Budskapsmenigheten

.

DU MÅ BLI FØDT PÅ NY.

YOU MUST BE BORN AGAIN

En tale av William Branham.

Jeffersonville 31. desember. 1961.

§1 … på formiddagen Nyttårsaften i Herrens tjeneste. Og Broder Neville og jeg forsøkte å komme sammen for å tale med hverandre, og da det skjedde snakket vi om hva vi ville gjøre.  Jeg forsøkte å få ham til å komme hit opp og tale til dere alle denne formiddagen, og la meg få ta kveldens møte. Men det falt seg slik at jeg fikk både formiddagen og kvelden med til å gjøre det på. Så han er en god selger. Og før vi begynner med klassen, fortalte jeg ham at vi bare skulle ha en klasse, at det ikke var altfor mange av oss her denne formiddagen, og at vi bare skulle ha en klasse. Før jeg begynner vil jeg få komme med en liten kunngjøring.

§2   Jeg har ‑‑‑ vi har noen folk her som er kommet hit fra New York for å oppholde  seg  hos oss. Jeg antar jeg ikke har truffet dem før.  Broder Neville sa han nettopp hadde snakket om det. I går kveld hørte jeg at campingvognen deres hadde tatt fyr, og ødelagt campingvognen deres. Jeg drog avsted for å møte dem, og de lot til å være elskelige og fine Kristne mennesker. Og da de var heller fattige, liksom vi, kom Broder Wood og et par tre til av oss sammen for å se om vi ikke kunne klare å kjøpe en campingvogn til dem. De var meget vennlige, og fortalte at assuransen de hadde hatt på den, hadde de blitt nødt til å si fra seg da de var kommet opp i en økonomisk knipe. Imidlertid hadde salgsagenten betalt assuransepremien for dem slik at de fikk beholde assuransen på campingvognen, noe som kanskje gjør det mulig for dem til å få en annen vogn i stedet for den de hadde. Det får de vite på mandag eller tirsdag, antar jeg, eller der omkring. På tirsdag tror jeg det er. Så vi vil dele deres sorg, ved at vi gjør alt vi kan for å hjelpe dem, slik at de vet at vi er brødre og søstre i Kristus Jesus, og har følelser for hverandre. Og jeg tror at hver og en vil føle slik at de vil være litt til hjelp for dem i denne stund.

Dette er litt utenom det vanlige, tror jeg, dette med å be om et offer. For jeg har aldri i mitt liv bedt om et offer, og jeg vil la Broder Neville gjøre det.  Det ‑ ‑ ‑ det var å rydde det problemet av veien, var det ikke? Ganske riktig. Takk, Broder Ben.  Bare en og annen, hva? Bare lite granne alt etter som dere har, som dere kunne skjenke dem. Jeg er sikker på at de kommer til å sette pris på det.

Broder Neville, kom hit.   Jeg vet ikke riktig hvordan dette gjøres. Men bare gjør det slik du kan tenke deg det. (Broder Neville ber, og tar imot offeret. ‑Red) Amen.

§3 Jeg tenkte at mens de gjør dette ville det kanskje gi meg en anledning til å finne noe å tale om denne formiddagen, ut ifra ting som jeg har skrevet ned på et stykke papir. Jeg antar alle forkynnere gjør det.

Hva er nå navnet til disse menneskene? Elliott var det.  Er Broder og Søster Elliott og sønnen deres ((her) i bygningen i formiddag? Hvis dere er det, vil dere være vennlige å reise dere opp og bare si til folket her så meget som: Vi takker for…

Ja det der er godt. Har dere et ord å gi til folket her Broder og Søster Elliott? (Broder Elliott gir uttrykk for deres takknemlighet. ‑ Red.) Gud velsigne deg, Broder Elliott.  Det var fint. Mange takk. Gud være med deg, deg og Søster Elliot, og sønnen dere har.

§4 Folka kom fra New York. Jeg visste ikke at de var her. De fortalte at jeg hadde hatt dem på et intervju, eller bedt sammen med dem, eller noe lignende en eller annen gang. Jeg kjente dem ikke før enn jeg møtte dem i går, og fant dem å være vennlige Kristne, meget greie mennesker. Og de bodde oppe i New York, oppe i Hudson Elvedalen (Hudson River Valley) et sted, og de har kanskje ved hjelp av et lydbånd eller noe slikt fått tro på budskapet. Og så har de solgt alt og flyttet inn,  for nettopp å overgi sine liv og sin tid til Kristus. Og vi vil gjerne dere skal vite at dette er også vår måte å få uttrykke, Broder og Søster Elliott, at også vi er som fremmede som oppholder oss ((her). Vi er pilegrimer og fremmede i denne verden. Vi søker etter en by som Gud er Skaperen og Byggeren av.

Og da ulykken traff dere med disse tingene av djevelen, som forsøkte å få dere ut av veien ved å brannskade dere og  skremme dere bort fra det. Da står vi bak dere og er 100 % med dere i alt vi kan gjøre for å hjelpe dere tilbake på fote igjen. Reis dere opp i Jesu Kristi Navn og marsjer videre. Ikke bli slått ut. Å nei da.

De rettferdiges lidelser er mange, men Gud løser dem ut fra dem alle. Og vi vet vi er oppmerksomme på at disse tingene skjer, men vi vet at vi ser også hen til vår Frelser Som mer enn en beseirer, vi er,  i Ham Som har gjenløst oss.

§5 Nå, i dag er det på en måte en full dag. Og denne formiddagen tenkte jeg der, jeg bare tenkte at jeg ville lære en søndags- skoleklasse en stund, at vi gjør liksom en søndagsskoleklasse ut av dette denne formiddagen. Og kl. 19.30 i kveld vil jeg, om det er Herrens Vilje, bringe Nyttårsbudskapet etter som jeg sist søndag kveld brakte julebudskapet mitt. Og i kveld skal jeg bringe mitt Nyttårsbudskap kl. 19.30, om Herren vil. Broder Neville vil ha sitt Nyttårsbudskap, og jeg ser Broder Stricker her over og Broder Collins, og – åh, der er andre forkynnere rundt omkring her, og Broder Palmer er her opp fra Georgia er sammen med oss, og forskjellige andre fra andre steder rundt om. De er forkynnere, og dere vil få høre fra dem i kveld.

§6 Så jeg ringte til Broder Neville i går, og da angående noe som traff mitt hjerte ved å se at dette er Nytt År, og at det også er den første, liksom den første Søndagen. Så hvorfor ikke i kveld, ta Nattverd ved midnatt i stedet for å ha en stor sammenkomst og rope og drive på slik som resten av verden gjør det.  La oss ta den, (Ser dere? Ser dere?), tjene Herren.  Broder Neville var enig i det da han tenkte det var meget passende. Så, om Herren vil, skal jeg i natt kl. tolv tjene ved å gi Nattverd. Og vi vil begynne det Nye Året, ikke ved å rope og drive på, som er i orden hvis de vil gjøre det, men la oss gjøre det bare mer innviet og ekte og la oss nærme oss Kristus dette året på den måten som er oppriktig/fri fra hykleri ved å gi hele oss som vi har fått, og gi vårt løfte. Ikke å begynne det Nye Året med gode løfter om selv å ville bli et nytt og bedre menneske eller noe i likhet med det. Vi tror ikke på den slags. Du bare sier det for neste dag å vende deg tilbake til akkurat det samme. Så la oss kun overgi våre liv til Ham, og ta Nattverd i kveld ved midnatt. Og jeg tror det er, så vidt jeg kan huske, den første gangen jeg noensinne har gjort det siden jeg ble en forkynner.  Husker du det, Broder Neville?  Men det er noe nytt for oss nå, og det er meget sjeldent at Nyttåret har falt seg slik, vet dere, så det slo meg, og jeg tenkte det ville bli slående.

§7 Jeg antar dette vil bli siste gangen jeg på en stund fremover vil få tale til dere etter som vi begynner på et nytt år, og jeg skal inn på misjonsmarken i Herrens tjeneste. Jeg kommer til å reise til Phoenix sånn omtrent i neste uke eller i begynnelsen av den derpå følgende uken, da jeg skal ha ca 15‑16 møter rett etter hverandre, opp igjennom dalene. Helt opp til Sunny Slopes og Scottsdale, hele veien rundt om i dalene der oppe.

Deretter har vi de Kristne Forretningsmennenes Samling som begynner etterpå. Det blir 5 møtedager på slutten av alle disse møtene. De har arrangert det slik at jeg skal få tale til alle de religiøse og organiserte menighetene, hver eneste en av konfesjonsmenighetene deres over hele det kirkelige området av Maricopa Dalen i Phoenix. Og møtene begynner den 15de så jeg kommer til å reise 10 dager før. Jeg stanser muligens for å besøke min gode venn Broder Moore, og flere av vennene mine som reiser ned dit.  Det kommer til å bli snøvær over fjellpassene ‑ og videre ‑ så jeg reiser snarest. Mange av dere er jo forkynnere ….

§8 Broder Roy Borders, om du er her nå, vanligvis pleier han å holde orden på møtene alt etter som de spør etter dem.  I disse juledagene, vel ‑ ‑ ‑ vanligvis pleier jeg å sette opp en reiserute til de forskjellige stedene for kommende år, men i år kjente jeg det på meg at jeg ikke skulle gjøre det. Jeg har det slik for meg at jeg reiser og holder ett møte. Deretter blir det slik at etter som Han leder meg drar jeg derfra til dit hvor neste møte skal være. Og så derifra drar jeg videre til hvor det nå enn måtte være, alt etter slik som Han leder meg.

§9 Og nå ser jeg etter ting som skal finne sted i løpet av året. Mange syn har nylig kommet til meg. Her en morgen fikk jeg et stort syn igjen, og alt angår og ser ut som om det er noe stort som er i ferd med  å skulle skje. Så jeg fortsetter bare med å stole på Ham. Noen av synene forstår jeg endatil ikke. Og syner forstår vi ikke. De er mer lik det symbolske, og noen ganger får vi ikke den helt riktig forståelsen av dem, men vi vet at de er sanne, uansett. Så de vil finne sted. Jeg skriver dem ned.

§10    Og så tror jeg at det også er kunngjort, eller rettere sagt, som det skulle kunngjøres, at både menighetsrådets og diakonrådets medlemmer skal møtes her i Tabernaklet, samlet, til et fellesmøte kl. 19 i morgen kveld. Nå, la meg kunngjøre det en gang til, slik at diakonene, hvor de nå enn er, om de er i det andre rommet hørte de kanskje over den små høytaleren at i morgen kveld kl. 19, som jeg ble fortalt for bare en kort stund siden, skal både pastoren og diakonrådets og menighetsrådets medlemmer møtes i morgen kveld. Broder Neville ønsker å møte sitt diakonråd for å snakke med dem, og da menighetsrådets medlemmer har sitt vanlige møte på den tiden, vil de derfor kunne møtes i morgen kveld.

§11 Nå, før vi nærmer oss Ordet denne formiddagen – nå åh, la oss nå ikke ha hastverk, samme hva det er. Dere har hele dagen i dag og i kveld, og i morgen. La oss bare ta vår tid, og la oss ikke skynde på i gjennom disse tingene. Selvfølgelig vet jeg at folk blir trette og slitne, og så vil de gjerne gå hjem, vet dere. Skynde seg hjem for mennene deres sitter og venter på middagen.

Nåvel, det er i orden. Men snik deg da bare ut så stille som mulig. Og resten av dere vil jo fortsatt sitte, det er greit.  I hvert fall skal dere ikke på arbeide i morgen, så vi tar bare den tiden vi trenger. Og det var grunnen til at jeg tenkte, at jeg i stedet for å forkynne noe slikt som bare 3 eller 4 timer, ville jeg ta 8 eller 10 timer på en lære. Ser du?

§12 Alle de folka som kom fra Georgia og Alabama gjorde at jeg følte det så voldsomt godt forleden kveld. Jeg antar jeg var henne ved menighetskontoret, og alle hadde gått unntatt Billy.  Og han sa:

“Broder West og de ringte og sa: Vel, skal Broder Branham ha søndagsskole søndag morgen? ”

Og Broder West og de er meget vennlige og lojale venner. Jeg ser dem ikke her nå, men jeg antar de sitter her, kalte opp og sa: ”Vel, tar Broder Branham seg av Søndags skolen, Søndagsformiddag?” Og det fryser til i Louisville, og i nyhetene sa de at  det er glatte veier, og at veiene innover og utover blir sperret og veiene er glatte.

§13.   Billy sa: ”Vel, det kan være mulig. Han går i hvert fall ned der. Kanskje det blir Broder Neville eller ham som tar møtet. En av dem blir det.”

§14.   Broder West svarte: “Vel, den muligheten er så god som noen, så vi kommer.”    Helt fra langt nede i Alabama, og endatil på glatte veier. Jeg ‑ ‑ ‑ jeg er ikke verdig til å ha venner slik som det. Nå, det er sant.  Jeg er ikke verdig til å ha slike venner for der er noe med det. Og nå misliker jeg formelig å kunngjøre møtet, nå da jeg har folk som tror Budskapet og kommer hit, og ‑ ‑ ‑ og de elsker meg.

§15.  Jeg har alltid ønsket å bli elsket. Da jeg var liten gutt, var jeg ikke elsket av noen. Ingen hadde bruk for meg.  Jeg bodde jo her i Indiana, født i Kentucky. Derfor var jeg som en lutfattig gutt og bare luft for ungene her bort.  I familien røykte og drakk nesten alle guttene, og alt mulig, utenom meg. Jeg var en utstøtt i familien, en utstøtt på skolen, og i arbeid var jeg en utstøtt. Og hvor som helst jeg drog var jeg en utstøtt. Og så, da jeg endelig fant En Annen som virkelig elsket meg, Jesus, sa Han:

“Jeg vil gi deg fedre og mødre, brødre, søstere, og venner.”

§16.   Og så har vi denne merkelige tingen om hvordan Hans store Forsyn er, om hvordan Han bevirker ting i Sin — .  Det virker som om den kjærligheten er forbundet med en underlig følelse, nei ikke med en følelse, men med en underlig reaksjon.  Og jeg ser dessuten ut iblant folket, etter som Han kalte meg til å være Hans tjener. Og jeg ser ut iblant folket, og ser synden krype inn. Da er jeg bare nødt til å sette i gang med å rive det ut, ved å bruke alt som i meg er til det  ( Ser du?),  for få revet det ut. Og det ser hardt ut etter min måte å se det på.   Hvorfor det?  Det å si de tingene. Men likevel, nede på bunnen er den ekte Kjærligheten på den måten. Ser du?  Sann Kjærlighet.

§15   Nå, hvis den vesle gutten din eller den vesle piken din lekte ute på gaten hvor bilene kjører, da ville du vite at de før eller siden ville komme til å bli skadet. Nå, hvis han sa:  “Jammen hvorfor, pappa. Jeg vil være der ute og leke.”  Ville du da si: “Velsigne deg for det, junior. Bare fortsett med å leke i gaten du.”?

Det kan ikke være en sann og ekte pappa som sier noe slikt. Hvis du blir nødt til å trive ungen din vekk og gir han juling, skjenner på ham, binder ham fast, og alt mulig ellers, holder ham borte fra gaten, så er det fordi han vil bli drept. Er det riktig?  Vel, det er måten du har å gjøre det på med Evangeliet. Du må riste, og skyve på, og forsøke å gjøre alt du kan for å holde folket på linje. Nå, jeg håper hver eneste en forstår det, at det er på den måten. Jeg bare stoler på vi skal forstå det en eller annen dag, etter at alt er over, og sløret foran ansiktet vårt er tatt bort.

§16 Broder Way, den flotte Bibelen du og Søster Way gav som julepresang til meg, den kommer til å bli en god ting å ha notatene mine i. Isteden for å ha dem i en bok som denne, når jeg får en anledning til å få det maskinskrevet. Ønsker ikke å skrive det selv, fordi jeg kan ikke tyde min egen håndskrift, og hvordan skal da en annen kunne gjøre det? Jeg fortalte dem at jeg hadde en slags stenografi helt for eget bruk. Jeg selv er nødt til å studere det for å se hva jeg har sagt.  Og en dag får jeg det skrevet på maskin.

Det er en Løsbladbibel hvor du kan ta det ut slik. Jeg fikk to tekster denne formiddagen. To steder jeg ønsker å lese fra. Og i denne Bibelen som han gav meg, drar du det ut på denne måten. Du kan ta ett blad fra 1. Mosebok og ett fra Åpenbaringen. Legge dem begge to ved siden av hverandre, og lese fra dem på denne måten. Ser du? Og så har du et lite sted bakerst med et løsblad, og du kan gå rett tilbake dit til alle Skriftstedene, som er skrevet ned om budskapet og ting ellers.  Det er underbart.  Så jeg håper jeg skal vinne mange sjeler for Kristus med den.

§19 Gud velsigne hver eneste en av dere, ønsker jeg å si igjen, for de fine julegavene som enhver gav meg. Menigheten gav meg en ny dress. Å hvor jeg setter pris på det. Og jeg har fått to nye dresser til jul. Min Broder i den lille menigheten nede i Macon, Georgia, Broder Palmer ­sendte meg en ny dress.  Og Tabernaklet gav meg en ny dress, og der er så mange fine ting gitt, og julegaver i form av penger.  Dette her er noe som avdelingen for inntektsbeskatning forteller meg: Jeg kan ta imot den hvis det er julegave og det står skrevet – Julegave ‑ eller “Geburtsdagspresang”, alt sammen kan du ta imot.

Men er det annerledes enn det, så da går det inn til virksomheten, noe som er helt i orden. Og dere skal vite at jeg takker så meget hver og en av dere, både  kona og jeg og barna, og vi uttrykker alle vår takknemlighet til hver eneste en av dere. Vi skulle ønske vi kunne få komme tilbake og gi en presang tilbake til hver eneste en av dere, men vi kan bare ikke gjøre det, vet dere. Å du og du, kan ikke gjøre det. Jeg skulle ønske jeg kunne, men jeg kan det bare ikke. Jeg er sikker på at dere forstår. Og jeg vet at min dyrebare Broder som sitter her kjenner det også slik. Vi kjenner bare at folket elsker oss på denne måten. Vi setter pris på dem.

§20 Nå, la oss bøye våre hoder i bønn, og bli klar til å begynne på  Budskapet denne formiddagen.   Inn i den levende Guds Nærvær kommer vi nå sindig, og i hellig frykt for Ham. Vi kommer i den Herre Jesu Navn idet vi vet at vi ikke kunne komme og si: “Nå Far, her er William Branham eller Orman Neville” eller hvem vi nå enn kunne være. For vi ville fort blitt avist, men vi har forsikringen i hva Han sa: “Hvis dere ber Faderen om hva som helst i Mitt Navn, vil det bli innvilget.”  Så jeg gjetter ikke på at jeg kunne få noe fra Ham ved å bruke mitt navn. Men jeg vet at når jeg bruker Hans Sønns Navn da vil jeg få min bønn besvart for det er i Ham jeg har tillit. Det er i Ham at vi lever og har vår tilværelse.   Og vi er takknemlige denne formiddagen, Gud, for alt det Han betyr for oss, og dette er vårt fullstendige Liv og tilværelse.

