Budskapsmenigheten

DEN DAGEN PÅ GOLGATA.

Ved: William Marrion Branham

I Jeffersonville den 25. september 196o.

§ 1. Gud velsigne deg, Bror Neville. Mange takk skal du ha. God morgen venner.  Det er et privilegium å få være her i Tabernaklet igjen denne formiddagen, for å tjene Herren ved å forkynne Ordet og be for syke. Jeg er så takknemlig for denne dagen. Akkurat da jeg kom inn, ble jeg forbauset, det var en Bror som gikk opp og sa: “Jeg ønsker ikke å være slik som den uverdige spedalske som ble helbredet.”  Det var Bror Wright, jeg ba for han, og Herren helbredet ham fullstendig. Han kom gråtende opp for å håndhilse på meg og si at han ville takke Herren for at han ble helbredet. Han ville tilbake hit for å takke. For alt sammen var borte. Han er helt frisk nå.  Vi er takknemlige for disse vitnesbyrd.

§ 2. Og Charlie!  Hvis du og Bror Jeffrey skulle ønske det, kom hit opp og ta disse plassene her. Dere er mer enn velkommen til å gjøre det slik at dere ikke behøver å stå. Den andre Broren der, Bror Wood, bare kom hit opp. Her er et par plasser på benken så det er ikke nødvendig for dere å stå. Jeg tror der er et par plasser her.  sa, dere er mer enn velkommen til å komme og ta disse plassene. Vi er glade … Jeg tror det ble sagt en gang: ”Jeg ble glad da de sa til meg … ”

[ En Bror sier: ”Jeg vil alltid være nærmere forkynneren.” – Red.]

Takk skal du ha. Takk skal du ha. ”Jeg ble glad da de sa til meg: La oss gå til Herrens hus. ” (( Salme 122: 1) Det er den Kristnes privilegium og glede å få gå til Herrens hus.

§ 3.  Ved å se meg rundt, ser jeg at mange av mine venner er her denne formiddagen. Jeg blir svært oppløftet over det. Jeg gleder meg over å se Bror og Søster Dauch fra Ohio. Der bak ser jeg Bror og Søster Armstrong, de har kommet hele den lange veien fra Ohio. Gud velsigne dere alle sammen også. Åh, ved bare å se meg litt rundt ser jeg mange av dere. Litt vanskelig å huske alle navnene. Søster Hoover, vi er glad over å se at du er kommet hit fra langt der nede i Kentucky. Og Charley og Nellie, Bror Jeffries og hans familie, og ellers, de mange som er kommet hit utenbys fra … Vi forventer oss derfor en stor stund med Herren denne formiddagen. Vi forventer oss at Gud skal møte oss slik at Han får velsigne sjelene våre, og bringe oss de ting vi har behov for. Og når jeg nå står og ser utover hele salen, og jeg skulle forsøke å hilse på alle vennene mine her, ville jeg bruke mesteparten av formiddagen til å nevne hver enkelt. Å komme tilbake til menigheten og se alle menneskene som er kommet inn, som jeg får …

§ 4. Hvordan vil det bli når vi kommer til Himmelen, og vi møtes der til den veldige tid med evigvarende fellesskapet sammen rundt Guds Trone, med selve de velsignelsene som vi alle satte så høyt. Da skal vi der være frembrakt i Hans lignelse, i Hans billede, og med Ånden over oss for å tilbe og tjene Ham i all Evighet, og aldri skal vi bli trette. Tenk deg bare litt om. Det finnes ikke noe som du kan tenke deg, at du vil like å gjøre, som du av og til ikke blir trett av å gjøre. Charlie!  Jeg tror vi to har gått mer på ekornjakt enn noe annet vi liker når det gjelder den slags. Men du vet, du blir lei av å gjøre det. Og jeg liker å gå langtur innover i fjellene, og bare gå og gå. Men noen ganger blir jeg trett av det, og vil gjerne gjøre noe annet.

0g så liker jeg å kjøre bil. Når jeg noen ganger føler meg trett og utslitt, og nervene står på høykant, hopper jeg inn i bilen og drar avsted. Holder om rattet og kjører nedover veien og synger: “Jeg er så glad jeg er en av dem”, eller noe lignende.  Griper tak om rattet, synger, tramper med foten min og roper ut.  Etter en stund blir jeg trett, da snur jeg og kjører hjem, og begynner med noe annet.  Men når vi begynner å tilbe Gud i det Nye Riket, blir det aldri et trett øyeblikk der, bare, bare… Vi alltid vil forbli en stadig og vedvarende velsignelse. Men da skal vi selvfølgelig være forandret, vi skal ikke bli slik som vi er nå. Vi skal være annerledes skapninger enn vi er nå. Så vi er lykkelige.

§ 5. Jeg tenkte nettopp på noe. Jeg vet ikke om jeg noen gang har sitert dette eller ikke. Bror Charlie – jeg var sammen med ham nede i Kentucky, for en stund siden og han sa: “Bror Branham. Tror du vi to kommer til å gå på ekornjakt i 1000-års rike?” Jeg svarte: “Jeg tror ikke det, Charlie.”

Han sa: “Vel, vi likte det så godt. Tror du vi kommer til å gjøre det når vi kommer inn i 1000-års rike?”

Jeg svarte: “Nei, ingenting vil ikke bli drept i 1000-års rike.” Og han sa: “Vel, vi bare liker å gjøre det.”

Jeg sa: “Charlie. Enn om jeg kunne overbevise deg om at du en gang var en gris, og du ble reist opp til å bli et høyere vesen, for å bli et menneske. Ville du da noen gang ønske å vende tilbake til grisens glede/fornøyelse?”

Han svarte: “Nei.”

Jeg sa: “Du skjønner, du er så mye høyere enn hva en gris er nå, du et menneske, du ønsker aldri å bli en gris mer. Jeg ganger det der med 10.000, det er hva du skal bli når du forandres fra hva du er her til hva du skal bli. Du vil aldri ønske å være menneske igjen.”

Det er riktig. Det skal bli noe som er helt annerledes. Jeg blir så glad bare ved tanken på det. Å vite at vi en eller annen dag skal klatre høyere opp.

§ 6. Nåvel. 0m Herren vil, skal jeg neste søndag, som omtrent skulle bli på… Så skal jeg dra herfra og reise til Wyoming med en god venn, rettere sagt til Idaho med en god venn, Bror Minor Argenbright, Bror Clayton Sonnmore, de kristne forretningsmennene. Neste uke, altså uken deretter — det blir nå den 7de— skal jeg være i Dallas, Texas, på Helbredelsesrøstens samlingsmøte, og den 7ende blir kvelden jeg skal tale. Deretter reiser jeg tilbake for å ta en tur over til Idaho med Bror Argenbright og den Kristne Forretningsmannen. Kanskje skal vi ha en kveld i Minneapolis før vi drar videre, og deretter blir det et frokostmøte med de Kristne Forretningsmennene. Om Herren vil, skal jeg neste søndag formiddag være tilbake i Tabernaklet igjen, hvis det er tillatelig, og er Herrens Vilje. Og jeg vil tale om emnet: “virvelvind I Vinden,” om Herren vil.

§ 7. Det synes som om det har ligget på mitt hjerte hele uken, og jeg våknet svært tidelig her en morgen, omkring kl. 4, og jeg fikk denne tanken: “Den Dagen på Golgata.” Og jeg ønsker å tale om det denne formiddag. ”Den dagen på Golgata.”  Og når vi nå skal lese dette, la oss da slå opp i Bibelen vår på det 27de kapitlet i Matteus’ Evangelium, og vi skal begynne med det 27. verset. Vi skal lese en del av Skriften for å få en bakgrunn, og deretter skal vi begynne. Og etter forkynnelsestjenesten, skal vi ha bønn for syke.

