Budskapsmenigheten

EN BEDRATT MENIGHET,

AV VERDEN.

Et Budskap av Bror Branham

søndag formiddag i Jeffersonville, IN., USA.,

den 28. juni 1959.

§ 1. …Jesus Kristus, Hans Sønn, og har fritt gitt oss alle ting i Kristus. Vi er takknemmelige til Deg, Herre, for de privilegiene som vi er gitt ved dette store og aller høyeste Offeret Som Jesus gav oss på Golgata, at Det gjenforent oss til fellesskapet, til begunstigelse hos Deg, slik at vi kunne ha denne trøsten av å vite at det står skrevet: “Når dere bor inne i Meg, og Mine Ord inne i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere.” Nu er vi takknemmelige for dette, og ber om at Du vil gi oss Tro til å tro det med alt som er inne i oss.

§ 2. La oss nu legge vekk, Herre, alt dagens slit, enhver bekymring for dette liv, hele veien fra vaktmesteren til pastoren, slik at der ikke skulle være noen ting på våre sinn nu, men å være avventende, og lytte ærbødig til hva Den Hellige Ånd skal si til oss slik at vi kunne gjennomføre noe godt, å få vite mer av Deg ved at vi er samlet. For, Herre, det er sanneligen grunnen til at vi kommer på denne varme dagen. Tal til oss gjennom Ditt levende Ord, og la det levende Ord bo inne i oss, og holde Seg til oss, sånn at vi kunne dannes og formes, ikke etter verden, men å bli omformet ved fornyelsen av vår ånd til Guds Sønns likhet. Å våre hjerter skjelver når vi tenker på, og gleden flomfyller våre sjeler over å vite, at vi kan kalles Guds sønner og Guds døtre. Og vi står på selveste kanten av Hans annet Komme, og alle nasjoner og kongeriker skjelver under våre føtter, alle tingene i ver­den svinner bort, men vi vet at en eller. annen dag skal Han komme, og skal ta oss til et Kongerike Som aldri skal ha en ende eller, Det skal aldri flyttes, og til å tenke på at vi er nu Borgere av det Kongeriket. 0 Gud, omskjær våre hjerter og ører i dag med Den Hellige Ånd ved vannba­det i Ordet, for vi ber om det i Hans Navn og Ham til ære. Amen.

§ 3. I formiddag ønsker jeg å starte opp med emnet, for, jeg skulle ha talt over noe som ville ha vært noe annet dersom det skulle ha vært en helbredelsestjeneste. Men vi bekjentgjorde at bønnekortene skulle deles ut fra kl. 08 til 0830 eller til kl. 09.00 Og Billy kom opp til huset for noen minutter siden, og han sa det var nesten ikke noen her, så han delte ikke ut noen bønnekort. Så. Jeg tenkte på å ta denne teksten som en irettesettelse av menigheten, og jeg vil tale over emnet: EN BEDRATT MENIGHET, AV VERDEN.

Jeg skal lese noe ut ifra Dommernes Bok, det 16. kapitel og begynner på det 10. verset.

10. Og Dalila sa til Samson: Se, du har narret meg, og løyet for meg. Jeg ber deg nu om å fortelle meg hvordan du kan bindes.’

11. Og han sa til henne: ‘Dersom du binder meg fast med nye rep som aldri har vært brukt, da blir jeg svak, og blir som en annen mann.

12. Dalila tok derfor nye rep, og bandt ham med dem, og sa til ham: ‘Filisterne er etter deg, Samson.’ Og det var dem som lå og lurte idet de ventet på kammerset. Og han slet dem i stykker fra armene sine som tråder.

13. Og Dalila sa til Samson: ‘Hittil har du narret meg, og løyet for meg. Fortell meg hvor du kan bindes.’ Og han sa til henne: ‘Hvis du fletter sammen syv lokker på hodet mitt med en vevstang.’

14. Og hun festet dem med en nagle og sa til ham: ‘Filisterne er etter deg, Samson.’ Og han våknet opp av sin søvn, og han gikk avsted med vevnaglen og med vevstangen.

15. Og hun sa til ham: ‘Hvordan kan du si: Jeg elsker deg når du ikke er hos meg inne i ditt hjerte? Du har narret meg disse tre gangene, og har ikke fortalt meg hvori din store styrke ligger.’

16. Og det skjedde da hun daglig hadde presset ham med sine ord, og trengte inn på ham slik at hans sjel ble pla­get til døde,

17. og han fortalte henne av hele sitt hjerte og sa til henne: ‘Der har ikke vært en barberkniv på mitt hode for jeg har vært en Nasareer for Gud fra min mors livmor av. Hvis jeg blir barbert, da vil min styrke forlate meg, og jeg kommer til å bli svak, og blir lik en annen mann.’

18. Og da Dalila så at han hadde gitt

hele sitt hjerte til kjenne for henne, sendte hun bud på Filisterne ’s herrer og sier: ‘Kom opp denne ene gangen for han har vist meg hele sitt hjerte. Og Filisternes herrer kom opp til henne, og brakte penger opp i hånden på henne.

19. Og hun fikk ham til å sove på kneet hennes, og hun kalte en mann til seg og fikk ham til å barbere vekk de syv lokkene på hodet hans, og — begynner å plage ham, og styrken hans vek fra ham.

20. Og hun sa: ”Filisterne er etter deg, Samson.” Og han våknet opp av sin søvn og sa: ‘jeg vil gå ut som andre ganger før, riste meg selv.’ Og han visste ikke at Herren hadde gått fra ham.

Nu vil jeg lese som en tekst til dette emnet, funnet over i Åpenbaringsboken det 2. kapitel, og begynner med det 21. til det 23. verset:

21. Og jeg gav henne en viss tid til å om­vende seg fra sitt horeri, og hun omv­endte seg ikke.

22. Se, jeg vil kaste henne ned i en seng, og dem som begår hor med henne, inn i den store trengsel med mindre de vender om fra sine gjerninger.

23. Og jeg vil drepe hennes barn med død, og alle menighetene skal vite at jeg er Ham Som ransaker nyrer og hjerter, og jeg vil gi til hver eneste en av dere i samsvar med deres gjerninger.”

Måtte Herren legge Sin velsignelse til Sitt Ord.

§ 5. Samson, meget lik menigheten, begynte rett. Han satte avsted i den riktige retningen. Han begynte, og ble kalt en mektig tapper mann. Men han satte seg fore å tjene Herren ved å overholde Hans Ord, og gjøre som Hans Bud sa. Og det var ganske lik menigheten. Den begynte med, som vi ville si, slik verden uttrykker seg, med høyre foten først.

Begynte med å holde Herrens Bud. Og så lenge som Samson fulgte Herren, brukte Herren Samson.

§ 6. For Gud kan bevare hvem som helst, og bruker hvem Han vil som vil følge Ham, for det blir Guds sak. Men når vi snur oss bort fra tingene fra Gud, da kan ikke Gud bruke oss lenger. Når vi vil vandre stødig etter Guds Bud, når vi vil holde oss på Bibelens sider, og tilbe gjennom det skrevne Ord, tilbe Ham i Ordets Ånd og Sannhet, da kan Gud bruke et hvilket som helst individ.

Men når de får en tanke om å vende seg etter noe annet, da kan ikke Gud bruke den personen noe mer.

§ 7. Så Samson gir en iøynefallende representasjon av menigheten av i dag. Da menigheten begynte, kunne Gud bruke menigheten, for menigheten vandret flittig etter Herrens Bud, holdt alle Hans Lover og Hans Vedtekter, og overholdt alle Hans Bud. Og Gud var med menigheten. Men det syntes å være at der er en sånn kraftløs plass i menigheten.

