Budskapsmenigheten

GÅ UTENFOR LEIREN.

Tale av:

W. M. BRANHAM 19. juli 1964.

 

La oss reise oss et øyeblikk. Kjære Gud, vi er takknemlige

til Deg for dette andre privilegium til å stå i Guds hus og få tilbe den Levende Gud. Vi er så takknemlige for at vi ennå har dette privilegiet i vårt land. Vi er også takknemlige for disse trofaste mennesker, Herre, som har kommet hundrevis av kilometer, mange av dem har det. Og noen av dem skal i kveld kjøre nedover motorveien, og nå ber jeg, Gud, at Du må være med dem og hjelpe dem. Led dem, O Far.

2. Vi takker Deg for denne lille regnskuren som kjølte av luften lite grann for oss for en stund. Og, Far, vi ber om at Du vil møte oss i kveld i Ditt Ord, for det er derfor vi har kommet i sammen, Herre, for å møte Deg i Ditt. Ord. Hjelp oss, Herre, at vår samling vil være sa gagnlig for Ditt Kongerike, og at vi må få sa meget hjelp så vi kan gå ut og hjelpe andre. Gi oss disse ting som vi ber om i Jesu Navn. Amen.

3. Jeg, hadde noen private intervjuer, og rett før møtet begynte, kom Billy med en haug, så nå vet jeg ikke hvor jeg skal begynne. Men vi vil be om at Gud må velsigne de­re fordi dere ville være over aftensmøtet.

4. Neste søndag vil jeg, om Gud vil, også ha et møte her igjen. Talte nettopp med pastoren om det, og det var i orden.

5. Nå skulle jeg ønske at jeg kunne gjenkjenne alle mine gode venner som sitter her, men jeg vet at dere venter. Det er varmt, så jeg vil kun gå over det og si dette: “Gud velsigne dere.”

6. Vet dere at det største jeg kunne tenke meg, var at noen sa: “Gud velsigne deg.” Om Han gjør det, så er det alt hva jeg behøver. Kun det.          Jeg tror at det er det største ord i vårt sprak: “Gud velsigne deg.” Og det vet jeg Han gjør.

7. Og som jeg sa til min hustru for en liten stund siden. Jeg tok meg et bad, og klarte ikke å bli tørr igjen. Tørket meg, men ble våt igjen med det samme. Klarte ikke å bli tørr, så jeg engang kunne få på meg skjorten. Det er annerledes ute i Tucson, det er dobbelt så varmt, men der svetter du ikke. Det er ingen fuktighet i luften, så du tørker opp så fort som du kommer ut.         Om du setter ut en kopp med vann; så er det borte. Du kan ikke svette, for­di det tas vekk fra deg rett og slett før du begynner å svette.       Du svetter nok, men du ser det ikke. Her hadde jeg en forferdelig tid for å bli tør, og nå er jeg gjen­nombløt igjen.

8. Der bak i rommet møtte vi en syv-åtte stykker som ar ytterste nød, og som vi måtte se til med det samme.

 9. Årsaken til at dere blir over og vi spør om dere vil, er at det er et gode som, blir gitt oss, føler jeg. Jeg ­tror ikke at dere ville sitte kun her, og jeg ville ikke vise min kjærlighet til dere bare for at dere kommer. Jeg tror ikke dere ville komme, selv om jeg vet at dere elsker meg som jeg elsker dere. Jeg vet det, for ellers ville dere ikke gjøre det dere gjør. Derfor tror jeg så meget om dere så jeg ikke ville la dere sitte her hvor det er så varmt, eller på denne måten om jeg ikke visste at det var til noen hjelp for dere.

10. Bestandig før jeg kommer, prøver jeg det beste frem for Gud å ta opp noe, et Skriftsted, og så be om Hans le­delse rett før jeg går: “Hjelp, Herre og Gud, gi alt det Du kan, til disse kjære menneskene.” Jeg går ut ifra og tror at jeg alltid skal få være med dere.         Jeg tror at det­te er det korteste tidsrom som vi har mens vi stat her sam­let. Vi vil bli i sammen, i evigheten. Jeg vil, håper og tror at jeg kan hjelpe dere. Om jeg sier noe som er galt, sa vet var himmelske Far at jeg mener, ikke å gjøre det men er uvitende og kjenner ikke til det på noen bedre måte.

11. Da jeg vet at dere er mitt ansvar og ligger i mine hender ved Evangeliet, så ønsker jeg alltid å holde dere rett vedrørende Bibelen. Mange ganger kommer det mennes­ker til meg og sier: ”Br. Branham, om du bare ville komme ut og si: ”SA SIER HERREN” til mitt lille barn som er syk, så ville det bli bra.     Bare gå ut, der og si, …  det vil gå bra, det er alt hva jeg vil du skal gjøre.”

12. Det er lojalt og kjærlig, å hvor jeg setter pris på det. Men du vet at jeg kan ikke gjøre det før Han først har vist meg det. Jeg kan be for barnet og gjøre alt hva jeg kan, men du forstår. . .   Hva om jeg under entusiasme gikk dit og sa det? Om jeg sa: “SÅ SIER HERREN,” så ville det egentlig bare være; sa sier min entusiasme. Forstår dere? Det kunne skje, og kanskje ikke. Men om så denne personen var under min entusiasme, og det ikke skjedde? Denne personen kunne jo sveve mellom liv og død. Hvor ville så deres tiltro være?        De ville senere også tro at jeg bare var under en entusiasme. Så, når jeg sier det, så vil jeg være dødsens sikker på at det er rett, så langt som jeg vet. Og når Han taler til meg, så kan jeg bare si det Han har vist meg. Om det er godt eller sørgelig, så må jeg da si det. Noen ganger er det ikke så behagelig å for­telle folk alt dette, men uansett er jeg bundet til å si det til dem – onde ting som vil ramme dem, like så vel som gode ting som vil bli dem til del.

13.  Og når alt kommer til alt så ønsker vi Herrens vilje. Noen ganger er Herrens vilje imot vår attrå. Men uansett om vi ønsker Herrens vilje, så er det like fint å få vite det onde som vil ramme oss, om det er Herrens vilje. Om det er godt eller ondt, så er det Herrens vilje vi ønsker utført. Og jeg vet at vi ser også på det på den måten.

14. Jeg vet at brødrene for det meste bruker tretti minut­ter i et kveldsmøte, men jeg vet ikke om jeg kan klare det eller ikke. Jeg skal gjøre mitt beste.

15. Jeg tror det er et dåps møte rett etter dette, og jeg hørte at de hadde døpt en stor gruppe i formiddag. Det er dåp her hele tiden. Forstandere, metodister, baptister, presbyterianere, Guds Menighet, Lutheranere osv. kommer hit for å bli døpt i vår Herre Jesu Kristi Navn. Og når jeg skal stå fremfor dommen, så må jeg fremfor Gud svare for det.       Og om jeg var like klar i min tanke om rettfer­diggjørelse i alt i mitt liv som jeg er i det, så er jeg rede for henrykkelsen rett nå. For jeg vet at det er en Evangeliets Sannhet. Ser dere? Det er Sannheten.

16. Det er ikke et Skriftsted i Bibelen som viser til at noen har blitt døpt på noen annen måte enn i Jesu Kristi Navn. Befalingen om Fader; Sønn og Hellig Ånd er kun: ”Gå derfor, lær alle nasjoner, døp dem i Navnet til Faderen,­ Sønnen, den Hellige Ånd.” Ikke kall disse titlene ned over dem, men døp dem i Navnet til Faderen, Sønnen og den Hel­lige, Ånd, som er Herren Jesus Kristus.

17. Alle i Bibelen ble døpt i Jesu Kristi Navn, og Bibelen sier at de som tar ett ord i fra eller legger ett til på en eller annen måte, ve over dem. Så jeg har nok å være redd for uten a ta noe fra eller legge noe til Skriften. Det har brakt meg i vanskeligheter mange ganger, men jeg står fast der. Han er mitt Forsvar. Det har forårsaket at jeg matte skille meg fra mange av mine venner. De har gått fra meg på grunn av dette. Men så lenge jeg holder fast til denne Vennen her, Herren Jesus … Og Han er Ordet!

Uansett, veien kan være ruglet og smal, men Han kom den samme veien. Og om de kalte husets Herre for Beelsebul, hvor meget mere vil de, ikke kalle Hans disipler det.

18. Må Herren så være med dere og velsigne dere gjennom uken, og gi dere det beste som jeg kan be Gud om at Han vil gi dere, det er min bønn.      w

19 Vi skal så lese fra det dyrebare ordet.

20. (Br. Bran­ham snakker så med Br. Neville om annonsering av møter, og nevner flere brødre ved navn.)

21. Det er også noen eldre brødre med oss. Jeg har Broder Thomas Kidd som sitter her og er åttifire år om noen da­ger. For tre-fire år siden ble han operert for utstrakt plage og var ved å dø av kreft. Doktoren hadde bare lagt ham ned for å dø. Jeg holdt på å ødelegge den gamle bi­len min for å komme opptil ham i Ohio. Men Herren Jesus helbredet ham så han ble sund og frisk, og her er han med sin følgesvenn her i kveld. Mange av dere kjenner dem; kanskje noen ikke gjør det. Men her er en mann og en kvinne som prekte Evangeliet før jeg var født. Tenk, på det, jeg er også blitt en gammel mann. Men s e på dem de er fremdeles rørlige, og da fatter jeg atter mot.

