Budskapsmenigheten

Det Er En Mann Her Som Kan Skru På Lyset.

Branham Tabernakel, 29. desember 1963, formiddag, i

Jeffersonville, IN., USA.

1. …bøye våre hoder nå. Vår Himmelske Far, vi takker Deg denne morgen for Din Godhet og Nåde ved å gi oss det privi­legium å komme sammen på ny, en dag på denne siden av den store Evigheten for å tilbe den elskelige Ene, Den Herre Jesus Kristus. Vi takker Deg fordi Han kom til jorden for å gjenløse       oss ifra et liv i synd, og for å gi oss denne store Arven Som vi har gjennom Hans Rettferdighet. Og mens vi denne morgen er her som Hans ambassadører, for å bryte dette Livets Brød for denne ventende menighet, måtte Den Hellige ånd inspirere hvert eneste Ord, og plassere Det inne i folkets hjerter, helt etter slik som vi har behov for. Vi ber om dette i Jesu Navn. Amen. Vær så god, sitt.

2. Holder det så absolutt for å være et stort privilegium denne morgen å få stå sammen med dere her igjen. Beklager at vi ikke har mere plass enn det vi har til å hjelpe folket med. Vårt tabernakel er ikke riktig stort nok, og vi er veldig takknemlige for å få være her i disse fridagene, borte–, vekke fra vårt hjem nede i Tucson. Og været var barskt, lik­som, men vi er lykkelige over å få være her og har møtene.

3. Nå, jeg vil bekjentgjøre at i kveld vil det bli helbredelses­møte eller bønn for syke. Og jeg sa nettopp til Billy. Han sa: “Vel, hva vil du gjøre?” Jeg sa: “Vel, kanskje det er best at du gir ut noen kort i kveld, ca 6.30, slik at folket ikke skal—” Og dere skjøn­ner, det er så stappfullt her inne. Den eneste måten vi kan gjøre det på er å bringe dem en ad gangen slik at dere kan bli oppropt etter nummeret du har på kortet ditt, og da vil der ikke bli noen sammenstimling. Vi kan bare rope dem opp en etter en; og la dem gå gjennom bønnekøen etter hvert som vi ber for dem. Så dere–, hvis dere er syk, eller har kjære som er syke og ønsker å bringe dem inn, kom ca. 6.30, eller der omkring, kl. 7, og få et bønnekort. Han vil stå ved døren–, eller, hvor han enn deler dem ut, ­etter hvert som dere kommer inn.

5. Og dessuten, dette vil muligens bli omtrent siste gangen jeg kan bli i stand til å komme tilbake på noen tid for jeg har et veldig hardt program nå, men blir fremdeles i De Forente Stater til sent ut på våren. Så vi vil kanskje komme tilbake igjen litt senere ut på sommeren. Om Herren vil, ville jeg gjerne det hvis vi får stedet her borte dersom det er luftkondisjonert. Jeg kommer til å spørre Billy. Jeg skulle gjerne tale over de 7 Basuner, ha et møte her om de 7 Basuner, om Herren skulle ville det. For det var de Syv Menighetstider og de Syv Segl, og nå de Syv Basuner. Og hvis dere får litt tid, f.eks. i juni, når folk har sine ferier, gi dem tid så de kunne— ville komme inn.

6. Og jeg er glad over å se Bror Shepherd her denne morgenen. Han er ute av sykehuset. Jeg var utover for å besøke ham her om dagen, og Søster Shepherd. Jeg fikk ikke ringt til dere i går. Den drømmen du sendte meg var veldig, veldig fin. Du så, som det var, Kristus på himmelen, på Sin hvite hest, men likevel var Han bundet, forstår dere. Men likevel, før det forsvant, fikk hele din familie se det. Tydningen av drømmen er at din familie har sett Hans virke i denne siste tid før det tok slutt, uansett hva. Så det er en—, var en meget åndelig, og en meget god velsignelse for deg og din familie. Den familien kom opp igjennom, og ut av, litt av en stor trengsel for å komme til hvor de er i dag.

7.  Og nå har vi noe som ligger litt på den triste siden denne formiddagen. Etter at jeg møtte en av våre dyrebare venner her, og som kommer til dette tabernakelet, Coats­familien, dem som alle vi elsker; de kom ned fra øst eller fra omkring Chicago. Og Søster Billy Habib og der er Søster Armstrong og alle jentene. Jeg tror de tidlig­ere var Nasareere og er kommet til Herren, og de er meget dyrebare venner av oss. Og Bror og Søster Coats sin far og mor var forleden dag på veien hjem ute ifra Vesten, og en eller annen skrenset på veien og drepte Søster Coats momen­tant. Og da de ringte til meg over i Tucson, og jeg hørte om det, satt jeg rett der ved bordet med en boks sukkertøy som hun nettopp hadde laget til meg. Og dere vet hvordan, det fikt meg til å føle. Men jeg takker Herren denne formiddagen for at hun slapp å lide. Hun var begynt å bli gammel, og hun måtte nødvendigvis ikke lide. Og hun gikk hjem for å være hos Gud.

8. Jeg tenkte nettopp på, og snakket akkurat nå med, de to pi­kene hennes der inne på rommet. Bror Coats er her denne for­middagen. Han fikk noen brukkne ribben. Og jeg ringte ham på sykehuset hvor han var innlagt, over i Missouri, og ribben­ene hans og ting brakk, men sannelig hadde han et virkelig mot, en virkelig Kristen som vet at hans lille dronning ik­ke er død: hun lever evig med Kristus. Ikke sant? Og der skal komme en foreningens tid.

9. Job sa engang. “Å, at Du ville hjemme meg i graven eg skjule meg på det hemmelige stedet inntil Din, vrede var over.”

10. Har dere noen gang lagt merke til at Gud gjør den samme tingen i naturen? Som med sevjen, som er her oppe i trærne, som holder på bladene, og før vinteren kommer, vreden som blir tømt ut over jorden. Dere skjønner, en gang hadde ikke jorden vin­ter, og i 1.000 års riket vil der aldri bli noen flere vintrer. Ser dere? Så den er vreden på jorden. Så når det skjedde—, se, før vreden kammer sender Gud i Sin Nåde sevjen rett ned, inn i røttene under jorden på det treet, og holder den der inntil vinterens vrede er over. Deretter løfter Han den opp igjen om våren. “Å, at Du ville hjemme meg i graven, å holde meg på det hemmelige stedet, inn­til Din vrede er over.” Det er hva Han har gjort for vår Søster. Det er det Han gjør for alle Kristne.

11. Bror Coats, Gud velsigne deg. Jeg er så lykkelig over å vite at Guds Segl holder i en vanskelighetens time. Jeg vet hva han går igjennom, for jeg gikk igjennom med noen ting make til det for år tilbake. Men jeg er—; en etter en må vi nødvendigvis krysse over denne floden, og jeg—, og det vil bli min tur en av disse dagene, og din tur en av disse dagene. Men som David sa: “Jeg frykter ikke for noe ondt, for Du er med meg. Din stav og Din kjepp trøster meg.”

12. Nå, til minne om Søster Coats, vår dyrebare Søster som har gått til Gud, og nå–; som en liten minnestund for henne i formiddag, ønsker jeg at menigheten skal reise seg og stå et øyeblikk bare. La oss bøye våre hoder og tenke på en som engang for noen få dager siden vandret i dette tabernakelet, inn og ut iblant oss, som håndhilste på oss, en elskelig Kristen, som nå er på det stedet som Herren lot meg få se for ikke så lenge siden, en ung kvinne igjen, som venter på sin familie som kommer.

13. Vår Himmelske Far, vi takker Deg for minnene om Søster Coates. For en dyrebar, kjær Søster. Og nå, timen kommer at, når vi lever ut vår livstid, som er blitt tildelt oss, blir vi absolutt nødt til å gå over Floden. Vi takker Deg for at hun slapp å lide. Der kan så avgjort ikke ha vært noe som gikk henne imot her som hun nødvendigvis måtte lide for; hun gikk bare rett inn i Guds armer, bare på et øyeblikk. Hennes mann, hennes barn, er her i formiddag, Herre, rett tilbake i stillingens tjeneste. Hvor vi takker Deg for den prektige troen; fedrenes tro lever fremdeles i stedet for fangehull flamme, og sverd. Vi takker Deg for alle disse tingene.

15. Hvil hennes dyrebare sjel, Herre. Hun var vår Søster. Sorg, tåredrypp faller i vårt hjerte på grunn av hennes fravær, men fryd springer ut fra tåredryppene, og lar oss få vite, med vissheten fra Ditt Ord, at hun lever videre i et udødelig Liv Som aldri vil dø. Og der vil aldri være en ulykke, der hun er nå, idet hun bare venter på dem som kommer etterpå for å slutte seg til henne.

16. Velsign Bror Coates, og velsign de pikene i hennes familie, Herre, og de kjære, og alle som elsker henne. Og en dag, Fader, stoler vi på at vi skal møte henne der oppe i det veldige hinsides hvor der ikke er noen sykdom, sorg, eller død. Inntil den tid, hold oss alle friske og sunne idet vi tjener Deg og ser frem til den dagen. I Jesu Kristi Navn ber vi om det. Amen.

17. Måtte Den store Hellige ånd Som tar Seg av oss her i taber­nakelet ved å åpenbare Sitt Ord, måtte Han hvile hennes edle sjel i Fred inntil vi møter henne.

18. Nå, det er varmt her inne i formiddag fordi det er et—, kropper, vet dere, så mye, idet der er varme fra det men­neskelige legemet.

19. Nå, vi vil gjerne få komme med en bekjentgjørelse nå. Noen ganger er våre møter lange om formiddagen. Grunnen er den; det er egentlig ikke riktig å holde et møte så lenge, fordi; en time, en og en halv time, noen ganger to timer. Men det jeg gjør er at jeg tar det opp der baken til, skjønner dere. Og dette lydbåndet går over hele verden. Og det er derfor jeg– vi samles så lenge på en formiddag, fordi, grunnen er at jeg kommer her for å lage disse lyd­båndene. Det er for å—.  Se, dere kan se inn i rommet der, de lydbåndene som blir laget. Og de går ut overalt i hele verden.

20. Nå snart, om Herren vil, skal jeg den kommende, nettopp så snart som jeg reiser herifra… Jeg skal reise, om Herren vil, tilbake til Arizona i morgen tidlig en gang for jeg har et møte foran meg og da blir det bare hele veien tvers over Sydstatene. Og dere sørstatsfolk nede fra Georgia og Mis­sissippi og Texas og Alabama, vi kommer rett ned inn dit, hele veien til Florida nu straks.

21. Jeg drar herfra til Phoenix, så til California, og rett tilbake til Dallas, og stikker kanskje nedom San Anto­nio, tror jeg det er, og tilbake over til Alabama, og Flori­da, og gjennom der. Så vi vil møte dere godtfolk der nede ganske snart, om Herren vil.

22. Og dessuten; dere, fortsett å be for oss, og vi skal la dere få vite om, Herren legger det på våre hjerter nå til å ha et– noen få dager her kommende sommer.

23. Jeg hadde en del møter satt opp, og, mange av dere i New York vet når visjonen kom som sa at de møtene i det Skandina­viske landet; husker dere dem som var planlagt der? Og da, mens jeg var i New York, kom visjonen om at hvert eneste ett av de møtene ville bli avlyst av en eller annen grunn. Og jeg husker jeg sa det til noen av dere her da vi var i New York. Det er nøyaktig det som hendte fordi de ønsket alle å få sam­me dagen, og kunne ikke få tak i den bygningen. Så derfor kan det etterlate et lite tomrom her i juni. Det kan kanskje være Herrens vilje. Jeg tenkte da å komme til­bake hit for disse Basunene, rett her, før det er for sent; forstår dere? Så vi vet at alt virker helt som det skal. Så det var på mitt hjerte så det kunne bli hva Han ønsker vi skal gjøre.

24. Nå ser jeg dere skifter med hverandre å sitte, og ute i forhallene osv. Vi ønsker bare vi hadde plass nok til å sette oss ned. Og nå når vi har disse Basunene, ønsker vi å få tak i skolens gymnasium. Jeg tror det tar 5.500 personer, og da har vi en sjanse for at alle kan få plass, og sitte ned og lytte i ro mens vi forkynner, dvs. Basunene. De er meget, meget gode idet jeg så på det forleden dag, ser dere.

25. I det 6. Seglet lyder alle de 7 Basunene, rett der, i det 6. Seglet, skjønner dere, like før det 7. Seglet åpner for Kris­ti Komme.

26. Og i kveld har jeg et meget viktig Budskap, Som jeg ønsker å tale, like før helbredelsesmøtet. Og hvis du er her, og skal overnatte, vel, da skal vi forsøke, om det er mulig, å begynne lite granne tidlig fordi der skal være en bønnekø. Jeg. skal ikke forkynne så lenge,       men der er noe jeg over en viss tid har villet si til menigheten for liksom å føre dere à jour med hvordan tingene utvikler seg i denne tiden, og nøy­aktig hvor vi står, og til det beste ifølge mitt kjennskap til det gjennom Skriften.

27. Nå vil jeg at dere denne formiddagen skal bla om med meg, hvis dere vil merke det av eller notere det ned hvor vi leser fra Boken til Esaias, og jeg ønsker å lese fra Esaias, det 42. kapitel av Esaias.

28. I formiddag er vi også meget glade over å ha Bror Dauch sittende hos oss. Mens dere blar—; vet dere, de tenkte at han ikke kom til å leve der i Shreveport her forleden dag, og, han har virkelig tro. Ja, dere, han krøp rett ut av det; Herren velsigner ham. Ser dere, Bror Dauch er 91 år gammel, og hadde en fullstendig hjertesvikt, og hjerteanfall på toppen av det. Og den selv-samme legen som sa at han ikke så noen mulighet for at han skulle leve, Bror Dauch lever og legen er død. Ser dere, bare–. Bror Dauch sitter her.

29. Og dessuten, det er en mann på 91 år med hjertesvikt og hjerteanfall. Og der, mens jeg drog opp dit, så jeg ham, jeg så ham komme gående nedover en gate, jeg så ham inne i menighetslo­kalet. Og jeg reiste, og sa til ham under et surstofftelt, ”I Herrens Navn skal jeg håndhilse på deg i—, jeg skal se deg i menighetslokalet og håndhilse på deg på gaten.”

Og allerede i det neste møtet, der var han, satt rett bak her i menighetslokalet. Og jeg reiste over til Louisville, hvor vi spiser i Slue Boar, for å spise, og akkurat idet jeg gikk ut av min bil og begynte oppover gaten, der kom Bror Dauch gående nedover gaten. Der var det, helt fullkomment. Og hvor Herren har velsignet ham.

30. Nå, vi skal snakke om helbredelse i kveld, og ting forøvrig. Jeg har noen virkelig enestående ting å fortelle dere i kveld.

31. Men nå, for at jeg kan få lydbåndene nå, og de kan gjøre seg i stand til å slå dem på, vil jeg begynne med å lese fra Esaias det 42. kapitel, og fra det første til det 7. vers, og Matteus det 4. kapitel, og begynner, tror jeg, med 15. og 16. vers.

32. Nå, i det 42. kapitel i Esaias skal vi lese:

1. Se Min Tjener som jeg holder oppe, Min Utvalgte Som Min Sjel har velbehag i. Jeg har lagt Min Ånd på Ham. Han skal føre frem dom til Hedningefolkene.

2. Han skal ikke skrike, oppløfte eller la Sin Røst bli hørt p gaten.

3. Det knekkede rør skal Han ikke knuse, og den rykende tande skal Han ikke sluke; Han skal føre frem dommen til Sannhet

4. Han skal ikke bli avkreftet eller bli knekket før Han har plassert dom på jorden. På Hans lov skal øyene vente.

5. Så sier Herren Han som skapte himlene og utspente dem. Han som bredte ut jorden med det som kommer ut av den. Han som gir ånde til folket som bor på den og ånd til dem, som ferdes på den.

6. Jeg,         Herren, har kalt deg til rettferd, og jeg vil holde din hånd og vil verne deg og gi deg til en Pakt for folket til et Lys for hedningene.

7. for at du skal åpne blinde øyne, føre bundne ut av fengslet, og føre dem som sitter i mørket ut av fangehuset

Nå. i Matteus Evangeliet det 4. kapittel ønsker jeg å lese oppfyllelsen av denne profetien som ble gitt av Esaias. I det 4. kapitel av Matteus vil jeg begynne å lese. Om det er mulig, la oss begynne med det 12. verset i stedet for det 15.

12 Men da Han (Jesus) fikk høre at Johannes var kastet i fengsel drog Han bort Galilea.

13. og Han forlott Nasaret kom og tok bolig I Kapernaum i Sebulons og Naftalis landemerker

14. for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten Esaias som sier:

15. Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet hin side av Jordan, Hedningenes Galilea,­

16.det folk som satt i mørke har sett et stort Lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et Lys oppren­net.

17. Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder for Himmelens Rike er kommet nær.”

Måtte Herren legge Sin velsignelse til lesingen av Sitt Ord.

34. Og nå, en merkelige, liten tekst. Jeg hørte en som sa dette, men jeg ønsker å bruke dette til en tekst: ”Der Er En Mann Her Som Kan Skru På Lyset.”

35. Og, nå; vi skal tale over emnet LYS. Det etterfølger de tre emnene vi nettopp har talt om. Ett av dem i Tucson eller Phoenix om hvorfor Jesus kom veien om Betlehem. Det er Han absolutt nødt til fordi Han er Betlehem. Betle­hem, Bet er “hus”, el ” Gud,” ehem er “brød,” brød–,”Guds Brødhus.” Og enhver Kristen, som er født i Kristus, er født i Betle­hem, Guds Brødhus.

36. Og dessuten bruker jeg David som forbillede i det, som var en flyktning på den tiden han ble bannlyst fra sitt eget folk. Han ble bortvist. Og Betlehem ble beleiret, og Filisterne lå i garnison rundt Betlehem. Og David, en flyktning, et forbillede på menigheten i dag, på Kristus; se, Kristus er en flyktning overfor Sin egen menighet i dag. En flyktning er en eller annen som er blitt vraket. Og David var blitt vraket, likevel var han blitt salvet til å være konge, men—. Profeten hadde salvet ham.

37. Og i løpet av denne tiden, mens han var en flyktning fra sitt folk, hadde han tatt med seg mange tapre Hedninger. En av dem drepte en dag 800 menn med et spyd, eller et sverd. En annen hoppet ned i en dyp grop på en snøfull dag og drepte en løve. Og, de sanket linser, som er bønner eller erter eller noe i likhet med det og alle de stakk av, og han stod og drepte menn til armen hans ble trett. De drepte også disse kjempebrødrene til Goliat. Tapre menn, som holdt seg til David, fordi de visste at han kom til makten. De visste det uansett hva andre sa. Gud hadde lagt Salvelsen på David, og de visste det. De var Hedninger. Uansett hvor mye de forkastet ham, visste de likevel at han kom til makten. Og en dag, der…

38. Hvilket forbillede det er i dag på Kristus. En flyktning? Du sier: “Kristus, en flyktning?” Ifølge Bibelen Som vi … Gud har ført oss tappert gjennom de 7 menighetstidene; i denne Laodikea menighet var Kristus en Flyktning på utsiden av Sin menighet, forkastet idet Han forsøkte på å komme tilbake inn igjen. Ser du? Han er en flyktning overfor Sin egen menighet. Og grunnen til at Han er en flyktning er at Han er Ordet, og de vil ikke la Ordet få komme inn. De har godtatt trosbekjen­nelser i stedet.

