Budskapsmenigheten

Bespottelsesnavn.

4. november 1962.­

Tale av W. M. Branham.

§1.     Takk til deg, Broder Neville. Dette var en overraskelse for meg. Det var ikke meningen at jeg skulle være her i dag, men i kveld er det nadverdsmøte, så jeg tenkte at jeg kunne stikke ned denne formiddagen. Jeg ringte Broder Neville, og da sa han: “Om du kommer ned en tur, så kan du vel også, tale litt til oss.”

§2.     Så jeg tenkte: “Om jeg gikk ned, hvis det var mulig, så. ville jeg ikke preke, men kun tale til menigheten om ting som jeg tenker ville styrke dem.”

§3.     Brødrene og jeg har nettopp kommet tilbake fra vår jakttur som vi har om høsten. Vi hadde en enestående tur og er meget takknemlige. Alle fikk sin kvote som vi jaktet etter. Vår pastor og jeg kjenner godt til dette dyrekjøt­tet. Vi fikk noen fine rådyr, og jeg fikk en bjørn og to rådyr.

§4.     Da vi kom tilbake, var det meningen at jeg skulle tale om de syv siste seglene, men de hadde ikke fått kirken ferdig. En hindring forårsaket dette …      Jeg tror at byen gir oss en hard tid fordi vi har ikke den nødvendige parkerings­plass som kirken må ha.

§5.     Vi ønsker en ny kirke her oppe og har allerede en god del penger, bevilget for å bygge en større kirke. Dere for­står hvordan det er når vi har disse møtene. Det er en for­ferdelig ting å se menneskene stå rundt veggene, ute i regn vær, og dette er jo avskyelig.        Jeg har til og med fått kri­tikk fra mine venner: “Broder Branham, ser ut som om de …”

§6.     En doktor som er min venn, sa: “Det ser ut for at du skulle ha fått deg et sted som du kunne komme forbi. Jeg føler meg sorg betynget.”

§7.     En Sykesøster som er nabo, sa: “Jeg kom forbi her en morgen da klokken var fem. Du skulle ha vært der. Mennes­kene hadde allerede samlet seg rundt, der klokkeri fem om mor­genen. Og du kom ikke før klokken var halv ti.” Alt dette gjør at det er hardt.

§8.     Vi ønsker oss jo en kirke som har rom nok så alle kan få sitte. Vi tror at vi lever i de siste tider, så jeg tror at vi skulle lære menigheten de ting som nå dannes, saker som har blitt profetert, noen av dem for tusener år siden, og som har kommet rett fra denne menigheten de siste tjue­fem til tretti år, profetier om ting som skal skje, og vi har sett det oppfylles. Dette burde vi oppfriske, men har ikke rom som er skikket.

)9.     Jeg hadde mine telefoner i går kveld og har noen flere i ettermiddag. Noen ønsket å komme inn. En elsket ung broder fra gjerningen som hadde et nervøst sammenbrudd, og flere slike. Også en broder fra Norge. Vi hadde en liten samtale i sideværelset, og jeg sa: “Vel, vi får bare gå ut.”

&10.  Og Broder, Neville sa: “Vel, vi får gå ut og si noen få ord for å styrke menigheten litt.”

§11. En ting som jeg noterte meg da jeg kom til kirken, over hva jeg skulle si, var noe om vår kjære Broder Taylor som ham gått bort.

§12. Broder Taylor har kommet til denne kirken i mange år, og jeg vet at alle har kjent ham. Men om det er noen frem­mede, her, så var han den enestående gentlemanen som alltid fant en, stol hvor du kunne få sette deg. Siste gang jeg så ham, inntil jeg får se ham som en ung, var ved døren der? for tre-fire søndager siden.   “Broder Branham, jeg vil­le like å ha noen bøker som jeg kunne levere ut,” var hans spørsmål.

§13    Je g forstår det slik at han hadde sukkersyke og ikke visste om det. Så han kom kom og døde. Han døde ikke, han reiste bare for å være med Herren Jesus.

§14.   Han var en trofast, underbar broder, alltid med tanke på andre. Og hans attrå var å finne en plass for dem. Som kom til kirken.     Og vet du, kanskje, når vi går over grensen, ville det ikke være fint at broder Taylor fant en plass for oss å sitte på den andre siden?

§15.   Tenkte på til minne om Broder Taylor … Jeg talte ik­ke ved hans begravelse, for jeg var ikke her. Det var Broder Neville som var der. Men jeg ønsket å si et ord om hvor stor

pris jeg setter på hans enke. Jeg går ut fra at Søster Taylor er her denne formiddag. Velsign hennes lojale hjerte..

§16.   Broder Taylor sa en dag: “Kom opp og besøk meg. Jeg har gravet opp en liten dam hvor jeg har satt ut noe fisk, og hvor du kan få fiske.” Han hadde alltid noen i tankene, og det var det var også Noen som hadde tanke for ham. Det var Kris­tus som ga ham frelse. Og som et minne fra denne menigheten når vi er samlet, som et legeme denne morgen, la oss reise oss og bøye våre hoder fremfor Gud.

§17. Vår himmelske Far, vi har kommet hit som menneskelige vesener for å tilbe på dette sted … Din store hånd har gått iblant oss og tatt vekk fra oss en av våre enestående brødre som vi elsket, og som vi vet Du elsket. Du har en hensikt for, alt dette, Herre, ellers ville det ikke ha skjedd på denne måten. Vår Bibel forteller oss at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, og det gjorde han.

§18.   Vi kan se rundt omkring oss i verden, og vi finner ut at naturen på alle måter taler til oss om at graven kan ik­ke holde ham, for han tjente Din hensikt her på jord, det han var satt til å gjøre. Han var en god og lojal broder.

§19.   Vi ser i det botaniske liv og i solen som kommer opp hver morgen og gir oss lys, midt på dagen blir i middelal­deren, og mot aften dør den igjen, men bare for å stå opp neste morgen forfrisket og ny, fordi den tjener Guds hen­sikt.

§20.   Vi ser på blomstene idet de forskjønner jorden og de­korerer begravelsesballer og bryllupssteder, de tjener sin hensikt: De åpner opp sitt hjerte og gir fritt honning til biene, duft til dem som går forbi, skjønnhet til den søkende. Gir alt hva den har, i Guds tjeneste, så bøyer den sitt lille hode. Men når våren kommer, reiser den seg i­gjen, fordi den tjener Guds hensikt.

§21.   I lyset av hele naturen, Bibelen., Løftet og den Hellige Ånd kan vi glede oss i våre hjerter for å vite at vår Broder Taylor på samme måte, Herre, tjener Guds hensikt. Å si at han ikke vil stå opp igjen, ville være det samme som å benekte vår Bibel, vår Gud og alt som Gud har gitt oss å se på, idet vi vet det er en oppstandelse. Derfor ser vi frem til den timen da vi skal se ham igjen, når han er ung og frisk og ikke mere skal bli syk eller gammel.

§22.   Velsign hans enestående hustru, hans lojale følgesvenn. Å, hvor vi savner dem, Herre, da vi så dem sammen ute ved dammen, de satt der på en benk, fisket og pratet, og de var riktig et kjærestepar i sammen.

23.     Og så, vi vet at det skal komme en stor dag når troens kjempere vil marsjere under den store triumfbuen og Englene med sang vil fylle luften. Vi skal se dem igjen på det stedet.

§24.   Til da, Herre, gi oss mot. Velsign oss og, hjelp oss. Vi vil savne Broder Taylor lenge, og alle som kommer til denne menigheten, hvordan han ville stå ved døren og finne en plass for dem som vil høre Guds Ord, at de får sitte ned og hvile.

§25.   Og denne dagen da han gikk over, Herre, så ba jeg at Guds store Erkeengel måtte stå der ved døren for å finne også en plass for ham, Herre, så han fikk sitte ned. For det er skrevet i Bibelen: “De barmhjertige skal finne barmhjer­tighet.” Inntil vi ser ham, Herre, må minnene fortsette kjærlige i våre hjerter inntil vi sees igjen i det andre landet. Vi ber i Jesu Kristi Navn. Amen.

§26.   Han vil lenge bli savnet iblant oss og blant fremmede og andre som kom til menigheten vår for å tilbe. Må hans sjel hvile i fred fremfor Gud inntil den dagen. En dag vil også vi, en etter en, falle langs linjen på den måten. La oss da mens vi har tid og anledning, gjøre oss rede for den timen som vil komme, for vi vet ikke hvilken stund det vil bli. Ikke vet vi hvem som blir den neste. La oss da hver dag være rede til timen er kommet for oss,.

§27 – § 38.   (Broder Branham foretar annonseringer for møter hos forskjellige brødre.)

39.     Vi håper å få satt i stand kirken her, så vi får ut de Menighetstidene (Syv Segl?) før vinteren setter inn, om det er mulig. Om ikke, når jeg kommer tilbake fra de over­sjøiske land, om Herren Jesus dryger.

§40.   Jeg lyttet forrige dagen på et lydbånd hvor jeg talte, og jeg syntes jeg hørte det ble spilt her i dag tidlig. En Sørstat broder hadde… Hans mor hadde kommet til møtet. Hun

hadde kreftsvulst i brystet, og hun Hadde en dødsskygge over seg. Den Hellige Ånd fortalte henne om dette på et mø­te i Southern Pines, hvem hun var, og hvor hun kom fra. Fortalte også at hun hadde en gutt som var frafallen, at han kom ut foren ulykke og kom opp i drap, og en hel del mere.

§41.   Alt dette skjedde, denne kreftsvulsten forlot henne, gutten kom opp i drapet, og alt skjedde slik den Hellige Ånd hadde sagt. Men han ble ledet tilbake til Gud igjen. Han lagde et bånd, og det var dette jeg hørte. Gledet det dere å høre denne Sydstat dialekten? “Her nede i Nord-Carolina…” (Broder Branham imiterer broderens sydstat dialekt.) Jeg elsker dette, disse Sydstatsmenneskene. Herren har vel­signet ham med dette. Han sa: “Jeg vet at du har sagt, Broder Branham, at du ikke forkynner doktriner unntatt til din for­samling, men vi er en del av din forsamling.” Så det var pent av ham å si det.

§42.   Og så dette bildet …       Jeg tror det vil komme opp på tavlen i formiddag. Om ikke, vil Billy sette det opp. Man­ge ganger da jeg først begynte å tale om dette, sa de: “Du bare innbilder deg, Broder Branham, at du ser dette Lyset, det­te Lyset.”

§43.   Mange av de gamle som er her, husker sikkert dette fra før dette bildet ble tatt. Er det noen her som husker jeg talte om dette? Se: Fire-fem hender, Søster Spencer, Broder og Søster Slaughter, og en Broder der, og der. Fem-seks av de gamle er fremdeles her.

§44.   Etter en tid oppfanget det mekaniske øyet dette bildet. Så gikk det til Washington D.C. og fikk sin test og kom til­bake. Det var ikke dobbel eksponering eller noe. “Lyset slo inn på linsen.” Det var George J: Lacy som signerte det.

§45.   Det er mange ganger du kan se utover og si: “Det er en mørk skygge over denne personen. Det er en skygge av døden.” Hvor mange har hørt at jeg har sagt det mange ganger? Men så skjedde det at kameraet oppfanget dette, så nå har vi det der.

§46.   En dame som var med på de underbare møtene vi hadde i Southern Pines, kom til en søster og fortalte dette om damen som var døende med kreft i begge brystene.      Legene hadde gitt opp henne, og gikk døden i møte.    Denne damen grep ka­meraet og tok et bilde i det samme jeg fortalte hvem hun var, og hvor hun kom fra, og jeg sa: “Det er en mørk skygge over deg. Du har en skygge av døden.” Damen knipset bildet, og der var det… Kameraets mekaniske øye fanget opp skyggen av døden.

§47. Har alle dere sett, De ti Bud, og så dødsengelen sopte inn, denne, mørke, ullenaktige skyggen? Det er på det­te bildet. Og jeg tror det nå står på tavlen. Hvis ikke, og Billy kan høre meg, så sett dette opp på tavlen. En pil peker mot personen. Men skyggen forlot kvinnen som ble mi­rakuløst helbredet. Det ser ut som en mørk røkhette over damen, den kom frem på grunn av kreften. Fordi det er det som er skyggen når døden går inn i henne fra kreften.

§48.   Det spiller ingen rolle hvor meget du prøver på å for­telle folk sannheten, så er det noen som får den ideen at det ikke er sannhet. Men om du bestandig forteller sannhe­ten, så vet du at du har rett.