§ 8. Og hele tiden siden siste gangen her – bare for å bringe inn mitt eksempel på min nye type forkynnertjeneste – fikk jeg flere vitnesbyrd fra det møtet enn hva jeg har hatt på lang tid. Det er noe med det, når du er nødt til å kontakte personen uten hensyn til hvor mye overnaturlig som ble vist. For dere skjønner, helbredelse må være avhengig av den enkeltes tro.  Nå, hvis den enkelte har tro, og de ser den Hellige Ånd gå over forsamlingen og sier at særskilte og spesielle ting skjer, ”og at du har det og det navnet, og at du kommer fra det og det stedet, og at det er en bestemt ting som du har gjort, og at det kommer til å bli slik.” Og de får se at det skjer alt sammen, akkurat slik. Da skulle den enkelte som sitter der, se opp og si: ”Det er nødt til å være Gud. Jeg tar imot min helbredelse.”  Men i stedet for det, så sier den enkelte: “Legg hendene på meg å be for meg, så jeg blir helbredet.”

§ 9. Nå, det er måten vi har lært her i Amerika – og så – til å tro det, og det er selvsagt Bibelsk. Men nå finner vi i Afrika og forskjellige steder, at la noe slikt skje, da strekker hele forsamlingen seg ut etter det, og tar imot sin helbredelse fordi de ikke er blitt lært noe som heist. Ser du. De er ikke en gang blitt lært helbredelse.  Og så, når de ser det, vet de at det er en Gud som lever, og når Han lever er Han den Øverste og Han helbreder, og det er det.  For basisen og grunnlaget er allerede lagt om at Han er en Helbreder, og helbreder menneskene. Når de ser Hans Nærvær virke gjennom Hans menighet, da sier de: ”Det avgjør saken. Det er alt vi trenger.”  Men vi er blitt lært å legge hendene på syke, og ting som det der. Det er grunnen til at det ikke virker så godt i Amerika. Husk nå at neste søndag formiddag: “Virvelvinden i Vinden”, om Herren vil. Bror Neville skal selvfølgelig kunngjøre det.

§ 10. Nå, har jeg gitt dere litt tid til å finne frem til Matteus 27, i Bibelen din. La oss begynne å lese det 27de verset av Matteus’ Evangelium.  Nå, la oss lytte godt etter under lesingen:

27 Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

28 Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

29 og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

30 Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

31 Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

32 Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

33 Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

34 gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

35 De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

36 og de satt der og holdt vakt over ham.

37 Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: DETTE ER JESUS, JØDENES KONGE.

38 Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

39 Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

40 Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

41 Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

42 Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

43 Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

44 På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

45 Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

46 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

47 Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

48 Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

49 Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

50 Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

51 Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,

52 og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,

53 og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

54 Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!

§ 11. La oss bøye våre hoder bare en kort stund i bønn.

Herre! Vi vet at Du er Gud, og etter å ha lest dette innviede og hellige Ord, kan vi fremdeles se at Din natur ikke har forandret Seg. Du er alltid Gud, og det synes som om Jesus ikke skulle ha noen hjelp fordi Han ble tatt av onde hender og hakket i stykker og spyttet på, og ble spottet, og hang på korset blødende, døende, og det synes som om der ikke var noen hjelp å få fra noe sted, til Han ropte: ”Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?”

Men Du handler i en stund når ingen andre ellers kan handle. Det er gitt oss å vite, Herre, at om vi har noen elver som vi ikke kan komme over, om vi har noen fjell vi ikke kan gå gjennom, spesialiserer Gud Seg på gjøre ting som andre ikke kan gjøre. Du er en spesialist i arbeid. For Du kjenner årsaken til Den Dagen på Golgata. Du som er Gud, Den uendelige, visste at denne timen var nødt til å komme. Men da den ble fullbyrdet, da viste Du at Du var Gud. Du viste hvem som var Sjefen.

§ 12. Du rystet jorden, og de hellige som sov i jorda, kom ut.  Du mørkla solen som om det var natt, som på nattens mørkeste, idet Du viste at Du var Gud, men Du syntes å være stille så lenge. La oss ut fra dette trekke denne konklusjonen at så lenge vi vandrer i Ånden, ledet av Guds Hand, uansett hva som da synes å være galt, har vi likevel vårt blikk festet på Golgata, og Gud vil tale i den rette time, til rette tid. Nå, Fader Gud, vil vi be om tilgivelse for våre synder og våre overtredelser. Vi vil be om Din Ånd til å lede oss, lede oss som Duen ledet Lammet. La oss være lydige mot hva det enn skulle være som skal vederfares oss, idet vi vet dette at Gud virker alle ting til det beste, og vet at alt skal bli bra. Vær med oss i dag i dette møtet. Vi ber at Du vil frelse dem som er i den tilstand at de kan bli frelst, og søker etter frelse. Fyll dem med Evig Liv, de som søker det.  Vi ber om at Du skal helbrede dem som er syke og lidende som har kommet for å søke helbredelse. Og vi vil prise Deg for det. Vi ber om det i navnet til Din Sønn, vår Frelser Jesus Kristus. Amen.

§ 13. Nå, i talen denne formiddagen ønsker vi å henlede din oppmerksomhet på teksten som jeg har valgt til å tale om: ”Den dagen på Golgata.”  Det kan synes å være litt utenfor det riktige tidspunktet for noe slikt. Dette skulle jo vært sagt på en Langfredag. Golgata skulle bli husket hver eneste dag. Og vi har hørt så mye om det, lest så mye om det. Forkynnere har forkynt om det siden tidens begynnelse. Sangere har sunget om det gjennom århundrer. Profeter forutsa det 4.000 år før det endatil skjedde, og denne tids profeter peker tilbake på det da det virkelig skjedde. Det er slik en viktig dag. Den er en av de aller viktigste dagene av alle de dagene som Gud noen gang lot demre over jorden. Og hvis den dagen, Golgata, er så viktig for menneske- slekten, tror jeg det er best for oss å gå tilbake og undersøke og se hva det betyr for oss. For i denne sene time som vi lever i, søker vi alt viktig fra Gud som vi kan få vite om, og alt hva vi kan finne ut. Vi er her for å lære av det, for å se hva det betyr for oss, og hva Gud har gjort for oss, og for å se hva Han lovet å gjøre for oss. Og det er hva vi kommer til menigheten for.

§ 14. Det er grunnen til hvorfor forkynneren forkynner det. Det er grunnen til hvorfor han gransker Skriften, og mediterer over den for å søke inspirasjon, fordi han er en offentlig tjener for Guds folk. Og han forsøker å finne noe som Gud vil ha å si til Sitt folk, noe som skulle hjelpe dem. Kanskje det kunne være for å fordømme dem i deres synder, men som ville være en hjelp til å reise dem opp; at de kunne forsake sine synder, og så, reise dem opp til å tjene Herren. Forkynnere skulle søke disse ting.

§ 15. Og hvis denne Dagen er så viktig, en de største dagene, la oss da se på tre forskjellige ting den Dagen betydde for oss.  Vi kunne ta hundrevis. Men denne formiddagen har jeg valgt tre forskjellige livsviktige ting som vi skal se på i løpet av de neste få minuttene, som Golgata betydde for oss.  Og jeg ber at det vil fordømme hver eneste synder som er til stede, at det vil få alle hellige til å knele ned på sine knær, at det vil få enhver syk person til å heve sin tro til Gud og gå herfra helbredet, enhver synder frelst, enhver frafallen å vende tilbake og være skamfull over seg selv, enhver hellig fryde seg og gripe tak på ny og fatte nytt håp.

§ 16. Den ene viktige tingen som Golgata betyr for oss og verden, er at den avgjorde syndespørsmålet en gang for alle. Mennesket var skyldig i synd, og synd innebærer en straff som intet menneske kunne sone. Straffen var så veldig at der ikke fantes noen som kunne sone straffen. Jeg tror i sannhet at Gud bestemte det slik, at straffen skulle være så stor at intet menneske kunne betale den, så HAN kunne gjøre det Selv.  Nå, straffen for synd var død. Vi ble alle født i synd, formet i misgjerning, kom til verden og taler løgn. Derfor var det ingen av oss som var verdige, eller de kunne finne en eneste på jord som var verdig.

