Eier Alle Ting « Budskapsmenigheten

Eier Alle Ting

EIER ALLE TING.

Ved: William Marrion Branham

I Jeffersonville In. den 6. mai 1962

§1. Jeg er bare så takknemlig for å være her. Jeg setter pris på dine bønner når dere hørte om den lille ulykken som jeg hadde. Det bare viser at Satan kan ikke fjerne deg før Gud er klar for det. Og jeg vedder på at mange av dere lurer på hvordan det – på hva som hendte. Jeg har alltid vært begunstiget … Som dere vet jeg … Er min hobby, eller det som jeg slapper av med, enten at jeg drar og fisker, eller at jeg drar ned til skytebanen og skyter, eller går på jakt, eller noe i likhet med det. Jeg er glad for det. Om jeg hadde spilt golf, så kunne det ha vært der borte hvor kvinnene er halvnakne. Og hvis jeg hadde vært — og hvis jeg hadde vært en ballspiller, så vet dere vet hvordan det ville vært. Men jeg er — jeg er glad for at det ble dette med livet ute i naturen, med slikt som fiske, jakt, og lignende.

§2. Og jeg har alltid vært begeistret for en av de Weatherby Magnum riflene. Og jeg antar noen ville kjøpt en til meg dersom jeg hadde nevnt noe om det, men jeg har holdt det for meg selv. Fordi de ønsker en altfor høy pris for dem, til at de skal fa legge til side penger til det. Og jeg som vet om misjonærer som ikke har sko på føttene sine, kunne jeg la noen betale for noe slikt, bruke så mye penger til å betale en rifle? Broder Art Wilson gav en modell 70 Winchester til Billy, som er bak der, for ikke så lenge siden. Det var en 257 Roberts. Herr Weatherby sendte ut en skrivelse om at han kunne ta imot den rifla for å forandre litt på den innvendig og lage en Weatherby Magnum ut av den, som var helt perfekt sikker. Så Broder Rodney som kommer her til menigheten, Broder Rodney Armstrong sendt den av gårde og fikk den omvendt (ombygget)) til en Weatherby Magnum. Men det kom til å bli slik at den ikke ble omvendt/ombygget riktig. Så da jeg fyrte av med den – den … Og Winchester Selskapet sier at deres gevær skal tåle et trykk på 690 pund. Dere vet hvordan det ville vært.

§3. Og jeg holdt geværet like oppe ved …. Broder Wood dro ned der sammen med meg, og geværet befant seg bare 2 ½ centimeter unna mitt øye, slik. Og trykket på 690 pund kastet geværløpet ca. 45 meter bort, og sluttstykke for bakover i den retningen, geværet gikk simpelthen i oppløsning i nevene mine. Flammen stod ganske enkelt nesten opp til taket der, og i løpet av ett eller to sekunder var det bare det jeg visste. Og jeg kom til meg selv, og blodet sprutet langt utover på denne måten, og jeg tenkte jeg hadde blitt drept, så jeg holdt liksom min hånd opp på denne måten et øyeblikk. Og Broder Wood … jeg prøvde å se, og jeg kunne ikke se fra dette øye, og kunne ikke høre i det hele tatt. Jeg følte det som om jeg gikk i lufta. Og jeg så Broder Wood gikk mot skyteskiva for å se hvor kula traff, og jeg prøvde å tilrive meg hans oppmerksomhet. Så kom han bort der og vi dro oppover. Og ringen av stålsplinter hadde spredt seg rundt øyet. Og mitt ansikt så ut som om han ganske enkelt hadde kastet hamburger på det, akkurat der hvor det hadde sprengt opp ansiktet mitt. Og en diger, tung del med stykker rammet meg rett ovenfor øyet, og den formet en sirkel som gikk rundt bihule beinet* og skalle beinet her. Doktor Sam Adair plukket dem ut.

*(Sinus beinet))

§4. Noen fa dager seinere, for neste dag, var Doc selv på sykehuset. De sendte meg over til en spesialist angående det øyet. Han fant en ring, som befant seg like nedenfor synet, omtrent 30 stykker av stålsplinter hadde gått dypt inn i øye eplet. Det kan ikke bli plukket ut. De hadde gått inn, det var så vidt de hadde bommet på synet, og de formet en ring slik som denne. Han sa: “Det eneste jeg vet,” han skrev et brev til Doktor Adair, han sa: “Den gode Herre må ha sittet på benken hos ham for å beskytte Sin tjener, eller så ville han ikke engang hatt hode på lenger.” Alt Broder Wood ville funnet av meg ville ha vært herfra og ned. Ser du? Det trykket som sprengte tilbake … jeg vet ikke hvordan det var i stand til å gjøre det. Men det svært tunge sluttstykket fra en rifle, modell 70, hadde blitt sprengt langt tilbake til … om du vet hvor Konserverings Klubben befinner seg … så var det helt tilbake til hjortebingen. Og en del av geværet fant vi aldri igjen.

§5. Det viser oss bare noe. En dag skal jeg ha en preken om det, om Herre vil. En omvendelse er bare bra, men det er best du går stille i dørene med det. Hvis den ikke er forutbestemt til den byrde som den må klare, vil den bli sprengt hver gang. Det stemmer. Så ikke forsøk å … Det er best det er utefra den ekte opprinnelsen, ikke en etteraping av noe.

[En søster snakker fra menighetsforsamlingen - Red.]

Nå, hør. Ser du? Åh, selvfølgelig, man kunne forestille seg ting ville bli sagt på den måten. Men så vidt jeg vet, så er det ikke en ting … Fordi i mine ører er det fortsatt en ringing når denne mikrofonlyden slår tilbake, dere kan jo forestille dere det. Det er grunn til at jeg ikke var her denne formiddag. Dere snakker, og da hører man at lyden slår frem og tilbake. Men de tok meg over to en spesialist, han sa: “Trommehinnen er ikke engang oppsvulmet . Og når det gjelder øyet,” sa han: “Så kommer du til å ha akkurat det samme synet som du bestandig har hatt.” Og videre: “Den gikk inn nedenfor synet. Den laget bare en ring rundt øye eplet, satte seg fast under der.” Han sa, “Du kommer bestandig til å ha splinter.” Jeg sa, “Jeg har hatt det siden jeg var 2 år gammel, dette har jeg fått fra et annet ett.” Broder Robertson sitter bak der, jeg ringte til ham og fortalte ham om det. Han sa: “Ikke bry deg om det, jeg har 1 eller 1,5 kilo i meg.” Han er en krigsveteran og han sa: “Så det kommer ikke til å smerte. Jeg har hatt plenty av det der i meg.”

§9. Og jeg husker det synet fra Herren for ikke lenge siden. Husker dere at jeg fortalte det her? Herrens kjærhet (ømhet)) den formiddagen Han sa: “Ikke frykt for hva det skal være, hvor hen du skal gå, eller hva det er, for det aldri sviktende Nærvær til Jesus Kristus er med deg hvor enn du går.” Så han kan ikke, Satan kan ikke drepe meg før Gud sier det er ferdig. Ser du? Kan hende han forsøker seg på det, men han vil aldri lykkes i å gjøre det. Så derfor, det som er det underligste, er at jeg bare fortsatte med det uansett, forsatte med å dra til mitt møte. For fra dette venstre øye kunne jeg se dere helt fint, og jeg dro til møte uansett. Og da var det at den broderen, som farta om i Indianer reservatet, måtte avlyse det møtet, eller utsette det til jeg vendte tilbake til vestkysten og dro oppover langs vestkysten. Så vi skal ta møtet der. Og i løpet av denne tiden, har Broder Arganbright fatt meg, og derfor når det møtet er over, skal jeg til Anchorage, Alaska. Grunnen til at jeg var så avhengig av ….

§11. Mange av dere husker synet jeg hadde, der jeg hadde skutt grizzlybjørn,* det var en 2.70 meter stor Grizzlybjørn*, og den karibu*.

(Og menigheten husker jeg fortalte det her). Og jeg fikk en til.

(Husk! Det er på lydbånd her).

Jeg så en veldig diger grå bjørn. Det kunne ha vært en Kodiak bjørn og det ville ikke gått an der i Canada, for de er ikke der. Ser du? Men uansett hvor den kommer til å befinne seg, vil den kommer til å befinne seg. Vil den komme til å være. Det er SÅ SIER HERREN. Vil den komme til å være. Ser du? Og nå, jeg takker dere for at dere ber for meg. Jeg visste at mange av dere ville be når dere hørte jeg hadde blitt skadet. Og det var en liten gruppe som bare… Min datter Rebekka, bak der, skrev et brev til Søster Dauch som kommer hit til menigheten, og fortalte henne om det. Og hun ringte til Meda et par kvelder etter det, hun sa: “Jeg vet ikke om det har hjulpet eller ikke, men alle oss i gruppen her oppe kom sammen.” Metodist predikanten, og Broder Brown, deres slektninger og alle sammen av dem kom sammen, ba for meg hele kvelden. Hun sa videre: “Jeg vet ikke om Gud hørte det eller ikke, men vi visste at Broder Branham ba for så mange, så vi tenkte vi ville be for ham.” Det er slike Han hører (Ser du? Ja, min herre.), slike som er på den måten.

*(En 9 fots Grizzlybjørn er en Nordamerikansk gråbjørn. En Karibu er et Nordamerikansk villrein.))

§13. Broder Crase, en av brødrene våre her, Satan kom etter ham for ikke lenge siden, han traff en stikkrenne som gikk under veien, åh, den kuttet ganske enkelt hans… fullstendig. Jeg skjønner ikke hvordan han i det hele tatt kom levende fra det. Så derfor lå han der ute på sykehuset, og han sa at det var en liten broder som kom inn fra New Albany, som het Metcalf, og han sa: “Broder Crase, jeg er ikke verdig til å komme og be for deg,” men sa han: “Herren bare la det på mitt hjertet, så jeg kan ikke hjelpe for det.” Og han bare kom ut og knelte ned, og sa en liten bønn og gikk ut. Gud helbredet Broder Crase rett der. Ser du? Men ser du, det er helbredelsens gave i Kristi Legeme (Ser du?), det går fra et lem til et annet. Ikke tenk at fordi du bare er en lekmann, så… For du er like mye et lem som noen som helst annen. Dette er like mye min finger som denne armen er min arm, eller dette øre mitt øre. Ser du? Det er bare et lem på legemet. Hvis en lem lider, lider alle lemmer sammen med det: Det er en forening, hvor en velsignet forening. Nå, jeg …

§15. Så etter det, nå, har jeg tatt noen møter til og jeg har etterlatt litt tid der til en kveld med Tabernaklet igjen, om Herren vil. Og om Gud vil, ønsker jeg å tale om ” Profetens Fotefar” i Tabernaklet neste søndag formiddag. I morgen kveld, eller søndag kveld, er jeg her opp ved Evangelie Tabernaklet, hos en av våre brødre, Broder Ruddell. Jeg ønsker å tale om temaet, “Slipp Ut Dampen,” om Herren vil. Og på neste Tirsdagen derpå, må vi dra av gårde til Wisconsin, for å være på Full Gospel Forretningsmenns regionale stevne. Og jeg skal være der tre kvelder. Det er i …. Billy, hva er navnet på den byen? Green Lake, Wisconsin. Når er det? Torsdag, fredag, og lørdag. Det er den syttende, attende, og nittende, i Green Lake, Wisconsin, på regional stevnet.

