Budskapsmenigheten

Forord.

Bibelteksten i heftet er oversatt ifølge King James Autoriserte Utgave av 1611. Den er oversatt ifølge den opprinnelige greske apostelteksten. Oversettelsen i heftet vil nødvendigvis derfor få andre ord og ut­trykksformer enn dem våre norske bibler av 1930 og 1975 har. Grunnen til dette skyldes at de er oversatt etter en forandret gresk tekst utarbeidet på basis av Vatikanske skrifter av Westcott & Hort 1857 til 1885.

Westcott & Horts greske tekst som majoriteten tror er den opprinnelige apostelteksten, avviker i ute­latelser og tilføyelser på 5.337 steder sett i re­lasjon til den ekte greske grunnteksten.

Bror Branham brukte King James Autoriserte Utgave av 1611. Og i sin tale “De Ti Jomfruer” i Jeffersonville den 11. des. 1960 sier han at Bibelen er blitt for­andret.

Talen: “Domsbehandlingen” holdt i Tucson. AZ. den 27. april 1964, behandler dette emne langt mer inngå­ende.

Brødrene i Bergen hilser deg i den Herre Jesu Kristi Navn.

Leif Litsheim

FORFØRENDE ÅNDER.

Ved:

William Marrion Branham.

Jeffersonville, In., USA.,

Branham Tabernakel søndag formiddag 24. juli 1955.

§1. God morgen, venner. Jeg gleder meg over å få være her denne formiddagen. Da jeg ser at dere alle er kommet, tror jeg Herren er med oss i dag, at Han gir oss litt skygge slik at det ikke blir så varmt i Tabernaklet under formiddags­møtet. Er barna blitt sent avsted til de respek­tive klassene de går i? Jeg så noen smågutter, så derfor undret jeg meg bare på om de hadde sent klassene over til det andre stedet deres, til søndagsskolerommet deres.

§3. Nå, be for meg. Jeg står overfor en betyd­ningsfull avgjørelse som jeg egentlig skulle ha tatt i går kveld, men som jeg blir nødt til å ta i dag. Og må Menigheten be. Som det neste har jeg et møte som skal finne sted i Tyskland. Akkurat der hvor Jernteppet går. Det blir der­for litt ømtålig. Så be for meg. Og det har seg slik at vi uten videre kan få begynne på det store cricketstadionnett i Tysk­land, det som Hitler lot bygge like før krigen. Et fint, stort, sted som tar 80.000 mennesker. Dessuten kan vi få benytte det over 10 kvelder etter hverandre. Og vi håper vi kan få sette i gang der snarest for som neste sted å reise til La Saloraine Frankrike. Så til Berlin for å reise tilbake til… jeg mener Berlin mellom der og Frankrike.

§4. Deretter reiser vi om Herren vil, tilbake til et samlingsmøte i Chi­cago. Jeg antar at min del av samlingsmøtet i den svenske menigheten i Chicago vil begynne den 5. og fortsette videre den 6. 7. 8. og 9. Deretter har herr Boze, og noen av dere fra Chicago, et samlingsmøte i Sverige som skul­le finne sted i begynnelsen av au­gust, rettere sagt, i begynnelsen av september, er det vel egentlig. Og jeg er så glad over at de stemte for at jeg skulle komme dit. Den avstemningen gikk de alle inn for, 100 %. Jeg ble glad for det, men enten blir jeg nødt til å dra dit eller dra hit inn, nå. Dere! Be om at Herren lar meg få komme nettopp til det rette stedet, det som Han har utsett Seg, og hvor flest sjeler vil bli frelst, og hvor det beste vil bli gjort for Guds Konge­rike. Nå skal de over i Sverige ha et samlingsmøte, og han sa der kunne komme til å bli 25.000 til 30.000 mennesker fra samlingsmøtets begynnelse av. Og mange av dem er ufrelste mennesker. Og så har de nede i Tyskland et stadion som tar 80.000. Men som en pekepinn hadde de i Sveits, som vi nylig har reist fra et under­bart møte. Mange av dere har muligens ennå ikke hørt noe om det. Herren velsignet oss mektig. 50.000 på 5 kvelder ville omvende seg i Zürich, Sveits.

§6. Og så er det Bror Jack Schuler som mange av dere kjenner, og som dere har møtt. Gutten til gamle Bob Schuler. De er i Belfast nå. De sier de setter stedet aldeles på hodet der borte på grunn av Evangeliet. Og endatil mer enn hva Billy Graham kunne på sitt møte. Jack er en meget fin, ung mann full av tjenesteiver og kjærlighet. Og han var bare så opp­riktig med det at jeg etter hvert fikk tro for at han er en stor Herrens tjener. Be for Bror Schuler, og det var Jack Schuler. Og Jack McArthur også, som er sammen med ham. Bror Jack McArthur er også en stor forkynner. De er i en menighet som sa det var den største vekkelse som noen gang hadde rammet Irland. Så vi er så… Gå i bønn for de mennene, hver dag. De er unge begge to. Under eller omkring 40 år, tror jeg. Under de 40 heller, og har familier o.s.v. De er gode og solide lærere av Evangeliet, og vi elsker dem.­ Og jeg ber nå om at dere ikke glemmer meg, det som nettopp ble nevnt, og at Gud vil la meg få ta den riktige bestemmelsen akkurat nå. Der er stunder når du ikke vet hvilken vei du skal ta. Har du noen gang vært oppe i den slags situasjoner? Jeg tror Paulus kom opp i en slik situasjon en gang. Gjorde han ikke? Han stod mellom to valgmuligheter. Og da han tok sin beslutning, vet du hva? Han så en Engel i et syn som sa til ham: ”Kom over til Makedonia.” Så Herren har fremdeles Engelen Sin. Har Han ikke? Om jeg bare kunne være like ydmyk i mitt hjerte med det som Paulus var.

§8. Og husk nå i kveld de Evangeliske aktivitetene her i Tabernaklet. Kom og vær til stede, alle sammen. Dere rundt Louisville, i kveld taler jeg et par timers tid i Bror Cobbles ”Den Åpne Dørs Menig­het” fra klokken halv åtte til halv ti. To ganger skulle jeg ha vært der. Og så er Bror Cobbles slik en behagelig mann og han ringte til meg. Bror Cobbles er en meget fin gentlemannbror. Dere, jeg er sikker på at dere vet hvem han er. En meget fin Bror, og jeg hadde bare så van­skelig for å si nei til ham sånn uten videre. Så be. Fremfor alle ting, be. Be, og be om at Gud vil gi oss å ta den riktige bestemmel­sen. Nå. Før vi begynner det Evangeliske Budskapet har vi en formiddag til innvielse av små barn. Og jeg har også en liten en her som jeg skal inn­vie til Herren. Nå. I mange menigheter er det mange ganger… Kan dere høre skikkelig dere, der helt bak? Om dere kan, er det som det skal være. Disse viftene her. Jeg kan ikke høre hva jeg selv sier. Å, vel, det er helt fint sånn. Jeg er redd jeg ville dø av varme uten dem.

§10. Så de små barna bestenker de ved spesielle anledninger når de er bitte små babyer. Og, selv­følgelig, det kom fra den Katolske Kirke, å gi de små barna et navn, rettere sagt, å gi dem et navn i “dåpen” når de ennå bare er småbarn. Metodistmenigheten brakte barnedåpen videre ut­over og flere nå, atskillig flere nå tror jeg. Jeg tror det er barnedåpen som utgjør forskjel­len mellom Nasareerne og den gammeldagse Metodisten, og så de små innbyrdes avvikende ret­ningene og så videre. Men hva måte det enn er på så tror jeg ikke det betyr så meget. Fordi, når alt kommer til alt, tror jeg Golgata gjøres gjeldende for den sak­en akkurat der, til alt av det, fordi Jesus døde der for å frelse små barn, og frelse ver­den.

§11. Og uten hensyn til hvilke foreldre det vesle barnet fikk, hvor syndefulle de er, så er ikke det noe som skulle gjøre noen forskjell for Jesu Kristi Blod renser barnet, skjønner du, og dette er Guds Lam Som tar bort verdens synd. Barnet kan ikke bekjenne sine synder. Det vet ikke hvordan det skal bekjenne syndene sine. Det har ingen grunn til å være her, i seg selv. Det kan ikke fortelle deg hvorfor det er her. Men Gud sendte det hit, og Jesu Kristi Blodren­ser det i det øyeblikk det kommer til verden. Det forblir en virkelighet opp til det øye­blikket barnet har nådd ansvarsalderen. Da vet det hva som er rett og galt. Og hva det deretter gjør, så er det nødt til å bekjen­ne for det som det vet det har gjort galt. Det er nøyaktig slik det er. Så noen av dem bestenker dem, og tror ik­ke at de går til Himmelen.

§12. Og der er en lære som sier at hvis barnet er født av foreldre med den Hellige Ånd, vel, da vil babyen komme til Himmelen. Men hvis det ikke er slik, da er der ikke noe mer å gjøre med det. Da er barnet bare utenfor all redning. Det der er så absolutt feil. Hvilken forskjell gjør det om foreldrene har den Hellige Ånd? Det hele er et seksuelt ønske og barnet fødes på den samme måten. Derfor er det hele født i synd, formet inne i urettferdighet, kom til verden og taler bare løgn. Det som er nevnt er de bibelske betegnelsene på det. Således er det, og derfor renser Jesu Kristi Blod barnet, og gjør soning for det. Om det døde, ville det på en fullkommen måte gå rett inn i Guds Nærvær selv om det var født av ver­dens mest syndefulle foreldre inntil det når ansvarsalderen når det vet hva som er rett og galt. Og hva det deretter gjør, fra da av, blir det nødt til å be om å få syndstilgivelse for, for det som vedgår dets selv. Men mens det er et spedbarn…

§14. Nåvel. Det er veien vi forsøker å følge her i Taber­naklet. Det er det eneste stedet i verden jeg tilhører, og jeg forkynner her i Tabernaklet en bestemt; fundamental, Sannhet fordi dette er vår Menighet. Og her forkynner vi Læren for å holde folket på linje.

Andre menn forkynner alt hva de tror på i sine egne menigheter, og de er mine Brødre. Vi kan kanskje være litt forskjellig i karakter men vi er likevel Brødre. Men her i Tabernaklet forkynner vi hva vi tror er Skriftens så avgjort fundamentale Sannhet. Og der ser vi med hensyn til overgivelsen av barn hva vi kaller en innvielse. Hvor vi i Bibelen, rettere sagt, hvor vi den eneste gang i Det Nye Testamente kan finne ut hvor barn noen gang hadde noe å gjøre der, eller Kristus hadde noe å gjøre med det i en høytidelig hand­ling, var at Han tok dem i armene Sine, la Sine hender på dem og velsignet dem og sa: “Tillatt de små barn å komme til Meg. Forby dem det ikke for av slike er Guds Kongerike.”

§15. Nå, vi forstår vi er blitt befalt å bære det arbeidet videre frem som Han kom for å fullføre. I Sin død på Golgata var Han sammen med oss. Og Han kom ut fra Gud, og inn i verden. Forlot verden, gikk tilbake til Gud, og kom til­bake igjen i form av den Hellige Ånd, og er sammen med oss inne i oss, til verdens ende idet Han i Sin Menighet utfører den samme gjer­ningen som Han gjorde da Han var her på jorden. Og på grunn av det tar vi oss imellom, barna våre til tjenerne: og de ber over dem, legger sine hender på dem, og overgir dem til Gud. Bare en liten, høytidelig, handling for å si at vi har stor beundring og aktelse for hva Herren har gjort for oss og de små barna.

§16. Nå, hvis barnet ditt er bestenket, eller som det ble utført på ifølge måten det gjøres på i menigheten din, da sier vi ikke en eneste ting imot det. Den gjør ikke det grann, men bibelsk sett finner vi bare ett sted, og det er hvor Jesus Selv velsignet dem. Det skal jeg lese om Herren vil her i Ordet. Vi finner det i Lukas. Jeg tror det står t det 10de kapitel. og det begynner med det 13de vers.

(Anm.: Slik dette står skrevet i heftet må hen­visningen være til Markus. Ovs).

Markus 10;13-16:

13. Og de brakte unge barn til Ham forat Han skulle røre ved og disiplene Hans irettesatte dem som kom med dem.

14. Men da Jesus så det; ble Han harm og sa til dem: Tillat de små barna å komme til Meg, og forby dem det Ik­ke: for av slike er Guds Konge­rike.

15. Sannelig sier jeg til dere: Hver den som ikke vil ta imot Guds Kongerike som et lite barn. han skal ikke komme inn i Det.

16. Og Han tok dem t Sine armer og la hendene Sine på dem og vel­signet dem.

Er det Ikke herlig vel? Han sa: “Nå, tillat de små barna å komme til Meg. Ikke forby dem for av slike (slike liksom det lille barnet) er Guds Kongerike.” Og Han tok dem i armene Sine og velsignet dem.

§18. Hvor vi ville synes det ville være herlig om vi kunne ha Jesus sittende i egen Person her på denne plattformen denne formiddagen og få si: “Herre, vil Du velsigne barnet mitt? Å, hvor våre menneskelige øyner, og våre hjerter, lengter etter å få se det. Men han er her uansett, fordi han gav oss befalingen til å gjøre det. Og slik som vi har gjort det, således vedkjenner Han seg det. Tar vi imot én Han har sent, tar vi imot Ham som sendte ham, skjønner du? Så, Han er her denne formiddagen. Og hvis Søster Gertie vil komme opp til pianoet og spille den kjære sangen vår som vi pleide å synge for lenge siden, denne:

“Bring dem inn, bring de små til Jesus”.

Jeg tror den står i sangboken et eller annet sted. Jeg er ikke helt sikker på det.