§49.   Jeg har en venn som er rancher oppe i Vesten. Vilt­nemnda ville betale omlag $ 4000 far en snøskuter for å få telt elgen som var igjen oppe i Troublesome Valley. (Vans­kelighetenes Dal.) Herr Jeffereys, som sitter her i kirken, ledet jeg til Kristus, fullstendig vantro. Dere har hørt at jeg har fortalt fortellingen om da vi var sammen. Han trodde ikke på noe utenom Darwins etikk. Og dette Barnet, jomfrufødt, var bare tull. Vi kamperte forleden natt der hvor han aksepterte Kristus.

§50.   Denne mannen sa da til ham: “Du behøver ikke å kjøpe noen snøskuter for det. Jeg skal fortelle deg nøyaktig hvor mange elger det er der oppe. Det er nitten, det var tjueen stykker, og så drepte jeg to av dem.” Hansa dette til vok­teren for området. Du skulle egentlig ikke drepe flere enn en. Så han sa: “Det var tjueen, og jeg drepte to. Da blir det nitten tilbake.” “Ja, Jeff, jeg vet du drepte to av dem”… og han, svarte: “Det gjorde jeg.”

§51.   Vel, de tok snøskuteren, reiste dit opp og fant nitten elger, og han sa: “Billy, fortell en mann kun sannheten, og han vil ikke tro deg.” Så slik er det. Du kan fortelle menneskene sannheten, men enda vil de ikke… Det har vært så mange misforståelser og løgner om ting, inntil de ikke vil tro at du forteller sannheten når du forteller dem den. Forstår dere?

§52.   Men vi er så takknemlige for at vi har en himmelsk Far som stadfester Sannheten når den blir gjentatt. Det er Sannheten selv om dette er min siste dag her på jord. Til og med vitenskapelig forskning og prøver har bevist at jeg har fortalt sannheten om disse ting. Det er rett og sann­heten. Så dette vil komme opp på tavlen. Billy, er du i rommet der? Du har bildet i hånden? Om du har, så bring det hit ut så de kan muligens se det herfra. Jeg vet ikke, men det vil bli et lys på tavlen.

§53.   Her har vi bildet. (Broder Branham viser frem bildet.) Det er mulig dere ikke ser det, men rett her kan dere se det er en dødens skyggehette over kvinnens hode. På baksi­den er det notert hvor damen tok bildet, og hvor det virkelig viste, det står her. Det er en skyggehette av døden. Dere kan se på det der borte. Broder Neville, jeg går ut fra at du har sett det.

§54.   Om dere vil, så setter Billy det opp på tavlen. Billy vil komme og ta det og sette det opp ved inngangen, på tav­len, så alle kan se det når de går ut. Han eller Doc, enten eller.     Jeg tenkte det var enklest herfra, men det er for mørkt her til den slags bilder. Men han vil ha det der ute så dere kan få s e det. Husk bekjentgjørelsene.

§55.   I formiddag tenkte jeg å tale om noe som ville være til oppmuntring for menigheten, noe som ville gi dere noe mere…

§56.   (Broder Branham samtaler med noen om et spotlight.) Jeg ønsker a tale om dette fordi det angår en drøm som en søster hadde.

§57.   Jeg undres om Søster Shepherd er i kirken i formiddag og der er hun. Har du noe imot om jeg refererer til denne drømmen, Søster Shepherd? Det er i orden. Før vi kommer inn på det, la oss bøye våre hoder igjen.

§58.   Enestående himmelske Far, vi gir Deg ære for all Din godhet og nåde. Berolig oss nå, Herre, så vi kan studere det Levende Guds Ord, idet det kommer til oss ved åpenba­ring og stadfestet ved den Hellige Ånd med Bibelen som støtte. Vi ber om at Du vil gi oss forståelse, så vi kan vite hva vi skal gjøre i disse siste dager, idet vi ser at de onde makter slår seg fast rundt omkring oss. Krigen, den endelige krig, er nær ved til å bli utkjempet. Hjelp oss, Herre. Som ekte krigere, sterke, la oss holde troens skjold opp med Guds Ord, Sverdet og gå fremover. I Jesu Navn. Amen.

§59.   Idet vi skal gå fremover i krigen, lik en fylking i krig, rede for aksjon, en ekte krig som skal kjempes i tro­ens km p…

§60.   Søster og Broder Shepherd som er våre enestående ven­ner, og som kommer til dette tabernakel … de er dyrebare Guds barn. Da jeg så over posten (det er noe Billy kan besvare, f. eks. om noen skrivere “Send meg flere bønne duker.” Jeg ber da over den, og han skriver tilbake. Men det individuelle brevet, må jeg sva­re på selv. Forstår dere?) Derfor tok jeg opp personlige brev, tok dem med hjem og leste dem der. Der var det et hvor det sto: “Fra Søster Shepherd.” Det var en drøm hun hadde hatt for flere måneder siden. Hun kunne ikke forstå noe før for to – tre søndager siden da jeg lærte om disse Syv Menighets Tidene og de syv fruktene fra Peters 2. brev, 1. Kap. om å legge til vår tro.

§61. Først: fundamentet er tro. To: Legg til troen styrke, til styrke – kunnskap, til kunnskap avholdenhet, til avhol­denhet – tålmodighet, til tålmodighet – godhet, og fra god­het – broderkjærlighet – broderlig ømhet. Og så Toppstenen – kjærlighet – syv ting. De syv menighetstidene, syv stjer­ner av menighetstidene, og alt var sammenføyd ved den Helli­ge Ånd.

§62.   Dette er det som skal til for å bli en Kristi tjener. Kristus bygde Sin Menighet i syv menighetstider, Hans Brud, en Person. Kvinne, Menighet. Det var syv menighetstider som uten opphold skapte Bruden. Noen fra den og den og den tiden inntil Det formet en pyramide.

§63.   Slik som vi tror Enok bygde pyramidene, der Toppstenen aldri ble satt på, fordi hjørnesteinen ble forkastet.

§64.   Dette tar vi nå, ikke som en doktrine, men som en forståelse, kun for menigheten her.

§65.   Gud har gjort seg selv fullkommen i tre. Han gjør seg selv fullkommen i Far, Sønn og Hellig Ånd, tre tjenester fra én Gud. Han gjør seg selv fullkommen i Rettferdiggjø­relse. Helliggjørelse og den Hellige Ånds Dåp, blir fullkom­men i nådens gjerninger. Han gjør seg

selv fullkommen med å komme tre ganger: først for å forløse Sin Brud, andre gang for å motta Sin Brud, og tredje gang i Tusenårsriket sammen med Sin Brud. Alt er fullkomment i tre. Syv er tallet for tilbedelse av Gud. Gud er tilbedt i syv, full­stendig. Det er nå fullkomment og fullstendig.

§66.   Og det merkelige her er (ikke for å bringe dette inn, men bare fora vise dere,) det siste rådyret jeg fikk, had­de fem horn på den ene siden og tre på den andre: nåde og fullkommenhet.

§67.   Legg merke til at Kristus … Gud skrev tre, Bibler. Den første Bibelen var på himmelen, kalt zodiac. Om du ikke kjenner til Jobs bok, så bare glem det, men det er Job som forklarer dette, hvordan han så opp og satte navn­ på dette, på himmelen.

§68.   Legg også merke til hva som er begynnelsen i Zodiac. Det første i Zodiac er jomfruen. Det siste i Zodiac er Leo. løven. Kristi første komme gjennom en jomfru, det an­dre som Leo, løven, Løven av Juda stamme.

§69.   Enok fullførte i de dager pyramiden. Selvsagt har vi ikke tid til å slå fast og vise hvordan pyramiden reiste seg med sine kammere o.s.v. Dette taler direkte til ende­tiden nå. De er nå i kongekammeret etter målene. Men topp­stenen ble aldri lagt på. Dette er så nøye arkitektonisk eller oppmålt, vi vet ikke hvordan de bygde det, og forstår det ikke, men de kunne ikke engang få et tynt barberblad imellom stenene der mørtelen skulle være, men det finnes ik­ke noe mørtel der. Det er kun fullkomment satt sammen.

§70.   Så det er når Kristus og Menigheten blir en. Det er ikke noe mørtel imellom. Det er ikke noe imellom, kun Gud og personen, Gud, Kristus og personen.

§71. Men toppstenen er aldri funnet. Du kjenner til Scone­stenen som de har i England når de ordinerer konger under kroningen osv. Men toppstenen ,..

§§72. Legg merke til en *Amerikansk dollarseddel, der vil du se det. På den ene siden er det Amerikanske Seglet, en ørn med et sverd i sin hånd. Dette er kalt de Forenåde Staters Segl. Men på den andre siden pyramiden med et øye på over­siden. Under står det; “Det Store Segl.” Hvorfor skulle dette være det Store Segl i denne nasjonen, til og med over Seglet for vår nasjon? Uansett hva du enn gjør, foretar Gud Sin tale på samme måte. Han gjør det slik at syndere taler om det. Han gjør det så at nasjonene taler om det. Alt taler om Ham, om du ønsker å tro det eller ikke. Rett der er det.

* Se Bilde nummer 21 på side 52 i ”Nådens og Dommens Trone.

§73.   Legg merke til at det er et øye der, Guds øye. Der­for kom ikke toppstenen der. Hovedseglet, det ble forkastet, og som var Guds Sønn, bygningens Hjørnesten, Hovedseglet på pyramiden o.s.v.

§74.   Noen ganger blir dette tatt opp og kommer ut blant brødre i andre menigheter.       Og når det kom­mer, får disse brødrene en gal oppfatning om at jeg sier noe om brødrene. Men jeg gjør ikke det. Om du bare vil­le lytte og forstå. Jeg sier ikke noe imot brødrene, for ­det er ikke rett blant brødre å tale imot hverandre. Vi skulle tale for hverandre, ikke imot hverandre. Men når jeg noen ganger taler om spesielle organisasjoner som Pres­byterianere. Metodister o.s.v., så sier de: “Ser dere, han er imot det.” Jeg er ikke imot brødre og søstere der inne. Det er systemene som atskiller brodersamfunnet som jeg ta­ler imot. Guds barn er en familie og ikke forskjellige grupper.

§75.   Og noen av dem sier: “Jeg har ikke noe med det å gjøre fordi det er Presbyterianere, og jeg er Metodist.” Det er ikke det. Det er organisasjonssystemet som bryter opp brodersamfunnet.

§76.   Lik jeg har sagt: ”Om du reiser nedover elven i en råt­ten, gammel båt og prøver å forsere en foss, så vet du at det ikke kan gå. Så, jeg skriker og refser deg ikke, jeg prøver bare å få deg ut av den båten, fordi det er båten som kommer til å knuses, og du vil bli liggende alene i vannet. Så det er ikke broderen som er i båten, men jeg roper til broderen for å vise ham at noe er ved å skje.

§77.   Alle disse systemene som menneskene har laget i sin egen utførelse, vil gå til grunne. Det er ikke noe mere med det. Vi må komme frem til et forent brodersamfunn. Min hensikt med livet er å forene og ikke bryte opp en organi­sasjon, få dem til å forlate sine ideer og bli brødre til alle gjenfødte kristne. Det er ideen, der er det hvor jeg har stått.

§78. Om brødrene bare ville legge merke til det. Mange av våre brødre, til og med iblant de Kristne Forretningsmenns rekker, de tror ikke at Baptister, Metodister og Lutheranere har en sjanse. Kanskje har de rett, men jeg er ikke enig med dem. Jeg tror at Lutheranernes tid var i Sårdes som vi kaller det, Metodistene var Filadelfias tid, og så Pin­setiden og Laodikeas Menighetstid. Jeg tror at dette var tidene, og at Gud i hver av disse tidene tok ut et utvalgt folk. Og så står det i Hebreerne 11 at uten oss ble det ikke fullkomment. Forstår dere? Menigheten som har kommet fra disse, har nå kommet i minoritet, inntil vi kom ned i Pinsevennenes tid.

§79.   Årsaken til at jeg sier dette, er fordi du skal få en idé vedrørende vår søsters drøm. Og hennes drøm er i sann­het samsvarende med hva jeg lærer.

§80.   Legg så merke til disse ting som 1. Peter: 6-7 forteller oss om, det som er brakt frem ved tro, og som er det første. Jeg sier at det er mennesker som påstår å ha denne styrken uten engang å være født på ny. Jeg tror jeg har tatt en primitiv bemerkning ved å si det er likt med svarttrost som setter påfuglfjær på seg og tror han er en påfugl, men han er ikke. Det må være naturens egne fjær som gror ut fra ham. Det som er inne i ham, er hva som lar fjærene gro ut.