§18. Og så på søndag, den tyende, er jeg i Chicago på Høy Skole auditoriet, det samme auditoriet som vi var i sist. Husker dere hva navnet er? Stephen Mather Høy Skole Auditoriet på søndag ettermiddag. Deretter på mandag er jeg borte på, jeg har glemt navnet på det stedet der Herren viste meg det stevnet den gangen som angikk Forkynner Forbundet i Chicago, som hadde et møte med meg for å diskutere de emnene, som du vet, og jeg sa: “Og Herren viste meg hva som foregikk der borte på den plassen.” Det er et avskjedsmøte for Broder Joseph Boze, som skal komme med et fly hit i morgen for å treffe meg, og det er et avskjedsselskap for ham på mandag. Så kommer vi rett hjem og drar av gårde, for da er det på tide å dra til Southern Pines, South Carolina, eller North Carolina. Og så fortsetter vi ned til Columbus, South Carolina. Og så videre til Cow Palace på Vestkysten. Og etterpå opp igjennom til Grass City, og videre opp til Spokane, og så til Canada, og så inne i Alaska. Så vær i bønn for oss, vi trenger virkelig din bønn.

§21. Og vi blir lært i Skriften at “alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud.” Og jeg tror, etter dette… og ved å se folkets lojalitet og så videre … Og det var en eller annen sa: “Hvordan kunne det skje, og hvorfor ville Gud la det skje?” Jeg kunne ha blitt drept på veien når jeg dro bort dit, så det er et eller annet med det, for Han hadde noe for å unngå det. Husk! Skriften kan ikke svikte: “Alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud.” Og hvis jeg kjenner mitt hjerte, jeg elsker Ham. Jeg elsker Ham av hele mitt hjerte. Og dette fører oss litt nærmere sammen.

§22. Og når man tenker på, at alle de som hørte om det, ikke kan forstå hvordan jeg i det hele tatt har et hode eller en skulder lenger, ser du?) For jeg satt jo der under hele det smellet. Det var så tett ved til meg, og det kunne muligens ha vært ca. 2 tusen pund som smalt rett i ansiktet på en. Ser du, det er nok til å lage småbiter ut av en ser du? Til bare å feie en vekk. Hvis det sprengte det tunge stål geværet og blåste av gårde det geværløpet rett opp mot 50 meters linjen, og kolben …. Dere skulle sett hvordan det geværet så ut! Det ser bare ikke ut som noe gevær mer, det er akkurat som biter som ble plukket opp. Og så, kom man ut av det, uten å fa en skavank … Lovet være den levende Gud. Det var akkurat nok til å holde meg borte fra å dra opp dit før ordet fra Eddie kom, om at det ikke var forutsetningen at jeg skulle komme på den tid. “Underfull nåde, hvor skjønt det lyder, som frelste et vrak som meg!” Og det far oss til å kjenne at … til å sette pris på at Gud er med oss. Gud er med oss, og hvor takknemlig vi er.

§24. Nå, jeg fortalte denne formiddag jeg tenkte jeg skulle komme nedover, men da jeg kom tilbake var det at dyrebare broder her… Jeg sa til Søster Wood i dag, jeg antar Broder Neville… Billy ringte meg og sa: “Lytt til den beskjeden hvis du kan.” Og jeg tror et lite stykke av det metallet hadde gått ut og kommet seg ned inn under mitt øye der, det ga meg virkelig en vond vei å gå. Men den er ute nå, de vasket den ut. Og så sa han da … I kveld tenkte jeg, jeg skulle dra meg ned, og den dyrebare broderen forkynner sannsynligvis på denne måten, og jeg vet hva det er å ha et stort møte og så blir du veldig hes, vet du, og halsen bare brenner og brenner. Så jeg tenkte jeg skulle dra ned, og jeg valgte meg ut et par Skriftsteder jeg skulle lese. Jeg tenkte: “Nattverdsaften.” Jeg ønsker alltid å ta nattverd. Så har jeg hatt et par venner, de er et eller annet sted her. Jeg ser ikke så godt, som dere forstår. Har fremdeles en belladonna* lidelse i det øyet som har utvidet* seg, og øyet har liksom blitt slørete. Ja, så er de her, venner og slektninger av min dyrebare, gode broder F. F. Bosworth som er i Herligheten. Så Herre, velsign disse folka, vi har nettopp hatt bønn for dem i det bakrommet.

*belladonna Busklignende urt som vokser vilt i Sør- og Mellom-Europa. Ekstrakt av denne urten brukt som skjønnhets- og legemiddel, særlig til å gi store, strålende øyne

§26. Nå, glem ikke! At onsdag kveld, har vi vår midtuke bønnemøte. Og jeg tror, Broder Jackson, har sitt på torsdag kveld. Og at Broder Junior* her opp ved … Eller Broder Ruddell har sitt på onsdag kveld. Og Tabernaklet i Utica har sitt på onsdag, på torsdag kveld. Og så er vi tilbake her igjen søndag formiddag for å ha menighetsmøtet. Altså nå, på søndag kveld må jeg komme sammen med Broder Ruddell. Jeg skulle gjort det på en onsdag kveld, men den påfølgende uka … men jeg kan ikke gjøre det, så jeg måtte legge det til søndag kveld. Men nå, dere folk her på Tabernaklet, hold dere rett her på Tabernaklet (Skjønner dere?), for jeg kjører opp til Broder Ruddells bygning bare for å ha den ene kvelden til å tale der, ikke for å ha helbredelsesmøte. Men husk! Hold på med det som din oppgave rett her i Tabernaklet. Dette er din plass. Ser du? Så vi forventer en god stund. Og derfor, be for oss alle sammen ettersom vi går fremover.

*(Raymond Jackson))

§28. Jeg stoler på at Gud vil møte oss i kveld nå like før nattverden. Og nå, jeg tror… Er dette all den kunngjøringen som vi vet om? Nå, setter frem stien… Hva, broder? [Broder Neville snakker til Broder Branham-Red.]

En begravelse. Åh, ja. Begravelsen til … En av vår broder evangelister fra dette Tabernaklet her er nettopp … Vel, han er en av oss her. Han drar ut og virker som pastor og prediker, en Broder J. T. Parnell. Hans kjære, lille mor døde her om kvelden, en liten, krumbøyd, gråhåret mor. Og det skal foregå i Edmonton, Kentucky, begravelsesmøte er i morgen. Jeg vet mange av dere ønsker å bringe blomster til henne, men vi kunne ikke gjøre det. Og den eneste måten som menigheten fikk brakt en krans dit på, var at de måtte ringe opp og la postmannen bringe den ut dit. Og den må taes ut der i morgen, enten den kommer dit eller ikke, de blomstene, så det gjør det litt vanskelig for oss. Men det er klart vi vil være delaktig med vår sympati, broder, med vår Broder Parnell som mister sin mor, noe jeg også gjorde for ikke lenge siden. Og jeg er også sikker på at Søster Spencer og mange andre er delaktig med sin sympati, som i den seinere tid har vandret gjennom skygger og sorg.

§29. Nå, la oss bare et øyeblikk bøye våre hoder i bønn i Hans Nærvær i kveld. Nå, jeg ønsker at dere skal be for meg. Og det er liksom vanskelig å prøve på å se her i kveld, ser du, og dette lyset er slørete (for mitt øye)). Og mitt øye er i orden, men de la noe Belladonna i det for å utvide det. Dere vet hva det er. Og slik har det vært nå ca. seks dager, og han sa det kunne vare en uke til eller 10 dager. Så be dere for meg. Og så har vi gjenlyden av lyden fra denne mikrofonen som slår mot veggene. Dere, be for meg. Og kan jeg fa se hånden din – og Gud – når dere har et bønneønske skal dere bare løfte opp hendene deres. Gud, svar på bønn, mens vi høytidelig er samlet og bøyer oss nå.

§30. Vår himmelske Fader, Du har valgt at vi skulle være forsamlet. Det er Guds vilje at vi skulle komme sammen ettersom vi ser dagen nærme seg, og det regelmessig, Herre, for å føre oss selv nærmere deg og nærmere hverandre i et bånd av fellesskap, gjennom det utgytte Jesu Blod som muliggjør det. Vi er så takknemlig i kveld, Herre. Jeg har aldri vært så takknemlig for å fa være her, Herre. Og jeg er bare så takknemlig til Deg. Jeg kan bare ikke finne ord til å uttrykke hvor takknemlig jeg er for å ha synet og hørselen, og for å være blant de levende her på jorden, slik at jeg kan føre Evangeliet videre. Det gjør at vi setter så pris på det, Herre, når vi ser hvor nære det var at bare … Når menn som har en stor forståelse bare klør seg i hodet og sier: “Hvordan kunne nå dette skje? Det er kun Guds hånd.” Da bøyer jeg mitt hode i ydmykhet, Herre, over å se at det miraklet ble skjenket meg, at det ble utført rundt der Din tjener stod. Jeg er så takknemlig. Og nå, Fader, innvier jeg på ny mitt liv i tjeneste for Deg igjen, etter å ha vandret ned der. Jeg kan aldri komme nærmere døden i mitt liv enn jeg var da, og så fa leve. Så jeg er takknemlig.

§32. Og nå, ber jeg for alle disse folka som har løftet opp sine hender i kveld, hver av dem hadde et bønnebegjær. Og mange av dem har en takksigelse, nesten alle, Herre, i sine hjerter, for hva du også har gjort for dem. Nå, vi har kommet i kveld for være samlet til en veldig spesiell anledning. Det er, for å ta det vi kaller nattverd ”communion,* eller Herrens måltid. *Communion = Nattverd betyr: 1. felles eiendomsrett, sameie. 2. nær omgang, fortrolig omgang, samkvem, samvær, fellesskap, samhørighet. 3. (religion) (kirke)samfunn, menighet

go to Communion = gå til alters, kommunisere, ”hold communion with oneself” = ransake seg selv, foreta selvransakelse. 4. kommunion, altergang, nattverd(deltakelse)

Og det er det vi gjør nå, Herre, vi samtaler (konverserer)) med vår Herre, kommuniserer, snakker, og venter på Hans svar. Og nå, Fader, ber vi om at du skal samtale tilbake til oss i kveld gjennom det skrevne Ordet. Gi oss noe i våre hjerter, gjør vår ferd stabil, Herre, og gi oss nytt mot. Og velsign vår pastor, Herre, vår dyrebare broder, Din tjener, og hans hustru og familie, og diakonene og tillitsmennene, og hver person som kommer til menigheten. O gud, dra oss nærmere mot deg. Måtte det bli slik som poeten sa: “Salig er det bånd som binder våre hjerter i kristen kjærlighet. Vårt fellesskap med sinn av samme slekt er lik det oven der.”

Innvilg det, Herre. Velsign alle andre tilbedere rundt om i verden. Og nå, Fader, bryt livets brød for oss idet vi venter på deg. I Jesu Kristi Navn, Ditt elskede Barn, ber vi om det. Amen.

*(Nattverd kalles for Communion i King James, som direkte oversatt betyr: Kommunisering, og profeten brukte det, og det betyr å samtale. Ovs.)

§35. Nå, mange folk ønsker å notere ned de ordene som står der hvor en forkynner kanskje leser. Og i løpet av denne ettermiddag, har jeg etter at jeg var ute med Broder og Søster Wood… Vi hadde vært der nede for å besøke vår Broder Gobel Roberson, og så hadde vi … i hans utstillingsrom. Så vi kom tilbake, og jeg tenkte de … Søster Wood fortalte meg hvilket underbart budskap som vår pastor hadde hatt denne formiddag. Og jeg kom bare til å tenke på den stakkars vesle karen, at han kunne ha en sår hals, og jeg har også det, men jeg tenkte vi kunne dele dette sammen, kanskje, om han ba meg tale. Og jeg rablet ned noen få notater her som jeg gjerne ville tale om.

§36. La oss først, bla om til 2Korinterne 6:7 til 10 (1 Korinterne) kapittel 6, det 7. vers, og det omfatter likeledes 10. vers, og deretter 1Mosebok 14:18 til 19, og ta et utdrag av det, om Herren vil, en sammenheng, eller en sammenheng utefra en tekst. Og nå, jeg skal lese fra Første – 1 Korinterne, eller rettere sagt fra 2. Korinterne 6 – 10.

