Å HERSKE OVER FIENDENS PORTER
Branham Tabernakel, 8. november 1959,
i Jeffersonville, Indiana, U.S.A.
§1a. Nå har vi ca. 1½ time, dersom vi begynner våre serier av bønnetjenester for de syke nå, og overbringe Ordet. Denne formiddagen har jeg valgt et lite avsnitt fra to steder i Bibelen, som jeg vil tale over. Men før vi sier noe, la oss bare en kort stund bøye våre hoder i bønn.
§2. Aller nådigste Gud, ydmykt nærmer vi oss som uverdige barn Din Nådes Trone denne formiddagen, men vi kommer med en uforfalsket tro inne i Gud, den som ble gitt oss ved den Hellige Ånd gjennom Hans Nærvær, Som alltid er hos oss. Og gjennom et Løfte ved Herren Jesus, at, når vi ville komme ydmykt for å ville be om noe i Hans Navn, ville det vi ba om bli gitt til oss. Derfor ser vi oss ikke tilbake på våre egne gode gjerninger fordi vi ikke har noen sådanne, men vi ser tilbake på verdien fra Golgataverket der hvor Nåden vi fikk, ble fritt gitt til oss gjennom Guds Sønn. Og vi kan nesten ikke holde tårene tilbake, tårer som vi bare kan svelge når vi tenker på at vi, det uverdige folket, skulle få komme så nær Gud som til og med i slektskapsforhold til Ham ved at Han gjorde det mulig for oss gjennom Sin Nåde på Golgata. Og nå er vi Hans sønner og døtre. Og denne formiddagen kommer vi til gudstjeneste under dette lille taket, Herre, i Guddommelig tilbedelse for å innvie oss¬ selv ved å bekjenne våre synder. Vi har tillit til at Du vil være med oss, og gi oss åndelig innsikt om Ditt nære Komme slik at vi daglig kunne forberede våre hjerter på den veldige begivenheten som det har vært ventet på i tusener av år. Sannelig, hele naturen stønner, da den gråter etter å bli forløst. Og inne i oss, Herre, bekjenner vår ånd uavlatelig at: “Vi er pilegrimer og fremmede, og at dette ikke er vårt hjem, men at vi søker etter en by som Gud er Byggmesteren og Skaperen av.” Vi venter på at den store timen skal komme.
§4. Når vi samles her i disse møtene, Herre, skulle vi huske at vi ber for Dine barn som er syke og plagede, og vi ber om at Du på en meget spesiell måte vil komme sammen med oss i dag for å helbrede all sykdom og alle lidelser iblant oss. Og det var kanskje der i møtet sammen med Deg i går, rett etter daggry, Herre, at Du om igjen, og om igjen, bekreftet dette Løftet som jeg i forveien nettopp har talt om. Og vi kjenner at timen er meget nær forestående. Og må dette være dagen, Herre, det skal skje at Du vil endre tjenesten, Herre, til noe som vil være av større barmhjertighet for Ditt folk. Og Gud Fader, nå ville vi ikke bare be for disse her, men for dem som er både åndelig og fysisk nødlidende over hele jorden. Gi dem, O Herre, deres hjerters dypeste ønske fordi Dine barn kjemper i disse dager. Presset fra fienden på tanke, følelses og viljeslivet er fryktelig, men Du er sterkere, for det står skrevet: “Større er Han Som er inne i dere enn han som er i verden.” Og ved hjelp av dette seirer vi. Tal til oss gjennom Ditt skrevne Ord, og når vi går hjem denne formiddagen, må vi få si det slik som dem som gikk fra Emmaus: “Brente det ikke inne i hjertene våre mens Han talte til oss på veien hitover?” Vi ber om det i Jesu Navn, Han Som gav Løftet. Amen.
§6. Jeg leser nå fra to steder i 1. Mosebok. Det ene stedet finnes i det 24. kapitel, og begynner med vers 56. Det lyder slik:
1 Mos 24,56-60
56. Men han sa til dem: “Heft meg ikke nå når Herren har latt meg lykkes på ferden. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.”
57. Da sa de: “Vi skal rope på den unge kvinnen og spørre henne selv.”
58. Så ropte de på Rebekka og sa til henne: “Vil du dra med denne mannen?” Og hun sa: “Jeg vil dra.”
59. Så sendte de sin søster Rebekka av sted, sammen med hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn.
60. De velsignet Rebekka og sa til henne: “Vår søster, må du bli mor til tusen ganger ti tusen! Og må din ætt innta portene til dem som hater dem.”
§7. Og i 1. Mos. 22, 15-18
15. Da ropte Herrens Engel til Abraham fra himmelen for andre gang,
16. og sa: “Ved Meg Selv har Jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke sparte din egen sønn, din enbårne,
17. skal Jeg rikelig velsigne deg og gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og sanden på havets strand. Og din ætt skal innta portene til sine fiender.
18. I din ætt skal alle folkeslag på jorden bli velsignet, fordi du var lydig mot min røst.”
Må nå Herren legge Sin velsignelse til lesingen av Sitt Ord. Nå vil jeg for det første gjerne få gi emnet mitt av denne formiddagen en tekst som er: “prøving av ektheten foran porten til Løftet,” om der skulle settes en tekst, og emnet er:
“A Herske Over Fiendens Porter.”
§9. Gud prøvet patriarken fordi Han hadde gitt ham et Løfte. Og når Gud gir et Løfte, ønsker Han å være sikker på at den personen er Løftet verdig før Han lar det Han sa eller lovet gå i oppfyllelse. Så Abraham var blitt lovet at gjennom hans sæd ville hele verden bli velsignet, at han skulle få en sønn, og ut fra denne sønnen ville en sæd komme som skulle velsigne hele jorden. Og da Løftet ble gitt til Abraham, var han 75 år gammel, og Såra, hans kone, var 65 år gammel. Men Bibelen forteller oss at Abraham ikke vaklet i vantro med Guds Løfte, men ble sterk ved å gi lovprising til Gud. Og Gud prøvet ham gang på gang, men han måtte komme til den siste og avgjørende prøven før velsignelsen kunne finne sted. Og det er på den måten med all Abrahams sæd. Gud gir oss den der siste og avgjørende prøven rett før Han lar Løftet Sitt gå i oppfyllelse. Hvis det var mulig, ville jeg personlig si noe her, men jeg vil holde det tilbake, det som er den avgjørende og endelige prøven for å se hvordan du vil reagere på den. Da Han hadde gitt Abraham denne prøven, fant Han at Abraham var akkurat like så trofast som han var da han begynte. For en velsignelse det ville bli denne formiddagen om vi, som innvier oss til Hans Løfte om helbredelse, ville stå akkurat så trofaste som vi gjorde det da vi stod her og aksepterte det, nettopp like så trofaste, uansett hva doktoren sa.
§11. Han hadde for datidens kjente verden, som han personlig hadde kjennskap til, vitnet om at han skulle få denne sønnen. Og da sønnen kom, ble han anmodet om å snu helt om og ødelegge det eneste håpet han hadde på at hans vitnesbyrd skulle gå i oppfyllelse. Og da han gjorde dette, og ikke holdt sin eneste sønn tilbake, men var på randen til å støte kniven i Isaks bryst for å ødelegge vitnesbyrdet sitt, så, da Gud fikk se at han var lojal mot den tro som han hadde i Gud, så Gud ut fra Himmelen og Han sa: “Jeg har sverget ved Meg Selv at Jeg vil velsigne deg og mangfoldiggjøre deg, og din sæd skal herske over porten til sin fiende.” For et Løfte!
§12. Rebekka skulle bli en person av betydning for denne berømte sønnen som var ventet og lovet. Bare hun alene hadde sett den Hellige Ånds gjerning da hun ble kalt til den siste og avgjørende prøven fra en fremmed mann som hun aldri før hadde sett. Da hennes foreldre ikke fullt ut kunne bestemme seg for om hun skulle reise med denne fremmede eller ikke for å bli konen til en mann som hun aldri før hadde sett, ble hun brakt inn til den siste og avgjørende prøven: “Vi skal hente piken, og la, henne snakke for seg selv. Vi skal høre et ja eller et nei fra hennes munn, om hun vil reise eller ikke.” Det der er måten det bringes på, til all, Guds sæd. Det er absolutt nødt til å komme et svar på det fra din munn. Gud vil høre fra deg. Da hun derfor ble satt på prøve, nølte hun ikke et øyeblikk. Hun sa: “Jeg vil reise.” Det der liker jeg. Ikke: “La meg få ta min beslutning, la meg få tenke over det.” Hun var helt overbevist. Det er slike mennesker Gud kan bruke; når du er helt overbevist om at Gud vil holde Sitt Løfte. Hun sa: “Jeg vil reise.”
§15. Deretter ble hennes folk så salvet, og kanskje visste de ikke om det, men de profeterte da de la hendene sine på sin søster og sin datter, denne vakre, unge jødiske piken da de skulle sette henne på kamelen for å sende henne til et fremmed land iblant fremmede mennesker. For der var NOE over dem, for de sa: “Måtte din sæd få herredømmet over porten til sin fiende. Bli til tusener av millioner.” I dag er den menneskeslekten og Guds folk spredt fra kyst til kyst rundt omkring i verden. I den oppstandelsen som skal finne sted skal de være som Himmelens stjerner. Liksom de skinnende lysende der, finner de sin posisjon idet de drar gjennom himmelrommet. Og når de kommer, skal de være som sanden på stranden ved havet. Der skal være på tusener av millioner av dem.
§17. “Din sæd skal herske over fiendens porter.” Det er Guds edsvorne Løfte. Abrahams sæd. Og så, ved Hans Hellige Ånd Som ser at hun som mor også skulle bli en del av sønnen, fordi de hver utgjør en del av kjødet som helhet, da sa den Hellige Ånd Som virket gjennom disse menneskene: “Han lar din sæd herske over fiendens port.” Når så Gud sverger på at Han vil herske over fiendens port, hvilken sjelsholdning settes Menigheten til den levende Gud i? Vi er Abrahams sæd. For, i og med at vi er døde i Kristus ifører vi oss Abrahams sæd, og blir arvinger sammen med ham under det samme edsvorne Løfte. Vi er Abrahams sæd, og er arvinger til hvert eneste Løfte som ble gitt til ham. Men når prøvelsene kommer, da er det der vi mislykkes. Men jeg tror ikke den ekte Abrahams sæd vil mislykkes. De vil stå akkurat så tapre og lojale som Abraham.
