Budskapsmenigheten

GUDS KRAFT TIL Å FORVANDLE.

Av:

William Marrion Branham

I

Phoenix, Arizona, USA., den 11. september 1965.

§1. Takk Bror Williams. God morgen, venner. Dette om familien Shakarian. Bror Williams og Søster Williams, og mange av dere, vet om det. Jeg så det i en visjon. Omtrent to eller tre år før hun ble syk skjedde det.

§2. Og da vi var her i fjor, jeg tror det var på samlingsmøtet i januar, var det den gangen at den presten..; hva var det han het nå. Nå glemte jeg navnet hans. Han var her… (En Bror sier: “Stanley.”) Stanley, Biskop Stanley fra den Katolske Kirken. Dere husker han, da han rakte meg Bibelen. Han sa til meg at der var forskjellige pro¬fetier som sa: “Min datter, du er hel-bredet”

§3. Og han visste at visjonen hadde sagt at hun ikke kunne bli frisk; at hun skulle dø mellom kl. 2 og 3 om morgenen. Husker dere det? Mellom kl. 2 og 3, og jeg kunne ikke si det til De-mos. Dog sa jeg det til hennes stemor oppe på værelset, rett over stedet her. Jeg sa: “Hun kommer ikke til å bli frisk, fru Shakarian.” Hun sa: “Det profeterer alle.” Jeg sa: “Naturligvis kan jeg ta feil selv, men det jeg sa var at hun ikke kommer til å bli frisk.”

§6. Jeg sa det til flere. For omtrent 3 år siden så jeg henne løpe for livet. Hun gikk til sengs, og hun løftet hendene sine og skrek sånn stil meg. Jeg kunne ikke engang nå henne. Og deret-ter så jeg henne dø, og jeg så det hadde noe med klokken å gjøre. Og Den sa det var noe mel-lom kl. 2 og 3, og derfor sa Biskopen: “Nå, jeg passet på for å se hvorledes det ville gå.” Så det skjedde.

§8. Vi er bedrøvet. Jeg kjenner det som at Menigheten har mistet en stor person i Søster Flo-rence Shakarian, men hun var en stor sangerinne, hun var en Åndfullt kvin¬ne. Jeg var hos hennes mor. Hennes mor var en av de første kontaktene jeg hadde på Vestkysten. Hennes mor ble hel¬bredet selv om doktorene tvert imot sa hun var i dyp bevisstløs tilstand, og helt opp-svulmet. Og legen som var der, sa til meg: “Vær svært stille når du ber. Lag ikke noe støy. Kvin¬nen er døende.” Så jeg sa: “Ja vel.”

§10. Og han fortsatte bare med å si det der til meg. Jeg fikk ikke engang en sjanse til å åpne munnen min, som… ¬Så Bror Demos sa til meg at jeg skul¬le komme meg videre. Bare gå opp og se til henne. Så jeg gikk ovenpå, og Florence og noen andre kvinner lå på kne på gulvet; en vakker, liten pike. Jeg gikk over og ba for henne. Da var hun bevisstløs. Jeg sa til henne at hun skulle bli frisk igjen, og det gjorde hun. Et par års tid senere døde hun. Og nå svarer Gud på våre bønner.

§13. Vi vet vi tror at vi alle sammen har kommet hit ved Guds vilje, og vi drar vår vei på samme måte. En etter en skal hver for seg dra igjennom den porten. Det er årsaken til at vi er her denne formiddagen, samlet til dette fellesskapet hos De Kristne Forretningsmennene for å tale om disse tingene, forberede oss på dem fordi vi vet at det helt sikkert skal komme.

Søster Florence var en ung kvinne; 42 år gammel. Bror Williams fortalte meg det nettopp. Meget ung. Hun visste hun hadde denne sykdommen. Ja, jeg så en visjon av henne som fortal-te meg om utfal¬let. Derfor ville det være..; Gud vet om alt. Hun så Jesus i værelset før hun reiste. Vi ønsker bare ikke å be for henne, fordi, vi har gjort det så meget. Vi ønsker bare å takke Gud for Søster Shakarian, for livet hennes som var iblant oss og som in¬spirerte oss alle.

§15. Og vi ber for Bror Shakarian og Søster Rose. Og husk på at de fikk et fryktelig hardt slag i sine liv, hans far og hans søster, i de siste 10 månedene, søster Edna også. Så jeg vet hvordan det er å ha medlidenhet med Bror Demos. Jeg hadde en far, en bror; kone og barn døde bare med noen få dagers mellomrom så jeg vet hvor¬dan du føler det denne formiddagen. Man kan bare vite det når man står i samme situasjon selv. Det er da man vet hvordan det er å ha med-lidenhet og…

§17. (her kommer et forferdelig ulåt i mikrofonen). Jeg gjorde det selv. Unnskyld meg. Jeg kom bort i en eller annen liten tingest her nede så jeg beklager. Jeg fikk det alt¬for høyt. Jeg mente ikke å gjøre det. Så la oss stå en liten stund nå, om dere kan. La oss bøye våre hoder.

§19. Himmelske Far. Vi er samlet her denne formiddagen for å tilbe Deg, og for å gi Deg takk og ære for at Du sendte Jesus, vår Gjenløser, slik at vi har et håp etter at dette livet er forbi for vi ser at det ikke er så sikkert at vi lever så lenge. Og Far, ved å se denne ødelagte tilstanden dette legemet kan komme i, er vi glade over at vi ikke skal være her hele tiden. Du har laget en vei ned gjennom Dødens Dal til å unnslippe på.

§20. Far, vi er takknemlige over å høre Deg denne formiddagen for livet til en som stod sam-men med oss for mindre enn et år siden, som sang til Din Ære og Pris, Søster Florence Shaka-rian, slik vi kjente henne. Og lenge før, til og med år i forveien, sa Du at det skulle skje for at det ikke skulle bli altfor meget av et sjokk for oss. Vi vet at hva Du sier er sant. Så Ditt Ord sa: “Et menneske som er født av en kvinne lever kort tid og mettes med uro.” Vi vet at det også er sant, Herre. Alle vet at vi er absolutt nødt til å komme ned gjennom Dalen. Vi takker Deg for hennes liv som var her på jorden. Vi tror med tro denne formiddagen at hun nå har gått over fra dette elendige, pestbesmittede huset og inn i et herliggjort legeme som aldri kan bli sykt. Hennes sangtalent, stemmen hun hadde og hennes Ånd, var så rik i Nåden med Kris-tus at kunne hun vende tilbake denne formiddagen, ville hun ikke for enhver pris gjøre det. Da ville hun måtte gå igjennom alt dette igjen når det nå er over. Hun er sammen med sin mor og pappaen sin. De kalte barnet sitt hjem så vi takker Deg.

§21. Vi ber også om trøst for Bror Shakarian, vår kjære elskede Bror, da vi vet om livet han har hatt, og lidelsen han går igjennom i disse siste dagene. Hvordan han synes å eldes, og hå-ret hans faller av; likevel forsøker han å stå på val¬plassen for Gud. Gud, gi ham styrke i dag. Vi ber, Gud, at Du vil inn¬vilge det. Vi ber for hver eneste en av alle dem som sørger over hennes bortgang. La oss, Herre, mens vi tenker på dette, huske på at også vi er absolutt nødt til å dra en eller annen dag. Mens vi sitter sammen her i Nærværet av Herren Jesus, ber vi Deg om å bringe dette klart til vår erindring, og la oss undersøke slik det var, rettere sagt, å sette opp status over våre liv, at vi er under Blodet og inne i troen. Innvilg det, Herre.

§23. Etter som jeg nå, under disse om¬stendighetene, forsøker å bringe et lite budskap til folket i dag, ber jeg om at Du vil hjelpe meg, Herre. Styrk meg, for jeg trenger det, Herre. Jeg ber om at Du vil innvilge det, og må noe bli sagt som bare skulle ære Deg. Skulle der være noen under lyden fra vår røst denne formiddagen, som ikke er rede til å møte timen som ligger fo-ran dem, måtte dette bli stunden som de vil overgi seg til Ham Som sa: “Jeg er veien, sannhe-ten, og Livet,” simpelthen vår Herre Jesus Kristus, for vi ber om det i Hans Navn, Amen.

Vær så god sitt.

§24. (En Bror på plattformen snakker til Bror Branham.) Å, Broren her ønsker å få vite om alle kan høre godt. Han har to mikrofoner på. Er det i orden? Kan dere høre? Rekk opp hån-den. Fint. Jeg beklager at vi ikke har sitte¬plasser for alle sammen denne formid¬dagen. Vi får stole på at jeg ikke kommer til å stå her oppe altfor lenge, akkurat nok til kanskje å bringe Det; en opplesning av Ordet kanskje, slik at Herren Gud vil ære Sitt ord Som blir lest, og vil gi oss av Sin Nåde for at vi kan tjene Ham ved Den.

§26. Billy Paul fortalte meg i morges at det kunne være mulig at vi neste søndag taler i Grant Way Assembly of God i Tucson. Hvis der er noen fra Tucson her, er det mulig at jeg får se dere denne uken. Jeg skal være i Grant Way Assembly of God neste søndag. Nå kom vi egent-lig tilbake fra oppe østpå, og på en måte var jeg ikke helt bra da jeg spiste mer enn jeg hadde godt av på grunn av den store vennligheten til folket der henne i fjellene, og jeg ble syk. Så jeg har ikke kjent meg helt god denne uken. Be derfor for meg. Hva sier du?

§28. (Noen sier: ”For mye pungrotte.” Ed.) Hva sa du? (For mye pungrotte.) Her har vi Bror Carl Williams med sin sans for humor. Jeg tror vi trenger den akkurat nå. Han sa: “Altfor me-get pungrotte.” Jeg vet ikke det, Bror Carl, unntatt alle ekornene. Så hvis dere ønsker å be for en denne formiddagen, ja, da ville jeg uten tvil sette pris på det. Så dette skulle bli noen av deres bønner for meg fordi jeg trenger dem. Nå ønsker vi å gå kvikt inn i Ordet.

§30. Og jeg ønsker ikke å holde dere her altfor lenge fordi, jeg tror der er en telefontilkobling over hele landet denne formiddagen. Den går hele veien fra Vestkysten til østkysten, fra nord til syd. Mange, mange menigheter har fått denne innretningen som alle dere her fra Tabernak-let hadde. Der er også en tilkobling oppe i Phoenix slik at hvor som helst forsamlingene er så kommer det rett til dem. Og de samles i menigheter, og i hjem, og ting slik som det der på en veldig fin måte, sier de. Det er til og med bedre enn kringkastingen. I og med telefontil¬koblingen setter de opp en mottaker eller en mikrofon, eller hva det nå er, i rommet, og min kone sa, da hun kom fra Indiana forrige uke, at nede i Tucson er det akkurat det samme som når man sitter rett der på møtet. Så vi ber om at Gud vil velsigne alle dem som er på den linjen denne formiddagen hvor den enn er. Over i New York nå vil det være, ut på ettermiddagen; og der er forskjellige tider etter som det går på kryss og tvers over hele landet.

§31. Nå. Over i Romerbrevet det 12. kapitlet og det 1. og 2. verset ønsker vi å lese dette i Skriften:

1. Jeg formaner dere altså, Brødre, ved Guds miskunn at dere fremstiller deres legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer; dette er deres åndelige gudstjeneste.

2. Og skikk dere ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved for¬nyelsen av deres sinn, så dere kan Prøve hva som er Guds vilje, det gode og velbehagelige og fullkomne.

§32. Nå, om Herren vil, ønsker jeg å ta emnet mitt denne formiddagen fra: “Guds Kraft Til Å Forvandle,” at vi ikke måtte rette oss etter denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, og prøve hva som er Guds vilje, det gode og velbehagelige og fullkomne.

§33. Det er en gammel og familiær tekst som mange av dere pastorer har brukt igjennom de-res tid. Den har vært brukt siden den ble skrevet, men likevel er der en ting med Guds ord; Det blir aldri gammelt fordi Det er Gud. Det blir aldri gammelt. For hver eneste generasjon i nærmere omkring 2.800 år eller mer er dette Guds Ord blitt lest av mennesker, prester m.fl. og aldri blir Det gammelt. Jeg har lest Det selv i noe slikt som 30 år, og hver gang jeg leser Det fin¬ner jeg noe nytt som jeg overså første gangen, fordi Det er in¬spirert. Det er Gud i bokstav-form. Se, det er en Guds Egenskap Som taler til oss, og Det er plassert på papir.

§34. Mange ganger sa men¬nesket: “Vel, mennesket skrev denne Bibelen.” Nei. Bibelen sier selv at Gud skrev Bibelen. Det er Guds Ord, og Det kan aldri svikte. Jesus sa: “Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal ingenlunde forgå.” Og Det kan ikke forgå, og være Gud, fordi Det er en del av Ham.

§36. Så du, som er sønn eller datter, er en del av Det. Det gjør, deg til en del av Ham. Så det er grunnen til at vi kommer sammen for å ha fellesskap rundt Guds Ord. Nå. Dette Ordet “å forvandle.” Jeg slo opp i en ordbok i går, og i den stunden mistet jeg nesten følingen med ti-den, at jeg skulle være her. Jeg så etter en tekst, og jeg fant dette ordet eller denne teksten; heller, Skriftstedet, og ordboken, sier at det er en..; noe som forandres, som skal forandres, forvand¬les, gjøres annerledes mot hva det var, mot hva det har vært. Det gjelder karakter, og alt mulig, som er blitt forandret i det å forvandle.

§38. Denne morgenen tenkte jeg på 1. Mosebok 1…

“at jorden var øde og tom, og mørket lå over det store dyp.”

Ingenting annet enn et fullstendig kaos. Og da jorden var i den til¬standen, svevde Guds Ånd over vannene, og hele dens bilde ble for¬andret fra et totalt kaos til et Edens Hage. Det er Guds forvandlingskraft Som kan ta noe som ingenting er og lage noe vidunderlig ut av det. Guds Forvandlingskraft. ¬Og vi forstår ved å lese Skriftstedene at Gud brukte seks tusen år til å ska-pe denne for¬beredelsen til dette Eden. Nå, Han kunne kanskje ikke ha brukt så lang tid, men bare ved å anta det, og ved å ta det fra Skriften, så var “en dag hos Gud som tusen år på jor-den.” Det vil si om Gud skulle regne med tid, og si at det var seks tusen år Han hadde til å skape jorden. Og på jorden hadde Han plantet alle gode frø. Alt der var bare fullkom¬ment.

§40. Mange ganger tenker jeg på når selv kri¬tikerne begynner å lese 1. Mosebok. De begynner å kritisere Den fordi det ser ut som om Den stadig gjentar Seg eller bringer dere ut av fatning her og der. Men hvis vi, før vi går inn i teksten, bare et øyeblikk ville legge merke til det, at Moses så visjonen, og Gud talte til ham. Gud talte til Moses, ansikt til ansikt, munn til øre. Nå. Aldri talte Han til noen annen mann på den måten som Han gjorde det til Moses. Moses var en av de største profetene. Han var en forbillede på Kristus. Gud kan tale, Han har stem-me. Den er blitt hørt.

§42. Gud kan tale, og Gud kan skrive. Gud skrev de Ti Bud med Sin egen finger. Han skrev på Babylons mur en gang med Sin finger. Han bøyet Seg ned og skrev med Sin finger i san-den en gang. Gud kan tale, Gud kan skrive, Gud er Kilden til all Nåde og Kraft, og all Gud¬dommelig visdom er inne i Gud. Så ved derfor å vite at Han er den eneste Skaperen Som er, der er ingen annen Skaper enn Gud. Satan kan ikke skape i det hele tatt. Han bare forvrenger det som er blitt skapt. Bare Gud er den eneste Skaperen.