7 ved sannhetens ord, ved Guds kraft, ved rettferdighetens rustning på høyre side og venstre side,

8 ved ære og vanære, ved onde rykter og gode rykter, som forførere, men likevel sanne,

9 som ukjente, men likevel godt kjente, som døende, og se, vi lever, som tuktet men likevel ikke drepte,

10 som sorgfulle, men likevel alltid glade, som fattige, men som likevel gjør mange rike, som de som ikke har noe, men likevel eier alt.

1Mosebok 14:18 og 19.

18 Så kom Melkisedek, kongen i Salem, med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud.

19 Han velsignet ham og sa: “Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, Eieren av himmel og jord.

§37. Og hvis jeg vil kalle det en tekst, vil jeg gjerne tale om temaet: “Eier Alle Ting.” Som det står i Korinterne her, den sa at vi er fattige, men likevel eier alt. “Eier Alle Ting.” Nå, jeg liker det. Nå, i 1Mosebok leser vi om Abraham, som møter denne store mannen som kalles Melkisedek, Han som var Eieren av både himmel og jord. Dessuten var Han Eieren av alle ting, Eieren av himmel og av jord, det er av alle ting.

§38. Nå, vi kjenner historien til Abraham og hva som hadde hendt. Han hadde blitt kalt til en oppgave. Han hadde blitt kalt fra sitt land, Kaldeernes land, og byen Ur. Hvor han hadde vært hos sin far og sitt folk. Og det var nede i Sinear dalen, som muligens hadde en rik fruktbart jord. Og Abraham, slik vi forstår det, var ikke noen spesiell person i verdens øyne. Nei tvert imot, han var ikke en konge, eller en monark, eller en potentat. Han var bare en (vanlig)) mann. Og han hadde giftet seg med sin halvsøster, som var Sara, og sannsynligvis giftet han seg med henne når hun var en ung kvinne. Og Gud hadde kalt ham i en alder av syttifire, til et liv i tjeneste, og det omfattet også hans livsledsagerske*.

*(Hans hustru og medhjelperske. 1Mosebok 2:18+20))

§39. Og rett her kunne vi starte. Jeg tror når Gud kaller en mann til tjeneste, om Han da er en gift mann og har en livsledsagerske*, så kaller hans hustru sammen med ham fordi de to er ett. Og det er slik, at uansett hvor vi finner dette seinere hen, så ville Gud sannsynligvis ha drept Sara da hun tvilte på Engelens budskap 25 år seinere, når de satt under eika den dagen. Men da hun lo når Engelen sa til henne, eller sa til Abraham, at hun skulle bli mor, og Sara lo innvendig og sa: “Hvordan kan jeg som er gammel?” Hun var 90 år gammel og hennes ektemann var 100 år gammel, hennes livmor hadde vært opptørket i årevis, og hans kropp var så godt som død. Hvordan kunne hun da noen gang fa lyst med sin ektemann igjen? Og hun lo ved seg selv. Da sa Engelen, som hadde Sin rygg vendt mot teltet: “Hvorfor lo Sara?” Og hun benektet det. Og det er samme som å si like opp i ansiktet på Gud, at Han tar feil. Ser du? Og det ville ha tatt hennes liv, men Gud kunne ikke ta Sara, for hun var en del av Abraham. Ser du? Og hun var inne i pakten med ham, så hun måtte gå med ham. Derfor kunne Han ikke ta Abraham – eller ta Sara, uten at Han tok en del av Abraham, for disse to er ett.

§42. En vakkert forbilde for oss i dag, uverdige, verdige til døden når vi synder, men Gud kan ikke drepe oss, fordi da ville Han … vi er en del av Kristus. Ser du? Det er vår nåde, fordi vi er i en forening med Kristus. Er ikke det en vakker tanke: En forening med Kristus? Så derfor, våre synder, når vi gjør dem, bør vi fort bekjenne dem, at de er gale, fordi Gud ville ta våre liv. Men Blodet svarer for det i vårt sted, og Gud kan bare ikke gå over det Blodet. Ser du? Han kan bare ikke gjøre det, fordi det er et løfte at Han ikke vil gjøre det. Så Han kan ikke bryte Sitt Eget løfte. Ser du? Så Gud har på et vis, bundet Seg Selv fast. For du skjønner, Han kan ikke bryte Sitt løfte. Og Han lovet at gjennom Blodet, hadde den som trodde Evig Liv, og Han kan ikke bryte det løftet.

§43. Så vi finner at i lydighet forlot Abraham sitt hjem, forlot sitt land, og atskilte seg fra alt, alt av hans jordiske posisjon, eiendommer, for å reise i et fremmed land, streife om. Et forbilde på Menigheten. Vi er bedt om å forsake (forlate)) alt som er i denne verden for å etterfølge Kristus. Nå, vi finner at Abraham etterfulgte, år etter år. Og en del tok ham med seg, det var sin far, og han døde med en gang. Og han tok dessuten med sin nevø, som var Lot, og Lot atskilte seg på grunn av en diskusjon, og gikk ned for å leve i Sodoma, men likevel var han en del av Abraham. Og Gud ga landet og alt som var i landet til Abraham, han arvet alt sammen av det. Gud sa: “Se østover, vestover, nordover, og sørover, og alt sammen av det tilhører deg og din sæd etter deg, alt er ditt.”

§45. Nå, Abraham hadde det liksom litt hard en dag, og Lot hadde det lett, han bare vasset i synd. Hvor lett det er, og hvor behagelig synd ser ut til å være, og hvor uskyldig det ser ut til å være. Nå, hvis Lot sier dette: “Jo da så lenge jeg tror. Jeg tror på Gud, så hvorfor kan jeg ikke gå her nede i Sodoma, og det i orden. Jeg er en troende.” Men det var ikke i orden. Se, Gud, da Han kalte Abraham, så kalte Han ham til å atskille seg fra alt. Og det er hva vi må gjøre. Gud kaller oss til en fullstendig atskillelse fra synd. ”Kom ut fra iblant det. Vær ikke delaktige i det. Sky det, det som er selveste tilsynekomsten av det onde.” Ha en atskillelse, en fullstendig tilintetgjørelse av det, hold deg på avstand fra det. Ikke tråkk på dets område, uansett hvor kjekt det ser ut.

§47. Dere folk, kanskje dere tenker her nå, her har vi det: “Broder Branham, jeg blir noen ganger fristet til å stjele, eller jeg blir noen ganger fristet til å røyke.” Eller kvinnene tenker noen ganger: “Jeg blir fristet til å kle meg lik folka i verden, vet du, med de der umoralske klærne og greier. Jeg blir fristet,” sier de unge damene. Nå, dere tenker at det er fristende, men hva er vel det imot å være her oppe hvor man må vokte på hver eneste liten handling (Ser du?) i en tjeneste. Hvor mye større er det ikke her oppe, og hva mer er det som de må svare for? For dere må jo (bare)) svare for din egen sjel, men vi må svare for alle vi snakker til. Ser du? Så Satan til stadighet bare … Vel, du sier: “Er ikke det en nydelig liten kjole? Det er helt galt å bære den, men er den ikke skjønn? Den passer helt til meg. Hvor den er for meg …. ” Nå, det er, du vet det er galt. Men i en forkynner er det slik: “Du burde gå til dette møte her. Dette er akkurat tingen. De sier den er så stor, menigh …” Men du må likevel vente og høre Gud si: ”Gå.” Ser du? “Åh, kan du komme over hit og treffe denne personen her? Dette er den eller denne personen.” Og man må være på vakt, være forsiktig. Ser du? Åh, det skjer på en så slu måte. Og nå, vi må vokte på disse tingene. Nå, Abraham måtte vokte på det også. Men, istedenfor at han gikk ned i Sodoma med Lot, så atskilte ham seg og gikk opp i ørkenen, han atskilte seg og gikk opp i ørkenen, tok veien til Herrens foraktede fa. Det skulle være vår holdning. Ta veien sammen med Guds folk, uten hensyn til om den er hard eller lett, gå uansett. Vær klar til å gå når som helst nå, hvor enn Han kan komme til ‘a kalle deg.

§49. Nå, etter at dette kom opp, så kom det en konge som gikk på krigsstien med en liten stamme av folk der oppe, og de feiet ned gjennom den dalen og tok alle de små gruppene, slo ut de små kongedømmene og kom inn i Sodoma og tok Sodomas og Gomorras konge, tok Lot (Abrahams nevø), hans kone, hans døtre, hans barn, alt sammen av dem, og all deres eiendom, alt de hadde, og dro rett igjennom der, og utslettet alt i landet ettersom de dro frem. Åh, for en forferdelig ting. Syndens lønn er død. Når Lot vandret bortover der, kanskje med et rep eller en kjetting rundt nakken som en slave, var han utvilsomt klar over at unge jenter kom til å bli skjendet, hans kone også, og alt mulig. Og kom muligens til å dø en eller annen gang når han ikke adlød en ordre, og at han kanskje skulle dra til et annet kongedømme, et eller annet sted, for å være en slave for resten av sitt liv.

§50. Men da Abraham oppdaget at Lot hadde blitt tatt, som var en del av Abrahams eiendom.

Da kunne Abraham ha sagt: “Gud, Du sa til meg, hvis jeg ville adlyde Deg og vandre inne her i dette land, så ville Du gi dette til meg. Det tilhører meg. Og Lot er en del av dette, og jeg går for å fa tak i ham.” Derfor anla han en garnison, eller samlet sammen sine tjenere, og bevæpnet dem. Og han tok sine tjenere med seg, og satte av sted helt til han begynte å oppta forfølgelsen av dem, og han fant denne kongen med alle de andre små kongedømmene. Vær oppmerksom på hvilken stor hær de var da. Men under rettledningen fra Gud, Sjef General, så atskilte han seg, og overfalt dem og slaktet ned kongene, og førte Lot tilbake og alle de små kongedømmene tilbake til sine hjemland igjen. Hvilket bilde av Kristus i Abraham der, og Han kom etter at fienden hadde fått fanget alt sammen, Kristus kom og førte oss tilbake igjen.

§52. Nå, vi finner i denne store historien: At på veien tilbake etter at seieren var gjennomført og han hadde vendte tilbake, så møtte Abraham, Himmelens og jordens Eier, Melkisedek, som er Jerusalems Konge, Salems Konge, det er Jerusalem, som er Freds Konge, som er Rettferdighets Konge. Han hadde ikke noen far. Han hadde ikke noen mor. Han hadde aldri en begynnelse. Og Han skal aldri få en slutt. Dette var ingen andre enn Den Allmektige. Og Han møtte ham på vei hjem fra nedslaktingen av kongen. Han møtte Eieren, Den Ene som eide alle ting, han møtte Ham på veien tilbake. Hvilken herlig ting. Nå, Abraham, jeg liker dette, Abraham var arving til alt ved løftet, så han kunne gjøre krav på alt som var i landet og på landet selv. Abraham var blitt gitt løftet. Nå, vi forstår at Abraham var den fattigste mann i hele landet, fordi han levde ute i ørkenen, og levde i fred med Gud. Og Lot, rik, levde i byen og ble borgermester for byen. Han satt i porten. Han var en dommer, og dømte byen, og hadde alle rikdommene og sakene. Men Abraham var i ørkenen, og var kanskje den fattigste mann i landet, og dog hadde han et krav på å eie alt sammen. Amen. Det er det jeg liker.

§54. Åh, i kveld, er vi kanskje ikke de som rike på denne verdens gods, men vi eier alle ting. Menigheten selv eier alle ting. Selv om den er fattig, så er den dog rik, og eier alle ting, jeg liker det. Det var en gammel sang vi pleide å synge for flere år siden:

“Min Fader er rik med land og hus,

Han holder verdens velstand i Sine hender.