§ 8. Husk på at vi er ikke på en piknik, men vi er på en slagmark. Mange mennesker tenker bare på at når de er blitt en Kristen, da er det alt de behøver å gjøre, at det da er opp og avgjort for bestandig siden de er en Kristen, og alt skal komme på den lette måten. Få aldri det inn i hodet ditt, for jeg ble en Kristen for å kjempe, kjempe Troens gode kamp. Jeg ble en Kristen for å være med i kamplinjen. Vi er Kristne solda­ter, og vi er nødt til å bli trenet og oppdratt, og kjenne all fiendens teknikk; å vite hvordan det er å forskanse seg, til å vite hvordan kampen skal kjempes. Og vi kan bare gjøre det etter hvert som Den Hellige Ånd vil åpenbare det for oss. Vi kan ikke ta hva noen andre land forteller oss når vi går til krig, noen av deres ideer. Men vi er nødt til å ta våre egne ideer, på den måten Den Hellige Ånd vil dirigere oss, og hvilke ideer Han vil gi oss fordi Han er den Kristne Hærs kommander­ende Sjef.

§ 9. Samson gjorde det fint. Han var en stor mann inntil han be­gynte på en måte å; vi ville kalle det *”scallywag around” … å bli slurvete likegyldig inntil han begynte å gli bort fra sitt eget område.

* Scallywag:

1. kjeltring, slamp, rakker(unge), skøyer

2. (spesielt om husdyr) vantrivsel

3. (amer., historisk) forklaring: hvit sørstatsmann som støttet republikanerne etter borgerkrigen

Og menigheten gikk fint, og var i orden inntil de begynte å svinge bort fra sitt eget område. Samson begynte å flørte. Og han flørtet ikke med israelittiske piker, han begynte å flørte med en filisterpike. Og det er i noen grad make til hva menigheten gjorde. Den begynte aldri å gjøre kur til sine egne. Den gikk avsted etter vantroende, og begynte å flørte med vantroende. Det var der vi gjorde vår store, og en av våre største feil som er når menigheten begynner å gjøre ting som ikke er rett. Den begynte, akkurat som Samson, å være i dårlig selskap.

§ 11. Samson, så lenge han var sammen med Herrens folk, gjorde han det godt, men når han begynte å flørte med dårlig selskap, da kom han i vanskeligheter.

§ 12. Og det er måten det er på med menigheten. Når menigheten i ærbødighet daglig fulgte etter Den Hellige Ånds Ledelse, velsignet Gud dem, og mirakler og tegn og undere fulgte menigheten unntatt når den begynner å vanke sammen med dårlig selskap, med verden.

En av de verste tingene den har gjort, og den første tingen den gjorde, var at den begynte å organisere seg, og brøt således i stykker fellesskapet med andre troende fordi de fant ut at nasjoner var organisert. Men dette store Evangeliet er ikke tilegnet en nasjon eller ett folk. Det er tilegnet “hver den som vil, la ham komme,” fra alle nasjoner, folkeslag, språk, og folk. Gud hadde aldri den hensikten å trekke en grenselinje.

§ 13. Men mennesket ønsket å være like, de sammenligner eller de etterligner, går slik som verden gjør det, sier de tingene som de sier, lager seg en suksess på den måten de laget seg en.

Vi kan ikke noen gang bli en suksess ved å gjøre noe som helst av det verden gjør. Vi kan kun bli en suksess når vi etterfølger Guds vedtekter, og Hans måte å gjøre tingene på. Vi kan aldri få den ved å ta mønster etter verden. Når sigarettprodusenten har møtt sin største suksess ved hjelp av fjernsynet, og øl og whisky produsentene har gjort sine største suksesser, som følge av fjernsynets bidrag til det, så er ikke det noe tegn på at menigheten skal gjøre sin suksess ved hjelp av fjernsynet. Menighetens suksess ligger innenfor forkynnelsen av Evan­geliet, av Guds Kraft og Åndens Bevis. Vi kan ikke si, fordi fjernsynet gjorde det slik og slik for sigarettprodusenten og de andre firmaene. Vi har ikke noe Skriftsted Som vil forsøke å sammenligne seg med de menneskene. Og så lenge vi gjør det kan vi samle mange mennesker, men det er ikke hva Gud ordinerte oss til å gjøre. Vi tenker at siden vi er av alle farger, stiler høyt, store organisasjoner, får store, fargerike ting til å skje, at det er suksess. Vi dør, åndelig talt, stående hver eneste dag. Om vi stod 10 millioner mann sterk i formiddag, og Den Hellige Ånd ikke var med oss, ville vi være bedre stillet om vi stod 10 mann sterk med Den Hellige Ånd hos oss. Vi kan ikke sammenligne oss med verden.

§ 14. Og en av de første tingene var at menigheten begynte å organisere seg. Den første organisasjonen var den Katolske Kirken, og deretter kom den Lutherske Kirken. Da de organiserte i den Katolske Kirken for å gjøre den til en organisasjon, kom det en dag et rop:

“Filisterne er etter deg, Samson,” og Samson rev i stykker repene fra den Katolske Kirkens bånd og Martin Luther stod frem. Med organisasjonen bandt.

§ 15. de deretter kirken med et annet rep, slik som Dali­la gjorde det, og de begynte — i stedet for å ha menn kalt av Gud, menn som var kalt av Den Hellige Ånd, kanskje de ikke kjente sin ABC, men de kjente Kristus, da ble Kirken fiks, og tilpasset seg etter de politiske talerne. Og de måtte nødvendigvis gi sine forkynnere “doktorgraden.” Alle måtte være “doktor i teologi.” Det var et annet rep å binde kirken med. Menn går og studerer. Hvert fakultet forsøker å produsere en bedre lærd mann slik at deres kirke kan rose seg av: “Vår pastor har doktorgraden i teologi.” Og hva gjorde de? En forsøkte på å få mer kunnskap enn den andre. Vel, men det betyr ikke noe i Guds øyner.

§ 16. Og der skulle ikke være noen trang hos noen menn til å forsøke å ta sin verdslige kunnskap for noen gang å forsøke å behage Gud med den. Den er en avskyelighet i Guds øyner. Du vil aldri kunne behage Gud med den verdslige ambisjonen og kunnskapen fordi “det er fiendskap mot Gud,” sier Skriften. Han skal ikke gjøre det.

§ 17. Og hver og en forsøker å ha all den kunnskapen. De vet bare hva de skal gjøre, og ordene de skal si, og det blir bare til en politisk tale i stedet for et Kraftfylt demonstrert Hellig Ånd Budskap Som synker ned i menneske­hjertene og avslører synden. De blir fagutdannet til politiske taler, og vi trenger ikke det. Paulus sa: “Ordet kom til oss,” (dvs. Evangeliet) “ikke bare i Ord, men gjennom Den Hellige Ands Kraft og Manifestasjon.” Det brakte Evangeliet ved Den Hellige Ånds manifestasjon og Kraft. Men alle disse menneskene går på presteskoler og de får stor opplæring, hvordan de er nødt til å stå fremfor folket, hvordan de er nødt til å presentere seg, hvordan de er nødt til å kle seg, og hvordan de er nødt til å opp­tre og aldri skulle de bruke gal grammatikk. Nuvel, det er i orden for en politisk tale, men vi er ikke etter besnærende menneskeord. Paulus sa: “Evangeliet kom til oss, ikke bare i Ord, men ved Den Hellige Ånds Kraft og Bevis.” Det kommer ikke som en følge av en riktig formet tale slik at din visdom skulle være, rettere sagt, for at din tillit skulle basere seg på menneskets visdom. Men Det kommer i Ånd og Krafts Bevis fra den Oppstandne Kristus. Ja, det er Evangeliet, å kjenne Ham i Hans Oppstandelses­kraft.

§ 18. Hver og en, ethvert kirkesamfunn, forsøker å tro han er litt dyktigere enn den andre. Metodistene vil si: “Vi har den dyktigste mannen.” Baptisten vil si, og “Church of Christ” mfl., alle de vil si: “Vi, vi er de dyktigste. Vi, vårt folk, vi lar ikke bare den vanlige mannen gå ut og forkynne Evangeliet.” Men de håndplukker dem.. (O Gud, ha barmhjertighet.) Håndplukker dem. Dersom de er indoktrinert med deres spesielle lære, da setter de dem i menigheten. Gud kan ikke på noen måte røre det. Jeg ønsker at en eller annen er blitt håndplukket av Den Hellige Ånd til å forkynne for meg, en som Gud har oppreist, ikke håndplukket av mennesker eller kirkesamfunn.