39. Og vi oppdager så, at i denne svære kampen, disse tapre mennene rundt — rundt David, Hedninger…

40. Hvis dere legger merke til hvordan Betlehem ble formet, ønsker ikke å komme inn på det emnet, men hvordan Betlehem–, det var faktisk sønner, til Rahab, skjøgen, som var den som grunnla Betlehem. Den var et hvetesenter, og der var en masse fint vann. Og han grunnla den lille byen. Og den var den minste av alle byer for profeten sa: “Betle­hem i Judea, er ikke du den minste av alle høvdingene av Jerusalems byer– rettere sagt, Judeas? Men ut fra deg skal Guvernøren komme Som skal råde over Mitt Folk.” Ut fra den minste.

41. David, da han ble utvalgt der oppe, de store, fine brødrene, da profeten Samuel gikk opp for å salve, stod de der alle; fire, tapre menn som så ut som om de ville bli fine konger etter utseendet; men selveste den som ble forkastet var den ene, David, som fikk oljen helt ut over seg. Den forkastede by var den ene som Kristus, det er de forkastede som Kristus fanger opp, skjønner dere. De som er forkastet.

42. Så vi finner ut at etter ham kom Obed, og etter ham kom Boas; og så kom en annen Hedning til inn, — han som kom inn ved Ruth, og derfra kom Jessie (Isai), og fra Isai (Jessie) kom David. Og en liten stall i åssiden der ute brakte frem kongenes Konge, Jesus Kristus, Davids sønn, Hans Åndelige Sønn.

43. Nå, da han var—, David selv, som er født i byen, han måtte nødvendigvis komme til dette lille stedet. Og det ble kalt Betlehem som betyr “Guds Brødhus.” Og Han er Guds Brødhus.

44. Og David lå der på høyden en dag, og han så nedover og så at Filisterne lå i garnison omkring den slik som det der; må ha vært varm og tørstig. Han sa: “Å, om jeg bare kunne få en slurk fra den kilden en gang til.” Ja visst, den minste av hans tanker var en befaling til dem som elsket ham.

45. Slik er det i dag. Den minste av Jesu tanker–, eller, hva med Hans Ord? — skulle være en befaling til oss Hedninger som elsker Ham, for vi vet Han kommer til makten uansett hvor mye Han blir forkastet. Himler og jord skal forgå, men Dette skal fortsatt regjere likevel når alle himler og jord er borte. Vi vet at Han kommer til makten, for ingenting vil hindre det i å skje. Dette er Kristus, Åpenbaringen av Ham, og dette kommer til å skje helt på den måten Ordet sier det er fordi Han er Ordet. Og det minste av Hans befalinger er, uansett hvor lite det er, om det er å bli døpt på ny eller hva det enn er, vil vi gjøre det i alle tilfeller. Det er Hans befaling.

46. Og Davids minste tanke var en befaling for de Hedningene for de er en forbillede på Hedningemenigheten i dag. Tapre menn, skjønner dere. De menn som stod sammen med David var Hedning­er, men tapre menn. De var fruktesløse. De visste ikke hva frykt var.

47. En mann tok et sverd, og drepte 800 mann, alle dem rundt ham. For en mann det var. En av dem, en av mennene–, der var en egyptisk kriger, løp frem med et langt spyd, –han hadde bare en kjepp i hånden sin. Han tok kjeppen og slo spydet ut av hånden hans, grep spydet og drepte hans selv. Ser dere?

48. En av disse kjempene hadde 14 tommers lange fingrer, slik som dette. Nå, 14 tommer—. Din finger er bare så lang som hånden din, lukket. Åpne den; det ville bli en 28 tommers hånd, og med et spyd—; og, han hoppet rett dit inn og drepte ham. Ser dere? Hvorfor? Han var en tapper mann, en Hedning, som ser på en salvet per­son som han visste ville komme til makten.

49. Merket dere dem som er så modige for David? Når David endelig kom til makten, gjorde han dem til herskere over byer. Lovet ikke Jesus den samme tingen? Samme tingen; å gjøre dem til herskere.

50. Så, der inne, når Davids lyst var å få noe friskt å drikke-; han hadde muligens noe gammelt, varmt stillestående vann der oppe som han drakk. Men det hendte seg at han kom til å tenke på det friske vannet der nede i Betlehem, “Guds Brødhus”, og han sa: “Om jeg bare hadde en slurk å drikke fra den brønnen Og de mennene trakk sine sverd, og kjempet seg igjennom 24 km med. Filistere; ikke fordi han ba dem om det, men fordi de visste han ville ha det, og de hugget ned de Filisterne, hele veien til kilden. Mens to av dem kjempet, tok den andre ­sin bøtte med vann, og kjempet deres vei tilbake, hele veien tilbake, og overrakte den til David. Snakk om tapperhet.

51. Den gudlike mannen David sa: “Gud forby at jeg skulle drikke det fra disse vennene som satte sine liv på spill.” Og han gjorde et drikkoffer, øste det ut på marken til Herren: “Gi det til Herren, Han er Den Som er verdt det, ikke meg.”

52. Aldeles et forebilde på Kristus Selv med Sitt eget, Evige Liv inne i Seg, men en slått Klippe, øste ut Sitt Liv på jorden som et syndoffer for oss for at dette Ordet kunne leve.

53. Ah, Hedninger. Som jeg har sagt: “Hvem vil trekke det Sver­det sammen med meg?” Han vil ha en frisk slurk i formiddag, ikke den gamle, stillestående kirken, trosbekjennelser og ting vi tøver omkring med. Han vil ha ekte tro på Sitt Ord, de som vil tro hvert eneste Ord fra Det. La oss gå til Kilden og bringe tilbake en drikk, en forfriskning, en tilbedelse som er bygget på, ikke trosbekjennelser og konfesjon, men på en ekte tilbedelse i ånden med Kristus iblant oss idet Han lever Sitt Liv på den måten Han ønsker å gjøre det iblant oss det er ikke med trosbekjennelser og forskjel­lige ting. La oss bare nettopp ha Ham på den måten.

54. Det neste var hvordan Gud handlet med folket gjennom en drøm i Josefs dager. La du merke til at en drøm er i andre rekken? Den er som den andre i rekken en måte for Gud å ar­beide på. Noen mennesker kan ha drømmer; betyr ikke noe. Du kan spise for mye og få et mareritt. En drøm er en sekundær måte. Skjønner? Vel, hvorfor skulle Gud beskytte Sin egen Sønn ved hjelp av en måte i andre rekke? Han viste Seg for Josef. Omsorgen for Sitt eget Barn sendte Han ved hjelp av en måte i andre rekke. Har dere noen gang tenkt på det? Grunnen var at der ikke var noen profet i landet. Han måtte nødvendigvis virke gjennom drømmer. Og det var ikke en drøm som måtte tydes. Herrens Engel sa: “Josef, frykt ikke for å ta din hustru Maria til deg, for det som er avlet i henne er av Den Hellige Ånd.”

55. Det var en uvanlig ting, at det kunne skje. Josef som er en rettferdig mann…  Han var uvanlig; Gud er uvanlig. Og det uvanlige er vanskelig å forstå. Det er derfor det er vanskelig å forstå Sannheten i dag. Den er så uvanlig. For en kvinne å ha et barn uten å vite av mann, det var meget uvanlig. Men hvis dere er ærlige og oppriktige, kan Gud fremstå for dere til og med i en drøm. Den kommer for å vise at hva som helst du har, om det er ditt sinn, om du kan plystre, synge, vitne, eller hva det enn er dere kan gjøre, dersom hele ditt vesen er overgitt til Gud, vil Gud kunne bruke det om dere bare vil la Ham få gjøre det.

56. Så den påfølgende kvelden forkynte Bror Neville her oppe over emnet “A Unnslippe”, hvordan mennesket flykter. Og jeg tenk­te det var på en måte eiendommelig, og denne formiddagen synes det som om Den Hellige Ånd får meg til å ta for meg emnet om Lyset, nettopp som det neste. Går rett videre til begynnelsen med hvordan Kristi Liv begynte i krybben. Vi går rett tilbake, igjennom det på nytt, i teksten vår. Og han visste ikke om det; jeg visste ikke om det, og her er det rett på samme tingen. Ser dere? Rett på. Den neste tingen er hvor Han trer inn i Sin tjeneste. Og i kveld har vi noe som vil blandes rett sammen med det, for å gå videre i kveld om Herren vil.

57. Nå, stort Lys. Hedningene som satt i dødsskyggens område, stort Lys opprant iblant dem. Og Sebulon, Naftali i—, ved veien til Hedningenes Galilea, stort Lys–, de så et stort Lys.

58. Nå, lys. Første gangen lys.

Vi finner det i Bibelen; finnes i i. Mos.1,31. Det var Guds talte Ord; Det laget lyset. Gud sa: “La der bli lys!” –1. Mos. 1,3– og der ble lys.

59. Husk nå, derfor, lys kommer ved Guds talte Ord. Og, lys er stadfestelsen, eller, det Han har talt er lys. Når lyset bryter frem, viser det… Gud sa: “La der bli lys!” Der fantes ikke lys, og Han sa: “La der bli lys!” Og der ble lys. Det er et bevis. Lyset er en stadfestelse på Hans talte Ord. samme tingen i dag; en stadfestelse på Hans talte Ord.

60. Nå, når dere ser Hans Ord blir stadfestet, eller andre ord, gjort kjent, bevist, det er et— Lyset fra Hans talte Ord. Og uten lys, ingen ting kan leve uten lys. Der er intet liv på jorden i dag som ikke ville måtte komme uten ved lys, lyset fra solen i det botaniske liv osv. Og der er ikke noe Evig Liv utenfor Guds Sønn, ser dere. Han er Lyset.

61. Nå. Vi blir klar over, tror jeg, mens vi nå studerer og det­te lyset, at Jorden var uten form.

62. Nå. Noen mennesker argumenterer i dag i sine skoler og så videre om jord­en som er så mange millioner år gammel, og prøver på å for­dømme Bibelen og sier Den er gal. De har rett og slett aldri lest Bibelen. Det er det hele, fordi, Bibelen sier oss aldri hvor gammel jorden er. Bibelen sa: “I begynnelsen skapte Gud himmelen og jor­den.” Punktum! Når, hvordan, det er, vi vet ikke det. Nå, det er det tørste, og det er Et punktum. Det er slutten på den setning­en. “I begynnelsen skapte Gud himmelen og jor­den.” Det kan ha dreiet seg om et hundre millioner ell r en milliard eller hva det var, og hvordan Han gjorde det er opp til Ham å vite, ikke sant? Og ikke meg. Men verden var—-; jorden vår øde og tom, og vann var på jorden. Og Gud sa–; Han svevde over vannet og sa: “La der bli lys!”

64. Nåvel. Jeg tror at solen osv. allerede var i eksistens. Jeg tror månen–, slik som det fortsetter i 1. Mos. 3. for å for­klare det: men jeg tror at det som var her, at jorden, at vi skulle bruke den, og derfor—, og, den fant sin bane. Der var tåke og dis over hele jorden som gjør det mørkt. Og Gud sa: “La der bli lys!”, og mørket svant bort, og der ble en sky klar himmel.

65. Og, jeg tror det er Guds måte å gjøre ting på. Han.., i Bibelen sier det neste verset, det 4. verset, sier: “Og Han skilte lyset fra mørket, og lyset kal­te Han dag, og mørket kalte Han natt.” Og Guds Ord skiller bestandig lys fra mørke. Ikke sant? Det er Ordet Som foretar atskillelsen, ser dere, lys fra mør­ke.

66. Gud gjør bestandig den samme tingen. Når Han gjør Seg rede til å bruke noe, slik som Han ble rede til å bruke denne gamle stjernen, hva enn den var, denne jorden, måtte Han nød­vendigvis atskille lyset fra mørket. Når Han gjør Seg klar til–til å bruke en–en flokk mennesker, må Han skille lyset fra mørket. Når Han gjør Seg rede til å bruke et enkelt men­neske atskiller Han lyset fra mørket. Skjønner?

67. Lys kommer fra Gud, og husk på, Lyset kommer ved Hans talte Ord. Guds Ord sa: “La der bli lys!” når der ikke var noe lys. Og Han sendte lyset for å skille mørket fra lyset.

68. Dette Kommandoordet klarnet opp himmelen slik at solen kunne skinne inn. Og Hans Ord i dag er Det Som klarner bort all at­mosfære av vantro.

69. Jeg snakket—.

Jeg hadde — jeg tror jeg hadde 11 intervjuer, like før jeg kom på talerstolen i formiddag, der inne. Så mye…

70. Her forleden dag tok de en liten venn av meg, Jim Pool,

17 hans lille gutt, og raste avsted til sykehuset med ham da de trodde han hadde et hjerteanfall. Det var et astmatisk til­felle; kastet den vesle gutten — han kunne ikke — hans lille hjerte som hopper, og pusten går, og han skriker og han kunne ikke få puste, og den vesle gutten så ut som om han holdt på å dø. Da han fikk ham hit, og jeg holdt på å gjøre meg klar til å dra til sykehuset, brakte de ham hit. Og da jeg grep tak i hans lille hånd, sa jeg: “Det som har forårsaket det er at meslingene har angrepet barnet. Og mes­lingene, feberen, har angrepet den vesle gutten. Pass ham; om et par dager ønsker jeg å se ham igjen. Han vil bli full av meslinger.” Og her er han, full av meslinger. Ser dere?

71. Nå, hva… Gud skiller mørket fra lyset, eller, lyset fra mørket, og Han skiller død fra Liv, og Han gjør det ved Sitt Ord. Hans Ord er Det Som alltid bringer dette frem.

72. Nå, lys var…

Nå, seden var allerede på jorden. Jeg tror Gud hadde plantet seden. Og straks solen nådde seden, begynte den å vokse. Og det er grunnen til at det bare tok noen dager til å frem­bringe disse tingene på grunn av at seden allerede var i jorden. Alt den behøvde var lys.

73. Og det er måten Gud har i dag. Hans sed er allerede her, Hans Ord. Det eneste den behøver er å få Lys på seg. Og Han er det Ly­set for Han er Ordet. Og Ordet og Lyset er den samme tingen. Livet der inne er Ordets Lys, ser dere?, er Livet. Livsspiren ligger inne i frøkjernen, og frøet er.., livet er det som bryter frem og bringer livet ut fra kornet. Det er måten som Kristus i Ordet får Ordet til å gjøre det som Det er ment å gjøre. Akkurat slik som livet i hvetekornet eller hva det enn er; det får hveten til å gjøre det som det er ment det skal gjøre fordi det er livet som er inne i det.

74.  Så liv blir bare manifestert ved Guds Ord. Liv kommer bare ved Guds Ord, manifestert. Så lenge som det bare befinner Seg i Boken slik som dette, kan der fremdeles stilles spørsmål. Men når Det blir manifestert, da ser du produktet av det som Det talte om bli manifestert. Da er det Lys over Ordet. Skjønner? Det er det som bringer: “Ordet sa så”; og da, når det skjer, er det Liv i Lys, Lys Som bringer Liv.

75. Lys bringer Liv. Plant hveten her ute, den vil—; legg den i kjelleren og tildekk den helt, og den vil — den vil aldri frembringe noe fordi den kan ikke. Der er ikke noe lys der. Men så snart som lyset treffer den, vil den frembringe liv hvis det er en befruktet sed. Det er den samme tingen som er i Ordet, skjøn­ner dere. Ordet er Gud, og når Lyset treffer Det, bringer Det Ordet til Liv igjen. Hver menighetstid har alltid hatt det slik.

76. Å hvor vi setter pris på disse veldige tingene om hvordan Ordet, Som blir stadfestet, er Lyset fra det talte Ord. Ser dere? Gud sa: “La der bli lys!” Nå, enn om Han bare sa det og intet lys kom.

Da vet vi ikke om det er sant eller ikke. Vi vet ikke om Han er helt som Han skal være, vet ikke om Han er Gud eller ikke fordi Han bare sa: “La der bli lys,” og det uteble. Ikke sant? Så derfor, når Gud taler, og vi ser Det er der, da er Det Ly­set Som skinner frem, Sannheten i Ordet. Ser dere! Der er Lys og Liv.

77. Alt naturlig liv kommer ved Hans talte Ord, og solen er Hans talte ord. Han sa Han skapte et stort lys på himmelhvelvingen for dagen, og et mindre lys for natten. Ikke sant? Og alt naturlig liv må nødvendigvis komme ved Guds talte Ord. En blomst kan ikke gro uten at lyset fra Guds talte Ord skinner på den. For -s o 1 e n- er Guds talte Ord når Han sa: “La der bli lys!” Skjønner? Det er Guds talte Liv. Og det spiller ingen rolle hvor mye folk prøver på å si av både det ene og det andre. Det blir fremdeles det Samme; du må nødvendigvis ha den solen. Så det naturlige livet kan bare komme ved Guds talte Ord.

78. Og Åndelig Liv, Evig Liv, kan bare komme ved Guds talte Livsord. Livet var Sønnen denne gangen. I Ham er Lys, og i Ham er intet mørke. Og Han er Guds talte Lys, er det riktig?­ Guds talte Ord. For i begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Det er for evig Gud. Stemmer? Og Guds Lys må til for å treffe Ordet for å få Det til å leve. Her er hva Han talte, la nå Lyset skinne, amen!, la Lyset skinne. Og Lyset vil bringe hvert eneste Ord på Dets rette plass i Dets rette tid. Amen! Nei; dere skjønner, når tiden for Det kommer. Noen ganger ligger det lille kornet i dvale hele vinteren i­gjennom som frø, vinterhvete sådd i jorden. Men når den sol­en blir akkurat som den skal være, åååh, da blir det nødt til å leve. Ser dere? Og det kan ikke leve uten solen, og Gud har gitt Løfter for hver tid og for hver dag. Og når Lyset blir riktig, og skinner på det, vil det produsere ­helt nøyaktig hva Ordet sa fordi Han er Lyset og Livet.

80. Guds Ord kommer bare gjennom Bibelen. Guds Bibel er Guds Sønn i boktrykkform fordi Bibelen sa at Den er Åpenbaringen av Jesus Kristus. Det er Gud Som åpenbarer Seg gjennom Kris­tus, og Kristus er Ordet. Og det tar Guds Lys til å skinne på det Ordet for å stadfeste Det for å bevise at Gud frem­deles taler Liv – Evig Liv. Han taler; naturlig lys bringer livet. Liv kommer bare ved Lyset, Ordet manifestert, dvs. ble til kjød. Når alle Løftene blir — i Bibelen blir manifestert er når Jesus Kristus, Ordet, ble til kjød i blant oss. Gud virker alltid gjennom mennesker. Mennesket er Guds un­dersåtter.

81. Nåvel. Om det blir litt varmt her inne for dere, kan dere trekke ned vinduene, eller, hva dere nå ønsker å gjøre; skru ned på fyringsanlegget. Kanskje vaktmesteren ville skru litt ned på fyringsanlegget. Jeg ser mange er varme, og det er varmt å stå her også. Jeg er glad det er varmt i stedet for kaldt fordi jeg liker varme. Varme bringer alltid lys — liv. Der må ild til.

82. Merk! Ble til kjød. Når Ordet blir til kjød, blir Det manifestert. Som å ta Ordet og sette Det på Sin rette plass i den rette slags jord. Det vil frembringe — seden vil frembringe sitt slag. Og Ordet, brakt inn i det rette slags hjerte, vil mani­festere Seg Selv. Det vil bringe frem Lyset, Det vil bryte frem på Det. Ja visst.

83. Intet naturlig eller åndelig kan leve uten Guds Lys. Derfor kan Liv bare komme som en følge av Lys. Intet naturlig eller intet åndelig kan leve uten Guds Lys. Tenk på det. Ja visst. Men når Han sender oss Lyset, ikke sant, og gjør alle disse tingene, og vi så forkaster Det; nå, det er den triste del­en av det når Lyset blir forkastet når Det er sendt til oss.