§19. Nå ser vi at Gud ikke kan si noe, rettere sagt gi noe Løfte uten at Han vil la det gå i oppfyllelse. For å være Gud er Han nødt til å gjøre det. Da det selv-samme folket, Løftesfolket, Abrahams sæd, var på reise mange år senere for å dra inn i et land som var lovet dem, var der en port som reiste seg imot ham, og det var hans egen bror Moab. Han sa: “Dere får ikke dra tvers igjennom landet mitt. Jeg skal se til at dere ikke får dra igjennom mitt land.” Han (Abrahams sæd. Ovs) svarte: “Hvis våre kyr slikker i seg av ditt gras eller drikker noe av ditt vann, skal vi betale deg for det.” Men han svarte: “Dere får ikke dra igjennom dette landet.” Men Guds Løfte stod ved makt. Derfor gikk de og hentet Bileam, profeten deres, og brakte ham med seg tilbake for å forbanne Israel folket. De prøvde å vise ham den verste delen av den velsignede sæden, men Gud viste ham den beste delen av dem. Her er hva han sa: “Enhver som noen gang forbanner Israel vil bli forbannet, og hver den som velsigner ham vil bli velsignet.” Og hindringene ble tatt bort, og Israel drog over sletten. Gud hadde lovet at Han ville ta porten til Sin fiende i besittelse.
§22. Senere hen kom der en ved navn Daniel som var i slekt med denne Kongelige Ætten, og i slekt med Løftene, og han var Abrahams sæd. Og Gud hadde, fra før verdens grunnleggelse av, utvalgt ham til å være Hans profet. Han levde edelt og tappert, og han levde lojalt, endatil i et fremmed land hadde han i sitt hjerte satt seg som mål: “Jeg vil ikke gjøre meg selv uren sammen med dem.” Det er den ekte Abrahams sæd. Bor i et land som er annerledes, og iblant folk som er på en annen måte, men likevel galant mot det Løftet: “Jeg vil ikke gjøre meg selv uren sammen med dem. Jeg vil være trofast.” Gud satte ham på en prøve slik Han gjorde det med hans far Abraham, som da kongen sa: “Enten vil du være lik en av oss, og tilbe på den måten vi tilber på, eller så kaster jeg deg inn i en hule full av sultne løver.” Daniel svarte som sin far Abraham, og sa:
“Du kan kaste meg i løvehulen, men jeg vil ikke bøye meg for noen av dine avgudsbilleder. Jeg vil ikke ha noe med din formelle religion å gjøre. Jeg vil være trofast mot Jehova.” Derfor kom stunden da motparten skulle tone flagg. Kongen holdt løftet sitt og hentet profeten, rettere sagt fikk ham anholdt, og kastet ham i løvehulen. Og da Daniels fiender, løvene, stormet frem mot profeten, holdt Gud Løftet Sitt. “Han eide herredømmet over porten til Sin fiende.” Der, fremfor de løvene, satte Gud en Engel, og gjorde deres makt til intet. Gud holder Løftet Sitt: “Han skal herske over porten til Sin fiende.” Gud sa så!
§26. Det var tre til en gang i tiden som lojalt forpliktet seg til saken. De, Sadrak, Mesak, og Abed-Nego, var virkelig Abrahams sæd, og de ble satt på prøve. Og de sa til dem: “Hvis dere ikke bøyer dere når dere hører harpene spille og trompetene lyder, hvis dere ikke bøyer dere for vår religion og ser til at dere kommer dere vekk fra de tingene dere står for, da er dere helt skrullete. Uansett hvordan det går, så er deres religion ikke noe mer enn noen andres.” Hører ikke vi det der hele tiden? Men Jesu Kristi religion er annerledes. Hans Oppstandelses kraft er annerledes. Vi er et folk av en annen karakter, et underlig folk, et lojalt presteskap. Gud utgjør forskjellen.
§27. Men da de sa: “Dere er absolutt nødt til å bli en av oss,” ville det ha vært i orden for Sadrak, og Mesak, og Abed-Nego hvis de andre ønsket å bli en av dem, men de tre på sin side ville aldri være en av utlendingene. Derfor, når de andre sa til dem: “Hvis dere ikke vil bli som en av oss, har vi en dør som fører inn til en ildovn der borte, en dør som vi kan åpne, og kaste dere inn i ildovnen. Da ville dere nok ha ønsket at dere hadde blitt en av oss.” Men de husket Løftet. De førte dem rett ned til den gloheite ildovnen, og da de åpnet døren, og kastet dem inn i flammene, fienden deres, som ville ha fortært dem, eide de herredømmet over porten til sin fiende. Gud sendte Sin Sønn inn i de ild flammene, og kjølte av de gloheite strømningene av ild, og talte med dem mens de var der inne. Guds Løfte er urokkelig. De tilintetgjorde fiendens port. Først en hard prøve, deretter fikk de herredømmet over fiendens port.
§28. Var det ikke Jesus Som gav Løftet om at: “Hvis dere volder endog anstøt mot en av disse små, da var det bedre for dere at en møllestein ble hengt om halsen på dere, og dere var druknet i havets dybder. Vold endog ikke anstøt mot disse små som tror inne i Meg, og disse tegn skal følge dere som tror inne i Meg.” Han gjorde det slik at der oppstod en forskjell. Han viste hvem det var som trodde, og hvem som ikke trodde. Der er alltid tre grupper mennesker som består av: De vantroende, De som hykler tro, og de troende. Men Gud har en måte å bevise hvem som er en troende. Den troende holder fast på det som Gud sier er Sannheten. Ja.
§30. Det var som når tisbitten Elias kom til en påtvunget avsløring av makt at han tenkte han var den eneste i nasjonen som fremdeles levde for Gud. Kongen skulle stille ham for retten, så de forfulgte ham. Og den der vesle, sminkete dronningen ved navn Jesabel truet ham på livet. Men da han kom til denne avsløringen av makt, hadde Elias herredømmet over fiendens port, og vendte hele nasjonen tilbake til Gud igjen. Gud holder Løftene Sine.
§31. Således med Moses, som også var i slekt med denne Kongelige Sæden, Abrahams sæd, slik at når han ble sendt til Egypt for å befri Israels barn, hadde Gud gitt ham tegn og undere som han skulle gjennomføre, han skulle slå jorden, og tale frosker og lopper inn i eksistens, og mørke, og hagel, og regn, og ild, og da han hadde gjort alle disse miraklene kom der, da han ledet dem ut ved hjelp av Jehovas Hånd, likevel en stund da han møtte porten mellom seg og Løftes landet. For der lå Rødehavet, en hindring som stengte veien for dem. De var omringet av Faraos hær, av fjell og ødemark, og Det Røde Hav, men Moses gikk og inntok fiendens port, og gikk tørrskodd tvers over Det Røde Hav som om han gikk på en støvet landevei. Gud sa det slik, og det avgjør saken.
§32. Det var kun noen få år senere at prøvene kom, og menigheten ble aldeles ute av seg, noe som en forsamling mennesker har så lett for å bli når noe ikke skjer på den måten det var antatt å skulle være. Gud gjør det på den måten. Gud bringer en anspent tilstand av det innbyrdes forholdet inn i Menigheten, for hver sønn som kommer til Gud er nødt til å bli satt på en hard prøve og ektheten påvist, og etter prøvet. Han lar sykdom slå deg. Han lar sykdommer komme over deg for å prøve deg, og for gjennom prøvelser å finne om du forblir den samme som før, for å vise verden at du virkelig er Abrahams sæd. Ut fra egen Vilje tillater Han det. Han tillater ulykker, Han tillater at vennene setter seg opp imot deg. Han tillater alle disse tingene, og slipper Djevelen løs for å friste deg, og Djevelen gjør alt, unntatt å ta livet ditt. Han kan kaste deg på en seng i lidelser, han kan vende naboene dine imot deg, han kan vende Menigheten imot deg, han kan gjøre hva som helst, og det er Guds Vilje at han skal gjøre det med en. Vi blir lært at det er dyrebarere enn gull for oss.
§33. Hva med Abraham, med Isak på fjellet, Abraham som Løftet var gitt til? Ved hans lojalitet, hans forståelse, og hans tro inne i Jehova, og kun gjennom det og bare det, var det at Gud så ned og sa: “Hans sæd skal herske over portene. Jeg har sverget ved Meg Selv at jeg skal gjøre disse tingene.” Der var ingen større Han kunne sverge ved unntatt å sverge ved Seg Selv. Da Han den gangen lot Abraham bli prøvet, opp til det siste og avgjørende punktet, blir Han nødt til å prøve deg og meg, helt opp til det siste og avgjørende punktet, timen for din beslutning, når alt er borte for deg, er du nødt til å stå der, alene. Halleluja! Det er tingen!
§34. Stå alene! Gå ut der og si: “Selv om Han dreper meg, vil jeg likevel stole på Ham.” Det er Abrahams sæd. Det er Han Som gir Løftet. “Uansett hva resten av dem sier, og resten av dem gjør, når det gjelder meg og mitt hus, vil vi tjene Gud.” Om resten av dem sier: “Der er ikke noe som helst i den opplevelse, det er bare en masse følelsesmessig påvirkning.” Så: ”For meg og mitt hjem, vi skal tjene Herren.” “Når det gjelder meg og mitt hus, vil vi tjene Gud!” Akkurat her vil jeg gjerne holde meg til Paulus og si: ”At etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud.” Selv om det er skravlebøtter som kommer i menigheten, eller vriompeiser, og om der er alle slags falske profeter og meget annet som kommer inn iblant folket i menigheten, og i naboskapet o.s.v., likevel, når det gjelder meg og mitt hus, vil vi tjene Herren! Om de alle slutter å komme, om så menigheten blir kald, likegyldig, så vil jeg og mitt hus tjene Herren! Selv om en ble bedt for, og han ikke ble frisk, da hadde ikke det noe med det å gjøre, for jeg og mitt hus, vi tjener Herren i prøvene på ektheten og i prøvelsene.
