Budskapsmenigheten

A N K L A G E N

(The Indictment)

ved Bror William Marrion Branham i

Jeffersonville, IN., USA., den 7. juli 1963.

Takk Bror Neville.

La oss bare bli stående et øyeblikk i bønn. La oss bøye våre hoder. Om noen vil ha forbønn, la det bli gjort kjent med en oppløftet hånd. Bare si til Gud: “Jeg, jeg;” og hold på, i din hukommelse, det som du ønsker å be Ham om. Tro det av hele ditt hjerte mens jeg kommer med min bønn for deg.

Himmelske Far, vi regner dette å komme til Herrens Hus på en slik gråværsdag for litt av et privile­gium, og å finne Guds Solskinn skinne, og høre den Hellige Ånd synge gjennom folket bare gjennom en liten solskinnsdråpe fra inn­siden av. Vi takker Deg for dette, for det Himmelske Solskinnet rundt våre hjerter. Hvor vi takker Deg for det. Nå har folket Ditt i denne forsamlingen nettopp løftet opp hen­dene sine. De har bønnebegjær son de ønsker Du vil gi svar på denne formiddagen. Og jeg ber, Far, at Du vil innvilge ethvert bønnebegjær fra dem. Der er så mange som ligger i en haug på bordet, og så mange bønnebegjær fra folk overalt som er syke, som lider; telefoner, fjern­valg, noe slikt som 50 for dagen. Å Gud, hva skal vi gjøre? Bare led oss, Herre. Vi vet ikke hvilken vei vi skal gå eller hva vi skal gjøre, men Du–Du kan lede i disse tingene. Og vi ber om at Du vil innvilge det for oss fordi det er vår vilje, Herre. Det liv som. vi har på jord, er gitt oss av Deg, og vi ønsker å bruke det til å ære Deg med. Led nå Du oss i de tingene, Far. Velsign oss i dag mens vi kom­mer sammen for å høre Herrens Ord; for å synge sanger og for å komme med bønner. Hør våre bønner. Gled oss i våre sanger, og tal til oss gjennom Ditt ord for vi ber om det i Jesu Navn, amen.

Vær så god sitt ned.

Jeg vet bare ikke om noe sted, som jeg vil anse for å være et større privilegium å ha, enn det å stå på talerstolen for å bryte Livets Brød for et ventende, sul­tende og tørstende folk. Det er et stort privilegium. Først vil jeg spørre om noen av Wright sine er her. Hattie eller Orville eller en eller annen. “‘Hattie, er Orville sammen med deg, Hattie?” Godt. Spør om han som snarest vil stikke innom hjemme. Du vet hva jeg sa til ham, å stikke innom når han kunne. Jeg glemte å ta det med ‘meg i morges. Det var noe for den vesle hundevalper som de har der nede. Så jeg– jeg bare–. Om du vil, kjør da bare oppom huset, etter at møtet er over.

Og nå Edith, Hatties søster, som vi har kjent som den lille piken som har vært vanfør fra hun var’ spedbarn av. Og nå er hun en kvinne, og hun er i meget dårlig form. For ca et år siden drog jeg dit. Det var da hun hadde sitt første an­fall, og med en gang fant jeg, ved Herrens Nåde, hva vanskeligheten hos barnet var. Lemmene hennes er rammet samtidig, og hun kan ikke engang bevege dem hver for seg. Det skyldes det enorme presset på nervesystemet. Men hva det er så er der ikke noe fysisk i veien med barnet bortsett fra lidelsen på grunn av barnelammelsen da hun var omtrent 6 måneder gammel. Hun skrek og skrek hele sitt liv, nesten, inntil vi ba for henne for mange år siden, og hun har vært glad hele tiden siden inntil for ca ett år siden. Og nå er det egentlig meno­pausen, med andre ord forandringen av hennes liv, og nervene er derfor i en fryktelig forfatning. Og den lille damen har fått det i tankene at hun er døende, at hun bare ikke skal leve fra den ene timen til den andre. Og dere vet at friske, sterke kvinner har en fryktelig tid. Noen ganger må de få hormon­innsprøytninger og legge seg inn på klinikker og ta sjokkbehandlinger og alt mulig i løpet av den tiden. Mennesket har to livs forandringer. De har forandringen fra gutt til mann, fra pike til kvinne. I 16-17 års alder er de som en flokk nattsvermere, og om du bare kan lide sammen med dem gjennom den alderen–. Jeg har en datter i den alderen nå; Rebekka. Be for henne. Og Billy. Å-, hver eneste en av oss går igjennom den der korte, vold­somme tiden som vi er absolutt nødt til å gå igjennom sammen med dem ved at vi er klar over at det er noe de nødvendigvis må igjennom.

Og nå, i det 7. året, forandres akkurat Edith. Hvert 7. år foran­dres livet ditt. Derfor de 7 ganger 7, ser dere, og det gjør det på en måte hardt. Det utgjør en full­stendig forandring, og det plager kvinnene. Mannen får vanligvis en slags merkelig måte å være på i den tiden, og noen ganger går de fra konene sine. Men kvinnen blir u­fruktbar etter det der. Og, vi går alle gjennom det. Vi blir nødt til å huske på at det er ting vi nødvendigvis må bære sammen med hverandre, og å forstå de tingene. Og lille Edith er kommet opp i denne tilstanden. Hun har gått meget ned i vekt, og ser ikke bra ut. Og, jeg vil be dere, ikke alle samlet om å ta en liten tur ned; at noen av dere fra de forskjellige tabernaklene, søstertabernaklene her, går ned til Wrightfamilien. Jeg er sikker på at de vil sette pris på det. De sitter oppe med henne dag ‘og natt. Bare gå ned for å være hos dem en liten stund. Å snakke med dem, hilse på dem, om det så bare var en liten, vennlig visitt. Vi har så lett for å glemme det, vet dere.

Og når det gjelder vårt eget hjem, så setter vi pris på det, og vi blir nødt til å huske på at andre setter pris på det også. Og, jeg er sikker på at Wrightfamilien vil set­te pris på det. Jeg vet dere ville ha gjort det om dere hadde visst om denne tilstanden. Men dere visste det ikke så derfor nevner jeg den for dere denne formiddagen. Gå på besøk til Wright sine, og forsøk å oppmuntre Edith. Si ikke til henne at hun ser dårlig ut. Si heller at hun ser godt ut. Hun vil bli bra, som hun naturligvis vil bli, hvis vi bare fortsetter med å be for henne. Det er derfor vi er her. Hun er vår Søster, og vi er her for å holde ved i bønn for barnet i disse timene. Akkurat slikt jeg vil noen skal holde meg oppe igjennom bønn mens jeg går igjennom mine prøvelser, og du ønsker noen for deg i dine.

Og, Wrightfamilien er en av de eldste lemmene som kommer til denne Menigheten; dem, tror jeg, og Bror Roy Slaughter og Søster Slaughter. Jeg så dem for et øyeblikk siden. Vinket til dem da de kjørte inn, og jeg tenkte for meg selv da jeg kjørte rundt hjørnet: “I hvor mange år har jeg sett Bror og Søster Slaughter ta sin plass i denne menigheten, i medgang og motgang, vader fremdeles videre?” Og Wrightfamilien. Liker at–. Man setter pris på de menneskene. La oss vise dem at vi setter pris på dem.

Nå. I dag fikk jeg et langt budskap. Det er om en anklage. Og så hører jeg at det i kveld skal være Nattverd og Fotvask m.m., så pastoren vil tale, og vi skal ha–, vi skal komme ned. Og hvis dere skulle være her om­kring, kom og gled dere over budskapet fra pastoren, fra Herren, og da også over Fotvasken og Natt­verden i kveld. Det kommer til å bli en riktig omfattende og innholdsrik kveld. Så vi ville bli glade over å ha dere her hvis dere ikke har noe annet sted å gå til. Og vi ønsker å sette pris på Don Ruddell og–og vår Bror, og Bror Jackson. Og disse Brødrene står tilsluttet Broder – Søstermenigheter, og Bror Jack Palmer over her sørger for gruppen nede i Georgia. Og vi, vi ønsker å sette pris på disse mennene av hele vårt hjerte for stundene vi har møter; og, når jeg kommer inn, og kommer de på besøk til oss noe vi setter pris på. Jeg ser min gode venn Dr. Lee Vayle og hans kone denne formiddagen. Jeg, så Søster Vayle først, og jeg fort­satte med å se meg rundt for å fin­ne hvor Bror Lee var. Jeg har, som det gamle Sydstat ordspråket kaller for, en høne å plukke med ham. Når som helst jeg fikk–. Hver dag på stevnet så jeg etter om han var der for å hjelpe meg. Jeg sa: “Vel, hvis Lee kommer, la ham forkynne, og jeg vil bare be for syke.” Og vi kalte på ham over høytaleranlegget, og alt mulig ellers, og han var ikke å finne. Så derfor har jeg en høne å plukke med ham når jeg får muligheten til det. Vi er glade over å ha Bror og Søster Vayle her denne formiddagen. Og der er kan­skje mange flere her enn hva vi ei klar over. Jeg ser en Søster her fra Chicago, tror jeg. Jeg kan ik­ke –; jeg kjenner gruppen her, men jeg kan bare ikke huske navnene deres så helt nøyaktig.  Så vi setter pris på dem hvor de enn kommer fra, og hvor dere nå enn er. Jeg ser Brødrene her, to unge menn, som denne formiddagen ska­l ordineres.

I hvert fall unge i tjenesten. Våre fargede Brødre oppe fra New York har nettopp mottatt sine anbe­falingsbrev gjennom Filadelfiamenig­heten og gitt til denne Menigheten om hvor de kommer fra. Og vi skal legge hendene på dem, at Gud vel­signer deres tjeneste i New York. Vi har 2 eller 3 små Menigheter der oppe. Jeg tror Bror Milano har en av de små gruppene der, og vi set­ter pris på dem. Og her er to til som drar ut for å holde møter for folket der. Vi setter pris på disse tingene. Herren velsigne dere rikelig. Der er så mange. Ved å se meg rundt, ser jeg mange andre av dere. Jeg kan bare ikke huske navnene på dere alle sammen, men jeg vet at Han forstår. Nå.

Jeg tror at vår Søster, pianistinnen, eller en av dem, vil komme hit og spille for oss: “Når det glødende kullstykket hadde berørt profeten, og gjorde ham så ren som rent kan bli. Og når Guds Røst sa: ‘Hvem vil gå for oss?’ da svarte han: ‘Her er jeg, send meg!”‘, når vi ordinerer disse forkynnerne ved håndspåleggelse. Nå er vi klar over at Skriftens måte å ordinere en forkynner på er ved håndspåleggelse. Jeg tror det er der våre Brødre i “Høstregnet” eller “Battlefordfolket” m.fl. rotet seg opp i noe da de så at håndspåleggelse var for å gi del i Andelige gaver. Nå tror ikke vi at gavene kommer ved håndspåleggelse. Vi tror at håndspåleggelse er en godkjennelse av hva vi allerede har sett. Ser dere dette? Det er et “amen!” Ser dere? Da de la hendene på Timoteus, og på Brødrene, hadde de merket seg at inne i de mennene var gaven. Dere husker det står: “Anspor til hand­ling den gaven som er inne i deg, og som kommer fra din bestemor Lois…”, og de så denne i Timoteus. Derfor la de eldste hen­dene sine på ham og ordinerte ham. Ikke å legge hendene på en mann som det ikke har vært vist noe i. Ser dere?

Og de bare ba om velsignelsen. Alle vi tror det. Så vi gir ikke del i Andelige gaver. Vi bare anerkjenner dem og legger hendene på dem for å godkjenne dem, at vi tror Gud har gjort slike ting for folket. Langt der i bakgrunnen la jeg denne formiddagen merke til Bror McKinney. Jeg tror det er Kinney eller McKinney, Metodistforkyn­neren, som sitter der bak, og som nå nylig ble ordinert også her. Jeg tror det var rett her på podiet for å forkynne oppe i Ohio sammen med Bror Dauch og gruppen fra Ohio.

Å! Når vi alle samles på disse små stedene og kommer inn i harmoni med hverandre, er det vidunderlig. Ikke noe menighetsparti, ingen bånd, bare Jesus Kristus Som er alt. Ser dere? Bare å sitte sammen på Him­melske steder. Fint, Søster. Om du bare vil gi oss—. La oss synge dette ene verset av “Når det glødende kullstykket hadde berørt profeten.”

La oss synge den sammen nå.

“Når det glødende kullstykket hadde berørt profeten, og gjorde ham så ren som rent kan bli.

Når Guds Røst sa: ”Hvem vil gå for oss?”, da svarer han: ”Her er jeg! Send meg!” Tal, min Herre, tal min Herre,” …vil Brødrene komme frem om de vil… “Tal, og jeg skal være snar med å svare Deg–” (Forsamlingen fortsetter med å synge. Red.)

La de andre forkynnerbrødrene, som skal være med i håndspåleggelsen, komme frem om de vil; medarbeidere for Tabernaklet her; Bror Ruddell, Bror Lamb og de. “Tal, og jeg vil svare: ‘Herre, send meg!’ Å, millioner i synd og skam er dø­ende nå. Lytt til deres bedrøvede og bitre gråt. Skynd dere, Brødre, skynd dere! For å redde dem. Svar da kvikt: ‘Mester, her er jeg!

Tal, min Herre, tal min Herre. Tal, og jeg skal hurtig svare. Tal, min Herre, tal, min Herre, og jeg vil svare: ‘Herre, send meg!” “Hva heter du?” “Hva er navnet ditt, Bror?” Orlando Hunt.

“Bror Orlando Hunt fra New York.” “Er det riktig?” “Bror—?” Joseph Coleman. “Joseph Coleman.” Nå, om dere mine Brødre bare vil snu dere mot forsamlingen.

“Bror Hunt og Bror Coleman. De har et kall fra Gud på sine hjerter. Og som vi nettopp har sunget i sangen: … millioner i synd og skam er dø­ende nå, har de hørt den bedrøvede og bitre gråt. Og vi ber dem: ‘Skynd dere Brødre, skynd dere for å redde dem.” Ser dere? “Svar kvikt ‘Mester, her er jeg!”

Det er måten de svarer på denne formiddagen. Og da vi, som Brødre av denne Menigheten og denne grup­pen, sanksjonerer dette ved å legge våre hender på dem og gir dem fel­lesskapets høyre hånd som å være Jesu Kristi vitner med vår tilslut­ning her, vil vi støtte dem i alt som er ærbart og rett i Evangeliet. Våre bønner vil stadig vare ved for disse mennene for at Gud skal bruke dem for å ære Ham. Og måtte deres tjenester bli rike og store i New York. Måtte deres liv bli fulle av tjeneste for Ham, og bringe inn dyrebare kornnek til Kongeriket. Måtte de få leve lange og lykkelige liv. Måtte Herren underbinde dem med Sitt evigvarende nærvær, og gi dem helse og styrke, og holde dem i Sin tjeneste inntil Jesus Kristus kaller dem til hvile i det evige Hjemmet i Himmelen. La denne forsamlingen bøye sine hoder, og vi forkynnere går frem for å legge våre hender på dem… (Bror Branham går vekk fra mikrofonen for å legge hendene på de to Brødrene. Red.)…

“Vår Himmelske Far. Vi legger hendene våre på Broren i den Herre Jesu Kristi Navn, da det som vi har kjent hos ham, Herre, har vært rettskaffent. Og vi takker Deg for dette kallet til tjeneste i hans liv. Herre, tal gjennom denne Broren. Vinn sjeler, bring utfri­else, Herre, til dem som er i fangeskap både sykdomsmessig og mentalt, og fysisk, og åndelig. Herre, gi ham en virkelig tjeneste slik at han ved sin veis ende kan se tilbake, ned gjennom det lange tråkket, og se at han ved Gud ’s Nåde har vært i stand til å ta til fange enhver fiende. Ved Jesus Kristus, vår Herre, ber vi om det. Amen. Vi, som vitner, legger også våre hender på Bror Coleman, Herre, for å gi vår godkjennelse til hans kall. At vi, denne Menigheten, denne flokken av mennesker, tror på ham som en Kristi tjener. Og vi ber om at Du velsigner ham og gir ham

en stor, mektig tjeneste som han vil vinne sjeler med for sin Herre, og utfri de fangne og bryte Satans makt som er rundt folkets liv som han ferdes iblant. Gi ham, Herre, et fruktbringende liv…?… og når også han kommer til veis ende, Gud, innvilg at han kan se nedover en lang sti og se hvordan han ved Gud ’s Nåde var i stand til å bryte hver eneste av fiendens lenker for å ære Gud. Himmelske Far; måtte således disse menn leve og virke i Guds Innhøst­ning. Måtte Dine velsignelser hvile over dem og være med dem inntil timen når vi alle samles ved vår store Mester’s føtter. I Jesu Kristi Navn ber vi om det, amen.

Gud velsigne deg, Bror Hunt. Gud gi deg en fruktbringende tjeneste. Gud velsigne deg, Bror, og gi deg en–en fruktbringende tjeneste også, Bror. Gud velsigne dere.” Ennå en gang: “Når det glødende kull hadde berørt profeten, og gjorde ham så ren som rent kan bli. Når Gud ’s Røst sa: ‘Hvem vil gå for oss?’ da svarte han: ‘Her er jeg, send meg!’ Å tal, min Herre–­

(Måtte Han tale til mange unge hjerter.)

Tal, min Herre, –(kalte av Gud); Tal, og jeg vil være snar—å svare Deg. Tal, min Herre, tal, min Herre, tal, og jeg vil svare: ‘Herre, send meg!” Hvor vi takker Herren denne formid­dagen for denne store ære at Menig­heten står som vitne til utsen­delsen av forkynnere til misjons­marken i disse dager. Guds Nåde være med dere, mine Brødre. Jeg håper Han sender dere til oversjø­iske misjonsmarker, og over hele verden, til å forkynne disse uran­sakelige Jesu Kristi Rikdommer, der hvor det er en slik trang etter dem. En slik trang er verden i i dag. Nå, så meget om disse gode tingene. Vi må nødvendigvis bare ta litt her og litt der for å få alt med i møtet denne formiddagen. Nå i dag skal vi—skal jeg tale over et emne som jeg—; jeg liker ikke engang å komme nærmere inn på disse vitterlig fryktinngytende tidene. Nå.

Hvis noen av dere ikke var her sist søndag, og ikke fikk tak i bud­skapet om “Den Tredje Utvandrin­gen,” skulle dere like lydbånd, tror jeg dere vil synes om “Den Tredje Utvandringen.”

Hva er det vi har fått? En syk gutt som er her, eller noe i den retningen? Å-, en liten vanfør gutt. Ja vel. Måtte Gud velsigne ham…?… Nåvel.

Ved slutten av møtet skal vi så allikevel be for syke. Er dere med? Nå, vi ber dere om, såfremt dere kan, å få fatt i budskapet om “Den Tredje Utvandringen.” Det er den tredje gangen at Lyset, Herrens Engel, Som har kalt folket til en utvandring, har vist Seg på jorden i en utvandring. Jeg synes “Den Tredje Utvandringen” er noe virkelig enestående for meg. Har dere imot at jeg tar av meg jakken? Det er fryktelig varmt i Tabernaklet denne formiddagen, og den eneste luftavkjølingen vi har er–er hva dere kan vifte med viftene deres. Dere må nødvendigvis drive den ved egen kraft. Så vi har planer om å sette et avkjølingssystem inn her en eller annen dag så snart som vi kan få fikset ting til. Nå.

Vi ville sette pris på om dere vil­le synes om å høre budskapet “Den Tredje Utvandringen.”

Nå har vi hatt mange utvandringer, men vi kan helt klart sette fin­geren på sted og tid for tre utvan­dringer hvor Gud, i form av en Ild­søyle, har kommet ned for å kalle på, og atskille folk. Og nå skiller Den ut et folk. Og vi er klar over at da Han kalte i Sin første Utvan­dring, gikk Han foran dem i en Ild­søyle, og ledet dem til et land hvor Han senere viste Seg for dem i form av en mann ved Navn Jesus Kristus. Han kom fra Gud, og gikk til Gud. Den gangen ble Han for­kastet, og den gangen kom Han for å kalle et folk ut av dets formelle tilstand som de var kommet inn i, slik de hadde det nede i Egypt hvor de gav etter for synd og egypternes måte å være på. Gud kalte på dem for å få dem ut av det.