“Bring de små, til Jesus”.

Så, hvis du har et barn, et spedbarn som ikke er blitt innviet, og du skulle ønske å få det innviet denne formiddagen, vet du hva? Vi vil­le bli så glade om ut skulle få kunne gjøre det.

§19. Er der noen tjenere, forkynnere­ i salen som bare ønsker å få gå hit opp og stå sammen med oss her mens vi overgir disse barna til Herren? Da ville det glede oss å ha deg her, så sant du kommer. Nå, står den i sangboken? Finner du den, Bror? Står den der ikke? Nå, hvor mange kan den sangen. “Bring dem inn”? Godt. La oss synge den nå. Alle sammen mens brødrene kommer med barna sine. Fint. “Bring dem inn, bring dem inn, Bring dem inn fra syndens slag­marker, Bring dem inn, bring dem inn, Bring omflakkerne til Jesus.

Pris Lammet for syndere slaktet, Alle mennesker; gi Ham Ære, For Hans Blod har vasket vekk hver flekk, Bring dem inn, bring dem inn, Bring dem inn fra syndens slag­marker, Bring dem inn, bring dem inn, Bring de små til Jesus.

§20. La oss bøye våre hoder en kort stund. Vår Himmelske Far, Rundt alteret denne for­middagen står noen mødre og fedre som hol­der sine små avkom i armene sine, dem som Du så nådig har gitt dem. De er så takknemlig for dem, Herre, og de bringer dem opp til alteret i Guds Hus denne formiddagen for å overgi dem, for å gi deres små liv til Deg. Liv som Du har gitt,

§21. Og vi ber. Gud, at Du vil gi dem næring, og velsigne hver eneste en av dem. Led dem, og må Guds beskyttende Engler våke over hver eneste en. Gi dem lang levetid i lyk­ke og glede. Må de oppreises til å bli morgendagens menn og kvinner i Gud, hvis det blir en morgen­dagens dag. Gud, vi ber at Du vil reise opp forkynnere, og profeter, og lærere, av denne spedbarnsflokken som er rundt alteret denne formid­dagen. Og når vi blir gamle, og ikke kan klare mer, da blir noen nødt til å ta oss fra sted til sted. Måtte vi da være i stand til å stå og høre Evangeliet forkynt ved hjelp av disse som er her i dag. Innvilg det, Herre. Og på en eller annen skinnende, vakker, dag når det er over alt sammen, våre liv er fullført, disse foreldrene rundt alteret, måtte vi bli lik Jakob fra Det Gamle Testamente, da han vel­signet alle sine barn, og fortalte dem hva slutten ville bli for dem i de siste dager. Idet han da så opp, sa han: “Dere vet, jeg skal bringes sammen med mitt folk.” Og en eller annen skinnende, vidunder­lig dag skal han, og alt hans avkom, bringes sammen i et bedre Land. Intet under at Bileam sa: “La mitt siste endelikt bli 1iksom hans.” Gud, jeg ber om at Du vil gi disse velsignelsene til foreldrene.

Og etter som vi nå skal legge hendene på dem, for en underfull handling det er, og hvor ydmykt Du har gjort det. Herre, at vi menn fra denne jord skul­le få det privilegium å velsigne små barn i Ditt Navn, og, ved å vite det­te, at det som vi ber om blir gitt til oss. Idet vi nå skal velsigne dem, måtte Jesus, den helt usynlige Personen den Allmektige Ene, stå nær ved og vel­signe hvert barn idet vi legger våre hender på dem og overgir dem til Ham.

For vi ber om det i Hans Navn. Amen.

(Bror Brannham begynner å innvie barna. Blankt område på lydbåndet. Red.)

§23. I et lite rom langt nord i landet lovet Du meg dette barnet, Far, må Din velsignelse hvile over ham. Josef, gutten min, jeg gir deg til Gud, Og må ditt liv bli til en velsignelse. Måtte du bli til en profet, Josef. Må Guds Nåde fortsette å være med deg, og måtte din fars Gud. Herren Jesus Kristus, velsigne deg til enhver tid, og gjøre ditt liv til en velsignelse for andre. I Jesu Kristi Navn velsigner jeg ham.

Amen.

(Blankt område på lydbåndet. Red,)

Er dere glade i små barn? Der er noe med små barn som får enhver mor til å ønske at barnet hennes må bli velsignet. Nå, det er slik vår Himmelske Far er mot oss voksne denne formiddagen, Han ønsker at hver eneste en av oss blir velsignet. Han legger en spesiell ting frem foran oss. Deler det bare ut til oss for å si: “Her, barnet Mitt, jeg ønsker at du skal bli velsignet” Er ikke Han vidunderlig? Så vi kan sanneligen sette stor pris på å ha en slik vennlig, Himmelsk Far.

§25. Nå, i forbindelse med velsignelsen av små barn så leste jeg her forleden dag et eller annet sted nettopp i Skriften, i Det Gamle Testament var det, om en betydningsfull ting som jeg selvfølgelig satte stor pris på å få lese. Ak­kurat her står det: “Og Natan sa til David: Gjør alt det som er i ditt hjerte for Gud er med deg.” Gjør det som er i ditt hjerte. Mange ganger har jeg opplevet dette, Kristne venn, at jeg har sagt ting uten å vite hva jeg ville si, og finner ut at det skulle komme til å skje, hva en sa. Det ble sagt en gang da Jesus kom ned fra fjel­let, og Han så et tre som det ikke var noe an­net enn blader på, og ikke noen frukt, at Han sa: “Fra nå av eter intet menneske av deg.” Og neste dag da de drog forbi, så apostlene at bladene var visnet. Han sa: “Se hvor fort treet har visnet.” Jesus sa: “Ha Guds Tro. For en hvilken som helst ting dere ber om, når dere ber, tro at dere får det, og dere skal gripe det, og alle ting som dere sier, dere skal ha hva dere sier,” Tenk på det. Å du og du! Og kanskje i dag står den veldige Guds Hellige Ånd her ved alteret og dere sier.., Vel, der behøver ikke være dekorasjoner. Det er ikke absolutt nødt til å være et stort og fint stort utarbeidet sted.

§29. Jakob drog en gang opp en stein, og lot hodet sitt hvile på den, Og ennå i dag er den kjent som en stein. som en trone, rettere som Stone of Scone.

(Anm. : Stone of Scone er en meget omtalt stein, tidligere fra Scone i Skottland. Den var steinen de skotske kongene satt på under kroningen. Nå ligger steinen under kroningsstolen I Westminster Abbey, Ovs).

Men verdens store menn samler seg fremdeles rundt den steinen når kongen innsettes på tronen i høytidelige former, oppe på toppen av denne steinen som bare er en alminnelig, gam­mel stein som lå på en mark. Betel var en haug med stein, lagt opp på hver­andre, og det ble til Guds Hus, boligen. Jakob sa: “Dette er ikke noe annet enn Guds Hus.” Nettopp en haug av steiner som lå opp på hver­andre. Det er ikke de store utsmykkede tinge­ne som teller. Det er enfoldighet, og den troen som du har omfavnet Kristus med: som skal til for å tro. Det er det som skal til. Det er hva som gjør det.

§31. Nå vet vi tiden løper fort avsted så vi skal ikke forsøke å holde dere her altfor lenge da det er varmt, og salen er fullpakket. Derfor vil jeg tale til dere bare en liten stund denne formiddagen over et emne som kan­skje kunne… Jeg tror det vil være til hjelp for dere. Før jeg gikk hjemmefra skrev jeg ned tre el­ler fire mindre ting. Jeg sa: “Jeg skal vente og se hva Herren vil ha meg til å tale over når jeg kommer hit ned.” Jeg skrev ned seks mindre ting, mindre emner, og jeg noterte meg ett og la det i lommen, på denne måten. Jeg tenkte: “Vel, når jeg kommer på talerstolen, vil Han kanskje fortelle meg noe som jeg kan si. Nå er jeg bare like langt vekke fra hva det er som da jeg var hjemme. Så, hvordan det nå enn er skal jeg lese et Skriftsted her. Herren hjelpe oss til å forstå Det. Det 14de kapitlet i Lukas, og la oss begynne på det trettiførste verset i Lutras 14de kapitel. Lukas 14;31-33:

31. Eller hvilken konge som skal til å gå til krig mot en annen konge sitter ikke ned først og rådspør seg om han med titusen er i stand nå til å møte ham som kommer imot ham med tjuve tusen?

32. Eller også, mens han heller ennå er et godt stykke borte sender han avsted en sendemann av høy­este rang, og anmoder om fredsbe­tingelser,

33. I den grad I likeledes. Uansett hvem han er av dere…

Nå vil jeg dere skal høre nøye etter. Nå, det er en lignelse, så Han sa: “Nå, der kommer en konge, og han har tjuve tusen soldater, og denne kongen skal møte ham i strid. Og han har bare titusen soldater. Så den første sitter seg derfor ned og spør seg om han er klar for aksjon, rettere sagt, om han kan gjennomføre det eller ikke.” Ganske riktig. ”Av dere som ikke frivillig gir opp alt som han har, han kan ikke være min disippel!” Ser du dette? Nå må Herren føye Sin velsignelse til dette Ord. Skal vi bøye våre hoder et Ilte øyeblikk,

§34. Vår Himmelske Far, Du Som kjenner alle ting Som ikke tar personen i mennesket i betraktning. Hva er mennesket, uan­sett siden Du gir akt på det? Du skapte mennesket, og det er akkurat som markenes blomster. I dag er den vakker, i morgen kuttes den ned, kastes inn i ovnen og svinner bort. Og jeg ber Deg, Gud, vær barmhjertig med oss i dag, og la hver eneste en gjø­re opp status i dag etter som vi er i huset for irettesettelse. Vi er her for å lære, og for å vite hvorledes vi skal leve. La det komme frem i Ditt Ord i dag, O, Evige Gud. Mange av Dine barn er samlet, og mange av dem har i årevis vært Dine barn, men, som sådanne kommer vi alle tilbake til Guds Hus for å lære, og for å vite. Og jeg, Din tjener, har et dypt ønske etter å få vite mer om Deg. Og jeg ber om at Du vil bringe inspirasjon fra Åpenbaringen over oss alle sammen, på Din tjener; og inspirere oss, og at Ditt Nærvær hele byggingen tvert igjennom vil bli så veldig i dag at det vil bli til gagn for oss å være her slik åt vi, når vi går herfra, ønsker å bli bedre tjenere for Deg. O, nådige Gud innvilg disse velsignelsene i Jesu Navn, Din Sønn. Amen.

§35. Må nå Herren Legge Sin Velsignelse til Ordet som vi leste. Denne formiddagen, ønsker jeg å ta en tekst som denne: ”Forførende ånder, eller Guds Ord?”

Nå, et heller merkelig emne, men siden det er i Tabernakelet så.., og sist onsdag kveld…, forrige søndag formiddag var det, talte jeg et Lite Evangeliejubileum. Sist onsdag kveld talte jeg om kvinnen som hadde tegnet på at hun var gift oppe på hodet sitt rettere sagt så var det om at hun hadde en av sølvmyntene sine, og at hun feiet grundig for å finne den før mannen hennes kom. Jeg fant ut at den kvinnen var billedet på en orientalsk kvinne, at hun forestilte menigheten. Et bryllupsbånd ble ikke brukt for å bæres på fingeren. Det ble båret tvers over hodet med ni sølvmynter festet på det. Og når en kvinne ble prostituert, tok de bort en sølvmynt, og viste på den måten at hun var prostituert. Så hadde det seg at denne kvinnen hadde mistet en av sølvmyntene, men ikke som prostituert, men mannen hennes var vekk reist, og hun var i full fart med å forsøke å finne den mynten for å sette den tilbake på bryllups båndet sitt for når mannen hennes kom hjem, ville han se at hun var blitt tatt i hor, og det ville bety at hjemmet ville gå sin opp­løsning i møte, og så videre.

I noen korte øyeblikk anvendte jeg det på me­nigheten, Den har mistet en hel del betydningsfulle ting, og det er timen for at Fa­deren kommer. Så vi blir nødt tel å oppspore dem.

§37. Og ved at Menigheten og Tabernaklet vårt nå vet om kjensgjerningene, vil jeg tale om forførende ånder som egentlig skulle ha tittelen ”Demon1ære” Mann hører så mye om demoner i disse dager, men du hører svært lite om hvordan du skal bli kvitt dem. Vi er alle vel vitende om at der er onde ånder. Men, som det neste, hvordan skal vi bli kvitt den tingen. Og nå, på grunn av Guds Nåde, er der å få i rikelig monn anledninger til å behandle disse tingene kalt demoner, og til å bekjempe dem på podiet, i daglig livet, og vet du hva? Jeg vil denne formiddagen ta og se i Bibelen for nettopp å finne ut hva de tingene er for noe.

§38. Nå har vi anvendt det på et helbredelsesmøte og alltid innrettet mot helbredelses siden. Kreft, svulst, grå stær, tuberkulose, alle de tingene er ikke naturlige. De er overnaturlige, og er demoner. Skriften stadfester det klart og tydelig, Men det der er demoner inne i legemet, med vokstre liksom kreft. Det har liv i seg, og dets liv er en ond ånd, Når det gjelder grå stær, utbredelsen av tuberkulose og andre sykdommer, så er det demoner. Det er i fysisk norm. Nå. Denne formiddagen skal vi tale om demoner i åndelig form inne i sjelen. De er inne i sjel­en på samme måte som de er inne i legemet, Og vi er forpliktet til å vedgå at vi ser dem i folks legemer, som f. eks, kreft, og forskjellige sykdommer som er inne i det menn­eskelige legemet. For inntil nylig er nettopp kreft blitt erklært for å være i en annen dimensjon, en sykdom i fjerde dimensjon. Så uten tvil er det. Demonlære. Enhver sykdom er en fjerdedimensjonssykdom, begynnelsen av den. Nå.