Rubiner og diamanter, og sølv og gull,

Hans kister er full,

Usigelige er Hans Rikdom mer. “

Og vi er en eier av det, fordi vi er et barn av Kongen. Amen. Og det tilfaller alltid barnet å bli arving til, vet vi. Greit. Abraham kunne lagt beslag på det, men allikevel var han fattig, hans kveg sultet. Lot tok den beste jorda. Han fikk vannmangel. Det var hete dager, og gjetere hadde hatt vanskeligheter, og det så ut som om alt gikk galt for Abraham, men allikevel eide han hele greia.

§56. Og i dag, blir den sanne troende kastet ut fra folket, kalt en fanatiker, en svermer, eller et eller annet slags navn som er en fornærmelse å ha, som en slags religiøs fanatiker. Og de er dog arving til hele himmelen og jorden. “Salige er de saktmodige, de skal arve jorden.” Åh, du og du. Det er tale om å jage en ut i en hytte et eller annet sted, så man knapt nok har penger til å betale leia si, selv om man eier alt sammen. Amen. Man må jobbe og slite og svette for et par kroner, for å tjene penger nok til et ærlig levebrød, for å skaffe barna sko på føttene sine, og for å skaffe mat i deres små sultne munner, og likevel eier man, er man arving til hver eneste ting som er her. “De saktmodige skal arve jorden.” De eier den. Åh, du og du, jeg liker det. Eier av jorden… Hvem er det? Den troende. Den troende har et skjøte, et skjøte som er tinglyst, det stemmer, fra Jesus Kristus, på at: “Han skal bli eieren av hele dette universet.” Det stemmer. “Den saktmodige skal arve jorden.”

§57. Abraham hadde en slik*, han ville og han kunne besitte det landet, på grunn av det som stod i det*. Gud ga det til ham. Og Lot var en del av det landet. Så Abraham hadde en rett til det. Han kunne påkalle eller, han kunne legge beslag på det. Han sa: “Nå, Gud, Du gav meg løftet om hva dette landet var, og at alt i det var mitt, og Du avga løftet. Nå, er min slektning blitt tatt, og alt han har er borte…”

Med andre ord, hvis jeg skulle anvende det i dag, så kunne jeg si, så kunne Menigheten si: “Herre Gud, her er min broder, han ligger her, rammet av kreft, han er rammet av tuberkulose, han har fatt både det og det. Jeg legger beslag på løftet, det er min eiendom. Du sa det til meg.

Amen. Du er her. Da kan du gå etter den fienden, den djevelen, og slakte den, akkurat som da Abraham slaktet kongene og førte tilbake sin eiendom. Amen. Jeg liker det. Det er for den troende.

*(Tinglyste skjøte. Ovs.)

§59. Selv om Abraham hadde rett til løftet, og løftet var hans, så måtte han likevel slåss for å ta det i besittelse. Amen. Der er du. Den troende i dag, selv om vi er arvinger av alle ting, selv om vi er arving av hver åndelig velsignelse, hver legemlig velsignelse, hver velsignelse Bibelen lover, så må du likevel sloss for hver millimeter av det. Det er på den måten Han Gud har lagt det opp. Det har alltid vært på den måten. Du må kjempe for å ta i eie det du vet er ditt eget. Du må kjempe for å ta det i besittelse. Og det er hva vi må gjøre nå.

§60. Du sier: “Broder Branham, jeg trenger helbredelse.” Løftet er ditt. Men hvis du noen gang skal fa det, kommer du ikke til å fa tak i det lettvint. Det skal jeg fortelle deg!!! Du kommer til å måtte ta det vekk fra Satan. Satan fanger din helse, du har rett til å gå til Satan, og si: “Gi det tilbake. Overlever det. Jeg kommer i Herrens Navn, himmelens og jordens Eier og jeg er Hans arving. Gi det tilbake. Du tok mitt barn, du rotet henne bort i feil gutt. Du tok min gutt og rotet han bort i feil jente. Jeg krever dem. Det stemmer. Jeg krever mine barn. Jeg krever min bror. Jeg krever min søster. Ja, Satan, du har tatt dem fra Guds hus, lokket dem der ut, men jeg kommer etter dem. Jeg krever dem.” “Vel, hvorfor vet du det” “Jeg er en arving av alle ting. Amen. Det er gitt til meg. Jeg er arving. Jeg kan kreve hver eneste ting Gud lovet meg” Der er du. Du og du.

§62. Hvordan far du tak i det, er det noe du har gjort? Nei, min herre. Det er den ufortjente gave som Gud ga oss, og den er vår, den tilhører oss. Satan kan ikke holde på det hvis du går til ham i det autoritative Bibelsk Ordet med tro til å si: “Det er mitt. Legg det ned.” Amen. Takk og lov. Jeg liker det. “Satan, du, legg det ned. Du tok det fra meg. Du, gi det tilbake. Fordi jeg gir deg beskjed. Jeg har beskjeden skrevet opp rett her i Ordet: ”Himmel og jord skal forgå, men denne Beskjeden skal ikke det.” Så jeg kommer med denne beskjeden til deg: At Jesus Kristus sa hva enn jeg ber Faderen i Hans Navn, skal Han gi til meg. Dersom jeg sier til dette fjell: ”Flytt deg,” og ikke tviler i mitt hjerte, men tror at det jeg har sagt skal komme til å skje, da kan jeg fa (ha)) det jeg sa. Legg det ned.” Det far fart på han. Ikke fa fart på ham, men fa ham til å fly. “Legg det ned, for jeg har kommet med den Bibelske autoriteten. Jeg er en troende.” Får du tak i det? Ja, min herre. Ja, min herre.

§63. Hva måtte han, Abraham, gjøre først, for å gjøre dette? Han måtte legge sin tro på den solide klippe grunnvollen av Guds løftes Ord. Vær oppmerksom på at det eneste han hadde var en liten skokk av tjenere, sannsynligvis et dusin. Og der var det sannsynligvis et par tusen væpnede menn. Og hans menn var ikke soldater, de var tjenere, kvegmenn, kvegoppdretter, hyrder. De hadde sannsynligvis gamle rustne kniver som de hadde plukket opp et eller annet sted, og de hadde lagt dem oppe i – der ute, og det hadde falt en masse regn på dem, og de var rustne. Men Abraham kikket ikke på den rustne kniven, eller at de ikke hadde noe skjold i det hele tatt. Han trodde på Guds Ord. Der har du det. Det var det som gjorde det. Det var det. “Hvordan skal du nedkjempe dem når du kommer dit? Det er ikke opp til meg. Det er opp til meg å legge min tro på hva Gud sa. Det er mitt. Jeg går av sted etter det som tilhører meg.” Amen. Nå, når folk som er syke kan se det, da er sykdommen nesten borte straks. Ser du? Jo visst.

§65. Når en synder kan se at man er ikke nødt til å synde … En masse folk synder fordi de må synde. Det er en ynkelig tilstand, når du sier du er nødt til å synde. Men når du blir deg bevisst at du er ikke er nødt til å synde lenger … Det finns folk som simpelthen reiser seg opp og banner og ler deg midt opp i fjeset, og kaller deg en idiot og alt mulig, de er syndere som synder med vilje. Se, da er det ikke noe håp for dem. Men den mannen som til stadighet holder på med å gjøre, gjøre… Han ønsker ikke å gjøre det. Han stjeler, men han ønsker ikke gjøre det. Og han lyver, men han ønsker ikke gjøre det. Han gjør ting han ikke ønsker å gjøre, for han ønsker ikke å være en synder. Det er håp for ham dersom du kan få ham til å se hva som er Sannheten. Ser du? Kom opp til Guds løfte og legge din tro på det, og spaser ut dit til fienden. For han kan ganske enkelt ikke holde på det lenger. Det er det hele. Fordi det er ditt.

§66. Nå, la oss se på denne karen nå. Her sa Abraham: “Jeg er arving. Dette tilhører meg, hver eneste ting i dette land tilhører meg, fordi Gud… jeg har ikke fatt det enda.” Men han hadde det, uansett så var det hans. Nå, vi er arvinger til alle ting. Stemmer ikke det? Vi er arvinger til alle ting. Bibelen har nettopp sagt så her. Vi er arving til alle ting, hver eneste ting. Vi eier det ikke enda, men det er vårt. Amen. Åh, takk og lov. Jeg eier ikke en centimeter med landjorda, men likevel er det mitt alt sammen. Jo visst. Det er vårt alt sammen, og tilhører folket, Menigheten, de troende. Kristi Brud eier hver liten flekk av det. Russland kjemper for å fa det, og de Forente Stater kjemper for å fa det, og dette kjemper for å fa det og dette over her, og så kaller de oss gale. Bare sitt og vær stille, du eier det i alle fall. Amen. Og kommer til å fa det i arv uansett, så la dem bare krangle og sprenge hverandre i lufta. Det hører oss til. Vi er de som kommer til å fa det. De kan ikke engang tenke seg det, men vi er de som kommer til å fa det uansett, kommer til å fa det uansett.

§68. Hvem ville ha tenkt at den lille, gamle, stakkars mannen der oppe, med de små gamle syltynne, radmagre kveg der oppe på toppen av berget, eide alt sammen av det? Hele Palestina tilhørte ham. Ja, min herre. Så da det kom til den situasjonen at det ble et oppgjør, beviste Gud at Han var med ham. Han tok med seg den lille håndfull av menn, og dro ut dit, og slaktet ned hver eneste en av dem, og brakte tilbake sin eiendom. Amen. Jeg liker det. Hvordan? Han la sin tro på Guds Klippeløfte. Det var det som må til. Han bygde ikke en annen grunnvoll, gå og slutt deg til en organisasjon eller finn deg noe slikt som det der. Han la sin tro på det løfte (Amen. Det er tingen.) – på det løfte, og så marsjerte ham fremover der. Om de hadde de rustne sverd eller ikke rustne sverd, for ham gjorde det ingen forskjell, han hadde lagd sin tro oppå det løfte.

§69. Og når du kommer frem for å bli bedt for, hvis du ønsker frelse, om du ønsker Guddommelig helbredelse, uansett hva det er, om du er en troende, da er du en arving til hver løfte. Da legg din tro oppå løftet og marsjer fremover, og si til Satan: “Gi det tilbake. Gi det tilbake. Det er mitt.” Ikke la ham bløffe deg. Stå fast (ikke rikk deg)) og sett grensen der, han kommer til å gi det tilbake. Gud sa han ville gjøre det, så han må gjøre det. Det er din autoritet. Det stemmer, du er arving av alle ting.

§70. Han stod på den grunnvollen, som var det lovede Ord, og han hadde en arving. Han var arvingen, derfor visste han det. Dette er bra, min herre. Etter at løftet hadde blitt stadfestet for

ham, hadde han fellesskap med Løftesgiveren (Jeg like det.), etter at etter Gud hadde avgitt løftet. Og dessuten (Ser du?) hadde Abraham aldri hatt en prøvelse før av det slaget. Så han visste alt tilhørte ham, og det var løftet, men likevel hadde han aldri måttet kjempe mot en hær før. Han visste ingenting om det. Han var ikke en mann som var oppøvet til å kjempe. Abraham var ikke en stridsmann, han var en bonde. Og Abraham kunne ikke gjøre noe, fordi han var ikke en soldat. Hans menn var ikke soldater, de var bønder. Så det neste han kunne gjøre var bare å gripe Guds løfte, sette sin tro til løftet og komme seg ut etter det, gå ut etter det. Derfor når Abraham så det, og fikk det løftet, og oppdaget at Gud stadfestet det for ham, at Han holder Sitt løfte. Amen. Der er det.