Og nå er vi klar over at andre gan­gen utleverte de seg, under fangen­skap, til et Romersk Keiserrike, og de kom på avveier i trosretninger, og kom bort fra den ekte oppriktig­heten i tilbedelsen, og Gud sendte ennå en gang en utvandring til. Og Han viste Seg i form av en Mann Som ledet mennesket. I den første Utvandringen var Han en Ildsøyle. Deret­ter, da Han kom til jorden som Lam] roet Som Han ledet dem til, for et vakkert forbillede det vil være på,; 1.000-års riket, dit Han leder Menigheten nå.

Vi skal se Ham Som Han er. Vi skal ha et Legeme Som er make til Hans herligjorte Legeme. 0g i dag, med Lyset fra Evangeliet, Som re­flekteres fra et Lys, en Ildsøyle, synlig iblant oss, så har viten­skapen sett Den. Den er avbildet i magasinene over hele verden, og Den er både vitenskapelig og åndelig anerkjent Som den samme Ildsøylen på grunn av de samme tegnene og de samme tingene Den alltid har gjort det med. Og når der nå, midt i tiden, er en hel del fanatisme og ting, så identifiserer likevel Gud alltid Seg Selv. Nå er vi klar over ‘hvilken vidunderlig ting det er å vite at dette jordiske tabernaklet, dette gamle, skrøpelige legemet som vi blir syke i, og trekkes med, en dag skal forvandles og gjøres make til Hans eget herliggjorte Legeme. Da skal vi se Ham Som Han er, og være sammen med Ham i det Landet Som vi har satt kursen for i dag. Ah! Det får oss nesten til å føle oss som å stå syngende: “Jeg er på vei til det Lovede Land.” De vil muligens synge den ved dåps­ tjeneste fordi den er vår dåps ­sang. Nå.

Til Brødrene både her og i landet lydbåndene går til, og det er rundt hele verden, så er disse budskapene ikke rettet mot noe bestemt individ, og vi vil ikke at folk skal tenke på at vi er en slags klan eller en flokk fanatikere som har samlet seg for å atskille seg, tilsynelatende uten å ha troen, eller atskiller oss, imot enhver eller rettere sagt imot Gud eller menigheten. Vi er for menigheten, men vi forsøker ved den Hellige Ånd og Hans hjelp bare å peke på grun­nen til denne atskillelsen som vi har i dag. Vi tror ikke på den. Vi tror at alle menigheter bør være sammen i et samfunn, ikke fra hver­andre i atskillelse som Metodistene i sin gruppe, Baptistene i sin, og Enhetsflokken og Treenighetsflokken og hva mer vi har. Alle står at­skilte. Vi tror de skulle stå sam­let i en stor, forent flokk av Jesu Kristi Legeme ventende på Hans herlige Komme. De skulle ikke være atskilte i det hele tatt. Og hva er det som atskiller?

Det er nødt til å være en vektig grunn til at vi ikke står sammen. Ved å søke etter Sannheten om det, blir jeg, ved å undersøke det, klar over at det ikke gjelder hudfargene våre fordi gult, svart, brunt, og hvitt atskiller enhver i forskjel­lige organisasjoner. Det gjelder ikke hva slags mat vi spiser. Vi spiser den samme maten alle sammen. Vi går kledd i de samme slags klær osv., men jeg ser hvor det dypest sett ligger. Det gjelder mennesket som har kommet bort fra lidelsens vei i forkynnelsen av Evangeliet. Hver mann—.

Og det burde være en eller annen vei som klart viser hva som er rett og hva som er galt. Og den eneste måten dere noen gang vil gjøre det på er ikke å legge til noen for­klaring av Ordet. Bare les Det på den måten Det står, og tro Det på den måten. Hvert menneske som leg­ger sin egen tolking til Det, får Det til å si noe annet. Bringer Det tilbake til den opprinnelige orga­niseringen av den Katolske Kirke der den Katolske Kirke tror at Gud er i Sin Kirke, at Ordet ikke har noen ting å gjøre med at Gud er i Sin Kirke. Og vi Protestanter, som vi finner det i Åpenbaringen 17 at alle samles sammen i en hop, og den Katolske Kirke var alle organisa­sjoners mor.

Og vi ser at den Protestantiske Organisasjonen er fremdeles blind og uten forståelse, og har den samme naturen som den Katolske Kirken. Bibelen kaller den Katolske Kirken en hore, og kaller den Protestan­tiske Kirken for skjøge, og Den sa at horen var skjøgens mor. Og det gjelder mennesker som er en kvinne med dårlig rykte, og som ikke lever troverdig etter sine ekteskaps­løfter. Og vi påstår alle sammen å være Kristi Brud, og likevel er det så usannferdig. Hva ville forårsake usannferdigheten? Det er å leve motsatt til den disiplinen, som Gud har lagt frem for Sin Brud til å leve etter, som etter min mening er Bibelen. Og jeg tror Den er Guds ufeilbarlige Ord. Derfor er vi klar over at ved å ha en organisasjon skiller den Protestantiske Kirken seg til og med fra den Hellige Skrift for å bringe inn i eksistens sin organisasjon.

Ordinerte forkynnere vil holde fast på ting som de–, å de kommer til meg på arbeidsværelset mitt, på hundrevis i møtesalene, og sier til meg: “Bror Branham. Du kommer med de utfordringene til folket. Ingen der ute kommer til å stå dem imot. De vet det er Sannheten.”

“Jammen,” “svarte jeg, “hvorfor–hvorfor gjør ikke dere det?”

“Ja, du skjønner, hvis jeg gjør det, må jeg tigge til mitt under­hold.

Ikke—ikke noen–.

Jeg fikk en tjeneste. Jeg er nødt til å komme i forbindelse med Herren, og jeg er nødt til å komme i forbindelse med folket ellers vil jeg ikke få noen støtte.” “Vær dere bare klar over at Kristus er vår eneste støtte. Bibelen er vår støtte.” Ser dere? Men det er—. Ser dere? Så det kaster den Protestantiske Kirken nøyaktig inn i den selv-samme tingen som det den Katolske Kirken er. Den Katolske Kirken bryr seg ikke–, vel, jeg sier ikke–, jeg gjør det ikke så grovt med å si at de ikke bryr seg om hva Bibelen sier. De tror Bibelen, men, ser dere, de fikk en—. Den aposto­liske rekkefølgen er hva den Katol­ske Kirken er basert på. Det er rekkefølgen av paver, og kaller Peter for å være den første paven og således videre nedover. Nå, de tror det der. De tror det så absolutt, og Protestantene (ser dere?) de–de samlet seg og har en organisasjon nøyaktig make til den som ble laget i Nikea, Rom, hvor de organiserte den Katolske Kirken som en følge av Rådet i Nikea. Og vi er klar over at de begge to er make. De vandrer bort fra Guds Ord for å lage en organisasjon. Ser dere?

Og så, når det til de mange kommer store Sannheter Som synes merkelige i dag, er det fremmed far dem fordi de er bare blitt lært ut ifra et ritual. Vi har ikke noe ritual, bare Bibelen. Vi har ikke noe annet enn Gud ’s Hellige ord, og det er der vi står. Og nå ønsker jeg å lese et øyeblikk litt av et Skriftsted i dag fra det hellige og ukrenkelige Guds Ord funnet hos Lukas i det 23. kapitlet. hos Lukas for å ha et grunnlag for hva jeg ønsker å si; en grunntanke lover tingen som jeg ønsker å tale over.

Og dere slår nå opp på Lukas det 23. kapitlet, og jeg ønsker å lese ett vers. Det er alt jeg trenger som et grunnlag til å plassere det på denne formiddagen. Nå leser vi det 20.— det 23. kapitlet, det 33. verset i det 23. kapitlet.

“Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både Ham og ugjerningsmen­nene; den ene på Hans høyre og den andre på Hans venstre side.”

Nå Ønsker jeg å trekke 4 ord ut fra det, ut fra den lesingen der, som et grunnlag for hva jeg Ønsker si: “KORSFESTET DE DER HAM.” 4 Ord, og mitt emne betegnes nærmere som: “Jeg kommer med en anklage mot denne tidens menigheter, og også mange av de uavhengige, for å kors­feste Jesus Kristus på ny i denne tiden; anklager dem.”

Denne formiddagen kalles det “ANKLAGEN”, og jeg Ønsker på en måte å bruke den slik som det er i en sal, en rettssal hvor der var—; dypest sett er Prekestolen og møtesalen et rettslokale. Bibelen sa den er en domsstol i—i–, at det er absolutt nødt til å begynne i Herrens Hus. Og denne er lik Tronen, og– og så juryen og vitnene m.m.; og jeg har i dag som mitt vitne Gud ’s Ord, og min anklage er rettet mot menig­hetene av i dag.

Nå bringer jeg ikke synderen inn i dette; jeg taler dette kun til menigheten, og det skulle taes opp på lydbånd nå, og jeg skal forsøke å komme gjennom det så fort jeg kan.

“JEG ANKLAGER DENNE GENERASJON FOR DEN ANDRE KORSFESTELSEN AV JESUS KRISTUS!”

Og nå, for å gjøre det i denne tiden som vi lever i, er jeg absolutt nødt til å komme med et bevis på det. Hvis jeg skal komme med en anklage, må du nødvendigvis komme med et bevis på straffbar lovovertredelse som har vært be­gått. For å anklage dem må jeg nød­vendigvis komme med beviset for å bekrefte det, at det er, at hva jeg sier vil kunne stå seg overfor den øverste Dommeren Som—, og som en sakfører for denne anklagen tar jeg meg selv.

Da Guds Ord er mitt vitne, ankla­ger jeg denne generasjonen for korsfestelsen. Jeg blir     absolutt nødt til å vise, og vil vise, at den samme ånden som brakte den første korsfestelsen, er på folket i dag og gjør den samme tingen. Jeg er absolutt nødt til å gjøre det om det skal være en korsfestelse som de har korsfestet. Jeg er abso­lutt nødt til å vise folket at den samme holdningen i folket i dag gjør den samme tingen, åndelig, som de den gangen gjorde fysisk. De korsfestet Jesus Kristus, Guds Sønn, fysisk.

Og ved det samme Ordet, ved den samme Hellige Ånd og det samme Ordet, ønsker jeg i dag å vise menighetene hvor de står. At de gjør den samme tingen i dag, og Bibelen sa de ville gjøre det, og det beviser at dette er tiden vi lever i. Det kunne ikke ha vært gjort for noen få år siden. Jeg !vil si at for 50 år siden kunne det ikke ha vært gjort.

n i dag er dette meget betimelig. t kunne ikke ha vært gjort for kanskje 10 år siden, men det kan gjøres i dag fordi timen er utløpt. Vi er i endetiden, og som Hans tjener tror jeg at vi er–at vi skal nesten til å dra over fra ette landet til et annet.

Derfor er tiden for en nasjons om­vendelse ute. Jeg tror denne nas­jonen ikke kan omvende seg. Jeg tror den har gått over linjen mel­lom Nåde og Dom. Jeg tror hun valser omkring på vekten.

“Bror Branham. Før du begynner saken, hvordan skal du bevise den?” Kun med dette: “At vi er skyldige i de samme syndene som Gud Ødela ver­den for, i verden før syndfloden. Vi er skyldige i de samme syndene som Han ødela verden for i Sodoma og Gomorra.” Og vi har alle det samme åndelige beviset liggende her fremfor oss, aldeles det samme åndelige beviset, verdensomspen­nende kjent, som brakte Guds barm­hjertighet ned på de generasjonene som også, ved å forkaste den, brakte Dom. Så hvis denne genera­sjonen har forkastet den samme Nåden, Som ble hånlig avvist i de dager, ville Gud være urettferdig om Han lot den gå klar, uten Dom. Som Jack Moore, en venn av meg, en gang sa: “Hvis denne nasjonen slip­per unna straff fra Gud, da ville Gud være forpliktet til å oppreise Sodoma og Gomorra, og be om unnskyldning for at Han brente dem opp.”

Nå vet vi at de gjør den samme tin­gen i dag, åndelig, for de gjør det i samme hensikt, og på en måte som de gjorde det med den fysiske kors­festelsen av Herren. De gjør det fordi det er av sjalusi; fordi det er av åndelig blindhet da de ikke ønsker å se. De vil ikke lytte til det. Jesus, i Sin vandring her på jorden, sa: “Vel talte Esaias om dere. Dere har øyer, og kan ikke se, og ører, og kan ikke høre.” Ser dere?

Av den samme årsaken, far det samme formålet, og ut ifra de samme resonnementer, bringer de i seg Kristi korsfestelse på ny, og som vi skal komme til om en stund, ut ifra de samme årsakene som de gjorde det den gangen. De kan ikke komme med noen ting imot det. De er vågale om de forsøker å utfordre det. Og de vet at beviset er der, og de vet at Bibelen sier det slik, og den eneste tingen de kan gjøre er å spotte det. Det er nøyaktig slik.

Og alt dette har de samme årsakene; og på dette grunnlaget anklager jeg nå denne generasjonen for Jesu Kristi korsfestelse; for å kors­feste og for å være skyldige. Med skitne, onde, selviske og konfesjonsorganisatoriske hender har de korsfestet Livets Prins Som ønsket å gi Seg Selv for folket. Dere sier: “Den samme Personen?” “I begynnelsen var Ordet osv., og Ordet var Gud, og Ordet ble til kjød osv.”, og manifesterte Seg. Ordet ble gitt klart til kjenne i kjød, og de fordømte det Legemet og drepte Det, fordi ordet gav Seg Selv klart til kjenne. Hebr. 13,8 sa: “Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet.” Det er det samme Ordet. Ser dere?

Av samme grunn forsøker de å kors­feste Ordet. Nå til teksten min for å komme tilbake til emnet som jeg Ønsker å ta. Ut ifra de 4 Ordene har vi: “der.”

La oss forklare “der.” Med “der” menes den aller helligste byen i hele verden, Jerusalem. “Der” er den mest religiøse byen i verden. Med “de” menes de mest religiøse menneskene i verden ved en religiøs høytid, Påskehøytiden.

“Der,” det mest religiøse stedet, den mest religiøse byen, den stør­ste av alle organisasjonene, lederen for det hele, der “de,” de mest religiøse menneskene i hele verden var samlet fra hele verden.

De “korsfestet” i betydningen “den skjendigste død som fantes og som et menneske kunne drepes med naken.” De rev klærne av Ham. Han foraktet skammen. Krusifikset viser en tøyfille hengt rundt Ham, men de rev klærne Hans av Ham. Det skjendigste—.

“Der,” i den mest religiøse byen, “korsfestet” (som var den skjendigste død) “de,” de mest religiøse menneskene “Ham,” den aller dyre bareste Personen.

Om ikke det skulle være nok til dømme denne generasjonen. “Der,” den mest religiøse organisasjonen, den største av alle menighetene samlet på ett sted, “de,” de mest religiøse menneskene av alle folke­raser, folket som skulle være sel­veste Guds tilbederne, de kom sammen på den aller helligste høytiden som de hadde fått, Påskehøytidens Renselse, da de ble brakt fra fangeskap til frihet på den tiden der; “de,” på den tiden det mest religiøse folket og på den mest re­ligiøse høytiden på det mest reli­giøse stedet utførte den skjen­digste tingen som kunne utøves over Livets Prins: “Å dra klærne av en Mann, og henge Ham opp på et tre fordi: ‘Forbannet er Han–’, sa Loven Som de tilba ved, ‘Forbannet er Han Som henger på et tre.”‘ Og Han ble gjort til en forbannelse for oss. River klærne av Ham, slår Ham og spotter Ham, selveste Himmelens Gud, idet de tok klærne fra Ham og naglet Ham til et kors, “Ham.” “Der korsfestet de Ham,” under romersk dødsstraff.

Den skjendigste død i dag ville ikke være å bli skutt. Den skjen­digste død i dag ville ikke være å bli overkjørt av en bil og drept; å drukne eller å bli brent. Men den skjendigste død i dag er samfunnets dødsstraff hvor hele verden fordøm­mer deg og roper skyldig. Og hele verden la sine hender på denne Mannen og ropte skyldig når Han var uskyldig. Og Han døde under fien­dens, ikke Sine venners, ikke etter Sine Lover, men under fien­dens korsfestelseshandling. Livets Prins, den dyrebareste Per­sonen Som noen gang har levd eller noen gang vil leve, Jesus Kristus, “Ham,” den dyrebareste Personen ble korsfestet. Husk nå på det mens vi i dag bygger opp forkynnelsen rundt den grunnsetningen der.

Kunne dere forestille dere at folket på et sted som Jerusalem hvor det for 2.500 år siden eller mer, rettere sagt, på hundrevis av år; –jeg tok kanskje litt for meget i. Kunne ha vært for ca 8 eller 900 år siden eller noe slikt. Jeg vet ikke akkurat hvor lenge det var fra den gangen Salomo bygget Templet. Jeg antar noe slikt som 800 år eller der omkring; –at de hadde sett frem til Messias Komme. De hadde samlet seg der for å tilbe i Påsken. Tenk nå bare på det. Lederen for alle Fariseerne, Saddukeerne, og hva der nå var av an­net, en stor forsamling for å tilbe Gud på det aller helligste stedet, Jerusalem, Herrens Tempel, og Herrens folk tok Herren og kors­festet Ham under bruk av døds­straff. For en ting!

Nå de 4 Ordene: “Der korsfestet de Ham.”

Nå har dere fremdeles det som Bibelen viser. Det er bare 4 Ord, ser dere, men Bibelen fortet­ter/kondenserer Sine Sannheter. Nå meg. Jeg må nødvendigvis gå en lang om­vei for å forklare hva jeg taler om, men Bibelen må nødvendigvis ikke forklare noe. Der er det bare sant alt sammen. Så Bibelen må nød­vendigvis ikke forklare noen ting. Den må ikke forklare det fordi der er helt og holdent kun Sannhet. Her er 4 Ord i den store kjede av Sann­heter. Jeg skal forsøke å forklare det. Å forsøke å forklare det tyde­lig nok ville ta et helt bibliotek. Der er ingen måte for meg å for­klare de 4 Ordene på. Men la oss ved Hans hjelp, Han Som forårsaket at Det ble skrevet, forsøke å for­klare disse 4 Ordene for å legge det frem på en slik måte at folk skulle forstå det.

Hva har vi foran oss nå? Vi har den første korsfestelsen på det aller helligste stedet, plassert foran oss; det mest religiøse folket og den mest nedverdigende død for den dyrebare Personen. Å-, det er slik en selvmotsigelse! Å du og du, det er så vanærende. Nå. La oss først ta det første Ordet “der.” La oss tale litt over Det før vi kommer til anklagen. Vi skal dele det opp og vise dere hva de gjorde. ba skal vi finne ut om an­klagen min er rett eller ikke.

“Der,” Jerusalem, hellig i aller høyeste grad; stedet for Templet fordi tempelbygningen` lå der. Det aller helligste stedet fordi Templet var der, og jøder fra hele verden kom sammen på dette ene stedet, et møtested for tilbedelse. Det største stedet som fantes for tilbedelse var Jerusalem; Templet lå der. Som skrevet står: “Alle mennesker bør tilbe i Jerusalem.” Det er som det skal være fordi det er et sentrum for tilbedelse. Og, i dag hører man dem–, en av dem ønsker å si: “Å, vi drar til disse store stevnene;” steder som disse konfesjonene har. Og så har vi forestillingen i Vatikan byen, og disse ordinasjonene av paver m.m. De, enhver, sier: “Vi bør alle reise til Metodistenes stevneplas­ser,” eller til “Bibel—” til “Baptistenes Landsmøte,” eller “Vi bør alle reise til Rom.” Og der er hvor det store sentrum, som de kal­ler det, for kristendommen ligger.

Under den siste verdenskrigen, da Rom falt, kom de tyske soldatene seg inn i Vatikan byen. Mange av dere kjenner til dette. Og de fyrte løs på amerikanerne mens de avan­serte. Bror Frank og Bror Roberson, og mange av dere, Bror Beeler og mange av de Brødrene som var med i krigen, vet dette. Og vet dere hva? Vi utstedte ordrer om at de, ameri­kanerne, ikke kunne skyte på den byen. Dere stod der og ble til mål for dem. Men Westminster Abbey i England kunne du skyte på all right. Det var hvor Protestantene var samlet så det var i orden å

skyte på det, men ikke å skyte på Vatikanet fordi president Roosvelt—; jeg hørte talen hans kalt: “Å Fireside Talk” da den ble kringkastet den kvelden. Da Rom falt, sa han: “For en skam, for Rom er overhodet for all kristendom.” Kunne dere tenke dere en Protestant si noe slikt? Så det store sentrum for kristen religion skal vi nå plassere på samme måte som Jerusalem, om dere skulle Ønske det. Om dere gjerne skulle gjøre det, la oss plassere det i Jerusalem, overhodet for alle disse andre, for det Høye Råd og for Fariseerne og for Saddukeerne. Alle de drog opp til Jerusalem. Det var sanneligen hovedkvarteret. Og i det menighetsorganiserte livet må dere nødvendigvis innrømme at den Romersk Katolske Kirken er moren til det alt sammen. Uten tvil er hun det. Og den utgikk fra Pinsen fordi, det var måten de kom til det på da de organiserte. Nå er vi Protestanter bare små søstere som kommer fra den Kirken. Og la oss nå si at det skulle være i Vatikanet i dag eller i Jerusalem, som det var på den tiden da alle skulle komme til Jerusalem for å tilbe.