§81.   Jeg har alltid blitt anklaget for å være hard mot våre søstere som bruker avklipt hår og hudkremer over hele ansik­tet osv. Jeg har alltid blitt anklaget for å være for hard mot våre søstere. Det er ikke det at jeg har noe imot det. Jeg har ikke sagt at den kvinnen ikke er en god kvinne, at hun er en gatepike eller noe liknende. Det er ikke min hensikt. Men det er dette: når hun har på seg så mye kuns­tig på utsiden, viser det at det må være mye kunstig på inn­siden, hvor det burde være fullt med Kristus. Det er utsi­den som bestandig beskriver hva som er på innsiden. “Ved deres frukter skal du kjenne dem.” Forstår du? Kristus skulle være der inne for å behage Gud og ta seg av andre ting, isteden for all, denne kunstige prakt, som dere vet, grønne øyelokk, et umenneskelig utseende og alt dette. Jeg klarer det ikke, og jeg tror ikke Bibelen gjør det heller. Jeg liker at vi skal være nøyaktig slik som vier.

§82.   Om hun ikke har negler på fingrene og ønsker seg noen å sette på, om hun ikke har tenner og behøver noen, ikke har en arm og trenger en, ikke har hår og behøver noe, om du ikke har noe av dette, da er det noe annet. Men om du trekker ut dine ekte, gode tenner fordi de ikke er så skinnende som de skulle være, da er det galt. Om du har rødt hår og vil ha svart, og går ned og farger det svart, bare, på grunn av det, da gjør du noe galt. Ja, det tror jeg. Men hovedsaken er at det er ikke noe om det i Bibe­len, bare om avklippet hår, og det har vi nok av i Skriften om. Så vi vil høylydt forsikre at det er rett.

§83.   Vår søster hadde denne drømmen. Men for det første var hun urolig. “Hva er vitsen med å streve seg gjennom livet om, Gud forlanger av ass å motta den Hellige Ånd, og at vi ikke har Det?”

§84.   Jeg tror ikke de tar dette opp på lydbånd, men om de gjør det, så er dette kun for menigheten. Og om noen av brødrene får tak i dette, og du hører min stemme om dette, så husk, broder, jeg lærer dette kun til min menighet. Kontroller lydbåndene, om du står fremfor din forsamling, og du ikke vil at de skal høre det, så la dem ikke få lov. Men jeg vil bare si dette til denne lille gruppen som bro­der Neville og jeg prøver å være pastor for, og som vi vil lære.

§85.   Det kan være noe her som du absolutt er uenig i. Så er det kun slik som jeg før har sagt vedrørende å spise kylling: ”Når du treffer på et ben, så kaster du ikke vekk kyllingen, men bare benet.” Så gjør alltid det. Om du spi­ser kirsebærpai, og du kommer over en stein, så vil du da ikke kaste bort paien, men kun stenen. Gjør det samme når du lytter til dette.

§86.   Jeg tror det er en årsak til at det er så mye forvir­ring når det gjelder, den Hellige Ånd. Det er ikke korrekt lært. Jeg tror at læren om dåpen er lært, men det blir kun sagt “dåpen,” men så … På samme måte som om du skulle si ”automobil.”  Det er flere mekanikere her i denne me­nigheten, og jeg vet ikke noe om dette, så om jeg tar feil, brødre, så husk at jeg er ikke noen mekaniker.

§87.   Det må være coil, plugger, stifter, kraner og alt mu­lig for å utgjøre for en bil. Og når du taler om dåpen i den Hellige Ånd, så er det en mengde som følger med det. Det er mye som medfølger.         Og med dette tror jeg at Gud be­viser at den Hellige Ånd er her.

§88.   Peter sa først: tro. Legg nøye merke til dette nå. Vi skal samtale om dette noen minutter. Ditt første er tro. Til din tro legger du styrke, til din styrke: kunnskap, til din kunnskap: avholdenhet, til din avholdenhet: tålmod, til din tålmodighet: gudsfrykt, til din gudsfrykt: broder­lig kjærlighet, broderlig ømhet, og så kjærlighet. Og alle vet at kjærlighet er Gud. Gud er kjærlighet.

§89.   Og herfra bringer dette oss inn til de Syv Menighets­tidene, Gud bygger i syv menighetstider en Brud for Kristus. I løpet av Filadelfia, Tyatira, Pergamum, Smyrna, Efesus, en menighetstid som Jesus talte om:       Om Brudgommen kom i den første eller i den syvende nattevakt, ville alle jomfruene våkne. De våknet, jomfruene fra Efesus, Smyrna, Pergamum, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. Har du lagt merke til dette? Det var i den syvende tid at Han kom og yekket op disse sovende jomfruene. Og dette bringer dem hele veien tilbake, ned hit, for i dette, gjennom årene og tidene har Han skapt seg en Brud, født en Brud, avlet en Brud på jorden for Kristus. Og på samme måten som Han har avlet en Brud, har Han avlet individer.

§90.   Jeg gir dere en bakgrunn for dette, så dere kan se når vår søsters drøm har blitt fortalt.

§91.   Disse ting må absolutt være i en Kristen før den Helli­ge Ånd kan besegle dem, og dette kommer ned på toppen og gjør det til et fullstendig hele.

§92. Nå vår søsters drøm. Hun var bekymret om hun hadde den Hellige Ånd eller ikke. Da hun la seg ned på en sove­sofa, hvor hennes mann leste en avis (hun har små barn, som jeg har, og de holder bestandig bråk o.s.v.), og så i dette falt hun i søvn omtrent en ti-femten minutter, og hun drøm­te. Hun kunne ikke forstå å få satt dette sammen i et års tid før dette budskapet kom. Og mens jeg lærte dette (bud­skapet), kom dette tilbake til henne.

§93.   Hun drømte at hun ba. Før hun drømte, gikk hun frem og tilbake over gulvet, vred sine hender og tenkte: “Herre, har jeg den Hellige Ånd, kan Du bevise det til meg. Noen sier jeg har det fordi jeg roper eller taler i tunger. (Og vi tror på alt dette.) Men har jeg virkelig fått Det?”

§94,   Jeg tror på alt dette, i disse dydene: tale i tunger, rope, alle slags demonstrasjoner. Jeg tror på alt dette. Men om dette er der uten dette, så er det noe galt. Du forstår, da har du en stengsel.

§95.   Dette var hun bekymret over, derfor la hun seg ned på dobbeltsofaen, hvor hennes mann leste, og falt i søvn. Hun drømte hun var oppe på et fjell. Jeg har ikke papiret foran meg, men jeg tror det var slik. Hun drømte hun så et steinhus uten tak, et reisverk av stein på toppen av fjellet, og hennes mann sto rett bak henne. Hun så en stor mann stå der med arbeidsklær på, ermene var rullet opp, og han helte det reneste vannet hun noen gang hadde sett, ned i dette steinrommet som sto på toppen av fjellet.. Denne steinkon­struksjonen ville ikke holde på vannet, og det flommet rett ut av det og kokte bort alt rasket og stikker og alt som var der, kokte det bort og rant så nedover fjellet. Og det fløt over hennes føtter, og der sto hun midt i dette stoffet, men det festet seg ikke ved henne. Så spurte hun hvorfor dette byggverket ikke holdt på det, og mannen svarte: “Dette er ikke vann. Det er den Hellige Ånd. Ingen ting vil holde på Det.”

§96.   Etterpå gikk han tilbake og hentet en stor bøtte som var full med honning, og tømte det opp i dette rommet, idet han sa: “Det vil holde på dette.” Hun trodde at dette stein­rommet ville bryte sammen, og at honningen ville renne ut, men det gjorde ikke det. Til slutt størknet det i sammen, og det holdt.

§97.   Hun snudde seg og gikk ned av fjellet. Da hun var ne­de, stoppet hun ved foten av fjellet og så seg tilbake. Hun så, fem strømmer av rent, krystallklart vann, som ikke ble besmittet av det, det rant igjennom, men var fremdeles rent og klart og rant stille. Så, stilnet det av og rant ut i in­tet. Hun lurte på hvordan det i det hele tatt kunne nå bun­nen av fjellet, fem strømmer, og så våknet hun. Jeg tror at det er så nær opp til det rette, er det ikke, Søster Shepherd?

§98. Jeg hadde ikke mere enn tatt opp dette brevet og åpnet det, og før jeg leste det, så jeg hennes drøm. Slik er det at drømmer blir tydet. Mange av dere har kommet til meg med drømmer og sagt forskjellig vedrørende drømmer. Men jeg har svart at de måtte vente litt og ikke sagt noe, men bare trakk meg tilbake og tatt det opp. Så om du ikke kunne fortelle hva en hadde drømt, hvordan kan en da vite om tyd­ningen er rett eller ikke? Du må se drømmen. Et syn må vi­se deg drømmen. Og når du ser drømmen som en person har drømt, og du kan fortelle dem den før de forteller den, så vet du tydningen.

§99.   Jeg tror at dette også er ifølge Skriften. Jeg kom nettopp til å tenke på Daniel. Men du vil alltid se drømmen og ut fra det om tydningen er rett.      Om en person begynner å fortelle deg en drøm, så stopp dem og si: “Et øyeblikk. Det var slik og slik og slik.” Og da kan du si: “Det er nøyaktig rett.” Forstår dere?

§100. En mann kom forleden dag og prøvde å fortelle meg en drøm, og begynte, men jeg sa: “Broder, hvorfor tok du ikke med den andre delen?” “Hvilken andre del?” Jeg svarte: “Du drømte at du kastet en stein opp i luften, jeg skjøt på den, og så kom det noe i mitt øye.” “Det er nøyaktig sant, Broder Branham.”

§101. Du tok ikke med den siste delen i går. Så slik er det. Forstår du? Fortell sannheten om det. Men du ser at det åpenbares tilbake, og forteller deg din drøm, hva du har drømt. Så vet du om det er sant.

§102. Her er tydningen på hennes drøm. Hun. var urolig ved­rørende den Hellige Ånd. I og med at hun så dette steinhu­set på toppen av fjellet, en steininnhegning, det er en “klippe erkjennelse”.   Slik som Jesus sa i Skriften til Peter: “Hvem sier menneskene at jeg. Menneskesønnen, er?” “At Du er Elias, Moses o.s.v.” “Men hvem sier dere at jeg er?” “Du er Kristus, den Levende Guds Sønn.”

§103. Noen mennesker sier… og den Romersk Katolske Kirke sier om hva denne klippen var som Jesus talte om. “På denne klippen vil jeg bygge Min Menighet, og ikke engang helvetes porter kan stå Den imot.” De sier at det var Peter, og at Peter var klippen, fordi Peter- betyr “lille stein”. På denne lillestein vil jeg bygge Min Menighet.” Og på Peters apostoliske bekjennelse bygger de menigheten.

§104. Protestantene sier at det er galt, for det var på Seg Selv Han bygde Menigheten.

§105. Ikke for at jeg skal være uenig, men slik som jeg ser det, har de begge feil. Det var ikke på Peter, heller ikke på Seg Selv at Han bygde Dette, men på Peders åpenbaring av hvem Han var. “Hvem sier menneskene at jeg, Menneskesønnen, …” “Du er Kristus, den Levende Guds Sønn.” “Velsignet være du, Simon, Jonas sønn, kjød og blod har ikke Åpen­bart dette for deg, (på noen bibelskole. Forstår?), men Min Far som er i Himmelen, har åpenbart det til deg. Du er Pe­ter, og på denne klippe (bekjennelsen, på denne åpenbaring) vil jeg bygge Min Menighet.”

§106. Hver menighetstid har hatt sin klippebekjennelse, helt opp til Laodikeas klippebekjennelse. Du kan ikke ska­pe en hellig kirke. Det er ikke noe slikt som en hellig kirke, eller en hellig organisasjon. Den Hellige Ånd kan bli forkynt der inne, men der inne finner du både gode og onde, frafalne, likegyldige o.s.v. …         Du kan ikke si: “Vi har Det, men ingen av de andre har Det.” Nei, du: Den Hellige land er utgytt over de individuelle. Det er indi­viduelt.

§107. Derfor er klippen … De siste dagers Pinsekirke, som har mottatt den Hellige Ånd som de hadde først … Alle de andre ned igjennom tidene mottok også den Hellige Ånd, men ikke i den målestokk som de har Det nå, fordi dette er restaurasjonen av det første. Slik som vi tar lysestaken. Alfa og Omega, hvordan de tente det første lyset, og det ble klarere og klarere, men at det etter hvert ble svakere og svakere, og så kom tilbake igjen, første og siste o.s.v.

§108. I denne menighetstid har budskapet blitt utgytt i menigheten. Men menighets legeme selv, alle sammen … Lik tabernaklet, og som vi sier, der er det hun kommer til kirke. Dette tabernaklet er ikke noe Hellig Ånd tabernakel. Noe slikt finnes ikke. Individet som kommer til kirken, er den Hellige Ånds tempel. De er tabernakler som inneholder den Hellige Ånd, ikke menigheten i en gruppe av legemer. Derfor er det at det renner ut.

