Budskapsmenigheten

Forord:

På grunn av det umulige med å synkronisere hele oversettelsen av talen på filmopptak, gies den i dette heftet av hele filmopptakets forkynnelse med bønn for de syke til slutt.

DYPET KALLER PA DYPET

(The Deep calling to The Deep. )

Et Budskap ved:

William Marrion Branham i Washington DC., 24.06.1954.

Åh! Der er ikke to Hellige Ånder, bare…; og den samme Hellige Ånd Som ledet Simon den kvelden eller den formiddagen til den Salvede, har ledet dere hit i kveld fordi dere tror på den Hellige Ånds Løfte. Og Han er like meget for­pliktet overfor dere som Han var det overfor Simon; den samme, fordi Han er Gud og må holde Sitt Ord. Så jeg kan forstå at Simon krevde, og ønsket inderlig å få se den Salvede. Han trodde hva Guds Ord hadde sagt uansett hva kritik­erne sa. Han trodde Guds Ord. Der lå en lengsel i hans hjerte etter å se den Salvede, og han trodde han skulle, som David sa når Dypet kaller på Dypet. Mange av dere her inne tror på Guddommelig Helbredelse. Gjør dere? Dere tror på Guddommelig Helbred­else. Den egentlige grunnen til at dere tror på Guddommelig Helbredelse beviser at der er en Guddommelig Helbredelse. Da vi kom til Amerika, traff vi på den amerikanske indianeren.

Han tilba et eller annet, så som solen, månen, naturen, for inne i seg er han et menneskelig vesen, og han vet han har en Skaper. Så der var noe inne i hans hjerte som higet etter å tilbe. Det er der i enhver dødelig. Du kunne kanskje forgude bilen din, jobben din, et eller annet; du vil beundre noe. Så hvis der er en avgud, ta den ut av det, og la Jesus Kristus få førsteplassen. La Ham komme først i alt. Da blir hungeren dyp, slik David sa når Dypet kaller på Dypet, som lyden fra Ditt Springvann. Nå, Dypet kaller på Dypet som f.eks. dette. Hvis der er et Dyp her inne Som roper, da må der være et Dyp Som svarer på det ropet. Kanskje jeg kan forklare meg bedre slik. Jeg er en stor elsker av naturen, og ved å gå i skogen ser jeg solen gå ned. Jeg hører dyrene skrike høyt. Min mor er halvt indianer, så der er noe ved det. Det er i blodet mitt at jeg elsker naturen, og når jeg hører ropet fra det lave, er der noe som setter min sjel i brann. Jeg kan ikke hjelpe for det. Her for nylig var jeg oppe i Colorado.

Jeg stod på et fjell, og jeg iakt­tok en kjær ørnemor. Og, hun brakte de små ned fra redet på vingene sine, og satte dem på en grønn eng. Og så fløy hun tilbake til toppen på den høyeste klippen hun kunne nå, og satte seg. Hun begynner å passe på. Vel, jeg også passet på ved hjelp av kikkerten. Hjertet mitt slo hardt mot et tre, og jeg fulgte spent med. Jeg sa: “Herre, jeg liker dette.” Og det syntes for meg som om jeg kunne lukte det fordi det alltid er slik rundt et ørnerede. Og det er laget av skarpe trepinner og ting, og de stakkers små ørnene gikk bare på de trepinnene osv. De visste ikke om noe annet. Men en dag spredte moren ut vingene sine, og de gikk over på vingene, og nå fortsatte de videre. Jeg så på de små kompisene, og de fikk seg egentlig en Pinsevekkelse. De bare løp omkring på det myke gres­set, pikket bare hen i hverandre og hoppet over hverandre akkurat så frie som bare de kunne være. Jeg tenkte: “Vel, det er riktig.” Nå, det er som et menneske i det der gamle verdens rede. Han vet ikke om noe annet enn det djevelen kan gi ham. Men en dag plukket Gud ham opp, og satte ham ned på en skyggefull, grønn eng. A hvor han fryder seg. Han er fri! Der er ikke noe… ingen urett. Jeg tenkte: “Hvorfor er ikke de små fuglene redde?” Undrer meg på om de er klar over at der er prærieulver rundt omkring som kunne snappe dem opp? Men all­tid så de opp nå og da, og den kjære moren stod der oppe og passet på dem. Jeg tenkte: “Vel! Priset være Herren! Det er riktig.” Han tok meg ut av verdens rede, og Han besteg Herlighetens Vern, og sitter i Det Høye og vokter over Guds Utvalgte folk for å se til at ingen gjør dem fortred.

Jeg tenkte at hvis en prærieulv ville gi seg i vei mot en av de små ørnene, ville hun plaffe ham ned. Jeg tenkte: “Det er riktig.” La Satan ta etter en troende, da får han med Jesus Kristus å gjøre. Det er riktig. Etter en stund står hun og ser seg omkring. Hennes fine, majestetiske hode snur seg til alle kanter. Hun står på den høyeste klippen hun kunne finne fordi hun da kan se overalt. Hennes skarpe Ørne Øyer våker, og etter en stund ser jeg henne løfte hodet. Gjennom kikkerten min, styrke ti, ser jeg henne løfte hodet, og ser seg omkring. Hun slår luften med vingene, og jeg tenkte: “Hva nå?” Fjernt i nord begynte det å blåse. En torden drønnet. Hun gav fra seg et skrik, og ned­over, igjennom det, for hun, spredte ut de store vingene helt nede på den grønne engen, og hver eneste en av de små ørnene løp fortere enn fortest over. De var blitt opplært til det før de forlot redet. De grep tak i fjærene med de små føttene sine, dyttet en liten “munn” ned i, et lite nebb, og haket det fast i fjærene, og hun hevet seg opp med den flokken av ørnunger på sine vinger, og fløy strake veien frem idet hun skar seg gjennom vinden som blåste nesten 80 km/t, og så rett inn i klippens åpning. Jeg gråt som et lite barn.

Jeg tenkte på en eller annen prakt­full dag når denne vekkelsen er over, da skal Han komme fra Herligheten, spre ut Sine store, kraft­fylte vinger, og de små ørnene vil hake seg fast med nebbene sine og fly bort, inn i Herligheten sammen med Ham. Dypet kaller på Dypet. Hvis Dypet roper, er der et Dyp Som svarer. Med andre ord, før der var et tre som kunne vokse i jord, måtte der være jord å vokse i, først. Gud skapte aldri treet for jorden. Han skapte jord for treet. Han skapte jord, og Han befalte at jorden skulle bringe fram treet; og jorden var et rop, inntil treet kom frem. Før der         var en finne på fiskens rygg, var der ikke vann å svømme i. Grunnen til at den fikk en finne var fordi der var vann for den til å svømme i, og for å bruke den. Alt vi har er for et formål, og av en grunn. Her for en tid siden leste jeg om hvor en liten gutt åt viskegummien av blyantene. Han åt i seg all den gummien han kunne finne. Han åt til og med pedalene på en sykkel, og de skjønte ikke hva som feilte den lille gutten. Så de tok ham med til en undersøkelse hos en lege på sykehuset, og etter å ha undersøkt ham fant de ut at den vesle kroppen hans trengte svovel og der er svovel i gummi. Og han ­åt gummien for å få svovel. Nå, her er det. Grip tak i det. Hvis der er noe på innsiden her som roper etter svovel, da må der være svovel som svarer på det før det kunne rope. Ser dere hva jeg mener?