§ 19. All kunnskap! De sier: “Å, vi vet alt om Det,” og noen av dem kjenner ikke Den Hellige Ånds første bokstaver. De fornekter Det.

§ 20. Det minner meg om en liten bok jeg en dag leste i California for omtrent 10 år siden. Jeg plukket den frem i en gammel bokhandel. Jeg har glemt hvem forfatteren var. Kun en liten 10 cents bok, men den hadde en hel del god sunn sans i seg, selv om den kunne synes å være spøkefull og smart. Men jeg fant noe i den som lød som Gud for meg. Og en av de små historiene begynte slik som dette: “På en stor kyllingfarm en morgen var der en viss liten hane som tenkte han hadde fått all den kunnskapen tenkte han hadde fått all den kunnskapen som var for å bli kjent. Så han flyr opp på en kasse, og slør 4 – 5 ganger med det lille nebbet sitt på kassen, trakk sitt lille hode bakover og gol som du aldri har hørt en hane gale. Og han fanget de andre’s oppmerksomhet, og han sa: “Mine damer og herrer i kyllinggården, jeg ville gjerne få tale til alle dere i formiddag om litt av et stort utdannelses­program som vi nettopp har klekket ut. Han sa jeg hadde bruk for en hel del kunnskap i mitt studium,” mens han satte de små brillene sine på nebbet sitt. Og han sa: “Jeg har bestemt at vi kyllinger kan bedre oss selv med mer kunnskap. Derfor kan jeg fortelle dere at om vi vil grave og arbeide i en spesiell kyllinggård eller hull, vil vi finne et bestemt vitamin som vil få oss til å gale bedre, få penere fjær. Og, åh, jeg kan fortelle dere hvordan vi på mange forskjellige måter kan forbedre oss selv.”

§ 21. Og de små unghønene med sine små, røde kammer, de bare kaklet og sa: “Er ikke han en riktig elskling vel?” Og selvfølgelig beundret de ham. “Ååå gid! Han er slik en fremragende, dyktig hane.” Minner meg om noen av disse her seminarforkynnerne: “For en fremragende, dyktig mann. Der er ingen trang etter å henge rundt med de andre kyllingene, vi bør alle gå med ham.”

§ 22. Vel, før den vesle karen hadde sluttet av talen sin, var der en annen liten kylling som ikke hadde så fine fjær, og som kom løpende inn fra resten av kyllinggården og sa: “Godtfolk, et øyeblikk bare. Jeg hørte nylig den siste nyheten på radioen. Kyllinger gikk opp med 4 cent på pund­et. Vi kommer alle sammen til å gå til slakteren i morgen. Hva godt kan din kunnskap komme til å gjøre da?”

§ 23. Bror, all den kunnskapen som vi kan akkumulere, hva godt kan den gjøre? Vi er 6 fot møkkajord. Vi dør alle, tomme for tomme og minutt for minutt. Vår kunnskap betyr ikke noen ting. Vi ønsker å kjenne Ham. Men de gjør det slik.

§ 24. Som jeg bemerket en gang for lenge siden om en viss, liten kanarifugl, og han tenkte han visste om all den kunnskapen som det var nødvendig å vite, og han visste så meget at han kunne fortelle alle de andre kanarifuglene om menneskelige vesener. Så han flyr opp på kassen, og begyn­ner å tale om mennesket, hvordan han visste alt om dem. Og plutselig kom det en professor fra Purdue, og begynte å tale noen høypolerte oral til ham, og den lille karen blunket med øynene sine og snudde på hodet sitt. Nuvel, han hadde øyner, han kunne se professoren. Han hadde ører, han kunne høre ham. Men, selvfølgelig visste han ikke hva han snakket om. Hvorfor? Han hadde fått en kanarifuglhjerne. Han hadde bare en fug­lehjerne. Det var alt han hadde. Han hadde ikke fått en menneskehjerne så han kan ikke ten­ke som mennesker.

§ 25. Og heller ikke kan et menneske tenke som Gud! Du er menneskelig, og all den verdslige kunnskapen utgjør ikke noe mer enn hjernen på en kanarifugl. Alt du gjør, skader du bare deg selv med. Du er nødt til å ha Kristi Sinn.

§ 26. Grunnen til at folk går for å slutte seg til menig­hetsorganisasjoner, og gir et håndtrykk i stedet for den nye fødselen, er at de da forsøker å gå utenom den nye fødselen. De ønsker ikke den nye fødselen. Og de vet vi lærer det i Bibelen, så de ønsker å sette noe i stedet for den. Og Pinsevennene er like så skjevt ute å gå idet de forsøker å sette noe i stedet. De ønsker det i fremragende dyktighet. Det er absolutt nødt til å være bare så hyperelegant: “Vi vil gi hverandre hånden på det, og slutte oss til menigheten, og bli bestenket eller “døpt” eller et eller annet.” De er redd for den nye fødselen. Noen ganger tror jeg at Branham Tabernakel er begynt å bli redd for den­

§ 27. Nu vet alle vi at en fødsel, jeg bryr meg ikke om hvor den er eller hvor den finner sted, den er et søl. Om et spedbarn fødes på en haug av belger, på et hardt gulv eller i et lyserødt dekorert hospital rom, så er det et søl, uansett. En kalvefødsel, en fødsel av hva som helst ellers, er litt av et søl.

§ 28. Og den nye fødselen er intet mindre enn et “søl.” Men folk er så stive: “Vi vil gå dit hvor de gir hverandre hånden. Vi vil gå over dit hvor de ikke roper og skriker og slår på Alteret og skriker ut.” Du ønsker å være altfor menneskelig og. Hva vi trenger er fødsel, å dø vekk, for å frembringe Liv.

§ 29. En sed, en gammel potet, en så potet, ta den poteten og legg den i jorden. Før du kan få nye poteter må nødven­digvis den gamle poteten råtne. Et korn kan ikke produsere nytt liv før det har råtnet.

§ 30. Og en mann eller en kvinne kan aldri få en ny fødsel før deres intelligens og deres eget selv er råtnet vekk, dødt, dødd ut på Alteret, og skriker og blir helt ute av seg opp til det punktet hvor all stivheten går ut av krag­en din og du er født på ny ved Guds Ånd. Jeg bryr meg ik­ke om du hyler, hopper av gårde, flakser som en kylling med hodet av; du frembringer nytt Liv. Men vi setter noe i stedet for det. Vi vil ha det på den klassiske måten, ja visst.

§ 31. Her forleden dag, fredag, gikk min hustru og jeg til forretningen. Jeg mener ikke å terpe på dette. Men som vi gikk nedover gaten holdt jeg på med å snu hodet i den ene retningen etter den andre. Nakne kvinner. Da jeg var en blind mann, lovet jeg Gud at om Han ville helbrede øynene mine, ville jeg se på tingen som var rett. Og jeg har et lite kors hengende inne i bilen min. Når jeg ser noe slikt som det der, ser jeg på korset og sier: “O Gud, Det er min tilflukt,” siden jeg så på korset.

§ 32. Jeg så de kvinnene. Meda sa: “Vi har ikke sett en kvinne i dag som har skjørt på seg.” Og hun sa: “Bill, se på den kvinnen der med de små stroppene rundt overdelen av kroppen sin, mener du å fortelle meg at den kvinnen ikke vet at det er galt?” Jeg svarte: “Hvis hun ikke vet at det er galt, da har hun gått helt fra forstanden.”

§ 33. Jeg sa: “Et øyeblikk, skatten min. Hun er amerikanerinne. Hun gjør det som amerikanerinnene gjør.” Jeg sa: “Jeg var i Finland for ikke så lenge siden, elskede. Og der spurte jeg en mann, doktor Manninen, som satte meg av. Og, vi skulle til sunnhetsbadet, det som kalles “sauna,” og de tar deg inn og de øser varmt vann på, dvs. vann på varme stener, og det gir deg bare en svettekur. Deretter får de deg til å hoppe ned i isvann, og så tilbake og ut i. Deretter tar de deg inn i et rom, og der inne er hjelpersker, kvinner, som skrubbvasker mennene (og de er nakne), og sender dem tilbake til bassenget. Jeg ville ikke gå inn, og jeg sa: ”Doktor Manninen, det der er galt.”