§41. Men om det gjelder kreft i legemet eller kreft i sjelen, så kan demonene komme seg inn på det ene som på det andre stedet. Nå er det mange ganger slik at mange mennesker med gode tanker, gode mennesker, som ofte forsøker å lene seg til noe av den lille teolo­gien de har eller noe som de var blitt lært som barn, finner at de fremdeles, langt inne i sin natur, langt nede i sjelen, ennå har noe som ik­ke er rett. Kanskje du er her, denne formiddagen. Overalt hvor du finner kristne samlet, finner du uten tvil folk som har de åndene inne i seg, som er uønsket. De ønsker dem ikke. De sier: “Å, om jeg bare kunne kvitte meg med lyvingen! Å om jeg bare kunne kvitte meg med de kjedelige lystene som jeg ikke klarer å vinne over. Å, om jeg bare kunne kvitte meg med både dette og alt det andre.”

Nå det der er onde ånder. Og nå kommer de mange ganger i form av religion. Men siden vi er på søndagsskole er det en un­dervisningstime. Så la oss se dypere inn i det. De kommer mange ganger i form av religion.

§42. I Skriften var der en gang en stor mann, og en religiøs sådan, ved navn Jehosafat. Og han drog avsted til en annen konge som var konge i Israel. Jehosafat var konge i Judea. Så han drog avsted til Akab, Israels konge, og de fikk det hele til å snøre det sammen og inngikk en allianse med hverandre for å gå til krig oppe ved Ramot i Gilead. Og de gjorde det uten først å be. Å, om bare folk kunne forstå det der helt klart. Det var grunnen til at jeg denne formiddagen kom og ba dere om å huske på meg når jeg reiser utenlands. Blant alle ting, be! En eller annen kom her forleden dag og sa: “Bror Branham, tror du det er gal å gjøre en spesiell ting?”

Jeg svarte: “Hvorfor sper du om det?” Ser du dette? For hvis det oppstår et spørsmål i tankelivet ditt, la det da bare være. Ikke gjør det i det hele tatt. Hold deg til det. Når som helst du begynner og skal gjøre noe, hvis det oppstår tvil inne i deg om det er rik­tig eller galt, hold deg då borte fra det. Gå ikke inn i det i det hele tatt, for da vet du at du gjør rett. Nå, alle slike ting bør betraktes med respekt, og komme til uttrykk i bønn, først. “Søk dere først Guds Kongerike og Hans Rettferdighet, og alle disse andre tingene skal komme i tillegg.” Denne formiddagen er jeg så helt overbevist om at hvis menn og kvinner kunne komme seg inn å den tilstanden hvor deres sjel, deres tankeliv, deres holdning, vil være fullkommen i Guds øyner, da ville det bli en av de mest kraftfylte Menigheter som noen gang har eksistert.

§45. Gi i noen korte øyeblikk akt på det legem­lige. Mange ganger har vi over flere år fått et be­grep om det som kalles en løgndetektor. Du får en ting glasert på håndleddet, og noe satt tvers over hodet ditt. Så du kan bare gå dit og gjøre ditt aller beste for å få en løgn til å låte som en sannhet. Løgndetektoren vil for hver gang vise et ne­gativt utslag fordi det særegne, fine, i karakteren til enkeltindividet ikke ble skapt for å lyve. Løgn er en falsk, hard, ting. En djevelsk ting. Jeg ville heller ha en drukkenbolt med meg, når som helst, enn en løgner, skjønner du? Legemet ditt ble ikke skapt for løgn. Uten hensyn til hvor full av synd du er, så er du likevel en Guds sønn som er falt i synd. Om du er den mest syndefulle personen som er i denne byen, så var det ikke Guds hensikt at du skulle være full av synd. Han ønsket du skulle være Hans sønn eller datter. Du blir formet i Hans egen Forsoning. Men synden har fått deg til å lyve. Så uten hen­syn til hvor mye du forsøker å hykle i dine for­søk på å få en løgn til å se sann ut, så har de et vitenskapelig instrument som beviser at det er galt. Du kan si det i all den uskyldighet du bare måt­te ønske deg, likevel vil der vises et negativt utslag fordi der er en underbevissthet. langt nede i menneskets vesen, og den underbevisstheten vet hva som er sant. Så uten hensyn til hva du sier med leppene så vet underbevisstheten at det er en løgn, og løgndetektoren vil registrere underbevisstheten.

§47. Derfor, om en mann eller en kvinne noen gang kun­ne få tankene sine, sine vitnesbyrd, og sine liv så oppgjort med Gud (amen) inntil den Hellige Ånds kanalforbindelse ville bli fullkomment i ett med Gud, da ville den slags ting skje, det som bringer frihet fra hjertet deres med tro fra den aller innerste delen om mann og kvinne noen gang kunne komme seg på linje.

Mange mennesker kommer frem til alteret for bli bedt for. De har intellektuell tro. De be­kjenner sine synder, og slutter seg til en me­nighet på grunn av intellektuell tro. De tror det inne i hodene sine. De tror det fordi de har hørt det. De tror det for de vet at det er god politikk. Men det er ikke det Gud ser på. Han ser ikke på din intellektuelle tro. Han ser på hjertet, på innsiden, hvor Gud… Og når det kommer fra hjertet, er alle ting mul­ig. Din synd vedkjent av deg, med uvilje, treffer ditt bevisste liv. Ditt liv taler så høyt som din erkjennelse av synden gjør det. Men når du i din erkjennelse av synden sier en ting, og ditt bevisste liv lever et som er annerledes, da er det noe som er galt fatt et el1er annet sted. Det er på grunn av at du har fått en intellek­tuell tro, og ikke en Tro ut fra hjertet ditt. Det viser at på utsiden, her, (hodet, Ovs.) er der en kunnskap om Gud, men på innsiden, her (hjertet. Ovs), lever en demon som ikke vil la seg overbevise. De sier: “Jeg tror på Guddomme1ig helbredelse, men den er ikke for meg.” Ser du dette? De sier: “Å, jada, det kan nok være slik men JEG tror det ikke.” Fikk du fatt i det? På utsiden sier du “ja”, men på innsiden sier din innerste tanke NEI! Den der vitenskapelige tingesten som jeg net­topp har nevnt, vil bevise at det er riktig, Den vil bevise det.

§51. Merk deg så disse kongene at før de kom til den avsluttende delen skulle de ha… Før Jehosafat i det hele tatt skulle inngå en avtale med Akab burde han først ha sagt: “La oss be, og se hva Herrens Vilje er.” Gi meg en forkynner, gi meg en Kristen, gi meg en husmor som er en Kristen, gi meg en gårdbruker eller en fabrikkarbeider, som vil set­te Gud først i alle ting og jeg skal vise deg et menneske som vil få medgang til tross for alt det djevelen legger på ham. Han søker først Gud! Men de gjorde ikke det. De var alle sammen dagdrømmere fordi Akab hadde et stort, berømt, kongerike, og fordi han hadde gjort en hel del ting, og hadde sine store smelteovner, sitt gull og sølv og var en stor, medgangsrikk mann, men likevel en vantroende.

§54. Og det er der verden står i dag, Der er det Amerika står i dag. Det er der menigheten står i dag. Vi har bygget noen av de beste kirkene som noen gang har vært bygget. Vi har noen av de mest polerte, og mest Skriftlærde, menneskene vi noen gang har hatt. Vi har undervist i noen av de beste vitenska­per om religiøse sannheter og så videre, og lært å synge som Engler. Men likevel er der et svakt punkt et eller annet sted. Der er en svakhet fordi de er utslukket i streben etter menneskers lære og forførende ånder i stedet for å komme tilbake til Guds Ord. De forsøker å forme ting etter det mønsteret som er i verden. De anstrenger seg med å legge et glinsende (bestikkende) lys over det som bærer Hollywoods karakteristiske preg.

§55. I en meget omtalt religiøs Full Gospel menighet i Kansas City, unnskyld, det er i Denver, bygges det en kirke som vil komme til å koste ca en million dollar, og så er der tusenvis av misjonærer som venter på 50 centene fra samme religiøse kirkesamfunn for å bringe Evangeliet til hedningene. Hva vi trenger i dag er en misjons innstillet Gud sent, Hellig Ånd født, møteserie for å bringe vekkelse som Guds tjenesteiver vil være i til å trenge videre frem og utover, inni jungelen på den andre siden, og virkelig få gjort noe for Gud i stedet for å bygge store, fine, kirker, i forsøk på å overgå naboen. Jeg ville heller tilbe Gud i en misjon som hadde feiet rent i et bar rom, og eie den Hellige Ånds frihet og Guds Kjærlighet brennende i hjertene enn å sitte i den mest betydnings fulle katedral som verden noen gang har hatt og bli trykket ned med menneskers Lære og kirkelige trossetninger som ikke er gjenstand for bevis. Hva vi trenger i dag er en skakende vekkelse og komme oss tilbake til Sannheten, tilbake til Guds Ord igjen. Nå.

§57. Da de kom til den avsluttende delen, kom Jehosafat etter en stund liksom til seg selv, og han sa: ”Har ikke … Vel, la oss rådspørre Herren om dette.” ”Helt i orden sa” Akab. Og han sendte bud etter, og fikk oppover, hundre, nei, fire hundre fint utdannede forkynnere. Og han lot dem komme, og han sa: ”Alle disse er sansigere.” Og så begav de seg inn i sin magiske kraft, og de begynte å rope høyt, og de sa: ”Ja, gå dere videre opp i fred, Herren er med dere.” Og så, etter at nesten fire hundre hadde gitt vitnesbyrd, om, at de skulle dra opp i fred. Like­vel visste Jehosafat… Fikk du fatt i det? Du skjønner, langt nede i denne rettferdige mannens hjerte var der noe som sa ham at der var en borre et eller annet sted nede i all grisesylten. Noe var galt.

§61. Akab sa: “Nå har vi fire hundre her, og de er helt enige med hverandre. Hver en­este en av dem sier: ”Gå, Herren er med dere.” Men Jehosafat sa: “Har du ikke en til?” Han svarte: “Vel, har vi da bruk for en til et­ter at vi har hatt fire hundre av de best utdannete mennene i landet her? De sier jo alle sammen: ”Gå!” Det der var intellektuelt. Men langt nede i Jehosafats hjerte kjente han der var noe som var galt. Nå. Akab sa: “Vi har en til. Det er Mika. Men Jeg hater ham. Han sier alltid noe som er ondt, og kommer plutselig til stede når han ikke har noe her å gjøre. Han bringer menigheten inn i moralsk underkastelse og alt mulig ellers.” Jehosafat sa: “Gå og få fatt i ham. Og la oss se hva han vil si.” Og da Miks kom, sa de: “Hør nå her. Du sier det samme som alle de andre.” Han sa: “Jeg vil bare…” Hør på dette!

“Jeg vil bare si hva Gud sier”, amen, “uansett hva din profet sier og hva dette sier, og hva din menighet sier, og hva de sier. Jeg vil si hva Gud sier, Gud setter mine lepper i bevegelse, og jeg vil si hva Han sier,” Hva vi trenger i dag er noen flere Mika’er som vil si hva Gud sier.

§64. Merk dere dette. Så fikk de ham dit opp, og han sa: “Gi meg nat­ten.” Den natten møtte Herren ham, og han kom tilbake neste morgen, og etter som de to kongene satt i porten i festningsmuren: sa han: “Fortsett videre dit, men,” sa han, “jeg så Israel splittet og jaget fra hver­andre liksom får, uten en hyrde.” Dermed gikk denne nummer én forkynneren, iført stasklærne sine hen og slo ham over munnen og sa: “Hvilken vei gikk Guds Ånd da Den gikk ut av meg?” Mika svarte: “Det skal du finne ut av når du kommer tilbake” Hør det! Han sa: ”Hør etter!” Han sa: “Vi er Guds tjenere, vi er fire hundre her, og du er en.” Men Mika sa: “Jeg skal fortelle deg hvor van­skeligheten din ligger.” Amen! Han sa: “Jeg så et syn.” Amen. Han sa: “Og jeg så Gud sitte på Sin Trone. Og jeg så Himmelens Hærskarer stå rundt Ham.” Og vi vet at Guds Ord helt klart har fremført forbannelser over denne mannen på grunn av den måten han har gjort det på.

§68. Du kan ikke velsigne hva Gud har forbannet. Heller ikke kan djevelen forbanne hva Gud har velsignet, Det er en individuell sak uten hensyn til hvor fattig du er, hvor dum, hvor u­lært, hvor uvitende du er. Hva Gud har velsignet, er velsignet. Hva Gud har forbannet, er forbannet, ikke lenger å skille mellom hva som er rett og hva som er gal t. Mika visste så godt at det ikke var Herren Som var med de der forkynnerne. Vel, hva var det så, som var i veien med forkynnerne? Merk deg hva de hadde bedrevet. De var blitt flott oppdresset. De hadde spist den beste maten. De hadde kommet sammen til sine fester og så videre, og var blitt samlet i sitt allianseforhold inntil Guds sted fyl… hvor de bare kjenner sin egen teologi. Og Bibelen sier at Mika, da han så synet, sa: “Gud sa: Hvem kan vi få til å gå dit ned og villede Akab?” Og en løgn ånd sa: “Jeg vil gå dit ned og for­føre Akab ved hjelp av de forkynnerne for å få Akab til å dra dit ut i den hensikt å få Guds Ord til å skje,” Nå.