§ 17 Og synd begynte ikke på jorden. Synd begynte i Himmelen. Lucifer, djevelen var en fordømt vesen, på grunn av sin ulydighet, før han noen gang slo jorden. Synd begynte i Himmelen hvor Gud førte engelen o.s.v. ovenfor det samme grunnlag som Han fører mennesker ovenfor, Livets Tre og Kunnskapens Tre, der mennesket kunne ta sitt valg. Og da Lucifer ble gitt forrangen fremfor noen annen til å gjøre sitt valg, ønsket han seg noe som var bedre enn det Gud hadde. Dette satte i gang trøbbelet.

§ 18. Synd hadde et krav. Kravet var død. Død var straffen. Vi kunne gå inn på veldige detaljer om dette, fordi jeg tror at det ikke er mer enn en død.  Det er ett Liv.  Jeg tror at et menneske som har Evig Liv, kan aldri dø. Og jeg tror der er en fullstendig tilintetgjørelse av den sjelen som synder. For Bibelen sa: ”Den sjel som synder skal visseligen dø”, ikke mennesket, men den sjel som synder.  Så Satan er visselig nødt til å dø for å bli fullstendig ødelagt. Hvor jeg er uenig med Universalisten, som sier at Satan skal bli frelst. Han syndet, og han er syndens opphav. Hans sjel syndet, og han var en ånd. Den ånden skal bli totalt tilintetgjort. Intet skal bli tilbake av den.

27 Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

28 Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

29 og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

30 Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

31 Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

32 Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

33 Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

34 gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

35 De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

36 og de satt der og holdt vakt over ham.

37 Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: DETTE ER JESUS, JØDENES KONGE.

38 Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

39 Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

40 Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

41 Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

42 Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

43 Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

44 På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

45 Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

46 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

47 Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

48 Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

49 Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

50 Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

51 Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,

52 og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,

53 og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

54 Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!

§ 19. Og da synden angrep jorden i begynnelse lik et mørkeleggingens teppe som falt ned fra Himmelen, lammet det bokstavelig talt jorden. Den kastet ethvert vesen på jorden, og hele Guds skapelse, inn i trelldom. Mennesket var under dødens slaveri med sykdom, problemer, sorger. Hele naturen falt, sammen med det. Synden ble et bedøvelsesmiddel som i virkeligheten lammet jorden. Og vi ble satt der i håpløshet, fordi hvert eneste vesen på jorden var underlagt den. Og hver eneste en som ble født på jorden var underlagt den. Så den (Hjelpen. Overstteren) var nødt til å komme fra noe av et sted hvor det ikke var synd. Den kunne ikke komme fra jorden. Ikke en av oss kunne ikke gjenløse sin neste. Det var nødt til å komme fra en Annen.  Da derfor mennesket ble klar over at det var atskilt fra sin Gud, ble det en omstreifer. De gråt, de ropte, de strevet, de flakket omkring i fjellene og i ørkenene idet de lette etter en By som Gud var Bygger og Skaper av. For han visste at om han noen gang kom tilbake i Guds Nærvær, kunne han tale ut med Ham om det. Men det fantes ikke noen vei som vendte tilbake. Han hadde gått seg bort. Han visste ikke hvilken vei han skulle gå, så han streifet avsted på måfå, idet han forsøkte å finne en vei som gikk tilbake til det stedet. Noe på innsiden av ham fortalte ham at han kom fra et eller annet sted som var fullkomment.

§ 20. Det finnes ikke en person her i denne synlige forsamlingen denne formiddagen, eller i forsamlingen av de som lytter på lydbåndet, de finner sin vei over hele verden. Det er ingen her eller noe annet sted, som ikke søker etter den fullkommenheten. Du betaler dine regninger, du tror det ordnet opp i sakene. Når du så har betalt dem, blir noen i familien syk. Når sykdommen er kurert, har du fått flere regninger å betale. Da oppdager du at håret ditt begynner å bli grått, og dermed ønsker du å være ung igjen.  Det er alltid ett eller annet – uavlatelig — på grunn av den bølgen av synd. Men fordi du i ditt hjerte søker etter Det, viser det at det er en fullkommenhet et eller annet sted. Ett sted er det noe.

§ 21. Det er i dag mange ganger årsaken til at en synder fremdeles streifer omkring. En vakker ung pike vil klippe hårlokkene av seg for å bli populær, male seg i ansiktet for å se vakker ut, ta på seg klær for å fremheve figuren sin, fordi det er det eneste hun kan finne et annet sted i et forsøke på å få noe til å komme tilbake til henne. Som når hun kan få en mann til å plystre etter henne, vinke til henne, eller flørte med henne. Unge menn vil gjøre det samme overfor kvinnen. Han forsøker å gjøre seg tiltrekkende for henne. Naboer vil bygge seg hus, og fikse det til på en spesiell måte fordi det skal se litt bedre ut enn det som naboen har. Sånn er det hele tiden. Hele tiden søker vi etter noe, og etter noe som overgår det andre.

§ 22. Den unge damen vil oppdage at en annen ung dame, er mer populær enn hva hun er. Naboen vil oppdage et hus som ser litt bedre ut hans. Kvinnen vil oppdage at en annen kvinne kler seg på en spesiell måte som tar seg bedre ut enn hva hun gjør i sitt. Det er noe inne i oss som søker utover, etter noe. Det viser at vi er fortapt. Vi ønsker å finne det som vil bringe oss den tilfredsstillelsen, som vil fylle det hungrende stedet der inne.  Men det ser ut at vi ikke kan finne det. Menneskene har forsøkt det gjennom århundrer. De gråt, de ropte, for å finne det. De gjorde alt de kunne, men fremdeles fant de det ikke i sin omflakkende tilværelse i verden.

§ 23. Til slutt en dag, det er den Dagen på Golgata, kom det EN ned fra Herligheten, EN ved navn Jesus Kristus, Guds Sønn, som kom fra Herligheten, og Golgata ble formet. Det var Dagen da Prisen ble betalt og syndespørsmålet ble oppgjort for all tid. Den åpnet opp veien til denne tingen som vi hungrer og tørster etter. Den frembrakte et sted av tilfredsstillelse. Det finnes ikke ett menneske som noensinne har besøkt Golgata, og sett det på den måten det var, som noensinne kan bli den samme igjen. Alt som vedkommende noensinne har ønsket seg og lengtet etter, blir møtt når vedkommende når frem til det stedet. Det var en slik viktig dag, og slik en viktig ting, at det rystet verden.  Det rystet verden slik som den aldri før har vært rystet, da Jesus døde på Golgata, og betalte syndespørsmålet.

§ 24. Denne verden ble mørklagt. Solen gikk ned midt på dagen.  Den fikk et nervesammenbrudd, og fjellene rystet, klippene sprak og de døde legemene ble sprengt utefra gravene. Hva var det som skjedde?  Gud siktet seg inn på Golgata! Han såret for bestandig det dyret som kalles Satan. Nå er det blitt mer ondskapsfullt siden den gangen, fordi det brakte Lys til menneskeslekten. Og alle vet at et såret dyr er det farligste som finnes når det kravler rundt med bruket rygg.  Nå, Satan ble slått helt ut på Golgata. Jorden beviste det. Det var den største Prisen som noen gang ble betalt, og den Eneste Som kunne betale den kom og gjorde det på Golgata. Det er der den veldige Prisen ble betalt. Det var en av tingene.