§21 Jeg takker Deg for denne lille Menigheten, for dens pastor, og for tillitsmennene, og diakonene, alle menighetens lemmer. Og jeg er takknemlig for den Hellige Ånd Som holder vakt over dem. Må den veldige Hellige Ånd til stadighet lede og rettlede dem på de smale stier som Han vil at de skal gå i. Leser i Testamentene, Det Gamle og Det Nye, og også i Nikea tiden, om hvorledes det var når sykdom slo til blant de hellige. Da kom hele Menigheten sammen og av ett hjerte ropte de på Gud og  deres bønn ble innvilget. Og hver eneste en av dem som var lemmer på Kristi Legeme, fastet og ba, og Gud hørte bønn, og svarte på bønn.  Far. Må denne lille Menigheten bli så sammenknyttet i Kjærlighetens bånd til hverandre og den Hellige Ånd,  til den vil bli lik en av de (( Menighetene ) slik at der ikke vil bli noen friksjon iblant oss i det året som kommer. Må det kun bli en slik Guddommelig Kjærlighet, og slik at enhver vandrer på Kristi vei, inntil mange trette pilegrimer langs med veien vil komme og bli frelst.  Må det bli sagt at når du kommer innenfor de dørene på denne lille bygningen, så møter Guds Nærvær deg med et søtt Velkommen. Ta sykdom som er midt iblant oss, bort fra oss, Herre.

§22 Og vi er takknemlige for at vi har hungrige hjerter etter å få høre Ditt Ord. Fortsett med å gjøre oss hungrige i våre hjerter etter Deg, Herre. Som David fra gammel tid av sa: “Som hjorten stønner etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter Deg”,((Salme 42:2) idet vi tenker på den vesle hjorten, eller dådyret som vi kaller den i dag, som er blitt flenget opp av ville hunder, og den blør. Den blør seg i hjel, og den er absolutt nødt til å finne vann om den skal kunne leve fortsatt. Straks den finner vann blir dens liv fornyet. Må vi være like tørste, Herre, slik at vi blir absolutt nødt til å ha Kristus hvis vi lever, at vi er absolutt nødt til å ha Kristus hvis vi skal bli til  den Menigheten vi ber om.  Hvis vi lever de liv vi ønsker å leve,  er vi nødt til å ha Kristus, ellers vil vi dø.

§23.   Nå, når vi åpner Bibelen denne formiddagen for å finne trøst og steiner  til å trå på som bringer oss nærmere Ham, ber jeg Far at den Hellige Ånd vil åpne Ordet for oss slik at vi, Herre, som dine tjenere kan bli bedre utrustet til å møte det Nye Året; for vi ber i Jesu Kristi Navn. Amen.

§24 Nå, jeg tenkte i morges,  på grunn av det er Nytt År, tror jeg det kanskje ville være bra å legge til side Nyttårsbudskapet mitt til i kveld, og i stedet gå tilbake her med noen Søndagsskole Skriftsteder.  Slik at jeg kunne tale en stund over en tekst som gjelder ett av de mest livsviktige emner jeg vet om i Bibelen. Det er en lære, den første vår Herre forkynte.    Den første læren som Jesus forkynte. Jeg tror det ville være godt å gjøre den til vår første lære for året.

§25.  Nå, kjennes det ut for å være litt kaldt for noen av dere?  Rekk opp hendene.  Føles litt kjølig. Jeg synes jeg kjente det her oppe. Doc, hvor du nå kan være, vil du være vennlig at du liksom skrur opp oven litt, for jeg kjenner det trekker litt her.  Jeg vet at noen av dere folka som er litt lenger bak, må kjenne dette, spesielt dere med barna.

§26 Nå. La oss denne formiddagen slå opp i Bibelen vår på Efeserne, det 4. kapitlet i Efeserbrevet, og la oss begynne å lese fra det 11. verset i det 4. kapitlet til Efeserne.  Så skal vi deretter bla tilbake til Joh. 3,1‑12. Leser fra to steder i Skriften, og leser nå fra det 4. kapitlet til Efeserne idet vi begynner på det 11. verset:

4:11 Han er Det som gav oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,

4:12 for at de hellige skulle bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,

4:13 inntil vi alle når frem til enheten i troen og i kjennskapen til Guds Sønn, til et fullkomment menneske, til skikkelsen av Kristi fylde,

4:14 for at vi ikke lenger skal være barn og la oss kaste og drive om av enhver lærdoms vind ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, som de ligger i bakhold med for villede dere.

4:15 Men ved å tale sannheten i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til Ham som er Hodet, Kristus.

4:16 Ved Ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen ved det hvert støttende bånd, og vokser sin vekst som legeme, til sin oppbyggelse i kjærlighet, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver del især. *

* (( BDHS+KJB )

§24    Nå leste jeg det slik at det skal gi dere noe å studere på etter at dere er kommet hjem. Nå leser jeg teksten i Joh. 3. Et meget kjent Skriftsted.

3:1 Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer.

3:2 Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.

3:3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.

3:4 Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født?

3:5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.

3:6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.

3:7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere (( du ) må bli født på ny!

3:8 Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.

3:9 Nikodemus svarte og sa til ham: Hvordan kan dette skje?

3:10 Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette?

3:11 Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.

3:12 Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske?*

* (( BDHS )

§25     Nå, Gud velsigne Sitt Ord.   Og jeg ønsker å ta for meg det som var Jesu første lære denne formiddag. Det som var den første læren til Jesus var: Du må bli født på ny.   Det var Hans første lære. Nå, for å ha dette som en Søndagsskole (slik at jeg ikke skal forkynne så jeg blir hes i kveld ), så har jeg i mitt hjerte tenkt at dette er noe som  synes å  forvirre folket.  Vi hører så mye om det hele tiden, og jeg tenkte det ville være bra å gå dette emne grundig etter i sømmene, få det helt klart frem. Og det er dette det begynner med først: ”Du er absolutt nødt til å bli født på ny.”

Og det er en ((lære) som er veldig dyp.

§29 Og vi finner at folk legger så mange forskjellige meninger i det. Nesten alle menighetene sier at du må bli født på ny, men hver eneste en har sin forskjellige tolking av hva det betyr å bli født på ny.  Jeg kunne gå til Metodistene denne formiddagen, de sier: “Vi tror du må bli født på ny.” Hvorledes tolker dere det? Så går jeg til Baptistene, de sier: “Vi tror du er absolutt nødt til å bli født på ny.” Hvordan tolker dere det? Og jeg kunne gå til hver eneste menighet, og da ville vi finne, at om vi gikk til alle de 900 forskjellige menighetssamfunnene, så ville det bli 900 forskjellige slags tolkinger.  Og likevel er det en Bibellære, så det er nødt til å være en sannhet et eller annet sted, og det er det.

§30 Så husk nå på at Det ikke sa: “Du bør bli født på ny”, men at

“Du må.” Da vi nå som engelsktalende folk forstår hva ordet “must” betyr ((hva ordet må bety), så betyr det noe som er helt absolutt, at du er nødt til å gjøre det. Det er en absolutt nødvendighet. Det er ikke at du bør, at det var bedre for deg om du gjør det, men  du må bli født på ny. Å du. Om vi bare kunne ta det ordet denne formiddag og utlegge hva det betyr, om hvorledes det er totalt umulig (( å komme inn i Himmelens Rike ) Dessuten hvis det er så vesentlig og så veldig, at det er totalt umulig å komme inn i Himmelens Rike eller endatil å se Det før enn du er født på ny. Og at det er så mange forskjellige tolkinger av det,  burde vi  søke etter det av hele vårt hjerte for å finne ut hva det betyr.

§31   Det finnes ikke ett menneske her inne som ønsker å gå til helvetes pine. Det finnes ikke noen. Og dere kjører ikke hundrevis av kilometer på islagte veier, og bruker opp pengene deres for å komme hit til menigheten for å ‑‑‑ vel, la oss si, for å håndhilse på folk (selv om dere liker å gjøre det), eller for å høre pastoren, meg selv, eller andre predikanter forkynne Ordet. Det der får dere hvor enn dere måtte bo, for der har dere ((også) pastorer og predikanter, slike som vi, Kristi tjenere. Men det er noe som drar dere hit, hit til dette spesielle stedet. Derfor er det vår plikt som pastorer å se til at denne flokken gies føde, og mates riktig, for den Allmektige Gud vil kreve ditt blod av våre hender. På Dommens Dag skal vi svare for dere. Så ved å se dette kolossalt svære ansvaret som ligger på oss, og Gud har gitt oss folk som elsker oss og kommer for å høre oss, så skulle vi bruke vår tid konstant til å vokte på deres sjeler. Og når den første lille tingen begynner å reise seg som ikke er riktig, da er det vår plikt å gå til den personen fordi vi er hyrder som vokter det fåret. Og hvis jeg ser fåret ete på et ugress som kommer til å drepe det, er det best jeg driver det bort fra ugresset. Trive ugresset vekk fra det slik at det ikke kan få komme til det fordi det vil drepe fåret.

§32 Borte i Veststatene finnes det et kjent ugress som et dyr vil kun­ne ete. Den kalles for “Locoweed” ((Loco-ugress).  Jeg vet ikke om noen har hørt om det, eller ikke, et Loco-ugress. Ja, en hest kan ete det, og da kan du bare ikke gjøre noe med den. Den blir akkurat som en forbryter. Du kan ikke legge en sadel på den.  Du kan ikke gjøre noe med den. Det kalles for “Locoweed”,   og du blir nødt til å holde buskapen borte fra det. Og dersom en hest får muligheten til å ete noe ‑‑‑. La oss heller si det slik. Hvis en hest får ete noe som kaster den inn i en slik tilstand, inn i denne krampetrekningen, vil du jammen meg være en meget dårlig cowboy hvis du lot hesten få ete det ugresset, det Loco ugresset. Det viser at du bare ikke bryr deg.  Og en virkelig pastor, en ekte Guds tjener, ville være et elendig eksempel på Kristus når han ser på at fåret eter noe i seg som vil drive det bort fra Gud, og gjøre det til en forbryter overfor Gud, til en som bryter Hans Ord, til en som bryter Hans Befalinger. Du skulle ikke gjøre det. Det der skulle du følge svært nøye med.   [Locoweed se side 59.]

§34   Så denne veldige læresetningen fra Jesus:   Du må bli født på ny, står skrevet fremfor oss, her i  Bibelen. Det er så mange forskjellige versjoner av det, som jeg allerede har sagt. Derfor, på grunn av de mange som har spurt meg om hva det betydde, og hvordan de kunne bli en ekte Kristen. Så har jeg tenkt i formiddag, å ta fatt på emnet, for å bringe det helt klart og tydelig til dere. Men ikke som en preken, men det blir heller som å lære en Søndagsskole, for at folket kan få gripe tak i budskapet.  Nå er der mange tolkinger av det ’å bli født på ny’

§35 Og nå sier jeg dette, vet jeg at det blir tatt opp på lydbånd. Jeg sier det til de pastorene som kanskje vil ta imot dette lydbåndet. Og hva jeg sier er kanskje bare litt annerledes enn det som det offisielle kirkesamfunnet lærer, antar jeg Men jeg er fullt ut i stand til å tro, og på den Hellige Skrifts Grunnlag å lære at du blir  født på ny av Ånden, og således ved den Hellige Ånd døpt inn i Legemet. Nå lærer mange av dem at den nye fødselen består i å komme frem og bli formelt godkjent som en synder av forsamlingen, og at du ønsker å ta imot Kristus Som din personlige Frelser.   De tror at det er den nye fødselen.  Mange tror at vanndåpen er den nye fødselen, og noen av dem tror at de blir født av vannet når de blir døpt i vannet.  Der er så mange forskjellige versjoner av det.  Mange, en hel del, tror de blir godtatt ved å sitere en trosbekjennelse, og å tro på en lære fra et menighetssamfunn. Som f.eks.: Jeg tror på den eller den hellige kirke, og jeg tror på at Gud er menneskets Frelser, o.s.v.  Når de fra den dagen av står som kirkemedlem, og har samfunn med kristne tror de at de er født på ny.

§37 Og selv om det er trosbekjennelser de siterer, tror jeg ikke vi kan kritisere dem. Noen av dem er rene og hellige.  Noen av dem er ekte bibelsk; men Skriften b1ir ikke brukt i Sitt rette sammenheng. Ved virkelig å bruke Skriften, tror jeg den nye fødselen er noe langt over det der.  Selv hvor godt du enn måtte mene det, så tror jeg den nye fødselen er noe som er langt utover dine gode intensjoner og meninger, utenfor det som tenker, føler og vil.  Det er langt utenfor og over det.

§38 Jeg sier ikke dette for å bli skyldig i vanhelligelse, og jeg kaster ikke noen hard kritikk mot noen menighetsorganisasjon. Men mye av det minner meg litt om en jøde.  Det er en vits, men jeg tror ikke en vits skulle bli sagt fra prekestolen. Den er ikke stedet for en vits. For da å bringe forklaringen som ligger meg på hjertet, blir den ikke sagt som en vits, men sagt for på en måte å få gi uttrykk for hva jeg mener. En katolsk prest gikk en gang på en fredag hjem sammen med en nyomvendt til den Katolske Kirke. Den nyomvendte hadde stekt en skinkeskive og han sa: “Kjære Fader (( Fader = katolsk prest ), men etter som jeg kom til å huske på at det er fredag, beklager jeg dette. Men jeg tror ifølge vår kirkes store lære,  at  jeg en gang var en jøde, men så skvettet du noe hellig vann på meg og fikk meg gjorde om fra en jøde til å bli en katolikk. Nå skal jeg skvette litt av det samme vannet på denne skinkeskiven for å få en fisk av den.  Nå får du ikke skinken til å bli til en fisk ved å si det.  Den er fremdeles en skinke, uansett hvor hellig vannet prøver late som det er.

§39   Og uansett hvor mye vi tror vi har rett til å  si en trosbekjennelse eller å  slutte oss til en menighet,  så er du fremdeles hva du var  inntil  du  virkelig  er født på  ny av Guds Ånd !  Det forandrer deg ikke.  Din trosbekjennelse, eller din tilslutning til menigheten, eller dine gode intensjoner, forandrer deg ikke.  Skjønt de kan synes å være aldri så bra, så er det ennå ikke rett!   For noe må skje, den ny fødsel er en opplevelse, noe som finner sted. Så det er ikke det der som bringer den nye fødsel.

Nå, de forskjellige menighetene sier: ”Nåvel, du aksepterer dette eller tror det der, og da er det i orden.”  Men det er det ikke.

§40 Nå, til å begynne med, for at jeg skal underbygge dette, så er grunnen til at vi er nødt til å bli født på ny, at vi alle sammen ble født i synd, formet i urettferdighet, og kommer til verden og taler løgner. Det viser oss at vi har allerede en syndig natur helt fra begynnelsen. Helt fra starten av er vi ikke gode i det hele tatt. Derfor kan vi ikke gjøre krav på noe ved hjelp av vår skarpsindighet eller vår oppriktighet, heller ikke ved, hvor store vi er eller hvor små vi er, og hva det ellers kunne være. Helt fra begynnelsen av er det helt galt med oss.  Og det er ikke noe vi i det hele tatt kan gjøre med det. Jesus sa: ”Hvem kan legge et mål til sin vekst, ved å gripe til tanker,?” Du kan gripe til alle slags tanker, drømme alle mulige om det, lese det, granske og undersøke det, og alt mulig ellers. Likevel kan du ikke hjelpe deg selv med så mye som en tøddel en gang. Så det kaster bare alt sammen ut. Jeg er så glad for at det gjør det!  For hvis det lå i dette å vite om noe, det å være skarp, da ville vi fattige, ulærde mennesker bli satt utenfor slik at vi ikke ville hatt en sjanse. Men Gud forandret det, eller rettere sagt, Han hadde det ikke slik fra begynnelsen.  Menighetene gjør det komplisert, Gud gjør det enkelt Derfor har det blitt overført ned på et sted hvor vi alle kan se, og alle av oss kan ha det. Det er for “hver den som vil.”

§41 Nå, nå, intet menneske kan frelse et annet menneske. Nå gjør det ingen forskjell hva hvem som helst forsøker å si. Ingen mann kan frelse et annet menneske.  Uansett hvor skarp han er, hva slags stilling han har, om han så var pastor, prest, biskop, kardinal, eller pave. Han kan ikke ha noe å gjøre med å frelse noe menneskes liv fordi han er selv en synder, født i synd, formet i urettferdighet, kom til verden og taler løgner. Han er en løgner fra begynnelsen av. Og et hvilket som helst ord han ville si, vil være en løgn hvis det var i motsetning til Guds Ord og Guds Plan.

§42 Men Gud laget en Plan, for å frelse menneskene ved den. Mennesket kan ikke legge noe til den Planen. Den er Guds Plan. Og det er denne Planen vi skal studere/undersøke denne formiddagen.  Hva går Guds Plan ut på? Han sa:

“La hvert menneskes ord være en løgn, og Mine være Sannheten.”

Vi må derfor ikke våge oss på å forandre en setning for å gjøre den til noe annet. Uansett, hvordan vi kan lese at det er i våre ritualer o.s.v., vi må glemme det. Dette er Guds Ord! Det kan ikke gjøres på noen annen måte.  Gud har en Plan. Han har laget en Plan.

§43    Og husk, at det første er, at inntil du er født på ny vil du aldri forstå.  To ganger sa Han det:

Joh 3:5

“Uten at en blir født på ny, kan han ikke komme inn i Guds rike”

Joh 3:3

“Uten at en blir født på ny, kan han ((endatil) ikke se Guds rike.”

Nå er det også understreket.

Det sier meg at det måtte sies på denne måten for å uttrykke hva Han sa når Han sier: ”Sannelig, sannelig ‑‑‑ “.

Dette ordet sannelig, når alle de andre ordene ble frembrakt –  forteller de meg de måtte skrive ut, og at når de sa: ”Sannelig, sannelig,” så var det en understreking av dem, slik som det å bruke en stor forbokstav.

“Sannelig, sannelig sier jeg deg … ” Og det Ordet er et sted, eller mange steder, oversatt med: “så absolutt”. “Så absolutt, så absolutt sier jeg deg.”

Hvem sa det? Var det Kardinalen?  Presten?  Pastoren?  Evangelisten?  Paven?  Som sa det?  Det var Gud Selv! Nå finnes det ikke mer noen unnskyldninger. Han kan ikke gjøre det annerledes, ikke på noen måte i det hele tatt, han kan ikke gjøre det på noen annen måte, uansett hvor stor han er, hva navnet hans er, eller hvor populær han er. For han kan ikke engang forstå Guds Rike før enn han er født på ny. Det er et stort emne.  “Sannelig, sannelig sier jeg deg …” Pass på!  Få tak i den greske utgaven, og du vil finne at det betyr ikke å se med øynene dine, men at du ser med hjertet ditt!   Forstår du dette?  Du kan ikke se Guds Rike med øynene dine fordi det er et Åndelig Rike. Forstår du dette? Med andre ord: Du vi1 aldri være i stand  til  å  forstå  Guds Rike før  du  er  født   på ny.  Alt sammen er en hemmelighet som løser seg opp. Og når du er født på ny, er Rikets planer, selveste Riket, blitt til en virkelighet for deg.

§44 Det er som en husbygger som skal bygge en bygning. Hvis han ikke kan lese arbeidstegningen, nytter det ikke for ham å forsøke å bygge bygningen. Når han så forstår arbeidstegningen, da vet han hvorledes bygningen skal bygges.  Det er slik det er.  Det er slik det er når du bygger Guds Rike. Du må forstå Arbeids- tegningen, og du kan ikke forstå Den før du er født på ny. Og når du så er født på ny, og fornekter Arbeidstegningen, hva skjer da?

