Budskapsmenigheten

Å Velge En Brud.

William M. Branham i Los Angeles, Cal.

Torsdag kveld den 29. april 1965.

§1. Der er mange syke mennesker, og jeg kan ikke nå dem alle sammen på en gang.

§2. Jeg er unektelig glad over å få være her i dette vakre auditoriet igjen i kveld, og iblant denne vidunderlige flokken av mennesker. Og da vi for noen få minutter siden kom inn der utenifra, sa folk som stod utenfor på gaten at han ikke kunne komme inn, og jeg svarte: “Vel, kanskje jeg kan skaffe dere litt plass,” men han ville ikke la dem få komme inn. Så jeg synes det er sørgelig at vi ikke har nok plasser til dem. De sa at også underetasjen var fullsatt. Så vi kan bare beklage det. Men vi er glade over å få være her, og glade over å få se hele denne flokken av forkynnere, for¬retningsfolkene her, og alle delegasjonene fra forskjellige deler av landet.

§3. Jeg hadde det store privilegiet til å tale denne morgenen ved frokosten, som er noe jeg tar for å være en stor ære, å få tale fremfor slike fine mennesker. Og jeg var på et emne som gjaldt: “Agnet vil ikke være arving sammen med Hveten.” Jeg kom ikke så langt at jeg fikk avslutte det, og det var ikke Broderens feil. Han forsøkte på å få ledelsen til å la oss holde på litt lenger, men han ville bare ikke la det skje.

Og jeg setter selvfølgelig pris på det, Broder Demos. Det var meget, meget fint. Selvsagt tak-ker jeg deg for din vennlighet, hver og en av dere. Men de ville bare ikke la oss få forsette så vi måtte bare slutte av. Jeg vil komme tilbake på det en eller annen gang siden for å avslutte det: “Ag¬net vil ikke være Arving sammen med Hveten.” For¬stod dere det, dere som var her? Jeg håper der var nok, at det ville bli forstått.

§4. Nu vet jeg at det i kveld også er et panel inne, så jeg ønsker ikke å holde dere så lenge at dere går glipp av det fordi jeg tror at det så uten tvil var et aktivum for Pinsebevegelsens tro-ende mennesker, det panel¬et vi så forleden kveld. Det er en slik fin flokk av mennesker, og slike vidunderlige svar, rett på. Det gjorde meg virkelig godt å se det, og jeg tror Herren vil velsigne det i kveld, og hvem det nu enn er som ser på det, måtte de tro det. Det ville bli min oppriktige bønn.

(Bror Branham henviser til en gruppe samlet til et spørsmål og svar opplegg over Dåpen i Den Hellige Ånd, økonomisk støttet at Full Gospel Business men, som ble vist på fjernsynet i Los Angeles på den tiden Budskapet ble forkynt. Red.)

§5. Og så mange meldinger som kommer inn i dag fra posten og ved oppringninger fra så mange som er blitt helbredet i dette møtet. Jeg ble så glad over det. Å se syke mennesker… Det er på en måte min tjeneste.

§6. Jeg kommer opp hit for å forkynne— dere vet, jeg er ikke en forkyn¬ner –dette med min Kentucky-grammatikk “hanses” “har’kje” og alle disse ordene, så jeg kan ikke si dette hva vi kaller en moderne forkynner av i dag. Jeg kunne ikke ta den plassen fordi jeg ikke har noen utdannelse.

§7. Men jeg liker virkelig å uttrykk meg om hva jeg vet om Det til andre, eller, hva jeg kjen-ner jeg vet om det til andre, hvordan jeg har lært det, hva Han er for meg. Han er hele mitt liv, alt det jeg noen gang kunne forvente å bli, og så mye mer enn jeg noen gang tenkte — at jeg neppe noensinne skulle ha en venn på jord når jeg var liten gutt. Men jeg er sannelig takk-nemmelig for store venner i dag.

§9. For nu å komme rett inn i tjenesten, la oss bla frem for å lese noen Skriftsteder. Jeg liker all¬tid å lese Bibelen fordi Den er Guds Ord. Jeg tror Det, og jeg tror Det er Guds ufeilbarlige Ord. Og nu har jeg noen få Skriftsteder nedskrev¬vet her, og noen notater jeg gjerne vil henvi-se til i noen få øyeblikk, kanskje i 45 minutter.

§10. Og så skal vi komme oss ut i tide for å gå og se på dette vidunderlige panelet igjen i kveld. Og jeg stoler på at Gud vil fortsette med å velsigne dere hele tiden det varer. Jeg vet hva dere har å gjøre, og jeg må nødvendigvis kjøre til Tucson, til og med i kveld, ser dere, så dere kan selv tenke dere hva det er. Det er 10 timers kjøring.

§11. Og jeg skal reise til utlandet, og jeg er nødt til å ha vaksine mot gul feber til prøve hos myndig¬hetene i morgen, så jeg er nødt til å komme meg over dit. Jeg måtte utsette det her for-leden dag, og de kommer ikke til å godta et “nei” som svar igjen nu. Og jeg blir nødt til å ta en for stiv¬krampe, og en for tyfus, og nye innsprøytninger av vaksine.

§12. Så jeg er så takknemmelig for denne an¬ledningen, og dette fine møtet vi hadde, som gikk forut for stevnet begeistret, sanneligen hjertet mitt. Dere er en finfin flokk mennesker, og jeg tror at Gud vil velsigne dere.

§13. Og når den store ti¬men en gang… Det der store monstrumet som rørte på seg over i Alas-ka for noen dager siden gav seg til kjenne i¬gjen i formiddag sånn omkring og nede i Washing-ton. Han kunne ganske lett sette kursen denne veien, og om Den Hellige Ånd noen gang defi-nitivt for¬teller meg…

§14. Noen av dere har spurt meg om: “Kommer det til å hende her, Bror Branham?” Nuvel, jeg vet ikke det. Jeg vet bare ikke, og inntil jeg virkelig vet—; det er Sannheten.

§15. Jeg har alltid ønsket å være ærlig overfor dere. Jeg vil bare ikke anta, ta andres ideer eller noe, hva jeg tror er noe lik det. Når jeg forteller dere, skal det være… Vel, Han er nødt til å fortelle meg det først, og så skal jeg forteller det til dere. Jeg vet at hele verden er i en rysten-de tilstand; vi or i endetiden. Men en ting har jeg forsøkt å være….

§16. I formiddag sa Broder Shakarian hvordan han pleide å gå igjennom bønnekøer; og, tok dit ned, og fikk de bønnekortene før folkene kom opp, og så på dem, og så etter om jeg fortal-te dem det som de hadde skrevet der. De skrev alle slags ting på bønnekort¬ene sine, forstår du, og han skulle se etter om det var riktig. Han sa at ut ifra de hundrevis han had¬de undersøkt hadde der ikke vært en feil, ser du, fordi det …, så lenge som det er Gud. Om jeg noen gang kaster meg selv inn i det, da er det fra begynnelsen av galt, rett der.

§17. En liten pike hvis far sitter og hører på meg nu, kom til meg for ikke så lenge siden. Hun hadde en drøm. Hun sa: “Broder Branham, hva betyr denne drømmen?”

§18. Jeg svarte: “Jeg vet ikke, Søster. Jeg vil måtte finne ut om Herren vil fortelle meg det.” Så jeg holdt det frem for å se hva Herren ville si ved å spørre Ham, og Han fortalte meg det aldri.

§19. Så den lille piken kom tilbake igjen. Hun sa: “Vel, hvor er nu tolkingen av drømmen min?”

§20. Jeg svarte: “Kom hit vennen min, og sett deg ned. Din far og mor er mine meget gode venner, vet du, og de er kommet hele veien fra Canada, pensjonist¬er, og oppholder seg midler-tidig hos meg. De har trodd dette som jeg forsøker å si, og aldri har jeg viljesfullt sagt noe galt i mitt liv. Jeg tror jeg vet hva drømmen betyr, men inntil jeg selv ser drømmen, og Han da for-teller meg hva den betyr, kan jeg ikke fortelle deg det. Du skjønner, hvis jeg lager til et eller annet, kunne der kanskje komme en time hvor du trengte meg mellom Liv og død, og da ville du ikke vite om du skulle tro meg eller ikke.”

§21. Når jeg sier dere noe i Herrens Navn, er det sant; det var Han Som fortalte meg det. Og så langt har det, gjennom alle disse årene over hele verden og rundt hele verden, ikke vært galt en eneste gang fordi… Nuvel, du vet at et menneske ikke kan være så u¬feilbarlig. Det tar Guds Ånd til å gjøre det.

§22. Og nu har jeg et Budskap Som jeg er ansvarlig for; og mange ganger er jeg blant folket, vel, kan¬skje av noen som bare ikke satte seg ned og tenkte seg om et øyeblikk, blitt betraktet som at jeg var en fryktelig person, at jeg ikke likte folk, og at jeg alltid såret dem. Og slik er det ikke. Det er ikke slik. Jeg elsker mennesker. Men dere skjønner, Kjærlighet er iretteset-tende.

§23. Om den lille gutten din satt på gaten der ute, og du sa: “Kjære junior, jeg ønsker ikke at du skal sitte der, men—” og med biler som suste forbi ham, og du tok ham inn og han løp ut igjen; ja, du skulle irettesette ham. Hvis du elsker ham, vil du. Om du måtte… Dersom du så et menneske i en liten båt flyte nedover elven mot en foss, at du visste at båten kom til å synke når den traff fossen, ville du da si: “John, kanskje du burde tenke deg om lite granne. Kanskje du ikke ville kunne klare det.” Hvis jeg vet at han ikke kommer til å klare det, kommer jeg nesten til å dra ham ut av båten, om jeg kan, fordi det er Kjærligheten Som bevirker det.

§25. Og i de Budskapene jeg nu forkynner, forsøker jeg aldri på å bringe inn noen lære osv. Det gjør jeg i min egen menighet. Men her ute iblant menn og kvinner som er fra forskjelli-ge menighetssamfunn og forskjellige oppfatninger, forsøker jeg bare ta det i en mild form og forklare, men nok til at hvis du er født av Guds Ånd, tror jeg at du vil forstå hva jeg har til hensikt blant Kristne men¬nesker, Metodister, Baptister, Presbyterianere, og hva mer.

§26. Nu i kveld ønsker jeg å slå opp i 1. Mosebok på det 24. kapitel, og jeg ønsker å lese ved å begynne på det 12. verset i det 24. kapitel av 1. Mosebok.

12. Så sa han: “Å, Herre, Du min herre Abrahams Gud, la meg lykkes denne dagen, og vis barmhjertighet mot min herre Abraham!

13. Se, her står jeg ved vannkilden, og døtrene til mennene i byen kommer for å hente vann.

14. Jeg ber Deg, la det bli slik at når jeg sier til en ung kvinne: Rekk meg krukken din så jeg kan få drikke, og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke, la henne da være den Du har utvalgt for Din tjener Isak. På denne måten skal jeg vite at Du har vist min herre barmhjertighet.”

27. Og så i Åpenbaringsboken. Det der er i begynnelsen av Bibelen, 1. Mosebok. Nu, i den siste delen av Bibelen, ønsker jeg å lese i Åpenbaringen det 21. kapitel og det 9. verset. Vi kjenner hva dette Skriftstedet i 1. Mosebok her… Dere, les hele kapitel om dere skulle ønske det. Det er Gud Som sender ut Elieser, dvs. Abraham sender ut Elieser, unnskyld meg, for å søke seg ut en brud for Isak. Og den vakre Rebekka kom ut, og ble et fullkomment svar på den bønnen som Elieser, Abrahams tjener, nettopp hadde bedt. Nu, i det 9. verset av det 21. kapitel i Åpen¬baringen:

9. En av de sju englene som hadde de sju skålene fylt med de siste sju plagene, kom deretter til meg, talte med meg og sa: “Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.”

§29. Nu ønsker jeg å ta som et emne i kveld for det der: ”Valget av en Brud.” Og dette er, om min Bror som gjør opptaket her vil; dette er lydbåndet du kan kjøre i vei med og utgi.

§30. Og med dette nå betyr ikke det akkurat at jeg taler dette til denne forsamlingen som er til ste¬de, men disse lydbåndene går over hele verden. De blir oversatt til praktisk talt–; å en stor del av språkene, til og med inn i Hedningelandene over hele verden. Vi sender lydbåndene gratis som føl¬ge av menighetens velvillighet og de blir helt ut oversatt hele veien gjennom Af-rikas jungel, og til India, og over hele verden går disse lydbåndene. Nu, å velge en Brud.