§70. I dag er der så mange mennesker som lytter. (nå elsker jeg å ha søndagsskole) Dere. Så mange mennesker lytter til forførende ånder i stedet for å gripe tak i Guds Ord. Ånder, de er i verden. De er demoner, og de drar til, og inn i, de mange situasjoner, og lykkes i å komme seg inn blondt menn, pastorer, iblant kirkemedlemmene, blant gode mennesker, og får dem til å gå inn i vrang forestillinger. Og de sier ting, og gjør ting, og lærer ting, og praktiserer ting, som er det motsatte av Guds Ord. Pastorene i Forsamlingene deres tillater folket sitt å spille kort i menighetshuset/kirken. Mange av dem tillater det. Nå er det ikke alt sammen Katolsk For der er en hel del Protestanter som gjør det. Hva de forsøker å gjøre er å sette noe i stedet for noe annet. De prøver på å adoptere en eller annen ny plan. De prøver på å adoptere utdan­nelse for at den skal ta den Hellige Ånds plass. Dere vill aldri bli i stand til å gjøre det u­ansett hvor godt deres forkynner er utdannet. Jeg mener det er en god ting for ham å være ut­dannet, men hvis han ikke har fått den Hellige Ånd som opphavet til den, vil hans utdannelse være til ingen nytte. Utdannelse vil aldri kunne bemektige seg plassen til den Hellige Ånds Lederskap. Amen,

§72. Merk deg at de i Dennes sted har eksperimentert med å adoptere håndhilsingen i stedet for den aller første tids opplevelse som vi pleier å ha. I dag er menigheten blitt moderne. De går frem, og rekker ut den høyre hånden sin som tegn på at de vedkjenner seg samfunnet. Det er omtrent hele måten de, gjør det på. Men det vil aldri kunne ta plassen til den gammeldags’ botsbenken hvor syndere kalte på Gud, og fikk det rett med Ham. Riktig. I dag prøver de på å bemektige seg plassen for tienden som gies til Gud. De forsøker å adop­tere noe. De prøver på å gjøre det annerledes. De går til menighetene for å bli tappet for penger på basarvirksomhet og utlodninger. Lotteri vil aldri kunne ta plassen for tienden som Gud skal ha. Festaftener, ullteppesalg, turer i det fri, til å reise penger til å betale av på forskjellige gjeldsposter, vil aldri kunne ta plassen til Guds evige Tiende og Offer. Det vil aldri gjøre det. Men likevel forsøker de å gjøre det.

§74. Hva er så det? Det er forførende ånder som kommer ned og prø­ver på å sette noe annet i stedet for Guds Ord. Gud har ikke noe surrogat for Sitt Ord. Det er evig, og til alle tider. Gud har intet som kan settes i stedet for Tro. Tro har ikke noe surrogat, Håpet vil aldri ta Troens plass. Tro er alene, den står al­ene, Den vi aldri ta … Håpet vil aldri kunne ta Dens plass. Troen er substansen av ting håpet på, beviset på ting som ikke er sett. Sant? Håp er en ting, Tro en annen ting, Håpet håper på Det, Troen har fått Det, En tro er den intellektuelle troen, og den andre Troen er direkte Åpenbaring fra Gud. Den intellektuelle troen vil aldri ta Dens plass. Vi forsøker, men vi lager bare til alle disse surrogatene. Vi anstrenger oss med å bygge store kirker i stedet for å sende en misjonær. Der var et annet erstatningsprodukt. Jesus ordinerte aldri noen til å bygge en kirke. Det ble der aldri gitt beskjed om i Bibelen. Vi oppfører skoler til utdannelse av menn til presteembeter, og så har de latt det ta misjonærenes plass. Jesus sa aldri til oss at vi skulle bygge et presteseminar. De er gode nok. Det er utdannelsen som prøver på å forstå Det for å ta plassen. Den vil aldri kunne klare det. Jesu befaling var å “gå til hele verden, og forkynn for endetiden de Gode Nyheter om Frel­sen gjennom Kristus til hver eneste skapning, kunngjøringen av Guds Nåde åpenbart og lovet i Kristus.” Så alle de stedfortrederne vi har vil aldri kun­ne innta plassen til det ekte hvor de vil få en opplevelse. En virkelig stedfortreder!

§76. Da jeg hadde min første tannpine ble jeg nødt til å trekke ut en tann. I dag i denne formiddag har jeg en falsk tann innsatt der i stedet for den andre. Jeg kan ikke snakke ordentlig, så den kan aldri ta plassen til den ekte. Nei du! Å du godeste! Du måtte gjerne ta en mann og dresse ham opp. En mann av tre av kritt eller hva du nå skulle ønske deg han måtte være la­get av, og så fikse ham opp så mye du ville. Men han har ingen følelser, og ingen samvit­tighet, så han vil aldri kunne ta plassen til et levende menneske. Heller ikke kan en falsk tilstand av å være omvendt, den som går frem og sier: “Jeg har sluttet meg til menigheten. Jeg skal for­søke på å bli bedre”, ta plassen til den ekte, Gud sendte, Hellige Ånd omvendelsen som var alminnelig utbredt i den første aposteltiden, og som gjør et menneske forandret inne i dets hjerte. En falsk omvendelse kan ikke gjøre det fordi der ikke er Liv i den. Der er ikke noe til å gi den Liv. Her for ikke så lenge siden så jeg den sto­re kunstneren, billedhuggeren, jeg mener han som laget denne skulpturen av Moses. Kan ikke huske navnet hans akkurat nå. Han er en gresk kunstner. Det kostet ham livet. Og da han hadde fått den til slik at han tenk­te den var til de grader fullkommen, ble han så entusiastisk over skulpturen av Moses at han slo på kneet hans og sa: “Tal. Moses!” Det så, så ekte ut! Den var så fullkomment laget etter en modell at den for tanken hans var så lik på Moses at han slo til den med hammeren for å bringe følelser inn i den. På samme måte uttrykker menigheten sin tanke. Uten hensyn til hvor meget du setter i stedet for det ekte, uansett hvor stor menighet dere har, hvor utmerket dere synger sangene deres, hvor godt forsamlingen din kommer med sin kjennelse, hvor meget dere har av både det ene og det andre, så kan dere slå på hvem som helst av hver eneste en av dem, men det vil aldri ta Livets plass før enn Kristus kommer ned og inn i menigheten i form av den Hellige Ånd, og gir den en ny opplevelse og fødes på ny. Det vil aldri ta Guds Ords plass. Guds Ord står alene

§80. Mika hadde Ordet. Han visste han hadde Ordet Han hadde Ordet skrevet, og han hadde Det også på grunn av en visjon. Hån visste hva Gud hadde sagt i Sitt Ord, han visste hva Gud sa i synet for begge to stemte overens med hverandre. Han viste det var Sannheten Derfor ble han ikke redd. Men se hva denne forførende ånden har gjort i dag for å skaffe seg flere menighetsmedlemmer, og for å lage bedre menighetsmedlemmer. Den har lått gitteret gå ned for å holde borte al den Hellige Ånd fylte lære som var alminnelig utbredt i den første aposteltiden. Den gav mennesket tillatelse til å ha festsamvær med hverandre for eksempel nede i kjelleretasjen hvor de spiller forskjellige leker. Det der vil aldri kunne settes i stedet for den øvresal hvor de ba om den Hellige Ånd. De forførende ånder tillot kvinnene å komme sammen og forteller vitser, og den slags ting, og til å drive på med en hel del sludder som det bare er tomhet i. Det vil aldri kunne, måle seg med et bønnemøte. Den kles moten kvinnen går til samværene i, og slik de kler seg i dag, det er en vanære.

§82. Vår bemerkning, som Bror Neville kom med, var: “De stakkers amerikanerer hår sent alle klærne sine utenlands.” Det ser slik ut. De går rundt i underklærne sine. Det er akkurat slik det er. De ble nødt til å gi dem til misjonærene fordi misjonæren, folket, og hedningene i utlandet har dem på seg. Folket her klarer seg uten dem, og det ser ut som om de liker det. Vel, jeg kan fortelle deg at er der noe som er blitt forvrengt så er det forkynnelsen av den Herre Jesu Kristi Evangelium. Hvis demoner ville kle av seg klærne sine, da var der ikke mer enn en person i Bibelen som noen gang rev klærne deres av dem, og det var en mann som var demonbesatt. Og i dag kommer han i en elskverdig, from, ytre kledning, liksom på en vennlig og imøtekommende måte, som at han er god. Liksom den personen fra her forleden kveld sa: “Det er ikke fullt så varmt i været.” Således også for dem. “Det er ikke full så varmt for deg om du vil ta klærne av deg” Og så går der menn frem og tilbake i hagen halt ­nakne, og kvinner også. Hvorfor? Dere har kommet så langt at der ikke er mer re­spekt tilbake enn hva bikkjer har seg imellom. Hva er i veien? Jeg prøver ikke på å såre deg. Jeg prøver bare å fortelle deg at det er en tilstand av være besatt av onde ånder, og du lytter til for­førende ånder som forteller deg at ”det der er helt i orden.” Men det er løgn! En hvete frø vil bare kunne frembringe hvete. Hvis du er en Kristen, vil du ikke gjøre det. Du kan ikke gjøre det. Du kan bare ikke. Har du en intellektuell tro og sier: “Bror Branham, jeg tror Bibelen”, da vil livet ditt fortelle at det er noe du ikke gjør. Amen. Det er en forførende ånd som gjør et “oppriktig” forsøk på å opptre i sin rolle med Guds Ord.

§85. Mika visste hvor han stod. Han hadde Guds Ord. Han var en meget upopulær mann. Ingen likte ham fordi han fortalte Sannheten enda de likte disse forkynnerne. Nå. En annen ting som har funnet sted. Jeg tror og mener at enhver mann eller kvinne som har fått en opplevelse med Gud er nødt til å få en liten følelsespåvirkning. Det tror jeg bare. Godt. Men vet du hva?

De har adoptert den følelsesmessige tilkjenne­givelsen i stedet for den Hellige Ånds Dåp. De bare lager en hel del støy, og så er der ingen ting i det. Lever dere bare så hellig som dere Lever støy­ende, da vil dere nok kunne klare det. Følelser er riktig nok noe, men legemlig mosjon gagner lite. Men forførende ånder har kommet seg inn i flok­ken av gudfryktige mennesker, og de har bare fått dem til å hvile i dette “fordi de kan rope i fryd, fordi de kan danse fordi de kan fabrikkere følelser.”

§87. Den der kloke mannen fra langt tilbake i tiden, overhodet for alle de profetene eller forkynnerne der den gangen, han var så sikker på at han hadde rett at han laget seg et par horn, og danset rundt omkring og laget en større ståhei. Han skulle skyve den andre assyrerhæren ut av landet. Men det var en løgn. Guds Ord hadde sagt det annerledes, Amen. Du skjønner, følelsesmessig kan du ha rett hvis du har den riktige sorten følelse bakom. Den rette sorten følelse som setter dine følelser i bevegelse. David danset fremfor Herren, og hans kone lo av ham, Og Gud så ned fra Himmelen og sa: “David, du er en mann etter Mitt eget Hjerte.” Men motivene hans var riktige, for hans liv som var på den riktige siden, stod bakom det. Så, bare fordi vi kan bli følelsesmessige an­sporet, betyr ikke det at vi er frelst, fordi vi går til kirke så betyr ikke det at vi er frelst. Tro ikke de forførende åndene. En ekte Guds Ånd, et ekte Guds Ord er Sann­heten fra Gud Som er Seden fra Gud. Det Som vil frembringe Gud i ditt liv til å ha Ærefrykt Som er i forening med Guddommen, til å være som apostlene, og til å være hellige (atskilt fra synd. Ovs).

§90. Blant en hel del mennesker finner vi at der hvor det er følelser m.m. blir det sladder og baktalelser, og alle slags ugudelige ting. Bror, Det der er som svovelsyre i menigheten. Det er demonmakt, anden i menn og kvinner, som lykkes i å komme i forbindelse med hverandre, prøver dessuten på å skyve bort at dette ikke er sant, og at dette ikke er riktig, og at det andre der heller ikke er riktig. Hvis du vil finne årsaken til det, vil du i 9 av 10 tilfeller se at den selv-samme personen som skaper røre er den som ikke har rett. Amen. Gud hater splid iblant Brødre. Vær ydmyke, bli hellig, elsk Gud, stå Ham nær. Og så lenge som du vet at livet ditt er forent med Bibelen, med renhet i hjertet, renhet i tanke, og med kjærlighet til Brødrene, og forsøker å gjøre det beste for å bygge opp Guds Konge­ rike, så, ved at du gjør de tingene, kler deg riktig, lever rett, taler rettvist, og kommer inn i handling i de riktige situasjonene, da kan du ha alle de følelsene du trenger til å ha, og alle vil tro det. Jesus sa: “Dere er jordens salt. Hvis saltet har mistet sin kraft, er det fra da av ikke godt for noe. Det blir kastet ut og tråkkes ned under menneskefot.” Hvis du alene er kun salt, duer du ikke, men hvis du fikk kraften i det, da smaker du av salt, og verden vil bli tørstig. Blir du saltholdig vil de bli tørstige. Å gode Gud!