Når Dypet kaller på Dypet, må der, før der kan være et dypt rop, nødvendigvis være et Dyp Som svarer på det. Og dernest, så sikkert som dere for noen år siden kanskje var syndere, kanskje dere var i en formell menighet som ikke trodde på den Hellige Ånds Dåp, så hørte dere Budskapet. Det var noe der inne som ropte etter mer av Gud. Kanskje dere kunne ha levd i en rettferdiggjort tilstand fremfor Gud, men dere ønsket Åndens Dåp, og dere hungret etter Den. Nå, selveste grunnen til at der er en Hellig Ånd var fordi du hungret etter Den. Du ville ikke hungre etter Den uten at der var noe her inne som kalte på Den, der ute. Ser dere hva jeg mener? Og så, selveste grunnen til at du er her i kveld. Du tror på Guddom­melig Helbredelse, og hvis det til og med var lært i Bibelen forutsatt at dere som en flokk mennesker tror på Guddommelig Helbredelse, da må der nødvendig­vis være en fontene åpen et eller annet sted ellers hadde dere aldri hatt det dype ønske om det. Hvis du har ønsket å bli hel­bredet av Gud, da er der en Gud Som helbreder deg. Det er riktig. For, Dypet kaller på Dypet. Det var måten det var på for Simon. Han visste der skulle komme en Kristus, og han visste at Gud hadde lovet ham at han skulle få se Ham før Han døde. Nå, merk deg. Så, etter som Simon ble ledet, er det ikke merkelig at akkurat da Jesus kom på scenen, ble Simon ledet av den Hellige Ånd til Kristus av den Hellige Ånd Som gav Løftet; og den Hellige Ånd Som gav Løftet om Guddommelig Helbredelse, har ledet deg hit i kveld, rett til fontenen som er åpen i kveld for hver den som vil, rett nå. Den samme Hellige Ånd leder, og leder Guds sønner som tror Guds Løfte. Ser dere hva jeg mener? Hver eneste en av dere Guds sønner og døtre er ledet hit fordi dere tror Guds Løfte. Åh! Tenk på det!

Da tenker jeg på at langt over i et hjørne var der en gammel kvinne. Vi ble lært at hun var blind. Hennes navn var Anna. Hun var en profet­inne som ventet på Herrens Komme. Gud var forpliktet til å vise henne den Salvede, og den Hellige Ånd rørte ved Anna. Og, jeg kunne se den ringe, gamle, blinde profetinnen den morgenen komme henover gjennom bygningen, blind, ledet av den Hellige Ånd idet hun beveger seg hele tiden henover til alle menneskene, gikk nedover langs rekkene av kvinner og stoppet rett foran fontenen, for hun var ledet av den Hellige Ånd. Ja, bli sikker på i kveld at Han har stått opp fra de døde. Han gir Løftet til dere; Ånden samler dere. Hvis du ikke hadde vært her i kveld, hvis den Hellige Ånd ikke hadde ført deg hit, ville du ha vært et eller annet sted ute i verden. Men du sitter her i dette varme lokalet og vifter deg, og vet du grunnen til hvorfor? Du venter på å få se Jesus Kristus komme på scenen, og bekrefte Sitt Ord. Forventning! Hvis du er innstilt på å komme for å finne noe å kritisere, vil djev­elen uten tvil vise deg plenty du kan kritisere. Så sikkert at du vil. Du får det du er innstilt på. Noen sier: “Fint. Om jeg ikke kom­mer i bønnekøen, men om jeg opp­lever noe make til det, da skal jeg tro.” Du får etter det du er innstilt på å få. Jeg regner med å se den Hellige Ånd komme i kveld og manifestere Sin Makt, Øse ut Sin manifestasjon av Guddommelig Natur i denne salen her, at mange får den Hellige Ånds Dåp, at syndere gråter sin vei til Golgata, syke helbredes, og alle slags tegn og undere finner sted fordi Jesus Kristus har lovet det, og jeg tror Hans Løfte. Skal vi be. Himmelske Far. Da Ditt Ord er Sannhet, bekreft Ditt Ord med tegn og undere fra den oppstandne Jesus. Vi vet at da Han var på jorden, gjorde Han ikke krav på å være stor mann. Og, Herre, la oss være Lysgivere for denne tiden i dag så når det store Drama plasseres ved veis ende, og hver og en av oss kommer frem for Deg, og den store Fremviserskjermen er hentet frem og våre liv i denne generasjonen bringes tilbake frem­for oss, Gud, la meg høre røsten min skrike ut mot tirettferdig­heten, og rope til folket om å tro på Jesus Din Sønn. Velsign folket her i kveld. Der er en sånn intens varme, og jeg ber Gud, om Du vil gi dem en spesiell velsignelse. Måtte den Hellige Ånds lindrende Kraft ta bort alle tankene på dette. Han gjorde bare krav på at Du ville vise Ham visjoner over det som skulle gjøres. Han kjente folkets tanker, deres tilstand. Han visste når kvinnen hadde en blodsott, og berørte kledningen Hans. Hun stod der, og hun så hun ikke kunne gjemme seg fordi Jesus så rett på henne. Han visste. Han sa: “Din tro har frelst deg.” Far, vi vet at Han er her i kveld fordi Han lovet å være her, og vår tillit er forankret i Ham og Hans Ord. Vi er sikker på at vi har sett Ham og manifestasjonen av Hans veldige Oppstandelse her på jorden, den som virker iblant Hans folk i Hans Menighet. Og, Herre, innvi Din tjener akkurat nå for tjenesten som kommer da jeg står her og er klar over at Øynene vil se denne veien.

Og jeg ber, Far, i ydmykhet, om at Du vil la Din store, herlige Makt bli gjort kjent for enhver, og hvis Din uverdige tjener har funnet Nåde for Ditt Åsyn i kveld, måtte Du ta denne uverdige per­sonen, flytt individet ut, og kom Du inn Herre Jesus og tal til Ditt folk. Og når livet her på jorden er over, den siste bønnen er blitt bedt, kampene helt forbi, røken tørket bort, drevet bort, våpnene stablet og Biblene lukket, og vi kommer opp til Ditt Hus, bryter den store morgenen frem, evig klar og ren, når de Utvalgte skal sam­les til sine hjem hinsides sky slik poeten sa det. Herre, når vi ser det store Bordet utstrukket i sin fulle lengde der Bryllupsmåltidet, tusener av kilometer langt, ser vi over Bordet på hverandre, arrete krigsveteraner, med gledes­tårer rennende nedover våre kinn; Kongen kommer i Sin skjønnhet, Hellighet, går nedover langs med Bordet, tar med Sin egen hånd og tørker bort hver tåre fra våre øyne og sier: “Gråt ikke mer, alt er over. Gå inn til Herrens Glede.” Veiens slit synes som ingenting da, Far, når vi kommer til veis ende. Og hjelp oss i kveld, Herre, til å glemme de ting som ligger i fortiden. La oss jage mot målet som Gud har kalt oss til nå, og måtte Din Ånd komme og manifestere Din Sønn Jesus Kristus for disse menneskene da jeg som en dødelig har forsøkt å fortelle dem at Du er den samme i går, i dag, og i all Evighet, for vi ber om det i Jesu Navn, Ditt elskede Barn, amen. Herren velsigne dere. Og i kveld, like før bønn for syke…

Tilgi meg for at jeg er som et spedbarn, men der er noe i mitt hjerte når jeg taler om Ham.

Jeg husker da jeg første gang ble innkalt av mine forkynnere en dag; …sett noen små visjoner som kom. De sa: “Billy, du må aldri komme med noe slikt for det er av djev­elen.” Jeg trodde halvveis på at disse vi­sjonene måtte være gale fordi jeg var blitt lært om det av forkyn­nere. Så da Han kom til meg den kvelden, og fortalte meg hvem Han var, å du store Gud! Og jeg vet at Han er rett her, nå. Jeg kjenner Hans Nærvær. Jeg vet at jeg elsker Ham. Så hvordan kunne jeg være en djevel og elske Herren slik jeg gjør, tenkte jeg, og hvordan kunne mitt hjerte blø for Ham? Jeg kjenner hjertet mitt. Han kom og fortalte meg at det var anner­ledes. Jeg tror Ham fordi Han holder mål med Guds Ord; og deres ord holder ikke mål med Guds Ord fordi vi lever i denne tiden. Og nå, Kristne venner, ønsker jeg å forklare hendelsesforløpet for dere fordi, når Det en eller annen gang skjer med meg, kunne man undre seg på hva som skjedde. Jeg kan ikke forklare det. Jeg blir bare så svak at det er så vidt jeg kan stå etter kanskje å ha møtt et eller to mennesker. Jeg skulle mene det.