Hvorfor gjorde de det på Jesu tid? Hvorfor sa de at alle skulle tilbe i Jerusalem? Fordi der er bare ett sted Gud vil ha fellesskap med mennesket. Det er under Offerets Blod. Det var grunnen til at de måtte komme til Jerusalem. Gud vil aldri møte mennesket noe annet sted; bare under Blodet. Når dere sier nei takk til Blodet, er deres møtested med Gud blitt tatt bort. Gud tok Sin første bestemmelse i Edens Hage, at mennesket bare skulle tilbe Ham under offerets utgyte blod. Det var det eneste stedet Gud møtte mennesket på den gangen, og det er i dag det eneste stedet Han møter mennesket på og som er under Offerets utgyte Blod. Ser dere?

Jeg bryr meg ikke om dere er Metodister, Baptister, Presbyteri­anere. Hvis dere kan glemme deres divergerende meninger, Romersk Katolsk eller hva dere nå enn kunne være, og vil komme under det utgyte Blod, da vil Gud møte oss begge, der. Det er der vi kan møtes alle, og ha fellesskap på de samme betingelsene. Men på annen måte, bare fordi du er metodist, vil Han ikke la Seg møte. Han vil ikke møte dere fordi dere er Pinsevenner. Han vil møte dere på en betingelse; det er under det utgyte Blod når syndene dine er blitt bekjent og drevet ut i Hans Nærvær. Da, ved Blodet. Og Blodet er alltid fremfor Ham. Derfor kan Han bare se dere gjennom det utgyte Blod. Og dere blir hvite som snø, ser dere?, når dere har bekjent syndene deres. På annen måte er dere ikke der. Dere kan ikke opptaes i Samfunnet. Det er årsaken til at dere ikke ser ting som skjer i menigheten. De be­kjenner at de tror på Blodet, men de forkaster Ordet, den rette frem­gangsmåten til å komme til Blodet på. Ser dere?

Der er bare en måte Gud vil ære Ordet på. Dere vil aldri ære Ordet med å komme og si: “Jeg er Romersk Katolsk. Jeg forlanger at både det ene og det andre skal gjøres.” Dere kan ikke gjøre det. Metodist, Bap­tist, Pinsevenn, dere kan ikke gjøre det. Den eneste måten dere kan gjøre det på er under Guds Barmhjertighet ved Hans Nåde. Å gjøre det, er å komme gjennom Jesu Kristi utgyte Blod. Si: “Herre, jeg påberoper meg Løftet.” Ser dere? Ikke underlig at de ikke kan tro på mirakler. Ikke underlig at dere ikke kan tro på det overnaturlige. Ikke underlig at de fordømmer det. Den samme grunnen til at de for­dømte det, den gangen langt til­bake i tiden, er den samme de for­dømmer det med i dag. Dere er så straffeskyldige som skyldbevisste kan få blitt fordi, det er bare under det utgyte Blod. Og de som ville våge seg, en eller annen liten Bror som i ydmykhet våger å ta Gud på Hans Ord, og går dit ut og bekjenner sine synder og glemmer alle disse læresetningene og ting ellers, og står der, under Blodet, og tror Det, da vil de ønske å kalle ham en fanatiker. De ønsker å plassere ham, slik vi sier det, og det er ikke noe bra uttrykk å bruke på talerstolen, men sagt for at dere skal forstå: “Han er en tulling.” Når alt kommer til alt, er vi ikke alle sammen tullinger? Ikke sant? Den troende er en tulling for den vantroende, og den vantroende er en tulling for den troende. Så hvem er tullingen? Ser dere?

Bonden virker som en tulling for forretningsmannen, og forretnings­mannen virker som en tulling for bonden. Ser dere? Så under alle omstendigheter, hvem er han? Jeg sier til dere: “Frelsen er en individuell affære mellom mennesket og Gud alene; en alene, idet vi finner vår egen Frelse med frykt og beven.” Og som en lærer denne for­middagen, eller som en Kristi for­kynner, vet jeg ikke om noe annet grunnlag enn å legge det på Ordet. Jeg kan ikke plassere det på noe annet. Nå finner vi så der at det er bare under Blodet at Gud møter tilbederen. Derfor møttes de i Jerusalem. Og Kristus er Guds til­veiebrakte Offerlam. Og i dag er det bare ett sted Gud vil møte men­nesket, og det er under Jesu Kristi Blod. Andre steder er det fordømt. Gud vil aldri høre det. Dere kunne gi uttrykk for alle slags følelser og alle slags ismer, skjelve, hoppe, og ha blod og ild og røyk og alt mulig annet, men så lenge som det livet ikke holder mål med Ordet, og at Gud grundig beviser det Livets identitet, da er der ikke noen trang etter å forsøke det fordi dere er uenige. Og Gud vil aldri møte det før enn det kommer under Blodets beskyttelse. Det er riktig. Så i Skriften, ser dere, har vi, Menigheten, fått et Jerusalem. Det er i Himmelen, et Himmelsk Jeru­salem, hvor Gud er. I dag er ikke det under en eller an­nen trosretning eller noe vi for­søker å gjøre Jerusalem til å være. Metodistene ville like å ha Meto­distenes Hovedkvarter i Jerusalem. Katolikkene liker å gjøre Rom til Hovedkvarteret. Og de forskjellige stedene, hvor vi har våre Hoved­kvarter, ville vi like å gjøre til vårt, til et Jerusalem. Men Bibelen sier at vårt Jerusalem er ovenifra, Det Som er alle de troendes Mor. Nå. Og Kristus er Guds tilveiebrakte Lam. Legg merke til hvor hensikts­messig det nå var å vise at det Jerusalem der opphørte. Når?

Det var i kraft inntil den timen, for lammets blod var virknings­fullt inntil den dagen. Men nå, ved korsfestelsen, forandres det. Den gamle ordningen er forbi. Der kom et nytt ett, og Lammet var Offeret. Lammet, offerlammet, ble funda­mentet som handlingen hviler på. De var dømmende, og gjorde selve den tingen som de nødvendigvis måtte gjøre. Det er riktig. Lovet være Gud for at vi får se dette vidunderlige, Himmelske Lyset i denne siste tiden fordi, menig­hetene gjør den samme tingen i dag. Inntil timen organisert religion blir fordømt og bevist å tillate å stille Kristi Ord i et ufordelaktig lys av hensyn til noe annet, fra da av kom Ordet, og bare Ordet. Det gamle påskelammet falt bort, og Kristus ble til vårt Lam på kors­festelsesdagen. Og den dagen som konfesjonsmenigheten korsfestet Gud Is Ord, og tok en hvilken som helst oppskrift på religiøs tro i stedet for Ordet, det var dagen Ordet kom inn i full Kraft. Det var nå nylig. For det andre; legg for det første merke til “der,” Jerusalem. For det andre “de.” Hvem er “de?” Jødene, tilbederne. Tenk på det. Tilbederne selv drepte selveste Personen de påstod at de tilba. Kunne dere tenke dere en slik ting at intelligente menn som var prester, som var opplærte, som hadde doktorgraden til de muligens—; de måtte nødvendigvis komme fra en spesiell slekt før de–, rettere sagt, komme fra en særskilt stamme før de enda kunne bli prester. De måtte nødvendigvis være Levitter. Fedrene deres var prester, bestefedrene deres var prester, deres tipp-tipp-tipp-tipp-­tipp-oldefedre var prester. Og, de måtte leve slikt et innviet liv at var der bare en “tøddel” å utsette på dem, ville de blitt stenet. Ingen nåde ble gitt. Hellig? Uten tvil, men selvlaget hellighet. Måtte fungere for menigheten for å vise ansikt for sin menighet. På innsiden av dem, om den sa Jesus: “Dere er fulle av døde menns ben.” Hvor jeg kunne komme med en an­klage rett der, mot mennesker som vet at det er Sannheten, at dette Ordet er Sannheten, og som vil inn­gå et kompromiss med Det for å vise seg for en eller annen organi­sasjon. Jeg har rett til å anklage dem ifølge Guds Ord. Det er riktig.

Legg merke til “de,” tilbederne, mennesker som hadde sett etter Løftet. Mennesker som hadde sett etter det gjennom år og årtier, og med intet annet å gjøre enn at de på det ensidige seminaret hadde delt Ordet i overensstemmelse med seminarets undervisning, og de hadde mistet selve Sannheten om Det; “de,” presten, den tidens religiøse tjeneste “der” i deres Hovedkvarter, “de,” den tidens re­ligiøse tjeneste, drepte selveste Gud, selveste Lammet. Selve Per­sonen de påstod at de tilba, drepte de. Og i dag anklager jeg denne flokken av ordinerte forkynnere! I sine former for religiøs tro og konfesjonsmenigheter korsfester de for folket selveste Gud Som de på­står at de elsker og tjener. Jeg anklager disse forkynnerne i den Herre Jesu Navn for deres lære som påstår at miraklenes tid er forbi, og for at vanndåpen i Jesu Kristi Navn ikke er nok og ikke rett. For ethvert av disse Ordene Som de har erstattet med lære, anklager jeg dem for å være skyldige, og med Jesu Kristi Blod på sine hender for å korsfeste på ny Herren Jesus for annen gang! De korsfester Kristus for folket ved å ta fra dem den tingen som de var ment å skulle gi til dem, og de erstatter det med noe annet i Dets sted, en menig­hetslære for popularitetens skyld, “de,” personene som burde ha visst bedre. Hvis noen skulle ha visst bedre, skulle det ha vært de for­kynnerne der. Hvis noen skulle ha visst bedre, skulle det være geist­ligheten i denne tiden! Hvis noen burde vite—; Biskoper, og Erke­biskoper, og–og forkynnere, og professorer i guddommelig vitenskap burde vite på annen måte. Men hvorfor kan de ikke? Å for en motsigelse. Hva har vi foran oss her annet enn en motsigelse? De påstår at de tilber Gud, og så dreper de Livets Prins.

“Der korsfestet de Ham.”

Her gjør “de” den samme tingen for Han er Ordet. Det er hva Han er, nettopp en gjenglans av Ordet. Det er hva Han er i dag, en gjenglans av ordet, Som forsøker å finne noen som Han kan gi Sin gjenglans gjen­nom. Og, disse menneskene holder for­samlingen borte fra Gud. Om der er noe som skjer, og det tales om det i menigheten, fordømmer de det fra plattform en, fra prekestolen, og sier: “Det er fanatisme. Hold dere borte fra det.” Ved å gjøre det kors­festet de Jesus Kristus i 1963, og er like så skyldige som de utdan­nede personene på den dagen. Det er en redselsfull uttal­else, men det er Sannheten.

Det er nøyaktig hva de gjør i dag. Og på dette grunnlaget, ut ifra motivet å korsfeste Kristus, ut ifra motivet å ta Ordet og ta Det bort fra folket, så er det nøyaktig hva de gjorde der. Tok det selv-samme Ordet, Som Gud gav gjenskinn av gjennom Sin egen Sønn, for å bevise at Det var den Ene Som de påstod at de elsket, Jehova, Som hadde mani­festert Seg gjennom den Hellige Skrift, Som hadde gjort nøyaktig hva Han sa Han ville gjøre, nøy­aktig hva Gud sa Han ville gjøre, og gav gjenskinn av Det fremfor dem. På grunn av dyp hengivenhet til sine menighetsgrupper og ting som det, fordømte de Livets Prins. Og jeg fordømmer den samme flokken i dag, og anklager dem ved Guds Ord for å være skyldige for Gud ved at de gjør den samme tingen. Denne generasjonen anklages. Husk Hebr. 13,8: “Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet.” Hvordan anklaget de Ham? Årsaken til det var at deres tro ikke ville akseptere Ham. De visste annerledes i hjertene sine. Gav ikke Nikodemus et godt uttrykk for det i Joh. 3.?

“Mester, vi, Fariseerne, forkyn­nerne, lærerne, vi vet at Du er en Lærer sendt fra Gud for ingen kan gjøre de tingene Du gjør uten Gud er med Ham.” Ser dere?

For åpen scene vitnet de om det ved en av deres berømte menn. Og like­vel, på grunn av deres tros­retninger, korsfestet de Kristus. Og i dag er der ikke en leser som ikke kan lese Apgj. 2,38 slik jeg kan lese det, og resten av det; nøy­aktig det samme slik jeg kan lese det. Men på grunn av deres lære, og på grunn av deres konfesjonsmerke­lapper som de fikk i lommene sine, Dyrets Merke, som de går og dras­ser omkring med som medlemskort, ved å akseptere de tingene kors­fester de for seg selv Jesus Kristus på ny, og korsfester Ham for åpen scene og spotter selveste Gud, Som lovet å gjøre dette, og bringer forbannelse over menneske­slekten.

.”De,” “der,” ikke synderen, men “de,” dvs. den tidens menighet, “de” fant feil ved Mannen Som var Ordet. Er det riktig? De fant feil ved Mannen Som var Ordet. Nå finner de feil med Ordet Som virker gjennom mennesket. Se, de bare snur opp ned på Det, Ordet, Som var i personen, dette som den Hellige Ånd virker igjennom, og er Guds stadfestelse. Hvordan visste “de” at Han var Kristus? Fordi gjerningene Hans beviste hvem Han var. Han sa: “Hvem av dere kan dømme Meg for synd? Hvis jeg ikke har gjort nøyaktig hva Skriften sa Jeg skulle gjøre, ia en eller annen fortelle Meg hvor jeg gjorde feil, hvis jeg ikke har vist ethvert tegn på at Jeg Er Messias, at Jeg Er selveste Personen Som dere gav grunn til å se frem til. De sa: “Nå, vi har Moses. Vi tror Moses.” Han sa: “Hvis dere ville ha trodd moses, ville dere tro Meg. Moses så: ”Min dag, og ønsket å leve i denne tiden. Moses så det, langt borte i profetene, og her lever dere rett ved siden av Det, og fordømmer Det. Dere hyklere, dere kan tyde him­melens utseende, men tidens tegn kan dere ikke tyde.”

Der er det: tidens tegn. Hva regnet de Ham for å være? En fanatiker, en sinnssyk. Ja, de fant feil ved Mannen Som var Ordet. Han var Ordet. Joh. Kap. 1 beviser det: “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud,” …osv., “og Ordet ble til kjød og bodde iblant oss.” Han var det levende Guds Ord fordi Han gav Gud klart til kjenne gjen­nom Seg Selv. Han var så fullsten­dig overgitt til Guds Ord at Han og Ordet var det samme. Og det er nøyaktig hva Menigheten skulle være i dag; det samme som Gud Is Ord er. Hvordan kan dere være del av Ordet når dere praktisk talt fornekter hele Ordet? Og grunnen til at det gjøres er ikke fordi folket er år­saken til det. Jeg tror Gud talte til meg angående det å kalle disse menneskene “Rickyer” og “Ricket­taer.” Det var fordi disse sjølgode konfesjons-menighetene har fått de menneskene til å leve der utenfor, på der måten de lever. De kors­festet Sannheten, og folket kaller Den gudsbespottelse. De gjør Den til gudsbespottelse heller. De kal­ler Den for fanatisme osv., og vet ikke at de spotter selveste Gud Som de går til kirke for å tjene.

Derfor anklager jeg denne flokken av geistlige i dag. Jeg anklager denne generasjonen i Jesu Kristi Navn under Guds Autoritet, at dere korsfester Ham om igjen! Merk dere: “Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet, Guds ord, stadfestet i et menneske. Sammenlign de to Golgata, og deres anklage. Husk, det var fordi “Han gjorde Seg Selv til Guds. Vi vil ik­ke ha denne mannen til å regjere over oss.”

Hva var anklagen, som de kunne av­si kjennelse på i Rådet den formid­dagen, da de korsfestet Jesus? At Han gjorde Seg Selv til Gud. Han var Gud! Og Han brøt Sabbaten, og Han var Sabbatens Herre. De fordømte Ham fordi Han gjorde Seg Selv til Gud. “Du har ingen rett til å gjøre dette. Du har ingen rett. Våre Yppersteprester–; om noe skulle komme, kommer det gjennom prestene våre.” Nå, sammenlign det med Golgata i dag. Så meget behaget det Faderen, Gud, Ånden, å oppreise Sin egen Sønn. Da Gud overskygget Maria ved den Hellige Ånd, og brakte et Legeme inn i eksistens Som kunne tjene Ham, tjene Hans formål, var Gud inne i Kristus, Guddommens Fylde Legemlig, for inne i Ham å gi gjen­skinn av hva Gud var for folket idet Han lot hele verden få vite hva Gud ønsket hvert menneske skul­le være, nemlig en sønn og en dat­ter. Han tok en Mann, og gjorde det. Og fordi Han ikke gikk inn i deres organisasjonsrekker for­dømte de Ham, og korsfestet Ham. Sammenlign nå det Golgata der med det i dag! På grunn av organisasjonsmessige fordommer, på grunn av likegyldig­het mellom de lærde, som burde kjenne Guds Ord og Plan, på grunn av dette kan Gud ta en liten flokk mennesker som Han et eller annet sted kan virke gjennom, og gi gjen­skinn av Seg Selv, en flokk som vil ydmyke seg for Ordet. Og de kan ikke si at det ikke er slik. De kunne ikke si Han ikke gjorde det fordi menigheten deres var vitne til det. Det levde frem­for dem. De kunne ikke nekte på det. De kunne ikke benekte Hans på­stander fordi det selv-samme Ordet, Som de sa de trodde, var Det Som beviste at Han levde fordi, Gud tok Ordet Som måtte være Messias, og viste Det gjennom en Mann. Og, de måtte nødvendigvis bli kvitt Ham. Den eneste måten de kunne fortsette på var å bli kvitt den Salvede. Og de gjorde det ut ifra blindhet og uvitenhet, uten å akte på deres utdannelse. Verdslig talt var de dyktige, intelligente, slik vi trakk sammenligningen forleden kveld.

Da Lyset traff den rike, unge mannen, se hva han gjorde. Han avviste Det, en intelligent mann. Paulus var en annen intelligent mann. Lyset traff ham. Hva gjorde han? Han tok imot Det. Han glemte alt han noen gang hadde lært for at han kunne bli kjent med Kristus. Det gjorde Livet hans verdig for Evangeliet. (Forrige søndags kveldsmøte.)

Der er Det i dag. Det treffer kan­skje en eller annen liten mann som har stukket av; som kjente han hadde et kall fra Gud, og gikk til et eller annet seminar og fikk lært seg en eller annen trosretning. Han ble nødt til å leve med den læren eller si opp medlemskortet sitt. Gjør han det, blir han satt på svartelisten. Ingen andre vil ha ham fordi han tidligere tilhørte noe annet, og nå hører han ikke til lenger. De tenker seg det må være et eller annet galt med den mannen, og de vil ikke ha ham i menigheten sin når den kun ser etter bare ett tegn: “Om han tror hva de tror. Om han har medlemskort, om han er Metodist. Om han har et kort, til­hører han et annet samfunn, Enhets­gruppen eller Treenighetsflokken eller hva det nå enn kan være; Guds menighet eller innen Pinse­vennenes rekker, alle de der rekkene. Om han har et kort, føler de at Hovedkvarterene har tatt ham i nærmere øyesyn, testet intel­lektet hans, gitt ham en psykiatrisk prøve for å se om hans IQ var høyt nok til at han kunne tale til dem. Hvis ikke, avviser de ham.” Det er riktig.