§44. Derfor skapte Han ved Sitt Ord. Han talte Sitt Ord så all sæden, alt frø, som Han har an-brakt på jorden, de frøene formet Han ved Sitt eget Ord for der var ikke noe annet til å lage frø av. Han anbrakte dem, og de lå under vannet. Han sa bare: “La det bli til dette, og la det bli til det der.” Nå finner vi mange ganger ut at det ser ut som om Bibelen gjentar Seg eller sier noe om hva Den ikke sier. Vi finner f.eks. i 1. Mos. 1 at Gud skapte mennesket i Sitt eget billede, i Guds billede skapte Han ham, maskulin og feminin skapte Han dem. Og så fortsetter Han, og mange ting skjer på jorden.

§46. Da oppdager vi at der ikke var noe menneske til å dyrke jorden. Så dannet Gud mennes-ket av jordens støv. Det var et menneske som så annerledes ut, og Han pustet livets ånd inn i ham, og han ble til en levende sjel. Det første mennesket var i Guds Billede, ut ifra Hans Ånd. Johannes sa: “Gud er Ånd, og de som tilber Ham er absolutt nødt til å tilbe Ham i Ånd og Sann¬het.” Så Gud er Ånd, og det første mennesket Han skapte var åndsmennesket, og det var i Guds Bilde og likhet.

§48. Deretter kledde Han dette men¬neske i kjød, og mennesket falt. Derfor kom Gud ned og kledde Seg i manns lignelse for at Han kunne frelse det falne mennesket. Det er den egentlige evangelie beretningen etter min mening. I seks tusen år hadde Gud plantet alle disse vidunder-lige frøene, rettere sagt, Han talte Sitt Ord: “Det skal være på denne måten. Dette treet skal komme inn i eksistens; dette skal komme inn i eksistens.” Alt var fullkomment. Det var bare godt. Han befalte at ethvert av de frøene skulle for¬vandle seg til den planten med det slags liv som Guds Ord hadde talt inn i dem at de skulle ha. Hvis det var et eiketre, skulle det bli til en eik. Hvis det var et palmetre, skulle det bli til et palmetre.

§50. Fordi den store Skaperen bare hadde talt Sitt Ord, og Ordets Sæd var der før det egentli-ge frøet noen gang ble formet, og Ordet formet frøet. Se, Han skapte jorden, og alt det fysiske på jorden, ut av ting som aldri hadde eksistert; derfor skapte Han det hele med Sitt Ord. Gud talte alt inn i eksistens, og når det er Gud, Skaperen, Som taler alt inn i eksistens, er det abso-lutt nødt til å ha vært et fullkomment jordisk rike. Det var et vidunderlig sted, det var et virke-lig uforfalsket Paradis her på jorden.

§52. Nå. Etter som ethvert sted nødvendigvis må ha et hoved¬kvarter et sted, og denne lokal-avdelingen har et hovedkvarter, og menigheten har et hovedkvarter, og Gud har et Hoved¬kvarter, og dette store landet, denne store nasjonen vi lever i, har et hovedkvarter, så hadde dette vi¬dunderlige Eden et hovedkvarter. Dette hovedkvarteret hadde sitt ut¬spring i Edens Hage, dvs. i Eden, østenfor, i hagen, og Gud satte Sin Sønn og Sin Sønns Brud, Adam og Eva, over dette til å regjere Hans store Skaperverk her på jorden.

§54. Gud var Adams Far. Adam var Guds Sønn ifølge Skriften. Han var Guds Sønn, og Gud dannet en medhjelperske av hans legeme, kanskje med et ribben fra over hjertet hans for at hun skul¬le være ham nær, og være en medhjel¬perske for ham. Det var egentlig ikke hans kone ennå, ikke mer enn at det var et menneske ennå, og Han hadde akkurat gjort det kjent. Det er der vanskelighetene kommer. Satan lyktes i å nå henne, før Adam. Så det var bare Sitt Ord Han hadde manifestert.

§56. Jeg sier det på denne måten for jeg ønsker ikke å bruke altfor meget tid på det. Men noen av dere kunne kanskje bli litt forvirret. Spesielt noen av folket oppe i den øvre delen av Syd-statene synes å finne dette budskapet om slangs sæd, som jeg har fra Gud i denne tiden til fol-ket, for å være litt forvirrende. Om Herren vil, reiser jeg hjem til Jeffersonville en av disse da-gene, og jeg ønsker et ca 6 timers budskap for å ordne det alt sammen, og på den måten få gitt det i en form slik at dere skal kunne vite hva vi taler om, og det er “Så Sier Herren.” Det er like så sant som det var da jeg så vår Søster Florence flere år forut, før hun døde, ser dere. Det er Sann¬heten. Kanskje det nå er misforstått.

§57. Dersom en eller annen ville komme til meg med noe motsatt, ville jeg så smått misforstå det selv, men jeg ville ikke ønske å kritisere hva noen sa. Vi skal ikke kritisere hverandre. Jeg er ikke skyldig i å gjøre det, så jeg takker Herren. Jeg kritiserer synd og vantro, men ikke noen indi¬viduell person, ser dere. Vi er Brødre og Søstere som kjemper. Vi kom¬mer dit ned hvor Søster Florence kom i går morges. Se, vi er absolutt nødt til å komme den veien, og det er ikke min hensikt å forsøke å kritisere en Bror eller Søster som ikke vil være enig med en.

Nei. La det være langt fra mei å gjøre det. Jeg tror ikke dere vil finne et lydbånd hvor jeg noen gang trakk frem noe navn, selv om, jeg mange ganger syntes at en person hadde galt. Men det blir mellom den det gjelder og Gud. Kun det som er galt på en syndefull måte. Og misforstå-elser er noen ganger ikke engang synd. Det er bare å misforstå folk, og jeg tror at hver og en av oss har en rett til å uttrykke seg til vår forståelse.

§58. Nå har denne store Skaperen plassert Sin Sønn Som Han skapte. Nå var Adam Hans første skapte Sønn. Jesus var Hans eneste fødte Sønn. Se, Han ble født ved en kvinne, men Adam kom strake veien rett ifra Guds hånd i Skaperverket. Nå. Hovedkvarteret for det alt sammen var Hans Sønn og Hans Sønns Brud. Det så helt fullkomment ut. Der var en mann, Hans egen Sønn, overhodet for det hele, og hans Brud.

§60. Og hvert eneste frø var fullkomment. Palme¬trærne, eiketrærne, gresset, fuglene og dyre-ne, alt sammen var i fullkommen orden med Guds befaling: “Det forandret ikke deres natur! Hver sæd frembringer sin art.” Å, dere, bli aldri for¬vrengt til et poppeltre. Palmetre, bli du ald-ri forvrengt til et eller annet, annet, men hvert frø etter sin art. Og Han iakttok det over den tiden Han talte Ordet. Hans veldige, skapende Kraft hadde formet disse tingene som kom opp, til og med en mann og en kvinne. De ble overhodet fordi de var over de andre rasene, og Han anbrakte dem også under beskyttelsen fra den samme tingen som Han anbrakte trærne, dyrene osv., nemlig Sitt Ord. De er absolutt nødt til aldri på noen måte å bryte det Ordet. De er abso-lutt nødt til å stå der. Ta aldri noe bort ifra Det eller føy noe til Det. Dere er absolutt nødt til å leve ved dette Ordet.

§62. Og så lenge som det Skaperverket skulle ha eksistert på den måten, skulle ikke Søster Shakarian ha gått bort den morgenen dersom det hadde vært på den måten. Guds storslåtte husholdning er den vi tror vi er på vei tilbake til. Vi går tilbake til den tilstanden, til det stedet. Og den syvende morgenen, da Gud så på det alt sammen, sa Han: “Det er godt. Jeg er fornøyd med det. Jeg er glad jeg gjorde det, og det er alt sammen under kontroll. Jeg har lagt tro inn i Min Sønn og hans kone og gjør dem til overhodet for alt dette; at de vokter over det alt sam-men og ser til at det er i orden, at hver eneste ting vil frembringe sin art, og han har makt til å gjøre det.” Deretter sa Gud: “Vel, det er såre godt alt sammen, og det kan ikke være noe annet fordi det er Mitt eget, dype ønske. Det er måten jeg ønsker det på, og jeg sa det på den måten, og Mitt Ord har frembrakt det helt nøyaktig slik jeg ønsket det. Og der er det. Det er godt alt sammen.” Derfor sa Bibelen: “Gud hvilte den, syvende dagen fra ale Sine gjerninger.

§64. Alt under kontroll for å frembringe hver sin art. Husk nå på at for ”å frambringe.” Da Han hadde plasserte sæden i jorden, kan den bare vokse frem med Kraften fra Livet inne i seg for å forvandle den fra et frø til en plante eller hva det nå enn var. Hans forvandlende Kraft. Nå anbrakte Gud frøet der, ikledd Kraft til å bringe et tilstrekkelig resultat; at det skulle bli til hva Han sa det skulle være. Og så lenge som det står i sin rette kategori, skulle det bli helt nøyaktig til det som Gud sa det skulle være. Det måtte nødvendigvis bli på den måten fordi Han har skapt det på den måten; laget en kanal for at alt som stod i Hans kanal og på linje med Hans Ord, ville måtte frem¬bringe nøyaktig make til det som Hans Ord sa det skulle gjøre. Det kan ikke flytte seg derifra. Det er så helt riktig kanalisert. Så med alt sammen i et tillits-fullt forhold til Sin egen Sønn, om at det skulle være på den måten, da sa Gud at det var såre godt alt sammen så jeg bare hviler. Hvert eneste ett av de frøene har kraft i seg til å forvandle seg til å bli den arten som Jeg ønsker det skal være. Det er hva det er absolutt nødt til å bli fordi Jeg har gitt hver eneste sæd forvandlingskraft til selv å forme seg, ut ifra sine potensielle muligheter. Nå, til selv å forme seg er nøyaktig hva Jeg ønsket det skulle. Gud har aldri for-andret Seg. Akkurat den samme i dag som Han var den gangen. Når Gud har bestemt Seg for å gjøre noe, da vil Han gjøre det. Ingen ting kan stoppe Ham. Han vil gjennomføre det.

§66. Nå, etter at det alt sammen var såre godt, og satt i sin rette skikk, kjente Gud Seg forsik-ret om at alt dette skulle være i orden. Og så, da Han gjorde det, kom fienden inn. Gud gav Kraft til å for¬vandle. Jeg vil ta i betraktning denne karen ikke med makt til å for¬vandle men med makt til å deformere. Nå. Hva som helst som er deformert er tatt vekk fra sin opprinneli-ge tilstand. Det er noe som har gått galt med det. For noen år siden drog jeg på en patruljetje-neste opp igjennom om¬rådene for hvetedyrkningen. Jeg tenkte på at der lå en avbrukket gren fra et tre. Den hadde falt over et hvetestrå, og strået gjorde sitt beste for å rette seg opp igjen slik det var ment det skulle være. Men, det var blitt deformert fordi noe hadde skjedd. Trepin-nen lå over det.

§68. Så har vi en vill slyngplante som vokser rett under jordoverflaten, og mange av dere menn her, og kanskje noen av dere kvinner som kom¬mer fra Kentucky, har hakket vekk. Kvinnen bruker hakken på samme måte som mannen. Drar ut på åkeren med en hakke, som vi kaller den gamle svane¬hals formede hakken, og hakker vekk slyngplantene. Hvis dere ikke fikk vekk slyngplantene fra der hvor hveten står i rekke og rad, slik som dette, da ville slyng-plantene nå over og gripe tak i hveten og gradvis sno seg så lett rundt den, så utspekulert sne-dig at man neppe kunne si den var omslynget. Til slutt blir den sterkere og sterkere, og den drar i den hveten inntil den er deformert.

Drar den mot seg selv, slynger den rundt sin egen plantestokk, og defor¬merer den fra hva den var til noe helt annet. Likevel er det hvete, men deformert hvete, og vi er alle frem¬deles i Guds Billede. Men noen av oss er så deformerte som Guds sønner at vi vandrer stikk imot Hans Ord og Hans vei som Han hadde, og har skaf¬fet til veie for oss, til å vandre på. Satt fast i noe som verden vridde en ut av veien med, trakk oss tett inn til seg, bort fra den rette, trange stripen som Han plantet oss i for å være Guds sønner og døtre. Synden har gjort denne onde tingen mot Guds sønner og døtre.

§70. Jeg vet at denne forvrengeren kan synes å være fremmed å tale om på denne måten, men det er hva han var. Han deformerte eller, forvrengte dette. Å forvrenge betyr å bli gjort anner-ledes. Å deformere er den samme tingen som er å være blitt brakt over og deformert, gjort til å være på en annen måte. Likevel er det den samme sæden, men den er deformert. Nå fin¬ner vi at denne forvrengeren har altså hatt det samme tidsrommet til å de¬formere i som Gud hadde til å for¬vandle i. Nå, han plantet Sin sæd, ellers plantet han aldri sin sæd i Edens Hage. Siden den gangen har han hatt 6.000 år til å deformere Guds sæd, Guds Ord, for å vansire Det; for å gjøre Det til noe annet når han… Første gangen Eva hørte på ham, og fikk fatt i noen få ord.

§72. Husk da på at først siterte Satan det Skriftstedet så klart som det kunne bli: “Gud har sagt at dere ikke skal ete av ethvert tre i Edens Hage,” ser dere? “Dere skal ikke ete av ethvert tre…” Og husk nå på hva Eva svarte: “Jo, vi kan ete av ethvert tre, men det treet som står midt i Hagen er vi absolutt nødt til ikke engang å røre ved.” Legg nå merke til ham. Hans forkyn-nelse vrir Ordet bare bitte lite granne der og sier… Nå, Eva sa: “For Gud sa at hvis vi gjør det, på den dag dør vi.”

§74. Han sa: “Å, så sikkert at dere ikke vil dø.” Ser dere? Han var en mann. Han sa: “Du gjør dette nå. Du… dere er en slags uvitende men¬nesker. Dere vet virkelig ikke alle ting, men hvis du bare ville ta del i dette, da kunne du få visdom. Du ville få kunnskap; du ville få vite rett fra galt, og bli lik med Gud, hvis du bare vil ta del i den visdommen som jeg har. Jeg vet, men ikke du.” Det er helt i orden å ha visdom, men hvis visdommen er motsatt, hvis visdommen ikke er den riktige visdommen fra Gud, Guddommelig visdom, og den blir til en naturlig vis-dom, bryr jeg meg ikke om hvor meget lærdom vi har og hva mer av utdannelse. Den er av djevelen. Jeg skal bevise det for dere om noen minutter, om Herren vil. Den er av djevelen.

§76. Sivilisasjonen er av djevelen. Jeg ble akkurat ferdig med å forkynne om det. All kultur på jorden, all makt og vitenskap, alt mulig er av djevelen. Det er hans evangelium. Han for-kynte kunnskapen i Edens Hage, og han tok den kunn¬skapen, forvrengt kunnskap, motsatt til Guds Ord, vilje og Plan, og har nå hatt 6.000 år til å gjøre helt nøyaktig hva Gud gjorde, bare det at det ble på den forvridde måten, og brukte det samme antall år til å bringe sitt eget Eden inn. Nå, han har fått et Eden her på jorden, og det er fullt av kunnskap og lærdom. Hans evangelium var i begynnelsen: “Klar og sikker intellektuell erkjennelse, lærdom, kunnskap.” Aldri prøvde Gud noen gang på å appellere til noe slikt, og nå ønsker jeg at dere passer på litt her. Han gjorde dette, og fordi det..; han var en mann med verdslig klok¬skap.