§31. Vi er i mange ting i livet gitt et valg. Livets vei er i seg selv et valg. Vi har en rett til å lage vår egen vei, å velge vår egen vei som vi ønsker å leve.

§32. Utdannelse er et valg. Vi kan vel¬ge om vi skal bli utdannet eller om vi ikke skal bli ut-dannet. Det er et valg vi har. Rett og galt er et valg. Hver eneste mann, hver eneste kvinne, gutt, og pike, må velge om de vil forsøke å leve rett eller ikke å leve rett. Det er et valg. Val-get er en stor ting.

§34. Ditt evige bestemmelsessted er et valg, og kanskje noen av dere vil gjøre det valget i kveld om hvor du vil tilbringe evigheten, før dette møtet slutter i kveld. Der vil bli en tid som… Hvis du vender Gud ryggen mange ganger, vil den stunden komme da du for siste gang sier nei til Ham. Der er en grense mellom Nåde og Dom, og det er en farlig ting for en mann eller en kvinne, gutt eller jente, å skritte over den grensen for der er ingen vei tilbake når du skritter over den grensen der. Så, i kveld kunne det være timen for mange som vil ta sin be-slutning om hvor de vil tilbringe den endeløse evigheten.

§35. Der er et annet valg som vi har i livet. Det har med en livsledsager å gjøre. En ung mann eller en ung kvinne som går ut i livet er blitt gitt en rett til å ta et valg. Den unge mannen vel-ger, den unge kvinnen har en rett til å akseptere eller til å forkaste det, men det er fremdeles et valg på begge sider; både mann og kvinne, de har en rett til å velge. §35. Også du har et valg som en Kristen. Her i Amerika kan du velge den menigheten, så langt, som du vil gå til. Det er ditt eget amerikanske privilegium, å velge en hvilken som helst menighet som du ønsker å tilhøre. Det er et valg. Du må ikke gå til noen av dem hvis du ikke ønsker det, men hvis du øns¬ker å skifte over fra Metodisten til Baptisten, el¬ler fra den Katolske til en Protestantisk osv., er der ingen som kan fortelle deg, eller, få deg til å komme til noen bestemt menighet. Det er vår frihet. Det er hva vårt demokrati er. Ethvert menneske kan velge for seg selv; reli¬gionsfrihet, og det er en stor ting. Gud hjelpe oss til å få ha den så lenge som vi kan.

§37. Du har også et valg om… Når du velger denne menigheten, kan du velge om du vil velge en menig¬het som vil lede deg til ditt evige bestemmelses¬sted. Du kan velge en menighet som har en spesiell trosretning, at du kunne kanskje tenke deg at den trosretningen er akkurat hva du ønsker deg, eller, den andre menigheten, som har sin trosretning. Og så er det Guds Ord du må ta et valg til. Du må nødvendigvis ta ditt valg. Det å velge er en uskre¬vet lov iblant oss.

§39. Jeg tror det var Elias en gang på fjellet Karmel etter oppgjøret i en stor krisetime som vi er nett i ferd med å komme inn i, rett nu. Og kanskje det kan være for deg eller for meg i kveld, at vi tar dette valget make til erfaringen fra Karmelfjellet. Oppriktig talt tror jeg det går for seg over hele verden nu.

§40. Men der vil snart komme en time hvor du nødvendig¬vis vil måtte ta et valg, og dere mennesker her, fra deres konfesjonsmenigheter, bare tro dette at, timen er rett på dere når dere kommer til å ta et valg. Enten kommer dere til å gå inn i Kirkenes Verdensråd eller dere kommer ikke til å være en konfesjon noe mer. Dere kommer nødvendigvis til å måtte gjøre det, og det valget kommer snart.

§41. Og det er en farlig ting å vente til siste time også fordi du kunne ta inn noe, slik at du ald-ri kunne riste deg ut av det. Du skjønner, der er en tid når du kan bli advart. Da, når du skritter over den advarselslinjen, blir du allerede avmer¬ket på den andre siden; brennemerket.

§42. Husk på at når Jubelåret kom, og presten red med sin trompet som gjallet ut at enhver slave kunne gå fri, men, hvis de nektet på å akseptere sin frihet, da måtte han bli tatt inn i tempelet til en stolpe, og en syl gjennomboret ham i øret; da måtte han alltid tjene sin herre. Og det ble satt på hans øre som en billede på hørsel. Tro kommer ved hørelse. Han hørte den trompeten, men han øn¬sket ikke å lytte til den.

§43. Og mange ganger hører menn og kvinner Guds Sannhet, og ser den stadfestet og be-vist å være sann, men likevel ønsker de ikke å høre Den. Der er en eller annen, annen grunn. Der er et eller annet, annet valg som de har enn det å se Sannhet og fakta i øynene. Derfor kan ørene deres bli lukket for Evangeliet. De vil aldri høre Det igjen. Mitt råd til deg når Gud taler til ditt hjerte, gjør da det som er riktig.

§44. Elias gav dem et valg, det de ville: “Velg dere denne dag hvem dere vil tjene. Hvis Gud er Gud, tjen Ham, men hvis Bal er Gud, tjen ham.”

§ 45. Som vi nu ser det, er alle de naturlige tingene et billede på de Åndelige tingene, som vi gjennomgikk i vår lekse i formiddag, som solen og dens natur. Den var min første Bibel.

Før jeg noen gang leste en side i Bibelen, kjente jeg Gud. Fordi Bibelen står skrevet overalt i na¬turen, svarer den bare til Guds Ord: hvordan døden, begravelsen og oppstandelsen av denne naturen er, og solen som står opp og går over himmelen og går ned, dør, og står opp igjen; ak-kurat så mange ting vi kunne gi en billede av Gud på i naturen som vi ik¬ke kan ta med på grunn av dette Budskapet.

§46. Hvis nu det Åndelige, eller rettere sagt det natur¬lige er et billede på det Åndelige da er valget av en Brud i det naturlige et billede på valget av en Brud i det Åndelige.

§47. Nu er det en alvorlig ting når vi går for å velge en kone, fordi løftene for en mann her, er inntil døden skiller oss at. Det er måten vi skulle overholde det. Og du avgir det løftet frem-for Gud at bare døden skal atskille dere. Og jeg tror vi skulle… En mann med sine fulle fem som planlegger en frem¬tid, han skulle meget omhyggelig velge den konen. Vær omhyggelig med hva du gjør. Og en kvinne som velger en ektemann eller aksep¬terer valget på en ekte-mann, skulle være meget om¬hyggelig med hva hun gjør, og spesielt i disse dager. En mann skulle tenke og be før han velger en kone.

§48. Jeg tenker på det som i dag har bevirket så mange skilsmissesaker at vi nu i Amerika leder verden i skilsmissesaker; vi leder resten av verden. Der er flere skilsmisser her enn noen steder ellers, den¬ne nasjonen, som er antatt å være, og tenkt på som en Kristen nasjon. For en skamplett er våre domsret¬ter i skilsmissesaker. Jeg tror grunnen til det er at mannen er kom-met bort fra Gud, og kvinnen er kommet bort fra Gud. Og vi finner at dersom en mann ba, og en kvinne ba, over saken, ikke bare se på et par vakre øyner eller store sterke skuldre, eller noe slikt som det der, eller en aller annen verdslig følelse, men ville først se til Gud og si: “Gud, er DETTE Din Plan?”

§50. Jeg tror at det i dag er så meget av bedrag, akkurat som i skolen.

Da barna kikket innom en morgen, mange av barna i naboskapet er mine venner, og vil kikke innom og si: “Bror Branham, vil du be for oss? Vi skal ha en prøve i dag. Jeg har arbeidet i hele i går kveld og det ser ikke ut for meg som om jeg kan få det til å festne seg. Be for meg.” Jeg tror at ethvert skolebarn, om du ville … og foreldrene ved bordet om morgenen kunne du si: “Kjære, John har fått en prøve i dag; la os be for ham nu.” Jeg tror at det ville være det al-ler beste du noen gang kunne gjøre, bedre enn å se over på en eller an¬nen sitt papir og fuske. Jeg tror at om du bare ville komme og be over saken.

§51. Og dersom vi ville undersøke hva vi kom til å gjøre når vi skulle gifte oss, når vi velger vår kone eller ektemann, om vi ville tenke dypt over det. En mann skulle be oppriktig, for han kunne ruinere hele sitt liv. Husk på at løftet er: “Inntil døden skiller oss ad.” Og han kunne ruinere sitt liv ved å ta det gale valget. Men hvis han vet at han gjør det gale val¬get, og gifter seg med en kone som ikke passer til å være hans kone, og han gjør det likevel, da er det hans feil. Dersom en kvinne tar en mann til ekte, og vet at han ikke passer å være en ektemann for deg, da er det din egen feil etter at du vet hva som er rett og galt. Å du skulle ikke gjøre det førenn du har bedt deg grundig igjennom.

§52. Det samme gjelder i valg av menighet. Nu blir du absolutt nødt til å be over menigheten du har fel¬lesskap med. Husk, MENIGHETER HAR ÅNDER.

§53. Nu ønsker jeg ikke å være kritisk, men jeg er klar over at jeg er en gammel mann, og jeg blir nødt til å dra herifra en av disse dagene. Jeg blir nødt til å svare på Dommens Dag for hva jeg sier i kveld eller en hvilken som helst annen stund, og jeg er derfor nødt til å være dødsens oppriktig og sann overbevist.

§54. Men går du inn i en menighet, og hvis du vil gi akt på den menighetens oppførsel, iaktta da bare pas¬toren en stund, og du vil vanligvis finne at menigheten handler som pastoren. Noen ganger undrer jeg meg på om vi ikke bare har hverandres ånd isteden for Den Hellige Ånd. Kommer du til et sted hvor en pastor er virkelig radikal og kjører i vei, da vil du finne ut at forsamlingen er på samme måte. Jeg skal bringe deg til en menighet, hvor jeg har sett pasto-ren står, gjøre kast frem og tilbake med hodene. Merk deg forsamlingen. De gjør samme ting-en. Tar du en pastor som bare vil drive noe ned i full fart, så vil vanligvis menigheten gjøre samme tingen. Så, hvis jeg skulle velge en menighet, ville jeg velge en genuin, fundamental, full gospel Bibel menighet hvis jeg skulle velge en å ha min fa¬milie i.

§55. Guttene, Broder Shakarians sønn og hans svigersønn¬ tok meg her om dagen opp hit for å be for en ung mann, en sanger, en moteløve, som nettopp var kommet tilbake, Fred Barker, det var navnet hans¬, han var nettopp kommet tilbake fra en tur, og de ringte til meg og sa at Fred var døende, og så, før jeg kunne komme hjem til ham, kom der en annen beskjed: “Han er kanskje allerede død nu.” Og de sa at han hadde en hjerneblødning, og at han var blitt lam, og at han var døende, og hans kone ønsket at jeg skulle be for ham.

§56. Og jeg tenkte: “Selv om jeg skulle forsøke å fly, ville han være død før jeg kom dit, og han er kan¬skje død allerede.” Så jeg ringte fort opp, og fikk den lille damen på telefonen, og vi fikk telefonen hektet opp til Freds øre. Han kunne ikke svelg. De gav ham kunstige svelge-bevegelser. Og da vi ba for ham, gav han tegn om å ta det ut av halsen hans. Han kunne svel-ge. Doktorene trodde det ikke, og de tok det ut, og han kunne svelge. Og han kunne sitte rett op og ned her forleden dag. En menighet, å velge en menighet.

§57. Telefonen ringte akkurat da jeg kom inn for en stund siden i morges. Et av menighet-slemmene i min menighet som faktisk er en Baptistkvinne over fra Louisville, hun døde tidlig i morgens. Og min menighet hjemme, en reel ¬flokk av innviete menn, samlet seg og gikk ned ¬før begravelsesbyrået balsamerte henne og stod over henne og ba inntil livet kom tilbake til henne, og hun lever i kveld. Eldste brødrene i min menighet. Hvorfor? De var blitt lært å tro at alle de tingene er mulig. Kom til Gud i oppriktighet. Så, du er absolutt nødt til å gjøre det rik-tige valget.

§58. Igjen, den typen på en kvinne som en man ville velge, ville reflektere hans ambisjoner og hans karakter. Dersom en man velger den gale kvinnen, reflekterer det hans karakter. Og det han binder seg selv til viser sannelig det som er inne i ham. En kvinne reflekterer det som er i mannen når han velger henne som hustru. Det viser det som er nede i ham. Uansett hva han sier utenpå, merk deg hva han gifter seg med.

