Budskapsmenigheten

DET STØRSTE FELTSLAGET

SOM STADIG BLIR UTKJEMPET

Et Budskap ved William Marrion Branham i

Jeffersonville, IN.,

Mange takk Bror Norman. Herren velsigne deg. God morgen, venner.

Jeg er glad over å få være her igjen i formiddag, og på en måte litt uventet for meg synes jeg, og jeg er sikker på at det er det for forsamlingen. Jeg leste nettopp …, mange takk Søster …, og det syntes bare som at Herren la noe lite noe på mitt hjerte for å bringe det til Menigheten, og jeg tenkte det var timen til å gjøre det i. Og nu da jeg kom, og så ikke vite at vi skulle være her denne søndagen, har jeg gjort kjent at jeg har et Budskap til Menigheten, og jeg ønsker, om Gud vil, å bringe dette Budskapet neste søndag. Det kommer til å vare lenge. Vi vil antageligvis ikke komme ut før kl. 12.30 eller 13.00, kanskje, om det skulle bli på det klokkeslettet. Det har ligget på mitt hjerte i lang tid, og jeg tror jeg skylder publikum et svar på hvorfor jeg ikke har vært aktiv ute i marken. Jeg har forkynt alt omkring det, men jeg er sikker på at det aldri har kommet rett ut akkurat til hvor det skulle være. Så jeg tror, om Herren vil neste søndag, at jeg bare skal ta min tid og fremlegge en grunn og hvorfor, og lar dere få vite ifølge Skriften hva som går for seg, skjønner dere. Nettopp hva det er om alt sammen fordi jeg muligens skal reise utenlands, eller til et annet sted, ganske snart. Nu venter jeg på å få se hva vei Han vil ha meg til å gå.

§ 2. For omtrent 3 eller to netter siden fikk jeg ved midnatt en oppringing, og det var for å be for en eller annen kvinne som var på sykehuset. Og de ringte til meg og sa: “Be.” Og jeg husket ikke på hva navnet var som de gav meg. De sa det var en venn av fru James Bell, vår Søster her i Menigheten, en farget Søster, meget lojal, en fin kvinne. Navnet som ble gitt meg, tror jeg var Shepherd. Så jeg kom meg ut av sengen og knelte ned og.., jeg hadde fortalt det til min hustru for da telefonen ringte, vekket det henne, og jeg sa: “Vi må be for fru Shepherd. En Søster ringte om det, og som er en venn av fru James Bell.”

§ 3. Så vi ba for henne. Gikk til sengs igjen, og så, omtrent kl. 10 eller 11 neste dag, fikk jeg oppringing igjen. Det var Billy. Han sa det ikke gjeldt fru Shepherd, men at det var fru Bell selv. Ikke fru Bells venn, det var fru Bell, og hun er på sykehuset i en alvorlig tilstand. Jeg hastet ut til sykehuset, men hun var avgått ved døden. Herren hadde kalt fru Bell hjem.

§ 4. Fru Bell har i mange år vært trofast med å komme sammen med oss her i Menigheten. Hennes mann James og jeg arbeidet for mange år siden sammen med min far da vi var ute og fikk disse stolpene fra Pennsylvania over til Colgates her for mange år siden. Jeg tror det var for 30 år siden eller mer. Og vi elsket Søster Bell. Hun var en storartet person.

§ 5. Jeg forstår hun hadde et akutt galleblæretilfelle, og doktoren hennes, som kjente saken meget godt, var bortreist og en ny doktor kom for å se til henne. Han hadde foreskrevet en øyeblikkelig operasjon, og den overlevde hun ikke. Og hun var …, jeg tror hennes …; måten jeg forstår det på er at hennes faste doktor ikke ville ha foreskrevet operasjon fordi hun var ganske fyldig og galleblæren var dårlig, og hun hadde steiner tror jeg eller noe der, og Herren hadde vært barmhjertig. Hun hadde hatt de angrepene før, og Herren hadde tatt Seg av dem mange ganger. Men så hendte det seg akkurat slik at.., vel,        om vi skulle se helheten i det, kan vi si dette: “Gud hadde kalt på Søster Bell,” så dette var måten det måtte bli gjort på, ser dere, og hvordan Han brakte det til meg at jeg tenkte det var fru … frk. Shepherd.

§ 6, Jeg kjente ikke frk. Shepherd. Damen kunne kanskje være her i formiddag, og jeg skulle kunne kjenne henne om jeg ser ansiktet hennes, men det ble sagt at det var fru Shepherd, og om alt hadde vært gjort slik at jeg hadde visst at det var fru Bell som var i den tilstanden, hadde jeg etter all sannsynlighet reist dit ut og gått i forbønn for henne med en gang. Så dere ser at Gud ikke ønsket at vi skulle gjøre det, kanskje, så vi vet at alle disse tingene virker sammen til det gode for dem som elsker Gud. Og jeg er sikker på at Søster Bell elsket vår Herre. Hun var en god kvinne.

§ 7. Nuvel, hun er en av oss. Her inne har vi ikke noe raseskille. Guds Familie trekker ikke opp skillelinjer når det kommer til hudfarge. Om vi er røde, brune, svarte, eller gule, så spiller ikke det noen rolle, hvite, hva det enn er så er vi Brødre og Søstere i Kristus, og slik elsker vi henne, og vi, tabernakelet, vil savne henne. Hvor jeg kommer til å savne Søster Bell sine edle, store, sterke “amener” der baken til i hjørnet, og ved å ta henne hjem ville hun snakke om Herren Jesus.

§ 8. Om jeg forstår det riktig, visste ikke om det før enn for et par minutter siden, men jeg tror begravelsen skal foretaes rett her i Menigheten kommende tirsdag kl. 13.00, og (Bror Branham henvender seg til Bror Neville) jeg tror du Bror Neville og jeg skal være dem som forretter i denne begravelsen.

§ 9. Men nu er vi blitt en svakere i forsamlingen i formiddag så la oss stå på våre føtter et øyeblikk i respekt for vår Søster Bell mens vi bøyer våre hoder.

§10. Livets Gud, Han Som gir og tar liv slik som Job fra gammelt av sa: “Herren gir, og Herren tar bort, velsignet være Herrens Navn.” For noen år siden sendte Du Søster Bell inn iblant oss for å bli en medborger av Guds store Samfunn sammen med oss. Og vi takker Deg for hver eneste inspirasjon som hun ble for oss, hvor hun elsket å synge og å vitne, og ville bli så fylt med Ånden inntil hun kunne rope og rope, og hun skammet seg ikke over Jesu Kristi Evangelium, for henne var Det Guds Kraft til Frelse ved å se at hennes år var talte. Og timen kommer når vi alle blir nødt til å svare for oss, og Du har tatt henne fra oss denne formiddagen for å være i Ditt Nærvær for det er sant at når vi reiser herifra er vi i Guds Nærvær.

§ 11. Åh Gud, vi takker Deg for alt. Vi ber om at Du vil velsigne hennes ektemann, min venn James, hennes sønn, hennes døtre, alle dem som… Vi forstår at gutten hennes flyr fra Tyskland, fra de væpnede styrker, for å komme hjem for å vise henne den siste ære han kan her på jord for sin avdøde mor. Hvor den unge mannens hjerte må banke i formiddag. Jeg ber for ham, Herre. Gud, velsign ham. Velsign Jimmy, og at han blir…  Ser han i arbeid der ute, og trettende timer for å få et utkomme til sin familie. Og jeg ber om at den familien ikke blir atskilt, men at familiehjulet forblir ubrutt over på den andre siden.

§ 12. Måtte vi, Herre, stramme til Rustningen nu, og det som binder oss sammen å stramme litt tettere til, og gå ut i feltslaget nu for å kjempe med en mindre enn hva vi var for en uke siden. Vi ber om at Du vil holde oss oppe, og styrke oss og hjelpe oss, mens vi går videre. Og måtte alle vi en eller annen dag samles igjen på den andre siden for vi ber om det i Jesu Navn, amen.

§ 13. Må nu vår avdøde Søsteres sjel hvile i fred. Jeg skal bekjentgjøre at det skal tales over hennes begravelse på søndag, rettere sagt tirsdag, og vi ville… Alle er velkommen til å komme som kan komme. Og jeg tror Bror Neville her har arrangementene og … (Bror Branham snakker med Bror Neville) … du har dem.

§ 14. Nu ser jeg i dag at der er bare altfor mange.., om der kunne være en plass et eller annet sted, å skaffe en sitteplass for Bror og Søster Slaughter der baken til. Jeg fikk beskjeden, Søster Slaughter, Søster Jean Slaughter med haresyke, tularemi. Hun har uten tvil fått et ille tilfelle av det, men vi stoler på Gud, at hun skal bli frisk.

§ 15. Nu skal vi lese noen bibelvers, og jeg skal bare undervise i formiddag idet jeg tar meg tid fordi at ettersom jeg er kommet tilbake fra Arizona, vel, så er stemmen min bare litt utrenet. Og nu, neste søndag, glem ikke det, jeg tror Billy allerede har postet annonseringen og det vil bli et ganske langvarig møte tror vi. Så kom så tidlig som du bare kan. Vi ønsker å begynne ca kl. 09.30 eller, jeg mener kl. 10.00, og muligens, husk ca kl. 13.00 ja 13.00, kanskje 12.30 til 13.00, noe der omkring. 3 eller 4 timer eller mer.

§ 16. Jeg vil ta, og, tar kun bibelversene; bring med blyant og papir, og, fremlegger dem bare. Blir der noen spørsmål, spør, skjønner du og kanskje vi kan forklare det. Gjør hva vi kan for å hjelpe.

§ 17. La oss nu lese noen bibelvers først. Nu har jeg tre steder i Bibelen som jeg vil lese fra. Og, først ett av dem, om du vil notere deg det om du bare har en blyant. Jeg skal i formiddag henvise til forskjellige tekster som jeg ville.., det vil si forskjellige bibelvers heller som jeg henviser til. Det første er 1. Peter 5: 8-10. Så Efeserne 6: 10-17, og Daniel 12: 1-14.

§ 18. Vi tar den tiden med lesingen som vi trenger, og alle har praktisk talt funnet seg en plass, så, noen få står en nu i bakgrunnen og på sidene, men vi skal forsøke å komme igjennom så fort som mulig, og lar dere så få gå. Deretter skal vi be for syke.

§ 19. Vi har en liten dame liggende her i formiddag, og som er meget syk. Jeg forstår hun ble meget syk i går. Og jeg ønsket, akkurat for henne, at hun først skulle høre etter i formiddag før jeg ber for henne. Og jeg vet om denne lille damens tilstand, og hun er meget syk, men vi har en meget stor Himmelsk Far Som har mer enn beseiret all sykdom.

§ 20. Og, jeg har en liten artikkel her. Jeg spurte fru Wood om hun ville lese den. Hun er litt motvillig til å gjøre det, om hvor en lege ble virkelig forbauset da han var en kritiker av Guddommelig Helbredelse, og ikke engang ville tillate at noen snakket om det på kontoret hans, sykepleiersken hans også. Så hadde det seg at han fikk en pasient som var et krefttilfelle, en stor kreftsak. Han ønsket ikke å ha noe med den å gjøre så han sendte henne over til en annen klinikk. Ikke ønsket de å ha noe med det å gjøre så de sendte henne tilbake.

§ 21. Å du, det var på brystet, og det var en fryktelig tilstand, og all huden var blitt oppspist, og kreften var gått nedover og inn i brystet, inn i ribbene. Jeg går ut ifra at dere forstår hva jeg mener. (Jeg har vår lille doktorvenn fra Norge sittende hos oss i formiddag.) Og han gjorde alt sitt materiell klart for han sa han visste at hun ønsket han skulle operere, og fjerne brystet. Og det ville komme til å bli en meget blodig operasjon, og han hadde alle sine pakninger og det hele. Sykepleiersken gjorde kvinnen klar, og brakte henne inn på operasjonsstuen, og så gikk hun tilbake for å hente instrumentene som skulle brukes av doktoren og assistenten hans til å ta bort brystet med. Og så hadde de håndklærne og ting lagt over, og så skulle de begynne. Da han skulle til å snu seg…

§ 22. Ektemannen hennes ønsket å få vite om han kunne få sitte i enden av rommet og be. Han var forkynner fra en pinsemenighet, og han satt der, ved siden av fotenden på sengen, og ba. Selvfølgelig var ikke doktoren altfor tilfreds med det, ser du, med at han var der inne, men så lenge han ikke skulle se og det ikke ville volde ham vondt, ja, da går jeg ut ifra at det var i orden, at han ikke ville besvime.

§ 23. Så mens han satt der og ba kom det en vibrering inn i rommet, og doktoren snur seg for å gå hen og begynne å fjerne brystet med instrumentene sine. Han tar bort pakning etter pakning, og der var ikke engang et arr på brystet, ikke engang et arr.

Han sa: “Beveger det seg?”

Og han og sykepleiersken begynte å gi sitt vitnesbyrd. Begge to gikk ut, og er blitt Pinsevenner fylt med Den Hellige Ånd, og tjener Herren.

§ 24. Ikke engang et arr. Doktor Holbrook vitnet selv. Han sa: “Ett minutt før var sykepleiersken der, og der lå kvinnen, og den store, svære kreften lå utover hele brystet hennes, og ett minutt etterpå var der ikke engang et arr der hvor den var tatt bort.” Det var en av våre dyktige leger her i Amerika. Han sa han ble overbevist, akkurat da, og han var endog diakon i en menighet. Ser du?

§ 25. Hør nu. Folk tror bare at kirke er noe du bare går til, og at den er en.., åh, at du går der for å lære å bli god eller noe lignende til det. Det er ikke tingen, venn Nei, Gud er Gud. Han er akkurat like stor i dag som Han alltid har vært, og Han vil alltid være den samme, og Han er En. Vi bare elsker Ham.

§ 26. Godt. Nu skal vi lese fra 1. Peter det 5. kapitel, det 8. og 10. verset til å begynne med.

8. Vær edrue, våk. Eders motstander dje­velen går omkring som en brølende løve, og søker hvem han kan oppsluke.

9. Stå ham urokkelig imot, fast i tro, da I vet at de samme lidelser fullbyrdes på Eders Brødre i verden.

10. Men all Nådes Gud, Som kalte oss til Sin evige Herlighet i Jesus Kristus, oss, som etter at I har lidd en stund, skal Han dyktiggjøre; styrke, stadfeste, grunnfeste Eder.

Hvor Gud skulle prises.

§ 27.  Nu i Efeserbrevet. Vi skal slå opp i Efeserbrevet på det 6. kapitel, og vi skal lese det 10. til det 17. verset som jeg har satt merke ved her.

10. Enn videre, mine Brødre, bli sterke i Herren og i Hans veldes Kraft!

11. Ikle Eder Guds fulle Rustning så I kan stå Eder mot djevelens listige angrep;

12. for vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

13. Ta derfor Guds fulle Rustning på så I kan gjøre motstand på den onde dag, og ved å ha gjort alt for å stå,

14. stå da, omgjort om Eders lend med Sannhet, og ikledd Rettferdighetens Brynje,

15. og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som Fredens Evangelium gir;

16. og grip foruten alt dette Troens Skjold hvormed I skal kunne slukke alle den ondes brennende piler,

17. og ta Frelsens Hjelm, og Åndens Sverd Som er Guds Ord.

§ 28. Nuvel. Over i profeten Daniel skal jeg lese litt mer. Nu Daniel det 12. kapitel.

Jeg vil begynne på det 1 vers, og lese en hel del av disse fjorten vers.

1. På den tid skal Mikael stå frem, den store Fyrste Som verner om Ditt Folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noget folk ble til, og like til den tid. Men på den tid skal. alle de av Ditt folk gå fri som finnes oppskrevet i Boken;

to. og de mange som sover i jordens muld skal våkne opp, somme til Evig Liv og somme, til skam og evig avsky.

3 Men de forstandige skal skinne som himmelhvelving skinner, og de som har ført de mange til Rettferdighet, skal skinne som stjerner, evindelig og alltid.

4. Men du, O Daniel, lukk Boken endog til endens tid. Mange skal løpe til og fra, og kunnskapen skal bli stor.

5. Og jeg, Daniel, så, og se, der stod to andre, en på denne siden av elvebredden, og den ene på den siden av elvebredden.

6. Og en sa til Mannen kledd i linklede, som var på elvens vann: ‘Hvor lenge vil det vare til slutten på disse underne?

7. Og jeg hørte Mannen kledd i linklede sa som var på elvens vann da Han holdt opp Sin høyre hånd og Sin venstre hånd mot Himmelen og svor ved Ham Som lever i all Evighet: ‘At det skal være for en tid, tid, og en halv tid, og når Han har fullført å slå i stykker det Hellige folkets Kraft, skal disse tingene være avsluttet.

Jeg tror jeg skal stoppe, rett der. Jeg ønsker å ta en tekst, om det skulle kunne kalles en tekst, ut derifra, fra det, for å trekke denne konklusjonen til:

Det Største Feltslaget Som Stadig Blir Utkjempet.

Det er hva jeg vil bruke som tekst.

§ 29. Nuvel. Hvordan jeg kom til å få tak i dette som tekst til i formiddag er at vi er nettopp kommet tilbake, et par av tillitsmennene og meg selv, da vi var ute i Arizona. Og vi drog dit ut for egentlig å holde et møte i Phoenix med Bror Sharrit i hans tabernakel. Men da jeg ble klar over at en Broder var i byen og har teltmøter, kjente jeg meg litt uvillig til å holde et møte. Jeg tenkte jeg kanskje skulle holde det søndag ettermiddag slik at ingen skulle bli forstyrret i sine menigheter, men fant ut at han hadde møter også søndag ettermiddag. Og jeg ble lite granne bekymret over å holde et møte, og derfor, i stedet for at vi Brødrene fortsatte dagen igjennom, ettersom vi var ute på jakt, drog vi inn til byen og gjorde oss klar, og drog til Broder Allens møte. Broder A. A. Allen holdt møter. Så vi gikk til møtet, og Broder Allen holdt en mektig preken. Vi hadde en stund, en god stund med å høre på Broder Allen, og å høre på sangene med mer, hvor de sang med høye stemmer, og hadde et stort møte.

§ 30. Og vi så, langs etter hele veien, Herrens hånd. Hvor enn vi gikk, ville den Herre Jesus møte oss. Og der er noe med det å være ute for seg selv, ute på øde steder. Der er noe med det at, hvis du noen gang er alene på den måten, der er noe som trekker deg. Det tror jeg er grunnen til at jeg liker de stedene som ligger borte fra allfarvei. Du kommer deg bort fra fiendens makt.

§ 31. Så meget som vi har her er en djevel nesten harmløs med mindre han kan ha noe å virke ut ifra. Han har fått.., husker du de djevlene som ble kastet ut av Legion? De ønsket a gjøre mer ondskapsfullhet så de ønsket å ga inn i svinene . Så onde ånder, djevler, er absolutt nødt til å ha noe å virke ut ifra, en eller annen noen, å virke igjennom. Og, det er måten Gud gjør det pa. Han må nødvendigvis ha oss. Han er avhengig av oss for å virke gjennom oss.

§ 32. 0g mens vi var på turen kom mange til oss med drømmer, og Herren Jesus feilet aldri, men gir den riktige tolkingen, og akkurat helt nøyaktig på den måten.

§ 33. Og så var Han god med oss med å lede oss i jakten, og si oss hvor det var henne, og ser du, nettopp å være rundt på den måten, det er bare vidunderlig. Satt om kvelden rundt leirbålet, milevis borte fra alle, og ser på det blafrende leirbålet hele veien rundt de steinete kantene, å du og du, det var mektig.

§ 34. En Broder der, som hadde hatt vanskeligheter med sin kone, for mange ar siden hadde hun løftet hodet sitt på et møte hvor jeg hadde gudstjenesten, og jeg hadde bedt dem om å holde sine hoder bøyet. Jeg holdt på med en ond ånd som ikke ville forlate kvinnen på podiet, og damen løftet, nettopp i respektløshet, hodet sitt likevel. Og ånden forlot kvinnen på podiet og gikk til henne, og dette varte i 14 år. Og kvinnen har vært i en alvorlig tilstand så meget, endog mentalt, in til hun gjør bare ting som ikke engang er riktig. For eksempel gikk hun fra ektemannen sin, og gikk og giftet seg med en annen mann mens hun levet sammen med sin ektemann. Hun påstod at hun ikke visste at hun hadde gjort det.

§ 35. Og så satte de i gang med å undersøke henne. Hva er det du kaller dette for når du… Amnesi? Å du verden. Hva det navnet enn er, jeg antar det er riktig, doktor, men det var ikke det. Det var en ånd. Og damen var en god venn av meg, men fra den kvelden av hatet hun meg med fullt overlegg fordi, du kan se hvorfor det ble slik. Men så når, ektemannen hennes kom, knelte vi ned inne på rommet for å be. Da kom Den Hellige Ånd ned. Det var tingen. Deretter viste Han Seg for ektemannen hennes i en drøm. Han tenkte den var for spøk; fant ut at det var selveste svaret på hans hustrus helbredelse, hvordan Den Hellige Ånd handlet. Deretter videre nedover til Tucson til Bror Norman og de, og der begynte Herren å virke igjen med store, kraftfylte ting, og åpenbare ting. Det som trakk meg til denne konklusjonen her var at jeg stod en kveld sammen med Broder Wood og Broder Sothmann, og det var omkring kl. 10.00 om kvelden, og jeg stod og så opp mot himmelen, og en stor ærefrykt kom over meg. Og jeg sa: “Alle ting er fullkomment i harmoni.”

