Budskapsmenigheten

Det Overnaturlige

29 Januar, 1956

Owensboro, Kentucky, USA

Av

William Marrion Branham

001 Takk, Broder Rogers. Gud velsigne deg. Herren velsigner dere, venner. Mange takk, dere kan sitte ned et øyeblikk. Det får meg alltid til å føle godt i å kjenne meg velkommen. Det er på en måte… Jeg er en Kentuckyer selv, vet dere, og jeg liker å høre det… å være velkommen. Og det er en slik fin velkomst til denne byen, og iblant dere, mine Kristne venner. Det får meg sannelig til å føle takknemlighet mot dere. Og Broder Rogers, jeg elsker ham. Han har vært en vidunderlig liten broder for meg, og han har sannelig vært et redskap i Guds hender her i Owensboro.

002 Jeg tittet nettopp over gaten der hvor dere skal bygge en ny kirke, eller noe, som han fortalte meg om denne morgen ved frokostbordet. Det er vidunderlig å se at dere har slik framgang. Det bare viser dere støtter opp om den rette ting. Og Gud’s tjener prøver sitt beste han kan for Guds folk. Enhver forsamling vil sette pris på en slik pastor som det, at dere ser deres finanser, deres tiende, deres ofringer, osv… Han går rett inn i Guds Rike, for å gjøre Gud’s Rike til et bedre sted for dere, ikke for seg selv, men for dere. Han har fårene i sine tanker, slik som hyrden alltid har.

003 Mens jeg var over i Palestina, eller i orienten, så undret jeg ofte på hva noen av Bibelens lignelser betydde. Man må nesten dra til orienten for å finne ut hva denne Bibel egentlig betyr. Jeg satte meg ned og mange av oss vestlige forkynnere har undret seg og tenkt, ”Hva mener de med dette? Hva betyr dette? Og hva betyr det?” Og dersom dere en gang drar til østlige land og ser deres uforanderlige vaner, vel, da finner dere ut mer om Bibelen. Den har blitt ei ny Bok for meg etter at jeg dro til Østen. For eksempel slik Jesus sa, jeg tror det er i Johannes Evg. 10. ”Jeg er døren til fårefolden.” Jeg har ofte undret på hva det betydde, at Han sto ved porten og mottok alle folkene som de kom inn, eller så tenkte jeg at kanskje hyrden sto og tellet fårene som de kom inn. Jeg brukte å tenke det. Og kanskje mange av dere, mine brødre og predikanter har tenkt samme ting.

004 Når dere en gang er der, så vil dere finne ut at det er annerledes. Det er ikke tellingen av fårene, men det er hyrden selv som blir døren. Der er en innhegning, lik et sted med ly over seg. Og han bringer inn alle fårene og setter dem inn der, så går han og legger seg ned på tvers av døren. Og fårene, eller ulven kan ikke komme inn, eller fårene gå ut uten å gå over hyrden. Jeg tenkte, ”Er ikke det vidunderlig.” Dere ser, Han er Døren til fåre folden. Ser dere? Og om vi har Hyrden ved døren, hvor sikre og glade vi skulle være. Satan kan ikke røre dere uten at Hyrden tillater det. Det er alt for det beste, uansett hva det må være. Ser dere hva jeg mener? Jeg la merke til igjen… I dette landet betyr ikke hyrden så mye, et gammelt uttrykk. Men en hyrde over der, Åh, du, og fårene… Folket lever av deres får, og hyrden tar seg av dem.

005 En gang som jeg dro gjennom landet, så la jeg merke til i det fjerne Østen, en liten… I India, hvordan en hyrde kom ned med sine får, og jeg tenkte på den lignelsen hvor det står: ”Mine får kjenner Min røst. En fremmed vil de ikke følge.” Det fåret var født under undervisningen av denne hyrden. Han lærer seg den røsten; han vil aldri legge merke til noen annens røst. Han lærer seg denne hyrdens røst. En annen hyrde kan kalle, de kan gjøre hva de vil, men det er noe med den hyrden som disse fårene gjenkjenner. Slik er det med Guds får. Fremmede røster lyder ikke riktig; de vil bare ikke gå, det er det hele. Og hvis får kan bli fristet, men når det finner ut at det er feil hyrde, så vender den seg bort.

006 Og jeg la merke til hvordan fåret fulgte hyrdens eksempel. De kom ned gjennom de smale gatene der i Østens land som ble laget i vognens dager, da de hadde vogner som dro gjennom gatene og hesteryttere. Og de var veldig smale. Det er sjelden dere finner dem bredere enn de stolpene der. Noen ganger var kanskje ikke gatene bredere enn 12 fot (ca 3 ½ meter). Slik som i Oslo, Norge, hvor gatene er bare omtrent 8 fot (ca 2 ½ meter) brede, i den gamle byen som er ca 1500 år gammel. Så fant man ut at de ikke hadde biler (som) i denne moderne

tidsalder, hvor de subbet og puffet gjennom de brede veiene. Mennesket kaller dem for brede veier. Og så stå på den ytre innkjørsel til Chicago, har jeg mange ganger tenkt på en 3 eller 4 felts vei som går hver sin vei, de brede veier. Og så høydeforskjellen som deler gatene i midten…?… Og i flere kilometer vil det være et autovern satt opp som deler trafikken på forskjellige tider på kvelden og forskjellige tider om dagen: Brede veier. Men i de dager så ville en av disse felter ha vært en fullstendig motorvei.

007 Men i å se denne hyrden komme ned gjennom byen var alarmerende. En hel snor med sauer fulgte ham. Østens folk setter alle sine godsaker ut på gaten; til og med deres kjøtt og alle ting ligger på gaten, og deres frukt og produkter ligger

på gaten akkurat som… Her er butikken din slik som det; de oppbevarer sakene bak her, men du kjøper rett fra fortauet. Og der er ikke noe fortau; det er bare ei gate. Alle går i gaten, rett nedover gaten, en brostensgate. Og her kommer hyrden nedover gaten, og bak ham et knippe med sauer så langt som et bykvartal. Og disse sauene dro rett forbi disse varene og ting og de snudde seg verken til høyre eller venstre, men de holdt sine øyne på hyrden, og dro rett gjennom. Jeg tenkte, ”Å, Gud, hva hyrden betyr, ikke å se til høyre eller venstre, ikke bli fristet av det ene eller det andre, men vandre i hyrdens fottrinn. De ønsket å følge hyrden.”

008 Jeg la merke til en dag mens vi var i en liten Britisk jeep og kjørte omkring,

så var det en hyrde som hadde en masse med dyr oppe i fjellsiden der, og han lot dem beite. De ledet dem, og tok dem på steder. Han hadde sauer der, og han hadde geiter der, muldyr, kameler og alle ting. Han gjette dem alle; alle gresset. Og hyrden voktet dem. Jeg sa, ”Å, du, en hyrde her betyr mange ting. En hyrde er en gjeter.” Men han sa, ”Det underlige er, Mr. Branham, når kveldstiden kommer, så pass på. Da går alle disse sauene rett til hyrden. Men muldyrene blir ute på beitemarken.” Og han sa, ”Alle kamelene blir på beitemarken, og geitene

blir på beitemarken, men sauene kommer direkte til hyrden når kvelden kommer. ”Hvorfor?” Han sa, ”Fordi sauene samles inn om kvelden og blir holdt i sikkerhet.” Jeg sa, ”Sir,” ikke snakk slik som det der; du vil få meg til å begynne rope her midt på veien.” Skjønner dere? Natten kommer. Mange beiter på det samme sted, men det er bare fårene Han anerkjenner. Ser dere hva jeg mener? Bare fårene, de gjenfødte. ”Mange er kalt; men få er utvalgt.” Å, jeg elsker Ham i dag, gjør ikke dere? La oss tale til Ham nå før vi åpner Hans Ord.

009 Vår himmelske Far, vi kommer til Deg på denne sabbat dagen, det regner på utsiden… Vi kan kalle det for et halvmørkt disig regnfullt vær, men hvordan kan gårdbrukeren så sin avling hvis vi ikke hadde nok fuktighet denne våren? Det ville ikke bli noe føde som vokste; marken ville være tørr; folket ville forgå. Og vi er klar over at dette er som en erfaring til en Kristen. Og noen ganger må vi gå

gjennom forferdelige refselser, refs fra Herren, og mange ting for å oppdra oss så vi kan bli fruktbærende Kristne. Noen ganger må vi beskjæres, skjært av, tatt bort, tatt ut av våre hender. Og vi tenker noen ganger, ”Å, Gud, hva er det Du gjør mot oss?” Men Han vet hva Han gjør. Så vi ber, Fader, at du i dag vil beskjære hver og en av oss, fra den minste til den største, pastoren. Gud, vi ber om at Du vil beskjære enhver av oss. Ta bort alt som er ulikt Deg, Far. Ta bort de ting som hindrer oss fra å være fruktbærende Kristne. Dager kommer da det vil bli mørkt. Da vil vi ønske å gå inn i fåre folden. Vi ønsker å være får, i dag, Far. Vi ønsker nøyaktig å følge rett i Hyrdens fotspor. Han ga oss som et eksempel, og sa, ”Jeg kom ikke for å gjøre Min vilje, men å gjøre viljen til Ham som sendte Meg.” Må det være vårt motiv i dag, Gud, å få gjøre Guds vilje som har frelst

oss.