§45 Det var en søt liten pike som nylig … Nå, jeg var vant med å slå følge med hennes mor da vi var unge. Hun var en  yndig, vakker kvinne. Hennes navn er Huff nå. Hennes navn var Lee før hun ble gift. Da jeg pleide å være pastor for Milltown Baptistmenighet, hørte de til De Forente Brødres Menighet, men, åh, de likte meg veldig godt. Jeg pleide å slå følge med henne. De bodde et drygt stykke bakom Broder Rights her, og jeg pleide å gå opp til huset deres.  Og den småpike var en søt liten pike, og var en venninne for meg. Og Broder Lee var en fin kar, trofast mot menigheten, trofast mot De Forente Brødres syn på menigheten.  Og en kveld inviterte han meg til å bile hjem til seg, for å bli der hele natta.  Jeg sa:  ”Broder Marrion, det vil jeg med glede gjøre.”

Og så etter at møtet var over, vel, så satte denne piken og jeg meg inn i bilen og vi kjørte avsted. Og jeg tror,  jeg måtte åpne et dusin grinder mens vi kjørte rundt ås siden og oppover for å komme frem til et gammelt,  svært tømmerhus. Ja, vi satte oss ute på tunet, og ventet på at hennes mor og far, pluss en yngre søster skulle komme oppom. Da de kom gikk vi alle inn, og moren hennes fant frem litt forskjellig og vi hadde et lite lunsj den kvelden. Og faren og jeg sov sammen nede på en stor, svær seng med fjærdyne, og med halmmadrass under. En sånn du vet. En herlig‑god soveplass. Bedre enn noen av disse “hvil deg til skjønnhet madrassene.” Det skal jeg si deg. Moren og de to jentene gikk ovenpå.

§46 Og i løpet av den natta mens vi lå og sov der, fikk Broder Lee en drøm.  Han har alltid diskutert vanndåpen i den Herre Jesu Kristi Navn med meg. Han trodde ikke på den, og han var en husbygger.  Så han sa: “Broder Branham. Jeg drømte nettopp en drøm. Jeg drømte at jeg reiste til New Albany, og at jeg skulle bygge et hus for en mann, og at han gav arbeidstegningen til meg.  Men da jeg så den spesielle måten han hadde skåret ut vinduene på, og ellers fikset til et viss plass, sa jeg: ”Det der er ikke riktig. Det kan ikke være riktig. Det er jo stikk motsatt av alt. Det der er ikke riktig.”   Derfor bygget jeg det på den måten jeg mente var riktige. Og da han kom tilbake fra Florida etter ferien sin, hadde jeg gjort huset hans nesten ferdig. Han ser på huset, og han går og henter arbeidstegningen. Han ser på den og sier: ”Nei så men! Du har bygget huset mitt galt.” Og jeg sa til ham: Nei, jeg har ikke bygget huset ditt galt.”   Han sa: ”Hva da med det der eller dette stedet der?”  ”Ja”,  sa han, ”Det hører egentlig ikke til der!” Han sa: ”Riv det ned! Hvis du venter at jeg skal betale deg, skal du bygge huset på den måten arbeidstegningen viser.” Og han sa: “Hva mener du om det der, Broder Branham?”  Jeg svarte: ”Det renner en liten elv rett nedfor huset her.”   Og vi gikk dit. (Broder Branham ler glad sammen med de andre i forsamlingen. – O.v.s.) Han sa: “Jeg vil ha noe nedrivning på den dagen.”  Jeg sa: “Få det i orden, nå.”   Sett det opp i samsvar med arbeidstegningen!

§52 Hvor det har lønnet seg, akkurat i den senere tid har en av hans ….  Så giftet datteren hans seg med en kjekk kar, en god mann. Han er maskinist ved utbyggingsarbeidet her over, og han fikk fingrene sine kuttet av, slik. Riktig en kjekk kar var han, og de har en deilig familie.  Tre småpiker, alle Kristne, og de synger trio. Om vi noen gang har møte her, kommer de for å synge for oss.  En av småpikene deres utdannet seg i pianomusikk og ble lærerinne da hun ennå bare var barnet 15 ‑ 16 år gammel.

Ungene på skolen begynte å erte henne når det gjaldt forskjellige ting, og det å være en Kristen. Det gikk på nervene løs slik at hun fikk et nervøst sammenbrudd og mistet forstanden.  De hadde henne i Louisville og de skulle bringe henne til et sinnssykehus den følgende mandag. Doktoren ville ikke la meg se til henne. Da gikk jeg dit hen som en besøkende, og satt ved sengekanten sammen med faren og moren. Og mens vi satt der kom den Hellige Ånd inn i sanatoriet ”Vår Fredsdame” ((Our Lady of Peace) i Louisville hvor de tar inn de nervøse pasientene når det ennå er håp for dem.  Når de ingenting kan gjøre for dem, sender de dem til Madison, Indiana, og småpiken skulle sendes til Madison denne uken. Der var ingen håp for henne lenger. Og mens vi satt der, viste der seg et syn for oss, og talte til piken i den Herre Jesu Navn.  Moren hennes grep meg om kneet hun fikk gripe tak i hånden til sin mann og sa: “Det der tar aldri feil.” Jeg svarte: “Vær ikke bekymret. Hun vil bli helt frisk.”   Kvikt forlot jeg bygningen.

§54.   Klokka 21:00 den kvelden ringte telefonen. Jeg tror det var litt før 21:00,  før jeg kom til menigheten den søndagskvelden.  Og faren, som var så begeistret, han sa: “Jeg klarte ikke gå hjem og holde på de gode nyhetene, Broder Branham. Doktoren kom, inn og undersøkte datteren min. Han sa: “Hva har skjedd med henne? Hun kan reise hjem i morgen.”  Når moren gjorde ferdig et lik her for noen uker siden, var trioen der nede, og piken var så kjekk som hun bare kunne være, hun og vennen hennes, det var så skjønt.   Å ‑‑‑ du.   Jeg sier til deg: Arbeidstegningen, Guds Ord, er Det Som forklarer programmet om hvordan vi må bli født på ny.

§55.    Først akter vi oss selv for å være syndere som ikke er verdig annet enn fordømmelse. Og vi alle er  født i synd, formet i urettferdighet, og det er ikke noe som er frisk i oss.  Våre sinn er bedervet, våre sjeler er forgjengelig, vår stadige tankevirksomhet er ond !  Enhver fantasi tanke i et menneskets sinn er ond.   En synder. Likeledes er våre legemer svake, vår ånd er ikke god. Og vi er kun fulle av bedervelse.  Hvorledes kan en bedervet ting frembringe en god ting, kan man frembringe en god ting ut av en bedervet?  La meg si dette ut ifra Jobs 14. kapittel sa han:

”Et menneske født av en kvinne, er full av sorger og plager. Likevel skyter han opp som en blomst, han svinner hen.”

( Og videre, idet profeten fortsetter å tale, sier Han:)

”Hvem kan bringe en ren ting ut av en uren? Ikke én!”

(King James oversettelse. O.v.s.)

Du stikker bøtta din ned i brønnen og dra opp en bøtte med vann. Det er stillestående, det stinker.   Du ser ned i det, og det er grumsete, og det er små marker i det vannet.   Det er ikke mulig i det hele tatt å la bøtta synke nedi igjen og få opp en bøtte med rent vann. Hele verden er forurenset.  Og hele menneskets sjel, sinn, legeme, er forurenset av synd. Fysisk født i synd, formet inne i urettferdighet, kommer til verden og taler bare løgner. Så dets egen sjel er forurenset. Finnes ikke noe godt. Én kan ikke gjenløse en annen fordi alt er galt. Du han ikke ta en bøtte full av vann her som er forurenset, og en annen bøtte full av vann som er forurenset og blande med det. Da har du fått mer forurensning. Der er ingen renselse i det.

§56.   Men Gud bestemte å frelse mennesket. Han la urettferdigheten i oss alle på Ham. Straffen for synd –  når du er født i synd, da er straffen for synd, død. Synd er død. Og straffen for synd var så veldig at det var ikke noen av oss som kunne hjelpe en annen. Så der var nødt til å være En som kunne betale denne straffen. Tenk om straffen for å forlate dette rommet i formiddag var 100 milliard dollar.   Da var det ingen av oss som kunne ha forlatt rommet, for ingen av oss er verdt det. Men så, om det kom inn En som var verdt nok til å betale for oss alle. Det må til En som er det. Vi kan ikke gjøre det.  Det måtte til En som var verdig.

Å, hvor jeg skulle ønske jeg kunne stanse her et øyeblikk, og gå en tilbake og trekke frem Ruth og Naomi for å vise hvordan deres Slektningsgjenløser først måtte være verdig, for å kunne gjenløse den falne eiendommen,  Han måtte være en slektning.  Derfor var det Gud, Ånden, Jehova, ble en slektning av oss ved å kle seg i kjøds form. Han var slektning. Han måtte være det. Dessuten måtte Han være verdig. Og Han er Den Ene som frembrakte den kilden som er fylt med Blod, tappet fra Emmanuels årer. Han var Den Ene som bar vår misgjerninger.

§59.    Jeg har et vakkert forbillede her i 4. Mosebok. Jeg har Skriftstedene mine nedskrevet. I 4. Mosebok er der et vakkert billede på det. Åh, det er aldeles nydelig om dere kan se det, det gjelder bronseslangen som ble oppreist i ødemarken.  Om hvorledes slangen ble til et dødsbitt for Israel, og at det ikke var noe botemiddel imot det. Der var ikke en lege iblant dem som hadde det botemiddel eller legemiddelet. Der var leger iblant dem, men ingen når det gjaldt et bitt som det.   Som jeg nettopp har sagt, der er ingen leger iblant oss i dag som kan kurere synd!  Det er et dødsbitt og vi er alle skyldige, alle er formet i misgjerning, alle av oss er skyldige. Men hva gjorde Gud? De var skyldige den gangen, så døden måtte sones, dødsstraffen måtte betales. Men Gud fikk Moses til å løfte opp en bronseslange på en stang, for å vise at folket kunne intet gjøre. De kunne ikke betale for det med penger. Ikke noe i det hele tatt!  De måtte ikke si fram noen trosbekjennelser, måtte ikke slutte seg til noen menigheter. Det var bare se og lev. Ser du hvor enkelt det er?  Se og lev.  Ikke å slutte seg til et menighet. Ikke å føle noen underlige følelser. Bare se og lev. Det er det hele. Så enkelt. Ikke om du husker alle de ti budene, skal du leve. Ikke om du kjenner alle vedtektene. Bare se og lev. Det er alt du er nødt til å gjøre. Og hvert menneske som så på Ham, levde.

§60.   Da Jesus var her på jorda, sa Han da Han talte til Nikodemus:

“Og likesom Moses oppreiste slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli oppreist.”   Slik må… Hvorfor?  For på samme vis, for den samme sak og for det samme formålet, gjøre den samme gjerningen. Mange ganger forvirrer dette folk når de får se at slangen representerer Jesus. Så langt representerte slangen, Jesus. La du merke til det at slangen var død? Det var ikke liv i den! Jesus døde.  Det var liksom Kain når han drepte Abel, da døde Abel på alteret med sitt offer, etter at Abel hadde ofret sitt offer, og hadde drept sitt offer, for sin synd, da døde han på det samme alteret med sitt offer.  For at du skal bli født på ny, er du nødt til å dø på alteret med ditt offer, bli like død som Han var. Da blir du født på ny. Slangen hadde ikke liv i seg.

§61.   Og sier du: “Hvorfor var det bronse?” Bronse representerer dom, Guddommelig dom? La du merke til at i Bibelen, i det Gamle Testamente, så var alteret laget av bronse hvor offeret ble brent? Bronse taler om dom. Slik som det var med Elias i hans dager, etter bønnen sin gikk han og så på himmelen om regnet kom. Og han sa:

“Himmelen ser ut som bronse!” Hva var det for noe? Guddommelig dom over et vantroende folk, over en vantroende nasjon (Broder Branham banker med fingeren på talerstolen.  Ovs.)  som hadde forlatt Gud. Det var Guddommelig dom, det så ut som bronse.  Og slangen selv, dets form, representerer at synd       allerede er dømt, for slangen ble dømt i Edens Hage. Og han var den dømte slangen.

§62.    Og når vi ser på Kristus: Ser du straffen, den Eneste Ene, Gud Selv som ble kjød, Gud som kom til jorden og tok på Seg all synden vår. Og det var den Allmektige Guds vrede og dom som ble uttømt over legemet Hans, og det ble sønderrevet der på korset. Det er den virkelige dommen.  Han trådte Guds Vredes Vinpresse alene.  Alene gikk Han Veien, alene døde Han, uten å få hjelp fra noen, verken fra en engel eller fra et menneske, verken fra Sin Menighet, fra Sin mor, fra brødrene Sine eller fra Sin Far.  Og Han var forlatt av Gud, mennesker og naturen.  Han døde alene, for å vise oss at selv ikke naturen kan hjelpe oss i dødens time.  Der finnes ikke en venn, ikke en prest, ikke en pave, ikke en pastor; det er døden. Men der var En Som tok den for oss.

§63.   Der var intet liv i slangen. Den var så absolutt krystallisert. Det var straffen.  Han døde slik at jorden skammet seg selv.  Han døde slik at stjernene skammet seg selv.  Han led slik at solen ikke ville skinne mer. Han led slik at månen slo av sitt lys. Han led slik at til og med jordatmosfæren ble så svart og mørk som ved midnatt, så svart at du kan føle den.   Det fantes ingenting, det finnes ikke en som noensinne har lidt slik, eller kunne lide slik. Det finnes ingen dødelig som kunne gjennomgå det. Men Han led dette.   Gud la all misgjerningen vår på Ham, og iverksatte Sin dom over Ham, og Han uten at det var noen som hjalp Ham, trådte Ham Guds Vredes vinpresse alene. Det var intet som kunne hjelpe Ham. Gud satte en straff. Alt lå under den straffen, og ingenting kunne hjelpe Ham fordi vi er alle skyldige!  Der var ingen Yppersteprest som kunne ha kommet og hjulpet Ham. Det var intet som  kunne  hjelpe Ham, ingen pave, ingen Engel.  Alt stod på avstand og iakttok det!   Det var det veldigste øyeblikk som noen gang har funnet sted i verdenshistorien.  Han døde slik at det ikke var en dråpe av liv tilbake i Ham. Han ble lik bronseslangen, akkurat lik et krystallisert ornament (et bronseornament. O.v.s.) som hang der på korset.

§64.   Nå, adgangen til denne fødselen, det er en adgang til den. Og for å føres nærmere til  denne fødselen, er du nødt til gå igjennom en prosess, akkurat som alt annet som lever. Alt som lever på nytt igjen, er nødt til å dø først. Og du kan ikke beholde den samme ånden din. Du kan ikke beholde de samme vanene dine. Du kan ikke beholde de samme tankene dine. Du er nødt til å dø.  Du er nødt til å  dø som Han døde!  Du er nødt til å dø på Hans alter! Slik Abel gjorde det med sitt lam, er du nødt til å dø med ditt Lam.  Du er nødt til å dø,  dø bort fra din egen tankegang for å bli født til Hans tankegang.  La dette sinn være i dere, som var i Kristus. ((Fil. 2:5) Du er nødt til å tenke Hans tanker!

Og nå Broder og Søster. La meg få si dette på en sånn intelligent måte som jeg bare kan si det på: Hvordan kan du tenke Hans tanker og så fornekte Hans Ord, og likevel påstå at du er født på ny? Bare still deg selv det spørsmålet. Hvordan kan du gjøre det?  Det kan du ikke gjøre.  (( For ) hvis du er født på ny har du Hans Tanker. Hvis Kristi Sinn er inne i deg, er du en ny skapning. Bibelen lærer det.  Og hvis en eller annen Broder ønsket å finne ut hvor man finner dette ordet skapning ”creature”, da kikk etter ordet skapning i Leksikonet, og da finner man ut at dette ordet skapning = creature,  er utlagt eller tolket som:  en ny skapelse = ”creation”.  For du er en skapelse, et menneske som er født her på jord i seksuelt begjær, og nå er du en ny skapelse født av Ånd. Dine egne tanker er døde. De er så til de grader døde at de er krystallisert slik som bronseslangen var det. Eller slik det var når Han døde mens himler og jord og alle ting ellers vitnet om at Han var død.

§65   Han døde helt til Han var så død at endatil Blodet og Vannet skilte seg i Legemet Hans. Hans død var så kolossal,  ja så til de grader, sier jeg, at verden fikk et nervøst sammenbrudd. Den ristet og skalv helt til klippestykker falt ut fra fjellene. Hvem kunne dø slik som det?  Ingen pave som dør ville kunne klare det. Ingen pastor som dør ville kunne klare det! Men da Gud i kjød, døde på korset,  fikk verden et nervøst sammenbrudd fordi de kjennte igjen at selveste den talte Guds ord; fjel og gjørme, stokker og klubber og trær  som  hang utover  jorden,   og stjernene  og  månen,  som var selveste Hans talte ord fikk så Skaperen ble kjød, og synd ble utøst over Ham.  Guds vrede strømmet ut over Ham helt til månen slo av sitt lys, helt til solen slo av sitt lys, og helt til jorden fikk en nervøs rystelse, et nervøst sammenbrudd.  Den ville ha sprukket helt i fillebitter dersom det ikke hadde vært en fremtid for oss.

§66.   Og hvis Hans elementer på jorden, ble rystet til en slik tilstand over å se hva skjed­de.  Hva bør det så gjøre for meg og for deg? Hva bør våre sjeler gjøre når vi ser og kikker på hva Gud gjorde for oss? Og det var alt sammen for deg, og for meg. Hva burde det gjøre for oss? Fortsette i synd? Måtte Gud forby det. Men det skal få oss til å holde oss borte fra syndene, og dø fra synd.  Ser du hva synd gjorde mot Ham? Synd drepte Ham!   Og Han tok straffen for synd slik at Han kunne bringe Guds Rettferdighet til deg og meg. Så når Guds Rettferdighet kommer til oss, er synden død inne i vårt dødelige eksistens.   Å, jeg håper du ser det.

§67.   Ja, for å bli født på ny så må du gå igjennom en dødsprosess. Hver eneste ting gjør det. Ta et hvetekorn. Hvis det kornet noen gang forventer å skulle leve på nytt, er det nødt til å dø først. Hvis et hvetekorn noen gang forventer å skulle leve på nytt igjen, er det en totalt umulig ting for det kornet, den hveten, den blomsten, det treet, det gresset, den grønnsaken å gjøre det, om det ikke dør først, fordi alt som forventes å skulle leve på nytt er nødt til å dø først.   Så, hvorledes skal du lykkes i å unnslippe det? Du er nødt til først å dø. Du er nødt til å dø. Dø, hvordan? Fra deg selv. Dø fra alt slik at du kan bli født på ny. Du er nødt gjøre det. Hvis du ikke dør, kan du aldri leve på nytt igjen.

§68.    Og hør! Visste dere at noe må dø hver dag for at du kan leve? Nå, til dere Syvendedags Adventister som er midt iblant oss. Det er mange folk som sier: “Jeg ville ikke skyte et ekorn, Broder Branham. Jeg ville ikke drepe en hjort, eller en hare eller en fisk fordi jeg tror ikke vi skal drepe den slags ting.” Min Broder, visste du at grønnsakene, og ting som du eter ellers, også er liv? Du er nødt til å drepe det. Og den eneste måten du kan eksistere på i dette liv er at noe er nødt til å dø, så du kan leve av dets døde liv.  Nå, hvis noe er nødt til å dø slik at du kan leve her på jorden av dets døde liv, for å leve som et dødelig menneske, var det da ikke Noe som måtte dø for at du ved Dets Liv kan leve evig?  Bare still deg selv det spørsmålet.  Og den Ene var Kristus, fordi det er ingen annen som har udødelighet. Det er bare Sønnen som har udødelighet. Og Han gir Seg Selv til deg bare ved at du aksepterer Ham.