§59. Går jeg til en manns kontor og han sier han er en Kristen, og rundt om på veggene hang-er det pin¬upjenter, og med den der elendige boogiewoogie musikken som stadig spiller, jeg bryr meg ikke om hva han sier. Jeg tror ikke på vitnesbyrdet hans fordi hans ånd mater seg på de tingene av verden. Hva skulle vi si om han giftet seg med en korpike, eller enn om han gif-tet sag med en seksdronning el¬ler bare en vakker, moderne Ricketta? Det gjenspeiler seg; det viser det som han har i sitt sinn om hva hans fremtidige hjem skal være fordi han tok henne til å oppdra sine barn med, og hva enn hun er, det er måten hun vil oppdra de bar¬na pa. Så det reflekterer hva som er i mannen. En mann som tar en kvinne som det der, viser bare hva han tenker om fremtiden.

§60. Kunne du forestille deg en Kristen til å gjøre en ting som det der? Nei, min herre, jeg kunne ikke. En sann Kristen vil ikke engang se etter slike skjønnhetsdronninger og korpiker og seksdronninger. Han vil se etter Kristen karakter.

§61. Nu kan du ikke ha alle ting. Der kunne kanskje være en pike som virkelig er vakker, og den andre pi¬ken, hun er kanskje en… Hennes kroppsbygning ser bedre ut enn denne ene sin. Og du måtte kan¬skje ofre den for den andre. Men hvis hun ikke er skikkelsen på en dame, på en kvinne, og hun, jeg bryr meg ikke om hun er vakker eller ikke. Det er best du ser på hennes karakter, enten hun er vakker eller ikke vakker.

§62. For det sommer seg, om en Kristen skulle velge seg en hustru, bør han velge seg en ekte gjenfødt kvinne. Uansett hva hun ser ut som, det er hva hun er, som gjør henne. Og så igjen, det reflekterer hans egen Gudelige karakter, og reflekterer det som er i hans sinn, og hva som kom¬mer til å bli i fremtiden for hans familie, vil bli oppdratt av en slik kvinne, for de framti¬dige planer for hjemmet hans.

§63. Dersom han gifter seg med en av disse små, moder¬ne Rickettas, seksdronninger, hva kunne han vente seg? Hva slags hjem kunne en man vente seg å få? Når han gifter seg med en pike som ikke har nok moral om seg til å være hjemme og ta seg av huset, og ønsker å arbeide ute i en eller annens kontor, hva slags husmor villa hun være? Du villa fa barnevakter og alt ellers. Det er sant.

§64. Nu har ikke jeg så meget av denne modernistiske smaken for kvinner som arbeider. Da jeg så disse kvinnene med disse uniformene på, og som kjører omkring i denne byen på mo-torsykler som politi, er det en vanære for en hvilken som helst by som vil la en kvinne gjøre det, ettersom mange menn er uten arbeid. Det viser vår bys moderne tankegang, den viser for-simplingen. Vi må ikke ha de kvinnene der ute slik som det. De har ikke noe der å gjøre på den maten der.

§65. Da Gud gav en mann en hustru, gav Han ham den beste tingen Han kunne gi ham uten-om Frelsen, men når en går for å forsøke å ta en manns plass, da er hun omtrent den verste tingen han kunne få fatt i. Nu er det riktig. Nu kan vi se den Åndelige anvendelsen.

§66. Jeg vet det er dårlig. Du tenker det er dårlig, man det er Sannheten. Vi bryr oss ikke om hvor dårlig det er, vi er nødt til å se fakta i øynene. Det er hva Bibelen lærer.

§67. Nu ser vi klart her den Åndelige Planen på Guds Planlegging for Sitt fremtidige Hjem sammen med Sin fremtidige Brud. Det kommer til syne nu.

§68. Dersom en mann gifter seg med en seksdronning, ser du hva han ser på i fremtiden. Hvis en mann gifter seg med en kvinne som ikke vil holde seg hjemme, ser du hva han ser på i fremtiden. Og jeg pleide en gang..

§69. Dette låter fryktelig, og jeg kjenner bare at jeg skal si det, vanligvis, hvis jeg føler for å si tingen, bor jeg si det, og det er som regel Guds vei.

§70. Jeg pleide å ga hos en ranch eier som jeg arbeidet sammen med for å kjøpe kveg. Og jeg la merke til at den gamle mannen så alltid rett inn i øynene på en kvige før han gjorde bud. Deretter snudde han hodet hennes, og så bakover og fremover. Jeg fulgte med ham, iakttok ham, og han målte henne opp og ned. Og hvis hun sa fin ut kroppsmessig sa villa han snu seg og se henna inn i øynene. Og, noen ganger ville han riste på hodet sitt og gå sin vei. Jeg sa: ”Jeff. Jeg ønsker å spørre deg om noe.” Han svarte: “Snakk ut, Bill.”‘

§71. Og jeg sa: “Vel, hvorfor ser du alltid den kua i øynene?” Jeg sa: “Hun ser finfin ut en god, solid ku.”

§72. Han svarte: “Jeg skal fortelle deg noe, gutten, min, du har en hel del å lære.” Og jeg ble klar over det etter at han fortalte det til meg. Han sa: “Jeg bryr meg ikke om hvordan hun ser ut, hun kunne være biff helt ned til hoven, men hvis hun har det der rebelske blikket i øynene, ga du da aldri hen og kjøp henne” Jeg svarte: “Hvorfor slik, Jeff?”

§73. “Vel,” sa han, “den første tingen er,” sa han, “så vil hun aldri holde seg i ro.” Og han sa: “Den neste tingen er at hun vil aldri være en mamma for kalven sin.” Og han sa: “De satte henna i en innhegning nu. Det er årsaken til at hun er feit. Du, slipp henne løs med det der vil-la blikket, og hun ville løpe seg selv til døde.”

§74. Og jeg svarte: “Du skjønner, jeg 1ærte på en måte noe her. Jeg tror det kan anvendes på kvinner også. Det der rebelske, stirrende, Ricketta blikket. Best å holde seg borte fra henna, gutt. Alt det der blå stoffet opp på toppen av øynene hennes, jeg villa ikke ønske det. Jeg tror ikke det passer seg for en Kristen. Jeg bryr meg ikke om hvor mye fjernsynet og avisen sier at det er vakkert; det er det aller frykteligste og mest avskyelige syn jeg noen gang har sett i mitt liv.

§76. Den første gangen jeg så det, var her på Cliftons Cafeteria en morgen da jeg spiste fro-kost. Jeg så noen av de unge damene komme opp. Broder Arganbright og jeg var nettopp kommet inn. Og han hadde gått ne¬denunder, og jeg så den piken komme inn. Og, jeg tenkte: “Vel, jeg vet ikke.” Jeg hadde aldri sett det før. Det var en eller annen slags… Å, det så ut som om hun var for¬giftet. Du skjønner, akkurat som et slags merke¬lig utseende. Jeg sier ikke det for å være mor¬som. Jeg sier det fordi, du skjønner, jeg har sett spedalskhet. Jeg er en misjo-nær. Jeg har sett alle slags utslag, skjønner dere, av hvordan syk¬dommer… Og jeg skulle til å gå hen til den unge damen og fortelle henne at: “Jeg er en forkynner, jeg ber for syke, ville du gjerne at jeg ber for deg?” Og jeg hadde aldri sett noe make til det. Og så kommer det her 2 eller 3 til inn, og jeg trakk meg likesom litt tilbake da og ventet.

§77. Og Broder Arganbright kom til, han er her kanskje. Jeg sa: “Broder Arganbright, hva er i veien med den kvinnen?” Og han svarte: “Det er maling.”

§78. Jeg sa; “Nei å nei, Å du og du!” Jeg tenkte de burde ha henna i et pesthus et eller annet sted, skjønner dere, for å holde det i sjakk slik at det ikke brøt ut over andre kvinner.

§79. Man dere skjønner, en må planlegge, og se, og be, når du skal velge. For vi ser ved hjelp av dette, Løftes Ordet, henne, bruden som en mann ville velge, kommer til å reflektere hans karakter. Det reflek¬terer hva som er inne i ham.

§80. Kunne du nu tenke deg en mann fylt med Den Hellige Ånd ta noe som det til å være en hustru? Jeg ser det bare ikke, Bror. Nuvel, jeg er kanskje en gammel grinebiter, men dere skjønner, jeg kan bare ikke forstå det, ser dere. Merk dere; for det skal reflektere det som er inne i ham. Hun skal hjelpe ham til å lage hans fremtidige hjem.

§81. Når vi så nu for et øyeblikk gar tilbake til den åndelige siden, og når du ser en menighet som er i verden, opptrer som verden, som ser hen til ver¬den, som tar del med verden, idet den regner Guds Bud som om Han aldri hadde skrevet dem, da kan du bare tenke deg at Kristus kommer ikke til å ta en Brud make til det. Kunne du tenke deg å ta den moderne menigheten i dag til Brud? Ikke min Herre. Jeg kunne neppe se det. Nei. Husk nu på, en mann og hans kone er ett. Ville du forene deg selv med en person som det? Hvis du ville, ville det unektelig lik-som skuffe min tro på deg.

§82. Da, hva med Gud som forener Seg Selv til noe slikt som det? En regelrett konfesjonspro-stituert. Tror du Han ville gjøre det? “Ved å ha en form for Gudlikhet, men fornekter dens kraft.” Han ville aldri gjøre det. Hun er absolutt nødt til å ha Hans Karakter inne i seg. Den ekte, sanne, født på ny Menigheten er absolutt nødt til å ha den Karakteren Som var i Kristus fordi Ektemann og Hustru er ett. Og hvis Jesus kun gjorde det som behaget Gud, holdt Hans Ord og manifesterte Hans Ord, vil Hans Brud måtte være av samme slags Karakter. Hun kun-ne ikke på noen måte være en konfesjon fordi da, uansett hvor meget du ønsker å si “nei” er hun kontrollert av et styre et eller annet sted som forteller henne hva hun skal gjøre og hva hun ikke kan gjøre, og mange ganger millionvis av mil borte fra det sanne Ordet.

§83. Det er altfor galt at vi noen gang kom bort fra den virkelige Lederen Som Gud etterlot Seg til å lede Menigheten med. Han sendte aldri områdefor¬standere. Han sendte aldri en bis-kop, kardinal, prest, paver. Han sendte Den Hellige Ånd til Me¬nigheten for å lede Menighe-ten. “Når Han, Den Hellige Ånd, er kommet, vil Han le¬de dere inn i all Sannhet, åpenbare dis-se tingene for dere som jeg har fortalt dere, bringe dem til deres erindring, og vil vise dere ting som skal komme.”

Den Hellige Ånd skulle gjøre det. Nu hater den moderne Menigheten det der! De liker det ikke. Så hvordan kunne hun være Kristi Brud? Folket i dag, som velger en moderne konfe-sjon, hva det gjør, det viser bare deres elendige forståelse av Ordet.

§84. Jeg mener ikke å såre, men jeg mener at det må gå dypt nok ned inntil dere vil se på det.

§85. Jeg har viet mange par, men jeg har alltid… Det minner meg om Kristus og Hans Brud. En av vielsene jeg hadde her for en tid siden, var en ganske enestående ting i mitt liv. Det var for flere år siden da jeg bare var en ung forkynner.

§86. Min bror arbeidet på W.P.I. Jeg vet ikke om noen husker noen gang det ennå eller ikke, noen så gammel som meg. Og det var et prosjekt regjeringen hadde, og min bror arbeidet ca 45 til 50 km borte. De grov ut noen innsjøer, et prosjekt for natur¬parkavdelingen.

§87. Og, der var en ung mann fra Indianapolis som arbei¬det der oppe sammen med ham, om-trent, åja, en 160 km ovenfor Jeffersonville hvor jeg bor, dvs. bod¬de. Han sa til min bror en dag, han sa: “Doc, jeg kommer til å gifte meg om jeg bare kan ha nok penger til å betale pres-ten.” Han sa: “Jeg har nok penger til å få utstedt ekteskapslisens, men” sa han, “jeg har ikke nok penger til å betale presten med.”

§88. Doc sa: “Vel, min bror er en forkynner, og han kan kanskje vie dere.” Han sa: “Han for-langer aldri noe av folk for ting som det.” Han svarte: “Vil du spørre ham om han vil vie meg?”

§89. Vel, den kvelden spurte min bror meg, og jeg sa: “Dersom han aldri har vært gift før, verken hun eller han, og alt er i orden.” Han svarte: ”Vel, ja jeg skal spørre ham.” Og jeg sa: “Hvis det er slik, si til ham at han kan komme nedom.”