84. Nå. Kunne dere forestille dere noen mennesker si i dag: “Jeg nekter bare på å si at der er sånn en ting som en sol. Jeg tror ikke der er en sol”, og løper ned i kjelleren og stenger alle dørene og sitter bak der i mørket og sa: “Der finnes ikke noen slik ting som sol; der er ikke slik en ting som lys.” Du ville med en gang vite at der var noe mentalt galt med den personen. Ikke sant? Der er noe galt fatt når han løper tilbake, inn i en mørk kjeller, og nekter på å ta imot verdien av Gudgitt Lys. Der er noe galt med ham. Han ønsker ikke Dets varme stråle. Han ønsker ikke Dets helsebringende substans. Han ønsker ikke å vandre i Dets Lys. Han vil heller sitte i mørket. Det viser mentalt at noe er galt, naturlig, med mannen.

85. Og jeg sier dette med all Kjærlighet og respekt. “Så er der noe galt med et menneske som vil løpe tilbake, inn i tros­ retningen til sin menighet, og nekter på å se Bibelens Lys når Det skinner rett fremfor seg. Der er noe galt med ham. Han går tilbake, inn i sine trosartikler og former, stenger doren og sier: ”Der er ikke en slik ting som det. Miraklenes dager er forbi. Det finnes ikke noe slikt som Guddommelig Helbredelse. Der er ikke noe av disse tingene. Det var for en apostel.” Mannen er åndelig gæren. Skjønner? Det er et aller annet i veien med ham. Han trakk ned rulle­gardinene, og forkastet Den Hellige ånd Som kan komme over ham. Om han kan…

“Dersom I blir i Meg, og Mine Ord blir i Eder,” da, Lyset Som skinner på dette Ordet, “be om hva I vil.” Skjønner?

86. Der er noe galt når han ville forkaste de Gud gitte Kilder, Som Gud har gitt oss til å leve av, Sitt Ord. “Den rettferdige, ved tro skal han leve; og mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord,” …ikke en del av Ordet..; “ethvert Ord Som går ut av Guds munn.” Og når et menneske nettopp ville avvise Det, da er der noe i veien med den personen, noe galt med hans erfaring når han Påstår å elske Gud og deretter avviser Gud. Det er noe som er gått galt med den personen. Vi vet det, uten skygge av tvil. Han forkaster Det, løper inn på dette stedet, og sier: “Nå, jeg— bare…; jeg vil ikke vite noe om Det. Fortell ikke meg noe som helst om disse ting ene. Jeg — jeg tror ikke på noe av det. Du, det er det samme hva du sier.” En mann jeg fortalte dere om sa for ikke så lenge siden: “Jeg bryr meg ikke om du skulle bringe 50 krefttilfeller, og bringe 50 doktorer til bevitne dem. Jeg tror ikke. Jeg bryr meg ikke om du oppreiste de døde rett foran meg. Jeg ville ikke tro det.” Se, der er noe galt med den personen, og likevel var mannen en forkynner, ser du. Skjønner dere? Antatt å være en forkynner. Men bare på grunn av at den organisasjonen ikke tror på Guds Kraft, ikke tror at Ordet er nøyaktig hva Det sa, løper mannen ned i denne kjelleren, en gammel muggen, og møkkete, og skitten kjeller av en orga­nisasjon, og fornekter de varme, livgivende strålene fra Den Hellige ånd, Jesus Kristus, Som er den samme i går, i dag, ja til Evig tid. Da er det noe galt med den personen. Ikke sant? Han ville heller leve i den muggen, i det mørket osv. enn å leve i Lyset fra Gud, og fra Bibelen, Som har sagt at: “Jesus Kristus er den samme i går, i dag, ja til Evig tid. De gjerningene jeg gjør skal også I gjøre, endog større enn disse skal I gjøre for jeg går til Min Fader.”

Det er noe galt med den personen. Uten tvil i det hele tatt, er der noe i veien.

88. Og til dere mennesker over hele verden, som lytter til dette hvor enn dere måtte befinne dere, så er der noe galt med din erfaring når dere sier at dere elsker Gud og avviser Hans Ord. Der er et eller annet… Dere forkaster selveste—; ikke til å undres over at tingene ikke kan—, at menigheten er i sin tilstand, og at tingene ikke kan bli gjort slik som Gud lovet fordi dere ikke vil engang ta imot Ordet eller vandre i Lyset. Bibelen sa: “La oss vandre i Lyset ettersom Han er i Lyset, da renser Jesu Kristi Blod, Guds Sønn, oss fra all synd.” Synd er vantro.

89. Så hvis vi vandrer i det Gud gitte Lyset for timen, da tar Gud det Ordet Som er gitt for timen, og stadfester Det akkurat som Han gjorde det i 1. Mosebok 1,3. Han sa: “La det bli lys, og det ble lys.” Hans Ord gikk ut, og Lys fulgte Det, og klarnet bort disen. Og mørket drog til et hjørne, og Lyset skinte på andre siden.

90. Det er måten Gud gjør det på i dag. Han sender Sitt Ord til denne tiden, og Den Hellige ånd kommer og får det Ordet til å leve. Og mørket går til sine trosretninger og menighets­samfunn, men Lyset skinner fordi Det er Guds Ord Som blir stadfestet i at Hans Ord er sant. Der er ikke noe oppdiktet med Det. Det er bare helt etter Skriften. Ja visst.

91. Nå oppdager vi at de vise menn, de vise menn fra gammel tid, fulgte de Gud gitte realitetene. De fulgte Guds Ord til Lyset fordi det var Ordet Som brakte Liv.

92. Nå sier dere: “Hvordan fulgte de Det?” Vel, de var en slags vismenn, forstår vi. Og dessuten oppda­ger vi at Bileam, profeten bak i 4. Mos. 34,17, Bileam var selv en slags vismann. Han var sant å si en profet, og han profeterte her og sa at en stjerne ville oppstå, ut fra Jakob. Og når de vise menn så at Guds Ord sa at en stjerne ville oppstå, ut fra Jakob, fulgte de det lille Gud gitte tegnet til Kilden med Evig Liv. Således vil vise menn i dag, som ikke er blindet av trosbe­kjennelser, følge det Gud gitte, talte Ord inntil de ser fyl­den av Guds Kraft blomstre frem i denne time. Skjønner? De ser det, og de vet at det er her i Skriften. Gud lovet det for denne tiden.

93. Det spiller ingen rolle hvor mange observatorier, hvor mange andre ting det var som fortalte de vise menn: “Jammen, dere er jo helt tullete!” To år var de på reise. De passerte mange land, og folk sa: “Hvor skal dere?”

94. ”Å”, vi har sett en stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe Ham.” Og da de stilte seg frem i Jerusalem, menighetssamfunnenes hovedkvarter, hadde ikke de svaret. De vandret opp og ned på gaten og ropte: “Hvor er Han, jødenes Konge, født?” D e visste ikke noe om det. Så de vendte seg til Ordet for å finne ut. De hadde fulgt, de hadde visst, at den stjernen ledet dem til det Evige Lys.

“Led oss til Ditt fullkomne Lys.” Og Ordet er Det Som leder dere til Lyset, og Lyset er Det Som gjør Ordet stadfestet. Amen!

95. Legg merke til, de var vismenn. Og vismenn i dag, ikke vise… Denne verdens visdom er dårskap for Gud. Alle dere vitenskapsmenn, og dere mennesker som stoler på en eller annen stor vitenskapelig dyktighet, eller noe annet, som forteller dere hvordan spalte et atom, det kan ikke gi dere Liv. Der er intet annet som kan gi dere Liv enn Guds talte Ord. Det den eneste måten det Livet kan komme på, det er ved Hans talte Ord.

96. Det er vel og bra å vite hvordan en skal spalte et atom Jeg skulle ønske de aldri hadde funnet det ut. Men de måt gjøre det fordi i dag henger denne verden….; det måtte nødvendigvis skje for å sprenge disse store hullene i jorden for å la lavaen komme frem–, og gjøre denne jorden ung igjen for å skape en ny jord hvor rettferdige skal vandre ut på støvet til de onde, hver synd skal bli glemt. Alle ting har en måte å fornye seg på. Og mennesket, som var blitt gitt å leve på denne jord etter sin egen visdom ved å ta kunnskapenes tre i stedet for Livets Tre, han vil ødelegge jorden Gud gav ham å leve på. Men de som fremdeles er Livets Tre, skal komme til en ny Himmel og en ny jord hvor der ikke er sykdom eller død. Lys, Lys! Herre, send osv Lys. Det var Guds Engler som viste Lys oppe på høyden for å lede hyrdene til det Evige Lys. Se, det kommer bare ved Lys. Liv kan bare komme ved Lys. Hyrdene som ønsker å …

Dere vet, når en konge er født, synger de, og veldig festi­vitas finner sted når kongen er født. Nå ble Han født så hemmelig, og født i en stall, i en krybbe hvor kveget og hestene åt, men likevel var Han en Konge. Og Englene kom ned og sang lovsanger for hyrdene i Lyset. Englene Selv var Lys Som viste ved hjelp av Guds Ord. De hadde Guds Ord, og sa til dem: “I dag i Davids stad,” også kalt, i Betle­hem, “er Kristus, Frelseren født.” Englene hadde Ordet, og Ordet kom ved hjelp av Lys for å          lede. Og de fulgte Ordet fra Englene til Evig Lys. Der fant de barnet innhyllet i et svøp, som de sa. For dere ser, Liv kommer bare ved Lys.

98. Legg merke til, Han var Ordet gjort til Lys eller Som ble til Lys, Ordet—; i den generasjonen var Han Ordlyset for den generasjonen fordi profetene fra gammel tid av hadde talt om Ham. Og her kom Han, og stadfestet at Han var Lyset fra Guds talte Ord. Ser dere? Alt som profetene hadde sagt var blitt oppfylt i Ham. Skjønner? Profetene, her tilbake, sammen med Ordet, var som Gud i begynnelsen når Han sa: “La det blir lys, og det ble lys.”

Og nå sa profeten: “En jomfru skal bli fruktsommelig og skal føde en Sønn. De skal kalle Hans Navn Emmanuel for det skal være: Gud med oss.”

Nå hadde de talt det. Ordet var gått ut, men Han var Lyset. Hva var Han? Oppfyllelsen Halleluja? Han var oppfyllelsen av det Ordet. Han var manifestasjonen av det Ordet.

99. Slik er det i dag. Guds Ord er blitt oppfylt for timen. Det er Lyset. Det er Gud Som manifesterer Seg. Han var Lyset i verden.

100. Og da profetene, inspirert av Den Hellige Ånd, sa: “For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt,” …rettere sagt… “et barn er oss gitt, og Hans Navn skal kalles Råd­giver, Fredsfyrste, Veldig Gud, Evig Fa­der,” så, der var det. Hva var Han? Lyset Som fullbyrdet Ordet. Amen! Lyset Som oppfylte det Ordet.

101. I Matteus, den Hellige Matteus, det 28. kapitel, fin­ner vi at når Jesus oppstod fra de døde var Han også Lyset i Davids talte Ord Som sa: “Jeg skal ikke forlate Hans Sjel i døds­riket, heller ikke skal jeg la Min Hel­lige Ene se forråtnelse.” Døden var mørket, men Han brøt opp dødens segl og vandret inn i det, og kom tilbake, ut igjen. Han var Lyset, det stad­festede Ord på at de døde kan leve etter at de er død. Han var!

102. På Pinsefestens Dag var det, det Lyset Som viste Seg når den Hellige Ånd var kommet. Esaias sa, i det 28. kapitel av Esaias, Esaias sa: “For det er nødt til å være bud på bud, det er nødt til å være regel på regel, litt her, litt der. Hold fast på det gode for med stammende leber og med andre tungemål vil jeg tale til dette folket. Og dette er hvilen, dette er Sabbaten, Som jeg vil gi Eder. I alt dette ville de ikke høre, gikk vekk og ristet på sine hoder.”

Og på Pinsefestens Dag da Den Hellige Ånd falt på disse men­neskene, og de tedde seg som drukne menn og kvinner mens de sjanglet under innvirkningen av Den Hellige Ånd, da gikt: de sin vei, og ristet på sine hoder og sa: “Disse menneskene er drukne, fulle av ny vin, osv. Det var så absolutt Lyset, Ordet, Som var blitt profe­tert skulle bli åpenlyst tilkjennegitt.

103. Slik er det i enhver tid. Ordet manifestert kommer til Liv; er Lyset for den tiden. Når Ordet blir manifestert, blir Det akkurat slik som Det ble i 1. Mosebok da Gud sa: “La det bli lys,” og det ble lys.” Og som da Gud sa: “Der vil bli en Sønn, og der ble en Sønn.”

104. Som når Gud sa i Joel 2,28: “Deretter skal det skje i de siste       dager at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød, og Eders sønner og Eders døtre skal tale pro­fetiske ord. Og over mine treller og trellkvinner vil jeg utgyde Min Ånd. Eders unge menn skal se syner, Eders oldinger skal se drøm­mer!” Og alle de tingene Han hadde lovet da Den Hellige Ånd falt, var Lyset over Ordet. Når Ordet ble manifestert, ble Det til Lys. Han er Lyset. Han er Lyset Som vi skulle følge. Han er det eneste Lyset. Englene fant Lyset, og fulgte Det, til Ham.

105. Nå, til alle tider er så mye av Hans Ord sendt ut for hver tid. Gud sender alltid en eller annen som det Ordet kan komme inn i, og vise Lyset fra Det. I hver eneste tid gjør Det den samme tingen, gjør alltid det.

106. Han var fullendelsen, som jeg sa, av hele Den Guddomme­lige, Hellige Kraften hos profetene. De var mindre guder. Når herrens Ord kom til en mann, sa Jesus Selv at han var en gud. Dere vet det. Han sa: “Når Eders Lov sa, og, Eders fedre til­bake der i tiden kalte dem som Guds Ord kom til, kalte dem for guder, hvordan kan I fordømme Meg når jeg sa at jeg er den Gudens Sønn?” Ser dere? Når nettopp Gud Selv, Som talte Ordet gjennom profetene, Han var manifestasjonen av det talte Ord. Og når profeten ble kalt en gud fordi han var manifestasjon­en av en annen profets Ord, hvordan kunne dere fordømme Ham når Han var den samme tingen? Han var Guds Sønn ettersom Han skulle bli kalt Guds Sønn.

107.   Han var den lenge lovede Messias Som verden hadde ventet på. Han var Messias Løftet Som åpenlyst ble tilkjen­negitt.

108. Se på Ham da Han stod der. Han sa: “Gjør Jeg ikke Min Faders gjerninger, da fordøm Meg.”

Ser dere? “Men dersom I ikke kan tro Meg, tro gjerningene Jeg gjør. De vitner om hvem Jeg Er. De forteller Eder hvem Jeg Er.” Dere ser den blinde, formørkede timen som de levde i. De kun­ne ikke se den. De kunne bare ikke forstå hvordan Han kunne være Det. “Hvordan kan Han være noen Guds Sønn når Han er født rett her nede i Betlehem!” Om de bare hadde visst at Ordet sa Han ville komme på den må­ten. “Jam men, Hans far Josef er en tømmermann, Hans mor–; ja, det blir faktisk trodd i blant våre brødre at Han var en uekte født.” Skjønner dere?

109. Men likevel, Guds Ord sa det. Han sa: “Ransak Skriftene for i dem tenker I at I har Evig Liv, og det er nettopp dem som vitner om hvem Jeg Er. Det er akkurat dem som vitner om Meg, denne Hellige Skriften.” Så, hva var Han? Guds Lys. Ikke til å undres over at Han sa: “Jeg er Lyset i verden.” 110. Ikke bare sa Han: “Jeg er Lyset,” men Han sa: “I er Lyset.” Hvis Hans Ord er inne i Eder og vitner om Seg Selv, da er I Lyset i verden.

111. Merk dere. Nå finner vi at Lyset i enhver tid ble mani­festert nøyaktig på samme måte. Så ønsker jeg å stille spørsmålet–, før tiden løper ut: “Hvorfor, hvorfor forkas­tet de Det da? Hvordan kunne de gjøre det når selveste Bibelen deres, Som de leste, ble manifestert fremfor dem?” Nå, undersøk det meget nøye nå.

112. Husk nå på. Jeg taler til mange mennesker i denne tiden. Dere skjønner det. Ikke bare til 400 eller 500 her, men jeg taler til mange tusen.

113. Stopp et øyeblikk bare. Stopp båndopptakeren din, og still spørsmålet: “Hvorfor ville religiøse menn, gode mennesker–; hvorfor ville Josef stille spørsmål? Ser dere? Hvorfor ville—. Fordi han ikke ransaket Skriftene. Hvorfor stilte prestene spørsmål? Av en grunn. De gjorde det ikke; de visste det. Nikodemus gav et godt uttrykk for det. Han sa: “Rabbi, vi vet at Du er en Lærer kommet fra Gud for ingen kan gjøre det Du gjør uten at Gud er med Ham. Vi er klar over det.” Men hva var det? Deres tradisjoner avholdt dem fra å gjøre det.

114. Så hvorfor var de—; hvorfor forkastet de Messias? Hvorfor forkastet de det Lyset? Her var Ordet, Som de visste var i ferd med å skje, men da Ordet ble manifestert for å vise at Ordet fra Gud var blitt oppfylt–, sammenlign det med i dag. Ser dere dette? Når det stod skrevet der i Ordet det som skulle finne sted, hvordan kunne da de mennene, lærerne, forkaste Det? Fordi de levde i et gjenskinn fra et annet lys. Der har vi det. De levde i et gjenskinn. Det er tingen de gjør i dag. De lever—; grunnen til at de vender Det ryggen er fordi de lever i et gjenskinn fra et annet lys. Forstår dere dette? Nå, de levde i et gjenskinn av hva Moses sa, påstod de. De levde i et gjenskinn fra en annen tid som var passert. Og, det er i dag selveste årsaken til at dette Budskapet om at Jesus Kristus fremdeles er den samme, blir forkastet fordi folket lever i et gjenskinn fra andre tider. Av samme grunn forkaster de Det.

155. Nå, merk deg, og Webster sier at et gjenskinn er på en måte et falskt lys. Et gjenskinn er et falskt lys. Samme tin­gen som gir et gjenskinn lik en luftspeiling på veien. Når dere kjører henover veien, -mange av dere kjører bil- og ser fremfor dere, når dere ser solen på bakken, reflekterer den et lys, og det er som en luftspeiling – ser ut som om der j er vann over hele veien. Men når dere kommer dit, er det in­tet der. Det er bare en falsk luftspeiling, et gjenskinn fra et ekte lys. Det er hva djevelen gjør i dag. Han viser folk en luftspei­ling, et Kirkenes Verdensråd, en gruppe av menighetssam­funn, som vil vise seg å være falske fordi– det er fordi der er et ekte Lys Som skinner. Hvis det ekte Lyset ikke skinte, kunne ikke en luftspeiling være der. Et ekte Lys skinner.

I Det lever de i et gjenskinn fra en annen tid, en annen ting, for det var her, men har dødd hen.

116. Nå, et gjenskinn, denne luftspeilingen, er falsk. Den er et gjenskinn fra solen. Og slik er det. De gjorde samme ting­ en. En falsk gjenskinn fra det sanne Lyset.

117. Nå viste det seg å være at Han var det sanne Lys. Han var Lyset. Hvorfor visste de at Han var Lyset? Hvordan kunne dere vite at Han var Lyset? På grunn av at Ordet, Som var lovet, ble manifestert ved Ham; så Han var Lyset fra det talte Ord. Amen! Åh, Det kan nesten få meg til å rope et Pinsevenn, Baptist rop.