§71. Hvis du ikke har mottatt den Hellige Ånd enda, og vet ikke noe om Det, og noe i ditt hjerte sier til deg at du ønsker Det – du, hold deg rett der. Det er Evig Liv, det er det du er arving til. Hold deg rett der, og se Satan rett oppi fjeset og si: “Du er røveren. Det er du. Jeg har kommet for å ta i eie det Jesus Kristus døde for at jeg skulle fa (ha)). Nå, gi det tilbake til meg. Forsvinn ut av min vei.” Da er det første som skjer, at den Hellige Ånd vil strømme ned over deg. Da er det noe som skjer. Da er det noe som vil skje. Hva er det? Gud stadfestet at Han holdt Sitt Ord. Det er nettopp det som skjer. Da ser du etter at Ordet er stadfestet for deg, på at du er frelst, at du har den Hellige Ånd. Hva da? Abraham hadde vunnet seieren, og her kom han marsjerende tilbake. Han dro nedover med sin tro som han hadde satt til det Ordet, at han kunne bringe tilbake det han hadde mistet, og her kommer han tilbake med det, og marsjerte seierherrens marsj. Det samme kan du gjøre. Hvis du ikke har Evig Liv, be Gud om det, bekjenn dine synder, tro på Guds Sønn, motta dåpen med den Hellige Ånd, og si: “Gud, jeg kommer for å fa Den. Jeg er her for å motta Den.” Da kommer du tilbake og marsjerer seierherrens marsj. Du har fatt Den. Amen. Alt bare skinner. Du og du. Fuglene synger annerledes. Og alle de andre, du elsker alle da. Det gamle hatet, ondskapen, stridigheten er jo borte, du elsker alle. Åh, da har du en kjempe stund, synger, roper, priser Gud. Du bryr deg ikke om hva andre sier om deg. Det er helt i orden. Jo da, du har satt i gang med seierherrens marsj.

§73. Hvem kom ut for å møte ham? Hvem kom ut for å møte ham? . Melkisedek kom ut for å møte ham etter han hadde fatt stadfestet Hans Ord. Melkisedek var Den (Ene)) som hadde gitt ham det Ordet. Og etter det satte han – sitt Ord – sin tro til Ordet, og fikk seieren og vendte tilbake, da hadde han fellesskap. Amen. Nå, du vil fa det, også. Åh, Hans Ord vil bli noe nytt for deg, når du en gang far den Hellige Ånds dåp. Åh, du og du. Åh, du sier: “Jeg kan ikke se disse ting. Jeg tror ikke på roping. Jeg tror ikke på tunge tale. Jeg tror ikke på Guddommelig helbredelse.” Det bare viser at du aldri har fatt seieren. Det stemmer. Men når du en gang far seieren, da har du Den. Da har du Den. Ja, min herre, da kan du rope. Jeg…

§75. Dere skjønner, en gang pleide jeg å tenke på dette med å danse i Ånden, når jeg så en eller annen stå og danse i Ånden. Nå, jeg har sett den parodien (den dårlige etterligningen)) de har laget av det, men jeg har sett den ekte tingen også. Så jeg kom for å finne ut: Hvorfor kunne folk danse i Ånden? Vel, jeg har aldri sett noen som har gått over streken, jeg har aldri sett en som har oppført seg umoralsk. Jeg ser det bestandig har vært helt anstendig og på sin plass og kjærlig og søtt, og selv syndere løper opp til alteret og blir frelst mens det pågår. Vel, jeg undret meg på hvordan det kunne være slik. Og jeg kom til å finne ut at dette var seier. David danset fremfor Herren, da arken ble ført tilbake til Sitt hvilested. Amen. Da David så Ordet bli ført tilbake til Sitt rette sted, som den gangen var av steintavler, da frydet David seg og danset i Ånden, rundt og rundt og rundt. Hvorfor? Han så at Ordet var tilbake på Sitt sted. Amen. Det Ordet trenger, er ikke noe fra et eller annet seminar, noe som er teologisk oppblanda, men en gammeldags, Gud sendt predikant bakom prekestolen med Ordet, der man ser Gud stadfester Det, og beviser Det.

§78. Da sa David: “Ære være Gud, dette er Det.” Og beveget seg rundt og rundt og rundt og rundt. Hans vesle overlegne kone satt der opp, som var kongens datter, og sa: “Hvorfor? Han gjør meg pinelig berørt.” Og David sa: “Hvis du ikke liker det? Da titt på dette.” Og beveget seg rundt og rundt igjen. Ja. Åh, du og du! Hvilken stund han hadde. Vet du, Gud så ned fra himmelen, og sa: “David, du er en man etter Mitt Eget hjerte.” Ser du, ser du? Hvorfor? Jo, han hadde mistet all stolthet. Jo, han hadde mistet alt som var hans. Likevel var han gift med en kongsdatter, men det ble ikke engang tatt i betraktning. Han visste han var blitt kjent med Himmelens og jordens Eier, og her kom Ordet fra Gud rett tilbake i blant dem igjen, og David var så lykkelig at han danset. Han danset så fort han bare kunne. Miriam, hun grep tamburinen og spaserte ned langs bredden av sjøen, og danset på andre siden. Etter at hun hadde kommet gjennom Rødehavet og sett sine fiender drukne, så kunne hun danse i Ånden. Da hun så at de fiendene som hadde torturert henne var døde, så danset hun i Ånden. Det stemmer. Nå, du ser etterpå kampen vunnet, da kommer Guds herlighet ned.

§82. Nå, vi blir klar over at Han møtte ham. Og etter at løftet hadde blitt stadfestet, hadde han – hadde han fellesskap. Melkisedek kom ut for å velsigne Abraham, og Han sa: “Velsignet være Abraham, velsignet være Abrahams Gud, Himmelens og jordens Eier!” Åh, du og du, hvor jeg liker det. Den troendes løfte… Du sier: “Hva har det med oss å gjøre?” Det er til hver troende. Den troendes løfte er Evig Liv. Den troendes løfte er Liv, glede, fred, langmodighet, saktmodighet, tålmodighet, Åndens frukter, Guddommelig helbredelse. Det er et dusin ting jeg har skrevet ned her som er din eiendom. Det tilhører deg, men du kan ikke få det før du har kjempet for å få det. Det er ditt. Alt som man ser, hver tidsbegrenset ting som man ser, tilhører meg. Gud ga det meg, for Han ga det til meg gjennom Kristus. Og de ting som man ikke ser, tilhører meg. Amen. Jeg liker det. Det som du kan se, som Guddommelig helbredelse, og så videre, i likhet med det. Det er godt, vi setter pris på det, men det man ikke ser ….

§84. Nå, vitenskapen kan bedrive forskning rundt her, og si: “Vel, la oss se. La meg ta denne mannen. Du sa han var helbredet. La meg få ham med nedover og undersøke ham. La meg se hva som har hendt. Og du sier du engang hadde en svulst her, min herre?” “Ja, rett der.” “Vel, la meg gi den en vitenskaplig gransking og se om den bare skrumpet inn, og ikke forsvant. Du sier du engang var blind og nå ser du. Hvordan kan jeg vite det? La meg ta en vitenskaplig titt på det, og fa se det.” Nå, de kan forske på det der, men likevel er jeg også arving til det, og til enhver fysisk ting. Og dessuten, jeg er også arving til ting som ikke kan bli sett, der som vitenskapen ikke kan granske. Amen. Amen. Usette ting (Amen), jeg er arving til det. Ja, min herre. De ting som kan bli sett, jeg er arving til det. Til denne virkelige jorden, jeg er en arving, du er en arving. Enhver troende er en arving, han er en arving til det. (Det er greit). Da er det som er usett… Eier av hva? Himmelen og jorden. Amen. Alle ting. Tror du det? Du sier:

“Broder Branham, hva med det som befinner seg der utenfor vårt syn? Hvordan vet du det?” Det er allikevel mitt. Amen. Himmelen tilhører meg. Det stemmer. Det er mitt, Gud sa så. Og det er riktig. “Vel, du har aldri sett det, hvordan vet du at det er der?” Uansett, så vet jeg det er der. Gud sa så. “Hvordan vet du er en arving til det, siden du aldri har sett det?” Jeg tror Hans Ord. Amen. Ser du? Jeg er en arving. Du er en arving med meg, sammen er vi alle arvinger gjennom Kristus Jesus.

§88. Merket du at her! Her i Korinterne, i 2Korinterne, sa Paulus, at selv døden, vi tar i besittelse døden. Tenk på det. Å overvinne døden? Ja, min herre. Dette er en påminnelse for oss. Amen. Jada, takk og lov. Nå glemte jeg jammen eksplosjonen av geværet. Ser du? Hvorfor drepte den meg ikke? Fordi den ikke kunne. Det var derfor. Gud var ikke rede for det. Så han (djevelen)) kunne bare ha kommet så mye han ønsket å gjøre det, men han kan ikke fjerne en. Amen. Glory. Jeg betalte min skyld for det for lenge siden da jeg trodde på Jesus Kristus Som lever i all evighet. Nå død, lytt til hva vi sier, Amen. Du sier, “En inntager av død?” Det er hva Paulus sa her i Korinterne. Død, selv den inntar/besitter vi. Hva, da de var i ferd med å skjære hans hode av, sa han: “Åh, død, hvor er din brodd?” Hvor er din brodd?* Vis meg hvor du kan skremme meg.” Døden sa: “Jeg skal trykke deg ned og legge deg ned i graven, og du kommer til å råtne og nedbryte.” Han sa: “Men åh, Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!” Ja, min herre. Døden, helvete, og graven, jeg har inntatt det alt sammen, fordi Han beseiret alt sammen for oss, vi er eiere.

*(1Kor 15:55+1Kor 15:57))

§92. Det var akkurat som da Josva og Kaleb brakte tilbake beviset på et usett land som hadde blitt gitt til folket ved et løfte. Josva og Kaleb brakte tilbake et bevis på at det fantes et slikt land. Nå, her nede hadde de løftet om det. Gud ga dem løftet, og de kom rett opp til landet, men de hadde aldri sett det. Og Josva og Kaleb dro over og inn i det lovede land og brakte tilbake beviset på at landet var der og det var et godt sted, det fløt med melk og honning. Amen. Hva dreiet det seg om? De skulle ta landet i eie. De hadde løftet. De var på sin vei over dit, og de var nesten ved Jordan, og Josva krysset over og brakte tilbake beviset på at det var et godt land.

§93. Det var nettopp det Josva gjorde for Israels barn… “Josva” betyr “Frelser,” det gjør ordet “Josva.” Og det er samme som Jesus gjorde for Menigheten. Når de drepte Ham, beseiret Han død, beseiret Han helvete, beseiret Han graven, og Han oppstod igjen med det som er beviset, den Hellige Ånds dåp, som beviste at det finnes et land på andre siden av floden, som de kaller: “Det Underbare for Evig.” Amen. Han kom tilbake og brakte oss et bevis. Hva gjør Den, Broder Branham? Den far deg til å stoppe med å lyve, stjele, drikke, banne, og umoralske ting, og alt mulig. Det gjør en ny skapning ut av deg. Jeg som en gang var død i synd og overtredelser, ikke desto mindre jeg lever, men ikke jeg, Kristus lever jeg meg. Jeg er en ny skapning i Kristus Jesus (Amen.), en arving til løftet. Halleluja. Ja, min herre. Det land tilhører oss. Hvordan vet du det? Josva oppstod fra de døde, brakte tilbake beviset, Hellige Ånd. Jeg har Den. Amen. Whew. Glory. Jeg er en arving, åh, et barn av Kongen, et barn av Kongen, arving av alle ting. Bibelen sa så. Den samme Gud som ga Israel et løfte om det lovede land (det var en usett ting for dem). Den samme Bibel, Den samme Gud, var Det som ga oss et løfte om Evig Liv, og den Hellige Ånd bærer vitnesbyrd om det. Kristus lever. Han er ikke død. Han lever rett iblant oss, lever i oss, gjennom oss, og vi er omgitt. Amen.