§92. Forførende ånder går ut, demoner i forkledning. Hør her! Vi er i de siste dagen. Vi er i endetiden. Verden er sånn omtrent kommet til bristepunktet hvor enkelte var liksom en verkende byll som kommer til å eksplodere en av disse dagene og midten på verkebyllen hopper ut av den. Den er blitt skitten. Der er ingen balsam som kan helbrede det. De har forkastet serumet. De har støtt fra seg behandlingen. Ta en byll som vokser frem her, Hvis du ikke tar penicillin eller noe annet som tar knekken på den, vil den fortsette å modne inntil den sprekker. Det er hva verden har gjort. Det er ikke lenge siden den begynte med å svikte. De baserte seg på en stor og betydningsfull idé, og falske ånder kom seg inn og begynte å for­telle folk både det ene og det andre. Vi brakk opp i 900 og noen forskjellige reli­giøse menighetssamfunn hvor hver eneste en hadde hver sin oppfatning, forskjellig fra de andres. De sier: “Vi tror dette! Punktumet. Det er al t vi tror.” De kan ikke få seg til å la den Hellige Ånd få komme inn. De kan ikke få forkjørsretten. Gud fikk en flokk mennesker som kunne rope i fryd, så da måtte enhver rope i fryd. De had­de noen som kunne tale i tunger, så da måtte enhver tale i tunger. De fikk det slik som dette alle. Inntil det ble hva for noe? Helt forurenset av forførende ånder som an­sporer folk til å bringes inn i en følelses­messig tilstand når der ingen Gud er i den i det hele tatt. Deretter går de ut på fest, og lever et hvil­ket som helst slags liv, slik de selv ønsker å leve det, og kaller det “Kristent” Og verden sitter og ser på, og sier: “Vel, se nå der, Jeg er 1ike god som dem.”

§95. Som jeg sa det her forleden kveld om svinet, om synderen. Du kan ikke beskylde… En synder er en synder. Prøv aldri på å få ham til å bli et nytt men­neske. Anstreng deg ikke med å fortelle ham både det ene og det andre. Han er for det første en synder. Han er for det første en gris. Han vet ikke at der er noen forskjell. Hvis han går på kino, og han går på en søndag, og hvis han går på fot­ballkamper, og at han gjør alle disse tingene, så er han for det første en synder, Hans na­tur er som et svins. Gamle purka stikker try­net sitt ned i en gjødselhaug og eter i seg alt foravfallet, og alt mulig ellers. Vel, det der er bare et svin. Du kan ikke hol­de det ansvarlig, og fordømme det. Det er jo et svin. Og slik er det med syndere. Men når du går og kaller deg selv en Kristen, og stikker nesen din inn sammen med svinets. da er ikke du bedre enn hva den andre er, men, du er verre! “Kom ut fra å være iblant dem” Og gi slipp på verden. Gi slipp på deg selv, og stå ikke i veien for Gud. Slipp deg! Hvordan kommer du løs? Så mange mennesker undrer seg på det i dag og sier: “Bror Branham, hvordan gir en slipp på seg selv?” Jeg vet dere har hørt en hel del teologi om det å gi slipp på seg selv. En hel del mennesker arbeider seg helt svett i sine forsøk på å “slippe seg”. Mange men­nesker kommer og sier: “Jeg skal igjennom en 40 dagers faste slik at jeg kan få til noe. De trenger ikke en 40 dagers fastet. Dere trenger å gi slipp på verden, og alle disse djevelske tingene, og ta Guds Ord inn i ditt hjerte. Du er nødt til å bli lært hvordan det skal gjøres. Du lærer det ikke ved å hoppe opp og ned i gledesgymnastikk, og heller ikke lærer du det ved hjelp av en 40 dagers faste. Du lærer det på grunn av et hjerte som har overgitt seg til den Allmektige Gud.

§97. Akkurat som et lite barn. Jeg la merke til et lite barn som sitter her bak i salen. Og moren til det som forsøkte å ta på ham den små jakken i formiddag. Han ville stikke armen sin inn i ermet, men han kunne bare ikke gjøre det for han visste ikke hvordan han skulle gjøre det. Du blir nødt til å styre den vesle armen. Han ønsker å få armen sin inn dit, men han bare basker med hånden sin rundt omkring. Han kommer aldri til ermet. Han vet at han ikke er inne i ermet. Og således vet du at du ikke har det rett med Gud når du fremdeles baktaler, lyver, og gjør andre ting. Du kan ikke ha det rett med Gud, og jeg bryr meg ikke om hvor mange menigheter du tilhører, helt til sjelen din blir forandret. Bror, det der er gammeldags, men det vil gjøre deg liten og ydmyk, og helle kraft i sjelen din. Riktig.

§99. Ved at han forsøker å stikke armen inn i ermet blir han nødt til å ha en eller annen til å rettlede ham i hvorledes han stikker armen sin inn. Når han så får armen sin inn i den vesle jakken sin, vet han at det er i orden. På den måten er det for hver eneste Kristen, født på ny. Når han virkelig kommer inn i Gud, ser han på sitt Liv med Guds Ord, og han blir klar over at han er på linje med hver en­este bit av Det. Han har fått:

Langmodighet, Mildhet, Ro, Ydmykhet, Kraft, Tro, kjærlighet, Glede, Fred.

Han blir ikke kastet omkring som det opprørte hav. Han blir ikke bekymret for hver eneste liten ting. Han danser ikke opp og ned som en flaskekork på et opprørt hav. Han har falt til ro. Hjertet hans er rent, tankene hans er rene, hans intensjoner er rene, hans valg mellom to muligheter blir riktig, og han vet at han er på linje med Guds Ord. Hele helvete kan ikke flytte ham. Han er paret med Guds Ord. Han fikk Guddommelig Kjærlighet, renhet i sitt hjerte for hver eneste mann og kvinne, og det som kan være et aktuelt tankeobjekt fra ting­ene av verden, de er døde for ham. Han øn­sker dem Ikke mer. Ja, for du kunne ikke få en Hellig Ånds pike til å ta på seg et par av de der ugudelig ut seende klærne, og gå ut i dem sånn uten videre. Nei du!

§101. Nei, det er ikke nødvendig å gå og fortelle henne at hun har galt fordi hun ikke vil tro deg etter som det er alt hun vet. Det er hennes glede. Den kvinnen som tok på seg de der små tingestene for å komme seg igjennom den varme kvelden, akkurat da mannen kom hjem så sa de at de skulle slå gresset i hagen. Og så fortelle meg at det er riktig? Kvinne, jeg mener ikke å si at du er ond. Jeg mener ikke å fortelle deg at du er u­moralsk, men du er ikke klar over, Søster, at en uren ånd har fått et grep på deg. Hva er årsaken til at du gjør det? Du har sunn sans nok til å vite at det ikke blir kjøligere av det. Det blir varmere. Der er en uren ånd. Så sier du: “Meg? Så meg da! Jeg går til kirke!” Nebukadnesar var en stor mann, men fordi han ble hovmodig, overlegen, gav Gud ham ånden av en okse; og lot ham ete gress i syv år. Og fingerneglene hans vokste ut slik som du ser noen av disse kvinnene her omkring gjør det. Det er nøyaktig slik. Og han var demonbesatt.

§103. En mann var demonbesatt og kledde seg naken. De kunne ikke få klærne på ham. Ser du hva jeg mener? Det er forførende ånder. Din menighet finner seg i det. Forkynneren din er redd for å si noe, redd for at du ikke vil betale tienden din lenger. Det er årsaken. Det er vanskeligheten. Å du og du! Hvordan skal du forkynne til en flokk åtsel gribber hvis du ikke fra først av får dem om­vendt, og får dem til å få det rett med Gud? De roter med nesene sine i dødt stoff hele ti­den. Hva dere trenger er en uttømning, og en gammel­dags vekkelse til å feie fra kyst til kyst, og få menn og kvinner rett med Gud. Løs deg fra tingene av verden! Slipp taket i den der bløte forkynnelsen som er så betydningsløs at den ikke er verd å merke seg en gang. Amen, og forkynn Evangeliet. Slik sa Gud det: “Hvis du elsker verden eller tingene av verden, da er Guds Kjærlighet ikke en gang inne i deg.”

§105. Folk kan hoppe og rope i fryd, hele kvelden, og tale i tunger akkurat som når det temmes erter på et tørket ku skinn; og går så rett avsted neste dag med nok temperament til strides i en ryktespredning, og går rett vi­dere med det og forteller noe i menigheten som vil brekke hele menigheten i sønder. Det er intet annet enn forførende; onde ånder! Ønsk å komme tilbake til Ordet hvor Gud er Renhet, Hellig. Amen. Det er riktig. Forførende ånder gjør “oppriktige” forsøk på å opptre i rollen som Guds Ord.

§106. Her var det en mann som for ikke så lenge si­den møtte en liten kvinne, en Katolikk… (ufullstendig tekst. Ovs)… I tiden for menopausen kommer det frem i hendene og pannen hennes. Om enn en god Hellige ånd forkynner… Det var bare en tanke jeg hadde.

Den mannen hadde en flaske med det stoffet fra hendene hennes, og gikk rundt og salvet folk med det. Whew! Trøste og bære oss! Det er antikrist! Jeg ville ikke ha brydd meg om det hvis det hadde vært neseblod, eller om det kom fra ho­det hennes eller hvilken del det enn var fra. Bror, for der er intet blod som vil ta Jesu Kristi, Guds Sønns plass. Det er det eneste Blodet jeg vet noe om. Hun kunne ha hatt olje strømmende ut av en hå­nd og vin fra den andre, men hvis du bruker det i en hvilken som helst religiøs form, er det en djevel. Tenk å se hvorledes forkynnere vil falle for noe slikt skrot som det der. Hva vi trenger er å komme tilbake til Boken som Rettleder, tilbake til Guds Ord. Dette er Guds Ord, den velsignede, kjære Bi­belen. Så sier de: “Vel, jeg er redd for å komme der Bror Brannham. Jeg er redd jeg skal miste noe av gleden min.” Hva er i veien? Du vet ikke hva glede er.

§108. Og jeg sa: “Jeg fordømmer ikke drankeren for­di han går ut og drikker seg full. Han er kranglevorren og gretten over hele seg. Han vet ikke hvor han er. Når han kommer seg opp om morge­nen er han helt på bann, i bakrus, og går for å få seg et par flas­ker øl. Går så og får seg noe whisky og alt sånt stoff som ligner det der. Det vesle, sigarettsugeren sitter seg til rette og røyker, og blåser røyk ut gjennom nesen som om han var et godstog. Det er alt. Jeg fordømmer ham ikke. Det er all gleden han kjenner til. Det er alt han vet. Han er en gris av naturen. Skam deg, du som åpent bekjenner deg for å være en Kristen, og set­ter din lit til slike ting hva glede angår når den Hellige Ånds dominerende innflytelse (åpenbaringer) er enhvers veldige, svære, kraftstasjon til Glede. Den Hellige Ånds dominerende innflytelse er en fullkommen beruselse for hvert eneste fortvilete deprimerte menneske i angst, frykt, håpløshet, melankoli, forårsaket av onde ånder. Om du vil ta imot å få drikke av Det Glade Budskap, og bli fylt med den Hellige Ånd, er du drukken inn­til du forlater denne verden, amen. En glede som ikke kan uttrykkes i ord, og full av herlighet. Der er en konstant stimulans. Den er en vedvarende beruselse, drukken dag og natt! Amen. Det der er Guds Ord.

§110. Konfesjonene dukket opp, og adopterte alt mu­lig. De må nødvendigvis ha et liten party hvor de alle går ut på badestranden for å slappe av og glede seg. Kommer sammen til et slag kort for fellesskapets skyld. Det er akkurat slik det er. Arrangerer dans i hjemmet til et av medlemmene. Noen ganger i Kirkens kjelleretasje. Adopterer en dans ved å prøve på å tilfredsstille noe. Hva er det som er i veien? De er en stor flokk av griser. De var griser fra begynnelsen av. Dersom det noen gang kom i kontakt med Kristus vil­le de få så mye glede at de tingene der ville være mer livløse enn midnatt for dem. Evangeliet, drukken på Ånden ubeskrivelig glede, og full av opphøyete takksigelser. Fordøm ikke synderen. Ha barmhjertighet med ham. La ham bare fortsette med å røyke på pipen sin. La ham drikke sitt brennevin. La ham ha sin kortspillparty. Det er hans glede, ikke bebreid ham for det. Når han kommer hjem er han trøtt og utslitt, så han ønsker seg en eller annen form for glede. Tingen for deg er å leve slikt et gudfryktig liv at du kan bevise for ham at Det Glade Bud­skap inneholder titusen ganger mer enn den gleden der.

(Blankt område på lydbåndet. Red,)

… alt mulig ellers, og så si at du må tale i tunger før enn du får den Hellige Ånd. Sludder! Få det der ut av tankelivet ditt og kom på Guds Ord. Han sa: “Omvent dere, og bli døpt i Navnet til Jesus Kristus for tilgivelse av syndene deres, og du skal få den Hellige Ånds gave.” Hvis ikke Gud holder Sitt Ord, da er Han ikke Gud. Amen. Bli tømt, og bli fylt, Amen. Jeg elsker det. Det er Hans Ord. Gud sa så. Det er nøyaktig slik. Og når Gud sa det, vil Gud ta Seg av det. Godt, Alle de forberedelsene du gjør, alt den kirke­gangen du kan prestere.

§113. Det er akkurat slik som her nede ved vognfabrikken hvor de bygger en hel del godsvogner, eller rettere et stort antall passasjervogner. Jeg pleide å arbeide der. De tar og bygger passasjervognene og kler dem hele veien rundt med en hard tresort med mahogni på overflaten. Alt sammen ser så vakkert ut. Kjører den ut på sporet hvor det hele står så livløst som et dørbeslag. Der stod redskapet, uten kraft i seg. Hun bare stod der. Det som trenges i dag er litt av en brennende varme under kjelen. Det som den trenger i dag er litt av en kraft. Hva menigheten i dag trenger for å koke… Vel, den varmeste og mest kokende tingen som er til å koke synden ut av 1ivet ditt, er Kjærlighet. Hvis dere ikke kan elske hverandre, hvordan, skal dere kunne elske Gud Som dere ikke har sett? Kjærlighet skjuler en mangfoldighet av synder. Kom inn i Kjærlighet med Gud. Da vil dere elske hverandre, da vil dere elske Menigheten, dere vil elske Personen Som gir re­sultatene, dere vil elske alt som kommer fra Gud, og dere vil holde dere borte fra tingene som er av verden.

