Budskapsmenigheten

DEN TREDJE UTVANDRING.

Tale av

W. M. Branham

30. juni 1963.

 

1. La oss bøye vare hoder i noen bønnens ord. Mens vi bøyer vare hoder, er det da noen som har spesielle ønsker som de vil skal bli kjent fremfor Gud, så reis opp din hand.

2. Himmelske Far, vi er takknemlige over at vi atter kan få samles på denne siden av evigheten. Vi ser frem for å få en fornyelses kraft fra Deg denne formiddag, så vi kan få mot på, reisen som legger foran oss.

Vi er samlet her denne formiddag på samme måte som He­breerbarna var for å ta imot den tilrettelagte manna som hadde kommet ned om natten, og som skulle holde dem oppe gjennom den kommende dag. Vi er samlet for å få den ånde­lige Manna denne formiddag som skal gi oss styrke på, vår vandring.

3. Du, Herre, vet hva behovet er bak disse hendene som ble opprakt, og jeg legger min bønn sammen med deres fremfor Deg … at Du må gi dem det de har behov for. Helbred de syke og anfektede, Herre. Vi vet at Du er Gud og kan gjøre alt hva Du har lovet for dem, om vi bare kan gjøre det vi sang i sangen ”Bare du tror,” og at vi hørte disse under­bare ord – Vandre og tale met Kongen -.

4. Så må du, Gud Far, velsigne Ditt Ord etter hvert som det kommer frem, og må Det finne Sin hvileplass i våre hjerter, så Det må frembringe det vi har spurt om, Far. I vår Herre Jesu, Navn spør vi om dette. Amen.

5. Jeg tror at det har blitt sagt: “Jeg ble lykkelig da de sa til meg, la oss gå til Herrens Hus.”

6. Da jeg i går forlot Hot Springs, sa Br. Moore: “Br. Branham, hvorfor vil du ikke vare met meg ned til Texas på et stevne der, og hvile deg noen dager.”

7. Men jeg svarte at jeg skal ha to møter i morgen.

8. Da sa han at så hardt som du taler her, burde et menneske hvile en uke etter hvert av dem. Det er jo slik en pastor gjør, de taler på en sondag formiddag og hviler resten av uken, og taler kanskje ikke mere enn en halv time. Du har taler på to til tre timer hver gang, dag etter dag, og noen ganger to ganger om da­gen. Og i tillegg også bønne køer. Hvordan klarer du det? Da svarte jeg: “Min hjelp kommer fra Herren.”

9. Det var noen som sa da jeg kom inn at tiden var snart ute. Det er sent, og nøden er stor, så vi er her for å legge ned var hjelp i denne store tid vi lever i.

10. Om Herren vil så ønsker jeg i kveld å tale over: ”Er ditt liv verdig Evangeliet?” Dette vil jeg ha på lydbånd.

11. Jeg vet ikke om dette blir tatt opp. Det er mulig det blir gjort. Om Herren vil, så skal jeg tale over emnet, ”Jeg ankla­ger denne generasjon for å korsfeste Jesus Kristus på nytt.”

 

14. Noen ganger når jeg taler den slags budskap, blir jeg kanskje hard, skjærer tvert av. Dette er ikke egentlig for denne menighet, men dere må huske på at mine taler går rundt hele verden. Den Hellige Ånd leder meg noen ganger til å si noe som er nettopp det en nede i Australia skulle ha, eller på et annet sted ellers i verden. Det er noen ganger den situasjonen oppstår at noen kan si at dette passer da ikke inn her, og hvorfor sier han så dette? Det kan da være noen på et annet sted som skal ha det.         Jeg er sikker på at dere forstar dette. Dette budskapet er ikke rettet mot noen, men til hele Menigheten i sin helhet, uansett sted, hva nå enn Herren vil at vi skal si eller gjøre.

15. Vi hadde en herlig tid der nede i Hot Springs, et gam­meldags Pinsevenn møte. Jeg skulle ha vært der nede en uke, men det ble bare tre dager. Men jeg er sikker på at mange av dere er fornøyde med at det er Pinsevenner der nede som har slik tro til å tro.

16. Det er også noen her som var der nede, den damen, br. Jackson og br. Palmer. 

17. Dette er hva menneskene får når de har tro. Jeg tror ikke det var en som kom inn, og som gikk ut, uten at Gud hadde helbredet den. Så når dere har tro …

18. Og en annen ting: det kan være noen av dere som ikke forstår denne sinnsbevegelsen med dansing og roping. Vel disse ser ikke mot noen bestemt person, men de roper kun fremfor Gud. Mere er det ikke si om det.      

19. En annen ting var det at der nede sa jeg de mest rene kvinnene du kunne tenke deg, med sitt lange hår. Mennesker som kom inn fra jungelen, og folk der omkring hadde ikke all denne makeup på seg. De så virkelig ut som Kristne for meg.

20. Der ledet Herren meg til å tale over emnet – Bare en gang til, Herre -. Mange i den menigheten trodde ikke at jeg talte dette i en bestemt hensikt, for Herren ledet meg til det.        Denne lille gruppen var ved å gli inn i noe, sa Herren hjalp oss fra det.

21. Sa det var underbart, så alt gar fremover, men har en ikke et andelig øye, så får en ikke tak i dette. En må se fremover mot dette.

22. Der nede hørte jeg br. Ungren som sang, og da jeg kom inn, sang han denne sangen: “Jeg vandrer og taler med Kongen”. Er ikke det underbart! Du vandrer og taler. M.å.o. et uopphørlig fellesskap. Ikke bare i en kirke, men over alt, en talende vandring med Kongen.

23. Der oppe på veggen så jeg et bilde som Georg Todd malte til meg. Jeg vet ikke hvorfor han malte det til meg, tenk­te kanskje ikke noe spesielt over det, men bildet var av et fjell med skog foran, og nedover rant det en bekk. På den andre siden av denne bekken sto en due og et rådyr med øre­ne rett opp, og begge så over bekken. Jeg vet ikke om Todd er her, for jeg kjenner ham ikke. Men jeg vil si at Herren talte til meg vet dette bildet, men det visste han nok ikke da han malte det.

24. Dere husker min lille fortelling om dette dådyret som en mann skulle skyte… Hun står der med sine små, der ved livets vann, og at denne mor sto der med sitt barn, ble en inspirasjon for meg, der de sto ved det evig grønne tre. Jeg har også en mor og et barn på den andre siden og venter.

25. Takk skal du ha, br. Todd, om du er her i formiddag.

26. For det meste har jeg for vane for å bli for lang i disse søn­dags lære budskapene.

27. Det er likesom noe som beveger seg i mitt hjerte. Jeg vet ikke hva det er, men siden i går har jeg hatt dette emnet (i mitt indre), og om Herren vil, så skal jeg tale om det. Jeg begynner å bli gammel, og vet ikke hvor lenge jeg skal være her. Men det er et stort spørsmål i menighetene som har fått i stand uoverensstemmelser og forskjellige ideer blant menneskene.

28. Bare dette med eplet har skapt en hel del forvirring, selv om jeg beviste dette fra Skriften da jeg talte dette budskapet, at det var ikke epler.

29. Jeg skal tilbake til Arizona en tretti dagers tid, men før jeg reiser, så ville jeg ta opp igjen dette Skriftsted­et. Ikke to det opp på lydband, og selg dem ikke. Jeg ønsker å forklare den rette Sannhet vedrørende ekteskap og skilsmisse. Dette er et spørsmål, og vi lever i den siste tid da alle Guds hemmeligheter skal bli åpenbart. I går da vi krysset over fjellet ved daggry, sa liksom den Hellige Ånd til meg: “Ta det opp på lydbånd og legg det til side.” Jeg vet ikke hvorfor, men det er en ekte Sannhet om ek­teskap og skilsmisse.

30. Men enda er det noen som sier: “Men­neskene kan gifte seg om de kan sverge på at de har levd i utroskap,” og andre: “Vel, om de behandler hverandre dår­lig og ikke kan leve sammen, for det er bedre at en lever et liv i fred på jord, enn å leve i et helvete på jord.” Og alle disse andre sporsmalene. Flere fortsetter å inn­gå ekteskap på samme gamle mate. Noen skvetter hellig vann på dem, vender dem tilbake og sier at de har aldri vært gift. Kun velsigner dem og lar dem gå tilbake til menighe­ten igjen. Det er allslags forvirring. Men idet det er så stor en forvirring, så må. det også være en Sannhet et sted.

31. Jeg tror, og vil i ærbødighet si at jeg tror at Herren åpenbarte dette for meg, Sannheten. Og om det kom inn blant menighetene, så ville det bryte ned alt til små biters og det er vel det som må bli gjort. Men jeg ville heller kun la pastorene i menighetene få høre det, og sa kunne de fortsette fra der av. Bare spille dette inn på lydband for å vise den ekte Sannhet om dette. Jeg tror at tiden er inne da alle hemmeligheter må bli fullbyrdet, fullstendig. De har kommet frem etter hvert som vi har passert de syv menighetstider, og de syv segl.

32. Og nå ligger de syv basuner og de syv plager foran oss. Kan­skje vi tar en to ukers moteserie for å sette disse to sammen.

33. Om Herren dryger, og jeg får fortsette, så vil dere se at det jeg har sagt, i vår Herres Navn, vil skje slik som jeg har sagt. Ikke noe av det har feilet enda, og noe vil senere skje.

34. Jeg fortrøster at Herren vil la oss gjøre dette. Vi skal legge merke til menneskene, for det er mange som en nu vil komme for å høre om dette, og det setter jeg pris på.

35. Om det ikke var noen som ville tro og høre på dette, hvorfor skulle jeg da stå her og si alt dette? Jeg har kastet brødet på vannet, men om noen ikke vil høre, så blir det som å kaste perler for svin. Men det er mange tusen som tror det, og holder fast ved hvert ord. Og vi ville sette pris på om så mange som mulig ville komme til disse møtene, og for å herliggjøre Herren. Vi tror at Gud vil gi oss dette.

36. Men jeg vil ikke ha det for jeg er guddommelig inspirert til å frembære det. Gud har sin tid for alt. Du må ikke gå foran det. Om du lar skurtreskeren gå over åkeren før hveten er moden; vil du tape mesteparten av det. Så når sigden er rede til å bli brukt, så vil Gud sette den inn. Da vil vi ga inn for innhostning.

37. Men når jeg foler meg presset på den måten, så ønsker jeg å vike vekk fra det en stund. Forrige natt sov jeg bare i tre timer, og i går tenkte jeg ikke på, noe annet, og sist natt fikk jeg ikke sove. Hele tiden var det noe som sa: “Ta ekteskap og skilsmisse” opp på lydband. Om Herren vil, og om dette fortsetter med å hvile på. mitt hjerte, og Herren viser meg noe mere vedrørende dette, så vil jeg fa det opp på lydband.

38. Men husk, lydbandet er bare for ledere. Dere kan kom­me og lytte, men når dette kommer ut blant forsamlingene, og noen er slike, og andre er slike, så trekker de sine egne slutninger. Jeg vil at leder brødre skal ha dette i sin eget studie, og sa la det ga ut.   På den måten er det bare den ene som er ansvarlig – lederne. Det kan jo hende at noen av disse “våpendragerne” vil ga ned og spille det for noen dommere.

39. Men se hva Herren har sagt vedrørende ekteskap og skilsmisse. Det er mere hellig enn folk tror, og det vil falle helt sammen med slangens sæd. Dette er kun det samme, bare en fortsettelse av hemmelighetene. Husk at i den syvende Engels dager skal alle hemmelig­hetene fra Gud være kjent, disse ukjente ting som Herren vil opplyse.

40. Det er en ting jeg liker ved br. Neville, og det er at det hen sier, det handler han også etter. Dette er hoved­saken. Dere vet at det er bedre å leve et budskap til et menneske enn å tale det. “For I er mine brever, kjent og lest av alle.” Vi kan se bakover, men det er Gud som må åpne opp for vår søndags lekse. Så la oss spørre Ham om det.

41.

42.

43.

44. Himmelske Far, la oss ved tro se inn i fremtiden.. Jeg ser frem til noe, Herre, som skal komme, noe som må skje her på jord for å trekke menneskene sammen. Da vi ser at de denominasonele menighetene blir så for­skjellige og naglefaste, så skyver de menneskene ut. Slik som det var i Egypten, en Farao som ikke kjente, til Josef.

45. På samme mate var det i Tyskland, Italia og i Russland. Menneskene fikk frem Faraoer, Hitler, Stalin og Mussolini, menn som hatet jødene, sa de matte tilbake til sitt hjemland. Gud, Du har måter å gjøre dette på som vi ikke kan for­stå, og Du presser dem – de hadde ikke noe hjem i Tyskland, alt ble tatt vekk fra dem. På samme måte i Italia og Russland, de hadde ingen steder å gå, så de ble sendt tilbake til sitt hjemland, kun for at Skriften skulle fullbyrdes.

45. Guds kjærlige hand. Noen ganger ser det forferdelig ut slik som menneskene må lide, men fremdeles er det den ømme Jehovas hand som leder sine små barn. Vi takker Deg for det, Herre.

47. Vi ber, Gud, idet jeg ser at kirkesamfunnene presser de troende, og ikke vil ha noe samkvem med dem. De som sier at om dere ikke har navnet i våre bøker, så er dere for tapt, de som ikke vil ha noe å gjøre med denne gruppen. Men dette er bare Jehovas ømme hånd som leder dem til Li­vets Tre.

Jeg ber, Gud, at hver og en – og jeg vet at de vil,­ fordi det er ifølge Ditt Ord, og Det kan ikke feile – at vi må bli ledet til Livets Tre, sa vi kan bli innehavere av det Evige Liv, se Guds hånd, og med troens øyne kan se bakom dette skyggebilde, som vi nå vandrer i, i dag, at vi kan se Løftes Landet som ligger foran oss.