§35. Menn gjør feil, men ikke Gud. Ser du opp til et menneske og fester lit til det, vil det menneske begå feil, om kanskje ikke viljesfullt så vil det likevel begå feil. Gud tillater at han gjør det, slik at Han kan vriste troen din vekk fra mennesket. Vår tro er ikke en tro på menneskets visdom, men inne i Jesu Kristi Oppstandelseskraft. Det er der den sanne Abrahams sæd fortsetter å være med sitt Løfte, for de kan bare være Abrahams sæd når de mottar den Hellige Ånd. Uten den Hellige Ånd er de ikke Abrahams sæd. Og den samme troen som var inne i Abraham kommer inn i den troende. Uansett hva som finner sted, eller hvor motsatt det er ifølge vår natur, så marsjerer den troende hare videre.
§36. Da Israels speiderne vendte tilbake, sa de: “Å nei og nei, det er toskeskap å forsøke. Der er ingen mening i å dra videre fordi menneskene over på den andre siden er sånne kjemper, og de har slike imponerende regjeringer, og de har spyd og ja, dere skjønner vi ser til og med ut som gresshopper oppe ved siden av dem.” Jeg vet ikke riktig hvordan det kan ha seg, men her blir jeg overbevist om å tro at Josva bare var en litt aggressiv person, liten av vekst, litt aggressiv, og en meget liten mann. Jeg kan se ham hoppe opp på en eller annen slags kasse og si: “Menn og Brødre” og til to millioner mennesker, “vi er mer enn i stand til å vinne over dem.” Ser du dette? Ser du hvorfor? Abrahams sæd var der jo. Løftet var gitt av Gud, det var deres eiendom. Gud hadde jo gitt det. Uten hensyn til hvordan opposisjonen var, så sa den ekte Abrahams sæd: “Vi kan erobre det fordi Gud gav det til oss!”
§38. Der står du denne formiddagen. Der står Guds levende Menighet. Jeg bryr meg ikke om hva noen annen sier, om hva doktoren sier, uansett hva det er, uansett hva den vantroende sier, så er vi mer enn en jevnbyrdig til alt som kommer imot en. Vi er Abrahams sæd, og vi skal herske over porten til vår fiende. Uten hensyn til hvem fienden er, så gav Gud Løftet! Det var deres. Det var deres eiendom. Helbredelse er din eiendom, Frelse er din eiendom, den Hellige Ånd er din eiendom. Men der er atskillige tusen predikanter med flere andre i landet i dag som sier: “Det er ikke på den måten der.” Men Abrahams sæd vet at det er slik. De går rett inn og inntar fiendens porter. Gud sa de ville gjøre det. De tror det fordi det er et Løfte. “Hans sæd skal herske over fiendens port.” Nå, dere vil gå igjennom prøvelser og rettssaker/prosesser. (Ordet brukt her er ”Trials.” Husk på Dommeren som er her. Oversetteren.)
§40. Og lojalt stod Josva der. Den vesle mannen sa: “Jeg bryr meg ikke om hvor store de er. Jeg bryr meg ikke om hva slags spyd de har og hvor høye murene rundt byene deres er, og hvor veldig det ser ut. Vårt Løfte er at sæden i Guds barn beseirer porten. Og vi drar over dit og erobrer det alt sammen. Vi er mer enn en jevnbyrdig for dem.” Å du og du, det er det som er den ekte og trofaste sæden. Mange av dem som var født av naturlig sæd sa: “Vi kan bare ikke klare det. Der er ikke noen mening i å forsøke oss på det. Dessuten er de tallmessig overlegen, og vi blir overlegent slått, vi er alt dette.” De så på det som øyet så, og Josva så på hva Gud hadde sagt.
§42. Abrahams sæd ofrer ikke sin oppmerksomhet på noen av de naturlige tingene. Den ser på hva Herren sa. Det er Løftet. Hva om Abraham ville ha viet sin oppmerksomhet på det naturlige? På en kvinne som var hundre år gammel, nitti var hun, og han var hundre, og hadde bodd sammen med henne helt fra hun var en liten jente av og han en liten gutt, og ingen sæd. Han så ikke på de tingene. Han sa han regnet de tingene for å være som de ikke var, for han viet hele sin oppmerksomhet på hva Gud sa: ”Jeg vil velsigne deg, Abraham, og jeg vil gi deg et avkom med Sara.” Og han trodde det. Du lar ikke din oppmerksomhet bli influert av opposisjonen. Vi retter vår oppmerksomhet inn på hva Gud har sagt. For Gud sa det, og det avgjør saken.
§43. Så da Josva var kommet ned til Jordan elven, da Josua var blitt gjort til øverstkommanderende for Hæren, var de kommet helt frem til vannkanten, og de kunne se tvers over til Jeriko. Så, da Josva hadde fått hæren sin klar, var der mellom dem og Jeriko en port. Og den porten het Jordan. Men Guds Løfte er å stole på ved en hvilken som helst port. Uansett hva slags port det er, så gjelder Guds Løfte like fullt: “Han skal herske over Sin fienders porter.” Det avgjør saken. Da Josva skulle ta en avgjørelse ved Jordan den morgenen, tror jeg at Djevelen hadde stormskyer hengende ned overalt da det svært så grå og grumsete elvevannet, på grunn av en flom, veltet nedover slik at markene ble oversvømmet fra ende til annen. Å, for en prøvelsens stund. Men Josva sa: “Gjør dere klar. Dere skal få se Guds Herlighet og Makt.” De innviet seg og gjorde seg fullstendig forberedt på aksjon, og parat til noe som var ventet skulle skje mens alt syntes å stå dem imot fra naturens side. Men det var Abrahams sæd som Gud svor for, at: “Jeg vil gi porten til ham.” Han kom til Jordan, som var porten for ham, og han gjorde den til intet. En eller annen dag blir jeg også nødt til å komme til den siste porten. Dere blir også nødt til å komme til Jordan, men Abrahams sæd skal herske over porten. Uten hensyn til hva det er, vil du ha herredømmet over porten til hver eneste fiende.
§45. Alle disse menn som Gud kalte, var store menn. De døde helt på linje med. (Sannsynlig på linje med 1. Mosebok 22: 15-17 og 24: 56-60. Ovs.) Men endelig en dag ble den Kongelige Sæden født i Betlehem i Judea, Den Som alle de andre bare var skyggebilder av. Den Kongelige Sæden ble født, ikke av mann, men Han ble født ved en jomfru, og med en Kraft i Sine blodårer til å seire over døden og helvete. Gud gav et Løfte. En vanlig mann kunne ikke gjøre det. Men når Gud gir et Løfte, da er Han akkurat den samme Gud Som Han var for Abraham for noen få minutter siden. Han er ”Jehova – Jireh” som betyr: ”Herren bringer til veie.” Derfor vil Herren, den Enerådende, skaffe til veie måten å herske over porten på. Hvorledes skal vi gjøre det? Josva døde, og Moses forsvant, og resten av dem døde, men Gud sa: “Han skal herske over porten til sin fiende.” Hvorledes skal han vinne over døden? Han har en måte å gjøre tingene på: “Han skal ha herredømmet over porten til sin fiende.”
§46. Den Kongelige Sæden ble født. Han ble fristet på enhver måte slik som vi blir det. Akkurat slik som du er nødt til å bli fristet, således ble Han det. Da Han fikk den Hellige Ånd, førte Djevelen Ham kvikt ut i ødemarken for i 40 dager og 40 netter å friste Ham, og da Han kom ut derifra fikk Han erfare hva hver eneste sykdom var. Ved Sin død slo de nagler gjennom hendene Hans og spyttet Ham i ansiktet. Men da, Ha var her på jorden beviste Han at Han kunne seire over all sykdom. Da moren til Peters kone lå syk i en lammelse av feber, berørte Han hennes hånd og feberen forlot henne. Da den spedalske ropte ut sitt varsku: “Uren! Uren. Om Du vil, kan Du gjøre meg helt ren,” sa Han: ”Jeg vil. Bli du ren.” Han seiret over spedalskhetens port og erobret den. Han seiret over feberens port. Han fikk all natur til å adlyde Seg. Han var Abrahams Sæd, den Kongelige Sæden, den Personen Løftet ble gitt til. Og gjennom Ham ble Løftet gitt til Abraham og all sæden som kom etter Abraham frem til den Kongelige Sæden, og all sæden etter Ham igjen. Guds Løfte er Sannhet. Han seiret over sykdom, Han overvant fristelse. Når fienden spyttet Ham i ansiktet og slo Ham på kjaken, snudde Han den andre siden til. Når de rev ut skjegget fra ansiktet Hans og spyttet på Ham, gav Han dem aldri igjen med samme mynt. Han seiret over fristelsens port og tilintetgjorde den. Så sier du: “Mitt temperament vil ikke la meg få gjøre det.” Og, du, Abrahams sæd, ja, Han seiret over det for deg.
§49. Og når Han irriterte seg, gav Han dem aldri igjen med samme mynt. Når Han ble gjort narr av, tiet Han. Når Han ble kalt en djevel, hold Han munnen. Han hadde et oppdrag, og det var Faderens Oppdrag, og det gikk Han rundt og gjorde. Og så tok de Ham til slutt til et kors. Døden måtte stå ansikt til ansikt med Ham. Alle de andre hadde seiret over havet, de hadde beseiret naturen, overvunnet løver, og seiret over ilden. De hadde overvunnet alt, unntatt døden. Men her var en som slo til Ham i hodet, og slo Ham så blodårene Hans sprakk, og de hadde dødens seirende kraft i seg. Derfor tok de tak i hendene Hans, strakk Ham ut, og naglet Ham til et kors. De slo Ham og de pisket Ham, inntil nakne beinet gren imot Ham. Men etter som Han lot det skje, og de hadde gjort alt hva de kunne gjøre, rammet døden Ham. Den sa: “Nå skal jeg ta Deg slik som jeg tok Josva. Jeg skal ta Deg slik som jeg tok Daniel. Og jeg skal gjøre alt dette fordi jeg skal få Deg til å dø.”