§109. Denne mannen som helte ut vannet, var budbæreren til menigheten, og det var Budskapet han helte inn i menigheten. Men hva utførte vannet? Det brente ut alt rasket som var der. Det er hva den Hellige Ånd gjør, brenner det opp.

§110. Honningen representerer broderlig kjærlighet, broderlig ømhet, som er denne tid.   Jeg er nettopp ferdig med, a fortelle dere om broderlig ømhet, tiden som vi nå lever i.­

§111. Det er mulig du kan si. “Hør her, denne Broder Nevil­le eller Broder Jones kan jeg ikke klare. Jeg liker ikke Broder Den eller Den,” eller noe liknende. Men la bare noe skje med ham, du, ditt hjerte vil bryte sammen. Det kan nærmest drepe deg. Vi kan utvikle broderlig ømhet og følelse for hverandre. Men få opprettholdt dette i en gruppe av mennesker…

§112.            Hvorfor bryr du deg så om denne broderen? Fordi du brøt brødet med ham her ved alteret, som du skal gjøre i kvel. Du hadde fellesskap med ham, du håndhilste på ham, du har bedt med ham. Han er din broder. Han kan jo gjøre noe i kjødet som du kan være uenig i, og vil på en måte avstå (som du ikke burde gjøre, men) unngå ham litt. Men på bunnen av ditt hjerte så vil det nærmest drepe deg om noe skjer med denne broder eller denne søsteren.

§113. Jeg er en gammel mann. Engang var jeg ung, men har nå blitt gammel. Jeg har sett dette skje ned igjennom ti­dene. Jeg har hørt mennesker si: “Jeg vil ikke ha noe mere med ham å gjøre.” Noe har så skjedd med ham, og det har nærmest knekt den, og de har tenkt. “Å, Gud, jeg lot min venn gå uten at vi ble venner igjen.” Ser dere? Dette er broderlig kjærlighet.     Det ser ikke ut for at det vil dekke, men det gjør det. Honningen, den dekker over.

§114  Videre da hun kom ned til foten av fjellet og så det­te herlige vannet komme ned i fem strømmer. Fem er nådens tall: J-e-s-u-s, N-å-d-e-n, T-r-o-e-n. Fem er nådens tall. Fem strømmer kom helt ovenfra og ned. Og hver av disse menighetstidene hadde sin klippebekjennelse. De hellige sover og venter, venter, venter, venter på denne tid, men snart vil den Hellige Ånd som blir utgytt fra Kristus, komme og besegle Menigheten, og Menigheten vil bli borte. Det vil bli en fullstendig forening av Gud, en Kristi Brud, som vil bli hodet over alle ting. Følger dere med?

§115. I drømmen undret hun seg om denne strømmen ville nå helt ned til bunnen. Det tørket opp. Var det hun selv … Dette er hva jeg vil at dere skal komme til nå. Hun undret seg over seg selv. Hadde hun den Hellige Ånd?

§116. Jeg unnlot å si dette for noen dager siden, og tenkte om menigheten var åndelig nok til å fange dette opp (det er kanskje best at jeg kutter ut lydbåndet nå, for jeg liker ikke å komme på kant med brødrene), men du kan tale med tun­ger, du kan rope, du kan danse, du kan kaste ut onde ånder, gjøre hva du vil, og fremdeles ikke ha den Hellige Ånd.

§117. Flom ikke disse disiplene tilbake gledesstrålende for­di de onde ånder var dem lydige? Men rett blant dem var Judas. Sa ikke Jesus om den dagen Han ville komme, at; “Mange vil komme til Meg og si: ”Herre, har vi ikke kastet ut onde ånder i Ditt Navn og gjort mektige gjerninger,” og Han vil svare: “Vik bort fra Meg. I som gjorde urett (ar­beidet forgjeves). Jeg kjenner dere ikke.” Disse ting er ikke kjennetegn på den Hellige Ånd. Men på deres frukter skal du kjenne dem.

§118. Dere spør: “Broder Branham, skal vi da tale i tunger?” Absolutt, det er en Guds gave. Men disse Guds gaver blir en snublesten for de vantro om ikke de andre styrkene er i dem. Det er ikke akseptert av Gud. Disse må først komme, og når du har tro, styrke, kunnskap, avhold, utholdenhet, gudfryktighet og broderlig kjærlighet, da kommer den Helli­ge Ånd ned og besegler oss sammen, på samme måte som Han besegler menighetstidene sammen. Slik som Han skaper Sin Brud, skaper Han individet, skapt av det samme materialet, slik som Eva. ble skapt ut av Adam, et ribben fra hans side. Dette er hva du først må ha. Du kan ikke etterlikne dem, heller ikke imitere dem, du må være Gud sendt, og født av Gud. Imitasjon skaper kun forvirring.

§119. Det er som jeg har sagt: “Kan du forestille deg en musvåk som sitter der med duefjær i sine vinger og sier: “Se, jeg er en due.” Han er ingen ting han er en musvåk, gribb.

§120. Kan du forestille deg en svarttrost med påfuglfjær i sine vinger, og sier: “Se …?” Det er noe som han har stukket inn. Men dette må komme fra innsiden og ut, og det produserer Kristendom. Gud, ved. den Hellige lands kraft.

§121. Vår søster hadde våte føtter da hun nådde bunnen. Vi alle kjenner Søster Shepherd som godgjørende … Hennes hjem står åpent. Det spiller ingen rolle for henne og Broder – om det er en boms eller en tigger som kommer, de vil gi ham mat og gjøre alt hva de kan for å hjelpe ham vi­dere. Gud aksepterte det, fundamentet.

§122. Lær så dette: “Her er det som er galt med Branhams Tabernakel. Forstår dere? Det er to forskjellig slags tro, to forskjellig slags styrke, som jeg talte om forleden. To forskjellig slags kunnskap, to forskjellig slags avhold. Den ene tror det er forbud. Dette er ikke den slags avhold Gud taler om. Det er ugudelig, ukontrollert temperament du har, og ting lik det, – slår tilbake, oppstuss

§123. Tålmodighet o.s.v., det er en etteraping av det, et påskudd, en naturlig gitt tro, styrke og avhold.        Alt det­te er gitt fra naturens side.

§124. Den største delen av vår tro, er en mental tro. Ved at vi hører Ordet, bringer det oss inn til en mental gjen­kjennelse av Gud. Men om dette kommer ovenfra, broder, om det kan streife dette, der er den guddommelige, åndelige tro. Hva, forårsaker så denne tro? Denne, troen gjenkjenner kun Ordet. Uansett hva det blir sagt ellers, den gjenkjen­ner Ordet, fordi – I begynnelsen var Ordet, og Ordet var med Gud, og Ordet var Gud. (Og Ordet er fremdeles Gud.) Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og når selve Ordet blir utgytt i vår tro, så blir vår mentale tro en an­delig åpenbaring. På denne grunnvoll vil jeg bygge Min Menighet. Ser dere? Ikke på en mental unnfangelse av et menighetsmedlemskap, en mentalunnfangelse av det, men på en åpenbaring. Når denne nådestrømmen kommer inn i vår mentale tro som vi har, på toppen av dette, en åndelig åpen­baring, så: “Jeg vil bygge Min Menighet, og dødsrikets por­ter kan ikke stå imot Det.” Det viser at de vil stå imot Dette, men det vil ikke få overhånd; For en herlig ting..

§125. Troen, disse fem strømmene … Jeg hadde et stykke kritt her, men tror ikke jeg tok det med hit ut. Men disse fem strømmene som du så komme nedover, bandt dette i sammen. Det var den Hellige Ånd som skapte Ffesus menigheten. Det var den Hellige Ånd som brant i Smyrna menigheten. Det var den Hellige Ånd som ble gitt til Pergamum menigheten, og til Tyatira menighet i den Mørke Tidsalder. Det var den Hellige Ånd som skapte den Bruden, de Utvalgte som .kom ut fra alle organisasjonssystemene ned gjennomtidene, Og det er en utvalgt, forutbestemt Jesu Kristi Brud som den Hellige Ånd har kalt ut, de Utvalgte. Og det har vært den Hellige Ånd ned gjennom tidene, alle tidene, helt til toppen, den Helli­ge Ånd.

§126. Og nå dette med individet, disse styrkene O.S.V. (kunn­skap og avhold)- blir tilføyet vår tro, så når Toppstenen kommer, sementerer den Hellige Ånd det sammen. Der er dåpen i den Hellige Ånd. Derfor er det så tilkortkommet i dag.

§127. La meg se. Jeg hadde noen notater og et bilde tegnet her vedrørende hennes drøm. Dere kan vel ikke se det derfra.

§128. Hva vil så komme ut fra den Hellige Ånd? Da vil da vil Han gi deg overnaturlig tro, åndelig tro som er her ved bunnen. Og den åndelige tro vil gjenkjenne kun Ordet. Uansett hva andre sier, så vil det ikke hjelpe. Den kjenner kun Ordet. Om noen sier: Miraklenes tid er forbi,” denne troen kjen­ner kun Ordet.

§129. Noen sier: “Det er ikke noe slikt som dåpen i den Hel­lige Ånd.” Denne troen kjenner kun Ordet. Det er den ekte åndelige tro. Forstår dere? Dette er rett. Den kjenner bare til Ordet.

§130.  Dette var nummer en. Nummer en, det som kommer til din mentale tro, rett her. kommer den Hellige Ånd, kommer ned i din mentale tro og gjør den til en åndelig tro, og så gjenkjenner den åndelige tro kun Ordet.

§131. Og så to og tre: Da vil du være åndelig, du vil ha den Hellige Ånd, og den vil besegle alle disse ting inn i deg, og som den Hellige Ånd dekker over. Fra din tro og opp til at den Hellige Ånd besegler deg inn med Kristus, da blir du e n. Amen! Du blir e n. Du og Kristus lever sammen. “På den dag vil du vite at Jeg er i Faderen, Fa­deren i Meg, Jeg i deg, og du i Meg.” Da er det en beseglet forening av Herren Gud. Så er de stadfestet og plassert. Når den timen finner sted, blir de stadfestede Guds sønner og døtre.

§132. Dere husker fra Matt. 17:1-5, om Jesus på Forklarei­sens Berg? Dere har hørt meg … Hør I Ham, talen jeg holdt for et år siden, og som ble meget populær, Hør I Ham. Sønnens plassering i Ef. 1:5 får du og så: “Gud har forutbestemt oss til barnekår.” (adoptiv sønner.)

§133.           Eksemplet med en familie. Når en sønn er født inn i den, er han en sønn.      Men han må læres opptil å ta vare på det. For om den sønnen aldri blir den retteslags sønn, vil han aldri få arven. Men om han er den rette sønnen, og han adlyder sin far, så blir vedkommende satt i den rette posisjon. Han blir en arving til hva faren har.

§134. Og det var det Gud gjorde på Forklarelsens Berg. Han tok Sin Egen Sønn opp på Forklarelsens Berg og overskygget Ham etter at Han hadde bevist Han var en rett Sønn, og Han hadde bestått alle fristelsene.

§135. Vi kjenner til fra det Gamle Testamente at de tok en sønn, kledde ham opp og stilte ham fremfor offentlighe­ten, og de hadde en slags seremoni for opptagelse av en sønn. I Galaterne tror jeg Paulus refererer til dette, at sønnene måtte sees offentlig for å få status som sønn.

§136. Om sønnens plassering … Forstandere og de åndelige Bibellesere vil forstå dette om en sønns status. Med an­dre ord: sønnen var en sønn da han ble født.

§137. Der er det hvor dere Pinsevenner har gjort feiltrin­net. Det er rett at en må vare født inn i familien ved den Hellige Ånd, men da må vi være rette slags, barn, oppdradd ved den rette oppdrager.

§138. Når en mann i gammel tid. trodde på sin sønn, og øns­ket, at han skulle være sønnenavnet verdig, så fant han den beste oppdrager og lærer han kunne få. For han ønsket at hans sønn skulle bli lik hans far. Derfor fant han den rette oppdrager.

§139. Om en mann på jorden ville tenke på den rette oppdra­ger, hva, med Gud, vår Far? Han har ingen biskoper, kardi­naler eller prester. Han har den Hellige Ånd til å være vår Oppdrager. Og den Hellige Ånd er vår Lærer. Han er i Menigheten, og Han tar budskap til Faderen.