Men, ser dere, menighetene skal gi akt på Herren ’s hånd; å se om Gud har gitt ham Sin ordinasjon eller ikke. Det er det vi skal se etter. Men i dag korsfester de Guds Sønn på ny. Når en mann finnes skikket ved Guds Nåde å bli kalt av Gud for å la Gud gi gjenskinn av Seg Selv gjennom ham, da sa Han: “De gjerningene som jeg gjør skal dere gjøre aldeles på samme måte.” Legg merke til hva tid vi lever i, de tar det selv-samme Golgata (vi kan denne for­middagen), og selveste grunnen—. Nå, de visste det var sant, men på grunn av sjalusi, fordommer–, det som Jesus sa til dem: “Hvis jeg kas­ter ut onde ånder med Guds finger, hvem—- hvem kaster dere dem ut med? La dem være deres dommer,” ser dere?, “hvis jeg kaster ut onde ånder med Guds finger.” Nå, akkurat slik hørte dere dem si: “Kan Du bevise at det er Guds fin­ger?” Jeg skulle gjerne ha hørt spørs­målet stillet til Ham. De var alt­for gløgge til å gjøre det, og merk dere, det var fordi “Han gjorde, Seg Selv til Gud,” og, “Vi vil ikke ha Ham til å regjere over oss.” Men nå kommer det samme, småskårne skriket igjen. “Bibelen ble skrevet av menn,” sier de; “vi behøver ikke å leve ved Den.” Det er Guds, Den er Guds Ord. Den er selveste Gud! I går snakket jeg med en mann. Han sa: “Nåvel, en eller annen mann kun­ne ha skrevet Bibelen.” Jeg sa: “Ja, der var. Vi kjenner Ham Som Gud.” Den ble skrevet, hver del for seg, over nesten 4.000 år. Den Hellige Skrift fra Job av og hele veien til Det Nye Testamentet, og skrevet med hundrevis og hundrevis av år imellom, og skrevet av for­skjellige menn i forskjellige deler av landet, og de kjente ikke til hverandre, og ikke ett Ord i Den ville felle det andre. Jeg oppfor­drer hvem som helst til å komme under Jesu Kristi Blod, og forlange et hvilket som helst Løfte Som er i Den. Gud er forpliktet til å ta Seg av det. Men de vil ikke gjøre det. De vil komme og si: “Å-, Herre, jeg ønsker å gjøre noe. Gi meg en stor gave. Halleluja, Herre, ære være Gud! Jeg tror jeg fikk Den. Halleluja!

Det vil aldri gå. Dere kunne komme med en hel del psykologi, men det vil aldri gå. Gud er nødt til å akseptere den der omvendelsen. Gud er absolutt nødt til å gjøre det. Vi kunne si en hel del i den retningen der, men jeg håper dere forstår. Hør etter! Men nå vil de ikke ha Ordet til å regjere over seg. Jeg sier: “Vend tilbake, hver eneste en av dere. Dere er døpt galt. Dere er døpt inn i den Katolske Kirken.” “Hvem er du som forteller oss om det?” Det er ikke meg, det er Ordet. “Men jeg kan fortelle deg at vi tror.” Jeg bryr meg ikke om hva dere tror. Det gjelder hva Bibelen sier. “Nå, men vi må nødvendigvis ikke leve ved Den.” Dere, gjør det, ellers er dere under Dommen fra denne Bibelen, for: “Hver den som tar ett Ord vekk fra Den eller legger ett ord til, den samme taes bort fra sin del i Livets Bok,” det være seg forkyn­ner, geistlig, eller hvem han enn er. Dere er nødt til å komme inn under Herredømmet fra dette ordet for Det er Gud. Bibelen sier Det er Gud. “Vi vil ikke ha Det til å regjere over oss.” De tar sine trosartikler og konfesjoner, og deres småskårne, smålige ting som de tror på, og som er blitt adoptert av menneskets rådsforsamlinger og tar det i ste­det for Guds Ord. Hva gjorde de da? De tok en Barabbas, en morder, i stedet for Guds Sønn på dagen for den første korsfestelsen. Og i dag tar de en eller annen manns ord, som er en løgn og dødens vei, og nekter på å ta Livets Vei, Guds Ord. Jeg fordømmer denne gene­rasjonen, anklager den i Herrens Ord at de har galt. De er skyldige i korsfestelse, dvs. i forsøk på å korsfeste Ånden.

De roper på vekkelse overalt. Hvor­dan skal dere få vekkelse når Ordet Selv ikke kan få virke iblant folket? Jeg skulle gjerne se at noen gav meg et svar på det. Hvor­dan kan det skje når dere fornekter selveste vekkelsen? Vel talte pro­feten om: “Gudfryktighetsskinn.” Deres egne Gudfryktighetsskinn langt der tilbake fornektet Livets Ord. Deres egne Gudfryktighetsskinn og tro i dag fornekter den tingen som kan bringe dem en vekkelse. Ja, min herre. De tar konfesjonen og sine religi­øse oppskrifter i stedet for Ordet, og det korsfester Hans Ord og gjør Hans Ord virkningsløst for folket. Når de ser Guds    Ord så         levende, sier det seg selv at Gud gav Løftet om at Han ville gjøre dette. Og her gjør Han det. Og så gjør de narr av Det, og bortforklarer Det. Det er gudsbespottelse, og de forsøker å korsfeste selveste Ordet. Hvorfor korsfester de det? De kan ikke korsfeste Ordet mer enn de kan korsfeste Gud. De kunne korsfeste Guds Sønn, Legemet, Som Gud kledde Seg i. De kunne kors­feste Det, men de kan ikke kors­feste Gud. Han måtte nødvendigvis være der den gangen på grunn av at Han Som var Offeret skulle bringe inn mange sønner som var forutbe­stemte til Evig Liv. De måtte gjøre det den gangen, men de kan ikke gjøre det nå. De kan ikke gjøre det for Ordet Selv vil leve videre. Hva gjør de? Hvordan kommer de til det? Hva sier så du, forkynner? Hvordan setter du opp den lære­messige fremgangsmåten din her for at de korsfestet Ham den gangen? De korsfestet virkningene fra Evan­geliet på folket med sine opp­skrifter på religiøs tro. Det er korsfestelsen at hvor folket settes i disse store likhusene kalt kirker, konfesjoner, og drar i seg en linje av religiøs trosopp­skrift, da kan ikke Guds Ord få noen virkning på dem fordi de kasserer nettopp de tingene som Kristus sa ville finne sted. Det kommer bare ikke i samsvar med deres oppskrift på religiøs tro, og heller ikke kom Jesus i overensstemmelse med deres forståelse av Hans Komme. Han kom på den måten Gud sendte Ham, og Han kom nøyaktig i samsvar med Ordet. Ikke underlig at Han sa: ”Han har skjult det for øynene på de vise og forstandige, og åpenbart det for spedbarn, slike som ville lære.” Forstår dere?

Å-, de har korsfestet virkningene fra Ordet. Jeg har en del Skriftsteder her. Jeg skal bare sitere 2 eller 3 stykker av dem. “De korsfestet—” Dere sier: “Hvordan korsfestet de Ordet?” Når Jesus sa at Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet, Hebr. 13,8, så sier de: “På en måte er Han slik.” Ser dere? Fint.

Og når Jesus sa at Hans siste be­faling til Menigheten var: “Gå ut i all verden,” …(Mk. 16.)… “gå ut i all verden og forkynn Evangeliet. Disse tegn skal følge dem som tror,” og det var til hele verden, til hver eneste skapning, og halv­parten er ikke nådd ennå. Der er på millioner som dør hvert år, som til og med ikke engang har hørt Navnet Jesus. Så det er fremdeles den generelle befalingen; den er frem­deles Guds befaling: “…til hele verden og forkynn Evangeliet for hver skapning. Den som tror og er døpt, skal bli frelst; den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror. I Mitt Navn skal de kaste ut onde ånder, de skal tale i nye tunger. Hvis de tar opp slanger eller drikker dødelige ting, skal det ikke skade dem. Hvis de legger sine hender på de syke, skal de bli helbredet.” De sier: “Det var for generasjonen der den gangen,” og gjør Guds be­faling virkningsløs med det, og korsfester Ordets virkning på folket. Amen! Peter sa på Pinsefestens Dag, og med nøklene til Kongeriket som Jesus nettopp hadde gitt til ham: “Hva du sier her, vil jeg si der oppe.” Og på Pinsefestens Dag spurte de om hva de måtte gjøre for å få den Hellige Ånd siden de gledet seg slik over Den. De hadde lagt merke til det hos de andre, at de oppførte seg på en måte de ville kalle toskete; for de ravet, hoppet, falt, og opp­førte seg som om de var beruset. Og de sa: “De menneskene er fulle av ny vin.”

Men der var en mann ved navn Peter som stod frem, og som hadde nøk­lene til Kongeriket. Han sa: “Disse er ikke fulle” (Ap.gj.2.) “slik dere tror for det er den 3. time på dagen. Men dette er det som det ble talt om,” …ser dere? Rett tilbake til Ordet igjen Som viser at Ånden er frem­deles Ord, og Ordet, Guds Ord, er fremdeles Ånd. “…og det skal, som talt ved profeten Joel,” …Joel 3… “og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at jeg vil øse ut Min Ånd på alt kjød.” HØ på den profeten som står der. Se på ham, se på flokken. Fryktes­løs står han og fordømmer dem, an­klager dem. Han sa: “Dette er Skriften. Dette er det som ble talt om av profeten: ‘Jeg vil øse ut Min Ånd på alt kjød. Deres søn­ner og døtre skal profetere, og på Mine tjenere og tjenerinner vil jeg Øse ut av Min Ånd. Og jeg vil vise tegn i himmel og på jord, ild, røyksøyler, og damp!’”

Beviser det med Ordet at Det var ordet, og de lo og gjorde narr av Det, og de gikk inn til Dommen. Byen ble brent, og de åt hver­andres barn. I dag er de et folk spredt vidt omkring over hele verden for det viser seg at den Hellige Ånd fremdeles forblir Guds Ord idet Den bringer dette Ordet for å få Det til å leve. Jesus Kristus var Personen, Mannen, Gud. Halleluja! Han var Gud, gjort lys levende. Han var Gud i form av et Legeme for å gi gjenskinn av Guds Ord for den tiden; for å få den gene­rasjonen til å se Guds Løfte for den tiden. Og den Hellige Ånd er den samme tingen i dag. Den er Guds Ånd, på det samme Ordet, Som forsøker å finne noen som kan gi gjenskinn av Ham Selv for denne tiden for å bevise at Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet.

Joh. 14,12: “De gjerningene som jeg gjør, skal også dere gjøre.” Og, “Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og i all Evighet,” …ser dere?… idet Han hele tiden forsøker å finne Sin måte å gi gjenskinn av Seg Selv på. Og de kunne ikke gjøre det. Folket hadde så meget til overs for sine konfe­sjoner, sine små reder kalt deres menigheter som de hadde m. m., så de ville ikke høre på Ham. Således gjør de det i dag, samme tingen, og korsfester på ny. På Pinsefestens Dag sa Peter: “Dere som bor i Jerusalem, i Judea, lytt til mine Ord. Disse er ikke beruset. Hvis dere vil stå stille, skal jeg vise dere hva det er.” Og han setter i gang og for­klarer det for dem. “Da stakk det dem i hjertene deres da de hørte dette, og de sa: ”Hva kan vi gjøre for å bli frelst? Hva kan vi gjøre for å få dette? Vi er overbeviste om at ditt Ord er rett.”

Han sa: “Omvend dere, hver eneste en av dere, og bli døpt i Jesu Kristi Navn til syndenes for­latelse, og dere skal få den Hellige Ånds gave. For dette er til dere og deres barn, dem som er langt borte, til og med så mange som Herren vår Gud skal kalle.” Dette er hva de er absolutt nødt til å gjøre: “Vend om, og bli døpt i Jesu Kristi Navn.” Og i dag har den Romersk Katolske Kirken adop­tert Fader, Sønn, og Hellig Ånd for å ta plassen til Ham Som er nevnt over. I stedet for en Natt­verd: “Strekk ut tungen og ta imot en oblat;” og presten drikker vinen, og dere er ett sammen. Nattverden; i stedet for at det skal være den Hellige Ånd, kalles den for “alterets hellige sakramenter,” og Fader, Sønn, og Hellig Ånd en treenighets dåp når den ikke en gang er nevnt i Bibelen. Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn er Herren Jesus Kristus. Og når dere viser dette til denne forherdede generasjonen, blir det som Peter sa: “Redd dere fra denne vanartede slekt.” Når dere viser det til dem, hva gjør de? De gjør narr av det og sier: “Vår menighet lærer det ikke på den måten.” Da er dere skyldige. Dere er skyl­dige i Jesu Kristi korsfestelse ved at dere tar Guds Kraft bort fra folket. Dere korsfester selveste Ordet for dem, og dere fordømmer dere selv sammen med menigheten deres. Det leder dem inn i en dødsfelle. Som jeg sa om den forkynneren sist søndag. Martin Luther King var sam­men med de dyrebare menneskene der nede, og han leder dem rett inn i en dødsfelle. Å-, om noen kunne snakke til den mannen! Skulle Ønske jeg kunne. Litt av en oppstand på grunn av skoleforslaget. Ser dere?

Det er helt annerledes. Å du slette tid. Har ikke folket fått hjerte til å omgåes et men­neske på grunn av hudfargen, er de fordømte og døde hvordan det enn går. Nasjonen gir dem rett. Kjemp ikke imot det, kjemp ikke imot! Enn om noen sa at alle irlenderne eller hvem det nå enn kunne være, alle tyskerne eller noen andre, skulle måtte slutte å omgåes med hverandre. Det ville aldri bekymre Kristne. De ville bare gå rett videre. Den mannen er en Kristen. Som, som en forkynner skulle han ikke lede de menneskene inn i en oppstand mot det. De kommer til å forårsake at millioner dør. Det vil sette i gang en annen revolusjon. Det er en skam å gjøre det. Samme tingen skjer rett her; nøy­aktig den samme tingen igjen. Det er riktig. Ser dere det? Om folket bare ville se Sannheten, og se hva Sannheten er. “Vår menighet tror ikke på det. Vi har fått en annen vei.” Nå, men det er ikke den rette veien, den er ikke korrekt. Han sa: “Omvend dere, og bli døpt i Jesu Kristi Navn for syndenes til­givelse—”, men nå vil de ikke gjøre det. Ah! Hva gjorde de? Nå, det der er bare en ting av hundre. Vi skal komme til det, kanskje, så fort vi kan. Nå.

Så den andre korsfestelsen. Hvis et, menneske aksepterer “Fader, Sønn, og Hellig Ånd,” aksepterer titler i stedet for Navnet, en oppskrift på religiøs tro i stedet for Ordet, hva gjør han mot folket? Han kors­fester Ordets virkninger på folket. Når han sier at Markus Kap. 16 bare gjaldt for den genera­sjonen, og Gud sa selv rett der, Jesus, idet Han snakker til dem: “Gå ut i all verden og forkynn Evangeliet for hver eneste skap­ning. Den som tror og er døpt skal bli frelst; den som ikke tror skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem,” –hvor langt? Til hver eneste nasjon, til enhver tros­retning, hvert språk, hver rase, hvert folk; det samme Evangeliet. “Og disse tegn skal følge dem som tror.” Da, når et menneske forsøker å ta Det bort fra Bibelen, kors­fester det virkningene fra Evan­geliet på forsamlingen. Så i Jesu Kristi Navn anklager jeg dere for å være skyldige i å myrde Herren! Menigheten hatet Ham. Hvorfor? Fordi Han var deres sanne Gud. De hatet Ham, og nektet Ham å være deres Messias. Nei, min herre, de ønsket ikke en slik Messias som det der. Og i dag gjør Kirken den samme tingen. Den fornekter Ordet. De vil ikke ha Det. Det er, ut ifra deres lære, det motsatte av hva ‘de er blitt lært til å tro, og Ordet er den Salvede. Tror dere det? Godt. Hva er så gjenskinnet av Ordet? Det er et gjenskinn av Messias Som er den Hellige Ånd iblant oss. Han gir gjenskinn av Seg Selv, forsøker på, hvor som helst Han kan finne en lampe som Han kan se gjennom, som ikke er tilsotet av trosartikler og ting, og som Han kan gi Lys igjen­nom. Dere husker at de stod opp og gjorde i stand lampene sine, vasket ren lampeglassene, men det var for sent. Så når en person i tjeneste ser disse Lutheranerne, Presbyteri­anerne, Metodistene, som i de siste dager forsøker på å komme inn for å få den Hellige Ånd, ja-, dere vet at de får Den ikke. Nå, de kan tale i tunger og hoppe opp og ned, men gi akt på hva som skjer. Det er et tidens tegn på at hun er ferdig. Vi er ved enden. Når som helst kan Menigheten høre oppfor­dringen til: “Kom hit opp!” Amen, helt riktig. Den settes bare i stand. Den Hellige Ånd gjøk Jesus Kristus til en realitet her, i den som Han kan virke gjennom, ved å tilkjennegi Seg Selv. Han kom ned, ble fotografert, gjør tegn, snakker om det, og alt mulig ellers, og be­viser nøyaktig hva Han sa Han ville gjøre. Gjør nøyaktig de tingene Han sa Han ville gjøre ifølge Skriften. Ikke noen oppskrift på religiøs tro eller en eller annen manns oppar­beidete ide, en hel del blod, ild og røyk, og stoff, men et Skrifts­messig, Messiansk bevis. Fikk mange etterligninger, og etterlignere m.m., men det bevirker bare at det ekte Ordet skinner på sitt beste. Det er riktig. Ordinerer folk som er Andelige, og som kan dømme mellom rett og galt. Ser dere? Fornekter Ham. Fornekter sin Messias med: “Vi ønsket Ham ikke.” Samme tingen gjør de i dag som: “Nå, hvis jeg måtte gå dit og oppføre meg slik som dem i den flokken gjør det, da ønsker jeg ikke å ha noe med dem å gjøre i det hele tatt.” Vel, da har du Den ikke, i det hele tatt. Det er alt. Ser dere? Det samme nå som den gangen. Enda Han ble skikkelig identifisert ønsket de Ham ikke.

De hatet Ham. Hvorfor var det slik? Han kalte pastorene deres for en haug med slanger. Han sa: “Dere ut­bulninger av hvitkalkede vegger, dere har ikke noe annet enn en kirkegård. Utsiden på dere er blankpusset med side kapper og bak frem snipper og dødningeben på innsiden.” Han sparte ikke på kruttet. En bitte liten galileer, sønnen til er tømmermann, men Han sparte ikke på kruttet. Han bare sa det til dem. Johannes, forløperen Hans, sa …(og han var en annen som ikke sparte på kruttet)…: “Kom ikke rundt her og si at dere har Abraham til far. Gud er i stand til å opp­reise av disse stener barn til Abraham.” Ja, dere. “Øksen er lagt ved roten av treet, og ethvert tre som ikke bærer frukt, hugges ned og kastes på ilden.” Ja, dere. Gud er streng, bestemt og barsk med Sitt Ord. Ja, dere.

Merk dere Jesus, tilkjennegitt ved Skriften—; hører dere meg? Jesus ble identifisert av Gud i den Hel­lige Skrift at Han var Messias. Er det riktig? Vi skal komme til Peters anklage om noen få minutter, og dere vil bli klar over om den var en anklage eller ikke. Han ble grundig gitt til kjenne at Han var Gud vist i en Mann kalt Gud ’s Sønn. Det er riktig. Selv om Han ble riktig identifisert og stadfestet det lovede Ord om at Han var Messias, så sa Moses: “Denne Messias, når Han kommer, skal være en profet, og alle disse tingene skal skje.” Den vesle kvin­nen som stod ved brønnen, hele den urene tilstanden hun var i, hva symboliserte det? At Gud i disse siste dager ville trekke ut menneskevrak. Husker dere siste kvelden, rettere sagt forrige gangen jeg talte over “Bryllupsmåltidet”, og at Han sa: “Jeg har laget i’ stand en stor høytid osv., og alle disse menneskene har jeg innbudt, og hver eneste en hadde en unnskyldning.” Som: “Jeg kan ikke gjøre det fordi det vil ødelegge våre oppskrifter på religiøs tro.”

“Jeg kan ikke komme fordi jeg har giftet meg. Hun vil ikke la meg gå. ”

“Å du! Jeg ble gift med en kirke her nede. Min mor var Metodist,” ‘eller Baptist eller Katolikk, eller–; “jeg kan bare ikke tåle det på grunn av det.”