22. Alle vi kjenner Broder Bill Dauch som sitter her i hjørnet. Å, hvor vi takker Gud for alle Hans velsignelser. Må det fortsette å være med oss inntil den siste basunen lyder. Og dere vet at vi vil bli fanget sammen for å møte Herren i luften. Tenk på det; Mennesker blir borte, de kan ikke se dere lenger, men da er dere samlet sammen med resten av gruppen. “De som lever og fortsetter til Her­rens komme, skal ikke hindre dem som sover.” Ikke død, nei, de kristne dør ikke. De har kun tatt seg en liten hvile, det er alt. Å, og du. “Og Guds basun skal lyde og de døde i Kristus skal først oppstå, og vise seg for mange

Og plutselig står du der og kommer til å se, og … “Vel, der er en broder …” Da vet du at det ikke er lenge igjen. På få minutter, på et øyeblikk blir vi forvandlet, og sammen med dem blir vi borte for dem på jorden, fanget opp for å møte Herren i luften.

23. Og når vi tenker på alt hva vi har sett i Skriften, og den klare stadfestelsen om den tiden vi lever i, kunne det skje før dette møtet er slutt! Tenk kun på det, i

kveld. Så nærmer vi oss Hans Ord, og vil så slå opp i Hebr. 13, 10-14.

24. Som jeg har sagt, så står vi i troskap for vårt flagg, som er fint, vi står bestandig i lydig troskap. Og ved alle de andre store begivenhetene, vi står i respekt til vår salutt osv. til vår nasjon. Når de spiller “The Star Sprangled Banner,” så står vi i “giv akt.” Og som kristne soldater, la oss sta i “giv akt” mens vi leser Guds Ord.

25. Lytt nøye til lesningen av Ordet. Årsaken til at jeg liker å lese Det, er at mine Ord kan slå feil, men aldri Hans. Så om jeg kun leser Hans Ord, så vil dere bli vel­signet.

Hebr. 13,10-14 Vi har et alter, og de som tjener i tabernaklet*, har ingen rett til å ete av det. 11 For offerdyrenes kadavre blir brent utenfor leiren, etter at ypperstepresten har båret blodet deres inn i helligdommen til sonoffer. 12 Derfor led også Jesus utenfor porten, for at Han kunne hellige folket med Sitt eget blod. 13 La oss derfor gå bort til Ham, utenfor leiren, for å bære Hans vanære. 14 For her har vi ingen blivende stad, men vi søker den kommende.

 

- 7

26. Herren, Gud, Som er ansvarlig for dette Ordet, og har hatt ansvaret for det ned gjennom tidene, så det har kommet til oss ubesmittet … Det er det rene, jomfrue­lige Ordet fra Gud. Vi holder så av det i våre hjerter i denne stund. Bryt denne tekst opp, Herre, til en sammen­heng i kveld, så vi som menneskebarn kan, forstå Guds befa­ling. For vi ber om det i Jesu Navn. Amen.

27. Min tekst denne ettermiddag vil være; ”Gå utenfor leiren.” Det er virkelig et emne – noe besynderlig. Men dere vet at for det meste så finner vi Gud i de besynderlige ting. Verden har satt seg så fast i vanlige ting, så alt det som er uvanlig fra det vanlige, blir besynderlig, slik som jeg talte om forleden her i tabernaklet; ”Besynderlig.” Gårdbrukeren er en underlig én i forhold til forret­ningsmannen. Den Kristne er noe underlig for en vantro osv. Du må bli en underlig én i forhold til en annen.

28. Så alt som er uvanlig, gjør deg til en slags tosk overfor det vanlige. Derfor er Guds folk, Hans profeter og Hans budbærere ned gjennom tidene som har båret Hans Budskap fra Ordet, blitt betraktet som raringer fra de utenforstående.

29. Noa ble en raring til hans store intellektuelle ver­den han talte til. Moses var helt sikkert en tosk overfor Farao da han hadde et ben på tronen, men forsaket det for en flokk med sølesmørere som de trodde de var. Jesus var en tosk for folket. Og alle de andre som har arbeidet og levd for Gud, har blitt betraktet som dumme folk. De mat­te gå utenfor leiren som de hadde.

30. Jeg tror mer og mer at menneskene ikke kommer til Kristus. Men jeg er her for å hjelpe på alle måter slik som jeg kan, og at mine fastslåelser er klare så langt jeg forstår å gjøre det. Lid da med meg om dere vil.

31. Idet jeg ser og taler ut over nasjonen, legger jeg merke til menneskene, og jeg er fullt overbevist om at de ikke kommer til Kristus. Jeg tror det er fienden som har lagt hindringer i veien, og jeg tror årsaken ligger i det at Han ikke er det objektet som de har blitt henvist til. De har enten blitt henvist til et dogme, en doktrine, et parti, erfaring, sensasjon eller noe annet, istedenfor å bli henvist til Kristus, Ordet. Derfor tror jeg at men­neskene hviler sin evige beslutning på et dogme eller en sensasjon, slik som noen sa: “Jeg har danset i Ånden.” Eller: ”Jeg har talt i tunger.” “Jeg følte ilden falt over meg.” Og vet du at alle disse ting kan bli etterlik­net av djevelen? Det er kun en ting som han ikke kan etter­likne, og det er Ordet.

32. I debatten mellom ham og Jesus, så beseiret Jesus ham med: “Det er skrevet.” Ordet! Og jeg tror årsaken til at de ikke kommer til Kristus i dag, er at de har blitt henvist til en denominasjon.         “Kom og bli medlem i vår menig­het!” Eller: “Les vår katekismus,” eller: “Tro på vår lære,” eller et eller annet. De peker ut en gal vei. Og deres, gjerninger og liv som de lever utenfor Kristus, blir be­vist i deres eget liv og hevdet i hver en ting.

33. For eksempel; jeg ønsker ikke å såre noens følelser, men frem og tilbake i dette landet har jeg fordømt kvinner som bruker kort hår. Det er i Bibelen. Jeg har fordømt kvin­ner som bruker shorts, bruker makeup, men hvert år blir det bare verre. Det viser bare at det er en finger et el­ler annet sted som henviser dem til en annen vei. De kommer ikke gjennom til Kristus.

34. De sier: “Vi tilhører en menighet, og der gjør vi ikke dette.” Det spiller ingen rolle hva din menighet tror, Gud sier: “Det er galt.” Om de kom gjennom til Kristus så ville de slutte med det, og ikke bare det. Men et menneske som kommer gjennom til Kristus, ville legge sin del inn og være mot det. Ektemannen ville ikke la sin hustru gjøre noe slikt. Gudelige menn vil ikke at deres hustruer skal være slik.

35. En ung fyr her i byen ville forleden drepe to unge gutter. De var på en spesiell bensinstasjon (dere her fra Jeffersonville har sett det i avisen), og en ung pike fløy inn i stasjonen, knapt uten noen ting på seg. Disse to un­ge mennene som satt der, gjorde en bemerkning, og ledsager­en ønsket da å drepe disse to guttene og ble arrestert for det, og det kom opp for retten. Dommeren spurte: “Hvorfor kledde hun seg på den maten?” Og han svarte at han syntes hun var nett i dette.

36. Det er noe som er galt med den mannen.          Jeg bryr meg ikke noe om han er en synder, det er noe som er galt med ham. Hans kjærlighet til denne kvinnen kunne ikke være ekte når han lot henne gå ut som en åte. Det er noe som er galt. Har menn kommet til å forestille seg at de kunne dømme mellom rett og galt?

37. Har dere sett denne nye badedrakten som de har kommet med? Har dere kjennskap til min forutsigelse at kvinnen til slutt ville ende opp i et fikenblad, for trettitre år siden? De har disse draktene nå i fikenblad, gjennomsik­tige skjorta. Herrens Ord slår aldri feil. Dette skulle finne sted rett før endens tid, de skulle komme til fikenbladet igjen.       Jeg leste om dette i Life Magazine. Dette ble sagt for trettitre år siden, før kvinnen korn til sitt fall. Det ble fortalt hvordan de ville gjøre det i disse dager, og her er det. De bruker klær lik mennene gjør, og det umoralske blant kvinnene ville komme inn i dette landet. Amerika er den laveste nasjonen i hele verden. Hun er den mest tilsølte av hele flokken. Dette er ifølge statistikken.

38. Og så er ekteskap og skilsmisse- statistikken høyere her enn i hele verden forøvrig. Vi brukte å gå etter type­ne i de andre nasjoner, bl.a. Frankrike, når det gjaldt ned­verdigelse, men nå klær de seg slik som vi gjær. Vi har gått over deres grenser.

39. En eller annen årsak er det for at ikke menneskene kommer til Kristus.    Om de var der, ville de ikke te seg på denne måten. Jesus måtte lide utenfor porten for at Han skulle hellige menneskene med Sitt eget Blod. Helliggjø­relse kommer fra det greske ordet: ”compound,” som betyr: renset og satt til side for en tjeneste. Og når Gud renser Sitt folk med Jesu Blod, så renser Han dem fra ver­dens urenheter og setter dem til side for en tjeneste.

I Hebr. 13,12 Derfor led også Jesus utenfor porten, for at Han kunne hellige folket med Sitt eget blod.

40. T.o.m. de Fulle Evangeliske har kommet helt tilbake til det sted de forlot. Hva var Pinsevennene for førti ­- femti år siden? De forbannet, fordømte og spottet disse denominasjonele kirken som de gikk ut fra. Men hva har de gjort? De er lik hunden som vender tilbake til sitt spy og grisen til sin søle. De vendte rett tilbake til det sted som de ble kastet ut fra. Og nå er deres menigheter like tilsølte som de andre.

