Budskapsmenigheten

Å SKAMME SEG OVER HAM.

(Ashamed of Him.)

Jeffersonville, IN., 11. Julie 1965.

Et Budskap ved William Marrion Branham

§ 001. God morgen venner. Godt å være her denne morgenen, og, jeg synes jeg er– jeg er en forstyrrer av Bror Neville’s tid. Han satt bak der og la sammen sin tekst, og jeg spa­serte inn, og han begynte å hale opp teksten og sa: “Vel!”  Minner meg om år tilbake i tiden. Det pleide å befinne seg en Broder her ved navn Smith, og Søster Crow. De var veldig gode venner av meg, og når jeg gikk inn i denne bygningen om kvelden pleide den gamle gubben han hadde hvit bart, og jeg vet ikke om dere husker ham eller ikke- men han ville være på podiet, vet du, og alle av dem ville synge: “Det finnes en Vei til Himmelen.” Og Broder Smith slo med… på den måten, du vet. Og når jeg gikk inn bakdøra, var der en liten pike, som for så vidt var veldig mørkhudet, som satt i hjørnet, og hun begynte å klappe i sine hender og sa: “Løft Ham opp.” Den sangen der, vet du. De satte sin egen melodi til den, vet du, og over i det neste hjørnet ville det være en annen som sa: “Kom igjen! Løft Ham opp.” Det var den jeg sang da jeg kom inn døra. Jeg elsker den flokken av folk. Altså gode Broder Smith satt bak der en liten stund, vet du. Han var’ en slags… kar. Han sa: ‘°Kom inn, Forstander! Hvil hatten din!” Ikke hvil deg. “Hvil hatten din. Kom inn, Forstander! Hvil hatten din!” Og han stod opp der–. Jeg skal si deg når han startet, kom jeg rett opp i det, ser du. Han sa: “Vel, barn, dere vet, jeg satt her denne morgenen. Herre, hva vil Du gi meg å si?” Han sa: “Han skaket, Han rystet på hodet, mener jeg, og sa: “Jeg vil gi deg ingen­ting å si.” Han sa: “Jeg så Forstander Branham gikk inn på den måten. Jeg sa: “Nå, Herre, begynner jeg å huske.” Vel, da kom Jeg rett opp i det.

§6. 003. Bror George Wright, hvordan går det med deg? (Bror Wright svarer: “Ah, det står bra til. Det er sant.”) Gud velsigne deg, Bror Wright. Ah, sanneligen sitter Bror Lij Perry der baken til. Hvor er du hen, Bror Lij? Jeg har ikke sett ham på vel­dig lenge. Du godeste! Nå skulle vi ha et virkelig møte her! Ha-ha, med Lij Perry, George Wright, og noen av disse gamle veteranene som pleide å være her når de alltid måtte holde vindus­lemmene på plass med sine hender når vinden blåste. Godt å se deg. Mor og Søster Wright er sammen med deg. Er Søster Wright inne? Der bak. Ja, dere. Søster Perry, jeg ser dem alle sammen nå. Det er virkelig fint. Godt å være inne. Godt å sitte på disse plassene, og godt å være sammen.

§7. 004. Jeg planla så hardt å komme tilbake. Hadde en byrde på hjertet. Jeg hadde nettopp vendt tilbake fra Afrika som dere alle vet. Når jeg var der, hadde de et begrenset visum. De vil ikke– de vil ikke la meg forkynne fordi det samler for mange sam­men. De venter et opprør når som helst, og de– og de vil ikke la meg forkynne for det samler for mange mennesker sammen. Den eneste måten jeg kunne gjøre det på var å få en organisasjon, som var representert ved Regjeringen, i Regjeringen, til å invitere meg over. Det ville automa­tisk få Regjeringen til å sende ut en militsstyrke for beskyttelse skjønner du?, det ville ganske enkelt bli en oppstand. Det er det, det hele dreier seg om. De reiser seg ganske enkelt. Den regjer­ingsmannen sa: “Forrige gang du var her hadde du en kvart million mennesker samlet.” Og han sa: “Så det skjønner du, akkurat det ville være den tingen kommunismen er på utkik etter for å få i stand et opprør.” Så jeg kunne ikke forkynne. Menneskene står der og vinker med sine hender og roper: “Husk min mor. Husk min bror døde å du og du, der inne bak et gitter; du vet, piggtråd sperringer,” og det får en bare til å føle det veldig vondt.

§9. 005. Og jeg kom hjem, og jeg tenkte: “Vel…” Min sønn Josef, der baken til, var satt litt tilbake i sin lesning, og han hadde– han bestod prøven greit nok. Men han måtte ta den opp igjen. Han leste ikke godt nok. Så jeg tenkte: “Vel, vi må bli hjemme en stund.” Jeg sa: “Dersom vi blir hjemme, blir barnas ferie ruinert.” Så vi bare utsatte den, og tok ham over i andre delen av august. Og kommer tilbake hit for et par tre ukers tid. Jeg sa: “Jeg tror at jeg vil holde et møte mens vi er tilbake her. Vi vil få skoleauditoriet her oppe, og da skal vi ha møte fra den 28. til og med den l. Et møte i skoleauditoriet. Jeg ønsket å preke over em­net om de syv siste Vredes s­kåler som skal tømmes ut.” Så vi ringte opp i forveien, og vi fikk en liten skuffelse. De vil ikke la oss få ha disse skolene lenger fordi altfor mange mennesker stuver seg sammen. Vi kan ikke ha det noe sted. Altså besluttet jeg, mens jeg var tilbake der, at i stedet for å…

§11. 006. Vi kan ikke plassere alle menneskene hvis vi avertere. Det er ikke blitt annonsert nå. Så dersom vi forsøkte å plassere alle disse menneskene her i Tabernak­elet, kunne vi ikke gjøre det, forstår du. Det ville bare… Fem dager her inne ville bli forferdelig. Så mens jeg satt der inne og snakket med Broder Neville og Broder Wood og dem, har vi besluttet å gjøre følgende: Dersom vi ik­ke kan, vil jeg, i stedet for det, ta fem møter. Det skulle bli den 28., 29., 30., 31., og 1. Vel, jeg kjenner for at vi be­gynner neste søndag med to møter. Søndag formiddag og søndag kveld. Det er den 18. Og deretter har vi søndag formiddag og søndag kveld den 25. Det er fire møter. Og deretter har vi søndag formiddag og søndag kveld den 1. august. Det gir oss seks møter. Og da vil det ik­ke skape en slik trengsel for å få folk inn. Synes ikke dere at det ville være bedre enn å få alle helt sammenstuvet og sam­menpresset? I de to møtene kan vi greie det, men alle ville liksom trekke seg sam­men. På fem kvelder etter hverandre skulle det bli hardt.

§15. 007. Nå, jeg ønsker å komme sammen med tillitsmennene og eldste brødrene her mens jeg er her. Dette kommer overalt. Vi lever i disse siste dager når Evangeliet ikke har den førsteplassen som Det skulle ha. Det har ikke de rettig­hetene som Det burde ha. Det er helt innplantet i poli­tikk og saker og ting, akkurat som en forening; og det er hva det blir til slutt fordi dyrets merke må komme ved en forening, vet vi, fordi det blir en boikott. Ingen kan kjø­pe eller selge utenom den som har dyrets merke.

§16. 008. Og nå vil jeg finne ut gjen­nom eldste brødrene. Jeg føler meg ledet. Jeg har aldri hatt en slik hunger i mitt hjerte etter Gud i mitt liv som jeg har nå. Ser du? Og jeg vil anskaffe mitt eget telt og mine gjenstander slik Herren gav meg ved et syn å utføre. Og jeg vil anskaffe meg mitt eget telt og utstyr slik Herren gav meg et syn om å gjøre, og jeg tror tiden er for hånden nettopp nå. Og jeg vil undersøke, mens jeg er her, hvorfor vi ikke kan få teltet. Og– og når vi der­for reiser– på den måten vi kommer hit, til Jeffersonville, kan vi i stedet for bare å ha en dag eller to eller tre eller fire dager, reise ut dit og sette opp dette teltet og ha to eller tre uker. Skjønner dere? Og kun en, ingen kan si noe om det. Vi kan enten ta idrettsstadionet, eller dersom de ikke vil la oss få det, er det en bonde her utenbys som vil stille oss gården til dispo­sisjon. Vi kan leie gården, og sette det opp. Det eneste vi må gjøre der er å sette opp våre toaletter etc. for vår bekvemmelighet, og det kan lett bli gjort. Så kan vi be­gynne å holde våre møter på den måten fordi det er etter en visjon fra Herren at det må gjøres på den måten.

§18. 009. Og da jeg kom hjem i går, skjønner du, oppdaget jeg den og denne, og da jeg gikk opp­over gaten, kom der en god venn av meg forbi og sa: “Hei Billy.” Jeg så på ham. Han hadde snøhvitt hår, og den vommen, og gubben er på min alder! Vi løp omkring sammen. Han var en pen, ung gutt da jeg var gutt. Det gjorde at jeg følte meg merkelig, liksom. Min lille sønn Josef sa: “Hvorfor er du bedrøvet, pappa?” “Å,” sa jeg, “jeg kan ikke forklare det til deg, Josef. Du skjønner, jeg kan ikke fortelle det til deg.” Og jeg ser på Lij Perry som sitter der bak. Fru Perry, det er for meg som det var i går at dere bodde der ute ved siden av meg som et svart­håret, lite ektepar. Den gang­en hadde vi den gamle båten “Wahoo” da vi fisket på elven om natten. Og nå ser jeg dem begge med hvitt hår. Du vet, det sier meg en ting. Der er en liten alarm som går av: “Du har ikke mye mer tid i­gjen. Ser du? Så jeg vil at hver dag av mitt liv skal telle for Ham. Hva jeg har igjen, hva tid jeg har, vil jeg bruke til å gjøre noe et sted, om det bare var til å stå på et gatehjørne og vitne om Guds Herlighet og Ære. Og jeg er her med det formålet.

§22. 010. Og jeg har fått et lite, hemmelig sted der oppe på Greens Mill, Indiana. Det er ikke en by nå. Det ligger øde. Og noen mennesker har overtatt det, og de vil ikke at du setter din fot på det. Men jeg har en hule der, hvor han aldri kan finne meg når jeg er kommet inn i den. Jeg går inn der om natten, og han vet aldri når jeg går inn eller når jeg går ut. Og han vet ikke hvor hulen er, og kunne ikke komme til den uansett hvor den var. Jeg vil gå dit for å snakke med Herren en stund. Jeg føler at det er nødvendig.

Min hustru ønsker å komme tilbake for å av­legge besøk rundt omkring, og Rebekka og Sara og dem vil være sammen med sine venner. Vi skal være tilbake her nå i de neste tre ukene dersom Herren vil.

§24. 011. Og jeg tror, i stedet for å forsøke å presse alle disse menneskene sammen her i tabernakelet for disse møtene—(dette tilhører oss selvfølgelig, tilhører Herren Som gav det til oss, og det er utstyrt med luftkondi­sjoneringsanlegg) — skulle vi gjerne hatt en søndags formiddagsgudstjeneste, og en søndags kveldsgudstjeneste slik at folket kan dra til sine hjemsteder og vente over til neste uke. Jeg tror ikke at jeg kan ta og offisielt gjøre rett og skjel ovenfor uttøm­melsen av disse siste Vredesskålene fordi det ligger et meget, meget stort Budskap i det. Men jeg kunne be for syke, og gjøre ting som jeg–­

ha Budskaper til menigheten slik Herren ville gi dem til meg. Gjennom uken vil jeg komme meg ut i villmarken en plass her og studere. Komme tilbake på søndags morgen og holde en søndags morgengudstjeneste som denne, og en søndags kvelds­gudstjeneste.

Jeg spurte vår aller nådigste lille pastor, Broder Neville, om det ville passe ham. Det gjør alle møtene for ham, men han var mer enn glad til å få overgi det til dette.

§26. 012. Jeg antar at Broder Capps også har fått “vandrefeber”, og jeg ser at han og Broder Humes har reist. Og Herren hadde ganske enkelt en Bro­der Mann her til å overta med en gang, og plassen—. Du skjønner, er det ikke underbart hvordan Gud vil gjøre ting? Han sørget alltid for at alt skjer i rette tid.