§140. Om så faren – oppdrageren kom opp og sa: “Vel, Far … Han vil ikke ha den slags oppdrager som ønsker et strå i hatten, eller en fjær som vi sier: “Om jeg fortel­ler Faderen noe om … Den gutten er uansett en frafallen, men om jeg forteller Faderen, så vil Han kanskje gi meg en ekstra, fortjeneste.” Det er ikke den rette slags oppdra­ger. Den rette slags oppdrager er ærlig og forteller sannheten. Og den Hellige Ånd forteller sannheten om oss når Han kommer fremfor Gud.

§141. Han kommer opp, og hva tror du? Han ville i dag rødme og si: “Dine døtre har alle klippet sitt hår, og Du har sagt at de ikke skal gjøre det. Dine sønner er så organisert be­sjelet, så de kan simpelthen ikke skjelne den ene fra den andre. Og adopterer både det og det.” Hvor må Han ikke rødme. Men hvordan ville ikke denne Oppdrageren komme og si: “Å, du! Denne sønnen er en ekte sønn. Han er nøyaktig lik Faderen: ”Å, hvor Han måtte elske å kunne si det. Og Faderen ville svulme opp i stolthet og si: “Dette er Min Sønn.”

§142.  Det er nøyaktig hva Gud gjorde på Forklarelsens Berg. Legg merke til at Moses og Elias var der. Og da det over­naturlige ble gjort, ble Peter oppbrakt og sa: “La oss bygge tre boliger, en til Deg, en til Moses og en til Elias.”

§143. Mens han en nu talte, stoppet Gud ham, og med ordene: “Dette er Min elskede Sønn som jeg har funnet velbehag i. Hør i Ham.”      Ser dere? Gud setter Seg selv i bakgrunnen. “Dette er Min Sønn.”

§144. Moses representerte loven. Profetene Hans rettferdighet. Vi kunne ikke leve ved Hans lov. Vi kunne ikke leve ved Hans rettferdighet. Jeg spør ikke om rettferdighet. Jeg klarer ikke å holde Hans lov, og kan ikke gå Hans rett­ferdighet i møte, men jeg trenger Hans nåde. Derfor sa Gud at loven og rettferdigheten hadde møtt hverandre i Ham. “Han er Min elskede Sønn. Hør I Ham. Det er den Ene.”

§145. Da; de i Det Gamle Testamente hadde plassert sønnen der han skulle være i familien, var hans navn like godt på en sjekk som farens navn. Ja, du: De hadde et tegn med en signert ring i de dager, og de spyttet på den. Det var et tegn. Han brukte sin fars ring – hans tegn, og den var like god som den faren hadde.

§146. Og da Jesus hadde vært lydig, Jesus mot Gud, satte Gud Ham i den rette posisjon. “Dette er Ham.”

§147.            Når et medlem er født ved den Hellige Ånd inn i Guds familie, og har bevist at alt dette er i ham, så Gud kan se styrke, kunnskap, avhold, utholdenhet, broderlig kjærlighet og gudelighet i ham,” så besegler Gud ham hans rette ele­ment. Og, der er det du ser Guds sønner og døtre.

§148. I Ef. 4:30 står det: “Sår ikke Guds Hellige Ånd hvorved I er beseglet inntil din forløsnings dag.” Når no­en av dere Baptister vil gå inn for – engang frelst, alltid frelst – og

kommer til dette punkt, så skal jeg gå med dere i – evig sikkerhet – om dere kommer til dette punkt. Men om hvem som helst sier: “Jeg går og blir medlem av Baptist­kirken; “Jeg er en Presbyterianer.” “Jeg har evig sikkerhet”, så er det galt. Ditt eget liv beviser at du ikke har det. Inntil DETTE er der, og Gud har adoptert og beseg­let deg ved den Hellige Ånd in i Hans kongerike … Så er det ikke noe som kan få deg ut av det. Du er for evig sikker. “Sår ikke den Hellige Ånd, hvorved ditt hele og dine guddommelige vissheter er beseglet inntil din forløs­nings dag.”

§149. Jeg tror at det er en Brud som er forutbestemt. Jeg, tror det Gud har sagt at Han vil ha en Menighet uten flekk eller lyte. Jeg tror på forutbestemmelsen, at Bruden er forutbestemt. Hun må være der. Jeg håper å være med Hen­ne. Jeg er med Henne. Det er opp til meg å arbeide på min egen frelse med Gud inntil disse ting er bevist av Gud og så er beseglet inn i Guds kongerike. Der er den Hellige Ånd. Der er de ekte Guds gjerninger. Det er beseglet inn­til forløsningens dag. Det var hennes drøm. Jeg syntes den var skjønn.

§150.            Når Hun gjør dette, og Menigheten har kommet til det­te punkt! Eller individet. Menigheten kommer til å være der. La, meg si det riktig godt, så du kan oppfange det. Menigheten er forutbestemt, til å være der. Jeg ønsker å være med Det, men den eneste måten jeg kan få være med Det er a være en del av Det.      .

§151. Hvordan kan jeg bli en del av Det? Ved å være i Det. Hvordan kommer jeg inn i Det? Ved dåpen, ved en Ånd. I 1. Kor. 12 står det: “Ved en Ånd er dere alle døpt inn i ett Legeme,” ett Legeme, og døpt inn i Det.

§152. Men du kan ikke klamre deg fast til disse små ting og si: “Jeg talte med tunger. Jeg har Det.” Du går der ute og sverger, er arg, og fortsetter, setter påfuglfjær inn i en nøtteskrike. Du kan ikke gjøre det. Ditt eget liv be­viser det motsatte. Men når disse ting arbeider i deg ved Gud, da er du beseglet.. Da er det ikke noe du legger på deg. Du er kun deg selv. Da er det synene, fullkomne Hel­lige Ånds gjerninger ved Gud, blir stadfestet. Hvorfor? Du og Kristus blir en (håper dette er forståelig), du og Kristus blir en.

§153. Jeg hadde noe annet også som jeg hadde skrevet ned, og ville tale om. Bringer oss til Livets sted, og du har Evig Liv.

§154. Her om dagen tok jeg for meg et ord i det greske lek­sikon – The Emphatic Diaglott.

I John. 3:16 finner vi et sted hvor det står: “har et evigvarende Liv.” Men i den greske versjonen, på hebraisk står dets “Liv uten ende.” Og det greske ordet: ”Ainioan” Omtrent som “aeon” Aeon er et sted som ikke er. Det er et nummer som ikke har noe nummer. Det er ba­kenfor millioner, trillioner, billioner. Men det er en ubestemmelig tid: Evig Liv. Og det engelske ord for det er “eternal” (evig). Vi kjenner det som evig. Aionion eller Liv uten ende. Forstår dere?

§155. Og om du har et Liv uten ende, hvordan kan du da bli tilintetgjort? Du har blitt en del av det Evige, og det er kun en ting som er evig. Satan er ikke evig. Nei! Han ble Satan. Helvete er ikke evig. Helvete ble skapt, det er ikke evig. Disse legemene er ikke evige, de ble skapt. Men Guds Ånd er evig.  Den hadde ingen. begynnelse, og Den har ingen ende. Og den eneste måten vi kan ha Evig Liv (fra det greske ordet – Zoe – som betyr: “Guds eget Liv.). Vi ble en del av Gud da vi ble Guds sønner og døtre, og vi har Aionion Liv. Så den delen som lever i oss, gjenkjenner dette Ordet, derfra til dit, det blir gjenkjent, det er Aionion Liv, Liv uten ende. Det er Guds eget Liv i oss. Amen.

§156. På en av mine turer forleden hadde jeg en diskusjon med en fra Jehovas Vitner. Nå, ingen forringelse for noens tro. Vi har flere her fra Jehovas Vitner som er omvendte. En av våre kasserere og hans familie som var Jehovas vit­ner ble frelst. Hans far var en leser, Broder Woods og dem. Omtrent alle hans brødre og søstere er nå kommet inn og har mottatt den Hellige Ånd, fordi syner fra Gud har fortalt hva de hadde gjort. Det gjorde utslaget.

§157. I boken til Jehovas Vitner står det at den pusten som du ånder, er sjelen. Nå, det kan ikke være rett. Pusten som du ånder, er ikke sjel. Om det er, så er du … da vil du en gang ha en slags sjel og neste gang en annen… Noen annen har også pustet inn den sjelen. Forstår du da hvor du vil ende. Pusten er en vind, og vinden er hva du puster inn i dine nesebor.

§158. De tar Skriften fra begynnelsen hvor det står: “Og Gud åndet inn i hans nese, og han ble til en levende sjel.” Nå vil jeg spørre deg om noe. Om han var et menneske, hva slags ånde var det han åndet før Gud åndet denne livsånden inn i ham? Hva slags ånde … Han var et pustende, leven­de menneske. Om det er slik, så er hvert eneste dyr en levende sjel, fordi de ånder en kjødelig sjel, og vår sjel, og alt sammen. Da behøvde ikke Jesus å dø, dyre offeret ville da ha vært godt nok.     Så, broder, argumentet ditt holder ikke.

§159. Men hva var det Gud gjorde, Han åndet det Evige Livs ånde (Amen:), og han ble en levende sjel, en sjel som ikke kan dø. Legg merke til dette. Vi skal nå inn i honning til helt opp under armene. Legg merke tik dette. Han ån­det det Evige Livs ånde inn i hans nesebor. Og han ble til en levende sjel, fordi Gud åndet (ikke det naturen gjør, men hva Gud gjorde), pustet Livets ånde inn i hans nesebor, og han ble til en levende sjel.

160. Men så sier du til meg: “Adam døde, Broder Branham.” Men husk at før Adam døde, var det et lam som forløste ham. Halleluja. De som Han har forutkjent, har Han kalt. Han hadde et lam som forløste dem.

§161.           Han var et eksempel. Adam falt. Så ble lammet tilveiebrakt for Adam, fordi den Levende Guds ånde var allerede i hans nese, og ble ved det en levende sjel. Han var en Guds sønn, ikke hans ånde, (jeg vet ikke det rette greske ordet), men som det afrikanske ordet ”Amoyah” som betyr “vinden, en usynlig kraft.” Dyrene puster ”Amoyah.” Syndere puster ”Amøyah.”

§162. Hvorfor kjemper vi da for det Evige Liv om den evige sjel blir pustet inn i oss ved en ånde. Hvorfor kjemper vi for det Evige Liv? Rekylen slår bakover, broder. Det kan ikke skje. Men Gud åndet spesielt det Evige Livs ånde over Adam, og han ble en evig person med Gud. Han hadde makt lik Gud, han var en amatør gud. Han var en Gud på, jorden, ikke himmelens Gud, en jordens Gud.

§163. Engang skal Guds sønner atter bli Guder. Jesus sa: “Er det ikke skrevet i eders lover: ”I er Guder? Om du da kan kalle dem som Han kalte Guder, de som Gud besøkte, hvor­dan kan dere fordømme Meg når Jeg sier Jeg er Guds Sønn?” Nå kommer vi ned på dypet.       Legg merke til dette idet vi går nedover. §164. Her er de. Han er nå en Guds sønn, men han gjør et feiltrinn. Han vet han gjør noe galt. Husk, Adam ble ikke bedradd. Bibelen sier i 1. Tim. 30 “Adam ble ikke bedradd, men kvinnen ble bedradd og var i overtredelsen.” Adam van­dret med Eva fordi hun var hans hustru. Samme med Kristus som ikke ble bedradd av Satan, men vandret inn i døden sam­men med Bruden. Han gikk for å være sammen med Bruden, så Han kunne forløse Menigheten.

§165. Adam visste han hadde gjort noe galt, så han vandret kun rett ut med Eva. Men det var et lam som var tilrette­lagt for dem, for at de kunne bli forløst. Og disse lammene er i dag forutkjent av Gud, og som Gud har kalt, og det er en Forløser. “Intet menneske kan komme til Meg uten at Min Far trekker ham. Og alle som Faderen har gitt Meg, vil kom­me til Meg.” Er ikke det rett?

§166. Så det er et tilrettelagt Lam fra før verdens grunnvoll ble lagt, og hvor deres navn står skrevet i Livets Bok hos Lammet. Et Lam var tilrettelagt for å skape en nådens vei for hver og en av dem til å gå inn i oppstandelsen. Et til­rettelagt lam. Adams lam.