§ 37. Og Broder Wood sa: “Ved å se på to små stjerner så nær hverandre, ser det ut som om det utgjør ett lys.”

§ 38. Jeg svarte: “Men du vet, Broder Wood, at ifølge vitenskapen ser de stjernene i Karlsvognen, Lillebjørnen, Storebjørn­en, ut for å ligge ikke mer enn to tommer fra hverandre, og de er lenger fra hverandre enn vi er fra dem. Og dersom de skulle begynne å nærme seg denne jorden, ville det ta, med tusenvis av km/t, hundrevis av år for dem å nå frem til jorden.”

Og jeg sa: ”I hele dette store, enorme systemet her, og de forteller oss endatil at de ser i kikkerter; kan se 120 millioner lysår utover i det, og der er fremdeles måner og stjerner, og dog laget Gud hver eneste en av dem, og Han sitter midt iblant dem.”

§ 39. Og jeg sa: “Et eller annet sted der inne ble det engang i et observatorium pekt på Dyrekretsen for meg, som begynner med Jomfruen; kommer over i krefttiden og videre nedover inntil den siste var Løven av Juda stamme.”

Og jeg sa: “Jeg gjorde mitt beste for å se Dyrekretsen, og jeg kunne ikke se den, men likevel, den er der. Job så den, mennesket pleide å se på den; den var en tid Bibelen. Men i hele denne store massen på millioner og billioner av lysår, sitter Gud midt i det hele, og Han ser ned. Paulus er der inne, min mor er et eller annet sted der inne og ser ned.”

§ 40, Og jeg tenkte på den himmelske skares ordning. Ikke en av dem er malplassert, hver eneste en holder sin tid fullkomment, Guds store Hær. Jeg tenkte på Soldatene hvordan de ville bli om det skulle skje at månen kom ut av bane. Jorden ville bli tildekket igjen i løpet av noen få minutter. Jorden ville bli akkurat som den var da Gud bestemte Seg for å bruke den til å ha oss på den. Den var uten form, og øde og mørk, og vann over hele jorden. Og om månen noen gang skulle flytte på seg, ville den bevirke den samme tingen igjen. Skulle månen flytte seg en liten bit bort fra jorden, kommer tidevannet opp, og det går siden ned; den følger bare tidevannet. Det er Guds store Hær.

§ 41. Og da jeg tenkte på at det var Guds store Hær, vel, vi gikk til sengs, og da begynte jeg å tenke på at ikke en av dem flytter seg fra sin plass. De er alle satt på plass, og skulle det skje en forflytning av dem, hvor det nu enn måtte være, er det for en grunn, og det vil få virkninger på denne jorden. Vi så nettopp resultatene av det nu, fra noen av dem som flyttes inn på sine andre plasser. Det er virkningsfullt, det virker inn på det hele. Og jeg tenkte at når den store himmelske skaren således må holde sin plass for å holde alt i orden, hva da med uordenen hos den jordiske skaren? Hva så, når man ikke kommer i orden, se hvordan hele tingen kastes ut av balanse. Hele Guds Plan kommer i uorden når ett lem ikke kommer i orden. Vi skulle kontinuerlig strebe etter å holde Åndens Orden.

§ 42. Og overfor Gud ville jeg i formiddag at vi skulle bringe dette til en virkelig helbredelsestjeneste slik at vi kunne holde denne delen, denne flokken som vi har samlet under tak i formiddag, i slik en harmoni at Den Hellige Ånd ville plassere ethvert lem på Legemet, som er her i formiddag, i en slik harmoni inntil der ville bli litt av en spontan helbredelse av sjel og legeme om vi bare ville holde vår posisjon.

43. Nuvel. Som jeg sa i begynnelsen, denne damen som hadde kreft som doktor Holbrook skulle ta vekk, nuvel, den Gud Som bevirket at den vibrerende lyden kom inn i klinikken og tok den der kreften uten engang å etterlate et arr, vet ikke dere at den samme Gud er her!?

Og den eneste tingen Han venter på er for Hans Hær å innta sin stilling slik som stjernene kommer i stilling.

§ 44. Nu vet dere at vi har hatt kriger på kriger og rykter om krig, og skulle jorden bestå, vil vi få mange flere kriger. Men er du klar over at egentlig er der bare to makter i hele Universet?

Med alle våre forskjeller mellom nasjonene, og forskjeller mellom hverandre og alt mulig, summeres det hele opp til å utgjøre to makter, og der er bare to kongeriker, to makter og to kongeriker. Alt det andre av de mindre tingene er forbundet med enten den ene eller den andre av de to maktene. Og de maktene er Guds Makt og Satans makt. Det er grunnen til at hver eneste ting, hver eneste forstyrrelse, alt som dukker opp, er enten kontrollert av Guds Makt eller av Satans makt fordi det er de eneste maktene der er. Og det er Livets Makt og dødens makt Nu er det de eneste to maktene.

§ 45. Og Satan kan bare.., hans makt, den som han har, er den forvrengte av Guds Makt. Den er ikke noen virkelig makt; den, alt det Satan har, er en perversitet av Guds Makt. Død er så helt og holdent et perverst liv, et unaturlig liv. En løgn er så tvert igjennom Sannheten sagt galt. Skjønner? Hor er en handling utøvd galt, en rettskaffen handling brukt på gal måte. Skjønner? Alt Satan har er noe som ble forvrengt, men det er en makt.

§ 46. Og vi sitter her i dag, og den ene eller den andre makten kommer til a kontrollere oss. La oss derfor kaste ut den onde. La oss ta vår posisjon på samme måte som himmelens stjerner gjør det.

§ 47. Som Bibelen sier: “Omflakkende stjerner,” over i Judas brev, “som skummer ut sin egen skam.” Og vi ønsker ikke å være omflakkende stjerner, å undre seg over om dette er riktig, å undre seg over om det der er riktig, å undre seg på om det vil hende, å undre seg på hvordan det kunne ha seg. Undre deg ikke. Stå som de himmelske stjernene som en ekte soldat på sin post. Stå der!, idet du tror. Liv eller død…

§ 48. Nuvel. En hær. Når en hær, når en ,nasjon gjør seg klar til å gå imot en annen nasjon, skulle den først sitte seg ned og forestille seg hva som er rett eller galt, og om de er i stand til å gå imot den andre nasjonen eller ikke. Jesus lærte det. Og dersom folk ville gjøre det, om nasjonene ville sitte seg ned og stoppe opp og tenke på disse tingene, på begge sider, ville vi ikke ha mer krig.

§ 49. Nu er vi klar over at dersom et menneske ikke gjør det, hvis nasjonens øverste militære ledere ikke sitter seg ned først og tenker og ser at de har rett, og deres motiv og angrepsmål er riktige, og om de har nok styrke og makt til å seire over den andre hæren, da kommer de sikkert til å tape.

§ 50. Det var slik general Custer gjorde sin fatale tabbe. General Custer, som jeg forstår, hadde ordrer fra regjeringen om ikke å gå inn i Siouxindianernes land fordi det var en religiøs tid for dem. Det var en tilbedelsens tid, de skulle ha en fest. Men Custer ble full, og han tenkte han ville gjøre det uansett. Han ville ga over selv om det var ordrer eller ikke. Og da skjøt de en eller annen uskyldig mann, skjøt på dem. Jeg tror de traff noen av dem. Det var speidere som var ute på jakt etter mat til å fø sitt folk med mens de var i tilbedelse, og Custer, idet han krysser over, så dem og tenkte at de var ute etter deres flanke, og så skjøt de mot disse speiderne. Og disse speiderne unnslapp, og kom seg tilbake. Hva gjorde de? De væpnet seg, og her kommer de, og det ble slutten på general Custer fordi han ikke satte seg ned og tenkte  først.

51. Han hadde ikke noe der å gjøre! Han hadde ingen rett til å være der! Han hadde drevet indianerne fra Østkysten hele veien tvers over til Vesten likevel, og de hadde en avtale, men han brøt avtalen! Og da han brøt avtalen, da tapte han slaget.

§ 52. Og så, for det første, for at en hær skal bli rede til kamp er den nødt til først å utvelge soldater. De er nødt til å være kledd til kamp, de er nødt til å bli trenet til kamp, og jeg tror at det største feltslaget som stadig blir utkjempet, er nu rede til å gå til aksjon. Jeg tror at Gud har foretatt utvelgelsen av Sine Soldater. Jeg tror Han har kledd dem, trener dem, og fronten er nu fastlagt idet de står klare til å sette i gang.

§ 53. Dette første, store feltslaget, som stadig blir utkjempet, begynte i Himmelen da Mikael og hans Engler kjempet mot Lucifer og hans engler. Det begynte først. Det første feltslaget var i Himmelen. Derfor begynte ikke synden på jorden; den begynte i Himmelen. Og deretter ble den kastet ut fra Himmelen, kastet ut fra Himmelen til jorden, og falt på menneskene. Derfor ble Englenes kamp menneskenes kamp, og Satan kom for å ødelegge Guds Skaperverk; det som Gud hadde skapt for Seg Selv, var han, Satan, kommet for å ødelegge. Det var det som var hans hensikt. Den var å ødelegge det. Da begynte slaget her på jorden, og begynner inne i oss, og det har rast videre hele tiden siden.

§ 54. Nu, før noen kamp kan settes i slag orden, må de først velge et terreng å møtes på; med andre ord, et sted hvor kampen skal utkjempes, et valgt sted. I den 1. verdenskrigen ble den således plassert i ingenmannsland, og som var stedet de kjempet på, og de var nødt til å ha et valgt sted.

§ 55. Som når Israel gikk til krig mot Filisterne var der en ås høyde på hver side hvor de samlet seg. Og det var der Goliat kom og ropte over til Israels hær. Det var der David møtte dem, i dalen, og da han gikk over den lille bekken, som rant mellom de to ås høydene, tok han opp steinene. Der må nødvendigvis være et sted som er blitt valgt.

§ 56. Og i og med dette er der et felles terreng, et ingenmannsland, og de kjempet her på dette stedet. Man kjemper bare ikke én over her, og én her nede, og én rett over her. Det er en krigsfront hvor de møtes og prøver krefter, og hvor hver hær setter sin styrke på prøve mot den andre hæren, et felles møtested.

§ 57. Nuvel, gå ikke glipp av dette. Da dette store slaget begynte på jorden, måtte der nødvendigvis være et felles møtested. Der måtte være et valgt sted for at feltslaget kunne begynne, og for at kampen kunne rase, og det kampområdet kommer inn i aksjon i menneskets sinn. Det er der kampen begynner. Menneskets sinn ble valgt som stedet for feltslaget, hvor det skulle begynne, og det er fordi avgjørelsene taes av sinnet (dvs.: intellektet) hodet.

§ 58. Nu begynte de aldri med det fra en eller annen organisasjon, de begynte aldri med det fra en eller annen mekanisk ting, kampplassen fikk aldri sin begynnelse der. Derfor kan den organisasjonen aldri, aldri gjøre Guds gjerninger fordi fronten, hvor du skal møte din fiende, er i sinnet (dvs.: intellektet.)  Du er nødt til å ta ditt valg. Det møter deg.

§ 59. Jeg ønsker at denne lille piken her, som er meget syk, må bli sikker på at hun hører nøye etter på dette nu.

§ 60. Avgjørelser taes i sinnet, hodet. Det er der Satan møter deg. Og avgjørelsen er på grunn av at Gud skapte mennesket på den måten. Jeg har–, hvis du så mitt notat her, var der laget en liten tegning her. Jeg hadde den her for ikke så lenge siden, brukte den på tavlen.

§ 61. Mennesket er skapt akkurat som et hvetekorn. Det er et frø, og mennesket er et frø. Fysisk er du frøet fra din far og mor, og livet kommer fra faren. Den bløte og kjøttslige delen kommer fra moren. Så de to sammen, egget og blodet kommer sammen, og i blodcellen er liv, og der inne begynner det å utvikle seg ved at barnet blir formet.

§ 62. Nu har ethvert frø et skall på utsiden. Innsiden har den bløte delen, og på innsiden av den bløte delen ligger livsspiren. Vel, det er måten vi er skapt på. Vi er legeme, sjel og ånd. Ytterst legemet, skallet. På innsiden av det samvittigheten osv. er sjelen, og på innsiden av sjelen er ånden, og ånden styrer alt det andre.

§ 63. Om du nu vil sitte deg ned når du kommer hjem, og tegne 3 små ringer, vil du finne ut at det utvendige legemet har 5 sanser det har kontakt med, og det er å se, smake, føle, lukte, og høre. Det er de 5 sansene som kontrollerer det menneskelige legemet. På innsiden av det legemet er en sjel, og den sjelen kontrolleres av innbilning (fantasi), samvittighet, hukommelse, resonneringer, og det indre følelseslivet. Det er de tingene   som kontrollerer sjelen. Men ånden, ånden, har bare en sans.    Å, la oss få tak i det!! Ånden har en sans, og den sansen blir dominert av enten det som er tro eller tvil!! Det er nøyaktig slik. Og der er bare en vei til den.

Den er myndigheten til fritt å ta et valg. Du kan akseptere tvil eller du kan akseptere tro, en hvilken som helst av de to du ønsker å virke inn på.*

*NB.

Senere, etter seglene var blitt åpnet, forandret Profeten denne rekkefølge til: Legemet, Ånd, Sjel. Hvor ånden har fem sanser og sjelen én sans, nemlig tro eller tvil. Se skjema nedenfor.

Legemet.                           Ånd.                    Sjel.

Den verdslige natur måtte dø, (Hvis man ikke er født på nytt.) for å få del i Guddommelig natur

Se her: Fem porter: Se,                              Fantasi,               Guds Nærvær.

Smake.                           Samvittighet,

Høre,                             Resonnement,                                                     Lukte,                                      Hukommelse,

Føle.

Tro. (Hvis født på ny.)   Hengivenhet.

Petrus J. van der Geest.

§ 64. Derfor begynner Satan på den viktigste delen for å få menneskets ånd til å tvile på Guds Ord. Gud begynner på den viktigste delen ved å legge Sitt Ord inn i den ånden. Der har du det. Det er Det Som gjør det.

§ 65. Dersom denne menigheten, rett nu, kunne bli forenet, og på den måten knyttet sammen slik at hver eneste person ville være en enhet uten skygge av tvil noe sted, ville der ikke være en skrøpelig person i vår midte i de neste 5 minuttene. Det ville ikke være noen her, som ønsker Den Hellige Ånd, som ikke ville ta imot Den om du bare kunne få den der spesielle tingen brakt i orden.

§ 66. Nu er det der kampen begynner, rett der i ditt sinn, om du nu vil. Husk på at det er ikke Christian Science nu, ånd over materie. Det har ikke… Sinnet (dvs.: intellektet) aksepterer Livet Som er Guds Ord, og dit bringes Livet. Kun din tanke kan ikke gjøre det, men Guds Ord brakt inn i kanalen i din tanke. Skjønner? Det er ikke tanken slik som Christian Science gjør det til, ånd over materie. Nei. Det er ikke tingen. Men ditt sinn aksepterer Det, og griper Det. Hva er ditt sinn kontrollert av? Din ånd. Og din ånd griper Guds Ord, og Det er Tingen Som har Liv i Seg. Det bringer Liv inn til deg.

§ 67. Å Bror, når det finner sted, når Livet kommer ned igjennom den kanalen, inn i deg, blir Guds Ord manifestert inne i deg. “Dersom I bor inne i Meg og Mine Ord inne i Eder, da be om hva I vil, og det vil bli gjort for Eder.”

§ 68. Så hva bevirker det? Fra midten i hjertet, som er sjelen, derifra utgår det som gir næring til hver eneste kanal. Vanskeligheten med det er at vi står her inne med en hel del tvil idet vi forsøker å akseptere det som er der ute. Du blir nødt til å stoppe det, og komme med det sanne Guds Ord ned den der kanalen, og da går det automatisk ut av seg selv. Det, det gjelder om, er hva som er på innsiden. Det som er tingen, det som teller, er innsiden. Satans måte å gripe det an på skjer innvendig fra!!

§ 69. Nu sier du: “Jeg stjeler ikke, jeg drikker ikke, jeg gjør ikke disse tingene.” Det har ikke noe å gjøre med det. Skjønner? Det gjelder innsiden!! Uansett hvor god du er, hvor moralsk du er, hvor sannferdig du er, de tingene blir akseptert, men Jesus sa: “Uten at et menneske blir født på ny…” Skjønner? Det er noe som er nødt til å skje på innsiden. Hvis ikke, blir det en kunstig ting, påtatt, for nede i hjertet ditt ønsker du å gjøre det likevel.

§ 70. Det kan ikke være kunstig, det er nødt til å være ekte. Og der er bare en vei som Det kan komme ned på, og ved at den er via myndigheten din til fritt å ta et valg kommer Det inn i sjelen via dine tanker. Som et menneske tenker i sitt hjerte, slik er det.” Dersom I sier til dette fjell: ”Flytt deg, og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at alt hva du har sagt vil komme til å skje, kan du få hva du sa.” Får du tak i det? Der har du det. Skjønner? Der er slagmarken.

§ 71. Om du bare kunne få begynt met det der, først. Vi er så forhippen på å få se ting gjort. Vi er så ivrige etter å få gjøre noe for Gud. Denne lille damen er så oppsatt på, uten tvil, oppsatt på å få leve. Hun ønsker å bli frisk. Det er andre her som ønsker å bli frisk. Og når vi hører om dette tilfellet, som det med doktoren, det med oppstandelsen fra de døde, de store, mektige tingene som vår Gud har gjort, da blir vi ivrige, og tingen med det er at vi forsøker på å nå frem igjennom sansene, som f.eks. intellektuell resonnering, for å gripe tak i noe her.

§ 72. Derfor har mange mennesker flere ganger misoppfattet Ordet, og jeg er blitt misforstått på grunn av dette med å kalle frem til alteret. Jeg sa at jeg var ikke mye for å kalle frem til alteret; ikke at jeg mente at du ikke skulle kalle frem til alteret, men at en eller annen tar en eller annen i armen og sier: “Å Broder John. Vet du hva? Du og jeg har vært naboer hele denne tiden. Kom hit opp til alteret, knel ned.”

§ 73 Hva er det han gjør? Skulle ønske jeg hadde en tavle her så jeg kunne vise deg hva han gjør. Han forsøker, gjennom hans sjel, å virke inn på det indre følelseslivet. Det går ikke! Det er ikke veien. Selvfølgelig er det ikke det! Kanskje han virker inn på hva for noe? Et minne som følge av hans sjels sans? “Å Broder John, du hadde en vidunderlig mor. Hun døde for lenge siden.” Et minne. Skjønner? Du kan ikke gjøre det. Det er nødt til å komme nedad linjen som er myndigheten til fritt å ta et valg. Du, du selv, tillater Guds Ord å komme. Du kommer ikke fordi din mor var en god kvinne Du kommer ikke fordi du var en god nabo. Du kommer som en følge av at Gud kaller på deg til å komme, og du aksepterer Ham på basis av Hans Ord. Det Ordet er Det Som betyr alt.

§ 74. Det Ordet. Om du kan få alt ut av veien, all samvittighet, alle sanser, og lar bare det Ordet komme inn, vil det Ordet bli helt nøyaktig produsert.

75. Ser du hva Det er tildekket med? Du svarer; “Nuvel.., men, denne samvittigheten og sansene osv. har ikke de noe å gjøre med dette, Bror Branham?” Selvfølgelig har de det, men hvis du lar Ordet komme inn, og tildekker Det med intellektuell resonnering, da kan Det ikke vokse. Det blir et deformert Ord. Så du noen gang et godt kornfrø plantet i jorden, og det lar en kvist falle over seg? Da vil det vokse skjevt. Hvem som helst, alt som vokser opp, gjør det fordi noe har hindret det.

§ 76. Vel, det er det som er i veien med vår pinsetro i dag. Vi har tillatt at altfor mange ting får hindre den, den tro som vi er blitt lært, Den Hellige Ånd Som har vært levende i oss. Vi har tillat altfor mange ting ved å se på noen andre, og djevelen vil alltid forsøke å peke på andres feil for deg, men han forsøker å holde deg borte fra det reelle vitnesbyrdet som er gedigent ekte. Han vil peke på en hykler for deg en eller annen gang som drog ut og etterapet noe. Han gjorde ikke det fordi han etterapet unntatt når det kommer fra den samme Kilden i Guds Ord: “Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord kan aldri forgå.”

Det er nødt til å være slik. Ser du det, Søster?