§69.   Nå, det er nødt til å dø. Nå betyr ikke det å begynne med nye forsetter for dette Nyttåret. Du sa: “Broder Branham, jeg har kommet hit lenge. Jeg har vært medlem av menigheten. På Nyåret skal jeg begynne med nye forsetter og begynne på nytt.”   Men det er ikke det som menes med det, det er ikke å begynne med nye forsetter, men at du virkelig dør og blir født på ny! Ser du?

Du blir nødt til å føle deg så skyldig når du står i Hans Nærvær, enten du går Metodistsveien, Baptistsveien, hva slags vei du går, blir du nødt til å bli så til de grader skyldig og føle deg så til de grader skyldig, at det vil drepe deg rett der og da. Det stemmer. Du, det vil drepe deg. Ditt verdslige liv vil dø rett der og da. Du blir nødt til å akte deg så skyldig i Guds Nærvær at ditt verdslige liv dør rett der og da.  Syndespørsmålet er over for deg når du står i Hans Nærvær. Når du ser det slik, er du sikker på at du skal få leve, fordi du dør. Og den eneste måten du kan leve på igjen er først å dø slik at du kan leve på nytt. Nå? Ser du hva jeg forsøker å komme frem til?, ser du det?, hva den nye fødselen er for noe? Først å dø for da å kunne bli født på ny igjen. Og, hvis du fremdeles har tingene av verden inne i deg, er du ikke født på ny. Og hvorledes skal du kunne påstå at du er født på ny når tingene fra denne verden henger fremdeles fast i deg? Ser du? Hvordan kan du gjøre det?

§71.   Det var en flokk kristen ungdom her forleden dag, en flokk med folk … Og jeg sier ikke at de ikke er det.  Men da vi så på noen bilder av kristne kvinner og kristne menn, som alle stod så yndig rundt hverandre i badedrakter, i et svømmebasseng?  De sier: ”Det er virkelig kjærlighet.” Det er virkelig umoralsk skitt. Det er ikke kjærlighet. Kjærlighet uttrykkes så helt annerledes enn det.

§72 Våre sjeler blir lagt i tro på Hans bronse alter, Guds dom, og vårt offer blir brent opp.   Nå husk! Da Elias la offeret til Gud på alteret under en himmel som så ut som bronse, ble det offeret brent opp. Baal kunne ikke få brent opp sitt offer. Jeg har ikke lyst til å si dette, men jeg må si det. Og når du går til et menighet, og aksepterer deres trosbekjennelser, og deres former for dåp, og legger ned offeret ditt, som var tiltenkt til å være deg selv. Kan det hende du reiser deg og skjelver, taler i tunger, og løper over hele gulvet, eller du kanskje står opp gråtende. Men hvis det offeret har blitt mottatt av Gud, da er det oppbrent. Da er verden død for deg. Du er vekk.  For vi  regner oss selv som død og begravet. Vi er død, og ‑‑‑ Vi er skjult i Kristus, skjult i Kristus. Og mer enn det, for etter at vi er døde og begravet, og skjult i Kristus, så er vi forseglet med den Hellige Ånd.

§73   Ser dere hva jeg mener nå? Dere er død.  Våre sjeler blir lagt på Hans Guddommelige dom, som er bronse.  Når våre sjeler blir lagt på et Guddommelige domsalter, hva blir straffen? Død!  Og når du legger deg selv på Guds alter, som avsier at dommen er døden.  Hvordan kan du reise deg opp derifra og leve i synd, hvis Gud tok imot offeret?  Er det klart nå?  Du dør!  Du blir egentlig brent opp, og da blir du forsteinet.  Det er ikke noe mer igjen av deg enn kun den skikkelsen du står i, akkurat som bronseslangen var, slik Kristus var, da de tok Ham kald og død ned fra Korset. Du er død. Hvorfor er du det? Du ligger på Guds domsalter. Hva er domsavsigelsen Hans? Når dommeren har avsagt Sin dom, hva er domsavsigelsen Hans?  Død! Og når du legger sjelen din på Hans domsalter, er det døden for deg! Får du tak i det nå?

§74 Å, dere kunne vel reise dere opp der borte og gjøre hva som helst. Dere kunne danset i Ånden, dere kunne rope liksom enhver annen ville rope. Dere kunne løpe opp og ned på gulvet. Dere kunne slutte dere til en hver eneste menighet, dere kunne gjøre alt hva dere ønsket å gjøre (jeg taler til Pinsevennene nå), og så gå rett tilbake og skjende en manns kone. Noen av dere kvinner løser opp et hjem til en annen mann, noen av dere kvinner. Dere går rett tilbake til det uten hensyn til hvor meget Ordet kommer til dere om å gjøre de rette tingene. Dere vil ikke vedkjenne dere Det. Dere kvinner, vil aldri la håret vokse eller noe i likhet med det. Dere vil aldri kle deg ordentlig. Dere vil fremdeles være helt lik verden fordi dere ikke er død for verden enda, verden i deg lever enda. Noen av dere mannfolk vil aldri slutte å drikke og røyke. Dere vil ikke slutte med å ha lyst på urene kvinner som er umoralsk kledd når dere ser dem på gaten, i stedet for å snur ryggen mot dem og gå vekk. Dere vil fortsatt ha den samme lysten. Hvorfor det? Verden lever i dere enda! Men når det offeret er mottatt, er dere døde. Det stemmer. Hører dere hva jeg mener? Forstår dere hva jeg taler om?

§76 Nå, din sjel er lagt opp på alteret av Guds bronsedom, da tar Gud imot off  ‑‑‑‑ Nå, hvis du ennå lever i verden, viser det at du ennå ikke har mottatt det. Gud tok ikke imot det.  Nå, dere folk snakker om å få den Hellige Ånd og hvorfor dere må vente så lenge. Her har dere det. Det skjer ikke før Gud tar imot offeret, før det er blitt lagt der for Hans dom, og at Hans dom virkelig har drept dine sanser ….Du sier kanskje: “Vel, jeg skal komme med et nytt forsett.” Det har ikke noe med det å gjøre. “Vel, jeg vet jeg er vant med å røyke. Jeg skal slutte å røyke.”  Det har fortsatt ikke noe med det å gjøre. Det skjer ikke før Gud tar imot offeret på Sitt bronsealter ‑‑ Sitt domsalter.  Hva blir dommen Hans? Død. Det er straffen.  Den sjelen som synder, og blir værende i det skal dø. Jeg bryr meg ikke om hva du har gjort. Jesus sa: ”Mange skal komme til Meg på den Dagen og si: Herre, har ikke jeg gjort dette og det her?” Han svarte: ”Gå bort fra Meg, dere urettferdighetens arbeidere.”  Ser dere?

§79   Når det offeret er tatt imot ved Ilden,  og den stiger opp slik,  og røyken stiger opp. Da oppstår du med ditt offer opp i det Himmelske og du blir forseglet bort fra tingene av denne verden. Våre sjeler  ligger på Hans alter. Hva har du gjort da, etter at du har vært død, hva skal du gjøre da? Da er du unnfanget på ny. Du ble først unnfanget i misgjerning. Nå er du unnfanget i noe nytt. Hva er det? Det levende Ord. Å du, det forandrer på det nå, gjør det ikke?  Nå, har vi kommet igjennom kampen, etter å ha sett hva vi måtte gjøre.  Nå, hva er det som skjer nå? Du er unnfanget på ny i det Levende Ord. Hva betyr det? Ordet blir levende inn i deg. Du begynner å se ting annerledes. Der hvor du en gang ikke kunne se det, der ser du det nå. Der er noe som er annerledes nå, noe som gjør at alle Skriftstedene kommer sammen, alt sammen faller på plass. Så nå, nå begynner noe å skje. Nå, du er død til din egen tankegang. Nå, er du unnfanget ((på ny), fordi vi er vasket i vannet fra Ordet. Er det riktig?

§81 Hva gjør du med et spedbarn så snart som det er født? Du vasker det. Stemmer der? Og så snart som et menneske er dø til seg selv og det er født av Gud, blir det vasket ved Vannet fra Ordet. Amen.   Hvis Det sier: ”Jesu Navn,”   sier du: ”Jesu Navn.”   Og (når Ordet) sier: ”Du må bli født på ny,”  så sier du det samme. Du sier stadig det samme som Gud sier, fordi du er vasket ved vannet fra Ordet. Amen. Nå, du er klar for Liv nå. Nå er du klar til å begynne. Nå er du født på ny, født inn i Guds Familie med en ny forelder.  Er du ikke? Din privatlærer pleide å være… Nå fikk du en Lærer, som er, nå. Du fikk en ny Forelder. Du kan ikke bli født uten å ha en Foreldre.  Så hvis du er født inn i Broderskapet i menigheten, da er det hva du har fått. Hvis du er født inn i en trosbekjennelse, da står du der. Men hvis du en født inn i Gud, unnfanget i Hans ord, fikk du en ny Forelder. Det er Gud, som er rede til å gjøre Sitt Ord kjent iblant oss, med deg, tale Det gjennom deg.  Åh, en ny Forelder. Den Forelderen er Gud.  Han er rede til å ta Ordet sitt nå, Som Han allerede har talt og legger Det inn i deg, og la Det komme til Liv. Ser du?  Nå, du får din opplæring nå. Du er rede nå til å gå i trening nå, barneopplæring/barneoppdragelse. Det er den vanskelige delen. Når du tenker at du burde gjøre dette, får Ordet deg til å endevende, og viser deg noe annet. “Jammen, de tror dette borte ved … ” Det betyr ingenting hva de tror. Her blir det som Gud sa! Jeg må være i min Faders gjerning. Nå blir du født på ny. Nå får du det rett, du blir rettet på. Du har en ny Forelder.

§83.   Så for å få det rett dersom du er født på ny og fikk en ny Forelder, da fikk du en ny natur. Den gamle naturen er død, og du har en ny natur.  En gang gikk du en vei, men nå går du en annen vei. Du gikk en gang på veien som fører nedenom. Nå går du på veien som fører oppover. Og alt du er glad i dreier seg om og er vendt oppad mot tingene ovenfra, ja en ny hengivenhet. Du elsker ikke tingene av verden mer. Din hengivenhet er av Gud. Du bryr deg ikke om hva mennesker sier, hvordan de ler av deg, om de sier du er gammeldags, eller hva det nå måtte være. Du bryr deg bare ikke fordi du er født fra oven og alt det du er glad i dreier seg om og er rettet inn mot tingene ovenfra. Gud skammer Seg ikke over deg, og du skammer deg ikke over Ham. Det er det riktig.  Rett her skal du lese Hebreerbrevets 11.kapitel, jeg har det skrevet ned her. Om akkurat hvorfor folk i de dager gjorde det de gjorde, og hvordan de gjorde det. Hvordan de flakket omkring i fåreskinn i ødemarken, og de led nød, og mye annet ellers som skjedde dem. For verden var ikke engang dem verdt. Ser du?  Les det, det vil gjøre deg godt. Der kan du se om hva som hendte med folket når deres natur ble forandret.

§84.  Nå, hva slags natur har da du fått, Broder Branham?  Hans natur! Hvis jeg hadde min fars natur, gjør jeg de tingene som min far gjorde. Men nå som jeg er født på ny, så beror det hele på hvem min far var. Hvis du bare er født inn i kirken, da fikk du en kirke til far, og du kan kalle ham far om du vil.  Kall ham for hva du vil, for han er jo din far. Men hvis din Far er Gud, og du er født i Guds familie, da søker du de tingene som tilhører Gud! Det stemmer. Da er du Guds barn. Din natur er Guds natur. Når da noen ‑‑ . Åh ja, du hører dem, noen av dem sier: ”Åh, vår menighet tror at miraklenes tid er forbi.” Hvordan kan du tro at miraklenes tid er forbi når selveste Guds natur er inne i deg, og når Han er et mirakel i Sin helhet? Hans natur er et mirakel. Hans vane er et mirakel. Hele Hans Vesen er et mirakel.  Hvordan kan du være noe annet enn et mirakel? Den nye fødselen din er et mirakel. Det nye Livet ditt er et mirakel. Endatil naturen din er et mirakel. Hvordan kan du se deg tilbake og si: “De tingene der er død. Dette er riktig.” Ser du? Du er en ny skapning, en ny skapning. Ja visst.

§85.   Og da ungene ble født, var de alle kyllinger utenom en. Han var en ørn. Han var en pussig liten kar. Han var i det hele annerledes, men ser du, han var født i en annen kategori. For sæden og egget var annerledes, det skapte en fugl som var forskjellig fra de andre. Selvfølgelig. Han så ut som et misfoster, og oppførte seg pussig for resten av dem, men egentlig oppførte han seg naturlig. For han kunne ikke gjøre noe mer, fordi han var en ørn. Hans natur var ørnens natur, så det å være ørn var alt han kunne være. Men det er en hel del av dem uti disse menighetssamfunnene som virkelig er ørner, men det ser bare ikke riktig ut at man skal se dem sitte henslengt og dovne seg i søla, og i ting av denne verden.  Ser du? Det er din sak å få tak i dem.

§86.   En dag kom gamle mor ørn flygende over, og tror du da det var mulig for den hønemora å kunne holde ørneungen nede på jorden lenger? Uansett hvor meget hun kaklet,  eller hvor vel hun sa: “Kom hit kjære lille venn!  Jeg fant noe akkurat her, kom!” Å nei du. Det han er glad i, er vendt mot det som er over der, og han gikk avsted for å gå det i møte, ingen flere religiøse menighetssamfunn for ham. Du kan ikke kalle og lokke ham vekk fra Det. Og et menneske som er født av Gud kan du  ikke kalle tilbake til den råtne rot av synd lenger.  Han er død, og han er født på ny, og han er et ny skapning.  Han har ørnens natur. Han er nødt til å komme seg høyt opp på himmelen og sveve av gårde. Han er nødt til komme seg dit opp hvor hans mor er, hans forelder er. Og slik er det med en mann som tror …?….  “Åh, kom og slutt deg til vår menighet. Nå, det er det som er fanatisme. Dagen …. ”

§89.   Nå, den vesle ørneungen stod kanskje der ute og han hørte den moren skrike, og han så seg rundt og sa: “Hvor er den?” Her, kanskje skrek hun noe slikt ned til den lille ørna: ”Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet.”? Og hønemor sa: “Miraklenes tid er forbi. Klukk – klukk ‑ klukk ‑ klukk, miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke noe slikt. Det er fanatisme.” Å du slette tid. Vet du hva, du kunne ikke holde ham tilbake mer! Jeg kan tydelig høre ham si: ”Mamma hvordan kommer jeg meg opp dit?” “Bare flaks med vingene dine, ungen min. Det er alt du trenger å gjøre. Du er en ørn! Bare gå i tro! “Hvordan kommer det til være, mamma?” “Jeg vet det ikke! Bare fortsett med å gå.” Og så kom han. De første vingeslagene brakte ham opp på gjerdet hvor han satte seg. Han kom seg iallfall så høyt opp. Hun sa: ”Bare kom igjen!  Jeg skal gripe tak i deg!”  Det er tingen.

§94.   En ny natur, et nytt vesen, en ny skapning, din Fars natur.  Og du tror og elsker ethvert ord Han sa.  Ethvert ord fra et menneske er en løgn, når det  er motsatte av dette ordet! Dette er Guds ord. Ser du det?  Bibelen er rett. Jeg bryr meg ikke om hva menigheten sier,   Bibelen er fremdeles rett for deg fordi naturen din er blitt forandret. Hvis du nå har en kirke til far, vil du tro på den kirkefaren. Men hvis du har Gud til Far, vil du tro Guds Ord.  Hvis du har en far i en menighet, vil du tro ham, for du er av hans natur, og det er han som er din far. Men hvis din Far er Gud, så vil du tro Guds Ord.  Hvis du er i en menighet, vil du tro den menighetens ord. Du vil tro hva den menigheten sa. Men hvis du er født på ny, vil du tro hva Gud sier fordi Gud er din Far, og ikke tro verden eller trosbekjennelser.

§95.   Det minner meg om noe: Det var på et gårdstun og de sa de hadde en and unge der som fulgte etter noen kyllinger. Og anden, vet du, var en pussig liten kar for disse kyllingene der. Han var liksom så tung opp i toppen sin, vet du, for den hadde jo et stort nebb, vet du. Men det at han var tung i toppen, var på grunn av at det nebbet hans var blitt plassert der med hensikt. Og slik kan det noen ganger være med de kristne, antar jeg, for de kan virke litt, bli litt fanatiske, men det har sin grunn.  Ser du? Det så jo pussig ut så lenge som han løp omkring med kyllingene. Kalkunene og de dyra hadde små, korte nebb, og de ting de gjorde var annerledes fordi de   ikke var bygget slik som anden der. En dag førte hønemor han og kyllingflokken vekk bakom der. Anden kom alltid traskende et godt stykke etter. Han snakket ikke en gang på samme måten som dem. Språket hans var annerledes. De kunne ikke forstå hverandre.

§96.   Slik er det med en Kristen når han er født på ny. Ser du?  Han kom ut av et egg som var annerledes, det er det hele. Skjønner du?  Jeg tror at mange uti de menighetssamfunnene er ekte ender, men de har en høne til å lede seg. Det stemmer. Derfor får de Den simpelthen ikke.  Det høres svært grovt ut. Men jeg mener det ikke slik, men jeg forsøker å peke på noe her. En dag ledet hun ham litt for langt bak låven. Bak låven var det noe vann som rant nedover, det var en kilde, en bekk. Og han tuslet av gårde der og undret seg på hva det hele dreiet seg om, vet du, mens han fulgte etter høna. Og jada, han likte ikke en gang kosten de åt, den så ikke bra ut. Den så ikke ut for å være den rette for ham. Det virket ikke som de gamle rutinemessige tingene som de holdt på med, var rett og riktig.  Så etter en stund trakk han inn i seg et vindpust. “Det der lukter helt rett. Hvor kom den fra?” Åh, den der lille ånds pusten fra Himmelen, hm.   Trekk inn i deg den ånds pusten fra Noe som er forfriskende, en preken som appellerer til deg, som slår ned i deg, idet du kjenner at Ordet forankrer Seg.  Åh, Du Himmelsk solskinn. Han tenkte:  “Det er noe ved den vindpusten som passer sammen med min natur.” Han pustet den inn igjen. “Den må være her et eller annet sted. Nå, du kan ikke fortelle meg det. Den er et eller annet sted. Jeg vet at et eller annet sted finnes det Noe som jeg tilhører. Jeg tilhører ikke denne trosbekjennelsen. Ser du dette? Dere vet hva jeg mener. Han luktet vann, og han hadde en ands natur. Derfor går nettopp and og vann sammen. Det er på den måten en troende og Gud går sammen.  Rett etterpå fikk han et stort vindkast av det, det kom sterkere. Etter en stund begynte vinden å blåse akkurat som den Fremadfarende, Mektige Vinden, vet du. Så Den brisen som kom til ham, kom rett fra vannet.  Han kunne ikke holde det ut lenger. Han vraltet nedover bakken: “Bwla‑‑ bwla‑‑ bwla‑‑ bwla—”

Den sa bare, vet du, mens den løp av gårde: “Hånk‑ hånk‑ hånk –”  med det vesle nebbet stikkende opp i luften, vet du. Han luktet vann. Gamle høna sa: “Du din fanatiker, se å kom deg tilbake hit!”