§90. Så, gutten kom innom på den etterfølgende lørdag. Det har vært en stor ting for meg til alltid å kunne se tilbake på dette. Det var en regnfull ettermiddag, og en gammel Chevrolet med frontlys¬ene surret på med ståltråd kjørte opp utenfor. Det var bare en kort tid etter at jeg hadde mis¬tet min hustru, og jeg levde i to små rom. Og Doc var oppe der og ventet på dem sammen med meg.

§91. Og gutten kom seg ut av bilen, og han så slettes ikke ut som en brudgom for meg eller for hvem som helst, antar jeg. Dog kunne jeg kjøpe et par temmelig gode sko for én og en halv dollar, og han hadde på et par som var nedslitt og skjeve, og buksene hans var helt pose-te. Og han hadde på seg en av disse gamle muldvarpskinns jakker. Jeg tror ikke noen av dere eldre ville erindre det. Den så ut som om den var blitt kjørt gjennom en vaskema¬skin uten å bli skyllet, og den var stripet og bundet opp slik som dette, fliken opp.

§92. Og en liten dame kom ut på siden av med en liten, å, noen av dem små kjolene med rute-te mønster.

§93. Jeg vet ikke, men jeg ga den slags kjolestoff feil navn engang. “Gingham” tror jeg det kalles. Jeg sa det galt igjen. Jeg gjør alltid det.

§94. Hun steg ut av bilen, og de kom oppover trappene, og da de gikk inn, den fattige lille tingen, hun, ¬jeg antar hun bare… Omtrent alt hun hadde på seg var et skjørt. Hun hadde nesten ikke noen sko på. Hun hadde reist på tommelen fra Indianapolis og ned. Det lille hun hadde av hår hang ned i en slags lang flette nedover ryggen, så meget ung ut. Og, jeg sa til henne: ”Er du gammel nok til å bli gift?”

§95. Hun svarte: “Ja, min herre.” Og hun sa: “Jeg har min skrevne tillatelse fra min far og mor.” Hun sa: ”Jeg måtte vise den for retten her for å få ekteskapslisensen min.”

§96. Jeg svarte: “Helt i orden.” Jeg sa: “Jeg vil gjerne snakke med dere litegranne før vi fore-tar vielsen.” De satt seg ned. Gutten holdt på med å se seg omkring i rommet. Han trengte vir-kelig hardt til en hårklipp. Og han fortsatte med å se seg rundt i rommet. Han hørte ikke på meg. Og jeg sa: “Sønnemann, jeg vil du skal høre på hva jeg sier.” Han svarte “Ja, min herre.” Og jeg sa: “Elsker du denne piken?” Og han svarte: “Ja, min herre, det gjør jeg.” Jeg sa: “Els-ker du ham?” “Ja, min herre, det gjør jeg.”

§97. Jeg sa: “Har du nu fått et sted å ta henne til etter at dere er gift?” Han svarte “Ja, min herre.”

§98. Og jeg sa. “Utmerket. Nu, ønsker jeg å spørre dere om noe. Jeg forstår du arbeider her oppe på dette WPA.” Og han svarte; ”Ja min herre.” Det er omtrent 12 dollar i uken. Og jeg sa: “Tror du at du kan forsørge henne.” Han svarte: “Jeg vil gjøre alt hva jeg kan gjøre.”

§99. Og jeg sa: “Vel, det er utmerket.” Og jeg sa: “Nu enn om han kommer ut for… Hva om han mister denne jobben, Søster? Hva kommer du til å gjøre? Løpe tilbake, hjem til pappa og mam¬ma?” Hun svarte: “Nei, min herre, jeg kommer til å stå sammen med ham.”

§100. Og jeg sa. “Hva, min herre, om du har tre eller fire barn og ingen mat å gi dem, og du ikke har noe arbeide, hva kommer du til å gjøre, sende henne bort?”

§101. Han svarte: “Nei, min herre, jeg vil fortsette å kjempe. Vi skal klare det på en eller an-nen måte.

§102. Jeg følte meg liten, og jeg så at han virkelig elsket henne, og de elsket hverandre. Jeg viet dem.

§103. Og så undret jeg meg på hvor hen han brakte henne. Noen få dager etter spurte jeg min bror Doc: ”Hvor er det?” Han svarte. “Dra ned til New Albany.” En liten by sør for oss.

§104. Og nede ved elven hvor jeg hadde noe blikk liggende, hvor jeg gikk hver dag da jeg var linjemann, når resten av mann¬folkene satt sammen omkring og fortalte vitser og ting, da satte jeg meg i lastebilen og kjørte ned til elven og ba mens det pågikk, og leste min Bibel under et stort stykke blikk hvor et gammelt jernverk pleide å være. Det står flere gamle, lukkete gods-vogner der, og denne ungdommen hadde gått dit ned og fått seg en av de lukkete godsvognene og saget seg en dør i den, og hadde tatt avispapir og “tackey buttons” (en slags tegnestift.)

§106. Hvor mange vet hva det er? Så er der ingen Kentuckyanere da! Ta bare et stykke papp og trykk, en tegnestift i den, eller et liten kvist, og skyv den så inn i. Det er en “tackey but-ton.”

§107. Så de hadde satt det overalt. Og han hadde gått opp dit til jernverket og fått seg noen materialer og laget en trapp. De kom opp, og fikk da noen gamle kasser og laget et bord ut av det. Og en dag tenkte jeg: “Jeg vil gå ned og se hvor¬dan de klarer seg.”

§108. Omtrent 6 måneder før det, hadde jeg viet E.V. Knights datter til E. T. Sliders sønn. Og E. V. Knight er en av de rikeste menn som fin¬nes ved Ohio elven. Og han opererer de store fa¬brikkene i området der som produserer disse prefa¬brikkerte husene m.m. Og Slider, herr E.T. Slider, er en sand og grusfirma; millionærers barn. Og jeg hadde viet dem.

§109. Og jeg gikk bak et sted og praktiserte det i om¬trent 2 uker ved å gå bakerstil i et avlukke og knele ned på en pute. Og jeg måtte gå igjennom all den prakten med mer jeg bortimot noen gang har vært igjennom for å vie det paret. Og da de kom ut, åh, de var…

Dette andre lille paret stod bare der i et lite, gammelt rom hvor vi hadde en liten sofa og en sam¬menleggbar seng, men de var begge blitt viet iføl¬ge samme seremoni.

§110. Og så en dag tenkte jeg at jeg skulle gå ned og besøke dette rike paret. De behøvde ikke å arbeide. Foreldrene deres var millionærer. De hadde bygget et pent hjem for dem. Ærlig talt, denne E. V. Knight her oppe på åsryggen, dørhåndtakene hans er 14 ka¬rat på hans store pa-lass, så du kan tenke deg til hva slags hjem de bodde i. De behøvde ikke å arbeide. De får en flott Cadillac gitt til seg hvert år, og kun “bare barn.” Og de hadde bare alt de kunne ønske seg. Jeg gikk dit en dag.

§111. Hvorledes jeg nu ble kjent med dem var at en av deres venner var en god venn av meg, og alle vi var på en måte kamerater sammen. Og det er hvor¬dan jeg ble kjent med dem da de ønsket at jeg skulle vie dem.

§112. Så jeg dro opp for å besøke dem. Og, jeg gikk ut av min gamle Ford utenfor og gikk opp trappene Og jeg kom opp lite granne for nært, og jeg hørte dem. Og de skjelte hverandre riktig ut. De var sjalu på hverandre. De hadde vært på en dans. Hun var en meget vakker pike, og hun var på en måte en av disse skjønnhetsdronningene. Hun tok mange premi¬erer rundt omkring her, og vant noen biler og ting for å være en skjønnhetsdronning. Og jeg så på dem, og en satt i et hjørne og en i det andre og laget vrøvl om en eller annen gutt hun hadde danset med eller en eller annen pike eller et eller annet slikt noe.

§113. Da jeg kom, spratt de opp ganske fort, og grep et¬ter hverandres hender, og kom gående over golvet mot døren. De sa: “Ah, hei der, Broder Branham. Hvordan går det?” Jeg svarte: “Helt fint. Hvordan har dere det?”

§114. Og “Ah”, sa han, “vi er meget lykkelige: er vi ikke elskling?” Og hun svarte: “Ja, skat-ten min.” Skjønner?

§115. Se nu, dere kler dere i noe som ikke er ekte. Nu kan du ikke bli varm av en malt ild. Make til noen av disse menighetene som forsøker å male Pinsen av noe som skjedde for 1.000 år siden el¬ler 2.000 år siden. Du kan ikke bli varm av en malt ild. Pinsen er akkurat så virkelig i dag som den var det den gangen. Ser du. Ilden faller fremdeles. Den er ikke en malt ild, den er en virkelig Ild.

§116. Så der var de. Ser du? Jeg ville ikke ønske å leve slik som det.

§117. Jeg tenkte: ”Vel, du vet at rett ned over fjell¬skrenten og over ved elven, der er det at dette an¬dre paret hadde funnet seg et sted.” Jeg tenkte at en lørdags ettermiddag ville jeg stik-ke dit hen og se hvordan de kom ut av det med hverandre.

§118. Så jeg var skitten i ansiktet, og skitten overalls på, verktøyet mitt med. Jeg tenkte jeg skulle smette innom dem, og jeg gikk avsted som om jeg så etter om isolatorer var sprukket på grunn av lyn, eller noe i den retning mens jeg vandret av gårde på siden av telefonledning-en, den elektriske led¬ningen langs med elven. Og den gamle chevroletten stod utenfor, om-trent ett år etter at jeg hadde viet dem. Og der var en… Døren var åpen, og jeg kunne høre dem snakke. Så dette låter som en hykler, men jeg gikk tett nok inn på dem slik at jeg kunne høre; se hva de sa. Jeg stod der, og jeg bare ønsket å være klar over det for meg selv.

§119. Jeg liker å finne ut, og bli sikker på at jeg vet hva jeg snakker om. Det er måten jeg gjør det på med Guds Ord. Er Det Sannheten eller er Det ikke Sann¬heten? Vil Han holde Sitt Ord eller holder Han ikke Sitt Ord. Dersom Han ikke holder Sitt Ord, da er Han ikke Gud. Skjøn-ner? Han holder Sitt Ord, Han er Gud. Skjønner?

§120. Og så ønsket jeg å se hvordan de kom ut av det med hverandre, og jeg kom meg ganske lett henover, langs etter siden. Og jeg hørte ham si: Vel, kjæreste, jeg ønsket så inderlig å få tak i det til deg.” Hun svarte: “Hør nu, skatten min.”

§121. Hun sa: “Denne kjolen er helt i orden. Jo da, denne er bare helt fin.” Hun sa: “Jeg setter pris på det der, men du ser…”

§122. Jeg gikk forsiktig rundt slik at jeg kunne se inn gjennom en sprekk der hvor døren var blitt skjø¬vet opp på godsvognen. Og der, der inne satt han, og med henne på fanget, og hans arm rundt henne og hennes arm rundt ham. Og han hadde en av disse gamle rallarhattene som hadde et lite hull, og han trykket hatten ned i toppen og tok ut hans lønn. Han la den ut på bordet. Han sa: “Så mye til kolonial, så mye til forsikring, og så mye på bilen,” og de kunne ikke få endene til å møtes. Ble klar over at han hadde sett en liten kjole i et vindu der oppe. Han hadde sett på den i et par uker, og som kostet en dollar og noe. Han ønsket å få seg den. Han sa: “Vel, skatten min, du ville se så flott ut i den.”

§123. Og hun svarte: “Men kjæreste, jeg, har en kjole. Jeg trenger virkelig ikke den der.” Ser du! Og den lille dronningen…

§124. Jeg trakk meg til¬bake, og så meg om. Jeg kunne se spiret på toppen av det andre huset, og jeg stod der og så noen få minutter. Jeg tenkte: “Hvem er den rike mannen?” Jeg tenkte: “Bill Branham, hvis du ønsker å ta en av de plassene, hvor ville du gå hen?” For meg ville jeg ta, ikke den finfine tingen oppe på ås toppen, men jeg ville ta denne karakteren her nede som er en ekte husmor, en som elsket meg og stod sammen med meg, en som forsøk¬te å skape et hjem uten å blø én for alt som fint er, én som var sammen med deg, en del av deg.

§125. Det har alltid holdt seg sterkt knyttet til meg om hvordan det var. En velger en vakker pike, den an¬dre velger karakter. Nu er det den eneste måten du kan velge på. For det første, se etter karakter, og så, hvis du elsker henne, helt flott.