§ 35. Han svarte: “Nuvel, Bror Branham, så er det galt. Hva så med dine amerikanske doktorer som får en kvinne til å kle seg naken, og legger henne på bordet og undersøker hvert seksorgan hun har? Hva med dine sykepleiersker på sykehusene?”

§ 36. Jeg svarte: “Unnskyld, Bror Manninen. Manninen, du har rett.”

§ 37. Hva var så det der? Det er skikk og bruk. Da jeg var i Paris hadde jeg vanskelig for å tro at pisso­arene for menn og kvinner var de samme. Jeg kunne ikke be­gripe at toalettene på siden av gaten var både for han­kjønn og hunkjønn. Jeg kunne ikke tro at når kvinner gikk til stranden for å ta en svømmetur, en gutt og kjæresten hans, så har de ikke noe avkledningsrom. De tok bare av seg alle klærne til den siste delen, så snudde de ryggen til og tok på seg en slags liten tingest, og gikk for å ta seg en svømmetur. Men slik er det. De skjenker det ikke noen oppmerksomhet. Det er skikk og bruk i Frankrike.

§ 38. I Afrika har menn og kvinner, gammel og ung ikke klær på seg i det hele tatt når de vandrer over sletteland­et. Har aldri visst hva et toalett var og ting ellers; dvs. de gikk aldri ut av syne for hverandre. Men de vet ikke om det på annen måte. De vet ikke om noe annet. Men det er landenes skikk og bruk.

§ 39. Men jeg sa: “Elskling, vi er annerledes. Vi er fra et annet land. Vi er fremmede og pilegrimer her. Det er det som får disse tingene til å se så galt ut. For Bibelen sa: ”De som hevder slikt, de viser at de er pilegrimer og fremmede; de søker etter en By Som skal komme.”

§ 40. En mann eller en kvinne i Italia, i Frankrike, i Afrika, i en hvilken som helst nasjon som er født på ny av Den Hellige Ånd, gjør ikke de tingene. De vil ikke gå i slike klær. De vil ikke opptre slik som det fordi de er av en annen Nasjon, Den Som Gud er Herskeren og Skaperen av. Vi er fra Himmelen. Den Ånden Som er inne i deg, motiverer ditt Liv. Dersom du er en amerikaner, vil du gjøre det som amerikanerne gjør. Hvis du er fransk, vil du gjøre som franskmennene gjør, og kritisere den andre. Men hvis du er av Gud, vil du gjøre det på den måten de gjør det i Himmelen fordi din Ånd kommer ovenifra, og Den kontrollerer deg.

§ 41. En liten ting du kanskje kunne se på. I Skriften ser man st de som søkte denne nye Byen, handlet annerledes. De erklærte at de var pilegrimer og fremmede. Men på Kains side ble de til flyktninger og frafalne. Men Kristne var pilegrimer og fremmede. En flyktning har ikke noe hjem, en frafallen er en avskyelig person. Men en pilegrim er noe som er ekte, og fra et ekte land i en annen Nasjon idet han forsøker å finne veien sin hjem ved at han bekjenner med sin levemåte at han har Noe Som han har fra et annet Land. Det er grunnen.

§ 42. Men likevel, de menneskene som gjør slikt, de folkene som går kledd i de tingene, la meg få si deg at i Syd Afrika, da jeg så 30.000 rå hedninger, nakne, primitive innfødte, 16 til 18 til 20 år gamle piker, gutter, uten en tråd på seg, de står der med gjørme i ansiktene sine, og tilmalte, med ben gjennom nesene sine, og med treblokker som henger ned fra ørene deres, og med menneskebein eller noen slags ben i kryss i håret, med dyretender hengende på seg, så naken som da de kom til verden, og visste det ikke; men da de tok imot Kristus, og falt på sine ansikter og tok imot Den Hellige Ånd, reiste de seg opp, la armene sine over kors for å holde skamfullheten med deres barm tilbake mens de gikk sin vei for å finne seg noen klær å ta på seg. Hvorfor? De ble til pilegrimer og fremmede for denne verden. Halleluja! De var borte fra den. Ja, min herre.

§ 43. Å ja, disse menneskene kaller seg Kristne. De til­hører menigheter. De går sin vei og sier: “Vi er Metodis­ter. Vi er Baptister. Vi er Pinse­venner. Vi er 7. dags Adventister. Vi er både det ene og det andre.” Det har ikke en ting å gjøre med det. Din ånd, det livet som er inne i deg, motiverer, og forteller hva du er. Jesus sa: “På fruktene deres skal dere kjenne dem.”

§ 44. Menigheten er blitt som Israel først. De sa at alle Hedningers nasjonene har en konge. Gud var deres Konge. Og de så Hedningers nasjonene som har konge, derfor ønsket de å opptre slik hedningers land gjorde det, og de kjøpte seg en konge. Og da de gjorde det, kom de opp i vanskeligheter. Gradvis begynte det å komme inn. Gradvis begynte verden å slippe inn til dem. Til slutt endte det opp med Akab. En konge kom bare litt nærmere til det, litt nærmere til det, og til slutt presset det livet ut av dem. Og der gikk de. Og da den egentlige Kongen kom, kjente de Ham ikke.

§ 45. Det er den samme tingen menigheten har gjort. Den er a­doptert. Her står dere. Den har adoptert politikk, utdannelse. Den har adoptert organisasjon, sosieteten, store menigheter, hovmodige, forkynnere som atskiller, og når den ekte Kongen kommer, kjenner de Ham ikke, og de korsfester selveste Den Hellige Ånd, Som er dere Konge. De kjenner Ham ikke, men de ler av Ham og gjør narr av Ham. Som jødene gjorde mot sin Messias, gjør menigheten mot sin Messias på samme vis. De vet det ikke. De har ikke fått den Åndelige Innsikten fordi de er så indoktrinert med sine øyner og hva de ser; store bygninger idet de forsøker å sammenligne seg med verden. Vi er aldri blitt formanet til å sammenligne oss med verden. Vi er blitt formanet til å ydmyke oss.

§ 46. Og, en er majoriteten i Gud. Og i dag blant helbredelses­evangelister ute på misjonsmarkmarken er der et slikt konkurransepreg, medbeilere. En sier: “Ja, velsignet være Gud. Jeg har så mange tusen. Jeg fikk et større møte enn det dere har.” Hva forskjell gjør det? Om vi har en eller en million, hvilken forskjell gjør det? Er vi sanne for Gud? Er vi sanne mot Hans Ord? Står vi under Den Hellige Ånds Prøve? Er det sant? Det er Hovedtingen.

§ 47. Men vi går med på kompromiss med Bibelen. En hel del av våre Pinsevenner inngår kompromiss med denne Bibelens fundamentale lære. Jeg ønsker ikke å såre. Jeg er i min egen menighet, og jeg kjenner at jeg; jeg kunne gjøre akkurat det i min egen menighet fordi jeg forkynner Evangeliet. Men der er på ti tusenvis av Pinsevenn forkynnere som vet at der ikke er noen slik ting i Bibelen som dåpen i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds Navn. Jeg utfordrer Erkebiskopen, eller hvem som helst, til å vise meg hvor noen, noen gang ble døpt i Faderens, Sønnens, og Den Hellige Ånds Navn. Men de inngår et kompromiss fordi organisasjonen har gjort det slik. Der er ikke en person i Det Nye Testamentet, og i 300 år etterpå ifølge historien, som ble døpt i noe annet enn i Jesu Kristi Navn. Hva har forårsaket det? Organisasjon. Det er den som, har bevirket det ved å gå med. på kompromisser. Og i dag har de tatt alle gatemisjonærene bort fra gatene. De har tatt tamburinen ut av menigheten. De har tatt all den høye lovprisningen ut av menigheten og fått pres­teskoleforkynnelse, trang, gammel, hanekamforkynnelse i stedet, alt sammen blankpolert i sosieteten, og kvinnene deres går kledd i shorts, og påkledning som de så vidt har kunnet presse seg inn i, og mennene røker sigaretter, og spiller hasard, og forteller skitne vitser. Det er en vanære i Guds øyner. Jeg vet det er røft, men det var på tide en sa noe. Slår av på kravene, gir etter, idet de handler akkurat som verden.