§77. Det er hardt å si dette. Det er fryktelig hardt fordi, ved å tale til mennesker som føler det på samme måte som jeg gjør det, og på den måten jeg har vært på i mange år. Men etter åp-ningen av de 7 Segl av Engelen, med besøket bakom fjel¬lene der borte på den andre siden, er Denne blitt en ny Bok. Det er de tingene som har vært gjemt, og som er blitt åpenbart slik som Gud lovet det i Åpenbaringen 10 at Han ville gjøre. Og vi er det privilegerte folket, som Gud har utvalgt på jorden, for at vi måtte se og forstå disse tingene som ikke er noe oppdiktet, kjø-delig, i et menneskers forstand som søker å lage det til noe. Det er Guds Ord manifestert, og bevist at Det er rett. Ikke bevist ved hjelp av klokskap, men av Gud, at Det er rett. Som jeg har sagt det tid¬ligere i et budskap så trenger ikke Gud noen som helst til å forklare Sitt Ord. Han er Sin egen tolker. Han sa det ville skje, og det skjer at Han bekrefter Det. Den forklarer Det.

§78. For noen få år siden da vi Pinsevenner… når andre menigheter fortalte oss at vi var skrul-lete, sa at vi ikke kunne.., at den Hellige Ånd er en ting som hører fortiden til så fant vi ut at Guds Løfte var for hver den som vil. Og nå vet vi, på en annen måte. Ser dere? Det er kun litt etter litt at disse tingene har åpnet seg. Og nå lovet Han at Hem¬meligheten, som var skjult i alle menighetstidene, skulle bli åpenbart helt i endetiden. Og Han lar oss få vite nå at vi er i endetiden. Vi er her, nå!

§80. Nå, Satan er opphavet til sivilisasjonen. ¬Han er lærdommens opp¬havsmann, han er un-dervisningens for¬fatter. Dere sier: “Er det sant?” Godt, la oss lese i Guds Ord nå. Det er 1. Mosebok 4., å la oss gå tilbake et lite øyeblikk. Hvis jeg holder på for lenge vil muligens Bror Carl si ifra. Men jeg… 1. Mosebok 4. og det 16. verset hvor det setter i gang med å fortelle hva Gud gjorde her i begyn¬nelsen for å legge forbannelsen på mannen og kvinnen og alt som de kom til å gjøre. Ikke på dem, men på det som nå ville skje. Han forbannet jorden for Adams skyld, og vi får åpenbart her nå at Eva fikk et tvillingpar. En av dem var av Satan, og en av dem var av Gud. Og du sier: “Å neida. Ikke slik, Bror Branham.”

§82. Et øyeblikk bare. Dere, finn hvor som helst et Skriftsted som sier at Kain var Adams sønn. Jeg skal vise deg Skriftstedet hvor det sier: “Kain var av den onde.” Ikke av Adam.

§83. Legg nå merke til da hun ble befruktet. Vi begynner med det 4. kapitlet først, og jeg leste da hun unnfanget her: 1 Mos 4:1

1. Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren.

§84. Selvfølgelig ville ha skjedd. Selv om det hadde vært en prostituert eller hva som helst. Det måtte nødvendigvis komme fra Gud, ser du, fordi det gjelder sæden. Det har med loven for dens sæd å gjøre. Det er nødt til å fødes om det så er fordervet sæd, eller hva det er. Det er nødt til å fødes, uansett. Det er Hans befaling.

1 Mos 4.2

2. *Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker.

*(Siden er det Hebraiske ord ”Yacaph,” som betyr blant annet: 1 føye til. 2 øke. 3 fortsette, få flere, etc. Oversetteren.)

§85. Holdt seg ikke mer til ham, men Adam holdt seg til sin hustru, og hun fødte Kain og hun fødte også Abel. Altså tvillinger. Satan var sammen med henne hin morgen og Adam om et-termiddagen.

§86. Leste dere om det store oppstusset som stod i en avis? Jeg tror det var i Tucson; om den kvinnen som fødte et farget og et hvitt barn på samme tid. Hun var sammen med sin mann om morgenen, og den mannen om etter¬middagen. Og mannen ville dra omsorg for… den hvite mannen ville dra om¬sorg for sitt eget barn, men den fargede ville måtte dra omsorg for sitt. Ser dere? Jeg vet om det der med bedekning av hunder osv., og naturligvis vil det hvis det er innen noe få timer etterpå. Dette beviser det. Nå, for å vise hvor sivili¬sasjonen kommer fra, la oss lese over her i 1. Mosebok i det 4. kapitlet av l. Mosebok igjen og se hvor det står i det 16, verset:

16. Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte seg i landet Nod, østenfor Eden.

17: Og Kain holdt seg til sin hustru, og hun ble fruktsommelig og fødte Hanok/Enok. Og han tok seg fore å bygge en by, og kalte byen Hanok/Enok etter sin sønn.

§88. Sivilisasjonen er i gang. Dr. Scofield sier her i min Scofield Bibel: “Den første sivilisa-sjonen.” Legg nå merke til dette. Så han avlet sønner, og de laget musikkinstru¬menter og laget musikk. Den neste avlet sønner, og han begynte å lage andre ting; vidunderverk, bygget byer, laget messinginstrumenter og alle slags ting. Ser du? Det var hva han gjorde. Ble til den første sivilisasjonen som var Kainsk. Han har gjort den samme tingen ned igjennom tidene.

§89. La oss nå gå videre til det 25. verset, og se hva det neste ble.

Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham *Set; for [sa hun] Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham i hjel.

Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.

Ut ifra Setts ætt. Ikke Kains ætt.

*(det betyr; satt i en annens sted. Ovs.)

§90. Ser dere det der store, intellektuelle som vi alle holder så fast på? Hva er Kom¬munismen i dag? Hvem er deres Gud? Det er intellektet, kunnskapen. Hvordan det enn går, hva gjør vi? Hvorfor lever vi? Ta de ordene i betraktning i dag. Nå. Han har sine naturlige karaktertrekk på et Eden, Satan har, nå. I disse 6.000 årene har han formet, ikke skapt, men deformert hele Guds jord, dens skapninger; dyrene ved krysning, ved kryss¬bestøvning av trær, planter, men¬nesker; til og med religionen også; Bibelen, Menigheten, inntil han har fått seg et helt og hol-dent kunn¬skapens Edens Hage. Alt utvikler seg som følge av kunnskap. Bilene våre, alt vi har av det som mennesket har gjort, er som en følge av kunnskap. Og han har fått sitt store Eden her for at det skal bevises at budskapet er her i rett tid, for å bevise at der ikke er noen annen tid enn Åpenbaringen 10. Se på kryssavlingen i dag. Er det for å lage det bedre eller, vakrere? I alle fall ikke bedre. Se på små barn i dag.

§92. Jeg hadde datteren min til en tannlege i går, og han sa at tennene hennes var vridd. En Bror nede i Tucson, Bror Norman, hadde sin datter til tannlegen. Hennes tender vokste utover, og tannlegen sa at snart..; han tror at i tiden som kommer vil menneskene bli født med tender som vokser i alle retninger. Det er maten vi spiser. Mat fra bastardprodukter. Leste dere i Det Beste fra forrige måned om den prektige evangelisten Billy Graham? Har dere hørt ham? Jeg ber for ham nå mer enn noen sinne. Da han talte til de der “bak-frem snippene” i går kveld og avslørte dem; de geistlige. Noe har hendt med ham. Jeg håper han en av disse dagene ser sin stilling, hvor han står. Merk dere; roper nå fra Sodoma, den forførte, byen. Og legg merke til dette i ”Det Beste.” Billy var blitt så svak at han ikke kunne holde møter. De sa til ham, at han måtte begynne å trene osv. Løpe ca 1 1/2 km om dagen, tror jeg det var, eller noe slikt, for å komme i trim.

§94. Mennesket er råttent. Hele menneskerasen er ødelagt. Alt er som det var i tiden før synd-floden, den er helt og holdent brakt ut av like¬vekt, gjort fullstendig helomvending som er helt ulik den rettlinjete veien Gud hadde plantet dem i. Synden har, på grunn av kunnskap og be-drag, forvridd hele menneskerasen. Leste dere artikkelen som kom rett etter hvor det sies at “i disse tider vil gutter og piker, ifølge deres legem¬lige struktur, være middelaldrende når de er mellom 20 og 25 år? “Tenk på det.

§96. Under Åndens Evne til å se menneskets tanker, fikk jeg her forleden dag frem en ung kvinne på 22 år som var i klimakteriet. Kalte henne frem, og det var hva doktoren hadde sagt til henne. Se, det er en fallen, degenerert, helvedesbestemt, bedervet rase. Jeg vet det ikke lå-ter moralsk, men det er typisk, ser dere, og det er sant at det er akkurat hva denne rasen, denne generasjonen av mennesker, er og som vi lever i nå.

§98. Merk dere krysningen av kveg, kryssbestøv¬ningen av plantene, og den samme kunnska-pen som gjør det der snur helt rundt, og kommer rett tilbake og sier: “Det er det som ødeleg-ger hele menneskerasen.” Dere leser om det slik jeg gjør det. Vel, hvorfor stopper de det ikke? Det er fordi de ikke kan stoppe det! Guds Ord har sagt at det ville bli på den måten. Men tenk et øyeblikk på at de er et redskap på samme måte som Judas Iskariot da de så helt nøyaktig erkjenner, ved å knytte det til de riktige omstendighetene, tingen som Gud sa ville skje, og som skjer så helt nøyaktig på deres eget kunn¬skapsmessige fundament ifølge hans vitenskape-lige undersøkelser. Etter det samme mønsteret som han forførte Eva, har han også forført me-nigheten som Eva er en forbillede på. Nå ble Adam, rettere sagt, så ble Eva tatt som et forbil-lede på menigheten igjen. Legg merke til hva den gjorde. Som en følge av sin undring over kunnskapen, stjal hun seg over linjen mellom rett og galt ved å lytte til Satans forvrengning, dvs., deformering av det opp¬rinnelige Guds Ord.

§100. Og nå i dag er menigheten blitt deformert. Nå taler jeg ikke om folket, det enkelte indi-vid. Jeg taler om menighetene. En er vridd i en retning og en annen i en annen retning, og det på grunn av kunnskap etter det samme mønsteret som han gjorde det med. Han, Satan, har gjennomført trusselen sin i Esaias 14:12.

§101. La oss ta og lese det et øyeblikk. La oss begynne på det 14. kapitlet og det 12. verset hos profeten Esaias.

12. Hvor er du ikke falt ned fra Himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som *slo ned folkeslag.

* (Slo ned kommer av det Hebraiske ord: ”Calash,” som blannet betyr: slå ned, ødelegge, svekke etc. I den engelske Bibelen er det oversatt med ”å svekke.” Oversetteren.)

Dette er Esaias som ser ham i et syn, ser dere, for den tiden som skulle komme. Jes 14:13

13. For det er du som har sagt i ditt hjerte: “Til himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord.

§102. Satans formål fra Eden var å lage seg et Eden for seg selv, og opphøye seg slik at Guds stjerner skulle tilbe ham; dvs. Guds sønner skulle tilbe ham. Og han har så avgjort gjennom-ført det. Og når han nå har gjort dette, og fått det inn i en menighet, vil jeg ikke gå i detaljer for enhver av dere som hører på lydbåndene vet om det. Det er nøyaktig timen vi lever i, og det er Satan som har gjort det gjennom utdannelsesprogrammer som: “… gjør dette bedre, gjør det bedre, for¬bedre det…” og hele tiden vet de ikke at de går strake veien inn i døden, blindet, idet de leder den blinde. Landets blinde ledere, kunnskapens blinde ledere, menig¬hetens blin-de ledere, blinde som leder de blinde. Jesus sa: “La dem være, de vil begge falle i grøften.”

§103. Ja, merk dere de to forbildene på de to Eden, knyttet så nært til hver¬andre for “å villede de ekte utvalgte, om det var mulig.” Matteus 24:24 sa det ville bli på den måten. Men jeg vil vi skal stoppe her et par minutter, og ta i betraktning disse to Eden, og spesielt en ting om hvordan Bibelen forteller oss at Guds Ord produserte ett Eden, og hvordan Guds Ord advarer oss om at det andre Eden vil komme.

§104. Nå vet vi at det altså er nødt til å være et annet Eden. Hvis vi også ville lytte til profeten Paulus i 2. Tess. 2, så kunne jeg lese det for dere, om dere skulle ønske det. 2 Tess 2:3-4

3. La ingen forføre dere på noen måte! For den Dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn.

4. Han er den som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles Gud eller som blir til-bedt, slik at han sitter som Gud i Guds tempel og viser seg selv fram som om han er Gud.

“Han som opphøyer seg selv… ”

Den dagen skal ikke komme fra Herren før enn syndens menneske skal åpenbares, han som sitter i Guds Tempel og opphøyer seg over alt som heter Gud slik at han som Gud til¬bees som Gud.

§105. Tenk på det! Nå sa profeten i’ Esaias 14, sånn omtrent 800 år før Paulus, at han gjen-nom en visjon, under inspirasjon fra Gud, så Lucifer i sitt hjerte at han ville gjøre det.

§106. Her ser Paulus ham nå 800 år senere komme på sin plass. Merk dere at hans Eden vok-ser frem, hans systematiserte Eden, sammen med hans dyktige verden med en dyktig menig-hetsbrud; alt samen under kunnskapenes ord, store seminarer, flotte utdannelsestitler og ut-dannelsesprogrammer. Hør etter Bror og Søster. Hver eneste en av oss skal vandre den samme veien som Florence vandret. Jeg ber dere i Jesu Navn om å tenke over dette. Jeg er din Bror, men det er ikke tingen. Tenk på Ordet, Som jeg taler, ifra Guds Bibel. Og se, det er bevist og fullkomment stadfestet i Guds eget Ord, hvor vi står i denne tiden vi lever i.

§108. Disse programmene er i seg selv absolutt antikrist. Nå, han er nødt til å ha et Eden. Han sa han ville gjennomføre det. Her er Guds enkle Ord Som sier at han ville gjennomføre det, og her ser vi rett på det, og sett ham gjøre det. Han har gjort det sammen med sin intellektuelle, kunnskaps¬fylte, systematiserte menighetsbrud. Han har tenkt å ta ledelsen en av disse dagene i Kirkenes Verdensråd som vil bli etablert. Alle vil være samen med ham for han binder folket. Ikke fordi de er dårlige mennesker. De ble plantet på den rettlinjete veien som korn, men Sa-tan sådde krypplanter som forår¬saket kunnskap, forskning, utdan¬nelse og professortitler. Noen ganger vil de ikke la en få komme på prekestolen dersom man ikke kan fremlegge en profes-sortittel fra et eller annet menighetsfakultet et eller annet sted. Det er galt alt samen. Ikke menneskene. Det er planen som følges som er gal. Og hva har nå den bevirket? Den har hind-ret det igjen, og brakt hele verden til en bastardfødsel, en forvrengning av Guds originale Sæd til et til formørket kaos.