48. Velsign Ditt Ord denne formiddag, Herre, disse få Skriftstedene og notatene som jeg har her. Må den Hellige Ånd komme idet jeg overgir meg selv til omskjærelsen av tunge, sinn og tanker, og at menigheten må hengi sine ører og hjerter, sa de må forstå, sa vi må være sammen så Du kan tale til oss gjennom Ditt Ord; for Ditt Ord er Sannhet. Vi ber om dette i Ordets Navn, Jesus Kristus. Amen.

49. Vil dere så s1å opp Bibelen og lese med meg fra 2. Mo­sebok 3, 1-12:

1 Moses gjette småfeet til sin svigerfar Jetro, presten i Midjan. Han førte småfeet til den andre siden av ørkenen og kom til Horeb, Guds fjell. 2 Herrens Engel viste* Seg for ham i en flammende ild midt ut fra en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant med ild, men tornebusken brant ikke opp. 3 Da sa Moses: “Jeg vil nå gå bort dit og se på dette mektige synet, hvorfor tornebusken ikke brenner opp.” 4 Da Herren så at han gikk bort for å se, kalte Gud på ham midt ut fra tornebusken og sa: “Moses, Moses!” Han sa: “Her er jeg.” 5 Da sa Han: “Kom ikke nær dette stedet! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.” 6 Han sa: “Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.” Da skjulte Moses ansiktet, for han fryktet å skue mot Gud. 7 Herren sa: “Jeg har sannelig sett hvordan Mitt folk fornedres i Egypt. Klageropet deres over slavedriverne har Jeg hørt, for Jeg kjenner lidelsene deres. 8 Derfor er Jeg kommet ned for å fri dem ut fra egypternes hånd, og for å føre dem opp fra det landet og inn i et godt og vidstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, til området til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. 9 Og se nå, derfor er klageropet fra Israels barn kommet til Meg, og Jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem. 10 Derfor, kom nå, så skal Jeg sende deg til Farao, så du kan føre Mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.”

51. La dere merke til dette?  ”Jeg er kommet ned, men jeg sender deg.” Gud kommer i menneskelig skikkelse. La oss lese vers 10 om igjen

 

11 Men Moses sa til Gud: “Hvem er jeg, så jeg skulle gå til Farao, og så jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt?” 12 Da sa Han: “Jeg skal være med deg, og dette skal være et tegn på at Jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal du tilbe Gud på dette fjellet.”

 

53. Har ikke følt det for, men foler nå en dyp Åndens inspirasjon denne formiddag. Jeg fanget det opp nettopp nå. Gud sendte Sin tjener tilbake, dit hvor han før hadde fløyet fra. Han ga ham et fjellets tegn. Dette vil bli et Evig Tegn for dere.

54. Vi skal i dag tale over emnet – Utkallingen av Guds Folk. Utvandring betyr å bli brakt ut, kalt ut, tatt vekk fra, og jeg liker å bruke dette som emne – Guds Folks tredje ut­vandring.

55. Det har vært mange utvandringer, men jeg taler nå om de gangene Gud kaller til utvandring, en atskillelse fra den de er på det nåværende tidspunkt.

Her gjør Gud seg rede til å fullbyrde Sitt Guddommelige Loftets Ord som Han ga til Abraham, Isak og Jakob. Hundre­der av år har gått, men enda hadde ikke Gud glømt Sitt løfte. Guds løfter går alltid i oppfyllelse i rett tid eller i sin tid.

56. Derfor kan du være sikker på at hva Gud har lovet i Sin Bibel vil Han gjøre. Hvil i dette. En behøver ikke å tenke noe annet eller si: “Det profeten sa, kan være galt, eller at dette kan ikke skje i vår tid.”

Da så dette helt umulig ut, mere umulig enn det gjør i dag, men Gud gjorde det, uansett. Han hadde lovet å gjøre det.

57. Og se hvor enkelt Han gjorde det. “Jeg har kommet ned; jeg har hørt ropene og husker Mine løfter. Jeg har nå kom­met ned og kommer til å sende deg. Gå, og jeg skal være med deg, helt sikkert, Jeg vil alltid være i din nærhet, hvor hen du enn går. Vær ikke redd, for jeg vil føre dere ut.” Jeg er sikker på at det åndelige sinn fanget opp det­te. “Jeg kommer til å sende deg for å få Mitt folk til å utvandre, kalle dem ut, og jeg vil være med dere.”

58. Dette kan vi hvile i, og se hvordan troen vil fange opp dette håp. Gud kommer til å gjøre det, fordi Han har lovet det. Uansett hvordan forholdene er, eller hva andre sier, Han gjør det så enkelt, så det går over hodene på de vi­se og forstandige, de som vil prøve å finne ut en årsak. “Hvordan kunne dette skje?”

59. Jeg mener ikke det at en mann som er klok og har utdannelse, ikke kan forstå dette. Det er fint så lenge han ikke bruker det til å finne ut hvor­dan, men at han bruker det til å tro Gud. La det bli overgitt til en enkelhet å lytte til hva Gud har sagt, og sa tro det. Da vil hans klokskap hjelpe ham.

60. Men legg merke til at når en mann prover å finne ut hvordan dette kunne skje, så driver det ham vekk fra Gud, lenger og lenger bort. Når han prøver å lytte til sin forstand, (går det slik). Men om det er noe du ikke for­står, i Bibelen, så bare s1å det fast med et “Amen”, og la det være slik.

62. Før vi kan finne ut hva denne utvandring betyr, sa, vil jeg gi en sammenlikning på utvandringen da og nå. Og legg merke tit om ikke disse to løper parallelt. Den ene som forløp naturlig, så gjentar Han det igjen nå i en “Ånde­lig utvandring.”

63. Det er enestående å se Guds Ord, og hvordan kan noen si at Det ikke er inspirert. Dette var for 2800 år siden, som dere sikkert vet, og hvordan Han ga løfter og senere gjorde det, og at dette er gitt oss som eksempel. Et skyg­gebilde for å bevise positivet.

64. Men først må, vi i 1. Mosebok se hvorfor de var nede i Egypten, og hvorfor Guds folk var borte fra sitt land. Men tit tross for det så var det der Gud lovet dette, og at her var begynnelsen met Abraham, Isak og Jakob i Palestina. Gud ga dem dette landet, og mere er ikke å si om det. Men hvorfor var så ikke menneskene på det stedet hvor Gud hadde beredt for dem?    

65. Dette er også et spørsmål som vi kan stille i dag. Gud ga oss en Pinse. Han ga oss Apostlenes Gjerninger. Han ga oss den Hellige Ånd for at den skulle lede oss. Han ga oss et land, men hvorfor er vi borte fra det? Hvorfor lever ikke den store, Kristne menighet lenger ifølge Apostlenes Gjerninger og frembringer de samme ting? Det må da være en årsak for det.

66. Alle vet at vi er splittet og i en elendig forfatning, og den mest forferdelige forfatning lever kristendommen i, i dag. Og står midt i sentrum for en stor, forferdelig dom overfor menigheten. Men før denne dommen vil falle, vil Gud kalle til en utvandring på samme måte som Han gjorde da Amorittenes synder hadde dynget seg opp, så Han kalte til en åndelig utvandring. La oss et øyeblikk gå tilbake og se på dette eksemplet for å finne dette ut.

67. Alle sammen reiste ned tit Egypten på grunn av broder­sjalusi. Det var årsaken til at Israel var i Egypten på den tid, borte fra sitt land. Husk at Guds løfte kun var gyldig så lenge de var i landet.

68. Kan dere nå forstå de ordene som kom frem i bønn for et øyeblikk siden? Hvorfor Gud måtte forherde Faraos hjerte? For å sende folket tilbake til løfteslandet, og for at de der kunne tå imot Hans velsignelse ved å frembringe en Mes­sias til dem.

69. Hvorfor måtte Han forherde Hitlers hjerte imot jødene, da han selv var halv jøde? Hvorfor mute Han gjøre det overfor Stalin og Mussolini? Gud må mange ganger bruke et folk eller en nasjon som ikke har denne inspirasjon, men bruke deres lands lover for å frembringe Hans løfter som er sanne. Derfor forherdet Han diktatorenes hjerte for å tvinge jødene tilbake til løfteslandet. Og på den måten må det være.

70. Dere kan i 1. Mosebok lese om Josef som ble født etter sine brødre, men nest mist.

71. Et åndelig sinn vil fange hva som ligger i dette. Han var ikke den siste, men det var Benjamin, legg merke til denne samhørigheten som ikke var mellom dem, for det var kun Josef og Benjamin som var ekte brødre, kun disse to var brødre. Benjamin ble aldri gjenkjent før han møtte Josef, og i forhold til resten av dem så fikk Benjamin en dobbelt del av alt Josef ga bort.

72. Vi finner ut at Josef ble tatt fra sine brødre på grunn av at han var åndelig. Han var en stor mann, enda han var den ydmykeste av hele flokken, den siste blant dem, men hen ble hatet uten grunn. De skulle ikke ha gjort det, men isteden ha respektert ham. Hvorfor hatet de ham? Fordi han var en broder? Nei, ikke egentlig det, men de hatet ham fordi Gud handlet mere med ham enn med resten av dem.­ Han hadde gitt ham en åndelig forståelse og kunne fullkom­ment tyde drømmer og fortelle om ting som skulle skje, nøyaktig slik det skulle skje, uten å slå ned noen.

73. Han drømte om kornbandene som bøyde seg for hans kornbånd, men da ble brødrene sinte på ham. Jeg kan tenke meg d sa: “Du overandelige, skal vi bøye oss ned for deg en gang.” Men slik hendte det. Hvordan kunne disse store gigante­ne engang bøye seg ned for denne uanselige fyren som sto der, men de gjorde det, det er sikkert, og da tryglet de om nåde. Men han var den gang ikke i noen maktposisjon, kun et barn.

74. Og da det ble gjort, de tok Josef bort fra sine brø­dre, denominasjonene, brødrene i landet, og satte ham bort for seg selv. Så kom det store. Vi er oppmerksomme på at så lenge Israel var i sitt hvilested og holdt fast, (var alt bra) det er en ting at det er fint å være på slike steder for en tid, men ånden er borte.

75. Det fundamentale i dag er at de delvis vet hva de er vet hjelp av et intellektuelt syn på Bibelen, men det er ingen Ånd. De har forkastet Josef og kastet ham ut. De ville ikke ha noe met dette å gjøre, disse overandelige. De har ikke noe samarbeid met ham, og har solgt ham til verden. De var på siden av fellesskapet.

Fordi de var ute av kurs, ble de senere tatt ned til Egypten.

77. Denne fortellingen om de sjalu brødrene er i sannhet en stor sammenlikning met den åndelige siden i dag. Alle vet at dette var ren sjalusi, ikke ren men gammel og råtten sjalusi. Det finnes ingen ren sjalusi, men bare tilsmusset.

De ser denne samme Bibel og den samme Guds natur som skrev den, åpenbart, og så vender de seg bort fra den uten årsak, da er det ikke som jeg sa, ren, men skitten sjalusi. De ser at Gud helbreder de syke og oppreiser døde. Dette er den samme Gud som levde på apostlenes tid. Det samme Evangelium som de skrev for denne jordiske vandring. Det er den samme Gud som gjør de samme ting, og så blir det ikke noe annet enn sjalusi ut av det, ingen samarbeidsform, de sier: “Vi vil ikke ha noe av dette blant våre.” De avslår alt.

78. Disse brødrene trodde at de aldri skulle få bruk for ham, så hvorfor ikke bli kvitt ham.

79. Det samme skjer i dag. Dette tror de fordi deres menighet har blitt intellektuell, har de best kledde menneskene, de største organisasjonene. Vi har de klokeste forstandere og ledere, så vi har ikke noe bruk for den Hellige Ånd slik de hadde det.

At de er blitt fullkomne, m.å.o. gjerningene taler høyere enn ordene om at deres seminarer har fått deres hjerne fylt opp med det at når de kan komme og diskutere sammen, så mener de at de med sin intellektuelle hjerne kan sette menigheten i en bedre orden enn den Hellige Ånd kan gjøre, så de behøver ikke den lenger. M.å.o. det er noe som vi ikke behøver i dag. De dager har passert. Er ikke det rett? Vi behøver ik­ke den Hellige Ånd til å helbrede, for vi har leger. Vi behøver ikke å ha den Hellige Ånd til å tale i tunger lengre, For vi har intellektuelle mennesker. Og når dere gjør det, så tar dere vekk grunnvollen, livslinjen.

80. Jesus sa til jødene på Sin tid: “Har dere ikke lest at den Stein som ble forkastet, var Hjørnesteinen som hele bygg­verket er satt på?

81. Forstår dere hva jeg mener? Jeg er sikker på at dere kan fange inn dette. At de tenkte at de ikke hadde behov av dette nå, er årsaken til situasjonen i dag. “Vi har ikke behov for tungetale og tydning i vår tid. Vi har ikke be­hov av det G. T. profeter for at den Hellige Ånd skal sette alt i rette skikk. Vi forsår alt.” De har adoptert et menneskelaget system isteden for den Hellige Ånd.

82. Derfor, det er et folk som er utvalgt, og som har sitt navn i Livets Bok hos Lammet, de kan ikke gå inn for dette.     De har et åndelig sinn og kan ikke stå for noe slikt. Det spiller ingen rolle om deres far og mor har tilhørt en eller annen organisasjon.

83. De ville ikke si alt dette rett ut, men deres gjerninger vil bevise hva de er. Her har vi Ordet, og den Hellige Ånd beviser dette iblant oss når vi kommer sammen, at Han fremdeles helbreder syke, oppreiser døde, taler i tunger og kaster ut onde ånder.     Sa alt beror på hva som er inne i en person.        