§115. De forførende åndene går omkring og forteller folk både det ene og det andre, at de blir nødt til å gjøre dette og de er nødt til å gjøre det der” Grunnen til det er at religiøse menigheter har vokset frem, og ved at de fikk en liten Åpenbaring sier de: “Vel, jeg tror nå på slik en ting som i Bibelen kalles for å rope i fryd.” Det er riktig. Det er Sannheten. De laget en konfesjon ut av det: ”Når du roper i fryd, har du fått Det” Men det har du ikke. Så kommer den neste menigheten, og der sies det: “Tal i tunger.” Tungetale er riktig, og det står i Bibelen. “Bare når, du taler i tunger har du fått Den.” Men en hel del av dem talte i tunger, og hadde­ ikke Den. Ser du dette? Det der er ikke DEN. Nei du! En hel del av dem sa: “Vel, vi blir nødt, til å profetere.”

§117. Se på disse profetene her med horn på hodene sine idet de hopper omkring og profeterer. Mika sa: “Du, og hver eneste en av dere lyver.” Amen Riktig! Gud kommer ikke på den måten. Gud kommer til den oppriktige av hjerte, som kommer med en sønderknust, knekket ånd. “Den som går ut og sår i tårer, vil uten tvil vende tilbake i jubel idet han bringer med seg dyrebare kornnek.” Amen. Få gjort det der riktig venn. Så meget hva angår lære om onde ånder, og om de­moner som virker i menneskesjelene. Gi akt på hvor det bærer sin frukt. Gi akt på hva slags liv en person lever. Se måten de spiller skuespill på. Vær våkne for måten de gjør det på. Se hva motivene deres er. Det er så fullstendig usannsynlig selv om jeg fortalte dere at det som nettopp er nevnt er den eneste måten å fortsette på i utviklingsproses­sen. Her står bilene parkert på rekke og rad., uvirksomme. Himmelen er i Charlestown. Du kan ikke gå dit. Den eneste måten du kan komme dit på er med bil. Og hvert eneste menneske som krysser grensen er absolutt nødt til å bringe med seg inn 5 gallon bensin. Her står bilen hans, men har han ikke bensin, kan han ikke få den til å gå. Vel. Det er helt nøyaktig og fullkomment den måten det er på i Himmelen. Hvis du dør, uten Gud, og jeg bryr meg ikke om hvordan du levde, og hvor mange “vogner” du bygget, for hvis Guds Kjærlighet ikke er der til å trekke deg inn i Guds Kongerike, er du fortapt.

§119. Der er et minus og et pluss. Uansett hvor positiv strømmen er her, har den ikke fått jordledning vil det aldri Lyse. Riktig. Du blir nødt til å slå rot i, bli jordet til Guds Kjærlighet. Å, kjære Bror! Når det negative og det positive blir forent, vil du få et Lys. Det gode, fostrende, åpenbarings Lyset Som sprer Seg fra landsende til landsende. Du vil aldri få Den uten Den. Uansett hvor mye skjelving og hopping du kan prestere med dette positive, så er du nødt til ha jordledningen for å kunne få Lyset til å skinne. Amen. La du noen gang merke til at når du festet jord­ledningen på denne her, gikk hver eneste bit rett tilbake ned her, rett ned i jorden, og leverte sin strøm til en transformator? Og hver gang et menneske slår rot i, og jordes til Guds Ord, slår det rot i og jordes det til dette Golgata hinsides, dit hvor Guds Anker og fortøynings stolpe ble brakt for plutselig å sende ut Lyset i åpenbaringen. Amen.

§121. Vet dere hva som er i veien? Folk i disse betydningsfulle, store kalde og formelle lik husene her ute gir seg ut for å for­kynne Evangeliet. En 1iten forkynner kom til meg i går. Han hør­er til en av de største konfesjonsmenighetene som er i landet i dag, unntatt Katolikkene, og han sa: “Bror Branham, jeg er syk og trett. Nå skal de få alle oss forkynnere til å kle oss i kapper, og snu snip­pene våre bak frem, og for­kynne spesielle ting. De skal for­telle oss hva vi skal forkynne i det enkelte distrikt.” Han sa videre: “Jeg utstår det ikke mer! Hva skal jeg gjøre? Skal jeg begynne å for­kynne Evangeliet?” Jeg sa: “Bror, så lenge som du står i den kon­fesjonsmenigheten, da respekter den, og du sier bare hva de vil du skal si. Men gå til menighetens eldste el­ler til biskopen i menighetsområd­et og si: Sir, jeg er blitt født på ny av Guds Ånd. Her er Guds Ord. Hvis du vil la meg forkynne Ordet, skal jeg bli værende i me­nigheten din. Hvis ikke, er jeg ferdig her. Overdra det til en annen.” Det er måten å gjøre det på. Nærm deg ikke saken ad omveier, vri deg ikke unna. Kom åpent frem og si hva det gjelder. Riktig. Han sa: “Bror Branham. Tror du jeg vil få en forsamling?” Jeg svarte: ”Hvor Legemet er, vil ørnene samles.” Det er riktig. De vil følge etter.

§125. Akkurat som mannen som en gang skulle ha noen kyl­linger utklekket. Nå, dette er ikke noen vits. Jeg tenker ikke på det som en vits. Jeg bruker det for å poengtere noe. Da han skulle sette en høne til å klekke ut eg­gene, hadde han ikke nok egg. Derfor la han et andeegg under høna. Og da de alle var utklekket, var anden det morsomste kyllingene noen gang hadde sett av alle ting. Så når høna klukket på kyllingene, kom de løp­ende alle sammen, men anden forstod ikke språk­et deres. Så en dag ledet hønemor ham bakom låven. Der rant en bekk bak låven. Da den vesle anden luktet vann, satte den avsted mot vannet så fort som den bare kunne gå. Hønemor sa: “Klukk—klukk—klukk— Og den vesle anden svarte: “Honk—honk—honk,” Den var på vei mot vannet. Hvorfor? Av naturen var den en and. Da den luktet vann, Bror, kunne den ikke holde seg borte fra det fordi den var en and.

§126. Og jeg sier i dag at alle mennesker som virke­lig ønsker å finne Gud, vil ikke la noen kirke/konfesjon diktere dem ting som de ikke kan leve på. Hvis du har fått Guds Natur inne i deg, vil du gå hellighet i møte, du vil gå de riktige tingene i møte; du vil holde fast på de riktige tingene, og du vil gjøre den rette tingen. Du vil tenke den riktige tingen, og du vil leve den riktige tingen.

Hvis du er en and, vil du like vann.

Hvis du er en Kristen, liker du Kristus.

Hvis du er en djevel, liker du de tingene som er av djevelen,

Hvis du er en åtselgribb, eter du døde ting.

Hvis du er en gris, vil du ete av din egen møkk.

Hvor står du henne i dag? Godt!

Du som hevde å være helt framme, ut ifra hodet, og eter tingene fra Herren, gå da ned og rot i møkka sammen med djevelen for der er litt av en ting som er galt med det. Kvitt deg med å lytte til de der forførende ånd­ene uten hensyn til at du må stå alene, for de er djevler. Menn og kvinner som noen gang nådde frem til noe, har vært menn og kvinner som stod nesten alene sammen med Gud.

§127. Se på Mika hvorledes han stod. Ikke akkurat som Gibraltar-klippen, men som Ti­denes Klippe. Han sa: “Jeg vil ikke si noe. Jeg bryr meg ikke om hva seminaret sier. Jeg bryr meg ikke om hva menigheten min sier. Jeg bryr meg ikke om hva kongen sier, om de så halshugger meg. Jeg vil bare si hva Gud legger i munnen min, til å si.” Han hadde så rett. Han hadde så rett. Menn og kvinner, bal dere ikke opp med hva ver­den har for dere, hva overtalelser den har, hva slags bakterieinnpodning de har. De påstår at hvis du slutter deg til menigheten, vil du få det helt i orden. Det der er en innpodning av falske ideer. Hvorfor? Fordi du likevel er i syndens dypt rotfestede sykdomstilstand. Det er riktig. Men jeg vil fortelle deg en ting, Bror, som vil impregnere deg mot synd. Det er: “Kom til den Herre Jesu Kristi dyrebare Blod. og bli fylt med den Hellige Ånd.” Det vil impregnere deg mot all synd, og dine dypere ønsker vil være viet til Guds tjeneste, og du vil ikke få tid for tingene av denne ver­den.

§129. Skal vi be. Vår Himmelske Far, når vi ser disse forførende åndene på folk, og vet at de forakter tingene fra Gud, da ber jeg Gud, at Du vil gripe fatt i hver eneste mann og kvinne her inne i dag. La dette bli en dag: Herre, hvor de bli klar over at deres liv ikke er i overensstemmelse med Guds Ord, og at de har lyttet til de gale tingene, at djevelen har utøvet bero­ligende innflytelse med sløvende ”True Story” blad, sløvende og råttent sludder fra verden, og uanstendige og umoralske onde televisjonsprogrammer. O Gud! Så helt umulige ting for en Kristen å se på! Gud, det gjør oss syke. Du sa det gjorde Deg syk, liksom av oppkast. Du sa: “En hund går til sitt spy og en svin går til sin søle.” En gammel bikkje vil kaste opp noe. Se, en halvveis født person, er antatt å være en hykler og som kommer til alteret og skal liksom kas­te opp verden. Dersom du ikke passer på ham så fortsetter han å være slik, og vender rett til­bake og eter den tingen igjen. 0 Gud! Rens huset Ditt, Herre, Halleluja. Send den Hellige Ånd med en slik gammeldags, overbevisningens styrke at Den vil rense tilbøyeligheten et menneske har lagt seg til for å tilfredsstille en trang, og rense dets sjel og gjøre det rent tvers igjennom, og gjør det til en Himmelbe­stemt skapning. Forny dets ungdom og troskapsløftene hans som du fornyer ørner, slik at han kan heve seg opp på et høyere nivå og være o­ver tingene av denne verden, og sveve inn i de Himmelske sfærer hvor vi kan se vanskelighetene komme i det fjerne. Innvilg det, Herre. Du sammenlignet Dine profeter med ørner, de som hadde en ørns blikk, som kunne gå langt opp under Himmelen, og se ting lang tid i forveien, før det kom. O Gud, velsign denne lille menigheten. Velsign disse menneskene som kom hit. Velsign nykommerne ved inngangene i dag, og 1a dem vite at dette Budskapet ikke var rettet mot noen personlig, men, Herre ret­tet spesielt mot dem som er i dyp nød da vi en dag vet at vi blir nødt til å stå sammen i Guds Dom og vite at vi vil bli holdt ansvarlige for å kjenne Sannheten, og ikke si Den. Far, jeg ber om at Sannheten vil bli lagt på hjertet til enhver. I Jesus Navn.

§131. Med våre hoder bøyet en liten stund, undrer jeg meg på om der er noen her denne formiddagen som ville si: “Bror Branham. Jeg er trett og syk av disse trangsynte og sløvende tingene. Små uvesentlige ting har jeg hatt hengende over meg så lenge. Alltid sier jeg noe når det ikke er min tur til å si noe. Jeg gjør ting jeg ikke skulle gjøre, og jeg vet at det ikke er passende for en Kristen. Jeg ønsker ikke å gjøre det, Gud vet at det er noe jeg ikke vil. Og jeg ønsker ikke å lytte til den der falske ånden mer. Der er tingen som har holdt meg nede hele mitt liv fra å få den ekte Kjærligheten og Friheten i Kristus. Jeg vil du skal be for meg, Bror Branham, om at de vil at det skal forlate meg i denne dag.” Vil du løfte hånden din? Hvert hode være bøyet. Gud velsigne deg. Åh, gode Gud! Dusinvis av hender! Små, falske og ubetydelige ting. Små djevelske ting som får deg til å snakke, eller får deg til å sette i gang litt bråk i menigheten av forskjellige slag, noe som således får deg til å ta parti for en eller annen. Å du. Det er ugudelig! Det er splid iblant brødrene. Og gjør ikke det! Dere vil ikke ville ha det!

§132. Du vil ikke ha det, og små, mørke ting, små, trassige gemytt, og alt mulig ellers for å holde deg nede. Si: ”Gud! Jeg vil ikke ha den tingen mer. Jeg er syk og trett av den. I dag er jeg rede til å kaste den vekk. Nå kommer jeg Herre. Og jeg ønsker å komme bort fra all min egenkjærlighet, for hvis min Bror ikke behandler meg riktig, vil jeg be for ham, uansett hvis pappaen min ikke behandler meg riktig, vil jeg elske ham likevel. Hvis min kone ikke behandler meg rett eller ektemannen min, vil jeg i ydmykhet gripe det an fremfor Gud. Herre, jeg ser bare ditt Kongerike. Jeg ønsker at mitt tanke, følelses, og viljesliv skal bli rettskaffent. Jeg vil at mitt hjerte skal bli fullt av glede. Jeg ønsker å gå utenom når vanske­lighetene virkelig surrer omkring meg. Likevel vil jeg stå med hend­ene hevet, og med mitt hjerte rent fremfor Deg. Herre, ved å vite dette at en dag skal jeg møte Deg. Jeg ønsker meg den slags opplevelse. Herre, form meg til det fra denne dag av.” Vil dere rekke hendene i været, dere som ikke rakk den opp for et øyeblikk siden? Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Søster; spill noe for oss på pianoet mens vi har hodene bøyet. Hvor alvorlig mener du det? Be ikke nå. Dette er ikke noen stund til å leke i. Dette er en stund til å ta imot. Dette er stunden da du absolutt skulle være nødt til å ta imot Den. Kom, og kast alt det andre bort, nettopp nå. Vil du det? Kom og gi alt du har til Gud! Si: “Gud. Det er ikke meget jeg har fått. Jeg er bare en liten husmor. Jeg kan ik­ke gjøre meget, Herre, men jeg kan lese Bibelen Din. Jeg kan be hver dag. Jeg kan kaste ut alt tøvet og sludderet som er i tank­ene mine. Jeg kan kaste ut alt det sludderet. Jeg er skyldig i en hel del ting som forkynneren sa i formiddag. Så derfor kaster jeg det ut i dag Jeg vil ikke ha det. Og: Gud, fyll meg med Kjærlighet. Fyll meg med den Tingen Som får meg til å elske den verste fienden jeg har. Det ønsker jeg virkelig, Herre.”