§ 49. Jeg bryr meg ikke om at jeg må stå alene uten noen unntatt Gud alene. Jeg vil forkynne Sannheten i Guds Bibel, og stå for Den. Om jeg dør, står jeg fremdeles for Sannheten. Ja visst. Vi ønsker Sannhet. Jeg vil holde mål, ikke i samsvar med kirken, men i samsvar med Guds Ord ønsker jeg å holde mål.

§ 50. Men la du merke til at Dalila visste Samson hadde en Kraft, og hun visste ikke hvor den Kraften lå? Hun kunne ikke si hva den Kraften var, men der var en eller annen stor Kraft Som Samson eide, og hun ønsket å finne Den. Og hun, Dalila, fortsatte med å søke å vinne Samson med sin skjønnhet. Ah, hun kledde seg riktig sexy, og hun gikk fremfor ham, og hun lo hånlig, akkurat slik som noen av de små tenåringene av i dag osv., og når dere opptrer som noe et eller annet, en avkledningsopptreden, var det for å gjøre kur med, for å få Samson til seg.

§ 51. Det er den samme tingen verden har gjort med menigheten. Hvor er nu din mektige Kraft?

§ 52. “Vel, hvis vi vil organisere, vil det bryte Kraf­ten.” Den Katolske kirken gjorde det.

§ 53. “Men Filisterne er etter deg, Samson.” Og Luther stod frem.

§ 54. Så organiserte de seg igjen. “Hvis du vil binde meg med et annet rep, vil det holde meg.”

De gjorde det.

§ 55. “Og, Filisterne er etter deg, Samson!” Hva skjedde? Wesley stod frem, og slet båndene over.

§56. “Nu har du narret meg hele tiden. Vet du ikke at jeg elsker deg, Samson? Godt, fortell meg Sannheten i ditt hjerte.”  “Ganske visst binder du meg med et rep til.” “Utmerket, nu skal vi gjøre det.”

§ 57. Hva er det? Det er konfesjons repet.

§ 58. “La meg slippe fri slik at jeg ikke tilhører noen sam­funnsgruppe. Da, skal jeg si deg, vil man ha meg knekket.  Så fremstod Pinsevennene. Hvor er din Kraft? “Filisterne er etter dere.”

Og han slet repene over igjen.

§ 59. Men hva skjedde nu? Det har fått fatt i Pinsevennene. Store dr. teolog som deres pastorer, en eller annen stor mann. De har akkurat like så meget skolegang, og like mange ritualer, som Metodistene eller Baptistene eller hvem som helst av det alle de andre har fått. Gå inn i en kirke, og du kan ikke høre et “amen”, bare så kaldt som en flokk eskimoer rett ifra Nordpolen. Kaldt! Udeltagende! Og, “nu er Filisterne etter deg, Samson. Filisterne er etter de, Amerika. Hvor er den Enheten i Ånden? Hvor er Enheten fra Pinsen? “The Assemblies of God,” “The United,” og “The Church of God,” og både den ene og den andre ellers, hver eneste en med et forskjellig isme, en med det, og en med det der andre. Vi er så splittet at du kan ikke dra inn i en by for å holde en vekkelse. Om en menighet understøtter det økonomisk, vil ikke engang de andre være til stede. “Kommunistene er etter deg, Amerika.”

§ 61. Hvor er vår Kraft? Hvor er vår Herlighet? Hva er det som forårsaker det? Grunnen ligger i at vi gikk etter manns visdom i stedet for Guds Kraft. Jo, de fanget våre forkynnere, og tingene er så stive og stivnet inntil de har organisert oss til vi er blitt så stivbente og stivnakkede inntil du aldri mer hørte men­nesker rope i fryd i kirken noe mer. Du hører aldri noen bryte ut i gråt. Den sørgendes benk er plassert i kjell­eren. Der er ingen opphøyet lovprisning i menigheten. Alt vi gjør, er å sitte tilbakelent akkurat så stive som vi bare kan være. Vi er ikke fri. Vi er bundet. Djevelen, med sine moderne pregete demoner, har bundet den levende Guds menighet. Det er slik det er. Der er ikke mer Kraft i menigheten. Der er ikke mer frihet. Folket er så formelle og stive! Jo visst kan Gud komme inn midt iblant Pinsevennene og vise at Han er Gud, og vise Sine Tegn og Sin Oppstandelse og det rusker ikke opp i dem engang.

For en tilstand! Ja, det er en vanære. Jeg reiser på kryss og tvers over landet, Gud virker, gjør Tegn, og folk sitter, og: “Nåja, jeg går ut ifra at det er i orden. Å, jeg vet det kan bli gjort. Det berører dem ikke. Hvorfor? De er bundet av Dalila, verden. De er i lenker.

§ 62. Nu har de til og med fanget dem inn i, bundet dem til, et forbund. “Filisterne er etter deg, Samson.” Hva kommer du til å gjøre med det?

§ 63. “Å, vi har fått oss store kirkesamfunn.” Helt sikkert. “Vi har et større medlemstall enn hva vi noen gang har hatt.” Men hvor er Anden? Hvor er Den Hellige Ånd?

§ 64. Det er hva djevelen har gjort. Han har kurtisert seg inn i menigheten. Han har fortsatt med å kurtisere menigheten: “Kom til meg. Jeg vil gi dere et stort, svært tabernakel over her om dere bare vil gjøre dette; om dere bare vil kvitte dere med den der fanatiske forkynnelsen dere har, og få en mann, en dr. teolog som har litt sundt vett, og vi skal bygge en pen, stor klassisk kirke, og vi skal bli som de andre.” Skam deg! Heller har en mann som ikke visste å skille kaffe fra bøn­ner, men var fylt med Den Hellige Ånd Som var kompro­missløs ved Guds Kraft.

§ 65. Men det er blitt, åh, så stivt. Skulle en eller annen stakkers hellig bryte igjennom i møtet og tale i tunger, eller rope lite granne i fryd, eller gjøre noe, vil de andre titte rundt omkring og se: “Hva var det? Å? Spør seg selv: ”Hvorfor?’ Det er nødt til å være en fanatiker som slapp inn et eller annet sted.” Du vet det er Sannheten! En eller annen fattig hellig griper inn, blir glad nok til å løfte hendene sine og rope ut og prise Herren, en som vil rope amen! til forkynnelsen av Evangeliet, og de andre snur seg rundt og ser hva han sa. Det er pinsevenner. Hva er i veien? Du tar Metodistene til forbilde, Baptistene til forbilde, de tar Katolikkene som mønster. Katolikkene har helvete som mønster. Og, alt i alt, alt det er etter helvete! Riktig! Dalila har ved sin kurtise fått dere til å elske store menigheter, fine, utdannede prester, og til å ta den bedre klasse: “Vel, du vet, den og den her nede er millionær. Enn om vi kunne få ham til å komme inn i vår menighet. Å du og du!” Hvis han ikke er født på ny, fortjener han ikke å være der. Jeg bryr meg ikke om, om han har en million dollar, om han eier 40 Cadillacs, hva han enn har, han er nødt til å bli født på ny, komme rett ned til en ny fødsel og bli gjenfødt av Den Hellige Ånd, og komme ut derifra i en ny fødsel, snur det på hode (unnskyld meg) rope og skrike og, drive på slik resten av dem gjør, og lever et liv etterpå for å bevise at han har fått Den. Amen. Det er hva du trenger.

§ 67. “Samson, Filisterne er etter deg.” Kommunistene er etter dere. Verden er etter dere. Djevelen er etter dere.

§ 68. De går tilbake, og de ser Guds Ånd utføre mirakler og gjær ting i Sin Oppstandelse, hva Jesus lovet, og de sier: “Dere skjønner, jeg tror Bror Branham har fått en hel del mental tankeoverføring. Min pastor sa det var av dje­velen.”

§ 69. Du din elendige, hykleriske, vill-ledete Hedning, helt opp-polert, du, ulv i fåreklær! Så sa Jesus: “Om dere hadde kjent Meg, ville dere ha kjent Min dag.” Men dere har fått en flokk av Saulusser som forsøker å gjøre dere lik med de andre i verden.