Dere kan kanskje ikke forstå det, men bare les Skriften. Den vitner om det. Jeg tror det var profeten Daniel som hadde sett en visjon. Han sa han var voldsomt plaget i hodet i flere dager etterpå, vet dere. Og Jesus en gang, da en kvinne med nok tro fikk Ham til å snu Seg for å se hvem hun var. Han sa: “Jeg merket at Kraft og Styrke gikk ut fra Meg.” Og dere folkens der ute, Kristne, det er ikke meg, skjønner dere. Jeg er bare en mann, den tarve­ligste synderen, men en helt uten­for det tilvante for dere Full Gospel folk. Det er riktig. Av Nåde,   ved Guds nåde,    lar Han meg kalle dere mine Brødre og Søstere, og jeg elsker dere. Jeg er ikke her i kveld for å bli sett eller hørt. Jeg er ikke her etter penger. Jeg er her kun for en ting fordi jeg elsker Jesus og jeg elsker dere. Og jeg tror at det forestående ved denne invitasjonen må være slik at jeg kan overgi meg til Ham, og at Han vil gjøre noe igjennom meg som vil få dere til å elske Ham mer, og tro på Ham og bli helbredet. Det er det eneste alternativet jeg har for å være her. Gud velsigne dere pastorer, og dere i Full Gospel. Jeg sier det til dere før jeg blir for svak for noen ganger kan jeg ikke gå fra podiet. Gutten min og lederen for møteoppleggene, passer på det. Og jeg vil si adjø til dere. Gud vel­signe dere. Og hvis jeg ikke møter dere igjen på denne siden av den store elven, skal jeg treffe dere i Livets Morgen hvor jeg har det vitnes­byrdet som jeg har nå: “Jeg elsker Herren Jesus.” Visjonene Gud gir meg er visjoner som er sanne, sagt med Bibelen som vitne foran meg, og Gud Som mitt vitne. Jeg kan bare gjøre kjent, og si, det som Han vil la meg gjøre ved Sin Nåde. Så, be for meg. En ting vil jeg gjerne få be dere om. Jeg skal reise til Afrika, India, Palestina, Tyskland. Husk på at slik som det var før i de land­ene, tro da ikke at heksedoktorene og alle disse forskjellige demonbe­satte menneskene er utfordrere på området. Det er best man vet hva man snakker om. Det er riktig. Og når vinden blåser tung og bren­nende varm, og forfølgelsene inn­treffer, da vil jeg huske på at i Washington DC er der noen som ber for meg. Vil dere love å gjøre det for meg? Om dere vil, løft hendene deres. Mange takk. Gud velsigne dere. Mange takk. Nå tror jeg at de i går kveld delte ut noe slikt som 100 bønne­kort. Jeg tror numrene var…. rettere sagt var bokstaven Y. Jeg tror jeg kalte frem de 15 første i går kveld. Jeg tror det er rett. Stemmer ikke det, Brødre? De 15 første av dem som fikk kortene som ble delt ut. Nå skal vi rope opp noen flere av dem. Og kanskje i kveld, om troen skulle bli stor, kunne vi muligens ha to eller tre flokker av dem her. Og hvis ikke, spør jeg hver eneste en: “Hvor mange av dere her inne har ikke bønnekort, og som ønsker å bli helbredet av Gud i kveld?”

Løft bare hånden; de som ikke har et bønnekort. Vel, det ser bare ut som… det er vanskelig å si for det er en­stemmig overalt. Jeg vil spørre dere om noe. Det er kanskje eneste stunden jeg noen gang møter dere. Det er altfor galt at vi ikke kan være litt lenger på et møte. Og, dere vet hvordan Guddommelig Helbredelse mottaes når folk mange ganger helbredes. En svulst er en ond ånd. Hver eneste sykdom er av djevelen. Gud vil ikke bringe sykdom over Sine barn. Djevelen gjør det. Hvis Satan kaster ut Satan, sier dere: “Vel, djevelen helbreder også.” Jesus sa han ikke kunne. Han sa at hvis Satan kaster ut Satan, er kongeriket hans splittet. Så han kan ikke. Bare Gud kan helbrede.

Leger hevder ikke at de kan hel­brede. Mayo-brødrene er en av våre beste autoriteter. De sa: “Vi hev­der ikke at vi kan helbrede. Vi hevder bare at vi yter hjelp til naturen. Der er bare en helbreder, og det er Gud.” De kan sy igjen et sår på hånden, men de kan ikke helbrede det. De kan sy det sammen. En tannlege kan trekke ut en tann, men hvem skal helbrede stedet? En doktor kan ta vekk en blindtarm, men hvem skal helbrede stedet han skar i? Gud gjør det. Medisiner helbreder ikke vev. Medi­siner er bare et hjelpemiddel. Gud er Helbrederen. En doktor kan sette armen din sam­men, men når han kommer for å sette den sammen og du ikke går ut, og du ikke føler deg bra, så gjør dok­toren sin del, det han har lært og har kunnskap til å gjøre. Han set­ter armen din sammen, men overlater det til Gud å helbrede. Det er riktig. All helbredelse er av Gud. Så, nå tror dere bare Ham. Når livet, en ond ånd, går ut av de svulstene, dør de. Hvis livet gikk ut av deg, ville du selvfølgelig dø. Livet ditt ville gå ut av deg, men legemet er der fremdeles. Det skrumper inn. Er der en her som har et begrav­elsesbyrå?

Han vet at et menneskelegeme, et hvilket som helst kjødlegeme, skrumper inn når livet har gått ut. Legg merke til et lite dyr når det ligger drept på veien. Det vil veie..; eller noen av dere jegere her. Hvis dere dreper et dyr, en okse eller slaktegris, og legger den på vekten og veier den, bare dreper den og veier den, vei den så på nytt igjen neste morgen. Se da hvor mange kilo lettere den er. La den ligge der i 2 til 3 dager og se hvor mange kilo tyngre den er blitt. Når en gevekst, når den dør, går en ond ånd ut av geveksten. Ta f.eks. svulst, kreft, grå stær osv. Når den onde ånden går ut av den, som er et liv, så kommer hver eneste person her inne fra en liten sædspire, og den begynner å utvikle celler. Og, de cellene kommer til å fungere ifølge naturen i livet som var idet som dannet mennesket. Så, cellen fra en hund lager en hund, en fugl en fugl, hvert slag alltid etter sin natur. Men en ond ånd utvikler celler hurtig og blir til en gevekst. Den behøver nød­vendigvis ikke å komme og vokse. Ta f.eks. kreft. Den begynner å utvikle celler, og blir større og større. Nå, den har et liv, og den er levende, akkurat på samme måte som du levde og utviklet deg i din mors livmor. Samme tingen. Du utvikler deg, men det livet der er ikke ditt liv. Det er et liv som er annerledes. Du fikk et liv å leve, og det der er dødens liv, en åndsdød heller. Unnskyld. Og det er døden. Den hører ikke til inne i deg. Den var der ikke før, men nå er den der, eller rettere sagt, hvem la den inn der? Den må nødvendigvis komme kun fra ett vesen, og det er djevelen. Og den er en spire. Kreft, svulst, hva som helst av de tingene der kommer fra en spire, og dere kommer fra en spire også. Ser dere? Så når det dør, f.eks. grå stær, det mennesket som har fått grå stær sier når ånden går ut: “Åh, jeg kan se! Jeg kan se!” Neste dag kan det se meget bedre. Så, etter 72 timer setter for­råtnelsen inn. Som f.eks. med Jesu Oppstandelse; cellene gikk ikke i forråtnelse. Han oppstod før 3 dager og netter var omme natur­ligvis. Dere vet Han døde fredag ettermiddag og oppstod søndag morgen fordi David sa: “Jeg vil ikke la Din Sjel bli i helvete, heller ikke vil jeg la Min Hellige Person se forråtnelse.”