Det hjalp ikke i det hele tatt. Han luktet jo vann! Han var på sin vei til vannet!

§99.   Der  er  en  Kilde  fylt  med Blod,  tappet  fra  Emmanuels  årer, når  syndere   neddukkes  i  den  flod, hver  skyldig  f lekk  bortgår.

En virkelig Kristen vil ikke ha noe med verden å gjøre. De ønsker ikke å leve på lykke og fromme her nede, og undre seg over hvor de står, i dag er de Metodister, i morgen er de Baptister,  og Presbyterianere, og Pinsevenner. o.s.v.   Åh, Broder, det der er ynkelige. En virkelig Kristen ønsker å få Åndens friskhet, Guds friskhet, inn i sitt liv, Noe som gjør ham til en ny skapning.  Så snart som han kan finne frem til stedet hvor det strømmer ut fra, vil han kjøre over snødekkede områder, og hva som helst ellers, for å nå frem til den.  Han vil dra dit straks, fordi han er en and fra begynnelsen av. Jada. Ikke til en trosbekjennelse. Nei og atter, nei!

§100.   Og hvis du fremdeles elsker tingene av denne verden, er du blitt forført.  Ditt offer er ennå ikke blitt tatt imot. Naturen din er ikke blitt forandret. Nå, vet du hva det menes med å bli født på ny?  Ser du?  Naturen din blir forandret. Du er blir en ny skapning.  Du er nødt til å dø først, og deretter bli født på ny. Jeg vet tiden er inne for meg til å slutte av, men gi meg bare noen få minutter til slik at jeg kvikt får gå gjennom disse tekstene. Ser dere? Ser dere? Hvis du fremdeles elsker verden, og påstår at du er født, og det er helt det samme hva du har gjort, kanskje har du grått, kanskje har du fått frysninger strømmende gjennom deg.     Dette er helt i orden.  Jeg har ikke noe imot det. Kristne gråter og får frysninger som strømmer gjennom seg. Og du sier: “Broder Branham, jeg talte i tunger”.  Kanskje det var bra,  kunne muligens være så godt som noe.

§101.  Rett nå ser jeg på en liten kvinne som kom til meg med et syn for ikke lenge siden, eller en drøm som hun har hatt. Og jeg fikk tolkingen.  Men det er likevel alltid hardt å skulle fortelle Pinsevenneforkynnerens lille kone at hun ikke har den Hellige Ånd.   (Hm – hm) Men hun hadde Den ikke! Men så mottok hun Den.  Ser du? Ja, det er annerledes. Ser du?  Ja, det er ikke å tale i tunger. Det er ikke å danse i Ånden. Ikke noen av de tingene der kan du stole på.  Det er en død, og en fødsel! Det er en forandret natur. Det er et forandret sinn. De gamle tingene er døde. Nye ting er nye. Verden er død, og Gud er ny.  Gud er livet ditt, og verden er død for deg. Nå, fikk du tak i det? Greit.

§103 Nå, hør etter! Jeg må bare skjære litt her, vet du. Jeg må ha tornene ut av veien. Kvinner og menn som ikke vil følge Guds Ord og Hans Lære etter å hevdet at de er født på ny, er det noe galt med. Jeg skal snakke til kvinnene en liten stund.  Hvis det er en kvinne som vet at Guds Ord fordømmer kort hår, og gå med shorts, og gå med slacks, og kle seg umoralsk, og ikke har nok anstendighet til at hun lar sitt håret vokse ut og ta på seg klær og ser ut som en Kristen, så er du blitt forført. Jeg bryr meg ikke om hva du har vært igjennom. Du kan ha talt i tunger så det suser. Du kan ha danset i Ånden slik at du fikk hele bygningen til å riste. Det der har ikke en eneste ting å gjøre med det. Det viser at kjærligheten til verden fremdeles er inne i deg, fordi Gud fordømmer det. Han sa: (( 1Kor 11. o.v.s. ) ”En kvinne skulle ha håret sitt langt. Og lærer ikke selve naturen at mannen skal ha kort hår fordi Gud er over mann, og mann over kvinne. Hvis en kvinne klipper håret sitt, vanærer hun sitt hode som er hennes ektemann. Lar mannen håret sitt vokse, vanærer han sitt hode som er Kristus.”  Ser du?

§104  ”Og likeså skal deres kvinner kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold,”   (( 1Tim. 2: 9) og være rene og oppføre på ekte kvinners vis. Ser du? Og så, uten å ha alminnelig anstendighet til å gjøre det, så sier hun: “Takk og lov til Gud ‑ Halleluja! Jeg talte i tunger. Halleluja, takk og lov til Gud!” Det der viser at ånden inne i henne er feil. Hvis den har Ordets Natur, vil den akseptere Ordet hver eneste gang. Og Ordet er kjød, og Ordet var Gud, og Ordet er Gud.  Og de Ordene Som er inne i deg gjør deg til en guds sønn eller en guds datter, et avkom av Ham som tror Gud. “Jeg tror ikke på å bli døpt i det gamle Herre Jesu Navnet. Halleluja. Jeg bryr meg ikke om hvor meget du forsøker å forklare det. Jeg tror pastoren min.” Bare kjør på! Det er din far.  Men hvis Gud er din far, vil du bringe deg selv på linje med Guds Ord.

Forkynner, “Mange skal komme til Meg på den dagen, og si: Herre! Har jeg ikke kastet ut onde ånder i Ditt Navn? (Forkynnere.)

Har ikke jeg gjort mange mektige gjerninger? (­Evangelister på misjonsmarken.) Vik bort fra Meg, dere urettferdighetens arbeidere.”  Uekte Barn? Det er helt riktig.

§107.  Hvis du er født av Gud, er du vasket i vannet fra Ordet, atskilt fra tingene i verden, og tror Gud. Du er død! Du er død til dine egne tanker, død til dine egne oppfatninger, du er død til alt utenom Guds Ord. Det lever inne i deg, og Det er Det som står bakom og virker igjen gjennom deg, idet Det beviser at Det er Guds Ord!   Du sa: “Jeg er død for verden.  Jeg er død for verden, Broder Branham.”  Og så fornekter du Guds Ord?  Jesus sa: ”Disse tegn skal følge dem som tror.”  Nå, begynner vi å komme frem til hva det betyr å bli født på ny. Ser du?

§109.  Fremdeles temperamentsfull, fremdeles ond, arrogant, og når noen sier noe om deg, så er du klar med en gang til å sloss.  Og så kan du være født av Guds Ånd?  Nei.    Guds Ånd gjør ikke slikt. Nei. Guds Ånd er ydmyk, saktmodig, kjærlig, langmodig.  Det der er Gud.  Kjærlig, god, ti1givende.  Det der er Guds Ånd. Åh ja. Men de holder fast på sine trosretninger, og taler i tunger, profeterer, og gjør alle slags gjerninger.  Jesus sa de ville gjøre det: ”Og de har et skinn av gudelighet.”  (( 2 Tim.3:5 )

De holder fast på den kirkeorganisasjonen fordi den er deres far. De ble født inn i den kirkeorganisasjons som er deres far.  Men hvis du er født av Gud, er Dette Faren din. Han er Ordet, Ordet. Uansett hvor mange følelsesmessige opplevelser du har, så er du fremdeles et Satans barn inntil du er kommet dit hen at du er død for verden, og levende i Kristus. Lytt etter! Hurtig nå.

§111.    Om en sjel er ond eller god, så forandrer døden den ikke. Jeg hadde en hel del Skriftsteder nedskrevet her, om hva en sjel er, som jeg gjerne vil kommentere.  Hva er en sjel? Den er deg!  Du er en sjel, den delen som er på innsiden av deg.  Og når du dør, den tilstand sjelen din da har, det blir veien den går. Den går til sitt bestemmelsessted.  Du kunne ikke trekke den opp derfra uansett hvor mye du ville gjøre for å kunne klare det.  Den sjelen er absolutt nødt til å bli forandret her, bli født på ny! Du sier: “Hva med den Hellige Ånd, Broder Branham?” Den Hellige Ånd døper deg inn i Legemet for tjeneste, men du tror til Evig Liv.  “Han som hører Mine Ord, og tror Ham Som har sendt Meg, har Evig Liv.”

Ser du?  Deretter blir du døpt med den Hellige Ånd inn i Legemet til manifestering av gavene, o.s.v.  Men du tror til Evig Liv. Den som tror, har Evig Liv.  Og du tror, når du er død og er født, og er gjenskapt som en ny skapning. Ja visst!

§113.   Sjelen, husk nå på at om den er god eller ond så har døden ingenting å gjøre med den. Døden tar den bare til sitt bestemmelsessted.  Hører du det? Så hvis du fremdeles har verden, og kjærligheten til verden inne i den, vil den dø sammen med deg fordi verden er nødt til å dø. Gud har fordømt verden, det vil si den systemoppsatte verden.   Gud har fordømt den og den er nødt til å dø!  Og hvis den verden er inne i deg, skal du dø sammen med den verden!  Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne si det tydeligere. Ser du?  Og hvis den er god, født av Gud, er den nødt til å gå til Gud! Hvis den er av verden, skal den bli værende igjen for å gå fortapt med verden. Hvis den er av Gud skal den leve sammen med Gud, enten den er en som er utdannet eller en som er analfabet. Hvis verden er der fremdeles, er den nødt til å dø!  Og hvis verden er inne i sjelen din, eller hvis ditt begjær er av tingene av verden, vil du gå fortapt sammen med verden!  Er det ikke klart, er det ikke det?  Ser du det? Burde være det.  Du er del av den døde verden.  Og ettersom verden er død, er du død sammen med verden.

§114.   Men hvis du er født på ny, er du levende sammen med Kristus, og alt som du er glad i, dreier seg om tingene som er ovenfra og ikke om tingene av verden.  Men hvis du er født på ny av Guds Ånd, er du en del av Gud, og er Evig sammen med Ham! Så døden kan ikke røre deg når du er født på ny. Du er Evig! Du er forandret fra en skapning bundet av tid til en skapning som lever evig. Du er blitt forvandlet, fra død til liv.  Jeg snakker om det som er Evig, fra evig død til Evig Liv. Hvis du er av denne verden, dør du sammen med den her. Hvis du elsker … Bibelen sa i Johannes: “Om du elsker verden eller ting som er av verden, er det fordi Guds Kjærlighet ikke engang er inne i deg.”  (1Joh 2:15. o.v.s.) Du kan ikke elske verden. Og Jesus sa: “Du kan ikke elske Gud og Mammon.” Mammon er ’verden.’ Du kan ikke elske verden og Gud samtidig.  “Og han som sier at han elsker Meg, og ikke holder Mine Ord, er en løgner, og sannheten er ikke en gang inne i ham,” sier Bibelen.  Der har du det.

§115.    Åh  , Branham Tabernakel, og alle dere gode  mennesker, la oss ransake oss selv.  Dette er Nyttår. La oss begynne. La oss gjøre noe. Få tingene av verden ut av oss. Hvis den fremdeles er her inne, la oss bli kvitt den. Ja min herre! Dette er helt riktig. Jeg må skynde på nå.

§116.  Folk i vår tid pådrar seg alle slags ånder. De går frem, og så pådrar de seg en menighets ånd.   De pådrar seg endatil ånder som kaller seg selv Guds ånder, født på ny, og fornekter at det er Guds Ord som er sant. Kunne du forestille deg at Guds Ånd fornekter at Hans eget Ord er sant? Til dere Katolske mennesker, jeg mener dere Romersk Katolske!  Kan dere virkelig si at dere er født av Guds Ånd, og så ta frem disse dogmene som er det motsatte av Bibelen, og fornekte Guds Ord, og si at Guds Ånd er i dere? Vil Den Ånden Som skrev denne Bibelen fornekte Den?  Det vil være det samme som å fortelle meg noe og etterpå stå opp og fornekter det. Det ville være det samme som at Gud sier Noe og etterpå snur Han helt om og lyver om det. Når Bibelen sier: “Det er umulig for Gud å lyve fordi Han er selve Kilden til all Sannhet.”?

§117.   Du Metodist, Baptist, som er døpt i titlene Fader, Sønn, og Hellig Ånd, og vet det er annerledes nå? Du har fått din Bibel.  Du som nettopp har tilsluttet deg en menighet med en håndhilsing, du som bringer brevet ditt rundt fra den ene til den andre, og påstår at du er født på ny av Guds Ånd? Hvordan kan du gjøre det, og så se Guds Ord i ansiktet og kalle deg selv en gjenfødt Kristen når du er død til den menigheten, og du er død til trosbekjennelsene, død til verden, og du er død til alt ellers unntatt Gud, og Gud er Ordet? Der har du det.  La oss se. De pådrar seg alle ånder. Åh, de pådrar seg menighetsånder; de får i seg alle slags ånder.  Nå, hør nøye etter.

§118.   Guds Ord kom til profeten. Bibelen sa det slik. Nå, idet jeg skal slutte av.  Jeg har bare et par kommentarer til som jeg vil gi her. Så skal jeg stoppe. Herrens Ord kom til profeten. Hva kom til profeten? Kom ordet fra menighetssamfunnet til profeten?  [Menigheten svarer: "Nei." ‑ Red.] Kom ordene fra tros- bekjennelsene til profeten?  ["Nei." ‑ Red.] Det var Herrens Ord Som kom. Hva var så det? Profeten åpenbarte Guds Ord.  Skjønner du? Dette er profeter, virkelig ekte profeter. Nå har vi falske profeter, vi skal komme tilbake til dem om et øyeblikk. Men til den sanne profeten, det var til den sanne profeten det sanne Ordet kom. Det kunne ikke være noe annet. Nå. Det var ikke en trosbekjennelse som kom til en profet. Det var ikke et menighetssamfunn som kom til profeten.  Nei! Men Herrens ord kom til profeten, og han åpenbarte Det for folket. Den sanne profeten hadde det Sanne Ordet.

§119.  Hvorledes tester du en sann profeten? Om han er den som har det Sanne Ordet. Dersom det ikke Det er et sant Ord, da er Det nødt til å være et falskt. Og om Det sier noe som er forskjellig fra dette Ordet, og dette Ordet er Guds Ord, la da enhver profets ord være løgn, men Guds Ord være sant! Og dersom det Ord som kommer fra profeten er Guds Ord, da er han en sann profet fordi Ordet, det sanne Ord, kom til profetene. Vi har alltid hatt falske profeter. Sanne profeter har det sanne Ordet. Falske profeter har falske ord, ”Våre trosbekjennelser, våre menighetssamfunn, slutt dere til dette, si dette, tro dette, gjør dette!”

§120.  Men det sanne Ordet kommer til den sanne profeten, og han forteller deg det Sanne Ordet. Følger du Det, får du en sann opplevelse med det Ordet.  Fordi Ordet blir kjød i deg, og du blir Guds sønn, fordi Guds Ord svinger seg rett ut av Gud og inne i deg. Fordi du er av Hans Natur, og Hans Ånd er inne i deg, og du vil gjøre Guds gjerninger. Halleluja!  Bibelen sa det slik.  Å, du store min!

§121.   Falske profeter bringer frem falske ord. Hva er det de gjør?  Lager falske sensasjoner. Falske profeter beholder nok av det sanne Ordet til å være falske. De pleide ikke gjøre det før, men Bibelen sa (og ønsker du å notere  deg hvor i Skriften det tales om det, står det i 2.Tim.3. Skjønner du? ) at den falske profeten har tilstrekkelig av det sanne Ordet til å gjøre Det falskt. Fordi Bibelen sier at de hadde en form for gullikhet. For å ha en form for Gudlikhet er de nødt til å ha noe av det som er sant.  [[ 2Tim 3: 3,4,5:

3. ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode,

4.svikefulle, fremfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud,

5.som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende deg fra.

Disse Skriftstedene er lagt til av oversetteren. Profeten nevner disse Skriftstedene, men leste de ikke. Ovs.]]

Kraften til hva?   Til å få deg rettet opp til å bli annerledes, og til å tjene Gud. Til ikke å gå på dans, til ikke å gjøre ting som er av denne verden, det som Bibelen fordømmer. Til ikke å klippe håret ditt, det som de falske profeter sier: “Det betyr ingenting.”

§122.  Det var en eller annen som sa for ikke så lenge siden,  jeg tror jeg har sitert det før her, jeg vet ikke. Men vedkomne sa: “Hvorfor i all verden lar du ikke menn og kvinner være i fred? Folket tror jo du er en profet.” Jeg sa: “Det er jeg ikke.” “Men folket tror du er det. Så hvorfor lærer du dem ikke hvordan de skal få visjoner? Hvordan de skal gjøre Guds gjerninger på den måten.”

Jeg sa: “Hvordan kan jeg lære dem algebra når de ikke kjenner sin A B C? Hvordan kan du ta et barn ut av barnehagen og gi det en artiumsutdannelse i dag?  Å lære det om kvadratrotmål. Hvordan kan dere gjøre det når dere ikke vet hva  A B C   betyr?”    Vet dere hva A B C betyr? Always Believe Christ. (Alltid Tro Kristus).  Det stemmer. Ikke tro menigheten. Ikke tro deres trosbekjennelse. Ikke Tro deres lære. Tro Kristus! Hvorfor? For å kjenne Ham.  Å kjenne Ham  er Liv.  Er det riktig? Ikke kjenner Hans trosbekjennelse, Han har ingen trosbekjennelse!  Ikke en gang å kjenne Hans Ord, ikke å kjenne Hans Ord.  Du er nødt til å kjenne Ham, kjenne Ham som din Frelser i den nye fødselen.  Som Jesus sa til Nikodemus: (3:12)

“Når du ikke kan tro de jordiske ting som Jeg forteller deg, hvordan kan du da tro de himmelske?”

Hvorledes skal du kunne tro åndelige ting som kommer inn i Ånden, og det å kjenne og se visjoner og lignende ting, og så sette opp en skole etter slike retningslinjer når de ikke en gang tror jordiske ting? De kan ikke en gang tro at de skal kle seg riktig.  De kan ikke en gang tro at de skal slutte å røyke og kvitte seg med lyvingen sin, å legge vekk temperamentet sitt, og alle de tingene der.  Og gjøre alle disse tingene, og kvitte seg med sine lyster. Hvordan kan du lære folk til å komme inn i Ånden når du har alle de tingene som fremdeles henger på dem? Ja, du slette tid.

§125. Falske profeter har falske ord: Trosbekjennelser, menighetssamfunn, følelsesmessige påvirkninger ((sensasjoner).

“Åh, velsignet være Gud, det eneste tingen du må gjøre … Vil du ha på Elias´ kappe? Ære være Gud! Det eneste du behøver å gjøre, er å la tankelivet ditt være helt tomt – tenk ikke på en eneste ting, og si: `Åh, fyll meg, fyll meg, fyll meg!´” Det er sikker at Djevelen vil gjøre det. Og så stoler du på det der: “Åh, den beveger seg over hele meg.  Broder Branham!   Jeg følte Den. Åh, priset være Gud,  Halleluja,” og hoppet opp og ned liksom dette. “Åh, jeg har fått Den!”   Og lever på den måten du lever? På fruktene deres skal dere kjenne dem. (Ser du? Ser du? Ser du?), det er ikke en følelsesmessig påvirkning. “Åh, Broder. Du ønsker å motta den Hellige Ånd. Kom bare å bøy deg ned ved alteret og si: `Takk og lov, takk og lov, takk og lov, takk og lov, priset være Herren, helt til du taler i tunger. ´”  Og etterpå går du ut igjen og lever et hvilket som helst slags liv? Lyver, stjeler? Og når de forteller deg om å bli døpt i Jesu Kristi Navn, ((da svarer du): “Det er fanatisme. Vår menighet lærer noe annet!”   Og så si at du er født på ny? Vasket i Vannet fra Ordet? Noe er galt et eller annet sted. Ser du?