§ 70. Vi ønsker en flokk av Guds menn som er kompromissløse når det gjelder Ordet, men forkynner Sannheten og står ved Den Hellige Ånds Dåp.

§ 71. Men hva har verden gjort? Den barberte vekk all Kraften din. Du ble født en Nasareer, Pinsevenn, men verden barberte så visst vekk Kraften din. Nu er det like så stivbent som resten av dem.

§ 72. Hva skal vi gjøre? Hva kommer til å skje? Der er en vidunderlig herlig ting som jeg kan tenke på til avslutte teksten med.

§ 73. I den tiden Samson var bundet kan vi ikke ha en vek­kelse. Hør på vår lojale Broder Billy Graham: “Vekkelse i vår tid.” Hør på Oral Roberts rope: “Vekkelse i vår tid.” Hør på alle de andre: “Vekkelse i vår tid.” Hvordan kan vi ha en vekkelse når vi er bundet? Vi har bundet Den Hellige Ånd med våre organisasjoner og tradisjoner, og vi kan ikke ha en Hellig Ånd vekkelse. Amen. Jeg vet det er brennende varmt med været, men det er Sannheten. Hvordan kan vi ha en Hellig Ånd vekkelse når dere er så bundet og stive? “Som har gudfryktighets skinn,” sa Bibelen de ville ha. “Som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens Kraft.” Kraften fra hva for noe? Kraften fra organisasjonen? Kraften fra verden? Kraften fra menigheten? Kraften fra Den Hellige Ånd! Det er den hemmelige Plassen i menigheten, og når kirken velger å bruke utdannete forkynnere, og store bygninger og pynt i stedet for den gammeldags’ Hellige Ånd, var det best de hadde vært i vekkelsesmisjonen igjen. Amen. Riktig. Hvordan skal dere få en vekkelse av Den Hellige Ånd folk kveler Den, og binder Den, og er redd for Den? Det er der vanskeligheten ligger.

§ 74. “Filisterne er etter dere.” Men det ene velsignede håpet vi har var mens Samson var i fengsel.

§ 75. Hva var den første tingen de gjorde da de grep ham? Først bandt de ham. De tok bort Kraften hans. De fant Hemmeligheten hans. De fant din Hemmelighet, verden fant din Hemmelighet. Nu klipper alle dere kvinner håret deres; dere gjør det make til verden. Alle dere menn går og oppfører dere ’som verden. Vær så god. Forteller vitser, skitne vitser, og går utenfor og røker noen få sigaretter og renner av gårde med naboenes hustruer og alt mulig annet, nettopp slik; en liten selskapelig drink for å beholde jobben din. Jeg ville heller ligge meg på magen og spise sodakjeks, og drikke vann fra bekken, og stå renset og ren fremfor Gud enn å inngå noe kompromiss for en hvilken som helst slags jobb. Det er det riktige. Ja så sant! Stå sanndru for Gud.

§ 76. “Samson, Filisterne er etter deg.” Branham Tabernakel, den verdsligsinnede “ismen” kryper inn iblant dere. Hva med den? Har du blottstilet din hemmelighet? Har du blottstilet den hemmeligheten Gud gav deg da du rullet deg der i sagmuggen for noen få år siden? Har du latt den krype ut med den fornemme, formelle til­bedelsen? Hva har skjedd med dere? Gud kan komme ned og utføre et mirakel, og gå rett ned gjennom forsamlingen og fortelle folkene deres hjerters hemmeligheter osv., og helbrede de syke og plagede, og gjøre Tegn og Undere, og forkynne Hans Ord så hardt som de kan ved Den Hellige Ånd, og folk sier: “Vel, jeg går ut ifra at det er i or­den. Vi gleder oss over å høre det en gang i­blant hvis vi ikke er altfor trette.”

Det der er Branham Tabernakel. “Filisterne er etter dere.”

§ 77. Når pleide det å være, når Ordet ble forkynt, at de gamle hellige reiste seg opp, og med tårer i øynene vandret de hulkende omkring; sa kanskje ikke et ord, vandret bare omkring to eller tre ganger og satte seg, så fylt med Den Hellige Ånd. Ordet gav dem mat. “Mennesket skal ikke leve av brød ale­ne, men av hvert Ord Som går ut fra Guds munn.” “Filisterne er etter deg, Branham Tabernakel.” “Filisterne er etter dere, Pinsevenner.”

§ 78. Selvfølgelig tok Filisterne dere, tok alle dere andre for lenge siden da dere organiserte dere så fast. Ikke noe kunne komme inn med mindre man var en Presbyterianer, Baptist, Metodist, Katolikk, eller et eller annet. Dere ville ikke ha noe å gjøre med de andre.

§ 79. Så, vekkelse i vår tid? Hvordan kan vi ha det når den egentlige vekkelsesgiveren er bundet av verden? Gud vil ikke komme inn der hvor verden er. Det kan du være helt overbevist om. Omgåes du med verden, da er det – da er det alt. Når du lar verden krype inn, da går du igang med å oppføre deg som verden. Da er du ferdig. Men når du vil kutte løs enhver lenke fra verden, og kommer til Gud, vil Gud bruke deg inntil du går for å flørte igjen.

§ 80. Her er det eneste håpet jeg har denne formiddagen til å vinne opp Budskapet med. Det er: “Mens Samson var bundet, vokste det ut en ny, kraftig manke.”

§ 81. Gud, send oss en annen Menighet, rett før endens time, slik at Den Hellige Ånds Kraft kan komme inn i Henne til Åndens manifestasjon, og Markus 16 kan følge Menigheten, Apgj. 2:4, Apgj. 2:38, slik at alt sammen av det vil følge så helt langs med Menigheten. Tegn og Undere var med apostlene. Store Tegn i Hans Oppstandelse fulgte dem. Mens vi er i fengsel, lar Gud sikkert en manke vokse frem et eller annet sted for den siste store ødeleggelsen. Måtte det bli deg, min Kristne venn her i formiddag. Måtte det skje at din styrke er begynt å vokse. Jeg ber i formiddag om at dette Budskapet, og jeg har tillit til at hvor dette vil gå, utover hele landet, at dette Budskapet vil hjelpe til med å bringe vitaminet til ditt system som vil gi vokster til Åndelig Kraft tilbake til Livet ditt igjen. La oss bøye våre hoder og be.

§ 82. 0 Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, Opphavet til Evig Liv og Giveren av enhver God og Åndelig Gave, ta disse Ordene i formiddag og plasser dem inne i hjertet, og vann dem, Herre. Måtte folket be over disse tingene ved å se at verden har kurtisert menigheten, og har til slutt funnet dens Kraft, funnet det hemmelige stedet, funnet hvor dens hemmelighet ligger, og har barbert Det vekk. Har tatt folkene som en gang ropte i fryd over Seieren, hadde en gang Seieren, og har barbert dem vekk til å være hjemme på onsdagskvelden for å se på et fjernsynsprogram. Tatt Gleden. ut av deres hjerter, og gitt dem mer kjærlighet for verden enn hva de har for Gud. Har gitt dem mer verden i et dypere ønske etter verdslig underholdning enn å få Evangeliets forkynnelse. Hvis der ikke er et stort musikkorkester, og en hel del opptreden og huling og kjøring i vei, da ønsker de ikke lenger Det gamle Evangelium Som bringer gledestårer til sjelen, Som bringer Guddommelig Helbredelse tilbake, Som gjenoppretter de apostoliske Gavene til Menigheten, Som bringer inn den Oppstandne Kristus, Messias for denne tid. Men slik Israel var bundet av sine konger slik at de ikke kunne følge den Ekte Kongen, og den Ekte Kongen, da Han kom, gjenkjente de Ham ikke. Slik er det i dag. O Herre, Herlighetens Konge har vist Seg i form av Den Hellige Ånd, og, Herre de vet det ikke. De gjenkjenner det ikke. De er så organisert, så fast, at de ikke forstår det fordi det ikke er i deres organisasjon. Herre, dette er et verk av djevelen som har gjort dette mot folket.