§110. Jeg er så glad for at Gud husker på oss igjen, at Han ennå kan virke på situasjonsbille-det. Han lovet meg at Han ville gjøre det, å kalle på en liten flokk som skulle være Hans Brud. Legg merke til igjen hvor fullkommen disse Menigheten avbilder det hele, eller disse Edene.

§112. Gud gjennom en Sæd av Sitt Ord. Og der er bare en ting som kan levendegjøre Ordet, og det er Ånden fordi Den er Livgiveren til Ordet. Når Livet i Ordet møter Livet i Ånden, produserer Det hva nå enn den Sæden er. Legg nå merke til hva som skjer. I Edens Hage var Guds Husholdning frihet fra synd, og det var tiden for Guds Guddommelige System. Det førs-te Guddommelige Systemet fra Gud var en tilstand av renhet. Familien visste ikke hva synd var. De visste ikke noen ting om synd. Både Adam og Eva var nakne, men de var skjult for sin nakenhet av et Ånds slør Som de hadde over sine an¬sikter. De visste i det hele tatt ikke at de var nakne fordi de var skjult av Guds Slør i deres eget tanke, følelses og viljesliv. De visste ikke hva rett og galt var, og ved at begge står der nakne viser det at kunnskapen ennå ikke var kommet til dem; at de var nakne. Paret var nakent, og de visste det ikke.

§114. Hvis dere nå vil bla over til Åpenbaringen 3, om dere skulle ønske å skrive det ned, så forutsa den Hellige Ånd for den Laodikeiske Pinsevennmenighetens tid, den siste tiden, føl-gende: “Dere er nakne og blinde, og vet det ikke.” Der er Guds Sæd under en tilstand av ren-het uten å vite i det hele tatt at de var nakne under et slør av den Hellige Ånd Som tilhyl¬let dem mot synd.

(Åp 3,17 Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken. ovs.)

§116. Og nå, i denne siste menighetstiden, finner vi her at de er nakne, igjen, og de vet det ikke, men det er ikke med Hellige Ånds Slør. Det er med sløret som Satan lot gli ned over Eva, langt tilbake der, den gangen, et lystens slør, liden¬skapens slør. De er, så svinske at de ikke en gang vet at de er nakne, kvinnene våre ute på gatene i shorts, i seksuell pakkledning. En eller annen sendte meg her forleden dag en avis hvor det ble vist en del av denne nye kjo-len som de kommer til å gå med. Jeg tror den er noe slikt som 14 tommer (35,5 cm) fra hoften og ned, og jeg undrer meg på om våre kvinner er klar over at det er et slør av seksuelt begjær.

§118. Nå sier dere: “Jeg kan bevise overfor Gud at jeg er uskyldig i en hvilken som helst form for hor overfor min mann i alt dette.” Likevel skal du i Domen kalles en hore. Bibelen sa så. Jesus sa: “Hver den som ser på en kvinne med lyst etter henne, har allerede begått hor med henne i sitt hjerte.”

§120. ”Blind, naken, og vet det ikke!” Jeg har ikke noe imot noen av de stakkers små kvinne-ne der ute. Det er ondskapen, og systemet i menigheten synes å mislykkes i å er¬kjenne det el-ler å kunne stå imot det. Lar dem permanente håret sitt, å gå med sminke, shorts, og ting ellers under navn av Kristendom. For en forferdelig ting det er. Se, de er nakne igjen, i Satans Eden, og vet det ikke. De vet det ikke! Jeg tror jeg har sett..; kanskje ved å se tvers over her er der en kvinne ute ved svømmebas¬senget nå. Om den kvinnen bare var klar over hva hun gjør, men hun vet det ikke. Hun er naken. Legemet hennes er ukrenkelig. Hun tar av seg klærne, som Gud kledde henne med, av sjofel interesse for denne generasjonen, noe hun gjør til stadighet. Hun er naken under dekke av ordet sivilisasjon, høyere utdannelse, bedre sivilisasjon, høyere morallære. La meg forsikre meg om at dette slår dypt inn. Alt er av djevelen, og det skal bli ødelagt ved Herren Jesu Komme. Hver eneste bit av det skal bli utslet¬tet. Der skal ikke være en ting til¬bake.

§122. Å, venner, over hele landet, tenk på disse tingene mens dere nå lytter til meg her ifra Phoenix. Dere er under en innflytelse av dem her. Nå sa Jesus at de skulle villede de utvalgte, om mulig. Den første Ånden, dvs., det første Sløret var et Hellig Slør, en Hellig Ånd, og hun hadde ikke lov til å se utenfor det da Satan begynte å snak¬ke til henne om kunnskap. Og, hun måtte bare nødvendigvis ta en liten titt på verden.

§124. Det er nøyaktig hva hennes døtre, menigheten, har gjort. Dere må nødvendigvis se ut som… dere må nød¬vendigvis kle dere som en filmstjerne. En ungdom må nødvendigvis te seg som en Elvis Presley eller en Pat Bone, eller en eller annen av de menneskene der, under navn av religion. Pat Bone er Kristi Kirke, Elvis Presley er Pinse¬venn. To djevlebesatte typer kastet verden inn i et verre kaos enn det Judas Iskariot gjorde ved å forråde Jesus Kristus. De vet det ikke. De ungdommene vet ikke det der. Jeg har ikke noe imot ungdommene, imot de menne-ne. Det som det gjelder er den ånden som motiverer det.

§126. Bare ta et skritt over på den siden et øye¬blikk. La den der slyngplanten bare få et aldri så lite grep en gang rundt det hveteakset. Legg merke til hva som skjer. Kornet er håpløst for-tapt. Og det er måten han vil gjøre det på. Han vil gjøre det hver gang. Hun tok bare en ganske liten titt på verden, og la meg få si noe til dere Brødre og Søstere. Vi kan lese det i 1. Joh. 2, og det 15. verset, om vi skulle ønske det. Bibelen sa:

“Hvis vi el¬sker verden eller tingene av verden, er det fordi Guds Kjærlighet ikke en gang er inne i oss.”

§128. Nå er ordet der ikke “verden,” men det er det greske Ordet “kosmos” som betyr den ordnede verden. Hvis vi elsker verdens måte, hvis vi elsker retningen av i dag, hvis vi tror det-te er en vidunderlig tid at: “Å, vi har alle disse tingene,” hvis du tror det, er det fordi din tan-kegang er gal. Den er forvrengt av djevelen; for hvis du elsker verdens måte, og tingene av denne nåværende verden, er det fordi Kjærlighet ikke engang er deg. Husk det! Å Gud! Se hva vi får se inn i. Her ønsker jeg å stoppe et lite øye¬blikk bare for å fortelle dere en liten his-torie. Jeg hørte en felt¬prest fra den 1. verdenskrigen som kunne gi bevis på det som er make til satan. De hadde kastet…

§130. Slik som satan i begynnelsen da han kom inn i Edens Hage. Han kunne ikke grave opp sæden, han kunne ikke øde¬legge dem, men han sprøytet dem med gift, og det deformerte sæ-den. Det frembrakte ikke den rette sorten. Den hadde deformert den opprinnelige sæden.

§131. Og slik er disse religiøse forestillingene. De er fremdeles Guds sønner og døtre, men er deformerte. De går til kirke, og ønsker å gjøre rett. En nonne går aldri inn i et nonnekloster for å bli en ond kvinne. En forkynner går aldri på skole for å bli en dårlig mann. Du melder deg ikke inn i en menighet og veksler håndtrykk, får navnet ditt innskrevet i en bok, eller hva det nå enn er dere gjør i menigheten deres, for å bli et dårlig menneske. Man gjør det for å bli et godt men¬neske, men det blir bedradd; det er deformeringen som foretar seg det. Satan sprøy-tet det. Ser du? Gud hadde aldri en organisasjon. Der er ingen slik ting noe sted i Guds Ord.

§132. Gud er vår organisasjon. Vi er organisert inne i Ham som et Legeme; dvs., inne i Gud i Himmelen. Det er riktig. Våre navn står i Lammets Livsbok. Ser du? Merk deg det. Men hør her. Jeg vet det er meget hardt, men jeg vil at dere skal lide bare en liten stund til om dere vil. Da verdenskrigen var i gang… Unnskyld meg for å komme bort fra emnet mit.

§134. For å komme til poenget, ønsker jeg å bringe min analyse av hva Satan gjorde i Eden. Han sprøytet inn en fryktelig giftig sprøyte¬veske. Ville du gjerne vite hva den sprøytevesken var? Jeg kan fortelle deg det. Det er to ord “un-belief” vantro, som er det motsatte av tro. Sprøytet inn vantro. Tvil og kunn¬skap fylte stedet hvor hullet var som førte inn i sæden Satan fylte det hullet med lærdom og kunnskap og sivilisasjon, og deformerte hele Guds friske ska-perverk. Og jeg vet du tenker på at jeg beveger meg ute på en tynn gren nå, men jeg er ute på den grenen sammen med deg, og her er vi alle sammen for å forsøke å finne ut hva vi kan gjø-re. Vi sier ikke de tingene der for å være annerledes; vi vil være ærlige.

§136. Hver eneste en av oss kommer til veis ende hvor vi skal stå til regnskap for hvert et ord. Rett nå vet vi at fra vi blir født vil våre skrik og våre uttalte meninger bli innspilt på lydbånd. De skal bli avspilt igjen på Dommens Dag. Til og med klærne du går med vil bli vist for deg, rett opp i ansiktet på deg, på Dommens Dag. Selv vitenskapen har funnet ut det i og med fjernsynet. Ser du? Fjernsynet produserer ikke en billede, det bare kanaliserer det. Fargen på klærne, hver gang du rører på deg, tankene til alle tider i ditt sinn, lagres helt og holdent på Guds Opptak. Den svære tingen skal plasseres rett fremfor deg. Hvert eneste ett av de sjofle klærne du gikk med, hver gang du gikk til frisøren og klippet håret som Gud gav til deg, skal bli ditt svar på det. Du kan ikke komme deg unna det. Rett der er til og med hjertets tanker registrert, mens du gjør det. Rett der skal de spilles fremfor deg. Hvordan skal du unnslippe? Hvordan skal vi unnslippe hvis vi neglisjerer slik en stor Frelse? Vi skal ikke slippe unna. Hvert eneste skritt, og hjertets tanker er inn¬spilt rett der, over i en annen dimensjon. Til og med fargene på klærne du går med. Fjernsynet, fargefjernsynet, beviser det hele veien. Det fremføres og vises, ser du. Det blir i en spesiell dimensjon fra de tre som vi lever i, ser du. Nå.

§137. Hvor veldig giften har rammet menigheten, rammet jorden. Satan for¬gifter sæden, lager hull i dem, og forårsaker at de blir deformert. Mer og mer synker han dypere inn i menig¬hetenes hjerter, inn i folkets hjerter, og alt er kunnskap, kunn¬skap, osv. som produseres; en til¬stand for menneskeslekten som bevis på å være produsert ved krysning. Jeg tror at hver sæd, hvert frø, skulle frembringe hver sin art, og ved at menneskerasen, og plantene, og alt sammen er blitt krysset, har det brakt oss til et punkt som, ved å ete maten vi får fra jorden, bevirker at våre legemer gjøres til bastard¬produkter. Det har brakt hele vårt sinn… Når nå våre legemer bukker under i 20-25 års alderen på grunn av degenererte celler i maten som kommer fra bas-tard¬produkter, forringes ikke så våre hjerneceller? Er ikke de også celler? Det er grunnen til at disse ungdommene raser igjennom gatene i disse hot¬rods (ombygde, gamle biler) med kraftige motorer. Eller “Ricketta” eller “Elvidos” og de, etter som vi navngir dem, går her utenfor halvnakne for folk, mentalt utbrent, uten kraft til å danne seg en mening om hva ansten¬dighet eller moral er for noe.

§138. Så til min lille beretning. Denne feltpresten sa han hadde vært nede på lasarettet. Han sa der var så mange ungdommer som lå i teltet, noen av… Han kom nettopp utenfra; og han sa han drog dit ut, og noen

offiserer sa til ham: “Feltprest, vi må ta en tur ut for å kikke litt på slagmarken der borte.” De hadde kastet denne sennepsgassen og klorgassen, noe de gjorde i de dager. Og han sa: “Jeg kom dit ut,” Bror Branham, “og der var ikke bark igjen på trærne der, der var ikke en gresspi-re.” Det var en påskemorgen. Han sa: “Der var noen gamle, ødelagte tanks der nede, nær den store Argonne skogen. Offiserene måtte nødvendigvis inngi en rapport om dem, om der var noe som kunne gjøres med dem. Mens jeg stod der for meg selv, sa jeg, idet jeg kastet et blikk oppad: ”Å Gud! Dette er måten det kommer til å bli på!” Det er riktig! Alt sammen.., alt var oppbrent. Ikke et liv noen steder i det hele tatt. Gresset oppbrent, og trærne, oppbrent av de der gassene. Trærne var drept; alt var drept, forvridd, dødt, med kuler og ting som hadde gjennomhullet det alt sammen.

§140. Hvis ikke det er en billede på verden i dag hvor Satan sprøyter sin vantro, sin bastard¬blanding, kunnskapen sin og utdan¬nelsen sin, helt fra hva det var i begynnelsen da Gud satte Adam og Eva i Hagen, det vidunderlige Paradiset uten død, uten sykdom, uten sorg, og alt i fullkommen orden; se hva Satans DDT har gjort! Hun er et kaos. Der er ingenting tilbake.” Han sa: “Jeg begynte å gråte. Jeg gikk tilbake, og en klippestein tiltrakk seg min oppmerk-somhet,” og han sa: “Jeg gikk bare hen til den, så på den, og dyttet den overende. Nede, inn-under klippesteinen var der en liten, hvit blomst som vokste opp. Den eneste levende tingen som var tilbake fordi den var blitt beskyttet av en klippestein.”

§142. Gud, min Klippe, beskytt oss i dag, O Gud, når disse giftgassene flyger overalt med navn av kunnskap og utdannelse og..; beskytt oss! Bevar meg inntil den dagen, O Gud, er min bønn. (Bror Branham gjør et kort opphold. En på podiet sier: “Begrens ikke tiden, Bror Bran-ham.” Red.)

Nå håper jeg at vi, hver og en, er under den Klippen der, Kristus. Jeg forkynte her forleden dag, og mange av dere hørte det, at jeg gikk ned igjennom skogen på jakt, og jeg kjente meg draget til å snu meg. Jeg så meg tilbake, og der lå en tom sigarettkartong eller pakke eller hva dere nå kaller det. Og det gjelder firmaet. Jeg føler ikke for at jeg skal nevne navnet deres, men tobakks¬firmaet hadde et slagord: “En tenkende manns filter, en røkeres smak.”

§144. Jeg begynte å gå litt videre innover i skogen, og dette Noe til¬trakk meg med: “Gå tilba-ke til den sigarettpakken.” Jeg tenkte: “Himmelske Far. Jeg går nedover til det treet hvor ekornene ble talt inn i eksistens av Deg en morgenstund. Hvorfor ber Du meg om å gå tilba-ke?”

§146. Og dette Noe sa: “Du har fått en tale til søndag her. Tek¬sten står skrevet på den.” “På sigarettpakken?” Jeg gikk tilbake, og jeg begynte å tenke på “en tenkende manns filter”, og for et bedrag det er. Dersom en man var et tenkende menneske, ville det ikke røke i det hele tatt. Men, ser dere, folk sluker det.