§ 77. Det er absolutt nødt til å bli akseptert av sinnet (hodet); deretter blir det trodd med hjertet. Da Guds Ord en virkelighet. Da blir hver eneste sans i sjel og legeme bare vasket ut med Den Hellige Ånd. Da blir du Guds Sanser. Du blir Guds Samvittighet. Alt som er Gudelig flyter gjennom deg. Der er ikke noen tvil noen, steder. Der er ikke noe som kan reise seg. Der er ikke noe som kan komme opp i hukommelsen og si: “Vel, jeg husker frk. Jones forsøkte å tro Gud. Frk. den og den, frk. Doe, forsøkte å tro Gud til helbredelse en gang, men hun mislyktes.” Skjønner? Men dersom den kanalen er blitt tømt, og er blitt renset og blitt fylt på innsiden med Den Hellige Ånd da kommer det ikke engang inn i hukommelsen. Uansett hva det er med frk. Jones og hva hun gjorde, så er det deg og Gud sammen, og ingen andre enn dere to. Der har du det. Det blir kampen din!

§ 78. Drep ham i begynnelsen, bråstopp ham på hans vei! Det gjelder ikke om hvor lenge du kan få krigen til å vare; det er å stoppe den, rett nu. Skulle du komme, og du vil beholde minnene og samvittigheten og alt mulig idet du tenker på: “Vel, jeg kunne mislykkes, det kunne kanskje ikke være riktig.” Gjør ikke det i det hele tatt! Du kaster alt til side, åpner kanalen og sier: “Gud, Ditt Ord er evig sant, og Det er for meg. Om hele menigheten mislykkes, om hele verden mislykkes, likevel kan ikke jeg mislykkes fordi jeg tar Ditt Ord.”

§ 79.  Der står kampen! Det er tingen. Hvorfor ville den Allmektige Gud fjerne en kreft fra en kvinnens bryst., uten et arr, og la et barn ligge og dø? Nei, min herre.

§ 80. En liten pike, fra ungdomsskolen her, kom hit for ikke så lenge siden. Hennes mor ringte til meg og sa: “Bror Branham, piken min har fått Hodgin­ sykdommen.” Det er kreft som danner seg i klumper, og doktoren hadde tatt et stykke fra en rift på halsen hennes; sendte det av gårde, og det var helt riktig Hodgin sykdommen.

§ 81. Så han sa: “Den neste som brister kan kanskje briste over hjertet hennes. Når det skjer, er hun ferdig. Hun har ikke mer enn..; måten de brister på har hun noe omkring 3 måneder igjen å leve i.” Moren sa: “Hva skal jeg gjøre? Sende henne tilbake til skolen?” Han svarte: “La henne gå fordi hun muligens vil dø plutselig.” Og han sa: “Bare la henne gå og leve et så normalt liv som hun kan. Ikke si noe til henne om det.” Så damen sa til meg: “Hva kan jeg gjøre?” Jeg svarte: “Bring henne hit, og plasser henne i bønne­køen.” Og jeg sa: “Du kommer sammen med henne.” Jeg kjente en liten, rar følelse.

§ 82. Og da den lille piken kom over den formiddagen med blå aktige lepper fra make up slik som de har det på skolen, og den vesle tingen kom over, jeg visste ikke hvem hun kunne være, skulle telefoneres til meg og jeg tok hånden hennes. Jeg sa: “God morgen, Søster.” Der var hun, det var henne. I bare et par få øyeblikk så jeg ned på hennes mor, og så at de begge to var uten Gud, uten Kristus. Jeg sa: “Hvordan kan du vente helbredelse på denne grunn lag? Vil dere ta imot Jesus Kristus Som deres personlige Frelser?” Jeg sa: “Vil dere komme til dette bassenget her og bli døpt i Jesu Kristi Navn til syndenes forlatel­se?” De svarte: “Vi vil gjøre det.” Åh, dere vet hva som skjedde!! Kvinnen sitter kanskje her i formiddag. Mange av dere kjenner saken. Broder Mike Egan, en av tillitsmennene her, merket seg saken. Det var for omtrent 4 eller S år siden. Den lille piken ble tatt til doktoren. Ikke engang et spor av Hodginsykdommen ble funnet i henne.

§ 84. Hva var i veien? Du blir nødt til å åpne kanalen først!! Du er nødt til å få Soldaten, Den Hellige Ånd, plassert i frontlinjen for å ta Guds Ord. Han er Ordet, og Han står der, og der er ingen ting som skal stoppe Det da. Der er ikke noe. Hver eneste en av de andre kanalene blir ryddet.

§ 85. Akkurat som en gammel kjele med en filstoppet trekkanal. Tenner du på, vil den blåse hele tingen i luften. Det er det som er i veien med så mange oppblåste kristne. Det skjer fordi de ikke renser ut kanalene. De går ikke ned på innsiden av seg! De blir absolutt nødt til å vaske det rent: samvittighet, hukommelse, tanker, legge vekk alt, og kom fra innsiden av og ut med det uforfalskede Guds Ord, at Det er Sannheten. Det spiller ingen rolle om 10.000 har tillit og døde på denne siden i dag eller at 10.000 har tillit og døde på den andre siden i morgen, så har ikke det noe med meg å gjøre. Jeg er personen, jeg er den som har den tilliten, jeg er den som tror Det!

§ 86. Og ser vi tilbake i tiden, om vi ønsker å åpne våre kanaler, da, om vi kan, og ser, finner vi både den ene og det, andre, og både denne her og den der. Det er på tusenvis dem som vitner, men djevelen vil forsøke å komme rett tilbake. Du skjønner, hvis han kunne komme inn der i det hele tatt. har han fått slått din hær på flukt, akkurat da. Siden du har fått sansene dine: syn, smak, følelse, lukt, hørsel, så er de helt i orden, men stol ikke på dem uten at de er enige med Ordet. De er som de skal være, men hvis de ikke stemmer overens med Ordet, du, ikke hør på dem.

§ 87. Nuvel. Innbilning (fantasi), samvittighet, minner, resonneringer, og det indre følelseslivet, de er i orden dersom de stemmer overens med Ordet, men hvis ditt indre følelsesliv ikke stemmer overens med Ordet, bli kvitt det. Du blåser kvikt ut en trekk-kanal. Ikke sant? Om din resonnering ikke stemmer overens med Ordet, kom deg bort fra det. Det er slik det er. Om din hukommelse om dine innbilninger, om din samvittighet, hva som helst, ikke stemmer overens med Det Som er på innsiden, kvitt deg med det!

88. Hva fikk du da? Du har fått et solsystem. Halleluja. Gud setter stjernene i orden og sa: “Heng der inntil jeg kaller på dere.” De blir værende der. Ikke noe skal få dem til å flytte seg!

Når Gud kan få en mann i Sine hender inntil Han får sansene, intellektuell resonnering, alle tingene, vasket ut inntil det står med Gud bak seg i Ånden, er der ikke en djevel i verden som kan dytte en tvil inn dit!  Det er slik det er.

§ 89. Om han er rudt og sier: “Du føler deg ikke noe bedre,” da er dine egne tanker, din bevissthet, til og med død til det. Trekk-kanalen er så klar at den roper ut: “Halleluja!” Ventilen blåser en fløytelyd: “Ære være Gud!” Det låter utover akkurat så rent og klart for Guds Ord til å virke gjennom Guds Kraft. Skjønner? Det er hovedtingen, det er slagmarken din.

Din slagmark er i begynnelsen baken til her, bak her i sjelen, bak i ditt sinn som åpner seg. Sinnet er porten til sjelen porten for Ånden, rettere sagt. Sinnet åpner seg, og tar imot Ånden eller det forkaster Ånden.

§ 90. Du kan ha litt samvittighet og litt følelser, og små sansefornemmelser, alle disse tingene, men det har ikke noe med Den å gjøre. Det er bare små sansefornemmelser og ting, men når det kommer til virkelighet, åpner ditt sinn seg for Den. Enten aksepterer ditt sinn Den eller det avviser Den. Det er tingen, venner. Gud, la ikke noen av dem gå glipp av Den. Det er ditt sinn som åpner døren eller lukker døren, og som lytter til din samvittighet, lytter til din hukommelse, lytter til ditt indre følelsesliv. Men når ditt sinn lukker se for disse tingene, og lar Gud, Ånden i Hans Ord, komme inn, blåser Den resten av det stoffet ut! Hver eneste tvil er borte, enhver frykt er borte, hver eneste fornemmelse av tvil er borte, enhver følelse er borte! Det står ikke noe annet der enn Guds Ord, og Satan kan ikke kjempe imot Det. Nei, min herre, han kan ikke kjempe imot Det! Nu vet vi at Det er Sannheten.

§ 91. Disse kampene, feltslaget i menneskets sinn, har rast helt siden den dagen i Edens Hage. Satan; begynte det! Hva gjorde han da han møtte Eva? Han benektet ikke Guds Ord, men han hvitvasket Det. Han stoppet igjen noen små kanaler et eller annet sted her. Han sa: “Har Gud virkelig sagt…?” (1. Mos. 3,1) Ser du?

“Har Gud virkelig lovet alle disse tingene?; han visste at Ordet var rett, men han visste at han ikke kunne komme ende frem og på den måten brøle det ut, men han sukret Det akkurat slik som mamma pleide å gjøre det for at vi skulle ta medisin, og hun ville forsøke å helle appelsinsaft på lakseroljen.

§ 92. Å du verden, ville heller ta lakserolje uten appelsinsaft; hva som helst, det er hyklerisk. Skjønner? Vi var vant med å komme oss opp ved nattetid, og hun gav oss petroleum mot strupehoste. Og hun tok petroleum og strødde sukker på den. Ser du? Litt av en hyklerisk ting, men den brente bare mandlene dine nesten i stykker når den gled ned etter at sukkeret var borte.

§ 93. Vel, det er måten det er på, venner. Satan forsøker å være skinnhellig med Det. Han forsøker å vise deg noe som er bedre, en lettere måte, en mer fornuftig plan, men der er ikke noe mer fornuftig plan enn den Gud fastsatte i begynnelsen! (Bror Branham banker intenst med fingeren på talerstolen.) Hans Ord!! Hold på det Ordet! Få et grep på Det! La Det få et grep på deg! Stå der, sammen med Det. Det er tingen.

§ 94. Kampen raste da Eva åpnet opp sitt sinn for å lytte til sin resonnering. Det var trekk-kanalen det kom inn igjennom. Det, resonneringen hennes, var kanalen det løp nedover i; hun, i sin sjel, hun resonnerte. Hennes øyner så slangen. Han var vakker, pen, kanskje langt bedre enn hennes egen mann. Han var den listigste av alle markens dyr, og han var kanskje langt penere enn hennes egen ektemann. Han så ut som et svært maskulint dyr som stod der. Hvor stor han var, og han forsøkte å fortelle henne for en viktig ting det var. Og hva var den første tingen hun gjorde? Hun åpnet opp sitt sinn! Og da hun gjorde det, grep den menneskelige resonnering det!: “Ja, ville ikke det være en vidunderlig ting.”

§ 95. Det er tingen han gjør med en kvinne i dag. En eller annen kvinne med en kjærlig, liten ektemann finner en eller annen stor, svær maskulin mann. Den mannen vil forsøke å åpne opp for resonneringene. Husk, det er Satan, det er djevelen. Eller motsatt; mann overfor kvinne, kvinne overfor mann, enten den ene eller den andre veien. Hva gjør han? Innvirker på resonnementets kraft, den intellektuelle resonneringen, hvor noe begynner å utvikle seg, men gi Guds Ord førsteplassen.

§ 96. Et menneske kan ikke engang komme til.., han kan ikke synde. Halleluja! Her er det. Dette kommer ferskt. Et menneske kan ikke synde førenn det først kaster til side Guds Ord! Han kan ikke engang synde, det er: “Ikke å tro,” førenn han først kvitter seg med Guds Ord, Guds Nærvær; han kan ikke synde.

§ 97. Eva kunne ikke synde førenn hun la til side Guds Ord ved å åpne opp sin kanal til resonneringen i sin sjel og begynte å resonnere: “Jammen, sanneligen, min mann fortalte meg aldri om disse tingene, men jeg tror at du… Han sa til meg at jeg ikke skulle gjøre det, men du skjønner, du gjør alt så virke­lig for meg, det er så enkelt. Jeg tror det ville være vidunderlig fordi du gjør det så klart for meg.”

§ 98. Ser du? Der stod den første kampen, og på grunn av det feltslaget der har det forårsaket enhver annen krig; og enhver blodsutgytelse som noen gang kom, ble forårsaket rett der i Eden. Hun trodde ikke Guds Ord.

§ 99. Og når en liten tøddel av Guds Ord ikke ble trodd, og som forårsaket all denne ulykke, hvordan skal vi komme tilbake ved ikke å tro Ordet? Du kan ikke klare det. Du blir nødt til å lukke ute alle disse andre tingene: samvittighet, hukommelse, og ikke minst resonneringen, og alle disse andre tingene, ved å omstyrte tankebygninger. Vi resonnerer ikke over Det i det hele tatt, ikke noe i det hele tatt. Vi bare aksepterer Ordet på basis av: ”Gud s a så! Og det setter i gang en strøm mellom deg og Gud.

Hver eneste kanal åpner seg mellom deg og Gud, da. Der er feltslaget, selveste den første frontlinjer.

§ 100. La oss ikke bruke en 0,22 kalibers rifle. La oss få en atombombe. La oss gjøre jobben riktig; la oss få Guds Atombombe. La oss gjøre jobben riktig, la oss få Guds Atombombe. “Hva er den. Bror Branham?” TR0 inne i Hans Ord! Den er Guds Atombombe, og den blåser sykdom og djevler til høyre og venstre. Den tilintetgjør dem, atskiller. Den. Den bare ødelegger. Den smuldrer opp alt som er ugudelig. Når den Trosbomben faller der inne sammen med Guds Ord bakom, blåser Den hver eneste djevel, enhver vemmelse, enhver sykdom bort.

§ 101. Du sier: “Er det riktig, Bror Branham? Vel, hvorfor skjer det for noen og ikke for andre?” Det er på grunn av kanalen. Du kan se ut og se Det, men du er nødt til å ha Det her inne ved at du ser denne veien. Ikke der ute idet du ser inn. Du er nødt til å være inne idet du ser ut. Skjønner?

§ 102. Du kan ikke komme som en følge av resonnering. Du kan ikke komme som en følge av disse andre tingene. Du er absolutt nødt til å komme rett ned Guds Kanal til det, rett inn i sjelen. Og hvordan gjør du det? Hva er den siste kanalen? Jeg vil resonnere meg til det hele veien nedover og si: “Sanser. Å jo da, jeg kan føle det. Ja, der er det. Helt sikkert. Øy, øy, åh jeg kunne lukte det osv. Disse tingene er der. Jada.”

§ 103. Neste tingen du resonnerer: “Vel, det ser ut som om han vet hva han snakker om. Doktor­en sier jeg ikke kan bli frisk. Det kunne kanskje være.

§ 104. Ser du? Rett der tar du feil! Det er djevelen som står der! Det er djevelen som dytter disse tingene på deg. Ikke tro det! Halleluja! Guds Ord sa: “Jeg, over alle ting, jeg vil at I, i alle deler skal ha det godt, og være ved god helse.”

Det er slik det er. Hvordan kan du være en ekte Soldat der ute? “Jeg vil at I i alle deler skal ha det godt, og være ved god helse.”

§ 105. Der er det, de der kanalene, rett der. Om du bare kan få dem åpnet opp. Ønsk bare ikke å gå utenom dem. Da, dersom Satan kan komme igjennom der, og slippe forbi disse: “Samvittigheten, og alle de andre tingene,” da kommer han rett ned hit ved enden av sjelen, i sinnet. Ja, hvis han bare kan få deg..; du vil aldri se på en av de førenn du først må slippe ham inn her. Du må slippe ham inn; så når han kommer inn, har han fått kontrollen.

§106. Hva gjør han så? Han begynner å bruke samvittigheten; han begynner å bruke denne, begynner å bruke denne kanalutgangen. Hva er det? Syn, smak, følelse, hørsel, lukt, innbilning (fantasi), samvittighet, hukommelse, resonnering, det indre følelseslivet. Han begynner å bruke alle de forskjellige små kanalene der så lenge han kunne komme inn over denne ene her. Han er nødt til å komme inn i ditt sinn først, og du må akseptere det! Det kunne…

§ 107. Hør etter! Det kan hamre løs på deg, men det kan ikke komme til deg førenn du aksepterer det. Da Satan gikk hen til Eva og sa: “Du skjønner, frukten er deilig,” da stoppet hun et øyeblikk. Å du, det var da hun begikk en feil da hun stoppet et øyeblikk. Stopp ikke opp for noe som helst! Du har fått Budskapet! Jesus lever. Gud er en Helbreder. Det er Budskapet. Stopp ikke opp for noe som helst, ingen resonneringer, ikke for noe annet.

§ 108. Men hun stoppet et øyeblikk. Det var da Satan gikk rake veien inn i sinnet og sa: “Vel, det låter fornuftig.” gjør ikke det, ta kun hva Gud sa.

§ 109. Abraham, enn om han hadde stoppet opp for å resonnere når Han fortalte ham at han skulle få et barn med Sara? Og hun var 65 og han 75. Og da han ble 100, og hun ble 90, bekjente han fremdeles at Guds Ord var sant, og han kalte de tingene som ikke var som om de var. Skjønner? Han utelater håp. Var der noe håp? Han brukte ikke engang håp.

§ 110. “Vel,” sier du, “jeg håper jeg kan komme i rett skikk., Jeg håper jeg kan bli frisk. Jeg håper jeg får Den Hellige Ånd. Jeg håper jeg er en Kristen. Jeg håper jeg kan klare det.” Du ønsker ikke det der. Abraham så ikke engang på det! Amen! Imot. håp trodde han fremdeles Guds Ord! Tro er over håp. Troen kommer her bakenifra, på innsiden. Troen kommer herifra. Hvordan kommer Den inn? Gjennom dette sinnet, denne døren, krigsfronten, som er der.

§ 111. Når du nu kommer i kampstilling..; djevelen sitter nu på hvert eneste hjerte i formiddag. Han sitter ved denne lille piken sitt hjerte, han sitter ved ditt hjerte, han sitter på alle rundt omkring, overalt. Han sa: “Å nåda, jeg har sett det forsøkt før; jeg har hørt det før.” Kast ham ut!! Det er alt. Kast ham ut! Hva sa Bibelen her i teksten vår? Kast ham ut! Det er riktig. Kast ham ut!!

§ 112. Vi er blitt trenet. Tanken min er: “Hva er i veien med oss forkynnere? Jeg undrer meg på hva slags trening vi har hatt. Gud trener oss for dette store feltslaget.”

§ 113. Matteus 24 sa, og også Daniel 12 sa, at der skulle komme en tid med trengsler, noe slikt som det aldri før har vært sett make til på denne jorden. Og vi lever i den tiden når kultur og utdannelse og ting helt har tildekket Guds Ord, og kommet inn i resonneringer osv. Feltslaget pågår nu. Hvem vil stå? Halleluja! Feltslaget står aksjonsklart til å fortsette, hun står i slagorden nu!

§ 114. Se for en stor opposisjon vi fikk der borte. Hvem vil være som David som sa: “Står dere og lar den der uomskårne filisteren utfordre den levende Guds Hær!? Jeg skal gå ut og slå ham ned!” Amen! I-formiddag vil Gud ha menn og kvinner som vil reise seg og si: “Jeg vil ta Herren på Hans Ord!” Amen! Uansett hva som går galt, hvor dette blir gjort, og hva den personen gjorde, det her ikke noe med det å gjøre. Dere Sauler osv. om dere er redd for ham, trekk dere da tilbake til dit hvor dere hører hjemme. Kun Guds Hær rykker frem, amen. Motets mann, Troens mann, Kraftens mann, menn med Forståelse. De behøver ikke å være dyktige, de behøver ikke å være utdannet, de må være kanaler. Gud tar de små kanalene. Hun stoppet opp et øyeblikk for å resonnere, og sier: “Nuvel, la oss se.”

§ 115. Vel, akkurat som..; enn om… Denne lille damen i formiddag er der ingen tvil om at doktoren har sagt til henne at hun er omtrent ved veis ende; der er ikke noe som kan gjøres. Vel, det er ifølge doktoren. Jeg fordømmer ham ikke. Den mannen er en utdannet mann. Han ser at sykdommen har underlagt seg barnets legeme. Det er utenfor all rekkevidde. Han har ikke en medisin som kan stoppe den! På en slik måte hadde kreften underlagt seg dette barnet, men vår Sjefskaptein, halleluja!, for denne store Hæren, Han er Oppstandelsen og Livet! Ingenting kan beseire Ham. Halleluja!

§ 116. Hærens hjerne, intelligensen, ligger hos dens kapteiner. Rommel i Tyskland vår Tysklands hjerne, ikke Hitler, Rommel. Det er riktig. Eisenhower, en militær, Patton, de mennene var ved fronten. Det berodde på etter hvilken plan de gav ordren.

§ 117. Du følger din kaptein. Dersom han er den riktige typen på en general, hvis han er av den riktige sorten, dersom han er en 4 stjernes general, såfremt han er blitt satt på prøve, dersom han er blitt prøvd å være rett, følg ham! Selv om det kan se galt ut for deg, gå til fronten, gjør som han sa deg! Halleluja!