84. Legg merke til den Hellige Ånd og dens arbeid.

85. Menig­hetene tror ikke at de har noe behov av den Hellige Ånd. Dette forteller menighetene deg. En mann kan nemlig reise seg opp og si fram en intellektuell tale sa en nesten kan tro det. La oss stoppe her et øyeblikk, sa ikke Jesus at de ville komme så nær hverandre at de ville bedra de spesielt utvalgte om det var mulig? Den intellektuelle tale vil bli så glatt at den vil bedra menneskene. Evangeliet i dag er når en mann kan behandle Ordet på, en slik mate og få enhver intellektuell person som kun fortrøster seg pa. det intellektuelle, til å fordømme den Hellige Ånd og gå menneskets vei. Dette ser vi iblant oss.

86. Det var det samme de tenkte om Josef, og de ble kvitt ham, langt nede i Egypten … Dette kunne en tale om dag og natt i tre ar og enda finne store klenodier fra Den Hel­lige Ånd. Med det andelige øye kan en se ned til Egypten, og se hvordan forfølgelsen tok til etter at Josef ble tatt bort. Og vi kan se Gud med sitt “hjul i et hjul”, m.å.o. alt gikk fullkomment som i en sirkel. Potifar forkastet Josef. En løgn ble fortalt, Josef ble satt i fengsel, og hans skjegg vokste ut, mens han var bannlyst av sine brødre. Men plut­selig kom Gud inn.

87. Vi kan se hvordan hjulet i hjulet beveget seg – Guds store plan begynte å bevege seg imot en utvandring i den tiden da Han kalte Sitt folk tilbake til landet igjen, tilbake til det sted og i den posisjon hvor Han kunne velsigne dem og plassere iblant dem den Ene som Han hadde lovet skul­le komme blant dem. De måtte være i sitt land. Husk at de måtte bort fra det landet de var i, og komme inn i løftes landet før den lovede Messias kunne komme.

88. Og Menigheten må gjøre det samme. Kom dere vekk fra forkasterne og over og inn i Løftet. For det kan ikke Messias bli stadfestet iblant dem. Forstår dere?

Den stadfestede Messias gjør Menigheten, Bruden, rede.

89. Om en kvinne gifter seg med en mann, men er uenig med ham, ville ikke det bli en underlig fortsettelse? Men når en mann og hans hustru, hans kjæreste, hans forlovede, er i fullkommen harmoni, lik en sjel og ett Sinn, da blir det som det skal være, ett kjød.

90. Når Menigheten kan bli i en slik harmoni med Gud, se. Brudgommen får sin stadfestelse i Bruden, da blir også de En. Å, for en stor visdom.

91. Husk nå på, at den som har et åndelig sinn og kan fange opp dette, fanger også opp den åndelige siden av det. Vi kunne dvele timer med dette.

92. Hvorfor har vi ventet alle disse årene siden den oasens tid før vi kunne legge merke til hva som fant sted? Dere vet at Bibelen forteller oss at Menigheten fløy inn i ørkenen, hvor det ble funnet et sted for dem for tider og en tid. Og hvordan har alt vært? Fremdeles har vi Guds hjul i hjulet.

93. Hvorfor har ikke Gud gjort dette for lenge siden, da menn og kvinner satt ned med sin blyant for finne ut denne tiden, Judge Rutherford og mange flere, at Jesus kom i 1914, og Mother Shipton, og de gikk langt baken­for alt.         Og ved at de gjorde det, prøvde de på å figurere ut Bibelen og ruinerte alt. Det var gjemt, og hvordan kunne Skriften gå imot seg selv da Jesus sa: “Ingen vet time eller minutt.” De holder bare fast ved en del av Skriften.

94. Dere må ta med alt. Om Gud er med, så vil Han stadfeste at dette er sant, som guddommelig helbredelse, om det ikke er Sannhet, så er det ik­ke Sannhet. Gud vil da ikke ha noe med det å gjøre, men om Han stadfester at det er Sannhet, så er det Sannheten. Slik som Jesus.

95. Gud sa: “Om det er en profet eller en Åndelig blant dere, så vil Jeg tale til ham. Om det Han si­er, gar i oppfyllelse, så hør ham.” Det er alt. Men om profetiene er gale, så har ikke Gud feil, for Han er uende­lig, ufeilbarlig og allmektig, og tar aldri feil. Så om et menneske taler sine egne ord så vil det åpenbare mennesket og vil da ta feil, men om han taler Guds Ord, så vil det aldri feile, for da er det Gud som har talt. Inspirasjonen kommer da fra Gud og må være rett. Dette er måten Gud taler på.

96. I Det Gamle Testamentet sa Han: “Om de ikke taler i henhold til loven og profetene, så er det fordi det ikke er noe liv i dem, og det er rett. De må tale i henhold til loven og profetene. Og om profetene eller noe annet ikke er i overensstemmelse med Ordet, så er de ikke rette.

97. Vi har sett at det har vært store vekkelser blant alle, helt fra Lutheranerne til Pinsevennene, men den store ut­vandring har ikke funnet sted. Hvorfor?

Gud fortalte Abraham at Han ville holde ham i dette landet, men Amorittenes vanhelligheter var ikke fullbyrdet enda. Og Gud ventet tålmodig. Men menneskene prøver å danne seg et bilde, for de ser at Skriften fortløper inn til noe. Derfor sier de: “Dette er dagen og timen,” men de forstår ikke at Amorittenes vanhelligheter en nu ikke har nådd sitt mål.

98. I fire hundre år vandret de der nede i Egypten og ble så brakt ut. Men de var der nede egentlig i 440 år, p.g.å. en forkastelse av en profet. De måtte utholde en lidelse der nede i førti år før de kom ut. Moses var førti ær i ørkenen for han kom tilbake for å bringe dem ut, førti år over tiden, en overlappingsperiode fordi de forkastet bud­skapet.

99. Førti år i Guds øyne vil være omkring ett og et halvt minutt i vår tidsregning. Slik er forskjellen, for tusen år er i Guds øyne som en dag. Legg merke til det. 100. Vi lever også meget sent i tiden. Hvorfor? Gud har lidt, ventet og betraktet det hele. Lutheranerne, Metodistene og Baptistene med John Smith hadde store vekkelser, men så organiserte de det. Pinsevennene kom så, med restau­rasjonen av gavene, og organiserte. Dette foregikk inntil misgjerningenes mal var fullt, og da går Gud trett av det hele. Så kommer det en utvandring.

101. Og vi ser at når mennes­kene ser tilbake på tidens løp, så er dette under forban­nelsen. De tar frem en kile og finner frem den fine Baby­loniske kappe igjen. Og dette er det som er fordømt blant menneskene når menn prover å sprøyte inn sine egne ideer i forskjellige ting.

102. Vi må stå fast ved Ordet. Guds lov var at de ikke skul­le røre noe i en fordømt by. Ikke rør det, la det være i fred.

103. Akan trodde han kunne to denne gullbarren og likevel leve et respektabelt liv lik resten av verden … i en fin, Babylonsk kappe. Akanere i leiren. Forstår dere? Men dette var forbannet og er det fremdeles. Siden Nikea rådets møte i Rom har det vært forbannet. Det har vært under for­bannelser siden, men Gud vil la tiden rinne til Amorittenes misgjerninger er fullt opp.

104. Og alle med en åndelig forståelse, jeg gjentar, ånde­lig forståelse, kan se at dette lands misgjerninger er fylte. Hun har organisert, reorganisert og organisert igjen, og nå er hun gatt sammen med de andre. Misgjernin­genes beger er fullt. Det er tid for en utvandring, tid for en utkalling til løfteslandet. Dette er ikke et løfte om å komme til et annet land, men vi skal hjem til Tusenårsriket, utkallingens tid er inne. Begeret er fullt. Hun er tilsmusset.

105. Noen sier: “Br. Branham, dette landet hvor vi lever?” Ja, du; Det er klart! “Du som er en borger av de Forente Stater, skulle ikke si noe slikt.” Da skulle heller ikke Elias ha fordømt Israel, for han var også en Israelitt! Og resten av profetene skulle hel­ler ikke ha fordømt den nasjonen, en nasjon med bare Isra­elitter.

106. Men de talte bare, det var ikke deres egne tanker, men det var Herrens Ord. Det kommer an på hvor du far inspirasjonen fra.    Det kommer an på hvordan den kommer, og om det er imot Ordet, så rør det ikke.      Og jeg vil spørre samtlige om dette er imot Ordet.

107. Hva sier ikke Bibelen i Apb. 13, der denne nasjonen kommer frem. Denne nasjonen er nummer tretten og er en kvinnes nasjon. Det er kvinnene i Bibelen. Kvinnen står på vane pengestykker, og det er et kvinneland. Hvor begynner kvinnenes råttenskap, hvor slutter den? Råttenskapen begynte i Edens Hage ved å mistro Guds Ord. Her er det utklekkeriet er, kvinnepredikanter og alt mulig. Verdens råttenskap kommer rett fra Hollywood, den verste nasjon i hele verden. Og her har vi flere skilsmisser enn i resten av verden. Hvorfor? Jo, det vil du få se en av de nærmeste dagene om Herren vil. Da vil du se hvorfor dette er forbannet se hvordan Satan har lagt skilsmissens blindhet over menneske­nes øyne. Derfor lever vi i en forferdelig tid, og enden er for handen, tror jeg. De er råtne til det innerste ind­re.

108. Hun oppsto i Apb. 13, og husk at hun kom opp som et lam. Religionsfrihet, men så tok hun imot dyrets makt, billedlig talt. Derfor talte han med autoritet de samme råtne ting som dyret gjorde før. Si meg så om ikke dette er profetien om denne nasjonen.

DE AMORITTISKE FORHOLDENE ER NÆR OPP MOT FULLMODNE. 109. T.O.M. VÅR NYE PAVE HAR SOM HOVEDHENSIKT AT HAN SKAL FORENE ALLE BRØDRENE. FOR DET Å ER DET, DET ENESTE RETTE. MEN I GUDS ØYNE SA ER IKKE DETTE I HENHOLD TIL DEN HELLIGE ÅND! DETTE KAN VI IKKE BLANDE OSS MED, FOR ALLE MENIGHETER VIL BLI FANGET INN I DENNE FORENINGEN. KOM DERE VEKK FRA DETTE SÅ FORT SOM MULIG. ELLERS TAR DU DYRETS MERKE, OG VED AT DU GJØR DET, VET DU IKKE HVA DU GJØR! KOM DERE UT FRA DET! .

110. Jeg håper at ditt andelige sinn vil oppfange dette. Dere gjør nok det, men jeg undres hvordan det gar ellers rundt omkring. Uansett så kan du ikke besøke alle land, men du kan sende lydbånd til dem. Gud vil fange på en el­ler annen måte de sjeler som har fått sæden sådd. Så snart lyset slår ned, kommer Livet frem.        Lik kvinnen ved brønnen da hun sa: “Der har vi det”, da fanget hun det. 111. Kom dere ut fra det, for det er fordømt. Fordømt. Fortell meg en som har falt som har reist seg igjen, eller om en som star som ikke har falt. Dere må da se at dette er galt.

112. Misgjerningene blant Amorittene hadde ikke nådd sitt fulle mål enda, derfor matte de dryge og vente på utvandrin­gen. Men da Amorittenes misgjerninger var oppfylt, da kom en jordisk utvandring som ledet menneskene til et jordisk land, der hvor de jordiske Amorittene engang hadde vært,­ og kalt det sitt land.

113. De denominasjonelle Amorittenes misgjerninger, de som hadde kalt seg for en menighet så lenge inntil deres misgjernin­ger er fulle.

114. Det vil komme en utvandring hvor Gud vil vise hvem er hvem, hvor Menigheten selv, Jesu Kristi Brud, vil bli tatt i en utvandring til landet som er lovet.  I Min Fars hus er det mange palasser. Du behøver ikke å vandre dit for å kjempe slik som de gjorde, for det er alt ferdig. Om vårt jordiske tempel nedbrytes, så har vi et i vente. “Der hvor Jeg er, der skal I og være.” Den store utvandring er for handen.

115. Legg merke til hvordan Gud tilrettela denne utvandring, hvilke forholdsregler Han gjorde. Studer dette et øyeblikk og se sa på forholdene i dag. Før denne utvandringen fant sted, reiste der seg opp en farao som ikke kjente Josef. Ser dere, han kjente ikke til Josef.       Hva var det Josef representerte, den Åndelige del av den åndelige utvandring. Og var fridom er ved å bli en realitet.

116. Det ble gitt kvinnen å få næring i en tidsepoke. Men så kom det opp en farao, diktator, som ikke kjente til re­ligionsfrihet, og samlet dem sammen. La ikke dette gå dere forbi. Det var en tid da farao først måtte komme.

117. Og orga­nisasjonene levde vammelt, levde som innpodede grener i den ekte kristendommens vintre, men de bar de originale frukte­ne sine.

Kvinnene halvt påkledd, og mennene intellektuelle, mens de fornekter Åndens kraft, men de har levd under et kristent menighetsnavn. Dette er innpodede grener i vintreet, men vingårdsmannen kommer nå. for å beskjære vintreet, slik som Han sa Han ville gjøre. Og alle de som ikke bar frukt, kut­tet han av og kastet på ilden for å bli tilintetgjort.

118. Det­te er forferdelig å si, men det er noen ganger at Sannheten er forferdelig. Dette forteller oss bare hvordan Gud mange ganger tar sine barn gjennom dypt og mudret vann. Han gjør det på den måten. Husk at leirkaret må bli smuldret opp til små biter for atter å bli gjenoppbygget. Det ser forferdelig ut at det må bli tilintetgjort, men det må bli gjort for at leirkaret skal bli bygget opp igjen, vasen eller hva du enn skal lage.

119. En farao ble oppreist som ikke kjente Josef og dette var begynnelsen av begynnelsen. Det var begynnelsen på ut­vandringen. Og da dette begynte å ta form under politisk makt, begynte Gud å gjøre seg rede.

Amorittenes misgjerninger var fulle. Tiden var ikke inne for Herrens løfte til Abraham, og utleveringen var for hånden.