41. Det var noe jeg sa i formiddag at de er lik Peter i Matt. 17,48: “Her er det godt å være, la oss bygge tre bo­liger her.”

42. Men Ånden forbød dem å gjøre det, og sa: “Dette er Min elskede Sønn, hør Ham”    Og Han er Ordet. Det er hva vi skalle mot, Ordet, ikke til vår entusiasme eller noe liknende. “Han er Mitt Ord, hør Ham.” Og hva fikk de se et­ter at denne stemmen hadde talt til dem? Elias og Moses var ikke der lenger, heller ikke en læresetning, intet var tilbake uten Jesus alene. Og Han er Ordet. Det var alt hva de så.

43. Å gå utenfor leiren … Vi ser at det var inne i deres leir at dette store tilfellet på Forklarelsens Berg fant sted, som Peter senere kalte “Det hellige Berg,” der Han møtte dem … Jeg tror ikke at apostelen mente at berget var hellig. Han mente at det var en hellig Gud på fjellet. Det er ikke noen hellig kirke, det er ikke noe hellig folk, det er den Hellige Ånd i menneskene. Den Hellige Ånd er hellig. Han er vår Direktør og Leder.

44. Vi finner at i denne lille leiren som var oppe på fjellet, Forklarelsen, fikk de en befaling om å høre … Det eneste de fikk beskjed om var å høre Ordet! Det enes­te som de så, var ikke en læresetning, men kun Jesus alene, og Han er Ordet i kjød. Hvor vakkert er ikke dette i for­hold til den samme leiren som var i Edens Have. Da Gud befestet Sin menighet i Edens Have, Hans Folk, så hadde de en Vegg de måtte stå bak, og det var Ordet. De hadde et Skjold, en Rustning, en ting, fordi Gud visste hva som ville stå djevelen imot, og det var Ordet.

45. Jesus gjorde det samme. “Det er Ordet, det står skrevet.” Satan prøvde å dekke Det, ikke sitere Det, men dekke Det til for Ham. Men da sa Jesus: “Det står atter skre­vet.” Derfor må vi stå på det Ordet.

46. I denne lille leiren der oppe var Peter, Jakob, Johannes, og Jesus. Moses og Elias … Og i deres midte så de et himmelsk skyggevesen eller Ildstøtten som hang i skyen som forvandlet Herren Jesus. Og da de var ferdige til å lage en denominasjon ut av det, en for loven og en for profetene og så videre, sa Stemmen ”Dette er Min elskede Sønn, hør Ham.” Det som de her fikk befaling om, var nøyaktig det samme som ble sagt i Eden: “Stå på Ordet!” Det er Guds Leir for Sitt folk.

47. I dag ser det ut for at vi har kommet til en tid da menneskene går utenfor leiren i alt. De går utenfor.

48. Vet dere at her forleden fortalte de at de hadde et jetfly som kan lager en slik lyd så vinduene rister. Det skjer når flyet passerer lydmuren. Og etter at det har passert lydmuren, er det ubegrenset hva det kan gjøre. Jeg tror at det er der vi har noe å lære. Når vi har passert vår egen lydmur og kommer inn i Guds Ord, så er det ube­grenset hva Gud kan gjøre med en mann som en rede til a for­late leiren – menneskenes leir.

49. Om vi merker oss dette med og ga utenfor leiren … Jeg ser at Satan også tar sine folk utenfor årsakenes leir, utenfor leiren for sundt folkevett. Satan tar sine folk u­tenfor leiren på den andre siden. Gud tar Sitt folk uten­for på denne andre siden.      Og Satan har tatt dem utenfor leiren av alminnelig anstendighet. Når det kommer til det punktet at menneskene kan utføre det de gjør, og bare u­hindret kan fortsette i henhold til moralen … Det lig­ger langt over min forstand å tenke hvordan en mann kan la sin hustru gå ut, kledd som hun er, og så slå til en mann som krenker henne. Det ligger utenfor sundt folkevett. Han burde vite bedre. Utenfor vanlig anstendighet.

50. Hvor vil dette, ende? Kan jeg få spørre en mann el­ler kvinne i min egen alder om dette? Hva om min eller din mor for femti år siden hadde gått ut på gaten med et par shorts eller en bikini på seg, eller hva dere nå kaller dette?    Lovens arm hadde plukket dem opp og satt dem inn i et åndssvakehjem. En dame som forlater hjemmet uten noe på oventil, burde ha vært i en slik institusjon, fordi det er noe mentalt feil med henne. Og om det var mentalt feil å gjøre noe slikt da, så er det i sannhet et tegn på at noe har blitt sinnssykt. Det er fremdeles en mental mangel. De går utenfor all årsak, skiddenhet.

51. Og når en mann kan røke sigaretter etter at dokto­rene har bevist for ham at tusener dør hvert år av det, og fremdeles røker, då ser det ut for at det er noe galt med mannens sinn. Når en mann har et mentalt sjokk, og ikke selv vet hva han gjør, så vil han etterpå søke alle legekontorene i landet for å finne ut hva som er galt med ham. Men så vil han stå i en bar eller i en bil og drikke til han er fullstendig utenfor, tuller bort sine penger for å vise seg selv frem for å være noe. Om han ikke hadde gått inntil denne tilstand under påvirkning av brennevin, så ville han ha betalt hver en øre for å oppsøke et lege­kontor som kunne fortelle ham hva som er galt med ham. Her er det noe som ikke stemmer.

52. Om det kom en hønsehauk flygende over byen, og jeg tok min rifle, gikk bak huset og skjøt den, ville jeg være i fengsel om 10 minutter. De hadde arrestert meg form ulo­visk opptreden. Brukt et gevær i en by, fare for menneskers liv, med en rifle, idet en hadde skutt opp i luften etter en hauk. Jeg kunne ha drept noen, ville de ha sagt. Han må bli satt inn. Men de vil selge nok brennevin til en mann så han blir full, setter ham så inn i en bil som kunne drepe en hel familie, og når han blir tatt, må. han betale 5,00 dollar pluss omkostninger. Overlagt morder! Hva er det som er feil med verden? Et eller annet sted er det noe galt.

53. Gå utenfor leiren, utenfor all anstendighet, alle årsaker. Legg merke til at politikerne nekter deg ikke å lese Bibelen i skolen. De er redde, de vet ikke hvor vin­den vil blåse. De vet ikke om de ved det vil tape en stem­me eller ikke.

54. Vi behøver en annen Abraham Lincoln, vi behøver en annen John Quincy Adams, vi behøver noen til å stå opp, u­ansett hvor vinden vil blåse, og si sin ærlige overbevis­ning. Selv om du i dag viser en denominasjonel predikant Sann­hetens Ord, så vil han ikke gå etter det. Han er redd for å miste sin matbillett. I dag behøver vi menn og kvinner som er brennende med Evangeliet, noen som vil stå fast og fortelle om sin overbevisning, påpeke kun det som er rett og det som er galt, om det er Guds Ord eller de denominasjonelle som har rett.

55. Jesus sa: “La hvert menneskes ord bli en løgn og Mine bli Sannhet. Himmel og jord skal vike bort, men Mine Ord skal aldri forsvinne!” Så dere ser at de går utenfor leiren til Guds Ord for å finne svaret.

56. Derfor behøver vi disse … Hva er det som har overtalt dem vekk fra Guds Ords leir, slik som Sa­tan gjorde mot Eva i Eden, slik har han også gjort det i­ dag. Vel, dette ser vi. Menneskene har blitt overtalt til å følge dogmer og læresetninger utenfor leiren, de har sine dogmer – og læresetningsleir. De har også sin leir, og dette plasserer dem i hans leir. Hans leir er utdannelse, teolo­gi, gjerninger, titler, utdannede personligheter, alt som er imot Guds Ords leir. Gud har en leir for Sitt folk. De denominasjonelle har sin egen leir.

57. For tre tusen år siden kunne et menneske møte Gud så å si over alt. Det var en vanlig ting for et menneske å møte Gud. Men hvorfor møter de Ham ikke i dag? Det er mere folk, de er tusener og millioner ganger flere i dag enn det var for tre tusen år siden. Og enda, nå er Gud noe gammeldags noe som en taler om, Han tilhører i en gammel histo­rie. De møter ikke Gud i en person slik som de gjorde for mange år siden, eller som jeg sa for tre tusen år siden. De gjør ikke det. Det er ikke vanlig for mennesket å møte Gud. Om et menneske taler om det, blir han betrak­tet som en gal person, ensom har mistet sin sunne for­nuft. Det er ikke vanlig for dem.

58. I tilfellet med Abraham og i hans leir, så å si hver dag møtte Abraham Gud. Han talte ved Ham. Ikke bare det; men da de reiste ned til Gerar for å oppholde seg der, fant de Gud i Abimeleks leir, en filister. Det var en vanlig foreteelse. De levde i en leir hvor Han var til stede. Men i dag lever de i sin egen leir, og har ik­ke noe med Guds leir å gjøre i det hele tatt. De vil heller ikke ha noe med det å gjøre, for det er fanatisme for verden. Det er fanatisme for dem. Men husk at da Gud laget den første leir for menneskene, så befestet Han det med Sitt Ord, og det gjør Han alltid. Men i deres leir i dag gjør de ikke det. Det er årsaken til at du hører så lite om Gud.