§ 118. Vi fikk en 5 stjerners general stavet Jesus Som plasserer 5 stjerner på oss, faith (=tro). Han har aldri tapt et slag. Halleluja! Han har seiret over døden, helvete og graven. Få djevelen ut av veien! Han er den store Sjefskapteinen så djevelen er ikke engang i billedet.

§ 119. Det største feltslaget har alltid rast, og det lakker mot slutten, og er rede for det, rett nu. Selvsagt er det, det. Å, halleluja! Når jeg tenker på det, da jeg stod der og gav akt på Ham gjøre tingene, se Ham åpenbare ting, åpner opp ting, sier: “Det skal være på denne og den der måten,” og der er det! A du og du. Ser tilbake og sier: “Hvem er denne store Kapteinen?” Å du, jeg ser ikke tilbake for å se om det er doktor den eller den. Jeg ser hva Kapteinen sa. Han er Kapteinen for vår Frelse. Halleluja! Hva er Frelse? Utfrie1se! Åhå, Herlighet! Han er Kapteinen for vår Utfrielse!!

§ 120. Den store timen for angrep er for hånden. Halleluja! Soldater med skinnende rustninger, med vaiende flagg. Tro og tvil setter seg i slagorden i dette tabernakel i formiddag. Tvil på en side, tro på den andre. Soldater, stå på din post i tjenesten!! Halleluja! Vår Kaptein, Morgenstjernen, går foran. Han går aldri bakover. Han har aldri visst hva ordet “retrett” betyr. Han er ikke nødt til å gjøre retrett, amen!­ Selvfølgelig!

§ 121 Det største feltslaget som stadig blir utkjempet, går hun videre rett inn i, her og nu, jada, mellom Liv og død, mellom sykdom og helse, mellom tro og tvil, å du og du, mellom frihet og slaveri. Slaget er i gang. Puss spydene deres, Soldater, puss opp Rustningen!

§ 122. Gud gjør Sine Soldater rede. Amen! Gud salver Sin Hær. Amerika kler sine soldater i det beste de har å kle dem i, med stålhjelmer og panserstyrker, og hva de enn har, armerte tanks, akkurat det som de nu går i. Gud kler Sin Hær! Halleluja! Hva slags utstyr bruker vi?

Sverdets Ånd, Guds Ord. Amen! Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd, Hebreerne 4, idet Det trenger igjennom endog til benets atskillelse, til og med til benmargen, nettopp bedømmelsen av sinnets tanker, Guds Ord, for å tro Hans Ord, og det er måten Gud utruster på.

§ 123. Det er hva Han gir til Eva til å væpne seg med, og hun lot Rustningen sin falle. Hvordan gjorde hun det? Ved å åpne opp sitt sinn for å resonnere. Du resonnerer ikke med Guds Ord. Det har ingen resonnering. Det er kun Guds Ord. Der er ingen, der er ingen tvil i Det. Der er ingen resonnering i Det. Det er Guds Ord, Det avgjør det. Det har det. Det avgjør det for bestandig. Ser du hva jeg mener, elskling? Guds Ord, Gud, lovet det. Gud sa så.

§ 124. Folk sa til Abraham: “Hvordan vet du at du skal få det barnet?” “Gud sa så.” Det avgjorde det. “Vel, hvorfor har du ikke fått det?” “Jeg vet ikke når jeg skal få det, men jeg kommer til å få det. Gud sa så. Det skal ikke stoppe meg det minste!” Han grep—. Hvorfor drar du ikke tilbake til hjemmet ditt hvor du kom fra?” “Jeg er her for å være en pilegrim, og en fremmed i dette landet.” Amen. “Gud gav Løftet. Gud vil gi meg barnet her i dette landet som Han sendte meg til.” Gud vil helbrede deg, rett her, i denne atmosfæren fra Den Hellige Ånd Som Han sendte de til.. Gud vil gi det til deg, bare tro det! Amen! Åpne opp trekk-kanalen til sjelen og legemet, sanser og samvittighet, og tillat bare Guds Ord å trenge igjennom. Ta først sinnet. Der er slagmarken. Ikke å si: “Vel, hvis jeg kunne føle det, om jeg kunne føle Guds Herlighet falle.” Å du, det har ikke noe med det å gjøre, ikke et dugg. Åpne opp det der sinnet. Der er slagmarken. Det er der fienden settes i slagorden, rett der, i frontlinjen, ditt sinn. Åpne det opp og si: “Enhver tvil, jeg tviler på min tvil.” Amen. “Jeg tviler på mine tvil. Jeg tror Guds Ord. Her kommer jeg, Satan!” Noe kommer til. å skje. Så sikkert at det vil. Ja, min herre.

§ 126. Han salver Sine tjenere med Sin Ånd. Han sender dem Eng­ler. Folk gjør narr av det noen ganger, det med Engler. La meg slå opp på noe her sammen med dere et øyeblikk. La oss slå opp her på Hebreerbrevet bare et øyeblikk. Hebreerbrevet det 4. kapitel, å la oss, jeg mener det 1. kapitel i Hebreerbrevet,    og la oss slå opp på det 14. verset.

“Er ikke alle disse tjenende Engler sendt ut for å tjene dem som skal bli arvinger til Frelse?” Hvem av Englene sa Han dette til: “Sitt du ved Min høyre hånd…?” Til alle Guds engler.

§ 127. Her kommer nu Bibelen rett tilbake og forteller oss at Gud sender engler. Ære være Gud! Hva er de? Tjenende Ånder. Å, herlighet! Tjenende Ånder, sendt hvorifra? Fra Guds Nærvær. For å gjøre hva for noe? Tjene Hans Ord. Amen! Du skal ikke tjene en eller annen teologi fra en eller annen religiøs menighetsgruppe, men for å tjene Hans Ord! Det er hva Hans tjenende Ånder er sendt ut for.

§ 128. Hvordan vet vi at de er det? Bibelens Ord sa at Herrens Ord kom til profetene. Er det riktig? Disse englene tjener Hans Ord ved Hans Ånd, tjener Ordet ved Den Hellige Ånd, og Ånden og Ordet kom til profetene, og profetene hadde Guds Ord. Det er grunnen til at de kunne gjøre de miraklene som de gjorde. Det var ikke mannen, det var Guds Ånd inne i mannen, Krist Ånd inne i mannen, for Guds Ord.

§ 129. Hva hadde han gjort? Vasket ut hver eneste kanal. Gud hadde valgt ham, og han ble salvet med Den Hellige Ånd, og det var ikke ham. Han gjorde aldri noe førenn han så det i en visjon. På fjellet Karmel sa Elias: “Alt dette har jeg gjort på Din befaling. Nu, Herre, la det bli kjent at Du er Gud.” Å du, all Ære til Gud.

§ 130. Jeg har sett det så mange ganger. Når du ser Guds Ånd slå til på et sted, kommer stedet under Salvelsen. Om denne lille flokken her inne i formiddag bare kunne ta akkurat dette sinnet her, og få hver eneste tvil ut av veien. Hvordan kan du tvile noe mer når du ser døde oppstår, lamme gå, blinde se, døve hører?

§ 131. Herrens Engel, fotografiet av Ham henger til og med på veggen her, har brakt vitenskapen ut av fatning over alt. Hva gjør Han? Står rett med Ordet! Amen! Det hugger ned hver eneste djevel. Ja, Det gjør. Hva er det? De tjenende Ånder sendt ut fra Guds Nærvær for å salve Ordets talere som står sammen med Ordet, og Han stadfester Ordet med tegn som følger! Kommer sammen med Jesus, den samme i går, i dag, og for bestandig. Der er Han.

§ 132. Hvorledes kunne vi tvile når Han bevises både vitenskapelig, materielt, Åndelig, på hver eneste måte som Han bevises på her. Hva er veien? Det gjelder vårt sinn. Vi åpner opp vårt sinn til tingene og sier: “Vel, jeg vet ikke om det kunne være eller ikke være slik. Kanskje, hvis jeg føler bedre i morgen.” Å du, det der har ikke en ting å gjøre med det.

§ 133. Som jeg så ofte har sagt at Abraham kunne ha sagt til Sara. Hun hadde passert alderen til å være kvinne. Dere vet hva jeg mener, tiden for liv, hennes 28 dager. Skjønner? Hun var 65 år gammel. Hun hadde kanskje passert det for 15 – 20 år siden, og han sa til henne, kanskje over de neste få dagene: “Føler du deg noe annerledes, skatten min?” “Ikke det minste.” “Det har ikke noe å gjøre med det, vi fortsetter bare rett vider like­vel. Vel, hvis du går tilbake og be­gynner som en ung kvinne igjen, da vet vi, at gjennom det blodet med liv—; vel, da er vi klar over der, at det skal forsyne barnet, og alle ting kommer i orden. Nuvel. Føler du deg annerledes i dag? Det er en måned siden Han gav meg Løftet. Føler du deg noe annerledes, kjære?”

§ 134. “Ikke det minste, Abraham. Der er ikke tegn til det, ikke noe. Jeg er fremdeles akkurat slik jeg har vært nu i de siste få årene. Der er ikke den minste for­andring.” “Ære være Gud, vi kommer til å få det likevel!” “Mener du Abraham at på det..; hør nu. Dersom Han lovet det, ville Han gans­ke sikkert gi oss et tegn på denne veien. Så helt sikkert ville Han gi oss et tegn! Jada, halleluja!”

§ 135. En svak og utro generasjon søker etter tegn. Det er riktig. Han hadde et tegn. Hva var det? Guds Ord. Det var et Tegn. Hvorledes kunne Gud helbrede barnet ditt? Guds Ord sa så. Dersom jeg skulle kjenne en sansefornemmelse, eller ikke noen, om jeg.., uansett hva som skjedde, Gud sa så, og Det avgjør det.

§ 136. Abraham sa: “Få kysene og alt sammen samlet, og vi drar avsted til Landet.” “Hvor drar du hen?” “Jeg vet ikke.” Amen. “men vi drar avsted like­vel. Nu drar vi.”

Pakket ned, og drog avsted. Halleluja! Det er det realis­tiske Guds Ord. Hva var det som holdt ham fanget? Guds Løfte, Guds Ord: “Vi kommer til å få det.”

§ 137. “Kom ut fra å være iblant ditt folk, Abraham. Tingen med det er at de er tvilere og vantro­ende, og de vil ha deg inn i den samme til standen. Kom an ut og atskill deg, og lev for Meg.” Hva betyr det? “Legg bort hele din samvittighet og sansene dine, og på den måten tegnene, og åpne op for ditt sinn (ditt intellekt) og husk, det er Meg! Kom, lev sammen med Meg!” Amen!

§ 138. Gud kaller på hver eneste Abrahams  sed I formiddag (Bror Branham knakker intenst på talerstolen med fingeren) til akkurat samme slags Liv. Store feltslag er i gang nu over hele verden. Gud vil at Hans barn skal atskille seg fra, hva for noe? Syn, smak, følelse, lukt, hørsel, innbilning (fantasi), samvittighet, hukommelse, resonnering, det indre følelseslivet, a1t. Åpne opp ditt sinn (intellekt), la Ordet komme inn, og marsjer sammen med Ordet. Det er en ekte Soldat.

§ 139. Det er på den måten stjernene står. Solsystemet har ikke forandret seg. Dyrekretsen, Morgenstjernen, står på sin post i tjenesten hver eneste morgen helt nøyaktig på den måten det var, da jorden ble skapt. Aftenstjernen finner sin plass, hver eneste stjerne, Lillebjørnen, er til enhver tid nettopp bare helt nøyaktig der hvor den skal være. Nordstjernen står støtt og flytter seg aldri. Halleluja! Det hele, alle de andre, dreier seg om Nordstjernen fordi den er rett i jordens sentrum; det er Kristus. Amen!

§ 140. Han står der, kommanderer Sin Hær som en stor Kaptein. Akkurat som Moses på fjellet med hendene løftet, og Israel kjempet idet de hugger sin vei igjennom, og han stod med hendene sine løftet. Han stod med hendene sine oppstrakt inntil solen gikk ned. De måtte holde hendene hans oppe. Det var for Moses. Han var forbilledet på Kristus. For å være sikker på at Hans hender forble oppstrukket, ble Hans hender naglet til korset. Halleluja! Og Han besteg Herlighetens Voll i lag med Sin blodige kledning fremfor Gud, der ved Hans Majestets høyre hånd. Og kampen for hver eneste Soldat vil være å hugge sin vei igjennom med Guds Ord, jeg bryr meg ikke om hva som finner sted, han vil hugge seg ut til frihet. Amen!

§ 141. Akkurat som en kylling i et egg. Enn om han er redd for å pipe? Enn om han er redd for å hakke på egget? Enn om den vesle kyllingen på innsiden av egget, en liten fugl, var redd for å pikke på egge skallet? Enn om den hadde hørt en lyd på utsiden som sa: “Ikke pikk på skallet. Du kan komme til å skade deg selv?” Men selveste naturen i fuglen sier ham: “Pikk på det! Slå et hull i det!”

§ 142. La alle de gamle organisasjonene si: “Miraklenes tid er forbi, du kommer til å skade deg selv. Du går inn i fanatisme.”

§ 143. Pikk rakt imot skallet, så hardt som du bare kan. Halleluja. “Satan, kom deg vekk! Jeg skal ut herifra! Jeg vil ikke ligge her inne noe mer. Jeg er ikke lenger på denne gamle djevelens grunn noe mer. Jeg hakker min vei ut i formiddag! Amen. Jeg er en Ørn!” Amen, halleluja!

§144. Uansett hvor hardt skallet var for den vesle, gode ørnen så hakket den imot skallet med den der svanehammeren av en hals slik at den hakket seg rett igjennom det og ut. Som det aller første, vet du, kunne den bakse litt med vingene sine. Han var i orden.

§ 145. Hakk din vei ut! Det er riktig. Hvordan gjør du det? Spreng det vekk med “SÅ SIER HERREN!” “SÅ SIER HERREN!” SÅ SIER HERREN!” Til slutt begynner han å lukte frisk luft. “SÅ SIER HERREN!” Som fikk hodet ditt på utsiden. “SÅ SIER HERREN!” — skyv hardt på nu; du kommer ut! Han går aldri tilbake til skallet igjen, amen! Han er fri! Å du og du, når det Ordet først får sette Seg nedover gjennom alle de der sansene og intellektuelle resonneringene og ting, inntil Det glir på plass her nede, og det der intellektet åpner opp og tillater Det, åh Gud, ha barmhjertighet da er der aldri noe som får det i trelldom igjen. Du er fri!! Den som Sønnen har gjort fri, er ute av skallet.

§ 146. Den religiøse, organiserte menigheten din kan aldri kalle deg tilbake. Djevelen kunne aldri gjøre noe mer med deg. Han hveser og brøler mot deg, men du er på Riksveien og løper bare i full fart. Å, du løper oppover Kongens Riksvei, en salvet korsets Soldat. Alle dere ørner med tro, proklamerer: “Jesus, Lyset i verden,” og løper oppover Kongens Riksvei.

§ 147. Javist. Ja, min herre, disse tjenende Ånder fra Guds Nærvær er for å være tjenere til å forkynne, hva for noe? Hans Ord. Ikke noen teologi, men Guds Ord. De er tjenende Ånder sendt fra Gud, tjenende Ånder, for å forkynne. Å du! Husk på at dersom Den forkynner noe ved siden av Ordet, kom det ikke fra Gud fordi Ditt Ord alltid blir stadfestet i Himmelen. Alltid i Himmelen, Ordet. Gud vokter over Det, og Han vil aldri sende en ånd til å forkynne noe ved siden av Ordet.

§ 148. Han vil aldri sende en ånd med et stort, svært D.D.(Doctor of Divinity) D.Ph.D. (Divine Doctor of Philosophy) og med snippen snudd bak frem, og alt mulig på den måten der, og som sier: “Vel, selvsagt, miraklenes tid er forbi, alle vet det.” Nei, å neida. Det kom ikke fra Gud. Det er det motsatte av Ordet. Amen. Han sender dem som tjener Ordets Ånd. Amen!

(Å, jeg hadde noe slikt som 4 til 5 ting til, men jeg vil la det gå denne gangen. Plukker det opp neste søndag.) Godt.

§ 149. Satan og hans demoner er salvet. Hvis disse englenes ånd er salvet for å bringe deg Ordet for å få deg til å tro Ordet, kan du nu forstå hvor du noen gang hørte en profet, en virkelig Guds profet, fornekte Guds Ord? Nei, min herre. Hva skjedde når deres dagers religiøse menighetssamfunn reiste seg og sa: “Jo, han har feil..”? Han stod med seg selv, han stod alene. Han sa: “Det er rett.”

§ 150. Se på Mika der den gangen, den der vesle svermeren, ser du? Jimlas sønn. Der var 400 salvet, antatt å være salvete profeter, som stod der oppe, alle vel fødd og fikset til, med store, svære utdannelsestitler, og høyt utdannete og lærde, polerte menn som sa: “Vår lojale konge dra opp, Herren er med deg. Det tilhører oss. Josva gav det til oss.” De sa: “Gå du opp og ta det. Det er helt riktig. Dra du dit opp og ta det.”

§ 151. Hva sa han? “Vel, Josafat…” “Men du vet,” svarte Josafat, “er der ikke en annen en, et eller annet sted?” Vel, de hadde 400. “Hvorfor ikke tro de 400?” Han svarte: “Men selvsagt har du en annen et eller annet sted.” “Men jeg, jeg..; vel, vi har en. Der er en annen en, men du slette tid, jeg hater ham.” “Der! Der! Det er mannen jeg skulle ville høre på.” Ser du? Han sa: “Bring ham opp hit. La oss høre på hva han si.”

§ 152. Og så gikk noen avsted og sa til ham: “Hør nu her! Du må se til at talen din blir helt riktig i formiddag for du skal forkynne for kongen. Du skal forkynne for hele den, og den, presteforeningen i Palestina, hele presteforeningen. Du, husk nu på at her er hva de sa. Du sier samme ting­en.”

§ 153. Å du! Den der vesle… Han hadde den feile mannen der. Den mannen var san­neligen kommet vekk fra denne gamle resonneringen. Han hadde sannelig renset ut trekkanalene, skjønner? Sin samvittighet og…

§ 154. “Vel, vel, du vet hva de vil gjøre. Dersom du vil si den samme tingen, tenker jeg de vil gjøre deg til Di­striktsforstander, de vil, muligens. De vil gjøre deg til Generalsekretær over det lokale distriktet her om du bare vil være enig med dem.” Det der var ikke en ekte Guds mann.

§ 155. Jo, trekkanalene hans var blitt renset, hele hans sam­vittighet, og alle ting rene. Sinnet hans hadde åpnet seg for Guds Ord, og bare Guds Ord ville han tro. Det er tjenende Ånder. Det er en tjenende Ånd. Han svarte: “Jeg vet ikke hva jeg skal si nu, men jeg vil si dere denne ene tingen: ”Jeg vil bare si hva Gud sier jeg skal si.” Derfor ventet de natten over. Han fikk en visjon.

§ 156. Neste morgen kunne jeg tenke meg at Mika så gjennom Skriften og sier: “Godt, la oss nu se. Den visjonen..; nuvel, alle de mennene… Det er noe galt her, et eller annet sted, fordi den er motsatt av hva de sa. Men hva sa Det? La oss se hva Elias, profeten, sa her bak fordi vi vet at han var en profet. Se, Herrens Ord kom til Elias, ja, og Det sa: “Og hundene skal slikke ditt blod, Jesabel. Hundene skal ete henne, og som følge av en rettferdig Nabot.” (1. Kg. 21.)

Da han så det, så han at hans visjon var helt i samsvar med Guds Ord. Den der gamle Akab kunne bare vente seg det.

§ 157. Han gikk strake veien dit ut og sa: “Dra opp, men jeg har sett Israel…” Se, han var ikke skamfull over å fortelle sin visjon da fordi det var Herrens Ord. Han visste han kunne ta den tingen så helt og fullt. Hvordan da? Han hadde åpnet hjertet sitt og sin forstand for Guds Ord, og Guds Ord var kommet tilbake, åpenbart, så han visste det var fullkommet Guds Ord.

§ 158. Nu sier du: “Å om jeg bare kunne bli en Mika.” Du kan bli, du er. Du også, skatten min. Du er en Mika, profeten. Hva kan du gjøre? Åpne opp ditt sinn. Hva er det jeg forsøker å fortelle deg i formiddag? Herrens Ord. Skjønner? Åpne opp ditt sinn og si: “Nu vet du jeg virkelig tror at jeg kan bli helbredet.” Vel, hva er så det da? Er det Herrens Ord?

§ 159. Sikkert at det er Herrens Ord! Og denne mannen her sier: “Miraklenes tid er forbi, du kan ikke gjøre dette.” Glem det! Sett Gud først! Her kommer Herrens Ord, Han talte Det, og det ble slik.

§ 160. Hva jorde nu Satan?

Satan hadde de andre salvet. Nu salver Satan sine tjenere. Å du, helt sikkert, å jada, ja visst, han salver sine tjene­re, Hva salver han dem med? Med vantro. Satan og hans demoner salver menneskene til ikke å tro Guds Ord. Godt dersom du ønsker å få det bekreftet, bla opp i 1. Mosebok 3,4.