§ 25 Gud hadde forlangt det. Intet menneske var verdig. Intet menneske var i stand til det. Intet menneske kunne gjøre det. Og Gud kom Selv, og ble gjort til et menneske, og levde et menneskes liv under menneskelige attråen, og ble korsfestet på Golgata. Og der, da Satan tenkte at Han ikke ville gjøre det, at Han ikke ville gjennomgå det… Gikk Han til Getsemane og til all den fristelse som noen mann noensinne har holdt stand imot.  Han gikk igjennom det akkurat slik som alle menn, men Han betalte Prisen. Det var det som mørkla jorden, liksom et bedøvelsesmiddel for en operasjon. Når en doktor gir en mann en bedøving, slår han ham ut før han kan gjøre det. Da nå Gud gjennomførte operasjonen for Menigheten, fikk verden en bedøvelse. Naturen fikk en krampetrekning. Ikke underlig. for Gud i menneskeskikkelse var døende. Det var timen verden hadde sett frem til. Likevel visste endatil ikke mange om det, akkurat slik som det er i dag. Mange ser etter disse tingene, og likevel oppdager de dem ikke. De er ikke klar over veien som fører ut, og søker alltid å finne fornøyelser og ting av verden, i et forsøk på finne veien sin som fører ut.

§ 26. Det har vært mange merkestolper/tegn som pekte mot den dagen. Mange store, forutgående skyggebilder. Den hadde vært et forutgående skyggebilde ved lammet, ved oksen, ved turtelduen og alle disse tingene, men de kunne ikke bryte synden. Det kunne ikke gjøre ende på det døds grepet der. For Satan hadde jorden, de selv-samme klippene som han en gang vandret frem og tilbake på jorden, på de flammende svovelsteiner. Lucifer var morgenens sønn, og han vandret på jorden da den var en brennende vulkan. De samme klippene som hadde blitt avkjølt da Jesus døde på Golgata, sprengtes frem av jorden. Det var den prisen som ble betalt, og Satans trelldom ble brutt.

§ 27. Gud gav, i menneskenes hender, en vei tilbake til det som de søkte etter. De behøvde ikke gråte mer.  Så, da Han brakk ryggen på Satan der på Golgata, brakk Han ryggen på synd og sykdom, og det bringer ethvert dødelig menneske på jorden tilbake til Guds Nærvær med synder tilgitt. Halleluja!  Våre synder er tilgitt. Aldri mer kan Satan mørkelegge oss vekk fra Gud! Det er laget en Vei! Det finnes også en telefon. Det finnes en linje som går til Herligheten. Den fører enhver person innenfor rekkevidden av den linjen. Hvis et menneske er fullt av synd, setter han seg i forbindelse med Ham fra den ”gamle sentralen”.  Han kan bli tilgitt for den synden. Ikke bare det, den synden er betalt for. Takk og lov.

Du er ikke nødt til å si: “Jeg er ikke verdig.” Selvsagt er du ikke det. Du kunne aldri bli det. Men en som var verdig tok din plass! Du er fri! Du behøver ikke å undre deg mer. Du er ikke nødt til å være en fornøyelse søkende menneske her på jorden!  For:

Det er en Kilde fylt med Blod, tappet fra Emmanuels årer.

Hvor syndre kastet under den flod, taper alle sine skyldige flekker.

Du er ikke nødt til å være fortapt. Det finns en hovet vei, og en vei som kalles hellighetsveien.  Den urene går ikke over den, før enn han kommer til kilden først! Deretter går han inn på veien.

§ 28. Han brakk tvers over Satans makter. Han åpnet helvetes fengselsdører. Til hvert eneste menneske på denne jord, som var innestengt i dette fengslet, fryktet for hva døden ville bli for ham når han døde! På Golgata åpnet Han fengselsdørene, lot hver eneste fange slippe fri! Du er ikke lenger nødt til å bli revet ned av synd. Du er ikke lenger nødt til å la dine lemmer gi etter for synd: drikking, røyking, pengespill, løgnhistorier. Du kan bli ærlig, rettskaffen, og redelig, og Satan kan ikke gjøre noe med det. For du grep tak i en linje, en Livslinje*. Den som er forankret i Tidenes Klippe. Intet kan riste deg bort ifra den. Ingen vind kan riste deg bort ifra den. Nei ingenting, ikke en gang døden selv kan skille oss fra Guds Kjærlighet Som er i Kristus Jesus.

*((En redningsline)

§ 29.  Det er det som menes med Golgata. Mennesker i trelldom ble satt fri. Mennesker som en gang var under dødens frykt, kan ikke lenger frykte døden. Et menneske som lengter etter en by som Gud var Bygger og Skaper av, kan sette sin fot på hovedveien og stå vendt mot Himmelen fordi han er fri. Halleluja! Han er gjenløst. Han trenger ikke farte omkring mer, for det er en måte å få vite om du har rett eller ikke. Gud gir oss Liv. Våre synder er borte. Den Dagen på Golgata betalte Prisen. Når vi ser alt det, da er det ikke til å undres over at dikteren skrev:

“Blandt revnende klipper og formørkede skyer bøyet min Frelser Sitt hode og døde.

Det åpnede Forheng åpenbarte veien til Himmelens gleder, og endeløse dager”.

§ 30. Abraham er ikke lenger nødt til å vandre tvers over landet for å søke etter en by. Synderen er ikke lenger nødt til å undre mer på om Han kan bli frelst eller ikke. Den syke mann er ikke lenger nødt til å undre mer på om Han kan bli helbredet eller ikke. Den syke behøver ikke lenger å undre seg på om han er legt eller ikke. Det at forhenget ble åpnet den dagen Golgata, åpenbarte veien til en fullstendig seier. Gud gir oss Sin Ånds Krefter til å kunne leve triumferende over alle disse tingene, og Han ber oss bare tro det.  Det skjedde på Den Dagen på Golgata.  Aldri har det vært en Dag som Den. Det vil aldri bli en make til Den. Det er ikke mer nødvendig! Prisen er betalt, og vi er gjenløst. Gud være takk. Vi er gjenløst. Ikke noe å undre seg over. Det er ingen flere gjetninger om det. Det er alt sammen tatt vekk. Da forhenget røk ble sløret tatt til side, og vi ble plassert på en hovedvei,* for at vi ikke skal undre oss mer, men tro og bare vandre videre. Vi vandrer rett inn i selveste Guds Nærvær.

* Ikke sikkert på oversettelsen. Den engelske teksten lyder slik; The veil pulled back the curtain and we are set on a highway

§ 31. Abraham visste, og andre visste at mens de søkte etter en By, de visste de at de var fra ett eller annet sted. Noe hadde skjedd. De levde på en lamslått jord. Jordskjelv fant sted, stormer kom, kriger og myrderier. Ulven åt lammet, og løven åt oksen. Det så ikke rett og riktig ut. Det er noe som er galt. Han visste det var noe galt. Og bror drepte bror. Far drepte sønn, sønn drepte far. Det var noe som var galt. Han blir gammel. Han dør. Han visner bort. Han har sykdom. Han er i trelldom. Trærne vokser, men er ikke udødelige. De dør. Fjellene forandres. Sjøene tørker inn. Vannet kommer ikke. Det er noe som er galt, og han søkte etter et sted, en By hvor den slags ikke lenger skjedde. Han visste at hvis han noen gang kunne komme tilbake i Nærværet av Personen som laget det på rett måte, kunne han snakke ut med Ham om det.

§ 32.  Åh for et privilegium det er, synder, å vite denne formiddagen, at du fikk veien nå. Den Dagen på Golgata åpnet opp veien for alt det som de patriarkene søkte og jaktet etter. Golgata gav det til deg gratis. Hvordan kan du vende deg bort ifra det? Hvordan kan du vende deg bort ifra det for å slutte deg til et menighetssamfunn? Hvordan ville du være i stand til å forkaste Det? For å sette noe annet i stedet for Det, verdens gleder. Hvorfor ikke ta imot Det?  Det åpnede Forheng bringer et menneske rett tilbake i Guds Nærvær uten at det er synd i ham av noe slag, og setter en vei fremfor ham som fører frem til det han søker etter: Himmel, herlighet, Fred, Evig Liv.  Alt rett fremfor ham.