§167. Legg merke til slik som Adam hadde et tilrettelagt lam, har også Menigheten i dag. Jeg mener ikke menigheten. Vet du hva? Jeg sier ikke dette for å være vanhellig, og legger ikke an på å såre noens følelser. Jeg er ikke her for å gjøre det. Jeg har allerede forklart meg selv. Jeg er her for å hjelpe. Men det jeg prøver å gjøre …   Er du oppmerksom på noe? Disse menighetene er ikke Menigheter. Det er kun en Menighet. Disse andre er samlinger eller grupper. De er forsamlinger. Jeg har ikke noe imot det, og de er i orden, men jeg skal bevise for dere om et øye­blink at de er kun forsamlinger. Du tilhører en metodist­samling, presbyterianersamling, en pinsevennsamling, og så langt som det går så… Forstår dere? Samlinger! Menighetene er egentlig forsamlinger hvor mennesker med samme oppfatning kommer sammen. Men Menigheten er en. Du kan ikke bli med i en Menighet du er født inn i Den. Og når du er født inn i Den, er du medlem av Den.

§368. På samme måten som med min familie. Jeg har vært i Branhams familie i 53 år, og de har aldri spurt meg om å bli med i familien. Hvorfor? Jeg behøver ikke å bli med i familien.  Jeg ble født som Branham. Og du er født inn i Menigheten. Disse andre er forsamlinger. Har du noen gang tenkt på det? Ja, du!

§169. En dag da jeg slo gress, tenkte jeg på den store, hel­lige katolske kirke, som de kaller den. Idet jeg gikk der og slo gresset, var det noe som stoppet meg, og jeg stod der stiv idet noen sa: “Ikke kall den for det.” Jeg så meg om­kring. Jeg begynte å slå igjen… og noen stoppet meg og sa: ”Ikke kall dem det. De er samlinger lik de andre. De er ikke Menighet. Det er én Menighet. Ser dere? De er med­lemmer av en forsamling, fordi du kan bli med i en samling, men ikke i en Menighet. Menigheten, du er født inn i Den. Du blir medlem av Den ved en ny fødsel, så er du medlem av familien, en broder eller søster i Den.

§170. Jeg vil nå lese noe for dere fra leksikonet -The Emp­hatic Diaglott – om Åpenb. 17:3, og legg merke til hvordan dette går sammen med Åpenb. 16-17. Lytt nøye etter. Åpenb. 17:30

Og en av lisse syv Englene med syv skåler kom til meg. (Jeg leser ut fra leksikonet) Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge som sitter på man­ge vann. (Alle vet at det er Vatikanet.)

§171. Her har vi Vår Søndags Besøkende, fra den Katolske kirke, som forteller oss nøyaktig hva det er. Og de svarer meg og sier: “Et øyeblikk, det er mengdevis av navn som kan bli til 666, også ditt navn.” Og jeg svarte: “Men vent litt, jeg sitter nå ikke på syv fjell og hersker over verden.” Det er sant. Forstår dere?

… viser… dommen over den store skjøge som sitter på mange vann; (Vann, Åpenb. 17:15, er en tetthet og mengder av mennesker.) som kongene på jorden har begått utroskap med, og jordens beboere har blitt drukken av hennes utroskaps vin.” (Legg merke til nå.) Og han forflyttet meg i ånden, inn i ørkenen, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagen farget dyr, full av bespottelses navn. (The Emphatie Dia­glott nå. Forstår dere?)

§172. I King James står det: ”full av navn på bespottel­se. Hør hva som står der i det tredje verset i-17. Kap. : Og han brakte meg bort i ånden inn i ødemarken, og jeg så en kvinne som satt på en skarlagen farget, dyr, full av navn på bespottelse, …

§173. Slik står det i den engelske, men i den originale greske fra – The Diaglott – står det på denne måten fra Åpenb. 17:3, Hør nå:

Og han forflyttet meg i ånden, inn i ørkenen, og jeg så en kvinne. som satt på en skarlagen farget dyr, full av bespottelses navn…”

Det er stor forskjell på – navn på bespottelse – og bespottelses navn -. Hva er så det?

§174. Hun var mor til skjøge døtrene. Alle vi vet det. Hva vil det si? Du behøver ikke å være … Det vil innbe­fatte den Romersk Katolske Kirke, men hun er full av bespot­telses navn: metodister, baptister, presbyterianere, luthe­ranere, og alle, kaller seg for Guds menigheter – bespottel­ses navn. Det er stor forskjell mellom – navn på bespot­telse – og bespottelses navn. Kaller seg selv for Guds Me­nighet og representerer seg for verden med kortspill-lag, drikker og driver på, aftenselskaper o.s.v., alt mulig … Det er kun en Menighet, og Den er du født inn i. Du kommer ikke in der før du er gjort ren i Lammets Blod og beseglet bort ved den Hellige Ånd.

§175. For en forskjell mellom navn på bespottelse, og bespottelses navn. Har dere fått tak i det? Jeg oppfanget i morges da jeg leste før jeg kom hit. Det var likesom noen som sa til meg. “Gå inn i rommet ditt og ta frem ”The Diaglott.” Det er kun lydighet, det er alt. Jeg gikk inn, og tok frem Åpenb. 17, og tenkte: “Hvorfor ønsker Du at jeg skal lese dette?” Jeg begynte å lese, og så snart som dette slo ned i meg. “Der er det,” så tok jeg en blyant og skrev det ned. Jeg sa: “Der er det.”

§176. De skriker mot meg for at jeg hakker på organisasjo­ners. Det er disse bespottelses navner som kaller seg selv for Guds Menigheter, Kristi Menigheter, Metodistmenighet o.s.v. De er forsamlinger, ikke menigheter. Det er én Me­nighet, og det er vår Herre Jesu Kristi Menighet. Og hva: er Det? Det skjulte Jesu Kristi Legeme som opererer på jord, bygd op av medlemmer fra alle disse forsamlinger som vil bli et medlem av Kristi Legeme. Du Då være født inn i Det ikke blitt med på Det. Og bli med på Det er bespottelses navn.

§177. Denne kvinnen og hennes makt. Dere vet nå hvor de kommer til å sende folk som har kryssende ideer vedrørende religionen, til Alaska skal de sendes. Dere har sett dette. Alle som er annerledes troende. Og hva er det? Verdens Kirkeråd: Og Katolikkene har store ting gående for seg i Vatikanet, hvor de prøver med alle disse biskopene å komme til en beslutning for å bekjempe kommunismen, verden be­kjemper kommunisme og ender til slutt opp med Katolisismen.

§178. Og slik er det i dag. Her er vi, som jeg har sagt. Vi er så å si konkurs. Vi låner og vi forbruker skattepenger nu som skulle være betaling fjorten år frem i tiden. Så langt har vi kommet. Hvem har så pengene i verden? Den Katolske kirke. Hvem blir långiveren til U.S.A.? For å holde oppe tobakk – og whisky -fabrikkene o.s.v. Klart de vil låne fra … Og når de gjør det, selger de sin første fødselsrett til den Romersk Katolske Kirke. Vi blir samlet. Legg merke til dette enkle, enklere enn å lese i en avis. Her er det. Ser dere?

§179. De er Metodister, baptister, presbyterianere o.s.v., de som kaller seg selv for Guds menighet. Katolikkene og alt dette er dyrets makt full av bespottelses navn. Kaller deg selv: “Jeg er …”

§180.           Jeg var på sykehuset for ikke så lenge siden for å be for en person. Det var min mor. “Vi skal be for Mor,” sa jeg. En dame sa: “Trekk skjermbrettet foran,” og jeg spur­te om hun ikke var en Kristen? Hun sa: “Vi er metodister.” “Takk skal du ha. Jeg trodde muligens du var en tro­ende.” Jeg trakk skjermbrettet rundt meg. Når du ikke er en Kristen, så er det forskjell, men “Vi er metodister.” Det er bespottelse!

§181. Dyret, menighetene som kaller seg menigheter, er ikke menigheter. La meg være sikker på at dette blir tatt opp. De er ikke menigheter, de er samlinger. Menneskene blir med i dem, men du kan ikke bli med i den Levende Guds Menig­het. Du er født inn i Den ved dåpen i den Hellige Ånd. Og når du er døpt med den Hellige Ånd så er disse beskaffen­hetene beseglet i deg ved den Hellige Ånd og derfor: ”Han som er født av Gud, begår ikke synd.” Kan ikke. Der er du. Å, du! Vi kunne snakke i hele dag, ikke sant?

§182. Menigheten er Kristi skjulte Legeme, født ved Guds­ Ånde. Fikk dere tak i dette? Guds Menighet er født ved Guds ånde. Gud åndet inn i Adams nese, og han ble en le­vende sjel, åndelig talt. Vet dere at den ekte Pinse Menighet er født, ved Guds ånde?       La meg lese noe for dere om et øyeblikk om dette. I Johannes tror jeg det står, når jeg kommer til det. La meg lese her om Menigheten er født ved Guds ånde eller ikke, slik som Adam ble det i begynnelsen.

Joh. 20, 19-22:

19. DA DET NU VAR AFTEN DEN DAG, DEN FØRSTE DAG I UKEN, OG DØRENE VAR LUKKET DER HVOR DISIPLENE VAR, AV FRYKT FOR JØDENE, KOM JESUS OG STOD MIDT IBLANT DEM, OG SA TIL DEM: FRED VÆRE MED EDER,

20. OG DA HAN HADDE SAGT DETTE, VISTE HAN DEM SINE HEN­DER OG SIN SIDE. DA BLEV DISIPLENE GLADE, DA DE SA HERREN.

21. HAN SA DA ATTER TIL DEM: VRED VÆRE MED EDER: LIKE­SOM FADEREN HAR UTSENDT MEG, SENDER OGSÅ JEG EDER.

Legg merke til dette! Faderen som sendte Ham, var i Ham. Og da Jesus sendte sine disipler, gikk Han i dem. De var den samme som sendte. . . ? . . .

22. OG DA HAN HADDE SAGT DETTE, ÅNDET HAN PÅ DEM OG SA TIL DEM TA IMOT DEN HELLIGE ÅND: (Menigheten født av Guds ånde.)

§183. Når denne statuen (Det fullkomne menneske) har formet seg opp til denne forfatningen, så ånder Gud Sin ånde på dem, og de tar imot den Hellige Ånd. Da er du en Guds sønn. Du kan bli med i alt du har lyst til, men du er født inn i den Levende Guds Menighet, født ved Guds ånde. Gud åndet på dem og sa: “Motta den Hellige Ånd.” Å, du, der er det. Ikke: “Kom og bli med, skriv ditt navn her”, med aftensel­skaper og alt som følger med. Du blir med i en samling. Du kan bli med i en Metodist -, baptist-, presbyterianer, katolikk- eller pinseforsamling, alle slag du ønsker, men du blir kun med i en samling. Men når du blir et Guds barn, så blir du født ved Guds ånde… Amen. Det er best vi lar dette ligge rett der.

§184. Guds Liv er da også i deg. Jesus sa: “Jeg er Vin­treet, og I er grenene.” Se her. Hva var det de gjorde narr av Jesus for? De gjorde narr av Jesus fordi Han som var menneske, gjorde seg selv til Gud. Han var Gud. Gud var i Kristus. Og Han fortalte dem og sa: “Se ikke på Meg. Det er ikke Meg. Det er Min Far, og Han er i Meg.”

§185.           De så på denne lille gutten som var født av Maria. Det var ikke Gud, det var Guds Sønn, men Gud var i det legemet. Det var Gud. “Om Jeg ikke gjør Min Faders gjerninger, så fordøm Meg. Men hvem av dere kan fordømme Meg i synd? (vantro av Ordet) Hvilket ord har Gud talt som ikke har hatt sin oppfyllelse i Meg? (Synd er vantro.) Hvem av dere kan ta Meg i synd? (Synd er vantro.) Vis Meg.  Om Jeg ikke gjør Min Faders gjerninger, så tro Meg ikke. Men om Jeg gjør Min Faders gjerninger, selv om dere ikke kan tro Meg, tro gjerningene som jeg gjør, for de vitner.” Uansett, “Faderen som er i Meg, vitner om Seg selv”, fordi Gud var i Kristus og forsonet verden med Ham. Fikk dere tak i det­te? Vel, det samme livet som er i vintreet, er også i gre­nene. Hvordan kan du få bli med i dette? Du kan ikke.

§186. For ikke så lenge siden så jeg et tre i Broder Shar­rits hage i Arizona, og som hadde ni forskjellige sydfruk­ter på. Hva var det? Det var et appelsintre, et punkt­tre, men det bar sitron, grapefrukt, alle slag. Og da jeg sto der og så på treet, s a jeg: “Broder Sharrit, vil du prøve å fortelle meg at dette treet er et appelsintre?” “Klart.” “Hvordan kan det skje, jeg ser alle slags frukt på det. Hvordan kan de komme frem?”

§187. “Du forstår, de er podet inn.” “Vel”, sa jeg, “jeg må få spørre deg om noe. Du plukker nå av grapefrukt og sitron. Hva vil skje neste år? Vil det da komme frem ap­pelsiner?” “Nei, det vil komme frem sitroner:” “Takk skal du ha”, svarte jeg.