§ 84. Måtte Guds Samson, måtte det Sanne i hjertet, de som lengter og gråter og bønnfaller, og som holder fast, måtte de stå med Det, Herre, inntil denne nye avlingen vokser ut, inntil det kommer frem igjen en Glede i Sion, og at det kommer frem en flokk som kan gjenkjenne og forstå, som kan se Messias og den skjulte Kraften Som er skjult for verden, Som de ikke vil kunne forstå nu. Innvilg, Herre, at de skal se dette, for vi ber om det i Jesu Navn. Amen.

… Kraft akkurat nu,

O Herre, send Kraften,

akkurat nu, og døp hver eneste en.

De var på den øvre sal,

De var alle som En,

da Den Hellige Ånd kom ned,

Som var lovet av vår Herre.

O Herre, send Din Kraft, akkurat nu.

O Herre, send Din Kraft, akkurat nu,

Og døp hver eneste en.

§ 85. Hvor jeg elsker Ham. Bare send Hans Kraft! De var på den øvre sal, alle som _En. Alt av verden var drenert ut av dem. De var tømt, og Den Hellige Ånd kom.

§ 86. I dag sier de: “Kom, slutt deg til menigheten. Sett navnet ditt i boken, eller, bøy deg ned og si: ”Jeg bekjenner Kristus Som Guds Sønn, reis deg.” Djevelen gjør den samme tingen. Ja visst. Djevelen ble døpt da Judas ble døpt. Djevelen drog ut og forkynte Evangeliet da Judas drog ut og forkynte Evange­liet. Men djevelen fikk ikke Den Hellige Ånd. Det var tingen. Det er hvor den skjulte Kraften er, den Oppstandelsen, Som positivt vet, uten skygge av tvil. Amen.

§ 87. Han er her, den samme Hellige Ånd. Den Anden Som var på Messias, er fremdeles på Hans Menighet. Han går aldri Sin vei. “Jeg vil alltid være sammen med dere, til og med inne i dere, til verdens ende. Jeg skal være der. De Gjerninger Som jeg gjør, skal også dere gjøre.

Mer enn dette skal dere gjøre for jeg går til Min Fader.”

§ 88. Men verden inngår kompromiss med det ved å si: “Å de dager er forbi.” Akkurat hva djevelen ønsker du skal gjøre. De ønsker du skal omgi det med et romantisk skjær. Gud vil du skal døpe deg. Gud vil du … Du sier: “Å nå, jeg tror ikke på alt det der maset.” Klem i vei og lev; kjør i vei, og lev i din synd, lev i din synd. Men inntil du råtner, til du råtner vekk til dine egne ideer, til du råtner vekk til din egen skikk og bruk og blir fornyet igjen, født på ny, og, det nye Livet vil i sin helhet være annerledes til det ene som gikk under.

§ 89. Et kornfrø går ned i jorden, gult; det kommer opp grønt. Går ned sterkt, innkapslet; det kommer opp fleksi­belt og blåser med vinden. Å, ære være Gud! Halleluja! Når vinden begynner å blåse, kan ikke kornet gjøre noe annet å bevege seg, skjøtte seg, men det lille – det lille bladet bøyer seg og fryder seg, vokser så, styrker seg selv. Det kan aldri bli et blad før enn frøet har dødd og råtnet. Ikke bare død, men råtnet. Kan aldri mer komme tilbake, men Liv kommer ut ifra det.

§ 90. Som jeg sa for en stund siden; en fødsel er en forferdelig ting, et I søl, sølete, det mest urene av all urenhet, men det er der Livet ligger. Når du regner deg selv skitten, regn din metodist, din baptist, din pinsevenn lære for u­ren og du dør vekk på Alteret. Da kommer nytt Liv inn. Den Hellige Ånd får deg inn over det, og du ser Gud.

§ 91. Vi skal se Ham en eller annen vidunderlig dag. En eller annen dag hinsides rekkevidden av forgjengelig synsfelt, skal vi se Ham. Tror du det? En eller annen dag, hinsides rekkevidden av det forgjen­gelige synsfeltet, der ventes det meg en glad morgendag.

§ 92. Jeg stod her oppe på hjørnet i går kveld, „g tenkte jeg så vesle Rabbi Lawson. Når han pleide å være her nede, trakk han meg etter nakken med håndtaket på spaser stokken sin hit opp til talerstolen, og sang den sangen:

“Det venter for meg en—.”

(Blankt område på lydbåndet.)

§ 93. Noe skjedde! Den hadde tatt verden ut. Jeg begynte å se ting anderle­des. Jeg har bekymret meg meget over måten disse ameri­kanerne konstant gjør det på, år etter år, og ser hvordan kvinner og menn forsimpler seg, og kommer ut i synd inntil jeg nesten fikk et sammenbrudd, to eller tre gan­ger da jeg bekymret meg over det. I går sa jeg til Gud: “Jeg skal ikke engste meg noe mer. Ditt Ord sa det skulle være slik. Da skal jeg stå i bresjen, og rope imot det med alt som er inne i meg.”

§ 94. Forleden dag stod jeg oppe ved Greens Mølle, hulen min, langt der bak i villmarken; hadde bedt hele dagen. Og ca. k1.15 gikk solen ned, og jeg stod der oppe og så utover. Var kommet ut fra hulen, og stod på en stor stein. Og jeg stod der og så mot øst, og lovpriste Herren. Og jeg kunne se solen gå ned inne bak trærne på toppen av fjellet mens jeg så tvers over dalen, over inn i de andre, og med en hel del løvblader på, bare så stille som det kunne få bli. Og jeg sa: “Herre, en dag skjulte Du Moses i kløften på Klippen, og Du gikk forbi Ham fordi han var utslitt. Men du passerte, og han sa det så ut som ryggen på en mann.” Jeg sa: “Skjul meg i Kløften, Herre.” Akkurat i den stunden kom det, over på den ene siden av meg, blåsende en liten vind nedover gjennom buskene. Den beveget Seg uopphørlig, kom rett ned ved siden av meg; en liten Vind beveget Seg nedover, gikk ned gjennom skogen. Jeg stod der.

“En eller annen dag, bare Gud vet akkurat hvor eller når, når det forgjengelige livets hjul skal stå stille. Da skal jeg dra avsted, for å bo på Sions berg. En eller annen dag hinsides rekkevidden av det forgjengelige synsfelt. En eller annen dag, bare Gud vet akkurat hvor eller når.

(Hva kommer til å skje? Hun kommer til å slutte av, alle disse små hjulene som går rundt. Det forgjengelige livets hjul, alle skal stå stille,) da skal vi dra avsted for å bo på Sions berg.

La lyden fra den kjære Ildvognen gi seg til kjenne, som kommer for å hente meg hjem. La lyden fra den kjære Ildvognen gi seg til kjenne, Som kommer for å hente meg hjem. Om du kommer dit før meg, når Den kommer for å hente meg hjem; si til Broder Bosworth, og alle mine venner også: Rommer snart, for å hente meg hjem. Nu, la Lyden gi Seg til kjenne, (hun vil komme hvinende ned en eller annen dag og plukke meg opp.)

vogn…

( Ethvert tre vil stå i fyr og flamme; Guds Engler og den luende Ildvognen…)

For å hente meg hjem.

La Lyden fra den kjære Ildvognen gi Seg til kjenne,

Som kommer for å hente meg hjem.”

§ 95. En av disse dagene, en av disse dagene, i de dypere områ­der av mine dødstimer, ser jeg etter Ham Som kommer. Det er slik det blir.

Jeg så over Jordan,

Og hva fikk jeg se?

Som kommer for å hente meg hjem.

(Akkurat som gamle Elias, som ser over Jordan.)

En flokk av Lysende Engler,

Som kommer etter meg;

De kommer for å hente meg hjem.

Kom lavt ned,

La Lyden fra den kjære Ildvognen gi seg til kjenne.

Som kommer for å hente meg hjem.

La Lyden fra den kjære Ildvognen gi seg til kjenne,

Som kommer for å hente meg hjem.

§ 96. Herren Jesus, denne Ildvognens velsignede Fører, Piloten for det gamle skipet Sion, Livets Båt, Som beveger Seg ned igjennom bygningen, Som sier Hans Nærvær er her, selveste Den Hellige Ånd Som oppreiste Ham fra graven, er her.