§ 33. Den dagen ble det dødsstøtet for Satans makt. Den gjorde slutt på alt. Og jeg kan se Ham der. Han var lammet i Eden, ut fra det aller første skyggebildet som viste seg om det, da Abel ved tro ofret et mer opphøyet offer til Gud enn Kain. Han må ha vært nødt til å binde en grein fra et vintre rundt lammets hals, og trukket lammet med seg opp til klippen. Han tok en stein i hånden som han brukte til lanse, og trakk det vesle hodet bakover, og kuttet og hakket på lammet inntil det døde og dets ull badet i dets eget blod, det veltet seg i sitt eget blod.  Det var et skyggebilde. Men på den dagen på Golgata var det ikke et lam fra denne jorden, men et Lam fra Gud som døde og veltet Seg i Sitt Eget Blod. Han ble hakket og skåret og slått og spyttet på, og banket og fiket og alt mulig, av verden, og Blodet dryppet fra hans hårlokker …

§ 34. Da Abels lam døde, talte det språk som Abel ikke kunne forstå. Det breket. Og da Guds Lam døde den dagen på Golgata, talte han i et språk som ingen forstod Ham i: ”Min Gud, Min Gud, Hvorfor har du forlatt Meg? Det var Guds Lam, hakket i sønder, kuttet opp. Han var det selve det Lammet Abel hadde i tankene da han så løftets sed fra kvinnen. Han var Lammet Daniel så: ”Som ble hugget ut av fjellene uten henders medvirkning”.  For profeten var Han ”et hjul midt i hjulet”.  Alt hva de hadde sett på forhånd ble møtt den dagen på Golgata, som brakte denne veldige tingen inn, som brakk satans rygg.

§ 35. For det første skulle vi søke etter hva den dagen betyr. For det andre skulle vi se hva den dagen har gjort for oss.  Nå, hva gjorde den for oss?  Nå, for det tredje, la oss se på hva vi bør gjøre på grunn av den dagen, hva bør vi gjøre?

For det første skulle vi granske den, for det er en veldig dag. Den største av alle dagene. Prisen for synd ble gjort opp. Satans makt ble knust, og nå ønsker vi å se hva vi skulle gjøre til gjengjeld. Nå, til dette med gjengjeld – da Jesus døde på Golgata den dagen, betalte Han ikke bare prisen for våre synder, men Han betalte også prisen, og laget en vei slik at vi kan følge Ham. For vi, som er den falne Adam som har blitt gjenløst – kan følge Ham liksom Ånden ledet Adam, den første Adam, ved den Ånden Som hadde kontroll over all natur… Så vi kan følge Ham, vi som er den andre Adam, eller mennesket som er av denne jorden som har blitt gjenløst ved Kristus fra den dagen på Golgata av.

§ 36. Nå, da Han døde på Golgata, laget Han en vei. Han oppga Ånden, den Hellige Ånd, som sendte Det tilbake til jorden fordi du og jeg skal leve ved Den. Det er hva Golgata betyr for oss: Følge Ham.  Først av alt, gransk det. Se hva det gjorde for oss. Og nå, hva vi må gjøre med hensyn til det. Hva må du og jeg gjøre?  Nå, vi sier: “Jo da, jeg setter pris på det. Det er veldig fint.”  Men vi er nødt til å ta imot Det. Og til å ta imot Det er å ta imot Hans Person, Kristus, i våre hjerter. Da er vi fri for synd. Derfor henger det ikke på oss noen syndelenker i det hele tatt.  Det er akkurat som vi aldri har syndet. Det fullkomne Offeret gjorde oss fullkomne, for Jesus sa: ”Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.”* Da er det ikke mer å gjøre, men vi er gjort fullkomne i Guds Nærvær.

*((Matt 5:48)

§ 37. Nå, det er der vi mister vår posisjon. Hvis vi ikke passer på, forsøker vi å se tilbake på hva vi var. Og så lenge som vi ser oss tilbake, på hva vi var, betyr Offeret ingen ting for oss. Åh, kan dere ikke se det menighet? Jeg ville ikke forsøke meg på jobben. Jeg kan ikke. Og du kan heller ikke. Du trenger ikke forsøke deg. Du er fortapt fra du begynner, så lenge som du ser på hva du har gjort. Men se ikke på hva du har gjort! Se på hva den dagen på Golgata gjorde for deg! Den betalte prisen din. Den avgjorde spørsmålet. ”Eders synder er som purpur, de blir hvite som sne. Røde som skarlagen, de blir som den hvite ull”.*

Da har du ingen synd. Du er fullkomment syndefri. Uansett hva du har gjort og hva du gjør. Er du fremdeles syndefri. Så lenge som du har tatt imot Jesus Kristus Som din Frelser blir syndene dine tilgitt. Alt som er tilgitt er forlatt, og det er glemt! Hva bevirker så det?  Etter at du har vært i den forfatning, gies du Hans Ånd, til å følge Ham og til å gjøre som Han gjorde, for andre til å fortsette videre.

*(( Esaias 1:18 )

§ 38. Han var bare en Mann, den fullkomne Mannen. Han gav Sitt Liv og Han ble et eksempel for deg.  Nå, hva er vi nødt til å gjøre?   Nå, det første jeg vil si, Jesus levde aldri for Seg Selv. Hans Liv ble gitt for andre. Det der er fullkomment, Evig Liv. Når du sier du går til kirke, og du gjør gode gjerninger, så er det fint. Men når du lever livet ditt for deg selv, har du ikke Evig Liv. Evig Liv er å leve for andre. Han beviste det da Han kom in Guds Lam.  Han levde og hadde Evig Liv fordi Han ikke levde på grunn av Seg Selv, men Han levde for andre. Og du får evig liv ved å ta imot den dagen, og du lever ikke mer for deg selv. Du lever for andre.

§ 39. En eller annen sa: “Hvordan kan du tåle å la hvem som helst kaller deg slike stygge navn?” Du lever ikke for deg selv. Du lever for andre slik at du kanskje kunne gjenløse det mennesket. Dere blir sønner. Og vanskeligheten med det er, at menigheten har glemt at de var sønner. Dere er sønner. Og du tar Kristi plass. Dere er sønner, så dere lever ikke for dere selv, men for andre. ”Men Bror Branham! Jeg kan leve for denne Broren her for sannelig er han en god mann.”  Det er ikke det som er tingen.  Lev for den mannen som hater deg! Lev for den personen som kunne drepe deg hvis de bare kunne, det var det de gjorde med Ham. De drepte Ham, og Han døde for at Han skulle frelse dem. Det er Evig Liv. Det er det som er i ditt bryst, da står du ansikt til ansikt med Himmelen.  Men du ofrer dine egne ting, overgir dem liksom fåret gir ullen sin.  Du ser mot Golgata.

§ 40 Jeg håper dette hjelper dere til å komme til et punkt – det er hva Tabernakelet og alle mennesker må gjøre – et punkt hvor dere finner ut hva dere er og hva som er meningen med dette. Menigheten går ikke bare til menighetslokalet for å spille musikk og synge sanger. Menigheten er et sted hvor korreksjon … Dommen begynner i Guds Hus.  Vi må regne oss selv som døde og levende i Kristus. Da laget Han en vei slik at vi kunne ofre oss selv til Hans tjeneste for å følge Ham. Hvis vi følger Ham, da fører vi det livet som Han levde.  Det er underbart. Jesus talte om det. La meg bare få komme med et par sitater om det. Hør nøye etter!  Gå ikke glipp av det!