120. Gud tillot at Farao skulle komme opp, en som ikke kjente til Josef, og så ble Ramses født, han som kom rett etter Seti, og Ramses var den som ikke kjente til Josefs velsignelser. Han visste ikke, hva den åndelige siden var for noe, men var bare et politisk geni som trodde at han kunne ta Etiopia og resten av nasjonene ved militær makt. Det eneste han hadde kjennskap til, var militær makt.

121. Jeg tror at enhver mann, åndelig, ser hva som finner sted. Vi her fått en farao som ikke kjenner til religions­frihet. Da vår president inntok sitt embete, så ville han ikke sverge til det at han trodde på religionsfrihet.

122. Hva med det spørsmålet vi hadde forleden nede i syd om avsondring? Jeg skulle ønske at jeg kunne tale til denne guvernøren i Alabama.   Og Martin Luther King, hvordan kan han være en leder som leder sitt folk inn i en dødsfelle? Om disse menneskene var slaver, så ville jeg ta kappa av meg og slåss for dem. Men de er ikke slaver, de er bor­gere, borgere av dette land. Og så her vi skole spørsmålet.

123. Om disse har et hardt hjerte og ikke her kjennskap til disse ting, så kan du ikke tvinge det åndelige inn i dem de har bare et hjerte som går inn for politisk makt. Disse må akseptere dette, bli født på ny, og så vil de se det.

124. Men denne mannen skulle jeg ønske jeg kunne tale med, leder disse enestående menneskene under religionens navn rett inn i en dødsfelle, hvor han kommer til å drepe tusener på tusener. De forstår ikke noe av dette, for de ser bare den naturlige siden.

125. Jeg var nede i Louisiana da denne fargede broderen kom opp i et opprør. Denne fine, fargede lederen reiste seg opp og sa til militærledelsen: “Kan jeg få tale til dem, for dette er mitt folk.” Denne gamle lederen sto opp der ute og sa: “Det er en ting jeg vil si denne formiddag, jeg har aldri vært skam­full over min farge. Min Skaper skapte meg slik.”

126. Og slik er det også Han vil at du skal. Fortsette å være. Han skapte hvite og blå blomster og blomster med alle slags farger. Ikke gå til noen krysning av dem, da gar du mot naturens lover.

127. Men (denne gamle mannen) sa: “Jeg har ikke for denne formiddag vært skamfull over min farge. Jeg skammer meg når jeg ser mitt folk reiser seg og gjør ting lik dette. “Gud velsigne deg”, tenkte jeg.

Og han fortsatte: “Dere forårsaker vanskeligheter. Se på disse skolene her. Om vi ikke hadde noen skoler, sa var det noe annet, men hvem har de beste skolene her i Louisiana? La oss f. eks ta vår by, Shreveport. Den hvite skolen der borte er en gammel skole, og de har bygget opp en annen. Der er det ikke en ting som barna kan leke med, vi har gården full. Og ved siden av det så har vi et stort og enestående svømmebasseng for våre barn, og vi har de beste lærerne som kan skaffes. Hvorfor vil dere gå, dit når vi har det bedre her? Hva er det som feiler dere?

128. Da begynte menneskene å stamme og senke stemmene. Slik er det. Ser dere at de hadde fått en gal inspirasjon.

129. De menneskene var slaver, men de er mine brødre og søstere. Om de hadde vært slaver, så ville jeg si: “La oss gå sammen med dem, ga nedover gata og protestere.” Men de er ikke slaver. De er borgere med den samme rett som alle de andre. Dette er bare en samling av inspirasjo­ner som har kommet fra helvete, og som forårsaker at millioner blir drept. De vil begynne en revolusjon, det er klart, men det er ikke rett.

130. Menn og kvinner har sin egen rett. Om det er vare far­gede brødre, om det er japanesere, gule, hvite eller sorte, så er det ingen forskjell på, dem overfor var Gud.      Vi kom alle fra en mann, Adam. Men da Gud skilte oss og ga oss forskjellige hudfarger, så la det fortsette å være slik. Om jeg hadde gul hudfarge, så la meg fortsette å være japa­neser eller kineser. Om jeg var en farget, så la meg fort­sette å være det, for Gud skapte meg slik.

131. Til slutt så er det en hel del som den fargede rase har, som de hvite burde ha hatt. De behøver ikke Å være bekymret, for de er mer åndelige. Det er tusen ting ved dem som den hvite mann ikke kan røre ved. Gud skapte dem slik.

132. Hvem kan utklasse en neger kor? Hvor finner du el­lers slike stemmer?

Jeg har sett dem som har kommet fra (jungelen der borte) og ikke ant forskjellen på høyre eller venstre. Det er tretti, førti stammer av dem, men de kan synge til de grader, så en nester bare kan stå der og si: “Dette kan ikke jeg gjøre noe mere ved. De kan ha øvd kor i årevis, den ene en oktav over og en under, og vi må bare si at dette er fullkomment, t.o.m. når de synger på andre. språk.      De har fatt det i gave.

133. Men dere må forstå at alt dette må skje fordi dere har valgt inn disse politikerne med de forvrengte måtene som dere bruker.

134. Denne dagen da denne guvernøren sto der, han som var valgt av folket, og tatt i ed inn til denne stil­lingen, han sto der og sa at ifølge loven skulle hver stat ta sin egen bestemmelse vedrørende dette.

Dette tok han ikke noe hensyn til, men leste bare opp det som loven sa: “Skolen skal være atskilt.” De hadde sin egen skole, men det var to fargede elever som ville gå på den andre. Men hva gjorde han, sto bare der og leste lover.

135. Så kommer vi tilbake til denne fyren vi har oppe der, som ikke har noe rede på Josef, friheten.         Trakk ut de far­gedes stemmer uten å vite at det var Republikanerne som først hadde gitt dem dette, men de solgte sin førstefødselsrett for så å bli ledet inn i en dødens felle, som at­ter bare beviser at ethvert menneskelaget system vil gå til grunne. Og det er sant.

Mr. Kennedy mobiliserte nasjonalgarden og sendte den rett tilbake, rett inn i ansiktet på deres fedre som lagte grunnloven. Sto un­der grunnloven og brøt denne loven på nytt.

136. Han sa: “Vi vil ikke kjempe mot noen.” Videre sa han, (sannsynlig den gamle mannen.): ”Men jeg håper at denne nasjonen vil forstå at vi ikke lenger lever under et demokrati, men under et militært diktatorisk lederskap.”

137. Dere vet sikkert hva de gamle sa: “Engang sydstatdemokrat, alltid (en sydstat demokrat).” Men nå vet jeg ikke om det stemmer lenger. Det er klart at enhver vil våkne opp for noe. La disse fine menneskene få være i fred, ikke drep dem ned slik denne mannen gjorde. Skjøt ham ned bak fra, og hans kone og barn i deres hjem. Jeg bryr meg ikke om hvem han er, dette er for lavtstående. Jeg hadde likt å være dommer i en slik sak en gang.

138. Skjot denne mannen ned idet han kom hjem til sin kone og barn. Han var en borger av landet, og hadde rett til å tro det han mener er rett, en god mann. Det var et bilde i “Life” magasinet som viste denne gutten som ba for sin far, idet en overløper som la i bak­hold, skjot ham bakfra.

139. Dette er hva du får når en for­kaster Kristus.   Det er sant.  Og dit kommer hele nasjonen som blir ledet av politikerne. Det er stor skam, men det er slik vi vil ha det. Det siste valget beviser dette.

140. Min lille sønn sa til meg i dag morges: “Far, da våre forfedre kom hit til landet, tilhørte de da en bestemt de­nominasjonel kirke alle sammen?” De brukte store kapper på seg.”

141. Nei, svarte jeg, de kom hit for å fa religionsfrihet. De kom hit for å komme vekk fra alt slikt. Dere ser hvor alt dette havner?  Det beviser at alle slike riker vil gå til grunne.

142. Det er en ting som jeg ber om at br. Martin Luther King må få sine øyne opp for, og det er hvor inspirasjonen kom­mer fra, for det er ikke noe tvil om at han elsker sitt folk. Hva godt ville det bringe om dere gikk til en skole, mens millioner la døde etter dere? Ville ikke saken være den at dere matte gå på skole uansett? Om årsaken var sult eller noe annet, f.eks. slaveri, så ville en bli martyr og gi sitt liv for en slik sak, en verdig grunn. Men bare for at noen skal gå på skole? Jeg kan ikke se noen grunn for slikt.

Jeg tror ikke at den Hellige Ånd er enig med ham i det hele tatt. De har fått hele folket til å arbeide seg sammen som en flokk sinnssvake.

143. Slik som Hitler gjorde i Tyskland, ledet dem alle inn i en dødsfelle, disse enestående tyskere, og nå ligger millioner stablet opp på hverandre.

144. Dette vil nøyaktig skje igjen, og husk dette ut fra dette lydbandet at dere vil se dette, om ikke før etter at jeg er borte. Dette vil skje på nytt, helt sikkert. Disse fine men­neskene vil dø lik fluer. De hvite og de fargede vil be­gynne en revolusjon, og de vil dø som fluer. Og hva er det vi har tilbake når alt er over? En flokk døde mennesker.

145. Vi ser det samme i dag at en farao reiser seg opp, en som ikke kjenner Josef. Det var en mann som kom opp og av­la ed i det Hvite Hus, men ville ikke avlegge ed på at det skulle være religionsfrihet. Det trodde han ikke noe på.

146. Hva sier så denne nye paven? At protestantene og kato­likkene må forene seg. Og for en intelligent person så er det, det eneste rette. Men i henhold til Bibelen så er det galt, men det står der at det skal bli slik. (La oss nå gå videre.)

147. Pa denne tiden begynte Ramses i Egypten å vokse i styrke.

148. En jordisk mann, en antikrist, vokser nu frem gjennom politikk. Han er allerede i det Hvite Hus. Og med religionen har han allerede fått menneskene helt oppkrøplet, så de faller rett inn i det. Alle denominasjonelle ledere og praktisk talt alle menighetene i landet har gått sammen i en forening, et kirkeråd. Ramses vokser, og, de forener seg, slik som de vil ha det. Og hva bibringer dette? En makt til dyret, slik som den første hadde.

149. Og så venter det en forfølgelse for dem som ikke for­ener seg med dem, eller en boikott. Men da er det for sent å gå tilbake, for du har da alt tatt merket. Ikke si at du vil gjøre det da, det er best at du gjør det nå. Ramses vokser.     

150. Husk at mens Ramses vokste i makt nede i Egypten, hadde Gud Moses ute i ødemarken. Han vokste også. Ramses had­de et politisk system, mens Gud har et Åndelig system under en profet ferdig til Han kan komme inn i bildet og tale til folket.

151. De vokser begge to. En dag vil dette slå ut. Ti­den er ikke langt borte da dette vil komme frem i lyset. Skriften sier at det naturlige er et skyggebilde på det Åndelige. Dette kommer vi ikke utenom. Det ligge rett for våre øyne, hele Sannheten. Legg merke til at når Menigheten kommer ut, får den kraften. Den Hellige Ånd kommer da ned. Guds hemmeligheter vil bli åpenbart og satt på rett plass.         Den andre menigheten er allerede i det Hvite Hus, og den rette Menigheten trekker seg ut, men ikke de denominasjonelle kirkesamfunnene, men de andre trek­ker seg ut fra misgjerningenes slaveri, bort fra Amorittene. Et folk som er fritt.

152. Gud hadde sin Moses, en tilkommende profet. Selv om han allerede hadde profetert og fått bevist at det var sant, matte han gå i skole der ute i ødemarken, bortgjemt for resten av verden. Men det var ute i ødemarken han ble sko­lert og trenet.

153. Fienden vil alltid foreslå noe, og hans system og ikke – troende – (anti-troende) vil akseptere det, fordi fienden er et intellektuelt tegn.

154. Glem aldri at det er to makter. Den ene er den åndelige, Hellige Ånds makt, og den andre er djevelens makt som arbeider gjennom intellektuell makt. For det var der han kom inn i Edens Have – gjennom Intellektuell makt fikk han Eva til å tro på en intellektuell fastslåelse mot Ordet. Dette er så enkelt som det kan bli, selv et barn må forstå dette.         Og slik har det vært hele veien.

155. Denne formiddag ser vi at nede i Egypten var det den intellektuelle makt som arbeidet i Ramses, og som reiste denne mannen opp til en maktposisjon, en som ikke visste hva religionsfrihet var, slik som det skjedde med Josef og Menigheten i den første tiden.

156. Vi ser at det samme skjer blant menighetene i dag, den intellektuelle makt kommer opp til å bli et geistlig over­hode som ikke bryr seg om hva Bibelen sier. De har fått sitt eget system, ikke etter hva Bibelen sier, men hva me­nigheten sier. Protestantene går rett inn i det, så det til slutt er en liten gruppe lik denne. Og denne gruppen får høre: “Jeg vet at dette står, men jeg skal si deg noe at de dage­ne er over.”

157. Gudfryktighetens skinn, men fornekter dens kraft.   Alle Skriftstedene peker rett mot dette.

158. Nå ser dere hvorfor jeg ville ha dette på lydband og så sende det ut til menneskene. Tiden er inne. Sannheteri må bli kjent! Utvandringen er for handen! 159. Den intellektuelle delen ser ut som fullkommen. Od det er perfekt, den er samvittighetsfull; men en fullkommen inspirasjon fra Satan.

160. Og hele tiden mens den intellektuelle Ramses vokste opp og kom til tronen… og husk at denne kom opp som en bro­der til Moses. En av dem måtte to det intellektuelle sæte, akkurat som Josef og brødrene hans, og hva gjorde de med Josef? De skilte ham vekk fra ordet, og Ordet er Gud. De har skilt vekk Ordet og akseptert en trosbekjennelse, og trosbekjennelse har vokst inn til makt.