§134. Mens hun spiller noe her, vil ikke du komme frem, og bare stå ved alteret iblant de andre mens vi samles i bønn? Hvis du nå virkelig mener det. Hvis du virkelig er rede til å gi det opp, da vil du ikke gå fra dette alteret i dag med det på ditt hjerte mer hvis du ærlig vil komme og si: “Jeg kommer hit opp bare for å stå her en liten stund, Bror Brannham, inntil du ber en bønn sammen med meg personlig. Jeg ønsker at du skal komme og be.” Vil du komme nå? Med hodene deres bøyet; hvem vil reise seg og komme frem til alteret; komme og stå rundt al­teret?

Gå meg ikke forbi,

O milde Frelser,

Hør mitt ydmyke rop.

Mens Du kaller på andre;

Å, gå meg ikke forbi.

Frelser: Frelser,

Hør mitt ydmyke rop.

Mens Du kaller på andre:

O, gå meg ikke forbi,

§135. Uansett hvor Lenge du har vært en Kristen så har du fremdeles de der vesle, falske, åndene som taler til deg, som får deg til å fare opp, som får deg til å snakke om en eller annen. Når noen kommer hen og begynner å snakke om noen andre, da er du helt med, med en gang, og, å du og du, og snakker bare nedsettende om dem. Det der er galt, Bror. Gjør ikke det. Til slutt vil det holde deg borte fra Det Lov­ede Land. Om du bare har en ganske liten ting som du el­sker å ha, men som du ikke bør ha, hvis Guds Kjærlighet virkelig ikke er i hjertet ditt, vil ikke da du gå hit opp som bare et ekte mannfolk og en virkelig ekte dame kan klare, og si: “Gud. I denne formiddag vil jeg kaste det fra meg, nettopp her. Jeg vil gå fra dette alteret som en annen person.” Vil du komme?

§136. Er det en synder her som aldri har tatt imot Jesus? At du vet du er en synder, og ikke kjen­ner Ham Som din Frelser? Si da du: “Bror Brannham. Ja, jeg trodde jeg virkelig hadde en hel del glede. Jeg gikk på dans og i selskaper, og alle de tingene der. Jeg ser interessert på den under­holdningen som er moralsk forkastelig, og jeg leser feil 1iteratur. Jeg leser glansløse bøker som inne­holder vulgære historier. På en slags måte elsker jeg å lese om det,” Bror, der er noe som er galt med deg. Det der er en tilbøyelighet du har lagt deg til for å tilfredsstille en trang. Du skjønner, du lar meg se hva et menneske le­ser, la r meg se hva det med interesse søker og hvilken musikk det lytter til. Her forleden dag, da jeg kom kjørende i bilen, var det en som strakte hånden frem og skrudde på radioen min og han fikk inn en eller annen slags vulgær musikk. Jeg sa: “Skru det av. Jeg ønsker ikke å høre på det.” Det var noe vulgært boogie-woogie stoff. Han sa: “Jammen, jeg liker å høre på det.” Jeg svarte: “Din natur er ikke rett. Du har det ikke rett.”

§138. Da jeg kom hit ut noen dager etterpå, var jeg over på fjellsiden, rettere sagt oppe i åssiden og fisket sammen med den personen. Småfuglene sang, lerkene sang, og den velkjente nattergalen fløy oppe i luften og sang sin takknemlige hyllest til Gud. Og jeg ropte over til ham, den ungdommen, og sa: “Hør her unge mann. Det der er min musikk. Pass på å ha den påskrudd. Det er min radio. Gud sender dem ned til meg, for å synge for meg mens jeg er her. Det beroliger min sjel.” Mye bedre en alt det gale som disse jukebokser spyr ut. Disse står på hvor du enn går, slik at det er umulig å være der for å ta seg et måltid mat på en offentlig sted. Det er satans diett. Det er satans husholdning. Det er alt sammen mikset sammen med synd. Er alle dere, der ute blitt så tilsølet at dere liker det? Når de putter penger på de der små djevelske, boksene til valg av plate, og alt det der nedtrykkende, skitne og formørkende fra en personkarakter velter frem, er det da slik at du gleder deg over det? Skam deg. Du er en frafallen. Du er borte fra Gud. Du kjenner ikke Gud. Hvis du gjennom erfaring hadde kjent Gud, og likeledes tilgivelsen av syndene dine, ville du aldri ha lyttet til noe slikt sludder som det der. Det ville være dødt for deg. Du ville ha kastet opp av det. Du ville ikke villet ha det. Din føde er bedre, du elsker Gud.

§140. Vil du ikke komme denne formiddagen, og knele ned her sammen med disse som bekjenner denne formiddagen? Her fremme rett her kneler menn og kvinner, som har vært kristne i årevis. Jeg avkristne dem ikke, men det jeg forsøker å gjøre er å fortelle dem at djevelen, som plager dem, holder dem borte fra den fulle og hele gleden. Den Hellige Ånd er Glede. Jeg våkner, og er beruset, jeg gir og legger meg, og er beruset. Jeg er beruset hele dagen, og beruset hele natten. Åh, ja! Jeg elsker det bare. Jeg bare bringer det videre. “Kan du høre mitt ydmyke rop?” Jeg går på jakt og synger min takknemlige hyllest til Gud. Hvor jeg enn går, forkynner jeg Det Glade Budskap. Ønsker ikke du å ha det på den måten? Å være fullt av den Hellige And Som stimulerer deg.? Å, du gode Gud! Hør dem synge de der onde, skitne san­gene. Du kan synge dette:

“Jeg er underveis

til det lovede Land,

jeg er underveis

til det lovede Land.

Å, hvem vil. komme

og gå sammen med Meg?

:/:Jeg er underveis

til det lovede Land,”:/:

Når skal jeg nå fram til

velsignelsesfylt hvile,

Og bli velsignet i all evighet?

Når skal jeg se min Fars

Åsyn, og hvile ved Hans Bryst?

:/: Jeg er underveis til det lovede Land :/:

Og så videre.

§141. Vil du komme, gå med? Jeg husker da omtrent 500 stod nede på elvebred­den, omtrent på denne årstiden, da jeg døpte 120 stykker, og den veldige Morgenstjernen kom lysende over elven. Halleluja! En stemme talte ut fra den og sa: ”En dag skal du spre Evangeliet over hele verden.” Jeg tenkte: “En fattig, liten, uvitende. bonde­gutt vil aldri kunne klare å gjøre det. Det er bare Guds Nåde Som kan!” Amen.

Hvem vil komme og gå? Bli kvitt enhver tyngende makt. Legg den vekk nå. Ikke lytt til de forførende åndene. Kom og lytt til Guds Ord, så sier Herren: “Velsignet er de som hungrer og tørster etter Rettferdighet, for de skal bli fylte.”

§143. La oss nå bøye våre hoder mens vi ber sammen med disse som er kommet frem til alteret. Kjære barn. Jeg ønsker dere skal huske den­ne formiddagen her, dagen jeg ba dere om å legge bort alt det som tynger og synden som så lett plager dere. Paulus sa i Hebreerbrevets 12te kapitel:

“Ved å se at vi er omringet med slik en stor sky av vitner, 1a oss legge vekk enhver byrde og synden, som lett og dyktig om­ringer oss.”

Hebr. 11: 32-40:

“Og hva skal jeg mer si? For tid ville ikke fortelle om Gideon, om Barak, om Samson, om Jefta, om Samuel, og om profeten som på grunn av Tro undertrykket kongeriker, bevirket rettferdig­het, nådde frem til Løftet, stop­pet løvens munn; slukket ildens voldsomhet, unn­flydde sverdets egg: ut fra svakhet ble gjort sterke, og vokste i veldig kraft og jaget fienden på flukt. Og kvinner fikk sine døde opp­reiste til liv, og andre fikk pinsler, grusom spott og pisk, en­datil mer enn dette, lenkebundne og i fengsel. Og andre som hadde retts­saker spott, pisking, de opp­nådde alle et godt vitne gjen­nom Tro. Og alle disse som oppnådde et godt vitne gjennom Tro fikk ikke Løftet idet Gud tilveiebrakte be­dre ting for oss, at uten oss kun­ne de ikke gjøres fullkommen,

Hebr. 12:1-2:

Ved derfor å se at vi er omringet med slik en stor sky av vitner, la oss legge vekk enhver bør, og syn­den, som lett og dyktig omringer oss, at vi i tålmodighet måtte kunne løpe løpet som ligger foran oss ved å se til Jesus. Opphavsmannen til og Fullenderen av, vår Tro. Han Som for den Gleden som ble til regnet Ham, led i tålmodighet på Korset, og foraktet skammen, og påberoper Seg Guds Trones Makt.

§144. I Sin bønn sa Jesus: “Far, jeg helliggjør Meg Selv.”

Jesus ble gjort hellig for Menigheten. Han kunne ha giftet Seg, men Han gjorde det ikke. Han skil­te Seg fra synd. Han sa: “Gjør dem hellige, Far, gjennom Sannheten, Ditt Ord er Sannheten.” La oss nå legge vekk enhver byrde. Har du temperament? Har du noe inne i deg som du snakker om når du ikke bør si noe? O Gud! Legg det der, nå! Legg det der, se alter ilden kommer ned og tar det vekk. Se Guds Kjærlighet ødelegger det. Se all den falske egoismen, som måten du har snakket til din kone på, måten du har snakket til din mann på, den måten du har snakket til naboen på, måten du har snakket om folk i menig­heten på, legg det på alteret i denne for­middag og Guds Ild vil komme ned og ta det vekk, og Guddommelig Kjærlighet vil brenne der hvor de tingene var. Hvis du er syk, legg det på alteret og si: “Herre, her er det, Skap i meg en ren ånd. Dann inne i meg en hel­bredelseskraft.” Se hva Gud vil gjøre. Gud vil gjøre det denne formiddagen.

§147. Vår Himmelske Far. På vegne av dem bøyer vi oss i Ditt Nærvær, her ved alteret. La Din Nåde hvile på hver eneste en av dem, Far. Etter som de nå legger det frem, ikke kan jeg gjøre det for dem, de blir nødt til å gjøre det selv. Intet menneske kan gjøre det for dem, de er nødt til å gjøre det alene. La deres sjeler si inne i seg selv nå: “O Gud; dette temperamentet; jeg legger det ned her, Herre. Jeg vil aldri mer stifte bekjentskap med det. Uten hensyn til det som kommer og går, så vil jeg slippe taket i det fra nå av. Dette som er det karakterpregede i min tale som har så lett for å ta parti med en hel del sladder, legger jeg fra meg her nå. Jeg vil aldri stifte bekjentskap med det mer. Rens min tale for synd, Herre. La meg få kjenne Englene komme med forvandlingen slik som Esaias opplevde det da han sa: ”Jeg er en mann med urene lep­per. Ve meg!” Og Engelen kom, tok tengene og gikk til alteret, tok det glødende kullstykket og la det på leppene hans, og atskilte ham fra synd.” Gud, atskill hver eneste pratmaker fra synd i denne formiddag. som taler på en gal måte, og sår splid. Innvilg det, Herre.

§148. Alle sykdommene som utøver en kontrollerende innflytelse her i denne bygning, og som er frembrakt og nedlagt her fra disse menneskene, som vet at djevelen er ferdig. Gud, som Din tjener slår jeg i Jesu Navn djevelen på flukt. La han komme seg ut av hver eneste syk person. Og må. hver eneste uren person som har urene tanker, som bærer preg av uviten­het om simpelheten, begjæret, både menn og kvinner, Gud, ta det ut av dem. Alle disse her som forsøker å bli kvitt sigarettene og de små selskapelige drink­ene og all selskapeligheten og de skit­ne tankene som følger med, Gud, anspor hjertene deres med den Hellige Ånd på en slik måte at de tingene ikke vil skape noen lyst mer, at de ikke vil få rom for det mer. Dere er så meget full av den Hellige Ånd fra nå av. Gud, gjør denne lille menigheten til en brennende busk. Må den Hellige ånd gjø­re den til slik en brennende Ild at verden vil bøye av for å se Guds Strå­lende, Veldige, Åndelige, Skjønnhet. Gud, begynn med denne lille håndfull mennesker av et par hundre som er her denne formiddagen. Innvilg det, Herre. Rens hvert eneste hjerte, hver eneste Metodist, enhver Baptist, hver eneste Katolikk, enhver Presbyterianer, hver eneste Pinsevenn, Herre. Ta det ut av hjertene deres, og la dem få komme til Deg i dag. Innvilg det, Herre. Jeg betror dem til Deg, og overgir dem til Deg i Jesus Kristi Navn for rensingen av deres sjeler, og helbredelsen av legemene deres. Amen.

§151. Jeg undres. Har du lagt syndebøren igjen etter deg på alter­et? Kjenner du det som at den ligger der? Hvis du kjenner at den ligger der, vær da du den som bedømmer det. Du er personen som ber. Jeg er ferdig med forkynnelsen, du er den som ber. Har du lagt syndebøren igjen etter deg, Bror el­ler Søster? Vil du virkelig legge den der? Hvis du vil det, rekk hånden i været og si: “Ja, Gud. Nå vil jeg legge den her. Mitt mellomværende har jeg lagt her på alteret,”

Hva sier så du til det, kvinne, du som står til høyre ved enden av alteret? Vil du legge den her? Vil du la den råtne syndebøren ligge der og si: “Ja, min tro ser opp til Deg. Du Golgatas Lam?” Mens vi alle synger sammen:

Min tro ser opp til Deg.