§ 41. Jesus sa, at på den Dagen ville Han skille folket slik man skiller får fra geiter, og Han skulle si til geitene: “Stå på den venstre siden”, og til fårene: “Stå på den høyre siden.” Og Han sa til geitene: “Gå bort fra Meg. For Jeg var sulten, og dere gav Meg ikke mat. Jeg var i fengsel, og dere så ikke til Meg.   Jeg var naken, og dere klædde Meg ikke.  Jeg var tørst, og dere gav Meg ikke å drikke.  Jeg var syk, og dere så ikke til Meg.  Så gå bort fra Meg”!

Og Han sa til fårene: “Jeg var sulten, og dere gav Meg mat.  Jeg var naken, og dere gav meg klær. Jeg var syk, og dere så til Meg.”*

Og merk dere dette, og ikke svikt i å få tak i det, menighet. Bevar det i ditt hjerte for bestandig: Det var så ubevisst gjort! Folket gjør det ikke utefra at det er en plikt. Slik som en mann som gir deg noe fordi han bør gjøre det, en mann som gir deg mat fordi han bør gjøre det.  Den mannen har en egoistisk tanke med å gjøre det. Men dette skulle være selve ditt liv, selve din handling.

*((Matteus 25)

§ 42. Det var så overraskende for disse fårene at de sa: “Herre! Når så vi deg sulten og vi gav Deg mat? Når var Du sulten og vi gav Deg mat? Når var Du naken, og vi gav Deg klær? Eller naken og klædde Deg? Når var Du tørst og vi gav Deg å drikke? Når var Du syk, og vi så til Deg?”

Det skjedde så automatisk utefra kjærlighet. Det var bare utefra deres liv som levde inne i dem.  Gud, la folket se hva Golgata gjorde for oss!  Det skjedde så automatisk, at de sa: ”Når var Du, Herre? Vi visste det ikke”

Hør nå hva Jesus sa da Han vendte Seg til dem: “ Hva dere har gjort imot en av disse, det har dere gjort imot Meg.” Dette er et uegennyttig liv, og det er ikke en baktanke med det – ikke noe som du tenker ut. For du er så død til tingene av denne verden, og så levende i Kristus, og vandrer så på veien, at disse tingene er en helt automatisk handling. Du gjør det simpelthen.

§ 43 Nå, jeg sier: ”Når Herren vil – Herren ønsker at jeg skal gjøre det”. Det der er det ikke. Men du er en del av Ham. Hans Ånd er inne i deg, og du handler på den måten Han handlet! Få tak i det!  ”Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier.”* Ikke enhver som sier: Herre, Herre! skal komme inn, men de som gjør Min Fars vilje,** rett fra sine hjerter, helt fritt.   Nå, den dagen på Golgata betalte prisen slik at vi kunne bli på den måten. Ikke si: ”Du vet, enken Jones, hadde en gang sluppet opp for… Hun hadde sluppet opp for kull, og at jeg gikk og kjøpte litt kull til henne. Uh, jeg skal si deg en ting, jeg fikk se en Bror som trengte en dress, og dro av gårde og fikk fatt i en dress til ham. Velsignet være Gud, jeg er en Kristen.”  Åh, du slette tid! Dere egoistiske, ynkelige personer, dere er hyklere.  “La ikke din høyre hand vite hva den venstre gjør, og den venstre hva den høyre gjør.” Bare så automatisk død i Kristus, inntil du gjør det i alle fall.  Det er din natur. Det er slik du blir formet. Du gjør det uansett. Det er simpelthen det livet som lever inne i deg. Du er fullstendig overgitt til den Ånden, og i deg er det simpelthen Den som lever.

*(( Ord 14:12.  Norsk Bibel, 1988 oversettelsen) **(( Matt 7:21)

§ 44. Åh, du føler den velsignede Ånden, det Livet. “Jeg lever ikke lenger selv”, sa Paulus, ”men Kristus lever i meg”. * Det er så automatisk… “Vel, jeg sier til deg, Bror Branham, vi er Kristne her. Vi hjelper disse menneskene”. Å du slette tid! Skam deg! Det der er ikke Kristendom! Kristendom er helt automatisk – det må bare skje. Og du husker bare ikke noe av alt sammen… Gå og gjør det. Kristus bare overgav Sitt Liv fullstendig til Gud. Han gav Seg Selv Som en offentlig tjener for folket. Helt frivillig gav Han Sitt liv. Han var ikke nødt til å gjøre det. Han var ikke motstrebende og uvillig til å gjøre det. Han sa ikke: ”Nå, bror, dere burde alle ha store tanker om meg. For jeg er kommet for å dø for dere. Han sa aldri et ord om det. Han døde uansett, fordi det var Gud inne i Ham. Det er Gud inne i dere! Det er Gud inne i meg som får oss til å se på andre.

*(( Galaterne 2: 20 )

§ 45. Det var en får på den ene side som sa: “0 Herre! Jeg gjorde dette, og jeg gjorde også det.”  Han svarte: “ Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!” * Om menigheten noen gang kunne se de grunnleggende kjensgjerningene, at det ikke er noe du forsøker å gjøre, får deg selv til å gjøre, men at det er noe som er født inne i deg!

*(( Matt 7:23 )

§ 46. Tilgi meg, mine Pinsevenner. Jeg er Pinsevenn.  Men mine kjære Pinsevenner har kommet til et punkt hvor de må ha en masse musikk med raske rytmer, rytmer fra et eller annen orkester, eller klapping i hendene, eller en tamburin, for å frembringe frydeskrik.  Det der er bare følelser.  De spiller orkestrene før de går inn i kampen for å oppildne folkets følelser til kamp. Jeg tror på musikk. Jeg tror på klapping i hendene, jeg tror også på disse tingene. Det er helt riktig. Vi bør ha det, men dere har latt de største tingene stå ugjort! …?…  det selvoppofrende Livet Som Gud lever inne i deg ved helt automatisk å gjøre det som er riktig fordi det er rett. Du fortsetter bare med det og tenker ikke en gang over det, bare lever det Livet. Legg da merke til… Du ser hva som foregår. Du er på veien. Det er hva Golgata betydde for deg: at du er på veien som ble åpnet opp for deg den Dagen.

§ 47. Nå. Husk nå på at du kan ikke være halvveis geit og halvveis får. De kan ikke blandes! Det er en hel del mennesker som sier: “Ja, vet du hva? Vi har en organisasjon i vår gruppe. Vi hjelper de fattige. Det er hva vi gjør.”  Det er fint.  Men du blåser i ditt eget horn for å utbasunere det. Du skal ikke gjøre det. Gi dine almisser i det skjulte, sa Jesus. Det er noe som er helt automatisk for deg, det er ikke mer enn å hente et glass vann. Du er tørst. Hvis din neste er tørst, tenker du på ham også. Du tenker på din nestes behov på samme måte som du ville gjøre det når det gjelder ditt eget behov, og du legger ikke merke til det, du lever bare videre.

§ 48. Nå kan du ikke være halvveis får og halvveis geit. Så hvis du sier: Menigheten vår har en organisasjon, og vi gir til de fattige. Vi gjør både ditt og datt, og dette andre. Hvis du har det der, uten at du har dette andre, som er Kristi Liv i deg. Da gjør du det helt forgjeves. Paulus sa i 1. Kor. 13: ”Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, da gagner det mig intet.  Dette er hard kost, men det er sant. Du er nødt til å bli klar over den kjensgjerningen der!  Oppdag hva Golgata gjorde for deg.

§ 49. Vi ser på Ham og sier: “Åh ja, det er fint.”  Det er ikke slik. Hvis Guds Sønn var nødt til å gå til Golgata for å bli korsfestet, da er enhver sønn som kommer, nødt til å gå til et Golgata. Han er nødt til også å ha et Golgata.  Du er nødt til å ha den dagen på Golgata. Jeg er nødt til å ha den dagen på Golgata. Det løser syndespørsmålet, og ikke dette med å håndhilse på forkynneren, ikke dette at du kommer inn i menigheten på grunn av at du håndhilser, ikke dette at du kommer inn på grunn av et brev, ikke dette at du kommer på grunn av en bekjennelse. Men at du kommer inn på grunn av en fødsel! Han gav oss aldri et brev. Han gav oss aldri en bekjennelse. Han gav en fødsel! Det er slik vi kommer inn. Og fra da av lever vi automatisk et Kristne liv.