§148. Jeg tror det er 2 år siden da jeg på ett av samlingsmøtene drog opp til verdensutstilling-en da den var på Vestkysten. De hadde fotografiet av Yul Brynner der, og mange av dem der vitenskapsmennene. Mange av dem i den samme hallen. Det var om faren med å røyke. Hvordan de ledet røken tvers over en marmor¬stein, tok en liten pinne med en bomullsdott i den ene enden, tok nikotinen av med den, smurte den på ryggen til en rotte, og plasserte den i et bur. I løpet av 7 dager var den så full av kreft at den ikke engang kunne gå. Ser dere? Han sa… Trakk den gjennom vann, og han sa: “Filter!” Han sa: “Filter? Der er ikke noe slikt.” Han sa: “Dere—.” Nå, dette er ut ifra selveste vitenskapen. De sa: “Du kan ikke få røk uten at du fikk tjære. Tjæren lager røken.”

§150. Den eneste tingen det der er, er at det er et smart påfunn for å selge flere sigaretter. Jeg håper ikke at du tror jeg er en vanhellig eller en fanatiker. Den der djevelen i et menneske, han får det til å røyke for at det skal drepe seg selv, ser dere. Når han ønsker nikotin av en si-garett, som skulle tilfredsstille trangen hans, så kommer tobakksfabrikken nå med dette smar-te påfunnet og sier: “Et tenkende menneskers filter…”, og så må det røyke 4 eller 5 sigaret¬ter for å få så meget tjære i seg som det fikk med en for å tilfreds¬stille ham. Amerikanere selger død til sine brødre og søstere! Jeg kan bare ikke forstå det. Men likevel, tenkte jeg: ”Der er Et Tenkende Menneskes Filter det er riktig.”

§152. Nå, hvis et menneske røkte, husk da på at det produserer en røkers smak. Så hvis du ikke kan fylle det dype begjæret etter en røyk førenn du har fått toppmålet av røyk i deg, som produserer smaken, da røyker du 4 eller 5 sigaretter, og betaler mer for dem enn hva du ville ha gjort om du røykte en vanlig sigarett. Ser dere? Det er et smart påfunn. Det er et salgstrikk som bedrar menneskene. Amerikanere, når jeg tenker på Valley Forge, Georg Washington med 2/3 av sine soldater uten sko på føttene sine i den kalde tiden for å skape for oss den økonomien som vi er, så selger amerikanere til amerikanere, til sin bror og søster, død under et falskt salgstrikk for ussel pengevinnings skyld, roten til falt ondt, pengetørst, lyst. Hele tingen er vanvittig, og vet ikke at alt sammen skal forgå. Men hvis du ikke får røyk, kan du ikke ha smaken; så jeg tenkte: “Der er et tenkende menneskes filter.” Et tenkende menneskes filter!” Og jeg tok emnet mitt fra “Et tenkende menneskes filter produserer et hellig mennes-kes smak.”

§154. Jeg tenkte så at våre menigheter har gjort en hel del make til det der. Tar folk inn, kaller seg selv kristne, og..; uansett på hvilken måte det er på. Hvorfor? De får flere inn i sine me-nigheter, dvs. deres systemoppsatte menigheter: “Vi får flere inn når vi lar dem komme inn under både det ene og det andre, alt mulig. Det gjør ingen forskjell så lenge som de har satt navnene sine i boken og sier de er kristne. Det er alt. “Å! Ved tro er du frelst. Du må tro.” Djevelen gjør den samme tingen. Jada. Derfor er du absolutt nødt til å bli født på ny. Det kommer gjennom Guds Filter. Nå, der er et tenkende menneskes filter. Jeg holder det i min hånd. Det vil ikke produsere noen syste¬matisert menighets smak, men det vil så avgjort til-fredsstille et hellig menneskes smak.

§156. Hvorledes kan en kvinne med kort¬klippet hårfasong noen gang komme igjennom det filteret? Hvordan kan en kvinne med shorts eller slacks komme igjennom det når Bibelen sier at det er en avskyelighet for Gud at en kvinne kler seg i klær som sømmer seg for en mann å gå i? Og hvorledes kan en mann, som tenker noe selv, gå avsted og kle seg som en kvinne, og lar håret vokse ut til det blir så langt som en kvin¬nes? Henger ned i øynene hans som panne-lugg og krøller. Han går i sin kones underbenklær, og hun går i hans yterklær. Et tenkende menneskes filter? En mann med ettertanke vil ikke gjøre det. Eller, en kvinne med ettertanke vil ikke gjøre det. Guds Ord vil ikke la det passere igjennom. Der er ikke en ting som kunne passere igjennom det Ordet Som er den Hellige Ånd, og DEN bringer Ordet inn i deg, og DET produserer et Hellig menneskes smak.

§158. Se “Riketta” på gaten i dag med en yndig, vakker anatomi, som Gud gav til henne, og Satan bruker den. Og hun vil kle seg umoralsk, og vet ikke at hun om en uke fra i dag kanskje ligger og råtner i graven. Da jeg gikk nedover gaten her for ikke så lenge siden, hadde jeg for-kynt for Pinsevennmenigheten (The Assemblies of God) over på Vestkysten, ute på South Western Bible School, og en ikke meget av en kvinne kom gående nedover veien med disse små tingestene på seg; “biki¬ni” eller hva det der nå kalles for, med frynser hengende rundt omkring og med cowboyhatt og støvler. Jeg gikk oppover veien, og jeg tenkte: “Stakkers lille tingen. En eller an¬nen mor sitt, eller pappa sitt barn, som var kommet her for å bli en Guds datter, og nå blitt til lokke¬mat for djevelen.” Jeg tenkte: “Jeg tror jeg vil snu og gå tilbake og si det til henne.” Hun så ut for å være omtrent på alder med min Sara; 17 eller 16 år gammel eller noe der omkring. Jeg tenkte: “Nei, det er; best jeg ikke gjør det. Jeg vil bare gå opp på veien her og be for henne. Hvis noen skulle se meg stoppe opp og snakke til henne, er det best jeg; ikke gjør det.”

§160. Nå, og hør etter, Guds sønner! Dere ender opp på sam¬me stedet. Disse Jesabel kvinn-folkene av i dag forsøker å vinne velvilje hos dere, men en mann med ettertanke vil tenke først. Hun kan være så vakker at kanskje, “jeg kunne gjøre lykke hos henne.” Men det vil kos-te deg din sjel, gutt. Og sjelen til noen av dere ungpiker overfor disse Don Juanene. Et ten-kende menneskes filter produserer et hellig menneskes smak.

§161. Du mann som er gift; når du ser de der kvinnemenneskene ute på gaten på den måten, dere er Guds sønner, er dere ikke klar over hva som skjedde i den aller første begynnelse da kunnskapen gjorde kvinnene, i verden før syndfloden, så vakre inntil Guds sønner tok til seg menneskets døtre? Ikke Guds døtre. Og Gud glemte det aldri. De ødela hele tingen; kunnska-pen, penheten. Det pleide å være… la dere merke til at kvinnenes skjønn¬het, som tiltok i de siste dager, er et endetidstegn? Gud har bevist det. Så bruk et tenkende menneskes filter, og du vil få et hellig menneskes smak. Det vil koste deg ditt hjem. Det vil koste deg stillingen din. Det vil koste deg alt du har, dessuten sjelen din. Det vil bryte opp hjemmet ditt. Det kun-ne kanskje få en annen mann til å oppdra barna dine eller en annen kvinne til å oppdra barna dine.

§162. Ta et tenkende menneskes filter for det vil pro¬dusere en hellig kvinnes smak. Når du gir deg i vei til en frisør¬salong, eller et eller annet, og de forteller deg: “Du skulle til å få hodepi-ne, vet du,” ta en tenkende kvinnes filter; hva Bibelen sa, ser du; vend da bort fra det. Ser du? Du, gjør det ikke. Hvis en mann, en annen pastor, går dit og han ikke vil si det til deg, lar han deg sitte og spille komedie på den måten der overalt. Han elsker deg ikke. Han kan ikke elske deg. Jeg ville ikke ha den slags kjærlig¬het for en kvinne. Nei, jeg vil ha en hellig smak for min Søster, en som virkelig er min Søster. Ikke at en eller annen kan si når de snakker om henne at hun er så vakker, og om de der sex¬ dronningene; ”At hun kommer til mitt… Uff – a – meg! Nei! Jeg vil hun skal være en dame.

§164. O Herre, hold meg under Klippen. Ja! I Efeserbrevet 5:26 er der bare en vei du kan komme til den Klippen på. Det er å bli vasket med atskillelsens vann igjennom Ordet. Det er riktig. Nå, la ikke denne djevelen få sprøy¬te deg med sin utdannelse. Å nei du! Den vil drepe innflytelsen på deg. La ikke djevelen ta og bruke: “Nåvel, jeg hører til menigheten som min mor tilhørte, og min far, og min bestemor.” La ikke djevelen sprøyte deg med det der! I de 7 menighets¬tidene og de tingene der har Bibelen allerede sagt at det alt sammen har gått i frø. Det er riktig. Hele tingen er korrupt. Hele tingen er et råttent sår. La ikke han sprøyte deg med f.eks.: “Vel, det er høyere morallære. Vi er mer utdannet enn vi pleide å være i gamle dager.” La ikke djevelen legge det over på deg. Jeg har vist dere hele sivili¬sasjonsprogrammet hans; utdannelse og kunnskap. Han har fått det rett inn i menigheten, og hør ikke du på det. Få ho-det ditt vekk fra de der drevne, skitne fjernsynsapparatene og tingene der.

§166. Og vår tekst sier: “Skikk dere ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved for¬nyelsen av deres sinn.” Gå ikke rundt og si: “Jeg ble konfirmert på søndag.” Nei, gå og bli forvandlet, rett nå; forvandlet fra hva du er til hva Gud ønsker du skal være. Nå, det beror på hva slags sæd som er inne i deg. Hvis en intellektuell utdannelses sæd er blitt plassert inne i deg, da er der bare en ting den kan gjøre. Den deformerer deg. Det er det hele. For en Guds sønn eller datter så er det den eneste tingen som den kan gjøre. Når jeg ser meg rundt, oppfø-rer folk seg på en måte som om de ikke engang tror at der er en Gud.

§168. Om noens følelser skulle bli såret ved dette, unnskyld meg denne uttalelsen, men jeg mener ikke å gjøre det. For et par søndager siden ble jeg invitert av min egen datter til å komme inn til et fjernsyn for å se på en religiøs sangfremførelse. Det var en søndag formid-dag. Jeg ønsket å høre Oral Roberts og programmet hans, og jeg sa til dem at de måtte la meg få vite om det. Jeg sa: “Dere hører dette er en stor hymne som synges.” Sønnen min stod der og for¬talte meg det, også. Jeg gikk bort fra Tv-en som vi leier av en kvinne som har et TV i hjemmet sitt. Jeg har ikke til hensikt å ha et i mitt hjem. Å neida. Jeg vil ikke ha den tingesten i hjemmet mitt. Jeg ville komme til å blåse den i fille¬biter med haglen min. Jeg vil ikke ha noen ting å gjøre med den onde tingesten der. Ja du! Men tok et…

§170. Men la meg fortelle dere om Arizonerne her. Dere så den analysen over skolene her for-leden dag hvor 80 % av barna på skolene i Arizona lider av mental mangelfullhet. 67 % av dem led av det på grunn av at så på TV. Hva med det der? Det er best du bruker haglen. Nei la ikke djevelen sprøyte dere med det der. Nei du. Som jeg sa så oppfører folk seg nå som om de ikke skal komme til dom.

§172. Disse guttene og jentene hadde en eller annen indiansk familie og en hel del ting ellers. Jeg tror det var en mann ved navn herr Pool som var lederen for det; og om jeg noen gang har sett en moderne latterlig¬gjøring av hymner så var det på den måten de gjorde det. En flokk av “Ricky’er” står og hever hendene sine opp og ned i skjelvende be¬vegelser. Jeg satte unektelig pris på den unge mannen som sang her i formiddag. Han så anstendig ut, så ut som et ekte mannfolk. Jeg liker det. Nå dere i Full Gospel får noen ganger en flokk av disse “Ricky’ene” hit som kan stå her og skråle, og tute, og skrike, og driver på, og holder pusten til de blir blå i fjesene sine. Det der er ikke sang. Det er bare å lage en hel del støy etter alle kunstens regler. Å synge er “melodi fra hjertet.”

§174. “Så synd,” tenkte jeg, “for en skam det er hvordan de under religionens navn oppfører seg som om der ikke er noen Gud.” En eller annen sa her forleden dag til en gutt som går med datteren min; en kristen gutt sa og kom med en rappkjeftet bemerkning om Adam og Eva. Han sa: “Da Eva gikk gjennom haven, sa hun: ”Barn, ser dere det treet der? Se, det er hvor deres mor åt oss ut av hus og hjem.” Kunne dere tenke dere noe slikt sagt av en som skulle være en standhaftig kristen? Som ville ta et Løfte og et Guds Ord og kaste det bort etter en svinesti!? De oppfører seg som om de ikke skal komme til dom, men Gud skal bringe hver eneste hemmelighet inn for Dommen. De oppfører seg som om der ikke er noen Gud. Jeg vil ikke kalle dem dårer fordi Bibelen sa at dårer… Jesus sa: “Kall ikke noe menneske en dåre,” men i Salme 14:1 vil dåren si i sitt hjerte: “Der er ingen Gud.” Ser du?

Jeg ønsker ikke å kalle dem for dårer, men slik oppfører de seg. De opptrer som dårer.

§176. Så dere ser hvor vi står i dag, “at der ikke er noen Gud, men at jeg tilhører menig¬heten, og hele tingen, Bibelen, er en stor vits. Vår menighet vet hvor de går.” Ja strake veien til Hel-vete. Så helt riktig at på veien deres går det rett nedenom og hjem på grunn av kunnskap og utdannelse, teologiske seminarer og den slags, som presser dem strake veien ned¬over. Den Hellige Ånd har ikke en sjanse til å gi en Åpenbaring om noe som helst. Det har seminaret sannelig fått kuttet vekk. Det er den Hellige Ånd Som skal lede oss; ikke et seminar. Ikke bis-koper og generalsekretærer m.fl. Den Hellige Ånd er vår Leder.

§178. Kain var en slik person. Han var sannelig meget religiøs. Nå, hvis religion er alt du må ha, da var Gud urettferdig i og med at Han fordømte Kain fordi han var likeså religiøs og opp-riktig som Abel var det. Nå, husk at han tenkte på Gud, han tilba Gud, han hadde en menig¬het, han bygget et alter, han laget et offer, han ba, han tilba, men han ble forkastet. Uansett hvor-dan, Esau ble også. Religion, ser du, er Satans spill. Ikke å drepe hele tingen, men bare å for-urense den. Det er det hele. Han kommer ikke til å drepe hele tingen; åh, ikke Kommunister, å neida, antikrist er ikke Kommunismen. Bibelen sa: “Det skulle villede de Utvalgte, om det var mulig.” Fest ikke blikket på Jernteppet, men på Purpurteppet. Hm.

§180. Merk deg at Kain kom for å tilbe, men han hadde den gale sæden inne i seg, slangens sæd. Hvislingen fra slangen hadde hvisket over ham, ellers var han kvinnens sæd. Han kjente Guds fullkomne vilje, men han nektet på å gjøre den. Visste du det? Satan kjenner Guds vilje, men han nekter simpelthen på å gjøre den. Merk deg at han hadde sett Gud rett¬ferdiggjøre Abels budskap. Jeg øns¬ker du skal tenke deg om. Bruk ditt tenkende menneskes filter en stund. Abels korrekte budskap, som Gud stadfestet for å være Sannheten, drar du det til deg nå? Abels bud¬skap var blitt mottatt, og Kain så det, og visste, at Gud hadde stad¬festet at det budskapet var rett. Men han kunne bare ikke klare det. Stoltheten hans holdt ham borte fra det. Det er riktig. Stoltheten hans holdt ham borte fra å kunne gjøre det. Han så Gud stad¬feste budskapet.