§128.  For du vil tro hvert eneste Ord på den måten Det står skrevet her. Vi trenger ikke å ‑‑‑‑‑‑‑- Bibelen sa: “Det er ikke gitt til egen tydning.”  (( 2Pet. 1: 20.  BDHS  +  KJB  ) Gud tydet Det, og Dette er måten det er på. Sier ikke Bibelen i andre,  tror jeg,  i Peters andre brev: “Bibelen  er ikke gitt til  egen  tydning.”  Så avgjort ikke. Nei, nei ikke til egen,  Den er skrevet ned nettopp på den måten Den mener det er, rett ut slik det er. Bare la Den få være slik Den er skrevet her. Det vil frembringe de samme resultater.

§129.  Nåvel. Falske lærere vil bringe falske fødsler.   Sanne profeter vil bringe Ordet, Ordets fødsel, Kristus!  Falske profeter vil bringe falske fødsler som: Fødselen av menigheter, fødselen av trosbekjennelse, fødselen av konfesjoner. Og her står du, pinsevenn Broder: Falske følelsesmessig påvirkninger – og dere forteller en mann at han har fått den Hellige Ånd for han taler i tunger. Jeg har sett djevler tale i tunger, blyanter som har lagt seg ned og skrevet i ukjente språk. Det der betyr ikke noe som helst. Ser du, det er nødt til å være et liv. “På fruktene deres skal dere kjenne dem.” “Broder Branham! Tror du på tungetale?”  Ja, min herre.  “Tror du på fryderopingen?” Ja, min herre. Til å være en Kristen, tror jeg det. Jeg tror Guds Ord.  Men dersom livet ikke er der, som står bakom og bakker det opp –

§130.  En viktigper som går der ute og roper: “Priset være Gud. Halleluja!” og så fortelle meg at det der er Kristus? Kristus var ydmyk, saktmodig, og mild. Og så går du til et møte hvor du (og du slette tid), hvor du simpelthen må få børstet av skuldrene dine, vet du, og alt mulig må være helt på topp. Ja det må ikke være en krøll i dressen din, og har du ikke den flotteste dressen på, kan du ikke komme i det hele tatt.  Og har du ikke garanti for at du får så mye penger for det, kan du ikke ha det møtet. Åh, du slette tid. Alle de religiøse menighetsorganisasjonene blir nødt til å klappe deg på ryggen.  Der var ingen som klappet Han på ryggen, for Han var Ordet!  Riktig!

§131.   De falske (Kristne. O.v.s.) beholder tilstrekkelig nok av sannheten til at de kan få frem en form for gudlighet.  Og hør etter! Jeg skal si noe her, og jeg vil du skal høre etter.   De der sortene av falsk unnfangelse, du vet hva falsk unnfangelse er, leder millioner av mennesker til en falsk fødsel. Falske lærere leder folket til å tro på en følelsespåvirkning, ((en sensasjon).  “For du fikk jo rykninger over hele deg, du har fått Den!  Åh, for du fikk jo en snål følelse som gikk over deg.   Du så lys rett foran deg og ble blind og tumlet av gårde, det var Elias´ kappe du fikk lagt på deg. Det er akkurat hva det er. Du har fått Den! Å du og du. Åh, vet du hva du er? Du er en sønn av Gud som blir åpenbart.”  Hvor står du hen?  Beseiret. Det stemmer. “Priset være Gud. Jeg gikk en natt og jeg fikk en drøm.”  Åh ja. Ser du? “Åh, jeg så både det ene og det andre.”   Åh ja. “Du, tror du ikke på drømmer?” Jo min herre, klart jeg gjør det. Men hvis den drømmen ikke støtter opp Guds Ord, da er den ikke riktig. Dette her er Sannheten; bli værende i Dette. Ja min herre. De leder millioner til en falsk fødsel, bare tenk…

§132.   Jeg fikk et avisutklipp som jeg jo skulle ha brakt med meg, hvor det står at den økumeniske far for alle de Greskortodokse, og den Greskortodokse kirke har talt med pave Johannes den 22. Han sa: “Kanskje vi ikke får se det i vår generasjon, men det mektige broderskapet som er i den sammenslåingen av Protestanter og Katolikker, kommer sammen.”  Jeg tenkte: “Priset være Gud.”  Noen klippet det ut av en avis. Jeg tror det var Norman, eller det var en annen som sa: “Broder Branham, det er senere enn vi tror.”  Se på tiden i dag, forsvarsdepartementet og mesteparten av regjerings- kontorene, og presidenten, samt denne nasjonen, er Katolsk kontrollert.  Hør etter!

§96  Du sier: “Men de er jo Kristne!” Å være Kristen er å være lik Kristus, å ha Hans Ånd. Er det riktig? Her kommer jeg til å si noe som er rå, hardt å høre, men jeg vil si det. Hvis du kaller en gris for et får, ville det gjøre den til et får? Eller hvis du sier: “Du din gris. Jeg er så avgjort trett av å se at du er en gris. Jeg ønsker et lam. Derfor vil jeg ta deg ut hit for jeg skal skrubbe deg. Jeg skal pusse tennene dine, og kamme håret ditt, og jeg skal lage et lite lam av deg. Jeg skal binde et lite rosa sløyfebånd rundt halsen din, og du skal bli til et lite lam i stedet for en gris. Du, kom bortover og si: “Lammeliten, lammeliten, lammeliten.” Men den kommer fremdeles til å gå rundt og grynte: “Oynk, oynk.”  Slipp han løs i den der grisebingen, og han vil ete all den slafsete grisematen han bare kan. Riktig? Det er ikke å bestenke ham, det er ikke å dukke ham ned i vann, det er en død og en fødsel! Ja min herre.  Jeg skal ikke gi deg annen føde enn alfaalfa. Jeg skal fø deg med fåre mat. Ved stadig å fø ham med alfaalfa så er han fremdeles en gris. Det er alt som kan sies om det. Er det riktig?  Selvfølgelig er det riktig. Ja, selvsagt! Han er en gris fordi hans natur er den samme som grisens.

§135. Og hvis du elsker verden og tingene av verden, er du fremdeles en gris!  Det stemmer.  Det er Guds Kraft som må til for å forvandle den sjelen!   Dø som gris! Legg grisevanene dine på alteret! Legg deg selv på alteret og la Guds offer bli…rettere sagt, la domsilden kommer  ned og  brenne deg opp som gris,  og gjenføde deg som et lam.  Deretter vil du ikke ete grisemat mer. Du kan bare ikke. For magesekken din vil ikke fordøye det. Du kan ikke. Forstår du dette? Selvfølgelig vil det ikke gjøre ham til et lam ved bare å si at han er et lam.

§136.  Således også med en person som kalles en kristen ifølge en eller annen trosbekjennelse eller en eller annen følelsesmessig påvirkning. Du sier: “Priset være Gud, Broder Branham. Jeg danset i Ånden hele den kvelden, jeg talte i tunger.  Å så stort, Broder Branham.” Jeg taler til Pinsevennene nå. “Jeg danset i ånden. Åh, jeg hadde følelsesmessige sensasjoner, og alt mulig slikt. Men jeg sier til deg rett nå:  Kom ikke her og fortell meg om det der Jesus-navn sludderet.” Å jada, gris. Du er fremdeles en gris. Det er alt som kan sies om det.

“Mine får hører Mitt Ord.”

Jeg sier: Men Broder, se nå her. Finn ett sted til meg hvor de noen gang ble døpt i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn, i Bibelen.  “Jeg bryr meg ikke om hva den sier. Halleluja. Jeg vil ikke ha  noe av de der gamle Jesus Alene greiene!” Hvem var det som sa noe om det der Jesus Alene greiene? Jeg snakker om Bibelen.  Jesus Alene er en gruppe med trosbekjennelser og en gruppe med menighetssamfunn. Man kan ikke kalle den andre parten for noe annet ettersom begge er i det. Men jeg taler om helt igjennom, ekte, et hundre prosent Kristne, som er gjenfødt av Guds Ånd, og med himmelens duggdråper i sine liv!   Det er hva jeg taler om. Hvis du er Metodist og har det – Amen. Da er det eneste du trenger, at noen peker på Ordet for deg. Da vil du følge etter Det på samme måte som anden gjorde da den gikk mot vannet. Ser du? Det er nøyaktig slik. Ser du? Det stemmer.

§140.   I dag ønsker folk å ta snarveier. De tror en kan få det på et sekund, “Priset være Gud.” Hva er det? Hva er det de gjør?  I kveld er de ute på… De ligner på disse karene som de har, ja akkurat som visse folk jeg kunne nevne navnet på. (Men jeg vil ikke gjøre det fordi dette taes opp på lydbånd). Men det dreier seg om de som er ute på nattklubb og spiller gitar og slår takten med den, og i morgen formiddagen står de i menigheten et eller annen sted og spiller på samme gitaren.  Dette er vulgært. Bibelen sier i Esaias det 20. kapitel

8. “Alle bord er fulle av spy. Lik en hund som vender tilbake til sitt spy og en gris til sin søle, således gjør de.”

(( 2 Pet.2:22+Ord 26:11)

Hvorfor? De er fremdeles hunder og griser! Det er det som får dem til å vende tilbake til sølen og spyet. De er ikke født på ny.  Hvis de er født på ny, er de nye skapninger.

§141.   Vet du hva?  Du har en gammel kråke, uansett hvor meget du forsøker å …. Du kan male den akkurat så meget du vil i duens olivengrønne farger, eller så grå som en due, eller maler ham helt hvit på utsiden, han forblir en kråke på innsiden. Skjønner du dette? Den stinker fremdeles, den er fremdeles en gammal gribb,  en søppelgribb, som sluker i seg døde ting av denne verden. Det er riktig. Men vet du hva? En due er ikke en gang nødt til å ta seg et bad. Åh, halleluja! En due kropp, ja fordi den er en due, så har due kroppen en olje som kommer ut gjennom fjærene. Nettopp Den holder den ren hele tiden fordi Det kommer fra innsiden og ut!  Åh.  Hvorfor? Åtselgribben sier: “Mine fjær også! Jeg bestenket dem med litt hellig vann, Broder. Det fikset jo saken.”  Å nei da. Det gjorde det ikke. For dette kommer fra innsiden og ut! Ikke fra utsiden og inn. Det er en fødsel! “Velsignet være Gud, jeg går til en menighet akkurat som du. Halleluja! Min menighet er like god som din. Halleluja! Vi er akkurat like mye …” Helt i orden, din åtselgribb. Ser du, dette stemmer. Ser du det? Men en due oljes fra innsiden av.  Der er en spesiell kjertel i duen som ikke finnes make til i noen annen fugl, den er i duen eller duer*. Han oljer seg selv. På utsiden holder den seg ren hele tiden. Den behøver ikke selv sørge for å holde seg ren. Men det er noe på innsiden som sørger for det. Åh, Søster Way, halleluja! Noe på innsiden av den sørger for å holde den ren.

*(Ikke sikkert på oversettelsen. Profeten sier dove or  pigeon. ovs.).

§142.   De sier: ”Jeg vet, jeg sluttet meg til menigheten i forrige uke. Jeg ønsket så sikkert og vist å ta den drinken sammen med deg, men huh … Um, så godt den sigaren lukter. Å søster, jeg vet jeg er gammeldags ‑‑‑ (( Men) nå, må jeg la håret mitt vokse seg langt.  Er ikke det forferdelig? Du husker de der ‑‑  korte nette kjolene jeg pleide å gå med, og det var den gang alle (plystret) …. `Vju – vju´ (etter meg.) Ser du? Disse der må jeg ta bort nå.  Du skjønner, jeg sluttet meg til menigheten i forrige uke.”   Du din ynkelige stakkar. Alt det hellige vannet i verden kan ikke rense deg!    Men, Broder, når du får dette Noe på innsiden av deg, vasker Den det bare bort, hele tiden. Du bare står stille, og Den vasker.

§144.  Du behøver ikke fortelle et får: “Det er du som må frembringe det.”  Det er det som er i veien med Pinsevennene i dag. Det er det som er i veien med all kristendom. Den forsøker å frembringe noe selv. Et får blir ikke bedt om å produsere ull, det bærer ull.   Du bærer Åndens Frukter. Du trenger ikke si: ”Pris skje Gud, jeg må bli blå i ansiktet. Jeg må gjøre dette. Jeg må få en følelsesmessig påvirkning.  Jeg må få danse i Ånden, og jeg har fått Den.” Nei og nei, uh – huh.  Bli bare født på ny, og det inntreffer faktisk av seg selv.

Du trenger ikke si: “Skal jeg studere hele kvelden? Skal jeg gjøre dette, og kanskje det der? Skal jeg slutte meg til dette, eller skal jeg frembringe denne trosbekjennelsen? Skal jeg gjøre disse botsøvelsene?”  Nei, og atter nei! Bare dø. Det er det hele. ( Ser du? ) Og bli født på ny. Da kommer Det fra det som er innvendig og ordner opp med det som er utvendige.  (Ser du? ) Nei da, så dette å bestenke med litt vann og vaske dem, for å forandre en gris til å bli et lam, det kan du ikke gjøre! Men hvis han er et lam innvendig, så vil han ikke være gris mer. Ser du?  Disse bemerkningene er dagligdagse og enkle. Men jeg er ikke utdannet, jeg må bare komme med det.

§145. Jeg tenkte, jeg leste om døperen Johannes liv her en dag, på det stedet han kalte dem “Dere generasjon av ormeyngel” Hvorfor det? Fordi han ble oppfostret i ødemarken, og visste derfor hva de var. Stamp med foten din du, og de kryper i dekning. “Dere generasjon av ormeyngel” Og likeledes: “Øksen er lagt ved roten av treet.”  Trær, ormer, økser — han snakket om ting han kjente til. Det er slik du lærer om Gud, ut ifra det du kjenner til. Du ser en gris og et lam, det er ikke noe i det hele tatt.  Du kan ikke få den til å bli …. Kanskje du vasker den vesle grisen over det hele og gjør alt du bare kunne ønske deg, men likevel fortsetter han å være gris. Han er nødt til å bli født på ny før han kan bli et lam.

§146.  Om snarveier: I kveld; de er her inne dag, og de kjører på. åh du slette tid, og så ønske de å begynne forkynne i morgen. Pinsevennene lar dem få gjøre det også. Ja.  De vil ta en snarvei til Himmelen. “Halleluja! Jeg må komme meg ned her og ikke tenke på noe i det hele tatt. Det er alt jeg trenger å gjøre.  Halleluja, halleluja! Jeg har på meg kappen til Elias. I morgen drar jeg avsted for å kaste ut djevler. Halleluja, halleluja,  jeg har det. Pris skje Gud, nå drar jeg!”  De vil ta snarveien til Himmelen, og ta så mye av verden med seg som de bare kan klare. Du kan bare ikke ta noe av det. Det finns ingen snarveier. Du må gå veien til Golgata! Du må gå veien til bronsealteret! Du må gå veien til bronseslangen!  Du dør!  Du dør faktisk. Åh Gud, hvorfor kan jeg ikke si dette riktig?   Du dør! Du dør bokstavelig talt fra selvet ditt! Dør vekk fra tingene i verden, og fødes på ny. Amen.  Der er ingenting av verden tilbake, tingene av verden er døde. Der er ingen snarveier. Skjønner du dette?  De ønsker å komme hurtig inn i det. De ønsker ikke å vokse. Vi vokser i Herren. Det er nødvendig med en vokster og erfaring.

§147.  Over på Vestkysten blir folk fortalt dette nå: “Vi har den udødelige dåpen. Vi døper deg i vann, og du blir rett der forandret til en ung mann, eller en ung kvinne igjen. Ja min herre. Du blir fortsatt….” De har Elias´ kledning. De har Guds manifesterte sønner. “Ja, min herre, Gud får manifesterte sønner rett nå, manifestere seg selv ved å fortelle dem om alt dette der. I kveld står dere som syndere, men i morgen er dere er Guds manifesterte sønner.” For noe sprøyt.  Hvor finner de det der i Ordet? Spedbarn blir ikke født som menn!  De blir født som spedbarn og vokser til menn!

§148.   Hør nå etter her!  La meg bare i noen få minutter få sitere noe fra Efeserne det 11te, eller 12te vers, omkring det 15de vers, antar jeg det er. Et eller annet sted her. La oss begynne på det 12te verset.

4:12 for at de hellige kunne bli fullkommengjort, til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legemes,

4:13 inntil vi alle kommer inn i enheten av troen og kjennskapen til Guds Sønn, til et fullkomment menneske, til Hans skikkelsen og Kristi fylde,

4:14 for at vi ikke lenger skal være barn og la oss kaste og drive om av enhver lærdoms vind (Hør etter! Hva for en lærdom?)

ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, som de ligger i bakhold med for vill‑ lede dere.

4:15 Men vi skal, ved å tale sannheten i kjærlighet …

(Og vent, hva for noe?) … ved tale Sannheten…(Han er Sannheten) ….i Kjærlighet. (Hør etter! Hører dere etter? Så si: Amen!) [Menig- heten svarer: Amen! – Red.] (Hva for noe?) …. skal vokse opp til Ham .… ( Hva for noe? Skal vi gjøre det i morgen?  Nei! Skal vokse OPP til Ham.) som er Hodet, nettopp Kristus. ( Skal vokse opp til Ham. )

§149 Jeg husker den første prekenen jeg forkynte. Jeg gikk opp dit, og jeg tenkte jeg gjorde det riktig bra. Alle de gamle damene satt rundt om og de gråt en skvett, vet du. Og de sa: “Å ‑‑‑ for en vidunderlig ung mann det er.” Gamle pastoren, Dr. Davis, som var en gammel advokat sa til meg da jeg gikk ned fra talerstolen. “Jeg vil gjerne snakke med deg, hjemme hos meg.” Jeg svarte: “Det er i orden.” Jeg gikk dit dagen etter. Sånn helt oppblåst sa jeg: “Hvordan klarte jeg det der, Dr Davis?” ”Det er det råtneste jeg noen gang har hørt.” Jeg sa: “Hva for noe?” Han sa: “Det verste jeg noen gang har hørt.” “Jeg sa: “Åh, Broder Davis. Alle satt jo der og gråt.” “Ja, de gråter i begravelse, de gråter i fødsel, og alt mulig ellers.” Han sa: ”Det er ikke tingen, Billy? Men du siterte ingenting av Guds Ord! Du snakket om en eller annen mor som hadde gått bort, eller noe i den retning, og fikk alle sammen til å gråte. Du blir ikke født på ny av ting og følelser som er av denne verden. Du blir født ved Ordet.” Han sa: “Billy, jeg … ” Å du og du. Han slo pusten rett ut av meg. Jeg er glad for at han gjorde det. Ser du det? Ser du det? Det er ikke å hoppe og skrike og bære seg. Det er ikke det som er tingen. Det er Ordet som gjør levende. Det er Ordet som påskynder, ikke opplevelsene. Ordet!