§ 161. La oss bla tilbake dit, og hør på dette bare et minutts tid, og se om ikke det er hans første taktikk. Det var den første tingen han gjorde. Han går aldri bort fra de samme taktikkene sine. Han gjør dem hele tiden. Se nu bare om det er hva det er. Nu var han ikke enig med Ordet. Han fikk henne på en måte bare til å misforstå Det lite granne, skjønner du, for bare på en måte å få Det til å lyde slik han ønsket at Det skulle lyde; tar ikke hele Ordet. 1. Mosebok. Jeg har her 1. Mos. 3,4. La oss se om det er hva han sier nu. Godt.

“Og slangen sa til kvinnen: ‘I skal visseliken ikke dø.”

“… visseliken ikke dø.” Ser du hvordan han vrir det til sitatet sitt?

“Åh vi tror miraklenes tid er forbi. Vi tror ikke der er noe slikt som at folk får Den Hellige Ånd slik de gjorde det på Pinsefestens Dag. Å, samme hva måte du er døpt på så gjør ikke det noen forskjell.” Se djevelen. Ser du taktikken hans?

“Vel, hvis doktoren sa til deg at du ikke kan bli frisk, det avgjør det.”

§ 162 Nu, ikke for å diskreditere, mistro, doktoren. Doktoren ar­beider ut ifra den vitenskapelige linjen, og doktoren har gjort alt han kan for å redde den personens liv, og det kan ikke bli reddet fordi der ikke er mer han vet å kunne gjøre. Han er ute av stand til å vite mer, mannen er ærlig.

§ 163. Men treet til kunnskap er jo i orden, men når du går så langt det vil gå, stig da av og stig på Livets Tre, og fortsett bare videre. Amen, det er tingen. Det vil virke akkurat så langt. Jada.

164. Vel, hva bevirker så Satans taktikk nu? Hva sa det her? Vær obs nu på det andre verset. La meg lese det 1. verset her til vers 3:

“Nu var slangen langt mer listig enn et hvilket som helst av markens dyr som Herren Gud hadde skapt. Og han sa til kvinnen: ”Ja, har Gud sagt I ikke skal ete … ethvert tre i hagen?”

165. Hør ham nu. Se bare hvor motbydelig han er, og hvordan han hvitvasker Ordet. Ser du det? Hva forsøker han å gjøre? Han forsøker å komme inn i hennes sinn. Skjønner? Han taler til henne etter at Ordet allerede var befestet der. Å du, la ikke Satan få befeste noen ting. Skjønner? Du holder Guds Ord befestet i ditt hjerte. Ser du? Du gjør det samme. Vær obs nu dere Mika’er. “… kvinnen sa til Slangen: ”Vi kan ete av frukten fra trærne i hagen, men av frukten på treet som er midt i,” (midterst; skjønner?)… “i ha­gen, sa Gud: I skal ikke ete av det, heller ikke skal I røre det, for da skal I dø.” Ser du? Nu er det Ordet. Hun siterer Det tilbake til ham. Vær obs nu. “Og Slangen sa til kvinnen: ”I skal visseliken ikke dø.”

§ 166. Ser du taktikken hans? Ja, ikke sant? Hva forsøker han å gjøre med det første mennesket? Han forsøker å salve den dyrebare kvinnen der, Guds dat­ter, med vantro til Guds Ord. Det er nøyaktig hva han forsøker på å få henne til å gjøre. Det er måten han forsøker på å få deg til å gjøre, skatt. Det er måten han forsøker på å få hver eneste en av dere der ute til å gjøre, salver dere. Og den eneste tingen du nødvendigvis må gjøre—; nu er du en person som har myndighet til fritt å ta et valg. Nu kan du akseptere det, om du ønsker det, men spark ham ut”.

§ 167. Om Eva ikke hadde stoppet det øyeblikket for å lytte! Stopp ikke for noen ting! Ikke stopp!

§ 168. Da Elias sa til Gehasi: “Ta stokken min. Gå og legg den på det døde barnet, og om noe menneske endog ta ler til deg, tal ikke til­bake. Hvis noen forsøker å stoppe deg, gå bare vide­re.”

§ 169. Se på kvinnen da hun tilkalte sin tjener. Hun sa: “Legg sadelen på et muldyr, og dra avsted og stopp ikke engang førenn jeg befaler deg.” Det er tingen. Når du fikk Budskapet, fortsett å gå. Amen! Sier du: “Jeg klarer ikke å følge på igjen nu, åh, jeg er så svak at. Bare fortsett å gå, ikke stopp! I og med at du legger alt til side. Fortsett med nettopp å hugge deg igjennom. Bror, du har Sverdet i din hånd, fortsett med nettopp å hugge.

§ 170. Jeg gikk til et fotballstadion engang, og jeg skulle for­kynne. Og jeg stoppet ved døren og så opp, opp der, og det sa. “Det gjelder ikke størrelsen på hunden i kampen, det er størrelsen på kamplysten i hunden som teller.” Det er derfor den som vinner feltslaget. Ikke sant?

§ 171. Du sier. “Vel, se på alle disse store menighetene som er imot dette.” Jeg bryr meg ikke om hva størrelse de har. Det er kamp­lysten i hunden som teller. Det er troen i individet. Er du en feiging, kom deg tilbake til kosekroken din. Så Broder, dersom du er en Soldat, stå der ute. Det er et feltslag som pågår. Rett og galt er engasjert. La oss kjempe

172. Akkurat som Peter Cartwright da han gikk inn i en by. Han sa: “Herren sa til meg at jeg skulle komme hit og ha en vekkelse.” Han leiet et gammelt lager, gikk inn og begynte å rydde opp.

§ 173. Og byens store og brautende fyr gikk ned med en revolver hengende på siden, og hørte ved dørene at noen sa: “Hva er det den karen gjør der nede? Det sies at han er en forkynner. Han sa han skulle holde et møte, sa han. “Vel,” svarte han, “jeg må bare se å komme meg dit ned og kaste ham på gaten, og jage ham ut herifra. Det blir det hele. Vi skal ikke ha noen møter rundt om på vårt sted.

§ 174. Så han går dit ned, og stopper i døren, og Peter Cartwright hadde jakken på, skjønner du, og han holdt. nettopp på med å vaske vinduene; en bitte liten mann, ser du. Gamle presten lo av ham, skjønner du, for at han åt kylling med fingrene som er skikk og bruk i dag, vet dere. Så han bare vasket vinduene, stelte litt rundt omkring. Den der store bøllen gikk over dit, trakk jakken til si­de og med pistolen hengende på siden sa han: “Hva gjør du?” “Å,” svarer han, “jeg vasker vinduer.” Han bare fortsatte med å vaske vinduer, forstår du. Han hadde ett formål: ”Gud hadde sagt til ham at han skulle holde en vekkelse.., vasker ned vinduene. Han sa: “vi tillater ikke vekkelse rundt om her.” Han svarte: “Å så nå, men Herren sa til meg at jeg skulle holde denne vekkelsen.” Ser du? Han bare fortsatte med arbeidet sitt, ser du. Skjønner? Han sa: “Der er en ting du må forstå. Det er meg som be­stemmer i denne byen her.” Han svarte: “Åh? Gjør du?” Og fortsatte bare med å vaske vinduene, skjønner du. Han sa: “Før du har en vekkelse må du banke meg først.” Han svarte: “Å, skal jeg? Vel, da skal jeg gjøre det som det neste.” Han tok bare jakken av seg, gikk hen og tok ham i kragen og slo ham i gulvet. Hoppet opp på ham og sa: “Jeg er ab­solutt nødt til å slåss hvis jeg skal seire. Øk mitt mot, Herre.” Slo livdriten ut av ham. Han sa: “Har du fått nok?”

§ 176. Han svarte: “Ja.” Han reiste seg opp, og gav ham hånden. Han ble frelst den kvelden i menigheten. Der har du det. Ser du? Ta bare Guds Ord og kutt din vei gjennom hver eneste tvil! Skjønner? Selvfølgelig. Det er tingen. Hvis det er den neste jobben, la oss få det gjort. Riktig. Neste tingen jeg gjør er å komme meg vekk fra min tvil. Kutt den ned.

§ 177. Den neste jobben min er å få vekk alle mine forvirringer. Dersom sansene sier meg: “Å nei og nei hvor du føler deg elendig,” så neste tingen å gjøre er å kutte den tingen vekk. Det er rett.

§ 178. Du sier: “Vel, du—, de forteller meg at, å du skjønner, min samvittighet forteller meg, Bror Branham, at jeg kan–” Vel, det er likeså godt at du kutter den tingen vekk. Du kommer ikke noe lenger enn det. Få bare den neste jobben din gjort. Ta av deg jakken, og ras rett inn i det. Fortsett. Ett mål: “Du skal vinne.” Amen! Jeg kan ikke tape, jeg skal vinne. Amen.

§ 179. Satan salver. Skjønner? Hva er hans første taktikk? Hva var det første stedet han kom til? Sinnet, hodet. Hun stoppet et øyeblikk for å høre hva han sa.

§ 180. ”Å, du sier ikke det vel!” Det er der mang en liten kvinne gjorde sin feil, og mang en liten mann gjorde sin feil. Det er riktig at det er på den måten. Stopp et øyeblikk, bare stopp et øyeblikk.

§ 181. Hvor mange ganger har jeg ikke sett skillsmisser og ting dukke opp: “Vel, jeg kan fortelle deg, Bror Branham, han plystret som —”

(Bror Branham lager den der spesielle lyden som om det skulle ha vært fra en ulv, vet du,)

“og jeg stoppet. Og ærlig talt så mente jeg­ ikke å gjøre det.” Øy, øy, der har du det.

§ 182. “Å du, jeg satt tvers overfor henne ved bor­det. Hun       hun hadde de vakreste øynene.” Se. Skjønner? Ser du? Det var tingen. Djevelen gjør den samme tingen.

§ 183. “Å du verden, doktoren sa til meg at jeg ikke kunne bli frisk så jeg —” Der har du det. Samme tingen, ikke sant? Det største feltslaget som stadig blir utkjempet!

§ 184. Vel, de forteller meg: “Jeg har sett den og den påstå at de har Den Hellige Ånd.” Jada, du så på en eller annen gammel hykler. Hva med dem som virkelig har Den? Ja, ikke sant? Ja, djevelen vil peke på et eller annet kråke agn for deg, men han vil ikke vise deg den ekte duen. Det er riktig. Han vil ikke vise deg den, han vil holde det blindet for deg.

§ 185. Å du, han er også en kriger. Husk på at større er vår, “større er Han Som er inne i Eder enn han som er i verden.” Så hold deg til Guds Ord, tro Det, tro deres kapteiner for hæren her. Hold fortet ditt, Bror. Det er riktig. Stå på din post i tjenesten.

§ 186. Så, jeg kjente en liten pike her engang. Damen sitter kan­skje her nu. Hennes navn var Nelly Sanders. En av de første gangene jeg så en djevel bli kastet ut. Vi bodde.., om jeg bare kunne huske stedet på, det skulle være omtrent 3 kvartaler oppover her, hennenfor gravplassen. Nu var jeg nettopp blitt en forkynner, og jeg forkynte rett her på dette hjørnet i et teltmøte. Og denne lille piken var en av de beste danserne. Hun gikk på ung­domsskolen her nede. Og hun og Lee Horn — og, mange av dere her i byen kjenner Lee Horn her nede. Han driver bil­jardsalongen der inne. Så de, hun og Lee Horn, var de bes­te danserne som var i staten. Han er selv katolikk. Selvfølgelig betyr ikke religionen noe for dem. Så da, ­Nelly og han… Så, hun var en stor danser, og han var det også, og de hadde denne her dansen som ble kalt “black bottom” og “jitterbugs” og alle de tingene, og hun var, de to var de beste i staten.

§ 187. En dag, en kveld, tumlet hun inn på møtet her oppe. Der falt hun ned ved alteret, lille Nellie, velsignet være hennes hjerte. Hun bare lå der ved alteret. Hun løf­tet hodet sitt, og hun gråt, og mens tårene rant nedover kinnene hennes sa hun: “Billy..,” Hun kjente meg. Hun sa: “… jeg ønsker så inderlig å bli frelst.” Jeg svarte: “Nellie, du kan bli frelst. Jesus har allere­de frelst deg. Du må akseptere det nu på ba­sis av Hans Ord.” Og hun stod der, og hun gråt, og hun ba, og hun sa til Gud at hun aldri ville høre på tingene av verden igjen. Så med ett kom en kjærlig, vidunderlig fred over hennes sjel. Hun reiste seg opp, og ropte i fryd og priste Gud idet hun herlig-gjorde Gud.

§ 189. Og omtrent 6 eller 8 måneder etter kom hun en kveld ned­over Spring Street, bare en ung pike nu; hun var bare en tenåring, omtrent 18 år gammel, og hun kom til meg og sa: “Hope…” Det var min hustru, som er død nu. Hun sa: “Jeg skulle ønske jeg så ut som Hope og Irene. Du skjønner, de kom aldri ut i verden. Verden set­ter merke på deg. Jeg fikk et røft utseende. Nu har jeg sluttet med å bruke kosmetikk og slikt noe, men jeg ser så røff ut, til og med trekkene i ansiktet mitt. De ser så uskyldige og tandre ut. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort det.”

§ 190. Jeg svarte: “Nellie, Jesu Kristi Blod renser fra all synd, skatten min. Gå videre, tro det.”

Wayne Bledsoe, mange av dere kjenner ham, en av mine hjertevenner i årevis; han var en dranker, og han kom hit opp sammen med min bror Edward. Og han var full her nede i gaten, og plukket ham opp fordi. Politiet ville komme og ta ham. Og jeg tok ham med meg hit opp, og jeg var en forkynner, og mammaen og pappaen min bodde her oppe lenge før jeg ble gift. Og jeg tok ham med meg, og la ham til sengs her inne. Jeg sov på duofold divanen. Der er en hel flokk av Branhamere skjønner du, 10 av oss, og så hadde vi omtrent 4 rom, og vi måtte på en måte være to i hver seng. Så jeg hadde en gammel duofold som jeg sov i, og jeg trakk den ut på denne måten, og la Wayne til sengs ved siden av meg, full. Måtte få ham inn i huset og legge ham. Og jeg lå der. Jeg sa: “Wayne, skammer du deg ikke over deg selv, over å være slik?”

I fyllasnøvling       svarer han: “Du – du – Billy,      snakk ikke til meg på den måten der da.” Jeg la hånden min over og sa: “Jeg skal be for deg, Wayne. Gud velsigne deg.”

§ 193. Og jeg hadde vært frelst -å- jeg antar i noe slikt som kanskje ett år. Og så, da med det samme, ble døren fra en drosje smelt hardt igjen, og en eller annen banket fryktelig hardt på. (Bror Branham knakker på talerstolen.) “Broder Bill!! Broder Bill!!!”

§ 194. Jeg tenkte: “Å du og du, en eller annen holder på å dø.” Jeg kom meg opp i en fart, hen til døren, fikk fatt i en gammel tingest der, fikk den rundt pyjamasen min, sånn, breiet over Wayne, og løp hen til døren. Det låt som om det skulle være en kvinne. Jeg åpnet døren, og denne unge piken står ved døren. Hun sa: “Kan jeg få komme inn?” Jeg svarte: “Kom inn,” og jeg tente på lyset.

§ 195. Nu gråt hun sånn, og hun sa: “ÅÅÅHH! Bill, Billy, jeg er fortapt. Jeg er fortapt!! Jeg svarte: “Hva er i veien, Nellie? Har du fått.

§ 196. Hun sa: “Nei.” Hun sa: “Broder Bill, jeg kom nedover Spring Street. Kors på halsen, Broder Bill. Kors på halsen, Broder Bill, jeg mente ikke å gjøre noe galt.”

§ 197. Jeg sa: “Hva er i veien?” Jeg tenkte: “Hva skal jeg gjøre med henne nu?” Skjønner? Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var bare en ung mann, og jeg tenkte… Hun svarte: “ÅH, Broder Bill, jeg er bare, jeg er bare, jeg er bare helt ute av meg.” Jeg svarte: “Ta det med ro nu, Søster. Fortell meg alt om det.”

§ 198. Og hun sa: “Vel,” sa hun, “jeg kom nedover gaten og Red­mans Hall.” De pleide å ha dans der om lørdagskveldene. Og hun sa: “Jeg hadde noe kjoletøy, jeg skulle hjem for å sy meg en kjole.” Og hun sa: “Jeg hørte den musikken der og,” sa hun, “du skjønner, jeg stoppet bare et øyeblikk og,” sa hun, “så ble den stadig bedre. Derfor, tenkte jeg: ”Du vet det ikke vil gjøre noe om jeg står rett her.” Det var der hun gjorde en feil; stoppet et øyeblikk.

§ 199. Hun bare lyttet. Hun sa: “Vel, jeg begynte å tenke.” Hun sa: “Å, Herre, Du vet jeg elsker Deg, å Du vet jeg elsker Deg, Herre, men jeg kan så godt huske den tiden da Lee og jeg pleide å vinne alle trofeene osv.” Hun sa: “Å du verden. Jeg husker at den der velklingende musikken pleide å tiltrekke meg. Det gjør den ikke nu.”

ÅH! ØY! ØY! Tror du at den ikke gjør det? Den har al­lerede fått deg rett der. Den er akkurat så god som han ønsker den skal være, rett der. Stemmer?

§ 200. Hvor mange kjente noen gang Nellie Sanders? Vel, jeg antar at en hel del av dere gjorde det. Ja visst. Hun sa: “Ja vet du hva? Kanskje, dersom jeg går opp de trappene der, kanskje jeg kan bli i stand til å vitne for noen av dem.” Se, du er rett på djevelens område. Hold deg vekke fra det der! Sky selve den ondes tilstedeværelse!

§ 201. Men hun gikk opp, øverst på trappene, og stod der noen få minutter, og som det aller første, skjønner du, var hun i en eller annen gutt sine armer, ute på dansegulvet. Da hun kom til seg selv igjen, stod hun der og gråt og var ute av seg og sa: ” Nu er jeg fortapt for bestandig.

§ 202. Jeg tenkte: “Ja, jeg vet ikke så mye om Bibelen, men jeg tror Jesus sa dette: ”I Mitt Navn skal I kaste ut onde ånder.” Og Wayne var blitt mer og mer edru, og satt og iakttok det, ser du. Så jeg sa: “Nu, djevel, jeg vet ikke hvem du er, men nu sier jeg deg at dette er min Søster, og du har ikke noe med henne å gjøre med å hol­de tak på henne. Hun mente ikke å gjøre det; hun stoppet opp et øyeblikk.” Det var dog der hun gjorde feil. Jeg sa: “Men du skal måtte komme ut av henne. Hører du meg?” Og hjelpe meg. Gud vil ved Domstolen vite at netting døren begynte å åpne og lukke seg av seg selv, bumpeti bumpeti der henne ved døren kaplump. Jeg tenkte… Og hun sa: “Bill! Se der!! Se der!! Og jeg sa: “Ja, hva er det?” Hun svarte: “Jeg vet ikke.”

§ 203. Jeg sa: “Ikke jeg heller.” Og døren gikk bumpity bumptibump da den lukket seg på den måten. Jeg tenkte: “Hva er i veien her, hva er i veien?” Og jeg så dit hen, og jeg sa: “Gå ut av henne, Satan. I Jesu Navn gå ut av henne!” Da jeg sa det, så den ut som en stor, svær flaggermus, omtrent så lang, som reiste seg opp bak henne, med langt hår hengende nedover, ut fra vingene på den og ned fra føttene på den, på denne måten, og den gikk WHRRR… satte rett inn mot meg akkurat så hardt som den kunne komme, og jeg sa: “Å Herre Gud, Jesu Kristi Blod beskytter meg mot det der!”

§ 204. Og Wayne skvatt opp av sengen i full fart, og for inn i det andre rommet så kvikt som han bare kunne.

§ 205. Så jeg tok meg av Nellie og fikk henne hjem, og kom til­bake, og jeg kunne ikke..; mamma gikk dit inn og ristet lakene og alt ellers. Der var ikke noe i den sengen. Hva var det?

En ond ånd gikk ut av henne! Hvordan kunne det skje? Hun stoppet et øyeblikk. Det var det som forårsaket det hele.

§ 206. Stopp ikke opp i det hele tatt! Gud sender Sitt Ord ned i ditt hjerte. Bare ta Sverdet, og begynn å hugge og kutte! Halleluja! Jeg har ikke tid til å vente på noe annet. Kryss bare over, jeg har ikke engang tid til å slå meg til ro.

§ 207. Han sa: “Når du tar stokken min, og legger den på barnet, og dersom noen taler til deg, snakk ikke engang med “dem.” Skulle djevelen si: “Hei du. Vet du hva du føler?” Snakk ikke engang med ham, gå bare videre.

§ 208. Djevelen, du vet djevelen sier: “Men vet du hva? Du kjenner den, og den. Da de fikk Den Hellige Ånd, husker du, de mistet nesten forstanden. Snakk ikke engang med ham. Bare fortsett med å gå videre. Du vet ikke noe om verken den ene eller den andre. Det gjelder deg og Gud. Det er riktig. Behold Gud!