010 Velsigne menigheten i dag og søndagsskolene over hele verden. Husk oss, Herre, på dette lille stedet i Owensboro i dag, og at Du vil tømme ut Dine velsignelser på oss, for vi er trengende og hungrige og tørster etter rettferdighet. Ditt løfte er, ”De skal bli fylt.” I Jesus Navn ber vi. Amen.

011 I disse møtene er vi sammen med Broder Rogers, og det er alltid et stort privilegium å få møte Broder Rogers og dere hellige folk her, og andre menigheter i Owensboro og fra byene rundt om. Jeg har lært dette: det spiller ingen rolle enten han er en Kineser, Japaner, Koreaner, Tysker, eller hva enn han er så lenge som han er en broder eller hun er en søster, så er der ikke en bit forskjell på dem. Det er akkurat som får av den samme fold. (Jeg) ser gjennom de forskjellige nasjoner i verden. Som kommunist… Kommer du til et land som er kommunistisk, hvor jeg har vært, så måtte jeg ha folk med geværer for å holde folkemassene tilbake, og jeg måtte ha folk som var soldater til å dykke mitt hode ned og mase rundt meg for å hindre at jeg ble skutt, slik at de fikk meg inn et sted i mørket hvor de ikke kunne se å skyte på meg, og slike ting som det, i å forkynne Evangeliet, bringe de gode nyheter med glede i den Herre Jesus Kristus. Det er forunderlig å vite at Jesus, i midten av alt dette er så vennlig og god og kjær. Der er intet alarmerende om det, å bare ta et budskap. Og i dag er det vårt privilegium å være her med dere på sportssenteret denne kveld for møtet. Vi ber om at dere alle vil finne en plass. Hvis deres egen menighet ikke har møte, så kom ut for å besøke oss. Vi vil være glad for å gjøre alt som vi kan for å hjelpe dere for å gjøre byrdene litt lettere, gjøre samfunnet til et bedre sted å gjøre ting rett, og et vanskeligere sted å gjøre galt. Det er hensikten med møtene.

012 Nå i dag, skal vi bare tale litt. Jeg har en veldig dårlig stemme, og jeg har en visjon i mitt hjerte. Og jeg tenkte på i dag under søndagsskolen, rett før forkynnelsen denne ettermiddag… Og hvis Gud vil i dag, denne kvelden, så vil jeg tale om et veldig enestående Skriftsted angående tiden som vi lever i. Og jeg tror at ved Gud’s hjelp, om dette emnet, så vil jeg antakelig ta det fra en forskjellig måte… Det første, ett av de første budskaper jeg talte etter den store visitasjonen av den Hellige Ånd for noen få uker siden… Og jeg tenkte i og med at vi er sammen denne morgen, med bare en liten gruppe Kristne her, at vi bare ville tale hjerte til hjerte med hverandre en liten stund. Jeg vet at i hvert menneskes hjerte så er der noe som lengter etter å se det overnaturlige. Her for ikke lenge siden, så satt jeg i California i et møte, og jeg hadde en parykk på hodet mitt, og et par mørke briller, og jeg lyttet til en broders teologi. De ville gjenkjent meg hvis det ikke var. Jeg satt med folk ved siden av meg; og de kjente meg ikke engang. Jeg bare satt der, tittet omkring, og jeg kunne til og med høre dem snakke om meg. De visste ikke at det var meg, jeg bare satt der. Og det hadde seg at jeg satt ved siden av en mann som hadde snippen snudd rundt. En forkynner kom til plattformen, og mannen var en av mine omvendte til Guddommelig helbredelse. Han forkynte en stund, gikk tilbake og en kammertjener ville bytte hans klær når han ble litt svett, og kom så tilbake på plattformen igjen. Og denne store mannen satt der og ristet på sitt hode, så over mot meg, og sa, ”Er det oppførselen til en Kristi tjener?”

013 Jeg sa, ”Jeg er ikke dommeren.” Han sa, ”Vel,” jeg sa, ”Jeg tror at hans budskap er vidunderlig.” Han sa, ”Er du en Kristen?” Jeg sa, ”Ja, sir, det er jeg.”

Han sa, ”Tror du at en Kristi tjener skulle ta på seg en slik masse, og kle seg slik, og oppføre seg slik, og…” Og jeg sa, ”Vel, du ser, min mening er at Gud har folk i forskjellige kategorier for å tak i folk som lever inne i disse forskjellige kategoriene.” Han snakket om, og sa, ”mannen har to El Dorados hvert år.” (”El Dorado” er en Cadillac.) Jeg sa, ”Jeg er veldig takknemlig for at Gud er god mot ham.” Ser dere? Men han så ned på meg på en litt underlig måte og sa, ”Er du en Kristen?” Jeg sa, ”Jeg er en forkynner.” Han sa, ”Mitt navn er så-og-så.” Og jeg sa, ”Mitt navn er Branham.” Han sa, ”Du skulle ikke være denne Branham som ber for syke?” Jeg sa, “Ja, sir.” “Åh,” sa han, “jeg forstår.”

014 Han kunne se hvorfor jeg tok opp for denne andre broderen. Og han sa, ”Mr. Branham,” sa han, ”er ikke du en Baptist?” Jeg sa, ”Jeg var. Ja, sir.” Han sa, ”Jeg vil spørre deg om noe.” Han sa, ”Jeg er en bestemt doctor of Theology (Doktorgrad) i en bestemt kirke, vel, en Presbyter.” Og han sa, ”Vet du hva? På denne vestkysten her så hadde vi, Presbyterfolket så å si hele kysten sydd sammen.” Han sa, ”Vi hadde de største kirkene og de fineste forsamlingene av alle kirker på vestkysten.” Og han sa, ”Vet du hva som brøt oss i stykker?” Jeg sa, ”Nei, sir.” Han sa, ”Denne kult av den Kristne Vitenskap kom inn og brøt opp vår kirke. Og han sa, ”Nå har denne Pinsevenn gruppen kommet inn og brutt opp den Kristne Vitenskap og alle ting.” Jeg sa, ”Uh-huh.” Jeg sa, ”Doktor, vet du at sultne barn vil ete fra en søppeldunk hvis de er hungrige.” Han sa, ”Vel, jeg antar at det er riktig.” Jeg sa, ”Hvis dere Presbytere, som du sier dere var, hvis dere ville ha holdt dere med Gud’s Ord og gitt barna Livets Brød, så ville den kulten aldri ha brutt dem opp.” Jeg sa, ”Dere bare lot det falle; det er det hele.” Og jeg sa, ”Mennesker er fortsatt mennesker, og hver mann prøver å se bakom forhenget. Han prøver å se hvor han kommer fra og hvor han dro. Og hvis den levende Guds Menighet ikke vil produsere det, så vil djevelen reise opp noen kulter for å gi dem noen falske ting. Derfor burde dere ha stått med Guds Ord; så ville de alle vært Presbytere.” Og dette er ganske sant. Det er måten jeg tenker generelt på, om hva folkets følelse er.

015 Jeg ønsker å lese en liten Bibeltekst her, og kanskje Herren vil legge til Hans velsignelse til den. Og jeg vil legge klokken ut her, fordi jeg vet at deres søndagsskole klasse vil bli utsatt ganske snart og vi har noe etter møtet. Jeg tenkte jeg ville bare tale fra hjerte til hjerte en liten stund denne morgen i søndagsskole leksen. Vi finner dette rett over siden fra hvor jeg talte sist kveld fra Andre Kongebok; dette er Andre Kongebok 5 nå. Lytt på det 8de verset: Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at kongen i Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud på kongen og sa: ”Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få erfare at det finnes en profet i Israel.”

016 Tingen vi ønsker å snakke om denne morgen for en liten stund, er det overnaturlige. Vi er alle hungrige etter det overnaturlige. Dere Metodist brødre er hungrige etter det overnaturlige. Jeg har en Metodist forkynner med meg som hungrer etter det overnaturlige. Dere Baptister hungrer etter det overnaturlige. Alle av dem er det. Og sannelig, hvis Gud fortsatt er Gud, så er Han fremdeles overnaturlig. Tror dere ikke det? Han er nødt for å være det. Vi prøver å plassere

Gud i noe forhistorisk, eller å være en forhistorisk Gud, men hva godt gjør en forhistorisk Gud i dag? Hva slags nytte er en Elias’ Gud for mennesket i dag hvis Han ikke er den samme Gud? Hva lærer dere om Ham på presteseminaret? Vel, dersom Han var et historisk faktum og ikke er den samme i dag, da var det bedre at dere lærte jordbruk eller noe som ville hjelpe noen. Stemmer det? Dere ville ha det bedre om dere lærte. deres barn til å bli en arkitekt i stedet for en forkynner hvis Han er en historisk Gud og ikke den samme i dag. Hva godt ville Moses’ Gud gjøre hvis Han ikke er den samme Gud i dag? Bare tenk på dette i deres tanker nå. Vi er bestandig så bekymret om våre erfaringer.