§154.   Han sa: ”Jeg husker den første rettsaken jeg førte, Billy.” Han sa: “Jeg slo på gelenderet.” Og han sa: ”Se på denne stakkars kvinnen.”  “Åh,”  sa han: “Å du verden, se hvordan hun ser ut, mannen hennes har mishandlet henne.” Og sa: ”Jeg gråt en skvett og fisket opp lommetørkleet, og opptrådte akkurat på samme måte som resten av advokatene. Og han sa: “Jeg tenkte jeg skulle gjøre bruk av de samme følelsene.” Så han sa: “Ærede Dommer, hvorfor gir du henne ikke skilsmisse? Se på henne. Hun sier mannen hennes slo henne over hele ryggen.” Dette kunne han ikke bare engang se, for det var under undertøyet hennes. “De slo henne over hele ryggen.” Og sa videre: “Hvorfor gir du henne ikke …. ” Men den gamle dommeren bare satt der og kikket. Den eldre advokaten, som hadde mer erfaring og som satt tvers over på den andre siden, sa med det samme: “Ærede Dommer, hvor mye mer av dette tøvet tåler retten din?” Det er bare en hel bråte med skuespill. Det er måten altfor mange mennesker gjør det på.  Det er altfor mye skuespill med for liten Ord bak det hele til å støtte oppunder det.  Voks opp!  “Åh,  han danset i Ånden forrige kvelden, Broder Branham. Med han er det i orden.” Nei, det gjør ikke at det er i orden med han, for meg.  Nei, min herre. Du blir nødt til å vokse, bli prøvet, testet, og vokse opp til Ham, og for å bli moden.

§157 Jeg leste i historien for ikke så lenge siden … (Bruker jeg altfor lang tid?) (Menigheten svarer:  Nei! – Ovs. ). Jeg leste i kirkehistorien.  Og jeg tror det var Søster Arnold som sitter bak der som sa “Amen” til meg her om dagen, om noe som gjaldt kirkehistorien, for å vise at det hadde hun lest. Jeg så, at det i den hellige Martins dager, en kveld befant seg en ung gutt i et kloster, og han sa dette: “Herren har gjort meg til en av profetene i det Gamle Testamentet. Ser dere?  Jeg er en av de gamle profetene.”  (Nei, nå kan jeg bare ikke huske hva biskopen ved denne skolen het. Det var bare en liten gruppe slik som det er her. Jeg kan ikke erindre navnet på han akkurat nå, men han var opplært av Martin.) Dette hørtes ikke riktig ut,  så resten av brødrene lot ham bare være. Han profeterte med det samme og sa: “I natt kommer Gud ned. Han skal gi meg en hvit kledning for å sitte iblant dere, og dere skal få vite at jeg er en av det Gamle Testamentes profeter.” Så kl. 12 den natten hendte det virkelig. Stemmer hørtes, folk beveget seg omkring, og denne unge gutten fikk en kappe, så hvit som den kunne bli, sa de. Han kom frem og sa: “Sa jeg ikke det til dere? Han sa: Nå, skal dere alle ta imot ordrer fra meg. Jeg er det Gamle Testamentes profet.”

§158 Men gamle biskop gikk ikke med på at det var riktig. Det var ikke Ordet. Profeter fabrikkeres ikke. De er forutbestemte. Og en profet ville ikke opptre på den måten i begynnelsen. Frukten av det beviste at det ikke kunne være slik. Ser dere?  Fruktene beviste at det ikke var en profet.  Ser du dette? Så han sa: “Vi skal bruke resten av natten til å faste og be, og synge salmer.” En dag eller så gikk. Etter at den gamle biskop hadde bedt en stund, sa han: “Herre, den ungegutten …” Den kledningen som de hadde sett, de hadde aldri visst om eller sett noe lignende før. Skriftlærde kom og så på det, men de hadde heller ikke sett noe lignende. Slik stod saken. Men endelig, husket de at det fantes en mann, som var profet. Det var Martin. De sa: ”Nåvel, en ting må du gjøre for å bevise dette for oss.  Ifølge Skriften har du feil. Hva med å gå til Martin, og stå fremfor han og fortelle ham det?” Skjønner dere?  Han sa: ”Åh. Det er forbudt for meg å stå fremfor Martin.”

§159.  Han som har rent mel i posen er ikke redd, det stemmer, han som har Sannheten. Det er grunnen til at jeg kommer med en utfordring: Kom, hvem som helst og vis meg hvor dåpen i Jesu Kristi Navn er feil. Vis meg at det er feil at du må dø for å få denne fødselen. Og at dersom du fremdeles har verden i deg, fremdeles er av verden. Vis meg disse tingene. Hvis du ikke er redd for det, ta det til testemaskinen. Her er testemaskinen (Bibelen. Ov.s.). Ser du? Ser du? Det stemmer. Så derfor de: “Du skal være likevel gå til ham!” Og en flokk brødre tok ham med seg, og kappen forsvant. Ser du det? Ville ikke Pinsevennene ha slukt det rått i dag. Åh, du slette tid. Det lignet på det som var virkelige, men det var ikke ifølge Ordet!

§161.   Martin sa, satan viste seg for ham en gang. Han hadde en veldig gullkrone på seg med tre eller fire rader av stjerner i den, slik. De funklet og var vakker. Og han var en veldig svær kar, og var grei og pen, og på håret var han kjemmet og stelt slik det skal være. Og han hadde på seg en nydelig kappe, og på sine føtter hadde han sko av gull. Han gikk ut og sa: “Martin, kjenner du meg?”  Nå, til dere folk som ikke ser visjoner: Kanskje dette ikke  –  Kanskje dere ikke forstår dette ( Ser dere? ) om hvordan ting kan komme til dere i forskjellig ånder, og hvor forførende de er. Bibelen sa: “De skulle forføre endog de  utvalgte om det var mulig.” (( Matt. 24:24 )  Ser dere?  De utvalgte er alle dem som er forutbestemte og født til det formålet. Ser dere? Ser dere?

§163.   Så han kom til denne utvalgte, han sa: “Martin, kjenner du meg? Jeg er Kristus.” Han sa: “Vil du anerkjenne meg?” Martin nølte. Det så så fremmed ut. Så han ventet litt. Og han sa igjen: “Ser du meg ikke? Jeg er Kristus. Anerkjenner du meg?” Han sa det til han tre eller fire ganger. Martin sa: “Satan! Jeg vet hvem du er! Min Herre er ikke kronet ennå, men Hans hellige skal krone Ham!”  Det er Ordet tilbake igjen. Der er akkurat på det området den Romersk-katolske Kirken har så mange dogmer.* Det er onde ånder som er det motsatte av Ordet som har kommet inn, og derfor ble nødt til å fornekte Ordet for å ta imot deres dogmer og gå bort fra Bibelen. Hold deg til Ordet! Det er Livs-Strengen i dag.  Ånder vil komme til å stå frem etter hvert, og de skal nesten forføre alt som er.  Bibelen sa så;

(( 2Tim. 3:8 )

8. Som Jannes og Jambres stod Moses imot, således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og uduelige I troen.

De utfører mirakler og gjør alle slags tegn.  Men hold deg til Ordet! Herrens Ord kom til profetene og de brakte Det ut, og vi tror profetene.    Merk deg dette, han sa: “Ja, jeg kjenner deg, Satan. Min Herre er ikke noen stor mann som det der. Min Herre vandret avsted med en primitiv gammel kledning på Seg, med naglemerkene i hendene Sine. Ukronet, og med blodige hårlokker.  Og når Han vender tilbake, skal Han komme som det, for Bibelen sier: ”Han skal vende tilbake på en likedan måte som da Han kom.” Og hele tingen forsvant fra ham.  Å du slette tid.

* dogma, atoj, to, (1) som en fast og autoritair beslutning eller retningslinje, forordning, befaling. (Luk 2.1; Ap. gj 17.7);

(2)  som en fast forskrift eller en  mengde med regler, loven,  vedtekter (Ap. Gj. 16.4)

§167   Åh hvor han kommer seg inn, og bare får det til å bli så vakkert. Man sier: “Åh, de taler i tunger. De er – de er – de er de beste menneskene du noen gang har sett.” Tro du bare ikke på dette der. Du, vær gløgg. Jeg håper ikke at Ordet kjeder deg. Men mens de lever, vokser gjenfødte kristne seg inn i Kristi skikkelse! De blir gjenfødt og deres liv begynner å danne seg som et spedbarn. Det får en skikkelse og begynner å vokse. Og før du vet ord av det, så er de kommet inn i den fulle skikkelsen. Amen.  Dag etter dag, år ut og år inn, blir de værende på samme måte.    Nå, komme vi tilbake til Ordet: “Dersom dere blir i Meg.”

§115 De sier: “Jeg ble født på ny: “Jeg sluttet meg til, halleluja, jeg gikk inn i … jeg gikk inn i denne. Jeg sluttet meg til.  Jeg vet ikke, i fjor trodde jeg på Jesu Navnet.  Nå. Jeg har trukket meg vekk fra det nå. Jeg – jeg tror dette.  Jeg trodde virkelig vi er nødt til å være hellige, men ‑‑‑  jeg ‑‑‑  den og den sa ‑‑‑ ” De er omstreifere, som blir kastet rundt av hvert lærdomsvind. Skjønner du dette? Der har du det. Bli født av Ånden og voks opp til Kristi skikkelse.   Ser du det? Broder Dauch?  Ved at du vokser opp til Kristi skikkelse gjennom ditt liv, så beviser det ….  Det er akkurat om du var født en profet, da vil du fortsette med å være det. Hvis du er født en Kristen, vil du fortsette med å være det.   “Dersom dere blir i Meg, og Mine Ord blir i dere … ” Det gjør at dere vokser opp til Kristi skikkelse. Dette er ikke som en ung advokat som står og slår på gelenderet, skriker og gråter, og forteller dere både dette og det og noe annet, og frembringer en masse følelser. Men dette er som en som har vokst opp til Kristi skikkelse, som har fått erfaring og blitt prøvet, en som har stått ved roret. På ingen annen …

“Jeg står på Kristus, den faste klippe,  all annen grunn er sand som skal synke.”

La kirkesamfunn og trosbekjennelser få komme, og gå, også ismene. Hold meg ydmyk, Herre, la meg stå rett med Ordet og bevege meg videre nedover elven. Hun skal lede oss frem til stranden. Den fulle Skikkelsen.

§171.   Se nå her.  Hvis vi ser hvorledes det går for seg her, og du ser du ikke kan bli forandret etter døden ….  Nå, dere legger merke til disse menneskene som kommer, og som får alle slags følelsesmessige påvirkningene og saker og ting, og etterpå løper ut, og oppfører seg slik i morgen.    Har dere sett det? Det er hundrevis av dem. Ser du? Og dere ser, dere ser hva som foregår. Og hva nå om de menneskene døde i en slik tilstand? Døden forandrer det ikke! Så, åh kristne, la meg få si dette mens jeg avslutter med disse  ord:  “La oss vende  oss  til  Han  og Hans Ord i all oppriktighet. Kom ydmyk som kristne, og bli født på ny av Hans Ånd. “  Og når du er født på ny,  stadfestes du som en Kristen ved de fruktene du bærer. Får du tak i det, Søster Peckenpaugh? Du er en Kristen ved fruktene som du bærer.  “På fruktene deres skal dere kjenne dem.”  Det er en stadfestelse. Kanskje du ikke kjenner din ABC, men du kan likevel være en dame, en Kristen.  Kan hende du blir hatet av verden. Om du selv er skyld i at du blir hatet, da bør du bli det. Men hvis du blir hatet for Hans skyld, da er det annerledes.

§173.   Du er kanskje ikke en teolog.  Se på den blinde mannen som var født blind.  Jesus helbredet ham. Han var blind fra fødselen av. Han hadde ikke en gang øyeepler. Jesus gjorde ham frisk, helbredet ham. Og da denne Mannen fikk synet sitt, stilte Fariseerne ham spørsmål og sa: “Hvem var Han ?” De kunne ikke nekte for at noe var blitt gjort. Nei, mannen var ikke teolog. Han kunne ikke diskutere små og ubetydelige ting, slik forkynner gjør det. Han kunne ikke forklare det for dem. Han kjente ikke Testamentet. Han visste ikke hvordan Messias skulle bli født, og gjerningene Han skulle gjøre. Mannen visste det ikke. En teolog var han ikke. Men hva gjorde Han?  De sa: “Gi Gud æren! Vi er teologer, og vi vet at Han er en synder. ”

§174.   Nå, mannen kunne ikke benekte deres ord, men her har dere hva han  egentlig sa, sagt med andre ord: “Hvis Han er en synder, og gjør dette, hva er det da som er i veien med dere, karer? ( Ser du?)  Hva er det som er i veien med dere alle sammen?” Han sa: “Om Han er en synder eller ikke, vet jeg ikke. Jeg kan ikke uttale meg om det. Men jeg vet en ting: Jeg var blind her inne, men nå ser jeg.”  Hva var det Han gjorde ?   Han ble stadfestet. Det er riktig. Han ble gjort til en stadfestelse. Noe hadde skjedd med ham! Hans vesen ble forandret fra mørke til lys, fra blindhet til å kunne se.  Og når en mann er blitt født på ny av Guds Ånd, en mann som en gang hadde en form for gudelighet, og fornektet Ordet som kom fra Det, og Kraften som kom fra Det, og sa: “Miraklenes tid er forbi … “  Når han har blitt født på ny, da tror han dette. Selv om han kanskje han ikke er skolert, og kanskje ikke er i stand til å forklare Det.  Det var akkurat det som …

§176.    Om min fargede Brødre og søstere her tilgir meg for at jeg nevner dette? Men det var en god og kjær, farget Broder her nede i sør, og de fortalte en liten historie om ham. De sa at han bar på en Bibel, og han kunne ikke en gang lese navnet sitt. En sa til ham: “Moses, si meg, hvorfor bærer du på den Bibelen?  Han svarte: “Det er Guds Ord.” “Vel”, sa en. “Tror du Den?” Han sa: ”Ja min herre, selvfølgelig tror jeg Den.” Han sa: “Jeg tror Den fra perm til perm, og jeg tror på permen også, fordi det står skrevet Hellig Bibel på den.”  “Hvordan vet du at det er en Hellig Bibel?  Hvordan vet du at Den er det?”  Han svarte: “Jeg bare tror det. Det er alt.” Det var alt han måtte ha.  Han virkelig trodde Den. Han visste ikke hvorfor, men han trodde den!  De sa til ham: “Moses, ville du, ville du gjøre hva som helst Bibelen sa du skulle gjøre?” “Ja mine herrer, hvis Bibelen sa det, vil jeg gjøre det.” Der har du det. En sa: ”Det er fint, Moses.” Og sa: “Nå, hva med det steingjerdet der borte. Hvis Herren sier at du skal hoppe igjennom det, ville du det, hvordan skulle du klare å hoppe igjennom det steingjerdet? Han svarte: “Sier Bibelen at Moses skal hoppe igjennom det steingjerdet?” En av dem sa: “Men hva nå om Gud skulle tale til deg og si at du skulle hoppe igjennom det steingjerde.” Han sa: ”Hvis det var Gud, og Han sa til meg at jeg skulle hoppe, ja, da hoppet jeg.” Så var det en som sa: ”Hvordan skal du komme igjennom det gjerdet uten at det er et hull i det?” Han svarte: “Hvis det var Gud, ville Han ha et hull ferdig der, akkurat når Moses skulle treffe gjerde.” Og det er nettopp slik det er! Helt riktig!

§186.  Du må våge/utfordre Guds Ord, og stå der og si Det er slik. La denne lille, nervøse kvinnen som sitter her, som tror hun skal dø, og at alt ellers er galt med henne ….  Ser du? Du dør ikke!  Hun sier: “Hvordan skal jeg kunne klare dette, Broder Branham?” “Bare ta Hans Ord og stå fast på det en gang. Stå på det Ordet!  Se hva som da begynner å skje. Si til djevelen at han er en løgner!” I alle disse årene har denne kvinnen vært i menstruasjons pause, og hun er 57 år gammel. Og kom deg vekk fra den greia der! Det er djevelen! Ta Guds Ord og si: “I Hans sår er jeg helbredet.”  Gi nøye akt på hva som så skjer. Derfor skal du slutte å tenke at du har hjerte anfall og alt mulig.  Du har ikke hjerte anfall og hele den greia der. Det er løgn. Du har det ikke. Bare tro Guds Ord. Dette stemmer.

§187. Når du er født på ny, stadfester Gud deg. Det er slik Gud stadfester alt som er av Hans natur. Hvordan? Ved fruktene.   Det er måten Han stadfester Sin forkynner tjeneste. Det stemmer. Han stadfester alle Sine tjenere på samme måte som Han stadfester naturen. Hvordan vet du at det er et ferskentre?   Fordi det bærer ferskener. Hvordan vet du at det er et epletre? Det bærer epler. Hvordan vet du det er en Kristen? Kristne tegn bæres fram fra Det. Kristent Liv kommer fra Det. Hvordan vet du at han er en lærer? Ordet kommer fram fra Ham.  Hvordan vet du at han er en profet? Ordet kommer igjennom ham, bevitner det, og det skjer en stadfestelse.  Det står Selv der og beviser det. Hvorledes blir det på den måten?  Når man dør og vi blir ett. Når vi dør og blir til en ny skapning i Kristus Jesus, får Den oss opp i det som er vårt kall.  Vi står med vårt kall. Åndens Frukter følger oss når vi er Hans tjenere. Når vi er født på ny, følger Fruktene fra Kristi Liv oss. Det er riktig. Hvordan vet du det er et ferskentre? Det bærer ferskener. Hvordan vet du at det er en kristen? Han oppfører seg som Kristus. Han vandrer som Kristus. Han taler slik som Kristus. Han lever som Kristus, hevet over synd og er full av seirer. Hva gjør han?  Sier han: Se hva jeg har gjort? Det gjorde ikke Kristus. Han gav all takk og lov til Faderen. Det stemmer. Det er slik du kjenner det.  “På fruktene deres skal dere kjenne dem.” Men: ”Sannelig, sannelig sier jeg deg at uten at  et menneske  blir  født på ny,  kan han ikke en gang forstå Guds Rike.”   (( Joh 3:3 )

§189.   Så dette var ikke mitt Nyttårsbudskap her kl. 12.30 eller rettere sagt 20 minutter på kl.13.00 Men det er mitt råd til deg, kristne, du som elsker Gud: Når du kommer til Guds domsalter av bronse og du vil bli født på ny, legg da bare deg opp på det.  Og ikke ha forventninger om at du skal stå levende derfra igjen, da skal du dø. Det blir slutten på deg. Det er alt.  Hvis du ikke gjør det, hvis du ikke føler for å kunne gjøre det, skal du ikke gjøre det.  Ikke forsøke på det. Det kommer ikke til å virke, fordi det ikke er dypt og oppriktig nok. Idet jeg har 10 sider til av denne leksen her, eller flere Skriftsteder, avslutter jeg.  Men legg deg selv på Guds domsalter av Bronse, og bli nettopp så død til verden som Kristus var. Ser du?  Bli akkurat så død som den domfelte slangen ble i Edens Hage, da Han hadde blitt representert ved skikkelsen til en bronseslange.  Da var det ikke liv i den i det hele tatt. Alt livet i den var borte. Kristus var livløs. De tok Ham ned fra Korset og la Ham i graven. Han var død, og deretter stod Han opp til vår rettferdiggjørelse. Og vi dør med vårt Lam på alteret, og blir oppreist på ny i Hans rettferdiggjørelse.  Hvordan vet vi det? Fordi Livet Hans, det som oppreiste Ham fra den døde tilstanden, er det samme Livet som oppreiser oss fra vår døde tilstand av verden til en ny skapning i Kristus Jesus.  Og så blir vi ved den Hellige Ånd forseglet inn i Guds Rike inntil dagen for vår gjenløsning.