Jeg kom opp og hørte noen preke. Og jeg sa: “Det er ikke—.” Jeg tror Broder Capps– og det var rundt 43 grader celsius, og han kom til Tucson, og jeg tror det meget fort skremte ham. Han ville ikke ha noe med det å gjøre så han reiste igjen. Han og Broder Humes drog opp til Phoenix. Naturligvis er det fra 45 grader til 46 grader celsius, 47 grader celsius, der oppe. Det var enda verre. Så jeg tror han reiste til Texas etter det. Han forsøker å finne et sted. Men jeg kan fortelle dere at du ønsker deg ikke til Arizona på denne års­tiden. Forleden dag, sist fredag, var det 60 grader C i Parker. Det er der Broder Craig, fra menigheten her, bor. Du kan knuse et egg, og før det fal­ler på jorden er det stekt. Du spytter– fuktigheten er borte. Der finnes ingen fukt­ighet, eller noe. Det er virke­lig en bakerovn på denne års­tiden. Men fra november, de­sember, januar, cirka, er det herlig. Men når det blir ca. mars og april, da er det best å komme seg vekk om du ikke vil bli kvalt. Og det ble tilfeldigvis slik at Broder Capps og dem kom akkurat på den tiden, og det tror jeg jaget dem bort. Så muligens gjorde Herren det i en hen­sikt. Jeg tror dette at Gud bestemmer den Rettferdiges fottrinn.

§30. 013. Noen ganger ser det hardt ut, som forleden dag på den turen til Afrika. Jeg var sik­ker på at jeg handlet etter Guds vilje fordi for et år siden var jeg der nede i Sør (Sør Afrika), og holdt en møteserie, og jeg tenkte de kommer fra den organisasjon­en som sa: “Du kan komme via De Kristne Forretnings­mennene, men vi vil ikke ha noe med det å gjøre.” Vel, du vet, jeg vil ikke kaste de mennene direkte inn i en… Lage bråk, skjønner du. Jeg vil at de skal ha det godt med hverandre. Så jeg bare sa: “Vel.”

Jeg skrev et brev til dem. Jeg sa: “Husk, jeg har igjen i årevis forsøkt å komme til Afrika. Jeg føler at min tjen­este ikke er ferdig i Afrika. Jeg har ikke…, hvorfor skulle jeg måtte dra til Afrika når jeg har seks, syv hundre byer rett her i De Forende Stater som kaller, ser du? Akkurat rett her, uten å forlate Canada, Mexico, eller noen av disse stedene. Hvorfor skulle jeg ville dra dit? Men der er noe i mitt hjerte som trekker meg til Afrika. Det er noe med disse menn­eskene som jeg elsker, og jeg vil bare reise på grunn av de fargede menneskene alene. Og der er noe i… Mange av de lederne føler at jeg ikke skulle gjøre det. Jeg vil reise til mine fargede venner. Det er dit Herren har kalt meg. Og jeg vil. De er nødlidende mange av disse menneskene. Disse hvite menneskene kan få leger og alt mulig, men de fattige inn­fødte bor der ute, og råtner halvt bort. Jeg føler at det er de som ser ut til å ville ta imot Det.

§34. 014. Det er de. Det er noe med det. Når du kommer til et sted hvor man er så klok at man tror man vet alt, da kan Gud ikke gjøre noen ting med deg. Men dersom du kommer til et sted hvor man er villig til å høre og lære, da er det Guds time til å komme inn og tale til deg.” Og slik skrev jeg et brev til­bake til dem og sa til dem at—.” Jeg sa: “Husk! La disse beinete hender strekke seg ut av røyken på Dommens Dag for å fordømme dere. Deres blod være på dere, ikke på meg, fordi jeg har forsøkt i ca. ti år å komme tilbake.” Da jeg hadde sendt brevet, kom dette tilbake. Noe sa til meg: “Besøk Sidney Jackson. Ta en jakttur.” På samme tid talte Herren til Sidney Jackson og sa: “Gul løvemanke, Broder Branham kampere, Durban, stort møte.” Jo visst. Han var over her, og han snakket med dere her. Apropos, vi døpte… Han var sterkt imot denne dåpen i Jesu Kristi Navn, og hans kone var enda mer imot den. Hun ville bare gå bort. Du kunne—, jeg skal fortelle deg at jeg har aldri sett mer innviete mennesker. De har ca. 150 forkynnere over der som er døpt i Jesu Kristi Navn, og de “brenner opp” landet. Budskapet feier over hele Afrika. Flygere og store menn kommer for å bli døpt i Jesu Kristi Navn.

§38. 015. Så da jeg begynte å dra over dit, da kan jeg fortelle dere at jeg aldri i hele mitt liv har hatt så mange vanskelig­heter med å forsøke å komme dit. Og dessuten i aller siste mi­nutt, i aller siste minuttet før reisen, ble det skrevet over visumet mitt: “Kan ikke delta i noe som helst religiøst møte. Kan bare komme for å gå på jakt.” Vel, det var motbydelig, men jeg sa: “Jeg bryr meg ikke om hva djevelen gjør. Jeg kan ikke gå god for hva Bror Jackson sa om den “gullmankede løven” og både ditt og datt og det andre ellers. Jeg kan ikke svare for det, men jeg vet at Gud bød meg å besøke Sidney Jackson for å gå på jakt.” Jeg sa: “Jeg drar.” Og jeg hadde en av de største reisene. Jeg oppdaget hva som var i veien. Nå, jeg tror at ca. i oktober, dersom Herren vil, kan jeg reise tilbake og ha et møte, og alt med fullt samarbeid, og alt mulig annet, i Afrika. Nå, jeg kom til bunns i det, og oppdaget hva det var, hva som var årsaken. Her oppe er det noen som skriver, og en har dette å si og en annen har noe annet å si. Og denne her… Det beste du kan gjøre er å finne det ut selv. Og jeg vet hva vanskeligheten var, og hva som var årsaken. Det var fordi så mange mennesker samlet seg i sammen, og Re­gjeringen ville ikke tillate meg å ha det.

§41. 016. Nå, dersom de Kristne For­retningsmennene eller, en hvilken som helst organisasjon som vil bringe oss inn, da vil Regjeringen automatisk…; fordi den er, organisasjonen er, representert ved Regjer­ingen, da sender Regjeringen militær beskyttelse. Hvis der skulle være fem og ­tye mann fra en trosretning, og fem og tye av en annen, da mottar de det likevel ikke. Det må være overhodet for denne organisasjonen. Og Kristne Forretningsmenn er en ikke-sekterisk organisasjon som representerer alle kirke­samfunn. Dr. Simon, som er deres overhode, er en meget fin mann. Jeg møtte ham, og snakket med ham. Og de tar møtene, og resten av kirke­samfunnene kommer i sammen. Ser du? Og jeg tror at vi får et av de mektigste møtene som har vært i Afrika.

§42. 017. Men poenget mitt var dette. Når du vet at du forsøker å gjøre noe som er riktig, det første du må gjøre, dersom du føler deg ledet til å gjøre noe, er, sjekk det da med Ordet og se om det er rett med Ordet, og la deretter ingenting stoppe deg. Du be­kymrer deg ikke over hvor mange fjell djevelen setter i veien. Bare gå rett over toppen på dem. Jeg fortalte til min kone og Broder Wood da jeg kom hit, og til noen venner som jeg møtte i går, at jeg har hatt fem år her. I dem visste jeg nesten ikke hva jeg skulle gjøre. Det har vært en nervøs… Selve vekkelsen i kirkesam­funnene har dødd, ut, skjønner dere. Alle vet det. Du føler det i dette tabernakelet, du føler det overalt. Det er en beklemt, død følelse. Der er noe som bare ikke er riktig. Det er fordi vekkelsesentusi­asmen har gått vekk fra folk­et. Gå inn i menighetene, og du ser dem sitte der. Og pas­toren fomler omkring for å få et Budskap eller et eller annet, og før du vet ordet av det er hans oppmerksom­het avledet til et slags sel­skap som de skal ha. Det ser ut som om der er en maktes­løs død alle veier. Billy Graham legger merke til det, Oral Roberts. Herr Allen hadde noen vanskelighe­ter som du vet. Oral Roberts har fått den bygningen til 50 millioner dollar der inne osv. Han har fått en skole. Og vel, men ingen er på feltet nå.

§45. 018. Jeg drog herfra etter en vi­sjon om å dra bortover til Tucson for å se hva Herren ville at jeg skulle gjøre. Han møtte meg der oppe slik Han fortalte dere her at Han skul­le gjøre det i form av syv Engler, og sa at jeg skulle vende tilbake og de Syv Segl skulle bli åpnet. Det er nøy­aktig det som hendte. Sammen med Broder Wood en dag, da han kom dit ut, gikk vi til samme plassen, og kastet en stein opp i luften. Den kom ned, og Han sa: “Innen en dag og en natt er de noe, jeg husker bare ikke hva ordene var, kommer du til å se Guds Herlighet.” Og neste dag kom det en virvelvind ned fra himmelen, og vi vet historien om hva som hendte. Da den gikk opp, spurte de meg hva det var. Jeg sa: “Den talte tre ord i tre mektige tordenbrak.” Mennene bare hørte brakene. Jeg forstod hva Den sa, og sa: “DOM–TREFFER–VEST­KYSTEN.” To dager etterpå var det som om Alaska hadde sunket. Den har tordnet rundt omkring, jordskjelv, alt mulig. Bare se på dem. Hver dag ryster jordskjelv simpelt hen overalt.

§48. 019. Mitt siste møte, det siste møte jeg hadde, og dette mitt første Budskap siden da, prekte jeg i Baltimore Auditorium, og prekte over em­net: “En Mann Som Velger Seg En Hustru.” Dere fikk båndet om det. Jeg sa at når en mann tar en hustru, da reflekterer det hans karakter og ambisjoner. Som når en mann velger seg en kvinne, som når en mann velger seg en ung jente til å være sin kone. Og du skjønner, tar han en moderne kvinne som er en vanlig Ricketta, da viser det seg, om han gifter seg med en skjønnhetsdronning el­ler en sex dronning eller hva det enn kan være, da viser det seg hva som virkelig er i mannen. Men en Kristen, han ser etter karakter inne i en kvinne fordi han planleg­ger et fremtidig hjem med den kvinnen. Han får tak i en som kan skape et hjem. Og jeg sa: “Da forteller Kris­tus oss, etter Sitt Ord her, hva vårt fremtidige hjem skal bli. Hva slags hustru vil Han da velge? En trosretnings­hore? Aldri! Han vil velge en kvinne som bærer karakteris­tiske kjennetegn på Hans Ord. Og det vil være Bruden.”

§49. 020. Og mens jeg var der inne var det noe som slo ned i meg, og jeg husket ikke noe i ca. 30 min. Der utgikk en pro­feti. Det første jeg husker, Broder Moseley og Billy, jeg var ute på gaten og spaserte. Og Den sa: “Du Kapernaum, som oppkaller deg selv etter Englers navn, det er Los An­geles, Englers by, ser du?, Englers, som er opphøyet til Himmelen, skal bli brakt ned i helvete. For om de mektige gjerningene hadde blitt gjort i Sodoma som har blitt gjort i deg, skulle den ha bestått inntil denne dag.” Og det foregikk alt utenom min be­vissthet. Forstår du? Og hvordan jeg akkurat ble ferdig med å formane, og med å opphøye Kristus ved å fortelle menigheten, sa jeg: “Dere kvinner, uansett hvor­dan jeg forsøker å komme til dere eller forkynner imot disse tingene som… Dere menn, dere predikanter, dere gjør det bare likevel konstant når vi tar med hele tiden. Dere vandrer bortover her som om Guds Ord var ingenting.

§51. 021. Og da jeg forstod det, gikk jeg. Jeg sa: “Et sted er der et Skriftsted om dette.” Og jeg gikk og oppdaget at det var Jesus som irettesatte Kapernaum ved kysten. Den kvelden gikk jeg inn i Skrif­ten. Da jeg kom hjem, tok jeg historieboken, og Sodoma var en gang en fremgangsrik by, et hedningen hovedkvarter i verden. Og dere vet at den byen, ved et jordskjelv, sank i Dødehavet. Og Jesus stod og sa: “Kapernaum, dersom de samme gjerningene var blitt gjort i Sodoma som ble gjort i deg, skulle den ha stått i dag. Men nå er du nødt til å bli brakt ned til hel­vete.” Og ca. to hundre eller tre hundre år etter Hans pro­feti, vel, står hver eneste en av disse kystbyene, utenom Kapernaum, som ligger på sjøens bunn. Et jordskjelv sen­ket den ned i sjøen. Og så ble det profetert: “Los Angeles skal ligge på havets bunn.” Og jeg kom hjem, og reiste til Afrika. Og mens jeg var i Afrika, hadde de et jordskjelv, og dere viten­skapsmenn har sett det, og hørt det de kringkastet, at noen av de store, fine hjem­mene i Los Angeles ramlet sammen, et motell osv. Og nå, etter dette jordskjelvet, er der kommet en to eller tre tommers sprekk i jordskorpen som begynner i Alaska, går rundt Aleutene, og kommer ut ca 243km eller 324km i havet, og kommer opp igjen ved San Diego. Inneslutter California eller Los Angeles, og kommer ut igjen rett nedenfor den nordlige delen av California ved et lite sted ved navn San Jose. Rett nedenfor der.