§126. Merk deg. Guds første Adam hadde ikke noe valg for å få seg sin kone. Han hadde ikke noe valg. Gud bare laget en for ham, og han fikk ikke velge henne. Så vi blir klar over at hun ledet ham på av¬veier, fra Guds Ord. Han fikk ikke be over, saken. Han er ikke make til deg, eller meg. Han fikk ikke et valg. Og igjen, ved å gjøre det, ledet hun ham fra hans rette posi-sjon som det å være en Guds sønn, og hun gjorde det ved å vise ham en mer moderne måte å leve på, noe de virkelig ikke skulle ha gjort, men hennes karakter viste at hun hadde feil; hen-nes motiv og hensikt var ganske enkelt ga¬le, og overtalte ham ved hjelp av sitt resonnement at det moderne nye lyset, som hun hadde funnet, som var det motsatte av Guds Ord, var en bedre måte å leve på.

§127. Og hvor mange kvinner i dag, og omvendt likeledes menn, som kan trekke en god kvinne bort fra Gud, eller trekke en god mann bort fra Gud ved å forsø¬ke å fortelle ham at denne religionen, dere Pinse¬venn gutter, den religionen sier de: “Åh den er gam¬meldags, den er gammelmannsaktig. Du, tro ikke på den.” Det ville være best om du ba flittig før du giftet deg med den piken. Jeg bryr meg ikke om hvor vak¬ker hun er; samme tingen for en mann.

§128. Hun overtalte ham, ut av Guds vilje, ved å innvir¬ke på ham, og fikk ham til å gjøre noe han ikke skulle ha gjort, og forårsaket ved det død over hele menneskerasen. Det er grunnen til at Bibelen forbyr henne å lære, eller til å forkynne, eller til å behandle Guds Ord på noen som helst måte.

§129. Jeg vet, Søster, at mange av dere sier: “Herren kalte meg til å forkynne.”

§130. Jeg vil ikke argumentere med deg, men jeg vil for¬telle deg: “Ordet sier du ikke skal gjø-re det.” “Hun skal ikke lære eller tilrane seg noen autoritet, men å være i stillhet.” “Vel”, sier du, “Herren sa jeg skulle gjøre det.”

§131. Jeg tviler ikke det minste på det. Hørte du Bud¬skapet mitt forleden kveld om Bileam? Bileam fikk den første, klare og bestemte avgjør¬elsen fra Gud: “Ikke gjør det.” Men han fort-satte med å leke med det inntil Gud til slutt sa han skulle gå av sted og gjøre det.

§132. Gud kunne kanskje tillate deg å forkynne. Jeg sier ikke at Han ikke gjorde det, men det er ikke i samsvar med Hans opprinnelige Ord og Plan, for hun skal være under lydighet, som også loven sier. Riktig Derfor skal hun ikke gjøre det.

§133. Merk deg nu igjen hvordan den naturlige bruden er et forbilde på den Åndelige. Ordet sier hun ble skapt for mannen, og ikke man¬nen skapt for henne.

§134. Nu skal jeg tale om, ja jeg skal om noen få minutter tale om Kristi Brud, som jeg forsø-ker å vise deg bakgrunnen for.

§135. Kvinnen ble skapt for mannen og ikke mannen for kvinnen. Det er grunnen til at poly-gami var lovlig under de gamle lovene. Se på David som levde der før i tiden med 500 hustru-er, og Bibelen sa: Han var en mann etter Guds eget hjerte.” Med 500 hustruer, og Salomo med 1000, men ingen av de kvinnene kunne ha en annen ektemann.

§136. Dere fikk lydbåndet mitt om Giftermål og Skilsmis¬se at jeg her for ikke så lenge siden var oppe på fjelltoppen ved Tucson og ba over det. De lot skolen få fri for i iaktta Ildstøtten som sirklet rundt fjellet, og går over i en sylinder¬formet tilstand som går frem og tilbake, opp og ned. Folk, rett her, vet det, de var der og så det da. Han fortalte meg Sannheten om dette, spørsmålene om giftermål og skilsmisse. Når der er en side som går denne veien og en går den veien, da er der nødt til å være en sannhet et eller annet sted. Og etter de 7 Segl viste Han hva sannheten var om det.

§137. Merk deg nu, hun kunne ikke ha mer enn en ektemann fordi kvinnen ble skapt for man-nen og ikke mannen for kvinnen. Alle de 500 kvinnene var bare Davids hustru. Det var en forbillede, når Kristus sitter på Tronen i 1000 års rike, vil Hans Brud ikke være en person, men det vil være titusener, Bruden, alle i Én. Og David hadde mange hustruer, som individer, men, det er bare det at alle sammen var hans hustru slik som hele legemet av troende er Kristi Brud fordi det var henne, kvinnen; Han var Mannen. Nu ble vi skapt for Kristus; Kristus ble ikke skapt for oss.

§138. Det hva vi forsøker å gjøre i dag i våre lærebøker er; å forsøke å få Ordet, Som er Kris¬tus, til å tilpasse Seg oss, i stedet for at vi forsøker å tilpasse oss Ordet. Det er forskjellen.

§139. Når en mann velger seg en spesiell pike fra en familie, blir han nødt til ikke i stole på skjønn¬het, fordi skjønnhet er bedragerisk, og skjønnhet, moderne verdslig skjønnhet, er av djevelen. Å nå, jeg hører noen der ute si: “Vær forsiktig her, forkynner!”

§140. Jeg sier at disse tingene på denne jord som kal¬les vakkert er så avgjort av djevelen. Jeg skal bevise det for dere. Derfor, i lyset av denne bemerkning, la oss se etter i Guds Hellige Ord for å se om det er rett eller ikke. Hvis noen av dere kvinner ønsker å være så pene, se hvor det kommer fra. I begynnelsen finner vi at Satan var så vakker inntil han bedrog engler, og han var den vakreste engelen av dem alle. Det viser at det ligger i djevelen. Salomo sa i Ordspråkene: “Skjønnhet er tomhet.” Det er riktig. Synd er skjønnhet. Ja visst er den det. Den er tiltrekkende.

§141. Jeg ønsker å spørre dere om, og si noe til dere her. Jeg ønsker at dere skal være opp-merksomme i noen få minutter. Av alle dyre arter i denne verden, så som, fugler og andre dyr dyr, finner vi at i alt dyrelivet, utenom menneskeheten, er det hannen som er pen og ikke hun-nen.

Hvorfor det? Se på dådyret, den vakre, store bukken med sine horn og den vesle, hornløse kollen. Se på hønen, den lille, droplete hønen og den store, vakre fjær¬prydete hanen. Se på han fuglen og hunnen. Se på stokkanden og på hunkjønnet. Ser dere? Og der finnes ikke en art i denne verden som er skapt, som kan forføre og stupe så lavt som en kvinne kan.

§142. Søster, ikke stå opp og gå ut nå. Bare vent til vi hører resten av Dette. Skjønner? Ser dere?

§143. Der er ingenting, intet hunkjønn, unntatt en kvin¬ne, som kan være umoralsk. Du kaller en hund for en tispe, du kaller en gris for purke, men moralsk sett har de mer moral enn halv-parten av filmstjernene som er her ute. De kan ikke være noe annet enn mo¬ralsk.

§144. Og kvinnen var den som ble annerledes pga. perversiteten. Det er riktig. Ser dere hvor skjønnheten fører henne til? Nu, det er grunnen til at vi i dag finner at kvinnen tiltar i skjønn-het. Dere, ta Pearl Bryan. Så dere noen gang billedet av henne som var regnet for å være Amerikas store skjønnhet? Der er ikke et skolebarn fra en hvilken som helst skole som ikke ville ha hatt henne som sist. Vet dere at det er ment å være på den måten. Vet dere at Bibelen taler om at det er måten det skal være på.

§145. Vet dere at i begynnelsen kom fallet ved kvinnen? Avslutningen kommer til å ende opp på samme måten, kvinner kommer over i autoritet og hersker over mannen osv. Vet dere at Skriften sier det? Dere skjønner at på den dagen hun trekker i mann¬folkeklær og har kort hår-fasong, alle disse ting¬ene er det motsatte til Guds Ord. Vet dere at hun representer menighe-ten? Gi akt på hva kvinnen gjør, og dere vil se hva me¬nigheten gjør. Det er helt riktig. Nuvel. Nu er det like så sant som Guds Ord er sant.

§146. Intet annet hunkjønn er skapt som kan fornedre seg slik som kvinnen kan det. Og like-vel, gjennom det, ved å være skapt som et av…

§147. Hun var ikke i den opprinnelige skapelse. Alle an¬dre hunkjønn er i den opprinnelige skapelse, fugl, hankjønn og hunkjønn; dyr, hankjønn og hunkjønn, men i menneskelig liv skapte Gud kun en mann, og Han tok fra ham. En kvinne er et biprodukt av en mann, fordi Gud ikke skapte noe slikt fra begynnelsen. Gransk Skriften. Det er helt riktig. Nei, min herre. I hans opphavelige skapelse ble hun satt ut der.

§148. Men hvis hun kan holde seg selv rett, for en større belønning hun får enn mannen! Hun er satt på et prøvefelt. Gjennom henne kom død. Hun er skyldig i all død. Men så vendte Gud helt rundt og brukte en til å bringe Liv tilbake igjen, brakte Sin Sønn gjennom en kvinne, en lydig en. Men en dårlig en er det verste som er. Der er ikke noe som kan synke så dypt.

§149. Kain, Satans sønn, tenkte Gud aksepterte skjønn¬het. Han gjør i dag. Kain var Satans sønn. “Tja, vent litt,” sier du. Vi skal ikke gå inn i det, i detaljene om det, men la meg bare anbringe det for deg. Bibelen sa at ”han var av den onde,” så det avgjør det. Utmerket. Nu var han Satans sønn, og han tenkte at ved å bringe inn et alter, og gjøre det riktig pent for tilbedel-se, det er hva Gud ville respektere.

§150. De tenker den samme tingen i dag. Ja visst. “Vi bygger en stor bygning; vi vil ha store kon¬fesjoner; vi skal få den største bygningen og de best kledde menneskene, de mest kultiver-te pres¬tene.” Noen ganger er Gud 16 millioner km fra det. Det er riktig. Likevel er det en me-nighet.

§151. Så dersom Gud kun res¬pekterer tilbedelse, oppriktighet, offer, var Kain like så rettferdig som Abel. Men det var ved Åpenbaring han forstod at det ikke var epler som hans foreldre åt.

§152. Jeg kommer til å si noe her som ikke låter godt for en forkynner, men skal si det uan-sett. Jeg hør¬er disse andre sier ting så som små vits¬er. Nu mener jeg ikke det. Jeg sier likevel denne. Hvis det å spise epler fikk kvinnene til å bli klar over at de var nakne, var det best vi sendte eplene rundt igjen. Skjønner? Tilgi meg for det, men akkurat så mye at det ville føre til forandring. Jeg har holdt dere opptatt her ved å tale om kvin¬nene osv. Jeg ønsker å gjøre dere avslappet et øyeblikk til det neste som skal komme. Merk nu, det var ikke epler. Vi vet det.

§153. Menighet¬en er i disse dager med dens oppnåelsen blitt lik alle andre menneskelagede prestasjoner; det er blitt vitenskapelig. De forsøker å danne en viten¬skapens menighet med billeder og høye spir som attraksjon. Det er altfor gale at Pinsevennene kom inn i det sporet. Du ville være bedre skikket med en tamburin nede på hjørnet, og med Guds Ånd rundt deg, men du forsøker å sammenligne deg med resten av dem fordi du er gjort til en konfesjon. Det var det som gjorde det, ser du. Menigheter prøver på å være vitenskapelig.

§154. Og husk på at ettersom mennesket oppnår fremgang som følge av vitenskapen, dreper han seg selv hver dag. Da han oppfant kruttet, se hva det gjorde. Da han oppfant bilen, dreper den flere enn kruttet. Nu har han fått seg en hydrogenbombe. Undrer meg på hva han kommer til å gjøre med den. Riktig.

§155. Og slik er menigheten. Ettersom den forsøker å bringe et resultat ved hjelp av vitenskap ved men¬neskelagede planer, tar den deg lenger bort fra Gud og inn i døden mer enn den som fra først av var. Det er riktig. Velg ikke din menighet på samme måte som du gjorde det med din hustru, ser du. Hva vitenskapen gjorde for henne var et vidunder, men det hadde vært bedre for deg om du hadde holdt deg borte fra menigheten med det der. Han produserte maling, pudder, og alle de andre tingene. Velg Hans Ords Karakter.