161. O, Gud, la menneskene se dette! Hvorfor skal jeg bruke mere stemme på dette? Hvordan kan jeg få lagt dette frem mere enkelt ved hjelp av Skrif­ten under den Hellige Ånds inspirasjon, at der er vi?

162. Men så sier de: “Ja, om det kom fra pave Johannes eller en eller annen biskop, så …” Kan dere se at Gud tok en ukjent mann som dvelte der ute i ørkenen? Men likevel er det mange som sier – hvordan kan alt dette være galt?        

163. Gud handler med individet, ikke med noen gruppe. Det eneste som Han må ha, er en mann Han kan utføre sin gjerning gjennom. Det er alt Han ønsker, en mann. Dette har Han prøvd gjennom alle tider, om Han kunne finne en mann. Han fant en i Noas dager, en mann i Elias’ dager, en i døperen Johannes’ tid. Kun en mann er det Han behøver. I Dommertiden prøvde Han også å fa tak i en mann, Sam­son. Gud ga ham en veldig makt, men han solgte den til en kvinne og ble blind. Dommerne skulle ikke være slik, der­for ble Gud dommer.

164. I dag ser vi også at Han prover å få tak i en mann som Han kan legge Sin hånd på, en som fryktesløs vil fortelle sannheten, en som ikke bruker jordisk makt, og en som ikke fører det til dogmatikk. En mann som Han kan holde sin hånd på, så Han kan vise at Hans Ord og Han selv fremdeles lever.

165. Etter en tid vil vi finne ut at når han har kommet gjennom skoletiden, har fienden påtvunget vedkommende et intellektuelt sinn, for fienden arbeider med det intellektuelle. Og dette sinn vil sette seg ned og resonnere: “ET øyeblikk, er det ikke slik at (menighets)rådet (har en annen mening)?”        

166. Jeg snakket med en mann her om dagen, og han sa: “Hor her, Billy, jeg vil spørre deg om en ting, er ikke du. Irer?” “Jo” svarte jeg. “Jeg skammer meg egentlig over det, men det er rett.” Videre sa han at jeg egentlig skul­le være en katolikk.

168. Jeg svarte at jeg var en ekte kato­likk. Dere vet sikkert at den første menighet var den Katols­ke kirke.

169. Men dere ser hvordan den ser ut i dag. Det begyn­te på Pinsedag, men sa, organiserte de det til det, det er i dag. Og se på Pinsevennene, de gjorde det samme som den første Katolske kirke gjorde, organiserte det. Femti år i Pinsebevegelsen har brakt dem 2000 år vekk fra det ekte.

170. Han fortsatte: “Tror du ikke at når en økumenisk gruppe som kommer sammen og setter årsakene opp mot hverandre, tror du ikke at de med deres tanke kan komme til enighet, er litt usannsynlig? Sa jeg kommer hit for å høre deg, men jeg kan ikke være enig med deg.

171. Så svarte jeg at den eneste måten du kan bevise din se­parate uenighet på, er ved hjelp av Bibelen. Men da sa han at det har da ikke noe med Bibelen å gjøre.

172. Da svarte jeg: “Ja, for deg kan det se slik ut, men for meg er Bibelen den eneste maten.” Dette er Ordet.

173. Han fortsatte: “Tror du ikke at en gruppe som har en økumenisk tankegang, har mere rett enn deg, og kan være me­re sikker i en sak enn kun en liten u-utdannet fyr som deg? Med hvilken begrunnelse sier du imot var menighet? Når det­te har vært slik helt siden det første kirkemote i Nicea, Rom, da den Romersk Katolske Kirke ble dannet, slik som vi hørte i Menighets Tidene forleden. Men vet du ikke at det har vart tusener av menn     (siden da) og åndsfylle Guds menn som satt i dette radet? Og tror du ikke at deres tanker var mere velbevarte til å vite Guds vilje enn dere, etter at Gud gjennom 2000 år har bevist at menigheten er rett?”

174. Da svarte jeg: “Det har Han aldri bevist. Om den menigheten var “Guds Menighet”, så la oss få se om den går frem lik den første Menighet gjorde, de gjerninger som de gjorde i den første tiden. Bibelen sier jo at ikke en tøddel skal være ute av sitt rette element.      Og Han har sagt at den som tar bort ett ord eller legger noe til, hans del skal bli tatt bort. Om det er den økumeniske eller hvem det er som tar bort noe fra Livets Bok, han er ferdig. “Billy, du er ustabil”, svarte han.

175. På det svarte jeg: “Da tipper jeg at engang i Israels storhetstid, da de var atskilt som Protestantene og Katolikkene er i dag, da ønsket Israel å bli Israel igjen. Vi fant da ut at det var en kong Josafat, en rettferdig mann der som prøvde å holde Guds lov. Men det var en annen der som hette Akab, som ek­tet en kvinne, politikk, og prøvde på den måten å vinne venner i en annen nasjon. Derfor ektet han en av deres døtre, Jesabel, og tok henne inn blant Guds folk, det samme som vi har gjort, å få dem in, og hun ble en hersker. Hun fikk Akab til å si både det og det, lik dere gjør. Slik er det også i dag, oppgjørets time kommer.

176. Og enden på det hele ble at de ville forene begge menighetene, slik de nå også prøver å gjøre. Og både til Akab, ja t.o.m. til Josa­fat sa organisasjonsmannen: “Dette er fint. Ditt folk er mitt folk, og vi er alle kristne og troende. La oss gå sammen.” Men da det kom til avslutningen, sa han: “Tror du ikke at vi burde be og rådføre oss med Herren vedrørende dette?” Og Akab svarte ja. ”La oss da finne en profet fra Herren.”

177. Men saken var den at Akab trodde at han hadde et system som hadde kommet fra Herren. “Jeg har 400 vel utdannede og trenede som sier seg å være Hebreer profeter.” (Slik som ledergruppene gjør det i dag.)

178. De kom da frem og ble spurt hvordan slaget ville gå. Alle sammen kom sammen lik den økumeniske gruppen gjør i dag, og svarte: “Bare gå, for Herren er met dere. For dette landet tilhører rettmessig dere. Driv Syrerne eller Filis­terne ut, fordi landet tilhorer dere.” Og dette hørtes me­get sannsynlig ut.

179. Men langt der nede i Josafats hjerte lød ikke dette helt rett. Derfor sa han: “Dere har 400 veltrenede økumeniske ledere, og alle er enige, jeg vet det, men kan vi ikke finne en annen?” De lagde t.o.m. et par jernhorn og sa: “Sa Sier Herren.” Men kan dere ikke finne en annen.

180. Han fikk da som svar fra disse politikerne: “La ikke kongen si noe slikt, fordi disse menn er veltrenede. Jeg har selv trent dem opp. Det er en til, men den mannen hater jeg.” Slik er det, ikke sant? “Denne mannen er Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han er ikke noe annet enn en overløper som taler nedsettende om dere, og forteller at jeg tar feil, men se bare på mitt rike.” Ja, se på det. Se bare i hvilken tilsølet forfatning den var i.

181. Se bare på, våre kirkesamfunn i dag, de som har et gud­fryktighetens skinn, men fornekter dens kraft. Du kan være en tusen ganger bedre trenet mann, men hvor er Ånden i deg? Hvor var Samsons styrke da han sto der, dette som jeg var inne på forleden, han sto der med sitt store verk og alt som i det var, men hadde ikke noe liv i seg. Ånden hadde forlatt ham, hjelpeløs, og en liten gutt ledet ham, fordi hans øyne var borte, og alt dette på grunn av en kvinne. Det er det samme med menighetene i dag som blir ledet av politikerne, biskoper, eldste brødre og alt mulig rart. Menn som søker å finne ut et eller annet strå som de kan sette i hatten sin. Hvor er vi? Men da de kom til dette punkt, sendte de bud etter Mika, Jimlas sønn.

182. De fikk tak i ham, og han profeterte og sa til Akab at om han reiste dit opp, så ville han bli drept.

183. Men erkebiskopen slo ham over munnen. Han var ærlig i sin sak, for han sa: “Hvor gikk Guds Ånd da den forlot meg?” ”Dere skal få se.”

184. Men han sa: “Sett ham inn i det innerste rommet i fengslet og la ham få vann og brød. Og når jeg kommer tilbake med fred, skal jeg ta meg av den fy­ren.”

185. Men Mika visste at han hadde rett med Gud. Hvorfor? Hans syn var i henhold til Ordet. Han var en profet, og hans Ånd og syn var nøyaktig i samsvar med profeten Elias, der han sier: “Om du i det hele tatt kommer tilbake, sa har ikke Gud talt til meg.”

186. Og jeg sa til denne karen: “Hva er rett? Det økume­niske rådet hvor 400 utvalgte menn satt, utvalgt av menn, eller denne ene overløperen, utvalgt av Gud?” Da sa han: ”Hvordan kan du vite forskjellen?”

187. Vi må tilbake til “teg­ningen”, for hvordan kan vi bygge et hus om vi ikke har en ”tegning?”

188. Om vi bare hadde stoppet opp et øyeblikk og funnet ut at profeten Elias hadde fordømt Akab, og sagt at hundene skulle slikke hans blod, og det gjorde de. Hvordan kunne han velsigne det Gud hadde fordømt?

189. Og hvordan kan du vel­signe det Gud har fordømt? Gå vekk fra alt dette og kom inn i Kristus.

190. Fienden ønsker en erklæring. Fienden ønsker å planlegge, forbereder seg og har alt tilrettelagt, dette intellektuelle sinn sier: ”Dette er rett.”  

191. Der var det denne enestående broderen var, denne mannen jeg talte med. “Du må forstå at om vi hadde vært sammen alle i en menighet, så hadde det vært meget bedre enn slik som det er nå at alle er spredd omkring?”

191. Høres ikke det fornuftig ut at alle protestanter og katolikker samler seg på en grunn? Hvordan kan to vandre sammen om de ikke kan være enige? Hvordan kan dere klare det når den ene gruppen ikke tror på helbredelse, mens den andre tror, og den tredje setter det tilbake til en annen tid, (det er jo også, de som ikke tror på Bibelen i det he­le tatt), og så setter alt dette sammen, hva er det du da får ut av dette? Gud er ikke forvirringens utgiver.

192. Før Gud kunne sette sin Menighet i den rette skikk, måtte de vente i ti døgn inntil de var på rett sted og hadde en tanke og ett Sinn, og så kom den Hellige Ånd som leder. Ikke et økumenisk råd. Jeg håper dere får tak i dette.

193. Legg merke til at dette er de vantro (ikke troende), vantro overfor Guds Ord, og ikke tar hensyn til hva Ordet sier, men bygger på sin egen resonnering. Det var det Eva gjorde første gang. Hun stolte på sin resonnering.

195. Satan sa: “Hør nå her, er ikke dette akseptabelt? Jeg vet at Ordet sier DETTE. Men vent et øyeblikk, ville det ikke ha vært bedre om du hadde visst å skille rett fra galt?” ”Jada.” Og da tok hun det. Skjønner?

196. Slik er det med resonering. Vantro fører alltid hen til resonering, men tro berører ikke det.

197. Hadde ikke dette vært mere i forhold til troens opphavsmann Abraham, som vi i Kristus ­stammer fra. Hadde det ikke vært ganske sannsynlig at en dame som nå var 65 år gammel, og en som han hadde levd sammen med siden de var barn, ikke kunne få barn? Og som fremdeles ikke hadde fått noen da hun var nitti og han hundre. Den store staben av leder og vitenskapsmenn ville undersøke Sara, og si at hennes livmor var uttørket, og hen­nes melkekjertler hadde vært ute av funksjon i førti år. Hennes hjerte var også så svakt at hun kunne ikke kunne føde lenger. Jada alt dette var gode grunner.

198. Men Abraham forkastet det hele! Han vaklet ikke ved Guds løfte på grunn av vantro. Imot fornufts beslutninger, han tvilte ikke på Guds løfter uansett hvordan det så ut, for han regnet med at Gud var mer enn mektig til å utfore alt Han hadde lovet at Han ville gjøre.

199. Hvor er så Abrahams barn denne formiddag? Dere for­standere som er redde for deres levebrød, er dere redde for å bli stående på gaten om dere forlater Babylon, hvor er Eders tro? David sa: “Engang var jeg ung, men er nå blitt gammel, men har aldri sett den rettferdige forlatt, eller Hans avkom tigge om brød.” Vær ikke redd. Stå fast i Kris­tus.

200. Men de vantro vil fange opp årsaker. Far dere tak I dette? De vantro stoler kun på årsaker og på dagligdagse ting. Tro vil ikke gjøre noe slikt.

201. Tro ser mot Ordet, for tro plasserer seg selv på den urokkelige klippen – Guds Evi­ge Ord! Amen! Tro ser ikke etter noen årsak. Det spiller ingen rolle for meg om du kan bevise at det er bedre, om Ordet sier – “Nei” -, så hviler troen i det.. Dette er tro­ens hvilested.

202. Jeg skulle ønske at jeg kunne stille dere lutheranere, baptister, katolikker og dere som tilhører denominasjonene rundt hele verden: “Hvordan kan dere legge eders tro i en denominasjon når det er imot Ordet. Hva slags tro er det dere har fatt? Dere har makten til å resonnere men ikke tro.” ”Fordi tro kommer ved hørelse,”  ved å høre et kirkesamfunn eller et økumenisk rad? Det er mulig du kan finne dette svaret i en gammel dames fødselsdags almanakk, men aldri i Guds Ord.  

203. Tro kom­mer ved hørelse, og ved å hore Guds Ord.” Amen. Si meg hvordan en mann kan tale imot dette og samtidig si det er Guds Ord. Himmel og jord vil vike bort, men al­dri Ordet.