Han sa: “Dere ville ikke komme, og dere ønsket ikke å smake Min Nattverd. Men dra ut og nød prosti­tuerte, skjøger, og drukkenbolter, og hva der enn er til å komme. Bring dem inn, og jeg skal rette dem opp. Jeg har Min Nattverd til­laget, Bordet Mitt er dekket, og det skal være noen der.” “De” kom ikke. Det ble jødene fordømt for. Hva med i dag? “Jeg tilhører Presbyterianerne.” “Jeg er Lutheraner.” “Jeg er en Enhets tilhenger.” “Jeg er en tilhenger av toenigheten.” “Jeg er en av det motsatte så jeg kan ikke— jeg kan ikke…” Der har vi det. Da ønsker dere ikke å være der! Det er nøyaktig hva Han sa. Nå. Messias, skikkelig stadfestet, stadfestet Ordet på rette måte, det lovede Ordet. Gud Som lovet Ordet, at dette som Den Salvede skulle være; her kom Han, og stod i sam­svar med faktum. Han sa til dem: “Nå, hva har jeg mislykkes i? Hvis ikke dere kan tro Meg, Som en Mann, tro gjerningene som Jeg gjør, for de er tingene som forteller hvem Jeg Er. De er dem som sier at Jeg Er Messias. Dere ønsker ikke å tro Meg fordi, dere tenker at–Josef der borte på… Og, jeg ble født i en liten hytte der borte, og–og Min—fosterfar her er en–en tøm­mermann der nede. “Og dere, da Han kom inn i Galilea, der skulle de til å spise. Den personen sa: “Han, hvem er den mannen? Hvem er det?” “Vel, denne–denne mannen; er ikke det–. Er ikke Joses og alle dem, hans bror, her? Er ikke søstrene Hans med oss? Heter ikke moren Hans Maria, og pappaen Hans Josef?” “Hvor kom en fyr som det der—; hvor fikk dere likevel fatt i noe som det der? Hvilken skole kom Han fra?” “Han har ikke noe medlemskort, har ingen anbefalingsbrev.” “Hvor fikk en fyr som det der–, hvor fikk dere på noen som helst måte fatt i dette mennesket?” Bibelen sa Han ble krenket. Mange mektige gjerninger sa Han at Han ikke kunne gjøre. Han vendte ryggen Sin til dem og gikk bort fra dem. Han sa: “En profet er ikke uten ære, unntatt iblant sitt eget folk”..ser dere?.. “i sin egen stat,” og vær på vakt nå, “eller i sitt eget land.” Der er Han, og stadfestet på rette måte den Salvede. Tok ingen ære selv. Han sa: “Jeg kan ikke gjøre noe annet enn hva jeg ser Faderen gjør.” Og Han opp­fordret dem til å spørre, om Det var den Salvede. Og se på den småskårne kvinnen med dårlig rykte. Hun var klar over det. Hun var ikke opplært. Hun var moralsk forført. Naturligvis ville ingen bifalle det; Guds Lover for­dømte det. Hun var moralsk forført, men hun—. Se, Gud dømmer ikke etter hva du er. Han dømmer deg ikke etter hvor stor du er eller hvor liten du er. Han dømmer hjertet ditt, hva du ønsker å være. Og hun ønsket ikke attraktive utstillingsvarer. Det var det der andre hun ønsket. Uansett hva hun da var så var hun rede til å komme. Gud. dømmer hjertet, Mennesket døm”.. mer etter det ytre. Gud ser på hjertet. Uansett hva hun var så lyste det Lyset opp, og det av­gjorde saken. Hun grep det Evige Livets Vesen. Å du og du hvor rikt dette er for meg, ser dere, til å se og å vite at Det er Sannheten. Jeg vil holde fast på dette. Himmelens Gud vil stå frem, og min røst skal være på Guds store tids lydbånd, hinsides, og den skal fordømme denne genera­sjonen i denne siste tiden. (Del av forkynnelsen mangler på dette opptaket. Red.) Han tilkjennegav at Han fremdeles er Jesus Kristus, den samme i går i dag, og i all Evighet. Jeg ankla­ger dem ved Guds Ord.

Jeg må nødvendigvis raskt komme med et annet Løfte fordi vi her omtrent bare 15 minutter igjen. “Der,” “de,”–hva var det for noe? Å du og du! Golgata. De korsfestet Ham. For det tredje korsfestet de Ham, ikke ved at de anerkjente at Guds lovede Ord ble manifestert. Så, hvorfor korsfestet de denne Mannen? Kunne dere tenke dere det? La meg en kort stund to et lite tilbakeblikk. Hvorfor ville de menneskene kors­feste en Mann Som det? Da Maria… En gang leste jeg en bok kalt “Prinsen av Davids Hus,” skrevet av Ingraham, Dr. Ingraham. En vi­dunderlig bok. Den er et drama, formodet å være sann, og basert på noen gamle manuskripter som ble nedskrevet av en gammel kvinne kalt Adena. Hun drog over til Palestina nede i fra Egypt, fra Kairo tror jeg det var, for Å avslutte sin utdannelse. Hun var der på Kristi tid, og hun måtte skrive og sende brev tilbake til sin far. Det ville ha vært godt om dere fikk fatt i den, og fikk lest den. Den er virkelig god; “Prinsen av Davids Hus.” Det er den samme mannen som skrev “Ildsøylen,” og ut ifra den tok Cecil de Mille “De Ti Bud.” Nå finner vi, i denne boken, det som Adena skrev og sendte tilbake. Og hun sa, på dagen for korsfestel­sen, at Maria Magdalena, henne som Han kastet syv onde Ånder ut av, løp ut fremfor mengden og sa: “Hva her Han gjort? Hva her Han gjort? Bare helbredet syke og forsøkte å utfri dem som var i fangeskap. Hva annet her Han gjort enn godt? Fortell meg det, en eller annen!” Og en mann slo til henne så hun seilte nesten tvers over gårdsplassen, og hen sa: “Vil dere tro det toskete kvinnfolket der før dere tror presten deres?” Ser dere? Der her dere det. Ser dere dette? Hva hadde Han gjort? Ikke noe. Hvorfor korsfestet de Ham? Hvorfor? Hvorfor? Fordi de ikke var klar over hvem Han var. Og det er den samme tingen i dag. Forkynnerne, og folk i denne tiden, og Are moderne lærere, her til de grader lært folket opp til å tro at dette er hekseri, eller djevelen, eller tankelesning, eller et eller annet lureri eller et eller annet slags triks inntil folket ikke blir klar over at det er beviset på gyldigheten av Guds Ord for denne tiden. Det er den siste tids tegn. Menighetene vil si, hvis du ikke tilhører deres organisasjon: “Å nå. Tja, det er et eller annet til­laget. Det er lureri. NA, to en titt på både den ene og den andre, på den og den der.” Men la dem en eneste gang bevise at den ekte tingen er lureri. La den én eneste gang bevise at det er galt. De kan ikke. Det har aldri vært kjent for å være galt, og det vil heller aldri bli det fordi det er Gud. Ser dere? Men de liker å peke. De tenker: “Nåvel, hvis det var en eller annen mann med et kjent navn–;” og det fordi det er en så liten flokk, en liten gruppe som er som en slags utstøtte; “de men­neskene viste vi ut av vår menighet.” Ser dere?

“De pleide å komme til vår grup­pe,” ..ser dere?, “men de gikk over til denne andre, og så gikk de over til den der, og nå ser dere de slutter av med–, vel, se hva det er, hvem det er.” Jeg bryr meg ikke. De kunne si den samme tingen om Peter, Jakob, og Johannes. “De er uvitende og uskolerte menn,” sa de, men de måtte gi akt på dem. Noe hadde skjedd etter at de hadde vært

sammen med Jesus. Det var det som gjorde forskjellen. Ser dere? De gjorde det for de visste ikke hvem Han var. De visste ikke at stadfestelsen av Guds Ord ikke sviktet i den tiden der. NA, det var i fortiden, og det var riktig. Det var i fortiden de overholdt Lovene, og de tingene der. Men de samme Lovene som var, dem skulle de holde. De pekte henimot en tid når Han skulle komme og være den Mannen Som Han skulle være. De hadde denne delen, men de tok ikke den a n d r e delen. Det er den samme tingen de gjør nå. De her en menighet, og de tror på Jesus Kristus og sier de gjør det, men fornekter timen vi lever i! Fremdeles bringes det gamle ord­språket tilbake igjen: “Mennesket priser alltid Gud for hva Han her gjort, og ser frem til hva Han ville gjøre, og– rettere sagt hva Han vil gjøre, og ignorer hva Han gjør, og blir fordømt på grunn av det. Ser dere? De tenker Gud er vidunderlig; hvor stor Han er, og hva Han kommer til å gjøre. De tror at Han skal komme, og at det skal bli en opprykkelse en eller annen dag for å dra hjem, og fornekter selveste tegnene og underne rett her, på   den tiden Skriften sier at Han skal gjøre de tog så går de glipp av hele tingen. “Hvis den blinde leder den blinde,” sa Jesus, “Vil de falle I grøften.  Bare be Gud om å åpne Øynene våre i disse siste dager. Godt. Det samme, nå. De gjør det samme i dag De fornekter og korsfester den samme Gud i dag ved ikke å kjenne Ham. Det samme, ved å fornekte Ham, og gjør det. Ved å fornekte de tingene, som de gjør i dag, kors­fester de ikke egentlig Kristus på ny, men de spotter den Hellige Ånd. Og ved å gjøre det blir de–­ Hvordan spotter de den Hellige Ånd? Hvordan–hvordan spottet de Den der den gangen, langt tilbake i tiden? Nå, de kunne ikke spotte Den, den gangen. Den var dog ikke kommet. De kalte Jesus for Beelsebul, kalte Ham Beelsebul fordi Han kjente deres hjerters hemmeligheter og ting ellers. De sa: “Dette er en djevel.” Med andre ord: “Han er en spåmann. Det er slik Han gjør dette ved å spå. Han er ikke noe annet enn en djevel.” Se, de hadde ikke hatt en profet på 400 år, og de var kommet helt bort fra Det. Ser dere? De hadde bare Loven sin. De sa: “Dette er Beelsebul.” Jesus sa: “Jeg vil tilgi dere for det., men når Han, den Hellige Ånd er kommet, “…ser dere nå?… “og dere taler ett ord imot Den, vil det aldri bli tilgitt dere.” Husk på at Den vil, men kan ikke. Ikke på noen måte kan Den. Der er ingen barmhjertighet når dere spot­ter, og kaller Guds Ånd, Guds Ord, Som er blitt stadfestet av Ånden.. (og Ordet sier at Ånden stadfester Det).. for en uren ting. Da har dere tråkket over linjen mellom Nåde og Dom, og kan aldri bli tilgitt for det. Det er grunnen til at jeg anklager denne generasjonen for å være skyl­dig i korsfestelsen ved å spotte den manifesterte Guds Sønn! Det er Hans Løfte ved alle profetene, og Kristus Selv er en realitet i de siste dager slik det ‘var på Noas tid, og i Sodomas dager. Det er med Gudsbespottelse at de korsfester Guds Sønn på ny for folket. Han er det stadfestede Ordet. Ett ord imot Den kan aldri bli tilgitt. Hva skal dere så gjøre? Hvor vil dere stå? De blir fordømt. De venter bare på timen til at Guds vrede skal bli øst ut. Han vil smuldre dem opp til ingenting på grunn av at de, denne generasjonen av mennesker, elsker menneskelagede læresetninger, konfesjoner og trosartikler merr enn Guds stadfestede Ord. Å du verden! Jeg skulle ønske jeg hadde lenger tid på dette. Denne generasjonen av mennesker, denne generasjonen, avviser hånlig Guds Åpenbaring, men vi vandrer der hvor apostlene har vandret. Det er riktig. Gud—. Dere sier: “Nå, andre sier også det.” Gud stadfester det fordi Jesus sa: “Hvis ikke gjerningene vitner om meg, gå da bare i gang med å si åt jeg gjør det av meg selv. Men gjer­ningene taler, så det er best dere tror gjerningene, ser dere, fordi timen er her. I morgen vet dere at solen kommer til å skinne fordi der er røde skyer eller at det skal bli dårlig vær fordi der er et mørkt, tungt skydekke.

I morgen skal det bli pent vær. “Dere kan tyde himmelens utseende, men tegnene i tiden vet dere ikke noe om. Om dere ville ha kjent Gud, ville dere ha kjent Min dag.” Og de svarte: “Du innlater Deg på litt for meget.. Du gjør Deg Selv til Gud,” og de naglet Ham på korset. Den Hellige Ånd i dag er ikke noen 3dje Person. Den er Gud, Ham Selv, klart tilkjennegitt i menneskekjød ved Jesu Kristi Blod for å hellige et Liv Som Han kunne gi gjenskinn av Seg Selv gjennom. Og de. kors­festet det samme Ordet, åpenbart. Forstår dere? Korsfestelsen av Kristus skjer i dag ved de menneskene som vil fornekte den stadfestede og åpenbarte Guds Sønn iblant folket ifølge Hans ting som Han sa ville finne sted ved Hans Ord i denne tiden. Ser dere? Nå, den samme korsfestelsen ville nødvendigvis måtte være den samme hvis Han er den samme Guds Sønn fordi, Han sa i Joh. 14,12: “De gjerningene som Jeg gjør skal også dere gjøre.” Hebr. 13,8: “Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet. Hvis dere bor inne i Meg, be om akkurat hva dere vil, og det skal gies til dere.” Ja du. Husk på at de var meget religiøse de menneskene som gjorde det. De stod ikke utenfor: De var det reli­giøse folket i den tiden, og det er de religiøse menneskene som gjør det i dag. Samme korsfestelsen, sam­me tingen i dag. Uten forsinkelse. “Der korsfestet de Ham.” Den gangen? Uten tvil. Da forkastet de Guds stadfestede Ord idet de aksepterte sine lære­setninger i stedet for Ordet.. Er det hva de gjør i dag? De gjør helt nøyaktig det samme i dag. Han vår Ordet, og de for­kastet Ordet. Det er et punkt jeg ønsker dere ikke skal gå glipp av. Jeg ønsker dere ikke går glipp av det. Han var Ordet, og da de forkastet Ham, korsfestet de Ham til slutt Det er hva de har gjort i dag. De forkaster Guds Ord, og aksepterer læresetningene sine, og har i alles påsyn foran deres forsamlinger, korsfestet den Hellige Ånds gjerning. De er skyldige, og i Jesu Kristi Navn anklager jeg dem. I 15 år har jeg sett Ham i virk­somhet over hele landet, og likevel holder de fast på sine oppskrifter på religiøs tro.

De er skyldige. De tok Ordet, Som ville ha brakt menigheten, alle menighetene, sammen og laget en sterk, stor broderskapssammenslut­ning av Pinsevenner og alle de andre. Så i stedet for å gjøre det forkastet de Det, avviste Det, gjorde narr av Det, og kalte Det alt mulig. Og nå, ved hjelp av et Kirkeforbund etter djevelens plan, forsøker de å komme inn og sier: “Nå vil vi komme og kjøpe litt olje.” De er forkastet. De er skyldige i Jesu Kristi korsfestelse. Dere tar Det på Guds betingelser. Det vil si, deres betingelser duer ikke. Ser dere? De forkastet Guds manifesterte Ord til fordel for deres oppskrifter på religiøs tro, og de gjør den samme tingen i dag.  Joh. 1. sier: “Han var Ordet.” Hebr. 13,8: “Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet.” Nå korsfester de Ham på ny. Vet dere at Bibelen sa vi kunne gjøre det? Hvor mange ville like å lese bare lite granne? Vil dere gi meg 15 minutter til? La oss, nå et Øyeblikk bla over til—, korsfestet på nytt. La oss slå opp på Hebr. 6, og lese litt der. Hebr. 6 og se om vi korsfester Guds Sønn på ny. La oss se om det kan gjøres. Dere sier: “Man kan ikke korsfeste Ham for annen gang.” Vi skal finne ut om vi kan eller ikke. Guds Ord er sant. Er det riktig?

Hebr. 6,1: “La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og skride frem mot det fullkomne så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes oppstan­delse og evig dom. Dette vil vi gjøre om Gud gir lov til det.” Ser dere?

Paulus ønsker å underrette om at disse tingene her er absolutt nødvendige som dåp, håndspåleg­gelse, oppstandelse, det annet Komme. Alle disse tingene er evige, de er absolutt Sannheten. Merk dere nå: “For det er umulig—” (Les sammen med meg, bare ett vers. Jeg vil dere skal lese det sammen med meg nå, det 4. verset.)

4. “For det er umulig at de som en gang er blitt opplyste og har smakt den Himmelske gave, og fått del i den Hellige Ånd,

5: og har smakt Guds gode Ord og den kommende verdens krefter og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse

6 da de på ny korsfester Guds sønn for seg, og gjør Ham til spott.”

Nå, er det mine ord eller er de Hans? Et menneske, som får en intel­lektuell forståelse av Sannheten, husk da på at slike mennesker fikk Den ikke.  De var troende ved, grenseskillet. Etter at vi har fått kjennskap til Guds Ord …(dere får det fra en kjennskap til fakta ved å lese Det og se Det)… og så forkaster Det, da er det umulig for dere til noen gang å bli frelst. Leste dere det nå? Ser dere? Har fått en kjennskap til Sannheten. Og, ved at dere bare forstår Den, fikk dere Den ikke. Det er akkurat som de troende som drog ut. Det er et riktig forbillede på reisen. Denne, denne–denne tredje Utvan­dringen er akkurat som resten av dem. Hør etter! Hør etter der baken til! La meg bare en kort stund få vise dere noe nå. Unnskyld uttrykksmåten. Hør nå! Israel tok ut 12 menn; en fra hver stamme. En menighetspastor. Tok dem over til kanten av grensen, det lovede Land, og viste dem de gode tingene som skulle komme; hva de hadde. og de kom tilbake og klager over at “vi var ikke i stand til å klare det.” Men der var 2 ut av de 12, Josva og Kaleb, som så på Ordet og sa: “Gud sa det er vårt, og vi er mer enn i stand til å ta det. Er det riktig? Hvem var det, det gjaldt?  Troende ved grenseskillet. Ser dere?

De var faktisk født inn i menig­heten. De var ledere for folket. De var Biskoper så å si som drog rett dit ned, til hvor Guds Ord ble vist å være Sannheten, at der er et Land. De hadde aldri vært der. De visste ikke at det var der, men de kom dit for å se at det var der. Og der var det.

Kaleb og Josva drog over, og brakte med seg tilbake en–en klase med druer, og lot dem ete noe av den. De smakte av det gode Landet og gikk tilbake og sa: “Vi kan ikke gjøre det.” Ser dere? “Vi kan bare ikke gjøre det.” Den samme flokken er her på Jesu Kristi tid. “Mester, vi vet Du er en Lærer kom­met fra Gud…” Ser dere? Grenseskillet. “Vi vet Du er en Lærer kommet fra Gud. Intet menneske kan gjøre de tingene som Du kan. Vi erkjenner at Gud må være der.” Hvorfor aksepterte de det ikke? Hvorfor tok de det ikke? Grenseskillet! Grenseskillet!

Her er de i denne tredje Utvan­dringen med samme tegn, samme mani­festasjon, den samme Kristus, samme Hellige Ånd, de samme gjerningene, den samme Gud, samme Budskap, og de kan ikke ta det. De må nødvendigvis ville gi avkall på medlemskortene til menighetssamfunnene sine. Hva innebærer det? De hadde en kjennskap til Sann­heten. De så, og har sett, at Det er den absolutte Sannheten. De kan ikke benekte Den. Ukebladene måtte vitne om at de hadde sett Den. Fotografiene, avisene; beviset, dødes oppstandelse, legenes syke­ erklæringer, de måtte nødvendigvis si: “Det er Ham.” Og ikke en av forutsigelsene mislyktes noen gang ned igjennom årene. Så helt på prikken nøyaktig hver eneste en av dem. De kan ikke si annet enn at det er Gud, men de kan ikke aksep­tere det.