59. Jeg tror at en leir skal være slik som da Gud møt­te Moses der ute i villmarken. Moses hadde en leir der ute hvor han ga føde til sin svigerfar Jethros får på bak­siden av ørkenen. Og en dag så denne åtti år gamle fåre­ hyrden Ildstøtten i en busk, og det brant. Og han møtte Gud, en mann som løp fra Gud. Og denne neste dagen. Noen ganger utfører du noe uvanlig etter et møte med Gud. For den neste dagen var ikke Moses slik som før. Han hadde sin hustru sittende i en sadel på et esel med et barn på sitt fang, og med sitt lange skjegg hengende og med en stokk i sin hånd gikk han ned mot Egypten for å ta denne nasjonen over. Dette var jo et besynderlig syn! “Hvor skal du, Moses?” ”Til Egypten.”  ”Hvorfor?”

60. “For å ta over.” Han hadde møtt Gud. En enmanns invasjon. Dette så forferdelig rart ut. Men saken var at han gjorde det fordi han hadde møtt Gud! Pa samme måten som om en person skulle ta over hele Russland, til det er alt du behøver, en person i Guds vilje. Moses var i Guds vilje, og han hadde en kroket stokk i sin hånd, ikke et sverd, men en stokk. Det er det uvanlige Gud gjør.

61. Men husk at Moses måtte ut av den leiren han hadde vært i, i henhold til å få utført dette. For før hadde han vært der nede med en hel arme, og ikke klart det. Med hele Egyptens armeer klarte han det ikke. Men så en dag inviterte Gud ham til Sin leir. Da, sa han: “Hvem er Du?”

62 Han svarte: “JEG ER DEN JEG ER!” ikke “jeg var” el­ler “vil bli”. Nåtid, “JEG ER.” Jeg er Abraham, Isak og Jakobs Gud. Jeg har hørt Mitt folks rop, og Jeg husker Mine løfter. Og dette er stunden da dette skal gå i opp­fyllelse. Moses, nå sender Jeg deg ned med en stokk i din hånd Hva var dette?

63. Menneskene trodde han var blitt gal, men hva var det han gjorde? Gått vekk fra sin egen leir. Farao lærte ham opp i en skole – leir i førti år, men han forfeilet, og nå måtte Gud bruke førti år til for å fa ham ut av det igjen. All utdannelsen og all teologien han hadde lært. Det tok førti år å få det ut av ham igjen, men da brukte Gud ham i førti år til.

64. Gud har en forferdelig tid meda fa dannet sine menn. `len dere ser, Han kunne ikke få tak på Moses, før Moses hadde kommet ut fra, sin egen menneskelagede leir, vekk fra den militære måten å gjøre det på, og den jordis­ke måten å gjøre det på, og så over til den overnaturlige måten å gjøre det på. Da han kom inn i den leiren, kunne Gud bruke ham.

65. Dette finner vi ut der ute i ødemarken … Vi ser at da de tok standpunktet og gikk ut fra Egypten og inn i Guds leir, de gikk ut fra prestenes leir hvor alle sa: “Gjøre dere selv til slaver for resten av livet!” …      Da profeten Moses kom der ned og bekreftet at Guds Ord var for hånden at Gud som hadde gitt løftet, var der for å ut­levere folket, da flyttet de vekk fra den leirende de var i, og inn i Guds løftes Ords leir for den tid. De trodde på denne profeten fordi stadfestelsestegnet beviste at det var nøyaktig Guds Ord. Og det han gjorde, beviste at det var rett, og Ildstøtten fulgte ham som et bevis for at det var Guds Ord.

66. Mirakler, tegn og undere var i denne leir. De tok dem med seg ut i ødemarken. De forlot deres naturlige leir de forlot mudderleiren, de forlot leiren som var bygget av strå og leire for å bo i telt ute i ødemarken, hvor det ikke var noe korn eller noe. Noen ganger ber Gud oss gjøre ting som ser dumt ut i vårt eget sinn. Om du noen gang forlater leiren for din egen resonnering, så kommer du til stedet hvor du finner Gud.

67. Legg merke til at da de gikk ut i ødemarken, fulgte mirakler, tegn og undere med i deres leir. Husk nå på at de forlot Egyptens leir og flyttet ut i ødemarken, med Guds leir. Hvordan kan en vite det? “Gud sa: “Ditt folk skal oppholde seg der i fire hundre år, men Jeg vil bringe dem ut derfra med en mektig hånd; og så vil jeg gi dem det­te landet.” Nå var de på veien ved et stadfestet Lys og en stadfestet profet med tegn og undere om at Gud var i leiren, og at de var på sin vei. De hadde Ildstøtten; de hadde en profet, de hadde manna, og de hadde det levende vann. Amen! De hadde forandret leirplass. De måtte gjø­re det, for de kunne ikke se disse ting nede i Egypten. De måtte skifte leirsted i henhold til å få se de overnaturlige ting.

68. Derfor må menneskene i dag forandre sin leirplass ifra de denominasjonelle som sier: ”Miraklenes tid er til ende.        Det er ikke noe slikt som dåpen i den Hellige Ånd,” og “Alle disse Skriftstedene er gale, og de var for en annen tid.” Dere må forandre leirplass. Gå over til den leiren hvor alle disse ting er mulig.

69. Alle i denne leiren fikk stadfestet Hans Nærværelse. Men legg merke til at etter at Moses døde, lagde de seg en menneskelaget leir av tradisjoner og læresetninger. Gud handlet med Sitt folk i mange år, men så var ikke Gud i de­res leir fordi de laget en selvlaget leir.

70. Husk at da de ble kalt ut av Egypten, så skaffet Gud dem en profet, et offerlam, sørget for alt hva de hadde behov for, et ord, et tegnet mirakel, en profet til å lede dem, en soning som skulle ta vare på dem, en Ildstøtte til å lede dem, men da de kom ut av villamarken, var de fremde­les ikke fornøyd. De ønsket noe de kunne gjøre selv. Nå­den hadde sørget for alt dette, men nå ønsket de noe de kunne gjøre selv, skaffe seg en organisasjon, så de kunne mase, kjempe og koke i sammen noe om hvem som skulle bli yppersteprest, og hvem som skulle bli det, det eller det. Men en dag sa Gud: “Moses, skill deg vekk fra dem,” og Han svelget dem opp i koras motsigelser.

71. Legg merke til at alle disse tegn og undere stadfes­tet Hans tilstedeværende. Så laget mennesket seg selv en leir, en leir av læresetninger og tradisjoner, ikke Guds leir på Hans Ord, men en egen leir. Da måtte Han forlate dem, for Han er Ordet.         Han kan ikke stå der hvor folket blir lært noe bort fra dette Ordet. Gud han ikke være i den leiren. Han kan ikke! Og har aldri gjort det. Han må kun stå der hvor Hans Ord er.

72. Da Han så måtte forlate leiren og hele gjengen av folk som Han hadde brakt ut fra Egypten, dvelte Han kun iblant Sine profeter til hvem Hans Ord kom.      Ordet kom til profetene for å stadfeste tiden. Han dvelte blant profetene og åpenbarte for dem hva folket hadde forbannet. Og Gud lærte så dem Sine befalinger og måten de skulle leve på. Men menneskene var bestandig imot det og forfulgte profetene, og til slutt steinet de ham, eller sagde ham i små stykker for å bli kvitt dem.

73. Jesus så: “Hvilken av profetene har ikke eders fedre myrdet? Hvilken av dem av de rettferdige som ble sendt til dem for å si: “De gjerninger som Min Far gjør, skal også dere gjøre!” Han talte ikke til kommunister. Han talte til prestene, denominasjonelle mennesker, Fariseere og Saddukeere. Jeg tror ikke Hans stemme hadde blitt stort annerledes i kveld, kanskje bare litt verre, for dem.

74. Vi ser så at Han dvelte blant Sine profeter. Han ble da en Fremmed for dem, for etter det var Han kun i Sitt Ord for å få Det frem. Bibelen sier at Han vokter over Sitt Ord for å få Det frem. Og Han prøver å finne noen …      Om Han bare kan få en halvhjertet mann lik Samson. Samson overga sin styrke til Gud, men han ga sitt hjerte til Dalila. Det er måten vi mange ganger gjør det på i dag, vi gir bare noe til Gud og ikke alt. Men Gud ønsker alt av oss.

75. Lik en assuranse polise, når du tar en polise, så kan du like så vel ta en med full dekning. Og det er hva denne velsignede assuransen gir oss, Det er en polise med full dekning. Den dekker alt for dette livet, for vår oppstandelse og det Evige Liv, den inkluderer alt.

76. Legg merke til. Gud sto utenfor deres leir i fire hundre år. Hvorfor? Han hadde ikke noen profet. Fra profeten Malakias og til profeten Johannes var det fire hundre år, det var ikke en ting Israel gjorde. Gud var utenfor leiren. De satte Ham utenfor ved sin lære, deres selviskhet. og deres avvik fra Ordet. Fire hundre år uten Ordet. Han beveget Seg fra den ene til den andre pro­feten helt til Malakias, men så var det ingen på fire hun­dre år.

77. Men så kom Gud på scenen igjen. En dag vandret Han sammen med dem igjen, men da hadde deres tradisjoner tatt Hans plass i den grad at Han var en Fremmed for dem. Deres fedres tradisjoner … Renvaskede bukser, måten de kjemte håret på, de brukte spesielle knapper i sine frak­ker, og deres skinnprestekapper, en var en standhaftig Fariseer, en annen var en Saddukeer, og dette hadde tatt plassen for Ordet iblant dem, så da Gud besøkte dem, var Han en Fremmed.