017 En liten dame fortalte meg sist kveld, som er iblant oss… [Tomt område på lydbåndet - Red.] En forkynner fra en bestemt stor denominasjon… Og jeg spurte henne om hennes far noen gang var pastor for den-og-den? Og hun sa, ”Broder Branham, min far hadde bare barneskole (Folkeskole) utdannelse; og derfor tillot de ham aldri å være pastor i større menigheter, fordi utdannelsen hans var alt for dårlig.” Kanskje en fin Åndsfylt mann, men organisasjonen ville ikke forfremme ham, uansett hvor mye Åndsfylt han var, på grunn av en utilstrekkelig utdannelse. Rett der gikk de glipp av Gud. Peter kunne ikke engang skrive sitt eget navn, og han fikk nøklene til Guds Rike gitt til seg ved Jesus Kristus. Vi ser til utdannelse. Utdannelse er fint, men det er lært i skolehus. Menigheten er stedet for å lære Gud å kjenne, og om det overnaturlige. Og Gud er overnaturlig, og den samme i går, i dag, ja til evig tid.

018 Vi ønsker å se og plassere dette framfor vår forsamling at Gud er fremdeles den samme som Han alltid var. Folk kommer bort fra Gud, men Gud forblir den samme. Hans natur, og Hans kraft, og Hans begjær er alltid det samme gjennom hver generasjon. Den forandres aldri. Den er alltid den samme. Det er folket som kommer bort fra Gud og ikke Gud fra folket. De mister deres tro. Gud dekker hele rommet, over alt, alle steder. Han er altvitende. Han er alle steder, og Han har alltid vært alle steder, og vil alltid forbli alle steder.

019 Men det er folkets holdning som bringer resultatene. Det er grunnen til at de ved Pinsen måtte gå opp til det øvre rom og be inntil den Hellige Ånd kom, for de kom til ett sted og en akkord. Det er atmosfæren som bringer resultatene. Tror dere det? La hver mann og kvinne i bygningen denne morgen, hver gutt og

pike, få alt ut av deres sinn foruten Herren Jesus, og tro at Han står nærværende

rett nå, så vil dere se noe skje som vil få overskrifter i avisene neste morgen. Det

stemmer. Det er atmosfære. Jeg tror ikke på det å slå vitser fra prekestolen, fordi prekestolen ikke er noe sted å vitse. Den er et hellig sted. Jeg siterer noe, bare for dette her. Mr. Bosworth har en veldig god humoristisk sans, og han sa, ”Broder Branham, for å bevise at det er atmosfære, du kunne ta et hønseegg og legge det under en hundevalp så ville den klekke en kylling.” Ser dere? Det er valpens varme kropp som klekker egget. Det behøver ikke å ligge under ei høne; det kan like gjerne være under valpen. Det kunne være i en rugemaskin. Det er atmosfære. Og det er atmosfæren som bringer det mirakuløse, og undre, og Guds kraft blant folket. Det er folkets atmosfære. Og når folket kommer til et sted hvor de resonnerer, og undrer seg, og driver på, og tenker, er opprevet og ikke vet hvor de står, halvparten av dem er ikke engang Skriftsmessig opplært. Hvordan kan man forvente en riktig atmosfære? Dere kan ikke gjøre det; den vil ikke være rett. Det er nødt for å være i en akkord, på ett sted, sitte omkring med ett motiv, en ting, da vil dere se at noe kommer til å skje.

020 Ikke bare virker det dette, men dersom dere vil se på det i den vitenskapelige verden. La oss si at dere alle er en gjeng med selgere og dere skal selge biler, så som Chevrolet, eller Pontiac, eller noen slags biler. Og en tenker i sitt hjerte at Studebacker er bedre, osv, slik som det. Få oss alle inn her og si at Buick er best, og de andre med noen andre biler, få oss sammen slik; dere ville aldri kunne ha det rette slags møte. Ta inn til djevelens gjerning…

021 Gå over og… Si at vi skal gå til en dans. En mann står opp og sier, ”Vel…” Han vet ikke om han vil danse eller ikke. Og denne jenta over, og musikken spiller, ”Nærmere Deg, Min Gud,” høh, hvilken atmosfære for en dans. Vel, det er ikke noe annerledes enn hva en masse med atmosfærer… dere kan gå inn i kirken for en Gudstjeneste, så er det bare så i motsetning. Stemmer. Den eneste ting for å bringe den rette atmosfære for dansen er å sette på musikken din som lager dans, og alle begynner å tenke på for en fin tid de skal ha med dans osv, og alle har en stor gledestid. Spill den rette slags musikk på pianoet, orgelet, og alle sammen i en atmosfære at Jesus Kristus er der, og Han kommer til å møte alle ting de har behov for, så vil noe finne sted: atmosfære. Men den vanskeligste ting å gjøre, er å få folket inn i denne atmosfære, atmosfære for tilbedelse, en trosatmosfære.

022 Og det er grunnen til noen ganger at et Guddommelig liv som har blitt satt tilside blir en fanatiker, eller gal, eller mystisk, eller noe i det generelle offentlige øye, fordi du blir betraktet som en nevrotiker, eller en sinnssyk person, fordi du har forandret ditt bosted og kommet inn i en annen atmosfære. Og ditt eget motiv, dine egne tanker, er å forbli i den atmosfæren. Enhver person som noen gang kommer inn i den atmosfæren en gang vil aldri bli tilfredsstilt noe annet sted. Og det er hvorfor jeg tror at vi skulle ha våre menigheter under den Hellige Ånds kontroll, slik at menn og kvinner i sitt arbeide og hvor de skulle være, skulle konstant begjære, og de vil dersom de en gang kommer inn i den atmosfæren.

023 Som jeg taler i Assembly of God menighet iblant Pinsefolk… Jeg har lært å elske Pinsefolket; de er mine brødre og Søstre. Men mange ganger i å definere våre egne rekker av Pinsen, så blir det noen ganger slik at vår atmosfære blir en sinnsbevegelse i stedet for en tilbedelse. Og det dør snart ut, og lemmene blir det ene og det andre. Men hvis vi kunne få en gruppe med mennesker sammen hvor det var en ekte Hellig Ånds atmosfære, en hellighet og oppriktighet og tilbedelse, og menn og kvinner som sitter der er Gud bevisste, og vet at den store allmektige Gud er nærværende, rede til å gjøre alle ting uten en skygge av tvil, så vil det til og med ha en virkning på de vantroende som vil bli sittende her denne kveld. Man kan aldri komme inn i den atmosfæren uten at noe skjer.

024 Jeg forkynte for ikke lenge siden, båndspillerne her… Guttene var sammen med meg, de tok opp en tale om ”Kristi Skjulte Liv,” om hvordan å komme inn i Kristus og hvordan noen mennesker har sine opp-og-ned, de kan ikke… Det er et sted du må finne. Den ytre forgård produserte manna, helt sikkert. Mange mennesker bor rett i denne manna; de spiser av denne manna; men de lever ikke det rette slags liv. De er opp-og-ned; og de har sine inn-og-ut, både dårlige dager og gode dager. Men man møter folk som uansett hva slags vær det var, eller hva tilstanden var, så er de alltid på husets tak. De har funnet hemmeligheten. De har funnet en atmosfære å leve i.

025 I det Gamle Testamentet var forsamlingen matet med brød fra himmelen. De levde i tre forskjellige atmosfærer. I forgården falt det manna, og Israelittene

spiste manna. Han spiste den samme manna som de gjorde på ethvert annet sted, den samme manna. Men husk på at innenfor forgården, i arken, var et sted satt i stand, hvor mannaen aldri ble gammel. Ellers ble den gammel. Den ville ikke vare til klokken 9 om morgenen. De malte den opp til mel og lagde noen kaker av den og spiste det. Og de fant ut at før solen gikk ned ble de sultne dersom de ikke samlet inn nok. Og det er hva som er galt med folket i dag; de har fått leirplass krampe. De drar til en vekkelse og har en fin tid. Men det første etter dette, før en ny vekkelse kunne komme, så er de tilbake i verden igjen.

026 En bestemt mann skrev en artikkel om meg for ikke så lenge siden, som er helt i orden; jeg elsker ham. Jeg sier ikke det for å være en hykler; jeg sier det fordi det er sannheten. John Church, dere Nasareerfolks mann… Han skrev imot Guddommelig helbredelse. Han sa, ”En av deres nøkkelmenn, Mr. Branham,” han sa, ”Jeg har aldri møtt mannen i mitt liv.” Å tenke seg en følsom mann som skriver en artikkel om en person han aldri har talt med i sitt liv. Det viser at der er noe galt. Vår lov sier, ”Hvordan kan vi dømme en mann uten å høre ham først?” Han sa, ”Jeg kjenner ikke mannen, har aldri hørt, aldri sett ham i mitt liv. Men en mann kom og fortalte meg at han satt… Han ønsket at jeg skulle be for ham, at han ville bli helbredet for prostata problemer. Og han sa, ’Jeg var en gang helbredet.’ Han fortalte meg historien. Han sa, ”Jeg satt i et møte, langt tilbake på galleriet. Det var Branhams møte.” Han sa, ”Plutselig begynte jeg å kjenne en underlig følelse komme over meg. Så snudde mannen seg rundt fra hvor han talte og sa, ’Mannen som sitter der oppe er den-og-den, en bestemt mann fra et bestemt sted. Og han sa at han ba om å bli helbredet for et prostata problem. Og at om han bare vil akseptere det og tro det, så kan han dra hjem og være frisk.’ Han sa, ’Noe traff meg; jeg har aldri følt noe slikt i mitt liv. Og i over ett år plaget ikke prostataen meg, og så kom den på meg igjen.” Mr. Church sa, ”Ser dere ikke hvordan det viser at Mr. Branham er falsk. Hvis Gud helbreder en mann, så ville Han helbrede ham for resten av livet.” Jeg tenkte, ”Mr. Church, hvor mange ganger har du kommet opp på Silver Hills Campground og fått alle disse Nasareerne helliget dette året, og neste år helliget du en ny flokk av dem. Kanskje hadde de det ikke til å begynne med, da ville ikke Gud være ekte.” Ser dere?