§182. Derfor synes det nå å være så hardt for folk å ydmyke seg for Guds Ord; de ønsker bare ikke å gjøre det. De “ydmyker” seg for Kirkens troslære. Ja, så sikkert at de gjør, men ikke for Guds Ord. Hvis du ønsker å finne dette, så gå til..; jeg har et Skriftsted her som har hva jeg hen¬viser til. 1. Mos. 4:6 og 7;

“Gud sa til Kain: ”Hvorfor stirrer du ned for deg? Hvorfor er du full av sinne og vandrer rundt omkring? Du hørte nettopp et budskap som ryster deg. Hvorfor gjør du det? Hvorfor stir¬rer du ned for deg? Var det fordi jeg ikke kom inn i menigheten din? Så hvorfor gjør du det?” Bruker du et tenkende menneskes filter? Ser du?

§184. “Og hvorfor ser du ut som det der? Hvis du gjør godt, gå da og gjør det som din Bror gjør der ute, og jeg vil ta imot deg og velsigne deg. Jeg vil gjøre den samme tingen for deg.” Men han kunne bare ikke klare det. Han sa: “Nå, hvis du ikke gjør det, ligger vantroens synd ved døren.” Når de nå forteller oss at “mirak¬lenes tid er forbi,” og de ser det så fullkomment stadfestet, og be¬vist, ser dere; alle disse tingene som Gud lovet å gjøre i de siste dager i Åpen-baringen 10 og Malakias 4, og alle de tingene så fullkom¬ment stadfestet, hva er da i veien, Brødre? Hva er så i veien?

§186. Hvis ikke det gjøres, er det vantro, som er synd. Der er bare en synd. Det er vantro. Det er riktig. Du blir ikke fordømt fordi du drik¬ker, røker, tygger skrå, går i shorts, og gjør hva du enn gjør. Nei, det fordømmer deg ikke. Det er fordi du ikke tror. Hvis du trodde, ville du ikke gjøre det. Ser du? Troende gjør ikke det der. Han tar en tenkende manns filter, ser du; eller en tenkende kvinnes filter, en av delene. Nåvel. Men, ser du, synden ligger for døren. Legg mer-ke til hva den gjorde for Kain, og det er det sam¬me i dag. Den fikk Kain til å dra sin vei; en viljesfull synder. Han var viljesfullt ulydig. Og enhver person vil være på samme måte, viljes-fullt ulydig, etter at han hadde sett Abels budskap så stad¬festet av Gud om at det var Sann¬heten, og sa nei til å handle på det. Gjorde samme tingen, Da gikk han over skillelinjen.

§188. Der er en linje du kan gå over. Du vet det. Gjør du ikke? Forkynnere både her og ute i “telefonland” hvor denne ”kringkastingen” kommer ut over hele landet, er dere klar over det? Når dere ser det i Skriften, og ikke vil følge opp, da vil ikke Gud all¬tid… Å nå, dere vil fortset-te, og bli velsignet. Således var det med hver eneste en i Israel. De levde i ødemarken, opp-fostret barn, produserte avlinger, og alt ble velsignet. Men hver eneste en av dem var evig at-skilt fra Gud. Jesus sa så. Å jada, Gud vil velsigne dere fortsatt, men dere er fortapt. Så helt opplagt. Det er hva Bibelen sier nå. Det er hva Han sa. Hør her. Dere kan vandre rett over skillelinjen. Tror dere det? Kain gjorde det. La oss bare for et øyeblikk bla over til noe her. Jeg har Hebreerbrevet det 10. kapitel, og jeg tror det er det 26. verset. Jeg har det ned¬skrevet her. Bare et øyeblikk om dere kan ha litt tålmodighet med meg. La oss lese det. Godt. Her har vi det.

For hvis vi synder med vilje etter ha lært Sannheten å kjenne, da er der ikke mere tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige.

§190. Det er “Så Sier Guds Hellige ord.” Hvis vi viljesfullt nekter å tro, etter at vi har sett og hørt Det, da har vi gått over linjen, og der vil aldri bli noe mer tilgivelse for det. Du har gått over linjen. ”Å, nå,” sier du, ”Gud velsigner meg fremdeles.” Å, jada. Husk Israel grenselin-jen, da Gud gav dem et Løfte. Over i det Hellige Landet, i det Landet var det godt, og det fløt av melk og honning. Og da Moses sendte Josva og Kaleb og spionene ut for å gå over og ut¬spionere det, og det stadfestede beviset ble brakt tilbake.

§192. Ti av dem sa: “Vi kan ikke gjøre det. Vi er ikke i stand til det. Se på den van¬skeligheten der. Vi måtte være fa¬natikere. Vi har disse bitte små tingestene å kjempe med. Se hva de har. Vi kan ikke klare det. Vi er ikke i stand til å gjøre det.” Josva og Kaleb sa: “Vi er mer enn i stand til å klare det. Gud gav Løftet.”

§194. Og husk på at de snudde. Det var ved Kades Barnea, og de snudde og ble omstreifere møde¬marken, og hver eneste en av dem døde og gikk evig fortapt. Jesus sa så. Gå ikke over den skillelinjen der. Når du vet å gjøre godt, og ikke gjør det, da er det synd for deg.

§196. Israel gjorde det samme da de så Moses stadfestet, og lot så Bileam sprøyte dem, den dyrebare og stad¬festede sæden. Pastor, si aldri noe imot dette Ordet. Se på Bileam. Han var en profet, og han hadde sett Guds sæd stadfestet. Men da Moab, under sin egen, store menighet som han levde i, så den der flokken av omvandrere komme igjennom landet, sprøytet han dem og sa: “Stopp litt der! Vi er kristne alle sammen Vi er alle sammen troende. Ja, fordi vi har samme forfedre. Er ikke vi Lots barn? Var ikke Lot Abrahams nevø? Er vi ikke alle like? La oss gifte oss med hver andre.” Og Israel, akkurat som Eva, i Edens Hage, lot Satan sprøyte seg. Han sprøytet også Israel gjennom en falsk profet da den ekte profeten, det stadfestede Ordet, var sammen med dem. Han sprøytet dem med et intellektuelt kunn¬skapsbegrep. Tenk på det, nå. Det ble aldri tilgitt; synden ble aldri tilgitt.

§197. Sæden råtnet rett der på pliktens sti. På veien til det lovede Land omkom hver eneste en av dem, og råtnet så helt riktig, rett der, i menigheten, på pliktens vei idet de følger Gud og lar Satan sprøyte den der intellek¬tuelle oppfatningen på dem ved å si: “Vi er alle ens; vi er alle Guds barn.” Det er dere ikke! Men han lar den der falske læren dusje dem med den intellektu-elle oppfatningen som han hadde om det.

§198. Og akkurat slik som det Økumeniske Råd gjør, rett nå, ser dere.

Samme tingen, “naturligvis går vi alle sammen i en stor organisa¬sjon.” Hele dets organisato-riske system er av djevelen. Det er Dyrets merke, i Bibelen. Ganske snart skal jeg ha boken om det, om Herren vil. Legg merke til at i Noas dager så de ordet ble bygget for å flyte. La meg komme med en liten bemerkning. Ordet ble satt sammen for å bli forandret, og tingens konstruksjon kunne sees rage fra bakken av opp i været. Men med deres intellektuelle be-vissthetsbillede lo de profeten Noa rett opp i ansiktet da han pro¬feterte om endetiden. Men hva gjorde… Den konstruksjonen var laget på Guds Ord, tjæret på innsiden og utsiden med bønn og tro. Da regnet kom, døde og råtnet hele den intel¬lektuelle religionsoppfatningen rett der i menighetene deres der på jorden, og arken fløt over det alt sammen. Ser du? Sæden, sprøytet med intellektuell kunnskap, råtnet rett der i dommen.

§200. Hva forsøker vi likevel på å gjøre? Forsøker vi på å etablere vår menighet eller forsøker vi å eta¬blere Guds Ord? Hva forsøker vi på å gjøre? Hva arbeider vi på? Forsøker vi på å få folk tilbake og inn i dette? Hva er det denne store Eva forsøker å gjøre her i disse siste dager i dette konfesjons eden? Jeg må visst slutte av nå med en gang. Bror Carl sier det begynner å bli sent. (En Bror sier: “Fort¬sett!” Red.) Gi meg bare noe sånt som 15 minut¬ter til nå, og så skal jeg slutte av med Skriftstedene mine her. Godt. Jeg vet vi er… Nå, det kommer muligens folk inn hit for å gjøre rent her. Men det ser bare ut for å bli litt hardt for meg å slutte av, ser dere. (Bare fort¬sett; det har ingen hast.) Jeg skal skynde på. Godt, hør her!

§202. Den store, kunnskapsutdannede ba¬stard-Eva i dag, kalt menigheten, hva er det hun for-søker å gjøre? For¬søker hun å opphøye Guds Ord, og lar folket gjøre det på den måten de gjør det? De bruker ikke et tenkende menneskets filter, Guds filter. Se hva de produserer. De opp-høyer seg selv. Menigheten har i sin defor¬merte sæd av intellektuell kunn¬skapsforestilling forårsaket at hele menneskerasen er blitt opptatt med kunnskapenes uvitenhet om Guds Ord. Nå, grip tak i disse bemerkningene. Jeg skal ikke holde på så altfor lenge for å kunne slutte av. Kunn¬skapsmessig uvitende. Når Gud, rett her nede på jorden, gjør de tingene som Han gjør for Sitt Løftes Ords uskyld, så ignorerer de Det, og går bort ifra Det, fordi de er uvitende som en følge av kunnskapen. Uvitende som følge av kunnskap. Så smilte jeg fordi Bror Willi-ams skrev her på et stykke papir: “Du; kan holde deg til det i hele kveld,” dog så var der litt til, men… Jeg setter pris på det. Det er virkelig finfint.

§204. Men menneskene synder viljesfullt. I dag har det brakt kirkeverdenens system inn i en viljesfull synd mot Gud. Selv¬sagt vil vanlig anstendighet be¬vise for dere at det er riktig. Nå. Et lystens slør blindet øynene deres for Guds Ord, og hun finner seg selv naken igjen. Dere vet at Gud i Åpenbaringsboken 3 sa: “Kom og kjøp øyensalve av Meg for at øy¬nene deres kan åpnes.” Se, øyen¬salven er Hans Ord. Du vet de sier: “Denne mannen har studert i 40 år for å få sine titler. Han er pro¬fessor i guddommelig vitenskap, og doktor så og så og alt dette.

§206. Vet du hva Jesus sa om det? Han sa: “La et menneske fornekte seg selv.” Paulus gjorde det. Du sier: “Det menes ikke slik.” Vel, hva fulgte Paulus det opp for da? Han sa: “Jeg kom aldri til dere med forførende ord fra manns visdom fordi dere ville bygge deres håp på det. Men jeg kommer til dere i den Hellige Ånds Kraft og Manifestasjon for at deres ord skulle bli.., for at deres tro skulle bygges på Guds Ord, ikke på manifestasjonene av en visdom.

§208. Det synes som om folk har mistet sin alminnelige anstendighet og bluferdighet. De er ikke slik de pleide å være. Det pleide å være slik at folk skalv når en profet sa: “Så Sier Her-ren!” Så uten tvil gjorde de det. Folket foretok seg noe for de var redde. Men nå har de mistet all skrekk for Det. De fryk¬ter ikke Gud. Bibelen sa: “Å frykte Gud er begynnelsen til visdom.” Bare begynnelsen til den.

§210. Men pro¬feten kan si: “Så Sier Herren,” og folket sa: “Sludder!” Se, der er ikke ett håp for dem. De sier: “Vi er flinke; vi er intel¬lektuelle. Vi må nødvendigvis ikke akseptere den slags stoff. Vi vet hva vi taler om.” Der er også et gammelt ordspråk som sier at “dårer vil vandre med jernbeslåtte sko der hvor Engler frykter for å trå.” Så helt sikkert!

§212. Nå, hva er forvandlingen? Kvikt nå. Hvordan får vi den? Hva gjør forvandlingen? Gud gjennomfører den ved Sitt Ords Ånd. Han forvandler. forvandler. Han planter sæden, kaster Sin Ånd på den for å frembringe produktet. Hans Hellige Ånd forvandler sædordet som en stadfestelse på at det er av sin art. Hva slags sæd du er viser bare hva som er inne i deg. Du kan ikke skjule det. Hva du nå enn er på innsiden så vises det på utsiden. Du kan bare ikke komme vekk fra det. Du kan ikke gjøre treet til noe annet enn hva det er, ser du. Det skal være på den måten. Den Hellige Ånd forvandler sæden som er på innsiden av det. Uansett hva slags sæd det er, så vil Den for¬vandle den. Hvis den er ond, vil den frembringe ondt. Hvis den er en hykler, vil den frembringe en hyk¬ler. Hvis den er et ekte Guds Ord, vil den frembringe en ekte Guds sønn eller datter gjennom et ten¬kende menneskers filter. Når sæden kommer opp, kom-mer den igjennom Det. Den produserer en Guds sønn eller datter.

§214. En dag når verden ligger i kaotisk mørke skal Gud..; hør nå godt etter fordi vi ikke kommer til å tale mer enn lite granne lenger. Hør etter. En dag da verden en gang var tilbake i alle slags religioner hvor hender og kar vaskes, går i ulike, fotside drakter, kysehatter osv., så ligger den midt i et totalt kaos. Det san¬ne Guds Israel var blitt så for¬dervet av lovene og for-ordningene fra Gud at Jesus sa: “Dere gjør med deres menneskelagede lære, Guds Ord virk-ningsløst for folket.” Se på de der hellige prestene, som de kalte dem, og Jesus sa: “Dere er av deres far, djevelen, og gjerningene hans er det dere gjør.” Se, det er helt nøyaktig hva Han sa. Når nå verden er kommet så hardt ut å kjø¬re, beveget Guds Ånd Seg atter en gang over en sed som var forutbe¬stemt. Han overførte, og for¬vandlet, Esaias 9:6 med dets Løfte. Han, Gud, formet Seg inne i menneskekjød for å berge den ka¬otiske tiden. Da mennesket ble skapt i Guds Billede, kommer Gud hit, forutsett av profeten. Husk nå på at Ordet, Profeten, forutså det. Akkurat den samme Profeten Som så Satan i disse siste dager med denne utdannelses og planleggingen og slike ting som han har, religiøs programmer. Den selv-samme profeten i Esaias 9:6 sa:

6. For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt, og her¬redømmet er på Hans skuldre, og Han kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrste, og Hans Herredømme skal være uten ende.

Og det var Guds ord, og Ånden flyttet Seg på det Ordet, og Det dannet seg til en man i en jomfrus livmor; en sønn er født, ikke skapt, men født.