§54. 023. Og denne viten­skapsmannen sa i et intervju jeg så på TV: “Under det er det bare en malstrøm av lava.” Og han sa: ”Et stykke vil brekke av, og det skal…” Og denne vitenskapsmannen som intervjuet denne sjefsvitenskapsmannen, spurte ham: “Vel, kunne da alt sammen synke?” Han svarte: “Kunne? Det er nødt til.” Han sa: “Vel, selvfølgelig, vi er sann­synligvis mange, mange år fra det nå.” Han svarte: “Det kan skje på fem minutter fra nå av eller, det kan hende fem år fra nå.” Han gav oss bare fem år. Men så sikkert som jeg stod der, under den Inspirasjonen med Dom plassert over Vest­kysten, og etterfulgt deretter helt opp her med synkingen av Los Angeles, er den fer­dig. Det stemmer. Det skal skje. Når? Jeg vet ikke. Men o, hva skjedde? Dere vet at vi har bare seks kontinenter nå. Vi hadde syv. Det ene sank mellom Afrika og De Forende Stater. A, det er historisk; dere vet om og det. Nå, om den går ned, da vil jeg at dere skal passe på når…

§60. 024. Dette var en preken jeg hold da…; jeg tror Bror Lij Perry muligens var diakon i menig­heten her den gangen for alt det jeg vet. Men Den sa: “Tiden vil komme, jeg visste det ikke før fru Simpson brakte meg den prekenen en dag, det ble skrevet i en liten bok, når havet skal gråte sin vei inn i ørkenen.” Det var for 30 år siden. Og na­turligvis ligger Salton sjøen ca 200 fot under havets over­flate. Og dersom den store malstrømmen svelger… den jorden svelger i seg hundrevis av kvadratkilometer på den måten, hundrevis på hundrevis av kvadrat kilometer som syn­ker inn i jorden, vil det kaste en tidevannsbølge rett til Ari­zona. Sikkert at det vil.

§62. 025. Åh, vi er i ende tiden! Herlig tid! Tilsynekomsten av den Herre Jesus. Han sa: “Der skal bli jordskjelv på forskjel­lige steder, rådløshet i tiden, besværligheter mellom nasjon­er, menns hjerter skal svikte i angst.” Han sa: “Når disse tingene begynner å skje, løft eders hender, din forløsning nærmer seg.” Ah, underbart!

Nasjoner bryter sammen, Israel våkner opp;

De tegn som profeten forut­sa.

Hedningenes dager er talte, Med redsel betynget;

Vend tilbake, O atspredte, til dine egne.

Vær sikker på å gjøre det.

Denne forløsningens dag er nær,

Menns hjerter svikter av frykt;

Bli fylt av Guds Ånd, Ha deres lamper klar, og rene;

Se opp, din forløsning er nær.

Det stemmer. Falske profeter lyver, De fornekter Guds Sannhet, At Jesus Kristus er vår Gud.

§63 026. Så dere bildet forleden dag? Hvordan dere snur bildet på langs, og selve bildet av disse syv englene som blir løftet opp. Snu bildet til høyre, og da kommer ansiktet til Herren Jesus fram som ser ned på jorden igjen. Husk, da jeg forkynte de Syv Menighetstidene, kunne jeg ikke forstå hvorfor Jesus stod der med en hvit… på hodet Sitt. Han var en ung Mann. Jeg førte det tilbake til Bi­belen, og Den sier: “Han kom til Den Gamle av dager, Hvis hår var hvitt som ull.” Jesus var bare 33 1/2 år gammel ved Sin korsfestelse. Jeg ringte til Bror Jack Moore, en teolog. Han sa: “Ah, Bror Branham, det er Jesus i Hans herlig gjorde tilstand.” Han sa: “Etter Hans død, begravelse og oppstand­else ble Han forvandlet til det.” Det hørtes bra ut for en teolog, men det holdt ikke bra stikk. Det traff ikke ting­en. Jeg gikk opp dit, og begynte med den første Menighets­tiden. Der åpenbarte den Hel­lige And det. Du har rett i Menighetstidene dine. Jeg tror at bøkene kommer ut meget snart nå med alle detaljene om det. Og det viste at Jesus var Dommer. Det er en hvit parykk som de pleide å bruke. De satte en parykk på, og bar den som dommer. England gjør det fremdeles. Når du har den Høyeste Au­toritet, og når du snur dette bildet sidelengs, er Han der. Hans svarte hår, du kan se det ved siden av Hans skjegg, med den hvite parykken. Han er den endelige Autoriteten. Han er den Høyeste Autori­tet. Til og med Gud sa til Seg Selv: “Dette er Min el­skede Sønn. Hør dere Ham.”

§67. 027. Der er Han sammen med disse Englene, Budskapet, som var åpning av disse Syv Segl som åpenbarte slangens sæd, og alle disse tingene her, og det viser Hans sanne tildekk­else. Det er Hans Høyeste Autori­tet. Han er den Øverste, og Han har parykk på eller er tildekket. Bibelen sa at Han forandret Sitt utseende eller, Han forandret Seg Selv, ”en Morphe”. Ordet kommer fra det greske ordet “en morphe” som betyr en gresk skuespiller som spiller mange roller. I dag er han en ting, og i neste akt er han en annen. Han var Gud Fader i en akt. Gud, Sønnen, i en annen akt, og Gud, den Hellige Ånd i denne akten. Der er Han. Hans Ord er fortsatt Det Høyeste. Vi lever i de siste dager.

§68. 028. Da jeg kom tilbake fra Afrika her om dagen, var jeg mer eller mindre trett. Det er simpelthen… Det er natt der nå, og man må snu om døgn­rytmen. Og da jeg hadde fått snudd om, kom jeg hjem i­gjen. Vi hadde en underbar tur, en av de beste jeg noen gang har hatt i mitt liv. Billy har noen bilder. Kanskje dere har tid, slik at han kan vise dem for dere et sted, og vise dere turen. Jeg hadde en drøm. Jeg drømmer bestandig at jeg er tilbake i Public Service Com­pany på en eller annen måte. Så jeg tenkte jeg liksom lurer meg unna mine plikter på jobben. Det var forutsetningen at… De lot meg bare gå min egen vei, og jeg tenkte at i stedet for at jeg vandret langs kraftlinjene eller samlet inn regninger eller noe som det var forutsetningen at jeg skulle gjøre, sa jeg bare: “Vel, jeg er min egen sjef.” Jeg bare gikk og tok meg en svømmetur. Og jeg kom dit ned, og tok av meg disse klærne og tok på meg badeklærne mine. Jeg var alene, og jeg tenkte: “Si meg, dette er ikke riktig. Det er om dagen og selskapet be­taler meg for den tiden.” Jeg tenkte: “Det er rart.” Og så tenkte jeg: “Vel, pengene jeg innkasserte på min rute…” Jeg hadde blandet både ruten og patruljeringen sammen, og jeg sa: “Vel, jeg har innkas­sert pengene: Jeg har gjort noe, jeg har jukset rundt omkring her. Jeg har mistet alle kvitteringene mine, og jeg har fått deres penger og mine penger blandet i hop. Nå, hvordan kan jeg vite hvem som betalte regningen?” Jeg tenkte: “Bare fordi jeg ikke var oppmerksom!” Jeg tenkte: Det er ikke riktig. Der er bare en ting for meg å gjøre. Det er å gå tilbake til sjefen min og fortelle ham det.” Det var Don Willis. Jeg sa: “Don, jeg har mistet disse kvitteringene. Nå, her er alle de pengene jeg har her sammen med deres peng­er. La dem ligge her hos kas­sereren, og når folkene kom­mer inn, skal de ha en kvitt­ering som jeg har kvittert på.

§71. 029. Muligens sitter her mennesker som jeg vet det gjør som jeg innkasserte penger av i de dager, og som jeg har gitt en kvittering. Du vet det var bare ti prosent dersom du lot din regning gå over tidsfristen, og kanskje $1,50 ville bli 15 cent mer. Mange av disse menneskene levde… Vi likte egentlig å komme sammen for å prate, og de lot bare regningen sin gå over, slik at jeg kom og snakket med dem en stund. De gav 15 cent, vet du, bare for å sette seg ned og snakke en stund mens jeg skulle innkas­sere regningen deres. Så det gikk til ytterlighetene, og jeg fikk simpelthen så mange regninger at jeg ikke kunne innkassere dem. Vel, tenkte jeg, det er eneste måten jeg kunne gjøre det på, og våknet opp.

§72. 030. Huset hvor vi bor… Søster Larson, jeg tror ikke at hun er her. Hun har vært meget snill mot oss, og hun liker ikke at jeg sier det, men hun er en meget fin dame, og vi har bodd i rommene hennes. Hun har to leiligheter, små leiligheter, sammen. Vi leide dem begge, og kona og jeg sover over her i den andre leiligheten hvor jeg liksom mottar folk når jeg kan. Det er et par dobbelt senger der inne. Jeg våknet. Hun var ikke vå­ken enda. Og etter en stund våknet hun, og jeg vinker over til henne, og hun kikket tilbake, og hun blunket med øynene sine et par ganger, Jeg sa: “Har du sovet godt?” Hun sa: “Niks.” Og jeg sa; “Jeg hadde den frykteligste drøm. Jeg var tilbake i Public Service Company igjen.” Jeg sa: “Hva har jeg gjort?”

§75. 031. Jeg husker at jeg som liten gutt, eller ung mann, skulle gå langs alle linjene i Salem, Indiana, og forskjellige… Jeg gikk inn og kjøpte en frokost, kanskje en skål med havre­gryn. Å spise frokost ville bare gjøre en syk i den stekende solen. Jeg oppgav å ha brukt ti cent på min godtgjørelses­konto. Sjefen kom ned og sa; “Vet du hva de sa på det møtet? “Hvem er det tjukkhue som kan oppgi og ha brukt ti cent til frokost?” Han sa: “De burde i det minste oppgi femti cent.” Nå, alle dere vet at femti cent var en stor frokost i de dager. Og jeg sa: “Vel, jeg spiser ikke mye.” Han sa: “Vel, res­ten av dem oppgir femti cent. Du burde oppgi femti cent.” Jeg sa: “Vel, jeg bru­ker ikke det.” Han sa: “Oppgi at du bruker det likevel.” Det var sjefen min. “Vel,” tenkte jeg, “vel, hva kan jeg gjøre? Jeg må ta femti cent og spise for ti cent.” Så jeg gikk ut på gata, og fikk tak i noen småbarn som ikke hadde hatt frokost, og ordnet en frokost til dem som var verdt førti cent. Så da tenkte jeg: “Vel, hva kunne jeg—. Kanskje det er det han har imot meg for.”

§77. 032. Jeg husker her for ikke så lenge siden at de kom gjen­nom på sin patrulje runde og rev opp den bakgården der og sa: “Kom med regningen din.” Du vet , de har patrul­jerettigheter, men de må be­tale for skade. Jeg bare skrev tilbake og sa: “Dere er ikke skyldig noe.” Jeg tenkte: “Det er betalingen for disse 40 centene. Kanskje har jeg spandert en tye, tretti dol­lar på den tiden da jeg gav det til barna. Kanskje det skulle…” Bare fortsatte å drømme. Jeg hadde da et stort tre der ute som barna lekte under , og patruljen , de patruljerer i helikopter nå , så han kom inn og sa: “Billy , hva om treet hugges vekk ?” “Niks , ikke hugg det. Vi skal beskjære det.” Jeg sa: “Bror Wood og jeg skal beskjære det.” Han sa: “Vel , jeg skal bare få en mann til å komme innom og beskjære det.” Jeg sa: “Nå , ikke fell det.” Han sa: “Jeg skal ikke felle det.”

Jeg reiste på en tur. Da jeg kom tilbake var det hugget ned , og lå på bakken. Så kom det en rettssak for meg. Ser du ? Jeg sa: “Vel , Herre , det skal oppklare saken.” Så jeg annullerte det. Det var i orden , jeg bare lot det gå. Vel , jeg drømte fortsatt om det.

§82. 033. Da jeg stod opp neste morgen , sa jeg: “Vel , det første vi gjør om morgenen når vi står opp er å be sam­men. Så ber vi når vi legger oss om kvelden. Og så etter at hun gikk bortover for å gi barna frokost , begynte jeg å be. Jeg sa: “Herre , jeg må ha vært en forferdelig kar. Hva har jeg gjort i mitt liv som gjør - at jeg ikke kan komme meg bort fra det der Public Service Company ?” Jeg gikk inn , og tok meg et bad , og kom ut igjen , og det var noe som syntes helt å si til meg: “Kanskje jeg lurer meg unna i Hans arbeide.” Jeg tenkte: “Her er det ca fem år jeg ikke har gjort noe , bare ventet på Ham.”