78. Må jeg få si dette i kjærlighet og respekt, men for å komme på hjemmebane igjen.      Det er det samme i dag. Det har ikke forandret seg noe! Når Han kommer blant Sitt folk i Sin kraft og stadfestelser som beviser at Hans Ord er det samme i går, i dag og til evig tid, for Han er Ordet. Menneskene sier: “En forutsiger, Beelsebul, en Jesus ba­re!” Eller noe i likhet. De planerer det et sted. Men det må være på den måten. Vi har heller ikke hatt noen profet på snart to tusen år. Dere vet at hedningene har ikke blitt lovet noen før i endens tid. Dette vet vi ut fra Skriften. Vi vet dette også ut fra historien at dette er lovet oss.

79. Så etter fire hundre år vandret Gud blant dem igjen. I henhold til Skriften så skulle Han bli kjød og vandre blant dem. ”Hans Navn skal være Rådgiver, Fredsfyrste, Allmektig Gud, evig Fader.” Og da Han kom til dem, sa de: “Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss. Hvilket medlemskort har han? Hvilken denominasjon har sendt ham?” Han hadde ikke noe samarbeid, hver menighet som Han kom til, kastet Ham ut. De hadde ikke noe med Ham a gjøre, fordi Han var ikke en av dem. Og slik som det var da, er det nå: Bibelen sier at Laodikeas menighet ville kaste Ham utenfor, og Han står der og banker for a komme in i­gjen. Det er noe som er galt her.

80.     Hvorfor? De hadde laget sin egen leir. Om de had­de kjent Ordet, så hadde de også visst hvem Han var. For Jesus sa: “Om dere søker i Skriften, for der tror dere at det Evige Livet er. De er det som vil fortelle dere hvem Jeg er!” Det er hva Skriften sier.       “De vitner om Meg. Og om jeg ikke gjør de gjerninger som er forutsagt at Jeg skal gjøre, om Jeg gjør Min Faders gjerninger, Ordet …” I begynnelsen var Ordet, og Ordet var med Gud, og Ordet var Gud, og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss … ”Om Jeg er denne Personen, så søk i Skriften og se etter hva Jeg skal gjøre. Og om Jeg ikke er kvalifisert, Mine gjer­ninger, så vil de vitne om Meg, Faderen vitner om Meg, om de ikke vitner om Meg, så er Jeg en feil person.” Det er sant” Om dere ikke kan tro Meg, så tro Ordet, gjerningene som Ordet vil fremkalle.”

81.     Han var en fremmed iblant dem. De kjente Ham ikke. “Vi vil ikke ha noe med denne fyren a gjøre.” Kun en un­derlig fyr som ble født i en stall der nede, og de trodde at Hans mor fikk dette Barnet som uekte, det ble født for hun ble gift med Josef. Men dette gjorde han bare for ikke a få noe merke på henne, hennes status, derfor ble Han en underlig fyr fordi Han var født som uekte. Det er årsaken tit Hans opptreden da Han kom ut. Og hva var det Han gjor­de? Brøt med deres lære, veltet bordene og jaget dem ut fra det stedet, og sa: “Det står skrevet!” Amen! Det burde ha sagt hvem Han var. Det er skrevet. ”

82.     De ville ikke ha noe med en slik fyr å gjøre. Men langt nede i deres hjerter visste de hvem Han var, for Ni­kodemus la dette klart fram. “Rabbi, vi – (Fariseerne) – vi vet at Du er en lærer kommet fra Gud, for ikke noe men­neske kan gjøre de ting som Du gjør uten at Gud er med Ham!” Hvorfor ville de da ikke stadfeste Ham? Fordi deres liv hadde satt opp sin stengsel og ikke lot Ham komme inn, og tillot heller ikke andre og ga ut til Ham. De hadde sin egen leir. Han kom om natten da portene var stengt, men han fant ut at han kunne møte Hem – uansett.

83.     Ja, du, det er det samme nå! De har det slik. Han er blitt en Ukjent og Fremmed. De forstår ikke: “Hvorfor er det slik?” og “Hvorfor blir det slik?” Når Ordet tydelig stadfester at dette er nøyaktig hva som skal bli gjort i disse dager. Hvordan … Dette har vi gått over igjen og igjen, men det er Sannheten.

84.     For dem i deres leir var Han en fanatiker, en som brøt med deres tradisjoner, en som satte opp menighetene, en ekte spåmann, en spiritist kalt Beelsebul. Det var det Han var. Og jeg tror om Han kom blant oss i dag, sa ville Han bli den samme for oss, for vi har våre tradisjoner og denominasjoner. Vi kan til og med bli enige med hverandre. Hvorfor? Det er kun ett sted hvor menneskene kan gå sam­men, og det er under det utgytte Blod. Og dette Blodet ble utgytt som en livs kime som skulle vøre en gjødning for Sæ­den, Ordet. Bortsett fra det så vil vare denominelle bar­rierer alltid holde menneskene borte fra Det.

85. Men Han hadde også vert en fremmed i dag og blitt kalt det samme. Han ville ha utfort det samme og blitt kastet utenfor leiren. Og vet du at den samme Bibelen som så: “For Han ble forkastet av menneskene, en sorgens Mann, vel kjent med plager og de forkastet Ham, og vi så Ham slått og plaget av Gud.” Den samme Skriften som sa at … Den samme profet som sang: “Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du for­latt Meg? Mine ben, de skuer alle opp til Meg. De gjen­nom stinger Mine hender og Mine føtter” Da de sang denne hymnen i menigheten, korsfestet de Offeret, den Gud som de trodde de kjente. Slik også i dag.   Den samme Gud.

86.     Se hva profeten Amos sa da han kom ned til Samaria. Og hans øyne ble små da han kom inn i denne syndefulle by­en, der kvinnene la i gaten med menn et moderne Amerika … Da han så dette, ble øynene små. Han hadde ingen som sto bak, heller ikke noe medlemskort. Gud hadde sendt ham. Ville folket høre hans Budskap? Nei, de ville ikke høre ham. Men han profeterte og sa: “Den virkelige Gud som dere påstår å tjene, vil tilintetgjøre dere.” Og Jeg sier i Jesu Kristi Navn: ”Denne nasjonen påstår å være en religiøs nasjon, men den virkelige Gud som de påstår å tjene vil til intet gjøre dere for deres urettferdighet. Han vil til intet gjøre hver denominasjon fra jordens over­flate som de påtår å tjene.

87. Legg merke til at Han refset dem, og så satte de Ham utenfor. Jesus led utenfor leiren. De satte Ham utenfor leiren, langt bort fra deres leir.

88. Vi per i Bibelen at i de piste dager under denne La­odikeiske Tid sa vil de gjøre det samme. De vil bli satt utenfor leiren (Legg nå merke til hva Han sier at vi skal gjøre, nå da vi gar mot avslutningen.) – satt utenfor lei­ren der offeret blir brent. Der det Han tilhorer, Han var et Offer.

89.     Broder og søster, vet dere at hver og en av dere og­så må ofre, dere må bli Guds offer, ofre deres velvære av denne verden, ofre denne verdens ting? Vet du årsaken til at folk ikke vil gjøre det?

90.     Dere vet at sauen har bare en ting å ofre, og det er ullen.  Han har ikke fatt befaling om å produsere ull dette aret, han har blitt bedt om a bære ull. Vi har ikke blitt spurt om å skape noe, vi har blitt belt om a bære Åndens frukt. Det er på indre siden av sauen … Det er hva han har på innersiden som produserer ullen på utsiden. Og når et menneske har Kristus på innersiden, så blir ved­kommende Kristus lik på utsiden, ikke noe uekte påsatt.

91.     Vi ser at når dette finner sted, når Kristus kommer tilbake, hvordan vil Han bli behandlet? Kun på samme ma­ten som i begynnelsen. Slik har det alltid blitt.

92.     Så Han refset dem, og de satte Ham utenfor Hans leir og gjorde Ham til en synder, så Han ble en synder for oss.

93.     Så etter omlag to tusen år besøker Han igjen deres leir ifølge Hans løftes Ord, og som vil skje i de siste dager. Han besøker leiren igjen.       Han besøker leiren for å stadfeste dette Ordet i dag, slik som Han gjorde da, og på Mose tid. Det var ikke Moses som gjorde det. Moses var en mann, men det var Kristus.

94.     Se på livet til Josef. Han var elsket av sin. far, men brødrene hatet ham fordi han var en seer. Men det var et ubegrunnet hat. Dette var det eneste de kunne hate ham for. Det fullkomne og nøyaktige eksemplet for i dag. Me­nighetene hater de andelige ting på nytt. Vi har funnet ut at han var solgt for nær tretti sølvpenger, skulle egent­lig vært død, men ble tatt opp og kastet i fengsel (slik som Jesus på korset, den ene gikk fortapt, den andre frelst), Men Han ble tatt derfra og satt ved Faraos høyre hand. Nøyaktig slik gikk det også med Jesus.

95. David gikk engang oppover gaten og gråt, en forkastet, konge, og satt der oppe på fjellet og gråt over Jeru­salem. Det var ikke David. Noen hundre ar senere satt Davids Sønn på den samme bakke og gråt, fordi Han var en forkastet Konge blant Sitt eget folk. Hver gang er det ­Kristus, og da det er profetert at Kristus i dag atter vil komme inn, i leiren, vet du hva som da, vil finne sted? Det vil bli nøyaktig slik som det var da.    Det må være slik for at det som Ordet har lovet om hva Han vil gjøre, skal ga i oppfyllelse.

96.     Husk at det var Kristus på Noas tid. Det var Kris­tus, Jesus Kristus som i går, i dag og til evig tid vil være den samme, det forkastede Ord til den tid.