Cellene begynner å gå i oppløsning etter 72 timer. Og om..; og når så pasienten..: Når den begynner å svulme opp som en gevekst, og byg­ger seg større, må nødvendigvis hjertet ditt rense blodstrømmen. I går kveld kom en dame til meg. En meget hellig, gudfryktig utseende kvinne med en stor kreft som en… ­Hun kom inn i bønnekøen, og hun sa den dekket hele hodet hennes. Så, jeg stod og så på henne, og sa til henne under Ånden at hun hadde kreft på hodet sitt. Jeg sa den skulle komme av, og av kom den. Hun har den her i kveld på en spritflaske, rett her nå. Vi har hatt på tusener av dem. Er damen her i salen? Vil du reise deg? Er kvinnen, med kreften på sprit, et eller annet sted her i salen? Om hun er her, sving frem og til­bake med hånden din slik at noen kan se deg. Ja, der er den damen som står med den kreften.

Jeg har sett dem stå på podiet og bli helt hvit, og så faller det av, rett ned her på podiet, ser dere. Nå, det er et mirakel. Når en svulst er død, har natur­ligvis livet gått ut av den. Men hvis den ikke faller av, er den på innsiden. Og hvis den er der, vil den selvsagt ligge der i noen få dager, og begynner så å svulme opp; akkurat som alt annet kjøtt vil cellene begynne å gå i opp­løsning. Da blir du virkelig syk, med feber fordi, det er en infeksjon etter som hjertet pumper blodet og ren­ser legemet. Der ligger en stor kjøttklump løs i legemet ditt, og pasienten blir fryktelig syk. Så sier du: “Åh, jeg følte meg så frisk da jeg var på podiet, og i en dag og to, men nå tror jeg at jeg har mistet helbredelsen min.” Hvorfor, Brødre og Søstere? Det der er jo det beste beviset i hele verden på at dere har fått deres helbredelse, ser dere.” Og så begynner du å tvile. Og så sikkert som troen din tok et liv bort, vil vantroen din bringe det tilbake igjen. Ser dere? Den vil. Den gjenoppliver det. Husk på at Jesus sa: “Når en uren ånd har gått ut av et menneske, vandrer den om på tørre steder. Deretter vender den tilbake med syv andre ånder.” Stemmer det? Så la den gode mannen i huset, troen, være der. Samme hva du føler. Det er ikke hva du føler, det er hva du tror. Jesus sa aldri: “Føler du det?” Han sa: “Trodde du det?” Det var tingen. Gud velsigne dere. Godt, la oss se nå.

Jeg tror det var 100 hvite bønne­kort de delte ut i går kveld. Vi rakk ikke alle. La oss bare ta de 15 siste i kveld. Hvem har bønnekort nr. 80? Rettere sagt nr. 85? Hvem har bønnekort nr. 85? Vil du være vennlig å rekke opp hånden din? Hvis en eller annen et eller annet sted i… Bønnekort 85? Fint. 86? Hvem har bønnekort 86? Godt. 87? 87? Ser jeg en med bønnekort nr. 87? Vil du være vennlig å reise deg? Eller, 87 er…? Se om en eller annen kanskje ikke kan komme seg opp. Kanskje han ligger på en båre, kanskje vedkom­mende er døv, og at en sier: “Ingen som hjelper meg.” Og så får jeg brev tilbake på kontoret hvor det sies: “Nå, jeg var der, og du sa fra det og det nummeret av, og ingen kunne hjelpe meg.” Kanskje en var døv. Hør nå. Vi har 85, 86, 87. Se på sidemannens kort. Kanskje han er døv, og ikke kan høre. 87? Takk, Søster. 88. Hvem har 88? Bønnekort nr. 88. Er vedkommende i salen? Godt. 89? Er bønnekort 89—; kan du klare å komme deg opp 89? Er der en hånd oppe fra 89? 89? Godt. 90? 90? Med hver eneste en her inne nå så bare gjør du nå hva Han sier du skal gjøre. Uansett hva Han sier, gjør det. Du bare gjør det. Bare gå og gjør hva Han sier. Nå er jeg din Bror, og bare en mann. Hvis Han nå vil komme og ta dette elendige legemet og velsigne det, nok til å la Sin Hellige Ånd virke gjennom det, da vil dere få se Jesus Kristus virke i forsam­lingen. Og nå, uten hensyn til hvor meget Han vil stadfeste Seg her, hvis dere ikke tror Ham, kan Han ikke gjøre noen ting for dere. Er det riktig? Uansett, om Han står her ved min side, så synlig at dere kunne se, vel-, hvis dere ikke trodde meg, kunne ikke jeg gjøre noe for dere. Men mitt ord vil være akkurat hva Han har sagt ut ifra Sin Hellige Skrift, og jeg vil be av hele mitt hjerte at Gud vil hjelpe dere fordi der muligens ville være mødre og fedre m.fl. her inne som er syke og plagede og i nød, og jeg skal, ut ifra det beste jeg kan, be Gud hjelpe dere. Alle i køen, still dere til høyre for meg. La oss nå bøye våre hoder et Øye­blikk. Kjære Far. Vi ber i Navnet til Din Sønn Jesus. Måtte den Hellige Ånd komme nå og stadfeste Jesu Kristi gjerninger. Velsign disse menneskene, overalt her, og gjør dem friske. Gjør dem friske. Gjør dem sunne og glade. Og for å gjøre dette, Far, så kjenner Du Din tjeners skrøpe­lighet. Jeg–jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, og nå har jeg gjort alt dette etter Din be­faling; og jeg tror Du vil være her i kveld for å velsigne og for å hjelpe disse menneskene. Og Far, om Du bare vil la den Hellige Ånd komme til Din tjener, og åpenbare disse tingene for oss; hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle gjøre dem, da vil alle bli lykke­lige og fryde seg, og denne for­samlingen vil tro Deg med ett hjerte og i samdrektighet. Og Far, jeg ber Deg om dette som Din tjener: “La ikke en eneste hjelpe­løs person gå ut av denne salen i kveld. Måtte hver eneste en av dem gå gledesfylte, friske og sunne ut. Gjør det. Vil Du, Far?” Jeg ber med Nåde i mitt hjerte og tro på Jesu Kristi Navn, amen. Nå, mange ganger…; ja, er der en eller annen som har med de lys­ene å gjøre? En eller annen ved lyskasterne, som kan snu litt på dem? Nå, denne Hellige Ånd lar Seg noen ganger avbilde på fotografier som mange av dere har sett. Om jeg noen gang kommer hit igjen, skal jeg ta noen med til dere siden Bror Moore sa det i kveld. Den har vært fotografert flere ganger, og i bøkene tror jeg dere har dem alle sammen. Vi har bare 2 esker, og jeg håper dere vil glede dere riktig godt over dem. Og når dere ser i den, vil dere se et annet bilde av Den hvor Den dalte ned. En avisfotograf tok et bilde av Den da han var i Camden, Arkansas. Men det var ikke auten­tisk som dette. Den Amerikanske Forening ble rystet over det, og da ble det autentisk. Så vi…, og flere tusen mennesker var ute, og jeg stod ved elvebred­den her for en tid tilbake og døpte 500 etter en vekkelse. Og Den kom rett ned hvor jeg stod. Folk besvimte, nesten overalt, og Den var som en tordnende lyd og en piskende Ild. Jeg vil be om at Gud vil komme og vise Seg synlig for forsamlingen på den måten i kveld om hovedstaden ennå en gang kan finne behag hos Gud. Nå, dere er klar over at Den kommer til noen øyner og ikke til andre. Vi ønsker ikke å tenke slik, men Den gjør det. Johannes var den som vitnet om at han så Guds Ånd over Jesus. Er det riktig? Og vismennene fulgte stjernen. Tror dere det? Og Den passerte over hvert eneste observatorium i landet, alltid i Orienten, i ukene og månedene som kom. Og ved hjelp av stjernene holdt de tritt med tiden. Hele natten igjennom var de på utkik, fulgte med tiden, og ingen andre så Den. Ser dere etter Kristus i kveld, vil dere se Ham. Herren Jesus velsigne dere. Godt. Billy Paul, Bror Moore, en av dere; den som er klar. Har dere fått køen oppstilt, Billy? Alle 15? Alle 15 i køen.