118. Merk dere det, tenk på det; et gjenskinn, forstår dere; lever i et gjenskinn. Men når det sanne Ordet lever, er Det Lyset, Det Som Gud sa. Nå. Enn om Gud i begynnelsen sa: “La det bli lys,” ja, og det var noe annet som viste seg, skjønner?, bare en luftspei­ling. Er dere med? Da ville det ikke ha vært Det Som Gud sa. Nei, det ville det ikke ha vært. Enn om Gud sa: “La det bli lys,” og det kom mer tåke? Skjønner? Det ville ikke ha vært lys. Men grunnen til at lyset kom var at Hans Ord ble manifestert. Og i dag, når Gud har sagt at slike ting vil finne sted i denne tiden, og man ser det gjør, hva er det? Det er Lyset på Guds Ord. Det er Ordet Som blir gjort til Lys, Som manifesterer Seg Selv.

119. De sa: “Hvem sier Du at vi er?” „Jo,” sa Han, “dere prøver på å—” “Vi vet Du er skrullete. Du er jo Samaritaner. Du er ikke helt normal i Ditt Sinn.” ”vel, dere prøver på å—; hvem kan si…” “Vi vet at Du ble født i synd. Vi vet ikke hvor Du kommer fra. Vi har ingen fortegnelse over Din identifikasjon i våre grupper. Jo da, Du er skrullete. Du har en djevel.” Ser dere? De sa: “Jo da, Du er unormal i Ditt Sinn.” Men Han var faktisk det ekte, sanne Guds Lys Som skinner, og gjenskinnet hadde lukket øynene deres.

120. Han svarte: “Vi har Moses som vår rettleder.” “Dersom I ville ha trodd Moses, ville I ha kjent Meg.” “Og dersom dere ville tro Jesus og Bi­belen, ville dere ha kjent denne timen som dere lever i.”

121. De sier. “Ja, vi er Kristne, vi—” Dersom dere var, ville dere ha kjent Kristi gjerninger for denne dag. Ikke sant? Skjønner? Dere ville ha visst det.

122. Jesus sa: “Alle de profetene talte om Meg; og dersom I ville ha trodd de profetene, ja da ville I ha kjent Meg. Mine gjerninger identifiserer, for hva de sa Jeg skulle gjøre, det gjør Jeg. Og hvem kan fordømme Meg nå for van­tro?” Og allikevel så de det ikke. Hvorfor? Deres øyne var tillukket med et gjenskinn, ser dere?, gjen­skinnet fra noe annet som de hadde tatt for å være det som det sanne, talte Ordet var.

123. Nå, tenk på det! Tenk på det! De påstod at de trodde det Ordet, men deres tradisjoner had­de vendt ansiktene deres bort fra det sanne Ordet til et gjenskinn. Derfor kunne de ikke se den ekte tingen. Slik er det i dag. Likedan har det vært i enhver tid. Se, det ekte Ordet kinner, men de har vært så tradisjonspåvirket at de ikke kan se det Ordet. De ser på et gjenskinn, og de er blinde. Et gjenskinn vil blinde dere. Der er en lysbue som kommer fra det. Den vil blinde dere, og den vil…

124. Jesus sa: “i er blinde som leder den blinde.” De burde ha vært i stand til å se det, til å se hvem Han var, men de gjorde ikke det for de levde i det gjenskinnet.

125. Nå, et gjenskinn er, som jeg sa, et falskt lys en luftspei­ling, en falsk oppfatning av det sanne Lys; en falsk opp­fatning. Det er noe som er–, antaes å se ut som Det, men det er ikke Det.

126. Nå, der. eneste måten de kunne se forskjellen på var nettopp fordi de tingene Jesus gjorde beviste hvem Han var, at Han var Lyset. De tenkte de var i Lyset. Men om dere nå bare vil stanse opp et øyeblikk og tenke over det, hvem er i Lyset da?

127. Nå i dag, når et slikt fornuftsmessig mistak ble gjort av menighetsmenn på den tiden, og et slikt fornuftsmessig mis­tak ble gjort, Brødre, tror dere ikke det er på tide at vi stanset opp, og tenkte over hva Lyset er? La oss ikke gjøre et slikt et fornuftsmessig mistak. Men dere gjør det. Dere har allerede gjord, ser dere, og visste det ikke. På samme måte som det var den gangen.

128. Stans nå bare et øyeblikk og finn ut hva Ordet sier om i dag. Dersom de ville ha stanset og tenkt: “Her er Han Som på bok­staven oppfyller nøyaktig hva Ordet sa Han skulle gjøre.” Og, Han utfordret dem slik som jeg utfordrer dere. Jeg utfordret dere til å se i Ordet. Ransak Skriftene. Se om ikke dette er timen. “Ransak Skriftene. Z dem tenker Z at Z har Evig Liv, og det er dem som vitner om Meg.” Det er dem som vitner om denne gjerningen i dag. Gjerningene elv vitner om at det blir gjort, og Skriften sier det vil bli gjort. Så det er Lyset for timen. Guds Ord sa så.

129. Deres tradisjoner og ting er nøyaktig det Bibelen sa, slik som: “De som ristet på sine hoder og gikk bort. Alle bord er fulle av spy,” sa Bibelen. Og det er slik, de ville ikke tro det. De ristet på sine hoder. Og, gentlemen, er dere klar over, og Brødre, er dere klar over at når dere forkaster selveste tin­gen som Gud stadfester fremfor dere, da gjør dere den samme tingen som de gjorde idet dere går tilbake til deres tradisjons spy? “Som en hund som går tilbake til sitt spy?”

130. Når det gjorde Ham syk første gangen, vil det gjøre Ham syk andre gangen. Når den Katolske Kirken ved å være organisert, og som laget den første organisasjonen, brakte sykdom til menigheten, så­ledes vil Lutheranerne, Metodistene, og alle de andre, Bap­tistene, Presbyterianerne og Pinsevennene. “En hund går tilbake til sitt spy, og en purke går tilbake til sin søle.” Skjønner? Vi kommer til det om noen få minutter, om Herren vil.

131. Gjenskinn, vandrer i et gjenskinn, ser dere?, en luftspei­ling, en falsk oppfatning av sant Lys. Han beviste at Han var Lyset fordi Han, ved å være i—. Langt på vei i mindretall. Å du og du, millioner var imot Ham. Det var ikke en sjettedel av folket, en nittiendedel av folket på jorden som endatil kjente til at Han var her. Jeg gjetter på at det ikke var en hundredel av jødene, eller. nesten ikke en femtiendedel av dem, eller, førtiendedelen av dem vil jeg heller si, kanskje færre enn det — frå Hans eget land som noensinne visste at Han var der, og de som ;visste at Han var der, betraktet Ham for å være et eller annet falskt noe fordi konfesjonen fortalte dem at det var hva Han var. Skjønner? Men likevel var Han det sanne Lyset Som det var blitt talt om helt siden 1. Mosebok i begynnelsen, og Han ba dem ransake Skriftene, og finne ut om Han ikke levde nettopp på den tiden, om Han — om de gjerningene Han gjorde ikke oppfylte nøyaktig det som var lovet for den tiden. Amen!

132. Hvilken alvorlig tid det er, Bror. Vi lever i en kolossal tid. Han beviste å være Den Rette. 133. Han var selve Lyset Som de hevder de tilber. De gjorde krav på å tilbe det Lyset. Og det er likedan i dag. De hevder de tilber Det. Pinsevenner hevder det. De hevder at de gjør det, og de er så blinde at de ikke kan se det. Hvorfor? De organiserte seg, og plasserte et gjenskinn i ansiktet på seg. Ser dere dette? En tradisjon er hva mennesker satte sammen, og sa: “Vi skal gå og lage dette, og dette, og dette, og det der.” Nå skal vi komme til hvorfor det nødvendigvis må skje, om Herren vil.

134. Legg merke til at Hans gjerninger var det levende Ordet Selv. Hva Han gjorde, var det levende Ordet Selv idet Han beviste at Han var det Lyset Som var blitt lovet fra verdens begynnelse av. Han var det Lyset. Hans Lys på det lovede Ordet for tiden fikk Det til å leve, helt nøyaktig slik som Løftet sa Det skulle gjøre, men de hadde snudd Det så helt rundt inntil de ikke kunne se Det. Skjønner? Men Han var Lyset for den tiden.

135. Han var Lyset Som de gjorde krav på å være Det de tilba. De tenkte     at de tilba selveste Skapelsens Gud,   men de levde, og tilba, i et gjenskinn, og Jesus sa: “I tilber Meg forgjeves idet I lærer lær­dommer som er mennesketradisjoner, og ikke Ordet.” Han er Ordet, og Han var Ordet Som ble manifestert. De burde ha visst det. Jeg håper Det kan bryte Seg igjennom overalt hvor Det blir hørt, ikke sant?, at Det er Ordet, Som ble manifestert.

136. “Åhå,” sier dere, “åh, vi har Ordet!” Jada, Ordet; alle som måtte ønske det kan bære en Bibel, men når Ordet er stadfestet, blitt manifestert—.

137. Jo da. Dere sier: “Jo, vi tror.” Ja, min herre! De trodde hele Ordet, ja men det gjør Satan også. Disse Fariseerne, hvem kunne fordømme dem for ikke å tro? Men de trodde ikke Ordet for timen. De tilba i et gjenskinn fra noe annet. Det er den samme tingen de gjør i dag.

Dere opprettholder Luthers tradisjoner eller Wesleys tradi­sjoner, og de andre av dem, pinsetradisjonen. Men hva med denne timen? Fariseerne opprettholdt sine tradisjoner, men bakom var deres tradisjoner det sanne Guds Ord kommet for å skinne frem. Og når Det gjorde det, blindet Det deres øyner. De kunne ikke se Det fordi de gav akt på, så på, noe annet. Det forholder seg likedan i dag. Måtte Gud la det synke inn inntil det virkelig når frem til folket som skulle tro Det. Det er senere enn dere tenker det er.

138. Min sønn Billy Paul snakker i søvne, men har ikke så ofte drømmer. Han hadde en forleden natt som skaket ham opp. Han sa at han hadde drømt at han var i en kirke, og jeg var ikke kommet inn ennå. Så når jeg kom inn, fløy det ild ut av øynene, og jeg sa: “Timen er her. Det er over!” Og alle begynte å skrike. “Jeg kan ikke; mine barn!” Og meg…

139. Min hustru sa. “Jeg kan ikke få Sara til å be velsignel­sen ved bordet; ” osv., og han sa: ”Jeg må få tak i Loyce og barnet.”

140. Jeg sa. “Loyce kan ikke komme nå. Barnet er altfor ungt til å vite. Billy, timen er her, vi blir nødt til å dra.” Jeg sa: “Det er midnatt nå. Før dagslyset kommer, vil Jesus være her. Hvis det ikke blir slik, er jeg et falskt vitne for Kristus.” Og en eller annen hevet sin røst og sa: “Intet menneske kjen­ner minuttet eller timen.”

141. Jeg sa aldri minuttet eller timen. Jeg sa en eller annen gang mellom nå og dagslyset. Og jeg sa: “La oss reise, Billy.” Og jeg sa: “Men vi er i timen. La oss reise.” Og vi kom oss inn i bilen og begynte å kjøre. Og vi kjørte oppover fjellet, og da vi gjorde det, så det ut for at Lyset kom, og himmelen ble formørket over jorden. Han sa jeg kjørte bort til vei­kanten, holdt hendene mine over, på denne måten og ild fløy fremdeles fra øynene mine. Han sa at jeg sa: “Herre, jeg har gjort dette på Din befaling. Jeg har gjort dette bare fordi Du sa jeg skulle gjøre det på den måten. Jeg har gjort disse tingene i samsvar med det som Du bød meg å gjøre.” Jeg vinket til et digert granittfjell, og et Lys kuttet, uten hender, en sten ut av fjellet som veide hundrevis av tonn, og her kom den. Jeg sa: “Snu hodene deres. Ikke se. Det hele vil være over om bare noen få minutter.” Og så kom en hellig Stillhet overalt ettersom denne stenen nærmet seg stedet.

142. Det er kanskje senere enn vi tror.

Se, det er helt etter Skriften, ser dere? Steinen Som ble kuttet ut av fjellet, uten hender. Og så, en av disse dagene kommer det til å bli på den måten når dere kommer til å skrike etter noe. Jeg sa til ham: “Du har allerede hatt den timen. Gud har vedvarende advart deg, gang etter gang.” Ja. Jeg sa: “Selv om det er mitt eget barn, eller hvem det enn er, timen er her. Jeg kan bare si hva Han bød meg å si, og det vil være her, og det var.” så med ett kom Han Som en Stein Som uten hender ble kutet ­ut av fjellet. Daniel så det, vet dere, der tilbake for mange år siden. Og Billy visste intet om det, men det var en det var en drøm, sendt til ham fra Herren.

143. Nå, ser dere, gjør de krav på å tilbe selveste den Gud Som de gjorde narr av. Og den samme tingen er vendt tilbake igjen av samme grunn. ved at de lever i et gjenskinn i stedet for i Lyset. Store Lys har et lysskinn.  144. Nuvel. Se hvilket mørke vi er i, i dag. Se hva som forgår i dag. Se på mord, voldtekt, strid. Ja, det er kommet for å skje. Jeg tror det var Billy Graham som sa på ett av sine møter: “Innen 1o år fru nå av, vil hver borger i California måtte bære et skytevåpen for å beskytte seg.” Man kan ikke stille opp med nok håndhevelse av loven. Folket er simpelthen blitt sinnssyke. Skyting, og mord, og voldtekt og alt mulig. Se, det bår bare går helt vilt for seg, ser dere?, på gatene. Se, det er en tid vi lever i, som i sodomittenes dager. Skjønner dere dette? Men der er et Lys Som skinner om de bare villa se. Se inn i ordet og se det som er tiltenkt å være i denne time, da ville de vite det som forsøkes å bli gjort.

145. Nå. De hevder at de tilber det Lyset. Således hevdet de at de tilba det Lyset. Men de tilba i et gjenskinn fra et annet lys i stedet for det ekte., ser dere. Han var Lyset.

146. Trosbekjennelser og tradisjoner, og deres blinde tilstand hadde vendt dem bort fra det sanne Lyset i det lovede Ord. Ordet Som Gud hadde stadfestet ved Jesus. Lyset i verden, kom og fikk det Ordet til å leve: helt nøyaktig Hans tid igjennom, helt nøyaktig på dagen. Han skulle bli avskåret i midten av den 70. uke. Det stemmer som er de 3 ½ år av Hans profeti.   Messias skulle komme Fyrsten og skulle profetere i 3 ½ dag av dette. Deretter skulle Han bli avskåret fra de levende og gjøre forsoningsdød. Og det stemmer nøyaktig. Han forkynte i 3 ½ år.

147. Og selve den Salmen hvor Gud sa: ”Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg” Den 22. Salme: ”Alle Mine ben stirrer på Meg. De rister på sine hoder; de går forbi Meg.” 850 år i forveien, da David sang den sangen i Ånden og den ble betraktet som en profeti da den ble gitt, sang de, de sangene i Tempelet da det samme Offeret hang på korset med hendene Sine gjennomboret. “Og de gjennomboret Mine hender og Mine føtter.” Ikke sant? Se, der? Hvorfor? De levde i et gjenskinn; de så ikke Lyset.

148. Kunne dere forestille dere en person med sine fulle fem gjøre det? Ikke mer enn jeg kan forestille meg en person med sine fulle fem løpe ned i kjelleren, og gå inn i mugg og trekke dørene til og sier: “Jeg nekter på å se at der er et lys.” Det er sinnssykdom, og, han har glidd ut åndelig på et eller annet område. Når et menneske ser at Bibelen har lovet dette, og ser at det lever rett ut fremfor ham, og blir manifestert, og så blir konstant stående i de der trosbekjennelsene og de tingene der ute som forkaster Det, da er det en åndelig forbrytelse. Det er helt riktig.

149. Her står han nå. Han var Lyset i verden, og verden kjente… “Han kom til Sine egne, og Hans egne kjente Ham ikke. Han kom inn i verden, og verden ble skapt av Ham og verden kjente Ham ik­ke.” Ser dere? “Men så mange som kjente Ham, dem gav Han makt til å bli Guds sønner, dem som tror på Ham.”

150. Husk, vi kan ikke leve av gårsdagens lys. Gårsdagens lys er borte. Det finnes ikke mer. Gårsdagens lys er bare et minne. Gårsdagens sollys er bare et minne, eller, det er historie. Vi kan ikke leve i gårsdagens lys like lite—; og, selv om det er den samme solen–, den samme solen, men hver dag      bringer den frem sin styrke på en lit sterkere måte for å modne kornet til innhøstning, skjønner dere.

151. Solen kommer i dag; blir litt sterkere. Hver dag nå vil den bli litt sterkere, og litt sterkere, inntil endelig hveten, som ligger der, den vil–den vil motta liv. Etter en stund vil livet komme opp. Så blir det litt sterkere, og litt sterkere. Mars, april, mai, juni, juli, hun er i innhøstningen da. Dere ser, den samme solen som skinner i dag, januar eller desember, den er der oppe og gir snoen et solbad, og smelter den ned over kornet idet den bringer det vann. Det er den samme solen, men den hveten kunne ikke leve i det samme sol­lyset i juni, ser dere. Den kan ikke gjøre det, forstår dere. Solen blir litt sterkere hver dag, og kornet skulle bli litt mer modent for å kunne motta sollyset.

152. Det er det som er i veien i dag. Kornet som ble sådd i de tidligere fedre, tilbake der i Luther og Wesley og dem, det ble forkrøplet. Det kan ikke motta solen. Solen dreper det. Det nekter å vokse, skjønner dere. Det skar–, det tok seg selv på en måte bort fra stilken, og kom over her og laget egne småting for seg selv; ble så en skolme: ikke noe liv i den. Kornet skulle modnes, og bli sterkere ettersom solen blir sterkere for hver dag.

153. Nå, la oss være oppmerksomme et øyeblikk. Vi skal se på menighetstidene. Der er 7 menighetstider. I de menighets­tidene, i hver eneste en, legg merke til hvordan Han talte tik dem om det som skulle hende; hvordan kornet ville modne, og kommer ned til denne siste time her, denne siste timen vi lever i. Derfor er menighetene absolutt nødt til å gjøre den samme tingen ikke sant?; menighetene.

154. Se nå. Luther sådde et korn, og Luther var et korn.. Og han sådde det. Nuvel. Således var det med Wesley, således var også Pinsevennene. Slik var Baptisten, Nasareeren. Men nå ser du at Luther ikke ville gå tilbake og leve i lyset fra den første konfesjonen, den Katolske. Nei, dere, han var et annet Lys. Det var Gud Som modnet noe. 155. Nå kom en liten minoritet ut fra Det, den Lutherske vekkelsen. Deretter dukket den Wesleyanske vekkelsen opp. Og så, i det der, å, dere, kunne de ikke gå tilbake og gjøre Lutheranere av seg. Ikke sant: og videre deretter kom Pinsevennene. Og så organiserte Pinse­vennene seg, og gjorde samme tingen idet de tar skolmen. Merk dere det. Men kornet fortsetter rett videre.

156. Nå er vi i en annen tid. Hvorfor vil de ikke ta imot Det? Hvorfor vil de ikke se at kornet er modent? Her er det levende Ordet for denne dag. Hvorfor ser de det ikke? Fordi de lever i et Luthersk gjenskinn, Wesleyanske gjen­skinn, Baptistgjenskinn, Pinsevenn gjenskinn. De lever i gjenskinnet fra et annet lys. Det er årsaken til at de ikke kan motta Lyset fra Ordet i in Sin helhet, Som blir stadfestet slik Gud lovet det i de 7 Segl, hvor hele hemmeligheten ble åpenbart. Ville komme tilbake og fortelle hvorfor disse hemmelighetene ble gjort, på den måten. Og likevel, når den kommer inn, går de lenger bort fra den enn noensinne. De er uten unnskyldning.