§ 209. Han salver Sine tjenere. (Jeg må skynde på nu.) Gud slaver Sine tjenere. Ikke sant? Nu må jeg nødvendigvis hoppe over noen få notater her, men jeg ville så gjerne si dette. Her, hør godt etter nu, lille dame, hør godt etter nu.

§ 210. Her ser vi djevelens taktikk. Hvordan gjør vi det? Nu har jeg en del bibelvers her fra profeter og ting, hvor han kommer til dem, og forskjellige mennesker, gjennom Bi­belen, og gjorde den samme tingen. Det skjer alltid. Hans taktikk er å få menneskene til ikke å tro Guds Ord.

§ 211. Hør etter, dere korsets Soldater! Når du ikke tror ett av Guds Ord skrevet i Bibelen, er du avvæpnet. “Tror du det, vennen min?” “Du er avvæpnet, du overgir deg.” Du din manet, kle deg i hele Guds Rustning! Amen! Vi er i kamp. Hva Gud sa er sant! Ethvert menneskes ord er en løgn. Stemmer?

§ 212. Men så snart som du får deg til å høre på en ting som er etter hans taktikk, blir du avvæpnet. Hvor mange ting måtte Eva høre på? EN. Hun ble avvæpnet, rett da.

§ 213. Hva gjorde djevelen? Suste rett inn i hennes sinn, inn i hennes ånd, og der ble hun forført. Er det riktig? Hun ble bedervet i samme øyeblikket hun ble avvæpnet for­di hun ikke trodde Guds Ord. Ja visst. Her ser vi hans taktikk.

§ 214. Guds Soldater er befalt til å ikle seg Guds fulle Rust­ning. Stemmer det? Vel, hvis du ønsker å skrive ned det bibelverset, finnes det i Ef. 6, 10 og 13. Stemmer? Vi leste det for en stund siden. Det er vår tekst. Nuvel.

§ 215. Merk deg. Ikle deg Guds fulle Rustning. La oss..; har dere noen minutter til overs? La oss bare bla tilbake her et øyeblikk. La oss bare se hva Guds fulle Rustning er. Godt. La oss begynne på det 10. verset. Hør godt etter nu. La oss finne hele Guds fulle Rustning. “Enn videre, mine Brødre—. o.

§ 216. Nu vet jeg at jeg går..; rett nu er klokken 20 min. over 12 omtrent. Jeg ønsker ikke å drive undervis­ning altfor lenge for dere i dag, men jeg har kanskje mer enn ett Budskap til inntil jeg tar noen av mine turer for sommeren, vet dere. Og…

§217. Vet dere hva? Vet dere hvorfor jeg gjør dette? Jeg skal si det. Forleden dag hadde jeg en drøm. Jeg hadde ikke til hen­sikt å fortelle den, men akkurat nu har jeg den for meg sa jeg kan likeså godt gjøre det.

§ 218. Etter at Herren hadde gitt meg tolkingen, drømte jeg at jeg gjorde meg klar til å dra i misjonsarbeid over en stor elv. For det første var jeg oppe der med min hustru, og hvor mange kjente noen gang George Smith, “Six-second Smith” her i byen? George Smith. Gutten hans er i poli­tiet her. Stakkers George er en alkoholiker nu, men han var en av de beste bokserne. Han var den som trente meg før jeg endog gikk til KFUM og andre steder. Han pleide å trene oss, og han var hurtig, veldig hurtig, og bare en weltervekter på 145 lbs., og han trente meg. Og han kunne ta knyttneven på denne måten og treffe meg i magen og trenge meg opp mot veggen, og det ville ikke sjenere meg. Han bare trente meg inntil det ikke var noe annet enn ba­re trening.

§ 219. Og så drømte jeg forleden natt at jeg så “Six-sec­ond Smith.” Nu var ikke det en visjon, det var en drøm, og jeg sa ‘ Six-second Smith”. Unge menn kom imot ham for å slåss. Og han, den gamle mannen på, jeg tror, jeg er 52, han er omtrent 58 – 60, så var der ikke noen av ungdommene som kunne røre ham på noen måte. Han knyttet dem bare sammen i en knute, slik, 1a dem bare ned på gulvet, og holdt dem med hånden sin. Vel, tenkte jeg, det der var underlig, og jeg tror min hustru var sammen med meg, og jeg sa: “Det der er merke­lig.” Jeg sa: “Vet du hva, Meda? Han pleide å være treneren min.” Hun svarte: “Jeg husker du fortalte meg om det.” Jeg sa: “Ja du. Med hans gode trening vant jeg 15 profe­sjonelle kamper, og sluttet i faget for å for­kynne Evangeliet.

§ 220. Akkurat da forandret den seg, og jeg skulle begynne å krysse over et vann, men da jeg skulle dra avsted, skulle jeg reise i en motorbåt. Og jeg kikket etter, og der satt to av mine Brødre, og de sitter der i en kano og gjorde seg rede til a reise sammen med meg. Jeg sa: “Dere kan ikke gjøre det, Brødre. Å neida. Jeg er nødt til å reise alene.”

§ 221. Båtmannen kom hen, og han sa: “Her har du en båt, en helt ny kano av plastikk.” Jeg svarte: “Neida. Å nei, ikke den.” Han sa: “Vel, du kan dra oppover denne veien med den i 80 km. i timen.” Jeg svarte: “men jeg er nødt til å reise den veien der.” Ser du? “Vel ,” svarte han, “reis med de karene der.”

§ 222. Jeg sa: “De er ikke båtfolk. De vet ikke nok om det. De er begeistret. De kan ikke dra fort avgårde i den der. De vil drukne der ute, begge to. De kan bare ikke gjøre det.” Og han svarte: “Er du.., kan du stole…

Jeg sa: “Hør her. Jeg vet mer om båter enn hva de gjør, og jeg ville ikke forsøke å dra raskt avsted i den der med bare den materialsorten.” Jeg sa: “Det er absolutt nødt til å være en motorbåt til å sende det over med.­ Jeg sa: Det vil ta noe som vi større enn det.

§ 223. Og jeg så han se seg rundt eter en av Brødrene og sa: “Er du en båtmann?” Brødrene svarte: ”Ja.” Skjønner? Jeg sa: “Det er galt.” Og båtmannen kom tilbake. Han sa: “Jeg skal si deg hva du skal. gjøre. De elsker deg, de tror deg, osen,” sa han, “hvis du forsøker å ta deg over i den motorbåten, vil de forsøke å følge deg i den kanoen der. De vil dø begge to.” Ser du? Han sa: “De kan ikke følge deg.” Og jeg svarte: “Vel, hva skal jeg da gjøre?”‘

§ 224. Å, denne båtmannen på kaien, han sa: “Du går tilbake dit opp. Der er bare ett lite lagerrom i hele dette landet, ett lite lagerrom; og legg ba­re inn massevis av forsyninger, og de vil holde seg her. De blir værende her når du er reist, men,” sa han, “du blir nødt til å legge inn forsyninger.”

§ 225. Og jeg bestilte al slags kål, og kålrot, og reddiker og ting, og stuet dem på den måten inn der, og jeg våknet. Jeg visste ikke hva det. betydde, men jeg vet det nu. Ser du? Vi legger inn forsyninger, venner. Dette er et liv du nødvendigviss må vandre alene.

§ 226. Leo, husker du den drømmen du hadde den gangen du først kom hit, om den pyramiden, og du tenkte du kom opp, inn dit? Og jeg sa: “Leo, ingen kommer opp hit. Gud må nødvendigvis plassere en mann her oppe. Du klatret oppover hvert enes­te fysiske område som du kunne klatre. Jeg sa du ikke kunne komme hit, Leo. Gå tilbake, ned, og ba­re si til folket at det kommer fra Gud.” Ser dere? Skjønner? Det er noe dere – dere ikke kan stole på. Så gode som Brø­dre og Søstere og min menighet og alt er, og så gode som andre menigheter og Brødre overalt er, så kan nu ikke jeg holde meg borte fra menighetene der ute. Noen sier: “Vel, hvorfor går du ut med de menneskene, de der treenighetstilhengerne, alt det, det der og de andre, Enhetstilhengerne og Jesu Navn og alle disse tingene der ute? Hvorfor blander du deg med dem i det hele tatt?” De er mine. Uansett hva de har gjort, de er mine. De er min preke­stol.

§ 227. Da Israel hadde gjort så mye ondt inntil Gud til og med sa til Moses: “Atskill deg, jeg vil begynne med en ny stamme sammen med deg,” kastet Moses seg i bresjen og sa: “Før Du tar dem, ta meg.”

§ 228. Uansett hva de hadde gjort, det er dem jeg er sendt til. Han sender et Lys, ikke for å skinne hvor der er Lys, men hvor der er mørke. Det er der Lyset hører hjemme. Og man er nødt til å være hos folket, du blir nødt til å stå sammen med dem, uansett. Du må, i deres feilaktighet.

§ 229. Israel var så hardt ute å kjøre som de vel kunne være. De var så gal inntil Gud oppgav dem, unntatt Moses. Jeg har alltid undret meg på hvordan det noen gang kunne ha seg, men det var Kristi Ånd i Moses, ser du. Stemmer? Vi har alle galt. Han stod for oss alle da vi var i våre feil.

§ 230. Uansett hvor gal de var, la ikke oss avbryte fellesskapet eller avbryte forbindelsen med noe. Så lenge vi kan vinne en sjel, la oss gå inn med “kløktig som en slange, harmløse som duer, skjønner? Og forsøk å vinn hver eneste sjel som vi kan.

§ 231. Nuvel. Dette, hva jeg sier denne formiddagen, er å lag: mat, lagre mat slik at du skal ha noe å ete sånn at du kan ha noe å feste på. Få det på dine lydbånd, plasser det på et kjølig sted i rommet. Kanskje, når jeg er langt herifra, vil du huske at disse tingene er sanndrue. Sitt deg i rommet ditt, og lytt. Ja? Og dette er mat. Oppbevar det i Skattkammeret. Jeg vet ikke hvor reisen går, men hvor den enn blir så vet Han hvor Han leder. Jeg vet ikke, jeg bare følger. Godt, hva sa Han her nu? Hør godt etter. “Enn videre, mine Brødre, bli sterke i Herren og Hans veldes Kraft. (Vær sterke i Kraften fra Hans Makt.)

Ikle Eder Guds fulle Rustning så I kan stå Eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot kjøtt og blod,” (skyter med kuler og hugger med kniver, ser du. Det er ikke det.) “men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke,” (herrer i dette mørke.)

§ 232. Hvem regjerer verden? Djevelen. Ja visst. Hva er alle disse tingene som går for seg, alle disse ugudelige tingene som går for seg rundt omkring her, o alle disse regjeringene osv.?

Det er den samme djevelen. Bibelen sa det slik. Djevelen kontrollerer De Forente Stater, djevelen kontrollere Tyskland, djevelen kontrollerer hver eneste nasjon i verden. Jeg kommer til det om noen få minutter, og vi skal finne ut om han gjør det eller ikke, om ethvert kon­gedømme noen gang var, og noen gang vil være, kontrollert av djevelen inntil Gud setter opp Sitt Kongerike. Jeg mener ikke at alle i det er djevelen, nu. Der er gud­fryktige mennesker i regjeringskontorene.

§ 233. Det skal være en her om noen få kvelder, rett her, for å vise en film her sammen med Broder Argenbright, her på stedet. Han har vært utsendingen for noe slikt som 5 for­skjellige presidenter, Broder Rowe, og han skal være her. Jeg tror det blir den andre uken i april. Bror Neville vil gjøre det kjent, og, han er en vidunder­lig mann.

§ 234. Han sa han kunne tale 8 forskjellige språk, tror jeg, men da han fikk Den Hellige Ånd, hadde han ikke noe språk han kunne tale til Herren i. Så Herren bare gav ham ett, sa han, slik at han kunne tale til Ham i det ene; gir ham et nytt ett som han aldri hadde praktisert. Nuvel. “Ondskapens åndehær i himmelrom­met. Derfor…” (hør nu, alle dere Soldater nu, rett før vi begynner på bønnekøen.) “… ta derfor til Eder, til Eder he1e …” (ikke bare en del av Den) “… hele Guds Rustning slik at I må bli i stand til å stå på den onde dag,” (det er tiden vi le­ver i.) “… og ved å ha gjort alt for å stå,” (stå! Amen! Fikk dere fatt i det? Se, vennen min, når du har gjort alt du kan gjøre for å stå, da stå, ikke flytt deg!)

§ 235. “Stå derfor idet I har Eders lender..” (Hør på dette, lytt til hva dette er.) “… Eders lender..” (Det er ditt midt­parti her, ser du!) “..ombundet med Sannhet.” (Hva er Sannheten? Guds Ord. Det er riktig. ”Ditt Ord er Sann­het.” Godt.) “… og ha på Rettferdighetens Brynje.. ..” (Den er: Gjør det som er rett, fått Guds Ord i deg ved å gjøre det som er rett.)   “… Rettferdigheten s Brynje.

§ 236. Ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som Fredens Evangelium gir.” (Gå hvor som helst, til et hvilket som helst sted når som helst; føtter skodd med Evangeliet.) Skjønner? Og hør!

§ 237. “Over alt dette…” (Over det alt sam­men, ta) “… Troens Skjold…” (Den er Det Som slår beina vekk under pil­ene, ser du.) “… Troens Skjold Som I skal være i stand til å kvele alle den Ondes brennende piler med,

§ 238. og ta Frelsens Hjelm…” (Den er sje­len, sinnet, sinnet her inne, hodet, dekker over hodet.) “… og Åndens Sverd Som er Guds Ord.”

§ 239. Hvordan skal du la denne hjelmen.., hva gjør den? Den er en beskyttelse. Hva er hjelmen laget av? Messing! Messing kan ikke engang bli anløpen. Den er hard, hard­ere enn jern. En messinghjelm. Hva er den? Frelsen, erkjennelsen av å vite dette, at min helbredelse kommer fra Gud, min Frelse kommer fra Gud, min ånd brin­ges inn i harmoni med Hans Ord. Ikke menighetens mening, men Ordets. Amen! Der har du det. Tildekket med en beskyttelse, Frelsens Hjelm, utfrielse. Ta Den, og marsjer fremover. Å, flott, fint, det er hva vi skal gjøre.

§ 240. Satans hær… vær på vakt nu. Jeg må bare skynde på nu, men jeg er nødt til å få dette inn. Satans hær bringer sykdommer. Det er hva Satan er. Han er en ødelegger. Satan, hele Satans kongerike, er sykdom, død, og          gjør nervøs og bekymrer; alt av Satan. Gud er Liv, Tro, Glede, Fred, over her. Skjønner?

§241. Nu er det de to armeene som rett nu støter sammen. De ødelegger, de kjemper, rett her i bygningen, rett nu. De, hver eneste makt, kjemper dag etter dag med deg. Satan følger langs med deg, den store, svære, kongelige, preste­aktige Goliat som forsøker å skremme livet av deg, han er akkurat… Ved Guds hjelp blir du befestet, amen! med Evange­liet, med Sannhetens Ord rundt dine lender. Ære være Gud! Forkynner, det er hva Frelsens Hjelm, Troens Skjold, og Sverdet Som du svinger i din hånd, er. Satan, jeg kommer for å møte deg. Du kommer meg i møte i vitenskapens navn, du møter meg i kulturens navn, du møter meg i de religiøse menighetssamfunnenes navn, du møter meg i navnet til bå­de det ene og det andre, men jeg møter deg i Israels den Herre Guds Navn! Jeg går til angrep på deg! Vik bort fra meg! Til og med selv døden kan ikke stå der. Hugg er hull i­gjennom den. Det er riktig.

§ 242. Satans hær bringer sykdommer, Guds Hær er befalt til å kaste dem ut! Amen! Der har du det. Hver gang Satan kaster noe på deg, skal Guds Hær kaste ham ut! Amen!

kaste det ut er selveste taktikken Gud bruker. Satan bruker ødeleggelses hær til ikke å tro Guds Ord med, og til å sette seg opp et bedre kongerike enn det Mi’ Mikael hadde, og Gud kastet ham ut!

§ 243.          Guds metode er: “Kast ut den onde!  Kast ned resonnering! Kast ned overtro! Kast ned bekymring! Ka sykdommer! Kast ned synd! Amen! Du er på den siden av det, oppstanden i Kristus Jesus idet du på Himmelske steder med hver eneste djevel under din fot. Forsøker han å stikke hodet sitt inn dit, hva…

§ 244. Du vet at du er død, ditt liv er skjult. Hva er død? Du er død til sansene dine, du er død til din samvittighet het, (din egen menneskelige vilje ville si: “Ja, jeg tar…”) død til din resonnering, død til alle de ene, og du er begravet i Jesu Kristi Navn og oppreis Ham! Og hvor som helst Han er, der er også du.

§ 245. Hva skjedde med dem… med en av tvilerne da de kom Himmelen? Gud sparket ham ut. Og hva sa Han til soldatene som oppstod i Kristus? “Når djevelen dukker opp, spark ham ut! Kast ham ut!”

§ 246. Da Jesus trente Sin Hær, og gav Den i oppdrag å gå til verdens ende: “Gå dere til hele verden, forkynn E­vangeliet for hver eneste skapning. Den som tror, og er døpt, skal bli frelst. Den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge de troende, Mine Soldater: ”I Mitt Navn skal de kaste ut onde ånder, tale med nye tunger, ta opp slanger eller drikke dødelige ting, og det skal ik­ke skade dem; om de legger sine hen­der på de syke, skal de bli helbre­det.”

§ 247. Fremad Kristne Soldater marsjerer som til krig.  Med Jesu kors som foran går.

“Jeg er korsfestet med Ham, ikke desto mindre lever jeg; ikke meg som lev­er, men Han Som lever inne i meg!” Ordet fører an foran, Gud Som hugger en vei med Sitt skar­pe tveeggede Sverd. Lemlest ham.

§ 248. Ikke til å undres over at da Grant inntok Richmond, og den vesle Sydstat kvinnen, som så Grant komme inn, slo inspi­rasjonen ned i henne, og hun sa: “Mine øyner har sett herligheter fra Herrens Komme. Han tråkker ut vinhøsten, hvor vredens vindruer lagres. Han har løsnet det trofaste lynet, med Sitt fryktelig hurtige Sverd marsjerer Hans tropper videre.” Amen!

§ 249. Hvordan tok Grant Richmond? Akkurat slik han kunne måle seg med den. Amen! Det var slik han tok Richmond. Det er slik Guds Soldater tar synd, sykdom; akkurat slik de kunne måle seg med det. Amen! Det er måten de seirer over sin tvil, og frykt, og ting. Når noe reiser seg, hugger de ham ned, får det ut av veien. Å du og du, det er tingen!

§ 250. Gud kaster det ut slik Han gjorde det i Himmelen. Vår sto­re Sjefskaptein viste oss hvordan det ble gjort. Roy Roberson, Bror Funk, mange av dere eldre veteraner her, dere vet hva en ekte kaptein er.

§ 251. En gang var jeg bare litt… Jeffersonville Brannkorps her nede..; Fowles sted begyn­te å brenne, og Jeffersonville Brannkorps stod der nede, og brannsjefen gikk rundt og sa: “Sprøyt litt vann opp hit.” (Bror Branham lager en lyd som av vann som presses gjennom en slange.) “… få en liten slange ut her.” Her kommer Clarksville opp: “Sprøyt litt vann over her.” (Bror Branham lager den samme lyden.) Fowles hus brand ned.

§ 252. De ringte Louisville. Her kommer trenede menn. Å hvor de sirene ulte da de kom over.

Og, her er sjefskapteinene for disse brannkorpsene her. De sier: “Sprøyt litt vann opp her, sprøyt litt vann ned her,” utrenede menn. Bror, straks brannbilen stoppet, hvem var foran stigen? Kapteinen. Da stigen gikk opp, gikk han opp med den. Da den nådde opp til vinduet, han var ennå ikke gått inn gjennom vin­duet, grep han øksen sin og kastet den gjennom vinduet og sa: “Kom igjen, gutter!” Ilden ble slukket i løpet av noen få minutter. EN kaptein! Han var ikke kaptein han som sier: “Sprøyt litt vann her, forsøk med litt her,” men “Kom igjen, gutter!” Amen! Han. ledet veien, Han viste hvordan det skulle gjøres.

§ 253. Jeg tenkte: “Det der veltrenede brannkorpset, de fikk slukket ilden i løpet av få minutter.” Hvorfor? De hadde en kaptein der som visste hva han gjorde.

§ 254. Bror, prat om all den teologien du vil, dine menneskelagede religiøse menighetssamfunn, dine organisasjoner. Lek med det. Jeg fikk en Sjefskaptein Som sa meg hvordan jeg skulle gjøre det. Å hevde: “Jo, når jeg kan lukte det, føle det…”

§ 255. Å for noe sludder! Her er måten Sjefskapteinen sa det skulle gjøres på, Lukas det 4. kapitel, og begynn på det 1. verset. Han sa aldri: “Nu sier jeg deg: “Du går over her, og du skal lage en stor organisasjon. Du får prester og diakoner, eller du får kardinaler og biskoper og du får dette.” Han sa aldri det.