§50. Og Han døde inntil solen ble skamfull av seg selv. Han døde inntil naturen ble skamfull og gikk i stå. Solen gikk ned midt på dagen, og stjernene ville ikke komme frem. Han døde inntil jordatmosfæren ble så mørk at du ikke kunne se en hånd fremfor deg, midt på dagen. Jeg kan forestille meg at naturen sa: “La meg dø sammen med Ham.” Bror! Djevelen sendte deretter Hans dyrebare sjel ned i den bunnløse helvetesbolingen for onde ånder og fortapte sjeler. Der åpnet portene seg, men Han kom ut på den tredje dagen med seier vunnet over det alt sammen. Amen. “Hans sæd skal herske over fiendens port.” Han seiret over døden. Han seiret over helvete. Og på den første Påskemorgenen seiret Han over graven. Vi står nå som mer enn seierherrer for Hans skyld Som elsket oss.
§52. På Pinsedagen sendte Han ned den Hellige Ånd for å fortsette gjennom hedningene, for å ta ut en Løftes sæd, og for å gi den Hellige Ånds Dåp til de utstøtte hedningene, og bringe dem inn i Løftet. Nå har vi retten til å seire over all sykdom. Vi må bare kreve løftene og ta de. De er allerede beseiret. Sykdommene er allerede overvunnet. Døden er beseiret. Helvete er beseiret. Sykdommene er overvunnet. Fristelse er overvunnet. Hele satans hær er beseiret. Helvete er beseiret, døden er beseiret, graven er beseiret. Vi står i porten og tar det. Vi behøver ikke å fyre av et eneste skudd. Der er allerede blitt betalt en Pris for det.
§53. Hans fiende, han skal herske over porten til Sin fiende. Hvor mange? Tusener på millioner. Han skal herske over porten til Sin fiende, herske over porten til hver eneste fiende. Han stod opp fra de døde, og vi seirer over fienden fordi Han gav alt dette til oss. Det er en gave gitt til oss gratis, altså alt det der, a1t som Han gjorde, og ved at Han seiret over hver eneste port, seiret Han over sykdommene og erobret porten. Den eneste tingen vi har å gjøre er å gå opp til porten og si: ”Navnet til Jesus Kristus, Seierherren, Amen!” Når timen kommer til å dø, sier Døden: “Gi akt på meg når jeg får ham til å ta i seg Kristendommen sin igjen.” ”Navnet til Jesus Kristus fra Nasaret, STOPP, Jordan! Renn tilbake!” Abrahams sæd har herredømmet over porten. Ja sanneligen, sa ikke Paulus, en Abrahams sæd, da de gjorde seg klar til å halshugge ham: “Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier? Takk skje Gud Som gir oss seier gjennom Jesus Kristus.” “Han har herredømmet over porten til Sin fiende.” Hersk over den! Nå, Han blir ikke slått ut ved porten. Han vil seire over den, og herske over den. Han vil seire over den! Det skjer ved Hans egen Kraft.
§58. I den levende Guds Menighet denne formiddagen ligger Kraften til å helbrede alle sykdommer. I den levende Guds Menighet ligger Kraften til å overvinne alle fristelser. I den Levende Guds Menighets eie ligger denne formiddagen Kraften til å rydde synden av veien og kvitte seg med den, og ta imot den Hellige Ånds Dåp. “Hva dere i Jesu Kristi Menighet enn ønsker dere, be i Mitt Navn, og det skal gies til dere. Ennå en liten stund og verden (den sæden som ikke er født på nytt), vil ikke se Meg mer, dog dere skal se Meg for jeg vil være sammen med dere, til og med inne i dere til tidenes ende.” Hva for en er det? Det er den Kongelige. Sæden: “De gjerningene som Jeg gjør, skal dere gjøre aldeles på samme måte. Jeg bekrefter Selv at Jeg Er med dere, for disse tegn skal følge dem som tror. Hans sæd skal herske over porten til Sin fiende.” Uansett hva slags port det er, om det er sykdom, fristelser, synd, hva for en port det enn er så er den beseiret. Og Abrahams sæd seiret over den.
§59. Er ikke du lykkelig denne formiddagen over å vite at vi nå står som mer enn en seierherre? Vi er mer enn en seierherre! Å, der er ingenting å slåss mot. Kampen er over, fløyten har blåst, flagget er løftet og har vinket av kampen, og midt over hver dunge med synd, midt i hvert sykerom står det gamle, grovt tilhoggede korset, satt urokkelig fast med Blodet fra Jesus Kristus, Han Som seirer. Den eneste tingen vi gjør er: Tro, se, og lev. “Jeg vil være sammen med dere, og jeg skal bevise det!” Folk kommer i de siste dager og sier: “Hva så? Det der var en gang.” Men: “Jeg vil være sammen med dere, og gjøre de selv-samme tingene som jeg gjorde her på jorden. Jeg skal være inne i dere, og gjøre akkurat de tingene. Da vil dere få vite. Mitt folk skal se Meg, Abrahams sæd skal se Meg. De skal kjenne Meg, de vil anerkjenne Meg. De andre vil kalle Meg Beelsebub, akkurat slik som de alltid har gjort det. Men dere skal kjenne Meg for jeg vil være sammen med dere. Dere skal se Meg, se med deres øyner. Dere skal se Meg for jeg vil være sammen med dere, til og med til verdens ende. De selv-samme tingene som jeg gjør, de gjerningene som Jeg gjør skal han som tror inne i Meg gjøre aldeles på samme måte. Samme slags gjerninger!”
§60. I dag har den levende Guds Menighet det privilegium å stå og se den seirende, oppstandne Jesus Kristus, den levende Guds Sønn være tilstede, for Han lever inne i Sin Menighet og gjør den samme tingen som Han gjorde fordum. Derfor hersker vi over porten til hver eneste fiende. Hvis du har en fiende denne formiddagen, da, min Bror, er der, etter at du har hørt dette og så fremt du er Abrahams sæd, ikke djevler nok i helvete til at de kan forsvare den porten fremfor deg. Den skal åpne seg. Jeg bryr meg ikke om hva det er. Du, som et Løftets sæd, går dit opp og sier: “Jeg krever dette som mitt. Dette er mitt fordi Gud sverget på at Han skulle oppreise Jesus, og på grunn av Jesus hersker jeg over det, og jeg kommer i Seierherrens Navn, Jesus Kristus. Tre tilbake! Jeg går igjennom! Amen. “Han skal herske over fiendens port.” Dere, stå da der kampklare, uten frykt, med skuldrene tilbaketrukket og med skjoldet ditt glødende av Lys dekket med Blodet fra den Herre Jesus, da vil fienden kjenne det igjen.
§62. Hvis du har nød, snakk med Ham nå mens vi ber. Og dere som er her inne denne formiddagen, vil dere bare løfte hendene til Jesus mens dere nå har hodene bøyet, og bare si dette inne i hjertet ditt. Si inne i hjertet ditt: “Herre, Du kjenner min nød. Nå har jeg denne formiddagen hørt, og det fra Bibelen, at Han vil herske over fiendens port. Og jeg kommer for å seire over den porten. Kanskje jeg er hissig av meg, kanskje jeg trenger den Hellige Ånd. Synden har bundet meg full¬stendig. Jeg har trang for noe her, men nå går jeg tross alt mot porten. Denne formid¬dagen vil jeg seire over porten min. Så, slipp taket, jeg skal igjennom!”
§63. Velsignede Herre, Du har sett alle disse hendene, og Du vet at dette er Ditt Ord, Herre. Jeg har bare sitert Det, og tatt for meg personlighetene fra Bibelen ned gjennom Skriften, om hvordan de underla seg kongeriker og utvirket rettferdighet. Kjølte av ildens voldsomhet, slapp unna sverdets egg, og stoppet løvers munn. Å, de eldre kvinnene deres fikk sine døde brakt tilbake til livet, og meget annet ellers skjedde fordi Du lovet det. Dette er Ditt Løfte: “Hans sæd, din sæd Abraham, skal herske over fiendens port.” Og Du holder Løftet Ditt. Gi til dem nå, Herre, deres hjerters dypeste ønske. Må de få gå herfra som annerledes karakterdannende personer. Må de bli klar over Sannheten om at de er seierherrer, fordi den Kongelige Sæden seiret for dem. Da den majestetiske Kongen, født av en jomfru kom, vant Han seier over hver eneste fiende, til og med seier over døden slik at selv døden ikke kan skremme Abrahams sæd. Vi fikk Løftet på at vi skal arve jorden, og at vi skal komme tilbake på en mer åndfull og vakker måte i et strålende og skjønt legeme etter at den siste fienden er lagt under fot av de få av Guds barn, og Hans aller siste, som skal få komme inn i Kongeriket.
§65. Hvis det her er dem som er syndere, og som har strukket hendene sine i været, Herre, frels da dem. De som er falt fra, la dem få vite at de ikke er nødt til å gå som en frafallen. At han kan vinne over den porten som kalles “frafalt”. At kanskje den personen som er hissig av seg, eller har en vulgær og skitten tale, eller har et hjerte fullt av seksuelle lyster, eller et som er grådig etter penger eller en annen uren ting, la dem få vite at de kan vinne over den porten. Kanskje det er sykdom, Herre, eller andre slags plager, men at de kan vinne over den porten. “For Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen til vår fred var på Ham, og ved sårene fra piskeslagene Han fikk, ble vi helbredet.” Vi er seierherrer denne formiddagen. Innvilg det, Herre. Og i tillegg til hele denne veldige gjerningen som ble gjort av Ham, er Han endatil med oss. Han lovet til og med at Han ville gjøre det. “Ennå en liten stund, og verden vil ikke se Meg mer, dog dere skal se Meg, for jeg vil være sammen med dere, til og med inne i dere, til tidenes ende.” Jeg ber, Far, at Du vil gi Deg Selv til kjenne for hver eneste en av oss denne formiddagen, for vi ber om det i Jesu Navn. Amen.