157. Gud har gjort det ved Ånd gjennom åpenbaringer. Han har fullkomment bevist det ved vitenskap, og enhver annen ting, at Det er Sannheten. Og fremdeles ønsker de å leve i et Pinsevenn gjenskinn: “Jeg er ”The Assemblies”, jeg er ”The Oneness,” jeg er ”The Church of God,” jeg er dette. Forstår dere? Lever i et gjenskinn fra en tid som ligger 40/50 år tilbake. Lever i et Luthersk gjenskinn, lever i et Wesleyanske, et Baptistisk, et Presbyterianske, eller, noe Nasareiske gjenskinn fra en annen menighetstid som gikk hen og organiserte seg og gjorde samme tingen, og avviste, og forkastet Lyset når Det faktisk skinner. Og, dere lever i en luftspeiling.

158. Jeg sier det ærbødig, skjønner dere; ikke for å såre dere, Men for å vekke dere opp. Dere lever i en luftspeiling hvor Jesus sa om den: “Ja, dere er blinde, og dere leder den blinde, og de…” Han forsøkte å si dem at de måtte gi slipp på det, og sa så: “La dem være i fred. Når den blinde le­der den blinde, vil de alle falle i grøften.” Og det er timen jeg er kommet til. Hvis de kommer til å vakle, kan ikke jeg hjelpe for det. Jeg har gjort alt jeg kan gjøre. Jeg har gjort nøyaktig… Jeg har gjort dette på Din befaling, Herre. Dere er et vitne. Siden nede ved elven i 1933, når det Lyset, dere ser der­ skinte ned, har Det vært rett her i Tabernakelet og vitnet for dere alle disse årene. Og alt Det har sagt, har skjedd. Og de fortsetter stadig videre. “La den blinde lede den blin­de.” Jeg vil bare vente på den timen Han vil komme en av dis­se dagene.

159. Legg merke til at ved å leve i et gjenskinn fra Luther, ved å leve i et gjenskinn fra Wesley, ved å leve i de der gjen­skinnene fra langt tilbake, er det grunnen til at de ikke kar: se sant Lys. Om de ville stoppe noen få minutter; bare ta opp Bibelen og lese Den, ville de se at det– dette er Lyset lovet for timen.

160. Nå skal vi ta for oss noen av disse tingene om et øyeblikk. Han lovet ifølge Malakias 4, at disse tingene ville skje. Han har lovet, gjennom hele Skriften, at det skulle skje. Forstår dere dette?

161. Legg også merke til Israel, vårt forbillede på vandringen. Hør etter. De åt manna, som var deres lys – liv, som gav dem styrke, Liv. Stemmer det? Israel kunne ikke ete manna som var falt i går. Den var forurenset. Den var råtten.. Den var ikke god for dem. De ville dø på grunn av den. Den mannaen, som holdt dem i live i går, ville drepe dem i dag. Bibelen sa det var basiller i den – forurenset. mannaen…; de måtte få ny manna hver dag. Amen! Og hva er det? Folket som lever på manna fra Luther, Wesley, og dem der tilbake, dere eter forurenset stoff som dreper dere åndelig, ser dere? Det dreper dere, død i din tradisjon.

162. Gårsdagens; Luthers manna ville ikke virke for Meto­distene. Metodist mannaen ville ikke virke for Pinsevennene. Pinsevenn mannaen ville ikke virke for i dag. Skjønner dere hva jeg mener? Hver dag kom det, dag etter dag, ferskt, og det har det også til menighetstidene. Luthers manna var Budskapet om Rett­ferdiggjørelse. Wesleys Budskap var manifestasjonen av helliggjørelsen. Pinsen var gjenopprettelsen av gavene. Men dette introduserer Toppstenen, den siste tid, Brudetreet. Det er motsatt til alt det der, og allikevel er Det, det samme Lyset for den modne, slik den samme solen skinner i dag vil den komme til å modne kornet til innhøstningen i juli. Skjønner dere hva jeg mener? Men Lyset i dag vil ikke være til noe gagn tilbake der i juli. Det er sterkere, hveten er mer utviklet. Den er rede til å ta det. Amen! Unektelig er den det. Den kunne ikke ta det nå. Den kan da. Årstiden var ikke rett da. Den er nå.

163. Dere kan ikke gå imot Guds Natur. Han har en Lov, og gåes det imot den Loven, dreper Den planten din. Dere blir nødt til å gå ifølge Guds talte Lover, og Hans Lover er Hans Ord. Enhver lov er et ord, talt. Og et ord er en tanke mani­festert. Ikke sant?

164. Nå, vi vet det. Det er sant. En visjon er, hva? Den er Guds Ord, eller noe som er forutsagt eller forutvarslet, om en begivenhet. Og en visjon, som profetene hadde, og Jesus hadde, hadde Paulus, og alle dem som forteller om denne tiden var en forutsigelse om hva som skulle skje. Og her ser vi forutsigelsen bli manifestert, og folk vedkjenner seg den ikke engang. Ser dere hva jeg mener?

165. Nå, gårsdagens manna–. Hør her. La dere noen gang merke til at solen, solen, har vandret fra øst til vest, noe som den hver gang har gjort? La dere merke til det? Og merk dere at menighetstidene gjorde samme tingen. Hva… Solen, solen, begynte i øst, og sivilisasjonen har van­dret med solen, Guds talte Lys, Som de skulle leve i. De har kommet seg videre, fulgt solen for å se hvor den gikk.

166. Livet selv, når man blir født, er som solen. Man fortsetter rett videre til solens nedgang, fra din fødsel til solens nedgang.

167. Mennesket har alltid vandret vestover. Den eldste sivilisa­sjonen vi har er Kina i Østens land.

Jerusalem… Og legg merke til at hun fortsetter med å vandre vestover ettersom den beveger seg. Og slik som den beveger seg videre og videre mot vest, slik har menighetstiden vandret samme veien ved Guds Sønn.

168. Hør her! Se, Paulus… Den første menigheten begynte i Øst. Den gikk derifra, hoppet tvers over havet til Tyskland, og den gjorde 3 drag. Se nå.

Fra Asia nede i Palestina hoppet den tvers over havet til Tyskland. Det var Luther. Og, den hoppet fra Luther tvers over den Engelske Kanal til England på grunn av Wesley. Og fra Wesley har den hoppet til Vestkysten av De Forente Stater. Og dermed, hvis man fortsetter videre, kommer den tilbake til Østen igjen. Dette er Aftentimen.

169. Legg merke til hvordan menighetstidene er kommet så langt. Luther–; først Paulus tilbake der i den første tiden. Så kom den nedover i rekken til Irinæus osv. og videre til Frank­rike. Derfra gikk den over til Tyskland, over til England, går hele tiden vestover, og nå kan vi ikke gå videre. Dette er den siste tiden! Og hva sier Bibelen om denne siste tiden? Se, geografisk, kronologisk, og på nesten en hvilken som helst måte dere ønsker å gripe det an, Skriftsmessig først. Selvfølgelig først Skriften, bevismateriale, historisk, hvil­ken som helst måte en ønsker å ta det på er vi ved enden, den siste menighetstiden.

170. Og vær oppmerksom på at ettersom den gikk fremover, vokste den seg sterkere og sterkere. Og således har den ekte, lille, minoriteten av Menigheten vokset fra Rettferdiggjørelse, Helliggjørelse, Dåpen i Den Hellige Ånd, og nå frem til den kommende Toppstenen idet den gies en fast form. Ikke flere organisasjoner etter denne. Der vil ikke bli flere, skjønner dere. Kan ikke bli, ser dere; vi er i vest,

171. bare for å vise dere det gjennom alle forbilledende, og alt annet. Og se på disse 3 hoppene, 3 dragene. Vi skal komme inn på det i kveld, ser dere, om hvordan vi er i endetiden. Det er nettopp…

172. So1en har vandret som Sønnen, Sønnen Som So1en. Menigheten er blitt den samme tingen på grunn av de 7 menighetstidene osv. Sivilisasjonen beveget seg rett videre mot Vesten, og Menigheten har beveget seg rett videre mot Vesten. Og nå, hvis vi går videre enn det vi er nå, kommer vi tilbake til Østen igjen. Når man forlater Vestkysten, går man rett tilbake til Kina, Japan, rett tilbake inn dit igjen, 7.000 miles (ca 11.300 km) tvers over, og man går rett tilbake til Østen igjen. Så vest og øst har møtt hverandre. Det er det hele. Vi er ved enden. Der står intet tilbake.

173. Og den samme tingen har hendt i dag som skjedde tilbake der. Den samme tingen har den møtt i Vesten som den møtte i Østen; folket, som lever i et gjenskinn fra et annet lys, som absolutt forsøkte å vise frem det Lyset Som skulle komme, og forkaster Det, fordi de har et gjenskinn i stedet for Lyset. Ah dere! “Der var et stort Lys i landet til Hed­ningene, Sebulon, Naftali, og Galilea, Hedningenes land.”

174. Dette er den 7. menighetstiden. Husk og, hver gang som den solen begynner å skinne i Østen, er det den samme solen som skinner i Vesten. Og den samme Anden, Som har vært hele veien nedover gjennom tidene på den måten, er den samme solen i dag. Hva er det bare det dreier seg om? Nettopp det som har med modningen i årstiden. Solen, som er nå, vil være den samme solen som modner kornet denne høsten, denne høsten, ser dere. Men hva er det? Det er denne solen pluss hva det skal bli. Og i dag, i denne siste tiden, er det hva de var, pluss dette. Og allikevel vil de leve tilbake der som en dverg; går ned i en muggen, gammel konfesjonskjeller, og trosretning, og trekker rulle­gardinen ned og sier: “Jeg bare nekter på å se på det. Det er toskeskap alt sammen.” Og det når selveste Bibelen de påstår å tro blir identifisert ved hjelp av den samme Hellige Ånd idet Den bringer Lys i de siste dager.

175. La dere merke til, og pass veldig nøye på der i Mala­kias, hvordan Han tildelte Den: ‘Fedrenes tro til barna, og barna til fedrene.”? Den samme Anden, når Den oppstod der den gangen, og hvor Den oppstår igjen, er den samme tingen ser dere? bare helt om­vendt ved å plassere Seg rett tilbake igjen. På grunn av hva øst og vest har møtt hverandre, ser dere; det er bare rett under ansiktet vårt, og allikevel ser de det ikke. Hvorfor? Ikke å undres over at Jesus sa: “La dem da bare være i fred, de er … Blinde leder den blinde, de skal alle falle i grøften.”

176. Lyet fra andre tider reflekterte bare dette Lyset. Ser dere? Solen i dag reflekterer bare—-; det er refleksjonen av solen, som skal være denne juli eller august, om Gud … for inn­høstningen. Og solen fra Luther, Martin Luther, og Wesley, og Sankey, Finney, Knox, Calvin, Moody, og alle de andre, de store menn tilbake der, som hadde disse Lys, og John Smith i Baptistmenigheten, og Alexander Campbell i Campellite menig­heten de såkalte Kristi Disipler, Kristi Kirke, og hva flere navn de har på dem; alle de mennene, tilbake der i deres tid, reflekterte bare det som skal være her ved enden.

177. Og så barna her, umiddelbart etter de grunnleggerne, hva gjorde de? De holdt seg ikke på stilken. De trakk seg vekk fra den, og laget en liten ting av en skolme for seg selv her utenfor. Som når dere kommer bort fra det virkelige Livets Kilde, har dere ikke Liv. Jesus dekket har et bord, hvor Guds Hellige blir matet med den modne maten i tiden, ved Evangelielyset Som stadfester Det, at Han er her i dag. De Hellige eter Brødet.

178. Tenk dere bare; den gamle skolmen fra i går, ser dere, plant ikke den bak der. Den er råtten. Den kan ikke holde seg sammen med Den. Nei min herre! Det vil ikke gjøre noe godt. Den vil ikke Den er borte fra Livet. Og Ordet er Livet. Det er rett. Skolmen detter av; det lille, gamle snerpet faller vekk, ting som det der. Det lager seg en konfesjon, og faller av. Det nekter på å gå videre med Livet. Men Lyset stadfester Det. Å du og du! Ja, min herre! Gårsdagens … Å du og du!

179 Hvor vi skulle se det, se at de råtne tingene fra i går..; ikke et dem i dag. Skjønner? Det har mark i seg. Vet dere om disse små “vrikke halene” som jeg kaller dem? Jeg vet ikke mye.., jeg vet ikke mye om levende organismer, men jeg vet vi bestandig har kalt dem “vrikkehaler” De går inn i alt rår det blir råttent, skjøn­ner dere. Jeg vil ikke ha det da. Hvis dere er fornøyd med det. fortsett, men ikke jeg.

180. Men husk, dere sier: “Så hvorfor var det bra i går?” Om dere bare visste at det vesle skallet som var på hveten i begynnelsen, ­om det blir værende inne i kornet, vil det bringe kornet videre. Selve den tingen, som får hveten til å blom­stre, er det som var i går. Men hvis det atskiller seg fra kornet, og ikke modner, da går den bort. Stemmer? Men hvis det går igjennom prosessen, gir sitt liv i prosessen ettersom det dør ut, da blandes det bare sammen med noe annet og lager kornet. Hvis det ikke gjør det, hvor kommer det da fra? Amen. Får dere tak i det?

181. Som det var med Englands dronning en gang. Hun drog til et stort papirfirma, og hun sa hun gjerne ville gå gjennom for å se papirmaskinene. Så da viste henne papirmaskinene. Det var for mange år siden før de begynte å lage det i tremasse og stoff som de lager Papir av, og etter en stund kom hun inn i et rom som ikke hadde noe annet enn en diger haug med skitne filler. Og hun sa: Hvor kom dette fra? Hva er dette?” Direktøren for fabrikken sa: “Å, dette er hva vi lager papir av; disse skitne fillene.” Hun svarte: “Det der blir til papir?”

182. “Ja.” Så hun kunne nesten ikke tro det. Så etter at hun var gått tok mannen de samme skitne haugene med filler og kjørte dem gjennom en spesiell prosess og fikk dem ut som rent, renset papir, vet dere; gikk gjennom en prosess og gjort ekte, satte hennes profil på det og sendte det til henne idet det reflekterte henne selv i dette som hun kalte skitne filler.

183. Nå, det er hva det er, de døde ting av i går. Luther’ Budskap, Wesleys Budskap, Pinsens Budskap. Om det bare kan gå gjennom prosessen til Guds Hellige ånd og Ordet i en stadfestelse, vil det frembringe refleksjonen av Jesus Kristus, Kongen. Amen! Men hvis dere bare lar det ligge, er det skitne filler. Ikke sant? Det må bli dannet til noe annet.

184. Luther måtte nødvendigvis bli dannet inntil Wesley, og Wesley var nødt til å bli dannet inntil Pinsen, og Pinsen var nødt til å bli dannet inntil Kristus. Det går gjennom en prosess. Slik har Evangeliet gått gjennom en prosess. Det bearbeides. Luthers tid med Rettferdiggjørelse; vi tror på den. Wesley med Helliggjørelse; vi tror på den. Pinsen med gjenopprettelsen av Den Hellige Ånds gaver; vi tror på det. Ja visst. Men ta alt sammen og dann det, hva kommer man da ut med? Jesus Kristus, den samme i går, i dag, og for alltid. Man kommer frem med Jesus.

185. Når en mann i et støperi lager en klokke, har han en spesiell tone han må legge inn i den. Når han støper, og heller sitt jern i, legger han i så mye messing, så mye stål, så mye kopper. Hvorfor? Han vet helt nøyaktig hvor mye som må legges inn for å gi den, den rette tonen. Og det er det Jesus har gjort med Sin Brud. Han måtte legge inn så mye Luther, så mye Metodist, så mye Presbyterianer, så mye Pinse i den, men hva kommer Han frem med? Sin egen Refleksjon. Hvorfor er det slik? Akkurat som Pyramidebudskapet. Dere ser, det stabler seg rett oppover inntil det kommer til minoriteten for Topp­steinen. Jesu Kristi tjeneste på jorden må nødvendigvis være den samme som den tjenesten Han hadde ellers kan Han ikke komme til den. Akkurat som med Hodet til føttene. Føttene er ikke Hodet, men Hodet styrer føttene, dvs., får føttene til å ((gå)), sier til dem hvor de skal gå. Får dere tak i det? Underbart. Det er Lyset i timen.

186. Wesley var et stort Lys; akkurat som Han sa om Døperen Johan­nes at han var et stort Lys for sin tid. Så sikkert at han var.

187. Ja, min herre, de rene fillene, rettere sagt de skitne fillene av i går; hvis dere blir værende på den måten, er det nødt til å ville bli bare skitne filler hele tiden. De har tjent sitt formål som bekledning, men nå er det blitt papir. Rettferdiggjørelsen tjente sin tid i Rettferdiggjørelsen under Luther; så måtte det bli Helliggjørelsen under Wes­ley. Og Helliggjørelsen tjente sin tid inntil den ble Dåpen i Den Hellige Ånd. Og Dåpen i Den Hellige Ånd har tjent sin tid inntil Den Hellige Ånd, for der er bare en Gud, forener Seg med Menigheten, dvs. Menigheten inne i Kristus Som bevirker at Jesus Kristus blir reflektert på jorden, det som Han lovet her i Bibelen. Kunne kanskje ikke tro det. Jeg kan ikke få deg til å gjøre det, jeg er bare ansvarlig for Ordet. Skjønner? Det er rett.

188. Så, ser dere det? Ser dere det? Hvis dere gjør, så vil det være på samme måte som med de mennene som engang reiste over til Wales i tiden for den walisiske vekkelsen. En flokk menn drog avsted fra De Forenende Stater. Så, de gikk nedover, og de sa de ønsket å finne ut hvilken bygning de holdt denne walisiske vekkelsen i. Mange av dere husker den walisiske vekkelsen.

En stor vekkelse brøt ut blondt -folket i Wales. Derfor drog disse svære, mektige predikantene osv. fra De Forente Sta­ter; de var doktorer i teologi. De ønsket å dra over for å se hvor store ting de hadde gjort, vet dere. Så de spaserte nedover gaten, og de møtte en liten, eldre politimann som stod på hjørnet og snurret rundt med køllen sin, vet dere, og plystret en lovsang sånn dere vet.

De sa: “Ah, han plystrer bare en lovsang. Vi kunne like godt gå oppover og treffe ham for å se hva han kommer til å gjøre–, stille ham et spørsmål.” Så de gikk oppover til ham, og sa: “Sir, hvor er Wales-vekkelsen henne?”

189. Han tipløftet hatten sin litt og svarte: “Sirs, Wales-vekkelsen holdes her inne;” i hjertet hans, det er tingen. Han var Wales-vekkelsen. Å Gud, om vi bare kan forstå at vi er refleksjonen av Jesus Kristus, Hans Ord manifestert. Dere er refleksjonen av Hans Ord. Skjønner? “Hvor blir Wales vekkelsen holdt? Hvilken bygning er den i?” Han svarte: “Mine herrer, den er i hjertet.”    Han var den walisiske vekkelsen. Det stemmer.

190. Og i dag burde Menigheten være Jesus Kristus i handling på jorden. “Fordi Jeg lever, lever dere også.” Og, “Mitt Liv skal være i dere. De gjerningene Som Jeg gjør, skal dere også gjøre.”

Menigheten er nødt til å komme i den stillingen for å—;  Han lovet at den skulle gjøre det, og den vil. Den blir nødt til å fremstå på den måten. A, skjønner dere, det er det som finner sted. Vi er nødt til å bli slik. Han er Lyset.