204. Troen finner Ordet; og dette er hvilestedet. Dette vil bevege seg på, toppen av den Evige Klippe, Kristus Jesus, Ordet,    og der vil vi slå oss til ro og hvile. La vinden ule, stormen rase, hun er for alltid sikker. Hun hviler på Ordets grunn. Der er det at troen, den Guddommelige Kristne tro hviler. Hvileplassen er Ordet. For de vet at Gud vil bevise seg selv som overmann over sine fiender. Det spiller ingen rolle hvor elendig det ser ut, eller hvordan fienden har kommet inn. Det kan også se ut som om du, er overvunnet og slått, men fremdeles står troen fast og vet hva som er rett.

205. Og til dere som er syke, å hvor jeg ville lede dere helt frem. Om dere bare kunne fange opp denne troen som sier at dere skal bli helbredet, selv om omstendighetene, alt, alle tegn og alle symptomer peker dit hen at dere skal dø så vil dere uansett stå fast.

Guds Ord er en hvileplass når den gudd6mmelige tro be­stemmer seg for å ha sin bolig der. Ikke gjøre seg selv til en troende, men en Troende. Ikke å håpe, men å tro. Håp er å håpe at dette er her inne, men troen er der allerede og si­er: “Det er gjort.” Dette er tro! Der er det troen har sin hvile plass, for den vet at Gud aldri vil la fienden passere over dette. Aldri. Troen vet dette, uansett hvordan stillingen er.

Noa var sikker på at arken ville flyte, helt sikkert.

Daniel visste at Gud ville lukke gapet på løvene.

Hebreer barna visste at Gud kunne slukke ilden.

 

206. Jesus visste at Gud ville reise ham opp igjen fordi Ordet sier: “Jeg vil ik­ke forlate Hans Ånd i dødsriket, heller ikke at Min Helli­ge skal se tilintetgjørelse.” Han visste at nedbrytningen av legemet ville begynne etter 72 timer, derfor sa Han: “Innen tre dager skal jeg stå opp igjen.” Den evige hvileplass ligger i Guds Ord, og der ligger den trygt.

207. Resonering vil prøve å gjenkjenne noe, og sier at dette systemet er nødt til å være bedre. Det ser bare bedre ut fordi du ser på det med et intellektuelt Sinn. Resonering kan føre fram til et bevis.

208. Tro kan ikke bevise, fordi den dagen du kan bevise tro, så er det ikke tro lenger. Men troen har kun kjennskap til Ordet og løftene, og ser etter det som en ikke kan se.        “Troen er håpets kjerne og vissheten om det en ikke kan se.” Du kan ikke komme med noe resonnement, for det kan ikke bevise hvordan det forskjellige skal bli gjort. Jeg vet ikke hvordan dette skal bli gjort, men jeg tror. Jeg vet at det skal være slik fordi Gud har sagt det, det fastslår alt.

209. Derfor vet jeg at dette er rett. Jeg vet at Ordet er rett. Jeg vet at Budskapet er rett! For det er i Ordet, og jeg ser den levende Gud beviser det blant oss. Vi har helt sikkert kommet til en utvandring.

210. Selv ikke døden kan rokke ved troen. Et menneske kan stå med dø­den i ansiktet og rope ut oppstandelsens seier. Slik som Paulus sa: “Død, hvor er din brodd, grav, hvor er din seier?”    Fordi Kristus har stått opp, og de som er i Kristus, vil komme frem med ham ved Hans komme. Dette forandrer seg ikke.

211. Ja, troen gjør Guds Ord til en evig hvileplass. Dette ligger i Guds Ord.

212. Vi skal nå gå litt lenger.

213. Legg merke til denne kon­gen som ikke kjente Josef, hva var det første trikset han brukte for å knekke Israels makt? Han tok deres barn. Er ikke det sant? Han prøvde å tilintetgjøre deres barn. Hør nøye etter nå. Den samme djevelen i en annen form for makt prøvde å tilintetgjøre Guds eneste Sønn.  Få vekk barna før de kan få begynt. Djevelen er en virkelig smart, forskrudd fugl. Han et hvordan han skal slå til, før det kan få begynt. Han vet det.

214. Og den eneste måten du kan slå ham på, er å lene seg til Kristus, ydmyke seg selv og la Ham få lede deg. Du vil aldri klare det på noen annen mate.

Din intellektuelle makt vil aldri klare det. Du må tro og kun stole på Ham.     Han er hyrden. Det er ikke fårenes sak å holde ulven borte, det er Hyrdens sak, men fårene må stå ved siden av Hyrden for å være trygge. Min sikkerhets­sone er i Kristus, og Kristus er Ordet. Det er sikkerhets­sonen.

215. Djevelen i en Ramses skikkelse, kongen. Det første han gjorde, var å bli kvitt barna ved en naturlig død, og så fort som Gods Sønn var blitt født, reiste han vekk fra Egypten, som ble fordømt og tilintetgjort, og kom aldri mere til det stedet. Så kom han til Rom. Satan flyttet sitt sæte over til Rom. Og det første Rom prøvde på å gjøre, var å tilintetgjøre Guds Sønn, den samme djevel.

216. I dag gjør han atter det samme, ved åndens tegn, reli­giøs, fremhever Kristendommen og tar våre piker og ekter dem med Katolske gutter, og så får de dem til å oppdra deres barn i den Katolske lære for å bryte ned makten på den andre siden. Der er var demon. Der har vi djevelen som sitter på de syv fjell og bærer en tredobbelt krone. Lur, smart og intellektuell som slangen. Slangens sæd, hans barn. Han bruker den samme intelligente teknikk.

217. Legg merke til på hvilken måte han drepte deres barn de to første gangene. Det var ved en naturlig død, men nå, den. tredje gangen dreper han dem ved hjelp av en åndelig død – ektevielse, intern ektevielse.

218. Sa ikke Daniel det samme om dette riket som var av jern og leire, at de hadde blandet sammen, så de ved hjelp av det skulle bryte ned makten iblant dette andre folket, og det er det de gjør.    De har nå kommet dit hen, de har satt inn en president, det neste er at de setter inn en kardinal, hele kabinettet. Hva vil du så gjøre?

219. Det neste de kommer til å gjøre, er å ta deres penger og betale De Forente Staters gjeld med å låne dem fra menighetene, og da er dere solgt. Vi lever i dag for å betale utenlandsk gjeld med skattepenger, og som ikke vil bli nedbetalt før om førti år. Vi har ikke flere penger, men kirken har. Sier ikke Bibelen at hun er dekket med gull.

220. Dette er måten det blir gjort på. Eders barn gifter seg med hverandre og oppdrar Katolikk-barn – dreper dem med en åndelig død. Sier ikke Bibelen også at han vil kaste henne i et verds­lighets leie, og drepe hennes barn åndelig. Åpb.

221. Alltid er det Ordet. Det spiller ingen rolle for meg hvor du går, Ordet er Ordet uansett. Alt må passe nøyaktig inn i bildet, om det ikke gjør det, så er det ikke Ordet. Om du ikke får det til å passe gjennom hele Bibelen, så er det noe galt.

222. Ned gjennom hele tiden har Gud trenet sine tjenere til sitt arbeid. Trenet dem vekk fra den vanlige innsikt, vekk fra deres planers deres planlegginger. (Fanget dere opp dette?) Vekk fra deres organisasjonssystemer, for Gud trente opp menn for sin hensikt. Det andre lot Han bare fare. Gud lot ham gifte seg og fikk barn, et bar ved navn Gersom. Han levde et respektabelt liv og ble velsignet. Men hele tiden trente Gud ham for å få ham rede.

223. Hans fiender gjorde det på den naturlige måten da, på samme måten som Gud og Hans fiender gjør det Åndelig i dag. Da ble de drept naturlig, men nå med en åndelig død. Man Gud gjorde i stand en mann, en profet, for at han skulle gå ned til Egypten. Og Satan gjorde i stand sin kjødelige mann, Ramses. Hvorfor? For å drepe alt og få Egypterne og Hebreerne til å forene seg, og så gjøre Farao til sin tjener.

224. Derfor er det sa hardt for vår tanke å resonere mot dette utdannelses system som kan bevise hvor de står. Og det er rett, for vår tanke vil helle over til utdannelse. Men det intellektuelle og det fornuftsmessige sinn ser ikke dette.

225. Har dere sett filmen De ti bud, av Cecil De Mille? Mange av dere har sett den, tror jeg. Jeg tror ikke noe på gå på kino, og alt dette, men jeg vil anbefale Menigheten å gå og se denne, de som vil.         Forst var det noen av brødrene som gikk for å se den, og de fortalte det til meg. Jeg hadde ikke vært på noe slikt på mange år, men en­delig gikk jeg dit. Det var på et av disse store lerretene som står ute, og som du bare kan kjøre inn til for å se. Og da jeg så hva det var, så sa jeg til Menigheten: “Om du vil gå se på den, så er det i orden.” Alt var så skjønt og vidunderlig.

226. Men der fikk vi se et djevelens triks, hvor slu han kan være. Der han kom inn for å drepe disse barna, og vi fikk se hvordan den intellek­tuelle oppfatningen tok imot og trodde det, for dette kunne de se, og det var fornuftsmessig rett. Men hele tiden trente Gud denne profeten, mens Egypten trente opp sine i politikk og for at denne Ramses skulle to over og så en dag kom avgjørelsen vedrørende den intellektuelle og den Åndelige makt. Der sto Ramses med alle sine guder og lot vannet renne ut for å velsigne Nilens gud. Gud slo ham, og blodet fløt ut fra ham. Jeg syntes det var påfallende å se hva som fant sted.

227. Legg merke til at bestandig vil det intellektuelle alltid går til resonnering, fordi de ikke kan se den åndelige siden saken på grunn av sin intellekt. De kan det heller ikke i noen annen tid, de kan ik­ke se det nå heller.

228. De kunne ikke se det i Elias’ tid, hvordan kunne den gamle, rart utseende profeten, må Gud tilgi meg for å si noe slikt, men Gud vet at jeg prover å fremstille dette så forferdelig som mulig, så dere kan se Guds Ånd.

229. Som Paulus sa: “Jeg kom ikke til dere med visdoms tale, for da hadde dere bare gått over til visdom, men med den Hellige Ånd og krafts bevis, for at eders håp og fortrøstning skulle få hvile, ikke i menneskers visdom, men i Jesu Kristi oppstan­delses kraft.”

Det er derfor jeg legger dette frem så tullete som mulig ved å kalle denne gudfryktige profet med et snodig ansikt, for det var muligens et rart syn å se ham sto der ved siden av disse oppdressede, fine prestene og si at Han var en Guds mann.

231. Men se på disse andre hvor hellige disse pres­tene var i deres eget intellektuelle sinn. Du kunne se turbanen på hans hode, hvordan den var sur­ret rundt, og hans efod. Du kunne se den naturlige salvelsens olje i hans skjegg flyte ned til falden på hans kappe. Du kunne se offerilden brenne og alle ritualene i orden.

Dette var hva det naturlige sinn hadde vendt seg til, det samme som de prøver å gjøre i dag.

232. Dette var hva det naturlige sinn hadde vendt seg til, det samme som de prover å gjøre i dag. Øynene, sjelens port, men det Åndelige øye ligger bakenfor dette.     

233. De andre sto der og så på denne merkelige mannen, hår på brystet og med et stort saueskinn som han hadde lagt rundt seg, og belte rundt live, mulig­ens barføtte og tynne, hengslete armer som hang nedover siden. Hvitt skjegg i ansiktet og en krokete kjepp i hån­den, men han sto der med et åndelig øye som så Guds kraft i virksomhet, fordi det var i overensstemmelse med Ordet. Det er ikke hva det intellektuelle øye ser, men hva det åndelige øye ser.

234. Det naturlige øye i dag ser de storslåtte kirkene, fellesskapet med de største i byen, det er hva disse kirkesamfunn ser. Men de kan ik­ke se den Hellige Ånds kraft som reiser opp døde og hel­breder de syke. De legger bare merke til Hollywood og men­neskene på gaten.

235. Kvinnene i dag tenker: “Hvorfor alt dette? Denne kvin­nen Suzy hører da til kirken, men hun klipper sitt hår, bruker makeup, og alle i byen liker henne.”

236. Jeg undres vedrørende Himmelen. Når det går imot Ordet, så kan da ikke Gud føle noe velbehag ved det. Om Han selv ville ha velbehag, så ville Han bøye av fra Sitt Eget Ord, og la det være kjent at noe slikt ville aldri Gud gjøre: Selv om himmel og jord vil forgå, så vil en kvinne med klippet og oppfikset hår være forbannet i Guds øyne, eller en kvinne som bar på seg noe som naturlig tilhorer en mann. Det åndelige øye vil fange opp dette, og de vil leve etter dette for ettertiden, men det naturlige Sinn vil leve etter de kjødelige forordninger av denne tid.

237. Legg merke til dette at alt dette gjør Gud, men enda ser ikke menneskene det. Det kjødelige sinn bygger på fornuftsresonnering. Men Gud kaller nå til en Åndelig ut­vandring. Den gang kalte Han sitt folk til å gå ut på en naturlig måte, i dag kaller Han til en Åndelig utvandring. Og hvem er det Han kaller ut? Hans utvalgte. Kun Hans ut­valgte!

238. Egypten kunne ikke se at Israel gjorde det rette. Enda lammets blod var strøket på dørstokken, og de så alt som fant sted.

239. Gud var der nede i sin profet og talte menneskelige ord. Han lot ham ta den stokken som han lente seg til, rakte den mot øst og sa: “La det komme fluer over Egypterne.” Etterpå trakk han seg tilbake, og alle sa at ikke noe ville skje.        

240. Men etter en liten stund var det en gammel, grønn spyflue som begynte å sirkle omkring, og plutselig var det ca. 1 kg pr. kvm. med fluer som denne mannen talte inn til eksistens, ved å skape dem.

241. Det var en intellektuell Ramses som også sto der. En meget religiøs mann, men han gikk imot den levende Guds Ånd. Det naturlige sinn kunne bare se Ramses, men det åndelige sinn så Løftet, og fikk også se at det skjedde.