027 Guddommelig helbredelse, og helliggjørelse, og Gud’s kraft er så lenge som din tro varer i det. Når din tro svikter, så er dine opplevelser borte. Det er grunnlagt på denne enkle måten av det fullbrakte verk av Kristus på Golgata. Du er helliggjort så lenge som ditt vitnesbyrd er rett, så lenge som du lever et helliggjort liv og tror at Gud helliggjorde deg; du er helliget, og regner det alt til Hans nåde og Hans fortjenester. Og så lenge som du aksepterer helbredelse og tror på din helbredelse, og går videre og tror det slik, så er du helbredet så lenge som du tror. Og dersom du begynner å tviler på det… Bare ta en mann som sitter her denne morgen som ikke er det granne syk, la ham begynne å få i sitt hjerte at han er syk, så vil de bære ham ut av bygningen. Som din tro er, slik vil det være med deg. Det er ikke Kristen Vitenskap. Jeg mener ikke sinnets påvirkning på legemet. Men dere ser, er at saken har å gjøre med den atmosfæren som dere lever i.

028 Den mannen vi skal tale om for en liten stund, deretter vil jeg gi dere et vitnesbyrd… Denne mannen Elias, den store profet, var en mann som levde i denne konstante atmosfære. Han var kalt mannen med Nasareer fødsel. ”Alle gaver og kall er uten omvendelse.” Det er ingenting. Dere kan ikke få ett hår sort eller hvitt; dere kan ikke legge en alen til deres lengde. Vi har bare kjødelige etterlikninger når vi prøver å etterlikne noe som Gud ikke har gjort oss til. Hvis vi prøver å gjøre noe som Gud ikke har kalt oss til å gjøre, så vil vi være en total fiasko i å gjøre det. Om mannen ville prøve å gjøre seg selv til en kvinne, og kvinnen til en mann, hvordan ville dere gjøre det? Jeg møtte den kvinnen som de angivelig hadde en kirurgisk test på til å bli en mann, eller som skulle bli en kvinne eller hva det var, i Italia, i Roma. Der var hun, hun gjorde skam på å være en kvinne, drukken som hun kunne bli, gikk opp og ned i gatene, og, åh, det frykteligste syn du noen gang har sett.

029 Du kan ikke gjøre deg selv til noe annet enn hva Gud hadde til hensikt at du skulle være. Ale annet er en etterlikning. Og hvis din omvendelse bare er fordi du prøver å skjule deg bak noe, eller du prøver å gjøre deg selv til en bedre person, så bare spiller du rollen som hykler. Inntil Kristus faktisk har kommet til ditt liv, og forandret deg, og brakt deg inn i en atmosfære, så vil det være forskjellen av det. Det er grunnen til at vi går gjennom så mange forskjellige former og sier at de må gjøre dette. Jesus sa, ”Den som hører Mine Ord, og tror på Han som sendte Meg, har Evig Liv.” Ikke en gjøre seg selv til en troende, men det er absolutt noe som skjedde, en omvendelse av hjertet som forandret deg, og brakte deg inn i et annet område. Menn misforsto, Kristne, kvinner, menn, gutter og jenter, som misforsto, som levde på disse steder, fordi det er i motsetning til det naturlige livsløp blant verdens folk. Og jeg er sikker på at vi alle ønsker å leve i den atmosfæren.

030 Folket som åt manna her ute på marken, og spiste den samme manna som ypperstepresten spiste under Herrens Herlighet. Men denne manna ble ødelagt ute på marken, mens den på det skulte sted aldri ble ødelagt. Den varte gjennom mange år. Og når et menneske gikk inn dit, når ypperstepresten gikk inn bak dette forhenget, det forhenget som skilte det hellige fra det aller helligste, når han gikk inn der, så falt forhenget bak ham, det var til og med lydtett. Han var stengt ute fra hele verden og omgivelsene. Han kjente ikke til noe annet der inne foruten den levende Guds Nærvær. Og en mann eller kvinne som noen gang går inn i denne Guds Shekina Herlighet, får hele verden stengt ute bak seg. Og uansett hva djevelen sier, så bryr du deg ikke om det, for han lever i en annen atmosfære. Han lever der hvor de la Arons stav. Det var ikke noe annet enn en gammel død kjepp fra et oliventre. Men idet den ble lagt inn i Guds Nærvær, så ga den etter til det den antatt skulle være fra begynnelsen. I løp av en nattetid så kom det knopper, blomster, og den brakte mandler.

031 Det er på samme vis som når en vantro eller en synder blir lagt i den Allmektige Guds Nærvær under påvirkning av den Hellige Ånd, da blir han en ny skapelse rett der. Hans liv blir fruktbart, friskt; liv kommer inn, og han gir etter til det han antatt skulle være, en Guds sønn. Han ble tatt av dette treet, slik som denne olivengrenen. Han var tatt fra treet, men syndere og lunkne kirke medlemmer blir tørre kjepper med et slags minne om at det en gang langt der tilbake i fordums tid, så var der en overnaturlig Gud som hadde liv. Men om dere tror og ligger i Hans Nærvær så vil det produsere den samme ting i dere. Dere vil bli klar over at dere var født som Guds sønner og døtre og vil gi etter for Åndens frukt. Men dere kan ikke gjøre det der ute i forgårdene; dere er nødt for å gjøre det her inne på innsiden, skjult.

032 Mennesket ute i forgårdene vandret ved dagslys. Noen dager var det slik som nå, det regnet. Andre dager skinte solen, og om natten kunne det være mørkt og stormende. Han hadde sine opp og ned. Det er slik man ser folk. ”Åh,” de sier, ”vi spiser Guds gode manna.” Det stemmer, men var de levende? De var der ute og spiste den i en atmosfære som de ikke skulle ete den i. Den neste mann hadde et annet lys, det ved alteret. Det ble tent ved sju gull lysestaker, i små lamper. Noen ganger brente de lampene på lavt bluss, og det røk opp av pipene, dere vet hvordan lamper er, de ryker og slukker. Og en mann som kommer til det sted hvor han kommer inn i kirken, ut fra forgårdene, ut fra å være et lunkent kirkemedlem, og kommer opp til å leve et ganske godt liv i Kristus, han er atskilt fra ting… Men han lever fortsatt under lyset som vil bli svakt, og ryke, et kunstig lys. Men når han en gang går inn bak dette aller helligste, inn i Guds Nærvær, og forhenget faller bak ham, så er det en skål med manna der som han

kan ete av hver dag, hver time i uken. Der er hvor han lever, i Shekina Herlighet, hvori Kjerubens synkroniserte vinger, den store Ildstøtten, Herligheten, og hviler der. Han lever under der; og kan ikke være noe annet enn en virkelig ekte Kristen til en hver tid: Atmosfære.

033 Mann og kvinne som lever der inne er misforstått. Kan dere se det? De blir underlige. De hører ikke de ting av verden, eller hvis de gjør, så bryr de seg ikke om dem. De bare drar videre. Gud satte aldri dette der inne for intet. Gud kom aldri bare på slump. Bønn er ikke bare et kanskje. Bønn er en oppriktig ting. Bønn er å snakke til Gud. Bønn er ikke å komme seg ned, lukke dine øyne, og tenke på din vasking eller ditt arbeide som du holder på med, og sier, ”Herre, hjelp meg og John, og helbred Frøken Jones og så videre.” Det er ikke bønn. Det er å gjenta noen ord. Men bønn er å komme inn i en atmosfære hvor du blir klar over at du er i Guds Nærvær og du beveger deg i den dypeste oppriktighet. Først sier du en liten tilbedelse, ”Å, Jehova, hvor jeg elsker Deg.” Ser dere det? Så etter en bønn med tilbedelse, så kommer du med et oppriktig hjerte og spør. ”Dersom dere blir i Meg,” ikke gå ut fra bak teppene i verden i dag og løpe omkring, og så prøve å komme tilbake bak teppene i kveld. ”Dersom dere blir i Meg, om Mine Ord blir i dere…” I motsatt fall, hvis du er som Arons stav som ble lagt inn i Shekina Herlighet ved gullskålen med manna hvor du kan ete den til enhver tid… Og din sjel er forfrisket og blomstrer og gir etter, blir værende. ”Dersom dere blir værende i Meg, Mine Ord blir værende i dere, da spør om hva dere vil, så skal det bli gitt til dere.”