191. Slik var Noa Lyset i sin tid. Han var Lyset. Noa var det Ly­set. Han var Lyset til hva for noe?

For å fullbyrde Guds Ord. “Jeg vil ødelegge menneskene på jorden som jeg har skapt. Bygg en Ark, og alle, som har trang etter å komme inn i Den, skal bli frelst.” Noa gikk dit ut og sa. “Der er en vei, og den er Arken.”

192. De sa: “Den der gamle, tullete fanatikeren.” Han var Ordet, manifestert. Noa var Lyset for timen. Ja-så-men var han det. I sin dag, i hans tid, skjøt han frem med Lyset.

193. Moses var Lyset for sin time. “Jeg skal visseliken se til deg,” sa Gud til Abraham. “Jeg skal komme ned, og Jeg skal føre folket ut med en sterk hånd, og Jeg skal vise Min Makt på Egypten.”

0g når Moses der oppe møtte den brennende busken, der oppe, og fant ut at ”Jeg Er” var i den busken, gikk Moses dit ned, og han var Lyset. Amen! Ikke til å undres over at han kunne ta litt støv og blåse det opp og si: “La det komme fluer på jorden.” Han hadde Guds Ord. Hva hendte?

Støvet begynner å blåse, og fluene begynner å komme inn i eksistens. Halleluja! Hvorfor? Han var en manifestasjon av Lyset fra Guds ord: “Jeg vil plage Egypt.” Han var en profet. Det han sa, skjedde. Han var et Lys for den tiden, han var Guds Lys.

194. Farao kunne kanskje ha hatt alt han ønsket å ha, og resten av dem, alle prestene, hadde hva de ønsket, men Moses var Lyset. Hvorfor? Han fremviste Guds Ord, manifestert. Gud lovet: “Jeg vil føre dem ut under en sterk hånd, og Jeg skal skaffe Meg Selv ære.” Det var hva Han gjorde. Det er grunnen til at Moses beviste at han kunne skape. Ikke fordi han ønsket å skape, men fordi Gud fortalte ham om å gjøre det. “Gå til Menigheten, si: I morgen… Herren Gud har nettopp talt til meg. Ta en håndfull støv og kast det opp mot himmelen på denne måten, og kall på det. Det er intet her, men det skal komme der.” Amen. Ah, jeg håper dere ikke sover. å-, manifestasjon.

195. Han sa: “Jeg er sendt. Gud sa jo til våre fedre at visseliken skulle Han besøke oss her nede, og føre oss ut. Jeg er kommet for å bevise for dere at tiden er for hånden. Bli kvitt det dere har. La oss gå.”

196. Noen av dem sa: “Tja–, jeg tror—.” Datan sa: “Jeg tror ikke det haster noe. Vi skulle ikke bli oppjaget på grunn av dette; og, det ser ut som om det har slått feil fire eller fem ganger.” Men, allikevel, det gikk bare videre.

197. De tenkte … De kom ut og sa: “Vi steiner denne Moses, og får ham vekk fra oss. Vi ønsker ikke ham i gruppen vår her.” Moses gikk bare rett videre, uansett, fordi han var Lyset. Han var tidens Lys. Hva hadde han? Hva var det? Gud Som manifesterer Sitt Løftesord gjennom Moses, og Moses var Lyset.

198. Elias var Lyset. “Gå dit ut, og sitt på den åsen. Jeg har befalt ravnene å mate deg.” Amen!

199. Ja, min herre! Han kom tilbake, ned, med ‘Så Sier Her­ren’: “Ikke engang dugg skal falle fra himmelen før jeg roper etter det.” Amen! Solen kunne skinne. Dere kunne kanskje rope på alle skyene, og gjøre, hva som helst dere skulle ønske, men “ikke engang dugg skal komme før jeg kaller på den.” Hva var han? Lyset! Halleluja! Han var Lys, Lyset. Han var Guds Ord, manifestert.

200. De tenkte at han som satt der oppe var gal. Han hadde tje­nere som matet ham, og de sultet i hjel. De ønsket å leve i tradisjoner. Kjør i vei! Ikke Moses; rettere sagt, ikke Elias. Han levde rett i Lyset. Satt der oppe ved bekken Krit, og hadde simpelthen en storartet fin tid, og fikk måltidene og noen til å ta seg av ham, og alt mulig.  De tenkte han var gal, men han var Lyset.

201. De sier: “Hei, hvor ble det av den hellige svermeren som vi hadde rundt her? Vet dere hva? Noen var på jakt forleden dag og sa de så ham sitte langt der oppe på toppen av det fjellet der. Jeg skal vedde på at den gamle gubben har omtrent tørket inn på denne tiden.” Å neida! Han var Lyset. Han var Lyset; han var Guds Lys for sin dag.

202. Johannes, da han kom til jorden likeledes, gikk ut i ø­demarken for å skaffe seg sin utdannelse fra Gud; ikke fra seminaret, han skulle introdusere Messias. Så, da han stod frem, sa Jesus at han var et klart og skinnende Lys. Halleluja! Hvorfor? Han var Ordet, manifestert. Esaias sa så: ”Det er rett.” Han hadde sendt ut en Røst i villmarken Som roper idet Den sier: “Rydd Herrens vei, gjør Hans port rett.., gjør veien rett.” Han ropte som en Røst av En Som roper i ødemarken, og her stod han frem. Hva var han; Røsten av En Som ropte i ødemarken; hva var han? Manifestasjonen av Ordet, Lyset. Samme Gud som talte i 1. Mosebok var Den Som talte dette, og her kommer Livet. Som Han sa. “La det bli lys,” som en følge av solen; solen kom inn i eksistens.

Likeledes sa Han: “Der skulle bli en Røst av En Som roper i ødemarken.”

Her stod han frem. Han var Lyset for timen.

203. Han sa også de siste dager, amen!: “Lyset i tiden idet Det roper ut i Babylons villmarker:

“Kom ut fra henne, Mitt folk, for at i ikke skal ha del i hennes synder. Rør ikke hennes urene ting. Gå bort fra det. Flykt for vreden som skal komme.”

204. Johannes sa det samme. “Øksen ligger ved roten av treet.” Hadde ikke en utdannelsen engang. Snakket ikke engang som en predikant. Han snakket om slanger, og kjepper, og trær, og økser, og de tingene som han var vant med i villmarken. Han var ikke oppfostret i noe av dette store, betydningsful­le, fine stoffet som de har i dag, og make til det de hadde på den tiden. Han kom ut med sitt eget talemål. Han stod ikke der og sa: “A-a-a-m-en!”, og utførte alle disse kunstferdige knelingene. Han kom rett ut fra villmarken, uferdig og barsk, og sa: “Dere, begynn ikke & tro at jeg tilhører dette, og at jeg tilhører det der. Gud er i stand til å oppreise Abrahams barn av disse stener.”

205. Tro ikke at fordi du er Metodist, Baptist, Presbyterianer, at du har noe tak på Gud. Gud er i stand til å ta spritsmug­lere eller skjøger ut fra gaten og gjøre Hellige ut av dem. Noen kommer til å høre det, og noen kommer til å tro det. 205. Han sa også: “Øksen ligger ved roten av treet, og hvert eneste tre som ikke tror, blir hugget ned og kastet på ilden.” Så det var hans Budskap. Han var Lyset i tiden.

207. Jesus sa: “Han var et klart og skinnende Lys, og for en kort stund ønsket dere å vandre i Det.”

208. Og hva sa Johannes, profeten? “Han står i blant dere, rett nå. Jeg er ikke verdig til å løse Hans sko; og så snart Han kommer på scenen, går jeg bort.” A du og du, for Han var Lyset. Der er ikke to eller tre lys, ingen fire eller fem forskjellige organisasjoner. Der var ett Lys. Der er ingen Metodist, Baptist, Lutheraner, Presby­terianer. Kristus er Lyset, og Lyset er Ordet, og Ordet manifestert er Lyset for timen. “La det bli lys, og der ble lys.” Ja, min herre, la det bli Lys, og der er Lys.

209. Han sa der skulle bli Lys i denne tiden, og der er Lys. Han kommer, og jeg tror det.

210. Se på Løftene for denne tiden. Å du og du. Ethvert lys som noensinne har skint…

Disse menighetstidene, vi ser hvordan de–; det har vært et sørgelig syn å se idet de forkaster…

Åpenbaringen 3. Jeg har Åpenbaringen 3 nedskrevet her, og jeg vet hva jeg henviser til da.

211. Se på Løftet for denne tiden, den som vi lever i, et forkas­tet Lys. Hva gjorde de? De forkastet Det tilbake der. Hvorfor? De levde i et gjenskinn. Hva gjør de i dag? Samme tingen. “Vel, er du en Kristen?” “Jeg er Lutheraner.” “Jeg er Baptist.” “Jeg er Presbyterian­er.”

212. Det betyr ikke noe for Gud. Du kan like godt si du er en gris, et svin, eller hva som helst du vil kalle deg selv for. Skjønner? Det er omtrent så meget det betyr. Ingen – ingen – ingen ringeakt for dere, men hvis dere fører det hen til den grunnleggende delen, er det riktig. Jeg stiller spørsmålet: “En Kristen?” Det er Kristus i dere. Og hvis Kristus er i dere, da er Ordet i dere. Og da, når Ordet er i dere, når Lyset skinner, hvor­dan skal da dere gå ut av Det. Ja? Skjønner dere?  Det er spørsmålet. Det er det som det gjelder om her nå. 213. Lyset, Aftenlyset skinner, Brudetreet blomstrer. Ah, kom i hu, de beskjærte det gamle treet. Og det som gnageren etterlot åt slikkeren, og det som slikkeren etterlot åt skarveren.

Det som Metodisten etterlot åt Baptisten, og det som Baptis­ten etterlot har Pinsevennene spist.

Han sa dette treet (Joel) ble kuttet helt ned til stubben, men han ønsket å få vite om det ville leve igjen. A ja! Han har spart det. Han sparte det treet, ja min herre- for det var Hans Brud. Og han sa. “Jeg vil gjenopprette, sier Herren. Hva var det? “Jeg vil bringe frem alt som Lutheranerne har spist, som Wesleyanerne har spist, og dem alle sammen; og jeg vil gjenopprette det fordi det er alt sammen fremdeles i ro­ten på treet.” Skjønner? Det ligger over der, i jorden; akkurat som sevjen som gikk ned, som jeg sa om den Søsteren—; det ligger der. Og Guds Basun skal lyde en dag, og de utvalgte Lutheranere, Metodis­ter, Baptister, som ikke hadde noe med noen organisasjon gjøre.

214. Luther organiserte aldri noe. Moody organiserte aldri noe. Det var gruppen av “Rickeys” etter ham som var dem som dannet organisasjonen og tok skolmen. John Smith organiserte ikke noe. Ingen av de andre organiserte. Det var Lyset for tiden, Luther, Wesley, og ingen av de andre. Det var grup­pen som kom etterpå som laget organisasjonen.

215. Den Hellige Ånd organiserte ikke noe på Pinsedagen.        Pinsen er en opplevelse, ikke en konfesjon. Den organiserte aldri noe. Å, nei! Men mannen, som gjør krav på å være Pinsen, organiserte den. Det er skolmen der over som dør. I stedet for å presse det inn i papiret for å lage, og la der komme frem et helt billede av Jesus Kristus, nei da trakk de seg ut Så de har ikke noe med det å gjøre. Bare la dem være i fred.

216. Men vi oppdager at dette Lyset, dette treet, Kristus, er forkastet av menigheten igjen.

Hvorfor? Av samme grunn som de gjorde det fra først av, ved de gamle, falske gjenskinnene fra lysene i en annen tid. Og Han er den samme i går, i dag, og for alltid.

Hebreerne 13,8 sier Han er. Han er den samme i dag som Han var den gangen fordi Han gjør den samme tingen som Han gjorde. Det samme Ordet Som Kristus…

217. Hør etter. Nå ønsker jeg bare å ta dere med, og lar dette bli personlig.

Jeg vet ikke, men jeg har satt meg det litt fore om jeg skal slå det av eller ikke, skjønner dere, på grunn av lydbåndet. Jeg vil bare la det bli værende der.

218. Jeg vil spørre dere om noe. Gi akt på dette! Skjønner? Han er den samme i dag, i går, og for alltid. Vær obs. De gjerningene som Han gjorde, manifesterte seg. Nå, hør godt etter. Når Han stod der, i Johannes 14,12, sa Han. “De gjerningene som jeg gjør, skal dere også gjøre. Større enn disse skal dere gjøre for jeg går til Min Fader.” Nå, Han sa det. “Himmel og jord skal forgå, men det Ordet skal aldri feile.” Nåvel. Dersom vi er i den siste avslutningen av tiden, hvor skal de større gjerningene komme? Skjønner? Vi er her. Vi har ikke fått—.

219. Hør etter. Hvis den romerske kalenderen er riktig, har vi 36 år som står igjen. Hvert 2.000de år møter verden sitt ende­likt. 2.000 år gikk, og verden ble ødelagt av vann. 2.000 år til gikk, og Kristus kom. Nå dukker 1964 opp –36 år–. Nå sier den egyptiske astrono­mikalenderen at vi er 17 år feil. Det har gått l år lengre enn det. Det gjør at der står 19 tilbake. Jesus sa at gjerningen vil bli forkortet for de Utvalgtes skyld ellers ville ikke noe kjød bli frelst. Hvor befinner vi oss da med: “De gjerningene som jeg gjør, skal også dere gjøre.”     Samme slags, men større skal dere gjøre.

220. Nåvel. Vær obs nå. Hør nøye etter. Kom dere ned på deres … jeg ber om at Gud vil åpne hjertet ditt, og ditt sinn, til forståelse slik at dere forstår uten at det sies for mye her.  Merk, dere. Han sa: “En dag…” La oss se på noen av de store gjerningene Han har gjort. La oss bare stoppe på grunn av et par ting. La oss tenke. En gang sa Han: “Dere, gi dem noe å spise.” De svarte: “Vi har ingenting.” Han sa: “Hva har dere? Bring til Meg hva dere har,” Og de sa. “Vi har 5 byggbrød og 2 fisker.” Han sa: “Bring det til Meg.”

221. Og Han tok de opprinnelige 5 byggbrødene og begynte å bryte brødene. Og fra det opprinnelige laget Han brød og ma­tet 5.000. Er det riktig? Deretter sa Han: “Har dere en fisk? Rekk Meg fisken.” Det var en fisk til å begynne med, og Han tok fra den fisken en fisk til, og en fisk til, og matet 5.000. Er det riktig? Men i de siste dager hadde Han ingenting. Han bare talte og sa: “Si at det skal være der,” og det var der uten at der var noen ting i den. Han hadde ikke et ekorn. Det var ingen der. Han sa bare: “La det bli,” og det ble! A, Hans ord er u­feilbarlig. Det er nødt til å gå i oppfyllelse.

222. Jeg kunne fortelle dere om ting som ville ryste dere. Se, det er der når Han sier det er der. La Ham si det, skjønner dere, helt nøyaktig. Ser dere?

223. Se, Østen—; Vesten er kommet tilbake hit og møtt Østen. Det var Moses som endatil tok opp sand og sa: “La der bli fluer på jorden.” osv. på den måten. Men i denne siste tid tar Han ikke noe som helst, bare Ordet: “La Det skje,” og Det er. Slik Det blir sagt er måten Det vil bli på. Jeg vil vitne om noen av de tingene i kveld, forstår dere, om det som har hendt for at dere kan se at Han fremdeles er Gud. Hans Ord kan ikke… “Disse gjerningene som jeg gjør, skal dere også; og større enn disse skal dere gjøre. Jeg tok en fisk for å lage en fisk; dere trenger ikke engang en fisk.” Han er fremdeles Gud. Det er fremdeles den samme Sønnen, den samme Guds Sønn Som tok en fisk utav en fisk. Det er den samme Guds Sønn i dag. “Disse gjerningene som jeg gjør, skal dere også, og endatil større enn disse skal dere gjøre.” Det vil bli mangfoldig ganger større. Større enn dette skal dere gjøre; og folk nekter på å se det. Større gjerninger.

224. Et falskt lys! Dere vet; jeg tenkte nettopp på noe. Jeg henviste en hel del til England, men jeg tenkte på et falskt lys. Her for ikke så lenge siden—; alle dere husker det største ranet som Eng­land noensinne har hatt. Det ble utført ved… Det var et 7 millioner dollar ran. Jeg tror ikke de noensin­ne har vært noe i verden som kan sammenlignes med det. Et stort ran av 7 millioner dollar som hendte nylig. Til og med Skottland Yard kan ikke finne ut av det. Vet dere hvordan de gjorde det? Ved hjelp av et falskt lys. De plasserte et lys på jernbane­linjen: “forsiktig”, og videre henover til det kom til et rødt lys, og som stoppet dem, og der fant ranet sted, akku­rat på rette stedet. Et falskt lys gav det største ranet som nasjonene noensinne har opplevd. Det ranet nasjonene i det største overfallet, det største ranet. Det ble gjennomført ved hjelp av et falskt lys.

225 Og det største ranet Guds menighet noen gang har hatt er ved et falskt lys, et gjenskinn fra en konfesjon. Det ranet dem for Den Hellige Ånds Kraft. Det tok fra menig­heten selveste Livslinjen. Det ranet dem for Ordet da de ak­septerte en trosbekjennelse i stedet for Ordet. Det er ranet…

A, de gjør krav på å ha Ordet. Ordet lever Seg frem, i tiden. Det gjør Seg kjent. De påstod de også hadde Ordet der tilbake i Jesu dager, men Det sa at de så et stort Lys, og de forkastet Det. De så Det, men forkastet Det.

226. Å, falskt lys! Ja, det har kostet menigheten det største ranet den noen gang har hatt. Kalde, sekteriske, trosbekjen­nelser, Broder, vil ikke modne et stadfestet Ord–, nei, et korn. Bibelen sa, Jesus sa at Guds Ord er en Sed Som en såmann sår. Stemmer? Og kalde trosbekjennelser vil ikke modne Ordet. Nei, nei! Kalde dager med voldsomme snøstormer vil ikke modne hveten. Ikke tale om! Det er varmen fra sollyset som må til fordi Det var Guds talte Ord Som en slik ting skulle gjøres med. Og det er ord­et, talt av Gud, Som må til for å vise Guds Hellige at Jes­us Kristus lever. Akkurat den samme som Han var igår, er Han i dag. Trosbekjennelser og konfesjoner vil aldri bevirke det. De er kalde og likegyldige, og kornet vil råtne, nettopp i jorden. Det kan ikke komme frem under det.

227. Det er grunnen til at vi i dag har det vi gjør. Slik som vår dyrebare Broder Billy Graham, der. store vekkelsespredi­kanten. Jeg tror Gud bruker mannen. Men se hva han gjør. Han går ut iblant Baptistene og Presbyterianerne. Hva gjør han? Får en flokk som slutter seg til menighetene.

228. Dere ser hvordan “The Southern Baptists” der nede skryter fordi de hadde de fleste konfesjonene—- fordi deres konfe­sjon vokste mer enn noen andre blant Protestantene. Katolikkene tok dem nesten alle sammen i fjor. Har dere sett det i avisene:’ Ja visst gjorde de det. Ikke vær redd. Den kommer til å ta dem alle sammen fordi den tar Baptister og det hele, nettopp under ett. Og de er alle ett, og vet det ikke. Kirkenes Verdensråd fører dem alle inn under samme tingen. Konfesjoner fører… Hvorfor? Hvorfor vil dere ønske å være over her– her over? Så lenge som dere forkaster dette, hva forskjell gjør det? Bruker dere ikke de samme konfesjonsetikettene nøyaktig som før som om dere befinner dere på ett sted, det ene er Dyret og det andre er merket? Så, slik går det. Derfor gjør det bare ingen forskjell.