242. Det var en Josva og Kaleb som regnet Amalekittene, He­vittene og Jebusittene som om de ikke var til. Det var mere enn fire ganger så mange av dem, så da de kjødelige mennene var ved Kades Barnea som spioner, sa de andre at vi har ingen mulighet til å slå dem. Det er for mange. Vi er lik gresshopper ved siden av dem.

243. Men Kaleb og Josva så Guds løfte og sa: “Det er mere enn mulig for oss å slå dem.” De så hva Gud hadde sagt: “Jeg vil gi dere landet.” Det kjødelige sinn kunne ikke se dette, men det åndeli­ge sinn fanget det opp.

244. Jeg har lyst til å stille dere et spørsmål: “Hvorfor kunne ikke Egypterne se det?” Fordi de ikke var utvalgt. Gud fortalte Abraham dette for det skjedde. (Fikk dere som er sovende menighet, tak i dette?) “Din sæd vil opp­holde seg i Egypten i 400 ar, men Jeg vil bringe dere ut.” Dette var årsaken til at de så det, fordi de var utvalgt til å se det, de er de utvalgte. Israel var utvalgt til å se tegnet fra Gud, og gikk ut fra Egypten, hvor de vantro ble tilintetgjort.

245. Og i dag kaller Gud sine utvalgte, den åndelige Abrahams Sæd, ved tro ut, den tro som ligger i Guds Ord.

Kan du ikke se den Åndelige Sæd i dag? Den ser ikke den intellektuelle menighet, men den ser Ordet. Og disse har blitt kalt ut fra de store denominasjonene og inn ti1 Jesu Kristi nærhet. Er ikke dette greit? Fikk dere tak i det? Vel, da går vi videre.

Kun de utvalgte: Dr. D. L. Ph., de kan ikke se det, fordi de ikke er utvalgt.

246. Og husk at denne utvelgelsen er ikke for å lede noen til et annet land, men inn til Herligheten, der hvor deres navn står i Livsens Bok hos Lammet. Ikke under dette jordiske offerlam som brakte Israel ut, og som de senere kunne falle fra og så gå tilbake, men dette kan en aldri falle fra. Dette er under Guds og Lammets Blod som ble utgytt for verdens grunnvoll ble lagt. Deres navn var skrevet inn i Livsens Bok hos Lammet for verdens grunnvoll ble lagt.

De utvalgte er der, og når lyset blinker over dem fal­ler de denominasjonelle veggene, og sa kommer det: ”KOM UT FRA DEM,” sier den Hellige Ånd i disse dager. “Ror ikke ved urent, da skal jeg være Gud for deg, og dere skal være mine sønner og døtre.”

247. Legg merke til at Israel var oppmerksomme. De visste at Gud dvelte ved sine profeter, Ordet kom til dem, og dit kom de for å se, og fikk se det. Vi ser i våre dager at det intellektuelle tegn er, at de tror på sine organisasjoner. De er fremdeles i sine trosbekjennelser.

De er lik Bileam som kom opp til toppen der Israel var. Der sto Israel, ikke som en nasjon, men kun et folk som flakket omkring og var skyldige! Men Moab, hans bror, en intellektuell, organisert mann, kom opp til toppen av bakken med biskopen eller profeten som de hadde, satte opp et al­ter og ofret det samme offer, men kunne ikke se Ildstøtten og Klippen blant Israel.

250. Slik er det også i dag. Det intellektuelle sinn så på det storslåtte som sto der, men de kunne ikke se den besei­rede Klippen. T.o.m. biskopen selv kunne ikke se den Hellige Ånds kraft og ropet fra Kongen i leiren. De kunne ikke se det.

251. Slik er det også i dag. Gud kaller ut sitt utvalgte folk, og det er de som er de utvalgte nå. Og hva er de så utvalgt til? Til en oppstandelse og hvilket tegn er det Han viser? Et oppstandelsens tegn.

252. Men hvilket tegn var det Han viste frem da? Et utleverings tegn, en utleve­ring fra fangenskapet. Et maktens tegn som kunne stenge himlene og formørke skyene.

253. Nå viser Han oss oppstandelseskraften ved at Hans Sønn lever blant dem for å reise dem opp fra denne graven. Denne kirkegården som vi lever i, til et land som Han har lovet oss. Oppstandelsens tegn, en utkalling fra det Åndelige Egypten og Babylon.

254. La meg si dette rolig nå, så dere får tak i det. Dette vil Han gjøre på samme maten som Ran gjorde første gang. Han forblinder de vantros øyne og åpner øynene på de troende. Og legg merke til at dette blir gjort på den intellektuel­le siden ved hjelp av politikk. Politikk og kirke, stat og kirke, alt bruker de, og på den andre siden så blir dette gjemt for dem på grunn av en andelig årsak.

255. Gud tok en mann der ute i ødemarken, trente ham opp, tok ham tilbake for å to over det, hele, for så å bringe folket ut. Forstår dere hva jeg mener? Han kan aldri forandre Sitt program, for Han er Gud. Han vil aldri for­handle med en gruppe og har heller ikke gjort det, men forhandler med den individuelle. Han gjorde det og vil fortsatt gjøre det. Og dette har Han også lovet at Han vil gjøre i henhold til Mal. 4. Dette er sant.

Dette er et løfte om hva Han var, hva Han sa at Han ville gjøre, og her er vi. For et folk og hvor lykkelige skulle vi ikke være, vi som har fatt tegnet ved Hans løftes Ord, det lovede Ordet. Han lovte at Han ville restau­rere troen hos menneskene, og føre deres hjerter ved tro tilba­ke til de originale pinsedagers fedre. Dette lovte Han at Han skulle gjøre, vise Sitt tegn.

256. Og slik som det var i Sodomas dager, slik skal det også b1i i Menneskesønnens dager. Hvilket tegn fikk menighete­ne i Sodoma se? Hva var det den intellektuelle menigheten så? To predikanter. Hva var det den åndelige utvalgte Menighet, Abraham og hans gruppe, fikk se? Gud åpenbart i menneskelig skikkelse, kjøtts lignelse, det som åpenbarte Ånden, og sa hva Sara sa bakenfor ham.

“Slik som det var i Lots dager, slik skal det være i Menneskesønnens dager.” Vi ser at den Hellige Ånd gjør de samme ting blant oss, den arbeider i menneskelig kjødslignelse. Dette er tiden. Venner, vi er her, og noe mere er det ikke å si om dette. En utvandring finner sted.

257. Legg så merke til hvordan Han gjorde dette, og legg dette ned i eders åndelige tale. Må den Hellige Ånd ta vekk det gamle dekke av likegyldighet, så dere kan se dette klart. Når Gud engang har tatt Sin beslutning, så vil Han aldri forandre den.

258. Da Han i Edens Have ønsket å forløse en mann tilbake til fellesskapet igjen, så foretok Han et valg, og det var Blodet, De her prøvd utdannelse, denominasjon, nasjonalisering og alt mulig annet, men det vil ikke virke.

Det er kun på ett sted at Gud vil møte et menneske, og det er `under’ det utgytte B1od, på samme mate som i Eden. Dette vil aldri forandre seg. Det eneste sted hvor Gud møtte et menneske på Jobs tid, var ved det ofrede lam. Det var på samme måte på Israels tid som i Edens Hage, kun un­der det ofrede lam.

259. Det eneste sted som Han møter oss i dag, er ikke blant de kirkesamfunnene, bare tuller og stuer seg sammen, den ene hos den andre, ikke i menighetssamlinger, de gjør det samme, heller ikke blant de intellektuelle, de er oppblan­det alle sammen, men under Lammets Blod. Enhver troende som vil motes i fellesskapet, kan gjøre det, der hvor Troen er.

260. Gud valgte ut i utvandringens dager en gruppe ut fra en gruppe, og jeg håper du vil legge merke til at det var bare to Han fikk tilbake som gikk inn i Løftes Landet.

Men hvilken måte valgte Han å ta dem ut på? Ved politikk? Organisasjon? Nei, Han valgte ut en profet med et overna­turlig tegn i Ildstøtten, så menneskene ikke skulle tå feil. Og det som profeten sa, var Sannheten. Gud kom ned i en Ildstøtte for å stadfeste Seg selv, og viste ved det, Sitt Ord. Er ikke det rett?

Det var dette Han ga oss, Hans første utvandring. Hans andre utvandring…

261. Gud handler alltid i tre, og dere har lagt merke til at min forkynnelse alltid har handlet om tre og syv. Syv er det fullendte, tre er Hans fullkomne. Den første, andre og tredje rykk, videre fra det ene til det andre, osv. Rettferdiggjørelse, helliggjørelse, Dåpen i den Hellige Ånd. Fader, Sønn og Hellig Ånd, alt, ser dere? Hva var det Han gjorde ved den FØRSTE UTVANDRING? Han sendte en profet, salvet med en Ildstøtte, og Han kalte Sitt folk ut. Det var Hans første utvandring.

263. Og da så Israels’ tid kom, sendte Han igjen en Gud Profet med Ildstøtten. Johannes så den lik en due som kom ned fra Him­melen. Og Han sa: “Jeg kom fra Gud, og vender tilbake til Gud.”

264. Og etter Hans død, begravelse og oppstandelse kom Saul fra Tarses på, veien til Damaskus, og han så den samme Ildstøtten.    Han var en Hebreer, vel lært i Ordet, og sa: “Herre, hvem er du?” Han visste at det var Herren i Ildstøtten. Han var en Hebreer, derfor sa han: “Hvem er du?” Og svaret kom: “Jeg er Jesus.”

265. Den andre utvandring. Han brakte en salvet Profet, som var Hans Sønn, Gud-Profet. Moses sa også at Han ville være en Profet som hadde Ildstøtten, og som skulle utføre tegn og undere. Og den samme profeten sa: “Den som tror på Meg, skal også gjøre de gjerninger som Jeg gjør.”

266. Og Han har også lovet det samme i forbindelse med UT­VANDRINGEN I DE SISTE DAGER, og vil ikke forandre Sine pla­ner. Ved vitenskapelige bevis, ved vitnesbyrdet og gjerningene ved Ånden ser vi dette i dag. Den store Ildstøtten beveger seg iblant oss. Tegnene og undrene fra Jesu Kristi oppstandelse kaller menneskene fra de kirkesamfunn og inn til Jesu Kristi nærhet for å leve der og så gå inn i landet. Gjør ingen feiltrinn eller forvekslinger her, venner. Det er ikke hva jeg sier, for jeg, er kun eders broder, men det er det som Gud beviser for dere. Det er det som ut gjør Sannheten. Den samme Ildstøtten som Han brukte i de to førstnevnte, har Han brakt tilbake til oss i dag, og det­te er bevist av vitenskapen. Dere vet at det var Life magasinet som kom med denne forrige måned.

267. Hvor mange var her og hørte at jeg sa dette før det skjedde? Muligens alle sammen i menigheten.

268. Og her er det. De forsto ikke noe av hva dette var, men vitenskapen prøver seg. “Alle som har et bilde av dette, må, ringe inn. En sky som var 26 eng. miles (41,844km) høy og i en form av en pyramide, syv Engler var represen­tert der, og som brakte, dere tilbake til Guds Ord, og under inspirasjon fortalte om tiden dere kommer til å leve under. Det Åndelige sinn vil fange opp dette med en gang og forstår det. Det er en utvandring. Vi kommer til å forlate dette sted en av disse dager. Takken tilhorer vår Gud.

269. Legg merke til at Ildstøtten kalte dem ut og ledet dem til løfteslandet ved en salvet profet. En Ildstøtte som de kunne se på, ledet dem til løfteslandet ved en salvet profet; men enda så trykket de ham ned, uten opphold. Er ikke det sant?

270.

271. Legg merke til at vi er i en utkalling. “Gå ut fra Babylon, mitt folk,” sa denne Engel stemmen. Ut fra hva? Forvirringen.

Er Metodistene, Baptistene eller Katolikkene rett? Kom dere vekk fra det. Gud er rett. Hvordan kan du vite det? “La hver manns ord være løgn og Mine være Sannhet.” Kom ut fra det. Den samme Ildstøtten og den samme salvede Ånd leder oss til løfteslandet.

272. Legg merke til at den brakte dem ut og ledet dem til løfteslandet. Dette var Israel, nasjonen.

273. Men det var den samme Gud, den samme Ildstøtten som foto­grafiapparatet fanget opp. Dette er ikke meg, men det som George J. Lacy skrev om dette da han hadde undersøkt dette bildet. (Han er overhode for F.B.I.’s fingeravtrykkdokumen­ter.)         Det var der han slo dette fast. Men enda var det noen som sa at det var brukt en dobbelt linse da let ble tatt. Det var ti tusener som så dette med sine egne øyne. Vi sto her og så på det. De sa det var et optisk bedrag, men det var ikke det. Men hva var det Mr. Lacy sa: ”Det mekanis­ke øye i et kamera vil ikke fange opp psykologi.” Det var ikke noe optisk bedrag, det var Ildstøtten. En­da sier de det var en illusjon.

274. Seks måneder før alle kameraene i en omkrets av 160 km fra Tucson tok dette bilde, fortalte vi om det ved den Hellige Ånd, og jeg gikk dit for fange opp disse nyhetene, fordi dette var skrevet på yttersiden av pyramiden, slik som broderen drømte om, og jeg ga tydningen over. Dette er hele tydningen. Alle hemmelighetene med rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen og dåpen i den Hellige Ånd er fullt forklart. De løse endene som var i de Syv Segl, er oppfanget. Ikke i de Syv Menighetstidene. Det var de Syv Segl som åpenbarte hemmelighetene.       Så åpnet Han opp dette som var på toppen, og der ble en hvit stein funnet som det ikke var skrevet noe på. Det er en hemmelighet.