034 Ser dere kirkens tabber, Pinsekirken, Metodistene, Baptistene, og alle sammen? Det svikter til dette å forbli i Guds nåde. I kveld vil dere rope og klappe i hendene, og danse i midtgangene, og tale i tunger. Det er gaver. Gaver er ikke noe godt med mindre dere forblir i Shekina Herlighet. Ser dere? Disse ting er fine. Jeg har ikke noe å si imot dem; de er av Gud. Rope og velsigne Gud er vidunderlig. Tale i tunger, eller tydning av tunger. Alle disse andre ting, gaver til å helbrede, profetier, og alle disse ting er storslåtte, men de er ikke noe gode, de er ikke fruktbare, de kan ikke gi etter på rett vis med mindre dere lever i Herrens Herlighet og at atmosfæren rundt dere er gudfryktig. Det er grunnen til at menn og kvinner ikke er tillatt disse ting, fordi dere går ut her og kaller en velsignelse over noe som Gud har forbannet, eller forbanner noe som Gud har velsignet. Det er et blivende Nærvær å kjenne Guds vilje. Ikke se etter hva verden kommer til å si om deg. Det er hva Gud tenker om deg. Da lever dere i Hans Nærvær.

035 I denne profets dager… Gud har aldri vært uten en røst eller et munnstykke et sted på jorden. Og Elias var Hans munnstykke. Og så langt som jeg vet, under tiden for Israels frafall… De ble alltid kalde og formelle og falt fra. Det viser oss, venner, at vi ikke har blivende by her, men vi søker en som kommer. For ikke så lenge siden sto jeg og tittet. Jeg brukte å være en bokser som dere vet, jeg kjempet. Jeg vant 15 profesjonelle kamper (Jeg skryter ikke, jeg skammer meg over det.), men jeg hadde 15 kamper uten å tape en av dem, 9 av dem var knockout. Og jeg hadde bilde av meg der, da jeg var på det beste, med musklene over meg og sort raggete hår som hang rundt halsen min. Jeg tittet og tenkte… Min lille pike kom inn og så mitt bilde som sto der i rommet; hun sa, ”Pappa, du ser ikke ut slik du brukte å gjøre.” Sannelig ikke. For her har vi ikke vår blivende stad; dette menneskelige legeme svinner bort. Hvor jeg brukte å være sterk, som eldre har fett begynt å slippe inn. Jeg husker en gang et stort tre som jeg pleide å stå ved med sine store statlige greiner som jeg sa ville leve for alltid. I dag er det en stubb.

036 For ikke så lenge siden sto jeg i Roma, som en gang styrte verden. Og der har denne store byen blitt til intet, og dere må grave ned 30 meter under bakken for å finne dens ruiner, den er nå en av de svakeste og nedverdigende nasjoner i verden. De er ikke en gang selvforsynt. Jeg sto i Aten, Grekenland, hvor et annet og stort imperium en gang sto, og der er nesten ikke et symbol tilbake av dette imperium. Og jeg sto i Kairo, Egypt, hvor en gang Egypt styrte verden og tronen for Faraoene, og der er ikke noe annet tilbake enn Sfinksen og noen få pyramider som står som levninger av engang et stort verdensomspennende imperium. Broder og søster, vårt store Amerika og vår store økonomi som vi har råtner under grunnvollene, og en dag, jeg kan se det i tilblivelsen rett nå, så vil hun ligge i ruiner. Og dere unge menn i dag, dere unge kvinner, med ungdommens skjønnhet, det unge kinnets rødme, det unge hjertets dårskap, men en dag vil det bli til muld der ute på en kirkegård et sted. Hvorfor? Fordi alle dødelige må gi vei for udødelighet. Hver nasjon må falle, fordi det kommer en nasjon som ikke vil bli styrt av mennesker, men av Kristus. Disse ting faller.

037 Israel falt. Og rett før det falt, så oppsto denne store profet som var en fanatiker blant folket. Men han levde i en atmosfære hvor han konstant var i Guds Nærvær. Og han tjente Gud borte fra seg selv, nesten som en isolasjonist. Jeg kan forestille meg at folk snakket om ham. Jeg kan forestille meg at de sa, ”Tror dere på fortellingen om fuglene som matet ham der oppe? Tror dere alle disse ting?” På Noahs tid, ”Tror dere fortellingen og regnet, at det skal komme vann ned, den fanatikeren?” Men han trodde under Guds atmosfærer, og ikke på mennesker. Og når tiden kom, så var det en… Syrerne kom over og tok en liten pike over til deres nasjon. Og den store kommandant, som Bibelen sier var en mektig mann, men han var spedalsk.

038 Og ute i denne verden i dag, rett her i Owensboro, Kentucky, er det menn med stor innflytelse i deres by her. Jeg kjenner dem ikke, men en by på denne størrelse er ikke stor nok til å være en moderne Sodoma uten å ha menn med innflytelse. Men det er avhengig av hvor de lar denne innflytelse dvele ved, hva slags liv det produserer. Hvis det er under politikk. Som jeg ikke kan si noe om; vi trenger politikk osv. Men hva enn han er, hvis han lar seg selv eller denne innflytelse ligge i den rette atmosfære. Han burde ligge i Guds Nærvær.

039 Denne Na’aman var en stor kar, men han var spedalsk. Der er så mange mennesker i dag, og jeg er jeg er lei for at til og med bak prekestolen er der store menn, men som lytter til menneskers teologi i stedet for å stå i Guds Nærvær, og

de er fremdeles spedalsk, ”Har en form av gudfryktighet, men fornekter dens kraft.” Innflytelsesrike talere, kraftfulle, men som ikke vet hva det er å være født på ny, eller å tro på det overnaturlige, og de kan ikke forstå det med mindre de kommer inn i Guds Rike… Han vil bortforklare det gjennom resonnering hver gang. Han har aldri levd i denne atmosfære. Men en mann som kommer inn der må bli en Guds sønn og datter, så er hans natur lik Gud. Han tror det overnaturlige.

040 Så de hadde en liten pike der. Jeg ønsker å vise dere styrken av et vitnesbyrd til et barn som bodde i en nasjon, eller kanskje en familie som var under innflytelse av Gud. Hun elsket sin herre og hennes husfrue. Når hun så Na’aman,

antakelig en godhjertet mann av god natur… Så langt som vi vet, ifølge historien, hadde aldri Elias helbredet en mann med spedalskhet. Det hadde aldri vært et slikt spedalsk tilfelle helbredet i hans tid. Men den lille piken som var oppdratt under innflytelse over i Israel, og selv om hun var en fremmed, så oppførte hun seg som en troende. Og det er måten som vi skulle gjøre det på hele tiden, å oppføre oss som troende, rede til alle tider å gi et svar til det håp som ligger i dere. Kan dere se det?

041 Her for en tid siden, nede i sør, de Tyske, eller Hollenderne, den Hollandske kolonien brakte Negere ut fra Afrika og over til Amerika og solgte dem i sørstatene som slaver. Og de ble personlig eiendom til slaveeieren. Og de arbeidet i dagens strev og de hadde arr på seg fra pisken og uvennlige herrer. De ble tynget og borte fra sine hjem. Mange ganger ønsket de ikke å arbeide, og de tvang dem til å arbeide. Og på en bestemt plantasje var det en stor eier som eide mange hundre slaver, to eller tre hundre slaver på denne store plantasjen. Han kjøpte og byttet med slaver. Og en dag kom det en oppkjøper, og han sa, ”Jeg ønsker å kjøpe denne bestemte slaven av deg.” Han sa, ”Jeg har sett ham i hans oppførsel. Han vandrer rett fram; og du behøver aldri å slå ham. Han er alltid villig og står rede til å gjøre hva som helst.” Han sa, ”Han ser ut til å være en slik galant person. Kanskje du har gjort ham til sjef over resten av slavene. Han sa, ”Nei, han er bare en slave.” Han sa, ”Kanskje gir du ham bedre mat og det gjør ham annerledes.” ”Nei, han spiser sammen med resten av dem.” Han sa, ”Hva er det som gjør at han oppfører seg annerledes?” Her er det brødre. Han sa, ”Jeg undret meg over det selv hva som gjorde at han alltid hadde haken opp, brystet ut, og rede til enhver tid, aldri bøyd, aldri dyster. Så fikk jeg vite at han er sønn av stammens konge. Og selv om han er en fremmed, selv om han er borte fra sitt hjem, så oppfører han seg selv, og vet at han er kongens sønn. Han holder moralen høy for resten av dem, for han vet at han er en sønn.

043 Hvor mye dette burde være for den Kristne Menighet denne morgen, og for en utfordring. Uansett hva andre menn gjør og hva disse som bekjenner seg til Kristendom gjør, vi må vandre som Kongens sønner og døtre. Vår moralske kraft skulle være vidunderlig. Vi skulle aldri oppføre oss som verden eller leve med verden. Vi skulle holde vårt mot høyt, og vite dette, at vi er fremmede. Vi bryr oss ikke om verden og hva de tenker. Vi er utlendinger, pilegrimer, fremmede. En dag reiser vi hjem, men på denne tiden er vi pilegrimer.