§216. Satan forsøkte, og forsøkte igjen på å sprøyte Det. Han tok Ham opp og sa: “Hvis Du er Den Du sier at Du er, gjør da noen av disse helbredelsene for meg her. Vis meg hvordan Du kan gjøre det. Gjør disse steiner om til brød. La oss se at Du kaster Deg utfor her fordi Skrif-ten sier Du vil gjøre det.” Kan du se de samme religiøse djev¬lene som fremdeles sier den samme tingen i dag? “Hvis der er noe slikt som Guddommelig Helbredelse, så ligger det her en Bror. La oss se at Du helbreder ham.”

§218. Den samme djevelen stod ved Jesu kors og sa: “Hvis Du er Guds Sønn, kom da ned fra korset.” Ordet sa Han var Guds Sønn. Ånden beviste at Han var Guds Sønn. Esaias 9:6 var gått i oppfyllelse. I går kveld hørte mange av dere på kringkastingen; hvordan vi gav nesten 60 Skriftsteder, tror jeg det var, på å bevise at Skriften sier det var Ham.

§220. Å, Satan for¬søkte seg igjen og igjen; gjør alt. En natt da Han lå i bakgangen på en båt, så han Ham sovende. Og han sa: “Jeg skal ødelegge Ham, rett nå.” Men han kunne ikke. Han forsøkte å friste Ham til å gjøre den gale tingen, men Han kunne ikke gjøre den. Hvorfor? Han var blitt sprøytet med forutbestemmelsens avstøtning. Den kan ikke bli bedratt. Nei og atter nei. Ordet sa Han ville være her. Amen. Ingen djevel kommer til å plage Ham; heller ikke noen annen Guds sønn som er forutbestemt til å ta sin plass. Han er sprøytet med en effektiv mot¬standskraft. Satans gift, konfe¬sjonenes lærde, rører ham ikke engang i det hele tatt. Han går rett videre. Ingenting skal plage ham, ser du. Den hadde ingen virk¬ning på ham.

§222. “Vel, men jeg skal gjøre deg til biskop over hele jorden. Jeg har herredømmet over den. Hvis du bare vil tilbe meg, kom an, slutt deg til gruppen min, og jeg vil gjøre deg til herske-ren. Jeg vil stige ned for å la deg få komne opp.” Han sa: “Vik bak Meg, Satan. Det står skre-vet: ”Du skal tilbe Gud, Ordet, og Ham alene skal du tjene.” Så en dag… Jeg skulle gjerne holde meg en stund til denne store Personen.

§224. Men en dag beveget Ånden Seg over Ham igjen fordi der var noen Ord Som var skrevet om Ham. De kom fra Gud til Profeten: “Og Han ble ledet, som et lam, til slakteren.” Og Ån-den kom over Ham, og ledet Ham, og førte Ham til korset på Golgata. Der døde Han, og alt som var talt om Ham i Hans død gikk i oppfyllelse for å bringe Lys og Liv til hele Guds forutbestemte sæd som var på jorden. Han tilveie¬brakte måten å gjøre det på. Her er sæden. Ånden bringer Livet i det. Den forvandler Guds sønner og døtre fra å være i dette mørke kaos i verden, inn, til å bli Guds sønner og døtre. Ikke snubl over ordet “forutbestemmelse.” Jeg vet dere gjør det, ser dere, men hør etter. Det er ikke mitt ord. Det er ett av Guds ord. Øns-ker du å lese det? Les Efeserbrevet Kap. 1:5. Han har forutbestemt oss til sønneadop¬sjonene ved Jesus Kristus. Ser du?

§226. La meg avbryte her et øye¬blikk, bare et øyenblikk for å frigjøre dette i dine tanker. Hør her. Akkurat slik som du var en sædspire i din far i begynnelsen, og det har hver eneste en av oss lest om, så var du i din bestefar og oldefar og tippoldefar og tipptippoldefar også. Visste du det? Les Hebreerbrevet, hvor det står. Vi finner at Levi betalte tiende da han var i Abra-hams lender, 4 gene¬rasjoner etter at Abraham hadde be¬talt tiende til Melkisedek. Det ble til-regnet hans sønnesøns – sønne¬sønns – sønnesønn nedover etter ham, og han var der i Abra-hams lender. Der har du det. Ser du?

§228. Du var i din fars lender, men din far kunne ikke ha noe fellesskap med deg førenn du ble forvandlet til et kjødets legeme. Min sønn der, var inne i meg. Jeg ønsket en sønn, men han var inne i meg, da. Ser du? Han var inne i meg, da, men gjennom ektestanden ble han for-vandlet til en mann som meg, og så ble han lik meg.

§230. Du blir lik dine foreldre, ser du, fordi det var inne i deg til å begynne med. Hvis vi nå er Guds sønner, sønner av Hans Egenskaper, da sammenlignes det med slik som du er et uttrykk av din far. Ikke din mor, men din far, fordi sædspiren ligger i din far. Ser du? Og nå var din mor en inkubator som bærer deg, bærer sæden fra din far. Og jorden i kjød, er altså inkubato-ren som bærer Guds Sæd. Ser du? Helt rett. Ikke menneskerasen, ikke hvor frem¬ragende menneskene er; det, det gjelder er hvor stor Gud er Som skapte det. Ser du?

§232. Nå, hvis du er en Guds sønn eller datter, da var du inne i Gud fra begynnelsen av. Du er Hans Egen¬skap. Hvis du ikke var der den gan¬gen, da var du der aldri, og vil aldri være der. Selvfølgelig kan ikke jeg få fra mine lender sønnen til denne mannen her, eller den mannen der borte. Jeg kan kun bære min egen sønn i meg, og de bærer min likhet i seg. Halleluja! Ser du det?

§234. Sønner og døtre var inne i Gud fra begynnelsen av. Hør nå. “Du fikk Evig Liv,” sier du. “Vi tror det, at vi fikk Evig Liv.” Godt. Der er bare en form for Evig Liv, og Det er Gud. Det vil si at den eneste tingen som er Evig, er Gud. Så hvis du har fått Evig Liv, det Livet Som er inne i deg, da har Det alltid vært, og du var i Guds lender før der til og med var et univers. Og når selveste Ordet, Jesus Selv, kalles Ordet, og det i Johannes Kap. 1 sies: “I begyn¬nelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud; og ordet ble til kjød og bodde iblant oss,” da var du i Jesu lender og gikk til Golgata sammen med Ham. Du døde sammen med Ham, og du oppstod sam¬men med Ham. Og i dag sitter vi på Himmelske steder, inne i Ham, fylt med Hans Ånd; Guds sønner og døtre døde sammen med Ham og ble oppreist sammen med Ham. Så uten tvil.

§235. Derfor kan dere nå ha, samfunn med Ham. Det kunne dere ikke før fordi dere bare var et ord inne i Ham, en Sæd. Men nå har Han manifestert dere, og nå ønsker Han at dere har samfunn med Ham. Derfor kom Han ned, ble skapt til kjød, slik at Han kunne få et fullkom-ment samfunn med dere. Ser dere det fullkomne samfunnet? Å du gode Gud! Hvor vidunder-lige Guds dype Hemmeligheter er. Ser dere? Gud, Som Ånd, kunne ikke få samfunn med dere. Derfor ble Gud til Mann, for oss.

§236. Jesus Kristus var Gud Selv; Han manifesterte naturligvis Sin Sønn fordi Han ble født. Men ¬det var bare et Tabernakel for Ham å leve i. “Intet menneske har noensinne sett Gud, men Faderens Enbårne har gjort Ham kjent.” Gud bygget Seg et “hus” Selv, et Le¬geme, til å leve i. Han kom ned for at dere kunne berøre Ham. 1. Tim. 3:16:

16. Uten argument, stor er Guddommens Hemmelighet, for Gud manifesterte Seg i kjød, sett av Engler, trodd på, tatt opp til Him¬melen.

Ser dere? Ved at dere er kjød, og Han er kjød, så kan dere ha samfunn med hverandre fordi Han var Kjærlighetens Egenskap i Gud. Gud er Kjærlighet. Er det riktig? Og Jesus var Guds Kjærlighets Egenskap. Og når Kjærlighetens Egenskap, Som var selveste Gud, kom alle de Egenskapene Som hang på Ham, til Ham. Alle dem Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg.” Så sikkert. De måtte nødvendigvis være forutbe¬stemte. Hvis ikke, ville dere ikke være der. Det er det hele. Ja visst!

§238. Nå kan vi ha fellesskap på grunn av Rikdommene i Hans Ord, Som dere har del i. Dere er Ordets del. Fordi Han var ordet fra begynnelsen av, er dere Ordet nå. Ser dere? Jeg skal tale i kveld og søndag om hva Ordet er, ser dere. Og nå er dere del av Ordet. Hør etter! Der er en ting jeg ikke kan gjøre. Jeg kan ikke skryte av mine for¬fedre. Nei. Jeg stammer fra et skrekke-lig sammensurium. Min far var irsk. Min mor var indianerkvin¬ne, halvt indianer. Hennes mor var indianer, og levde på en pensjon. Nå, alle var drankere. De fleste av dem døde, kjempen-de, med støvlene på; revolverbanditter, m.m. Jeg kan ikke skryte av noe når det gjelder det der fordi mine forfedre og mitt stamtre er skrekkelig.

§240. Men, Bror, der er En jeg kan skryte av. Jeg kan skryte av min Herre Jesus Som har gjenløst meg, og plantet med Sin forvandlingskraft, på grunn av forutbestemmelse, en Sæd, og jeg så Det. Hvems sønn jeg er nå? Ja, jeg kan skryte av Ham. Jeg har brukt 33 år av mitt liv til å skryte av Ham. Skulle Han la meg få 33 år til, vil jeg skryte enda mer av Ham. Skjønner? Jeg kan skryte av min Stamfar, halleluja, Han Som forløste meg og plantet Livets Sæd her inne, og lot meg få se, ned på dette Ordet og sendte ned Sin Ånd og sa: “Her er Det. Tal dette, og det skal skje. Gjør det.” Å du og du, jeg kan skryte av Ham. Hvordan gjorde Han det? Ved vas¬kingen fra vannet ved Ordet, at¬skillelsens vann … forklar. Sanne forutbe¬stemte troende vil stå med Ordet fordi de er del av Ordet.

§242. Å, vandrende stjerner, hvor lenge vil dere undres? Du Metodist, Baptist, Presbyterianer, dere utenfor¬stående, hva dere nå enn er; van¬drende stjerner fra menighet til menighet, fra He-rodes til Pilatus (trappeslitere), og TV til TV, verden til verden, hvorfor kommer dere ikke? Han lengter etter å få fellesskap med dere. Han lengter etter dere. Han ønsker å forvandle dere gjennom fornyelsen av deres sinn. Ikke til kirken eller til konfesjonsmenigheten, men til Sitt Ord Som dere er del i hvis det dype ønsket er inne i dere. “Velsignet er de som virkelig hung-rer og tør¬ster etter rettferdighet for de skal bli fylte.” Ser dere? Hm?

§243. Sender Sin Forvandlingskraft for å få dere ut av denne religionsdefor¬meringen som dere er i, i dette deformeringens kaos som vi er i. Gud har sendt Sin Kraft for å for¬vandle, Sitt Ord stadfestet og be¬vist, for å bringe dere ut av denne religiøse deformeringen av uviten¬het som dere vandrer i naken, blind, ynkelig, og vet det ikke. Tenk på det, venner.

§244. Gud sendte Sin Forvandlingskraft, vet dere, for å fullføre Sitt Ord, og forandret Abra-hams og Saras legeme. For¬vandlet en gammel mann og en gammel kvinne fordi Han lovet at Han. Ville gjøre det. Og hva Gud lover, det vil Han gjøre. Der er intet, ikke noe, ikke noen forvrengt ting som Gud ikke kan gjøre noe med. Men Han vil holde Sitt Ord, og Han vil sende Sin Ånd. “Jeg, Herren, har plantet den. Jeg vil vanne den dag og natt for at ikke noen skulle plukke den ut av Min Hånd.” Bi¬belen sier det der.

§246. Å, dere om¬flakkende stjerner, dere med det dype ønsket i deres hjerter, dere er nødt til å ha den ellers ville dere ikke sitte her denne formid¬dagen. Og dere ville ikke være i konfesjo-nene og møtesalene, og ting som dere er i ut over hele landet når dette Noe ikke engang ville bringe dere inn dit. Litt av en Person sa til dere: “Skal dere ikke gå videre? Der er en vasking av vannet ved Ordet, Som vil gjøre dere hvite som snø.” Å, Guds sønner, hør etter! Bli ikke værende i den der defor¬meringen. Kom ut ifra den. Abraham trodde Gud og sa at alt annet var det motsatte. Dere sier: “Hvordan skulle jeg kunne tjene mitt brød? Hvordan skulle jeg kunne klare dette?” Det er Guds sak. “Hvordan kan jeg? Min omgangskrets ville snu meg ryggen.”

§248. Gud sa: “Den som vil forsake sin egen far, mor, eller hustru, mann, hjem, hus, dem vil jeg gi Fedre, Mødre, Brødre og Søstere i denne verden og Evig Liv i den kommende verden.” Det er et Løfte, venn, som er nødt til å vannes. Hvert eneste Løfte Gud kommer med, finner sted. Hver eneste Guds Sæd er et Løfte! Og, Søster, stopp med å klippe håret fordi det er en usedvanlig ting å gjøre fremfor Gud. Slutt med å gå i de der klærne. Det er en avskyelighet for Ham.

§250. Dere Brødre, dere menn, slutt med å yte tjenester til de der systemoppsatte menighetene da dere gjør de tingene, og ved å la deres koner gjøre slike ting. Det er upassende for Kristne. Kom tilbake til Ordet. Ta det Ordet. Det vil vokse! Det er nødt til å vokse! Guds Forvand-lingskraft Som for det første brakte Det opp, er nettopp på Sin vei tilbake, og tar Det tilbake igjen, nå. Han går rett tilbake igjen, til hvor Det var.

§252. Enok ble ved Guds Forvandlingskraft rykket bort fra døden. Hvorfor gjorde Gud det? Det er en forbillede på Opprykkelsen av Menigheten, som kommer. Jada. På samme måte med Elias. Jesu Legeme ble levendegjort etter at det var dødt. Og i graven ble Jesu Legeme levendegjort ved Guds Ord, og forvandlet fra et dødt, kaldt billede til en oppstanden, herlig-gjort Guds Sønn fordi Profeten i Salme 16:10, om dere ønsker å skrive det ned, 16:10, sa: “Jeg vil ikke etterlate Hans Sjel i Helvete, heller ikke vil jeg at Min Hellige Person skal se forråt-nelse.” Å Gud!

§254. Det Ordet må nødvendigvis skje. Det er Guds Ord. Plant Det inne i hjertet ditt hvis du ønsker å gå i Opprykkelsen. Hvis du ønsker å være en sann og ekte Kristen, plasser dette Or-det. Jeg tror det var i Esekiel at Gud sa: “Ta den pergamentrullen og et den,” for at profeten or Ordet skul¬le bli til det samme. Hvert eneste Løfte der må nødvendigvis manifestere seg fordi det er Gud, den originale Sæden. La ikke; noen utdannet teolog her ute for¬søke å pumpe Det ut av deg. La deg ikke bli sprøytet med den der kjø¬delige kunnskapen, læren og utdan¬nelsen. Tro Gud!

§255. Abraham tok ikke noen vitenskapelig undersøkelse i sin dag. Som f.eks.: “Jeg er altfor gammel til å få barn. Jeg har kommet altfor langt. Jeg har gjort både det ene og dett andre.” Men han kalte alt som var; det motsatte av Guds Ord som at det ikke var, og han vaklet ikke på Guds Løfter i vantro, men han var sterk idet han priste Gud. Han visste at Gud var i stand til å gjennomføre det Han hadde lovet.