§156. La oss nu sammenligne den naturlige bruden av i dag med den såkalte menighetsbruden av i dag. Sam¬menlign en kvinne som skal gifte seg i dag. Nu, se hva vitenskapen har gjort med henne. For det første kommer hun ut med håret sitt kut¬tet av, en av disse Jackeline Ken-nedy frisyrene, ser du, eller noe make til det. Og vet du hva Bi¬belen sier. Bibelen gir faktisk en mann, om han ønsker det, retten til å få henne av veien i skilsmisse hvis hun gjør det. Hun er en vanærende kvinne som vil klippe håret sitt. Bibelen sa så. Det er riktig. Visste ikke det, hm? Å jada jeg forkynte altfor mye i California for dere til ikke å vite det. Det er riktig. Nei. Hva godt gjør det meg. De gjør det likevel. Du kan ikke ta en gris og forandre hans navn, og gjøre ham til et lam. Legg merke til det.

§158. Dere kommer til å hate meg etter dette, men du skal vite Sannheten. Skjønner?

§159. La oss sammenligne det. Her dukker hun opp med en he1 del maling, noe hun ikke er, en moderne brud. Vask ansiktet hennes, og du ville løpe vekk fra henne, skremme deg kan¬skje til døde ved å ta alt det der stoffet av henne. Og slik er menigheten med den store, malte forsiden av den fullstendige teologiske “Max Factor.” Begge har et vakkert, falskt ansikt på malt, menneskela¬get skjønnhet og ikke gudskapt skjønnhet. Ikke mye av karakter i noen av dem.

§160. Merk deg, akkurat slik som Satan, nok til å bedra med. Sammenlign den moderne bru-den nu med henne; går i shorts, har på maling, klipper av håret sitt, går i klær som ligner på mannens, og hører på en pastor som fortalte henne at det var i orden. Han er en bedrager. Han skal lide for det i regionen hin¬sides. Det er riktig. Gjør det for å bedra; å være noe som hun ikke er.

§161. Det er måten menigheten gjør det på. Får seg store D.D. Ph.D. L.L.D. så dere kan si: “Vår pastor er både dette og dette der, ja alt sammen.” Og kanskje vet han ikke mer om Gud enn en hottentott vet om en egyptisk natt. Det er rikt. En eller annen slags teologisk seminar-erfaring, og vet ikke mer om Gud enn ingenting.

§162. Den moderne menigheten og dens teologiske maling har rasert bort alle sine kvinners ære pga. deres Rickey av en pastor som de har fått, akkurat slik som en Jesabel om der noen gang var en. Kortklippet hår, shorts, malt og fikset opp i en teologisk smak. Det er måten me-nigheten er på. Det er riktig. Men hennes åndelige karakter er langt fra det til å væ¬re i stand til å skape et hjem som Jesus Kristus er kommet for å ta i¬mot.

§163. Hvis noen Kristen ville gifte seg med en kvinne som det, viser det at han er falt fra Nå-den. Hans smak for Gud og hans smak på et hjem, hva et hjem er ment å være, er langt borte når han velger en kvinne som det. Nei, min herre, hun ville så visst ikke passe til en Kristens smak. Hennes åndelige karakter er på laveste fjære, død i konfesjons¬ skjønnhet og verdens lyst.

§164. Det er nøyaktig hvor menigheten står i dag. Solgte sin Ord gitte karakter til Satan for en vitenskaps¬messig, menneskelaget religion når hun hadde ret¬ten som Guds Menighet til å stå sammen med Guds ord, og ha Den Hellige Ånd til å virke innbyrdes, idet Den sveiser legemet sammen med Ordet og Guds Kjærlighet. I stedet for det, solgte hun sin første fødselsrett slik som Esau, og tok en konfesjon som ville la henne gjøre alt hun ønsket å gjøre. Det er riktig. Bare for å bli populær slik som hennes mor gjorde det i Nikea, Rom. Guds Ord.

§165. Å hvor det har trådt inn i vårt pinseområde. Det er altfor gale, men det gjorde det.

§166. Merk dere bare et øyeblikk en nonne i en Katolsk Kirke. For at den kvinnen kan bli en nonne og for alltid går bak forhenget, selger hun seg totalt til den kirken. Hun er den kirkens eiendom, sjelelig, le¬gemlig, og åndelig. Hun har ikke et eget sinn. Hun kan ikke ha det når hun for alltid går bak forhenget. Intet sinn som er hennes eget, ingen vilje som er hen¬nes egen. Se her, satan forvandler sine falske saker slik at de ser ut som sannhet.

§167. Den sanne Kristi Menighet, Bruden, er så overgitt til Ham og Hans lovede Ord slik at selv¬este det Sinnet Som er i Kristus, er inne i deg. For en forskjell!

§168. Og vi er klar over det i dag angående den moderne menighet¬en, den moderne verdens-menigheten. Den moderne verdensmenigheten, og også som den Åndelige Menig¬heten, er begge fruktsommelige for å bringe fødsel til sønner.

§169. En av dem, en konfesjonsfødsel, skal gies en av disse dagene i Kirkenes Verdensråd som skal produsere til verden selveste antikristen, gjennom en konfesjon. Det er helt nøyaktig Sannheten. Jeg kommer kanskje ikke til å leve til å se det. Jeg tror jeg skal. Men dere unge mennesker, husk på at dere hørte en forkynner si det, at det til slutt vil det ende opp med at det blir Dyrets Merke når hun former Kirkenes Verdensråd, og hun vil gi fødsel til sin sønn, anti-krist.

§170. Den andre er fruktsommelig med Guds Ord, og vil frembringe Legemet, Jesu Kristi fer-dige Legeme, Som er Bruden. Kristi Legeme er ikke ferdig ennå. Hvor mange vet det? En mann og en kvinne er ett. Og Kristus er ett Legeme, Ordet. Bruden vil måtte bli resten av det Legemet, og de to til sammen utgjør dette ene Legeme igjen slik Adam var i begynnelsen. Mannen og hans hustru er ett. Nu er Hun, den sanne Bruden, så overgitt til Ham at Hun ikke bruker sitt eget sinn. Hans sinn er selvfølgelig Hans Vilje og hans vilje er Hans Ord.

§171. Se nu på den såkalte brud valgt av en mann, og sammen¬lign den åndelige med den na-turlige av i dag, en moderne Jesabel forhekset av hennes Akab “Max Factor” skjønnheter og alt mulig. Se på menighet¬en, på samme måte, bare en prostituert for det levende Guds Ord. Store konfesjoner, store bygninger store penger, store lønninger, de har solgt seg selv til ver-den. Menn står på prekestolen og gir sin tilsut¬ning til at det er i orden og lar dem slippe unna det. Kun bedrag, det er det hele. Sannelig en blind Laodikea menighetstid, helt nøyaktig hva Bibelen sa der skulle være. Den sa: “Jeg er rik, jeg sitter som en dronning, jeg fattes ikke noe; og du vet ikke at du er fat¬tig, ynkelig, blind, ussel og naken og vet det ik¬ke!” Hvis det ikke er: “Sa Sier Herren” fra Åpenbaring¬en 3, har jeg aldri lest det. Det er hva hun er, og vet det ikke. Tenk på det!

§172. Om du skulle fortelle en mann eller en kvinne på gaten som var splitter naken, og sa til dem at de var naken og de svarer: “Pass dine egne saker!” ja, da er der en mental mangelfull-het et eller annet sted; det er noe som har gatt galt med deres sinn.

§173. Og når du kan lese Guds Ord om hvordan folk skulle gjøre det, med Dåpen i Den Helli-ge Ånd Som vi har i dag, da ser folk jammen på deg som om du var sinnssyk. Fortell dem: ”Dere er nødt til å bli født på ny, dere er nødt til å tro Bibelen.”

§174. De sier: “Det der var en jødisk fabel for mange år siden. Vår menighet har veien!” Us-sel, ynkelig, blind, naken, og vet det endatil ikke. Og Bibelen sa det var tilstanden som de ville komme inn i. Hvordan kunne en sann profet noen gang gå glipp av å se det? Ikke vet jeg.

§175. Driver rett inn i alle våre menigheter over alt. Se bare på det. Helt i en moderne retning. Den gamle horen og hennes døtrene i Åpenbaringen 17 gir til de ”fattige, blinde, ynkelige,” folket sin teo¬logiske lære, motsatt av Guds Ord. Og de fant i henne sjelene til slaver og menn og kvinner fra overalt. I stedet for å tiltrekke folket….

§176. Kristus stadfester Sitt Ord Som drar folket. Han tiltrekker ikke menighetenes mennes-ker som blir tiltrukket av store konfesjoner og store gjerning¬er, og stor og svær opptreden og smakfulle ting, men Guds Ord tiltrekker Kristi Brud.

§177. Merk dere nu, det er interessant å merke seg hvor¬dan menigheten forsøker å tiltrekke seg folkets oppmerksomhet ved hjelp av fine fotside kapper og oppdressede kor og kortklip-pede kvinner, og malte fjes. De kan synge som engler, lyver som djevler, går hele natten på dans uten å bry seg. Og det er hva de tenker: ”Det er i orden; det er vakkert.” Men du forstår, det er falskt laget. Det er ikke Guds Ord.

§178. Imens til¬trekker den sanne Bruden Guds oppmerksomhet ved å holde Hans Ord. Legg nu merke til Kristus.

§179. Du sier: “Å nå, vent nu et øyeblikk; hva med denne skjønnheten du snakker om?”

§180. Bibelen sa i Esaias 53:2 at når Jesus kom, var der ingen skjønnhet hos Ham at vi kunne ha vår lyst i Ham. Er det riktig? Der er ingen skjønnhet. Dersom Han hadde kommet i den verdslige skjønnhet som Satan er i dag, ville folket ha løpt rundt Ham og akseptert Ham på den måten de gjør det med me¬nigheten i dag. De ville ha trodd Ham, og tatt imot Ham slik som de gjør det med Satan i dag. Selvføl¬gelig ville de. Men Han kom ikke i den slags skjønn-het, men Han kommer alltid i karakterens skjønnhet. Kristus var ikke en vakker, stor, sterk, staut mann. Gud velger ikke den slags.

§181. Jeg husker at en gang gikk en profet opp for å ta en konge, for å gjøre en konge ut av Jesses sønner for å ta en annen konges plass, Saul. Og så brakte Jesse ham frem, og han var en stor, svær, fin gutt, og sa: “Kronen vil passe godt på hans hode,”

§182. Og profeten gikk for å helle olje over ham og sa: ”Gud har av vist ham.” Og Han avvis-te hver eneste en av dem inntil han kom til, en liten, kjær, skråskuldret, kar med friskt, rød-kinnet utseende, og han helte oljen på ham, og han sa: “Gud valgte ham.” Se, vi velger ut ifra hva vi ser. Gud velger ved karakter.

§183. Karakter. Der var aldri en karakter lik Jesus Kristus. Den lever inne i deg og manifes¬terer Ham. Vi ser det er sant. Det er ikke verdslig skjønnhet fra Ham som til¬trekker Hans Brud. Det er Hans Karakter, Menighetens Karakter, Som Jesus ser etter, ikke om det er store bygninger, om det er store konfesjoner, om det er stort medlemstall. Han lovet å møte opp hvor som helst 2 eller 3 er samlet. Det er sant. Det er her den sanne troende hviler med sine håp, på Guds Ord Som er stadfestet i Sannhet. Velg ved Hans Ord. Ikke en verdslig elskende flokk. De hater det.

§184. Ikke til å undres over at hun er skilt fra Ham fordi hun har gått glipp av Hans Åpenba-ring, og hun har Den ikke. Han har ikke lengre omsorg for henne på grunn av den måten hun oppfører seg på, og hvor meget av dette verdslige stoffet hun har.

§185. Han ser etter hennes karakter, Kristi Karakter. Bare et øyeblikk nu. Det er tingen. Han velger en Brud som kan reflektere Hans Karakter. De moderne menighetene av i dag bommer uten tvil på Hans Program, med mange millioner kilometer, fordi de nekter på at dette er Sannheten. Hvordan kunne det bli slik? Nuvel. Han ser frem til dagen Bruden skal bli formet. Heb. 13:8, helt nøyaktig lik det var, lik Han var. Det er nødt til å bli Hans samme kjød, sam-me ben, samme Ånd, alt det samme, helt nøyaktig bygget opp, og så blir de to én. De er ikke én, inntil Menigheten blir det. Karakteren fra Ham, Ordet for denne tiden, er absolutt nødt til å bli for¬met. Hun er absolutt nødt til å bli dannet slik Han er.

§186. Nu, som avslutning, ønsker jeg å si grunnen til at jeg har sagt disse tingene, og jeg skal slutte av. Forrige natten, omkring kl. 03.00 om morgenen, våknet jeg.