043 Denne lille damen var den typen, og hun sa til sin husfrue; hun sa, “Hvis bare min herre Na’aman var over i mitt land, for vi har en profet over der som kunne helbredet ham for hans spedalskhet. Åh, du, hvor Gud brukte dette barnet. Hvordan visste hun? Den samme ting som jeg tenkte på sist kveld: Inspirasjon fra selve den atmosfæren. Legg merke til at det barnet under inspirasjon var ledet til å si disse ord. Vi kjenner ikke til at Elias noen gang helbredet noen andre, og kanskje ingen andre, uansett hvor mange han ba for. Men hun sa, “Om bare min herre var over i mitt land, for i mitt land har vi en profet.” Å, hvis vi kunne si det om menighetene i dag. Skulle ønske til Gud at dere kunne komme under innflytelsen av dette som jeg lever under og min menighet lever under, for vi tror at Gud er en Helbreder. Vi tror at Gud er en Frelser. Vi tror at Gud gir den Hellige Ånd, og jeg skulle ønske til Gud at du bodde i mitt land.

044 Da de kom inn til et slikt sted som dette hvor det overnaturlige er introdusert, så sendte Na’aman beskjed til sin konge. Han skrev et brev til kongen og sa, ”Sannelig, hvis der er en stor ting som dette går for seg i det landet, så skulle kongen vite om det. Hvis der er en profet i landet så skulle kongen vite om det.” Ja visst, folk høyere oppe skulle vite om det. Dere ser, slik er fortsatt den kjødelige tanke. Den lille piken sa aldri et ord om kongen; hun talte om profeten. Amen. Åh, jeg håper dere ser det. Å, du, hun talte om profeten. Kanskje hun aldri hadde sett et tilfelle av spedalskhet bli helbredet, men hun visste hvor en bodde under denne atmosfæren av det overnaturlige. Hun sa, ”Hvis du drar over dit, så vil det skje noe.”

045 Men her går kongen på en rundkjøring, eller Na’aman, som går til kongen. Og i dag så søker dere… Du sier, ”Jeg hører til menigheten.” Å, du. Det har ingen ting å gjøre med atmosfæren, ikke en ting. Legg merke til at han bringer brevet over til Israels konge. Og det ser ut som i dag, hvis det var en profet i landet, om det var helbredelse i landet, så ville overklassen vite om det. Gud tar Seg ikke alltid av overklassen. Vi er et individuelt kongerike.

046 Jeg talte til noen her om dagen om polygami. Jeg sa at denne nasjonen som helhet ville vært bedre om den hadde praktisert polygami. Den ville. Vi står høyest på listen av verdens nasjoner når det gjelder skilsmisser, giftemål og inngifte. Fordi vi prøver å få mennesker fra verden til å stemme overens med Kristen lære, og du kan ikke legge en lammenatur i en gris. Så polygami ville vært bedre for ham. Dere kan hende ikke tror det men Gud ville se på polygami og unnskylde det mye raskere enn Han ville… Husk nå, ikke si at jeg tror på polygami; jeg gjør ikke. Jeg…?… hva Gud sa… Moses sa det… Fariseeren sa til Jesus, ”Hvorfor ga Moses skilsmissebrev?” Han sa, ”Han gjorde det på grunn av deres harde hjerter.” Riktig. Men det var ikke slik fra begynnelsen og det vil aldri bli. Gud gjorde det på grunn av deres harde hjerters skyld. Men i nasjoner hvor de har polygami er skilsmisse saker på et lavt nivå. Men her hvor vi prøver på å styre landet som en nasjon, fordi vi er en Kristen nasjon, men navnet Kristen nasjon gjør den ikke til en Kristen nasjon. Og dere kan ikke styre verden ved Guds vedtekter. Dere kan ikke. Jeg har ikke noe imot en synder som drikker. Jeg har ikke noe imot en synder som begår utroskap, har ikke noe imot synderen som gjør dette. Men hva jeg snakker om er disse mennesker som skal være Kristne og så gjør slike ting. Hvis en gris ønsker å stikke snuten sin i gjødselhaugen og ete hele dagen, så er det hans sak, fordi han er en gris fra begynnelsen. Men lammet gjør ikke det. Synderen er en gris fra begynnelsen. Men når du prøver å gjøre et lam av en gris, så må du ha en omvendelse og han må komme inn i en annen atmosfære. Og når han kommer inn i atmosfæren så vil hans begjær forandres og hans natur vil forandre seg. Slik er det i dag.

047 Så han drar til kongen og har et brev. Dette brevet til ham. ”Jeg liker det ikke.” Ved Baptist kirken sier folk, ”Alle de som ønsker å komme inn ved profesjon, eller bringer ditt brev, eller bytte av brev, fjerning av et brev…” bærer det fra en menighet til en annen. Det er omtrent like så mye innflytelse i det som det var i denne kongen som Na’aman tok hans brev til Israels konge. Hva har dette med Gud å gjøre? Gud kommer ikke til kirken og leter opp ditt brev. Han har ei Bok i himmelen kalt for Livets Bok. Og hvis ditt navn ikke er i denne Livets Bok, så er du fortapt, selv om du har et brev i hver eneste kirke i verden. Det stemmer. Og ditt navn vil aldri bli skrevet der med mindre du kommer inn i denne atmosfæren, og lever og elsker med Gud, for Gud er en elskende Gud. Han ønsker å bli elsket. Du kan ikke være kald, ond, og likegyldig og forvente å komme noe sted med Gud. Du må være elskelig og vennlig.

048 Legg merke til denne lille damen, hun hadde fortalt ham å gå til profeten, men i stedet for å gå til profeten, så dro han over til kongen. Og kongen visste ikke noen ting om Guddommelig helbredelse; han visste ikke noe om bestemte ting. Han visste ikke at det var en profet i landet som kunne utføre mirakler. Han visste ingen ting. Selv om han var en Israelitt, omskjært, men dere ser at hans atmosfære var ikke slik som Elias’ atmosfære. Og da han hadde fått dette brevet,

så strakk han seg ut etter sin kledning og rev den i stykker, og sa, ”Er jeg Gud, så jeg skulle slå i gjel og gjøre levende?” Han sa, ”Jeg vil at alle dere (hans regjering) jeg vil at alle dere skal merke dere. Denne mann vil krangle med meg.” Kan dere se det? Dere vet, verden river dem opp. Ser dere? Han levde ikke under… Likevel var han en bekjennende Israelitt. Men han tenkte at miraklenes dager var over. Åh, takk til Gud, der var en gammel profet langt der tilbake i ørkenen som levde med Gud under en annerledes atmosfære. Han hørte at kongen hadde revet opp sine klær, og han sa, ”Hvorfor har du flerret klærne dine?” Han sa, ”Hvorfor sendte du ham ikke ut her til meg?” Han visste ikke om det var en profet i Israel eller ikke. Kongen visste ikke.

049 Der er mange mennesker i dag som ikke vet at Jesus Kristus fortsatt lever. De vet ikke at Han fortsatt regjerer. De vet ikke at Blodet ved Golgata er tilstrekkelig… Det til og med betalte der ved korset for dine overtredelser og dine helbredelser. De vet ikke at det er virkelig i dag. Vi trenger noen flere små hushjelper til å dra omkring og vitne om disse ting. Tror dere ikke det? Å få komme inn i atmosfæren av det. De er ikke redde for hva verden sier, fordi mens de snakker med verden så er de fremdeles i en annen atmosfære. Du snakker til synderen, men du er ikke i hans atmosfære. Du er i en slik herlig innhyllelse, og Shekina Herlighet er rundt deg, skult fra verden. Du kan snakke med verdslige kvinner, eller med verdslige menn, eller hvem det er og fortsatt leve i denne Shekina Herlighet, og fortelle dem om en kjærlig Gud som er oppstanden fra det døde.

050 For noen få uker siden var jeg i Karlsruhe, Tyskland. Kirken der nede som er en eller annen slags Zwingli, ikke en Luthersk, men de hadde… Jeg gikk inn. Billy Graham var der en kveld i Zürich, og jeg gikk inn den neste dagen. Min og Billy Grahams annonse sto sammen. Billy Graham har en plass i mitt hjerte som en sann Gud’s tjener. Han forkynner omvendelse, og han gjør en veldig fin jobb med det. Gud brukte ham; vi vet det. Han hadde møter der, og den dagen gikk jeg ikke på møtet, selv om jeg hadde en invitasjon til å komme og sitte i losjen. Men jeg var så trett og sliten fra en lang flytur landet rundt etter flere tusen miles i flyet at jeg var utslitt. Og jeg gikk til rommet for å legge meg ned litt, og jeg sovnet, og det ble for sent. Så jeg slo på radioen, og jeg hørte han forkynne gjennom tolken.

051 Og neste morgen da avisene kom ut, fikk jeg se for en overhaling de ga Billy Graham. Og Kirkens hovedlegeme nektet for at de noen gang hadde invitert en slik person til deres nasjon. De sa at han hadde satt en manikyr (en slags hårpleie) i sitt hår, eller fått det krøllet, dere vet. Hva er det dere kaller det? Permanent er det. En permanent…?… I sitt hår. Og de sa at da han kom til plattformen for å tale, så det ut som om han var på vei til ei hatteeske i stedet for en Guds tjener på vei til… Og de sa at det ikke var ei rynke på klærne hans. Og de sa at mens han talte så ropte han og svingte med sine armer som en såpeselger fra Amerika, og at hans parfyme var så sterk at man kunne lukte ham på 3½ meters avstand. Han talte om Herren Jesu Kristi Høyeste Guddom. Jeg visste da hva jeg hadde å gjøre med, for jeg skulle være der i ti dager.