Du Golgatas Lam,

O Guddommelige Frelser.

Hør meg nå mens jeg ber,

Ta all min skyld bort.

O tillat meg fra denne dag.

Fullt og helt å være Din!

§152. La oss reise oss i sann ydmykhet, hver eneste en. Hør nå hver og en godt etter nå. Ingen må gå. Møte er ikke over. Jeg vil der skal gripe tak i dette, helligheten, høytidelighetens alvor.

“Mens livet jeg går

er en mørk forvirring,

Og sprer sorg og

smerte omkring meg,

Vær Du min Veiviser,

Byd at mørket snur til dag,

Tørk sorgens trer bort,

O tillat meg fra denne dag,

Full og helt å være Din.”

Ikke syng den for sidemannen din nå men lukk øynene dine, og la oss synge den sakte mens vi løfter hendene våre til Gud

Mens livet jeg går

er en mørk forvirring

Og sprer sorg og smerte omkring meg

Vær du min Veiviser.

Byd at mørke snur til dag,

Tørk sorgens tårer bort.

La meg ikke fare vill.

Vekk fra deg.

Jeg har fått en Far over hinsides.

Jeg har fått en Far over hinsides.

Jeg har fått en Far over hinsides.

Over på den andre bredden.

Å, en lys og skinnende

Dag vil jeg gå

for å se Ham

Over på den andre bredden.

Å, en lys og skinnende

dag vil jeg gå

for å se Ham

Over på den andre bredden.

§153. Jeg ønsker å vite hvor mange det er som har fått en Far i det andre Landet. La oss få se hånden din. Hvor mange har fått en Mor i det andre Landet? La oss se hånden din. Hvor mange har fått en Frelser i det andre Landet? La oss få se hånden din. Nå vil jeg dere skal gjøre noe. Mens vi synger det om igjen, vil jeg du skal håndhilse med noen som står ved siden av deg og si: “Bror, Søster, be for meg at jeg skal møte deg over i det andre Landet.” Ikke gjør det uten at du mener det. Hvor mange ønsker å møte hverandre? Hvor mange ønsker å møte alle her, over på den andre siden? Uten tvil ønsker vi det. La oss håndhilse med hverandre og si: “For et gledesfylt møte det vil bli, For et gledesfylt møte det vil bli. For et gledesfylt møte det vil bli, over på den andre bredden.” “Jeg ønsker å møte deg over på åen andre si­den.” mens vi synger denne: “Jeg har fått en Frelser over hinsides.”

Ja, så synger vi:

Jeg har fått en

Frelser over hinsides,

Jeg har fått en

Frelser over hinsides.

Over på den andre bredden.

Å, på en skinnende

dag skal jeg gå for

å treffe Ham,

på en skinnende

dag skal jeg gå for

å treffe Ham.

Å: på en skinnende d

ag skal jeg gå for å treffe Ham,

På den andre bredden,”

Får ikke det deg til å føle godt? Er det ikke flott vel?

Jesus hold meg

nær til Korset.

Der er det

en dyrebar Kilde.

Fri for alle,

en helbredende strøm,

flyter fra Golgatas Kilde.

Løft hånden din. Hver eneste en av dere.

Iført Korset,

Iført Korset,

Vær min prakt

i all Evighet.

Inntil min

henrykkede sjel

skal hvile finne,

hinsides Floden.

Iført Korset,

Iført Korset,

Vær min prakt

i all Evighet.

O, inntil min

henrykkede sjel,

Skal Hvile finne,

hinsides Floden.”

Jeg elsker Ham, Jeg elsker Ham, Fordi Han elsket meg først, Og kjøpte min Frelse på Golgata. Priset være Gud!

§155. La oss nå i stillhet bøye våre hoder, og la oss på vår egen kjærlige måte og med hendene i vær­et prise Ham og si: “Takk, Herre, for at Du frelste sjelen min. Takk; Herre, for at Du gjorde meg frisk. Takk, Herre, for alt Du har gjort, ved å bringe sødmefylt utfrielse ved å bringe Frelse gratis. Mange takk Herre.” Vi gir takkofferet til Deg. Vi priser Deg for at Du er så Kjærlig. Du er Dalens Lilje. Morgenstjernen, Sarons Rose, Den som er alt i alle. Du er Faderen, Sønnen, den Hellige Ånd. Han Som var Som Er, og komme skal, den store Alpha og Omega. Du er den underfulle Ene Fredsprinsen, Davids Rot og Avkom. Du er alt. Og vi takker Deg, Herre, for alt som du har gjort. Vi takker Deg for Ditt Ord for Det er et Lys på vår sti. Å vi ber, Herre, at Du vil la oss vandre i Lyset. Innvalg det, Far. I Jesu Kristi Navn. Amen. Godt,

Etter at vi nå har satt oss ned, synger vi,

”Vi vil vandre i Lyset”,

Vi vil vandre i Lyset,

Slikt et vakkert Lys.

Kommer hvor Nådens

doggdråper stråler og funkler,

Skinn omkring oss,

Ved dag som ved natt, Jesus: Lyset—–”

Kom igjen, hellige. La oss synge den nå!

“Vi vil vandre i Lyset (renhet, hellighet)

Slikt et vakkert Lys.

Kommer hvor Nådens

doggdråper stråler og funkler,

Skinn omkring oss.

Ved dag som ved natt,

Jesus. Lyset i verden,

Kom, bekjenn at Han er din Konge,

Jesus, Lyset i verden,

Da vil Himmelens Klokker ringe,

Jesus Lyset i verden,

Alle sammen!

Vi vil vandre i Lyset (se på mitt kall)

vakkert Lys. Kommer hvor Nådens

duggdråper stråler og funkler,

skinn omkring oss,

Ved dag som ved natt:

Jesus, Lyset i verden,

§156. Får ikke det deg til å synes at det er godt? Hvor mange kjenner at det er godt? Rekk nå bare hendene i været og si: “Jeg kjenner meg sannelig overbevist.” Den Hellige Ånd renser deg fullstendig. Hva skal vi så? Vandre i Lyset. Lytt ikke til noen. ­Hva er Lyset? “Ditt Ord er en Åndelig Lyskilde.” Så derfor vil vi vandre i Lyset. Det er slikt et vakkert Lys. Det kommer hvor Nådens Duggdråper stråler og funkler. Skinn omkring oss ved dag som ved natt, Jesus. Lyset i verden. Nå er ikke det underbart? Det ser ut som om vi ikke kan bare slutte av. Den Hellige And griper oss så sterkt. Kjenner ikke dere det på den måten? Kjennes bare ut for meg som om jeg er i en… Ser bare ut som om dere ikke nettopp kan… Evangeliet drypper av Blod. blodet fra disiplene som døde for Sannheten. Denne Hellige Ånds åpenbaring, drypper av Blod. Den første til å dø for denne Hellige Åndens Plan, var Døperen Johannes, men han døde som en mann. Så kom Herren Jesus. Han korsfestet de. Han forkynte at ånden ville frelse mennesket fra synd. Der er Peter og Paulus, og Johannes den guddommelige. De ofret sine liv først. Denne åpenbaring kunne skinne, de blandet sitt blod, slik som profetene gjorde i gammel tid så det Sanne Ordet fra Gud ærlig kunne tales. Da stevet de Stefanus, Han talte synden midt imot. Han gjorde dem så sint at de slo inn hodet på ham. Men han døde i Ånden. Han gav opp ånden, og gikk for å møte de andre. Den Livgivende Skare. Det fortsetter å dryppe av Blod, ja det drypper av blod. Denne Hellige Ånds Åpenbaring drypper av blod, blodet fra disiplene, som døde for Sannheten. Denne Hellige Ånds åpenbaring, fortsetter å dryppe av Blod. Lytt! Der er sjeler under alteret, som roper: “Hvor lenge?” For Herren å straffe, dem som galt har gjort. Men der skal være flere, som skal gi sine livs blod. For denne Hellige Ånds åpenbaring, med sin purpurrøde f1od. Det fortsetter bare, å dryppe av blod. Halleluja! Det drypper av blod. (Jeg ønsker å være en av dem) …Hellige Ånds Åpenbaring, det drypper av blod. Blodet fra disiplene som døde for Sannheten. Denne Hellige Ånds Åpenbaring drypper av Blod.

§158. Nå skulle jeg gjerne gå rett opp på prekestolen. Amen. Å, hvor vidunderlig! Brødrene mine gav sine livs blod. Det skal bli flere som skal gjøre det samme. Så, ta det bare med ro. Det kommer meget snart til en fremtvungen av­sløring av tingene. Enten går du inn, eller så vil du gå ut. Nå blir de alle sammen opptatt som medlemmer i Kirkenes Verdensråd, og de går dit inn alle sammen. De skal alle infiltreres i hverandre og buntes sammen. Og der skal bli flere. som skal gi sine livs blod, for denne Hellige Ånds åpenbaring. Og Dens rensende Flod. Det drypper av b1od, ja, det drypper. ( O, Halleluja! ) Denne Hellige Ånds åpenbaring drypper av blod. Blodet fra disiplene som døde for Sannheten. Denne Hellige Ånds åpenbaring drypper av blod.

§159. Å gode Gud! Jeg kjenner det som om opprykkelsen er rett over Menigheten. Å, det får meg til å kjenne så godt. All synd er under Blodet. Du skjønner, den Hellige ånd liker Ordet. Det er Ordet Som den Hellige ånd næres med. Ser du. Å du og du! Det kommer ned og inn blant folket, renser deres synder, tar vekk sykdommene deres. Tar melankoli, og angst, og alle disse djevlene vekk, og gjør dem drukken. Så drukken som du bare kan bli, drukken på ånden idet Kjærlighet lokkes frem fra mitt hjerte. Uansett hva noen, noen gang har gjort, så blir det tilgitt. Den bitreste fiende, det blir alt sammen til­gitt, hvem det nå enn er som noen gang talte eller sa noe. Helt renset nå. Og det drypper av b1od. Ja, det drypper av blod. Den Hellige Ånds Åpenbaring drypper av blod. Blodet fra disiplene, som døde for Sannheten. Denne Hellige Ånds Åpenbaring drypper av Blod. Å gode Gud, hvor vidunderlig. For en underbar stund for deg, for en underbar stund for meg, hvis vi alle gjør oss rede til å møte Jesus, vår Konge. For en underbar stund det skal bli. Å, underfulle tid for deg. En underfull tid for meg, hvis vi alle gjør oss rede, til å møte Jesus, vår Konge. For en underfull stund det skal bli. Liker du det? Alle sammen; kom igjen

Å underfulle tid for deg:

En underfull tid for meg;

Hvis vi alle gjør oss rede.

Til å møte Jesus.;

vår Konge;

For en underfull stund

det skal bli.

§160. Jeg kjenner det akkurat som om det skulle være en gammeldags vekkelse i menigheten.

Kjenner ikke dere også det! Nettopp en god renselse som skurer rent, akkurat som i den gode, gamle, vidunderlige tiden. Kjenner ikke du hvor godt det gjør? Jeg vil prise Ham. Jeg vil prise Ham. Pris Lammet for syndere slaktet. La oss synge den alle sammen! Kjenner dere den? Jeg kjenner den. Hvor mange kan den? Hjelp meg Bror Neville. Og nå alle dere, sammen. Bare Løft hendene deres i været, og syng den sammen med meg.

Pris Lammet for syndere slaktet,

Alle mennesker gi Ham Ære,

For Hans Blod har vasket vekk

Hver flekk

Alle sammen nå, Kom igjen!

Jeg vil prise Ham;

Jeg vil prise Ham,

Pris Lammet for syndere slaktet,

Alle mennesker: gi Ham Ære,

For Hans Blod har vasket vekk hver flekk,

§161. Amen! Er det Ikke vidunderlig?

Perlende hvit by;

Jeg har et palass:

en harpe, og en Krone,

Nå er jeg årvåken;

iakttagende; og ventende;

På den hvite byen Johannes så kom ned,

(Amen! Vidunderlig! Å gode Gud! )

La oss nå: hver eneste en av oss: reise seg. Jeg håper du kjenner at du har det godt. Husk møtet i kveld. Nå skal vi synge vår gode, gamle; utgangssalme:

Vi for Jesus Navn

Oss bøyer

Faller utstrakt

For Hans fot

Vi Ham Kongers

Konge kroner

Her hos Gud

Ved reisens slutt.

Javist. Hver eneste en nå.

Vi for Jesus Navn

Oss bøyer

Faller utstrakt

For Hans fot

Vi Ham Kongers

Konge kroner

Her hos Gud

Ved reisens slutt.

:/:Jesus Navn

Det kjære Navn

Det er jord

Og Himmelens Fryd:/:

For en vidunderlig formiddag. For en vidunderlig stund. La, oss nå bøye våre hoder for en kort stund, bare. Enhver se akkurat nå t stillhet hen til nettopp Kristus. din Frelser. Jeg ønsker du skal takke og ære Ham. Si: “Herre; jeg takker Deg så for at Du gjør min sjel hellig. Jeg takker Deg så for alt Tu har gjort for meg. La Din Ånd være over meg hele døgnet gjennom; Herre, led meg, styr meg, velsign meg.”

Måtte Gud gi dere den velsignelsen, er min bønn.

Mens vi bøyer våre hoder, vil du Bror Neville slutte av med en bønn.

Talen er oversatt av: Chr. S. Viken og Magne Espeland.