Den flokken av forkynnere i Chicago på noen og tre hundre av dem, skulle komme og døpe seg i Jesu Kristi Navn. Hvor ble de av? Prisen ble altfor høy. De kunne ikke gjøre det. Hva betyr det? Hva gjør de da? Bibelen sa at når de gjør det trekker de seg bort fra linjen mellom Nåde og Dom: “for det er umulig at de som noen gang er blitt opplyste” … (de var brakt til å se på det, og hadde en kjennskap til Sannheten)… “og har smakt Guds gode Ord,” om de vender seg bort fra Det til hvor de ville måtte fornye seg selv igjen, som f.eks.: “Nåvel, jeg vil! Ja!” …dere Presbyterianere, dere Meto­dister og Baptister og Lutheranere og dette Full Gospel stoffet som sier de kommer inn, avviste Bud­skapet. Din konfesjon vil… Hvis det er enkeltpersoner der inne, ja visst, men ikke konfesjonen. Dere må nødvendigvis komme dere ut av konfesjonsmenigheten for å få DEN. Ser dere? Det er riktig. Det enkelte individ er god nok. Men hvis du tenker Presbyterianer­menigheten skal få den Hellige Ånd, og alle de legger vekk sine fast­slåtte læresetninger, tro da du aldri det. Tror du dere Metodister har tenkt å gjøre det? Dere vil aldri gjøre det. Tror du dere treenighetstilhengere noen gang vil akseptere Jesu Kristi Navn, og hver eneste en av dere la seg døpe? Dere vil aldri gjøre det. Dere vil aldri gjøre det. Men enkelte men­nesker vil komme seg ut, og gjøre det. Det er riktig. Det er tegnet på Hans Komme! Men for de menighetene, som har sett Sannheten og forkastet Den i sine råd, er det umulig. Så de er skyldige i Jesu Kristi kors­festelse, og jeg anklager dem ved Guds Ord at Gud har—. Hvordan anklager du dem, Bror Branham? Jeg anklager dem fordi Gud har identifisert Seg klart i Sitt Ord i de siste dager, og gjort Seg Selv kjent fordi Han fremdeles er den samme i går, i dag, og i all Evighet, og de har kaldt avvist Ham. Dere er skyldige i Jesu Kristi kors­festelse idet dere spotter den Hellige Ånd. Det er riktig. Vi tar dere med til Hebr. 10 igjen hvor Skriften ennå en gang forteller oss at det ikke bare er u mulig, men at det er noe som dere aldri kan. Det atskiller dere i all Evighet fra Gud. Dere kan aldri kom­me inn i Guds Nærvær igjen når dere sier nei til den Hellige Ånd og gjør narr av Den. Nå. Ser dere? Dere har smakt av Ordet. Ikke sant? “Grenseskillets troende. Ah!” sier dere. “De menneskene var ikke troende.” De var troende. Det vil si at de gav seg ut for å være troende, unntatt når de kom til Ordet. De var Israel. De kom ut, under blodet. De kom ut under tegnene til Moses. De hadde sett de tegnene virke. Gud sa: “Jeg skal ta dere over dit.” Og da de kom helt ned til grunnsetningen i det lovede Ord Som skulle komme, hva sa de? “Ah! Vi kan ikke klare det.” Ser dere?

Og her kommer de tilbake med druer og alt mulig for å bevise at Landet var som det var sagt det skulle være. Guds Ord har rett. Gud sa: “Jeg gav det til dere,” –unntatt omstendighetene!

“Å du slette tid,” sa de, “vi ser ut som gresshopper ved siden av dem. Vi kan ikke klare det, uansett hvordan.” For noen få år siden, ‘da dette gamle skallet av et tabernakel stod her, kom en inn og gikk dit hen og I snakket til meg. Han sa: “Billy. Med et Budskap Som det der kommer du en av disse dagene til å forkyn­ne for fire stolper.” Jeg svarte: “Da skal jeg forkynne for 4 stolper fordi Gud er i stand til å oppreise barn for Abraham av de 4 stolpene.” Det er tingen. Det er Sannheten. Jeg sa: “Hvis du har noe som du kan motbevise det med, la oss få det.” En ting er å hovere, men når det kommer til et punkt at det skal vises, da blir det annerledes. Jada. Det er det som gjør forskjellen. Godt. Med sine trosartikler korsfester de Ham her på ny. Hebreerbrevet nå, det 6. kapitlet, og vi går videre. Vi kunne bare fortsette med å lese igjennom her. Vi har tid nok. Jeg merket av et Skriftsted her, hvor det skal være. Hebr. 6. kapitlet, som jeg tror inneholder alt sammen. “… umulig for dem som en gang er blitt opplyste… og fått del i den Hellige Ånd osv…” Vi har ikke tid til å gå altfor langt fordi jeg har et annet Skrift­sted Som jeg ønsker dere skal lese om bare et øyeblikk. Legg merke til dette: “… da de på ny korsfester Guds Sønn for seg…” Hva gjorde de? Hva? Ved å få en smak, og vet at Den er Sannheten og så snur helt om og for­nekter Den, hva oppnår de da? Det blir umulig. Det er hva denne nasjonen har opp­nådd. Det er hva dette folket har oppnådd. Det er hva disse menig­hetene har gjort. De har avvist Den, og de har korsfestet Bud­skapet. De har korsfestet Sannheten for folket. Hvordan gjorde de det med Jesus? De førte skam over Ham. Rev klærne Hans av Ham, hang Ham opp på et kors og naglet Ham, Livets Prins, fast til det. Samme tingen har de bevirket med sine oppskrifter på religiøs tro i dag. De har gjort den samme tingen. De rev vekk de tingene som var korrekt, rev av Godhetens og Det Glade Budskapets kledning i forsøk på å plassere Det et eller annet sted ellers, og hang Ham opp på et kors. Å du slette tid! Hvorfor? “Der korsfestet de,” og så det siste i sitatet, “Ham, Ham!”, denne så dyrebare Personen. Hvorfor gjorde de det? De kjente Ham ikke. Hvorfor gjør de det i dag? De vet ikke at dette er Sannheten. De er døve og blinde for Den. De kjenner Den ikke. Det er grunnen. Deres trosartikler og deres tradi­sjoner har fått dem bort fra Guds Ord. Nå til dere her, når vi nå skal slutte av. Hør godt etter! Jeg vet det er varmt. Jeg også er varm. Men, å du Bror, dette Ordet, Det er Liv om du holder fast på Det. Hør etter! Det vi snakker om er ikke noe som skal skje heretter. Det er allerede noe som er her sammen med oss, og som skjer, nå. Ikke noe som skal bli, men noe som allerede er. Vi vitner ikke om at “vi vet hva Han har gjort, og vi vet hva Han kom­mer til å gjøre,” men nå forteller vi hva Han gjør. Skjønner? Dette er vår time. Vi lever kanskje ikke til å se Opprykkelsen. Jeg kan dø i dag, du kan dø i dag. Ikke vet jeg. Men Opprykkelsen kommer. Når den kommer, skal vi være der. Vær ikke bekymret. Der skal alle de andre være som ned igjennom tidene trodde det, og så frem til det. De vandret i Lyset for sin tid. Og her er Lyset, Jesus Kristus, den samme i går, i dag, og i all Evighet. Gi slipp på trosartiklene deres og tro Ordet. Dette er Sannheten, Ordet er Sannheten. Jesus sa: “Mitt Ord er Ånd, Mitt Ord er Liv.” Hvordan skal dere få Liv når dere forkaster Livet? Hvordan kan dere ta imot et dogme, som er død, og Livets Ord? Å vise     bort Livets Ord for å ta død? Hvordan kan dere ta imot de to sam­tidig? Dere kan ikke gjøre det. “La ethvert menneskes ord være løgn, ethvert dogme en løgn; Guds Ord er Sannheten.” Jeg utfordrer hvem som helst til å vise meg, og jeg vet at dette lyd­båndet går verden rundt, hvem som helst, en hvilken som helst Biskop, om å komne til arbeidsværelset mitt, eller å komme frem for denne forsamlingen og med sin finger peke på ett sted i Det Nye Testamentet hvor noen noen gang ble døpt i Faderens, Sønnens, og den Hellige Ånds Navn. Jeg vil vise dere hvilken spesiell måte hver eneste person noen gang ble døpt på, og dem som ble døpt annerledes måtte nødvendigvis komme og bli døpt om igjen for å få den Hellige Ånd. Hva vil dere gjøre med det? Bli stående der ute i deres dogmer? Bli stående der ute i deres dogmer og dø? Dere onde hender, dere har tatt Livet Is Prins, Livets Ord, og korsfestet Det for folket. Nå, hva gjorde de? De ble ikke klar over Sannheten i Det. I dag vandrer mennesket uvitende omkring. Det vet ikke at Budskapet er Sannheten. De tror Det er et eller annet slags “isme,” De graver ikke dypt nok ned for å komme inn i Åpenbarings ånden. De ber ikke nok, de roper ikke nok på Gud. De tar det bare ganske lett, som: “Å vel, jeg tror det er Gud. Naturligvis!” Djevelen tror det og skjelver. Folk bare tror det og går videre, men djevelen skjelver ved å vite at Dommen kommer over ham. Og folk tror det, og bryr seg ikke om Dom­men kommer. De er skyldige i å korsfeste Ham. Uten tvil er de det. Jeg anklager denne generasjonen da jeg finner dem å være skyldige på grunn av det samme Ordet Som fant dem å være skyldige i begynnelsen. Det er riktig. Jesus sa: “Hvem kan dømme Meg?” Han var Ordet Som ble kjød, og i dag er det samme Ordet blitt kjød. I Apgj. sa Peter i sin anklage–; la oss lese det; Peter, da han så det­te finne sted, hva de hadde gjort. “Ånden—.” Hør her. Peter forsvarte Kristus; hva de hadde gjort. Jeg forsvarer hva Evangeliene er. Peter anklaget dem for å ha drept en Mann, Kristus, Som var Ordet. Jeg ankla­ger denne generasjonen for å prøve på å drepe Ordet Som gies klart til kjenne inne i mennesket. Gi akt på hva Peter sa. Hans rettferdige for­argelse var helt nødt til å ha steget temmelig høyt. Hør på ham her i Apgj. 2, og begynn på det 22. verset. “Israelittiske menn! Hør disse Ord. Jesus fra Nasaret, en Mann Som var blitt utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger og undere og tegn som Gud gjorde gjennom Ham midt iblant dere, således som dere selv vet..,” å du og du! Tenk dere bare hvordan de følte det. Lytt til det der. “Israelittiske menn!” Dere geist­lige, dere hellige menn, dere prester, dere som regnes for å være Guds menn, hør disse Ord: “Prinsen, Jesus fra Nasaret, en Mann Som var blitt utpekt for dere av Gud–,” så sier jeg nå til dere geistlige, og til dere mennesker, at Jesus fra Nasaret, den Hellige Ånd, Han er her i den Hellige Ånds Person Som var Livet Som var inne i Ham. Han er her idet Han virker gjennom men­nesker, og gir Seg klart til kjenne ved tegn og undere som Han gjør. Og her står de langs med veggene, legevitenskapelig anerkjent, og folk som sitter her og som var døde, er i live i dag; var ett opp av kreft, men de er friske i dag. Blinde ser i dag, og krøplinger går i dag. Han er Jesus fra Nasaret. “Han Som ble forråd etter Guds besluttede Råd og forutvitenhet,” …(forutbestemt til Sin gjerning)… “Ham slo dere i hjel ved urettferdiges hender.” Er det anklagen? Hvem anklager Ham? Det Høye Råd, Sanhedrin. Og denne formiddagen anklager jeg Kirkenes Verdensråd. Jeg anklager Pinsevennene, jeg anklager Pres­byterianerne, Baptistene, og hver eneste konfesjon i verden. På grunn av ond, egenkjærlig, og usedvanlig stor begjærlighet har dere tatt Livets Ord og korsfestet Det for folket, spottet Det, og kalt Det fanatisme, Det Som Gud oppreiste i vår midte for å bevise at Han er den samme i går, i dag, og i all Evighet. Jeg anklager denne generasjonen. Gud har bevist at Han lever. Gud har bevist at dette er Hans Ord. Hva har dere fått annet enn en samling av dogmer og trosartikler? Hvor kan dere vise den levende Gud? Den direkte årsaken til det er at dere har forkastet Livets Ord Som ville ha gitt dere disse tingene. Ja dere. Å for en tid vi lever i nå. Å du verden. Peter sa: “Dere har ved urett­ferdiges hender tatt og korsfestet, og slått i hjel Ham Gud oppreiste idet Han løste dødens veer etter som det ikke var mulig at Han kunne holdes av den.” Og på grunn av deres oppskrifter på religiøs tro og deres organisa­sjoner og deres konfesjoner med dere seremonier på guddommelighet, har dere fornektet Kraften fra Hans Oppstandelse. Men timen har kommet, og de siste dager er her, da Gud lovet ifølge Malakias 4, at Han ville stå frem i de siste dager, og vende folkets hjerter tilbake til den originale velsignelsen og fedrenes Pinsetro. Og dere kan ikke benekte det, og dere kan ikke stå det imot. Og nå dømmer jeg dere skyldige, og står dere imot, og anklager dere fremfor Gud at dere med gudløse, egenkjær­lige konfesjonshender har kors­festet Guds Ord for folket. Og jeg sier: “Dere er skyldige, og rede for Dommen.” Amen. Ja dere. Jeg sier samme tingen som Peter. Han formante til omvendelse for generasjonen den gangen. Jeg for­maner til omvendelse for denne generasjonen, omvendelse til Gud, og komme tilbake til den origi­nale Sannheten i Ordet. Kom tilbake til våre fedres tro! Kom tilbake til den Hellige Ånd fordi, Gud kan ikke forandre Den. Når Gud sa: “Disse tegn skal følge dem som tror,” da må Han stå ved det gjennom hele Evigheten. Det er Hans Ord. Når dere sier: “La oss gi hverandre hånden på det,” eller, “ta Nattverd,” eller noe lignende til det, eller noe om troslæren eller noe i den retningen at et hvilket som helst menneske, enhver druk­kenbolt, enhver vantroende, enhver etterligner, enhver prostituert kan gjøre det å ta Nattverd, så kunne dere gjøre det ved å ha gudfryktig­hets skinn og ting som det, men Jesus sa: “Disse tegn skal,” …ikke kanskje, men de “skal følge alle dem som tror,” i alle genera­sjoner. “I Mitt Navn skal de kaste ut onde ånder, de skal tale i andre tunger, drikke dødelige ting og det skal ikke skade. Å legge deres hender på syke og de skal bli helbredet. Hel­bred syke, oppvekk døde, driv ut onde ånder, for intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.” Alle disse store planene med å tjene penger og ting har fått tin­gene på kroken i dag. Ikke å undres over at de er så helt og holdent i Dommen. Ja dere. Å du og du. La oss se nå. Ja, min herre. Kall til omvendelse. Og min anklage nå. Dette nye Gol­gata blir Kirken, de såkalte aller helligste stedene; fine preke­stoler, Katolisismens alter, katolsk alter kalt prekestolen deres. Metodisten, Baptisten, Presbyteri­aneren. Lutheraneren, Pinsevennene; på de aller helligste stedene får Han Sine hardeste gjennomboringer, et nytt Golgata. Hvor finnes det? På de hellige stedene; –menig­heten. Hvor kommer korsfestelsen Hans fra? Fra pastorene. Dere hyklere, dere vet bedre enn det! Jeg er ikke sint, men noe på inn­siden av meg oppildner meg. Gud er blitt grundig gjenkjent iblant dere. Hvor fikk Han disse individuelle gjennomboringsprestasjonene i siden Sin fra? Hvor fikk Han Sine gjennomboringer? På Golgata. Hvor får Han det fra i dag? Fra talerstolen. Hvor kom det fra? Fra Jerusalem? Hvor kom det fra? Fra menighetene, dem som påstår at de elsker Ham. Det var dem som gjorde det. Det er dem som gjør det i dag på Hans annet Golgata hvor Han får Sine gjennomboringer imot Ordet. Det er det som gjennomborer Ham. Hva er Han? Han er Ordet. Han er Ordet. Hvor gjennombores Han hardest fra? Fra talerstolen på de hellige stedene, akkurat slik det var den gangen. Jeg har rett til å anklage denne generasjonen. Jeg har, som forkyn­ner av Hans Glade Budskap sammen med Hans tegn, rett til å gjøre det idet jeg beviser at Han er Gud. Jeg har rett til å komme med en an­klage mot denne generasjonen fordi de verste spydspissene mot Ham kom­mer rett fra Prekestolen hvor de har stått og kritisert og sagt: “Gå ikke bort og hør på det der bud­skapsstoffet. Det er av djevelen.” Og rett fra det stedet som skulle elske Ham; selv de tegnene som Jesus sa skulle finne sted. “Guds Ord er skarpere enn et tveegget sverd,” Ordet. “en av­slører av hjertets tanker og råd,” og det kalles for å være av djevelen. Hvor fra? Fra talerstolen, de hellige stedene. Å Gud! Hvordan kan Han se ned? Det er bare av barmhjertighet. Det er Nåde, alt sammen. Vi kan ikke gjøre noe annet enn å sette kursen for Dommen. Vi er der allerede. Tenk på det. Hans verste gjennomboringer kommer fra talerstolen. Det er der Hans nye Golgata er. De korsfester Ham, Ordet, fra prekestolen. Det er riktig. Hvordan? Hvordan gjør de det? Med deres gudfryktighets skinn. Helt nøyaktig slik. Kronet fra til­hørerne, spotterne. Han har fått en ny tornekrone. Spottere gjennom­boret Ham fra talerstolen. Han krones av spottere. Korsfestes Han på nytt? Ja. Med sår fra piskeslagene Han fikk fra menneskelagede trosartik­ler, av konfesjonslære, som står Hans Ord imot. De slår Det med piskeslag, og fordømmer Det under omstendigheter som bringer vanære. Jesus sa: “Forgjeves tilber de Meg. Forgjeves. Det bringer ikke noe godt. Hvem tilber de? De tilber den samme Gud. De tilba den samme Gud ved Hans første kors­festelse, og det var en forgjeves tilbedelse. Det er den samme tingen i dag. Forgjeves bygger de disse seminarene. Forgjeves bruker de disse dogmene idet de lærer som læresetninger menneskebud og for­nekter Guds Ord. De er skyldige i å korsfeste Livets Prins ved å lære menneskers lære som Hans Ord. “Forgjeves tilber de Meg.” Pisket, gjennomboret, kronet. Når dere ser noen av dere damer med langt hår går nedover gaten, sies det: Er ikke hun gammeldags vel?” Husk på at det er spottere. Det blir en krone som dere bærer. Gud sa den var deres pryd. Bær den med ærekjærhet. Vær ikke flau. Han sa så. Så hva disse Jesabel kvinnene sier i dag, hva disse bedragerne som står på prekestolen og korsfester Kristus sier, uten hensyn til hva de sier bærer du den med ærekjær­het. Gud sa så. Dere bare overholder det. Kronet ennå en gang med torner av spottere, gjennemstunget med tros­lære fra talerstolen. Han fikk et nytt Golgata. Hvor tok de Ham hen? Disse korene, kledd i lange kapper med kvinnemennesker i for korte antrekk, kortklippete hårfasonger og sminke i ansiktene og synger i koret som talentfulle engler, er Hans nye Golgata. Akkurat som moderne avkledningsscener beskyttet av en lov som den i Sodoma og Gomorra. Dere, se på en liten tispe av en hund som går nedover gaten. Til sine tider er der ikke en han hund som i det heie tatt vil se dit hun er. Når en spesiell ting gjør seg gjeldende, vil hver eneste en av dem løpe etter henne. Det var noe som skjedde med henne. Dere vet hvorfor. Hva er det disse kvinnfolkene tar av seg klærne for og går nedover gaten? Kom ikke og fortell meg at det ikke er samme tingen. Det er å betrakte som identisk. Fordøm ikke mannen. Men de er beskyttet av en Sodomalov. Den loven—­ Jeg sier: “Det er ulovlig for dem å ferdes der.” Forkynnere på talerstolen burde gå med underskjørt i stedet for geistlighetsdrakten da de står der fremme og vil tillate det, og skam­mer seg over å tale imot det fordi konfesjonen deres vil sette dem på porten. Dere korsfester for forsam­lingen Guds Ord Som sier: “Det er en avskyelighet for en kvinne å gå i mannfolkeklær.” Jeg fordømmer den tingen. Jeg an­klager det for å korsfeste Guds Ord for folket. Kvinner med kortklippet hår, uan­stendige antrukket i det daglige liv er med i sangkoret. En eller annen sa til meg forleden dag; en eller annen kvinne spurte meg: “Hvor tror du de finnes?” Jeg svarte: “Om Herren ba meg om å plukke ut fra verden ett dusin, ville jeg–ville jeg blitt dødsens redd.” Når jeg står der, og ved Åndens åpenbaring iakttar dem, står de slik som det der, og jeg ser tingene over dem; skitne, svinske, tarvelige sigarettsugere der ute og som driver på slik, står i et kor, bruker kapper, og synger i en forfatning som det der, og lar tilhørerne se dem nettopp som: “Kan hun gjøre det, kan jeg også.”

