende som har hendene på en troende, et legeme til et legeme, en Kraft til en Kraft. Og det er Guds Kraft ved en Guds sønn eller en Guds datter ved Guds Sønn. Å Gud, måt¬te Satan slippe disse menn¬eskene løs! Måtte de bli helbredet denne aftenen ved den oppstandne, lev¬endegjørende Kraften fra det anerkjente Nærværet av Jesus Kristus. I Jesu Kristi Navn, måtte det bli slik!

§247. Deres hender på Folket har fått den levendegjørende Kraften inn i dem, hvis dere er blitt gjort lev¬ende. Har dere kommet til Liv? Er Kristus blitt virk¬elig for dere? Har Guds Kraft blitt stadfestet? Er dere inne i den Menig¬heten, Guds tilveiebrakte Menighet? Hvordan er dere inne i Den? Hvordan vet dere at dere er blitt levendegjordt inne i Den? Alle dine tanker, hele ditt vesen, er inne i Kristus nå. Og Kristus er midt inne i Folket ved å bevise at Han Selv lever ved å be¬vise at Han er her i Sodo¬mas dager. Med hendene fra de menneskene, som har fått sine liv forvandlet fra gatejenter og gategutter, fra drukkenbolter, fra pro¬stituerte på gaten, til ekte Guds Hellige, lev¬endegjordt, deres hender ligger på dere. De er inne i Menigheten ved den Hel¬lige Ånd’s Dåp. Den samme Kraften var på Elias’ kno¬kler, den samme Kraften ligger på din skulder, på dine hender, på deres ho¬der, den samme levendegjør¬ende Kraften med Ham stå¬ende her og bevise at Han er levendegjordt fra de døde, viser Selv at Han lever, her nå, ved å gjøre de selv-samme tingene som Han gjorde da Han var … ¬Amen.

§249. Kan dere tro Ham nå? Kan dere tro at de hendene, som er lagt på dere, er gudfryktige hender? Kan dere tro den Ånden, Som levendegjør oss nå, Som får oss til å opptre som sinns-syke for verden, tror dere det er Hans levende¬gjørende Kraft? Tror dere at dere er i Hans Me-nighet? Så, hvis dere er, og tror at de hendene, som er lagt på dere, er hellige hender, befalt av Gud, da befaler jeg dere i Jesu Kristi Navn å reise dere og ta imot deres helbredelse, enhver som har vært syk.

(Bror Branham gjør et lite opphold. Red)

Å, Kristne. Er dere klar over hva som har funnet sted?

§250. Er dere klar over at ute på den gaten der borte går det på millioner av menn¬esker, på gatene i dag, som ikke er annet i verden enn atomfôr? Er dere klar over at de menneskene er døde i synd og overtredelser, og livene er svarte i menighetene overalt på grunn av noen få små prekener, eller noe om en eller annen slags overholdelse av en ting, og kaller det religi-on? Er du klar over at du er blitt løftet opp fra død til Liv, og er blitt døpt inn i den levende Guds Legeme Som levendegjør legemet ditt, hvor der er tungetale og tolking av tunger, og ser Jesus Kris¬tus manifestert iblant oss? Hva! Sykdom kunne ikke klare å være inne i en flokk som denne. La din tro gå til Ham. Tro Ham! Si: “Herre Gud, jeg tror av hele mitt hjerte,” og du skal bli helbredet.

§252. Er det syndere her som ville like å komme inn i det Legemet?

Rekk hendene i været og si: “Jeg har aldri kommet inn i Det. Jeg har aldri blitt fylt med den Hellige Ånd, men, Bror Branham, det er sikkert at jeg øns¬ker det denne aftenen. Vil du be for meg? Rekk hendene i været. Vær ikke skamfull. Du er i Hans Nærvær. Bare se på hendene! Se på hendene. Enhver nå som ønsker den Hellige Ånds Dåp, rekk hendene deres i været, hvor dere enn er som ønsker Den. Nå dere, som har fått den Hellige Ånd, og som står nær dem, legg deres hel¬lige, innviete hender på dem. “Hvis den Hellige Ånd Som oppreiste Jesus fra de døde, bor inne i dere, lev¬endegjør Den deres dødelige legemer, fra død til Liv.” Den bringer hele legemet inn i underkastelse til Ånden. La oss nå bøye hod¬ene våre, og hver enes-te en be for de menneskene som ønsker den Hellige Ånds Dåp. Og jeg tror vir¬kelig at Gud vil fylle hver og en av dere, rett nå, med den Hellige Ånd. Hvorfor venter vi, venner? Dere kom-mer til å vente altfor lenge en av disse dagene. Dette er timen. Vent ikke lenger. Dere er rett her i dette tempelet hvor dere fikk hele natten til å stå og be i. Kjære Gud. Jeg ber om at Du vil sende den Hellige Ånd igjen Som en mektig fremadfarende vind. Fyll hele huset som følge av den fullkomne identifika¬sjonen her denne ettermid¬dagen, at Du lever, og er sammen med Folket. I Jesu Navn, amen.

Denne talen er oversatt av:

Bernt E. Eriksen, Chr. S. Viken, og Magne Espeland.