§66. Tror du at det er Sannheten? Tro i fullt alvor at det er Sannheten, uten en skygge av tvil, i ditt hjerte. Nå, husk bare dette. Den Hellige Ånds virkemåte er så enkel at den forvirrer intellektets tanke, følelses- og viljesliv. De enkleste tingene som jeg noen gang… Jeg har sett den Hellige Ånd gjøre dette. Ja, hvorfor kunne jeg ikke tenke meg at det kunne være på den måten? Hvis jeg måtte bruke hodet mitt, ville jeg si ting som: “Nei og nei, det der kan ikke være rett.” Men det er alltid riktig. Han gjør tingene bare så enkelt. Og Han gjør ting for å gi Seg Selv til kjenne for Sitt folk. Gud er sammen med Sitt folk. Han er midt iblant Sitt folk. Han elsker dem, og Han ønsker å være tjener for dem og hjelpe dem, og lar dem nettopp få vite ikke hva Han vil gjøre, men hva Han har gjort. Han har allerede gjort det, det er ditt. Det tilhører deg. Det er en gratis gave fra Gud vår Far til Hans Menighet.
§67. Na vil det intellektuelle tanke, følelses, og viljeslivet være til de grader forvrengt. Det vil være akkurat slik det var på Daniels tid, og i Hebreerbarnas dager, og inne i de mange som vi har talt om denne formiddagen. Du ser, den store, intellektuelle verden på den tiden var akkurat like så vanskelig å overvinne som den er nå. Den har alltid vært fienden. Deres måte å se på, og deres moderne vitenskap med mer, var like så komplisert for tankelivet den gangen som det er for oss i dag. Du ser, det var den samme tingen. Men Du fant alltid dem som våget å stå der og si: “Gud har rett. Guds Ord er sant.” Og du er ikke nødt til å seire, for Han seiret. Den eneste tingen du har å gjøre er nettopp å gå opp og stå i porten og si: “Det er mitt. Dette er mitt. Gud gav Frelsen til meg.” Hvis jeg ønsker den Hellige Ånd, Gud gav Den til meg. “Løftet er for meg, for våre barn, og for alle dem som er langt borte, så mange som Herren skal kalle på.” Det er nettopp derfor jeg står…
§69. Denne tjenesten med å få åpenbart menneskets tanker o.s.v. vil nå snart ta slutt. Men den vil alltid være der uten at den snart skal avslutte dette, for der skal komme noe som er større. Skjønner? Den fortsetter videre oppover fra å gripe tak i en hånd og opp til å få åpenbart menneskets tanker. Og nå gjør hun seg i stand til å skape en annen. Skjønner? Ser du det? Iaktta det, og vet at det er sant. Du skjønner, jeg vet at det er Sannheten, og den vil bli større, mer opphøyet, og bedre. Ja visst! Hvorfor? Han lovet det, og det Han lover holder Han. Han kan ikke mislykkes i Sine Løfter. Og hva er dette? Det er Hans alltid levende tilstedeværelse sammen med oss for å la deg få vite at Han har seiret over porten for deg. Han er den Kongelige Sæden. Ingen kunne erobre de portene uten Han. Alle de andre, langt tilbake i tiden, var som skygger av Hans Komme. Men da Han kom, gjorde det slutt på hele kampen. Kampen ble fullendt i Getsemane og på Golgata. Og akkurat nå står vi som erobrere. Ser du, der er ingen kamp å kjempe. Kampen er over. Nettopp vi godtar det. Vi eier et gavebrev på denne bragden. En skrevet garanti av Gud vår Far, Som løftet hånden Sin og sa: “Jeg vil sverge ved Meg Selv at Hans Sæd skal herske over fiendens port.” Og der står det. Den er allerede beseiret. “Han b1e såret for våre overtredelser; ved sårene fra piskeslagene Han fikk b1e vi helbredet.¬” Det er allerede fullbyrdet. Det er en fullendt gjerning. Vi bare griper tak i den. “Og de gjerningene som Jeg gjør, skal dere gjøre aldeles på samme måte.” Kongen og Hans store velsignelser er sammen med oss denne formiddagen. Den Hellige Ånd beveger Seg over oss. Å kjenne den herlige følelsen av å vite at det er nøyaktig på linje med Guds Ord, det gir oss slik en vidunderlig trøst av å vite at Gud er vår Far.
§71. Nå antar jeg at Billy Paul delte ut… Delte han ut bønnekortene i morges? Jeg sa til ham at hvis der ikke var flere enn dem som alltid innfinner seg på møtene i Tabernaklet her, vel, del da ikke ut noen bønnekort. Men hvis der var så mange som ti – femten fremmede mennesker eller noe der omkring, som var kommet innenfor inngangsdøren, hvorfor ikke da dele ut bønnekortene slik at vi kan få dem frem og be for dem. Hvor mange fremmede er der sammen med oss denne formiddagen? Rekk hendene i været. Å du og du. Ja, se det. Der er femten – tye stykker av dem. Fint. Vi skal la disse med bønnekort stille seg opp i kø så de kan få komme hit opp på plattformen. Du ser grunnen til at jeg nevnte dette med Tabernakelfolket. Vi har dem med oss hele tiden. Husk at når det gjelder denne gaven å åpenbare mennesketanker sier jeg at den gaven snart vil gå mot slutten. Der skal komme noe som er så meget større, og så meget bedre. Noe som står rett foran døren. Det skjedde, skjønner du, og det er noe jeg vet. Jeg ser på to Brødre nå som stod sammen med meg i går da det hendte, og i forgårs, da det skjedde. Nå har det skjedd tre ganger på rad noe som er en bekreftelse på at det nå er rett for hånden, og holder akkurat på å gjøre seg i stand til at det skal skje. Nåvel.
§73. Herre, Du er Gud, og vi er Dine tjenere. Vi takker Deg for Ditt Ord, for den Hellige Ånd Som har velsignet våre hjerter. Vi er lykkelige nå, og vi sitter her og vet at vi er mer enn seierherrer. Vi har allerede makt over alle fiendens porter. Den er blitt gitt til oss, og vi har universal nøkkelen i vår hånd. Navnet Jesus Kristus skal åpne hver eneste en av fiendens porter. Ta denne nøkkelen, nøkkelen til Navnet Jesus, og åpn opp hver eneste en av fiendens porter som har holdt deg avgrenset fra ethvert Løfte. Og vi kommer denne formiddagen, Gud, med denne nøkkelen i Navnet til Jesus for å åpne portene for de syke og plagede. For det står skrevet i Hans Ord: “I Mitt Navn skal de kaste ut djevler, de skal tale i nye tungemål, og hvis de tar opp slanger eller skulle drikke noen dødelige ting, skal det ikke skade dem. De skal legge sine hender på de syke, og de skal bli frisk.” Vi vet at disse tingene er sann. Og innvilg denne formiddagen, Herre, at de, folket, vil bli i stand til å se, gjennom manifestasjonen av Ordet kommet i en mann og Som bor iblant oss, at: “Han ble såret for våre overtredelser; med sårene fra piskeslagene Han fikk, blev vi helbredet,” og, må de få ta imot det og bli helbredet denne formiddagen for alle sine sykdommer, og plager, og skavanker. Vi ber om det i Jesu Navn. Amen.
§74. Teddy. Vil du spille “Bare tro,” litt dempet og sakte. Vil du være så snill. Og, ønsker dere nå at jeg begynner fra Nr. 1 av? Bønnekort nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og 10, eller hva det nå enn er. Godt. Såfremt dere kan reise dere opp, vil dere da bare ganske rolig komme over til denne siden. La oss se nå. Nr. 1 og nr. 2. Hvem har bønnekort nr. 1? Nummer 2? Det er fint, min herre. Nummer 3, nummer 4, nummer 5, nummer 6, nummer 7, nummer 8, nummer 9, nummer 10. Mens de nå kommer frem for å finne plassene sine i bønnekøen, vil jeg gjerne få stille resten av de andre følgende spørsmål: “Er der noen Tabernakelfolk her som er syke? Rekk opp hendene deres.” Omtrent 5 stykker. Fire, fem, seks, syv, åtte, åtte eller ni hender. Er der noen her som ikke er Tabernakelfolk, som er fremmede for oss, selv om dere kan ha kommet inn etter at møtet begynte, og som ikke fikk bønnekort? Vil dere løfte hendene i været. Det gjelder enhver som er i nød og har trang for Gud, enhver som ikke kommer til dette Tabernaklet. Enhver som ikke hører til dette Tabernaklet, men som likevel er syke og ikke har bønnekort, vil dere, vil enhver av dere som ønsker å bli husket i bønn rekke hendene i været. Det er godt. Fint. Utmerket.
§76. Nå vil jeg be om at dere sitter i stille ærbødighet en liten stund, og straks deretter skal vi begynne. La oss nå se. Hvor mye plass er der til overs, Billy? Det er fint. Har du fått nr. 10 dit opp? Jeg ropte opp fra 1 til 10. Numrene 11, 12, 13, 14, 15. La dem stå. Hvis de har numrene 10, 11, 12, 13, 14, 15, så la dem stå. Godt. Nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12. Det mangler to til mellom 1 og 15. (Bror Branham teller dempet. Red.): 15, 16, 17, 18, 19, 20. Å nå, vent et øyeblikk her. Jeg gav ham beskjed om å dele ut bønnekort kun til dem som ikke hører til Tabernaklet. Det er riktig, skjønner dere, fordi der skulle være Åpenbaring av menneskets tanker, ser du. Der er dem som sier at: “Disse menneskene går jo i Tabernaklet.” Se, nå skal jeg fortelle dere hvor mange det er som ikke har vært her før. Rekk hendene deres i været. Ikke en av dem som noen gang tidligere har vært på et av mine møter. Nå, fint. Bare et øyeblikk nå, Bror Teddy.