Et Kristent Liv er et Liv i Hellighet og renhet, forkynner. Jeg anklager dem i Jesu Kristi Navn for deres svinskhet og skit­tenhet. De har brakt Evangeliet i vanry, og dem som forsøker å holde Det oppe kalles fanatikere, og kal­ler Det for gammeldags. Sludder! Jeg anklager dem i Jesu Kristi Navn. Egentlig er det en moderne kledningsscene på åpen gate. Synger i kor, røker sigaretter, forteller grove vitser, tre eller fire ektemenn etter den sjette, og synger til og med i koret fordi de har stemme. Dere stakkers intel­lektuelle, åndelige berøvete, for­kastet på deres egen overbevisning, dere leser den samme Bibelen som ethvert annet menneske gjør. Men dere har forkastet Guds Ånd inntil Bibelen sa at dere skulle overgies til kraftig villfarelse så de tror løgnen, og blir dømt på grunn av den. Dere tror faktisk dere har rett. Og Bibelen sier dere vil tro det, og blir fordømt av den samme løgnen som dere tror er Sannheten. Derfor anklager jeg dere veg Guds Ord. Dere lærer folket en villfarelse og korsfester Kristi grunnsetninger, tilstanden av å være hellig, og Livet ovenifra. En person skulle kunne forlate møtet, gå ut på gaten og være en ny person. Forkynnere står på festtilstelninger og røker sigaretter; –anstøtssteiner. Og alt det andre sludderet som de tåler. Kvinner i shorts, kortklippet, står i sang­korene deres og holder det gående på den måten, sminket, og kaller så det der “Søster ditten og dat­ten,” og Bibelen fordømmer det sludderet der. Det er riktig. Går på fest og driver på, og står likevel som et medlem av menig­heten. Fastholder sitt vitnesbyrd, og lever på en hvilken som helst måte som de måtte Ønske. Tro ikke at jeg taler ubetinget om Pres­byterianerne. Jeg taler til dere Pinsevenner! Riktig.

En gang kjente dere Sannheten, men dere tenkte dere ikke kunne ta Den med. Dere kunne ikke støtte pastoren deres. Pastoren deres kunne ikke ha den store jobben med så og så mange hundre dollar pr. uke og et stort, fint menighets­lokale å forkynne i; kjøre bil, og fortsette på den veien som de gjør hvis han hadde fordømt det. Orga­nisasjonen ville ha kastet ham ut. Så han må nødvendigvis holde         seg til det, han må si det. Derfor har han solgt fødselsretten sin for en rett av verdens linser fra Esaus rest. Og hva skal han få for den? Begge faller i fordøm­melsens grav og går fortapt. Jeg anklager dem som Evangeliet’? prostituerte. Jeg besøkte et sangkor. Det var på et av de berømte, store stedene, for ikke så lenge siden. Et av de beste som finnes på Pinse­vennenes rangstige. Det hadde seg at jeg satt i denne Brorens arbeidsværelse da fire eller fem sangkor kom sammen; noen av de beste innen Pinsevenn orga­nisasjonene. Og de visste ikke at jeg var i Oklahoma, i denne forkynnerens arbeidsværelse. Jeg satt der hvor denne forkynneren sitter når han skal sette seg inn i teks­ten før han går på talerstolen. Og da jeg nå satt der, stod sneversyn­te “rickyer,” og “rickettaer,” sminket, utenfor. Ikke en av dem, av de sistnevnte, hadde langt hår. Hver eneste en av dem var kort­klippet, alle sminket, og i kap­per. Sneversynte “rickyer” står rundt omkring, og på den måten fortsetter de.

Dessforuten kom en mann og tok op et misjonsoffer. Han oppførte seg som om han var blind, og gikk omkring med en skål og sa alle slags spottende ting om det å ta opp et offer, og ting på den måten der. Han kom endatil frem og for­søkte å synge “The Messiah”; å du slette tid, og kunne ha gjort det ganske bra, men deg hadde ikke klangen i seg. Nei, det var dødt. Ser dere? Å du slette tid. Sånn går det. Der er det nye Golgata. Hva tror dere ville ha skjedd hvis en eller annen kvinne der inne, liten i seg selv, ville—; hadde hun kommet dit kledd slik hun skulle være, med langt hår og uten sminke og ting slik, ville de ha gjort narr av henne. Om hun hadde stått frem mens han laget det der røre, den flokken på 30-40 ungdom­mer, Pinsevennenes håndplukkede del gjør ting på den måten, om den damen, liten i seg selv, ville ha sagt noe om det, hadde de fått henne ut av sangkoret. Om Evangelieforkynneren stod på taler­stolen og sa noe om det, hadde de fått ham ut av organisasjonen. Dere korsfester Guds Sønn på ny, og gjør Ham til spott. Hans Evan­gelium, Som dere hevder at dere forkynner, har dere korsfestet Ham med. Jeg anklager denne Kristus for­nektende generasjonen ved Guds Ord, og, ved Kraften i denne siste tids stadfestelse, lever Han frem­deles. Ja, de er imot det renskårede, stadfestede Guds Ord. Deres organisasjoner kan ikke klare seg imot Det. Jeg gjentar. Store kirker og konfe­sjoner er Hans nye Golgata. Sangkorene deres er deres moderne avkledningsscene. Å du slette tid. Yppersteprestene fra hver konfesjon roper det ut slik Ypperstepresten langt tilbake it tiden gjorde det: “Nå, stig ned, og vis oss et mira­kel.” Det var den første korsfestelsen. Det er det samme i dag. Jeg har hørt dem si: “Godt, du opp­ reiser døde. Gjør du ikke? Hvorfor går du da ikke dit opp. Du har en kone på kirkegården, du har et lite barn der oppe også.” De sa til Ham: “Vi hørte at Du opp­vekket døde. Vi har en kirkegård full av dem her oppe. Kom og vekk opp—- Å du slette tid. Uvitenhet avler uvitenhet. Store kirker, store sangkor; denne tidens Yppersteprester sier: “Stig ned! Vis oss et mirakel som vår kon­fesjon ikke kan gjøre.” For ikke så lenge siden kom en mann til meg med en bemerkning etter en liten kringkasting jeg hadde hatt i Jonesboro, Arkansas, hvor jeg for­talte om noen kvinner som var blitt helbredet. Denne mannen tilhørte en bestemt konfesjon, og han reiste seg opp der i bakgrunnen og sa: “Jeg utfordrer en hvilken som helst mann til å vise meg et mirakel.” Jeg gikk og fikk fatt i en doktor. En mann var blitt helbredet for kreft. Jeg gikk og fikk fatt i en kvinne som hadde sittet i rullestol i nesten 20 år. Hun var blitt hel­bredet for leddbetennelse, og hadde sittet i rullestol. Jeg tok dem med over og sa: “Nå vil jeg ha pengene, ett tusen dollar.” Han svarte: “Vel-, æ–hm–ah–, de er ikke her. De er over i Waco, Texas, hvor hovedkvarteret vårt er.” Jeg sa: “Fint. Så drar vi bare over dit og henter dem. Du gjør de nød­vendige forberedelsene, og så drar vi av gårde i morgen.” Ser dere?

Jeg sa: “Vi skal poste–.” Jeg sa: “Her er en doktor som sier at disse menneskene uten tvil hadde kreft. Her vises det på listen–på røntgenbilledet. Her er denne kvinnen som alle naboene i hele nabolaget visste hadde sittet i rullestol i nesten 20 år, og hun kan gå nå. Og dok­torene–. Der har vært doktor etter doktor, doktor etter doktor etter doktor, og alt mulig, og her er hun frisk i dag. Nå sa du at du ville gi 1.000,­dollar. Jeg ønsker å sette dem inn på et misjonsfond. Jeg vil ha dem.” Han sa: “Vel, pengene er henne i Waco, Texas.” Jeg sa: “Så reiser vi dit i morgen.” Han sa: “Et øyeblikk bare. La meg få si deg noe. Jeg vil ta en liten jente med meg. La meg ta en barber­kniv og snitte henne i armen med, og så helbreder du henne fremfor Brødrene våre, og de vil gi deg pengene.” Jeg sa: “Du din djevel!” “Er Du Guds Sønn, stig ned fra korset. Si oss hvem det var som slo Deg.” Og med en fille av en klut rundt hodet Hans, slo de Ham i hodet og sa: “Nå, hvis Du er en profet, si oss hvem—.” “Hvis Du er Guds Sønn, stig ned fra korset.” Blinde ledere for blinde. De trenger mental helbredelse. En som gjør noe slikt, dvs., kommer med en bemerkning på den måten, trenger mental helbredelse. Helt sikkert. Et velkjent, gammelt rop: “La oss se Deg gjøre et mirakel. Mester, vil ville gjerne se et mirakel av Deg,” når det fant sted hver eneste dag, hver eneste time, hele tiden, akkurat slik Gud ville lede det til at det skulle gjøres. Da var de ikke til stede. Hvis de var, kalte de det Beelsebul, djevelen. Ser dere? “Mester, vi skulle Ønske Du ville gjøre det på den måten vi Ønsker Du skal gjøre det.” Det var tingen. “Å gå hvor vi Ønsker Du skal gå. Å gjøre hva vi ønsker!” Å jada. Men de hadde ikke noe tak på Ham. Å neida. Det er årsaken til at de fikk Ham vekk fra deres midte. Ja dere. De forsøker å gjøre samme tingen i dag. Og gjennom sammenslutningen av konfesjonene vil de til slutt oppnå å gjøre det. Ut ifra det gamle, velkjente ropet går de inn i det, alle sammen. Her ser vi igjen det mest religiøse stedet, de mest blankpussete teologene, som ennå en gang roper ut imot Ham Som kaller ut. De aller beste teologene, som burde vite bedre, de mest opphøyede menig­heter, og de best skolerte teo­logene, kaster Ham ut fra deres midte. De vil ikke ha Det. Dere sier: “Det er galt, Bror Branham.” Da var ikke dere her til å se menig­hetstidene, dvs. høre dem forkynt. Dere var ikke her etter som denne Laodikea menighetstid var den eneste tiden de kastet Ham, ut av menigheten. Han var utenfor, på ut­siden, og der står Han og banker på, og forsøker å komme inn. De kastet Ham ut fordi de ikke har bruk for Ham. De korsfester Ham på ny. Amen! Hvor langt kan vi gå? Husk på at Guds profet forutsa for oss i 2.Tim. 3., om dere skulle ville skrive det ned, for vi har ikke tid til å lese det, at “i de siste dager skulle det komme spot­tere. De skulle være ubesindige, overmodige, elskere av nytelse mer enn elskere av Gud, falske be­skyldere, ikke avholdende, redsels­fulle, og foraktere av dem som er gode; forrædere, ubesindige, over­modige, belærte, og har gudfryktig­hets skinn, men fornekter dens Kraft. Vend dere bort fra slike for dette er den sorten som tar fjol­lete kvinner med kortklippet og permanentet hår i nakenhets pregets påkledning og sminkete ansikter fra sted til sted; fanget leder de dem.’ Nøyaktig hva de gjør. Han sa: “Vend dere bort fra det, i de siste dager.” La oss adlyde profeten. Vend dere bort fra de tingene, i de siste dager. Jeg alarmerer menig­heten nå. Ja dere. Kom dere vekk fra det. Denne tidens forkynnere skulle vite disse tingene. De skulle ha kjent Jesus i Hans dager. De skulle ha forstått, og nå skulle de forstå det som Sannheten, men de kjenner Den ikke. Akkurat slik som de jødiske lærerne i sin tid skulle ha kjent Ham i Hans tid. Således er det i dag med Guds klart stadfestede Ord. Han var Ordet, og Han beviste at Han var Ordet. Han beviste at Han var Ordet for den tiden, og Gud har be­vist i dag at Han er Ordet for denne tiden, Lyset i tiden. Og, de skulle ha visst det den gangen, og de skulle vite det nå. Den gangen kors­festet de Ham, og de korsfester Ham under de nåværende omstendigheter. Jeg anklager dem for det. Riktig. Det bare fortsetter med å “lyne” gjennom meg: “Anklag dem fordi, Gud er i ferd med å la dem betale for det.” Så med jødene på deres tid. Gud, til­bake i dagene på jorden, Jesus, sa: “Jerusalem, Jerusalem, hvor ofte jeg ville ha samlet dere i en sterk, stor flokk, men dere ville ikke.” Hvor har ikke Gud, i de siste dager, forsøkt å forene Sitt folk, men dere ville ikke. Dere har fore­trukket deres oppskrift på religiøs tro, så nå overgies dere til til­intetgjørelse. Det var hva Jeru­salem fikk. Hun ble revet ned, brent ned, hun er ikke mer. Og det er nøyaktig det som vil skje en eller annen av disse dagene med alle disse store tingene. Deres brautende trosartikler og konfe­sjoner skal dø og legges Øde, men Guds Ord skal være evig og leve i all Evighet. Hans dypeste sår kom fra huset til Hans såkalte venner. Tenk, tenk på det! Tenk på det! Stopp! Jeg venter et minutt. Forkynnere, tenk på det! Hvor kom sårene Hans fra? Fra huset til Hans såkalte venner. Som det var, slik er det. Tenk på det! På Golgata var Han ikke omgitt av brutale fyrer, barbarer; men av prester som påstod at de elsket­ Ham. Og i dag, når Det Glade Budskap gies grundig til kjenne, når de store tegnene på Hans Oppstandelse bekreftes iblant oss, da er det ikke gaten der ute som hopper på deg, men det er de såkalte forkyn­nere. Dem som det ventes av skulle elske Ham. Dem er Han omgitt av i dag. “Vi vil ikke ha den tingen iblant oss. Vi vil ikke ha denne mannen til å regjere over oss. Vi vil ikke gi vår støtte, og ikke vil vi ha noe samarbeide med det i denne byen om den tingen kommer denne veien. Det er ikke noe annet enn spiri­tisme. Det er djevelen.” Uten å kjenne Guds Ord leder den blinde den blinde. Akkurat slik som det var den gangen, tenk! Slik er det nå! Akkurat slik som det var den gan­gen, således er det nå. Tenk! De fornekter denne Kraften til å helbrede, og til å sette menn og kvinner fri fra kjærligheten til denne nåværende verden, fra disse Jesabelkvinnene med kortklippet hår og sminkede ansikter, som kaller seg Kristne og avstedkommer et liv som det der. Røker sigaretter, for­teller grove vitser og har en misjonsforening hvor de sitter og syr sting. Syr, prater, og skanda­liserer, og går ut på gaten i shorts og alt det der på den måten. Og så kaller de seg Kristne overfor andre kvinner. Dere husker beretningen min om slaven som visste han var en kongssønn; om karakteren hans. Hva burde vi være? Menn og kvinner, fornekt disse geistlige, disse prekestolene, hvor Han får Sine gjennomboringer fra. De har foreslått, og gitt sin til­slutning til, den slags måte å leve på iblant folket, og der gjennom­borer de Ham. De fornekter Kraften til å sette dem fri fra det, og de gir sin tilslutning til at det skal være slik når det er motsatt av Gud ’s Ord for en kvinne å klippe håret sitt eller til å sminke ansiktet sitt eller til å gå i shorts. Det er motsatt av Guds Ord, men de bifaller det idet de lager et Golgata til. Hvor fra? Fra gaten? Fra bar rommet? Fra prekestolen. Fra talerstolen. Og ennå en gang, hva var ropet deres? “Han gjør seg selv til Gud.” De fornekter Hans Guddommelighet. De forsøker å dele Ham opp, og gjør 3 eller 4 guder av Ham når Han er Gud. Han var Gud. Han vil alltid være Gud, den samme i går, i dag, og i all Evighet. Når man taler om en Gud til dem, ler de av deg: “Vi tror på en hellig treenighet.” Jeg tror på en hellig Gud, på Hans makt til å helbrede, til å sette fri, og til å ta disse menneskene ut av kjærligheten til verden; til å befri dem slik Han gjorde det med Maria Magdalena. Husk på at hun også var en sneversynt, tilsminket Jesabel. Hun hadde syv onde ånder inne i seg. Hun var en nakendanser­inne akkurat slik som den moderne kvinnen på gaten i dag. Gå hvor som helst og se. Hvis dere ikke tror folk bøyer seg for nakne kvinners helligdom, ta en titt ut på gaten i dag. Som det var i Sodomas dager således skal det være. Se dere for, hvis dere ikke tror det. Gå bare hvor som helst. Åpen en avis, åpen et ukeblad, se på en oppslagstavle med reklame­plakater på. Hva finner dere? Husker dere hva jeg sa at “når Guds sønner så at menneskets døtre var vakre, tok de seg hus­truer, hvem de hadde lyst til?” Se på skandalen i England. Se på skandalen her. Se, hele tingen er blitt et horehus. Hvorfor er det slik? Hvorfor gikk Russland kommunistisk? På grunn av menigmann og ekkelhet, og den Katolske Kirkes kraft­løshet. Og det er nøyaktig derfor denne nasjonen overtar Kommunismen i et forbund av konfesjoner, og slutter seg til den Katolske Kirke der Kommunismen og Katolisismen vil forene seg med hverandre, ser dere. Og her gjør de det! Hvorfor? Fordi de har forkastet Det Glade Budskap Som skiller dem og gjør dem til annerledes mennesker. Sludder. Det er den helt nøyaktige grunnen. Og forkynnere på talerstolen finner seg i det for å sikre seg sitt dag­lige underhold eller en sosial posisjon i en eller annen oppskrift på religiøs tro. F. eks.: “Jeg til­hører det og det,” idet de bytter bort Guds Kraft med utdannelse. Fri dem ut fra denne sinnssyke menneskeslekten slik som med Maria Magdalena. Den samme Kraften Som kunne ta den sneversynte nakendans­erinnen på gaten og få henne til å tå klær på seg og oppføre seg som en virkelig kvinne, gjøre en Kristen ut av henne, den Kraften fordøm­te de, og på Golgata korsfestet de Mannen Som eide Den. I dag kaller de Evangeliet og den Hellige Ånd, Som vil ta den snever­synte kvinnen i nakenhets pregets på­kledning til å kle seg som en anstendig kvinne og oppføre seg som en Kristen, for fanatisme, og vil ikke ha samfunn med Den i deres egen forsamling for ikke å få Den til å bringe det på bane iblant dem, og få andre kvinner til å gjøre det. Hva gjør de? De setter Den utenfor, akkurat slik de gjorde det den gangen. Og nå korsfester de det samme Ordet, og sier Det var for en annen tid. Jeg anklager dem ennå en gang. Ja dere. Akkurat slik som de ble anklaget den gangen. Tegnet, Det fikk gamle Legion til å kle på seg, husker dere. En person som tar av seg klærne sine er sinnssyk. Ser dere? Hva med en kvinne? Legion var sinnssyk. Han tok klærne av seg. Gud tok Sin Kraft og fikk ham til å ta klærne på seg. I sin rette sinnstilstand var han på­kledd, og satte seg ved Jesu føtter. Se på Kraften Som fikk gamle Bartolomeus til å se, rett der iblant deres oppskrifter på reli­giøs tro. Han var på jorden da der var akkurat så meget vantro som der er i dag, men den stoppet aldri Ham. Han fortsatte. Han la ikke fingrene imellom når det gjaldt dem. Han sa til dem: “Dere har djevelen til far.” Han fordømte hele tingen. Kraften som oppreiste Lasarus fra graven, og gav kvinnen i Nain søn­nen hennes tilbake, å Gud!, den Kraften Som kunne gjøre disse ting­ene, Som kunne forutsi ting som fant sted, som: “Der er to esel­føll” — “der er et eselføll …hvor to veier møtes,” og alle disse tin­gene som Han forutsa. Den samme Mannen Som eide den Kraften, om Ham sa de: “Bort med Ham. Vi vil ikke ha Ham iblant vårt folk. Han for­urenser læren vår,” og de kors­festet Ham. Akkurat den samme tingen i dag: “Bort med den Hellige Ånd.” De ønsker ikke å ha noe med gjøre. “Den fordømmer og gjør tingene, og forteller folket vårt disse tingene. Vi ønsker ikke Den skal ha omgang med vår organi­sasjon. Den er imot våre tros­artikler.” Den å disse De korsfester Ham på ny. Å du slette tid! Når vi nå slutter av, noe vi er nødt til å gjøre, så merk dere nå at de kaller det ennå en gang for fanatisme, og de kalte Ham en fana­tiker. De sa Han var sinnssyk. Enhver vet Bibelen sa at Jesus var; at Fariseerne sa: “Denne Mannen er samaritaner, og Han er gal.” Nå, hva betyr ordet “gal?” Det betyr “sinnssyk.” Mannen var sinnssyk, og de som følger Ham er en flokk sinnssyke mennesker. Han er Beelsebul.” Atter sier de den samme tingen: “Det er en slags trolldom. Det er spådom,” som plasserer Ham ennå en gang på skammens kors. Hvilket kors? Hvilken skam? Han er det anerkjente Ordet Som de gjør narr av idet de sier til folket: “Det er djevelen som gjør noe.” Han sa: “De kaller Guds hellige gjerninger en uren ånd som gjør dem.” Der er ikke noen tilgivelse for det fordi, de gjør skam på Hans Ord i forsøk på avsløre Det, og kaller Det en humbugmaker eller fanatisme. “Gå ikke dit til det der. Gå ikke på deres møter!” Hva gjør de ved å gjøre det? De griper tak i naglene fra deres konfesjonslære. Det er riktig. Disse lærerne som jager etter gledeslyster; verdslige, ugudelige, konfesjons gale, tar konfesjons­naglene og korsfester Guds Sønn på ny fra talerstolene deres.  Hvorfor gjør de dette? De elsker menneskets lovprisning, titlene som kirken kan gi dem, mer enn kjærligheten til Guds Ord. Jeg fordømmer dem. De kan ikke handle i harmoni med ordet fordi de allerede har rettet seg etter verden. De har allerede den hykleriske dagen vi lever i! Er ikke ett Golgata nok, for min Herre? Hvorfor vil dere gjøre dette?