§ 50. Nå, en annen bemerkning… Det finns ikke noe slikt som halvveis geit og halvveis får. Du er ikke halvt geit eller halvt får. Enten er du geit eller får. Nå, hvis du bare gjør godt, og tror du kommer inn ved hjelp av det, da ville det ikke vært nødt til å være en dag på Golgata. Loven skaffet det tilveie. For grunnen til at dagen på Golgata måtte til, var å bringe inn dette: at vi kan ikke bare være medlemmer av menigheten, men at vi må bli sønner og døtre av Gud. Det er hva dagen på Golgata var for. Det er hva den betydde for deg. At du skulle kunne gjøre som Jesus, og følge Ham, og handle på samme måte som Jesus … Nå, elven går ikke opp og ned på samme tid. Elven går bare en vei, og Guds Ånd går bare en vei. Den blander ikke ting sammen med det! Går bare i samme retning.

§ 51. Legg merke til Jesus, idet jeg avslutter. Jesus sa: ”Du skal også gjøre de gjerninger Jeg gjør; og du skal gjøre større enn disse; for Jeg går til min Fader.” * Jeg sier ikke dette så meget til menigheten her, dere forstår, men disse budskapene blir spilt inn på lydbånd. Ti-tusener hører dem rundt om i verden, og jeg skal besvare spørsmålet til kritikerne akkurat nå. Jeg har ofte hørt sagt det ble fortalt at de sier: “Vel, du tror på Bibelen.”  Jesus sa: ” Du skal også gjøre disse gjerninger Jeg gjør; og du skal gjøre større enn disse; for Jeg går til min Fader.”*

*(( Joh14:12)

§ 52. Hvor ille kan du bli gutt? Hvor langt er du i stand til å komme bort fra skjeldning med dine intellektuelle teologier, med din mentale oppfatning av alt mulig? Min elskverdige og fortapte venner, kan dere ikke forstå at denne Bibelen blir Åndelig tolket? Jesus takket Faderen for at Han skjulte det for de skolerte og skarpe, de vise og forstandige, og ville åpenbare det for umyndige som ville gå til Golgata.

§ 53. Nå, legg merke til hva Jesus sa: – Legg merke til hvordan Han uttalte det! – “De gjerninger Jeg gjør – (Han gjør dem rett nå. De gjerninger Jeg gjør nå, helbreder syke, oppreiser døde, åpner øynene til den blinde.) Du skal også gjøre disse gjerningene. Du skal gjøre disse hvis du tror i Meg. Du gjør disse gjerningene, og så skal du gjøre en gjerning som er større enn disse, for Jeg går til min Fader.” Ennu en liten stund, og verden ser mig ikke lenger; men I ser mig. * Jeg er med dere inntil verdens ende! *  Jeg vil ikke efterlate eder farløse. * Jeg vil bede Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, for at han kan være hos eder evindelig, (Som er den Hellige Ånd) som verden ikke kan `ta imot.´ Men dere kan `ta imot Ham. *

*((Joh. 14: 12 – Joh 14: 19 – Matteus 28: 20 – Joh 14: 18 – Joh 14: 16 – Joh 14: 17.  King James Bibel bruker ikke: “Som verden ikke kan få, men som verden ikke kan ta imot.”)

§ 54. Nå, merk dere dette: De større gjerningene var å ha kraften i Menigheten. Ikke bare til å helbrede syke ved bønn, å kaste ut djevler ved bønn, men for å tildele Evig Liv til troende. Den Hellige Ånd kom og det ble gitt i Menighetens hender for at den skulle tildele liv. Åh, det er hva som er meningen med Golgata. Å løfte opp nedbøyde, fornedrede menn og kvinner, løfte dem opp til et punkt hvor de blir Guds sønner og døtre for å helbrede syke og tildele Evig Liv, ved at den Hellige Ånd blir gitt til lydige troende, til mennesker som en gang hadde vært vantroende og er blitt troende, og tildeler Evig Liv.

§ 55. Hvor veldig stort å si til den syke kvinnen som ligger der: ”Jeg kan be troens bønn, ”og hun blir helbredet. Det er en veldig ting. Det var det Han gjorde den gangen, men Han sa: ”Du skal gjøre større enn disse. Jeg skal gi deg kraft, ikke bare til å oppreise ham for en kort stund, men til å gi ham Evig Liv, som vil være i all evighet.” Fattige, blinde, elendige mennesker, hvordan går dere glipp av Det? Ser dere ikke hva den større tingen er? Den største tingen som noen gang kan finne sted, er å tildele Evig liv til mennesker.

§ 56. Hva er Evig Liv?  Det Livet som Han levde, det Livet som var i Ham: Det som ble tildelt til andre. Kan en mann gjøre det?  En Guds sønn kan. Jesus sa: ”Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt – for dem.”  Nå, her er det den Katolske Kirke, og mange andre, gjorde en stor feil. De har dette: “Jeg tilgir dine synder.”

Det der var ikke riktig. Hvorledes fikk de sine synder tilgitt i Bibelen? Peter besvarte det spørsmålet på Pinsedagen. Den gangen sa de: ”Hva kan vi gjøre for å bli frelst? Hvordan kan vi få dette som alle dere har fått?”

Han la frem resepten. Han bød dem hva de skulle gjøre. Han sa: ”Omvend eder, enhver av eder til Gud, og bli døpt i Jesu Kristi navn!” Hva skulle det være for? For forlatelse av deres synder. Det er de større gjerningene.

§ 57. Hvor mange denne formiddagen, av dere forkynnere, hvor mange av dere som lytter til mine ord på lydbåndet, er villige til denne formiddagen å gå til Golgata? Se hva Gud gjorde for deg der, og forlat din religiøse trosbekjennelse, og forkynn Evangeliet. Halleluja! Det er opp til dere nå. Hva vil dere gjøre med det? Skjønner dere ikke at omvendelse og syndsforlatelse er nødt til å bli forkynt i Hans navn til hele verden, ved å begynne i Jerusalem? Halleluja! Der har dere det! Hva betyr Golgata for dere? Hva gjorde den dagen for deg? Fylte Den deg med en hel del teologi?  Gjorde Den deg til en innbildsk og høytravende person?  Eller gjorde den deg til en kristen, en Jesu Kristi fangne med syndene tilgitt?   ”Du skal gjøre større gjerninger enn disse.”  Ser dere hvor ”dere” er, ser dere ikke det?  ”Større gjerninger enn dette, idet du forlater synder i Jesu Kristi Navn. Men ved trosbekjennelser og trossamfunnene o.s.v., har du blitt bundet dypt ned på et plan hvor du fremdeles holder på med å flørte med verden.

§ 58. Fortell meg, om det kan være slik at en mann eller en kvinne kan komme til Golgata, idet vedkomne forsøker å være et eller annen stort på grunn av at noen sa noe. Fortell meg hvordan du kan se inn i ansiktet fra Golgata, i dets rette Lys, den dagen på Golgata. Hvordan kan du oppleve din dag på Golgata, og kommet derfra og være høy på pæra? Hvordan kan du ha kom kommet derfra og være en nikkedukke i en eller annen organisasjon, og forkynne en menneskelaget lære? Hvorfor ydmyker den deg ikke til Guds Ord? Om du noen gang går dit, vil du komme derfra og være ydmyk. Hvorledes kan du ønske å være en stor kar i din egen organisasjon, og med fjær i din hatt, når Jesus Kristus, Guds Sønn, ydmyket Seg Selv til å bli et opphakket legeme, til å stå med et ansikt som var spyttet på, til skam og vanære, og at de avkledde Ham, og korsfestet Ham fremfor verden, idet Han foraktet skammen?    Hvordan kan du gå til Golgata og komme derfra annerledes enn Han var: en vanære, en skam? Åh, sier du: “De vil sparke meg ut.” La dem sparke deg ut. Opplev din Dag På Golgata, og Gud vil få Sin vei med deg. La meg si det ennå en gang: “Opplev din Dag På Golgata, og Gud vil få Sin vei med deg.” La oss be.