§256. Å, dere omflakkende sønner, defor¬merte av slyngplanter på denne jord! Omflakkende Søstere, forlat motestedene i denne verden som har draget dere til seg. Kjære Søster, du kunne kanskje se på meg som en gammel grinebiter, men når du, en av disse dagene, møter det som Florence Shakarian møtte for¬leden natt, og hun satt i dette lo¬kalet også på ett av disse stol¬setene, når du møter Det, vil du finne ut, ikke jeg, at dette Ordet har rett. Hold deg borte fra frisørsalongene, fra motefor¬retningene. Hold deg borte fra de tingene der. “Men hør nå,” sier dere, “Hvorfor lærer du dem ikke de store tingene, hvordan de skal kun¬ne bli slik?” Begynn bare med din ABC, og deretter skal vi komme til algebraen. Ser du? Begynn bare og lær noe som er din åndelige tje¬neste. “Derfor formaner jeg dere, Brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer, dette er deres ånde-lige guds¬tjeneste.”

§258. Du bare gjør din åndelige tjeneste så vil Gud ta hånd om resten. Ser du? Bare å trekke fornuftsslutninger om ting, at du kan tenke det ut av deg selv, og gjøre det, er det ikke. Er det ikke uforstandig av en kvinne å kle seg i så lite som hun gjør, og gå ut hit og oppføre seg på den måten når Bibelen fordømmer det? Er det ikke uforstandig av en mann å la seg trekke inn i en slik lære som vi har i dag, alt dette stoffet, alt dette seminarstoffet, og ting på den måten, når det er så avgjort det motsatte av Guds Ord? Se Esaias lepper. Han var bare en alminnelig mann med urene lepper. Han sa: “Gud, jeg er iblant urene mennesker, og jeg har urene lepper. Ve meg fordi jeg så Gud.” Og en Engel kom, tok ild, hellig ild, fra Guds alter og forvandlet leppene hans fra leppene til en omflakkende mann til leppene på en profet med “Så Sier Her-ren.” Guds Forvandlingskraft.

§260. Hundre og tuve fiskere samt kvinner, og avlagte ting av purpur, de samlet seg på den øvre sal, og lukket døren. Noen av dem uten nok utdannelse til å skrive sine egne navn. Gud forvandlet dem fra fiskere til menneskefiskere; fra gatens menn og kvinner til Guds udødelige Hellige. Guds Forvandlingskraft. Paulus, et lokalt kirkemedlem, Pres¬byterianer, Metodist, Baptist, Pinsevenn eller et eller annet slikt noe, gikk nedover gaten med sin store, fornektende ånd i seg, at han visste mer enn noen av dem. Han kom opp under Gamaliel, en av de beste lærerne i landet. Hva skjedde på hans vei til Damaskus for å pågripe en flokk mennesker som trodde Guds Ord? På sin vei dit ble han slått ned, og han hørte et budskap, og det forvandlet ham fra et kirkemedlem og en kirke¬gjenger til en Guds profet, som skrev Guds Ord i Det Nye Testamentet. Fra et kirkemedlem til en Hellig.

§262. Å, du omflakkende stjerne, la oss stoppe. Omflakkende sønn, omflak¬kende Sæd, som går fra sted til sted i denne deformeringen, vend om denne formiddagen, barn. Vær venn¬lig og hør på meg som er som en mann, som forsøker å stå mellom de levende og de døde.

§263. Ute i landet hvor kringkastingen kommer inn, om den fremdeles er tilkoblet; du som gikk inn i lokalet der, vær så vennlig og sitt, bare ett minutt lenger. Jeg vet det er sent her i Tucson, unnskyld meg, i Phoenix. Den er 20 min. på 12, og jeg har holdt disse menneskene her hele formiddagen. Jeg har holdt deg borte fra arbeidet ditt, men hør her, kjære venn, du kunne komme til å være borte fra Gud for bestandig. Vær vennlig, kom tilbake i denne for-middag. Vil du ikke? Der er plass ved Kilden. I en krybbe for lenge siden, at det virkelig er slik, vet jeg. Et spedbarn ble født for å frelse men¬neskene fra deres synd. Johannes så Ham på strandbredden, Lammet for all Evighet. Å, de korsfestet Kristus på Golgata… Å, jeg elsker mannen fra Galilea, fra Galilea; for Han har gjort så meget for meg; Han har tilgitt meg alle mine synder; plassert den Hellige Ånd innvendig; Å, jeg elsker, jeg elsker den Mannen der ifra Galilea. En borger gikk for å be, der i Templet en dag; Han ropte ut: “O Herre, vær meg nådig!” Han ble til¬gitt hver eneste synd, og en dyp fred plassert innvendig. Han sa: “Kom og se denne Mannen fra Galilea.” Helt rett! Den lamme fikk å kunne gå; den stumme fikk talens bruk; Den Kraften ble talt i Kjærlighet, på sjøen; Den blinde fikk se, Jeg vet det bare kun¬ne være Nåden ifra den Mannen fra Galilea.

§264. Sett det i relasjon til tjenesten i dag. Kvinnen ved brønnen; Han fortalte alle hennes synder. At hun hadde hatt 5 menn på den tiden. Hun ble tilgitt for hver eneste synd, og en dyp fred plassert innvendig. Hun ropte: “Kom og se denne Mannen fra Galilea!”

§265. Kvinne, Han visste. Han har lest hjertet ditt denne formiddagen. Mann, Han har lest hjer¬tet ditt. Å, borgere, la oss be.

Å, jeg elsker den Mannen der fra Gali¬lea;

For Han har gjort så meget for meg;

Han har tilgitt meg alle mine synder;

Plassert den Hellige Ånd inne i meg;

Å, jeg elsker, jeg elsker den Mannen fra Galilea.

§266. Vil ikke du elske Ham, sammen med meg, denne formiddagen? Å, du tras¬sige, omvand-rende synder, her eller der ute, hvor du enn kan være, vil du ta imot Herren denne formidda-gen? Han er Ordet, og Ordet er blitt brakt til deg. Vil du ikke ta imot Ham denne formidda-gen? Vil du bare løfte hånden din, eller reise deg opp; et eller annet, og be. Si: “Jeg ønsker å ta imot Ham, rett nå. Bror, jeg er villig, rett nå, til å ta imot Ham. 11 Vil du reise deg, hvem det nå enn er som ønsker å bli bedt for, og si: “Jeg er en synder. Jeg ønsker… Gud velsigne deg, min herre. Noen andre? Be alle sammen nå en kort stund. Å, i den krybben for lenge si-den… (det var i kaos, vet dere; verden var.)…; Og jeg vet det var virkelig slik; Et lite barn ble født; For å frelse mennesket fra dets synder; Da Johannes så Ham på strandbredden; Var Han Lammet for bestandig; …(den samme Personen i dag…) Å, Han er Kristus de korsfestet på Golgata.

§267. Vil du ikke elske Ham av hele ditt hjerte i dag så du kan vandre ut ifra denne verdslige tilstanden som du sitter i? Dere kvinner, dere menn, å, hvorfor satt dere her hele denne tiden? Det er for å vise at der er noe nede i dere; der er noe der som hungrer og tørster. Dere ville ikke ha sittet her i disse 2 eller 3 timene, sittet inne i denne byg¬ningen på den måten. Der er noe. Dere vil ikke bare ense det i dag. La den elegante verden og kunn¬skapen, og alle tingene av verden, dø bort fra ditt sinn, rett nå, kjære Bror og Søster.

Menighetene forenes,

de store nasjoner sprekker;

Israel våkner opp, tegnene som profetene forutsa;

Hedningenes dager er talt, med har¬ven belemret;

Vend tilbake til deres eget, dere som er spredt rundt omkring.

Gjenløsningsdagen er nær;

Mennes¬kers hjerter svikter av frykt;

Bli fylt med Ånden, ha lampene deres trimmet og klar;

Se opp, din for¬løsning er nær!

Falske profetier lyver, Guds Sann¬het de forkaster;

at Jesus den Sal¬vede er Gud.

§268. Nå, det er sant. Dere alle vet at dette er tiden vi lever i.

Men Han sa det skulle bli Lys i aftentimen;

Veien til Herligheten du sikkert vil finne.

§269. Det er tiden vi lever i, rett nå. Lyset vil skinne bare i kveldingen, når mørket setter inn, skumrings¬timen, aftenstjernen.

Skumrings- og aftenstjernen;

Og etter den, mørket!

Må der ikke bli noe bedrøvet farvel;

Når jeg til slutt har gått ombord.

For alt utenom er begrenset av tid og rom;

Og strømmene kan bære meg langt avsted;

Men jeg ønsker å se losen min ansikt til ansikt;

Når jeg har gått over skillet.

Fortell meg i sorgfylte tall;

At livet bare er en tom drøm!

Og den sjelen er død som slumrer;

Og ting er ikke hva de synes å være.

Ja, Livet er ekte, og Livet er al¬vorlig;

Og graven er ikke dets mål;

For støv er du, til støv blir du igjen;

Det ble ikke sagt om sjelen.

Livet til store menn, fullt til å minnes;

Og vi kan gjøre våre liv enestående;

Og avskjeden etterlates bak oss;

Fotefar i tidens sand.

Fotefar, kanskje som en annen;

Mens seilende over livets alvorsfulle allfarvei;

En forloren og skipbrudden Bror;

I det å se, skal fatte mot igjen.

La oss da være oppe og virke;

Med et hjerte tross enhver strid;

Vær ikke som stumme, anspente krøtter;

Vær en hero, i striden!

§270. Kjære Gud, de er Dine. Jeg har sett to menn reise seg, Far. Jeg ber, Gud, at Du vil ta dem, nå. De ønsker å være Dine sønner. De har våknet opp fra uvitenheten i livet som de har levd, og nå ønsker de å bli friske, fornyet, ved den Hellige Ånd. Dåp på den Sæden Som er blitt plantet i deres hjerter i denne dag. Evige Gud, Skaperen av alle ting, Du Som produserte Ditt Ord, jeg tror Du visste at disse mennene ville gjøre dette denne formid¬dagen. Jeg ber, Far, at Du vil van¬ne det Ordet dag og natt, og la aldri Satan få plukke Det ut av Dine hender. Måtte det bli et tre som noen ganger, i Guds Paradis, vil leve igjen når alt er brakt atter tilba-ke, for Ditt. Ord kan ikke mislykkes. For denne verden…

§271. Og der skal ikke eksistere denne form for sivi¬lisasjon i den kommende verden. Der skal ikke være noen biler eller noen ting av det kunnskapen noen gang har gjort. Der skal ikke være noen slike ting i den kommende ver¬den. Men den skal være Guds Eget billede på en si-vilisasjon som Han skal sette opp i det ærefulle sty¬ret. For i denne sivilisasjonen er der syk-dom, død, sorg, graver, og savn. Men i det Kongeriket Som skal komme, er det ingen død, ingen sorg, ingen sykdom, ingen gamle år. Å Gud, alt skal være nytt der, i Din sivilisasjon.

§272. Gud, forvandle oss i dag ved Din Kraft, ved fornyelsen av våre sinn, for nå å vende om fra de tarvelige nattverdselementene av denne verden, til Guds Ord. Og måtte vi bli fornyet, ved Guds Forvandlingskraft på Sæden Som er i våre hjerter, som vi tror, til skapninger kalt Guds sønner og døtre. Dette er min bønn til Deg, Far, for folket, i Jesu Navn. Amen.

§273. Nå til deg som befinner deg ute på “kringkastingen.” Hvor du enn er så ønsker jeg at du der ute skal ta imot Kristus Som din personlige Frelser, og bli fylt med Hans Ånd. Ordene, Som er blitt sagt i formiddag, må de dryppe ned i ditt hjerte, og må du der ta imot Jesus. Og iakttar du ditt liv så ser du hvorledes du lever etterpå. Og ta her det tenkende menneskets Fil¬ter, og når du ser deg selv gjøre noe som er det motsatte til dette ordet, kom deg vekk fra det, kvikt! Ser du? Fordi der er et Filter Som holder døden borte fra deg. Det er Guds ord. Hans Ord er Liv, og DE vil holde deg borte fra døden.

§274. Og til dere her nå som sitter i forsam¬lingslokalet. Jeg har holdt dere her en lang stund. Takk for frem¬møtet, og jeg ber at Gud aldri vil la denne Sæden dø. Jeg håper dere ikke tenker på at jeg står her og sier disse tingene for å være an¬nerledes. Jeg sa det på grunn av Kjærlig-het. Og jeg vet at mens jeg er en dødelig, som jeg er nå, så er det den eneste tiden jeg noen gang vil være i stand til å tale til folket. Og jeg elsker Jesus Kristus. Han er min Frelser. Og husk på at jeg ville ha vært der ute på gaten hvis det ikke hadde vært for Ham. Jeg ville ha vært der ute. Mine foreldre, hele min familie, var syndere. Men Gud med Sin Forvand-lingskraft, vet jeg, gjorde en annen skapning utav meg. Og jeg kan anbefale Den til dere, at Den er god. Og Den vil holde i motgangens stunder. Selv med døden for døren har dere ingen frykt. “Der er intet som kan skille oss fra Guds Kjærlighet Som er inne i Kristus.” Måtte Gud velsigne hver og en av dere, og gi dere Evig Liv.

§275. Hvor mange er det her inne som ikke har Guds Sæd, Dåpen i den Hel¬lige Ånd? Vil dere bare løfte hånden deres og si: “Husk meg, Bror Branham, at jeg skal få den Hellige Ånd.” Nå tar du Ordet inn i ditt hjerte, og tror Det. Om du nå kan se deg; gå og se i speilet, og du kan se hvor du er. Ved å se kan du vite.

§276. Så sier du: “Nåvel, men jeg løftet ikke opp hånden min fordi jeg tror jeg har.” Se på deg selv i speilet. Da ser du hva slags ånd det er som narrer deg. Bedratt tanke¬gang! Der er en vei som synes å være riktig for et menneske, men slutten på den er dødens vei. Er det sant?

Sang.

§278. Bare lukk øynene dine en liten stund nå, og bare syng det for Ham. La oss løfte hendene våre.

Sang.

§279. Jeg ønsker at de kristner som er frelst hilser på hverandre.

Sang.

§281. Elsker dere Ham? (Forsamlingen svarer: “Amen.” Red.)

Paulus sa: ” Jeg vil synge i Ånden, jeg vil tilbe i Ånden” La oss synge den igjen, ganske svakt, med hendene våre løftet.

§282. Trøbbel med det, vet dere. Vi Pinsefolk har mistet gleden vår; vi har mistet våre følel-ser. Som Billy Graham sa det her forleden kveld: “De forkynnerne med snippen bak – frem som finnes nede i Syd, som klapper i hendene sine, og som stamper med benene opp og ned på bakken, og tramper, de hadde noe de var glade over.” Vel, ja. Jeg fikk dette Noe Som jeg er glad for. Ser du? Ser du? Ja vi har tapt våre følelser.

§283. La oss nå bare løfte hendene våre. Bry dere ikke om tårene, de vil ikke såre noe, ser du. Det der skader ikke. “Han som går ut og sår i tårer, vil uten tvil vende tilbake igjen idet han medbringer dyrebare nek.” Fint.

Sang

La sæden synke ned i hjertene.

Sang.

Oversatt av Brødrene i Bergen.

Med Broderhilsen fra: Leif Litsheim.

Budskapsmenigheten,

Bergen.