§187. Nu tar jeg hvem som helst av dere til å svare på dette; Har jeg noen gang fortalt noe i Herrens Navn annet enn at det var rett? Det har alltid vært riktig. Så hjelp meg, Gud vet at det er sant. Der er ingen, ingen steder i verden, av de tusener av ting som er blitt sagt, at Han noen gang har bommet på ett ord av det. Det har alltid vært fullkomment da det skjedde.

§188. Selv da jeg var i Phoenix forleden dag, eller for omtrent et år siden var det, og fortalte dere om dette Budskapet om: “Hva tid er det, herrer,” og fortalte dere: ”Syv engler skulle mø-tes der ute,” og det skulle bli åpningen av disse Seglene, og sånn. Og der hadde magasinet ”Life” skrevet artikkelen om det, denne store Flammen Som går opp i luften, over 45 km høyt, over 43 km tvers over, og de sa de kunne ikke finne ut av hva det var, vet det ennå ikke. Og det sitter menn rett her i denne byg¬ningen i kveld som stod rett der med meg da det skjed-de, det skjedde helt nøyaktig på den måten Det sa. Han fortalte meg om de tingene som skulle komme til å skje, og det skjedde helt nøyaktig. Hvordan hvert av de Seglene åpnet seg og for-talte hemmelighetene som hadde vært gjemt ned gjennom de tidene til reforma¬torene og så videre, helt perfekt.

§189. Hvordan jeg stod på en ås topp. Tre eller fire menn som var tilstede der, står rett her nu, ja, flere enn det. Idet jeg går oppover åsen sa Den Hellige Ånd: “Ta opp den steinen. Vi var på jakt. Han sa: “Kast den opp i luften og si: Så Sier Herren.” Det gjorde jeg. Der nedenifra kom det en liten virvelvind. Og jeg sa: “Innen 24 timer vil dere se Guds hånd.” Menn som var til-stede da, sitter her rett nu.

§190. Neste dag omkring kl. 10.00 idet jeg står der, sa jeg: “Vær beredt, kom dere under bilen der,” en veteranbil. Jeg sa: “Noe er i ferd med å skje.” Det var klar himmel. Rett oppe i en stor kløft kom det nedover fra Himmelen en virvlende Ild; akkurat så kvast som Den kunne hvine, traff Den veggene på den måten der. Jeg stod rett under Den. Jeg tok bare hatten min av, fikk holde meg fra å bli urolig, og Den kom omtrent tre fot eller fire fot over meg og kuttet en grøft, rett rundt den veggen på den måten der, og eksploderte, og gikk tilbake opp i luften, og virvlet rundt igjen og kom ned tre ganger, kuttet til og med toppene på mimosabuskene 200 yards vekk. Hører dere de karene sier: “Amen?” De var der da det skjedde, skjønner du. Og Den gjorde tre eksplosjoner.

§191. Da de kom fram fra å være under bilene og hva mer ellers, og kom tilbake henover, sa de: “Hadde Den truffet deg, ville der ikke ha vært en fettflekk igjen av deg.”

§192. Jeg svarte: “Det var Ham. Han talte til meg.” Gud taler i en Virvelvind, ser du. Og der var den samme Ildstøtten Som du ser på fotografiene som står der. Og da Den gikk opp, sa de: “Hva betyr det?” Jeg svarte: “Dom slår til på Vestkysten.”

§193. Den andre dagen etter det holdt Alaska på å synke. Se, Der slo den til én gang, det førs-te slaget.

§194. Man må gjøre noe for å symbolisere det. Slik, som en mann helte litt salt i et krus, o¬g kastet det i vannet og sa: “Så Sier Herren, la det bli til friskt vann.” Og en annen én. Jesus tok vann, og helte det i en krukke og gjorde vin ut av det.

§195. Du må nødvendigvis ha noe for å symbolisere det, og det er hva det var som gikk opp i luften og kom ned, det startet den lille virvelvinden. Innen 24 timer hadde Den ristet det fjellet inntil Den hadde kuttet en bakkekam rundt det.

§196. Herr pastor Blair, som sitter her og ser rett på meg nu, han var der oppe og plukket opp noen av de stykkene fra det osv. Her er Terry Sothmann og dem som står her, og Billy Paul og Broder… Mange av disse andre sitter her inne, som var rett der til å se det skjedde når Den rev det ut.

§197. Det der er ikke påfunn, det er Sannheten. Det der var ikke langt tilbake i Bibelens da-ger, det er nu, ser du. Den samme Gud Som alltid har vist meg disse tingene, de har skjedd nøyaktig på bokstaven. Aldri har det slått feil en eneste gang. Nu skryter jeg av Ham.

§198. For noen uker siden var jeg i en visjon, og jeg stod på et høyt sted, og jeg skulle se det foran¬gående syn av Menigheten. Og jeg la merke til at den kommer fra min… Jeg stod mer liksom denne veien idet jeg så mot vest, og det som kommer denne veien var en yndig flokk av kvinner virkelig nydelig kledd, langt hår pent ordnet på ryggen, ermer, skjørt nedenfor kne lengde, og de var alle i en marsjeringsmelodi, som “Fremad, Kristne Soldater, som marsjerer som til krig, med Jesu Kors som forut fremad går.” Og som de passerte, stod jeg der, og der var noe der, en Ånd, Gud, og Han sa: “Der er Bruden.” Og jeg så, og mitt hjerte var lykkelig. Og Hun gikk rundt denne veien, og passerte bak meg.

§199. Da Hun etter en stund kom tilbake denne veien, sa Den: “Nu skal den moderne menig-heten komme inn i et forutgående syn.” Og her kom den asiatiske menigheten frem. Aldri har jeg sett slik en skitten flokk! Her kom de andre menighetene fra forskjellige land frem. De så forferdelig ut!

§201. Og jeg sier dette fordi jeg er forpliktet til å fortelle Sannheten fremfor Gud. Og da Han sa: “Her kommer nu den amerikanske menigheten for å bli vist på forhånd i et syn.” Om jeg noen gang hadde sett en flokk med djevler, var det den. De kvinnene var avkledd og naken med en gammel grålig utseende ting som kuløren på et elefantskinn, og de holdt det i fronten fremfor seg uten noen overdel på den i det hele tatt. Og de gjorde denne slags ting som disse dansene som disse ungene her ute gjør, den der tvisten og stoff og den slags musikk gikk for seg. Og da jeg så Miss USA komme frem, holdt jeg nesten på å besvime.

§202. Nu er dette “Så Sier Herren.” Dersom dere tror at jeg er Hans tjener, tror dere meg nu. Jeg ville ikke si det for noen ting i verden. Der er ikke nok penger i hele verden til å få meg til å si det hvis det ikke var sant.

§203. Og da hun kom, var det den mest skitne tingen å se som jeg noen gang hadde sett. Jeg tenkte: “Gud, så hardt som vi forkynnere og vi Brødre har arbeidet for å få en Brud til Deg, og så er det, det beste vi klarte å få till!” Hun tvistet idet hun holdt det foran seg, liksom et av disse hulaskjørtene av en ting idet hun holdt det foran sine deler, hennes nedre deler, slik som dette, idet hun danser og tvister slik disse ungene gjør det her ute på disse vulgære forestil-lingene som de har ved at de tvister. Det der var Amerikas frøken Kristendom.

§204. Så hjelpe meg, ved Guds hjelp; det er hva det ser ut som for Hans åsyn. Jeg, kunne ha besvimt. Jeg tenkte på alle forsøk og forkynnelsen og over¬talelser; hver eneste en av dem med kort hårfri¬syre, og de tvistet og drev på idet de holder dette opp fremfor seg. De kom rundt der hvor jeg stod, der sammen med dette overnaturlige Vesenet. Jeg kunne ikke se Ham. Jeg kun-ne høre Ham snakke til meg. Han var rett rundt meg. Men da de snudde denne veien, holdt de bare på å tviste og le og de holdt på, drev på slik som det idet de holdt dette foran seg.

§205. Nu med meg stående der i Hans Nærvær, og som Hans tjener, og av alt som jeg hadde forsøkt var det, det beste jeg kunne gjøre. Jeg tenkte: “Gud, hva godt gjorde det meg. Hva godt gjorde det? All ropingen, de store tegn og under og mirakler som Du viste. Og hvordan jeg stod der og går hjem og grå¬ter etter å ha forkynt for dem og ting, og hva godt gjorde det meg? Og så, å måtte presentere noe slikt som en Brud for Deg.”

§206. Og mens jeg stod der så passerte hun forbi vi¬dere, og du kunne tenke deg; bakparten på henne uten noen ting på idet hun holdt dette foran seg mens hun gikk dansende forbi på den måten i denne tvisten idet hun slenger lemmene sine ut slik som det i hennes… Å, det var vul-gært hvordan hun drev på, idet hun rister på legemet sitt, rundt på den måten!

§207. Du sier: “Hva betyr det, Bror Branham?” Jeg vet ikke. Jeg bare forteller deg hva jeg har sett.

§208. Og da hun passerte på den måten, så jeg på henne, og å du og du, jeg ble bare helt matt. Og jeg bare vendte meg bort. Jeg tenkte: “Gud, da er jeg fordømt. Der er ingen mening i for meg å forsøke noe, jeg kan likeså godt gi opp.

§209. Og fru Carl Williams, om du sitter her, og den drømmen som du fortalte meg om for en stund siden, som du hadde forleden natt, som har bekym¬ret deg, der er den. Rattet er tatt fra min hånd.

§210. Så, jeg tenkte jeg kunne bare likeså godt glemme det; jeg var ferdig.

§211. Så med en gang hørte jeg dem komme igjen. Og idet de kommer opp på denne siden, kommer den samme Bruden som gikk rundt denne veien. Her kommer de små damene igjen, og hver og en av dem var kledd i sine nasjonaldrakter fra der hvor de kom fra, som Sveits, Tyskland osv., hver og en kledd i sin drakt, alle med langt hår, helt make til den som var først. Og her kom de gående. “Fremad Kristne Soldater som marsjerer som til krig.” Og da de hadde gått forbi forsynets podium hvor vi stod, da med en gang ble plutselig ethvert øye vendt den veien. Og da vendte de tilbake, og de fortsatte å marsjere videre, og akkurat da de begynte å gå rett opp inn i himmelen.

§212. Da gikk disse andre opp til en rand på en høyde, og gikk til bunns, slik.

§213. Disse begynte å marsjere rett opp, inn i himmel¬en; og da de gikk for å marsjere, la jeg merke til et par småpiker bakerst, (så ut som om de måtte være noen utenlandske piker, lik Sverige eller Sveits, eller fra et eller annet sted) de begynte å se seg omkring og fikk… Jeg sa: “GJØR IKKE DET!! Kom ikke ut av den tak¬ten!” Og mens jeg skrek slik som det, kom jeg til meg selv i visjonen idet jeg står der hånden min ut¬strakt, slik som det. Jeg tenkte: “Vel …”

§214. Det er grunnen til at jeg har sagt hva jeg har i kveld. Jeg ønsker å stille dere et spørs-mål: “Er det senere enn vi tror? Kunne Hun allerede være kalt og utvalgt, bortforseglet? Der vil ikke være en ekstra, vet dere. Kunne det være mulig?” Å jada, å jada.

§215. Husk hva jeg har sagt ved frokosten forleden dag. I blomsterstøvet til å formere det maskuline og det feminine er der en million spirer som går frem, millioner av egg som går ut, men der er bare en av dem som lever, og likevel er de, hver eneste en, helt like, en ut av en million. Hver eneste en fra det samme egget og den samme slags spire. En av dem lever, res-ten av dem dør.

§216. Ingen kan si hvilket er det ene som er det modne egget og hva det blir til. Gud må be-stemme det. Om det skal bli en gutt eller pike, blond eller brunette, eller hva det kommer til å bli, Gud bestemmer det. Ikke den første som en møter, men den første som Gud bestemmer. Kanskje kommer en opp hit, og en … Om du noen gang la merke til i et prøverør å få se dem komme sammen. Jeg har iakttatt det. Gud må nødvendigvis bestemme det. Hver eneste en av dem helt make, unntatt ved utvelgelse. Den naturlige fødselen er ved utvelgelse. Gud tar en ut fra millionen.