229. Det blir hvor han har vært. Han har preget sitt godkjen­nelses segl på det, og der mottar dere det. Og der blir hun ledet fullt og helt til Det Hvite Hus og til Washington D.C. og Kirkenes Verdensråd, og slik går det! Og de geistlige fører dem rett tilbake, nettopp det som Bibelen sa de skulle gjøre. Jeg skulle ønske den klokken ville … ikke gikk så fart.

230. Nuvel. Tenk bare på hvor vi er henne. Se på Løftene for tiden, forkastet på nytt; hvordan menighetene har gjort det i denne siste tiden, konfesjonene.

231. Gjenskinn; å leve i et falskt gjenskinn er grunnen til at det ikke vil modnes. Det er grunnen til at dette Ord …, dere ser ikke miraklene. En prest intervjuet meg for ikke så lenge siden og han sa: “Herr Branham,” sa han, “hvordan døpte du?” en spesiell pike som kom ut fra denne menigheten og falt ifra, og giftet seg med en katolsk gutt og gikk inn i den Katolske Kirken, han skulle ta henne inn i menigheten.

233. Jeg svarte: “Jeg døpte henne i Kristen dåp.” Han sa. “Biskopen ønsker å vite det.” Jeg svarte. “Helt i orden. Slik er det.” Han sa. “Sverger du på dette?”

234. Jeg svarte: “Jeg sverger ikke i det hele tatt.” Jeg sa: “Hvis du ikke kan ta mitt ord på det, vel, da er det i orden.” Jeg sa. “Jeg sverger ikke. Bibelen sa: Sverg ikke ved Him­melen for den er Guds Trone; jorden er Hans fot­skammel. La eders ja være ja, og nei, nei.” Jeg sa. “Du må nødvendigvis ta mitt ord på det.” Han sa. “Vel, du sa Kristen dåp. Hva mener du? Ved ned­dykkelse?

235. Jeg svarte: “Det var den eneste måten Kristen dåp ble utført på.” Jeg sa: “Jeg døpte henne i Ohio elven; brakte henne under vannet i Jesu Kristi Navn og tok henne opp. Jeg døpte henne i Den Herre Jesu Kristi Navn Som er den eneste Kristne dåpen som finnes.” Han sa: “Ja, min herre, han skrev det ned slik,” og han sa. “Merkelig. Vet du hva? Den Katolske Kirken pleide å døpe på den måten.” Jeg svarte: “Når?” Og han fortsatte, og diskusjonen fortsatte en stund, og han sa: “Vel, vi er de opprinnelige Katolikker.”

236. Ved å vite at der stod det, rett der i de bøkene, hi­storien om det. Jeg sa: “Det er sant.” Men jeg sa: “Hvorfor gjør dere ikke det i dag?” Han svarte. “Vi har makt til å forlate synder. Jesus, sa ik­ke Han til Sine disipler: ‘Dersom I forlater noen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for noen, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for noen da er de fastholdt.?” Jeg sa: “Ja, min herre, Han gjorde.” Han sa: “Så, gir ikke det Kirken den autorite­ten? Peter var Kirkens hode.”

237. Jeg svarte: “Dersom Kirken ville forlate synder på den måten Peter gjorde det.” Jeg sa: “Nå, når de spør: ”Hva skal vi gjøre for å bli frelst?”

Han svarte. “Omvend Eder, og enhver av Eder la seg døpe på Jesu Kristi Navn til Eders synders forlatelse.” Jeg sa: “Dere, gjør det, og jeg vil gå sam­men med dere.” “Å,” sa han, “du forsøker på å gjø­re Bibelen gjeldende. Jeg svarte: “Det er Ordet.” Han sa: “Gud er i Sin Kirke.” Jeg svarte: “Gud er i Sitt Ord. Enhver annen manns ord er en løgn. Hans er Sannheten.” Ser dere dette?

238. Altså er der ingen annen måte dere kan få det på enn den. Der går de, rett videre, inn i mørket, og Protestantene på tusenvis faller inn i det. Hit er de kommet, like til å ta til seg deres trosbekjennel­ser og ting forøvrig idet de fortsetter rett videre med det, og Ordet kommer direkte frem ved å bevise at: “Jesus Kristus manifesterer Seg Som den samme i går, i dag, og for alltid.”

Og i det trosbekjennelses gjenskinn beveger de seg rett videre, ut i mørket–inn i mørket, akkurat som de gjorde’ det på Noas tid. Akkurat som de har gjort det til alle tider gjør de det igjen i dag; rett ut i mørket. Hvorfor? De forkaster Lyset fordi trosbekjennelsen har blindet dem. 239. Åh for en formørket time vi er i nå. Ja, de forkaster Kristi Sanne, evige Lys, og det er Det Som gjør det.

240. Kalde konfesjoner kan aldri bringe Liv til Guds Ord fordi den bringer liv til konfesjonene.

Vi har flere bekjennende kristne, rett nå ; hør her, hvis den Kristne ..; jeg spurte denne presten om dette. Hvis den; jeg skal gå med på at Den Katolske Kirken var i be­gynnelsen på Pinsefestens Dag, ikke i Nikea, Rom. Kirken begynte aldri i Nikea, Rom. Den begynte på Pinsefes­tens Dag.

Stemmer? Jerusalem er det at Menigheten begynte. Men jeg sa at her vil jeg innrømme at de folkene–de slavene og personene som fikk Den Hellige Ånd, deres herrer så deres Kraft og ting og hva de gjorde. De oppreiste de døde, talte i tunger, kastet ut djevler, forutsier ting—, og profeter iblant dem osv. stod frem med fåreskinn rundt seg, åt ur­ter, kom til det der rådsmøtet i Nikea osv. A for noen fine mennesker; og de kom ut derifra og kom til det der rådsmøtet i Nikea idet de står for Ordet. Men i de 15 blodige dagene en godtok Fader, Sønn, og Hellig Ånd som en trosbekjennelse i stedet for det Bibelen lærer i Jesu Kristi Navn, kom alle de Protestantiske kirkene igjen­nom det, ble født rett inn i det, inn i samme tingen og alle disse andre tingene som det med en falsk unnfangelse av Den Hellige Ånd. De tar Nattverden, drikker vinen som er den hellige Eucharist, som betyr Den Hellige Ånd. Presten gir den til deg.

Nå leses ikke Bibelen slik:

“Da Pinsefestens Dag var kommet, kom her en prest i prestekrave oppover veien og sa: ‘Stikk tungen ut, og ta imot den hellige Eu­charist . Nei! Den sa ikke: “Alle dere mennesker, løp hit opp og gi meg høyre hånd på fellesskap. Dere Baptister, Metodister og Baptister, jeg skal føre navnet ditt—; kom med et brev et eller annet steds fra.”

243. Han sa: ”De var alle samlet på ett sted i samhørighet, og med ett kom det en lyd fra Himmelen som av et fremadfarende, veldige vær og fylte hele rommet der de satt. Da ble alle fylt med Den Hellige ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt ettersom Ånden gav dem å tale der inne. Ut på gaten gikk de, og de ravet som drukne menn, Maria og resten av dem un­der innvirkningen av Den Hellige Ånd. Nå, folket lo av dem og sa: Disse men­neskene er full av ny vin.”

Hva var de Blindet av, en trosbekjennelse.

244. Den lille, firkantede predikanten om stod der. ved navn Peter, han sa: ”I menn fra Judea og I som bor—; I menn fra Jerusalem og bor i Judea, dette være Eder vitterlig, og lån øre til mine ord. Disse er ikke drukne, men la meg si Eder hva Skriften sa skulle komme til å skje.” Dette er Lyset! Dette er Ordet Som blir manifestert! Amen! Samme tingen hender i dag, og de gjør som de gjorde den gangen; de gikk vekk, og ristet på sine hoder. Han sa: “La dem fare; den blinde leder den blin­de, og de kommer alle til å falle i grøften.”         ‘

245. Ah, det er Kristi evige Liv Som må til for å bringe Livets Ord frem til stadfestelse. Gjort til kjød–: å du godeste!

246. Ordet må til–; Den Hellige Ånd må til for å få Guds Ord til å virke. Når Jesus sa: “Gå ut i all verder, og forkynn Evan­geliet for enhver skapning.” Nå, hør på Markus 16, Hans siste befaling: “i all verden” all verden.” Det har ikke nådd dit ennå. Ser dere det? “… i all verden, og forkynn Evangeliet for all skapning. Den som tror, (i hele verden) og blir døpt, skal bli frelst; den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror …” de skal håndhilse på? Nei. De skal være gode menighetsmedlemmer? Nei. “I Mitt Navn skal de drive ut onde ånder; de skal tale med nye tunger, de skal ta opp slanger eller drikke ting som er dødelig, det skal ikke skade dem. Når de legger sine hender på de syke, skal de bli helbredet.” Å du og du.

247. Hvor langt? Til enhver skapning. Hvor meget? Over hele verden inntil Han kommer igjen. Disse tegn skal…

“Den som tror på Meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, og han skal enda­til gjøre større enn disse for jeg går til Min Fader.” Åhå, hvordan kan vi gå bort fra det er mer enn jeg kan si. 248. Vi er i et større mørke nå enn de var. Nå har jeg et par vers til her, og da skal jeg komme til slutten så snart som mulig. Vi er i et større mørke enn de var. Jeg vet jeg tretter dere ut her, i mer enn 1 ½  time, men, ser dere, dette lydbåndet går der inne. Skjønner?

249. De er i et større mørke enn vi er. Jeg kom med uttal­elsen om—; ja, hvorfor menighetene i dette “gjenskinnet” er så forførende? Den ser ut som om det er Sannheten. Nå. Sa ikke Jesus, Matteus 24. I Matteus 24 sa Jesus at i de siste dager ville de to åndene være så like at den ville forføre selveste de utvalgte om det var mulig. Der skal være en utvalgt gruppe som kommer ut for å danne Me­nigheten i de siste dager. Og disse organisasjonene som:.. med det de kaller deres sannhet, vil være så tett opp til, så lik den ekte tingen, at den skulle bedra selveste de utvalgte, endog Pinsevenner.

250. Nå vet dere at dere kommer ikke til å ta en Pinsevenn og be­dra ham med en eller annen metodist eller baptistlære. Dere lian ikke fortelle ham det. Han vet bedre. Dere kan ikke bedra en Baptist med en luthersk lære heller. Stemmer? Og heller ikke kommer dere til å motta— til å bedra Bud­skapet nå i dette Ordet ved en eller annen pinselære med falsk Fader, Sønn, Hellig ånd, og alt dette stoffet slik som det var tilbake der da, og de trosretningene som de har i det der organisasjonsmessige oppsettet. Nei så men! Dere skal aldri forføre dem fordi de utvalgte ikke vil bli forført. Nei!

251. Hva er det? Hva er det? Forførende. Disse “gjenskinnene”, hva gjør de? De leder menigheten til Rådets nedslaktning pga. sitt gjen­skinn. Det vil bli den endelige nedslaktningen når henne og Rom knyttes sammen. Når de danner dyrets billede, blir det den endelige nedslaktningen.

Og disse “gjenskinnene” som man har nå, se hva de gjør. Leder folket. Det er en geit. En geit leder alltid fåret til slakteren. Dere har sett det i slaktebingen. Den geiten vil løpe rett dit opp, og lede fåret. Så vil han hoppe ut og la fåret fortsette inn. Ser dere dette? Det er hva han gjør. Han gjør det alltid. Det var geitene som ledet Jesus, Lammet, til slakterbenken, de romerske geitene.

Det er riktig. Det er konfesjonsgeitene i dag som leder det uskyldige lam­met til slakterbenken. Setter seg selv, sine navn, i bøkene der over, og de er ferdig. Det er dyrets merke. I Herrens Navn taler jeg. Jeg har fastholdt det i lang tid. Det er sant. Det er helt nøyaktig riktig! Hva er dyret? Hva er dyret? Det er den romerske, geistlige rangordningen, den første organisasjonen. Hva er dets merke? Samme tingen, nøyaktig! Den samme tingen, helt nøyaktig som den var. Slaktingen med “gjenskinnet”

253. Men ved å stå ansikt til ansikt med’ det tilstedeværende mørket, har vi allikevel sett Guds Lys skinne igjennom. Hvor takknemmelige vi er for det.

254. Hør godt etter! Vi har sett Lyset, Hans Ord, Som Han lovet for denne dag, bli bevist og stadfestet at Det er Sannheten, Lyset for tim­en. du og du! Jeg er så glad. Der er ingenting som er galt.

Der er…

255. Her for ikke så lenge siden sa en forkynner at han var nede i Florida, og han fikk seg en bil; jeg tror det var en Chevrolet, og den tingen gikk dø for ham. Han kunne ikke få åen i orden, og han fikk den inn på verkstedet. Den litt eldre mekanikeren gikk under den, og over den, og målte og stod i. Han klarte ikke å få den i stand. Og han forsøkte både det ene og det andre, men den gikk ikke. Han forsøkte på noe annet, men det virket ikke. Han skiftet dynamo, satte den inn, skiftet plugger, skiftet stifter. Han kunne ikke få tingen til å gå. Han kunne simpelthen ikke få den til å gå. Til slutt var der en fint kledd mann som kom til. Han sa: “Kan jeg få gi deg noen råd?”

256. Den vesle mekanikeren var fornuftig nok til å si: “Ja, min herre.” Han sa: “Du tar denne og justerer dette og dette. Sett det sammen en gang til og forsøk det.” Og han tok denne og justerte dette, og satte det sammen i­gjen, og der startet hun opp.

257. Den lille mekanikeren vendte seg og sa: “Si meg, hvem er du?” Han var ingeniøren, General Motors sjefsingeniør. Han laget den tingen, han var den som konstruerte den.

258. Og når vi i dag snakker om Metodister, Baptister, Pres­byterianere, så er Sjefsmekanikeren her, Konstruktøren av Sitt Ord, den Mannen Som skapte himmelen og jorden, og Som konstruerte Sin Menighet. Vet Han mest om hva som må til for Opprykkelsen eller er det Metodistkirken eller Baptistkirken som vet mest om hva som må til? Han er Konstruktøren., Han vet hva som må til. Han er godt kledd i Sin Oppstandelseskraft, Halleluja! Han vandrer iblant oss i dag i Sin Oppstandelseskraft. Han vet hva som må til for å sette en Menighet i stand til Opprykkelsen. Han konstruerte Den, og satte delene sammen her i Bibelen. Amen. Bare la strømmen flyte gjennom Den. Legg nå merke til hvordan Den fungerer. La tro til Hans lovede Ord for i dag strømme i­gjennom, og dere skal få se hvordan Den fungerer. Hvorfor? Han konstruerte Tingen. Han konstruerte Sin Menighet     ved Ordet. Det er hva Han satte sammen; ikke ved hjelp av Meto­dist eller Baptist eller Presbyteriansk eller Pinsevenners organisasjon, men ved Sitt Ord. “Mennesket skal leve ikke ved brød a­lene, men av hvert Ord Som går ut av Guds Munn.” Ja, min herre. Kom ut av “gjenskinnene.”

259. Midt inne i mørket, i denne mørke tiden som vi lever i nå, jeg har ca 5 minutter igjen, midt inne i mørket, hvem skal føre den lille Bruden ut? Hvem vet om det? Sjefskonstruktøren. Åh, ja!

Ut fra all denne “gjenskinnets” forvirring. Her har Meto­distene et “gjenskinn” som peker en vei, Baptistene en annen vei, Presbyterianerne en annen og Pinsevennene en annen vei. og med alle disse “gjenskinnene” rundt omkring løper de og setter sitt navn over her i dette “gjenskinnet”. Ja, kom til oppdage noe der, og kom over her; og, det var noe der, og kom over her—.

260. Som jeg sa til den presten: “Hvis alle dere er den opprinnelige Menigheten, og dere følger læren til de menn som satt i Nikea, hvordan kan det da ha seg at dere ikke har fått den Kraften Som de hadde langt der tilbake i begynnelsen? Hvorfor gjør dere ikke de tingene som de gjorde, som Jesus sa.” Han svarte: “A-, vi er flere mennesker nå; vi lever i en tid annerledes enn den.”

261. Jeg sa: “Men Ordet forandrer Seg ikke.” Han svarte: “Disse tegn skal følge dem til alle tider. Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal aldri.” “Det er tingen.” Han sa: “Du snakker om Bibelen.” Jeg sa: “Ja, Ordet, Som er Kristus, Det er rett. Så, der har dere Det.” Forstår dere?

263 Og i dette “gjenskinnet” viser Metodistene sitt, Bap­tistene viser sitt, Presbyterianerne sitt.

Hver eneste en vokser seg større og større hele tiden. Den 5takkers lille Bruden, hvor er Hun henne? Hun gikk over hit til “Pentecostal Oneness” for en stund, og Hun satte sitt navn der. Og Hun kunne si: “Kom til å finne ut, og til å se hva de gjør.” De kom over her, og: “Dere må tilhøre oss. Hvis dere ikke tilhører vår menighet, er dere ikke engang i Bru­den. Dere er til og med ikke noen ting.” Gå over her til “The Assemblies”, se hva de har. Der har vi det igjen. Gå ned til Baptistene og se hva de har. Se på Presby….

264. Hva kommer til å skje med den stakkers lille tingen? Ser dere? Men Hun kommer frem.

Vær ikke bekymret, Hun kommer til å være der.

265. En kar sa her for omtrent et par år siden, han var nede i New, Mexico. Jeg holdt et møte der, like i nærheten av Carlsbad Caverns. Dere har hørt om den der nede, den store—. Og de tok en mann og hans kone og en flokk, barn og de gikk med denne heisen hele veien ned til selveste bunnen av hulen. Og da de kom dit ned, slo de av alle lysene. Og da de slo av alle lysene, ble det mørkt som midt på natten. Jeg fikk dem til å gjøre det her borte i disse “Gardens” her engang over i Colorado. Hustruen, som sitter der baken til, og jeg var der inne. Og de slo av lysene. Å du store tid. Strakte du frem hånden slik, kunne du ikke se noen ting. Og der var en liten jente som stod der, og hun begynte å hyle. “AÅååh!” hylte hun. Hun ble dødsens redd for det ble så mørkt. Den stakkers lille armingen krafset rundt overalt, og prøvet på å hyle og skrike etter sin pappa og mamma overalt. Hun kunne ikke klare det, det var så mørkt. Hun hadde aldri sett et slikt mørke.

266. Og det er omtrent den måten det er på nå. Det stemmer. Det er så mørkt at dere vet ikke hvor dere skal gå. Går en til Metodisten, går en til Baptisten, går en til Pres­byterianeren, det er samme tingen overalt. Ser dere? Eter den gamle, døde, råtne mannaen med “vrikkehaler” i seg. Se, samme tingen; en eller annen trosretning. „Kom inn! Slutt dere til denne, eller, det andre,” gamle trosretninger og alt mulig ellers. Man ser ikke Kristus i det. Å, en ser selvrettferdige mennesker og ting. Mange fine mennesker er der inne nå i de konfesjonene. Jeg sier: “Det gjelder systemet, ikke menneskene i det.” Men dere ser, det er hva de spiser på. Fortell dem om det. Her er frisk Mat!