97.     Hans profetier i Apb. 3 om at Han skal komme i dis­se siste dager, og hvordan vil Han så finne menigheten i Laodikea? Rik og har ikke behov av noe, hun sitter som en dronning og har ingen sorger, setter Ham utenfor, for de har ikke noe behov av Ham. Han matte atter ga ut av leiren. Men vet ikke at hun er naken, blind og elendig, og vet det ikke.

98.     Og når Han kommer igjen, sa vil Han gjøre det samme som da, Han vil refse hver kvinne som bruker shorts, Han vil refse hver kvinne som har kort klipt har, hvert malt ansikt, og hver mann som vil la sin hustru gå slik. “Han vil bryte ned hver denominasjon som finnes, og få vekk en hver laeresetning som vi har. Tror dere at Han vil gjøre det? Han vil helt sikkert gjøre det. Det er sant!

99.     Hva vil de gjøre med Ham? Sette Ham utenfor lei­ren. De vil helt sikkert ikke samarbeide med Ham. Nei du!

100.   Slik som Bibelen forteller oss, så finner vi Ham igjen utenfor leiren. For Han vil forbli a være den sam­me, Ordet, det samme i går; i dag og til evig tid.

101. De ønsker Ham ikke, De vil forkaste Ham i deres råd. De vil foretrekke å gjøre det samme i dag som den gang da Han var i retten … Og hva skjer i dag når Ordet er i retten? De vil atter forkaste det som da de aksepterte Barabbas, en morder istedenfor Kristus. Rådet vil gjøre det samme. Og fordi de i dag vil forkaste Ordet som er stadfestet for denne tid, og selge det og foretrekke en Barabbas, Verdens Kirkeråd, som er en Ord-morder.

102.   De benekter Hans Ord, benekter Hans dåp, benekter Hans kraft, benekter Hans tegn, og med en lære eller sine tradisjoner bruker de atter omvendte snipper osv., lager læresetninger for seg selv, de prøver å gjøre det ved gode gjerninger. De var ikke ordinert til Livet fra begynnelsen. De har ikke noe å tro med. “Han som, kjenner Meg, kjenner Min Far! Slik som Faderen har sendt Meg, sender Jeg eder!” Gud som sendte Jesus, var i Jesus, og Jesus som sendte deg, er i deg,  “Han som tror på Meg, skal også gjøre de gjerninger som Jeg gjør. Gå ut i all verden og forkynn Evangeliet for all skapning (sorte, gule, hvite, brune eller hva han enn er.) Disse tegn skal følge dem som tror … Til hvem? Hele verden og enhver skapning.

103. En Baptist forstander som kom til meg nede i Tucson for ikke så lenge siden og sa: “Br. Branham, her er det du, har dine vanskeligheter. Du prøver å gjøre dette til en apostolisk tid. Det er ikke noe slikt som en apostolisk tid i dag, Den tiden er forbi.

104.   ”Er det, det?  Det visst jeg ikke.” Han sa: “Ja, slik er det.”  ”Er du sikker?” ”Klart at jeg er sikker.”       “Hvorfor tror du at det er over?” Spurte jeg. ”Det var kun for apostlene!”

105.   “Peter sa på Pinsedag … Tror du hans ord?” ”Ja.”

106. ‘”Han sa: ”Omvend dere og la eder døpe i Jesu Kristi Navn, for dette er løftet for dere, og til eders barn„ og eders barnebarn, og til dem som er langt borte, så mange som Herren var Gud har kalt!” Dette er det samme løfte, og vi må komme tilbake tit det.

107.   Doktor Simon Peter skrev ut en resept. Bibelen si­er: ”Er det noen lindring i Gilead, er det noen lege der?” Dere vet hva dere skal gjøre med en doktor resept. Når han finner en feil i ditt legeme og skriver ut en resept, sa må du fa tak i det. Du gar til et apotek og får hva som er skrevet, for han må ha i sa mye gift og så mye mot­gift, sa mye som ditt legeme kan tåle. Dette har al­lerede blitt prøvd og bevist, og du må ta dette etter re­septen. Om du ikke gjør det, og du går til en kvakksalver som rører i sammen noe, og han vil drepe deg. Om han leg­ger inn noe som er for svakt, så vil det ikke gjøre deg noe godt.

108.   Og det er årsaken med mange av dere leger. Dere tuller mod resepten. Peter sa: “Jeg vil gi dere en evig­varende resept til dere, til deres barn og til dem som er langt borte, så mange som Herren var Gud har kalt.” Ikke; kom og bli med, men: ”Omvend dere alle sammen å bli døpt i Jesu Kristi Navn for syndenes tilgivelse og dere skal motta den Hellige Ånd (Resultatet, Amen!), for løftet, denne resept, er for dere og for dine barn.” Sa noen av dere kvakksalvere må slutte med å skrive ut disse falske reseptene, dere dreper menneskene. Det er årsaken til at det ekte ikke kommer til dem. Ja!

109.   Dere vet også hvordan legen finner frem til denne medisinen som han skriver ut. Vitenskapsmennene forsker dette ut ved å to et marsvin og gir den til det, og ser om det dreper ham eller ikke. Men allikevel kan den dre­pe oss, for folk er nå ikke likt med et marsvin, kanskje … Men det er en ting med denne resepten, den er for alle.

110.   Men det er ekte doktorer som har en egen tro på sin egen medisin og vil ikke spørre noen.         Noen av dem er feige nok til a fa tak i en fange på livstid og sa la ham ta resepten, og sette ham på frifot om han overlever det. Men i denne saken har vi en ekte Doktor. Han kom og tok resepten Selv.

111.   “Jeg er.” ikke: “Jeg vil bli.” “Jeg er oppstandel­sen og Livet,” sier Gud. “Han som. tror på Meg, selv om han enn dør, skal han leve. Og den som lever og tror på Meg, skal aldri dø!” Dette sa Han til Martha: “Tror du dette?”

112.   Da svarte hun: “Ja, Herre, jeg tror at Du er Kris­tus som skulle komme til denne verden. Det spiller ingen rolle hva alle de andre kaller Deg, jeg ser det; uansett.”

113. Pa Golgata tok Han Selv innsprøytningen. Og Påske­morgen kunne ikke holde Ham. “Jeg er oppstandelsen og Li­vet” De sprøytet døden inn i Ham, men Han sto opp sei­rende aver døden, dødsriket og graven. Han tok Selv sprøyten, og så sendte Han Selv ut noen leger for å skrive resepten, de som hadde åpenbaringen hvem Han var: “Hvem sier menneskene at Menneskesønnen er?”

114;   Peter svarte: “Du er Kristus, den levende Guds Sønn.”

115.   Velsignet være du, Simon. Na har du det. Jeg vil gi deg Kongerikets nøkler. Hva du binder på jord, vil jeg binde i Himmelen. Om du løser noe på jorden, vil Jeg lose det i Himmelen.

116.   Og på Pinsedag da de så, at alt dette foregikk, sa de: ”Hva skal vi gjøre for a fa denne innpodningen?”

117.   Her er resepten som han leste: “Jeg skal nå skrive ut en resept til dere, til eders barn, og til dem som er langt borte, så mange som Herren, vår Gud, har kalt.” Tull ikke med denne resepten, ellers vil du dø! De har gjort den så svak i dag så det er ikke noe annet igjen enn deno­minelt vann (det er sant!), noe slags balsamerings væske som de sprøyter inn i et dødt menneske for å gjøre ham mer død. Men, Broder, det er en guddommelig salve! Det er en Balsam i Gilead, og det er for helbredelse for sjelen. Tull ikke med denne resepten. Ta oppskriften slik som den er skrevet, og Gud er forpliktet overfor Sitt Ord, ikke forpliktet overfor en lære, dogme eller denominasjonene. Han er forpliktet overfor Sitt Ord. Følg oppskriften, det er det første grunnlaget. Begynn, så har du undertegnet og er ferdig for gjerningen.

118.   Legg merke til, ut av leiren. De har valgt en Ba­rabbas i dag. Evangeliet har passert frem og tilbake rundt verden, store tegn og undere har fulgt vekkelsen, men i­stedenfor å komme og prøve på gjøre det, sa har de endt rett opp med Barabbas. “For vi vil ha alt dette tullet osv. inn i menigheten. Vil vi være, klassiske som res­ten av dem.” De har fått Rom og alt i sammen, en Barabbas.

119.   Vi har så kommet i den store leiren. Men vi har blitt bedt om å gå utenfor leiren. Også Jesus, så Han kunne helliggjøre Sitt folk med Sitt Egen Blod, og led utenfor porten. La oss gå til Ham utenfor porten, (Legg merke til!), bærende Hans vanære.

120.   Hvorfor skulle Han bære en vanære? Ikke fordi Han var en metodist eller baptist, jeg vil forsikre dere om det! Ikke fordi Han var en Fariseer, eller Saddukeer. Men fordi Han var det stadfestede Ord.

121. “Bærende Hans vanære.” Hvorfor? Det stadfeste­de Ordet. Det er sant! Det var hva Han gjorde. Han sa: “Om Jeg ikke gjør Min Faders gjerninger, sa tro Meg ikke, om Jeg ikke er svaret på alle Skriftens sporsmal.”

122.   Jesus i det nye Testamente var Jehova i det Gamle. Den nøyaktige sannhet! Jeg tror at jeg fortalte dere det­te her for en tid siden, eller om det var på et annet sted, det var mulig det ikke var her. “Jehova i det Gam­le Testamente er Jesus i det Nye.” Dere husker sikkert den gang jeg var på ekornjakt den morgenen. Det var der jeg så disse tre store stammene som gikk sammen i en, rett i fjellet, og jeg sto der og så det. Jeg gikk nære opp til, tok av meg hatten og la ned riflen. Da jeg kom dit opp, var det en Stemme som rystet skogen, og sa: “Jesus i det Nye Testamentet er Jehova i det Gamle. Vær fortsatt trofast.” Det var rett nedenfor der disse tre ekornene kom fram eller kom til eksistens der det ikke var noen fra for. Det er sant! Gud, som jeg star fram for, vet at det er sant. Det er rett! Det er sant.