§188. Du kan ikke klare det ved bare å bli med. Men han sa at for hvert år det kommer frem en ny gren, så vil den bære appelsiner om vintreet selv kommer med grenen.

§189. Det vi har prøvd å gjøre, er å få sammenføyd medlem­mer inn i Ham, og vi lever under navnet kristendom, fordi vi vanligvis sier: “Vi er sitrus frukten”, den Kristne me­nighet. Men når treet selv kommer fremmed en gren, så vil den være lik det første som kom ut. Om det første Vintreet som kom frem, skrev Gjerningenes Bok om det, vil hver ny, som kommer frem, skrive en Gjerningenes Bok om det. Det er rett.

§190. Så du blir bare med i forsamlinger. Men når du er født ut fra vintreet … Du bærer frukt, ikke sant. Du har fått en frukt, men hva gjør du med det? Du har gudfryk­tighets skinn, men fornekter dens Kraft. Du benekter teg­nene, du benekter undere, du benekter den Hellige Ånd. Du benekter å tale i tunger, du benekter syner, du benekter profetier. Du benekter helbredelse, og enda kaller deg med et navn. Det er ikke noe å undres over den Hellige end sa: “Makten fra en gruppe av mennesker fulle av bespottelses navn (klart!), kaller seg selv Kristne og har gudfryktig­hets skinn, men benekter dens Kraft. Slike skal du vende deg ifra, for dette er de som leder svake kvinner med byr­der fulle av diverse lyster.”

§191. Alle slags organisasjoner, menighetene er fulle av alle mulige slags aktiviteter. Hva med aktivitet med Jesus Kristus? Vi har alt mulig ellers som vi tynger ned menig­heten med. Slik er det.

§192. Du kan aldri bli med i en Menighet, du blir med i en samling. Du er medlem av en forsamling, av en gruppe men­nesker som en forsamling består av. “Vi tror på dette, vi har våre forordninger, og vi har vår diskresjon o.s.v.” Du gjør det samme når du går inn i en såkalt menighet, men du kan ikke bare bli med i Menigheten.        Du kan bli med som medlem i en forsamling, men ikke en Menighet, for du er født inn i den Nienigheten. Og vintreet selv… Et øye­blikk.    Legg merke til dette, og jeg vil slutte om en stund.

§193. Legg merke til dette. Dere må tilgi meg for jeg mente ikke å si det. Om Gud setter denne Bruden sammen med Ånden, da setter Den individet sammen med Ånden. Da er du født inn i det Kongeriket, og det er Livet som var i den og den Menigheten o.s.v. Og det virkelige Livet som var i Vintreets stamme, Jesus, er da i den Han setter frem. Her­lighet! “De samme ting som jeg gjør; de gjerninger som jeg gjør, skal også dere gjøre.” Der er det ekte lemmet på Kristi Legeme, og den har ingen merkelapp hengende på seg. De virkelige gjerningene som individet gjør, beviser hvor han kom fra. Det er Livet som vitner om hva han er.

§194. “Hva er du … Hvilket legeme tilhører du?” “Kristi Legeme,” “Hvor ble du medlem der?” “Jeg ble ikke med. Jeg ble født inn i Det.” Ser dere? “Jeg ble født inn i Det.”

§195. Dette behøver du ikke å fortelle dem. Du vet hva som skjedde. “Hvordan kan du tenne et lys, og så sette en skjeppe over det?” sa Han. Nei. Nei!

§196. Når du er født inn i Guds Kongerike, så vil Livet, det virkelige Livet som var i Jesus … Da blir du inter­essert i sjelene. Da behøver du ikke å trygle menneskene om å komme fram til alteret. Du behøver ikke å trygle noen om å komme og søke med dem som er ved alteret. Da flyter alt automatisk, fordi det er beseglet i deg. Du er i for­enig med Gud, og beseglet ved den Hellige Ånd.

§197. Vet du hva den Hellige Ånd betyr? Det betyr ikke at jeg hoppet opp og skrek og hadde merkelige følelser. Det er i orden. Jeg har hoppet opp og ropt, og jeg hadde un­derlige følelser. Jeg talte i tunger. Jeg tror den Hellige Ånd taler i tunger. Klart. Jeg har tydet. Ja, du! Jeg tror på det også. Men det er ikke det. Det er ikke det jeg taler om. Det kan være en lekkasje her oppe, ett eller annet sted. Det kan være en lekkasje her i din tålmodighet. La noen slå deg på ditt ene kinn. Vender du da det andre til? Men du sier: “Din elendige hykler.” Da er det en lekkasje hvor noe kommer ut. Det er best vi lar dette lig­ge. Du vet hva jeg mener? Men når du er beseglet i Kristi Legeme, da er du Åndfullt og er en Guds sønn.

§198. Om dere vil bære over med meg en ti minutters tid, for jeg ønsker å 1ese noe. Ærlig talt, jeg skal forsikre dere om at bønnene vil ikke bli brent. Dette er for godt til å hoppe over det. Det står noe i Joh. Ev., 3. Kap., om det Evige Liv, og der vil vi finne problemet om det Evige Liv og Guds Liv. Legg merke til dette.

OG DET VAR EN MANN AV FARISEERNE SOM HETTE NIKODEMUS EN AV JØDENES RÅDSHERRER;

HAN KOM TIL HAM OM NATTEN OG SÅ TIL HAM: ”RABBI! VI VET AT DU ER EN LÆRE KOMMET FRA GUD; FOR INGEN KAN GJØRE DISSE TEGN UTEN AT GUD ER MED HAM.

§199. Denne forsamlingen av rådsherrer, erkjente at Han var Guds Sønn. De visste det. Deres fører var rett der og fortalte Ham: “Vi vet Du er en lærer kommet fra Gud, fordi Guds virkelige Liv flyter gjennom Deg.” Ser dere? Vi vet at Din lære ikke er av Ditt eget, men av Gud, fordi Gud be­viser det. Guds Livet flyter gjennom Deg.” Nå, se her.

JESUS SVARTE OG SÅ TIL HAM: SANNELIG, … . SIER JEG DEG; UTEN AT NOEN BLIR FØDT PÅ NY, KAN HAN IKKE SE GUDS RIKE (Å du! Men at du blir med i min menighet Ser dere hva dette blir til? Ser dere?)

JESUS SVARTE OG SA TIL HAM: Sannelig. SANNELIG SIER JEG DEG: ”UTEN AT NOEN BLIR FØDT AV VANN OG ÅND, KAN HAN IKKE KOMME INN I GUDS RIKE. DET SOM ER FØDT AV KJØDET, ER KJØD, OG DET SOM ER FØDT AV ÅND, ER ÅND. UNDRE DEG IKKE OVER AT JEG SA TIL DEG: I MX. FØDES PA NY! VINDEN BLÅSER DIT DEN VIL,. . . (Atter er det rett. Den kommer tilbake.) . . . VINDEN BLÅSER DIT DEN VIL, OG DU HØRER DEN SUSER; MEN DU VET IKKE HVOR DEN KOMMER FRA, OG HVOR DEN FARER HEN; SÅLEDES ER DET MED HVER DEN SOM ER FØDT AV ANDEN. NIKODEMUS SVARTE OG SA TIL HAM: HVORLEDES KAN DET­TE SKJE? JESUS SVARTE OG SA TIL HAM: ”DU ER ISRAELS LÆRER OG VET IKKE DETTE? . . .        (Se på det, broder, en D.D., Ph.D., L.L.D. Ser dere?), OG VET IKKE DETTE? SANNELIG SIER JEG DEG, VI TALER DET VI VET, OG VI VITNER DET VI HAR SETT, OG I TAR IKKE IMOT VART VITNESBYRD: . . (Vi kjenner disse ting. Vi har sett dem. Vi vet det, men dere tar til og med ikke imot vårt vitnesbyrd, menighets tilhenger. Ser dere?)

NÅR JEG HAR SAGT EDER DE JORDISKE TING, OG I IKKE TROR HVORLEDES S SKAL I DA TRO OM JEG SIER EDER DE HIMMELSKE? . . . (Lytt på dette, og legg merke til det!)

OG DOG ER INGEN STEGET OPP TIL HIMMELEN UTEN HAN SOM ER STEGET NED FRA HIMMELEN, MENNESKESØNNEN, SOM ER I HIMMELEN.

Prøv å forklare dette. Du vet at Han engang sa: “Hva tror dere om Kristus? Hvis Sønn er Han?” De sa: “Davids Sønn.” ‘Hvorfor sa da David i Anden til Ham: ”Herren sa til Min Herre: ”Sett Deg ved Min høyre hånd” Hvordan kan Han være Hans Herre og Hans Sønn? Ingen spurte Ham om noe.

§201.            I Åpen. sa Han: “Jeg er roten og Davids utspring.” “Jeg er vintreet, og I er grenene. Jeg er begynnelsen. Jeg var før begynnelsen. Jeg var begynnelsen, og jeg var også Hans utspring.” Her sier Han: “Ikke noe menneske har kommet ned fra Himmelen uten Menneskesønnen som nå er i Himmelen.”

§202. En dame stilte meg engang et spørsmål: “Svar meg på dette, Hvem var det Jesus ba til i Getsemane? Og jeg svarte: “Hvem var det Han talte om da Han sa: “Ikke noe menneske har faret opp til Himmelen uten Han som har kommet ned fra Himmelen. Menneskesønnen som nå er i Himmelen?”

§203.           Der sto Han, rett på hustaket og talte til Nikodemus og sa: “Jeg er i Himmelen.” Er ikke det sant? La oss fortsette med dette i kvel, for det begynner å bli sent.

§204.           Hvordan kommer du inn i Menigheten? Født! Ved hva? Ved Guds ånde. Ånd på meg, ånd på meg. Du levende Guds Ånd, ånd på meg.

205. Det er min bønn. La kun den Hellige Ånd ånde. Å, du, for Guds ånde, hva er det? Bortbeseglet i Guds Konge­rike, og dette visste jeg første gang jeg bekjente: “Jeg tror på Jesus Kristus.”

§206. Og så til min tro legger jeg styrke, guddommelig styr­ke, så kunnskap om Ordet. Til kunnskap selvkontrollert avhold. Dette liker jeg. “Mitt land, som vi har fått av deg. . . Kron min sjel med selvkontroll. . . Fra hav til skinnende hav.” Utholdenhet. Å, du: Prøvet. Vær ik­ke bekymret. Satan vil prøve dem for deg.

§207. Jeg klatrer oppover stigen nå. Til styrke og kunnskap, så avhold. Så må jeg legge til utholdenhet. Fremdeles har jeg ikke den Hellige Ånd. Etter utholdenhet legger jeg til gudelighet. Vet du hva det er? Lik Gud. Dette legger jeg til. Ikke vandre utilbørlig, men gå slik som en Kris­ten gentleman bør gå. La ikke dette bli noe som du legger på deg som en mine. Men noe i deg, Guds kjærlighet som bobler. Ikke si: Jeg kunne gjøre det, men det er kanskje best jeg ikke gjør det.” Ser du? Huh uh; huh uh: Det er der uansett. Det er en fødsel: Jeg har blitt født inn i dette, og dette og dette og dette og dette og dette og det­te, og så kommer Guds kjærlighet, Kristus ned og besegler alt dette opp i meg for tjeneste.

§208. Hva gjør Han så når Han gir meg den Hellige Ånd? Han setter deg ut på et atskilt sted for deg selv, merker deg. Du har nå blitt en annen slags person. Du er ikke av ver­den mere, du har fått et annet utseende. Du er kledd for­skjellig. Ikke denne kledningen du har utenpå. Nei, nei: Du behøver ikke å være utstaffert med kjortel og lang sere­moni kledning rundt deg. Nei, nei: Du gjør ikke det. Du bruker vanlige klær, for det er den åndelige kledning som teller. Bryllups klær blir satt på deg, og hva blir du da? Lik Jesus.

§209. Legg merke til at Han var overskygget, og Han ble forvandlet fremfor dem. Og Hans kledning skinte som solen. Der var Han, Jesus, Gud hadde plassert Sin egen Sønn. Så kom Moses og Elias opp. Og Peter sa: “Vet du, her er det godt å være.” Ser dere hva mennesket får til? Det over­naturlige utførte noe.  “La oss bygge tre boliger. La oss bygge en til Moses, en til Elias og en til Deg.”

§210.           Før han var ferdig med å tale, avsluttet Gud det he­le med å si: “Dette er Min elskede Sønn. Alt hva jeg krev­de av Moses, og satte det ut i livet ved Mose lover, og rettferdigheten ved profetene. Han oppfylte alt. Hør I Ham. Jeg vil nå bli borte. Hør kun på Ham. Hør kun Ham.” Å, for en skjønn ting.