§ 256. Da Satan møtte Ham sa han: “Nu er Du sulten. Gjør disse steiner om til brød.” Han svarte: “Det står skrevet.” Han sa: “Vi vil ta Deg hit opp og vise Deg noe.” “Men det står skrevet!” “Jeg vil gjøre dette hvis Du vil..” “Men det står skrevet!” Det er måten Sjefskapteinen sa det ble gjort på. Hvordan gjøres det, Søster? Det står skrevet: “Når I legger hendene på de syke, skal de bli helbredet.” Det står skrevet: “I Mitt Navn skal de kaste ut onde ånder.” Amen! Hva er det?! “Det står skrevet!” Det er kapteinens Ordrer. Det står skrevet: “Hver den som hører Mine Ord, og tror på Ham Som sendte Meg, har Evig Liv.” Det står skrevet, det står skrevet, det står skrevet! Det er Ordrene. Det der er Soldaten. Det er måten, det er artilleriet vi kjører frem.

§ 257. Hva gjorde Han? Han gikk rett dit opp til en Goliat Han viste oss. Hvordan viste David det for hæren hvordan det ble gjort? Hvordan viste David det for Israel hvordan det ble gjort? David betyr: “Elskede Frelser.” Skjønner? Hvordan gjorde David det? Han sa: “Her er måten det gjøres på. Stol på Herrens Ord.”

§ 258. Og der kom Goliat ut og sa: “Vet du hva? Jeg skal plukke deg opp på denne spydspis­sen og jeg skal gi deg som føde for fuglene.”

§ 259. Han svarte: “Du møter meg som en religiøs organisasjon, du møter meg som en moderne vitenskaps­mann, du møter meg med ditt digre 14 fot svære sverd, du møter meg med en messing­hjelm og med et skjold som jeg ikke engang kunne løfte fra marken. Du møter meg som en trenet kriger, du møter meg med en fi­losofisk doktorgrad og LD og dobbel LD. Du møter meg i alle disse tingene, men jeg kommer i Navnet til Israels Herre og Gud, og i dag skal jeg hugge hodet av deg fra skuldrene av.” Amen!

§ 260. Den der bitte lille vorten av en mann kommer ut der imot den der kjempen, men han visste hvor han stod. Israel stod bakenfor og ristet: “Åh, åh, stakkers liten mann.” Goliat sa: “Jeg skal vise deg hvordan jeg vil gjøre det,” og her kom han.

§ 261. Han hadde ”faith” det er tro, skjønner?, inne i Jesus, 5 klipper, 5 steiner. En liten stein der inne til å sette det i gang med. Idet han svinger den rundt på denne måten, fikk Den Hellige Ånd tak i steinen, og av gårde for den, og Goliat gikk i bakken. Det er måten det gjøres på. § 262. Det er måten Jesus sa det på da Han sa: “Når nu dere Brø­dre går ut på misjonsmarken, og dersom dere ønsker å vite hvordan dere seirer over disse djevlene, skal jeg vise dere hvordan det gjøres.”

§ 263. Satan sa: “Jeg, Goliat, skal møte deg. Jeg skal vise deg hva jeg kan gjøre. Du er sulten. Hvis Du er Guds Sønn, utfordrer jeg Deg. Hvis Du er Guds Sønn, gjør disse steiner om til brød. Et, Du er sulten, og hvis Du er Guds Sønn, har Du makt til å gjøre det.”

§ 264. Han svarte: “Men det står skrevet: ”Mennesket skal ikke leve av brød alene.” Å, dere, det var måten Sjefskapteinen gjorde det på.

§ 265.  Tok Ham opp i Tempelets Tårn og sa: “Hvis Du kaster Deg ned… Han svarte: “Du vet, det står skrevet…”

§ 266. Han sa: “Ja, men det står atter skrevet: ”Du skal ikke friste Herren din Gud.” Ser du hva Han kalte Seg Selv? “Herren din Gud.” “Du skal ikke friste Herren din Gud.”  Det står fremdeles skrevet slik som det. Stemmer?

§ 267. Å du godeste! Hva gjorde Han? Han seiret over ham med Guds Ord. Djevelens taktikk er å få deg til ikke å tro Guds Ord, og Sjefskapteinen sa: “Ta Guds Ord, og gjør dette!: ”I Mitt Navn skal I kaste ut onde ånder.”

§ 268. ÅH, deres sjefskaptein, Satan ja, noen av disse reli­giøse, organiserte menighetene forsøker å få deg til å tro at han har en kløvdelt hov, vet du, og en splittet hale og alt det sludderet der. Du, tro ikke på det. Hå, hå! Han er ikke på den måten. Nei, min herre. Bror, han er en slu bedrager. Du, ikke tro at han har det der. De bare gjør det, for å skremme deg vekk. Det der er ikke djevelen. Djevelen har for det første ikke en hov. Jeg tviler svært meget på det. Han er kun en ånd. Djevelen er en ånd. Han har ikke kløvdelte hover, og ting som de forsøker å avbilde ham med. Nei, nei, men han er klok, Bror. Han er en virkelig klok mann, utdannet til fingerspissene, har alltid vært det, i verdens visdom. Jada. Han er vakker. Organiserte sin hær med verdslig kunnskap inntil… Bror, forsøk ikke du å tale dine ord. Det er best du vet hva du snakker om når du moter en av disse som sier: “Miraklenes tid er forbi.”

§ 269. Nu har han ikke en kløvdele hov. Han er. Åh, han kommer rett ut fra seminaret, blankpusset, Bror. Jeg mener han er dyktig, Phd. LLD. QSSD., og alt det andre av det. Stemmer? Å du, der inne er han akkurat så dyktig som bare han kan være. Klok? Vær du sikker på at han er slangen, den lumskeste av dem alle. Håret elegant ned. Bror, jeg mener elegant dresset, og ikke en krøll i jakken; dyktig, akkurat så klok og durkdreven som han kan være. Det er riktig. Gi deg ikke i kast med ham med mindre du vet hva du snakker om. Det er riktig. Du, men vi kjenner hans gamle taktikk. Vi vet hva han forsøker å gjøre, å få oss til å tvile på Guds Ord og han har ikke kløvdelte hover. Nei, nei, nei.

§ 210. Nu er vi blitt klar over at han ikke har kløvdelte hover. Da er han absolutt nødt til å være noe annet. Han er en slu bedrager. Han har kunnskap, er utdannet, organisert. Bror, han har fått sin hær så…­

§ 271. Hør etter! En gang over i Sveits, jeg kan ikke finne et sted å stoppe, folkens, over der i Sveits, der kom den tyske hæren, de fremmede kom inn. Ja, det så ut som en mursteinsvegg, hver eneste mann trenet, hvert eneste spydd pekte fremover på denne måten, 8 eller 10 fot i fronten, og de kom opp til de stakkers små sveitserne der oppe. Hva hadde de? De var væpnet med bladene på sigdene sine, stokker, og klippesteiner, og der stod de. De fikk dem til å gå baklengs. Rett over ås kammen var hjemmene deres. Her drog den sveitsiske armeen ut for å møte dem. De hadde ikke gjort dem noe, de kommer bare inn og tar landet deres.

§ 272. Hva i all verden har dette barnet gjort? Bare bar­net. Satan, det er han det er, som ville ta hennes liv om han kunne. Ja visst, og lenge før tiden.

§ 273. Du skjønner, sveitserne hadde ikke gjort dem noen ting. De var gode mennesker, de forsøkte å forsvare sine hjem som de stod der ute for å forsvare. Etter en stund var der en ved navn Arnold von Winkelried.

§ 274. Og her kommer denne hæren. De blir omringet. De sa: “Hva kan vi gjøre?” Overalt er der et hav av veltrenete menn. Det er måten Satan gjør det på. Veltrenet, spydet hans peker rett frem, hver mann i takt, en – to, en – to, idet de beveger seg bare fremover mot denne vesle armeen. Fortsetter bare med å gå. Det var alt de skulle gjøre, og så bare å slå ned på dem, hver eneste en, med sverdene sine. Spydene går rett på, igjennom dem. Det ville ha vært slutten på den sveitsiske hæren; det ville ha vært alt.

§ 275. Rett over ås kammen var hjemmene deres, deres kjære. Og kvinner hadde vært skjendet og voldtatt, og de unge døtrene, og barna, drept og hjem brent, og alt ellers, maten tatt, kveg og saker og ting borte. Der var de.

§ 276. En inspirasjon traff en ved navn Arnold von Winkelried. Han sa: “Sveitsere, i dag dør jeg for Sveits!” Amen! “I dag dør jeg for Sveits!” De svarte: “Hva skal vi gjøre?!” Han sa: “Dere følger bare meg, og kjemp med alt dere har!!” Han stod der oppe; kastet fra seg den der vesle stokken han hadde i hånden og ropte av full kraft med hendene sine oppstrakt, og løp mot det idet han skrek av full hals: “Gjør vei for Friheten!” Løp så fort han bare kunne, rett mot hæren, og da han kom der, grep han om hvert eneste spyd som han kunne få tak i, og slengte dem rett inn i brystet sitt og døde.

§ 277. Han hadde sagt til dem, før det: “Der er et lite hjem der borte, en hustru og noen barn.” Han sa: “Jeg forlater et lite hjem som jeg nettopp har kjøpt.” Og han sa: “Jeg elsker dem, men i dag dør jeg for Sveits.” Han sa: “Jeg gir mitt liv for å frelse nasjonen.” Og det var en hero. De har ikke hatt en krig siden. Det der gjorde slutt på det. Det slo den hæren på flukt med den heroismen som ble vist på den måten inntil der ikke var en..; den hæren ble så forvirret. Sveitserne rullet klippesteiner ned på dem, og drev dem ut; av landet, og de har aldri kommet tilbake siden. Det var for hundrevis av år siden. Ser du? Hvorfor?

§ 278. Det var en stor heltegjerning, men, å du Broder ­en dag da uvitenheten, overtroen, tvilen, forfjamselsen og frykten fikk Guds folk klemt opp i et hjørne, var der EN ved navn Jesus Kristus Som sa: “I dag dør jeg for Folket.” Det er riktig.

§ 279. Hva sa Han til Sin Hær? “Følg Meg, og kjemp med alt du har. Har du en klubbe, kjemp med en klubbe. Vær ikke redd! Har du en stokk, kjemp med en stokk. Har du en stein, kjemp med en stein, kjemp med uansett hva du har!” Det er hva vår Sjefskaptein sier i dag: “Jeg har tatt Guds Ord, og jeg beseirer djevelen i hans makt.” Han kutter ham opp i strimler, a m e n ! med Ordet.

§ 280. Hva du nu enn har, om du bare har ett Ord: “Herren din Gud, Som helbreder deg,” Slå ham ned! Følg.., a m e n, følg vår Kaptein. Ja, min herre, Han kuttet ham opp i småbiter.

§ 281. Satan med sine store, vakre kongeriker, og mer skjønnhet og alt mulig, alt tidsmessig, har ikke noe å gjøre med oss. Det er riktig. Han er fremdeles den listigste av alle markens dyr.

Ja, min herre! Jesus sa at denne verdens barn var kloke­re enn Guds Kongerikes barn.

§ 282. Nu kommer disse store konfliktene..; jeg må nødvendigvis slutte av, rett nu. Rett nu er timen når sykdom og ting har rammet verden slik at den medisinske vitenskapen står håndfallen, og alt står håndfallent. Der er ikke noe, vi kunne bare..; og hæren, den lille Guds Hær blir klemt opp i et hjørne, og alt ellers. Bror, det er timen for en annen Arnold von Winkelried.

§ 283. Det er timen, timen for en annen Guds mann til å stå frem. Det er timen for en Elias til å vise seg. Det er timen for at noe skal skje. Guds Hær: “Lukk ditt sinn. Ikke stopp ett minutt engang for å tenke på noe som helst djevelen har å tilby deg gjennom sansene dine. Men husk på at Guds Ord kan aldri mislykkes.” Disse to store hærene…­

§ 284. Når fienden kommer inn som en flom, slik den kommer i dag, hva sa Gud Han ville gjøre? Guds Ånd ville oppreise et felttegn mot den. Er du en av dem? Ja, min herre!!

§ 285. Vi er blitt lært i Jakob 4,7, jeg har ikke tid til å lese det, Jakob 4,7, å stå djevelen imot, og han vil ikke bare gå sin vei, men han vil fly. Stå djevelen imot! Hvordan står du djevelen imot? På den samme måten som vår Sjefskaptein gav oss beskjed om å gjøre det. Ta Guds Ord. Det er slik du står djevelen imot; det er ved hjelp av Guds Ord. Sjefskapteinen sa oss akkurat hvordan det ble gjort. Godt.

§ 286, Når jeg nu skal slutte av, ønsker jeg å si dette: “Tror du nu at den der gamle djevelen er ufor­skammet? Tror du han vil angripe et barn? Han vil angripe hva som helst. Han angrep Jesus Kristus. Han kom imot Ham i 3 uhyrlige angrep. Visste du det? Satan angrep ikke bare _en gang. Han vil angripe deg med sykdom. Så vil han komme, tilbake her, angripe og si: ”Miraklenes tid er forbi. Du kan ikke bli helbredet. Der er ikke noe i det der.”

Vet du at det er riktig?

§ 287. Han angrep Jesus 3 ganger. 13 ville angrep løp han imot Jesus med sin vantro på Guds Ord. Jesus var Ordet. Selv­sagt trodde han ikke Det. “Hvis Du er … hvis Du er… Her kommer han; fryktelige angrep, slik fienden noen gan­ger gjør det. Her kommer han og sier: “Hvis Du er Guds Sønn, vis meg et mirakel; la meg se det gjort!” Bror, i tre fryktelige angrep føk han inn med: “Hvis Du … hvis Du er … !”

§ 288. Hva gjorde nu Jesus? Jesus var Guds Ord. Han var Ordet; han angrep Ordet. Herlighet, jeg begynner bare å føle godt med å forkynne nu. Ærlig talt, jeg gjør. Jesus er Ordet. “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Or­det ble til kjød, og bodde …osv.” Jesus var Ordet. Hva gjorde Han? Han skar ham i strimler. ÅH, herlighet!! Jeg skal slutte av nu. Hva gjorde Jesus? Han var Ordet. Derfor, med Ordet, skar Han av Satan i hans rasende angrep. Han fauk inn som en flokk stormtrop­per eller noe i likhet med det. For inn mot Jesus, Ordet­, akkurat på den måten, og Jesus tok Ordet og skar ham i småbiter. Halleluja! Ja visst! Skar ham i stykker, bekjempet ham med Ordet.

§ 289. Ser du angrepet hans? Vær på vakt nu. Hør godt etter mens jeg slutter av. Hva er angrepet hans? Ikke å tro Guds Ord. Det er angrepet hans. Kan du der se det største feltslaget som stadig blir utkjempet?   Der er kun to makter. Satan og Gud. Og hva er Satans vå­pen mot deg? Det er å forsøke å få deg til ikke å tro ditt Våpen. Han avvæpner deg. La oss høre godt etter, helt rolig nu. Hør etter.

§ 290. Dersom han kan få deg til ikke å tro at ditt Våpen er likeverdig, hvis han får deg til å tro at ditt Våpen ikke er sterkt nok, avvæpner han deg. Åhå, Bror Neville, jeg håper du aldri tviler på Det. Men han avvæpner deg når han får deg til ikke å tro det Vå­penet! Når du legger det ned, gjør det, det av med din kamp. Du er ferdig. Du, hold på det Våpenet, og legg ikke Det ned! Vi ser vantro. En ting til ønsker jeg å si om et øyeblikk.

§ 291. I Russland..; vil si dette til fordel for veteranene her m.fl., og til dere bibelgranskere. Hvorfor blir dere så nervøse av, og skriker opp om, Russ­land? Dere hørte ikke meg fortelle dere om å bygge til­fluktsrom. Gjorde dere? Hvorfor er dere nervøse for Russland? Russland er ikke noe. Hun kommer ikke til å vinne noen krig. Hun kommer ikke til å beseire verden. Kommunismen kommer ikke til å ero­bre noen verden. Hva er i veien med folk? Kan Guds Ord slå feil?

§ 292. Hør etter. Det er på lydbånd nu. Jeg taler til verden, eller, hvor som helst disse lydbåndene kan gå. Og til dere mennesker her, uansett hva som skjer med meg, dette tror dere. Russland, kommunismen, beseirer ikke noe! Guds Ord kar ikke slå feil. Den Romerske Katolisismen kommer til å be­seire verden.

§ 293. La oss ta Daniels visjon. Den er Guds Ord. “Du, O Daniel …” (rettere sagt:) “Du, O kong Nebudkadnessar, er hodet av gull, Babylon. Et annet kongeri­ke skal etterfølge deg, som er sølv” (ser du?) “som er Mederne, et annet var Grekenland, Alexander den Store; det neste som kommer er Rom,” og der ble ikke sagt noe om kommunismen! Rom beseiret verden.

§ 294. Jesus Kristus ble født i det romerske riket, og forfulgt av det romerske riket første gang han kom hit. Og ve Hans andre Komme nu blir Hans Budskap forfulgt av de romerske religiøse kirkesamfunn som er moren til de alle. Og når Han vender tilbake, vil Han komme tilbake for å feie vekk det romerske riket, det jødene alltid har sett frem til, for Ham å komme og feie vekk det Romerske kongeriket; det katolske presteveldet med alle kirkesam­funnene i verden, kommer rett nu sammen som en organisa­sjon, Kirkenes Forbund, som samlet organiserer seg.

Det er ikke Russland, det er Rom! SÅ SIER HERREN!

§ 295. Vis meg ett Skriftsted hvor kommunismen, eller noe annet       ved siden av Rom, skal regjere. Etterfulgte ikke Mederne Nebudkadnessar? Jo visst.     Etterfulgte ikke grekerne dem?  Joda. Overtok ikke Rom dem etterpå? Ble ikke det brud opp i 10 Ottomanske riker, akkurat slik vi har nu? Eisenhower, som betyr jern; Krustsjov, som betyr leire, hadde ikke de sitt møte, rett her, og Krustsjov tok av seg skoen sin for å gjøre det helt soleklart, og en åpen ting, idet han slo den i pulten på denne måten for å vise folket det? (Bror Branham står på talerstolen og illustrerer det.) Vel, hva er i veien med folket i dag?

§ 296. Hvor er troen blitt av? Ja, tror du ikke at Guds Ord er Sannheten? Hva er i vei­en med forkynnerne i dag? Kommunisme, hver eneste for­kynner her ute forsøker å sloss mot kommunismen. Kommu­nismen er ikke noen ting! Tingen som djevelen vifter med rett under nesen din, og du vet det ikke, det er den Romerske Katolisismen, de or­ganiserte menighetssamfunnenes politikk, og Rom er me­d menighetssamfunnenes mor. Bibelen sa hun var en hore, og døtrene hennes var skjøger, for Gud, imot Hans Ord. Soldater, plukk opp Ordet, og gode Gud, stå sammen med det Ordet!

§ 297. Jeg skal dø en dag, men dette Ordet kan aldri forgå Og dere unge mennesker, hvis det ikke skjer i min genera­sjon, vil dere få se at Det blir tingen.

§ 298. Hørte dere nyhetene i morges; fru Kennedy som går for å møte paven, og hva paven sa? Ser dere, alle verdens re­ligioner? ÅH, vel, kanskje vi får litt mer om det neste søndag.

§ 299. Ja? Bekymre deg ikke for Russland. Russland er en liten stein på stranden. Ikke engst dere for kommunismen. Hold et va­kent øye med den Romerske Katolisismen når den forener seg med menighetssamfunnene. Det står intet i Bibelen om at kommunismen skal herske over verden, og jeg går etter slik Ordet sier det uten hensyn til hvor noe annet ellers går. Det er Ordet jeg tror.

§ 300. Det er den Romerske Katolisismen som tar verden, og den Romerske Katolisismen er moren til de religiøse, or­ganiserte kirkesamfunnene. Der var aldri en organisasjon før Rom, og hver eneste en kom ut fra henne, og Bibelen sa så. Hun var skjøgenes mor. (Jeg kunne holde på med det en halv dag til, men jeg an­tar det er best jeg fortsetter.)

§ 301. Når fienden angriper oss, da… Jeg sier deg at du bør komme og slutte deg til vår…”

Hva kommer da du til å gjøre? Trekke deg vekk? Inngå kompromiss? En ekte Soldat vil ikke. Nei, min herre. Hva gjør vi da? Intellektet …, “la det Sinn Som var i Kristus —”, var det, det Bibelen sa? ” Det Sinn (det Intellekt) Som var i Kristus være sammen med Eder?” Hva slags Sinn hadde Han? Stod sammen med Ordet. Det er riktig. Stod sammen med Or­det, Faderens Ord, det er riktig, og beseiret fienden hver eneste gang.