§78. Nu kunne jeg kanskje si at alle dere har vært på møtene og hørt hvordan det foregår. Har dere det? Har alle dere vært på motene? Du skjønner at når Jesus var her på jorden, hevdet Han ikke at Han var en helbreder. Han var Abrahams Sæd. Ja, så visst var Han det. Og Han hadde Løftet med Seg. Han sa, at Han ikke gjorde noe, førenn Faderen viste Ham det. Er det riktig? Og Han sa: ”Jeg kan ikke gjøre noe uten Faderen viser Meg hva jeg skal gjøre.” Ikke; “Før enn Faderen sier det til Meg.” ”Til Faderen viser Meg det.” Joh. 5,19:
19. Hva Jeg ser Faderen gjør, det gjør Sønnen aldeles på samme måte.
Nå, da Han kom, oppdager vi at i begynnelsen av Hans tjeneste, etter at Han åndelig talt ble til Davits ætt, da den Hellige Ånd kom over Ham da Johannes døpte Ham, ble Han til den Salvede Messias… Husk nå på at Han var Guds Sønn da Han ble født. Han var Guds jomfrufødte Sønn, men Han ble Messias da den Hellige Ånd kom over Ham fordi Messias betyr: “Den Som Er Salvet.” Skjønner? Og Han ble; “Den Som Er Salvet,” da den Hellige Ånd kom over Ham. Dere har hørt meg tale over Lammet og Duen. Så finner vi ut at etter Sine førti dager i fristelse, gjorde Han Seg offentlig kjent.
§80. Hvordan begynte Han Sin tjeneste? Og hvorledes endte den? Vi finner at i Hans tjeneste var der en mann ved navn Andreas som gikk avsted og fant sin bror Simon, en fisker, og fikk ham til å gå med seg til Jesus. Og Jesus åpenbarte tankene hans og sa til ham: “Ditt navn er Simon. Din fars navn er Jonas. Heretter skal du kalles Peter, som betyr “liten stein.” Husker dere det? Og denne karen ble så forbløffet over hva Jesus åpenbarte. Nå, var det meningen at Messias skulle gjøre det? Hvor mange vet det? Si: “Amen.” (Menigheten svarer med et “Amen!” Red.) Han skulle være ”Gud – Profet.” Ja visst! Moses sa: “Herren din Gud skal reise opp en profet som er å ligne med meg. Og det skal skje at den som ikke vil høre denne profeten skal bli utryddet fra folket.”
§81. Nå, senere ser vi at: “… Han kom til Sine egne.” Hvem var det? Jødene, av naturen. Derfor tok ikke Hans egne imot Ham. Nå er Han nødt til å gå til Hedningene fordi Hans egne ikke tok imot Ham. “Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han Kraft til å bli Guds sønner.” Under de daværende omstendigheter den gangen, vendte Han Seg til Hedningene, og har gjort det i to tusen år. Men legg nå merke til de tingene Han gjorde.
§82. Og så var det at Filip, som etter å ha sett dette som ble gjort, gikk avsted og fant Natanael. Han fortalte Natanael hvem han hadde funnet, og hva Han hadde gjort. Det forbløffet Natanael. Han kunne nesten ikke tro det, ikke før enn han kom inn i den Herre Jesu Nærvær. Da han traff Ham der Han var, og viste seg i Hans Nærvær, sa Jesus: “Se, en Israelitt som der ikke er svik i.” Hvis nå du hadde stått der, tror du at du hadde vært så åndelig at du hadde forstått hvem det var? Tror du at du kunne ha klart det. Vær oppmerksomme nå. Dere skjønner, den Mannen var bare en fremmed, og der på stedet kunne Han kanskje ha vært en fisker. Han var en tømmermann. Det var det Han var. Denne tømmermannen, en middelaldrende mann, stod der mens denne andre mannen kom hen til Ham. Han så på ham, liksom på en av mennene som er til stede her, og sa: “Se, en Israelitt som det ikke er svik i.” Hvordan kunne nå Han vite at han var en Israelitt? Ikke etter den måten de gikk kledd på for de var likt kledd alle sammen. “… som det ikke er svik i.” Men hvordan visste Han at han var en mann uten svik? Derfor forbauset det denne mannen, som var en ekte troende, og han sa: “Rabbi,” eller Bror, forkynner, lærer, “når så du noen gang meg?” Ser du dette? Han stilte Ham et spørsmål. Jesus svarte: “Før Filip ropte på deg, da du var under treet, så jeg deg.” Han svarte: “Du er Guds Sønn. Du er Israels Konge.” Jesus sa: “Fordi jeg har fortalt deg dette, tror du nå Meg. Nå, du skal få se større ting enn dette.”
§87. Og, det er grunnen til at jeg tror Menigheten til den levende Gud skal få se større ting enn dette. Den settes i stand til å bli ført rett inn i det, nå, om kort tid, på grunn av at de har trodd det. De som har forkastet Den på grunn av konfesjonsbarrierer, tviler jeg på noen gang overhode vil tro noe. Ser du dette? Du vil enten vandre i Lyset eller være forblindet. Enten blinder Lys, eller Den viser veien.
§88. Det var ved Frihetsstatuen i New York at jeg fant mange småfugler, drept. (Sørg for at du får se det, Bror Toms, når du går dit.) De stanger hodene sine imot den, og jeg sa: “Hva var det egentlig som hadde skjedd?” En sa: “I stedet for å følge lyset i storm, over til den sikre siden, blir de lurt av lyset, slik at de blir drept.” Det er det som skjer når du stanger hodet ditt imot Lyset. Du dreper deg selv, åndelig. Bare gå i Lyset etter som Han er Lyset, for da vil vi ha samfunn, den ene med den andre, og alle Menighetene vil tro og vil fortsette videre, og vil få oppleve glede i Guds Velsignelser. Ville ikke det være vidunderlig?
§91. Se på den samaritanske kvinnen da hun kom. Nå var hun en samaritansk kvinne, ikke en jødinne. Og Han sa: “Gi Meg litt vann å drikke.” Og samtalen fortsatte. Dette er for nykommerne nå. Og samtalen fortsatte. Nå visste ikke hun at Han var noen Messias. Han var bare en mann, en jøde. Merk deg hva hun først sa. Hun sa: “Nåda. Det der er ikke i overensstemmelse med skikk og bruk for dere jøder å snakke til en samaritansk kvinne på det viset. Vi har ikke noe med hverandre å gjøre.” Han svarte: “Men hvis du visste hvem du snakket til, ville du be Meg om litt vann å drikke, og Jeg ville gi til deg vann som du ikke kom hit for å dra opp.” “Ja men,” sa hun, “bare et øyeblikk nå. Vi tilber på dette fjellet, og dere jøder tilber i Jerusalem.” Jesus svarte: “Men den timen kommer når dere verken tilber i Jerusalem eller på dette fjellet, men i Ånden, for Gud er Ånd, og de som tilber Ham er absolutt nødt til å tilbe Ham i Ånd og Sannhet.” Sant?
§96. Nå, Han fortsatte med å holde samtalen gående inntil Han avslørte hva hennes problem var. Vel, dere vet hva hennes problem var. Enhver vet hva som var i veien med kvinnen ved brønnen. Hun hadde altfor mange ektemenn. Hadde hun ikke? Derfor sa Han til henne: “Gå og hent ektemannen din, og kom hit.” Hun sa: “Jeg har ingen ektemann.” Jesus svarte: “Det er riktig. Du har hatt fem, og den du nå lever sammen med er ikke din.” Hun sa: “Mester!” Se nå hvordan hun reagerer. “Mester! Ved å se, vet jeg at du er en profet.” Hvis du ettersporer notatet om det i margen, finner du at i grunnteksten står: ”Herre, Du er… jeg innser at Du er den Profeten.” Husker dere at han Bibelen stadig sier: “Den profet”? Altså: “Er Du Den profeten?” Hvilken profet var det? Den Moses sa skulle oppreises. Hun sa: “Ved å se, vet jeg at Du er en profet. Nå er vi blitt opplærte til å vite at når Messias kommer, skal Han gjøre disse tingene.” Det der var tegnet på at Han var Messias. Nemlig å kunne avsløre hva hennes problemer var. Er det riktig? Hun sa: “Vi vet at når Messias kommer, skal Han avsløre (åpenbare) disse tingene for oss. Men hvem er Du?” Han svarte: “Jeg Er (Ham) Som taler til deg.”
§98. Hun lot vannkrukken stå, og løp inn i byen. Jeg kan forestille meg at hun holdt seg over hjertet, at hun holdt hendene sine over brystet sitt, og bare sprang avsted mens hun sang ut: “Kom! Se en Mann Som fortalte meg de tingene jeg har gjort! Er ikke dette selveste Messias!? Er ikke det nettopp Han Som Bibelen sa skulle komme? Det er en jøde, bare en ganske alminnelig mann som synes å være en tømmermann, som sitter utenfor, der borte! Men Han fortalte meg at jeg hadde hatt fem ektemenn, og alle dere vet at det er Sannheten! Dette er nødt til å være Messias!” Er det riktig?
§99. Jesus sa: “Om en liten stund, etter et mindre tidsrom, skal verden ikke se Meg mer. Dog, dere skal se Meg, for jeg vil være sammen med dere. Og de gjerningene som Jeg gjør vil dere gjøre aldeles på samme måte. Endatil flere enn Jeg har gjort her skal dere gjøre, for jeg går tilbake til Faderen, og vender tilbake i form av Ånd.” Offeret er gitt, den Kongelige Sæden døde, og den Kongelige Sæden oppstod igjen. Nå står Menigheten rettferdiggjort ved å tro det, så den Kongelige Sæden kan komme inn i disse menneskene, og til og med gjøre dem til felles arvinger, gjøre dem til Guds sønner og døtre.