§211. Når vi så har møtt disse kvalifikasjonene og har blitt fylt med Guds kraft og det andre fra Gud, kommer den Hel­lige Ånd ned og besegler oss inn i Kongeriket. Vær ikke be­kymret, for alle vil vite om du har Det. Du behøver ikke å si: “Vel, herlige Gud, jeg vet jeg har Det. Jeg talte med tunger. Herlige Gud, jeg vet jeg har Det. Jeg danset en­gang i linden.” Du behøver ikke å si et ord om det, for alle vil forstå at du har Det. Vær ikke bekymret. Det vil vit­ne om seg selv. Han vil la det bli kjent blant menneskene.

§212.           Gud velsigne dere. Jeg er så glad over å være her denne formiddag og få denne stunden i fellesskap. Lytt! Vår lille menighet er liten, men enda har vi ikke nok rom for dem som vil komme hit. Vi er ikke en organisasjon. Vi tror og har fellesskap med hver organisasjon. Du har kun kom­ met hit fordi du ønsket å komme. Vi elsker dere, og vi øns­ker enhver organisasjon, hver person. . .

§213. Jeg tror at det er mennesker i alle organisasjonene som er Kristne. De er brødre og søstere i Kristus. Derfor har vi ikke noe bindeledd eller medlemskap, ikke noe en be­høver å gjøre uten kun å være Kristne.

§214. Slik som E. Howard Cadle brukte å si: “Vi har ingen lov uten kjærlighet, ingen bok uten Bibelen, ingen lære uten Kristus.” Og det er sant. Kom og besøk oss. Vi er lykke­lige for det. Vi tror det fulle Evangelium, hvert eneste Ord. Vi tror det kun nøyaktig slik som. . . Vi legger ikke noe til eller trekker noe fra, legger ikke til noe or­ganisasjonsstoff. Vi lar Det kun ligge slik som Det er. Ikke noe mer. Og vi er alltid glade over å ta imot dere. Kom og bli med oss når du kan. Vi ber for syke, og tror alt det Bibelen forteller oss vi skal gjøre. Vi “glemmer våre svakheter bak, og presser mot punktet for den høye kal­lelse.”

§215. En ‘ting til. Vil dere gi tillatelse til at det blir sagt? Dere vil se et syn som står på oppslagstavlen. Klok­ken var muligens fem eller seks om morgenen, som min hustru bak der vet. Vi hadde stått opp for å gjøre barna klare for skolen. Nå og da har jeg dette som dere alle vet, og at det aldri slår feil. Det er absolutt fullkomment, og de har aldri slått feil.

216.   Jeg tenkte jeg var den lykkeligste personen jeg noen gang hadde sett. Jeg sto i solen  s-o-l-e-n, og forkynte Evangeliet til en stor, enorm forsamling. (Jeg ville bare være sikker på at det hadde kommet på lydbånd,) en stor, enorm forsamling. De satt i en skog, og stråler fra solen falt ned over dem, her og der, idet de fikk Ordet.

§217. For det meste driver jeg på for lenge. for sent, ta­ler for lenge. Og jeg talte så lenge inntil forsamlingen ble sultne etter kjødelig mat. Noen ble trette, og etter hvert reiste de seg og gikk ut for å få seg litt mat. Jeg sa: “Ikke gjør det. Ikke gjør det.”

§218. Jeg hadde to klimakser jeg ønsket å få frem i mitt møte. Og Herren hadde gitt det til meg. Enhver predikant vet når du virkelig forstår det er noe Gud har gitt dette til deg, og du brenner etter å få gitt det ut til menneskene. Og jeg talte – “Charlie”, så hardt jeg bare kunne, la dette ut, slik som du vet, og sa: “Alle disse store ting … Det­te har Gud gjort, og se på dette. Han åpenbarer hjertets tanker. Hva er det? Ordet.” Og fortsatte på denne måten.

§219. Jeg skulle ønske jeg kunne huske hva jeg sa, hva min tekst var. Jeg kan ikke huske det. Men jeg bare prekte i vei, og jeg betraktet meg selv idet jeg gjorde det. Da jeg sto der og så og betraktet meg selv… Jeg talte om ”hvem som ikke ville ha det.” Etter en stund reiste jeg meg opp og tenkte: “Herlige Gud. Se på disse underbare ting.”

§220. Med det samme la jeg merke til at folket begynte å se ut som om de var legemlig hungrige. De hadde fått nok av det åndelige, og noen av dem begynte å gå bort. Jeg tenk­te: “Hva er det som feiler dem alle?” Jeg så meg omkring og fikk se noen unge par som kom mot mitt sted, jeg stoppet og sa: “Et øyeblikk, venner, et øyeblikk. Dere vil være tilbake når aftenskyggene faller. Dere vil komme tilbake.” Men la meg få gi dere det første klimaks.  Hvor kommer alt dette fra som jeg har vist dere? Hvor er det fra?” Jeg sa: ”Her er de, de er i Guds Ord. De er SA SIER HER­REN, Hans løfter, fordi dere bærer alle mitt vitnesbyrd, vitner om at min befaling er ”Stå på Ordet.” Og jeg sa videre: “Hva er det som feiler dere alle? Forstår dere ik­ke Ordet? Dere må forstå Det.” Og noen sa. “Du hvor jeg hadde likt å få noen boller og litt …” noe i likhet.

§221.           Jeg tenkte: “Takk til Gud. Om de ønsker å få noen boller, så la dem få det.” Jeg snudde meg rundt og tenkte: “Du vet, skyggene kommer til å falle etter hvert, med en gang. Og i kvel når forsamlingen kommer sammen igjen … Jeg la frem klimakset for dem og fortalte dem at det som de har sett jeg har gjort, kan de finne i Guds Ord, ikke i noen mystisk bok eller i en organisasjon. Det finnes i Or­det, hver liten ting er i Ordet, for jeg har befaling om å gjøre det.” Jeg tenkte: “Du vet at alle sammen vil komme tilbake i kveld. Så her er hva jeg vil gjøre. Jeg vil gi dem bakgrunnen, en slags bakgrunn.” Dere vet hva jeg gjor­de i løpet av disse menighetstidene o.s.v., og sier kun det jeg har sagt før. “Jeg vil gi dem en bakgrunn i Ordet, og så dette store enestående klimakset. For en tid det vil bli. Priset være Gud.” Jeg så meg selv bli ganske liten da jeg hørte dette. “Priset være Gud.” Jeg så meg selv bli tatt opp, og så ble jeg stående der.

§222. Her er så tydningen. Det første som jeg har gjort. Det som har blitt gjort, har vært noe mystisk for de fleste. Jeg mener ikke de Fulle Evangeliske og Guds hellige, men jeg mener for de fleste av menneskene. Du ønsket aldri å se på verden, cosmos, som Guds Budskap. Gå inn der og bare si..,

§223.           Som Boze engang sa: “Jeg hadde en drøm for år tilbake om at Gud ville sende meg til Chicago og ryste Chicago til Guds ære. Jeg svarte: “Joseph, det har Han allerede gjort.” “Hva? de har ikke blitt rystet siden Moody.” Jeg sa: “Jeg taler om Menigheten. Det er kanonføde, de der ute. Det er kun jordens støv, denne flokken som strømmer gjennom gatene, malte som Jesabel og alt mulig.” Jeg sa: “Det er der ute. De store losjene og det andre vil smuldre og falle ned i gatene der inne.” Og videre: “Han taler om Menigheten. Me­nigheten har sett Jesu Kristi åpenbaring bli stadfestet, og dette har de gjenkjent. Det er mulig det ikke er mere enn femten i hele Chicago. Det er mulig det ikke er ti i denne generasjonen som kommer ut fra hele byen Chicago.”

§225. Har du noen gang tenkt på det? Som det var i Noas slager, så vil det bli når Menneske Sønnen kommer, der hvor det kun var åtte sjeler som ble frelst. Hvor mange var det som kom ut fra Sodoma? Forstår dere hva jeg mener? Jeg tviler på om det blir en håndfull.

§226. Men Menigheten selv har mottatt sin rystelse. De har gjenkjent det. De kjenner Ordet. De så Ordet da Det ble materialisert, og de oppfattet Det. Tenk på dette et øye­blikk.

§227.            Da dette første budskapet, da de så det, ropte alle: “Priset være Gud om jeg kunne få se det på en eller annen måte,” og de gikk rett bort på samme måte som de kom inn. De tenkte: “Jeg vet ikke. Hvor skal jeg gå inn? Om jeg ikke går med på det, så vil det bli på den måten.    Da vil de kaste meg ut på det andre stedet, og har da ikke noe der å gjøre.”

§228.            Brødrene vil da sette seg ned og si: “Hva skal jeg gjøre om jeg … ?” De vil ikke være der så lenge så de­ kan få gjenkjent Ordet som Gud lovet skulle bli stadfestet, og sa går de bort. Men vær ikke bekymret, skyggene er nære ved.

§229. Da jeg gikk tilbake til markene… Dere husker det budskapet som Han forleden kveld ga meg, da jeg la ned hjørnesteinen. Og Han sa: “Gjør gjerningen. Når du kommer ut av denne visjonen, så les 2. Tim. 4.” Dere vet det ble lagt der nede ved hjørnesteinen for trettitre år siden. “Gjør en evangelists gjerning. Skap et fullt bevis i din tjeneste, for tiden vil komme da de ikke vil tåle den sunne lære, men selv velge seg lærere som klør dem i øret, og vender Sannheten om til eventyr.” Stemmer ikke dette, kan­skje, ord for ord.

§230. Men husk da jeg forleden kveld ikke leste det hele. I disse tretti årene som jeg har forkynt i dette Tabernak­let, har jeg ikke gått lenger enn dette, og jeg vet ikke hvorfor. Dette har jeg også undret meg over inntil jeg en dag så da Jesus tok Bokrullen og begynte å lese, leste kun den halve profetien, stoppet, og sa der nede i Kapernaum. “På denne dag har denne profetien blitt oppfylt!” Hvorfor leste Han ikke resten? Det er forbeholdt Hans annet komme.

§231. Dette leste jeg uten å vite. Jeg tok det opp, og der var det, rett foran meg i Southern Pines, South Carolina. Denne morgenen da jeg sto og talte med Josept Boze, idet jeg støttet meg til bilen. Det slo ned i meg. Paulus sier: “Alle har vendt seg fra meg. Det er ingen som er med meg. Demas har sviktet meg, og fått denne verden kjær. Og kop­persmeden har gjort meg meget ondt.”

§232. Hva må Demas vel ha tenkt. “Jeg har sett Paulus for­kynne Evangeliet og helbrede de syke, og her sitter han og selvpines. Han har en lege, Lukas, med seg hele tiden. Har en lege med seg hele tiden, han som har forkynt Guddom­melig. Jeg har sett han har slått en mann blind, og sa: “Herren refse deg, og du vil bli blind for en tid,” og lot koppersmeden jage seg ut fra et møte. Jeg tror han har mistet evnen til å slå en mann. blind, og tapt sin kraft om Guddommelig helbredelse. Gud har vendt seg mot ham.”

233. Jo, tror ikke Demas gikk ut til verden, fordi, som historien forteller, så var han av en meget stor og rik familie, så han ville nok ikke blande seg med resten av mengden. Men Paulus, stakkars lille Paulus, hva med det? Gud lar bestandig en gjerning ende slik, og så belønner Han det. Se bare på at Han lot Jesus gå til et punkt da Han oppreiste døde og gjorde alt hva Han ønsket, og så lot en romersk soldat dra skjegg ut av Hans ansikt og spytte Ham i ansiktet. Slå Ham… legge en fille rundt ansiktet Hans og si: “Du vet, de sier du er en profet…” Alle sto rundt Ham med pisker i sine hender, slo Ham i hodet og spurte: ”Fortell oss hvem som slo deg.” Han visste hvem som traff Seg. Det er klart Han visste. Men Hans gjerning var ved å bli belønnet. Det kommer alltid til et punkt hvor det ser ut for at alt er meget, meget svakt, omtrent borte, men da belønner Gud det. Herre, la det skje.  La det skje, Herre. La oss bøye våre hoder.

Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,

fordi Han elsket meg først.

(Tilbe Ham, vi har hørt en hard lære.)

Og frembrakte min frelse på Golgata kors.

La oss nå reise våre hender til Ham.

Jeg elsker Ham.

(Vær i ånden.)

Jeg elsker Ham.

Jeg elsker Ham,

fordi Han elsket meg først.

Oversatt av Broder Arnold Strømsrud.