§ 59. Herre! O Gud! Ta oss alle opp til Golgata akkurat nå. La oss komme vekk fra vårt jeg, Herre, menneskefrykten, frykten for hva noen annen vil komme til å si. Jo da, hele verden lo av Ham, og gjorde narr av Ham. Men Han var lydig inntil døden. Han var lydig til enda å bli vanæret. Han var lydig til og med under det føderale styret. Vi erkjenner at da Satan slo denne jorden, ble han herskeren og myndigheten på denne jord. Han vitnet dette fremfor vår Herre da han sa: “Disse riker er mine. Jeg gjør med dem hva jeg vil.”

Og vi ser klart at fra den dagen av og til i dag har denne verden under forbannelsen vært regjert av den som forbannet den. Men Gud! Å Gud! Vi tjener et rike som er Ditt, Gud Fader. Hvor vidunderlig det er at Du har gjort noen store ting i filmverden i dag, at Du har latt disse veldige filmene som “De Ti Bud” o.s.v. komme ut for å la menn og kvinner, som ikke vil trø ned dørstokken på en kirkedør, få se hva det er. Guds vei er en forkastet vei for verden, fordi vi er lik Russland under Kommunismen… Vi er i denne verden, men vi er ikke av denne verden. Vi har gått til Golgata, vi har korsfestet oss selv med Guds Rike, for å bli en av Hans. Uten hensyn til hva verden sier, så tar vi veien sammen med Herrens foraktede få. Vi går videre til oppstandelsen – og vi tror at den snart er for hånden, Herre – den som vi skal oppstå til i et Rike som skal overta denne verden slik som Daniel forutsa det: ”Og den brøt hele verden opp i små agner, og vinden blåste dem bort fra sommerens treskegulv. Men det fjellet, den steinen vokste til et veldig fjell som dekket jorden.”  Den steinen skal komme. Å Gud! Vi ønsker å bli en del av den. La oss fornekte oss selv, ta opp vårt kors daglig, leve for Kristus, og leve for andre. Innvilg oss det, Herre.

§ 60. Er der noen her denne formiddagen som ikke kjenner Ham som Frelseren, og som gjerne vil bli husket under avslutnings-bønnen, som gjerne vil oppleve at denne dagen i dag, skal bli din dag på Golgata? Vil du da løfte hånden din og si: ”Be for meg, Bror Branham. Jeg vil kjenne Ham Som min Frelser.” Gud velsigne deg, unge venn. Noen andre? Gud velsigne deg, min Bror, som sitter der bak. Er der ellers noen som vil si: ”Jeg vil kjenne Ham, jeg vil at dette skal bli en dag på Golgata for meg?  Jeg er syk og trett. Hva er meningen med å holde på å tøyse omkring her med akkurat det som jeg var født til å gjøre. Jeg var født, jeg ble født til å være en Guds sønn, og så står jeg her og holder på med disse verdslige ting? Gud, la meg bli korsfestet i dag. La meg bli få korsfestet, meg selv og mine ideer, slik at jeg kan få leve sammen med Kristus og leve for andre. Uten hensyn til hva de gjør mot meg, om de gjør narr av meg, og forfølger meg, og sier alt mulig ondt om meg, og ting ellers. La meg bare få vandre ydmykt videre, saktmodig som et lam, akkurat som Han gjorde. En dag lovet Han å reise meg opp igjen – på den siste dag. Jeg ser fremover til den dagen.” Er der flere hender som vil rekkes i været? Gud velsigne deg som sitter bak der, og deg. Det er godt. Noen flere?  Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Noen flere, før vi ber…

§ 61. Vår Himmelske Far. Det ble sagt da Peter talte på Pinsedagen, ”Så mange som trodde ble lagt til Menigheten.” Sannelig trodde de av hele sitt hjerte. Disse menneskene som nettopp hadde hendene sine oppe, tror jeg, tror av hele sitt hjerte. Gjør de det, venter det dem et basseng med vann. De ønsker å få syndene tilgitt. Der er noen her som kan døpe dem i det navnet, og i det eneste navnet som er gitt under Himmelen iblant mennesker slik at vi blir nødt til å bli frelst. For det er som det Skriftstedet jeg siterte for et øyeblikk siden sier, at syndsbekjennelse og syndstilgivelse er nødt til å bli forkynt i Hans navn over hele verden ved å begynne i Jerusalem. Og da syndsbekjennelse* og syndstilgivelse ble forkynt i Jerusalem, fortalte apostlene dem ut fra Skriften og sa: “De er nødt til først å bekjenne syndene sine, og deretter bli døpt i Jesu Kristi navn.”

Det var forkynnerens jobb å gjøre. For dem å bekjenne, og for ham til å døpe dem til syndenes forlatelse.

”Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt – for dem.”

* (Profeten bruker ordet repentance som også er anger. Ovs.)

§ 62. Far! Hvordan kan det ha seg at verden engang fikk et sånt raserianfall? Hvorfor ikke tro det enkle Evangeliet? Og så fører det til og med inn, for å erstatte dette med falske navn, falske dåper, falsk Hellig Ånds dåp, og håndhilsing på predikantene. De bruker titlene Fader, Sønn og Hellig Ånd. Det er utfra noe som ikke finnes i Skriften. Det er et dokument som den Romersk katolske kirke har laget, og er ikke utfra en Kristen læresetning i Bibelen. Forlatelse av synder kan ikke bli foretatt ved titler, bare ved Jesu Kristi navn. Nå vet vi, Far, at det er meget upopulært. Dine veier har alltid vært på den måten, men la mann og kvinne i formiddagen komme til den dagen på Golgata. Der Jesus foraktet den Dagen, den skammen å bli kledd naken, det å bli hakket i sønder, det å bli spyttet på, og gjort narr av hele verden, av menigheten, av folket som skulle ha elsket Ham. På tross av alt det, åpnet Han ikke Sin munn, og gikk for å dø for de menneskene som gjorde narr av Ham.

§ 63. Gud! Ta oss til Golgata denne formiddagen, og hvis de sier vi er gale, de sier vi har ikke Skriften på rett måte. Ja, hva enn de ønsker å si, Gud, så kan de ikke stå i Guds Nærvær og si det er galt. De kan ikke dekke sine synder ved hjelp av Bibelen. Bibelen avdekker syndene deres, vantroen deres, det å være populær for å gjøre som de andre i flokken. La dem komme til Golgata denne formiddagen, å begynne i Jerusalem, for omvendelse* og synds-forlatelse, må bli forkynt i Hans navn til alle nasjonene – til å begynne i Jerusalem. La dem ta det samme korsfestede steg til å hakkes opp, og spyttes på og gjøres narr av, og kalles alt mulig som man vil bli kalt i de frafalne religiøses rekker – slik som dette om at man river i stykker menighetene, og alt mulig som de vil kalle det for.  Må vi, Herre, denne formiddagen ta veien sammen med de foraktede få.  Må  vi få vandre som apostlene,  vende oss verken til høyre elle venstre, og fra vårt hjertes godhet tjene Gud.  Innvilg det Far.  Nå, helbred de syke og lidende som kommer i bønnekøen. Må disse som løftet sine hender,  omvende seg i sine hjerter, rett nå. Må disse som har holdt seg tilbake så lenge, gå fort til vannet og få sine synder forlatt på Offerets navn: Jesus Kristus Guds Sønn. Amen.

*Se også notat til § 62.

Oversatt av Brødrene i Bergen.