§100. Nå, til resten av dere der ute, og som ikke er i denne bønnekøen: “Jeg gav beskjed til Billy Paul om bare å dele ut bønnekort til dem som… Da jeg ringte ham i morges, spurte han meg: ”Vil du jeg skal gå ned og dele ut noen bønnekort, pappa?” Jeg svarte: “Ja, hvis der er så mange som ti stykker som ikke hører til Tabernaklet.” Nå. I Tabernaklet henvender jeg meg noen ganger til dem, og lar dem få bønnekort. Sa kommer dere tilbake og sier: “Vel, han kjente dem, de var fra Tabernaklet. Han visste selvfølgelig om tilstanden deres.” Det er da jeg snur helt om og sier: “Bare de som ikke hører til Tabernaklet, kom! Dere som ikke hører til Tabernaklet, skal være dem som kommer i bønnekøen.” Da sier Tabernakelfolket: “Å, vi kjente dem ikke. Vi kjenner ikke til hva deres problemer var. Han kunne jo ha løyet om det”, sier dere. Da sier jeg: “Ingen kommer. La kun den Hellige Ånd plukke ut de som er her inne, nettopp de som sitter nede i salen og som ikke er fra Tabernaklet.”
§106. Det finnes ikke i det hele tatt én eneste måte å få et menneske til å komme til Gud på, med mindre han er forutbestemt til å være en Guds sønn. Der finnes bare ikke én eneste måte som det kan gjøres på. Jesus sa: “Intet menneske kan komme til Meg uten at Min Far drar ham.” Og det er Sannheten. I alt hva Han gjorde var der noe som gikk imot. Gjorde Han det på denne måten var det galt, og gjorde Han det på en annen måte, var det også galt. Du forstår, det der er ikke annet enn vantro. Men visdom rettferdiggjøres gjennom hennes barn. Så, dere forstår. Nå forsøker jeg å si dette til denne forsamlingen her at Jesus Kristus var den Kongelige Sæden. Den er ikke oss, den er Ham. Vi er kun arvinger til den, men alle tingene er våre.
§108. Enn om du hadde stått der den gangen Simon innfant seg, og dere… Nå, dette var den første tingen Han overhode gjorde, det som nå vil bli den første tingen for disse menneskene, hvis Han vil gjøre den, for de har aldri før opplevd det (at menneskets tanker åpenbares. Ovs). Men da Simon, en erfaren fisker som ikke hadde så pass utdannelse at han kunne skrive navnet sitt på et stykke papir en gang, for Bibelen sier han var uvitende og ulærd hvor ordet “og” er et bindeord, altså både uvitende og ulærd, da han den gangen kom til Jesus sa Jesus til ham: “Ditt navn er Simon.” Hva tror du han tenkte? Hva ville du ha tenkt om du stod der? “Og din fars navn er Jonas. Heretter skal du kalles Peter.” Hva ville du ha tenkt? Leste Mannen tankene hans? Nå, hva ville du ha tenkt? Ville du ha tenkt det var Messias tegnet?
§110. Hvis det er tegnet på Messias for en tidsalder, er det nødt til å være tegnet på Messias for den andre tidsalderen, den tredje, den fjerde, og det er nødt til å være det samme tegnet for hver eneste tidsalder for Gud kan ikke endre Seg. Hvor mange vet at Messias var Gud? Ja visst var Han den Salvede. Ja visst! Derfor kan Han ikke forandre Seg. Han må nødvendigvis være den samme. Det er grunnen til at Han nødvendigvis måtte vitne om den samme tingen til Samaritanene som den Han vitnet om for jødene, for de tre folkeslagene som er Kam, Sem, og Jafets folk, jøde, hedning, og samaritaner.
§112. Nå, la du merke til den Hellige Ånd? Hvor mange merket seg at Peter hadde nøkkelen til Kongeriket? La du merke til at han åpnet Det for jødene på Pinsedagen? Filip drog ned og forkynte for samaritanene, og døpte dem i Navnet til Jesus Kristus. Men den Hellige Ånd hadde dog ikke kommet over dem. De måtte sende bud på Peter, og få ham til å legge hendene sine på dem, og de fikk den Hellige Ånd. Er det riktig? Og i Kornelius’ hus fikk Hedningene Den. Det utgjorde dem alle sammen, og fra da av gikk det videre, for Jesus hadde åpnet opp Kongeriket for alle nå. Så, vær så god. Du skjønner, Han var nødt til å åpne Kongeriket. Gud har måter å gjøre tingene på.
§113. Hvis denne Personen Som nå gav Løftet til sæden, og hvis sæden sitter her… (jeg ønsker a tro at hver eneste en av dere gjør det) da er det sikkert at sæden vil se Løftet denne formiddagen. Hver eneste et av disse menneskene som nå står her har løftet hendene i været. De har ikke engang vært på møtene før. De er fremmede for meg. Jeg kjenner ikke en eneste en av dem. De kom bare hit inn, og bare for noen minutter siden gav Billy Paul dem hver sitt bønnekort. Og her står de. En hel del av dere ute i salen løftet hendene deres fordi dere ikke hadde bønnekort, og dere er fremmede her. Det at dere ikke har bønnekort, har ikke noe med saken å gjøre. Dere kun tror at dere er arvinger til Løftet. Dere kun tror at ved sårene fra piskeslagene, Han fikk, ble dere helbredet, og tror det av hele deres hjerte og ser hen til Ham. Den eneste tingen som denne gaven er, er nettopp å legge deg selv fram for Ham. Jeg sier ikke noe, Han besørger det som skal sies. Og, hvis Den er Hans profetiske Ånd, hadde profeten alltid; ”SA SIER HERREN.” Det var alltid rett. Og ikke noe spørsmål om lære fordi den er nødt til å være i overensstemmelse med Bibelen, hvis det er Gud. Gud kan ikke si en ting som bærer litt av en konsekvens i seg for deretter å gå tilbake på det, og vri det rundt. Det er nødt til alltid å være den samme tingen.
§115. Nå, dere, som hører eller leser, tror med alt som er inne i dere. Dere tror. Gå nå ikke frem og tilbake i salen mer. Sitt nå bare helt i ro, alle sammen. Hvis dere må gå, beveg dere da langsomt og stille som mulig. Det har seg slik at den første personen som står her denne formiddagen er en mann. Nå skal vi bruke dette Skriftstedet. Skjønner dere nå hvor jeg står? Hvor mange kan se det? Her står menn og kvinner som jeg aldri før har sett i mitt liv. De har aldri vært på møtene, så dere skjønner hvor de står. De vet ikke hva som kommer til å skje. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje. Men Gud lovet det! Abraham visste ikke hva som kom til å skje da han trakk kniven ut for å drepe Isak. Men Gud gav Løftet til ham. Det avgjorde saken. Han hadde fått ham som én fra de døde, idet han visste at Han var i stand til å reise ham opp fra de døde. Er det riktig? Så det avgjør det hele.
§117. Nå står her en mann, litt på siden av meg. Jeg har aldri sett ham, vet ikke noe om ham. Vi er fremmede for hverandre. Vi kjenner ikke hverandre. Gud kjenner oss begge. Nå, ved hjelp av en Guddommelig gave… De gavene er født inne i meg. Gud forutbestemte dem fra før verdens grunnleggelse av. Hvor mange vet det? Derfor kunne det ikke være noe som jeg hadde, noe som jeg kunne få tak i gavene med. Gud ville det bare slik. Jeg valgte det aldri, Han tok valget om det. Skjønner? Liksom det var med profetene i Det Gamle Testamente, og de menneskene som er annerledes i karakter, de var forutbestemte til å gjøre det, til å gjøre dette.
§118. Nå, hvis denne mannen er syk, kunne ikke jeg helbrede ham. Hvis mannen har nød, da vil det være avhengig av hva han trengte, om jeg da kunne hjelpe ham eller ikke. Muligens kunne jeg, hvis det var en eller annen mindre ting jeg kunne hjelpe ham med. Ja, jeg ville bli glad over å få gjøre det. Kanskje han er hissig. Kanskje han ikke engang er Kristen. Kanskje han er Kristen. Kanskje han er en bedrager. Jeg vet ikke. Tenk om han bare opptrer med et slags bakholdsangrep, som én som listet seg inn og kom hit opp ved å gi seg selv ut for å være noe. Se hva som skjer, bare se hva som finner sted. Jeg vet ikke. Men se nå, nå står dere her, og ved å vite at Gud gav et Løfte hviler dere fullstendig i Det, for Gud holder Løftet Sitt. Sant? Nå. Hvis Gud holder Sitt Løfte til disse menneskene som står ibland oss her nå, hvor mange ute i salen kommer til å sitte der og av hele sitt hjerte skal til å tro det? Av hele deres hjerte har dere tenkt å tro det. Så pass nå bare på.
§120. La oss se nå. La oss ta et Skriftsted: “Simon Peter kom til Jesus, og da han kom til Herren Jesus, fortalte Herren Jesus hvem han var, og fortalte ham ting som gjaldt hans liv.” Vel, den samme Jesus lever i dag. Tror dere at Han oppstod fra de døde? Tror dere at den Messianske Ånden lever midt i Menigheten i dag, akkurat på samme måte som Den alltid har gjort? Fint. Dere nede i salen som ikke har bønnekort, se denne veien og si: “Herre …!” Selvsagt er der ingen bønnekort blant tilhørerne, for dem det gjelder har jeg fått til å stå her fremme. Dere i salen, si: “Herre! Rør ved meg, Du.” Finn ut hva som skjer.