§94. Det var Ham som satt der nede på den benken forleden dag når Satan så en mulighet til å drepe meg, men han kunne ikke gjøre det. Amen. Og han skal ikke gjøre det før Kristus sier nå er det klart for det. Amen. Uansett hvordan mange ganger han kommer, så kommer han til å vende tomhendt tilbake inntil Kristus gir en befaling om det. Amen. Det er lovet. Gud lovet det. Det er Guds Ord som lover det, og vi tror det fordi vi er arving. Jeg er en arving til Guddommelig helbredelse. Jeg er en arving til glede, har en rett til å være lykkelig.

“Så hva gjør deg så lykkelig?” Jeg har en rett til å være det. “Hvordan vet du det?” Fordi jeg er en arving til det. Amen. Woo. Nå, jeg kjenner jeg meg virkelig som en Kristen. Hør. Jeg er en arving til lykke. Jeg er en arving til fryd. Jeg er en arving til fred. Jeg er en arving til Evig Liv. Jeg er en arving til den Hellige Ånd. Amen. Jeg er en arving til hvert eneste beviset som Den har. Amen. Jeg er en arving til Guds autoritet. Amen. “Hvem gjorde deg til det?” Ikke meg, men Han gjorde meg til det. Enhver av dere er en arving til den samme tingen.

§96. En arving til en trone. “Han som seirer skal sitte med Meg på Min trone, slik Jeg har seiret og sitter på Min Faders trone.” Amen. En arving til alle ting, ikke bare en ting, alle ting: Hver eneste ting er under dine føtter. Selv død er under dine er, grave er under dine føtter, helvete er under dine føtter, synd er under dine føtter. Hver eneste ting er under dine føtter. Du er en arving. Du er død, og ditt liv er skjult i Gud gjennom Jesus Kristus, og du er oppstått igjen til Evig Liv, og sitter i himmelske steder i Kristus Jesus. Åh, bevare meg vel. Whew. Bare kall oss hva du vil, kall oss hva du vil, si vi er gærne om du vil, men vi er arvinger. Arvinger av hva? Alle ting. “Er du en arving til Branham Tabernakel?” Nei, jeg er en arving til alle ting, både det som sees, nåtiden, fremtiden, av hver eneste ting; Jeg er en arving av det.

§98. Og hver synd og ondskap har blitt lagt under mine føtter, ved Jesu Kristi nåde. Han oppstod på Påske morgen, triumferte over død, helvete, og grav, og gjorde meg til en arving, og sa: “Vent på andre siden, så skal Jeg gi til deg løftet. ”Og Hans salvede autoriserte tjener sa: “Løftet er til deg og til dine barn, til dem som er langt borte, til og med så mange som Herren vår Gud skal kalle. “*

Jeg er en arving. Amen. Amen. Jesus beviste det for oss, ved Sin oppstandelse. Åk du og du. Når vi har kommet inn på slagmarkene mellom død og Liv… “Jeg er en synder, Broder Branham.” Du trenger ikke være det. Du er en synder fordi du ønsker å være det. Du trenger ikke være det. Skylda er allerede betalt. “Broder Branham, jeg skulle ønske jeg hadde glede.” Du kan fa det. Du lar bare Satan berøve deg for de privilegier som Kristus døde for. Jeg er en arving til det. Det er alt sammen mitt. Hver eneste ting Han døde for, tilhører meg, tilhører deg. Vi er Hans barna. Vi er arvinger til det, hver eneste ting som Han døde for.

*(Apostelens gjerninger. 2:39))

§101. Nå, når du går inn på den slagmarken … “Åh, det finns ikke noe slikt som dåpen med den Hellige Ånd. Du vet, du kommer til å oppføre deg rart. Og det kommer til å bli noe, det kommer til å bli noe som er annerledes.” Jeg bryr meg ikke om hva som blir annerledes, jeg er en arving til det. Det er Liv, og jeg kommer for å få Den. Det stemmer. Det er hva som burde være motivet til hver synder. “Jeg kommer for å motta Den på grunnlag av Den Hellige Ånd Som er her nå, og at Den sier til meg at jeg skal komme for å motta Den. Det er mitt. Jeg vil aldri reise meg opp mer før jeg mottar Den. Jeg vil ikke være en fanatiker. Jeg skal oppholde meg rett her. Jeg bryr meg ikke om hva som skjer ellers. Jeg vil aldri slutte med ‘a be før Du gir meg Den Hellige Ånd, Herre, og jeg vet Du vil gjøre det rett nå. Hvis det er noe galt i mitt liv, fortell meg om det og jeg vil gjøre noe med det. Hva er det, Herre? Jeg vil gå og rette på det igjen.” Om Gud ikke åpenbarer noe, da sier du: “Derfor, Satan, kommer jeg for å få Den. Du kan ikke stå der mer. Kom deg ut av min vei.”

§104. Der har du det: Arving til alle ting: arving til Evig Liv, arving til Guddommelige helbredelse. Åh.

Arving til frelse, frikjøpe av Gud,

Født av Hans Ånd, vasket i Hans Blod.

Dette er min historie, dette er min sang,

Priser min Frelser hele dagen lang;

Fullkommen underlagt, alt hviler helt,

Jeg i min Frelser er lykkelig og salig;

Våker og venter, og ser imot oven,

Fylt av Hans godhet, fanget av Hans kjærlighet.

(Halleluja. Der har du det.)

Dette er min historie, dette er min sang.

Jeg er en arving til frelse. Hva er frelse? Noe som er gitt til deg. Det er en gave. Jeg er arving til frelse. Hva slags? Til Evig Liv, frelse for min sjel, frelse for mitt legeme, frelse for min slitenhet, frelse for hver eneste ting. Gud gjorde meg til arving av alt gjennom Kristus, og Han døde, oppstod, og vendte tilbake igjen, og brakte med Seg beviset, og utgjød Det på oss. Åh, du og du. Takk og lov. Åh, du og du.

§105. Nå, du går opp der, hva gjør du så? Når du går opp der akkurat som Abraham gjorde, gå da opp der med det løfte. “Gud, Du sa til meg det er mitt. Jeg fik tro i Ditt løfte. Jeg bringer med meg Ditt Ord. Du lovet Dette. Du sa: ‘Be, og du skal få. Søk, du skal finne. Be, det skal bli gitt. Bank på, det skal bli åpnet opp. Her er jeg, Herre. Jeg er her. Jeg banker på, søker, ber. Jeg må fa Det.” Der har du det. . Noe finner sted da, Åh, når du setter det Ordet ned. Se hva Satan gjorde da Jesus la Ordet ned på Ham. “Og det er også skrevet.” Han hoppet vekk fra den høyspentledningen, som jeg sa her om kvelden. Ja, min herre. Hva da, etter at du seiret? Hvordan seirer du? Kan du noensinne gjøre det av deg selv? Nei. Det var en eller annen som gikk fremfor deg og seiret for deg. Det er Kristus. Jeg er bare en arving til det. Jeg må ikke gjøre noe som helst. Jeg er en arving til løftet. Det eneste jeg må gjøre, er at jeg må sette min tro til Hans løfte. Ser du det?

§107. “Broder Branham, er du verdig til det?” Nei. “Tror du jeg er verdig?” Nei. “Tror du Biskopen er verdig?” Nei. “Finns det noensinne et menneske som er verdig?” Nei. “Vel, hvorfor er det slik?” Du er en arving. Om du var den største fyllik i verden, og din far etterlot deg en million dollar, enten du er verdig eller ikke, så er du arvingen til din fars arv. Hva enn det var Han etterlot deg, så er det ditt. Enten du er verdig eller ikke. Han etterlot det til deg. Amen. Jeg var en synder, men en arving. Jeg var ikke god, ikke enda, men fortsatt er jeg en arving. Jeg skulle dø og gå til helvete, men jeg er en arving. Jeg er en arving til hva? Evig Liv. “Hvordan vet du at du kommer til å fa Det?” Jeg føler Det. Den Hellige Ånd brakte Det. Jesus oppstod fra de døde så Det kunne komme. Og nå har Det kommet, og Det bevitner og stadfestet helt nøyaktig hva Det sa Det ville gjøre. Jeg har gått over fra døden til Livet. Jeg har blitt en ny skapning i Kristus Jesus. Da jeg er arving. Ja, min herre. Nå, jeg er på min marsj. Amen. Ting hadde blitt slaktet ned. Hva med alle de onde ting som jeg har gjort? Jeg gjør akkurat som Miriam gjorde. Hun så seg tilbake dit, der lå de, døde, begravet i glemselens hav, i Boken til Guds store Bok i himmelen. Det hadde skjedd. Mitt navn hadde blitt satt inn i den Boka, og dessuten beseglet, og lagt ned i glemselens hav. Og en ny Bok, med en nytt navn var blitt skrevet ned i Herligheten, og det er mitt. Ja. Nå, da er vi arving til alle ting.

§110. Derfor som … når … Abraham, hva sa Gud til Ham? “Dette land tilhører deg. Det som er i Det er ditt. Se mot øst, nord, vest, og sør, det er alt sammen ditt, hver eneste ting her. Jeg ønsker du skal komme og streife rundt i et fremmed land, og jeg er skal gjøre deg arving av det land. Jeg gir deg Dette, til deg og din sæd, etter deg for Evig.” Nå, det eneste Abraham behøvde å gjøre, var å sette sin lit det løfte, ta opp sitt sverd og komme av gårde. Da det kritiske øyeblikket kom, dro han ned dit og Gud kjempet hans kamp. Og da han kjempet kampen, slaktet han ned kongene. Og her han kom tilbake (Amen.), alt var over nå. Bror, han kan juble. Hør alle de unge mennene jubler og priser Herren. Her kommer Abraham, og Hvem kom ut for å møte ham? Melkisedek, Salems Konge. Og vær oppmerksom på hva de gjorde. Etter kampen var over, kunne de sette seg ned og ta brødet og vin. Kongen brakte ut brød og vin. Hvorfor gjorde Han det? Etter at kampen var over, etter at seieren var vunnet, kunne de sette seg ned og ta nattverden sammen, prate med hverandre og ete nattverden sammen. Åh, det er hva Gud ønsker at Hans barn skal gjøre kveld.

§112. “Så hva med deg, Broder Branham? Hva med den Menigheten du taler til?” Vi er av Abrahams sæd, de er den Kongelige Abrahams Sæd. Vi er Abraham sæd ved løftet, gjennom

Kristus Jesus blir vi Abrahams sæd og er arvinger med Ham ifølge løftet. Så hvis Abraham var en arving, er jeg en arving. Jeg er en arving med Abraham, og dere likedan. Og hvordan kom det? Gjennom den Kongelige Abrahams Sæd, som var Kristus Jesus, den Ene som var blitt Lovet, ved tro. Abraham mottok en sønn, som om det var en sønn fra de døde, han motokk. Og vi mottok en Sønn, som ikke engang var en sønn, og det var ikke umulig å komme hit, og da laget Gud Ham og sendte Ham til oss. Og Han kom og betalte straffen for våre synder, og ved Hans død ble jeg en arving. Åh, du og du. Der har du det. Og all Djevelens ondskap er bak oss. Lovet være Gud.

§113. Seiret, hvor mange har seiret kveld? La oss se din hånd, “Ved Guds nåde har jeg seiret.”