123.   Det sitter mennesker her inne i kveld som var til stede der nede i Kentucky, da det skjedde igjen. Ja, vi vet at det er sant. Jesus fra det Gamle Testamentet.

124.   Det blir på samme maten som da kineserne først kom til dette landet, de kunne verken lese eller skrive vårt språk. Men de var flinke vaskeri menn. Men om du gikk ned til et kinesisk vaskeri, så hadde han kun noen uskrev­ne papirlapper. Han kunne ikke lese noe, og han visste at du ikke kunne lese det om han skrev det. Så da du kom, tok han et stykke papir på denne maten, rev av en bit på en spesiell mate, og han ga den ene delen til deg, og den andre beholdt han selv. Når du sa kom tilbake til vaskeriet, sa han: “La meg få se ditt papirstykke.” Passet de så sammen, så var det greit. Du fikk dine skitne klær tilbake rene.

125.   Og Jesus passer sammen med enhver profeti, enhver form. “Jehova i det Gamle Testamentet er Jesus i det Nye. Han passer inn over alt. La meg si dette med gude­lig frykt og respekt, men i kjærlighet og ærlighet, og vet hvor jeg står: Budskapet til denne tid passer inn med alt som Bibelen taler om for denne tid. Om du har noen skitne klær, send dem inn. Er du renset i Lammets Blod?

126.   Legg merke til vi bærer Hans vanære, for Han var det stadfestede Ord. Og som det var da, så også nå. Han er den samme i gar, i dag og til evig tid. Hebr. 13, 12 og 13, og Hebr. 13,8.

127.   Vi bærer skammen for Hans Evangelium, bærer Hans Navn. Han sa: “Jeg kommer i Min Faders Navn.” Hva er Faderens Navn? Han kom i Sin Faders Navn. “Jeg kom i Min Faders Navn, men dere tok ikke imot Meg.” Vel, hva er Faderens Navn? Jeg tipper dere vet det. Bærer din vanære for Ordet. Det ble alltid baret frem i deres leir, men de kastet Det ut. Du vil bli ledd og gjort narr av.

128.   I dag, da jeg først begynte rundt om i landet, sa talte jeg ikke om meg selv, vær så mild å ikke tro at det­te er noe personlig. Min tid er ute, men har ennu omtrent ti sider her. Dere kan få se hva jeg har latt ute i mine notater.

129.   Men hør. Da det begynte … Har dere lagt merke til da Jesus først begynte: “Å, unge Rabbi.         Han er en underbar mann. Kom over til oss og tal til oss:

130.   Men en dag satte Han seg ned og sa: “Uten at I eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans Blod så har dere ikke noe liv i dere.”

131.   Hva tror du de intellektuelle i flokken tenkte? “Denne mannen er en menneskeeter.” Han vil at dere skal drikke menneskeblod. Dette er for mye for oss. Ga vekk fra det. Prestene sier at han er gal, og jeg tror det.” Og Bibelen sier at de vandret bort.

132.   Sa hadde Han sytti ordinerte forkynnere, og Han sa: “Jeg kan ikke ha dem.” Han sa på dem og sa: “Vel, hva vil dere si når dere ser Menneskesønnen går opp til Himmelen, hvor Han kom fra?” Han forklarte aldri disse ting. Han lot dem være alene. Ser dere?

133. Og de sa: “Menneskesønn? Hva for noe? Vi har spist med mannen, vi har fisket med ham. Vi har ligget ved stranden med ham. Vi har sett vogga han la i. Vi kjenner hans mor og hans brødre. Hvordan kan vi ta imot noe slikt? Og Bibelen sier at de vandret ikke lenger sammen med Ham.

134.   Han vendte seg så til Peter og resten av dem. “Jeg valgte tolv, dere tolv.” Fra de tusener hadde Han kanskje kommet ned til tolv. “Jeg har valgt dere tolv, og en av dere er en djevel. Jeg visste dette helt fra be­gynnelsen. Vil dere så gå med dem?” Han klappet og strøk ikke longer, og “Jeg skal gjøre deg til diakon om du blir medlem av var menighet.” Det var ingen øks som skulle sli­pes mere. Han forklarte heller ikke noe mere. Disiplene kunne heller ikke forklare det, men husk at Han hadde nett­opp fortalt dem: “Jeg kjenner dere fra for verdens grunnvoll ble lagt. Jeg har forutbestemt dere til a glede dere med Meg.” Der var det, før verdens grunnvoll, forutbe­stemt.

135.   Apostlene sto der som standhaftige. De kunne ikke forklare hvordan de kunne ete Hans kjød og drikke Hans Blod. De kunne ikke forstå hvordan Han hadde kommet ned, når Han hadde gått med dem hele tiden. Han kunne ikke for­klare det. Menneskene kunne ikke forklare det, ingen kunne forklare det. Men Peter sa disse bemerkelsesverdige ord. Det er ikke noe å undres over at Han ga ham nøklene. “Her­re, hvem skal vi gå til? Vi er overbevist, vi vet at Du og Du alene er det stadfestede løftes Ordet i dag. Vi vet at Du alene har Livets Ord. Vi klarer ikke a forklare det­te, men vi tror det uansett.”

136.   Martha sa. “Min bror er død. Han ligger i graven, råtten, og det stinker. Herre, om Du hadde vært her, sa hadde min bror ikke vært død. Men selv nå så vil Gud gi ham til Deg om Du ber Gud om det.” Å, du!

137.   Da svarte Han. “Jeg er Oppstandelsen og Livet, han som tror på Meg, skal leve om han enn dør. Den som lever og tror på Meg, skal aldri do. Tror du dette?”

138.   “Ja, Herre. Jeg kan ikke forklare det, men jeg tror det. Jeg tror at Du er Kristus som skulle komme til verden. Jeg tror ut fra Skriften at Du dekker kravene om det.

139.   “Hvor har dere begravet ham?”

140.   Noe må skje. Alle hjulene koples sammen på rett tid. Ser dere? Han vandret sa ned til graven. Han hadde ingen skjønnhet sa vi kunne attra Ham, sier Bibelen. Han var mu­ligens en hengeskuldret Fyr, og der sto Han med Sine skul­drene hengende, trett og nedtrykt etter vandringen, men Han sa: “Lasarus, kom frem!” Og en mann som hadde vært død i fire dager, sto på sine føtter.

141. Tilgi meg om jeg sårer eders følelser, men en Kris­ten Vitenskapskvinne rett fra denne menighet møtte meg her ute en dag og sa: “Mr. Branham, jeg liker din forkynnelse, men det er en ting du legger for mye brett på!” Jeg spurte hva det var. “Du skryter for mye av Jesus.”

142.   Da svarte jeg: “Jeg håper at det er det eneste Han har imot meg.” Forstar dere?

143.   Hun sa: “Du gjør ham guddommelig.” Du forstar at de tror ikke at Han var det. De tror Han kun var en alminnelig mann, en god taler og filosof.         “Du gjør Ham guddommelig, men han var ikke det.”

I-44.  “Jo”, sa jeg,” det var Han” “Det skal jeg bevise for deg fra din egen Bibel at han ikke var guddommelig, vil du tro det da?”

145.   “Min Bibel sier så. Jeg tror Ordet, for det er Det Han er.” Men hun sa: “I det 11. kapitlet hos Johannes står det at da Jesus gikk til Lasarus grav, gråt han.” “Men hva har sa det med dette å gjøre?” “Det beviser bare at han var ikke guddommelig.”‘

146.   Jeg svarte: “Du forfeiler kun i å se hvem denne Man­nen var. Han var både Gud og menneske. Han var en gråtende mann da Han gråt i deres sorg, men da Han sto der og sa: “Lasarus, kom frem!” En mann som hadde vært død i fire da­ger, og sa sto der på sine føtter, da var Han mere enn et menneske: Ja, du! For sikkert!

147.   Jeg har ofte forklart at da Han kom ned fra fjellet, sulten, var Han et menneske. Han var hungrig den neste morgenen. Han var et menneske. Men da Han tok to brød og fem fisker og ga mat til fem tusen, og etterpå tok opp syv kurver fulle, da var Han mere enn et menneske. Ja, du. Han var et menneske da Han på korset ropte: “Min Gud, hvor­for har Du forlatt Meg?” Og da Han ropte: “Gi Meg noe a drikke;” og de ga Ham eddiksyre. Han var en gråtende mann, men da Han Påskemorgen brøt alle dødens, dødsrikets og gravens segl, og sto opp, da var Han mere enn et mennes­ke.

148.     Han var et menneske da Han la på ryggen i baten med disiplene, og ti tusen djevler i sjøen sverget på at de ville drukne Ham. I en liten båt som vugget lik en flaske. Han var så trett, og dette vekket ikke engang opp Ham. Han var et menneske da Han la Seg til a sove, men da Han satte Sin fot på båtkanten, sa opp og sa: “Vær stiller,” og vind og bølger var Ham lydig, da var Han mere enn et men­neske. Det var Gud. Det er ikke noe å undres over at po­eten skrev:

 

 

 

Da Han levde, elsket Han meg.

Da Han døde, frelste Han meg.

Da Han ble begravet, tok Han mine synder bort.