§84. 034. Da jeg stod der oppe forleden dag , de bygger et nytt hus for oss der oppe , kom Broder Mosley ned og snakket om det , og jeg sa: “Det er bare en liten gave fra min Far.” Og han begynte å gråte. Og jeg sa: “Ser du , Han sa: ‘Der­som dere vil forlate deres hjem , hus , aker , fedre , mø­dre, vil Jeg gi dere hus , aker , fedre , mødre og hun­drefold i dette livet , og Evig Liv i det kommende.” Jeg sa: “Du ser , jeg måtte forlate det tabernakelet som jeg el­sket så høyt , mitt hjem som Herren gav meg der oppe. Måtte forlate det. Han gav simpelthen dette tilbake til meg.” Jeg sa: “Han er under­bar, ser du.” Og han begynte å gråte. Vel jeg sa: “Jeg måtte komme hit ut og atskille meg , kom­me til denne ørkenen.” Og jeg tenkte: “Lurer på hvorfor Gud bringer meg til en ørken. Ut hit hvor der ikke er noe annet enn skorpioner og svar­te giftøgler.”

§86. 035. Den er ikke bare en ørken. Den er glohet , men den er en åndelig ørken. Å du og du! Der er ikke noe Åndelig Liv der i det hele tatt. Kirkene er imot. Vel , du har aldri sett maken i ditt liv. Vi har ikke engang en menighet å gå til. Ingenting. Og så , når menneskene lider nesten ånde­lig død , legger jeg merke til det i de menneskene som kommer ut der. Ser forskjel­len på dem , observerer dem og så—. Du står under Guds Ånd. Ditt liv blir ømhjertet , mykt , liksom vann som frem­bringer dette gresset og de myke knoppene. Dette gresset vil ikke vokse i Arizona. Dis­se trærne vil være kaktuser. Disse bladene ruller seg bare sammen , og blir stikkete. Slik blir det når det blir tørt rundt menigheten. Alle stikker hverandre, vet du , og bare—. Ser du ? Du må ha mykt regnvann for å myke deg opp , og for å lage blader og skygge til pilegrimen som kommer forbi.

§88. 036. Så noe sa til meg: “Kanskje du skulker unna i Guds arbei­d?” Så jeg ba om en visjon. Og Meda hadde akkurat gitt meg en ny Bibel , og Bror Brown oppe fra Ohio gav meg en ny Bibel , begge samtidig ved juletider. Jeg gikk og hentet en av disse nye Bi­blene, og jeg sa: “Herre , i forgangne dager hadde Du en Urim og Tummim.” Nå hør. La meg si dette.  Taes dette møtet opp på bånd? Grunnen til at jeg spør, sier dette…

La meg si dette: “Ikke gjør det. Det er ikke en god ting.” Men jeg sa: “Herre , det pleide å være slik når en drømmer drømte en drøm at de tok det ned til Urim og Tummim og fortalte det. Og dersom den Urim og Tummim blinket tilbake med lys, det over – naturlige Lyset, var drømmen sann.” Jeg sa: “Men det presteskapet og den Urim og Tummim ek­sisterer ikke mer. Din Bibel er nå den Urim og Tummim. Herre , måtte jeg aldri gjøre det igjen. Og jeg har spurt Deg, og bedt til Deg, om å gi meg et syn. Tal til meg om hvorfor jeg drømmer disse drømmene. Og hva har jeg gjort? Dersom jeg har ska­det… om jeg har gjort noe mot en hvilken som helst per­son i verden, la meg få vite det. Jeg skal–jeg skal–jeg skal gjøre det rett. Hvis jeg skylder Public Service Company noe, dersom jeg har gjort noe galt mot Deg, la meg få vite det. Jeg ønsker å få det i orden.” La oss få det i orden nå, ikke vent til etter en stund. Det kan bli for sent. La oss gjøre det nå.”

§93. 037. Og jeg sa: “Det står sik­kert noe i dette Guds Ord fra 1. Mosebok til Åpen -bar­ingen om en person der inne som Du handlet med, som vil være på det samme grunn­laget som mitt spørsmål er. Dersom noen har gjort noe, og Du kom etter dem for det, da la meg slå opp på den plassen i Bibelen. Og dersom noen, hva de enn har gjort, så ville det være en antydning til meg om hvor jeg har gjort noe galt eller noe Du vil jeg skal gjøre eller ikke har gjort. La meg se en slik person i Bibelen. Og jeg luk­ket øynene mine, og lot bare Bibelen åpne seg, satte fing­rene mine på et Skriftsted. I. Mosebok 24,7: “Elieser, Abrahams trofaste tjener, er Bibelens modell på en tjener som ble sendt for å hente en Brud til Isak. Gysninger kom over meg. Ja visst, det er mitt. Det stemmer med resten av mitt Budskap; det å dra ut Bruden. Han sa: “Sverg at du ikke skal ta en Brud ut av disse, men dra til mitt eget folk.” Han sa: “Hva om kvinnen ikke vil komme med meg?” Han sa: “Da er du fri av denne ed.” Han sa: “Og Himmelens Gud skal sende Sin Engel foran deg for å veilede deg.” Han gikk rett ut og begynte å be, og han møtte den nyde­lige Rebekka som ble Isaks brud.

Akkurat, et fullkomment Bud­skap tilbake til Ordet: “Gå og hent Bruden.” Det er en plikt. Det er hva jeg er her for. Å Kalle ut en Brud er det jeg forsøker å gjøre.

§98. 038. Husker dere der i California det synet jeg hadde på for­hånd om Bruden. Jeg hadde det her. Hvordan den Bruden kom opp først, og jeg så hen­ne passere. Og deretter kom frøken Amerika, frøken Asia; alle disse tingene med det forferdeligste utseende. Og så passerte den samme Bruden igjen. En av dem kom ut av takt, og jeg holdt på med å få henne inn i takten igjen. To av dem var det, det var. Og det er hva jeg var til­tenkt å gjøre, å holde Bruden i takt, lete etter den. Jeg sa: “Gud, jeg drar hjem igjen, fornyer mine løfter og starter på nytt igjen.” Så det er hva vi har planlagt å gjøre. Det er derfor jeg er her. Jeg tror det ville være en god ting om vi gjorde dette. Startet på den 18., neste søn­dags morgen, neste søndags kveld, og så påfølgende søn­dag og så påfølgende søndag deretter. Hvor mange synes det ville være en god ting? Takk skal dere ha. Nå, jeg vil at dere gjør noe for meg. Hvis dere har sagt til noen om at der skal være et møte den 28., vil dere si fra igjen at vi ikke klarte å få det til. Fortell, skriv dem et brev, eller ett eller annet. Vi vil ikke at folk kommer og blir skuffet. Men vi kunne ikke få det auditoriet, forstår dere. Vi kunne ikke få det fordi på det siste møtet tror jeg vi hadde så mange menn­esker der oppe og alt mulig at de bare—. Dere vet hvor­dan publikum er. Og de er–, vel vi lever ganske enkelt i endetiden. Det er det hele. Og de påstår at folket kom inn og forstyrret skolen, og at de kom altfor tidlig, og at de gjorde både ditt og datt og annet, og at stedet var altfor proppfullt. Og brannsjefen gjør både det ene og det andre, og vel. Dere vet. Så vi skal komme med disse Vredesskålene og disse Ba­sunene. Jeg ønsker å få de med. Jeg fortalte dere at jeg ville det. De kommer inn under en annen ting, således som Vredesskålene kommer inn under blåsingen av Basun­ene. Men vi skal føre hele hendelsesforløpet rett igjen­nom, og bringe det– knytte det sammen.

§104. 040. Hvor mange har lest noe av Broder Vayle som har skrevet det om igjen, ordnet på det, og skrevet det grammatikalsk riktig? Har dere lest noe av det? Har du? To eller tre av dere? Jeg syntes du har gjort et virkelig fint arbeid, Broder Vayle. Fint arbeide. Jeg tror at Søster Vayle gjorde det, og du bare skrev det ned og sa at hun var en… Ser du? Jeg er ikke alltid i­mot kvinner. Er jeg, Søster Vayle? Så la oss nå lese et Skriftsted de neste femten – tye mi­nuttene. Og jeg fikk en liten bok her. Jeg fortalte, jeg tror det var til Lee Vayle eller, hvem var det? Jeg tror det var Roy Borders. Broder Vayle kjøpte boken til meg. Jeg vil lage en liten tekst­bok.

§107. 041. Men dersom noen, noen gang kommer til å se på hva jeg kaller notater, for ek­sempel om jeg ønsket å preke om Morgenstjernen, ville jeg tegne en stjerne. Og om jeg ønsket å preke noe om— Jeg bare lager det alt sammen i symboler; rabler. Ingen kan noen gang vite hva det er. Mens jeg er ute og tenker på noe mens jeg kjører på veien, hopper bilen av og til opp og ned, og jeg kroter dette ned og sier snart ditt og datt, og lager små tegn, kryssende bruer, og alle slags ting. Liksom jeg vil preke om Stjernen som stiger ned, og jeg plasserer pyramiden, tegner det utover her, og plasserer Davidsstjernen med fem tag­ger som kommer ned på den. Og jeg vet hvor jeg skal hen i Skriften på den måten. Og Moses, og en viss ting han gjorde, da lager jeg bare noe som ligner små kråketær. Jeg har atskillige av dem her inne, og jeg tenkte jeg skulle­… da jeg der bak tenkte jeg skulle preke over dette emnet et par minutter her denne formiddagen over noe, et no­tat (det tar meg kanskje tye minutter) og så.

§109. 042. Jeg skal ikke ta Broder Nevilles guds­tjeneste i kveld. Jeg skal hvile i kveld. Hør på ham, og deretter, om Herren            vil, skal vi begynne møtet neste søn­dag. Og alle dere, hjelp meg, og vi skal be, fordi det lå på mitt hjerte å forsøke. De sa: “Vel, vi kunne dra til Louisville eller vi kan dra ned til New Albany.” Men dette møtet skulle være for Jeffer­sonville. Jeg skal dra til Louisville andre ganger, men det var meningen at dette skulle være her i Jefferson­ville.

§11. 043. Nå, la oss bøye våre hoder bare et Øyeblikk mens vi—. Jeg har snakket til dere i ca 30 minutter. La oss snakke til Ham et Øyeblikk. Herre Jesus. Vi er uten tvil et velsignet folk, utover det vi tenker og vi forstår. For om det var en adelig iblant oss, slik som noe personell fra et annet land eller en diplomat av ett eller annet slag, ville vi tenke det var stort å ha en slik en fornem person iblant oss. Men i dag har vi Himmelens Gud ikke bare iblant oss, men inne i oss hvor Han bor idet Han lever Sitt Liv gjennom oss. Og vi er så takknemmelige for det, Herre. Det ligger over vår fatteevne, naturlig­vis. Men nå mens vi taler om hva møtene—, og reisen til Afrika og de tingene som vi har forsøkt å arrangere for disse få dagene her i Indiana; på en eller annen måte, Herre, er det muligens Deg Som driver oss til det teltet for å oppfylle den visjonen. Så Din vilje skje. Vi har overgitt det på den måten etter vår beste viten. Så vi ber, Herre, at dersom der er noe som er imot Din vilje, at Du vil gjøre det kjent for oss slik at vi kan vite og gjøre Din fullkomne vilje. Velsign nå oss i disse neste få minut­tene. Tal til oss gjennom Ditt Ord fordi Ditt Ord er Sann­het. Vi ber om det i Jesu Navn. Amen.

§115. 044. La oss slå opp i Bibelen, i Markus det 8. kapitel. Bare et kort Budskap her som jeg kan tale til dere angående Ordet etter å ha vitnet om det over der osv. Markus det 8. kapitel, å la oss begynne ved det 34. verset til det 38. Vi tar det, og resten av det kapitelet. Jeg liker å lese hva Han sa fordi jeg vet at det er sant.

Nå, vi… Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge etter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig. For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det. For hva gagner det et menn­eske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel? For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hel­lige engler.”

§117. 045. Ut frå dette vil jeg ta en liten tekst, om det kan kalles det, kalt “Skamme seg.” Dere vet jeg liker det: “For den som skammer seg ved Meg og Mine Ord, ham skal Jeg skamme Meg ved.” Nå, ordet “å skamme seg” kunne også bli oversatt “gjøre for­legen.” Dere vet, noe som du er, du står ansikt til ansikt med. Noe som du er forlegen over. Man skammer seg. En annen side ved å skamme seg er at det viser at du ikke er sikker på hva du snakker om. Dersom du vet hva du snak­ker om, og har den sikker­heten at du vet hva du snak­ker om, da kan du si det til hvem som helst. Du skammer deg ikke. Men dersom du føler deg utenfor, malplassert, viser det at du ikke er sik­ker.

§120. 046. Du merker at der er så mye av det i dag, spesielt om det emnet som jeg taler om, å skamme seg over Ordet. Nå, Han og Ordet er det samme. “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud. Og Ordet blev til kjød og bodde iblant oss; den samme i går, i dag og i all Evighet.” Så, “for den som skammer sig ved Meg og Mitt Ord,” og Han og Hans Ord er ett, derfor når han er skamfull over Hans Ord i denne synde­fulle, nåværende generasjonen, “skal Jeg skamme Meg over ham!”