Priset være Gud. Vet dere hva jeg tror vi burde gjøre rett nå? Jeg bare begynner rett her og holder dere her halve kvelden. La oss bare ha et godt innvielsesmøte: innvie våre liv på nytt til Gud. Hvor mange føler for å gjøre det? Åh, jeg holder opp mer enn en av dem nå, for jeg holder oppe begge hendene, mitt hjerte likeså. Jeg ønsker mitt liv skal tale for Kristus. Jeg ønsker å innvie meg selv på nytt til Kristus. Jeg ønsker Hans vilje skal skje, at min skal bli satt i bakgrunnen, og – og Hans vilje skal skje. Jeg ønsker å ta seiersherrens marsj. Ikke fordi det er meg, men fordi jeg vet Evangeliet som Han forkynner rammes på grunn av menighetens læresetninger og alt mulig ellers. Den store seier som vi skulle hatt har blitt holdt tilbake av fienden. Gud, la meg trekke dette sverd, la Det funkle og skinne, og så marsjere fremover. La min vilje være i bakgrunnen, og la Hans Ord fa vandre helt i fronten slik, lik et skarpt tveegget som baner Seg vei. La oss stå på våre føtter nå og innvie oss selv på ny. Hver på sin egen måte, innvie seg selv til Herren. La oss løfte opp våre hender nå til Gud, hver og en.

§115. Vår himmelske Fader, i kveld innvier vi oss selv til Deg så godt som vi vet å gjøre det. Vi vet vi er arving til alle ting. Du lovet det, Herre Jesus, og vi tror det. Nå, vi vil aldri bli i stand til å gjøre det uten at Du, Herre, uten at vi selv setter vår tro til Ditt løfte. Nå, Du sa i Den: “Han som eter Mitt kjød og drikker Mitt Blod har Evig Liv, og skal ikke komme til fordømmelse, men skal gå over – har gått over fra døden til Livet. Han som eter Mitt kjød og drikker Mitt Blod har Evig Liv, og Jeg vil oppreise Ham på den siste dag.”

Det er løftet. Det er hva Du sa. Det er hva vi tror. Og, Herre Gud, O Hellige Ånd, beveg Deg på oss. Åh, beveg Deg, Gud. Beveg Deg, O Herre, i oss. Ånden til levende Gud, ta imot oss, Herre. I Kristi Navn ta imot oss. Rens meg, form meg, dann meg, O Gud, til et bilde av Guds Sønn. Ta meg, Herre, jeg er Din. Jeg gir Deg denne menighet. Jeg gir hver sjel her til Deg sammen med min, Herre. Nå, dann oss, og form oss, og la oss glemme våre syndige onde levemåter, og vite at så lenge vi setter vår tro, den tro vi har til Ditt lovede Ord, så vil Du føre oss gjennom fra seier til seier. Du lovet det.

§117. Satan kan ikke skade oss, Herre. Han kan gjøre alle mulige ting som han kan, og Han kan ikke røre oss. Da Du slapp Ham løs på Job en gang, sa Du: “Du, ikke ta hans liv.” Han gjorde alt mulig annet utenom det å ta det. Men Han kunne ikke gjøre det, fordi Ditt løfte var fremdeles der til Job. Gud, Du er fremdeles den samme Gud dag. Du beskytter Dine Egne. Vi vet det er sannheten, og vi innvier oss selv på ny. Vask våre syndige sjeler, Herre, idet vi bekjenner vår tro. Og, Kristus Jesus, ta imot oss. Og når vi begynner å ta denne Herrens Aftensmåltid, Gud, da ha nattverd (samtal)) med oss i våre hjerter. Fortell oss hvor det er galt med oss. Vis hvor det er galt med oss, Herre. Vi ydmykt omvender oss fra det. Jeg ydmykt legger alle mine synder på alteret, Herre. Jeg ydmykt plasserer meg selv på Ditt Ord, Herre, og på Din miskunnhet. Her er jeg, Herre, gjør med meg hva Du ser det passer Deg. Det er ropet til denne menighet, Herre: “Gjør med oss hva Du ser det passer Deg.” Jeg kan bare tale for meg selv, Herre, men jeg tror de i deres hjerter tror det samme. Gjør med oss som Du ser det passer for Deg. Vi tror. Vi ønsker å være arvinger, og vi vet at vi er arvinger som lenge vi blir i Kristus Jesus. Vi er arving med Ham fremfor Tronen.

§120. Nå, vær med oss. Helbred sykdommen i vår midte, Herre. Hvis det er en syk kropp her i kveld, rør ved den, helbred den, gjør den bra. Innvilg det, Herre. Hvis det er en syk sjel måtte den bli helbredet rett nå. La den forkrøplede sjel bli rettet opp. Måtte de skrøpelige knær som henger ned og de svake hendene, reise seg med lovprisning og jubelrop til Gud. Måtte de krokete stier bli gjort rette. Måtte det bli en Vei i villmarken* for vår Gud. Herre, vi tror Du kommer snart, og la oss sprenge frem Ditt Ord, Herre, og lage en vei i villmarken, og gjøre de krokete plasser rette for vår Herre. La oss sprenge ut hver religiøs menighetsrot. La oss sprenge ut hver rot av bitterhet, sprenge ut all ondskapsfullhet, misunnelse og strid, for at det sanne Guds Ord kan få flyte som elver av fryd. Innvilg det, Fader. Vi gir oss selv til Deg nå rett før vi tar dette Herrens Aftensmåltid. I Jesu Kristi Navn. Amen.

*(Ørkenen))

§122. Mens Søster Spencer ønsker bønn for sin kropp… Himmelske Fader, denne stakkars gamle fromme kvinne som står her, og engang sa Den, da Du så en kvinne som var blitt til en krøpling: “Burde ikke denne Abrahams datter bli løst på Sabbatsdagen?”*

Og nå, kanskje mesteparten av vennene hennes, Herre, de gamle vennene da hun pleide å sørge for disse predikantene mens de satt i huset hennes, har dessuten gått bort, mange av dem har jo tatt den store Veien opp til Himmelen. Hun er blitt etterlatt alene, Herre, som et vitnesbyrd. Det er ingen som er tilbake nå utenom kun hennes barn, og kanskje en venn som er her inne eller der, Herre, en slektning nå og da. Men hun står alene lik en svær skog som er blåst ned, hvor det bare er et tre tilbake. Gud, jeg ber at Du vil se ned…?… i nåde, Herre, slik at hun fikk festet røttene dypt ned, og står på Golgata høyden, Herre, med røttene festet og grunnlagt i troen til Kristus. Jeg legger mine hender på denne kjære gamle, og fordømmer denne knute som er under hennes tunge, for at den skal forlate henne og hun skal bli bra. I Jesu Kristi Navn. Amen. Gud velsigne deg. Takk, Søster Spencer. Det skal skje. Bare ikke tvil litt på det. Det er greit.

*Hviledagen. *(Lukas 13:16))

“Min tro ser opp til Deg, Du Lam på Golgata,

Guddommelig Frelser,

Nå hør meg mens jeg ber,

Ta mine synder vekk,

La meg ei drive bort Fra siden Din.”

Lytt, syng med meg nå.

”I livets kaos, mørkt,

Trår jeg, blant sorg og kval.

Vær Du min Guide.

Byd mørke bli til dag,

Stryk sorgens tårer av,

O la meg fra i dag, Helt ut bli Din.”

Fra bunnen av ditt hjerte nå, bare Gud vet det. Fra bunnen av ditt hjerte, mener du virkelig det: “La meg fra denne dag, Herre, Være helt ut Din”? La oss synge siste delen igjen.

“La meg ei drive bort Fra siden Din.”

§124. Alle sammen, nå. Store Hyrde for flokken, Du lærte oss at vi skulle be slik. [Broder Branham og menigheten ber sammen - Redaktør.]

Fader vår, Du som er i himmelen, Helliget vorde Ditt navn. Ditt rike komme. Din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss våre overtredelser, som vi og forlater de som overtrer imot oss. Og før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For Riket er Ditt, og makten, og æren i Evighet. Amen. (Dere kan sette dere.)

§125. Jeg har et bønnebegjær for Søster Shepherds barn. Det kom akkurat i mine tanker at de ringte for en stund siden om forbønn for barnet, og jeg tilbød å ha bønn for det. Jeg hadde en intervju som jeg måtte avholde rett her, og jeg kunne ikke dra til det huset. Men de sa den vesle jenta var syk og hadde feber, og stivet liksom til, og det var utvilsomt bare et virus som farer rundt omkring. Dere vet om den. Noen gang blir deres muskler sammentrakket på slik måte at man må bruke hendene til å kna dem frem og tilbake, liksom Fru Haley og mange ned her. Det er et virus som. Og vi… Hun tilbød bønn. Og jeg sa hvis barnet ikke var blitt bedre når klokka ble 9 eller ved den tid vi sluttet møtet, skulle en ringe bort dit og vi skulle komme bortom. Og hvis babyen var bedre, var det fint. Så la oss bare ydmykt nå, før vi tar nattverden, be for det barnet.

§126. 068 Herre Jesus, den lille babyen, jeg vet ikke hvor gammel den er eller noe, men den

hører til en av våre kjære disipler her, Herre, en av våre troende. Det er deres barn, det hører til Søster Shepherd og Broder Shepherd, en liten juvel som Du har gitt dem, Herre. Vi ber at Du vil våke over det, og velsigne det og beskytte det, og helbrede det, og gjør det bra. Vi gjør krav på det rett nå. Etter dette budskapet, gjør vi krav på det. Vi krever det til Guds ære, ifølge Hans Ord. I Jesu Kristi Navn, måtte sykdommen slippe tak i barnet. Og måtte barnet komme seg og bli bra til Guds ære. Nå, det har blitt talt, nå skal det skje. Amen. Tror du?

§127.

“Hvis vi stoler på og aldri tviler, vil Han visselig løse deg ut;

Ta din byrde til Herren, og overlat tingene der.

Åh, overlat tingene der.

Ta din byrde til Herren, og overlat tingene der. ,

Hvis vi stoler helt og aldri tviler, vil Han visselig løse deg ut.

Ta din byrde til Herren og overlat tingene der.”

(Det er alt du gjør.)

“Om ditt legeme er nedbrutt av smerte og du ikke din helse kan gjenvinne,

Husk kun, Gud i himmelen svarer bønn.

Nå, Jesus kjenner smerten du føler, Han kan frelse og Han kan helbrede;

Ta din byrde til Herren og overlat tingene der… “

Nå, la oss bare ta hverandres hender mens vi synger dette siste verset.

“Overlat tingene der, (et fellesskap, vet du, nattverden) overlat tingene der, (Lovet være Herren.)

Ta din byrde til Herren og overlat tingene der

Hvis vi stoler helt og aldri tviler, vil Han visselig løse deg ut.

Ta din byrde til Herren og overlat tingene der.”

§128. Åh, er ikke Han underbar? Nå, nå, med våre bekjennelser, vår tro, vår bekjennelse av våre synder, siden vi tror alle våre synder er i glemselens hav … For han (den)) som vil bekjenne sine synder, er Gud rettvis og unnlater å regne med dem. Ser du? De er i havet av Jesu Kristi Blod, for at de aldri mer skal ihukommes*. Hvor mange av dere kvinner vet hva et blekemiddel er? Alle sammen av dere. Nå, la oss bare ta en veldig svær vaskebalje full av Klor*. Det er et blekemiddel, en veldig svær vaskebalje full av Klor*. Og så skal du ta en liten dråpe med svart blekk, det er dine synder. Stå med den rett ovenfor, og la de falle ned i balja, se etterpå ned i vaskebalja og finn så det igjen. Hvor ble det av det? Hvor ble det av blekket? Da det traff blekemidlet, var det så kraftig at det simpelthen tok fargen rett ut av det. Den kan aldri være der mer. Hva betyr det? Den er borte, den er for evig tapt. Hva betyr det? At selveste blekket blir til Klor. Det er det Jesu Kristi Blod er for hver bekjent synd. Hva betyr det? Det er glemt. Det er blitt utført. Det er blitt fullført. Det er blitt gått utenom. Det er blitt atskilt. Det er blitt lagt vekk. Det kan aldri bli husket mot deg mer.