052 Kirken i Zürich og Sveits og Tyskland tror ikke at Jesus er Guds Sønn. De sier Han er Josefs sønn kalt for Guds Sønn. Det slår selve grunnvollen bort fra under Kristendommen. Han var en jomfrufødt Sønn av den levende Gud. Og Billy Graham holdt ikke noe tilbake; han forkynte det på den måten. Ja, sir. Og jeg visste at jeg skulle komme rett bak ham. Og der inne på denne ugudelige plass ga Gud oss en ny morgen, og man kunne tro at Tusenårsriket hadde begynt, det kimte og ringte klokker fra alle kirkene, men likevel så kalte de Billy Graham for en såpeselger og meg for en spåmann. Så dere kan vite hva slags atmosfære de lever i.

053 Johannes dro fram og forkynte omvendelse, han la øksen ved roten av treet. Han gjorde ingen mirakler. Jesus kom etter ham, og forkynte ikke, men helbredet de syke og utførte mirakler. De kalte Johannes for en djevel fordi han ikke åt og drakk, og Menneskesønnen en slukhals og synderes venn… Visdom er hennes barns rettferdighet. Og å se i deres eget land i dag, Jesus Kristus som kommer fram som Johannes, som en profet lik Johannes, Billy Graham som forkynner omvendelse, og deretter komme tilbake i gammeldags kampanjer og helbrede de syke, og profetere, og alle de forskjellige tegn og undre, så er det fortsatt denne gamle og ugudelige Fariseer ånden som levde rett der i en kirke atmosfære i stedet for under Shekina Herlighet. Amen. Må Gud tilgi meg om jeg sier noe galt. Ser dere hva jeg mener? De tror ikke.

054 Vi beveget oss opp til Karlsruhe, etter å ha hatt 50.000 av disse kalde formelle mennesker knelt ved et alter, ga de deres hjerter til Gud, og de mottok den Hellige Ånd. Idet vi beveget oss inn i Karlsruhe så sendte kirken en rask beskjed opp dit, ”Ikke la dem komme opp der. Ikke gi tillatelse til det.” Og de kunne ikke finne noe stadion og ting, så mennene kom sammen og bygde opp et sted som dekket flere mål land og spredde seilduk (telt) over det slik som en stor katedral, og tusener ganger tusener ble tømt inn der den første kvelden. De telte så mye som 182 busser som kom hver kveld fra Tyskland, fra Belgia, og rundt omkring som kom til Zürich møtene. Og da vi kom opp dit, så sa de, ”Min representant der, Dr. Guggenbuhl, dro opp dit og de sa, ”Nei, politiet har sagt at han ikke kan komme.” Han sa, ”Dere hadde Billy Graham hva med ham?” ”Vi har ordre fra kirken om ikke å ta imot ham.” Kirken kontrollerer staten dersom du er i Zürich og Sveits, eller Tyskland. Kirke og stat er sammen, og kirken er over staten, og kirke og stat er forenet. Så vi kunne ikke gjøre det. Dr. Guggenbuhl gikk ut og sa, ”Gud, det kan ikke være slik. Du ledet Broder Branham opp hit, og han ville ikke ha kommet med mindre Du ledet ham; så noe må skje, Gud.” Jeg var et sted og hvilte, jeg sa, ”Ja, Herren talte til meg om å dra til Tyskland.” Han sa, ”Gud, noe er galt.”

055 Det ser ut som det å leve i den atmosfæren, ikke et syn, ikke en røst, men noe nede i hans sjel som sa, ”Dette er den Amerikanske sone; dra ned til det Amerikanske hovedkvarter. Og han gikk inn der til Majoren, og Majoren… Han gikk inn og sa, ”Major, jeg er Dr. Guggenbuhl fra Sveits,” som er en sakfører som har offentlighet over hele nasjonen. Han sa, ”Vi har en broder fra Amerika som kom over hit for å tale til oss.” Og han sa, ”Vi har bygget en stor katedral her ute for ham.” Og han sa, ”Oppe ved Hamburg skulle vi ha det på et stadion, men det regnet alt for mye, og vi var nødt for å sette opp dette stedet her ved Karlsruhe (som betyr ’Karls hvile’).” Og han sa, ”Vi har brakt ham over hit nå, og han føler at han skulle komme hit, og kirken har nektet oss det privilegium å la vår broder komme.” Han sa, “De hadde Billy Graham her oppe. Han fikk komme. Hva er da galt med at vår broder kommer?” Han sa, “Vel, jeg tror at hvis de lot Mr. Graham få komme, så burde de også få la din broder få komme.”

Dette (område) er jo kontrollert av Amerika, vet dere. Så han sa, “Vel, jeg sier deg at de ikke vil la ham få komme.”

056 Han sa, ”Hva er det de har i mot din forkynner for å komme?” Han sa. Hvorfor vil de ikke at han skal komme?” Han sa, ”Sir, her er grunnen. Vår broder ber for de syke og får resultater, og de er imot det overnaturlige fra Gud.” Han sa, ”Hva er din broders navn?” han sa, ”Broder Branham.” Han sa, ”Broder Branham, han ba for min mor som ble tatt ut fra en rullestol i Virginia.” Han sa, ”Si til ham at det er åpent, sett i gang. Og ikke bare det, men militærleiren vil ta fri og vi vil komme.” Sannelig, Gud er fortsatt på tronen, og når dere føler ledelse, bevege dere til den; kom inn i atmosfæren og følg veien den beveger seg. Hvis den går mot øst eller vest, beveg deg. Den første kvelden kom det en gjeng med kommunister utenfor stedet, og de tumlet rundt i disse buskene med geværer for å drepe meg, sa de. Og da vi kom ut, så tok Tyske soldater og la sine armer over meg, og rundt meg inntil jeg var inne i bilen. En av dem fikk nesten tak i min sønn Billy for han kom seg inn i bilen, en fanatiker.

057 Den neste kvelden da jeg sto i bygningen der hvor den Hellige Ånd beveget Seg, så kunne jeg ikke uttale de Tyske navnene til folket i forsamlingen, jeg måtte stave dem og si det til dem. De så meg i virksomhet. Og der satt det et medium med sine øyne kastet på meg. Han sa, ”Jeg vil komme ned, og jeg vil få ham til å forstå.” Han fortalte dem den dagen, og sa, ”Jeg vil kalle fram en storm fra himmelen, og den vil rive dette stedet ned.” Tordenen brølte, og lynet blinket så hardt som det kunne. Og her kom han, og han kom med sin trussel, som han hadde skrevet. For meg betydde det ingen ting hva han sa. Og da jeg så stormen komme og folket ble redde og med en konstant tordenbrøl og lyn etter hverandre. Jeg tittet omkring, og jeg så hvor han satt. Jeg sa, Du djevelens barn, du kan være i stand til å utføre mirakler, det er så, og jeg avslører deg her.” Jeg sa, ”Bibelen sier at slik som Jambres og Jannes motsto Moses, så vil disse, antikrist, som har makt til å utføre mirakler, men du er redd for å røre ved Guds overnaturlige.” Riktig. Jeg sa, ”Fordi du gjorde dette, vil du betale for det.” De bar ham ut den kvelden som en krøpling. Og mens vi var der, og stormen holdt på, så bare fortsatte jeg med mitt budskap. Jeg fortsatte å kalle på Gud i mitt hjerte, og etter en stund, i omtrent 10 minutter, så forsvant stormen, og hun (solen) begynte å skinne nydelig. Herren Jesus… Hvorfor? Folket kom inn i atmosfæren da de så Guds herlighet begynte å bevege seg.

058 På den tiden begynte de med en bønnekø, og de var der nede og løftet folket som kom til plattformen. Og jeg vil aldri glemme dette, idet de løftet opp en liten pike på plattformen. Jeg la aldri merke til henne; jeg snakket med min tolk, som var en god en den kvelden, en Amerikansk født Tysker. Jeg snudde meg rundt og sa, ”Sir, bare se. Stjernene er klare, ingen skade skjedd.” Og jeg sa, ”Se

på ham som han ser ned der nå, som sitter der med sitt hode ned, og sine hender slik som dette.” Jeg sa, ”Noe skjedde med ham.” Og på den tiden, jeg tittet omkring, og noen begynte å skrike, og jeg undret meg på hva det var. De hadde satt en liten pike omtrent så høy, en søt liten Tysk pike, med små fletter som hang ned hennes rygg… La meg få fortelle dere, vi Amerikanere, vi klassifiserer Tyskerne og har fått et galt inntrykk. De virkelige ekte gjenfødte Tyske barn er like så søte og kjære som ethvert annet barn er hvor som helst.