§122. 047. Nå, vi legger merke til i dag når en sier: “Eh–eh–er du en Kristen?” Det er en veldig populær ting å si: “Ah, jeg er en Kristen.” Ser du? “Men tror du Guds Ord hvor det står: ‘Disse tegn skal føl­ge de som tror?” Ah-h-h. Til og med ansiktene til forkyn­nerne vil rødme. Ser du? Si meg, skammer du deg over Guddommelig helbredelse? Skammer du deg over det ful­le Evangeliet? Skammer du deg over din Pinseopplevelse? Det er å skamme seg over Hans Ord. Det er Hans Ord gjort til kjød i deg.

§126. 048. Altså må Hans Ord leve Seg Selv ut i enhver generasjon. Det levde Seg Selv ut i Moses sin tid fordi i den tiden sier Bibelen i Hebreernes første kapitel: “Gud talte mange ganger, og på mange måter ved profetene.” Og disse profetene, og menig­heten var blitt så forvrengt, at når disse profetene, disse tapre Guds budbærere kom uten en menighet, uten en konfesjon, uten en organisa­sjon, uten noen ting, trosset de konger, kongeriker, menig­heter, og alt. Når de ble brakt frem for prester, skammet de seg ikke fordi de hadde et direkte “SÅ SIER HERREN!” Dersom du legger merke til det i Det Gamle Testamentet når han sier: “SÅ SIER HER­REN!” Nå, iaktta ham! Går han rett inn i det han sier, tar han Guds plass. Du leg­ger merke til at når Han plasserte fremfor ham “SÅ SIER HERREN”, gled han rett inn i Gud, og han handlet som Gud da han gav sitt Budskap, som var Gud Som talte gjen­nom ham: “SÅ SIER HER­REN!”

§129. 049. Jeg tenker på profetene fra gammelt av når de kom med det Budskapet, og det satte kongene i forlegenhet, og Det gjorde at folket følte seg u­tilpass, til og med prestene. De ville føle det ubehagelig fordi de var tiltenkt å skulle være ledere, religiøse menn. Og når Ordet kom på den måten, avslørte Det dem, og de følte seg forlegen eller skamfull. Og mange ganger ser vi det, ikke mange… for ofte i dag når menn… Du sier: “Jeg er en Kristen.” “Har du fått den Hellige And etter at du trodde?” “Oh-h-h- uh—ah!” Ser du? De er flau over det. Noen sier: “Tilhører du den gruppen der som jubler så mye, og gjør alt det Gud­dommelige helbredelsesgrei­ene?” Mange ganger trekker Kristne seg. De vil annonsere det dersom de fikk en konfesjon: “Jeg er Baptist, jeg er Pres­byterianer, jeg er Lutheran­er.” De skammer seg ikke over det.

§133. 050. Men når det kom­mer til det å være en Kris­ten, som kan ta Guds Ord akkurat på den måten Det er, da skammer de seg. “Jeg tilhører ingen konfesjon.” Ser du? De skammer seg over å si det. De må være lik resten av verden, representert ved en eller annen organisasjon. Nå, dette er ganske nylig kommet inn i det. Å vedkjen­ne seg å være en Lutheraner på Luther’… Å vedkjenne seg å være en Lutheraner i Luther’ dager, en etterfølger av Luther, jo, det betydde nesten døden ved den Katolske Kirke. Å vite at du i Wesleys dager hadde stått den Anglikanske Kirken imot. Det var nesten dødsst­raff for anglikanerne å be­kjentgjøre at de var en Meto­dist. I Pinsevenn – enes dager var det nesten en skam å si at du var en Pinsevenn fordi du ble fort regnet som en svermer eller en eller annen tungetaler, el­ler noe lignende. Nå, de orga­niserte seg, og gikk rett inn sammen med den gruppen.

§135. 051. Nå, når utkallelsestiden kom­mer, når du ikke lenger til­hører noe av det, er det meget populært å si: “Jeg er Presbyterianer, Lutheraner.” Men hva når tiden kommer hvor du må komme ut og stå for Ordet? “Jeg tilhører ingen av dem.” De blir forlegne. Jesus sa: “Nå, dersom du skammer deg over Meg, da vil Jeg skamme Meg over deg.” Hvorfor ville Han skamme Seg over deg? Fordi du påstår å være Hans, mens du ikke vil følge Ham. Hva om jeg sa: “Denne lille gutten, han er min sønn.” Han kunne snu seg rundt og si: “Hvem er din sønn? Hva tror du jeg er!” Det ville gjøre meg flau, som det ville for din sønn. Og det er den måten den såkalte kristen – heten i dag… Hvis du har navn etter en konfesjon, er alt gode greier. De vil ak­septere farskapet til en kon­fesjon, men når det kommer til å akseptere Farskapet til Guds Ord, Kristus, nei. De blir forlegne. De vil ikke si: “Ja, jeg har talt med tunger. Ja, jeg har sett visjoner. Ja, jeg tror på Guddommelig Hel­bredelse. Ja, jeg priser Her­ren. Jeg er fri fra all organi­sasjon, jeg er ikke bundet til noe av det. Jeg er Kristi tjener.” A du og du. Det bare river dem i stykker.

§139. 052. Forleden dag kom der en stor taler inn blant de Full Evan­geliske Kristne Forretnings­menn i Chicago. Kan jeg stoppe her bare et øyeblikk for å si dette? Unnskyld meg, dere. Men mange ganger tror du, og jeg også, at det vi snakker om, Bibelens Sannhet, ikke kommer frem til folket, men Den gjør det. Noen ganger reiser de seg rett imot Den, men det mener de egentlig ikke. De forsøker å finne ut hvor du står.

§141. 053. Som den historien om en gjeng med drankere som ar­gumenterte om at der ikke fantes noe slikt som Kristen­dom. En mann sa: “Jeg vet hvor jeg kan finne en. Det er min kone.” Vedkommende sa: “Vel, jeg tror ikke det.” Han sa: “Kom med. Vi skal late oss som om vi virkelig er fulle.” De gikk hjem dit, til huset, og gjorde alt mulig de kunne gjøre, og sa til henne at hun skulle koke noen egg. Og så kastet han dem på gul­vet og sa: “Du vet vel bedre enn å koke mine egg slik! De herjet i huset, og de gikk over i det andre rommet, og falt ned i en stol. De hørte en som feiet det opp der ute. Hun sa ikke et ord, hun sang en liten sang for seg selv:

Må Jesus bære korset alene, og hele verden gå fri? Der er et kors for alle, og der er et kors for meg.

Og dette innviete kors vil jeg bære, til døden setter meg fri, og da går jeg hjem, for å bære en krone.

Den gamle drankeren sa: “Hva sa jeg dere?” De sa: “Hun er en Kristen!” Forstår du? De bare prøvde henne. Og jeg har oppdaget at verden noen ganger prøver deg.

§144. 054. Altså hadde jeg aldri trodd at dette skulle skje, men sist lørdags kveld, tror jeg det var, eller søndags kveld, skul­le denne store taleren–, jeg gjør ikke–jeg er ikke tilbøye­lig til å nevne folks navn, men han forsøker–han arbei­der helt imot. Jeg forsøker å holde de menighetene utenfor den økumeniske be­vegelse, og denne mannen forsøker å få dem inn der. Så han taler for de Kristne Forretningsmenn. Jeg skulle hatt det møtet i Chicago, og trodde jeg skulle være i Afri­ka ved den tid, så jeg kunne ikke ta imot det. Denne man­nen kom opp og sa: “Den største bevegelse, det største som noen gang har skjedd på jorden, skjer nå. Alle menig­heter vender tilbake til den Katolske Kirke i den øku­meniske bevegelse, og katolikkene vil få den Hellige And.” For en snare av djevelen!

§145. 055. Og denne leder, Bror Shakar­ian, president for de Inter­nasjonale Kristne Forretnings­menn, stod opp og sa, etter at den mannen hadde satt seg ned. “Det er ikke slik vi har hørt det.” Og han sa: “Bror Branham har fortalt oss at denne økumeniske bevegelsen skal føre dem alle til dyrets merke.” Og denne mannen satt på plattformen. “Det vil føre dem til dyrets merke.” Og han sa videre: “Vi er til­bøyelig til å tro hva han sier er Sannheten. Kom vår vei.” Han sa: “Hvor mange av dere skulle like å høre Bror Bran­ham komme, og gi dere den sanne siden av saken? Løft opp hendene.” Og noe slikt som fem tusen mennesker ropte og – skrek: “La      ham komme, om det bare er en dag–en dag.”

§146. 056. Bror Carl Williams ringte til meg og sa: “Bror Branham; kjære folk, jeg gikk ut i den mengden med folk inntil de hadde dynger med hundredol­larseddler i hendene mine for å anskaffe din tur/retur bil­lett.” Ser du? Bare for en dag! Se, disse menneskene… Dette Ord synker noen ganger inn dit vi ikke vet om. Ser du? Men se når du er virkelig–­uansett hvor mye verden er imot det, hvor mye konfesjon­ene er imot det, beviser Gud at det er Sannheten. Når den store timen endelig slår, skal det hende ting, muligens, som vi ikke har tenkt på.

§148. 057. Ja, det viser at du ikke er sikker når du er forlegen. Diskuter ikke emnet hvis du kommer til å skamme deg over det. Du vil ikke ønske å diskutere det. Hold det tilbake. Men hvordan kan en mann som er fylt med den Hellige And ikke nevne noe om den Kjærligheten Som er i hjertet hans? Det er noe som finner sted. Du kan ikke unngå det. Dette er en– dette er nødt til å være den onde dagen som Jesus snakket om. Mennesker skammer seg over Ordet, og over Guds And Som virker i dem. Men når Sannheten blir gjort tydelig for folket, da åpenbarer Gud Seg Selv gjennom Ordet.

§151. 058. Nå, en hvilken som helst mann kan, –der er så mange påstander som har blitt på­stått at det har vært forfer­delig. De kommer med alle slags påstander, og vi har hatt det i disse dager hvor­—. Men ser du, om der er en Sannhet, er Den nødt til å være etter Ordet fordi de sier at de har hatt alle slags ting. Som olje som flyter gjennom folk, og blod som kommer ut av hendene deres, og fra ryggen på kvinner, og olje renner ned i skoene deres. Og de løfter opp sko­ene sine, og heller olje ut, og frosker hopper ut og hop­per nedover podiet, og alle mulige slags ting som det. Det finnes ikke slike ting i Bibelen. Det finnes ikke slike løfter i Bibelen. Der står bare at i de siste dager vil den ånden være så nært opp til at det skulle forføre de Ut­valgte om det var mulig. Men der finnes ikke noe Skriftsted for det!

§152. 059. Men når det kommer til det ekte, uforfalskede Guds Ord, stadfestet av Gud, da ser det ut til at Det gjør til og med den andre gruppen på den ra­dikale siden forlegen. Ser du? Der er en forlegenhet når det gjelder Det, men Det blir til en virkelighet for en mann eller kvinne, gutt eller jente, som virkelig er ekte Kristen. Da Gud gav et Løfte om Dåpen med den Hellige And, og du mottar Den, da er der noe som bosetter seg inne i deg slik at der er ingen ting som tar Dens plass. Når en mann noen gang møter Gud, ikke i en slags tilgjort sinns­bevegelse, en slags entusiasme eller en eller annen religiøs doktrine, i en’ eller annen katekisme eller trosbekjenn­else, eller en trosretning som han har akseptert til trøst for seg selv, men når ham vir­kelig kommer til den plassen som Moses gjorde bak i ørk­enen, går opp ansikt til ansikt med den Allmektige Gud, og du ser Stemmen Som taler til deg nøyaktig med Ordet og Løftet for den timen, da er det noe som skjer med deg. Ser du? Du skammer deg ikke over Det. Det gjør noe med deg.

§154. 060 Nå, la oss se på det i de neste femten minuttene Der er noen mennesker som får slik en erfaring. Og jeg taler til dere i dag, ikke som til et kirkesamfunn eller en konfesjon. Jeg taler til dere som enkeltmennesker. Ikke fordi dere kommer hit til dette tabernakel fordi jeg els­ker dere og dere elsker meg. Ikke på grunn av det. La meg tale til dere som et døende menneske da dere en dag må komme til slutten på dette livet, og kanskje jeg ikke er der, og en annen pre­dikant er kanskje ikke der. Men der er bar En Som kan møte dere der, og det er Gud. Og dere, hør på det, og ikke hvorvidt “min hustru er en god kristen” eller “min mann er en god kristen.” Men, “har jeg det rett med Gud? Har jeg møtt Gud på den måten?” Ikke fordi “min pastor har møtt Gud” eller fordi “min diakon har møtt Gud.” Men, “har jeg møtt Gud?” Ikke fordi “jeg ropte.” Ikke fordi “jeg talte i tung­er.” Men fordi, “Jeg møtte Ham Som en Person.” Da skammer du deg aldri mer over det! Det er noe som er så per­fekt, og rent, og sant.