§ 302. Når nu fienden angriper, og forsøker å si at du blir nødt til å gjøre både det ene og det andre, hva skal da du gjøre? Stå sammen med Ordet. Det er riktig. Hva skal du så gjøre? Ta Ordet!! Hva er Ordet? Bibelen sa her, vi leste det nettopp. “For Guds Ånd er Ordet.” Ser du? Se nu her. “Og ta Frelsens Hjelm, og Sverdet, Åndens Sverd.” Åndens Sverd; Det er Ånden Som kommer inn gjennom ditt sinn og entrer inn i deg, og Sverdet i den Ånden er Guds Ord! Hva kjemper den Ånden med? Hva kjemper Den Hellige Ånd med? Sansefornemmelser? Følelser? Med Ordet! Ære være Gud! O Herlighet!!

§ 303. Hva kjemper Den med? (Oppfattet slik fra båndopptaket.) Helbredelse: Ordet! Ordet! La oss si Det: “Ordet! Ordet! (Forsamlingen svarer: “Or­det.”) Guds Ord er Det Som Ånden kjemper med.

§ 304. Guds Ånd gikk rett opp til djevelen og sa: “Det står skrevet.” Amen! “Det står skrevet.” Og djevelen gir etter.

§ 305. Hva gjør vi? Ta Sverdet, Som er Guds Ord. Trekk i Det. Med hva for noe? En Troens hånd, en sterk Troens hånd, det tveeg­gede Sverdet. Bibelen sa i Hebr. 4 at Det er et tveegget Sverd Som hugger både når det kommer og går.

§ 306. Bror, hva gjør Han? Ta Ordet, ta Ånden, la Ånden komme inn i ditt hjerte, åpne opp ditt sinn og si: “Ditt Ord er Sannhet!” (Og du gjør dette, Søster.) Ditt Ord er Sannhet, Herre. Jeg vil ikke ha min oppmerk­somhet innrettet på hvordan jeg føler, hva hvem som helst ellers sier. Alle mine sinnsopprør, og tvil, og vantro som jeg noen gang har hatt, hver eneste følelse du noen gang hadde, all sykdom jeg noen gang har hatt, alt jeg noen gang ellers hadde, jeg blåser dem ut alle sammen, og bommer åpenhjertig, ende frem, til min ånd: ” O, Herre, kom ned. Du sa Du gjorde meg til en person som har myndighet til fritt å ta et valg.” ”Du er, Min sønn.

§ 307. “Godt. Jeg åpner mitt hjerte og mitt sinn. Kom inn, Herre Jesus,” og grep Troen; Den er Åndens Sverd: “Så Sier Herren!” Brøl: “Halleluja!!” Amen! Hugg så ned hver eneste fiende fremfor deg. Der er Det!

§ 308. Hugg ned hver eneste fiende! Om en gammel spøkelsesånd får deg til å føle alt sammen, hugg vekk den tingen med Herrens Ord. Vår styrke er: “Herrens Glede er min styrke.”

Vik bort fra meg! Smell til ham, og hugg ham ned med Ordet!

§ 309. Om det er en demon, om det er fienden, om det er en syk­dom, om det er sykdommer, hva det enn er, ta det Ordet og med Det gjør vei med Sverdet, og hvis du hugger til det for første gang og det ser ut som om det ikke flytter seg, hugg til det på nytt, og hugg til det igjen, og hugg til det igjen! Og hugg til inntil du har slått et hull igjennom akkurat som en liten kylling som piper seg selv frem, rettere sagt, en ørn, hva du er. Pip deg selv rett igjennom det gamle sykdomsskallet, hugg din vei ut og si: “Halleluja, hva er det neste?” Amen! Der er feltslaget, der er Soldaten, der er korsets Soldat. Ja, min herre.

§ 310. Slo ut hver eneste fiende. Hvorfor? Hvorfor? Vi er en forutbestemt Abrahams Kongelige Sed. Når Abra­ham benektet hver eneste ting som var imot Guds Ord, hugger han sin vei rett igjennom hver eneste hindring som kom foran ham. De sa: “Din hustru er altfor gammel.” Han bare kuttet den tingen ut av veien. Djevelen sa: “Du kan ikke gjøre dette, og du kan ikke gjøre det der.

§ 311. Abraham kuttet det vekk. Han slo til det, og hugget til det, inntil han slo seg igjennom. “Hvor neste gang, Herre?” “Flytt teltet ditt opp hit.” Han drog avsted, og bygget et alter der oppe for Ham. Da han kom dit opp, kom Satan og sa: “Nu kan jeg si deg at dette ikke er det riktige stedet.” “Jeg vil stå, rett her. Kom deg vekk fra mine enemerker!” Halleluja!

§312. Lot sa: “Det ville ha vært best om du kom hit ned. Vi har en fin – fin tid her nede. Alle oss har en organi­sasjon her nede, ja, min hustru er lederen for den litterære sosieteten og alt annet i byen. Jeg ville bare si deg at du burde komme hit ned.” Sara sa: “Abraham..,” “Ti stille, Sara.” Halleluja! “Stå, rett her! Dette er hvor Gud plasserte meg, rett her hvor jeg står. Her er det Gud satte meg.” La alle oss opphøye Kraften i Jesu Navn! La Engler falle nesegruse. Bring frem det Kongelige Diadem. På Kristus, den solide Klippe jeg står, All annen grunn er synkende sand. All annen grunn er synkende sand. Til og med døden selv, alt ellers også, er synkende sand. På Kristus, den solide Klippe jeg står; Abrahams Kongelige Sed, den Kongelige Seden!

§ 314. Ja, Englands best utvalgte hær er Englands kon­geverdighet, kongelige blod, alt. Og Kristi Kongelige Sed er en Hellig Åndsfylt Menighet, fylt med Den Hellige Ånd. Hvordan? Kongelig Sed på grunn av Løftet. Ikke på grunn av sanse­fornemmelser, men på grunn av Guds Løfte. De står med Guds Ord, og kutter sin vei gjennom idet de roper: “Hal­leluja!” Til og med døden kommer og sier den er for hånd­en. Si: “Gi vei, Jordan, jeg kysser over.” Kutt din vei tvert igjennom til det Lovede Land. Amen!

§ 315. Hva skjer? Når, feltslaget er over; jeg slutter av nu, helt sikkert, når feltslaget er over, og de Hellige Kommer marsjerende hjem, vil jeg stille deg et spørsmål om noe. Hva skjedde da Hitler gikk inn i Frankrike? Ja, de sa man kunne til og med ikke se himmelen på grunn av alle flye­ne. Tyskerne gjorde hanemarsj akkurat da de marsjerte forbi ham idet de feirer en seier.

§ 316. Da Stalin kom til Russland… På kilometervis bakover med hver tank bare litt bakenfor hverandre, bombardert de bare Berlin til der ikke var noe igjen av den. Det var det hele. Og da de russiske soldatene drog avsted til feiringen, gikk de inn med den der, du vet, den der lille, pussige tingen de gjør. Jeg så det på film engang i London, hvor­dan de kom inn, det autentiske billedet av tingene, det som skjedde, hvordan de kom inn til feiringen. Å du verden! Da vi hørte at krigen var over, skrek vi, vi blåste i fløytene. Da heltene kom tilbake, møtte vi dem; folk rop­te og skrek.

§ 317. Jeg hadde en nevø som var med. Han sa at da de kom tilba­ke, var alle de eldre veteranene blitt så fulle av skram­mer og sår at de ikke kunne komme seg ut av køyene. Så de bare trillet dem opp på skipets øverste dekk da de kom innover for å se Frihetsstatuen som hevet seg opp der inne. Det ble sagt at de sterke, store mennene som var plassert der, de bare gråt og gav seg således helt over da de så Frihetsstatuen. Hadde vært borte fra hjemmet i 4 år, i kamp, med felt­slagsjokk og alt mulig annet, men de visste at hustru og kjæreste, og mor, og pappa, og barn, og alt som de elsket var rett bak Frihetsstatuen. Den representerte alt hva de hadde kjempet for. Å dere, fløytene, sirenene, ulte, og New York gikk inn i en uling som gav uttrykk for alt da deres helter kom mar­sjerende inn. Det vil være en mindre ting!

§ 318. En gang, etter et stort slag, sa Cesare: “Jeg vil at mine mest berømte krigere skal ride sammen med meg i den store tri­umffeiringen over vår fiende.” Og hver eneste en av offiserene trimmet hjelmbuskene og pusset sine skjold, og marsjerte forbi, vet dere, på den måten ekte soldater liker det. Etter en stund kom en liten, eldre kar forbi, arret av sår?, å du slette tid. Han tittet bare så vidt opp, og fortsatte således videre. Cesare sa: “Vent litt, vent et øyeblikk. Du, ikke engang kledd som en offiser, kom hit.” Han sa: “Hvor fikk du alle de arrene fra?” Han svarte: “Ute på slagmarken.” Cesare sa: “Kom hit opp. Du er den karen jeg ønsker skal sitte ved siden av meg.” Hvorfor? Han viste at han hadde vært i kamp.

§ 319. Å Gud! Ha barmhjertighet med en mann som kan kutte hånden sin på en sardinboks og få hederlig omtale. Jeg ønsker å få arr etter kamp. Paulus sa: “Jeg bærer på mitt legeme Jesu Kristi kjenne­merker.” Det er grunnen til at jeg ønsker å kjempe på slagmarken. En eller annen dag, når vår store Sjefskaptein skal kom­me, Han Som bevæpnet oss, Han Som gir oss Guds Bevæpning Den Hellige Ånd, gir oss Sitt Ord til å kjempe med, til å stå der ute, når vår store Sjefskaptein kommer ridende inn, ønsker jeg å stige opp i stridsvognen og dra opp, hjem med Ham. Gjør ikke du? Så når jeg tar min kjære, lille hustru under armen, ser meg rundt her og ser mine Brødre og deres hustruer, og deres barn, når vi begynner å vandre nedover gjennom Guds Paradiser, og Englene fyller således luften med hymner ovenfra, snakk så om feiring!

§ 320. Og når feltslaget er over, skal vi bære Kronen. Å du herlighet! Åh, korsets Soldater, strekk frem Troens arm her, i formiddag, og grip tak om dette Våpenet.

§ 321. Hva med Det, Søster? Er du klar? Trekk frem det Våpenet der og si: “Gud, jeg bryr meg ikke om hva djevelen har sagt til meg, hvor meget hvem som helst ellers har sagt; denne formiddagen tror jeg. Jeg tror!”

§ 322. Som jeg sa her forleden dag, jeg tror det var for noen få søndager siden at der var en mann som hadde en drøm. Han drømte at djevelen var en bitte liten gammel tingest, og som kom imot ham og sa: “Og han skvatt tilbake, og djevelen ble større: “BØ!” Og han skvatt tilbake, og djevelen ble større. Til slutt ble djevelen så stor som han var, og var på nippet til å seire over ham. Han visste han måtte nedkjempe ham med noe, så han så seg rundt. Han kunne ikke finne noe å ned­kjempe ham med. Han tok da opp Bibelen, og djevelen sa: BØØ!” Han svarte med: “BØØ! !” rett tilbake til ham, og djevelen ble mindre og mindre, og til slutt slo han ham til dødes med Ordet.

§ 324. “Du er en Soldat. Er du ikke Søster?” Ta det Ordet og si: “Det står skrevet,” -a m e n !- “jeg kommer ikke til å dø. Jeg skal le­ve. Jeg vil gå rett inn i dette tabernakelet, og sammen med de andre prise Gud for Hans Godhet.”  Tror dere Hellige det? (Forsamlingen svarer: “Ja.”) La oss bøye våre hoder.

§ 325. Å, Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, la det bli kjent at Du fremdeles er Gud. Uten hensyn til hvor meget jeg ville forkynne, hvor mange ting jeg ville se, ett Ord fra Deg avgjør det.

§ 326. Disse lommetørklene som ligger her, representerer syke mennesker. Jeg ber, Himmelske Far, om at Dine vel­signelser og Din Kraft vil hvile på hvert eneste ett av dem da jeg legger mine hender på dem. Gud, i Jesu Kristi Navn ber jeg om at Du vil salve disse lommetørklene med Ditt Hellige Nærvær for det står skrevet i Ordet at de tok lommetørkler og klesbiter fra Paulus legeme, og urene ånder gikk ut av folket, og de ble helbredet av forskjel­lige sykdommer.

§ 327. Nu er ikke vi den hellige Paulus, men Du er fremdeles Gud, og Du er fremdeles den samme Hellige Ånd. Jeg legger mine hender på disse lommetørklene i den Herre Jesu Navn, og ber om at Du velsigner og helbreder hver eneste en av dem

§ 328. Og Gud, det ligger over her i en seng.., den som ligger her er ikke annet enn et barn, nettopp en vakker, liten pike. Hun kan ikke leve, Herre. Satan har gjort ondt imot henne, og de elskelige legene på denne jord har uten tvil forsøkt hardt å redde barnet. De kan bare ikke gjøre det. De har nådd frem til slutten på hva de kan, de vet ikke om noe annet de kan gjøre. Men, Herre, jeg er så glad for at der er et annet kapitel skrevet. Vi kan bla over til ny side, og på den siden ser vi den store Legen komme inn. Vi ber Ham om råd i formiddag.

§ 329. Nu, Herre, står det ikke skrevet i Ditt Ord her at “disse tegn skal følge dem som tror?” Herre, hvis jeg ikke er en troende, gjør meg til en nu. Dersom denne lille piken ik­ke er en troende, gjør henne til en nu. “Disse tegn skal følge dem som tror. Når de legger sine hender på de syke, skal de bli helbredet.” Det står også skrevet: “I Mitt Navn skal de kaste ut onde ånder.”  Herre, det er Dine Ord. Det er Dine, Det er Ditt Ord.

§ 330. Og nu, som Din tjener, som Du sa: “Dersom to eller tre av Eder kommer sammen, vil jeg være midt iblant Ed­er, og hvis I vil være enige om en ting, og ber om det, skal I få det.”

§ 331. Gud, dette barnet er muligens den sykeste person­en i bygningen i formiddag fordi hun ikke kan leve stort lenger uten Deg, og hun er den sykeste. Så alle vi, vi er enige, ettersom hver eneste Soldat står her, og i denne flokken står Abrahams Kongelige Sed. Vi marsjerer inn mot Satan nu. Det er likeså godt du gjør deg klar til å gå, Satan, fordi vår bevæpning skinner, flagget vaier, menn og kvin­ner holder Sverdene idet de marsjerer frem mot deg på grunn av denne vesle piken. KOM UT AV HENNE, SATAN! For­lat det barnet! Som den levende Guds Hær utfordrer vi deg! FORLAT HENNE I JESU KRISTI NAVN!! Jeg går hen for å legge hendene på henne.

§ 332. Nu, Satan, du har bundet dette barnet, du har gjort det­te onde. Jeg vet du er mer enn en overmann for et mennes­ke, men du er ikke en overmann for min Herre. Så jeg kom­mer i Hans Navn. Forlat henne, du djevel ånd! Du sykdoms­ånd, kom ut av dette barnet, og hun skal gå fri fra denne dag av. Dette vil jeg erklære i Jesu Kristi Navn.

§ 333. Nu, Herre Gud, Du Som oppreiste de døde og beviste at Du var Gud, oppreis denne unge kvinnen til hennes helse og styrke igjen, at hun skal stå her i denne byg­ningen. Djevelen har gått fra henne. Du er den Ene Som kan gjøre henne frisk. Måtte hun leve til Guds heder og ære. Det er blitt sagt, 1a det nu bli gjort.

§ 334. Er det andre her inne som ønsker å løfte hendene sine og si: “Jeg ønsker å bli bedt for. Jeg er syk, jeg trenger Gud?” Jeg vet ikke hvor lang tid vi har. Vi har tid nok til å la de menneskene gå forbi her.

Sannelig kjenner jeg meg tillitsfull i formiddag. Jeg vil du skal komme hit ned Billy, og ta bare -kanskje- denne ene seksjonen rett her på denne siden alene over hit. La bare denne seksjonen komme først. Deretter skal vi ta den bakre seksjonen, etterpå, bare opp til den midtgangen der. Så vi skal ta dem slik som det; da vil du ikke …

§ 335. Og nu skulle jeg ønske at Bror Neville og noen av mine forkynnerbrødre vil stå over her ved siden av meg, rett her, slik at dere kan ta dem rett ned midtgangen igjen. Fint.

§ 336. Godt. Nu, hvor mange har Rustningen på seg? Hun er annerledes nu. Gå hjem, og vær frisk. Amen! Å du og du!

§ 337. Å, dere Soldater, trekk Sverdet, trekk Sverdet, korsets Soldater idet dere marsjerer videre, marsjerer videre! På Kristus, den solide Klippe, jeg står, all annen grunn er synkende sand.

§ 338. Godt. Kom rett henover, rett nedover på denne siden av podiet. Alle i bønn nu mens de går forbi. Trekk ditt Sverd nu, skjønner?, gå rett igjennom, bare fortsett med å rope: “Fremad, Kristne Soldater,” Som marsjerer som til krig. Med Jesu kors som forut for oss går.

§ 339. Gi vei, Satan! Hva er i veien, Soldater? Tror dere ikke vi kan seire? Vi har allerede seiret. Vi er mer enn seierherrer i Kris­tus Jesus. Hver eneste djevel er alt kastet ut.

§ 340. Jeg vil at denne lille damen …

Der er noe i veien med denne lille forkynneren her. Kom hit opp. Denne mannen ble sendt hjem fra sykehuset ganske nylig, døende, ett opp av kreft for et år siden, to år siden i prostata. Doktoren gav ham bare noen få dager å leve. Og, en morgen, vi gikk dit opp nokså tidlig, ofret bønn for ham samme morgen, akkurat som med deg, og de kan ik­ke engang finne spor av den. Gjør mer arbeid nu enn han noen gang har gjort. Han og hans lille hustru har vært i Evangeliemisjonen kanskje før jeg var født. (Bror Kidd sier: “55 år.”) Hører dere det? 55 år. Før jeg noen gang kom til jorden forkynte han Evangeliet. Og her er han, helbredet, da han var omtrent 75 eller 81. (Bror Kidd snakker ennu en gang med Bror Branham.) to ukers vekkelse, holdt nettopp to ukers vekkelse, og forkynte hver eneste kveld. 81 år gammel, og helbredet for kreft.

§ 341. Godt, Søster, det er din tur nu. Tror du? Fremad, Kristne Soldater. Nuvel, Søster. Du, og til hver eneste en av dere. Hva skal vi gjøre? Så SIER HERREN, hva henger du rundt her for, Satan? Du har tapt. Vi kommer over nu, vi marsjerer videre, inn i det Lovede Land. Hva er det? Hva er dette fjellet som de bygger foran oss? Hva er dette som står der foran, som skal bli til en slette? Nåda? Med et tveegget Sverd skal vi hugge det ned til grunnen. Det er riktig. Fint. Fremad, Kristne Soldater, Som marsjerer som til krig. Med Jesu kors som foran går! Kristus, den Kongelige Mester, Leder mot fienden med Sitt Ord. Fremad, inn i slaget, Se, Hans Banner vaier! Fremad, Kristne Soldater, Som marsjerer som til krig. Med Jesu kors som foran går.

§ 342. Halleluja! Hva gjorde de? Den første tingen som gikk frem i kamp for Israel, hva var den første tingen? Sangerne gikk foran, først. Hva fulgte etter? Arken. Der­etter feltslaget. Ja vel. Tror du det nu? Vi synger: “Fremad, Kristne Soldater.” Vi tar bort enhver tvil. Idet vi reiser oss marsjerer vi til kamp. La oss stå nu, alle sammen. Fremad, Kristne Soldater, Som marsjerer som til krig. Med Jesu kors som foran går! Kristus den Kongelige Mester. Leder imot fienden; (hvordan nedkjemper vi ham? Med Ordet.) Fremad, inn i slaget, Se, Hans Banner går! Fremad, Kristne Soldater, Som marsjerer som til krig. Med Jesu kors som forut for oss går. Vi er ikke delt, Alle vi er ett Legeme. Ett i håp og Lære, Ett i Kjærlighet …

§ 343. Alle som tror Gud sier: “Amen.” (Forsamlingen svarer: “Amen.”) Halleluja! Tror dere det? Vi er Seierherrer. Hvor er hver eneste fiende? Under våre føtter. Hvor er dere i dag? Oppstanden i Kristus! Nu er det over, Søster. Tror du det? Du kan reise hjem nu. Kjenner du deg frisk? Hun sier hun føler seg bra nu. Kommer til å bli helt frisk. Hvor mange der ute kjenner seg friske? “Da de ropte høyt, falt murene ned, og de tok den” Amen! “De tok byen.” Amen! Amen! Tror dere Ham?

§ 344. Glem ikke kveldens møte. Bror Neville skal være her i kveld, og bringer sitt Budskap. Og når neste lørdag kommer, om Herren vil, vær her. La oss nu gå mens vi be­veger oss ut av bygningen. La oss gå syngende: ”Fremad, Kristne Soldater,” og fra denne dagen av, sett ikke Sverdet i balgen noe mer. Trekk Det frem, la oss seire. De drog seirende ut, og for å seire. Fint. Igjen det første verset. Fremad, Kristne Soldater, Som marsjerer som til krig. Med Jesu kors som foran går, Leder imot fienden. Fremad, inn i slaget, Se, Hans Banner vaier.

Oversatt av: Christian S. Viken og Magne Espeland.

Broderhilsen fra: Leif Litsheim.

Budskapsmenigheten,

Bergen.