§ 97. Siden de ikke deler ut noen bønnekort, er det noen her som kommer utenbys fra som jeg ikke kjenner, som er her for å bli bedt? Dere, løft hendene deres dere som jeg ikke kjenner. Løft hendene deres, dere som jeg ikke kjenner. Du, du der. Jeg tror den vesle mannen med bart, der baken til, en eller annen løftet hånden der baken til denne måten. Ja, du. Løftet du hånden din? Godt. Der bak, du, min herre. Godt. Alle dere er fremmede for meg. Den Herre Jesus, den samme Hyrden for flokken her, tror dere at Løftene Hans er sanne? Han salver Sin Menighet, og, på “de Gjerningene Som jeg gjør, skal også dere gjøre; til og med større enn disse skal dere gjøre, for jeg går til Min Fader. Flere enn disse!” Tror dere det?

§ 98. Løftet du hånden din som tegn på at du ikke kjente meg? Tror du Gud kan fortelle meg det som er inne i ditt hjerte, at Han kan tale til meg akkurat slik Han gjorde det til kvinnen som rørte ved Hans kjortel? Tror du Han er Ypperstepresten Som har medynk med våre skrøpeligheter? Dersom Gud vil åpenbare din tilstand for meg, vil du tro at jeg er Hans profet, tro at Hans Nærvær er her, og at det er grunnen til at Han tillater det? Du ber for din hustru. Hun har en brukket hofte, hofte ute av stilling. Det er riktig. Hvis det er riktig, reis deg. Det er i orden. Gå og finn henne, helbredet. Amen!

§ 99. Hva med deg der baken til, den vesle mannen som reiste seg, som hadde bart? Tror du av hele ditt hjerte? Tror du at Gud kan fortelle meg hva som feiler deg? Tror du sønnen din vil bli frisk? Gjør du? Har en gutt. Han har fått cerebral lammelse. Det er riktig. Du er ikke – det er fra Kentucky. Hvis det er riktig, løft hånden din. Jeg kjenner deg ikke. Gjør jeg? Om jeg gjør—. Løft hendene dine slik som dette; vi kjenner ikke hverandre. Det er riktig. Stoler på Gud. Tror du? Som du tror vil du finne gutten din, slik som du tror. Bare legger det på ditt hjerte.

§ 100. Hvem var det her som løftet hendene sine, som jeg ikke… Var det deg? Godt, mister, tror du at jeg er Guds profet? (Mannen svarer: ”Amen.”) Gjør du, av hele ditt hjerte? Du behøver ikke å komme opp. Bare stå, rett der. Godt, min herre. Det som feiler deg er at du har sukkersyke. (”Det er rett.”) Og den plager foten din. (”Ja.”) Du er fra Ohio. (”Ja.”) Ditt navn er herr Miller. (”Det er riktig.”) Dra hjem og bli helbredet. Godt, tro av hele ditt hjerte. Fint. Tror du det? Dersom du kan tro!

§ 101. Damen som sitter her, løftet du hånden din? Stor dame, briller på, tror du av hele ditt hjerte? Tror du det? Tror du at jeg er Guds tjener? Gjør du? Godt. Hvis Gud forteller meg hva din plage er, vil du tro? Hjertebesvær. Godt, løft hånden din hvis det er riktig. Utmerket.

§ 102. Damen her ved siden av deg, reiste seg. Hjerte, men egentlig er det øyene din. Jeg kjenner henne. Godt, dersom du kan tro!

§ 103. Der bak, den neste mannen der bak har også fått hjertebesvær og en hudsykdom. Tror du at Gud kan gjøre deg frisk? Gjør du, min herre?

§ 104. Der er en mann et eller annet sted der baken til som løftet hendene sine, som ikke…, herr Schubert. Fint, min herre. Utmerket. Tror du? Det er for øynene dine også. Er det ikke? Du ber for din mor som sitter der ute også. Hvis det er riktig, løft hånden din. Vi er fremmede for hverandre. Er det riktig? Håndhils, håndhils på hverandre. Godt, det er rett. Dersom du kan tro, kan du ta imot.

§ 105. Den oppstandne Jesus Kristus er i bygningen. Han er den samme Ene. Hva gjør det for deg? Har du latt verden tappe all styrken ut av deg? Herlighet! Jeg ønsker en ny fødsel, jeg ønsker nytt Liv. Jeg bryr meg ikke om hva nivå det kommer på, om jeg blir en svermer på hvilken som helst måte, hva som helst. Jeg bryr meg ikke om hva nivå det kommer på. Jeg ønsker den ekte Hellige Ånd Som er på meg nu. Jeg ønsker å behol­de Den. Jeg ville heller ha Den enn alle tingene av verden. Amen! Tror dere? Tror dere Han er her?

§ 106. Legg så hendene deres på hverandre. Si meg en ting til Han kunne gjøre. Ikke noe. Ha tro, nu. Tro det er over.

§ 107. Herre Gud, Himmelens og jordens Skaper, Opphavet til Evig Liv, og Giveren av alle Gode Gaver, Din Ånd er her så salvende, Herre, ser ut som om bygningen puster, som om den beveger seg frem og tilbake. Hvorfor kan ikke folket forstå det, Herre? Har de sluttet seg så meget til verden, og blitt så kald og formell og stive inntil de ikke kan kjenne Deg noe mer? Herre Gud, måtte denne Kraften treffe hver eneste en, og hver syk person bli helbredet, enhver synder frelst og Gud få æren. Gjennom Jesus Kristus, Guds Sønn, ber jeg om det. Amen.

§ 108. Tror dere det? Løft hendene deres. Ta imot deres helbredelse. Gud velsig­ne dere. Gå nu og finn det akkurat på den måten du tror det, og det vil bli på den måten. Jeg ser visjoner bryter frem over andre. Det er slik det er. Jeg blir nødt til å komme tilbake i kveld.

§ 109. Hvis dere ikke tror nu, kommer dere aldri til å tro. Det er bare slik. Jesus gjorde det en gang og de sa: “Du er… Vi vet når Messias kommer; Han skal fortelle oss dette.” Hun sa: “Jeg vet Messias vil gjøre det. Men hvem er du?” Han svarte: “Jeg Er Ham.”

§ 110. Da løp hun inn i byen og sa: “Kom, se, en Mann Som visste hva jeg var og hva jeg hadde gjort. Er ikke Denne, Messias?” Han sa: “Disse tingene vil oppstå igjen i de siste dager. Menigheten vil for­kynne Sannheten, Den vil bli stående på Ordet. Den vil etterleve alle Guds Bud. Den vil ikke slutte Seg til verden, og gjennom Den skal jeg virke, og gjøre de samme tingene.”

§112. Men Han sa: “De vil være fremfusende, oppblåste, elsker sine lyster høyere enn Gud, uforsonlige, falske anklagere, som har et skinn av gudfryktighet…” Meget religiøse, går til kirke, “…som har et skinn av gudfryktig­het, men fornekter Kraften derifra. Vend dere bort fra slike!” Dere, hvor som helst dere var i menigheten, som Han kalte ut akkurat nu, har visjonen gått fra meg. Hvis—-, dersom det var sant hva jeg sa, og jeg som kanskje ikke vet det for dere, løft hendene deres, hvem det nu enn var, over hele menigheten, overalt. Godt. Skjønner? Kjenner ikke dem, har aldri sett dem, men Den Hellige Ånd er her, og Han kjenner dem. Kan dere ikke forstå at det ikke er meg?

§ 114. Hør etter! Når Han vil betro meg det, vil Han stole på meg med Sann­heten fra Ordet fordi Sannheten kan bare komme ved Ordet. “Omvend dere, og bli døpt i Jesu Kristi Navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds Gave, for Løftet er for dere og for deres barn, for dem som er langt borte, endog så mange som Herren vår Gud skal kalle.” Tror dere det? Der skal være en dåps tjeneste om bare en kort stund.

§ 115. La oss bøye våre hoder. Jeg vil be pastoren om å be mens de gjør klar for dåpen. Jeg tror det kommer en dåps tjeneste. Fint.

Oversatt av: Magne Espeland, og Christian S. Viken,