§155. 061. Og husk, du kan møte en ånd som opptrer lik Gud. Du kan møte en ånd som vil gjøre både ditt og datt, eller noe annet. Følg den lite grann, og se hvordan den er i overensstemmelse med Guds Ord. Du kan møte en ­ånd som kan fortelle deg at du er frelst, og som gir deg en salig følelse. Og du roper og skriker, men når det gjel­der, fornektes Ordet. Hvordan kan den Hellige Ånd, Som skrev Ordet, fornekte Sitt Eget Ord? Den Anden er nødt til å understreke _ hvert eneste Løfte fra Gud med et “A­men.” Hvis den ikke gjør det, så har du ikke møtt Gud. Du har møtt en forførende ånd, og verden er full av den i dag! Men når du ser Gud komme ned, og komme med et utsagn om at Han kommer til å gjøre en viss ting, og’ så kommer tilbake og gjør det igjen` og igjen og igjen, da har du en ekte Guds And, Hvordan kan en ånd være på en mann, den Hellige And, Som skrev Bibelen, for der­etter å vende om og benekte at Det ikke er riktig, at det var for en annen tid? Han sa: “For Løftet hører eder til, og eders barn, og dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.” Det var Apgj. 2,39. Hvordan kan en ånd akseptere noe annet enn dette, og så være av Gud når Hebreerne 13,8 sier: “Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for Evig?

§159. 062. Hva om en sa: “A, jeg tror Han var en filosof; Han var en god mann. Han var en profet, men når det gjelder Hans Kraft…” Jeg snakket forleden dag med George Smith, gutten som har følge med min datter Rebek­ka. En fin gutt, en Baptist­gutt. Han sang her i taber­nakelet. Han sa: “Ta bare navnet mitt ut av den tingen. Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre.” Og der var en ung dame. De hadde et stevne ved en viss Baptistmenighet oppe i åsene, og de står så faste imot meg, samtlige der ute, og angående det. Nå, de har ikke noe imot meg. Det er imot dette Ordet. De kan ikke si noe imot meg som menneske. Jeg har aldri gjort dem noe vondt, men det er Ordet de er redd for. Forstår du?

§162. 063. Nå hadde vi–, bedre sagt, de, hadde et møte der oppe, og de skulle ha en misjonær til de tre siste kveldene på dette store stevnet oppe i å­sene hvor det er kjølig. Det hendte seg da at denne mi­sjonæren kom opp og begynte på Markus 16. Og han sa: “Der er mange mennesker i dag som ikke kan tro på Gud­dommelig helbredelse.” Han sa: “Jeg var i India, og jeg var i India da en mann her i De Forende Stater ved navn Bror Branham kom.” (Pastoren begynte å flytte seg bort­over.) Han sa: “Min kone holdt på å dø av kreft. Jeg var blind”, eller noe slikt. “Han ba for en av oss, og den andre kalte han ut fra forsamlingen selv om han ikke engang kunne vårt språk; og talte ved Guds Kraft.” Og han sa: “Vi her er helbredet.” Vel, de forsøkte å få ham til å holde munn, men de klarte ikke å gjøre det. Det skjedde, forstår du, rett der på deres eget stev­ne. Da fornektet de, noen av folket, endog alt. Og noen av folket, til og med denne guttens søster. Ingen av dem som var på stevnet fikk lov’ til å si noe. De ønsket å vite om hun på en eller annen slags måte var forbundet med det så de kun­ne komme ned og finne ut av det.

§164. 064. En av damene sa: “Vel, jeg tror det.” Rebekka og George gikk på besøk til denne damen, og hun gikk og hentet en jente som led av– som var mer eller mindre litt tilbakestående. Så de fikk meg til å komme over dit for å se på jenta forleden kveld. Jeg drog over dit; den lille damen satt der og jeg sa: “Er du en tro­ende?” Hun sa: “Na–a–a. Jeg vet ikke om jeg er eller ei.” Vel, hun var ikke tilbakestående. Det er bare en satans ånd. De er ikke klar over det. Du skjønner, den inntar deg, og du vet det ikke. Med makt overvinnes en person, og de vet det ikke. Kvinner, som går i shorts her ute på gata, er ikke klar over det. De er muligens, de kunne muligens bevise og sverge på at de aldri har gjort noe ondt mot sin mann osv. på den måten, men i sitt hjerte fatter de det ikke. Men djevelens ånd har overtatt dem. De er besatt av den. Hvorfor skulle en kvinne Ønske å kle av seg foran en mann? Det var bare en person som gjorde det i Bibelen, og han var sinnssyk. Andre forsøker å til­dekke seg. De forstår det ik­ke. Den er så listig, så sleip. Du må passe på. Vei deg selv etter Guds Ord, og se hvor du står.

§168. 065. Denne unge damen sa: “A, de fortalte meg at jeg ble døpt da jeg var barn.” Hun sa: “Jeg vet ikke om jeg skal tro på den tingen eller ikke.” Jeg sa: “Tror du ikke på Jesus Kristus?” Og hun svarte: “Jeg vet ikke om jeg gjør det eller ikke.” Og hun sa: “På noe av det hokuspokus stoffet tror jeg ikke.” Jeg sa: “Vel, naturligvis tror du ikke på hokuspokus stoff.” Jeg sa: “Men tror du at Han var Guds Sønn?” “A,” sa hun, “Han kunne ha vært.” Jeg sa: “Tror du at Han er den samme i dag, den Gud Som ville frelse deg?” Hun sa: “Dreier noe av det stoffet der seg om mirakler, og saker om det? Jeg tror ikke på det i det hele tatt.” Og jeg sa: “Hva ville du gjøre dersom du satt i møtet og så Gud, den Hellige And, Som er den eneste Gud Som finnes å virke i blant folket, Gud i Farskapet, Ildsøylen, profet­ene, Gud i Sin Sønn, og der­etter Gud i sitt folk? Det er bare Guds, en stor Guds egenskaper som dekker Evig­heten.” Jeg sa: “Hva ville du si om Han blant Sitt folk fikk de blinde til å se, de døve til å høre, se utover forsamlingen og fortelle fol­ket hva som er galt med dem, akkurat slik Han gjorde det da Han var her på jord­en?” Hun sa: “Jeg tror at det ville være et horoskop.”

§172. 066. Og jeg sa: “Det står verre til med deg enn jeg tenkte. Det ville være bedre for deg om du var gal. Skjønner du? Da ville du ikke være ansvar­lig.” Men jeg sa: “Du er sim­pelthen inntatt av en ond ånd.” Jeg sa: “Når Jesus fortalte kvinnen ved brønnen om hennes menn, så Han på fol­ket og så deres tanker. Ville du kalle det et horoskop?” Du skjønner, hun var bare så fastbundet til et kirkesamfunn kalt Det Lutherske at enhver ting som er motsatt av det vil være galt. Nå ønsker Gud menn som er fastbundet i Ordet slik at enhver ting som er motsatt til Det er galt. Jesus sa: “La ethvert menneskets ord være en løgn og Mine være Sannheten.”

§175. 067. Der befant seg en mann ved navn Noa i en veldig viten­skapelig tid. Han var ikke skamfull over Guds Ord. Gud møtte ham, og Han talte til ham. Han visste det var Gud. Og han sa: “Det skal bli regn.” Det hadde aldri regnet, men han trodde at det kom til å regne. Og den troen som han hadde skammet han seg ikke over å få utøve. Han brukte 120 år på å bygge en ark mens verden var imot ham. Han skammet seg ikke over Guds Ord for sin tid. Gud reddet ham og hans hus på grunn av det. Hvor tåpelig det kanskje så ut til å være for andre menn­esker, men når det gjaldt ham, hadde han møtt Gud. Uansett hvor vitenskapelig den andre var som var imot, hvordan de sa det ikke kunne skje, han hadde møtt Gud! Slik det er når du vet du taler til Ham! Du ville tro det var en tåpe­lig ting når jeg vet at der bare er noen få mennesker i verden som holder fast på hva jeg sier er Sannheten, og så stå her og si: “SÅ SIER HERREN, jeg drar til Ari­zona. Der skal jeg møte syv Engler i en klynge.” Vel, der er en flokk menn som står der for å se det skje. Forleden kveld ble det sagt: “Los Angeles skal falle ned i havet.” Men når du har møtt Gud, den Gud Som ikke svikter, den Gud Som gjør nøyaktig hva Han sa Han skulle gjøre. Han har alltid gjort det; da skammer du deg ikke over” det. Du trenger ikke rygge tilbake og bli for­legen med det. Du kan fortel­le hele verden om det. Hvis et menneske møter Gud, taler til Ham, og Guds virkelighet blir i hans hjerte, da skam­mer han seg ikke for det.

§178. 068. Noa skammet seg ikke. Det så toskete ut for resten av verden, men ikke for ham. Moses, da han stod foran Fa­rao, da skammet han seg ikke å fortelle Farao om disse vis­se tingene som skulle skje fordi han hadde møtt Gud. Gud sa til ham i den brenn­ende busken… Moses sa: “Jeg… jeg stammer.” Det var det han hadde, en talefeil. Han sa: “Der kommer Aron. Du skal være’ Gud for ham, og han skal være profet for deg. Jeg vet han kan snakke godt, men jeg skal være med din munn. Hvem gjorde at mennesket talte?” Amen. Min gode mann, jeg liker det! Det er Gud! “Hvem gjorde at menn­esket ble døvt eller stum, el­ler hvem gjorde at mennesket talte? Gud gjorde det.” Han sa: “Herre, vis meg Din Herlighet!” Herren sa: “Hva er det i din hånd?” Han sa: “Det er en stokk.” Herren sa: “Kast den på jord­en!” Den ble til en slange. Herren sa: “Ta den opp igjen.” Og den ble til en stokk igjen. Amen! Han er Gud. “Stikk hånden din inn på bar­men din!” ”Stikk den inn, og trekk den ut igjen.” Og den ble som den andre hånden. “Jeg er Gud.” Deretter spaserte han opp foran Farao, og sa det Han sa han skulle si. Han sa: “Det skal bli slik og slik.” Tok opp sand, og kastet det opp i. luften og sa: “SÅ SIER HERREN, la lopper komme over jorden.” Og loppene kom. Han tok vann, og tømte det ut i elven og sa: “SÅ SIER HERREN,” og hele elven og alt ble til blod. Kalte hagl ned fra him­melen.

§182. 069. Dere vet, det er meningen at de plagene skal gjenta seg igjen i de siste dager. Og husk, en ekteskapsbryters straff i Bibelens tider var død ved steining. Og den vantro­ende menigheten skal bli steinet til døde med hagl. Det var engang Guds måte å straffe på. Han skal steene den vantroende verden som en horaktig generasjon. Han skal steene den fra himmelen med hagl steiner som veier en ta­lent hver som er hundre pund (45,359 kg.) Den horaktige menigheten skal dø, den ek­teskapsbrytende verden skal dø under Guds straff ved steining slik det ble gjort i begynnelsen. Få det rett med Gud, menig­het! Det er det vi alle er nødt til å gjøre. Vend tilbake til Gud!

§183. 070. Den 80 år gamle Elias med et skjeggete ansikt, grått hår, kinnskjegg, skallet, skinnmagre armer, sitter der oppe i vill­marken og ser ut på folkets synder. Gud talte til ham en morgen og sa: “Gå dit ned og si til Akab at ikke engang dugg skal falle fra himmelen før du kaller på det.” Jeg kan se hans små, gamle øyner som ser ut fra det dyne lignende hvite skjegget, og med stokken i sin hånd spaserte han nedover veien som en seksten års gammel gutt. Går rett opp i kongens nærvær og sier: “Ikke engang dugg skal komme fra him­melen før jeg kaller på det!” Han skammet seg ikke over Gud eller Hans Ord. Han ville fortelle det til kongen, og en hvilken som helst annen. Han skammet seg ikke. Han be­høvde ikke skjule seg bak “Akab, du skulle— du skulle være en…”

§185. 071. Her kommer jeg til å tenke på noe lik oss. Jeg sa til folket: “Jeg er kommet dit hen at jeg treng­er mer tro.” Det er grunnen til at jeg er hjemme nå for å få et nytt utbrudd av tro. Det begynner å se ut som om man ber om unnskyldning når man ber for folket: “Herr Djevel, vil du være så snill å flytte deg og la… Ingenting har muskler og hår på brystet som tro. Når Den taler holder alt annet munn. Stå ikke der og si: “Djevel, du må flytte deg.” Si: KOM DEG UT HERIFRA. JEG ER EN Guds SØNN, I Guds TJENESTE. LA DEM VÆRE I FRED!” Det fjerner det. Du kommer ikke med noen unnskyldning til djevelen. Du har ikke noe med ham å gjøre. Du skammer deg ikke ved Guds Ord, skammer deg ikke ved oppgaven. Vi skammer oss ikke over hvem vi er. Det eneste jeg skammer meg over er at jeg er en Branham. Det er min jordiske fødsel. Jeg skammer meg over mine feil, men jeg skammer meg ikke over å være Hans tjener! Jeg skammer meg ikke over Hans Ord hva enten det gjelder konfesjoner, konger, potenta­ter, eller hva det enn kan være. Er bare rede til å gi et svar som Gud krever.