275. Gå til Tucson og forell dette før det skjer. Jeg sto nord for Tucson (og det er vitner her på dette), da kom en eksplosjon som nesten ristet fjellet fra grunnen. Og på samme tid hang en sirkel lys der oppe i luften. Da vitenskapsmennene tok disse bildene av skyen som var 41,844 km høy, og det var fem ganger høyere oppe enn noen tåkesky kan være. Men dette kan de ikke finne noe ut av.

276. “Det skal bli lys ved aftens tid, så du vil sikkert finne stien til Herligheten.”

Om du er en utvalgt, så vil sæden falle på en tilrette­lagt grunn av tro, og det vil frembringe en Kristen som bærer Åndens frukter. Men hvis ikke, faller den på tørr grunn, på, fjell, og ikke frembringer noe. Harde, steinhjerter som vil være passive.

277. Legg merke til hvordan Gud gjorde dette, og nå har Han den samme Ildstøtten som er stadfestet. Det er noen som har sagt at hvorfor går du ikke til vitenskapsmennene, og fortel­ler dem dette?

278. Tror dere de tror Det? “Kast ikke perler for svin.” Dette sa Jesus; og jeg er ikke ledet til å gjøre det. Enda jeg bodde i samme byen som de spurte om dette, så tenkte jeg at jeg skulle gjøre det, men den Hellige Ånd sa: “Hold deg vekk fra dem.         Dette er ikke for dem. Ga tilbake og fortell det i Tabernaklet.”

279. Vel, det skjedde. Herren sa: “Om det gar i oppfyl­lelse, så husk at det er jeg som har talt.” Før det hendte, så skjedde det. Lytt til Bibelen. Guds stemme kaller deg i disse dager.

280. Jeg vil at dere skal legge merke til at den samme Ildstøtten leder igjen menneskene til løfteslandet. Tusen­årsriket, det som vi fikk vite ved inspirasjon i det sjette Segl.     Det har aldri blitt lært for, og nå skal jorden bli renset for Tusenårsriket.    Ildstøtten leder dem til et Tusenårsrike.

280.   Legg merke til at Ildstøtten ledet Israel fra fangen­skapet og inn til en utvandring. Ildstøtten under Guds ledelse. Gud var Ilden, og Ildstøtten salvet kun profeten. Ildstøtten sto der som et himmelsk vitne at Moses var kalt ut.

281.   Dere husker sikkert Dathan og de andre sa: “Vel, vi må begynne en organisasjon. Moses legger for meget i seg selv. Du prøver å fortelle at du er den eneste iblant oss som er hellig. Hele Herrens forsamling er hellig. Hvordan kan du ta alt dette bare på deg selv?”

282.   Og Moses falt på sitt ansikt og begynne å gråte. Da sa Gud: “Skill deg vekk fra dem, for jeg vil åpne jorden og  svelge ham.” Et eksempel. Hvordan kunne Moses fortelle dem at det han sa hadde Gud sagt, og Gud stadfestet at det var Sannheten.

283.   T.o.m. Miriam som selv var en profetinne, og Aron lo av Moses fordi han giftet seg med en Etiopisk pike, gjorde narr av ham. Men da ble Gud arg fordi de talte imot Hans tjener. Og hva gjorde Han? Han kalte dem ut til døren i Tabernaklet. Og Miriam, enda hun var en profetinne. Men Moses var mere enn en profet, mere enn en profet. Han sa: “Frykter dere ikke for Gud? Om det er en profet. iblant dere, så vil Jeg, Herren, tale til ham i syner og gjøre Meg Selv kjent for ham i drømmer. Dette er ikke Moses. Frykter dere ikke for Gud?” Hun ble i samme stund halvdød av spedalskhet.         Dere vet det.

285.   Sa Han; ikke også, Døperen Johannes: “Gikk dere ut der for å se en profet? Ja, mere enn en profet.” Hvorfor var han mere enn en profet? Han var en paktens budbærer, koplingen som sammensmeltet disse to forordningene.

Og i dag har vi i blant oss den store Hellige Ånd som er mere enn en profet. Det er Gud stadfestet iblant oss med Hans Ord som et bevis.        Den gjør mere enn en profet kan gjøre, tusen ganger mere enn en profet kan gjøre. Elias, en av de største profeter som har levd noen gang, utførte bare fire overnaturlige ting i hele sitt åtti år lange liv. Og Elisa, som fikk en dobbelt del, utforte åtte.

288.   Og vi har sett tusen ganger tusen rett foran våre øyne! Se på Herrens Engel i Ildstotten. Viten­skapens søkere bringer dette ut i verden, for de vet at de: kommer tit å bli dømt ved det.

Hva var det Lammet gjorde? Herrens Engel som var Kris­tus. Dere tror det.

289.   For i John. 6 står det at de drakk alle av dette vann og gledet seg. “Jeg er Livets Brød som kom ned fra Gud ut av Himmelen. Jeg er Klippen som var der ute i ørkenen.”        ,

290.   Da sa de: “Nå vet vi at du er gal. Du er gal og har en djevel i deg. Du har en gal manns ånd i deg.” Vet du at mennesker kan få en Ånd i seg som mange ganger er meget aktiv religiøs. “Du er gal, du er en djevel og har en djevel i deg. Du er en Samaritaner og har en djevel i deg.” “Du sier at du var til før Abraham, og så ser du ikke ut til å være mere enn femti år gammel.”  

291.   Jeg kan se Ham for meg, idet Han tar noen steg tilbake og sa: “JEG ER DEN JEG ER, FOR ABRAHAM VAR, ER JEG.” Det var den brennende Ild, Ildstøtten i tornebusken.

292. Da Han døde og sto opp den tredje dag, og da Saul møtte Han på veien, var Han atter tilbake som Ildstøtten. For Han sa: “Jeg kom fra, Gud og går tilbake til Gud.”        

293.   Da Peter var i fengsel, kom Ildstøtten og åpnet opp dørene og ledet ham ut. Ikke sant? Hvor førte så Ildstøtten dem?

294.   Husk at Moses var ikke Ildstøtten. Han var den salvede leder UNDER Ildstøtten, og Ildstøtten bare stadfestet hans Budskap med tegn og undere.

295. Og denne Ildstøtten ledet dem til det landet som Gud hadde lovet dem. Der hvor Han Selv ville bli kjød en dag. Er ikke det rett? Men hva gjorde folket? Klaget og knurret bare for å bevise at de var under blodet av et ordinert lam.

296.   Men i denne tid – Pris skje Gud – så er den Støtten som vi ser iblant oss, Ildstøtten som vil lede oss inn i Tusen­årsriket, dit hvor Han vil komme tilbake til Sitt folk i det store Tusenårsriket hvor Han skal regjere etter utvandringen, og da skal vi leve for evig med Ham. Han har alltid Ordet fra sin Fader som. alltid beviser at Det er rett.

297.   Vi er i en utvandring, og når vi om et øyeblikk skal avslutte, mine venner, mine brødre, bade de som er her, og de som vil få høre lydbåndet, la meg som eders broder og borger av Guds Kongerike, si: ”KOM UT” Til utvandringen. For alle de som blir tilbake, vil bære Dyrets Merke. Kom ut fra Babylon, kom vekk fra forvirringen, kom ut fra disse systemene og tjen den Levende Gud.

298.   La den store Pak­tens Engel, Jesus Kristus, i Guds skikkelse, akt det ikke for skarn å bli likedannet med Gud. Han er en Ildstøtte som nå har den samme form som da Han brakte frem den FØRSTE UTVANDRING, den ANDRE UTVANDRING, og her er Han med den TREDJE UTVANDRING.

299.   Hva gjorde Han i den FØRSTE UTVANDRING? Han brakte dem ut fra et jordisk land til et jordisk land.

300.   I den ANDRE UTVANDRING førte Han dem fra en åndelig situasjon og inn til en Åndelig Dåp av den Hellige Ånd.

301.   Nå bringer Han dem fra en Åndelig situasjon med dåpen i den Hellige Ånd og rett tilbake til et Evig Land i Tusenårsriket, og deretter til et større et. Den samme Ildstøtten ved det samme salvede system, den samme Gud som gjør de samme ting. Og det samme Ord som ble deklarert første gang, ble også deklarert annen gang, Det samme Ordet som ble deklarert annen gang, ble deklarert tredje gang, og dette har vi sett iblant oss,

302.   GÅ UT! Å, kom ut fra dette kaos! Kom til den Levende Gud. Kom til Ordet! “Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.”    Og nå er Han i vårt kjød og dveler iblant oss. Kom ut og tjen den Levende Gud.

303.   Mens vi bøyer våre hoder i bonn.

(En profeti ble gitt fra forsamlingen. Ed.)

304.   Når vi nå har vare hoder bøyet med oppriktighet fra dypet av vår sjel er du da villig til å slutte med alt i denne verden, og så leve for Gud. Om du ikke mener det, så gjør det ikke. Men om du mener det av hele ditt hjerte at du nå er overbevist slik som Jesus sa ved enden av Sin gjerning. “NÅ tror dere.” Er du overbevist om at dette er rett, og stadfestet av Gud at vi er i endetiden, og i sannhet vil komme til Kristus, kom så inn i denne utvandring fra de likegyldige denominasjonene, ideer og, denne verdens ting, og du vil overgi deg helhjertet til Ham og komme inn i denne utvandring til det velsignede løfteslandet, vil du reise opp dine, hender mens vi ber? Er dere virkelig sikre på at dere vil komme. ut? Alle sammen?

305.   Himmelske Far, la disse som reiste opp sine hender, kom­me ut nå, Herre. La den Hellige Ånd som ligger over løftes­ Ordet, komme inn i deres hjerter. I denne forsamlingen var det omtrent tjue som reiste opp sine bender, og jeg går ut fra, Far, at de er fornøyde, og vet at dette er sant, og at de vil komme ut.

306.   Den gang da Israel gikk ut (fra Egypten), var det om­trent to og en halv million av den, men bare to kom inn i landet.

307.   På Jesu Kristi tid var det 120 som maktet det.

308.   Og nå i disse siste dager i verdensavslutningen, sa Du: “For den port er trang, og den vei er smal som fører til Livet, og få er de som finner den,        men bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange vil gå der inn.” Disse ord kan ikke slå feil, for de er Dine.

309.   Jeg ber for dem, Herre. Jeg ber om at du i denne stand, ved den Hellige Ånd vil omskjære deres hjerter. Ta ut alt som hører denne verden til. Omskjær deres ører, så de klart kan høre Guds stemme som kaller gjennom Hans Ord, og Lyset for denne tid.

Gjør det slik, Herre, at de må, få åpne øyne, så de kan se Guds herlighet i denne siste avslutningstimen. Du sa: “Alle de som Faderen bar gitt Meg, vil komme, og jeg vil reise dem opp på den ytterste dag.”

310.   Herre, det kan være mange her som fremdeles ikke for­står, men jeg ber at Du fremdeles vil behandle dem og la dem få en anledning til, Herre, så de kan komme til å forstå. De hører Du taler gjennom Ditt Ord, og beviser Deg Selv og taler til oss med en overnaturlig stemme. Og så klargjør Du dette, så vi kan se beviset for at Dine store gjerninger er sanne i henhold til Bibelen.

Jeg ber, Gud, at du må tilgi oss vår synd, og idet jeg legger meg selv over Ditt Ord.

311.   Gud, jeg tenker på det som hente for en ukes tid siden da jeg la meg over en død mann på gulvet her og så at den Hellige Ånd brakte ham tilbake til liv igjen. Hans øyne snudde seg rundt da han lå der død, men kun noen få tilrop av Ditt Navn, så, så jeg ham leve igjen. Og han er her i dag, levende. Herre, Du er den samme Gud som da Paulus la seg over, denne gutten som hadde hørt på ham tale så lenge, så han til slutt falt ned fra vinduet, du er den samme Gud som kan restaurere livet. Vi takker Deg, Far. De ikke troende vil muligens ikke tro, men vi tror, Herre. Du har bevist Deg Selv blant oss.

312.   La det som ligger i mitt hjerte, mitt sinns tanker, min styrke, la alt bli smeltet sammen med dette Ordet. Og la Ordet og jeg sammen med dem alle, Herre, marsjere mot Guds Kongerike. Herliggjør dette, Herre. Tilgi vår synd, hel­bred våre sykdommer og gjør oss til en del av Ditt Rike.

313.   Og nå, da disse kommer, Herre, til dåps basseng som er åpent, vannet er ferdig, og dåpen skal begynne om et øye­blikk, så husker vi da Evangeliet ble forkynt, sier Bibelen: “Sa mange som trodde, ble døpt.”

314.   Jeg ber også, Herre, for disse salve dukene som ligger her, Herre, og som jeg velsigner i vår Herre Jesu Kristi Navn til helbredelse for de syke.

315.   Da vårt møte har vært lenge, og vi lever i den siste tid, er fordi vi må legge inn så mange Ord som mulig mens det en nu er grobunn for det, for den kalde vinteren kommer snart. Vi ser at løvet faller av, og vi ser at vinteren er for hånden. Vi må tilrettelegge overflaten og begrave sæden. Derfor ber jeg, Himmelske Far, at Du må tale til våre hjerter.

316.   Og slik som Bibelen sier: “Så mange som trodde, ble døpt.” Herre, det er også mange her som har trodd, men aldri har blitt døpt enda til Navnet av Ditt elskede Barn, Jesus, må de komme denne formiddag, ydmykt, bekjenne sin synd, og så dø bort fra tingene i denne verden, må de bli begravet og ta imot Jesu Kristi Navn, for heretter å leve gudfryktig ved den Hellige Ånds hjelp. Vi overgir dem til Deg, Herre, for denne hensikt, i Je­su Kristi Navn. Amen.

317.   Nå overtar bror. Neville, han har muligens noe å si mens vi gjør oss rede for dåpen.

318.   Og i kveld ved kl. syv tretti, om Herren vil, ønsker jeg å ta opp et annet Budskap på lydbånd. Gud velsigne dere alle.