Nå til resten av dere for å sette dem som ikke har bønnekort på prøve, og som vet at dere ikke kom­mer til å være i køen: “Jeg Ønsker dere skal se denne veien, og bare tro. Og dere tror med den samme troen som den kvinnen hadde, og som berørte kjortelen Hans. Og Han vendte Seg og sa: ”Din tro har frelst deg.” Tror dere Han er den samme i kveld? Tror dere alt om den skrålende folkehopen og den vesle, gamle og blinde mannen som satt ved Jerikos bymur, og som i en avstand som kan­skje var dobbel så lang som denne salen, ropte og skrek: “Vær meg nådig!” Jesus Kristus hadde ikke hørt ham rope, men Han kjente troen hans. Det gjorde noe. Og så hele flokken av kritikere. Han snudde Seg og sa: “Din tro har frelst deg.” Han tok og vendte ham mot tilskuer­skaren og sa på en annen måte: “Hvorfor resonnerer dere i hjertene deres?” Han sa til kvinnen ved brønnen: “Gå og hent mannen din.” Og Han sa: “Jeg kan ikke gjøre noe uten Faderen viser Meg det.” Jeg vil spørre dere om noe. Hvis det jeg har sagt er Sannheten, om det er Sannheten, da er Gud bundet til Sitt Ord; ikke til meg, men til Sitt Ord. Er det riktig? Han er bundet til Sitt Ord. Og så vil Han la Det skje helt nøy­aktig på den måten Han sa Han ville gjøre det. Og hvis Han gjør det, ville alle dere her inne, om dere ikke har tatt imot Jesus Kristus, være villige til å gjøre det da? Og dere som er her, og kan se Hans Barmhjertighet mot andre, vil Han ha Barmhjertighet med om dere bare vil ha tro, og tro. Bare be og si: “Herre, jeg er en troende og jeg vil Du skal helbrede meg i kveld,” og Gud vil gjøre det. Vi reiste nylig fra Afrika. Innen de få neste ukene skal jeg reise tilbake til Afrika, og til India, Palestina, Tyskland i for­kynnergjerningen. Og i Durban, Syd Afrika, etter at omtrent 3 eller 4 mennesker hadde vært gjennom bønnekøen og sett den Hellige Ånds Kraft virke blant folket og så hva Gud gjorde, tok 30.000 imot Jesus Som sin personlige Frelser på en fremkalling til alteret. 30.000 på en gang.

Så jeg tror at vi skal ta Guds Ord Som en regel, og gå ut i all verden og forkynne Evangeliet. Evangeliet kom ikke bare i Ord, men i den Hellige Ånds Kraft og klare bevisføring. Så Evangeliet demonstrerer den Hellige Ånds Kraft. Jeg var i et land hvor det ble sagt: “Hør her, vi Ønsker ikke misjonærer. Vi vet mer om det enn hva dere gjør. Men tingen vi øns­ker å se er noen som har tro nok til å manifestere Guds Ord.” Det er hva de Ønsker å se, og det er måten de blir omvendt på. Det er slik de finner Kristus fordi de tror på den måten. Og jeg stoler på Gud av hele mitt hjerte at der vil bli mange, mange her i kveld som vil finne at Kristus er den samme for deres hjerter. Måtte Herren Jesus fra Nasaret velsigne hver og en av dere, er min bønn. Nå, OK? Intet menneske søker noen sinne Gud. Gud søker mennesket. Ikke ett menneske i hele verden søker Gud. Gud søker mennesket. Da mennesket først falt i Edens Hage viste menneskets naturlige karakter seg. Mennesket gjemte seg, og Gud begynte å søke etter mennesket. Jesus sa: “Intet menneske kan komme til Meg uten Min Far drager ham.” Han må nødvendigvis bli dratt av Faderen, først. Og så vil jeg gjerne forklare noe for dere. Å se en visjon… Hvor mange her inne har hatt en drøm? La oss se hendene deres. Jeg tror 2/3 av dere har. Det er sant at mange mennesker ikke drømmer. Det er underbevisstheten din, er vi blitt lært. Her er den øverste bevisstheten din, her er underbevisstheten din. Nå, denne underbevisstheten din er hva—. Jeg forsøker med den Hellige Ånd å virke inn på denne første bevisstheten. Jeg kunne spørre dette mennesket her, eller hvem som helst her, en eller annen: “Tror du?” Han: “A ja du.” Du tror det her, men hva med denne mannen her nede? Han er den som driver skipet. Ikke personen oppe i styrehuset, men mannen i maskin­rommet. Når du noen ganger faller i søvn, går du enkelte ganger inn i denne underbevisstheten, og du drømmer. Og du drømmer om ting som du gjorde da du var her. Når du så våkner, husker du ting som du drømte. Dere som har hatt drømmer, dere drømte dem for mange år siden, og dere husker dem frem­deles; dvs. de var en eller annen del av deg ett eller annet sted. Er ikke det riktig? Ellers ville du ikke huske noe av det du drømte for mange år siden. Nå, for det mennesket som sover godt er underbevisstheten langt tilbaketrukket. Det kommer aldri til ham. Men en seer, hans under­bevissthet er ikke der, heller ikke er den her. Den er rett her. Han faller ikke i søvn. Han har øynene sine åpne, og han bare ser. Nå, Gud gir det menneske et sted hvor det kan sove godt og ikke drømme. Gud gav mennesket måten til å drømme. Jeg kunne si: “Drøm en drøm for meg,” og du kunne ikke gjøre det. Så Gud plasserer i Menigheten noen apostler, profeter, helbredelses­gaver. Er det riktig? De er alle for fullkommengjørelsen av Menigheten. Paulus sa: “Om dere alle taler i tunger, og den ulærte kommer inn, ville ikke han si at alle dere er sinnssyke? Men hvis en profeterer og åpen­barer hjertets hemmelighet, vil ikke de falle ned og si: ”Sanne­lig, Gud er med dere!?” Er det riktig? Er det Evangeliet? Godt. Var ikke det Jesus Kristus i går? Er ikke Han også i dag? Du kan tro Ham ved å tale i tunger. Du kan tro Ham på grunn av den Hellige Ånd. Men jeg tror Ham i funksjonen av det maksimale mål, slik Han er, den samme Herre Jesus. Han er ikke død. Han oppstod fra de døde, og deltar i kveld her på podiet, nå; og måtte Han velsigne og hjelpe. Jeg har aldri vært i denne staten før, og så vidt jeg vet er der ikke en levende sjel som jeg kjenner av dem som er foran meg. Meget få på podiet her. Bror Boze, jeg husker ham. Jeg har sett den mannen der, ved siden av ham. Jeg husker ikke navnet hans, men–­og Bror Lindsay. Kanskje bare 3 – 4 forkynnere til som sitter her i denne salen kjenner jeg, men Gud kjenner dere alle sammen. Er det sant?