§190. 072. Moses gikk opp foran Farao. Han’ skammet seg ikke over å si til ham at de ikke ville gå med på kompromiss og bringe sine, så mange dager ut i villmarken. Han sa: “Noen av kvinnene og barna blir tilbake.” Han svarte: “Vi skal alle dra. Ikke engang en hov skal bli latt tilbake. Vi skal ta med oss vårt fe og alt.” Han skammet seg ikke. Hvorfor? Han var kommet inn i Befrielsenes Lys. Det er grunnen til at når en syk kvinne eller mann eller noe annet en gang kommer inn i Guds Nærvær, og vet at Gud har helbredet dem, da stiger du inn i Befrielsens Lys! Dere går ikke på akkord med noe. Befrielsen er i hans hjerte for han har møtt Gud. Han sa: “Jeg er Abrahams Gud Som gav Løftet til Abra­ham. Timen for forløsning, for befrielse, er for hånden. Jeg sender deg dit ned for å ta dem ut.” Hvorfor skal han be om unnskyldning for det?

§194. 073. Farao kunne ha drept ham. Han var bare en mann, han var en slave. Han kunne ha drept ham, men han skammet seg ikke over Ordet. Han kom ikke og falt ned på sine knær, og tigget Farao om noe. Han sa: “Jeg kommer for å ta dem.” Farao sa: “Vel, du kan ikke ta dem.” Han sa: “Helt i orden. Da skal det komme lopper over jorden inntil du vasser i dem.” Og det var hva som hendte. “Ååh, Moses, ta dem bort!” “Helt i orden. Omvender du deg nå?” Farao sa: “Vel, du kan gå så mange dager i ørkenen.”

“Da skal det komme fluer.” Amen! Han sa: “Mørket skal komme.” Og det ble så mørkt at de ikke kunne se fra et sted til et annet. Og til slutt kom døden. Fra Farao til tjenerne var det dø­den for det eldst barnet i familien. Han trengte ikke be om unnskyldning for noe. Han var Abrahams sønn, født i Guds Ånd, gitt et oppdrag av Gud, Guds Budskap, om å dra ned og ta disse menneskene ut. Vel, kan ikke Gud i denne time befale og ta ut av me­nigheten en Brud?!

§199. 074. Daniel var i– eller, rettere sagt, David var ikke redd fremfor Saul. Når samtlige var redd for Goliat der ute, var ikke han redd for å gå opp og si: “Din tjener han var bare en rødmus, liten kar som sa: “Din tjener var hyrde for sin fars får, og en bjørn kom inn og tok en av dem. Jeg forfulgte ham ut i ørkenen, og drepte ham med denne slyngen. En løve kom inn, oy, oy, en løve kom inn, og tok en av dem, og løp inn i ørkenen. Og jeg slo ham ned med denne slyngen, og da han reiste seg, drepte jeg ham.” Han sa: “O Gud…” Den frafalne kongen stod der, og disse mammadaltene og slapp fiskene av soldater som påstod at de tjente Himmelens Gud, tillot at de uom­skårne filisterne stod der ute og trosset hæren til den Lev­ende Gud. Han sa: “Din tjener skal slå ham også i hjel. For den Gud Som overgav løven og bjørnen til meg, skal også overgi den uomskårne filist­eren.” Han stotret ikke. Han sa ikke: “Kanskje skal det skje.” Han sa: “Det skal skje!” Han skammet seg ikke.

§200. 075. Da Daniel stod foran kongen, var han ikke redd for å trosse hans ordre. Ingen skulle be til andre enn han. Han åpnet opp vinduene, slengte opp vin­duene, og ba tre ganger dag­lig. Han var ikke redd. Sadrak, Mesak, og Abed Nego var ikke redde for den glo­hete ildovnen. De sa: “Vår Gud skal– er i stand til å utfri oss. Gud kan fri oss ut, men om Han ikke gjør det, bøyer vi oss ikke ned for ditt bilde.” De skammet seg ikke over det. Nei! Nei! De var så sikkert og visst ikke skamfulle over det fordi de visste. Samson skammet seg ikke foran filisterne. Han tok kje­vebenet til et muldyr da tusen mann stormet opp imot ham. Og disse messinghjelm­ene er ca. en og en halv tomme tykk. Han slo ned tusen mann med sitt— og han hadde fortsatt kjevebenet i sin hånd. Han var ikke for­legen. Han bare tok det som var i hans hånd, og gikk til handling med det. Han visste at Guds And var over ham. Han visste at han var født Nasareer. Han visste at ingen ting kunne plage ham. Han var en Guds tjener. Så lenge han var i Guds vilje kunne ikke noe stå i hans vei uan­sett hvor mange konger, filistere, eller hva det kan være som kom opp. Slik er det.

§203. 076. Johannes skammet seg ikke over Guds Ord Som kom til ham i ørkenen, og bød ham gå og døpe med vann. Han skammet seg ikke over å si: “Se det Guds Lam Som tar bort verdens synd,” for Guds Ånd var over ham. Han skammet seg ikke foran pres­tene. Han skammet seg ikke over Guds Ord da han gikk op til Herodes. Filips hustru levde sammen med Herodes. Gikk rett frem for kongens åsyn, denne gamle karen med det skjeggete ansiktet, der ute ifra ørkenen. Han kom ut ifra ørkenen uten utdann­else eller noe annet. Han gikk rett frem for Herodes åsyn og sa: “Det er ikke lovlig for deg å ha henne!” Han skam­met seg ikke over Guds Ord. Så sikkert og visst, han skammet seg absolutt ikke over Det. Stefanus, han skammet seg ikke over Guds Ord.

§205. 077. I be­gynnelsen, da pinsefolket var samlet der oppe på den øvre sal på Pinsedagen, falt den Hellige And over dem etter et Løfte fra Gud. Lukas 24,29 sier: “Se, Jeg sender over eder Min Faders Løfte, men vent i byen Jerusalem inntil I mot­tar Kraft fra det Høye.” Og nettopp det Løftet Som Guds Ord lovet dem: “Se, Jeg sender over eder Min Faders Løfte, men vent der!” Få ikke mer teologi eller utdannelse osv., men vent inntil I blir ikledd Kraft.” Og da den Kraften fra Himmelen kom som en fremad farende, mektig vind, skammet de seg ikke over Evangeliet. Peter stod opp og sa: “Om­vend eder, enhver av eder. Dere menn med onde hender, dere har korsfestet Fredens Prins Som Gud har oppreist fra de døde. Og vi er et vitne, for dette er hva Joel sa skulle skje i de siste dag­er: Jeg skal utgyde Min And over alt kjød.” Han skammet seg ikke over Evangeliet.

§208. 078. Slik jeg for et par minutter siden nevnte lille Stefanus. Han gikk gjennom der som en tornado. Han var ikke en predikant, bare en diakon. Men han vitnet overalt om Oppstandelsen. Han hadde møtt Gud. Og det var akkurat som å—. Forsøk å stopp ham. Vel, det var som å sluk­ke et hus— slukke et hus i brann på en vindfull dag i en tørr periode. Nei, hver gang vinden blåste, satte den i gang en ny brann. De slengte ham frem for det Høye Råd. Kan du forestille deg hva det er? Det er lik det Økumen­iske Råd. Alle religioner får sitt overhode, der under det Økumeniske Råd. Alle dem, Fariseere, Saddukeere, Herodianere, hva de enn var, fikk sitt overhode under det Høye Råd. De måt­te komme i det Rådet. Og de drog ham opp. Ikke bare en organisasjon, men hele det Høye Råd slepte ham opp. “Vi skal skremme ham i hjel.” Bibelen sa at ansiktet hans var lik en Engels da han gikk opp den morgenen. Takk og lov. Han sa: “Menn og Brødre, la meg tale til dere. Våre fedre bodde i Mesopotamia før de kom til Karan,” osv. Han fortsatte med å gi Skriftsteder, og da han var helt ferdig, kom Anden over ham og han sa: “I harde hal­ser, uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den Hellige And imot. Som eders fedre, således også l.” Han var ikke forlegen fremfor hvilket som helst Høye Råd. Nei!

§212. 079. Paulus sa da han stod fremfor Agrippa: “Jeg er en jøde, opplært under Gamaliel.” En høytstående geistlig, men en dag, på veien til Damaskus, kom han inn i Nærværet, kon­takt med Gud. En Engel kom ned fra Himmelen i form av en Ildstøtte.” Et Lys slo ham til jorden. Han stod opp og sa: “Herre, hvem er Du?” Og Han sa: “Jeg er Jesus.” Da han stod fremfor Agrippa, fortalte han beretningen om igjen. Han sa: “Jeg skammer meg ikke over Jesu Kristi Evangelium fordi Det er Guds Kraft til Frelse for hver den som tror!” Helt sikkert.

§214. 080. Nå, venner, vi kom nedover gjennom menighetstidene sammen med menn, men vi har gått forbi tiden. Men la meg si dette: “En mann som en gang har kommet i kon­takt med Gud Som er Ordet, og Ordet er blitt gjort tyde­lig, og tilkjennegitt for ham, da er der ingen skamfullhet når det gjelder Det. Du er ikke forlegen. Jeg blir ikke forlegen ved å si: “Jeg tror hvert eneste Guds Ord.” Det setter meg ikke i forlegenhet når Herren sier: “Si noe. Gå og si det, og gjør det.” Jeg blir ikke forlegen ved å si at jeg er blitt fylt av den Hellige Ånd. Jeg blir ikke forlegen ved å si at jeg har talt i andre tunger. Det gjør meg ikke forlegen å si at vår Herre har vist meg visjoner. Blir ikke forlegen av å si: “Han er den samme i går, i dag, og for Evig.” “Når dere blir brakt frem foran herskere og konger for Mitt Navns skyld, bruk ingen tanke om hva dere skal si for det skal bli gitt dere i den stunden. Det er ikke dere som taler, men Min Fader Som bor i dere. Men den som skammer seg over Meg og Mitt Ord i denne generasjon­en, den vil Jeg skamme meg over fremfor Min Fader og de hellige Engler.” Gud hjelpe oss til ikke å skamme oss, men hjelpe oss til å være levende vitnesbyrd.

§217. 081. Enhver mann i Det Gamle Testamentet… Når disse profetene kom, ble de det Levende Ordet. De var Ordet. Jesus sa de ble kalt guder, og de var det, fordi Guds Ord kom til dem. De sa: “Det er SA SIER HER­REN.” Og en hvilken som helst Kristi disippel som har kommet i kontakt med Ham i gjenløsning og frelse, har kommet i hans hjerte. Han er en eier av Gud. Og hva slags liv skulle vi leve, og hvordan skulle vi vandre, og hvordan skulle vi tale hvis Gud representerer Seg Selv gjennom våre egne dødelige kropper? Hvem kunne skamme seg over det? Dersom jeg kom i en situa­sjon at jeg var i politistyrk­en her i Jeffersonville, og spaserte nedover gata med alle autoritetene, ville ikke jeg skamme meg over byen. Jeg ville være en del av by­en. Jeg ville være en politi­mann, en del av byen for å holde ro og orden. Om en mann kjørte på rødt lys, ville jeg ikke skamme meg over å si ham at han gjorde feil, og gi ham mulkt. Det er min plikt fordi byen betaler meg min lønn. Jeg lever av byen, jeg har myndighet fra byen. Uansett, om han var full eller hva som var galt, ville de bakke meg opp. Jeg vil stå på mitt fordi jeg er en poli­timann, og jeg er ansatt eller innsatt her, og gitt myndighet til å gjøre dette. Det er meningen at du skal ta loven og rettighetene og ting og se til at det blir gjort rik­tig.

§220. 082. Og hvis jeg er en Kristen, og har blitt fylt med Anden, og legger omhyggelig vekt på vitnesbyrdet om Jesu Kristi Oppstandelse, om at Han er den samme i går, i dag, og for Evig, la da ikke noen djevel prøve å snu deg rundt og si: “Gjør ikke du dette, og gjør ikke det du.” Du, gjør det Gud har gitt deg! Vi har ikke kraft forstår du. Den politimannen har ikke kraft til å stoppe en bil. Noen ganger er der en motor på tre eller fire hundre hestekrefter. Hva kunne han gjøre med det? Men han har fått autoritet! Dette gjelder Menigheten. Vi har Autoritet ved Jesu Kristi Oppstandelse og Hans Løftes­ord! Halleluja! “De ting Jeg gjør, skal også dere gjøre. Mer enn dette skal dere gjøre for Jeg går til Faderen.”