267. Og denne småpiken som står der hylte av full hals. Hun var på vei til å få hysterisk anfall, omtrent slik den lille Bruden er det. Men, vet dere hva? Hennes lille bror ropte ut: “Lillesøster, frykt ikke!” fordi han stod like ved siden av elevatorføreren, og han sa: “Der er en mann her som kan skru på lysene.” Ikke frykt, Lillesøster. Der er en Mann her Som kan skru på Lyset. Han kan få dette Ordet til å leve. Vi vet ikke hvor­dan Han kommer; vi vet ikke hvordan. Når Han kommer? Jeg vet ikke noe om det, men Han er her, og Han kan skru på Lysene. Hvordan skal vi komme ut av det? Jeg vet ikke, men Han er Den Som kan skru på Lysene. Ja, min herre, Han er den Personen. Han er Lyset. Han gir bare Seg Selv til kjenne. Det er måten Han skrur på Lyset. Helt riktig. Det er Kristus Som må til for å lyse opp med Sine Lys, og da sprer alt mørke seg. Han atskiller, Han trekker Sin lille Brud ut. “Jeg vil ta ut et folk fra Hedningene for Mitt Navns skyld, de som vil ha Mitt Navn.” Hva er Hans Navn? Vel, ikke Metodist, Baptist, Presbyterianer, Lutheraner, men Jesus Kristus. Det er riktig.

268. Han er Lyset, Sannheten, Lyset, og der er intet mørke i Ham. Han sprer mørket når Han kommer inn fordi Han er Ordet. Ordet er Lyset. Det stemmer fordi Han talte og sa: “La det bli lys!” Det var Ordet Som ble lys. Når Han taler dette, er Det Lyset for den tiden hver gang.

Nuvel, Han er her i– ikke i et “gjenskinn”, men folk lever i et “gjenskinn” –, men Han er det stadfestede Ord. Han er så absolutt Lyset i mørkets tid. Ja, min herre, alle disse falske “gjenskinnene” og ting skal svinne bort. Ja, min herre, Han er her. Ikke frykt. Skrur på Lysene, Hans lovede Ord. Det lever. Det gjør at: “Den som tror på Meg, han skal også gjø­re de gjerningene jeg gjør.” Da er det ordet. “Slik som Faderen har utsendt Meg, så­ledes sender jeg Eder.” Faderen, Som utsendte Ham, kom inn i Ham. Den Jesus Som utsender dere, kommer inn i dere. Og de gjerningene som Han gjorde den gangen, gjør Han; samme tingen. Hvorfor det? Ordet er blitt kjød i menneskekjød idet Det manifesterer Seg Som et Lys i tiden. Slik er det. Der er Det. Det er akkurat som– å vise veien til Liv i Lys­et.

269. Vise menn, som ikke er blendet av trosbekjennelser og konfesjoner, vil vandre i det Lyset.

Å du og du. Der er en Mann Som kan skru på Lysene. Det kan jeg love for. Hva er det Han gjør? Stadfester Sitt Ord for denne dag. Jesus, Guds Sønn, Som lovet ordet for denne dag, er rett her sammen med oss. Bli ikke redd. Gi ingen oppmerksomhet til hva de gjør. Om dere gjør det, vil dere vandre i mørke. Vær vise! “De som er vise,” sa Daniel, “vil i de siste dager gjøre heltedåder for sin Gud”  Skjønner? Ikke sant? De vil vandre i Lyset slik som Han er i Lyset.

270. Bekymre dere ikke; det må være mørke. Ser ut som om de kommer til å tvinge oss, hver eneste en, alle disse—; dere ser proklamasjonen går ut. Alle disse små menighetene og ting må komme inn. Dere må komme inn ellers kommer de til å stenge dere inne. De kommer til å gjøre det. Nå ønsker vi å ta det svært så mye for oss i kveld når jeg kommer til det denne gangen, skjønner dere.

272. Nå, vi må stenge dørene. Vi blir nødt til å være en av dem eller ikke. Enten er dere inne i det eller så kan dere ikke gjøre noe, til og med ikke å kjøpe og selge engang. Det er riktig. Dere kan bare våge dere å be for syke. Blir dere tatt i å tjene en eller annen som er syk dvs. en hvilken som helst person med en eller annen åndelig ting der inne, blir dere etter den føderale loven gjenstand for å bli henrettet. Det er helt riktig. Dere vet det. Det stemmer. Det står i deres papirer. Ja, min herre, altså kan dere ikke gjøre det. Man må tilhøre sekten. Broder, la meg fortelle deg noe. Det er best du får Kristus her i ditt hjerte, rett nå, fordi det skal komme en tid når du virkelig kommer til å trenge det. Er dere ikke da—-. Husk, når det seglet blir satt på, er hun der for godt. Altså gjør ikke dere det. Dere, tro ikke på det stoffet. Dere, kom inn i Kristus, rett nå, Ordet.

273. Ja, min herre! Stadfester Ordet, og viser at Det er Lyset for timen. Det er slik vi vet at Han er Lyset fordi Han er Lyset Som mani­festerer Seg i kjød. Hvordan vet vi det? Han var Guds Ord Som ble til kjød. Stemmer? Guds Ord viste Seg idet Det stadfester Ham når Messias kom­mer, hva Han skal gjøre. Kvinnen ved brønnen sa: “Når Messias kommer, skal Han gjøre disse tingene. Du er nødt til å være Profeten.” Som er Ordet, Som forutsier oss disse tingene.

275. Han sa: “Jeg er Ham!” Ser dere? Det var nok. Lyset skinner på det lovede Ord. Der er et Lys.

276. Hun gikk rett inn i byen og fortalte: “Kom! Se en Mann Som fortalte meg de tingene jeg har gjort. Er ikke det selveste Messias?” Det var tingen. Uansett hva de andre sa, så visste hun at det var Messias.

277. Husk på at i mørkets tid i hver eneste menighetstid, har Gud: alltid hatt Sitt Ord til å skille Lyset fra mørket med. Han hadde Det i Luthers dager da den Katolske Kirken hadde alt. Han sendt Luther som et skinnende Lys, og Luther skilte Sannheten fra mørket. Og da Lutheranerne ble forvrengt, dannet Han en John Wesley, og han skilte Lyset fra mørket. Og Pinsebevegelsens dager da Metodistene ble helt ødelagt, og Baptistene og Presbyterianerne sendte Han Pinsebudskapet for å skille Lyset fra mørket. Pinsebevegelsen gikk rett tilbake og inn i mørket igjen, make til det i deres organisasjon; tok sine trosretninger og ting. Nå er timen kommet for at dette Ordet skal bli stadfestet. Ha sender Lyset, Ordet manifestert, slik som Han gjorde det i begynnelsen; sender Ordet, og Det beviser Seg Selv. Der er Lys, og Han atskiller alltid. Det samme er nå, slik som Evig Liv i begynnelsen.

278. Hør etter, barn. Som jeg sier er jeg 5 minutter over tiden nå, men la meg denne ene tingen; “Der er en Mann tilstede.” Bli ikke redd, uansett hva de sier. Jeg har sett det komme til et punkt hvor jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre som det neste. Men Han er alltid tilstede, det aldri sviktende Nærværet. Han er alltid der; Han kan skru på Lyset. Ja, min herre, Han bare venter for å se hva du kommer til å gjøre. Han kan vri bryteren om når som helst Han ønsker det. Ja, min herre!

279. Der er en Mann her Som kan skru på Lysene, og de som sitter under dødens skygge, noen av dem under kreft, noen av dem under konfesjonsdøden, noen av dem under trosbekjennelsesdøden, noen av dem under tradisjonsdøden, og alle de dødsårsakene, de har sett et stort Lys. Den Mannen Som da lot Lyset skinne, er den samme Ene Som sa i begynnelsen: “La der bli lys!” Den samme Gud i går, i dag, og for alltid, Han er tilstede i dag, rett her nå. Bli ikke redd. Han kan skru på Lysene. Når forfølgelsen kom­mer, bli ikke redd. Der er et Lys Som sa at Han ville ta sitt folk bort. Hun skal ikke gå gjennom Trengselstiden. Hun skal aldri gjøre det. Han sa Hun ikke skulle. Hun skal bli tatt bort. “Hvordan skal de kunne gjøre det, Bror Branham? Det ser fryktelig mørkt ut.” Uansett hvor mørkt det blir, om dere ikke kan se en hånd fremfor dere, husk bare på:

“Der er en Mann her Som kan skru på Lyset, Som kan opprykke den Menigheten.”

280. Du sier: “Vel, jeg er rett—.”

Ja, Sadrak, Mesna, og Abednego stod rett foran den glohete ildovnen, men det var en Mann der Som kunne “skru vinden på.” Ja, min herre! Den fremadfarende, mektige Vinden Som kom ned på Pinse­festens Dag, Han satte den i gang igjen, og viftet all blås­ten, all ilden, bort fra dem. Det var en Mann der. Han ble kalt den fjerde Mannen. Der er En her i dag. Han er den eneste Ene. Halleluja!, Han har lysbryteren i Sin hånd, og de som sitter 281 i dødens regioner, et stort Lys sprang opp. Ikke forkast Det. Ta imot Det i Herrens Navn mens vi bøyer våre hoder et øyeblikk bare.

“Vi vil vandre i Lyset, vidunderlige Lys;

Kom, hvor Nådens Duggdråper er strålende klar;

Skinner helt rundt oss, ved natt som ved dag,

Jesus, Lyset i verden.

Vi vil vandre i Lyset,

Det er slikt et vidunderlig Lys;

Det kommer hvor Nådens Duggdråper er strålende klar;

Skinner helt rundt oss, ved dag og ved natt,

Jesus, Lyset i verden.

Kom, dere Lysets Hellige; Proklamer Jesus, Lyset i verden.

Da vil Himmelens Klokke kime;

Jesus, Lyset … (Hva er Det? Det stadfestede Ord er Jesus i dag; Han er Ordet.)

Vi vil vandre i Lyset,

Det er slikt et vidunderlig Lys!

Det kommer hvor Nådens Duggdråper er strålende klar.

Ah, skinn helt rundt oss, ved dag og ved natt,

Jesus, Lyset i verden.

282. Med hodene deres bøyet undrer jeg meg på hvor mange det er her som ville like å vandre i dette Lyset under Den Hel­lige Ånds Lederskap, det stadfestede Ordet i tiden, ikke sant? Ordet Som Gud lovet i dag, se Det manifestert? Var ikke h det hva Han var i begynnelsen? Han var Ordet. Sønnen ble født, Han var Ordet, Han var Messias, Han var det stadfestede Ordet, så derfor Ordet. Gud talte avslutningen fra begynnelsen av

283. Nå, der er et Ord for denne tiden, og Han er her idet Han stadfester det Ordet midt i all forvirringen, mørket, og “gjenskinnene.” Det ser en hel del ut som Det, men det er ikke Det. Det beviser å være Det. Kritikerne…

284. Jesus sa: “Når jeg kaster ut onde ånder med Guds finger, hvem kaster I dem ut med?”

De kaster dem ikke ut. Ser dere? Men nei. .”Når jeg kaster ut onde ånder med Guds finger, da er Guds Kongerike kommet nær Eder.” Ikke sant? Å, la oss tenke på det mens vi løfter våre hender sakte nå, og tenker virkelig i fred og ro. Vi vil vandre i dette Lyset! Dette er slikt et vidunderlig Lys; Og Det kommer hvor Nådens Duggdråper er strålende klar. (Kom med din bekjennelse;

tro Gud nå.) Skinn helt rundt oss, ved dag og ved natt, Jesus, Lyset i verden. Vi vil vandre i dette Lyset! Det er slikt et vidunderlig Lys; Det kommer hvor Nådens Duggdråper er strålende klar. Skinn helt rundt oss, ved dag og ved natt, Jesus, Lyset i verden.

285. Mens de fortsetter med å spille vil jeg spørre om … I hver tid har det vært det samme. De som i Noa sine dager forkastet Lyset, hva gjorde de? Drog ut til Guds Dom. Hva skjedde med Farao i dagene for den brennende buskens Lys Som var i Moses? Gikk ned i dødens sjø. Hva skjedde med Datan som begynte, og siden forkastet Lyset? Gikk rett ned i jordsprekken som slukte ham opp. Hva skjedde til alle tider med dem som mislyktes i å vandre i Lyset, Lys­et for tiden?

Det er Jesus hele tiden. Det var Jesus i de menneskenes dager. Det er Jesus i dag for Han er Ordet, og Ordet bevirker Lyset. Det er tidens Lys. Tenk nå i fred og ro over det mens vi i oppriktighet spør: “Vandrer dere i Lyset?” Mens vi nynner igjennom den igjen:

(Bror Branham begynner å nynne. Red.)

… vidunderlige Lys;

Kommer hvor Nådens Duggdråper er strålende klar.

Skinn helt rundt oss, ved dag og ved natt,

Å, Jesus, Lyset i verden.

286. La oss reise oss.

Jeg ber, Himmelske Far, om å la dette Budskapet synke dypt ned i hjertene på folket som er tilstede, og på dem som vil høre Det via lydbånd. Og måtte Lyset komme frem på Ordet, Seden, og bringe frem hver eneste forutbestemte sed som er blitt plantet her ute i disse forskjellige gjenskinnene av organisasjoner. Måtte de få se som Nikodemus, selv om de skul­le komme om natten.

Kom til Lyset! Innvilg det, Fader.

287. Måtte denne store utstrømningen komme frem fra denne Klippen Som ble kuttet ut fra fjellet uten hender. Den vil knuse til jorden disse Hedningenes kongeriker, alle disse kongerikene, åndelige kongeriker og naturlige kongeriker, og Klippen skal dekke hele jorden. Det skal bli en renset af­fære. De som den Klippen knuser, skal bli malt til støv. Den son faller på den Klippen, skal få et solid fundament.

288. Å, Kristus, la meg som Din tjener dø bort på denne Klippen, denne Ditt Ords Klippe. Herre Gud, la meg stå som David og de krigerne fra gammel tid av som stod sammen med David. La meg stå for dette Ordet i dag mens jeg ser Det blir forkastet av konfesjonene. Det blir liggende her oppe på et lite tilfluktssted et eller annet sted. A, Gud, jeg–, innvilg at vi skal ha styrke og mot, og Den Hellige Ånd til å stå der for timen blir mørkere og mørkere. Men la oss alltid huske på at Du er tilstede for å skru på Lyset til en hvilken som helst tid Du skulle ønske det. Du kan skru på Lyset, Far.

289, Så vi ber, slik som Du sa: “Dere er Lyset i verden.” Innvilg, Herre, at våre Lys, Som er ifølge Din tjeneste, vil skinne så strålende klart på de andre slik at de vil se Lyset fra Evangeliet slik som vi lever Det, Herre, dag for dag idet vi reflekterer for dem Jesu Kristi Liv slik som Han var på jorden, full av ydmykhet og godhet, dog med Ordet idet Det lever rett igjennom Ham.

Innvilg det, Herre, for vi ser hen til Deg, den store Ene med lysbryteren i hånden. Du holder verden i Din hånd, Du holder alle ting i Din hånd, og opprettholder verden ved Ditt Ord. O Fader, la oss få ta imot Ordet; om Du skulle ville det, Herre? La Det bli vitnesbyrdet, det dype ønsket fra ethvert hjerte her inne.

290. Og Far, mens vi synger disse hymnene, slik som David sang hymnene, ble de profeti. De var profeti, og Du anerkjen­te de profetiene. Mens vi synger dem, la Det være i våre hjerter også mens vi synger: “gli vil vandre i dette Lyset.” La det skje, Herre. Dette er et vidunderlig Lys, Det er Ordet. Det er Kristus Som lever iblant oss. Ikke hva Han var, men hva Han er. Og vi vet at hva Han var reflekterer bare hva Han er. Og vi ber, Far, om at folket vil forstå, og vandre i dette vidunderlige Lyset. Vi ber i Jesu Navn.

291. Og mens vi blir stående et øyeblikk, ønsker jeg at vi skal ynge alle sammen.

292. Nåvel, her inne er der Presbyterianere, Metodister. Katolikker. Dette er en blandet forsamling når det gjelder det kon­fesjonsmessige.

293. Husk nå på, og la det bli kjent, at jeg taler ikke noe imot folket i disse “gjenskinnene”, men jeg har bevist det helt ifølge Bibelen at der er “gjenskinn.” Hvis det ikke var slik, ville Kristus gjøre som Han lovet å gjøre med dem. Ikke sant? Men de avviser Det. Ser dere? Og når dere kommer dit, hva finner dere? Et “gå inn i menig­heten, si en trosartikkel.” Og hva kommer det ut av det? Når dere kommer til veis ende, finner dere ut at det var en falsk luftspeiling. Kristus er Ordet, Han er Lyset. Lev nå når dere kan leve.

294. Dere lever for noe. Hva lever dere for?

Så dere kan dø, hver eneste en av dere. Hva arbeider dere for? For å ete. Hva eter dere for? For å leve. Hva lever dere for? For å dø. Så hvorfor ikke leve for å leve?! Hvorfor ikke leve for å leve?!

Den eneste måten dere da kan leve på er å akseptere Ordet fordi “… mennesket kan ikke leve av brød ale­ne…” det som vi lager her ute i vårt ansikts sved, “… men av hvert Ord Som kommer fra Guds Munn.” Godt. Ordet fra Guds Munn er blitt stadfestet rett her fremfor oss av Den Hellige Ånd. Lev ved Det. Vil dere ikke?

295. Nå ønsker jeg mens vi synger denne igjen, la oss, hver eneste en, bare stå på sine plasser. La hånden gripe fatt i en eller annen sin hånd og si: “Bror, la oss vandre i Lyset!” mens vi synger:

“Vandre i Lyset.”

Vil dere be for hverandre mens dere griper hverandres hender mens vi synger den sammen med å lukke våre øyner så langt som det er mulig.

Vi vil vandre i Lyset!

Slikt et vidunderlig Lys;

Det kommer hvor Nådens

Duggdråper er strålende klar.

Skinn helt rundt oss,

ved dag og ved natt,

(Hvem er det?)

Jesus, Lyset i verden.

La oss nå løfte våre hender.

Vi vandrer i Lyset! Det er et vidunderlig Lys;

Kommer hvor Nådens Duggdråper er strålende klar.

Skinn helt rundt oss, ved dag og ved natt,

A, Jesus, Lyset i verden.

Kom, alle dere Lysets Hellige, proklamer…(Hva er det?) Jesus, Lyset i verden.

Da vil Himmelens Klokker kime;

Jesus, Lyset i verden.

Ah! La oss synge den ut, nå.

Vi vil vandre i Lyset! Det er et vidunderlig Lys;

Kommer hvor Nådens Duggdråper er strålende klar.

Skinn helt rundt oss, ved dag og ved natt,

Jesus, Lyset i verden.

296. Med våre hoder bøyet nå, husk da på at når Israel var på sin reise, og idet de eter ny manna hver dag, vandret de i Lyset fra en Ildstøtte. Den Ildstøtten var Jesus Kristus. Bibelen sier Den var. Og i dag er Han med oss. Vi har Den, vi vet at Han er med oss; den samme Ildstøtten Som gjør de samme tingene som Han gjorde da Han var her på jorden for å oppfylle Sitt Ord. Mens vi går herifra, la oss huske på å bevare den sangen i våre hjerter når vi går til våre hjem mens hjulene summer en sang. Før du spiser middagen din, bøy hodet ditt og takk Gud for at Han sender ut Lyset for å bringe mat på jorden til ditt fysiske legeme. Takk så Gud for at Han sender åndelig Lys, Sitt Ord, slit; at Han kunne gi mat til sjelen. “For mennesket skal ikke leve av brød a­lene, men av hvert eneste Ord Som går ut fra Guds Munn.”

298. Fortsett med å synge denne lovsangen for deg selv i ditt hjem, iblant ditt folk, og kom tilbake og møt oss her kl. 6.30 i kveld når det gjelder bønnekortene osv. Vi skal møte dere da.

Inntil videre, bøy hodene deres. Jeg vil be Bror Neville om han vil komme hit opp nå, pastoren, og slutte av med et bønnen’s ord.

Ansvarlig for oversettelsen: Budskapsmenigheten i Bergen.