Han kjenner alle dere. Nå, denne damen som står her. Himmelens Gud vet at jeg aldri har sett henne i hele mitt liv som jeg vet om. “Er vi fremmede for hverandre?” Hun: “Ja, min herre.” “Vi er helt fremmede for hver­andre.” Hun: “Ja, min herre.” Men Gud kjenner henne. Når nå Jesus er den samme i går, i dag, og i all Evighet, la oss nå endre på bildet til hva Han var i går da Han skulle finne ut noe om en kvinne. Han sa: “Gi Meg å drikke.” Hun svarte: “A nå. Det er ikke skikk og bruk at dette skal skje…”; at jøder hadde samkvem med Samaritanere. Men da Jesus hadde snakket med henne en liten stund, fant Han ut akkurat hvor vanskeligheten lå.

Er det riktig? Men nå har Jesus oppstått fra de døde, og lever inne i oss i kveld. “Om en stund ser ikke verden Meg mer, dog dere skal se Meg, for jeg… (det personlige pronomen ”Jeg”)… jeg skal være med dere, til og med inne i dere til ver­dens ende.” Det er Evangeliets Sannhet. Du har kanskje ikke lest det på den måten, eller tenkt på det slik, men det er måten det er skrevet på i Bibelen. Deres teologi kunne kanskje ha gått forbi det et eller annet sted, men det er måten det er skrevet på i Bibelen: “Jeg skal være med dere, til og med inne i dere, til verdens ende.” Nå vet dere at jeg venter på noe. Det er sant. Det er Herrens Engel. Det er sant. Jeg er bare så hjelpeløs som jeg kan få blitt, akkurat slik som noen av resten av dere. Og jeg er her, og kanskje kritikerne sitter her. Hvor mange har sett fotografiet av Ham, som kjenner til møtet mitt hvor det ble tatt et fotografi av Ham, det store Lyset Som kom inn. Dere får lov til å se på Det, og det er solgt til mange av dere; tusenvis av kopier er blitt solgt også. Douglas Studio i Houston, Texas, har det, der hvor George J. Lacy, en av de beste i fotogransk­ning i Amerika, tok og undersøkte det hele for å se om der ikke var en dobbeleksponering eller noe slikt noe. Og Jesus Kristus har stadfestet Seg for å være den samme i går, i dag, og i all Evighet. Nå, naturligvis venter jeg på Ham. Om Han vil hjelpe meg i kveld vet jeg ikke, og hvis jeg har sagt noe på en upassende måte, eller sagt noe som er så helt utenfor, må Gud tilgi meg.

Jeg mente ikke å gjøre det. Jeg mener bare å representere Jesus Kristus i hjertets ydmykhet. Han lytter til meg nå, og måtte Hans Barmhjertighet være her i kveld. Ved at det er av de gjennomgripende tingene og ved at det er Hans Ord, måtte Han komme og hjelpe oss, er min bønn. Og nå, er nå organisten et eller annet sted her? Om hun vil, vær vennlig å spill sakte og ganske lavt sangen: “Bare tro,” og at vi alle er i en bønn­ens innstilling, om dere vil. Dere behøver ikke å bøye hodene deres uten at dere blir bedt om det. Dere som står i bønnekøen, bare kom. Om Han irettesetter dere, vil det være Sannheten. Hvis det er, må dere være villige til å tåle den, i forsamlingen eller hvor som helst. Hvis Han sa: “Du er abso­lutt nødt til å bli løst fra det,” da er det ikke meg, men det er Ham. “Gå og få det i orden.” Den første tingen du kan gjøre før du kan få en helbredet, er at du blir absolutt nødt til å finne år­saken før du kan finne helbred­elsen. Hvis du går til en doktor fordi du er syk og nervøs, og han gir deg en aspirin, da er han ikke en flink doktor. Han forsøker å bli kvitt deg. Hvis han er en flink doktor, vil han stille en diagnose av tilfellet inntil han finner sykdommen og begynner å be­handle deg ut ifra den. Det er den samme tingen vi nød­vendigvis må gjøre her. Hvis en ond ånd, hvis der er en ubekjent synd eller noe, noe som er utenom Guds vilje, kunne du salve ham hele natten gjennom, rope og skrike og gjøre alt du Ønsker å gjøre, og den onde ånden vil bli værende rett der. Det er riktig. Den har rett til det. Det er hva dere nødvendigvis må være på vakt mot. Har Gud lagt en forbannelse på noen for en eller annen ting, og du kommer og tar den bort, da kommer du i vanske­ligheter akkurat slik som Moses. Det er riktig. Han er her, den Hellige Ånd. Nå. I Jesu Kristi Guds Sønns Navn tar jeg hver eneste person her inne under min kontroll, til Guds Ære. Nå Ønsker jeg å snakke et Øyeblikk med deg, Søster. Du er naturligvis klar over at noe foregår, at det skjer akkurat nå. Når nå det er sant, la folket se det ved din oppstrakte hånd. Det er riktig, ser dere. Det skyldes Hans Nærvær. Det er riktig. “Nå er jeg en fremmed for deg; har aldri sett deg før i mitt liv. Og nå, når den Hellige Ånd Som jeg har talt om, Jesus Kristus den samme i går, i dag, og i all Evig­het, hvis jeg oppriktig har vitnet om Den til folket, og gjort kjent at Den er Sannheten, og at Han er den samme, da vil Han åpenbare for meg noe for deg som skal hjelpe deg til å tro hvis du ikke vet hva du har nød for. Bare Han vet. Nå, hvis Gud vil tillate det, ville du ta imot din helbredelse eller hva det nå enn er du Ønsker, understøttelse eller hva det enn er. Du er her for å søke etter det, og be om det … eller familievanskeligheter, hva det nå enn kan være. Hva det enn er så vet Han det. Han vil være i stand til å la meg få vite det. Er det riktig?” Hun: Riktig!” “Og det gjør Ham til den samme som han da han snakket med kvinnen ved brønnen den gangen.” Hun: “Ja.” “Nå snakker jeg til deg slik Han gjorde det for å kontakte din ånd. Og jeg ser du forsvinner bort fra meg. Din..; du hadde.., jeg ser et kraftig sammenstøt av en eller annet ulykke.” Hun: ”Ja!” ”Og du…” Hun: “Ja! Ja!” “Det var en bilulykke.” Hun: “Ja!” “Og du ble kastet opp i luften, slik.” Hun: “Ja!” “Og der er en forstrekning et eller annet sted i nakken din, og kalles kreft,” … Hun: “Ja!” ”Som er kommet inn i nakken din.” Hun: “Ja!” “Og du er en slags lærer i Skriften, og—; tror du at Jesus Kristus kan helbrede deg?” Hun: “Ja, det gjør jeg!” Gud Fader. I Din Sønns Navn Jesus Kristus, på Guds Ords Autoritet, ber jeg for en døende kvinne om at denne onde tingen skal forsvinne fra henne. Satan, du er avslørt. Kom ut av kvinnen, for den levende Guds Menighet forlanger i Jesu Kristi Navn at du skal gå din vei. Amen. Hun: “Mange, mange takk!” “Nå… (Hun: “Takk!”)…Søster. Et Øyeblikk bare. Jeg Ønsker bare å si deg noe fordi du vet den er borte nå.” Hun: “Ja.” “Det vil holde seg slik. Se nå hvor mye mindre halsen din er Hun: “Priset være Herren!” Det har forsvunnet fra henne alt sammen. Fangevokteren har forlatt henne så hun… “Gud velsigne deg. Gå for deg selv nå. Vær takknemlig, lykkelig, og full av glede.” Nå. Bare ha tro på Herren Jesus. Gjør Ham, Herren Jesus, til sentrum for tankene dine, rett nå mens du tenker på disse tingene. “Mens de tenkte på disse tingene, var alle de av ett sinn.” Husk på Jesus Som den samme i går, i dag, og i all Evighet. Han er den samme i dag. Ha tro.