§223. 083. Ikke skam deg over Ham i denne generasjonen, syndige og rådville, den siste genera­sjonen på jorden. Denne syndefulle, horeaktige, full av råtne sår, alt, hver eneste ting som har vært anstendig er blitt uanstendig. Statspolitikk, skitt, nasjoner er brud sammen. Langt inne i Afrikas jungler måtte safarijegerne ta med seg kraftige radioer for å høre Elvis Presley, Pat Boone, og disse karene med den der rocken & roll’n, og twisten idet de innfødt forsø­ker å se seg handle likedan ved å gjøre rykk med hodene sine. Når han oppførte seg slik, stod de innfødte og så på ham. Men, ser du, de er ikke ame­rikanere slik som Pat Boone og Elvis Presley, og Ricky Nelson, og de guttene der. De er ikke judaser av den typen, men de er—, du skjønner, det er en ånd, og den ånden er ikke bare i Amerika. Den har spredt seg over hele ver­den for å bringe dem til Harmageddon slaget. De oppførte seg ikke slik. Enten de er.., uansett hvil­ken nasjon de kommer fra, Afrika, India, hva for en det enn dreier seg om, så har dette vulgære stoffet spredt seg over hele verden ved at bare en mann satte det i gang.

§225. 084. Slik har også Evangeliet, og den Allmektige Guds Kraft, spredt Seg verden rundt! Og atskillelsens time inntreffer nå når Gud kaller en Brud, og djevelen kaller en menig­het. La meg være en del av den Bruden. La oss be. Kjære Gud. Vi ser håndskrift­en på veggen. Vi er i ende­tiden. Vi vet at der ligger store ting foran oss, men allikevel et eller annet sted, et eller annet sted ute i det­te sammensuriet her ute, er der fortsatt ærlige folk som er blitt forutbestemte til Liv. Det er umulig for en mann eller to mann. Men Gud, la oss, alle av oss, sammen ut­bre på ethvert hjørne som vi kan, de Gode Nyhetene at Jesus kommer, og, ser Du, bare spre et lite brød om­kring, et lite Ord. Hvor Ørn­ene enn er, vil de følge den Maten. Enten Det kommer ved lydbånd eller Det kommer Ord eller vitnesbyrd, så vil Ørner følge Det til Dets Hovedkvarter. For det står skrevet: “Hvor åtselet er, der skal Ørnene samles.” Kjære Jesus. Vi vet at Du er Åtselet Som vi eter. Du er Ordet, og Ordet ble kjød og bodde iblant oss. Vi ber, Gud, at de sanne Ørnene skal finne det når vi sprer Ordet. La oss ikke skamme oss når vi står foran folk, onde, like­gyldige mennesker, religiøse, hva det enn er. Som Paulus sa til Timoteus: “La oss være rede i tide og utide. Overbe­vis, irettesett med all lang­modighet og lære! For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde Lære, men etter dine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall fordi det klør dem i øret, og de skal bli vendt bort fra Sannheten til eventyr.” Gud, vi lever i den tiden. Du lot meg leve lenge nok til å se det skje slik det ligger, rett her i hjørnesteinen på dette tabernakelet, i dag for 33 år siden.

§229. 085. Gud, velsign hver og en her inne. Om der er en her inne, Herre, som ikke er rede til å møte Deg fordi de ikke kan være helt enig med Ditt Ord, og at de ikke har møtt Deg ansikt til ansikt og kjenner Deg, ikke bare ved en slags handling, en aksept­ering slik dere ville gjøre det med en trosbekjennelse eller noe lignende, men har møtt den levende Gud. Og dersom de ikke har gjort det, Herre, måtte de gjøre det akkurat nå. Jeg tror Du er virkelig nær nå i denne stund. Jeg vet ikke hvem de er. Jeg vet ikke engang om der er noen som helst her, men jeg kjenner meg bare ledet til å be Deg. Ikke fordi folket hører meg for det ville være et hykleri. Ikke sant? Gud, la det være langt fra meg. Jeg ønsker ikke å være en hykler. Men jeg ber med opp­riktighet i mitt hjerte at hvem nå han eller hun er som Du taler til denne morgen, måtte de ydmykt– ikke skamme seg, men motta Deg nå dypt nede i sine hjerter og komme denne aftenen og bli døpt i Jesu Kristi Navn, følge hvert Ord– ethvert Ord. Dersom de er døpt annerledes, eller bestenket, overøst, husk, vi gjør, Herre, det Du sa: “Hvem som helst som tar ett Ord ut av Boken; legger et ord til Den, hans del skal bli tatt bort fra Livets Bok.” Selv om han forsøker, kommer, setter, sitt navn i boken, vil– vil det ik­ke hjelpe. La oss være opp­riktige og ydmyke. Nå er de i Dine hender, Herre. Gjør med dem som Du ser er tjen­lig, for de er Dine. I Jesu Kristi, Guds Sønns, Navn. Nå mens vi har våre hoder bøyet, vil jeg at dere skal tenke virkelig alvorlig nå. Jeg ber først om unnskyldning for å være ca. 15 minutter for sent.

§233. 086. Nå vil vi nynne, og tenk du bare i ditt hjerte nå: “Har jeg virkelig møtt Gud?” Bare tenk virkelig oppriktig på det nå for det vil kanskje ikke bli svært mange ganger til før kanskje det er siste gang­en vi møtes før Hans Komme. Det er nært venner. Det ser ut som om hvert eneste Skriftsted så å si er oppfylt. Og det kan være det for meg eller deg. Dette kunne være vår siste sjanse. Vi kan bli tatt bort før kvel­den.

“Jeg vil gå med Ham,

med Ham hele veien.

Jeg kan høre min Frelser kal­le,

(Skammer du deg over Meg og Mitt Ord?)

Jeg kan høre min Frelser kal­le,

(Bare forestill deg at du ligger på dødsleiet nå.)

kan høre min Frelser kalle,

(Det kan bli for sent,

men det er ikke det, rett nå.)

Ta ditt kors (kanskje du må ofre ditt nå.) følg Meg.”

Nå mens vi har våre hoder bøyet, vil jeg at dere skal tenke virkelig alvorlig nå. Jeg ber først om unnskyldning for å være ca 15 minutter for

(Nå, svar dette i ditt hjerte.) “Jeg vil gå med Ham gjennom hagen,

Jeg vil gå med Ham, med Ham hele veien.

(Nå, med våre hoder bøyet, La oss løfte våre hender i været og si:)

“Jeg vil gå med Ham gjennom Dommen,

(Det er hva som foregår akkurat nå.

Han dømmer oss.) Jeg vil gå med Ham

(Herre, finner Du meg skyl­dig,

Tilgi meg da.) gjennom Hans Dom.

(Hva dømmer Du, Herre, at jeg er denne formiddagen?)

med Ham gjennom Dom­men,

(Prøv meg, Herre, se om det er en uren ting i meg.)

med Ham, med Ham hele veien.”

§236. 087. Fader, vi takker Deg denne formiddagen for alle disse hender. Jeg så ikke en person som ikke hadde sine hender oppe. Jeg takker Deg, Herre. Jeg stoler på at Du heller ikke gjorde det. Det var ikke en som ikke hadde sine hend­er i været. De er klar til å gå igjennom Dommen. Døm oss, Herre, og om der er noe galt i oss, tilgi oss det, Fa­der. Gi oss av Din Nåde for vi ønsker ikke å møte Din Dom når Nåde ikke er til stede. Så Nåde er til stede nå, så vi ber, Gud, at Du vil dømme oss og tilgi oss våre synder ifølge Ditt Ord og Ditt Løf­te, og la oss leve for Deg alle våre livs dager, og ikke være skamfulle over Evangel­iet. Nå, Fader , begynner vi å hol­de møter 3 søndager på rad nå , om det er Din vilje. For­bered våre hjerter til det , Herre. Forbered meg , O Gud. Jeg er den som står med slikt et dypt behov for Deg. Jeg ber om at Du vil lede og styre meg i de tingene som jeg skal gjøre og si i de kommende dager. Led og styr vår kjære Bror Neville, den av Deg tapre tjener, Herre, og også Bror Mann, og Menighetens diakoner og tillits­menn, og alle personer som samler seg her.

§239. 088. Forbered oss, Herre, slik at vi kan være i stand til på en–en virkelig Kristen måte å bringe syndere til Deg, og til å bringe kirkemedlemmer til å bli kjent med den Gud Som vi kjenner, Som vi har møtt per­sonlig, la Ham bli deres Gud også. Nå, Fader, kan ikke vi gjøre det. Vi kan ikke sende dem inn, men Du, den Hellige Ånd, beveg Deg over folket, medlemmer av Menigheter. Og som den lille opplevelsen som jeg hadde med Deg for­leden morgen: “Gå og hent en Brud til Min Sønn. Ta den ut iblant folket, iblant menighetene. Trekk ut den Bruden.” La meg i bønn nå, Herre, send Du Rebekka, jeg skal forsøke å være som Elieser. Hjelp meg å være en trofast tjener, og måtte Himmelens Gud sende Sin Engel foran meg, foran oss, så skal vi få samlet tingene sammen for å utvelge Bruden Som Du har valgt. Vi ber om det i Jesu Navn. Amen. Nå.

§241. 089. Jeg beklager at jeg har holdt dere litt lenge. Den er 25 minutter over. Jeg skulle ha vært ute herifra for 25 mi­nutter siden, men nå… Liker dere den gamle sangen: “Ta det Navnet Jesus med deg?” Er ikke det skjønt? Jeg har sunget den nå som avslutningssang i noen og tretti år, sangen til vann­dåpen: “På Jordans stormfulle bredder jeg står.” Jeg synes dette er så vakkert: “Ta Det med hvor enn du går.” Dyrebare Navn, åh hvor skjønt! Jordens håp og Himmelens fryd.

Ber om at Gud vil velsigne enhver av dere så rikelig, at Hans Nåde og Barmhjertighet vil være med dere gjennom den kommende uken. Og der­som noe skulle skje, at en av dere kanskje skulle stikke bakom forhenget… Nå, husk der er bare noen få timers søvn og hvile inntil vi møtes. Husk at de som er i live, og blir tilbake, skal ikke hindre de hensovnede; for Guds Basun, den siste Basun­en, den sjette har nettopp lydt og den siste Basunen, som det siste Seglet, skal være Herrens Komme. Den skal lyde, og de døde i Kris­tus skal oppstå først. De bare hviler inntil den tiden. Og dersom du blir skadet, husk:

Ta det Navnet Jesus med deg,

Som et skjold mot alle farer; Og når fristelser rundt deg samles,

Bare ånd det Hellige Navnet i bønn.

Djevelen vil fly. Bare husk, vi håper på å møte dere her neste søndag morgen. Bring inn de syke og lidende. Jeg skal be for dere. Dere, be for meg nå. Vil dere gjøre det? Si: “Amen.”

Jeg skal be for deg, om at Gud skal velsigne.

Ånd det Hellige Navn i bønn.

Dyrebare Navn, å hvor skjønt!

Jordens Håp og Himmelens fryd;

Dyrebare Navn, å hvor skjønt,

Jordens Håp og Himmelens fryd.

Vi for Jesu Navn oss bøyer,

Faller utstrakt ved Hans fot;

Kongers Konge vi i Himmelen Ham kroner,

Når vår reise er helt full­endt.

Dyrebare Navn, å hvor skjønt!

(Er Det ikke skjønt og dyre­bart?)

Jordens Håp og Himmelens fryd;

Dyrebare Navn, å hvor skjønt, Jordens Håp og Himmelens fryd.

Det er alltid så hardt å forlate dere. Selv om jeg vet at dere smelter; men det er simpelthen noe ved.., La oss ta et vers til av en eller annen. Vil dere gjøre det? Vil dere gjøre det? “Velsignet er det Bånd som binder.” Hvor mange kjenner den gamle sangen? Vi pleide å synge den for en del år siden. Og jeg tenkte i kveld: “Der er to hender som er til­bake av de hundrevis fra da vi pleide å synge den sangen i tabernakelet; og tok hveran­dre i hendene.” “Velsignet er det Bånd som binder.” Jeg har gravlagt mange av dem her ute på kirkegården. De venter jeg skal se dem igjen. Jeg ser dem en gang iblant i et syn når jeg ser bakom forhenget. De er der. La oss bøye våre hoder nå mens vi synger:

Velsignet er det Bånd som binder

Våre hjerter i Kristen Kjær­lighet;

Det samfunn av beslektede sinn,

Er lik det oven der.

Når vi skilles ad, (strekk deg over å ta tak i en eller annens hånd.) Det gir oss innvendig smerte; Men vi er fortsatt forent i hjertet, Og håper på å møtes igjen.

Med våre hoder bøyet overgir jeg møtet til pastoren nå, og han skal avslutte med bønn.

Denne talen er oversatt av:

Petrus van der Geest, Bernt E. Eriksen og Magne Espeland.