§190.    “Sannelig, sannelig, sier jeg dere at uten at et menneske blir født på ny, kan han ikke forstå Guds Rike.” Forsøk ikke å forstå det. Du klarer det aldri. Jesus sa at du ikke kunne. Aksepter det bare. Aksepter det på grunnlag av Hans Ord. Ikke gå inn som en som er blind nå, og si: “Åh Herre, gi meg en følelsesmessig påvirkning ((en sensasjon).” Ikke si: “Herre, jeg sier til Deg.” Nei. Bare si: ”Herre, drep meg. Ta verden ut av meg. Jeg elsker fremdeles tingene av verden.” Med det mener jeg ikke det skapte, slik som solnedgangen, og det praktfulle, og slike ting. Det er ikke hva jeg en gang taler om. Jeg tenker på det sanselige begjæret, og urenheten og verdens ordning, og alle disse tingene som er av verden. De bare dør. Dør automatisk, og det får ikke mer noe grep på deg. De blir som en stank for deg. Du skjønner bare ikke hvordan folk kan greie å leve midt opp i det.  Du roper ut.  Jo mer du ser av det desto verre blir det for deg.  Ja min herre. Du kan ikke inngå noe kompromiss med det. Det er ikke mulig å gå på kompromiss.  Når verden er i det,  er det umulig at du kan føre deg selv inn i det.  For du er død til de tingene der. Og hvordan kan du som en gang ble død til verden, atter knytte deg til de tingene igjen? Det kan du ikke gjøre? Så gjør ikke det! Dø til tingene av verden.

§192 Herren velsigne dere.  B1i født  på  ny,  Kristne.  Bli født på ny. Da blir det ikke nødvendig for dere kvinner å si: “Det som er hardest for meg, er å la håret mitt vokse ut.”  For dere menn å si: “Det som er hardest for meg, er å gi slipp på sinnet mitt.” Gutter, jeg blir nødt til å si fra til kona. Jeg skal gripe tak i henne, gutter, og jeg skal riste henne og si: Jeg vet jeg er en Kristen, og jeg burde ikke gjøre det, men hold kjeft og sett deg ned!”  Nei, nei, ikke gjør det.  Ser du? Ville du ikke heller se stunden når du kan legge armen rundt henne og si: ”Kjæreste, dette passer seg ikke for en Kristen.    Det er slik du ønsker å være. Er det  ikke? Du kan bli slik. Ser du?  Eller når en mann fiker til deg på den ene siden av ansiktet ditt,  trenger du ikke stikke ham ned med en lommekniv.  Ser du? Når en mann fiker til deg på ene siden av ansiktet ditt, sier du: “Broder, hva var grunnen til at du gjorde det?”  Ser du det?  Der har du det. Det er Kristendom. Når noen sier noe ondt om deg, da skal du istedenfor å lage et stort rabaldershow av det, heller stikk deg vekk et eller annet sted og si: “Himmelske Far. Mannen er underkastet døden. Jeg ber om at Du vil ta den ånden ut av ham. La ham ikke få gjøre det. Jeg ber Deg, frels hans liv.”

§194.    Ikke si: ”Herre! Jeg vet jeg bør ikke si det.”  Nåvel, du sier det kanskje ikke med dine lepper, men mene det i ditt hjerte.  Ser du?  Det er hjertet ditt som teller. Ser du? Når du er født på ny av Guds Ånd, elsker du i virkeligheten enhver. Nåvel, du elsker ikke den måten de opptrer på og slike ting som det. Du ønsker ikke å ta del i det.  Nei, min herre. Hold deg borte fra tingene av verden, og hold deg selv plettfri. Og den eneste måten du kan få gjøre det på, er at det kommer fra innsiden av deg, og ut. Det er liksom duen som steller fjærene sine. Skjønner du? Den er ikke nødt til å stelle dem, og si: I dag er jeg nødt til å feie av meg alt dette.  Og lignende ting.  Nei, han har fått den olje på innsiden, fordi han er en due, og nettopp Den holder ham ren. Ser du? Det stemmer.

§195.  Vil ikke du gjøre det? Vil ikke du ta imot Ham på det viset? Dette er det jeg overtaler dere til på denne Nyttårs kvelden. Jeg overtaler dette lille tabernaklet.   Hvor jeg elsker dere. Hvor jeg elsker denne lille gruppe av folk. Hvor jeg skulle ønske jeg en gang kunne komme inn her, og spasere nedover gjennom denne bygningen, og bare se.   Vet dere hva jeg alltid har lengtet etter å få se? En menighet så fylt med Ånden at synden ikke kunne være i nærheten. Så snart et lem hadde gjort noe galt, ville Ånden påkalle det med en gang. Han ville være redd for å slutte seg til de Kristne før han hadde fått bekjent det og fått det hele i orden igjen, for han hadde blitt påkalt rett der i møtet når dere kom sammen. Ser dere der? Når den urene skulle komme inn og sette seg ned midt iblant dere, ville det første som kom til å skje, være at den Hellige Ånd talte på en slik måte at Den åpenbarte hemmelighetene i deres hjerter, ser du, og fortalte dem det. Nå, hvis dette vil fungere med en, så vil det også fungere med en annen. Skjønner dere?  Skjønner dere? Og alle sammen skulle være i bønn, alle skulle være ett og forent, som en person, ganske enkelt som én person, liksom vi er lemmer på det Legemet som bare forsetter med å bevege Seg rett videre. Idet vi alle var født på ny av denne Guds Ånd, fylt med den samme Ånden, døpt inn i det samme Legemet. Ville ikke det være vidunderlig?  Nå, vi kan få det. Gud lovet oss det. Men først død, begravelse, og oppstandelse med Ham.

§196.   La oss bøye våre hoder i bønn nå. Det ligger noen lommetørklær her også. Hellige Gud. Vi fatter, Herre, helligheten av å stå på dette stedet. Vi er klar over at vi er i Guds Hus. Vi er forent med Kristi Legeme, som er Guds Hus. Legemets lemmer er kommet sammen. Det er én som kommer fra et sted, og én fra et annet, og de samles.  Og denne søndagsskoleundervisningen har vart lenge i dag, den har trukket i langdrag. Men Far, jeg tror det ble bestemt av deg, at det skulle være på denne måten, slik at vi kunne forstå hva fødsel og oppstandelse betydde. Og hva det menes med å bli født på ny.  Vi er nødt til å … Først av alt, vi er nødt til å dø for å bli født på ny. Du forandrer aldri Lovene Dine. Naturens lover vil fremdeles herske. Naturens lov er slik at alle frø, er nødt til å dø først for å kunne fødes på ny. Og vi innser at også vi, er nødt til å dø for å bli født på ny.  Og så mange, Herre i dag, jeg ber om at Du tilgir oss, så mange har stolt på visse opplevelser som de har hatt slik at de gjør krav på å være født på ny.  Men fruktene fra deres liv viser at de ble opp alet på det gale treet.

§198.    Det var grunnen min, Far, da Broder Neville talte til meg om å bringe et budskap, at jeg bare ville komme med en søndagsskole undervisning.  Og derfor, Far, har jeg gjort det i kjærlighet og av hele mitt hjerte for at folket skulle kunne få vite, at de ikke slår seg til ro med en eller annen liten opplevelse som de har hatt.  Men at de utelukkende ((og inderlig.) skal bygge på hvordan de lever i hverdagen, på hvordan de lever de gangene de er i menigheten, og hvordan de lever når den veldige påkjenningen utenfra kommer. Flyr de til korset etter hjelp når vanskelighetene oppstår eller vandrer det sin egen ånd og sine egne tanker. Svarer de tilbake i sinne når det brukes munn mot dem? Det er spørsmålet, Far. Og når vi ser at det er totalt umulig for noen av oss å frelse en annen, at Gud har beredt en skikket vei, et helt tilstrekkelig offer for oss, og Det er den eneste måten vi kan komme på. Vi kan ikke komme ved hjelp av noen kirkelighet, noen trosbekjennelse, noen religiøs menighets organisasjon, noen sensasjoner, men på Kristi måte … Som den første mannen, den rettferdige døde, døde han på alteret med sitt lam.  Og helt opp til denne timen er ethvert rettferdig menneske nødt til å dø på Guds bronsealter med sitt Lam, Kristus Jesus. Da dødes vi sammen med Ham, og oppreises på ny inne i et nytt Liv.   Innvilg det, Herre, slik at det ikke unngår noe hjerte her inne.

§199 La oss få tenke over det i dag, Herre, mens vi kommer tilbake igjen i ettermiddag for å begynne en serie med møter, og forkynnelsen kl. 1930 i kveld. Jeg ber at Du vil velsigne hver eneste en av Dine tjenere i kveld med mektige budskap. Herre Innvilg det. Må våre sjeler bli fylt. Disse menneskene kjørte så langt for å komme hit. Må de bli så fylt med Kraften fra Guds Evangelium gjennom denne Nyttårskvelden, at de vil reise herfra i glede og fryd.  Innvilg det, Herre, ved å gi dem den Åndelige Føden for det kommende året. Innvilg dem det. Tilgi oss våre overtredelser liksom vi tilgir dem som forsynder seg mot oss. Og Du sa: “Dersom dere ikke fra deres hjerter tilgir ethvert menneske dets overtredelser, da tilgir ikke deres Himmelske far dere.” Så Herre, vi tilgir alle!  I tro legger vi våre sjeler denne formiddagen på alteret. Og brenn ut av oss hver eneste bit av verden, Herre. Må røken fra vårt offer stige opp, Herre, og vær en velbehagelig duft i Dine nesebor. Innvilg det, Herre, idet vi ikke legger et brent Lam der, men legge oss selv opp på alteret for å brennes opp som syndere, og bli forvandlet til et lam ved en ny fødsel. Innvilg det, Herre.

§201 Og så, led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde, fra sykdoms ondskap, depresjons ondskap. Helbred enhver som er i bygningen denne formiddagen. Måtte enhver syk person bli helbredet i dag, Herre.  Jeg taler disse ordene i den Herre Jesu Kristi Navn, for at fjellene som ligger fremfor folket, må de alle bli flyttet vekk i dag. Om det er sykdom, om det er lyst,  om det er lidenskap, om det er alt mulig av verden ‑ må det se å komme seg vekk, og la Guds Ord komme inn, og bli stadfestet i deres liv.  Fri oss fra det onde, for Riket er Ditt, Herre og Makten og Æren i Evighet. Amen.

Jeg elsker H a m, jeg elsker H a m,

fordi Han elsket meg først.

og kjøpte min Frelse på Golgatas tre.

( Nå, ta hverandre i hendene.)

Jeg elsker H a m, jeg …

(Snu deg bare rundt og si: Hilser deg, min Broder, hilser deg.)

fordi Han elsket meg først, og kjøpte min Frelse på Golgatas tre.

(Spill videre.)

§202.     Jeg vil takke hver eneste en av dere for all deres godhet i løpet av det siste året som gikk. Jeg får muligens budskapet mitt i kveld, om Herren vil, ved 19.30 tiden. Jeg ønsker å få takke Charlie og Nelly, og Rodney og hans kone for deres godhet. Det var jakttid da jeg var der nede, og de behandlet meg som om jeg skulle ha vært faren deres eller Broderen deres. Og til alle dere som har vært så gode mot meg, takk skal dere ha, Broder og Søster Dauch, og Broder Wright, åh så, Broder Ben, så mange det er av dere.  Og til alle sammen av dere folka, Broder Palmer, og dere vet, til alle dere fra Georgia, alle sammen allestedsfra, takk skal dere ha.  Forresten, når det gjelder Margie’s far, telefonerte de i går og sa at han var syk. Er Margie og Rodney her? Er de ikke? Hvordan går det med den gamle karen?   (En Broder i forsamlingen sier: “Kanskje han er blitt litt bedre.” Red.) La oss be, ganske sakte.

§204.  Himmelske Far. For noen uker siden satt jeg på en liten landsens veranda et godt stykke innover i Kentucky. En til års kommen og gammel pappa satt på verandaen med kjeledressen sin på og med en utvasket blåskjorte på. Han satt og skalv. Jeg tok ham i hånden og så at han nærmet seg slutten på livet sitt. En liten gammel mor inviterte meg inn på noe kjeks og litt saus. Herre, de respekterte bare Ditt Ord. Nå er det bare så vidt han befinner seg her mer, han er i ferd med å forlate oss.  Ikke la ham dø som en synder, Herre. Kanskje det har vært vår . . . Din tjeneres feil, Herre. Denne fattige, gamle mannen kjente ikke til noe annet enn å hakke i stykker jordklumpene og forsørge barna sine, men jeg fant en god og saktmodig ånd inne i ham. La ham ikke dø som en synder. Datteren hans er en av oss, Herre. Og hvordan har ikke vesle, gamle Margie med tynne, verkende skuldre, hvordan har ikke hun tjent meg og forsøkte å re opp en seng som jeg kunne sove i der nede, og frokost på bordet. Både hun og Nellie og Charlie og alle sammen, mor Cox.   “Og hun gråt, ” sa de, ” i telefonen. Pappaen hennes holdt på å dø.” Det er hennes pappa.

§205   Herre, kom til det surstoff teltet akkurat nå. Ikke bank på teltet, men bank på den telt døren i hjertet hans. Kanskje noen av oss ikke har gjort vår plikt med å gå og besøke ham, Herre. Kanskje noen av dine tjenere ikke gjorde det i hans yngre dager, da hans ånd var mer aktpågivende. Kanskje det er vår feil, Herre, at vi ikke overtalte ham. Da, tilgi oss. Herre, og ta ham inn i Ditt Rike. Innvilg det. Far. Vi overgir ham til deg, nå. Og hvis det er mulig, eller at det er i Din store Plan, om Du vil reise ham opp. Herre, så kanskje noen av oss fremdeles har en sjanse til å tale med ham. Dog er vår bønn for hans sjel, Herre, fordi det ser ut som om den ganske snart skal legge ut på ferden, idet den drar avsted over i det ukjente hinsides. Åh, mannen har ingen los, ingen til å lede ham gjennom tåken og småregnet der i det hinsidige. Han vil gå seg bort fra veien, Herre. Må Losen Som kjenner veien, komme til ham i denne formiddagsstund og ankre båten hans fast i siden på det gamle Sionskipet. Slik at når han legger ut på ferden, da kan han være sikker på at landet nåes i trygghet. Innvilg det, Far. Vi overgir ham nå til Deg, i Navnet til Jesus Kristus. Amen.

§206.   “Jeg elsker Ham, Jeg elsker Ham,

(La oss løfte armene våre)

Fordi Han først elsket meg,

og kjøpte min Frelse på Golgatas tre.”

I kveld skal jeg forsøke å være litt raskere med budskapet, ikke slik jeg var med det i formiddag. Nå skal dere få gå. Jeg skulle ønske jeg kunne ta dere med hjem til meg alle sammen og gi dere en  god middag. Så sikkert at jeg ville, om jeg kunne. Men jeg håper Herren gir dere et virkelig måltid, åndelig talt, i Sin Godhet og Miskunnhet. For at dere skal få se det, og vokse opp og inn i det fulle og hele Skikkelsen av Ham Som dere elsker, deres Frelser, Jesus Kristus. Mens vi nå skal forlate bygningen, og stå opp for å be og ha avslutningen, skal vi synge sangen vår.  Og vær helt sikker på at dere adlyder den:

“Ta Navnet til Jesus med deg.”

Greit. Skal du foreta avslutningen …?.. Om bare et øyeblikk nå skal vi komme med en kunngjøring. Dere skal få kunngjøring så snart som vi har sunget sangen.

“Ta Navnet til Jesus med dere, barn med sorger og med ve.   Det vil trøst og glede gi deg. Ta Det med på hvert sted.    Dyrebare Navn, (Dyrebare Navn! ) (Å, hvor vakkert.)      Jordens håp og … (Herre Jesus, helbred disse folka …) (Hvor vakkert …) Jordens håp og Himmelens fryd.

Ta Navnet til Jesus med dere Som et skjold mot hver en snare, (Lytt! Hva gjør du? ) Når fristelser samler seg rundt dere,

(  Hva gjør du da? ) Bare pust det hellige Navnet i bønn.

Dyrebare Navn, Å hvor vakkert Det er! Jordens håp og Himmelens fryd. Dyrebare Navn (Dyrebare Navn!  ) Å hvor vakkert.  Jordens håp og Himmelens fryd.

§207.  Husk nå. Jeg tror Jesus Kristus i Sin første Læresetning, sier dette til hvert eneste menn: “Uten at et menneske blir født av vannet” Det er Ordet: Å bli vasket av vannet ved Ordet og av Ånden. (som er den Hellige Ånd, dette at den Hellige Ånd stadfester Ordet). ” … kan han ikke se Himmelens Rike.” Tror dere det? Ser dere det? “Av vannet”, å bli vasket av vannet ved Ordet” Ordet og Sannheten. Han er Sannheten. “Vann og Ånd”,  Ånden kommer med Ordet for å stadfeste Ordet, ved at Den får Gud til at leve inne i meg …       Ser du? Vi kan ikke forstå Himmelens Rike før det har skjedd. Så når det begynner å skje, at vi ser Ordet inne i oss, ved å være født av Ordet og av Ånden, som da manifesterer Seg. Da vil Den ikke lede meg ikke bort fra Ordet. Ånden leder meg til Ordet, og Ordet lever inne i meg, og Den gjør at Gud manifesteres i ditt liv! Før det vil du aldri forstå Guds Rike, og kan på ingen måte komme inn i det. Gud velsigne deg, Broder Neville.

Locoweed:

Broder Branham omtaler denne planten i paragraf 32. Og her bekreftes det av det verdensomspennende leksikonet   Encyclopedia Britannica”.  Sitat:

Locoweed, any of several species of poisonous plants of the genera Astragalus and Oxytropis, in the pea family (Fabaceae), native to the prairies of north central and western North America. Locoweeds pose a danger to livestock, horses, and other grazing animals, because they contain a toxin that affects muscle control, producing frenzied behaviour, impaired vision, and sometimes death. Most locoweeds, however, are unpalatable to livestock and are eaten only when other forage is unavailable. The level of toxicity appears to depend on soil conditions; decaying locoweeds release toxins sometimes taken up by otherwise harmless forage crops.

Locoweed (Astragalus) Arthur H. Bilsten–EB Inc.

(Oversatt av BEE ):

Er en av de giftige plantartene i slektene (genera) Astragalus og Oxytropis, i erteplante familien (Fabaceae), hører hjemme på prairiene i nord, og sentralt, og vest i Nord Amerika. Locoweeds utgjør en fare for buskap, hester, og andre dyr som beiter, fordi de inneholder en gift som rammer muskelkontrollen, fremkaller vill adferd, svekket syn, og noenganger døden. Men flesteparten av locoweed`ene, smaker heldigvis frastøtende for buskap og blir bare ett når ikke annet  for` , er umulig å få tak i.   Det viser seg at graden av giftighet er avhengig av den tilstanden som jorda er i.

Locoweeds, som er i en forråtnelses prosess, slipper ut gift som noen ganger opptaes av forplanter som vanligvis pleier å være helt ufarlige.

Copyright 1994-1999 Encyclopædia Britannica

Fotnoter:

* Bibelutgaven: Bibelen Den Hellige Skrift, benyttes hovedsakelig, og jeg forkorter den til BDHS. Videre benyttes King James Bibel, forkortet til KJB.

Oversatt av Bernt Egil Eriksen og korrigert av:

Petrus van der Geest.