059 En forkynner fortalte meg og sa, ”Jeg hadde i oppdrag å gjøre en rekognosering. Jeg dro opp på toppen av fjellet, og de fortalte meg: ’Liv eller død, du blir uansett nødt til å gå for å bryte opp dette maskingevær redet.” Han sa, ”Ilden hadde opphørt for en stund.” Han la sine armer rundt meg, en Tysk forkynner som var en Nazi i Hæren, ikke S. S. Soldat, dere soldater. Han var bare en Tysk soldat, og han hadde et oppdrag, og han måtte gjøre det, denne rekognoseringen. Og da han kom opp dit, sa han, ”Jeg så over der, Broder Branham; jeg tittet over toppen og forventet å bli skutt når som helst.” Han sa, ”Vet du hva jeg fant? En gjeng med Amerikanske gutter satt i dette maskingevær redet med en åpen Bibel på sine knær, i bønn.” Han sa, ”Jeg visste de ville ha kastet håndgranater dit så snart som disse 88 millimeters geværene kom inn dit, og de ville blåse dem opp. Så jeg tok riflen min, og skjøt bang, bang, bang, bang, opp i luften, løp raskt tilbake og sa, ’jeg vet ikke om jeg fikk dem eller ikke.’ Og de flyttet maskingevær redet.” Hvorfor? Hvis det får soldater til å føle det på en slik måte med hverandre, hva vil da Jesu Kristi Blod gjøre? Det vil stanse alle kriger for alltid når menn og kvinner noen gang kommer inn i atmosfæren og nasjoner inn i omgivelsene av den levende og oppstandne Gud. Den mannen satt ved prekestolen med meg, og etter møtet så hadde vi en liten stund med våre armer rundt hverandre. Og det var Amerikanere med meg der, som var soldater noen år før dette, som under en politisk påvirkning skjøt på hverandre, nå sto de her med deres armer rundt hverandre under en annen påvirkning som får menn til å være brødre. Det er din innflytelse.

060 Den kvelden da denne lille Tyske piken, med sin lille kjole på, og hennes hvite ansikt. Jeg la ikke merke til henne, men hørte dem skrike. Og jeg snudde meg denne veien, og ingen prøvde å vise henne veien. I det landet måtte de få tak i en mann som kunne tale deres språk for å gi ut bønnekort. Han var ikke så godt trenet, og i stedet for å gå ned så bare slyngte han henne opp der på plattformen. Hun var den 3dje eller 4de på plattformen. Og jeg tittet, og hun var nær til kanten på plattformen, som var mye høyere enn himlingen, som gikk opp flere trinn for å komme til den. Og da jeg tittet, så var hun… Jeg strakte meg ut og grep tak i henne slik og tolken begynte å snakke til henne. Hun mumlet noe. Hun sa, ”Jeg vil møte mannen som skal be for meg,” lille blinde ting. Og han… Tolken sa, ”Det er han som fikk tak i deg.” Og hun beveget sine små hender. Apropos, jeg hadde denne samme dressen som ble gitt til meg for omtrent 6 år siden i Oslo. Hun la sine små armer rundt meg slik som dette, og la sitt lille hode på min skulder. Jeg tenkte, Det er som min lille Becky.” Og jeg strøk hennes lille, lange flette slik som dette, og jeg tenkte, ”Stakkars lille ting.” Jeg hørte henne snufse som et barn på mitt bryst. Jeg løftet opp hennes lille hode og hennes øyne var hvite, jeg så på hennes lille ansikt som hun lente bakover slik på armen min.

061 Og der, ved Gud’s nåde, så jeg et syn komme fram. Jeg så den lille piken ligge i sin mors armer, og hennes doktor så på henne, og sa at hun var blind fra fødselen. Hennes mor var høy og tynn, jeg så far hennes, en kort, tykkfallen mann med mørkt hår, hvor de var hen, og det som ble sagt i synet. Moren og faren satt langt ute i forsamlingen med mange, mange tusenvis av mennesker der tilbake. Og da jeg tittet tilbake, så sa jeg, ”Jeg har selvfølgelig ingen kraft.” Hva var det? Det var atmosfære. Det var Shekinah som ga denne tingen. Og jeg tittet og så den lille piken gående som en skygge ut av denne lille piken, gående av sted med sine hender oppe, så seg omkring og snakket og pekte på ting. Jeg visste at himmelens Gud levde og regjerte…?… Jeg ba for henne, løftet henne opp og hun tittet på meg, og hennes små øyne stirret og strålte. Hun mumlet noe, og tolken så ned og sa, ”Broder Branham, hun kan se.” Jeg sa, ”Hold det for deg selv en liten stund.” Jeg sa, ”Hva er det hun sier?” Han sa, ”Hun spør om hva disse tingene der er.” Det var lysene. Og da tolken… Hun var nær nok til sin mor som hadde hørt røsten og resten av dem. Og hun så opp og begynte å gråte høyt. Og moren, så begeistret… Innflytelsen hadde tatt over i bygningen; alt sammen var under himmelsk påvirkning. Djevelen ble grått ut. Påvirkning… Og hennes mor ga fra seg et skrik og løp så fort at hun mistet skoene sine, som de fløy opp bak henne. Hun fór mot plattformen; kastet hennes armer rundt barnet, og barnet sa, ”Er du min mor?” Det var første gang hun hadde sett henne, og hun sa, ”Åh, mor, du er så vakker. Du er så vakker, mor.”

062 Den Allmektige Gud, ved Sin uendelige kraft, neste morgen, da (noen) fra den Tyske Kirke kom ned og sa, ”Vi kan forstå og tro din teologi, og din Bibel lære er vidunderlig, Broder Branham, men dette Lyset, denne Engel, vi forstår det ikke.” Og de hadde en frokost med omtrent 600 forkynnere som kom sammen, og de satte et stort Tysk kamera der, og den Hellige Ånd i den samme Ildstøtte kom ned og ble tatt bilde av med det Tyske kamera tre ganger den morgenen og feide gjennom…?… Atmosfæren ble forandret. Det stemmer. Skulle ønske at jeg hadde tenkt på det og tatt det med meg. Det (bildet) var i et Kristent Forretningsmenns (blad) denne måned, eller for et par måneder siden. Hva er det? Det er atmosfære. Menn og kvinner skulle leve under denne atmosfære. Ikke komme ut under en slags normal verdenseksisterende påvirkning, men bli under atmosfæren til Herren Jesus.

063 Skal vi bøye våres hoder for et lite øyeblikk mens vi er i Hans Nærvær, hver mann og kvinne med sine hoder bøyd, gutter og jenter. Snu denne lille spaken som sitter på toppen av hjernesellen og gå forbi all denne resonnering som kommer gjennom deres ører som nonsens. Åpne så opp denne lille ventilen som går ned til det menneskelige hjerte, til deres sjel. Den vil ikke resonnere; den vil tro. Den vil si at Guds Ord er rett og at Jesus Kristus er den samme i går, i dag, ja til evig tid. Jeg er takknemlig denne morgen for å kunne bringe til dere in deres nærvær, ikke en historisk Moses, ikke en historisk Elias, ikke en historisk Gud, men en oppstanden Gud, En som døde. Og den eneste hensikt var da Han ble gjort kjød her, Gud Selv ble gjort kjød for å ta bort synd og gjøre det mulig at Hans Hellige Ånd kunne komme inn i det menneskelige hjerte. Den historiske

Gud er med dere i dag i Herren Jesu Nærvær. Dersom dere har et behov, tal til Ham mens vi ber.

064 Store Jehova Gud, som levde før det var en evighet. Du var uten far, uten mor, uten dagers begynnelse eller slutten på år. I å lese på sidene til denne hellige Bok om de ting som Du gjorde i fordums dager, og å ha det privilegium å leve her i denne mørke tidsalder ved verdens ende, og se Deg reise Seg på scenen igjen. Ikke noe gjetting, ikke noe menneskelagd teologi, ikke noen kald atmosfære av bare å slutte seg til en menighet eller å synge fra et stykke papir, men å leve i Shekina Herlighet og påvirkningen av en oppstanden Herre Jesus, som stadfester og oppfyller Sitt Ord, og bringer til å skje alt som Han sa… Nådige Far, jeg presenterer denne forsamling til Deg i dag, slik at Du i Din store godhet i denne time, vil gjøre det som denne forsamling har behov for. Frels synderen; kall den frafalne tilbake til omvendelse. Helbred de syke; gi opplevelse til disse som trenger Deg, Herre, denne slags opplevelse. Mens jeg spør denne forsamling, Far, til å vente på Deg, må de Ånd feie over forsamlingen og gi dem individuelt hva de har behov av. Om mens vi holder oss lukket inne med Ham som oppsto fra det døde, så spør vi Gud Fader i Jesu Navn Hans Sønn som sa, ”Om dere spør Faderen om noe i Mitt Navn, så vil Jeg gjøre det.” Dette er ikke en myte, heller ikke er dette til menneskers ære. Dette er til Din ære, og at Du kan reise opp små hushjelpersker, og små gutter og jenter i dette samfunnet, som kan fortelle de syke og plagede at der er en balsam i Gilead. Gi det, Far, for Jesus’ skyld. Men dere sitter med deres hoder bøyet, dersom dere er syke, så se hen til Ham nå for deres helbredelse. Hvis dere trenger frelse, se til Ham nå for frelse mens vi holder oss lukket inne med Gud. Kunne pastoren fortsette å lede i bønn.

Dette heftet (tale) kan fritt bli reprodusert og gitt ut, men ikke solgt,

da den er lisensiert under Creative Commons (av-nc-nd) ved

www.CreativeCommons.org.