Dere som det var ventet av skulle elske Ham, dere som vet at dette er Hans Ord, dere som kan lese Åpenbaringen det 22. kapitlet som sier: “Hver den som trekker ett Ord fra eller legger ett Ord til—”, hvorfor gjør dere det? Er ikke ett Golgata nok for Ham? Jeg står som Hans forsvar. Jeg er Hans sakfører, og jeg anklager dere ved Guds Ord. Legg om deres veier ellers går dere til Helvete. Deres konfesjoner skal smuldre bort. Jeg anklager dere i nærvær av Dommeren, riktig, dere med deres anstaltmakeri av gud­fryktighet, hyklerier. Hva kaller dere det? Er ikke ett Golgata nok? Slik Peter sa: “Deres konfesjons­fedre…” Peter anklaget dere ved… Han sa: “Hvem av deres fedre har ikke gjort dette?” Stefanus sa den samme tingen. “Med urettferdige hender har dere korsfestet Livets Prins.” Sa ikke Jesus Selv: “Hvem av deres fedre la ikke profetene i gravene, og så pyntet dere dem etterpå?” Således har det vært for det Rett­ferdige mennesket ned gjennom tidene. Således anklager jeg denne høye, finpolerte kirkegjengerflokken av Kristus fornektende mennesker i denne tiden. Dere med deres skinn av gudfryktighet korsfester min Kristus for annen gang ved å for­telle folket at disse Ordene gjelder for en eller annen, annen tid, og at det ikke er for denne tiden. Jeg anklager dere. Dere er skyldige i den samme for­brytelsen som de var det på dagen for korsfestelsen.

BEKJENN, OG VEND OM TIL GUD ELLER GA FORTAPT!

Og ennå en gang sier jeg: “Her,” i menighetene “korsfester,” spotter “de,” lærerne “Ham,” Ordet. Gud, vær barmhjertighetsfull! La meg si det om igjen. Det kunne ha blitt sammenblandet på lyd­båndet.

“Her”= i menighetene, “korsfester”= spotter, “de”= geistligheten, “Ham”= Ordet.

Ikke å undre seg ennå en gang over at det er: “Blant revnende klipper og formør­kede skyer bøyet min Frelser Sitt hode og døde. Men det revnede forheng åpenbarte veien, til Himmelens Glede og endeløse tid.” Jeg sier det på dette lydbåndet, og for denne forsamlingen. Jeg sier dette under den Hellige Ånds Inspirasjon. “Hvem er på Herrens side? La ham komme inn under dette Ord.” Gud vil uten tvil bringe denne onde, Kristus fornektende, Kristus ­forkastende generasjonen inn for Dommen for Gudsbespottelse, kors­festelsen av Hans tilkjennegitte Ord. Dere kommer for Dommen. Jeg anklager. “Hvem står på Herrens side?” sa Moses. “La ham komme til meg, der hvor Ildsøylen henger som et Bevis. Hvem står på Herrens side? La ham trede inn for Ordet, fornekte opp­skriften sin på religiøs tro, og daglig følge Jesus Kristus, og jeg vil møte deg i den nye, rene, klare morgendemringen. La oss bøye våre hoder i bønn. Å, Herre Gud, det Evige Livets Giver, og Forfatteren av dette Ord Som brakte tilbake fra de døde Herren Jesus, Som på rette måte tilkjennegav Det fremfor en genera­sjon av vantroende mennesker. Det varte lenge denne formiddagen. Mange har sittet her, møtelokalet er fullpakket, folk står rundt omkring, og opptaket på lydbåndene er blitt gjort for å sendes over hele verden, over til forskjellige steder. Prester, forkynnere, vil høre dette i sine arbeidsværelser. Jeg ber for dem, Herre. La disse ord falle dypt ned i deres hjerter, skjære dypt, kutte vekk alt av verden for at de skal kunne si akkurat slik som denne lille Metodistforkynneren nede i Kentucky sa, og som kom til meg her forleden dag: “Da jeg hørte De Syv Menighetstider, hørte jeg det ropt ut: “Kom deg vekk fra Babylons murer!” Han sa: “Jeg gir det opp og går. Jeg visste ikke hvilken vei jeg skulle gå eller hva jeg skulle gjøre, men jeg drog min vei.”

Velsignet være den unge mannens mot, med kone og to eller tre barn. Gud, måtte mange finne veien til Guds Ord, den eneste Livets Vei, for Han er Ordet. Jeg ber for hver eneste en, Far. Å si disse tingene noen ganger er ikke sagt i grusom­het. Det er sagt i Kjærlighet fordi Kjærlighet er korrigerende. Og jeg ber, Gud, at folket vil forstå at det er på den måten, at det er ment å være korrigerende. Du, Som nødvendigvis måtte kor­rigere dem, ba for dem på korset og sier: “Fader, tilgi dem.” De er blinde. “De vet bare ikke hva de gjør.”

Jeg ber for prestene og forkynnerne i dag som korsfester Ordet om igjen ved å ta sin oppskrift på religiøs tro og konfesjoner, og troslære, og setter det i stedet for Livets Ord. Og så kritiserer de den egent­lige Sannheten Som Gud stadfester å være Hans Sannhet for folket. Vi ber for dem, Far, at Du vil kalle dem til Bryllupsmåltidet ennå en gang. Og måtte de komme denne gangen, og ikke finne på unnskyldninger, for jeg er klar over at det siste kallet allerede kan ha gått ut. Det kan kanskje være for sent nå. Jeg stoler på at det ikke er. Og velsign denne lille forsamlingen som er til stede her; disse få hundre menneskene som er samlet her denne formiddagen, denne varme dagen. De har sittet her lenge, kanskje i en 2 timers gudstjeneste og lyttet. De har ikke gått. De satt stille og hørte. Mange av dem venter med sine middager, og kvinnene står med sine spedbarn og venter. De klamrer seg til hvert eneste Ord. Herre, jeg er klar over hva som vil skje med meg på Dommens Dag hvis jeg fører de menneskene på vill­spor. Jeg er meg bevisst, Herre, så bevisst som jeg kan kjenne meg overbevist om, at jeg forsøker å ta dem til Ordet ved å fortelle dem at Du er den samme i går, i dag, og i all Evighet; at den edle Hellige Ånd er Jesus Kristus, bare i form av den Hellige Ånd; samme Mannen. Derfor sa Du: “… en liten stund, og verden ser Meg ikke merr; dog, dere skal se Meg, for jeg vil være med dere, til og med inne i dere.” Og jeg vet at dette er Deg, Herre. Og vi tror Deg fordi vi ser Deg gjøre den samme tingen iblant oss. Sindige overgir vi oss selv i dag, som vi her i denne forsamlingen gjør det. Og på lydbåndene, Herre, måtte akkurat i denne stund enhver mann og kvinne, gutt eller pike, som er til stede her eller som står på utsiden, eller som hører det på lydbåndene, måtte vi i dette Øye­blikket dypt innvie oss og overgi hele selvet vårt til Guds tjeneste. Gjør Din virkning på forsamlingen, Herre, i Kraft, og helbred de syke. De sa de hadde en liten vanfør gutt som sitter over her. La den store Hellige Ånd—; vi bare vet å sitte i Hans Nærvær på den måten dette er, at “Han vil gjøre det.” Når Du kan gå gjennom radio og fjernsyn ut over hele landet og helbrede syke, for Du sendte Ditt ord- og Det helbredet dem, da kan Du gjøre samme tingen i dette Øye­blikket. Jeg ber, Gud, at Du vil helbrede enhver syk person, enhver vanfør, enhver dypt sørgende her og som hører disse Ord. Gud, innvilg det. Min bønn er for dem. Med Kristi Kjærlighet i mitt hjerte og en med­følelse for de nødlidende, legger jeg dem frem på offeralteret for Deg, Herre, hvor Lammets blodige Legeme ligger som en forsoning for våre synder og sykdommer. Jeg bønnfaller om Nåde for folket. Jeg ønsker å stå slik som Moses gjorde det, i bresjen for dem, Herre, og si: “Gud, vær barmhjertig med dem litt lenger, og gi dem en sjanse til.” Ikke gjør det rett nå, Herre. La Evangeliet gå bare litt lenger. De er fordømt, Herre. Jeg ber om at Din store Barmhjertighet Og Nåde vil rekke frem til den siste personen som har fått sine navn i Boken. Og jeg vet de vil. Det er ikke hardt å be imot Ditt Guddommelige Ord. Med det Guddommelige Ordet mener jeg å si, Herre, Ordet Som er lovet, Ordet Som er blitt stad­festet, ordet Som forutbestemte disse menneskene langt der tilbake før verdens grunnvoll ble lagt. Det er ikke hardt å be om at Du vil frelse dem hvis navn er i Boken fordi, jeg vet Du vil gjøre det. Derfor sa Jesus: “Alle dem Faderen har gitt Meg, vil kom­me.” Og intet menneske kan komme uten det er blitt gitt. Nå ber jeg, Gud, at overalt hvor disse Ordene når frem, både på lyd­bånd og her nå, at den Hellige Ånd vil kalle på hver eneste forut­bestemte person fra før verdens grunnvoll ble lagt, rett nå, da deres navn ble skrevet i Lammets Livsbok. Måtte de høre Guds Røst Som taler i dag, og at den lille, fremdeles lille røsten nede i deres hjerter sier: “Dette er Veien. Gå den.” Innvilg det, Far. Jeg ber i Jesu Navn.

Og mens vi her i forsamlingen nå har våre hoder bøyet, så tror dere at dette er Sannheten, og jeg legger hendene mine på disse lomme­tørklene som ligger her, og pakker for syke og nødlidende. Jeg ønsker å stille dere et opprik­tig spørsmål nå. Jeg kom ikke hit ned bare for å bli hørt. Jeg er trett. Jeg er ut­kjørt. Jeg er ikke så ung som jeg pleide å være, og jeg vet at våre dager er talte. Og jeg vet jeg er nødt til å legge frem enhver liten ting jeg kan for Guds Kongerike. Jeg er nødt til å forkynne hver gang jeg får en anledning. Jeg blir nødt til å gå, om jeg føler for det eller ikke. Jeg kom hit fordi jeg føler for å gjøre det. Jeg ønsker å gjøre det. Og jeg elsker dere. Jeg sier ikke tingene strengt og hardt fordi jeg ønsker å gjøre det. Der er en pulsering på innsiden av meg. Denne selv-samme tingen som er blitt forsvart, er den tingen som presser meg til å gjøre disse tingene. Jeg sier det vennlig, med Kjærlighet. Jeg mener ikke å skjenne på våre kvinner eller på våre menn. Jeg mener ikke å gjøre det, Bror og Søster. Jeg mener bare å føre dere frem til et barskt punkt hvor dere kan se irettesettelsen og Herrens pisk fordi, dere er abso­lutt nødt til å komme inn, nå. Ikke utsett det. Dere kunne vente altfor lenge med det. Og dere som ønsker å komme på Herrens side med full overgivelse i hjertene deres i nærvær av for­samlingen nå, eller, enten i landet hvor lydbåndene vil være, ville dere med hodene deres bøyet—; løft ikke opp hendene deres hvis dere ikke mener det. Nå, hvis dere virkelig mener at dere ønsker å komme til Herren med en merr innviet liv, da ønsker jeg at dere løfter hendene deres, rett nå. Herren velsigne dere. Dere innvier dere på nytt til Kristus for å forsøke å bære skam­men. Si: “Jeg er i dag villig til å ta skammen.” Jeg også har begge hendene mine oppe. “Jeg ønsker å ta Jesu Kristi skam på meg. Jeg bærer gladelig dette kjennetegnet ‘hellig gulvruller’ eller hva merr dere måtte ønske å kalle det. Jeg bærer det med ære­kjærhet fordi, det er for Herrens skyld. Jeg bærer det med ærekjær­het.” Ønsker dere ikke alle sammen å gjøre det samme? Løft hendene deres og si: “Ved Guds Nåde ønsker jeg—.” Disiplene vendte tilbake, og tenkte det var en stor ære å få bære skammen som Hans Navn hadde fått. Eller, ønsker dere å bære skammen til en eller annen Hollywood-stjerne, eller en eller annen fjernsynskjendis eller et eller annet kirkemedlem eller noe slikt noe eller ønsker dere Jesu Kristi vanære? Gi meg Ordets vanære, Herre. Jeg vet Han bar Guds Ords vanære. La meg bære den også, Herre. “Og dette innviete korset vil jeg bære, til døden setter meg fri. Da å gå hjem, en Krone å bære.” Der skal være en krone for oss en eller annen dag. Den lages nå. Når dette jordiske livet er løpt, da vet vi at det skal bli rett. Nå, der er ikke plass nok til å la folk stå rundt et alter. La plassen dere sitter på være et alter for “så mange som tror,” mens vi ber.

Himmelske Far. Det så ut for meg som at nesten hver eneste hånd hos ung og gammel ble løftet i denne forsamlingen. Og jeg ber om at hver gang lydbåndet spilles, at folk vil løfte hendene sine og knele i værelset. Far og mor, gå og grip tak i hendene til hverandre og si: “Kjæreste, vi har vært kirkemedlem­mer lenge nok. La oss gå til Kris­tus.” Innvilg det, Herre. Velsign folket her. Jeg ber om at Du vil gi dem, Herre, et innviet liv. Mange av dem, Herre, er gode mennesker. De er Ditt folk, de har bare ikke kjent Sannheten. Og jeg ber om at Du vil vise dem Din Sann­het, Herre. “Ditt Ord er Sannhet.” Som Du sa i Johannes Evangelium, og jeg tenker på det 17. kapitlet. Du sa: “Hellige dem, Far, i Sannheten, Ditt Ord er Sannhet.”

Det er alltid Sannhet fordi Det er Gud. Og jeg ber, Gud, at Du vil hellige dem i Sannheten, hellige, rense dem for alle oppskrifter på religiøs tro og sekterisme. Rens dem for alle verdslige ting så de kan leve et innviet Liv i Ordet. Innvilg det, Herre. De er Dine nå; Du lovet å gjøre det. Og som Din tjener tilbyr jeg på deres vegne min bønn, i Jesu Kristi Navn. Nå, med hodene våre bøyet, la oss synge denne hymnen mens vi fortset­ter med å be: “Alt betalte Jesus, alt skylder jeg Ham. (Tenk på det.) Synden etter­lot en blodrød flekk, Han vasket den hvit som snø.” Jeg var et sted i går, og en mann tok mål av meg til en dress som en Bror her i Menigheten kjøpte til meg. Han sa: “Dressen din så, så varm ut så jeg kjøpte en kjølig til deg.” Og jeg gikk for å få den tilskåret, og han sa: “Sannelig, den høyre skulderen din luter nedover. Du må ha båret en tung bør en gang.” Og jeg tenkte: “Ja, en syndebør, men Jesus betalte for det alt sam­men.” Lytt, mens vi synger: “Jesus betalte for det alt sammen, så alt, hele mitt liv skylder jeg Ham. (Hva hadde synden gjort?), Synden hadde etterlatt en blodrød flekk, Han vasket den hvit som snø.” Gud, ha barmhjertighet med oss i denne dype meditasjonsstunden. La ordet synke dypt ned, Herre, til hjertet. La folket få gå, selv om de blir sene til middagen. Men, Herre, dette er mer enn mat, dette er Liv. “Mitt Ord er mat,” sa Du, og Det er hva våre hungrige sjeler gjør seg til gode med. Nå, ta oss, Herre, form oss. Herre, ta meg sammen med dem. Jeg Ønsker å gå sammen med dem. Jeg går opp til Golgata nå, i tro. Jeg går sammen med denne forsamlingen. Bare form meg om igjen, Herre. Jeg har gjort galt, mange ganger, som jeg her for nylig, da jeg var i ferd med å kvitte meg med forkynnelsen. Folket ville ikke høre på meg. De bare fortsatte med å gjøre den samme tingen, og jeg ble motløs. Jeg byg­get opp et kompleks. Å, Gud, for et par søndager siden, da Du gav meg det tegnet der ute og ikke—og leser Bibelen og ser Deg fortelle til Moses, akkurat slik drømmen var, at der var et fjell også som skulle stå som et tegn for ham; og så, helt på slutten av den å vite at jeg hadde—jeg hadde forlatt en del syke mennesker, en tjeneste, ikke bare i det pro­fetiske, men i det å lære Ordet og be for syke, så lot Du en mann falle død om, rett her på gulvet, og brakte ham så tilbake til livet som en bekreftelse på at det var sant. Du bekrefter alltid Ditt Ord. Nå, Herre, bekreft Det rett nå mens jeg står fremfor Din Trone. Ta hver eneste en av disse menneskene, Herre, og ta verden ut av oss. Ta meg, Herre, mens vi står i Ditt Nærvær. Bare ta Ordet og beskjær våre hjerter. Gud, trekk       akkurat nå verden og verdens omsorg rett ut av oss. La oss bli innviete Kristne, O Gud, til å være Kjærlige, Vennlige, og Gode, ved å bære Åndens Frukt. Vil Du ikke, Herre? Vi står fremfor Din Trone. Synden har etterlatt seg en blodrød flekk på hver eneste en av oss, men Ditt Blod kan tilgi den, Herre, og gjøre den hvit som snø. Innvilg det mens vi venter på Deg. Ta oss, vi er Dine. Vi har innviet våre liv til Deg. I Jesu Kristi Navn, innvilg det for enhver av oss. Beskjær hjertet mitt, Herre. Jeg ser alle mine feil, jeg ser misfor­ståelser. Gud, fra denne stunden av forsøker jeg å leve det beste jeg kan for å hjelpe Deg. Jeg ønsker å innvie Livet mitt til Deg på ny denne formiddagen, tvers igjennom, her, etter å ha brakt denne anklagen mot mine geistlige venner der ute, og måtte si disse harde tingene. Men, Herre, jeg gjorde det ifølge Din inspirasjon. Jeg har en grundig overbevisning om at Du sa jeg skulle gjøre det. Nå er det borte fra mine skuldrer, Herre. Jeg — jeg er glad for at det er borte. La dem gjøre med det hva de enn vil, Far. Jeg ber om at de vil ta imot det. Jeg ber om at Du vil frelse hver eneste en, Herre. Måtte der komme en vekkelse av de Rettferdige, og en stor Kraft komme i Menighetens midte, rett før Den drar. Det er ikke hardt å be om det fordi Du lovet det. Og vi ser, Herre, etter det tredje draget, som vi vet vil gjøre store ting for oss i vår midte. Jeg er Din, Herre. Jeg legger meg selv på dette alteret, akkurat så innviet som jeg vet å kunne gjøre meg. Ta verden fra meg, Herre. Ta den tingen fra meg som er forgjenge­lig. Gi meg de uforgjengelige tingene, Guds Ord. Måtte jeg være i stand til å leve så nær Ordet inntil Ordet vil være inne i meg, og jeg inne i ordet. Inn­vilg det, Herre. Måtte jeg aldri vende meg bort fra Det. Måtte jeg få holde Kongens Sverd så fast, gripe helt om Det. Innvilg det, Herre. Velsign oss, sammen. Vi er Dine tjenere etter som vi innvier oss til Deg denne formiddagen på nytt igjen i våre hjerter. Vi er Dine i Jesu Kristi Navn, til tjeneste.

Oversatt og trykket av Brødrene i Bergen.