*(Clorox)). *(Huskes))

§129. [En søster snakker fra menighetsforsamlingen - Ed.] Et eller annet sted er det noen som kaller på mitt navn. [En søster vitner om at hun nettopp har blitt helbredet.] Vel, lovet være Herre. Halleluja. Takk Herre. Vi takker Herren. O Gud, hvor vi priser Deg for Din godhet. Ja, du ydmyke lille sjel bak der ble berørt, Herren berørte henne. Det er fint. Han er Ypperstepresten som kan bli berørt ved følelsen av våre skrøpeligheter. Husk, hvert ord er et Anker, stødig og sikkert. Det finnes ikke … Ser du? Bare sett din tro rett til det og ikke begynn å vingle, bare stå fast der. Nå, du kan ikke legge det ned der og så gripe tak i det og ta det opp igjen og si:

“Jeg skal prøve igjen.” Legg det der. Stå rett der med det. Ja, min herre. Slik som Abel gjorde, dø ut til dine egne tanker. Bare si: “Gud, det er Ditt Ord. Og det er ikke hva jeg tenker. Det er Ditt Ord. Der har du det.” Og Abel døde på Klippen. Og dermed, vil Han berøre en akkurat slik som Han gjorde med søsteren der. Så enkelt er det bare. Vi må gjøre det … Vi gjør ikke. Satan forsøker å gjøre det så komplisert, vet du, og sier: “Åh, du vet, det var for en forgangen tid.” Og alt det der. Det er bare vantroende. Men for dere som tror, Han er dyrebar. Ikke bare som en Herre i nøden, men Han er en dyrebar Stein. Kommer til en levende Stein, en dyrebar Stein, Hovedhjørnesteinen. Åh, du og du. Åh, Han som berører denne Stein er helbredet. Det er det hele. Amen.

§133. Nå, er vi ikke takknemlige til Herren? Bare glad, jeg er så glad for at Herren er Gud. Amen. Så glad for at Han er en øm Fader, full av nåde, som ærer/innfrir, Sitt Ord og holder Sin Pakt, og aldri glemmer Den. Han holder Sin Pakt. Han må det, for Han er Gud, og Han gjorde Den Pakten. Han er Kilden for all Sannhet. Ser du? Det kan ikke være noe annet enn den uforfalskede Sannheten hele tiden. Hvert Ord Han taler er ufeilbarlig, og dette is Hans Ord. Og, O Gud, la min tro være ufeilbarlig i Det, (Amen)), da kan Den bli ufeilbarlig. Ettersom Ordet er ufeilbarlig, da vil Ordet i den slags tro, frembringe hva som helst Ordet sier Det vil gjøre. Amen. Så, rens meg, Herre. Prøv meg, rens meg, helbred meg, beskytt meg, velsign meg, og gi meg Dine miskunnheter. Det er min bønn til Gud. Amen.

§134. Nå, jeg skal lese noe av Ordet som nå finnes i 1Korinterne, det 11 kapittel, og det 23. vers.

23. For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overgitt til dere: At Herren Jesus i den natt Han ble forrådt, tok et brød,

24. og da Han hadde takket, brøt Han det og sa: “Ta, et! Dette er Mitt legeme som er brutt for dere. Gjør dette til minne om Meg!”

25. På samme måte tok Han også kalken når Han hadde hatt måltidet og sa: “Denne kalk er det Nye Testamentet av Mitt Blod.” La dette være i dere. “Gjør dette så ofte dere drikker

den, til minne om Meg.”

26. For så ofte dere eter dette brød og drikker denne kalk, viser dere frem Herrens død, inntil Han kommer.

27. Derfor skal hver den som eter dette brød eller drikker denne Herrens kalk uverdig, være skyldig i Herrens legeme og blod.

28. Men hvert menneske så ransake seg selv, og så kan han ete av brødet og drikke av kalken.

29. For den som eter og drikker uverdig, eter og drikker fordømmelse over seg selv ved at han ikke skjelner Herrens legeme.

30. Av den grunn er det mange svake og syke blant dere, og mange nok har sovnet inn.

31. For hadde vi dømt oss selv, ville vi ikke blitt dømt.

32. Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, slik at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.

33. Derfor, mine brødre, skal dere vente på hverandre når dere kommer sammenfor å ete.

§135. Nå, kan jeg fa si dette: Jesus gav oss denne befaling før Han gikk til Sin død, idet Han visste at Han gikk dit, undret disiplene seg fortsatt på hva det var Han snakket om da de skrev ned dette. Men Han sa: “Denne kalk er det Nye Testamentet av Mitt Blod… gjør dette så ofte dere eter det og drikker det … viser dere frem Min død til Jeg kommer.”

Åh, disse dyrebare Ord… Disiplene undret seg utvilsomt: “Hva mener Han med “vise frem Hans død”? Hvordan kan vi gjøre dette?”

Det var helt og holdent et mysterium for dem, men ikke for Ham. Han var Gud. Han visste hva Han var nødt til å gjøre: “Vise frem… ” Så Han sa: “… Når dere kommer sammen for å ete.. ” Nå: “Han som eter og drikker uverdig,” som kommer opp her og bekjenner å være en Kristen, og tar Herrens legeme, og etterpå går ut og lever med verden, og fornekter Kristus, og Hans kraft, og ting som det, da gjør du stor vanære mot Gud. Du gjør vanære mot Kristus, så ikke ta det. Men hvis du prøver med alt som er i deg, å leve rett og vise frem at du er en Kristen, at du elsker Jesus Kristus, da er det din plikt å gjøre det.

§138. Og nå over i… Jeg tror det står i Johannes Evangelium, 6. kapittel vers 54, Jesus sa:

“Den som eter Mitt kjød og drikker Mitt Blod, har Evig Liv, og ham vil Jeg oppreise på den siste dag.”

Nå, det løfte, er ikke det en underbar ting: “Jeg vil oppreise Ham.”

Har du noen gang tenkt på hvorfor du er her? Hvorfor går dere på skolen, barn? Hvorfor arbeider du, pappa? Hva far deg til å stå opp, og mor, om morgen, og fa ungene til skolen, vaske ansiktene deres, og stelle sengene og koke, og gjøre alt sammen? Og til å komme inn, helt utslitt den kvelden, og neste dag begynner du med det samme? Hva gjør du det for? Hvorfor sliter og slaver du, pappa, og alt det der? Du kommer inn om kvelden, og er sliten, og en av ungene blir syke og du spaserer på gulvet, og roper og ber og kjemper, og de blir bra, og så gjør du det igjen. Og hver søndag vasker du deres ansikter, og bringer dem ned til menigheten… Og, ja, hva dreier alt dette seg om? Hvorfor er han her? Er det dette alt dreier seg om? Bevares, det ville ha vært miserabelt, og du vet jo at du i alle fall må gå bort. Ser du? Hva dreier alt dette seg om?

§140. Åh, broder, det er en ransakende stund. Man far en anledning i denne stund. En stund hvor man gies en anledning. Det er en anledning i denne stund. Det er en anledning til å akseptere Dette. Fortell meg om noe som kan ta Dets plass. Fortell meg om Noe som er bedre enn Det. Du kan ta frem hva som helst i verden, at du skal være kongen på jorden og regjere over universet. At du skal være en Khrushchev eller en Kennedy, eller hva enn du ønsker du er, men du kommer uansett til å dø. Stemmer. Du vet ikke på hvilken tid det vil komme, det kan skje om et minutt eller i neste stund. Men døden rammer deg her, så har du Evig Liv og kan ikke dø, med en garanti fra Gud for hele skapelsen, Som er Himmelens og jordens Eier: “Jeg vil oppreise Ham igjen på den siste dag.” Hjelp Du min vantro, O Gud. Fyll min sjel, O Gud, rens meg, fyll meg, befal meg, send meg ut. La meg ikke dø. La meg leve så jeg kan fortelle historien. La meg fa gå til hver krok og hjørne på jorden og forkynne Ordet og så sæden (Ja, min herre.), slik at det kan bli en innhøsting på den siste dag av det uforfalskede Ord, med de troende i Kristus.

§142. Er dine synder under Blodet ved tro i kveld i Kristus Jesus? Vi skal nå ta nattverden. Ikke nattverden; dere har nattverd mens dere eter med hverandre. Bare har nattverd med Gud. For Nattverden* er ikke brødet, ikke vinen, nattverden* er å snakke frem og tilbake med Gud. Dette er et symbol som vi tar, på at vi tror på Hans død, brutte Legeme, Hans begravelse og oppstandelse, og tror i* den Hellige Ånds Nærvær. Og vi tror at Han har gitt oss Evig Liv, og vi kan ikke dø, vi har gått over fra døden til Livet. Og når vi en dag skilles fra hverandre her, skal vi oppstå igjen i oppstandelsen med hverandre, og være forent med Kristus Jesus som et Legeme. Amen. På grunnlag av dette, og bekjennelsen av min synd, og min tro på Guds Sønn, tar jeg meg selv og menigheten fremfor disse trosartiklene som Gud overlot (etterlot)) til oss å gjøre, for å vise frem Hans død inntil Han kommer.

§143. Jesus sa: “Dette er Mitt legeme som er brutt for dere. Et, gjør dette til minne om Meg.” Vår himmelske Fader, etter at vi har bekjent våre synder, hørt Ditt Ord, etter å ha bekjent at vi er uverdige, og vi bare stoler på velgjerningene til Guds Sønn… Vi er uverdige skapninger. Tilgi oss, Herre, for alt (galt)) som vi har gjort. Og nå, ved tro, kommer vi til Herrens bord. Og nå, idet dette brød blir fremlagt for å representere vår Herres legeme, ber jeg, Fader, om at Du skal helliggjøre det til dets tiltenkte formål. Og måtte hver person som tar del i dette ha Evig Liv i sin sjel. Og måtte så hver person som tar dette ha (fa)) helbredelse i sine kropper, og leve den fastsatte tid som Du har gitt dem. Og måtte de tjene Deg alle sine livs dager, og bli oppreist på den siste dag i oppstandelsen for å skulle bli samlet sammen med stammene på jorden som er gjenløst ved Kristi Blod. Innvilg det, Herre. I Jesu Navn ber vi om det. Amen.

§145. Bibelen sa: “Tok Han også kalken når Han hadde hatt måltidet og sa: “Denne kalk er det Nye Testamentet av Mitt blod. For så ofte dere eter dette brød og drikker denne kalk, viser dere Herrens død, inntil Han kommer.”

Himmelske Fader, vi holder frem for Deg vinens frukt i kveld, denne vin. Og vi ber, Himmelske Fader, om at Du skal helliggjøre denne vin. Den representer Blodet som ble utgytt for oss på Golgata. Gjennom Dette Blodet har vi forlatelse av våre synder, ved tro på fullbrakte verket av Jesus Kristus. Tilgi oss all vår vantro, Herre, og gi oss tro og forståelse, og gjør oss til Dine tjenere, Herre, slik at vi kan tjene Deg alle våre dager. Vær med oss, Fader, når vi kommer sammen rundt dette bordet, og velsign oss i dette fine fellesskap og nattverd med Deg. Og måtte Du tale til våre hjerter og peke oss hen til vår gjerning som vi skulle gjøre. Innvilg det, Herre. Helliggjør denne vin til dets tiltenkte formål. I Jesu Kristi Navn, ber vi om det. Amen.

Oversatt av Bernt E. Eriksen.

Korrigert av Petrus van der Geest