§217. Da Israel forlot Egypt på veien til det lovede Land, utgjorde de tilnærmelsesvis 2 milli-oner men¬nesker. Hver eneste en av dem var under det samme ofrede lam ellers ville de ikke ha levd. Hver eneste en av dem hørte på Moses, profeten. Hver eneste en av dem var døpt til ham i det Røde Hav. Hver eneste en av dem danset; kvinnene sammen med Miriam, opp og ned bakkehellingen ved strandlinjen da Gud ødela fienden. Hver eneste en av dem stod sam-men med Moses, og de hørte ham synge i Ånden. Hver eneste en av dem åt manna ute i øde-marken, som falt ned fra Himmelen; ny manna hver eneste natt, som er en billede på Budska-pet. Hver eneste en åt fra det. Men ut av de 2 millioner, hvor mange klarte det? To. En utav en million!

§218. Der er tilnærmelsesvis 500 millioner Kristne i verden i kveld idet vi regner med Kato-likkene og det hele. Fem hundre millioner såkalte troende i ver¬den. Skulle Opprykkelsen komme i kveld, ville det bety at hvis en utav en million var et tall; jeg sier ikke at det er, men hvis det var, ville 500 mennesker i de neste 24 timene bli savnet. Du ville aldri noen gang høre om det. Der ville være så mange savnet uansett, som det ikke engang kan gjøres rede for.

§219. Så det kunne skje med oss venner, slik som det skjedde da Døperen Johannes kom. Til og med disiplene sa: “Hvorfor sa Skriftene, hvorfor sa apostlene eller profetene, hvorfor sier det at Elias er absolutt nødt til å komme først og gjen¬opprette alle ting?”

§220. Han sa: “Jeg sier til dere at, Elias er allerede kommet, og dere visste det ikke.”

§221. En av disse dagene kunne vi bli sittende igjen her. “Hva med Opprykkelsen før den sto-re trengsel set¬ter inn?” “Den er allerede kommet, og dere visste det ikke.”

§222. Hele Legemet er forseglet inne i Den, Det holder bare takten. Jeg sier ikke at det er på denne måten, jeg håper på at det ikke er på den måten. Men venn, når vi lar…

§223. Hvis vi har en følelse i vårt hjerte i kveld om at vi skulle rette opp våre liv, og de tinge-ne vi har gjort, la meg som en forkynnerbror råde dere og jeg kommer til å si dette som min første gang fra talerstolen. Jeg har i kveld gått langt mer inn på dette enn hva jeg har gjort med noe annet på noen som helst måte noen gang fremfor publikum fordi jeg har en stor frihet i disse møtene. Dersom dere tror meg til å være Guds profet, dere, hør på hva jeg har fortalt dere. Hvis der er en liten ringelyd av følelse i ditt hjerte, gå da du, rett nu, til Gud. Dere, gjør det.

§224. Stopp bare et øyeblikk, menneske. Se på trosretningene dine som du tjener. Se innom menighetene deres. Er det helt nøyaktig i overens¬stemmelse med Guds Ord? Har du møtt en-hver kvalifikasjon? Du sier. “Jeg er et godt menneske.” Det var Nikodemus også, og det var også alle de andre. De var fine… Du, se, det har ikke noen ting å gjøre med det.

§225. Og kvinner. Jeg ønsker dere skal se i speilet, og se hva Gud forlanger at en kvinne skal gjøre, og se i Guds speil, ikke i kirkespeilet ditt nu, i Guds speil, og se om du i ditt liv kunne kvalifisere deg som Jesu Kristi Åndelige Brud.

§226. Forkynnere, tenk det samme. Tar du snarveier her for å spare noen sine følelser der bor-te? Ville du gjøre det hvis det ikke var… hvis de ville sette deg ut av menigheten? Kjenner du det slik, min kjære Broder, la meg advare deg i Jesu Kristi Navn; flykt fra det, rett nu.

§227. Og kvinne, hvis du ikke kan holde mål med kvalifikasjonen til en Kristen, ikke som en nominell kristen, men i ditt hjerte og ditt liv, må mønsteret være helt nøyaktig som Guds viel-sesattest her sier det nødvendigvis må være.

§228. Og kirke medlem, hvis din kirke ikke er lik det, til å holde mål med Guds kvalifikasjo-ner i Hans Ord, kom deg ut fra den og kom inn i Kristus.

§229. Det er en alvorlig advarsel. Vi vet ikke hva time, og du vet ikke hva time denne byen en dag kommer til å ligge på bunnen av dette havet her ute.

§230. “O, Kapernaum,” sa Jesus, “du som er opphøyet til Himmelen, skal bli brakt ned til hel-vete, for hvis de mektige gjerninger var blitt gjort i Sodoma og Gomorra, ville den ha blitt stå-ende inntil denne dag.” Og Sodoma og Gomorra ligger på bunnen av det Døde Hav, og Ka-pernaum er på sjøens bunn.

§231. Du by, du som påstår å være Englenes by, du som har opphøyet deg selv til Himmelen, og sender ut alle de skitne og uanstendige tingene av moter og ting, slik at til og med utlandet kommer hit for å plukke opp vår møkk og sender den avsted, til dine fine kirker med spir og så videre, den måten dere oppfører dere på. Husk, en dag skal du ligge på bunnen av dette ha-vet! Rett nu er din struktur under deg gjennomhullet som en stor vokskake. Guds vrede gjør voldsomme oppstøt, rett under deg. Hvor meget lengre vil Han holde denne sandbanken heng-ende over den? Når, dette havet der ute, 1 ½ km høy, vil strømme rett inn og helt fram til Sal-tonsjøen. Det vil bli verre enn Pompeiis siste dag. Vent om Los Angeles!

§232. Vend om, resten av dere, og vend dere til Gud! Timen for Hans vrede er over jorden. Flykt, mens der er tid til å flykte, og kom inn i Kristus.” La oss be.

§233. Kjære Gud, jeg skjelver i min Ånd, mitt hjer¬te drypper av tårer om advarsel. Innvilg, O Gud, at menn og kvinner ikke vil tenke på hva jeg har sagt som en spøk, og at menighetsfol-ket ikke vil tenke på det som om det var fordommer eller om det var imot dem, måtte de se, Herre, at det er i Kjærlighet.

§234. Du bærer mitt vitne, Allmektige Gud, at jeg drog oppover og nedover denne kysten, år etter år, idet jeg forkynte Ditt Ord. Vær mitt vitne, O Gud, om det skulle skje i kveld, har jeg sagt Sannheten. Du vet at denne visjonen om Bruden er Sannheten. Jeg har tatt Ditt Navn med i det, Herre, og sa det var: “Så Sier Herren,” og jeg kjenner at jeg er meg bevisst, Herre, om hva jeg gjør.

§235. Så jeg ber Deg, Herre, i Jesu Navn om å la folk riste seg selv i kveld, og flykte fra vre-den som skal komme for ”Ikabod” står skrevet over dørene og over nasjonen. Et svart avvis-ningsmerke er kommet tvers over den, Guds Ånd drives i sorg bort fra den, og de er veiet på vekten og funnet for lett. Kong Nebudkadnessars fest har gjentatt seg med fylleselskaper og halvt påkledde kvinner som kal¬ler seg selv Kristne.

§236. O Himmelens Gud, ha medlidenhet med en syndefull verden og et syndefullt folk, Her-re, slik som vi er i kveld. Gud, jeg forsøker å stå i bresjen og be om Guddommelig barmhjer-tighet, at Du vil tale inn i denne forsamlingen i kveld og kalle Din Brud til oppmerksomhet, Herre, til ikke å marsjere ifølge noe tegn fra noen trosretning, men ved lyden fra den Herre Jesu Kristi Evangelium. Innvilg det, O Gud. La det bli kjent i kveld at Du er Gud, og Ditt Ord er Sannhet, mens vi alvorsfullt overfor dette folk kaller dem til aktpågivenhet til Ditt Ord.

§237. I Jesu Kristi Navn ber jeg for dem, Herre. De har sett Deg, uten noen skygge av tvil, bevege Deg over folkemengden og fortelle dem det som er i deres hjerte. Og Du vet, Herre, rett nu hva som går for seg. Du vet det er Sannheten, O Gud. Og jeg ber Deg i Jesu Navn, la Den Hellige Ånd gå i forbønn igjen, Herre, og dra fra denne forsamling, Herre, de som står skrevet i Lammets Livsbok. Innvilg, det, O Gud; jeg ber om det av hele mitt hjerte.

§238. Disse menneskene ville naturligvis, Herre, gi meg deres siste øre som de hadde for å støtte Budskap¬et. De ville gjøre hva som helst som de kunne, men O Gud, når det kommer til å hamle opp med det, og komme inn i det, ber jeg Gud om at dette vil bli kvelden Du vil be-lønne dem, og sende ned Din Hellige Ånd over dette stevnet, og måtte der ikke være en lys-tighet eller en hopping omkring, men en gråt og et rop og en omvendelse ved å holde fast i alterhornene mens vi ser dommen brøler under oss i kveld! Innvilg det, Gud. Jeg ber så opp-riktig som jeg vet å kunne gjøre det i Jesu Kristi Navn.

§239. Min Bror/Søster. Jeg vet ikke hva mer å si; hvis jeg ved Guds Kraft har funnet nåde i deres øyner om dere tror meg å være Hans profet. Dette er første gang jeg noensinne har sagt det offentlig, men jeg kjenner en underlig advarsel av et eller annet slag. Jeg har ingen tilbøy-eligheter for dette. Dere vet jeg ikke er slik. Jeg opptrer ikke slik som dette. Jeg nølte med å forkynne det Budskapet og si de tingene. Jeg løp til siden, og alt ellers for å holde meg borte fra å gjøre det, men det er blitt sagt, og det vil stå på Dommens Dag som et vitne, at jeg har sagt Sannheten. Det er SÅ SIER HERREN GUD.

§240. O pinsevenner, løp for livet. Løp til alterhornene og rop ut før det blir for sent, for ti-men vil komme når du kan rope, og det vil ikke gjøre deg noe godt. For Esau søkte etter å fin-ne stedet for sin fødselsrett, og kunne ikke fine den. Jeg overgir dere. Åh California, åh! stev-net til Forretningsmennenes Fulle Evangelium som jeg el¬sker, som jeg har forlatt, og var knyttet til av hele mitt hjerte, jeg overgir dere til Jesus Kris¬tus i kveld. Flykt til Ham! La ikke djevelen noen gang avkjøle dere fra dette. Stå rett med det til dere, hver eneste en, er fylt med Den Hellige Ånd i så meget at Den vil få deg til å komme til dette Ordet som vil rette dere kvinner opp, som vil rette dere menn opp. Dersom du sier at du har fått Den Hellige Ånd, og ikke vil hanskes med Ordet, er der en annen ånd inne i deg. Guds Ånd er i Hans Ord, det Mes-si¬anske, det salvede Ord. Bruden er absolutt nødt til å være en “Messia-ette” det salvede Ord.

§241. La oss reise oss, og stå, i Herren Jesu Kristi Navn. Om dere ikke hører min stemme igjen… Om Gud vil, reiser jeg til Afrika om noen få timer. Det kan hende jeg aldri kommer tilbake. Jeg vet ikke. Men jeg sier dere av hele mitt hjerte, jeg har fortalt dere Sannheten. Jeg har ikke unnlatt å forkynne til dere alt som Gud har fortalt meg at jeg skulle si, og jeg har sagt det i Herrens Navn.

§242. Det er et alvorlig øyeblikk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gi uttrykk for det. Jeg har for-søkt å gå fra talerstolen tre eller fire ganger, og jeg kan ikke gjøre det. Dette er en alvorlig stund. Dere, glem den aldri. Dette er en time som kanskje Gud gjør Sitt siste kall i. Jeg vet ikke. Han vil gjøre Sitt siste kall en el1er annen dag. Når? Jeg vet ikke. Men jeg sier dere iføl-ge den visjonen, så ser det ut som om den Bruden er omtrent rede!

§243. Se på de nominelle menighetene som kommer inn. Når de sovende jomfruene kommer etter olje, mislyktes hun i å få den. Bruden gikk inn. Opprykkelsen gikk opp. Mens de gikk for å kjøpe olje, kom Brudgommen.

§244. Sover du? Våkn opp, kvikt, kom til sans og samling, og la oss be hver og en, som om vi var døende i dette mi¬nutt, i Herrens Navn. La oss, enhver, be på sin egen måte.

§245. Allmektige Gud, ha barmhjertighet med oss, Herre. Ha barmhjertighet med meg. Ha barmhjertighet med oss alle. Hva godt gjør det, uansett hva vi gjør, hvis vi mislykkes i disse tingene. Jeg står og ber om barmhjertighet. O Gud før denne store byen synker i havet og Guds dom feier over denne kysten, ber jeg, Gud, om at Du vil kalle på Din Brud. Jeg overgir dem til Deg nu i Jesu Kristi Navn. Amen.

Ansvarlig for oversettelsen:

Budskapsmenigheten i Bergen.