(Til mannen som står foran Bror Branham. Ovs.):
§122. “Nå, min herre, hvis det i verden fantes en måte å hjelpe deg på, ville jeg gjøre det. Vi er ganske enkelt fremmede for hverandre, og det er første gang at jeg treffer deg her. Men som en tjener er jeg ansvarlig for å si Sannheten, og til å være et Jesu Kristi vitne. Og nå ønsker jeg ikke at du skal fortelle meg noe. Jeg vil bare at du skal svare meg på om det er sant eller ikke, og så la Ham gjøre det om Han vil virkeliggjøre det på samme vis her på plattformen gjennom dette legemet slik som Han gjorde det gjennom Jesu legeme, og det er Gud inne i Kristus.” Jesus sa: “Jeg gjør ikke noe før enn Faderen, Som er inne i Meg, viser Meg det. Han sier Meg hva som skal gjøres.” Derfor var det ikke Jesus Som sa det til kvinnen, men det var Faderen inne i Ham Som sa det til kvinnen. Det var ikke Jesus Som visste hvem Simon Peter var, det var Faderen Som var inne i Ham Som visste hvem Simon Peter var. Det var akkurat slik det var. Nettopp slik.
§123. “Jeg kan si deg nå at du er en Kristen. Ja, min herre, fordi du har en ånd som vibrerer varmtfølende, og kommer en kjærlig i møte.” Han er en troende, han er en Kristen. “Du lider av nervøsitet som gir deg magebesvær.” “Er det riktig?” Skjønner? “Det er helt riktig.” Ser dere dette? Nå, det er helt nøyaktig på den måten. Hvordan visste jeg det? Hvordan i all verden kunne jeg i det hele tatt vite det? “Vi har aldri sett hverandre før. Det er sant, er det ikke? Kanskje Han vil fortelle deg noe annet om deg selv. Jeg kan fortelle deg at der er noe her. Jeg ser en kvinne ved siden av deg. Hun er sammen med deg. Det er din kone. Hun trenger også hjelp.” Ja, min herre. Tror du Gud kan fortelle meg her hva som er i veien med din kone? Ok. Hun har en hjertesykdom med komplikasjoner. Det er riktig, er det ikke? Nervøs også. Ja. Du er ikke fra denne byen, du kjører tilbake denne veien når du reiser hjem. Da reiser du til Cincinnati. Det er riktig. Du er fra Cincinnati, Ohio. Ditt navn er Milliken. Reis tilbake, kjør hjem, og bli frisk. Herren vil velsigne dere, og dere skal bli helbredet, du og din kone. Gud velsigne dere.
Kom hit, min herre. Tror du? Nå, bare ha tro, ikke tvil. Alle sammen, vis sann ærefrykt nå. Vis kun den ekte, dype ærefrykten, og vær rolige. Den Hellige Ånd er så fryktsom. Det er akkurat hva den Hellige Ånd nettopp er. Virkelig fryktsom, skjønner dere. Det skal bare en liten avbrytelse til for å forstyrre Ham.
§125. Ifølge doktoren kommer du ganske snart til å dø av hjertelidelse. Ja, det er riktig. Du har kommet hit fra Chicago, herr Mosley. Fornavnet ditt er, Theodore. Tror du Gud? Reis derfor, i Navnet til Jesus Kristus, hjem, og lev, og bli frisk. Gud velsigne deg.
Tror du Gud? Du er plaget av en lidelse i leggen. Du er også utenbys fra. Du er fra Owensboro, Kentucky. Ditt navn er fru Lamb. Reis hjem og bli frisk.
Den damen som sitter rett der nede er også fra Owensboro. Du har fått en byll i brystet ditt, her, som det var meningen skulle opereres i morgen. Gå i tro, og lev.
Tror du, min herre? Vi er fremmede for hverandre. Ditt navn er herr Gilroy. Det er riktig. Du kommer fra Anderson, Indiana, hvor den store Church Of God bevegelsen er. Riktig. Du står her på grunn av din datter som er delvis hardt rammet. Hun er delvis lam. Tror du? Gå da hjem, og slik du tror, skal det skje med henne. Fint. Gud velsigne deg. Sett din lit til Gud, og tro det.”
§129. Tror du av hele ditt hjerte, min herre? Du er fra Indianapolis. Du forkynner Evangeliet. Det er din kone. Hun er også syk. Hun har en sykdom i spiserøret, har en hjertelidelse og er litt nervøs. Jeg ser hun er døv. Kom hit. Fint. Du døve ånd, i Navnet til Jesus Kristus befaler jeg deg ved den levende Gud: ”Kom ut av kvinnen.” Du hører meget godt nå. Reis hjem begge to og bli frisk. Reis tilbake til hjemmet deres, å la meg få høre fra dere når dere er friske, og dere skal bli OK.
Tror du av hele ditt hjerte? Ha full tillit til Gud, tro. Den fremskredne leddbetennelsen og ting ellers er en fryktelig stygg affære. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Gå da rett ned og igjennom den åpningen der henne, og reis hjem. Pris Hans Navn og si: ”Takk, kjære Herre Jesus.” Grunnen til at jeg grep fatt i det så kvikt var at denne kvinnen hadde samme sykdommen, nemlig leddbetennelse. Tror du Gud vil gjøre deg frisk? Fint. Gå da rett ned og igjennom den åpningen der henne, og si: ”Takk Herre Jesus, og reis hjem.”
Ja visst, Søster, stivheten i knærne dine er … og hjertelidelsen og så videre. Bare snu, reis hjem, tro, og si: ”Takk Herre Jesus,” og bli helbredet. Tro med alt som er i deg.”
§133. Tror dere? Hva med noen av dere ute i salen? Tror dere? Lille, mørkhårete dame, du som sitter der henne, har epilepsi. Tror du at Gud vil gjøre deg frisk? Tar du imot det? Fint. Hvis du vil, vil Han gjøre det. Her sitter en forkynner som ønsker å få vandre nærmere med Gud. Er det ikke så, min herre? Tror du Gud vil ordne det for deg? Rekk hånden din i været og si: ”Jeg godtar det.” Den damen som sitter her henne trakk hånden sin skyndsomt til seg. Hun har noen åndelige problemer som hun tenker på. Det er riktig. Her sitter en liten dame som undrer seg på om hun skal få barnet sitt. Det er hva du undrer deg på. Du har vært på et av mine møter, og ifølge Gud lovet jeg deg et barn. Gjorde jeg ikke? Reis så hjem og få det. Ikke bekymre deg mer over det.
§138. Tror dere av hele deres hjerte, alle dere? Tror hver eneste en av dere? Abrahams sæd skal herske over porten, fiendens port. Er du Abrahams sæd ved Jesus Kristus? Hvis du er det, rekk hånden i været. Legg så hendene dine på sidemannen din, på sidemannen din, legg hendene på hverandre. Innta porten nå, for den er din! Den tilhører deg. Troens bønn skal frelse den syke. Gud skal reise ham opp. Fint. Be på din egen måte. Be på den måten du gjør det i din egen menighet. Be for de menneskene som er sammen med deg. Bare legg hendene på hverandre og be.
§139. Herre Jesus. Vi kommer i det store Allmektige Navnet til den kongelige Sæden, Abrahams sæd, som ble lovet ham på fjellet hvor Du skaffet til veie et lam. Det var en gåtefull hendelse da du anbrakte det lammet ute i villmarken, det samme som Du gjorde med disse ekornene i går. Jeg ber, O Herre Gud, at Du vil sende Kraft, en tro, og tillat hver eneste sæd å komme. Jeg vet de vil, Herre, fordi Du sa: Abrahams sæd! Og hvis der har vært noen her som gav skinn av å være sæden, og som ikke er den sæden, tilgi dem for deres intensjoner her, rettere sagt hykleri, og må den Hellige Ånd rett nå sette deres sjeler i brann med levende tro. La den Hellige Ånd få avgjørende innflytelse i ethvert hjerte, og helbred alle her. De har lagt hendene sine på hverandre. Den Kongelige Sæden sa: “Disse tegn skal følge dem som tror. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli frisk.” Og Den Som gav Løftet er til stede nettopp nå idet Han viser Selv at Han er her. Der er sæden med hendene sine på hverandre. Disse tegn skal følge dem som tror. Må den Hellige Ånd strømme igjennom hendene til hver eneste en av dem og inn i folkets hjerter, inn i deres legemer, og helbred enhver som befinner seg i Guddommelig Nærvær. Innvilg det, Herre. Jeg slår djevelen tilbake, jeg slår all vantro tilbake, jeg slår hver uren ånd tilbake, jeg slår hver hykler tilbake, jeg slår alt som er motsatt av Guds ord tilbake, og la den Hellige Ånd gjennom tro ta Sin plass i folkets hjerter rett nå. Må enhver sykdom, og all lidelse, og hver eneste plage forsvinne fra folket i Navnet til Jesus Kristus. Amen.
§140. Nå. Abrahams sæd; dere er den Kongelige Ætten, dere er Løftet. Hvor mange av dere kan, ved Guds Nåde og hjelp, rekke hånden i været og si: “Jeg har tatt imot hva jeg ba om.” Takk. Det var fint. Det er den som Løftet er for. Det var derfor Løftet ble gitt slik at dere kunne bli arvinger til alle ting ved Jesus Kristus Som frelste dere. Han frelste dere fra synd. Han frelste dere fra sykdom, Han frelste dere fra døden. Han frelste dere fra Helvete. Han frelste dere fra graven. Dere sier: “Men Bror Branham, vi går jo alle i graven.” Men graven kan ikke holde oss. Han gikk ned i den også, men den kunne ikke holde Ham.” “Vel, Bror Branham, men jeg blir så fristet.” Det ble Han også. Men Han frelste deg fra fristelsene. “Led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra den onde…” Du ser, Han har gjort det! Alt sammen er ditt. Han gir deg alt, gratis. Der er ikke noe å betale for det. Absolutt ikke noe. Det er ditt, akkurat nå. Er du ikke glad for det? Er du ikke lykkelig inne i Ham? Gud være takk.
§144. Nå skal det være møte i kveld. Det blir i kveld kl 19.30. Jeg vil la pastoren informere dere. Kom bare kom. Neste søndag formiddag, om den gode Herre vil, vil jeg være tilbake for å be for syke her i Tabernaklet, eller hva det nå kan bli.
Oversatt av Brødrene i Bergen.