Da Han sto opp,, rettferdiggjorde Han meg for alltid.

En dag skal Han komme, o, herlige dag:”‘

Ja, du!

149. Ga utenfor leiren. Jeg bryr meg ikke noe om hva det vil koste.

 

Dette innviede kors vil jeg bære,

Til døden setter meg fri.

Så går jeg hjem for kronen å bære,

For det er en krone for meg.

 

150.  Ti1 avslutning vil jeg fortelle en fortelling jeg, leste for en tid siden om en dommer.        Han var en rettfer­dig mann, en god mann, og elsket. Men det var en flokk mennesker i denne byen som trodde de kunne gjøre hva de ville, de hadde alt mulig, de åpnet et bordell, et vin­monopol og alt som var illegalt, og de ble tatt ved lo­ven, kommunens menn, og brakt frem tit doms, Da alle dis­se menneskene i denne lille byen samlet seg … De visste at denne mannen hadde gjort en hel del ting, mannen had­de drevet bordell. Juryen fant ham skyldig, for han ble tatt på fersk gjerning. Sa juryen fant dem skyldig og dømte dem for sa mange år.     Uten bånd eller appell eller noe, han sendte dem, for det var det som stod i loven.

151. Menneskene utenfor raste mot ham og sa: “Vet du hva? Hver person i byen vil hate deg; De vil hate deg fordi du tok denne beslutningen mot disse menn.” De var selv spille­gale. “Vi vil hate deg alle sammen; Vi vil aldri velge deg på nytt! Det vil ikke komme en stemme fra oss på deg.” De skjelte ham ut idet de gikk nedover gaten.

152.   “Et øyeblikk,” sa han, “La meg få si et ord!” Jeg har kun gjort hva som er min gjerning. Mannen var skyldig, uansett hvem han var. Og jeg matte dømme ham ifølge loven, den som jeg har sverget på a følge!” ”Du er hatet i denne byen.”

153.   Men han svarte: “Jeg er oppriktig elsket i mitt hjem blant mitt folk.”

154.   Vi kan tenke det samme om dere vil tilgi mitt eksempel.   Jeg har stått for det jeg ble frelst til å utfore, oppholde Guds Ord! Jeg vet at denominasjonene hater meg for de ting jeg sier, men jeg er oppriktig elsket i Hans Hjem og blant Hans folk. La oss be.

155.   Herre Jesus, vi er muligens hatet av verden, men elsket av Faderen. Hjelp oss, kjære Gud, hjelp disse men­neskene at hver og en av dem, Herre, må ha Din velsignelse hvilende over seg. La oss nå ga utenfor leiren, la oss ga utenom var egen tanke.      La oss ga i Guds tanke.  Bibelen sier: “La det Sinn som var i Kristus, være i eder.” “Sa la oss tenke Hans tanker, ikke våre egne, for det meste tar vi feil. Sa vær sikker på at Hans sinn hviler i oss. Og Hans sinn var å gjøre Faderens vilje, og Faderens vilje er Hans løftes Ord.

156 La oss ga utenfor leiren i kveld, Herre, og finne Jesus. Vi vil aldri finne Ham ved og ga inn i en kirke el­ler menighet, vi vil aldri finne Ham ved å handhilse på en forstander, eller ved a undertegne en læresetning, eller a love å gå på søndags skole så mange ganger i aret osv. Vi finner Ham kun i Ordet, fordi Han er Ordet.

157. Idet vi ser loftet om at Han står utenfor leiren i dag, satt utenfor, sa la oss gå utenfor leiren, rede til å bære. Hans vanære, hatet av denne verden, men elsket av Den som har invitert oss til leiren. Gjør det, Herre.

158.  Om det er noen her som ikke kjenner Ham, og aldri har gått utenfor leiren til noen menigheters tilknytning, men enda bekrefter å være en Kristen … Men når du sier noe slikt at: ”Jeg tror det var for en annen tid,” så viser det at det ikke kan være, den Hellige Ånd. Hvordan kan en mann  som er fylt med Den Hellige Ånd, noen sinne bli døpt ved å bruke Faderen, Sønnen og den Hellige Ånds Navn, når Paulus, den store apostelen sa: ”0m en engel kommer fra Himmelen … Det kan være at du engang gjorde det i u­vitenhet. Og disse menneskene i Apgj. 19 visste ikke forskjellen. Men da ble det sagt: ”Om en engel forkynner noe annet, la ham være forbannet.” Hvordan kan du akseptere en lære eller en isme, eller noe annet når Bibelen sier er at løftet er til dere, den samme ting, Den ekte Hellige Ånds dåp.

159.   Hvordan kan Den Hellige Ånd, som skrev Ordet, være i deg, og så benekte Ordet? Hvordan kan dette benektes når den virkelige Hellige Ånd selv sa: ”Om noen legger    ­ett ord til Dette, eller tar noe fra Det, hans del i Livets Bok vil Jeg ta vekk.” Hvordan kan så den Hellige Ånd ta noe fra Ordet, eller legge noe til Ordet?

160.   Min venn, både her og i den usynlige verden hvor dette lydband vil gå, usynlige for oss nå, la budskapet denne formiddag gå dypt ned i hjertet så dere må høre og se hvor vi er. Om du aldri har tatt denne resepten som jeg talte om for en stund siden, vil du ikke ta imot den nå? Vi er her for å gjøre alt vi kan for å hjelpe deg.

161.   Jeg er kun et vitne. Jeg er kun en som driver valg­agitasjon, slik vi nå har det i Kentucky mod Demokratenes Samling. De bygger opp en plattform for deres mann som skal bli valgt. Jeg bygger også en, plattform for min Herre. Vil du ikke motta Ham i kveld som din egen?

162.   Himmelske Far, Du ser disse hender. Kanskje mer enn hundre; her inne reiste opp sine hender. Herre, det er noe som nå er nær dem, en annen Person, Kristi Person, u­synlig for det naturlige øye, men som har forårsaket at han har tatt en beslutning. Deres eget liv kjenner de som om de ser inn i et speil. De ser at noe er tapt, og de vil at deres liv skal bli formet i henhold til Guds løfte. Og de har løftet sine hender i dyp ærbødighet. Hjelp dem, Herre, til den store Dør i kveld og inn i fåre folden. Må de komme ømt og saktmodig. Gjør det! De er Dine, Herre, må Du behandle dem.

164.   De kunne ikke ha` tatt sin beslutning, og de kunne ikke ha løftet sine hender uten at det hadde vært noe over­naturlig. Det viser bare at det er et liv der et eller an­net sted, for i henhold til vitenskapen så ville gravitasjonen holde hendene nede. Men det var noe som slo ned i deres sinn som gjorde at de bekjempet gravitasjonens lov og løftet sine hender mot deres Skaper som brakte dem fram. “Ja, jeg vil gå hele veien. Jeg vil gå utenfor leiren i kveld.”

165. Herre, dåps basseng er rede for den første bevegel­sen etter omvendelsen, bli døpt, og så løfte om å motta den Hellige Ånd. I disse siste dager er det en kall tilbake til den originals tro, den originals oppskrift. Vi ser at alt for mange mennesker er borte fra Kristus, og som dør under disse andre menneskelagede reseptene. De kan være gode i deres denominasjon, men, Herre jeg øns­ker Din resept. Du er vår Lege. Det er en Lege, det er en Balsam i Gilead. Det er en som er Lege her i kveld som kan helbrede enhver syk og syndig sjel, og helbrede det legemlige. Store Lege i alle tider, store Skaper av Him­mel og jord kom iblant oss, vil Du, og tal til oss i Jesu Kristi Navn.

166.   Mens enhver ber i sitt hjerte: “Herre Jesus, hjelp meg nå!” Og om du aldri har vært døpt, og du er o­verbevist, jeg har ikke talt om dåp, men om du er over­bevist at du skulle bli døpt med en Kristen dåp, den enes­te måten som enhver Kristen …

167.   Hva om du kom opp der, døpt på en annen måte, og den samme Jesus som sa: “Den som tar ett ord ifra eller legger ett ord til, hans del i Livsens Bok vil bli tatt bort:” Jesus sa det, og Hen sa: “Hele Skriften er inspirert og må bli oppfylt.” Du vet forskjellen. Hva vil du så gjøre med det?

168.   Om du kun har hatt en sensasjon eller liknende … Jeg tror på sensasjoner. Men om du kun har danset i Anden, talt i tunger … Jeg tror på det også. Men om det er alt, og din Ånd sier ikke å følge Ordet når du vet det er rett, da er det noe galt med Ånden. Da er det ikke den Hellige Ånd. Det kan ikke være. Forstår dere? Det ville stadfeste Sitt eget Ord, det vet du. Du kan nå gjøre deg rede til a komme mens vi ber.

169.   Jesus fra Nasaret, kom nå nær ved og tal til hvert hjerte. Jeg overgir dem til Deg, må de bli … Alle disse hender, de er trofeer av Budskapet Herre, fra Deg og Din store, ærverdige nærværelse som nå er med oss. Et­hvert menneske som er mottagelig for Ånden, kan fortelle at Du er her, den store følelsen av hellighet. Gjør dette nå, Herre. I Jesu Kristi Navn.

170.   Med vare hoder bøyet, om det er noen her som ønsker å bli døpt i Jesu Kristi Navn, ønsker å bli omvendt, ønsker å søke Åndens dåp, det er et rom åpent for deg, til vens­tre, kvinnene til høyre. Det vil være noen der til a rett­lede dere. Det er en dåpsdrakt som venter, alt. Mens vi har våre hoder bøyet, la oss synge

 

Jeg kan hore min frelser kaller.