Gi akt på denne veien, dere i salen. Tro av hele deres hjerte, og gi meg all deres oppmerksomhet. Vær i bønn. Bevar troen på Gud. Nå tror jeg dette er damen… Er dette pasienten? Hun: “Ja.” “Kom nærmere, Søster. Naturligvis vil ikke det skade deg nå. Det er bare Hans Nærvær, skjønner du, som du er deg bevisst. Jeg og folk i salen… Jeg er din Bror. Dette er ikke psykologi. Jeg kjente det kom fra folk i salen. Det er det ikke. Det er den All­mektige Gud, ser du. Det er ikke psykologi. Nei, det er det ikke. Nei, ikke tenk slik. Bare tenk, med ett sinn, på at det er Herren Jesus; ser du? Nå Søster, jeg ønsker bare å snakke med deg et lite Øye­blikk. Vi er fremmede for hver­andre, tror jeg, men Jesus Kristus kjenner oss begge to. Dette er første gang vi møtes på jord. Men Han vet om deg, og Han har gitt deg føde hele ditt liv. Og Han kjenner meg. Og hvis jeg er din Bror, og ved Hans Nåde med Gud­dommelig gave, så hadde ikke jeg noe med dens komme å gjøre. Jeg ble født som et lite barn. Den første tingen jeg kan huske var visjonen.” Nå. Jeg vil dere skal se denne veien. “Selvfølgelig er du syk, og du plages under en tilstand som er… Der er en mørk ånd over deg. Det er døden. Den er i form av kreft. Og kreften er på brystet. Jeg ser at du er undersøkt av en Strong og– det er..; du har brokk, og bristen er på tarmen. Du har også en mavesykdom og en alvorlig hjertesykdom som gjør at du be­svimer. Her for noen dager siden satt du sidelengs på sengekanten og holdt nesten på å besvime da du så henimot vinduet ditt. Er de tingene Sannheten?” Hun: “Ja, min herre. Alt er sant.” “Alt er sant. Hva det nå var så har det gått vekk fra deg. Men hva tror du det var som kjente til livet ditt? Var det Jesus Kristus? Godtar du at det var Ham?” Hun: “Ja.” “Mange takk.” Hun: “Og jeg elsker Ham.” “Du er villig. Du vet at noe over­naturlig er her.” Hun: “Ja.”

“Og hvis du tror det er Herren Jesus, slik som jeg har forkynt det ut ifra Ordet, tror du det er Herren Jesus.” Hun: “Ja det gjør jeg.” “Jeg vet der er en mørk ånd som henger ved deg ennå. Noe meget alvorlig. Jeg ser at ditt navn er Eva…(Hun: “Ja.”), og etter­navnet ditt er York. …(Hun: “Ja.”)…, og du bor i denne byen.” Hun: “Ja det gjør jeg.” “Og adressen din er 613 – 6te gate. Er det riktig?” Hun: “Ja.” “Du skal reise hjem og være frisk. I Jesu Kristi Navn får du lov til å gå og gjøres frisk. Gud velsigne deg. Bare ikke tvil på Ham. Gå og fryd deg og vær glad. Bare ha tro. Ikke tvil.” Skriften har sagt: “Gå du og synd Skriften mer for at ikke verre ting skal komme over deg.” Synd er vantro. Synd er ikke drik­king, røking eller hasardspill. Det er syndens egenskaper. Du gjør det fordi du ikke tror. Jesus sa: “Gå ikke og synd; dvs.: gå ikke og vantro mer for ellers vil verre ting komme over deg.” Få Guds Tro. Tro Ham av hele ditt hjerte. Jeg ser Lyset følger den kvinnen ennå. Det var henne som nettopp gikk. Der henger Det, svevende over en farget person. Ja, kvinnen der, med gallesten og brokk: “Tror du at Herren Jesus gjør deg frisk?” Hun som sitter der med den hvite tingesten om halsen. “Hvis du tror Ham av hele ditt hjerte må du reise deg og forlange din helbredelse, og bli gjort frisk, i Navnet til Herren Jesus. Gud velsigne deg.” Få Guds tro! Tror dere? “Du har brokk. Har du ikke? Du som sitter der ute, er ikke det rik­tig? Du satt der og ba: ”Herren få den mannen til å tale til meg.” Rekk opp hånden din. Reis deg! Din tro har helbredet deg, Bror. Reis hjem. Jesus Kristus gjør deg frisk, den samme Herre Jesus.” Dere trenger ikke å være her oppe. Dere trenger å ha tro. Bare tro Gud av hele ditt hjerte, og dere skal få hva dere ber om. Jesus Kristus vil gi det til dere hvis dere bare vil tro. Men dere er absolutt nødt til å ha tro. Dere er absolutt nødt til å tro Ham av hele ditt hjerte, og Gud vil bringe det til å skje. “Pasienten—; unnskyld meg. Tror du av hele ditt hjerte?” “Du gjør. Nå er du bare litt føl­elsesmessig engasjert på grunn av tilstedeværelsen av Hans Vesen, Som står her. Jeg tror du er uten­bys fra.” Han: “Ja.” “Du også kommer fra en hovedstad; Richmond, Virginia. Du har kreft. Den er på innsiden av munnen din, på kjeven. Er det riktig? Ønsker du å reise hjem og bli frisk?” Han: “Helt rett.” “Ta imot Jesus Som din Hel­breder.” Og, i Jesu Kristi Navn skal den gå ut av mannen. Gå ut av ham! “Gud velsigne deg.” Han: “Priset være Herren.” “Gå, og tro Ham, ved å tro alt.” Han: “Priset være Gud.” “Hva sier du?    Jeg vet nå at ved å se deg blir du til en ung­dom, meget yngre enn hva du er i mitt nærvær. Du lider av en eller annen slags hodepine.” Hun: “Ja, det er riktig.”

“Og den kom for mange år siden. For omtrent 25 år siden begynte hodepinen din.” Hun: “Riktig.” “Og den har plaget deg hele tiden siden. Du har vært en stor tro­ende, og du har bedt for denne stunden, at du skulle stå her, nå. Du har i bønn sagt til Gud at hvis du bare kunne få komme til meg, at om jeg ville be, skulle hodepinen din gi seg. Er det sant?” Hun: “Alt sammen.” “Det er sant. Hørte du nå Den Som sa det? Det var ikke meg. Dette er bare stemmen min. Var de—; hva det nå kunne være, så var det noe. Jeg husker jeg så en ung person eller noe i den retningen. Var det slik det ble sagt?” Hun: “Ja, akkurat slik ble det sagt.” “Akkurat slik ble det sagt. Nå, tror du Gud gjorde det? Tror du Gud? Nå…” Hun: “Jeg er sikker på det.” “Du er sikker på at Gud er her. Et øyeblikk bare. Jeg ser noe annet. En ung kvinne synes å stå i nær­heten av deg. Det er en datter, og; ja, du gjorde deg i stand til å ta en tur til et eller annet sted. Du skulle reise for å besøke henne, og hun er fra Indiana, Richmond, Indiana. Det er hvor hun bor. Og hennes mann er forkynner. Hun har skrevet et brev til deg hvor hun ber deg om ikke å komme fordi jeg skulle komme hit.” Hun: “Det er riktig.” “Er det riktig?” Hun: “Ja.” “Du er helbredet. Du kan reise hjem. Nå. Gud velsigne deg, Søster.” Nå, bare tro. Få Guds Tro. Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evig­het. Nå, bare få tro og tro. Gud velsigne dere kjære fargede som roper. Han er alltid rede til å hjelpe, og til å tro og hjelpe folk i nød. Et øyeblikk bare. Den damen… Nå ser jeg den Hellige Ånd stå i et hjørne. Den er over en farget dame. Hun ser denne veien. Hun har bedt, og hun ber. Hun har en svulst, og svulsten er i halsen hennes. Hun har løftet opp hånden. “Tar du imot helbredelsen din, kvinne?” Den damen som sitter rett bak deg der, hun har også en svulst, og den sitter i skulderen hennes.

“Kvinne, er det riktig?” “Reis dere opp begge to, nå.” Det gjelder de to damene der borte, med svulster—; de to fargede kvinnene. “Jesus Kristus helbreder dere begge to. Dere kan gå hjem og være friske, til Guds Ære. Deres tro har helbredet dere. Gud velsigne dere. Det er forsvunnet.” Få tro på Gud! Vær ikke vantroende, men tro at alle ting er mulig for dem som virkelig tror. Amen. Åh! For en trosvoll det er i salen. Den ser virkelig melkaktig ut, over hele salen. Uten tvil er dere i Herrens Ånd nå. Hva som helst kan skje. “Hvordan har du det, kvinne? Tror du jeg er Guds profet? Det vil si—, jeg mener nå at en profet er en forkynner. Du regner meg ikke for å være fra fienden; du regner med at jeg er fra Gud. Er det måten du aksepterer det på?” “Godt. Da kan jeg hjelpe deg for Han sa til meg at hvis jeg bare kunne få folk til å tro meg, og være oppriktige når jeg ba, da skulle ikke noe stå i veien for ham som ba. Og nå er det ikke jeg som hjelper, det er Gud Som fullfører helbredelsen. Jeg betvilte det for jeg sa: ”De vil ikke tro meg.” Men Han sa: ”Der skal gies deg to tegn som dem som profeten Moses hadde, dem vil folk tro på.” Og ett av dem var å åpenbare hjertenes hemmeligheter hos folket for dem. Nå er ikke du kommet hit for din egen del selv om du er nervøs og utkjørt, men det skyldes barnets sykdom. Barnet her lider. Det er oppgitt av legene, og det kommer til å dø. Det er blod­kreft.” Hun: “Ja.” “Er ikke det riktig?       Du kommer utenbys fra med barnet. Du har reist, kommer fra vest og kommet hit øst. Du kommer fra en stat som har fjell. Det er Pennsylvania, og byen din er Chambersburg, tror jeg. Er ikke det riktig?” Hun: “Jo, det er riktig.” “Bring barnet hit til meg. Kjære, lille Søster. Den Herre Jesus var her. Han legger hendene på deg, og døden vil forsvinne fra deg og du skal leve. Tror du at jeg er Hans tjener?” Da, i Hans sted, legger jeg mine hender på dette barnet, og vel­signer det, og ber om at demonen forlater barnet; at Livet kommer til barnet, og at det vil leve og være friskt. Ut av barnet, Satan! Med Guds Bibels Autoritet, og med den Guddommelige gaven gitt av en Engel, befaler jeg deg å gå ut av barnet. Kom ut av det! “Dere kan gå nå. Det kommer til å bli bra nå. Gud velsigne dere. Snu deg, og vink til forsamlingen nå. Gud velsigne deg.” Den lille piken med stor tro, er helbredet. “Gud velsigne deg, lille venn. Gå nå, og du, skriv et brev til meg.” “Tror du at jeg er Hans pro­fet Hans tjener? Tror du at Gud er nær med Sin Ånd? Og dette, som nå er gjort, er av Herren Jesus. Ikke meg. Jeg er en mann. Om Gud vil la meg få vite hva som er i veien med deg, er jeg, som en bekreftelse, Hans profet som står her og åpenbarer Sannheten slik Han sa det til kvinnen: ”Gå og hent mannen din.” Hun svarte: ”Jeg har ingen.” Han sa: ”Du har hatt fem.” Hun svarte: ”Jeg kan se Du er en profet.” Ser du? ”Jeg ser Du er en profet.” Nå, den samme Ånden Som var over Guds Sønn lovet Han å sende tilbake i form av den Hellige Ånd Som skulle være med oss, og bo inne i oss, til verdens ende. Tror du det? Hvis Han vet om dine plager nå, kan Han det?” Hun: “Ja.” Har en hjertesykdom. Er det riktig?” Hvert eneste menneske med hjerte­sykdom, reis dere! Dere kan bli helbredet, rett nå, uansett hva hjertesykdommen din er. Herre Gud. Du vet om vår styrke, og hvor svake og hjelpeløse vi er. Men, Herre, vi vet hvor sterk Du er, og hjertesykdommer er noe våre doktorer ikke kan gjøre noe med. Men, Herre, hvem skapte hjertet? Du gjorde det, og jeg slår tilbake denne demonmakten som holder disse menneskene i hjertesykdommer. Må den komme seg ut av hver eneste en av dem; i Jesu Kristi Navn, amen. “Gud velsigne deg, Søster. Jeg øns­ker bare å si noe til deg. Du kjenner deg annerledes nå mot hva du har gjort på lang tid. Gjør du ikke?” Hun: “Jo.” “Jeg fortalte folket nå at det var virkelig en svart ånd. Du har hatt store lidelser når du lå.” Hun: “Det er riktig.” “Nå har den gått ut av deg.” Hun: “Ja.” “Du er helbredet. Du kan gå nå.” Hun: ”Mange takk, Gud!” “Ja, du er frisk.” Ha tro på Gud; vær så snill. Hver eneste en med ett sinn, ha tro. “Hvordan har du det? Godt. Vi ser ut for å være fremmede for hverandre, men den Herre Jesus vet om oss begge to. Er det riktig? Himmelens Gud, Som skapte Himmel og jord, bor inne i Jesus Kristus. Han lovet å vende tilbake for å bo inne i oss, og hva Han gjorde gjør også vi. Tror du at jeg er Hans profet? Grunnen til at jeg sier det er at Herrens Engel sa til meg: ”Få folket til å tro deg. Da skal du få vite selveste hjertenes hemme­ligheter, og da vil de nødvendig­vis måtte tro det.” Men du tror virkelig meg. Dessforuten, grunnen til at du tror meg er at du er en Evangeli forkynner selv, og du er her for en god sak. Du er ikke syk, men du har nød, og du Ønsker at en gammeldags vek­kelse skal bryte ut i ditt samfunn.” Han: “Priset være Herren!” “Det er hva du har nød for.” Han: “Priset være Herren!” “Hver eneste en av oss ønsker det.” La oss reise oss alle sammen for at det skal bli en gammeldags vekkelse. Allmektige Gud, Som skapte Himmel og jord, jeg ber om at hver eneste demonmakt i denne bygningen blir knekket ned. La Jesu Kristi Kraft manifestere seg. Herre, vi er ikke overvunnet. Satan! Jeg befaler deg i den Herre Jesu Kristi Navn: “Kom ut av folket!” Dere invalider: “Reis dere, og gå ut av rullestolene!” Hver eneste en av dere: “Gi Ham all ære!” En annen på podiet etter at Bror Branham har gått: “Rekk hendene i været, og fortsett med å prise Gud. Uansett hva dine behov er, ta imot det.” Ja, velsignet være Herrens Navn. Priset være Herren. Halleluja! Halleluja!

Arbeidet med å få talen fra film­opptaket oversatt m.m. er gjennom­ført av:

Bernt E. Eriksen, Magne Espeland, og Chr. S. Viken.